Helsefarlig privat studentby. Mugg Småkryp Dårlig ventilasjon side 8. HiST tar opp studenter over evne side 10. Frivillige i Trondheim side 26

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helsefarlig privat studentby. Mugg Småkryp Dårlig ventilasjon side 8. HiST tar opp studenter over evne side 10. Frivillige i Trondheim side 26"

Transkript

1 28. AUGUST SEPTEMBER 2012 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG Helsefarlig privat studentby Mugg Småkryp Dårlig ventilasjon side 8 HiST tar opp studenter over evne side 10 Frivillige i Trondheim side 26 Festivalen under toglinja side 48

2 M el lo m ve i en Lade Buran Jernbanestasjonen Solsiden ata Fjordg Olav Tryggvasons gate s a Kjøp man nsga t ta ga Bakklandet g Prinsens Ila ru ne Torvet Kongens gate Møllenberg ke b on N gata Sand Bak S g. sin t ta l ah te ga D Tyholt ate ien sve Byå ate eter g Fra rene kopper til sexy stropper? Smart kildesortering i Trondheim det du kaster blir alltid til noe nytt Avfallet du kaster tar Renholdsverket hånd om, og vi sørger for at det blir gjenvunnet til nye produkter. I Trondheim sorterer vi avfallet i papp/papir, plastemballasje, farlig avfall og glass-/metallemballasje. Matavfall kastes i restavfallet. Farlig avfall legges i en rød boks fra Renholdsverket. Mangler du en slik boks, ta kontakt med oss på telefon: Les mer på Skann og ha vårt oversiktskart tilgjengelig på din iphone eller Android. ga lls red erik vo nf s ga te Gløshaugen ds istia Elges Øya Chr Ei Byåsen te Elegeseter bro Midtbypunkter i Trondheim Her kan du som bor i sentrumsnære områder levere papp/papir og plastemballasje. Ved enkelte midtbypunkt kan du også levere glass- og metallemballasje og brukbare tekstiler. Papp/papir Plastemballasje Glass- og metallemballasje Moholt Papp/papir Brukbare tekstiler og sko Glass- og metallemballasje

3 4 LEDER Rom til å vokse HiST har tatt opp 1000 flere studenter enn de egentlig har studieplasser til. Rektoren påstår at det er standard praksis. Det er urovekkende. Praksisen vitner om et bredere problem i utdanningsnorge: Det er for mange studenter. De siste ti årene har det blitt omtrent femti tusen flere studenter i Norge. Verken høyskolene eller universitetene har kapasitet til å holde trutt med veksten. Det sier seg selv at studiekvaliteten svekkes for de studentene som må sitte i trappa under forelesning. Dessverre kan man ikke regne med at universitetene og høyskolene tar kampen selv. Det er i deres egen beste interesse å holde antallet studenter så høyt som mulig, da de får inn ekstra penger for hver student. På den måten belønner Kunnskapsdepartementet de som tar inn studenter over evne, og ikke de som prøver å bevare studiekvaliteten. Dessverre virker det ikke som verken Kunnskapsdepartementet eller utdanningsinstitusjonene har et langsiktig perspektiv på situasjonen. Lærestedene kan kanskje kjøpes med noen ekstra slanter, men hva skjer når de store studentmassene krever nye auditorier, laboratorier og lesesaler? «Alle skal ha rett til en utdannelse,» heter det. Det burde hete «Alle skal ha rett på en god utdannelse.» Det kan vi se langt etter på partiprogrammet til SV Kunnskapsminister Kristin Halvorsen virker på ingen måte villig til å ta de store investeringene som kreves for å opprettholde og heve kvaliteten på utdanningsnorge. Studentveksten påvirker også boligmarkedet. Horder av nye studenter flytter til de store byene, som allerede opplever stor befolkningsvekst. Heller ikke her er Kunnskapsdepartementet villig til å ta konsekvensen. Presset på boligmarkedet fører leieprisene til himmels, og resultatet blir at flere studenter må ut i deltidsjobb for å få endene til å møtes. Det sier seg selv at studenter som må jobbe har mindre tid og krefter å bruke på studiene. Den samlede effekten er at de nye studentene lærer mindre enn studenter gjorde tidligere. På HiST ser vi allerede at det har begynt å bli trangt om plassen. Det er ikke lenge til problemene dukker opp også for universitetene. Det finnes to mulige løsninger: Enten må man redusere opptaket, eller så må det bevilges mer penger. Siden universitetene virker mer enn fornøyde med å ta så mange som mulig inn i varmen, får vi bare håpe at Kristin Halvorsen vil bygge nye auditorier i stedet for å sette flere stoler inn i de gamle. LEDER 10 Foto: Anette Morvik Robberstad 48 Foto: Anette Morvik Robberstad Parkert parkour Men noen holder liv i tradisjonen. Kamikaze-angrep på kreft Studenter bruker sommerferien på forskning. Uten plass 42 Foto: Silje Krager Dansemiljøet hemmes av mangel på scener. Singsakerbakken 2e, 7030 Trondheim Tlf: E-post: Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Erland Årstøl tlf: DAGLIG LEDER Benedicte Midhaug Torsvik tlf: NYHETSREDAKTØR Marie Sigstad tlf: REPORTASJEREDAKTØR Kaia Holen Lovas tlf: KULTURREDAKTØR Ingrid Anna Teigen tlf: NETTREDAKTØR Camilla Muren tlf: GRAFISK ANSVARLIG César Mondragón tlf: Peter Andreas Voigt tlf: FOTOREDAKTØR Anette Morvik Robberstad tlf: ILLUSTRASJONSSJEF Håvard Karlsen tlf: MARKEDSANSVARLIG Fredric Hoem tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Jonathan Holt Thorbjørnsen tlf: ØKONOMI- OG DISTRIBUSJONS ANSVARLIG Magnus Christoffersen tlf: MASKINIST Emilie Brunsgård Ek tlf: JOURNALISTER Silje Løvstad Thjømøe, Eivind Digranes, Anders Havdal Tangenes, Karolina Lid, Karoline Larsen Mork, Bård Jahnsen, Sofie Sætre, Lisa Enes, Torunn Otnes, Kristoffer Svendsen, Amund Rolfsen, Halvor Bjørntvedt, Lena Gravdal, Line Brox, Eirin Konstad Nilsen, Emil Flakk, Tharald Giæver, Ida Vågsether, Hanne Christin Våge og Aleksander Hauge FOTOGRAFER Severin Sadjina, Øyvind Aak, Helene Mariussen, Silje Krager, Hans Kristian Ryttersveen, og Øyvor Lyngstad Karevoll ILLUSTRATØRER Håvard Karlsen, Simen August Askeland, Allan Ohr, Helene Engeness Mørk og Evita Bergstad GRAFISK MEDARBEIDER Joakim C. Stoltz ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ida Nordahl, Elisabeth Lien, Synne Marie Sollie, Guro Sunde DATA Andreas Sløgedal Løvland, Anniken Hofgaard, Mats Svensson, Magnus Kirø, Stine Lilleborg, og William Berg KORREKTUR Line Hammeren, Krista Indrehus, Bjørn Grimsmo, Jonathan Økland Thorstensen, Emil Flakk, Anders Havdal Tangenes og Markus Tobiassen FUNGERENDE KULTURREDAKTØR Hilde Ørbo OMSLAGSILLUSTRASJON Allan Ohr BAKSIDEFOTO Severin Sadjina SØK UNDER DUSKEN! DET ER AWESOME! :D Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. Lisensnr Sertifikat nr. 1638

4 Nyhet 5 Illustrasjon: Erika Eliassen Løkken Byråkratiskolen 22. juli-kommisjonens rapport gjør seg gjeldende for hele det norske samfunnet. Dagens studenter og utdanningsinstitusjoner har en stor oppgave foran seg. Karoline Larsen Mork Journalist NYHETSKOMMENTAR Rapporten avslørte et politidirektorat som sviktet, men kritikken den kommer med kan anvendes på flere norske samfunnsområder. Den bringer organiseringen av hele Norge ut på gyngende grunn. Vi er verdens mest demokratiske land. Det betyr at vi har mye byråkrati. Demokratiet krever at prosjekter skal gjennom mange ledd, og at prosessen gjøres ineffektiv for å minske risikoen for korrupsjon. Resultatet er at ting går tregt og at det er en lang vei å gå fra målsetning til gjennomføring. Dersom det hadde blitt satt ned kommisjoner for å granske andre samfunnsinstitusjoner enn politiet, tror jeg at den samme problematikken rundt kommunikasjonssvikt og ineffektivitet ville blitt avdekket flere steder. Universiteter er et eksempel på store byråkratiske institusjoner. De kan sees på som en forvaltning der manglende kommunikasjon mellom ledd også kan være et problem. Hvorfor blir ikke nybygg på Dragvoll prioriert og gjennomført, en kampsak som studentpolitikere har blitt valgt for jevnlig de siste fem årene? Det er samme problematikk som ligger til grunn for at det tar ti år å planlegge ny E18 gjennom Akershus. Vi tar for mange lokale hensyn og det er for mange målkonflikter. Demokratiske Det er nødvendig at vi som studenter er utdannet til å møte disse utfordringene. hensyn og byråkrati krever kommunikasjon mellom alle ledd for å hindre pulverisering av ansvar. Vi har 37 høyskoler og 8 universiteter i Norge. Alle har rett til å bli hørt, og antall involverte i prosjekter og utredninger er mange. Kostnaden av utredningen bør være langt mindre enn hva det koster å gjennomføre, og prosjekter bør ikke bli borte på veien fra vedtak til gjennomføring. En så stor byråkratisk organisering som Norge har, krever bedre kommunikasjon mellom dem som delegerer ansvar. Vi har nok ressurser i Norge, men i våre institusjoner er det mangel på samhandling. Dette er ikke problemer som løses med mer penger. Det er nødvendig at vi som studenter er utdannet til å møte disse utfordringene. Mange av oss skal arbeide med offentlig administrasjon i framtiden. Rapporten er en veileder for hvordan vi kan organisere landets institusjoner bedre. Det er ikke bare regjering, forvaltning og politi som må ta ansvar. Landets utdanningsinstitusjoner står også overfor en stor jobb når de skal forske på dette og kvalifisere studentene til disse oppgavene. Med utgangspunkt i det som er avdekket i rapporten må de sørge for å skaffe kunnskap som kan gjøre Norge mer robust og effektivt. Da har vi som studenter mulighet til å gjennomføre dette og gjøre en forskjell når vi skal ut i arbeid.

5 STUDENTTILBUD 7 Ta med studentbevis og få studentrabatt hele året. Kan ikke kombineres med andre tilbud. VANNKOKER HD4646 Velkommen til en hyggelig handel i Midtbyen! Til studenter DOBBELT VAFFELJERN NW12E4 BRØDRISTER HD2566 Siden SIST: Universitetet i Oslo klatrer på rankingstigen NTNU er rangert blant verdens 200 til 300 beste universiteter, ifølge Academic Ranking of World Universities (ARWU). Hver høst slippes den prestisjetunge Shangai-rankingen med en liste over de 500 beste universitetene i verden. Rankingen ser ikke spesifikt på utdanningskvalitet, men blant annet på nobelprisvinnere ved universitetet, antall hyppig siterte forskere og publiserte artikler. Universitetet i Oslo har steget åtte hakk i gradene siden i fjor og ligger nå på en 67. plass som Norges beste universitet. Harvard University har ligget på førsteplass i rankingen siden den startet i University of California, Berkely, som er populært blant norske studenter, ligger på en fjerdeplass på listen. Skal aldri gjøre det igjen I sommer skrev Adresseavisen om at studentene som er ferdig med masteroppgaven i samfunnsøkonomi ved NTNU får slått opp resultatet sitt med fullt navn og karakter på instituttet. Flere studenter og Norsk studentorganisasjon (NSO) har reagert på praksisen. Instituttet fjernet resultatene, men skulle ta en ny vurdering på om de skulle fortsette med dette i framtiden. Instituttleder Gunnar Bårdsen sier de nå har bestemt seg for å slutte å henge opp resultatene for godt. Vi er selvfølgelig stolte over studentene våre, og ville løfte fram de flotte oppgavene. Da vi har fått flere reaksjoner på denne praksisen, kommer vi til å slutte med dette, sier Bårdsen av 600 ansatte i Aftenposten kan miste jobben som en konsekvens av Schibsteds spareplan. UD FOR 75 ÅR SIDEN Akkja, fysch og fysch, mørkt og kalt og vemmelig. Men i Samfundet er det lyst som lørdagskvelden, ikke nettopp varme, ikke enda og iallfall ikke for de første som kommer. Kanskje ikke så meget luft heller, og eventuelt bare for de samme første. Vi delte forresten den som var, til alles tilfredshet. 25 ÅR SIDEN Dagens (eller var det Dags) overraskelse var utvilsomt Pirum som utenfor programmet kom syngende inn omtrent før rektor hadde rukket å sette seg etter talen. At sangen om student Henriksen slo an, det vitnet trampeklappen etterpå om. MELITTA KAFFETRAKTER LOOK BASIC M650 PAKKEPRIS 1.099,- Spar 297,- Enkelte miljøvernere sier vi ikke bør bli flere enn syv milliarder. Men hvis du vil unngå disse tre milliarder menneskene må du drepe dem. HANS ROSLING Statistiker og professor i global helse forteller hvordan vi uunngåelig vil bli en verdensbefolkning på ti milliarder. Flere finner tak over hodet Tak over hodet er et billig overnattingstilbud på Persaunet for nye studenter som ikke har funnet seg et sted å bo ennå. Tove Lill Karlsen i StudiebyÉn er ansvarlig for tilbudet, og forteller at hun fortsatt har nok å gjøre etter at de har holdt åpent siden 11. august. Det går så det suser på Tak over hodet. Natt til fredag hadde vi 90 gjester. Vi har vært oppe i 167 på én natt på det meste, men ser at folk stadig finner seg et sted å bo, sier Karlsen. Universitetsavisa skriver at det gamle sykehuset St. Elisabeth på Ila nå holder visninger, og snart er innflyttingsklart for 50 trengende studenter. Flere studenter fra Tak over hodet har meldt sin interesse for de nye hyblene. 10 ÅR SIDEN For andre semester på rad har NTNU glemt å informere studentene om SAIH når giroen til semesteravgiften blir sendt ut. Jeg så at SAIH var nevnt i en setning på slutten, men det sto ingenting om hva det dreide seg om, sier student Silje Sandnes, som synes det er sløvt av NTNU å ikke gi ut mer informasjon.. NTE EXPERT MIDTBYEN Tlf: Prisen kun NTE Expert Midtbyen t.o.m. 7. september Med forbehold om trykkfeil.

6 8 9 N TOPPSAK Elendige forhold på Falkenborg KOMMENTAR Beboere ved Falkenborg studentby plages av mugg, småkryp og dårlig ventilasjon. Ny forvalter lover opprydding, men ikke fortgang. Silje Løvstad Thjømøe Journalist BOLIG TEKST: FOTO: Line Hammeren Øyvor Karevoll Jeg betaler 4500 kroner i husleie. Da burde ikke standarden være så dårlig at man får problemer med helsa, sier student Per Martin Steen. Han er nyinnflyttet i privateide Falkenborg studentby i Østbyen, og mener han allerede har pådratt seg en forkjølelse fordi ventilasjonsanlegget i bygget har for sterk avtrekk. Det er umulig å stille inn styrken på avtrekket for hver enkelt leilighet. Jeg fikk beskjed av vaktmesteren at det var nødvendig med sterk ventilasjon for å hindre mugg, sier Steen. Mugg-mekka Steen er ikke den eneste som er misfornøyd med boforholdene ved studentbyen. Et par leiligheter lenger bort kan Veronika Buarø og Roy André Gipling vise fram et bad med mugg i tak og gulv. Da jeg flyttet inn var baderomsgulvet skittent, sluket tett og kjøkkenskapene manglet rengjøring, forteller Buarø. I leiligheten overfor holder temperaturen konstant 26 grader på grunn av dårlig ventilasjon. Vi hadde sølvkre på badet, men de ble borte etter at vi begynte å holde døra åpen, forteller beboer Marius Knudtsen. Sølvkre er et lite, avlangt insekt som lever av muggsopp, og derfor ofte dukker opp i fuktige omgivelser. Lover forbedring Studentbyen ble tidligere eid av Falkenborg eiendom AS, men har nylig skiftet eier. Fra første oktober vil Stiftsstaden AS være driftsansvarlige. Vi er klar over at standarden er dårlig i noen av leilighetene. Bygningen er gammel og har vært utsatt for mye slitasje på grunn av mye inn- og utflytting, sier administrerende direktør Egil Tenander i selskapet. Han er likevel ikke enig med ET HØL: «Dårlig standard, ikke verdt pengene, elendig vaktmester. Et høl». Slik lyder vurderingene av Falkenborg studentby. beboerne om at prisen på hyblene er for høy. Sammenlignet med andre boliger i byen er ikke prisen høy, men det er klart at det i utgangspunktet ikke skal være mugg i leilighetene. Jeg har foreløpig ikke oversikt over hvor mange som er plaget med dette, sier Tenander. Nå lover han at de vil kartlegge hva som trengs av forbedringer, og deretter gå i gang med å oppgradere bad og ventilasjon der behovet er mest akutt. Ting tar tid Beboerne kan imidlertid ikke forvente en rask utbedring. Det er snakk om en veldig stor bygning med 54 leiligheter, og det sier seg selv at vi ikke kan oppgradere alt på en gang. Bad og ventilasjon koster mye, så det vil nok ta litt tid, sier Tenander. Han vil ikke anklage den tidligere eieren for lite ansvarlig drift. Det kan være mange årsaker til at sølvkre og mugg trives, og ikke alle er utleiers skyld. Så lenge jeg ikke kjenner årsaken til forholdene ved Falkenborg studentby, vil jeg ikke uttale meg om det, sier Tenander. Tidligere eier ønsker ikke å svare på hvorfor det ikke har blitt gjort utbedringer før. Jeg ser ingen grunn til å kommentere hva som kunne vært gjort. Det som er viktig er hva som skjer framover, sier kontaktperson Karl Johan Kopreitan for Falkenborg eiendom AS. Nødløsning Falkenborgbeboer Knudtsen forteller at han fikk se på flere leiligheter i studentbyen før han flyttet inn, og deretter valgte den tilsynelatende beste. Jeg hadde ingen andre alternativer enn Falkenborg. De fleste velger dette stedet som en siste utvei, sier han. Buarø og Gipling er av samme oppfatning. Jeg var sent ute med å finne leilighet, men her kommer jeg ikke til å bli boende i mer enn ett år, med mindre det blir pusset opp, sier Gipling. MUGGENT: Slik ser det ut på badet til Veronika Buarø og Roy André Gipling. Klag til utleier Dårlig ventilasjon og mugg regnes som mangler ifølge husleieloven, men det kan ofte være vanskelig å dokumentere dette skikkelig, sier advokat Anne Mette Hårdnes i Leieboerforeningen i Oslo. Hun understreker at det er viktig å melde fra til utleier hvis man oppdager mangler. I visse tilfeller kan man ha rett til prisavslag på husleien. Man må starte med å reklamere og be om utbedring. Det er utleiers ansvar å sikre at leiligheten har et godt inneklima, sier Hårdnes. Leder Alexandra Løvland i Velferdstinget oppfordrer også studenter til å stå på krava. Folk må lese seg opp på husleieloven, akkurat som de må lese seg opp på pensum. Det er et veldig godt våpen. Hvis studentene kjenner rettigetene sine, kan ikke utleierne fortsette å lure dem. Da må de pusse opp leilighetene og kvitte seg med ulovlige kontrakter. Bevisste forbrukere gir bevisste selgere, sier Løvland. Hun påpeker at den beste og mest effektive løsningen for å lette presset på et vanskelig boligmarked er å bygge flere studentboliger. Kunnskapsdepartementet (KD) bør bevilge penger til mellom 2500 og 3000 studentboliger i året for å møte behovet til den voksende studentmassen. Først da kan alle studenter få et reelt alternativ til hybler med dårlig kvalitet, sier hun. I år har KD bevilget penger til 1000 nye studentboliger på landsbasis, men Kristin Halvorsen har gitt signaler om en mulig økning. Boligdirektør Terje Bostad i Studentsamskipnaden i Trondheim sier de er innstilt på å bygge ut, så fort KD åpner pengesekken. Vi er på hugget, og jobber hele tiden med å ha nye tomter og prosjekter klare, sier Bostad. UD Studenten er det svakeste ledd! Leiemarkedet i Trondheim er sprengt og studenter bor under elendige forhold. Intet nytt under solen. Det som derimot er nytt er at studentbyer tilbyr helsefarlige hybler. Private studentbyer som ikke var her før i tiden, da studentsamskipnaden (SiT) hadde monopol på driften. Det uunngåelige spørsmålet dukker opp: Vil man ha private studentbyer? Behovet for hybler er større enn noen gang, men det er ingen som ønsker seg syke studenter. Det er en velkjent sak at det private leiemarkedet ikke bryr seg om du bor i verken en elendig eller farlig hybel, så lenge de får pengene sine. Derfor er det mange som ender opp i studentbyer. Ikke fordi det er billig eller sentralt, men fordi det er et trygt og tilrettelagt sted å bo. Hvordan skal du som ny student forutse at du vil bli syk av å sove på hybelen, som er spesiallaget for deg og dine medstudenter? Og hvem skal passe på at slike ting ikke skjer? Når SiT ikke er inne i bildet er det lett at hybelen i studentbyen din faller i gale hender. En studentby, privat eller statlig, bør og skal være et trygt sted å bo. Man skulle tro at oppgaven med å huse 200 studenter ble tatt alvorlig. Når Falkenborg studentby feiler så til de grader, bør kommunen komme på banen og nærmest fungere som et overformynderi. Studenter vil fortsette å være en utsatt gruppe det er lett å overkjøre. Med depositumspengene godt på innsiden av jakkelomma hopper vi når huseier sier hopp. Vi har ikke råd til annet. Og mens markedet sprenges, bør noen ta ansvar for at studentene ikke blir syke av å bo på hybel. For vi er det svakeste ledd.

7 10 N NYHET FOR MANGE: Leder Gina Helstad i Studentparlamentet synes det er uansvarlig å ta opp så mange studenter. Uansvarlig av HiST HiST anklages for å ta opp så mange nye studenter at det går utover studiekvaliteten. STUDIEKAPASITET TEKST: FOTO: Anders Havdal Tangenes Mona Melanie Lindseth Dersom alle studentene hadde møtt opp til undervisningen, hadde det ikke vært plass til alle i klasserommet, sier Sara Liljestad. Hun har begynt på forkurset til ingeniørstudiene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Det er én av flere linjer ved HiST som har opplevd en stor pågang av søkere og nye studenter. Leder Gina Helstad i Studentparlamentet (SP) ved HiST mener høyskolen i år har tatt opp studenter langt over evne. Jeg synes det er uansvarlig å ta opp så mange når det er så trangt på campus, sier hun. I tillegg til at HiST lenge har hatt behov for å bygge ut campusområdene sine, er en del av det nåværende arealet under oppussing og derfor utilgjengelig. Kvalitet over økonomi Tall fra Samordna opptak viser at HiST ga studietilbud til over tusen studenter de ikke hadde planlagte studieplasser til. Jeg har besøkt de forskjellige campusene, og det er veldig fullt overalt. De setter opp ekstra stoler, men det er ikke nok. Det er ikke greit dersom alle møter opp og det ikke er plass, sier Helstad. Hun mener HiST må ta ansvar. De må tenke mer på studentenes studiekvalitet enn på økonomien. For deres egen skyld handler det også om hva som kan skje med høyskolens rykte dersom studentene ikke trives, sier hun. Vanlig praksis Rektor Trond Michael Andersen ved HiST mener imidlertid at situasjonen ikke er så dramatisk som Helstad vil ha det til. Vi tok opp færre studenter i år enn i fjor. Vi har valgt å gå ned i antall blant annet på grunn av manglende campusareal, sier han. Ifølge rektoren er det vanlig praksis ved utdanningsinstitusjonene å ta opp flere studenter enn antallet studieplasser som tilbys ved skolene. Så vidt jeg vet er HiST den høyskolen som tar opp færrest studenter i forhold til antall studieplasser, sier Andersen. Han forklarer at de gjør dette fordi en del studenter faller fra i løpet av studieåret. SP-leder Helstad er skeptisk til å vektlegge denne praksisen for mye. Jeg skjønner at de må ta høyde for frafall, men det er problematisk dersom studenter slutter fordi det er for mange studenter og trangt om plassen, sier hun. Vil endre politikken Leder Øyvind Berdal i Norsk Studentorganisasjon (NSO) mener opptakspraksisen ved landets utdanningsinstitusjoner går ut over studiekvaliteten. Institusjonene må kunne ta imot studentene som blir tilbudt plass. Alle skal ha muligheten til å følges opp og få undervisning. Nå hender det for eksempel at studenter sitter i branntrappene under forelesninger, sier han. Ved å endre finansieringsmodellen N FAKTA: for høyere utdanning (se faktaboks) mener NSO at det vil bli et større fokus på studiekvalitet enn studentgjennomstrømming ved norske utdanningsinstitusjoner. Dilemma Rektor Andersen mener overopptaksdebatten illustrerer et dilemma. Er det viktigst at det ikke skal være trangt blant studentente de første ukene, eller at vi gir flere mulighet til å ta utdanning, spør han. Helstad ved SP er imidlertid av en annen oppfatning. Jeg ville heller ha sørget for at de som blir gitt et tilbud får en så god utdanning som mulig, enn at flere får en middels en, sier hun. UD 3251 personer fikk tilbud om studieplass på HiST i høst, mot 2241 planlagte studieplasser studenter aksepterte tilbudet. Finansieringsmodellen tilsier at staten dekker 60 prosent av kostnadene for en student ved studiestart, og 40 prosent når studenten har produsert 60 studiepoeng. NSO ønsker å endre denne modellen til at institusjonene får 80 prosent av pengene i forkant og 20 prosent i etterkant. CV Jobbsøk Advokat Karrieretest Forsikring Nettverk Bank Gratis innmelding 15. aug 30. sep Meld deg inn på Hvis det ikke kommer an på størrelsen er Naturviterne fagforeningen for deg

8 13 Da jeg var sju år, fikk jeg 48 kroner av pappa for å ikke grine hos tannlegen. MIN STUDIETID Nå får jeg 480 kroner i avslag! Gunnar Staalesen Kampanjetilbud til alle studenter. Vi gir over 50 % rabatt på undersøkelsen for alle studenter. Din pris blir kr. 450,for undersøkelse med to røntgenbilder og enkel tannrens. ( ordinært kr. 930,-). Ved ytteligere oppfølging får du 10 % på alle tjenester. Krimforfatter og Cand. Philol fra UiB Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? Jeg var allerede begynt å skrive, så engelsk og fransk valgte jeg først og fremst for å kunne lese litteratur som var skrevet på disse språkene, og litteraturfagene for å bli bedre til å skrive. Den siste biten likte jeg klart best, samtidig som jeg har fått god bruk for språkkunnskapene fra studiet nå som de leste bøkene mine har blitt gitt ut i Frankrike. Referer til dette tilbudet når du bestiller time. Vi gleder oss til å ta i mot deg! Ansvarlig tannlege: Arnt Einar Andersen MNTF Besøksadresse: Trondheim Torg Kongens gate Trondheim -Fordi mennesker skal smile Telefon: SMS: Send Ring til Åpningstider: Man. - tors.: 07:00 19:00 Fredag: 07:00 16:00 Klovneløpet Hvordan var du som student? RESIRKULERER EKSAMEN: Studentane føler seg urettferdig behandla etter eksamensrot på NTNU. Beslutninga var urimeleg Studentane som måtte ta eksamen i systemutvikling på nytt er ikkje nøgde med måten NTNU har handtert saka deira. No ynskjer dei å få saka behandla på nytt. Studenten gir noe tilbake til byen Studentene gir noe tilbake til byen 6. september - Gløshaugen Campus Et veldedighetsløp til inntekt for Sykehusklovnene ved barneavdelingen på St.Olavs hospital Donér 100 kroner på SMS KLOVNeløp100 til 2090 Bidra og les mer på: Klovnelopet.com EKSAMEN TEKST: FOTO: Hanne Våge Risan Hans Kristian Ryttersveen Då nærare 300 studentar skulle ta eksamen i systemutvikling ved NTNU i vår fekk dei utdelt den same eksamenen som vart gjeve på kontinuasjonseksamen i fjor haust. Etter å ha motteke klage frå 18 av studentane valde Klagenemnda ved NTNU å annulere eksamenen. Då 84 andre studentar ynskte å klage på annuleringa vart dei avvist av NTNU, som meinte dei ikkje hadde klagerett. Eg tykkjer NTNU si respons på saka har vore merkeleg. Det er ille nok i seg sjølv at ein eksamen blir gjeve på nytt, men handteringa av saka har vore langt verre, seier student Håkon Sveinssønn Mork. Spekulasjonar antakingar og Sivilombodsmannen vart beden om å sjå på saka, og fire dagar før ny eksamen den 20. august gjekk det ut brev til studentane der NTNU gjorde det klårt at dei likevel fekk lov til å klage. På vegner av seg sjølv og 130 andre studentar sendte Mork klage på annuleringa av eksamenen til klagenemnda. Beslutninga om å annulere eksamen var urimeleg då klagenemnda bygde på spekulasjonar og antakingar. Det verkar ikkje som om dei har gjort ordentlege undersøkingar før dei kom med avgjerdsla si, seier han. Grunna feilen frå NTNU vart studentane nøydde til å bruke sommaren på å lese til ein eksamen dei allereie hadde tatt. Mork kunne ynskje universitetet hadde handsama saka annleis. Den beste måten NTNU kunne handtert dette på ville vera å gje ein ny eksamen til dei som ville, seier han. Sveinssønn Mork tykkjer også det er merkeleg at klagenemnda sjølv skal vurdere om vedtaket deira er gyldig. Eg er redd dei ikkje kjem til å behandle saka ordentleg denne gongen, men heller vil redde andlet og stille seg bak det gamle vedtaket, sjølv om det byggjer på grove saksbehandlingsfeil, seier han. På elevane si side Studenttinget har i denne saka arbeidd tett med både studentane og skulen, og tykkjer det er dumt at elevane må lide grunna ein feil frå skulen si side. Det me synest er verst er at studentane sit att som den lidande parten, seier fag- og forskingspolitisk nestleiar Jon Mikkel Haugen i Studenttinget. Han tykkjer det som har skjedd er kritikkverdig, og vonar at leiinga ved NTNU tek det som har skjedd til etterretning. Dette viser at dei burde gå gjennom rutinane når det gjeld kvalitetssikring av eksamenar, seier Haugen. Prorektor for utdanning og læringskvalitet Berit Kjeldstad ved NTNU stadfester at dei kjem til å gå gjennom rutinane rundt dette. Det er verkeleg leit det som skjedde, og me går aktivt inn for å hindre at noko liknande skal skje igjen, seier ho. Ho vonar at dei vil finne ei god løysing for alle partar. Me valde å halde ny eksamen så tidleg slik at pensum framleis var ferskt for studentane. Dersom elevane får medhald i klaga si vil dei kunne velje mellom den nye og den gamle karakteren, om ikkje vil dei sitje igjen med den siste, seier Kjeldstad. UD Jeg var nok midt på treet karaktermessig, og fikk ingen unormalt gode karakterer annet enn i litteraturfagene. Gjennom all skolegang var jeg best i det som motiverte meg, men brukte for eksempel mindre tid på grammatikkdelen av språkfagene. Jeg giftet meg tidlig og startet tidlig familielivet samtidig som jeg allerede skrev en del, så jeg deltok mindre i andre studentaktiviteter. Hva er ditt beste studieminne? Det må være noen særs interessante kollokvier på litteraturstudiet. Jeg husker godt at vi satt i en gruppe på fem-seks personer og gjennomdiskuterte og analyserte Shakespeares Hamlet. Det hender jeg tenker tilbake til dette for inspirasjon når jeg skriver krim. Hva er ditt verste studieminne? Det blir raskt noen ubehagelige eksamensdager. I vår tid gikk lengste eksamen over 12 timer man kunne bestille middag underveis. De færreste satt vel lenger enn ti timer, men jeg husker de periodene med skrekk og gru. Har du noen råd til dagens studenter? Hverdagen er helt forskjellig fra min tid, studenter må jobbe ved siden og opplever økonomisk press og tidsstress. Ikke bruk hele døgnet på å lese, men få med deg litt utenom og lev livet. Av Jonathan Thorbjørnsen Foto Arne Halvorsen

9 14 N NYHET SULTEN OG KUNNSKAPSTØRST 335,-* Påfyll for studenter: 3 måneder abonnement inkl. 3 middager på IKEA Velg mellom papirutgaven (kr 335,-) eller eadressa (kr 310,-) TIBE T:örstig foto: Ronny Danielsen Vår styrke - din trygghet Bli studentmedlem i NTL og LO: 15 Som studentmedlem får du: - Informasjon om dine rettigheter i arbeidslivet - Rett på bistand fra NTL eller annet LO-forbund om du har problemer i arbeidsforholdet - Gratis innboforsikring og tilbud om vår kollektive reiseforsikring - Tilbud om kurs og konferanser - Tilgang til markedets beste fordelsprogram LO Favør Hva er NTL: VIKTIG DELTIDSJOBB: Carl Ole Marken i Manpower mener du burde søke jobb så fort som mulig. - et LO-forbund - det største fagforbundet i staten - produsent og formidler av kunnskap og kompetanse i arbeidslivet - størrelse teller i NTL i LO TIPS TIL JOBBSØKERE Les mer på og Mange om beinet Studentene møter hard konkurranse i kampen om deltidsjobb, mener rekrutteringsbyrået Manpower. DELTIDSJOBB TEKST: FOTO: Erland Årstøl Benedicte Midthaug Torsvik Anette Morvik Robberstad Ifølge Statistisk sentralbyrå har omtrent seks av ti studenter jobb ved siden av studiet. Rekrutteringssjef Carl Ole Marken i Manpower forteller om et presset marked for deltidsjobbene. Det blir flere og flere studenter, og dermed flere som konkurrerer om jobbene, sier han. Studentene konkurrerer ikke bare med hverandre, men også med arbeidsinnvandrere og norsk ungdom som tar et friår. Disse kan ha et konkurransefortrinn, mener Marken. Det har med fleksibilitet å gjøre. Studenter har gjerne eksamensperiode to ganger i året, der de har mindre tid til å jobbe. Arbeidsgivere ønsker seg kontinuitetet, og da må du være villig til å jobbe en kveld eller to også når du egentlig ikke har tid, sier han. Søker for sent Mange studenter søker ikke jobb før i september. Studentene får penger fra Lånekassen i august og lønn fra eventuelle sommerjobber, i tillegg til at de er opptatt med fadderperioden. Det gjør at de ikke gjør seg tilgjengelige for en del jobber, forteller Marken. Han mener at studentene burde søke jobb så snart de får tildelt studieplass. Det er også lurt å søke jobb tidlig i studieløpet, siden kontinuitetet er viktig for mange arbeidsgivere. - Man bør begynne jobbsøkingen så tidlig som mulig, ikke på tredjeåret bachelor. Da vil mange arbeidsgivere tenke at du kan være på flyttefot snart, sier han. Viktig deltidsjobb Selv om flertallet tar deltidsjobb for å tjene penger, mener Marken at man ikke bør undervurdere andre grunner til å få seg jobb. Selv om en jobb ikke er relevant der og da, kan den gi kontakter, referanser og uformell kompetanse om arbeidslivets spilleregler. Også jobber som ikke er relevante for utdanning, kan gi god avkastning på jobbmarkedet. Ni av ti arbeidsgivere synes generell arbeidserfaring er av betydning. Kanskje tenker de at studenter med deltidsjobb er ekstra flittige, sier han. UD Kartlegg nettverket ditt, og bruk det flittig. Sju av ti jobber lyses ikke ut, og disse går til venner, bekjente, familie og folk som er aktive i jobbsøkingen. Gå direkte til mange arbeidsgivere. Vis deg frem, bank på dører, lever ut CV-en din. Ha en gjennomarbeidet CV. Tenk på den som en reklameflyer. Den skal fange oppmerksomheten og formidle et budskap på kort tid. Fremhev de viktigste og mest interessante sidene av deg som jobbsøker. Vurder hvorfor du vil ha deltidsjobb. Er det fordi du trenger penger, arbeidserfaring eller et nettverk? Forbered deg til jobbintervju, og lær deg litt om bedriften du søker jobb hos. Tren på intervjusituasjonen. Mange er ikke spesielt glade i å snakke positivt om seg selv, men arbeidsgiveren må få vite hva du kan. Du må være frampå, og vise deg fram. Med studentabonnement kan du bli oppdatert, engasjert, provosert og underholdt seks dager i uka i tre måneder. Velg mellom Adresseavisen (kr 335,-) eller eadressa, den digitale versjonen av papiravisen (kr 310,-). I tillegg får du tre gratis valgfrie middager på IKEA. Send kodeord student til Vervekampanje - få en ipad 3! Alle som verver 20 studentmedlemmer innen 15. september får en ipad 3 i vervepremie. Dersom du verver fem eller flere får du et gavekort i din lokale studentbokhandel. Nye medlemmer må ha betalt medlemskapet innen 31. september. Norsk Tjenestemannslag * Prisen gjelder abonnement på papiravisen, og forutsetter betaling med AvtaleGiro. Tilbudet gjelder kun for studenter.

10 16 N TRANSIT 17 Ytringsforbud VERDEN RUNDT I Colombia er det vanlig å sende brev med dødstrusler til studenter som ytrer sin mening, og ytringsfriheten i Russland blir beskyldt for å ligne Europa på 1500-tallet. Trainee-fella Bruken av studenter til gratis trainee-arbeid har økt kraftig i land hvor finanskrisa har rammet verst, melder University World News. Blant følgene ser man eksempelvis unge som ikke finner arbeid, og blir gående i en ond sirkel med ulønnede praktikantstillinger. En undersøkelse viser at 60 prosent av de som hadde tatt et lønnet trainee-opphold hadde mottatt minst ett jobbtilbud, i motsetning til 37 prosent av de som hadde vært trainee uten lønn. Fortsatt opprør i Chile 8. august satte studentopprørerne fyr på tre busser i Chiles hovedstad, Santiago, i protest mot utdanningsreformer og mangelen på gratis utdanning. Studentene ble møtt med vannkanoner fra politiet, ifølge Associated Press. Opprøret i Chile har for øyeblikket vart i over ett år. Protestene har som oftest vært fredelige, men har enkelte ganger endt med at vandaler har plyndret butikker, og kastet steiner og molotovcocktailer mot politiet. Forrige opprør endte med at 75 mennesker ble arrestert. YTRINGSFRIHET TEKST: FOTO: Eirin Konstad Nilsen Andres Felipe Mondragón Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) jobber for å bedre situasjonen i land hvor ytringsfriheten står i fare. Nestleder Anja Bakken Riise i SAIH mener studenter og akademikere blir oppfattet som en trussel fordi de ofte er pådrivere for demokratisk endring. Ettersom de har en alternativ stemme blir de ansett som en trussel, mener Riise. Bakken Riise viser til ulike metoder for å hindre studentaktivister. Ofte brukes utvisning som teknikk for å bevisst kneble nøkkelpersoner. I Bahrain kan du bli utvist for å ha trykket «like» på feil facebookside, og i Malaysia er det forbudt å engasjere seg innenfor partipolitikk mens man er student, sier hun. Trusselbrev i Colombia Colombia er et av landene SAIH følger nøye, bare fra 2002 til 2006 ble fjorten studenter drept. Bakken Riise mener ytringsfriheten i Colombia er svært begrenset. Både studenter og engasjerte i fagbevegelsen er veldig utsatt i Colombia. Situasjonen der er ganske spesiell fordi man går så systematisk til verks for å skremme de som engasjerer seg, sier hun. Offentliggjøring av trusselbrev er blant de vanligste metodene. Disse brevene spres som flygeblader, på Facebook eller blir hengt opp på campus, og inneholder som oftest dødstrusler. I tillegg er språket som brukes veldig grafisk og grovt. Det er skremmende å se hvor sterkt presset studentene er, sier hun. Vanlig med selvsensur Andres Felipe Mondragón Clavijo er student ved Universidad Nacional de Colombia, som er Colombias største universitet. Han mener situasjonen i landet fører til at folk unngår å ytre sine meninger. Selv tenker jeg meg godt om før jeg kommer med politiske eller religiøse synspunkt, noe som er et fellestrekk for mange andre colombianere. Dagens omstendigheter fører til mye selvsensur, sier han. Mondragón mener at frihet til å kunne ytre sine meninger er en viktig rettighet for studenter. Ytringsfrihet, gjennom offentlige demonstrasjoner og ikke-voldelige protester, er viktig ettersom det er den eneste fredelige veien studenter kan gå for å nå sine mål, sier han. Han mener utdanning er et viktig virkemiddel for å finne en framtidig løsning. Colombias problemer er komplekse, etter tiår med væpnet konflikt og alvorlig korrupsjon. En kulturell endring må til, og den beste måten å gjøre dette på er gjennom utdanning. Bare et utdannet land er i stand til å kritisk analysere seg selv og finne løsninger på sine egne problemer, sier Mondragón. Russland ser bakover Freedom House, en uavhengig organisasjon som blant annet forsker på demokrati og politisk frihet, plasserte nylig Russland nest nederst på sin rangering av graden av demokrati hos post-kommunistiske, europeiske land. Professor Sabrina Ramet ved NTNU har forsket på russisk politikk, og mener rangeringen blant annet kommer som følge av begrenset ytringsfrihet. COLOMBIA: Universidad Nacional de Colombia ligger i Bogotá og huser over studenter. Studentene ved skolen sensurerer seg selv i frykt for grove trusler. Et lovforslag som ble godkjent tidligere i år er et eksempel på dette, hvor folk blir diskriminert for sin seksuelle legning. Når mennesker blir utsatt for restriktiv lovgivning for sine seksuelle preferanser, blir det enda tydeligere at samfunnet i Russland heller ser bakover i tid, heller enn å gå framover, sier hun. Ramet drar også paralleller bakover i historien når det kommer til dømmingen av det russiske jentebandet Pussy Riot, som nylig fikk til to års fengselsstraff for å ha tatt seg inn i en katedral og sunget protestsanger. Man kan se lignende straffesaker i Europa på 1500-tallet og i USA på 1600-tallet. Dette bekrefter ytterligere at Russlands elite heller ser til fortiden, sier hun. Må kutte korrupsjon Alexandra Lykova studerer ved St.Petersburg State University of Economics and Finance. Hun mener korrupsjon er et problem for ytringsfriheten i Russland. Først og fremst må vi kvitte oss med korrupsjon, hvis ikke tror jeg ikke noen andre løsninger vil føre fram. En normal politisk opposisjon er også noe vi trenger, sier hun. Lykova mener det er viktig at studenter blir hørt. Studenter har ofte idéer om hvordan systemet kan forbedres. Da er det avgjørende at de har frihet til å ytre sine meninger, sier hun. UD Femten tusen færre partysvensker Antallet svenske studenter kan reduseres med innen tre år, melder University World News. Det er flere årsaker som ligger til grunn for kuttene, blant annet økonomisk nedgangstid, færre utvekslingsstudenter og fordi nåværende svenske studenter produserer for få studiepoeng. Ironisk nok er søknadstallene til svenske universiteter for øyeblikket rekordhøye, da det sannsynligvis må kuttes i antall studieplasser.

11 18 N FORSKNING 19 Kamikaze-angrep på kreft Seks studenter fra NTNU har tilbrakt sommeren på laben. De har satt seg et ambisiøst mål, og går for gull i forskerkonkurransen Igem. TEKST: FOTO: Marie Sigstad Anette Morvik Robberstad For de fleste av oss har studiehverdagen akkurat begynt, men bortgjemt på et laboratorium på Gløshaugen finner vi noen studenter som har tilbrakt hele sommerferien sin i laboratoriefrakk, blant reagensrør og kolber. Det er et ambisiøst prosjekt, å kurere kreft på to måneder! De seks realfagsstudentene Gunvor Røkke, Nina Hole, Eirin Korvald, Jarle Pahr, Rolf Heilemann Myhre og Ove Øyås danner sammen med veiledere fra NTNU et forskerteam som skal konkurrere i Igem, international Genetically Engineered Machine competition. Igem er en internasjonal konkurranse i syntetisk biologi. Det handler om å sette sammen DNA på nye måter for å oppnå nye og ønskede cellefunksjoner. Målet er å få syntetisk biologi ut til folket, sier Røkke, som er lederen på laget. «Kamikazebakterier» Prosjektet til team NTNU går ut på å utvikle e.coli-bakterier som kan utføre «kamikaze» i nærheten av kreftceller. Tanken er at bakteriene skal ødelegge seg selv når de kommer i kontakt med kreftceller, og på denne måten spre ut stoffer som dreper kreften. Utfordringen med dagens kreftbehandling er at den også ødelegger friske celler. Laget vil derfor utvikle bakterieceller som bare reagerer på lite oksygen og høyt melkesyrenivå, lik området rundt mange typer kreftceller. Denne har vi dyrket fram selv, sier Røkke og viser frem en bakteriekoloni som hun tar fram fra kjøleskapet på laboratoriet. Hun bruker en sterilisert tannpirker til å plukke opp bakteriene, for så å putte dem i en væske der de vil trives og vokse. I tillegg tilsettes det antibiotika som e.coli-bakterien er resistent mot, slik at alle andre uønskede bakterier drepes. Etterpå settes bakteriene i et varmeskap. I morgen har bakteriekolonien vokst og vi kan isolere dna-et ved å først ødelegge cellene, og siden å bruke et filter, sier Røkke. Studentene bruker enzymer til å kutte opp DNA-et i bakteriecellene. De kutter og limer det sammen igjen til de får en ny dna-sekvens med nye egenskaper. DNA-et overføres så tilbake til E.colicellene, for at cellene skal gjøre jobben med å kopiere det opp. Denne prosedyren gjentas gang på gang, helt til målet er nådd om å lage den perfekte bakteriecellen for kreftbehandling. Sender DNA i posten Hole sier de alltid har en tidsplan for dagen og fordeler oppgaver seg i mellom, men det er ikke alltid alt går som planlagt. Laboratoriearbeid tar lang tid. Korvald forteller at det ofte kommer overraskelser i negativ retning, noe som fører til forsinkelser. Vi hadde for eksempel en bestemt celletype som ikke ville vokse. Vi har mye igjen, men jeg tror vi skal bli ferdige til slutt, sier hun. Noen dager er de så ivrige at de holder på helt til klokken ti på kvelden. En dag hadde de fått ferdige DNA-sekvenser i posten fra Tyskland, som de hadde ventet på i ti dager. Det er gøy å få dna og andre deler vi trenger i posten, da kommer vi videre i arbeidet vårt. Men det høres kanskje litt rart ut, sier Hole og ler. Det er mye som skal settes sammen, og mange ting skal klaffe før konkurransen braker løs. Laget tror de ligger litt bak skjema. Utfordringen er å holde styr på alt vi gjør til enhver tid. Det er mest enmannsjobber på laboratoriet, og når seks personer holder på med seks forskjellige prosjekter kan du tenke deg at det blir kaos, sier Røkke. «Redd verden»-faktor Igem-konkurransen er i stor vekst, i år er det 195 lag fra hele verden som konkurrerer om gull. Lagene fra Europa og Afrika møtes til delfinale i Amsterdam i oktober. Hvis NTNUlaget kommer videre, reiser de til finalen i Boston i november. Røkke var med i fjor, da de som første norske lag deltok og fikk bronsje i delfinalen. I år har de planer om å nå lenger. Det er litt «redd verden»-faktor i denne konkurransen. Det handler om å satse stort. Laget som vant i fjor ville få røtter og trær til å vokse raskere i BAKTERIEKOLONIER: Studentene har dyrket fram sine egne bakterier med nye eg enskaper. Laget som vant i fjor ville få røtter og trær til å vokse raskere i ørkenen. GUNVOR RØKKE leder for NTNU sitt Igem-lag ørkenen. Mitt lag hadde kanskje ikke høye nok ambisjoner. Vi utviklet en stressensor der cellene skiftet farge da de ble stresset, og prosjektet var helt ferdig til konkurransen. Vi hadde imidlertid ikke arbeidet så mye med selve presentasjonen, sier hun. Dårlig økonomi Laget får lite penger for arbeidet de legger ned. Dette er frivillig arbeid, og det er ikke så mange som er interessert i å støtte oss. Vi har skaffet noen sponsorer selv, i tillegg til fakultetet på NTNU, men det dekker bare reiseutgifter og laboratoriekostnader, sier Røkke. Samtlige av dem har vært avhengige av støtte fra foreldrene i sommer for å få det til å gå rundt. Vi hadde ikke overlevd uten, sier Hole. Laget forteller at de har blitt veldig komfortable med å jobbe på et laboratorium. Korvald har akkurat startet med sitt fjerde år på studiet og er en av de «yngste» på laget. I sommer har jeg bare blitt kastet ut i det, og jeg har lært meg å bli selvstendig på laboratoriet. Dette får jeg stort utbytte av på skolen. Det er noe helt annet å gjøre det selv enn å henge over ryggen på en veileder, sier Korvald. Hard utspørring I Amsterdam skal de legge fram prosjektet sitt med en egen presentasjon og en plakat som viser kortversjonen av prosjektet. Til slutt blir hele laget grillet i en beryktet utspørring. Før de reiser til Amsterdam må de være ferdig med alt laboratoriearbeid, og har ikke mulighet til å jobbe videre med prosjektet. Nettsiden fryses, og de må levere inn DNA-et de har laget til Boston. Etter konkurransen er de usikre på hva som kommer til å skje med prosjektet. Det er en fin mulighet for senere Igem-lag ved NTNU som synes idéen vår er god, og ta tak i prosjektet vårt og forbedre det, sier Røkke. UD

12 20 N DAGSORDEN 21 Redning på dugnad Redningstenesta i Noreg er eit dugnadssamvirke. Det gjev oss både eit eigarskapsforhold til den, og eit ansvar for å delta, meiner Ole Gladsø. Tekst: Karolina Gjelland Lid Illustrasjon: Simen August Askeland INTERVJU MED Ole Gladsø Landsrådsleiar for Røde Kors hjelpekorps Me har dei siste vekene høyrt mykje om frivillige som deltek i søk etter sakna personar. Kva er skilnaden på organiserte frivillige, og private frivillige? Det viktigaste skiljet er at organiserte frivillige, som i Røde Kors sine hjelpekorps, har grundig kompetanse på området. Alle våre medlemar har ei grunnopplæring som omfattar organisasjonskunnskap, førstehjelp, og kurs i redning og søk. I tilegg har dei ekstra opplæring tilpassa dei lokale forholda. Det betyr ikkje at private frivillige ikkje gjer ein viktig jobb, dei kan vere ein særs viktig ressurs i aksjonar der ein har behov for mykje mannskap. Det fungerer bra saman med våre mannskap sidan me kan gje veiledning, og har kompetente leiarar som har gjort dette før. I rapporten om 22. juli har private frivillige som var i nærleiken fått ros for innsatsen sin, og hjelpa dei gav ungdommane. Kva skilnad kan frivillige gjere i slike situasjonar? Personar som er i nærleiken når noko slikt skjer kan utgjere store forskjellar ved at dei straks kan setje i gong arbeid, til dømes fyrstehjelp. Om offentlege Å kunne forsterke aksjonen med større mannskap betyr ofte mykje i til dømes leiteaksjonar. hjelpemannskap er langt vekke betyr dette ekstra mykje. Samstundes har dei ofte lokalkunnskap som kan vere til stor nytte, dei kjenner nærområdet sitt. Eg trur medkjensle og dugnadsånd er viktige omgrep i denne samanhengen. Ein ynskjer å hjelpe andre, og det i seg sjølv er viktig. Hjelpekorpsa til Røde Kors har fleire tusen frivillige over heile landet. Kva jobbar gjer dei? Dei tre siste åra har me delteke i omlag tusen aksjonar årleg, der ein søkjer etter sakna personar. Dette gjeld både personar som framleis er i live, og personar som er antatt omkomne. Det inneber aksjonar både i vatn og på land, i skredområde, og personar som er sakna generelt. Me driv òg fyrstehjelpsvakt ved større arrangement der det er mykje folk samla på små område. Eit siste viktig satsingsområde for hjelpekorpsa er førebyggande arbeid. Me held informasjonskampanjar, og kurs i førstehjelp. Kva betyr det for staten at ein har frivillige som deltek ved ulukker, eller i søk etter sakna personar? Først og fremst betyr det mykje for kapasiteten. Medan politi, brannvesen og helspersonell har god tilgang på mannskap i byane, har dei ofte færre tilsette på landet. Då betyr det mykje at me kan auke kapasiteten med kompetente frivillige. Å kunne forsterke aksjonen med større mannskap betyr ofte mykje i til dømes leiteaksjonar. Samstundes er dette ein veldig billig ressurs for staten, sjølv om det er vanskeleg å definere kor mykje ein faktisk sparar på å nytte frivillige. Statleg personell har i dag krav på hjelp etter traumatiske ulukker. Kva skjer med frivillige som har deltatt i same operasjonen i etterkant? Det offentlege hjelpemannskapet skal ivareta alle som har vore involvert i ein aksjon, kort tid etter den har funne stad. Dette gjeld både for offentleg personell, organiserte og private frivillige. Tilbodet er ein del av det offentlege helsetilbodet, og såleis lovpålagt. Dei som har behov for vidare oppfylging, får dette gjennom til dømes kommunehelsetenesta. Samstundes har me eit eige internt system i hjelpekorpsa der me tilbyr oppfylging til eigne frivillige. Våre leiarar har òg eiga opplæring i å kunne fange opp behov hjå våre frivillige. Desse mekanismane fungerer godt i lag. Er det framleis typisk norsk å vere frivillig i dag, eller har nordmenn blitt meir kravstore til kva arbeid ein gjer, og kva betaling ein får? Eg opplever at dugnadsånda framleis lever, men at ein i større grad prøver ut fleire ulike organisasjonar. Medan det tradisjonelt har vore meir som ein livsstil å vere frivillig i ein bestemt organisasjon, synest unge i dag å «shoppe» frivillig engasjement. Folk er meir medvitne på kva dei får ut av jobben dei gjer, og prøver ut mange ulike organisasjonar før dei eventuelt slår seg til ro. Leiar i Hordaland Røde Kors har nyleg gått ut med krav om at alle organiserte frivillige bør få lønnskompensasjon frå staten når dei vert kalla ut på oppdrag. Kva inneber dette? Me driv med frivillig arbeid, og såleis ynskjer me ikkje betalt for det me gjer. Problemstillinga kjem opp når våre medlemmer deltek i aksjonar i arbeidstida. Det er i dag berre tilsette i staten som beheld lønsinntekta gjennom tariffavtalen, om dei deltek i redningsaksjonar. Dette skaper økonomisk ulikskap for våre frivillige etter kor dei jobbar, noko me ynskjer å endre. Korleis kan ein legge forholda best mogleg til rette for å framleis ha frivillige i framtida? Det viktigaste er at me vert brukt. Det å vite at ein er til nytte, og at ein utgjer ein forskjell er sterk motivasjon når ein legg ned så mange timar i kurs og opplæring. Eg trur òg det vil vere viktig å vidareføre den norske redningstenesta som eit dugnadssamvirke slik at frivillige får eit eigarforhold til arbeidet dei gjer for samfunnet. Det siste punktet vil vere å jobbe vidare for å hindre lønnstap. Det er vanskeleg å rekruttere frivillige om dei taper økonomisk på å hjelpe samfunnet. UD

13 22 Meninger Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Jonathan Holt Thorbjørnsen på: FRIST: ONSDAG 5. SEPTEMBER The only normal people are the one s you don t know very well Studentkvitter Alfred Adler ( ) Under Dusken følger Trondheims studentliv på Twitter. Følg oss på twitter.com/underdusken Studentidyllen slår sprekker Uansett hva du gjør, gi 100%.. Med mindre du gir Tweet fra toalettet på samfundet! Det er Nettdebatt Lesernes reaksjoner på artikkelen «Halvtidsstudenten» Jeg har verdens kuleste jobb og jeg jobber trolig med verdens beste folk. Heldig med den ass! #ISFiT2013 #isfitfølelsen <3 Herregud. Jenter i toga= dokø i en Lars Berhard ( , 20:58) Merkelig vinkling: Saken er jo den at mange norske studenter har blitt storforlangende! Dermed må de jobbe. For 10 år siden bodde studenter i slumlignende bygg på Møllenberg/ Bakklandet/Sv.lamon., og levde billig. I dag er det siste Iphone, Solsiden og restaurant-besøk tre ganger i uka. Kravene har gått radikalt opp i tillegg til det høynede prisnivået. Dermed må de jobbe for å kunne betale regningene. Samtidig - selv om det er tabu å si - så er jo mange av studentene forholdsvis uinteresserte i det som de studerer UT OVER Å TA EKSAMEN, å få noen papirer som kan lede dem inn i en behagelig tilværelse. At «heltidsstudenten» er borte handler om et åndelig forfall ved universitetet, ikke bare om økte levekostnader. Høstkos igjen på rute 5. Takk for at jeg får stå som krøtter og gni meg mot illeluktende mennesker og de ikke gjør noe med Henger på Løkka. Føler meg Professoren tok en mattevits i forelesning på Dragvoll og studentene forsto den, eller de lo BOLIGPOLITIKK Gina Helstad Leder Studentparlamentet HiST Sommerens og starten på studieårets store snakkis har vært boligmangel blant studenter. Aldri før har det vært så få tilgjengelige boliger, aldri før har køen hos Samskipnaden vært lenger. Gjennomsnittlig leiepris for en hybel i Trondheim nærmer seg utrolige 5000 kroner per måned. For å dekke de faste utgiftene vi som studenter har hver eneste måned, jobber vi i gjennomsnitt åtte timer i uka, og så mange som én av fire får regelmessig økonomisk støtte hjemmefra. Dette sier noe om at utgiftene studentene har ikke dekkes av det vi får utbetalt fra Statens lånekasse hver måned, og når boligprisene skyter i været uten at studiestøtten justeres, tvinges vi til å jobbe stadig mer ved siden av for å få det til å gå rundt. Det hjelper selvfølgelig heller ikke at antallet studentboliger som bygges ikke er tilstrekkelig i forhold til studentveksten, og at de som bygges ikke kan bygges billig nok til å ha en prisregulerende effekt på boligmarkedet. Dette truer studenttilværelsen og Norges beste studieby, slik vi har kjent den, og gjør den til et synkende skip. Dette skipet vil synke fort, dersom ingen tar grep. Svartmaling av situasjonen tenker du kanskje? Sørgelig nok gjengir den virkeligheten. Det som er enda mer trist er at dette etter min mening har ringvirkninger langt utover det økonomiske. Et av studenttilværelsenes viktigste kjennetegn har vært studentfrivillighet og engasjement i alt fra Samfundet og UKA til studentidrett og studentpolitikk. Studietiden beskrives av mange som den beste tiden i livet, nettopp fordi det var så mye bra, lærerikt og sosialt man kunne gjøre i tillegg til studiene. Uvurderlige erfaringer og vennskap som man tar med seg resten av livet. Selv om det ikke generer studiepoeng på et vitnemål, er dette minst like viktig fordi det generer noe av det nyttigste av alt, nemlig livserfaring. Det er også dette vi har snakket om, studentledere og andre aktører som har ønsket nye studenter velkommen. På åpningsseremonier og immatrikuleringer, rundt om i klasser og på campus. «Engasjer deg! Skap din egen studietid, grip sjansen!» Blir budskapet og våre oppfordringer et bilde på en studentidyll som snart hører historiebøkene til? Jeg håper så inderlig ikke det, men frykter at problematikken som her skisseres er et forvarsel på en studentidyll som slår sprekker. Det som bekymrer meg er at Foto: Jonathan Holt Thorbjørnsen studentengasjementet tvinges til nedprioritering fordi tiden ikke lenger strekker til. For hvordan kan du engasjere deg, selv om du har lyst, når nesten hele studielånet går med til husleia, og du må jobbe og slite i en deltidsjobb hver ledige time for å ha råd til mat på bordet? Mitt håp er at det tross alt finnes kreative og engasjerte sjeler der ute, som ser verdien av et frivillig engasjement, og tør ta sjansen på at engasjement og frivillig innsats gir deg mer tilbake enn det som kan måles i penger. Paradokset ved det hele er at det er gjennom engasjement at dette kan settes på dagsorden, og at det er vi studenter selv om må være pådrivere for å sikre vår egen tilværelse. Skal vi fortsatt være herre i eget hus, trengs nettopp du. Bli med, bevar Norges beste studieby - engasjer deg! Kim Kantardjiev ( , 11:44) Her er det noen som ikke har gjort hjemmeleksa si: kravene til studentene er 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (som tilsvarer ca kroner i måneden), dette er 800 kroner *under* SSB sitt minimumsbudsjett for studenter. Fra 2002 til i dag har studenter kroner mindre å rutte med (i 2010-kroner) enn de hadde i For å legge til det, fra innføringen av stipend og lån i 1975 frem til og med 2002 så hadde man 1,5 ganger grunnbeløpet i folktrygden, etter det har man vært lengre og lengre unna dette. Så når studenter liksom skal Gro ( , 21:20) Jeg må si at Lars over her har et veldig bra poeng, når jeg ser andelen studenter som kjøper mat og kioskvarer til blodpris i kioskene og kantinene på Dragvoll og Gløshaugen tviler jeg på at det står så veldig dårlig til. «rulle seg i luksus» fordi de kjøper kioskvarer, så husk at også fattigdom er relativt. Studenter fra 70-tallet og frem til starten av 2000-tallet fulgte nogenlunde velstandsøknngen til resten av samfunnet - som tross alt ikke er et fullstendig urimelig krav - mens det er altså i dag at man blir beskyldt for å ønske seg en luksustilværelse. For å legge til det så har 40 % av studenter fått hjelp hjemmefra til å dekke «løpende utgifter» (husly, og mat). Heller ikke noe som kan beskrives som luksusforbruk. Så Lars: Nei, man bodde ikke i Student-tilværelsen er blitt full av luksus og mange forventer en meget høy levestandard under denne perioden - dette koster, har man ikke foreldre som sponser må man finne en deltidsjobb. «slumlignende strøk», men det er helt riktig at den generelle standarden var lavere på 70-tallet enn i dag. Når man i tillegg vet at studenter er langt mer sannsynlig å bo i boliger med mugg, råte og fuktskader enn befolkningen ellers (i dag), blir argumentet ganske hult. Og Gro: fordi man ser folk i kiosken betyr det ikke at hver enkelt student bruker kiosken veldig ofte. Det betyr bare at det er ganske mange studenter på campus. Og ja, det skal faktisk være rom (også i en studentøkonomi) til å gå på en kiosk i ny og ne. Til voksne som syns dagens festing er vill; Jenta sa n va lite pussig. Va kji rart det, han hadde jo akkurat sløkna undi ei kyr. Heldigvis er like glad i kollektivtransport som han er i FC Barcelona. 5 ern er vår Messi. Leve Tro hvor mye buss vi kunne ha fått for den utrolig teite lagde? Nå forstår jeg betydningen av gløshaugen når jeg kom fra teknobyen :-) Herregud, Dragvoll, det er distraherende at du skal være så full av kjekke

14 24 M KRONIKK MELD DEG INN I TEKNA OG BLI SVT-ere hvor er engasjementet? Hvordan skal studenter ved SVT forsvare sin samfunnsoppgave hvis de ikke selv er med på å ivareta den, spør kronikkforfatteren. STUDENTPOLITIKK Sondre Jahr Nygaard Student-tillitsvalgt ved sosialantropologisk institutt Når jeg nå setter meg ned og skriver dette, gjør jeg det med en flau ettersmak. 30. April ble det holdt allmøte for alle studenter ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT). Dette allmøtet hadde på agendaen å stemme fram den beste kandidaten som skal representere studentene ved fakultetet, i møter ved studentrådet SVT, ledermøter på fakultetet og på fakultetets styremøter. Studentrådene holder allmøter for at studentene selv skal kunne komme og diskutere, stille spørsmål og stemme frem den kandidaten de mener er den dyktigste personen til å ivareta sine interesser. Ved allmøtet møtte det tolv stemmeberettigede. Blant disse tolv var det kun én person som ikke hadde verv i Studentrådet SVT. Senere skulle vi ha allmøte med valg av institutt-tillitsvalgt for bachelorprogrammet i sosialantropologi. Der kom det ikke nok stemmeberettigede personer, altså minimum ti stykker, til å kunne holde et valg. Dette synes jeg er et illevarslende signal. Paradokset SVT Ved SVT-fakultetet undervises det i fagretninger som sosiologi, statsvitenskap, geografi, sosialantropologi og samfunnsøkonomi. I alle disse fagene undervises det for morgendagens byråkrater og ansatte i offentlig sektor. Studenter ved SVT drømmer om å jobbe for organisasjoner som har som mål å legge til rette for demokratiske prosesser i andre land. Dette er også fag som i mer eller mindre grad viser viktigheten av en demokratisk prosess for at flertallets interesser skal bli ivaretatt. Hvordan skal studenter ved SVT kunne forsvare sin samfunnsoppgave som akademiske borgere, hvis de ikke selv er med på å ivareta den ved sitt eget fakultet eller institutt? Dette er noe jeg i stor grad stiller meg undrende til. Et fritt universitet er en av de viktigste institusjonene vi har i et demokrati. Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) hadde høsten 2011 en kampanje om forfølgelse av studenter i diktaturer. At dette ble satt på agendaen er et tydelig signal på hvilken påvirkningskraft vi som studenter har overfor myndigheter enten innad i universitetet eller høyere i statshierarkiet. Folk burde frykte oss, men de blir ikke redde hvis vi blir sett på som en gjeng «slappe pølser». Det er viktig at det finnes en institusjon av vaktbikkjer til stede for å forhindre tunnelsyn i ledelsen og blant ansatte. La oss ikke glemme hvor heldige vi er for at vi i det hele tatt har muligheten til å kunne påvirke. Er det slik at studenter i samfunnsvitenskapelige fag rett og slett ikke bryr seg om sitt eget ve og vel? Har studenter ved SVT det for bra? En ting som er sikkert er at en student i samfunnsvitenskapelige fag bør være klar over sin rolle som individ i et demokratisk system. Når jeg forteller vordende sivilingeniører om dårlig valgoppslutning både på fakultet og institutt-nivå blir jeg ofte møtt med en perpleks reaksjon: «Det er jo dere som virkelig burde være engasjerte!» Dette er den gjengse oppfatning av SVT-studenter, og jeg håper at dette i framtiden vil bli bedre. Vi trenger en sterkere stemme av studenter, og noen SVT-ere bør ta seg selv litt i nakken. En ansvarsdeling? Men kanskje det også er slik at studentrådet selv har et ansvar her? Er vi for dårlige på å profilere oss? Innad i studentrådet gjøres det en stor innsats for at studietiden ved SVT i størst mulig grad skal komme studentene til gode. Det sitter 27 tillitsvalgte fra de ulike instituttene ved SVT på kontoret til studentrådene HF og SVT. Disse er der om Illustrasjon: Håvard Karlsen du skulle lure på noe, og kan brukes til langt mer enn å søke bannerplass, standplass eller bokskap. Jeg tror jeg snakker for alle tillitsvalgte når jeg sier at alle studenter er hjertelig velkomne innom for å ta en kaffe, diskutere studentpolitikk eller svare på spørsmål om studentdemokratiet eller hvordan vi jobber. Skulle vi ikke ha svar på det du eventuelt lurer på kan du være sikker på at vi kan vise deg hvor du kan få det. Studentmakten ved SVT er et enormt ubrukt potensiale. Som et av fakultetene med størst studentmasse kunne vi vært til stede i mange flere av organene på NTNU. Min oppfordring er til studentene ved SVT: Engasjér dere i studentpolitikk! Det er en kjempeviktig jobb for både universitetet og studentmassen, og det bringer nyttig lærdom videre i arbeidslivet. Igjen vil jeg oppfordre dere til å komme innom studentrådskontoret for en hyggelig prat og en god diskusjon. Kaffen er tross alt gratis! MELD DEG INN PÅ TEKNA.NO/FUTURE ET MASTERSTUDIUM KREVER AT DU TAR ET HELHETLIG ANSVAR FOR UTDANNINGEN DIN. SKAFF DEG INNSIKT I BRANSJER SOM ER AKTUELLE FOR DEG ALLEREDE NÅ. FÅ ET SOLID FAGLIG NETTVERK UNDER STUDIENE. LÆR DEG Å SETTE OPP EN GOD CV. SKRIV JOBBSØKNADER SOM VEKKER INTERESSE. BENYTT DEG AV VIRKELIG GODE MEDLEMSFORDELER, SLIK SOM GRATIS FORSIKRING I GJENSIDIGE. SOM MEDLEM I TEKNA FÅR DU ALT DETTE OG MER, SLIK AT DU I VIDESTE FORSTAND BLIR MASTER OF THE FUTURE. Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

15 26 Reportasje 27 Frivilligheten slår tilbake Sommerferien er over. Noen studenter trekker inn på lesesaler, mens andre bruker all sin tid som frivillig. TEKST: Emil Flakk, Karoline Aursland og Kaia Holen Lovas FOTO: Helene Mariussen I R7 på Gløshaugen, NTNU, foregår en helt normal forelesning i Matte 3. Det nærmer seg pause. Blyanter blir sløve og øyelokkene tunge som bører. Så skjer det noe. En skokk studenter kommer inn, fullt ikledd kostymer, og oppsummerer Star Wars-sagaene på knappe tre minutter. Etter akten springer de ut i gangene og lager mer rabalder. Laserlyder herjer gjennom Gløshaugen. Livet føles plutselig litt som et stykke fra Mens vi venter på Godot. Vel har de fleste allerede hørt at Trøndelag og trønderne er eksotiske, men intet informasjonsskriv fra NTNU kunne forberedt deg på dette. Man tar til å undre: Hva i all verden er det som skjer? Svaret: Stønterne fra Markedsføringsgjengen på Samfundet reklamerer for Star Wars-maraton 2. september. Gjengen vi møter er Martin Borud, Einar Conders, Just Kornfeldt, Paul Sand Remøy og Erik Solberg. Flere av dem er gløsinger og forsvarer sin opptreden. De går jo på Gløs for å lage Star Warsteknologi, sier Just, for anledningen kledd ut som prinsesse Leia fra stjernesagaene. «ENGASJER DEG!» De erfarne gløserne enser imidlertid ikke oppstyret i så stor grad. Darth Vader på Stripa er tydeligvis ikke uvanlig. Det morsomste er at så mange går forbi oss som om dette er helt normalt. De er så vant med støntene våre, sier Martin Borud, som har mange års erfaring som stønter og skuespiller på Samfundet. Det er kanskje ikke så rart. Trondheim har en lang tradisjon for studentfrivillighet.

16 28 R AKTUALITET 29 «Engasjer deg!» har vært budskapet fra det frivillige Trondheim de siste ukene. Flere aktører søker nye medlemmer, og i dagene som kommer vil flere søknadsfrister gå ut. Mens ISFiT sin søknadsfrist er 29. august, er siste dag for å søke Du skjønner med en gang du kommer hit at det er dritgøy. Det tror jeg hjelper veldig. De har vel kanskje ikke folk i gorilladrakter som deler ut bananer første skoledag i Oslo. høstens opptak til gjengene på Samfundet 2. september. Foreninger og lag over hele byen jobber i disse dager iherdig for å verve folk til nettopp sine organisasjoner. Antall søkere så langt er ukjent, men ifølge tradisjonen er tallet trolig høyt. Hvorfor engasjerer studentene seg? Og hvordan er det egentlig å være frivillig i Trondheim? MARTIN BORUD Stønter på Samfundet SOSIALT UTGANGSPUNKT. Sosialt samhold, lek og moro er det som motiverer stønterne til å jobbe frivillig. Du utvider vennekretsen din helt sinnssykt. Da jeg var med på UKA sist, følte jeg at jeg kjente hele Trondheim. Det er skikkelig gøy. Du får mye mer perspektiv og mangfold i hverdagen, sier Erik Solberg. Guttene tror ikke man kan unngå å legge merke til frivillighetsånden når man kommer hit. Som ny student blir man dratt veldig fort inn i det. Da jeg begynte i førsteklasse, skjønte jeg med en gang at «her er det bare å brette opp armene og begynne å jobbe». Først ble jeg med i linjeforeninga. Det var så nærme, det var bare rett inn og melde seg til alle vervene som fantes. Og så var det UKA, så Samfundet etter det, forteller Solberg. Martin Borud stemmer i. Du skjønner med en gang du kommer hit at det er dritgøy. Det tror jeg hjelper veldig. De har vel kanskje ikke folk i gorilladrakter som deler ut bananer første skoledag i Oslo. Det er morsomst å stønte for førsteklassingene de skjønner ingenting. De kommer med håret i sånn Lille My-greie. «Jeg skal være seriøs student. Så kommer det en mann i gorilladrakt liksom», sier Martin. Alle lager apelyder. Alt blir mer løst og ledig med en gang, slår Martin fast. For mange av studentene Under Dusken har vært i kontakt med, har utgangpunktet for å påta seg et frivillig verv i Trondheim vært ønsket om nye venner og en større sosial omgangskrets. Tall fra en SiT-undersøkelse fra mai i år viser at rundt 30 prosent av trondheimsstudentene har et frivillig verv ved siden av studiene, og at dette i stor grad er forbundet med økt trivsel og et sosialt liv. UT I ARBEIDSLIVET. Selv om erfaring viser at det sosiale aspektet ofte veier tyngst i valget om å påta seg et verv, åpner frivillig arbeid for muligheter i arbeidslivet: Åtte år etter at Rune Håkonsen ble med i studentradioen, sitter han i NRK sine lokaler på Tyholt. Som spilljournalist er han ofte å høre i Filmpolitiet på P3. På søndager spiller han med jevne mellomrom lytternes ønskelåter, og i etterkant av 22. juli i fjor trådte han inn som samfunnsreporter. Det var aldri planen å begynne å arbeide med radio «når jeg ble stor». Men jo mer jeg lærte om mulighetene radio gir til for eksempel å fortelle historier og skape følelser, jo mer nysgjerrig ble jeg. Jeg ville drive med radio hele tiden, forteller Håkonsen. Han kom til Trondheim som attenåring. Han kjente få i byen og ville skaffe seg venner. Skulle man prøve noe nytt, var det nå, tenkte han og sendte inn en søknad til studentradioen Radio Revolt tre timer etter at søknadsfristen var gått ut. Heldigvis ble han Den største utfordringen med å arbeide frivillig var at det tok jævlig mye tid. RUNE HÅKONSEN Programleder i P3 og tidligere aktiv i studentradioen i Trondheim innkalt til intervju likevel. Gjennom frivillighetsvervet oppdaget jeg Samfundet: menneskene, konsertene, festene, radiosendingene vi lagde. I studentradioen møtte jeg så mange fine mennesker og det var så artig at jeg hadde lyst til å gjøre mer. Det hender jeg kommer innom for å se om den sosiale delen fortsatt er der, at folk fortsatt har et sted å være og å bli kjent med masse fantastiske mennesker, sier Håkonsen. Langt fra Tyholt og Trondheim finner vi Bård Fjærli i Bergen. I studietiden var han aktiv i student-tv i Bergen (BSTV). Nå jobber han som sendeprodusent hos TV2. Er det nødvendig å ha frivillige verv for å få relevant arbeid? Ikke nødvendigvis, men det hjelper veldig. Jeg ble anbefalt i TV2 av en kompis LOT SEG SLUKE: Eivind Høibø brukte mye tid på ISFiT. Selv om han kjente tidspresset, ser han på frivillig arbeid som noe positivt.

17 30 R AKTUALITET 31 RELEVANT ARBEID: Rune Håkonsen brukte mye av studietiden sin på å jobbe frivillig. Nå har han fast jobb i P3. Det er viktig å huske at det skal være den glade amatør som arbeider sammen med andre for å skape et godt studentmiljø. Det må være gøy. EIVIND HØIBØ ISFiT-veteran jeg hadde jobbet sammen med i BSTV. Slik fungerer det ofte i mediebransjen, sier Fjærli. I SiTs undersøkelse mener hele 48 prosent av de spurte som jobber frivillig at det ser bra eller veldig bra ut på cv-en. Ifølge Fjærli, som studerte medievitenskap ved Universitetet i Bergen inneholder spesielt mediefagene ofte lite praksis og bransjen trenger både teori og praksis. På mitt jobbintervju spurte de mer om erfaring enn utdannelse. Vi er en del folk som har fått jobb i TV2 fra BSTV, spesielt de to siste årene. Det har blitt et lite kvalitetsstempel. Folk anbefaler oss fordi de ser at vi gjør godt arbeid, sier han. SLITE SEG UT? Studentfrivilligheten kan gi deg bedre trivsel og kanskje også være en vei ut i arbeidslivet, men livet som frivillig innebærer ikke bare melk og honning. Vervene krever mye tid, og kan komme i konflikt med både studieprogresjon og karakterer. Tall fra den tidligere nevnte SiT-undersøkelsen viser at én fjerdedel av studentene med frivillige verv ikke klarer å følge vanlig studieprogresjon. Rune Håkonsen i P3 kjenner seg godt igjen i problemstillingen. Den største utfordringen med å arbeide frivillig var at det tok jævlig mye tid. Jeg strøk ikke, men jeg var ikke akkurat noen stjernestudent, og det er mye på grunn av at jeg valgte å engasjere meg så mye i studentradioen, sier Håkonsen. En annen i samme situasjon er Eivind Høibø. Etter å ha vært journalist under ISFiT 2007 bestemte han seg for søke stillingen som prosjektleder i styret for ISFiT Med jobben fulgte ansvaret for ISFiTs møter, dialoggrupper og Studentenes fredspris. Det var begeistringen for festivalens idé og ønsket om å se hvordan en organisasjon bygges opp «fra én til veldig mange personer», som var drivkraften for å søke. Men med mer ansvar gikk også flere timer med til det frivillige arbeidet. Jeg ble kastet inn i noe jeg ikke hadde trening i. Plutselig satt jeg som leder av en seksjon med en million i budsjett og hadde ansvaret for femti personer. Sammen med andre tok jeg store avgjørelser. Jeg hadde ingen erfaring å lene meg tilbake på, så det var en ekstremt bratt læringskurve, sier Høibø. Han arbeidet ikke døgnet rundt, men hodet kvernet hele tiden. Da jeg fikk et så stort ansvar gikk jeg veldig opp i det. Det var slitsomt og tok veldig mye tid. Vervet slukte meg, men jeg lot meg sluke også. Månedene gikk og festivalen nærmet seg. Enkelte perioder var mer hektiske enn andre. For flere ble det for mye. Da støttet vi hverandre, forklarer Høibø. I likhet med tidligere Radio Revoltmedlem Håkonsen understreker han likevel at det var svært givende å være frivillig. Jeg har også lært hvordan man kan lede og gjennomføre møter på en effektiv måte. Det er kjempenyttig. Å være leder eller mellomleder er en ledelsesskole uten like. Man lærer utrolig mye. Jeg er rustet på en annen måte enn om jeg bare hadde studert, sier han. «DEN GLADE AMATØR». Mangel på tid er en gjenganger blant de frivillige. Siden 2005 har flere og flere etterspurt rådgivning, og Velferdstinget satt derfor av midler i 2010 til en egen prosjektkoordinator. Resultatet er foreningskurs driftet av SiT Råd. Mange studenter i frivillige verv opplever stress og utfordringer ved tidsplanlegging. Det kan være vanskelig å kombinere stort arbeidspress på både skole og i verv, i tillegg til kontakt med venner og andre fritidsaktiviteter, forteller Ann Marit Longva ved SiT Råd. For å imøtekomme studentenes behov opprettet SiT Råd kurs i stressmestring og tidsplanlegging høsten Å lære å sette egne grenser, prioritere og å kople av når man først har fri står sentralt. Målet er at hver enkelt deltaker skal oppleve økt mestring, sier Longva. Hvilke råd vil du gi de som nå går inn i nye verv for første gang, og de som allerede sitter med verv? - Husk at ingen forventer at du er verdensmester med en gang. Tør å spørre om hjelp, og si fra når arbeidsbelastningen blir for stor. Å ha verv skal være gøy, sier Longva. Tidligere ISFiT-medlem Eivind Høibø mener de frivillige organisasjonene selv bør være obs på at folk kan bli for slitne. Blant annet må de passe seg for for mye arbeidspress. Hvis det er slik at både sjef og gjengmedlemmer sitter på kontoret til klokken ett på natten, legger man opp til at folk skal bli utbrent. Man bør være bevisst sine prioriteringer. Man skal huske på at man er student og at det er frivillig arbeid man driver med. Det betyr at man for eksempel ikke skal arbeide i eksamenstida, slår Høibø fast. Han er også skeptisk til å profesjonalisere frivilligheten i for stor grad. Det er bra at man blir flinkere og at folk får papirer på kurs de har deltatt på. Samtidig tror jeg det er viktig å huske at det skal være den glade amatør som arbeider sammen med andre for å skape et godt studentmiljø. Det må være gøy, sier Høibø. MINNENE. Guttene i støntegjengen har også hatt utfordringer med å følge med på timeplanen. I tillegg til vervet på Samfundet er de med i sine respektive linjeforeninger. De synes det kan være vanskelig å prioritere skole. Det blir nok sjetteklasse på meg. Men det er mest fordi jeg ikke har lyst til å skrive prosjektoppgave i UKEhøsten. Jeg må vel innrømme at livet styres av Samfundet og UKA, sier Borud. Erik Solberg er rask med å understreke at dette ikke er noe problem. Det er helt greit, så lenge det er så moro. Vi kunne vel fått bedre karakterer hvis vi ikke hadde drevet med så mye annet. Men når du sitter på gamlehjemmet så er det ikke karakteren din i Matte 3 du husker, sier han. UD

18 32 R PORTRETT 33 Barnlige Tidemann Kunstner Erik Tidemann er fanget i en fantasiverden. Det er kanskje ikke rart at han skaper myter rundt seg selv. TEKST: Kaia Holen Lovas FOTO: Anette Morvik Robberstad R FAKTA OM: Erik Tidemann 30 år gammel kunstner fra Trondheim. Bor i Oslo med samboeren og hunden sin. Har bachelor i kunst frta Bornmouth, og en master i maleri fra Slade School of Fine Art i London. Lagde kunsten på Pstereo i samarbeid med Sindre Hustveit, Rasmus Degn og Jan Olav Hemsing fra Kunstakademiet i Trondheim. «Er det en hval eller er det en elefant?» spøker Erik Tidemann med overdreven trønderdialekt, og beskuer den oransje skulpturen på Marinen. Var du en av deltakerne på Pstereofestivalen la du kanskje merke til den der den lå med lysrør og flerfoldige armer, fanget i et fiskenett. En av dem som står bak verket heter Erik Tidemann, og er en ung og lovende kunstner fra Trondheim. I motsetning til den behårede kunsten som noen kanskje vil se på som litt grotesk, fremstår Tidemann som ganske normal, kledd i beige chinos og blå skjorte. Tatoveringene som vokser opp av skjortelinningen vitner imidlertid om mer en kreativ sjel. ROADKILLRADDIS. Tidemann har en mastergrad i maling fra Slade School of Fine Art i London, men er kanskje mest kjent for skulpturene sine. Særlig karakteristiske er verkene som er laget med utstoppede dyr blant dem en femhodet ulv og en hund med menneskekranie. Tidemann har alltid vært inspirert av dyreverden. Det første jeg begynte å gjøre var å lage roadkilltepper. Jeg og en kompis kjørte rundt og plukket opp døde dyr fra veiene, og jeg sydde sammen skinnene til store tepper. Det var litt raddis, jeg skulle selge tilbake til samfunnet det de hadde kjørt på, forteller Tidemann. Noen vil også kalle det radikalt at han stoppet ut sin egen døde hund. For Tidemann hadde det imidlertid en dypere følelsesmessig betydning. Det handler om at du skal ta noe som er dødt og gjøre så det lever evig. Da hunden min døde ville jeg få ham til å se ut som seg selv igjen. Det var det første sentimentale og kanskje det mest konseptuelle jeg har gjort, sier han. Siden den gang har han laget mange skulpturer og malerier, og han har en stor produksjon, sin unge alder tatt i betraktning. GUTTEROMSESTETIKK. Selv søker Tidemann inspirasjon i ting som egentlig ikke er kunst. Jeg liker veldig godt å google masse rare ord jeg ikke aner hva er og se hva som kommer opp. Det kan gjerne bare være vanlige bilder folk har lagt ut. Tidemann tar ofte hverdagslige ting og legger på en fiksjonstvist. Jeg liker å lage kunst som kan si noe om samfunnet vi lever i, men samtidig har en litt high flying greie over seg, noe fiksjonelt. Tidemann mistet faren sin som niåring, og ser i ettertid at det har hatt mye å si for kunsten hans. Spesielt sitter kanskje de fiksjonelle elementene igjen fra den epoken i livet. Det var som om det skjedde et klikk i hodet mitt. På den tida var jeg opptatt av monstre, actionfigurer og rollespill. Det er akkurat som de interessene ble lagra, kanskje fordi jeg brukte dem for å isolere meg fra det som var rundt meg på den tida. Jeg tror at sterke opplevelser fra barndommen virkelig kan fryse seg fast, og at man alltid vil like det man likte da. Man får en slags sentimentalitet og en ekstra trygghet rundt de objektene, sier Tidemann. MAGISK BARNDOM. Opplevelser fra oppveksten har hatt stor innvirkning på kunsten hans på mange måter. Store deler av barndommen tilbrakte han hos besteforeldrene i Meråker. Tidemanns bestefar var friluftsmann, og tok ham med seg på fisking og turer i skogen. Jeg har mange gode minner fra den tiden. Det å få holde i den første spurven som hadde satt seg fast i jordbærnettet, det var veldig magisk. Jeg fikk min egen kniv, og lagde hytter i skogen uten at det var foreldre med. Som liten likte jeg ting som var litt mystisk.

19 34 R PORTRETT Han tror folk verner barna sine for mye i dag. Hvis du skal utsmykke en barnehage skal du helst lage en rosa elefant med skliemuligheter. Da jeg var liten var det null interessant, det var mye morsommere å finne ei hule eller et kranie i skogen. Tidemann skulle egentlig gjøre kunst for en barnehage i Trondheim, men prosjektet ble aldri noe av. Først ville jeg lage en svær edderkopp som klatret over barnehagen med et bein som kom gjennom taket, og ta igjen elementer av det benet inne i barnehagen. Jeg ville gi den et menneskeaktig hode, så man kunne gå inn i munnen på den og se ut av øynene dens. Det hadde vært jævlig kult. Kommunen likte ikke ideen, og ville at han skulle tone det ned. Jeg husker at ideene bare ble tammere jo lengre vi kom. Til slutt lot vi noen andre ta over prosjektet. DYREVENN. Det dyriske er dominerende i flere av verkene til Tidemann. Selv er han hardbarket dyreverner, og kunne ikke gjort en maur fortred. Jeg synes ikke noe skal dø fordi jeg skal bruke det. Men det er klart, du blir litt kresen med tanke på hva du vil ha etter hvert som du jobber. Hvis du bare skal plukke roadkills blir det mye grevlinger og rever til slutt. Så jeg kjøper av jegere, og noen ganger også fra dyrehager. Er det en sammenheng mellom dyreverneren Jeg vil lage debatter. Men alt jeg gjør synes jeg i bunn og grunn er vakkert selv. ERIK TIDEMANN Kunstner i deg, og det at du bruker mye dyr i kunsten din? Nei, det tror jeg ikke. Jeg vokste opp i en familie som alltid hadde mye taxidermi. Min mors søskenbarn har jobbet som utstopper. På morsida av slekta er det mange sydenfolk. Det er jakt blanda med Gran Canaria. Alle har sånne sydenbarer og dansegulv med spanske sverd på veggene, og mange utstoppede dyr. Det var alltid magisk som fireåring å komme ned i kjellerstua til onkelen min og se på grizzlybjørnen som stod der. Skikkelig «Wow!» Tidemann stirrer opp i lufta med store blå øyne, og man kan lett forestille seg hvordan han som fireåring beskuet det store dyret. SIN EGEN GREIE. Flere inspirasjonskilder har gitt Tidemann et særegent uttrykk. Han har flere ganger fått høre at det han gjør står for seg selv, og dette er noe han ønsker å opprettholde. I 2005 startet han et eksperiment hvor han isolerte seg, og sluttet å se på alt av media fra det virkelige liv. Han ville bare lese og se fiksjon. Prosjektet varte i to år, men denne måten å tenke og jobbe på har hatt stor innvirkning også senere, og har nærmest blitt del av en filosofi. Etter at jeg flyttet til Trondheim, har jeg prøvd å ikke oppdatere meg på samtidskunst, eller følge for mye med på alt det som skjer innenfor institusjonen her. Jeg vil ikke bli en del av en tradisjon hvor alle ligner veldig på hverandre. Derfor er Tidemann også selektiv i hva han tar til seg av kritikk. Jeg holder på med visuell kommunikasjon, så å overse kritikk helt blir å skyte seg selv litt i foten. Men både motgang og medgang er noe du skal være veldig var med. Det er viktig å ikke stoppe opp å tenke og bare kjører det som er salgbart. For da slutter man å utvikle seg. Hva ønsker du å formidle med kunsten din? Først og fremst gjør jeg ting som jeg ikke har sett selv, som jeg ønsker å se. Det er mange som mener at jeg lager det jeg lager bare for å provosere, men jeg lager bare ting jeg synes er vakkert selv. Men du ser at det kan virke provokativt? Ja, og jeg vil jo lage debatter og sosiale eksperimenter. Men alt jeg gjør synes jeg i bunn og grunn er vakkert selv. Hvis jeg hadde hatt stor nok plass, ville jeg virkelig hatt alt jeg lager hjemme. Han prøver imidlertid å få til en balansegang mellom det som støter folk men som også er estetisk. Folk sier sånn «han derre Tidemann, hva gjør han neste gang?» Først får de kanskje noe de ikke liker, men så gjør jeg plutselig noe veldig estetisk igjen. Så jeg skaper liksom litt myter rundt det jeg gjør. Vi søker en student se om du passer FALLOUT. Også på hjemmebane spiller det mytiske en stor rolle. På fritida liker jeg å være med samboeren min og hunden min i Oslo. I tillegg samler jeg på Fallout merch. Da det gikk opp for Tidemann at hobbyen hans også ble levebrød, fant han ut at han måtte finne på noe helt annet. Jeg samler på all merchandisen fra spillserien som heter Fallout, som er et postapkalyptisk rollespill. Stua mi ser ikke ut. Heldigvis har jeg en samboer som lar meg gjøre det meste. Det siste jeg kjøpte meg fra den serien var en stor støpt statue med metallrustning og laserrifle. Jeg har laga meg en fin glassmonter med små figurer. Det er min hobby. Er det egentlig så langt fra det du driver med da? Nei, egentlig ikke. Men jeg liker den fiksjonelle siden ved det. Hvis jeg skal befri meg fra denne verden liker jeg å være en karakter i Fallout-verden. UD Er du vår nye ungdomsøkonom? Vi er på jakt etter en ung og engasjert student til rollen som ungdomsøkonom. Stillingen er nyopprettet og du vil selv være med å utvikle stillingen. Du må like å jobbe med kommunikasjon og media, ha teft og interesse for økonomi, se muligheter og like å være i søkelyset. Du skal jobbe med kommunikasjon om ungdom og økonomi samt gi informasjon til elever og studenter i regionen. I tillegg skal du lede og koordinere et team av studentbloggere som sammen med oss skal skape en ledende kilde til relevant stoff knyttet til ungdom og økonomi. Vi søker en student med kapasitet til å jobbe i kombinasjon med studiene. Du trenger ikke å studere økonomi for å søke, du må imidlertid kunne skrive, være proaktiv, nysgjerrig og ha god gjennomføringsevne. Rollen vil bli tilpasset dine studieplaner. For informasjon om stillingen, ta kontakt med privatøkonom Endre Jo Reite, tlf Les mer og søk på stillingen på smn.no/stillinger innen 20. september. smn.no

20 36 R SMÅREP 37 På gjengrodde bystier Parkour var på alles lepper, og ble beskrevet som kunsten å stikke av - så gjorde tilhengerne alvor av ordene og forsvant. TEKST: Magnus Christoffersen FOTO: Silje Krager To unge mennesker er på vei bortover Kongens gate mot Ilaparken. Marcus Berg Thomsen går med longboardet i hånden og oppbrettede bukser for å kunne klare luftige sprang. Denne dagen skal han forsøke et hopp han har forsøkt mange ganger før, men ikke fått til helt perfekt. Han skal prøve seg på en «catpass», som det heter i miljøet. Det vil si at han må hoppe over en kant ved hjelp av begge hendene, og beina må løftes opp samtidig som kroppen går over kanten. Han må over en halvannen meter høy kant, for så å treffe en liten betongkloss nedenfor, som det såvidt er mulig å stå på. Det er et vanskelig hopp. Kanskje er dette dagen han endelig skal få det til. DE SISTE MOHIKANERE. Hvis du har lyst til å få det til må du våge å satse, forteller Marcus mens han gjør seg klar til det store hoppet. Marcus og kameraten Tony Arntzen driver med parkour. Parkour er en gategreie hvor det handler om å finne effektive bevegelser for å komme seg så fort som mulig fra A til B, forklarer Tony før han begir seg ut på en flip. Parkour kommer fra Frankrike og bygger på bevegelser fra mange ulike grener. Utøverne bruker blant annet rulling, hopping og klatring for effektivt å kunne forsere ulike hindringer. Ifølge grunnleggeren David Belle skal hver bevegelse utføres slik at man på best mulig måte kan komme seg framover. Utøverne må bruke moment og kroppsvekt til egen fordel for å klare komplekse bevegelser i høy fart. Ved å kaste seg framover i en rull i det øyeblikket beina treffer bakken, unngår de å skade seg på hopp som ellers ville medført beinbrudd. Parkourmiljøet i Trondheim var en gang stort og pulserende. Sakte, men sikkert forsvant folk fra miljøet. Folk har funnet nye ting å gjøre. Det er liksom ikke nytt og hipt å drive med det lenger, sier Tony. I dag er det kun Marcus og Tony, sammen med noen få andre, som holder aktivt på med parkour. EN UKJENT VERDEN. For meg handler det mye om frihet og det å oppleve det urbane miljøet på en ny måte. Jeg har alltid vært glad i å bevege meg og drive med akrobatiske øvelser. Som liten så jeg en del på Jackie Chan-filmer, noe som inspirerte meg til å drive med dette, forklarer Tony, mens han varmer opp. Tony er en stille type med hull i øret og gul treningsbukse. Han har ofte et lurt smil på lager. Han hopper opp og ned kanter, mens han hele tiden beholder fokus. Plutselig stopper han opp og blikket blir konsentrert. Han tar sats og hopper over en lang kant. Han løper videre og tar en sideflip ned enda en hindring. Et kjærestepar som sitter like ved gir ham ros for trikset. Tony er tydelig fornøyd. Det er viktig med kontroll i parkour, men det er også viktig å være dristig hvis man ønsker å lære seg noe vanskelig. Når man løper rundt begynner adrenalinet å pumpe, og man psyker seg opp for det store spranget. Adrenalin kan gi uante krefter, sier Tony engasjert. Tony og Marcus bruker parkour mye i hverdagen. De ser muligheter for akrobatikk over hele byen. Han forteller om de gangene han og noen kamerater har klatret opp på toppen av de store bygningene i Trondheim. Der oppe er det en helt ukjent verden som viser seg, med strukturer av jern og betong man ikke kan se nedenfra. Hvis du vil klare deg der oppe må du være fokusert og bestemt. Et feiltrinn kan få fatale følger. EN GATEGREIE. Parkour sies å være kunsten å stikke av. Tony forteller at han har opplevd truende situasjoner hvor han har vært nødt til å bruke denne kunnskapen. En kveld han og noen kamerater gikk hjem fra byen, stoppet plutselig en bil foran dem, og ut kom det en mistenkelig gjeng. Tony ante uro og benyttet seg av parkourteknikker for å komme seg vekk. Den kvelden hadde det ikke gått like bra hvis jeg ikke hadde kunnet parkour, sier han. Tony og Marcus er på favorittstedet sitt for parkourtrening, Ilaparken. Her treffes de jevnlig for å utvide triksarsenalet sitt og for å lære seg nye bevegelser. Samtidig lærer de også hvordan det kjennes å falle og slå seg. Tony hopper opp på en høy kant. Bak ham kjører bilene. Det er nesten tre meter ned. Et øyeblikk mister han balansen, men veiver med hendene for å unngå å falle. Han henter seg raskt inn, før han igjen finner roen. Et lite sekund går, og han tar sats. Han lander perfekt på en liten kant nedenfor, og smiler stolt etterpå. FORVRIDD PARKOUR. Parkour er etter manges oppfatning en form for bevegelse hvor konkurranse ikke hører hjemme. Tony er skeptisk til hvordan konkurranser ofte kan flytte fokus vekk fra de tingene som er viktige i parkour, nemlig effektivitet og flyt i bevegelsene. Mange parkour- og freerunningutøvere bruker tøy fra det britiske selskapet Urban Freeflow. Enkelte mener selskapet har ødelagt parkour ved å fokusere for mye på konkurranse. Tony forklarer at det er folk i miljøet som misliker Urban Freeflow. Han er selv nøytral, men noen er negative til hvordan det har kommersialisert noe som mange ser på som en grasrotbevegelse. Enkelte mener også selskapet har skapt et forvridd bilde av parkour, ved å legg e for mye vekt på triks og fancy bevegelser. I 2006 gikk kritikken så langt at flere av utøverne på laget Urban Freeflow sponset bestemte seg for å melde seg ut, og noen protesterte heftig ved å brenne t-skjorter med Urban Freeflow-merket. FINALEN. Konflikten med det store selskapet virker fjernt og uviktig tilbake i Ilaparken, hvor solen endelig har trengt gjennom skylaget. Marcus er klar for den store testen. Dette har han forsøkt før. Han vet at hvis han skal klare det må han gi full gass. Han har prøvd tre ganger tidligere, uten å helt klare landingen. Denne gangen må det gå. Han kikker seg rundt, og jogger lett fram for å se på landingsområdet igjen. Noen forbipasserende kommer undrende forbi. Marcus må vente i spenning mens de går forbi landingsplassen. Så blir han konsentrert. Han vet at hvis han skal klare det må han ha god fart. Han løper og setter hendene på kanten. Han flyr gjennom luften. Tre meter bort og to meter ned. Han lander akkurat og holder balansen på det lille landingspartiet. Nå må jeg bare gjøre det samme hundre ganger til, så er det ikke vanskelig lenger, forteller Marcus. UD

21 38 R SIDESPOR Å håpe etter Wirkola Filmen Kon-Tiki, som prøver å gjenskape Thor Heyerdahls utrolige ferd over Stillehavet, viser oss at det er en universell sannhet i uttrykket «å hoppe etter Wirkola». TEKST: Andres Havdal Tangenes ILLUSTRASJON: Allan Ohr Jeg gledet meg som en unge til mitt første fallskjermhopp. Ettersom unger er pyser, betyr det at jeg gruet meg. Det var med skrekkblandet frykt at fallskjerminstruktøren hadde festet fallskjermen min på ryggen, og jeg hadde festet fallskjerminstruktøren på ryggen min. Vi hadde stilt oss i køen for å hoppe, og det var da jeg oppdaget ham. Foran meg i køen sto ingen ringere enn Bjørn Wirkola. Bjørn Fuckings Wirkola skulle hoppe før meg. Det er ingen overdrivelse å si at hoppet mitt ble en sammenhengende katastrofe. Like etter at vi hadde tatt sats og kastet oss ut i luften, kom instruktøren min på at han hadde glemt å skru av kaffetrakteren, og måtte dra hjem halvveis i fallet. Deretter ville ikke fallskjermen min utløse seg. Det burde bety en knallhard landing. JEG HADDE IMIDLERTID tatt mine forhåndsregler i tilfelle nettopp dette skulle skje, og hadde derfor hoppet ut over den indiske byen Madras. Nærmere bestemt bydelen Overmadras, som ligger like nedenfor Puta og D yna. Jeg skulle likevel få problemer, ettersom byen i 1996 skiftet navn til Chennai. Det betød ikke bare at jeg falt i min sikre død, men at jeg ved å ikke ta hensyn til de postkoloniale navneendringene i India, hadde opptrådt kulturelt usensitivt. Mens gravitasjonskreftene hurtig trakk meg ned i evigheten, debatterte jeg med meg selv om det var verst å omkomme i en fallulykke eller å leve videre som en rasist. Konklusjonen jeg landet på dempet heldigvis fallet. Mens jeg strevde med å komme til hektene etter landingen, dalte Wirkola ned ved siden av meg. Han forsøkte som vanlig et telemarknedslag, men var uheldig, og brakk staven. Heldigvis for ham har ingen stilt spørsmål til det i ettertid. DU LURER NÅ kanskje på hvor jeg vil med denne teksten. Som du leste i starten, innledet jeg med å snakke om den nye Kon-Tiki-filmen. Jeg vil derfor følge det opp ved å gå videre til noe helt annet, ettersom jeg ikke har planer om å se filmen. En tekst av denne typen bærer ofte flere meninger enn de umiddelbare inntrykkene man får. Det er som om jeg ønsker å si noe mer, men ikke har nok plass til å skrive ut alt i klartekst. Derfor krydrer jeg teksten med metaforer og spisskummen. Det er opp til deg som leser å tillegge din egen mening til innholdet. Om du for eksempel leser mellom linjene, vil det være vanskelig å fokusere på ordene og du vil etterhvert miste oversikt over hvor i teksten du befinner deg. HISTORIEN JEG HER HAR fortalt, som tilsyne latende bare er en eksakt gjengivning av en helt sann hendelse fra da jeg hoppet etter Wirkola, er også en samling ord helt uten verdi. Takk for at du leste dem.

22 Trondheim kunstmuseum disker opp med «Kunst i lunsjen». Tekst: Ingrid Anna Teigen Illustrasjon: Mona Melanie Lindseth Målet vårt er å gjøre kunsten på museene våre mer tilgjengelig for det generelle publikum, sier formidlingsleder Siri Reinsberg Mørch ved Trondheim kunstmuseum (TKM). «Kunst i lunsjen» startet opp som et prøveprosjekt på Gråmølna i februar i år. Ordningen har vært så vellykket at TKM nå har valgt å utvide tilbudet til filialen sin i Bispegata. Nå tilbyr vi en kunstnerisk lunsj hver torsdag i Bispegata og hver fredag på Gråmølna, begge steder klokken tolv, sier Reinsberg Mørch. Tilbudet har vist seg å appellere til mer enn én aldersgruppe. Det er som regel folk som har en fleksibel jobb, og som kan stikke ut og få et lite påfyll som tar turen. Vi ser for eksempel mange studenter, pensjonister og andre som har fri på dagtid, forteller hun. Reinsberg Mørch legger vekt på at «Kunst i lunsjen» skal være et lavterskeltilbud til alle som ønsker å få et kunstnerisk påfyll i hverdagen. Vi tar utgangspunkt i at det skal være en miniomvisning på maks 15 til 20 minutter. Det skal være en slags «drop in»-ordning som du kan komme og gå på når du selv vil, sier hun. Videre forteller hun at omvisningene ikke følger en fast mal, men at de varierer ut ifra hvilket publikum som møter opp. Vi har erfart at enkelte kommer tilbake gang etter gang, og prøver å legge opp omvisningen slik at også de skal få en ny opplevelse, selv om det er den samme utstillingen, sier Reinsberg Mørch. UD

23 40 41 K KULTURKOMMENTAR Kulturpuls lest og hørt MIN ANBEFALING Vil rekruttere flere Pussy-feminister Kulturarv på anbud De fleste ønsker å ivareta den felles kulturarven, men få vil ta på seg det praktiske ansvaret. KOMMENTAR Marte Ingebrigtsen Journalist Medlemstallet i den katolske kirke i Trondheim er tidoblet siden kirka ble satt opp i 1973, og for å få plass, ser de seg nå nødt til å rive St. Olav domkirke. Med det blir også Håkon Blekens ti ganger seks meter store glassmosaikk-kunstverk, som dekker kirkas altervegg, ødelagt. For å bevares, må det plukkes ned bit for bit for så å bygges opp igjen fra bunnen. Dette krever store ressurser, noe den katolske kirka ikke har. Heller ikke kommunen har sagt seg villig til å bidra. I Adresseavisen uttaler kunstneren at det verken finnes vilje eller kapital fra det private i slike saker. Hvem er det egentlig som bør ta ansvaret for å ivareta kunsten i et slikt tilfelle? Med rivingstillatelse i 18 år sier det seg selv at dette ikke kom som noen overraskelse. Likevel har verken kirka, kommunen eller fylkesantikvaren tatt stilling til hvordan Blekens verk kan bevares. Den katolske kirka har ingen tradisjon for å ødelegge kunst - tvert imot, sier talsperson for den katolske kirka i Trondheim, Egil Mongstad, til NRK. Det har han rett i. Hvis vi kaster et blikk tilbake i historien er det i stor grad kirka som har tatt på seg ansvaret for å Når alt uten kommersiell interesse nedvurderes, er ikke veien lang til at smalere kultur neglisjeres. ivareta kulturarven. Men hvordan stiller det seg nå, i vårt sekulære, kapitalistiske samfunn? Det kan se ut som at verken staten, enkeltpersoner eller kirka er villige til å påta seg dette ansvaret. Det er altså den katolske kirka som sitter med ansvaret - og skylda - for at Blekens verk nå jevnes med jorda. Siden det er et privateid kunstverk, har ikke kommunen noe ansvar for bevarelsen av Blekens verk, sier fylkesantikvar Marie Louise Anker til Adresseavisa. En slik ansvarsfraskrivelse fra de offentlige instansene som har som oppgave å ivareta kulturarven vår blir fort problematisk. Med viktig kulturarv ubeskyttet i det private markedet, avhenger bevaringen fort av økonomiske forhold snarere enn estetiske hensyn. På den andre siden utsettes stadig den norske velferdsstatens sterke innblanding i kulturlivet for kritikk. Konservative politiske partier går hardt ut mot den rådende kulturpolitikken og fastslår at det først og fremst er kultur som livnærer seg selv gjennom publikums aktive interesse som bør ivaretas. Hvis interessen for ivaretakelsen av kulturarv er så liten, både fra folk flest og fra de instansene som evner å gripe inn, blir det kanskje elitistisk å ønske seg en slik regulering. Har det blitt en grunnholdning i samfunnet, en mentalitet i tiden, å mene at det kun er kultur av kommersiell interesse som har livets rett? Samtidig er det ikke tvil om at de aller fleste, uavhengig av faktisk interesse for det enkelte verket, ønsker at en felles kulturarv skal ivaretas. Til og med Frp. Det viktigste spørsmålet blir derfor hva som skal ivaretas og hvordan. Og ikke minst: Hva gjør denne tendensen i holdningen til kulturfeltets produktivitet med samfunnet? Når alt uten kommersiell interesse nedvurderes, er ikke veien lang til at smalere kultur neglisjeres. Illustrasjon: Helene Engeness Mørk Foto: Sean Comiskey For å lykkes i innvandringspolitikken må venstresida minne alle på at de har plikter, enten de kommer fra Hillevåg eller Damaskus. Tidligere leder for Rødt, Aslak Sira Myhre, forteller til Klassekampen at venstresida spiller rasismekortet for ofte. Mesteren til Venezia Filmskaper Paul Thomas Anderson har ikke laget noe siden There Will Be Blood, som kom i Nå er hans siste film The Master nominert til Gulløven i Venezia. Rykter har versert om at filmen, som skal omhandle scientologer, har hatt problemer med finansieringen da tematikken ikke falt i god jord hos den innflytelsesrike scientologbevegelsen. Komikergull til bergenser Den prestisjetunge komiprisen for årets nykommer under Edinburgh Comedy Awards gikk til bergenseren Daniel Simonsen. Foruten heder og ære medførte prisen en premie på kroner. Han var en av fem som var nominert til prisen, som betegnes som komikernes Oscar. To av medlemmene i pønkgruppen Pussy Riot har flyktet fra Russland for å unngå fengselsstraff. Dette i kjølvannet av protestaksjonen som resulterte i en toårig dom mot tre av bandets øvrige medlemmer, der tiltalen lød religiøs hooliganisme. Rettsprosessen har ført til sterk internasjonal kritikk av den russiske regjering. De to kvinnene har nå dratt til utlandet for å rekruttere andre feminister til nye protestaksjoner, skriver danske Politiken. 4, ganger så ofte opptrådte «han» som «hun» i litteratur på 1950-tallet, viser en amerikansk undersøkelse av 1,2 millioner bøker. I dag er det «kun» dobbelt så mange mannlige pronomer. Tatt av Tiki Filmskaperne bak den nye filmen, Kon-Tiki, beskyldes for karakterdrap i framstillingen av en av hovedpersonene i filmen, Herman Watzinger. Heyerdahls nestkommanderende blir portrettert av Anders Baasmo Christiansen, som en svak og nervøs eventyrer. Advokat og ekspert på personvern, Eirik Djønne, mener filmskaperne burde klippe bort de mest uheldige scenene, skriver NRK. Forfatter tilbake i faresonen Den amerikanske nyhetskanalen Fox News har avslørt identiteten til forfatteren bak boka No Easy Day, en førstehåndsfortelling om oppdraget som ledet til på Osama bin Ladens død. Det skriver Huffington Post. Forfatteren, en amerikansk Navy SEAL-spesialsoldat, ønsket å holde sin identitet hemmelig av hensyn til egen sikkerhet. Som følge av avsløringen har al-qaida lagt ut et bilde av forfatteren på nettet, og kaller ham «hunden som myrdet martyr Sheikh Osama bin Laden.» Boken kommer ut 11. september i år. Kenneth C. Dypvik-Simonsen Dramastudent Hva er ditt bidrag til kulturlivet i Trondheim? Har akkurat spilt fem forestillinger med Gagaringata for nye studenter i fadderuka, og det kan hende det blir flere utover høsten. I fjor gjorde vi Rett i Lomma på Isak, og det blir en større produksjon der igjen på nyåret. Vi dramafolk lager teater hele tiden, så bare pass på! Hva går det i på Ipoden om dagen, og hvorfor? Noah and the Whale og Eric Hutchinson fordi jeg nylig har «oppdaget» dem, og Johnny Cash og Kansas fordi det er jævla bra musikk. Hvordan kan Trondheim forbedres som kulturby? Jeg synes kanskje vi som driver med kultur burde bli litt flinkere til å dra på ukjente ting - ofte sitter vi og lurer på hvorfor ingen kommer på forestillingen vår, når ikke vi tar oss tid til å gå på noen andres... Hva er din beste teateropplevelse? Stephen Kings Misery på Hålogaland Teater, med Maryon Eilertsen og Duc Mai-The. En forestilling hvor man som publikum satt i helspenn og deltok i galskapen på scenen - og som virkelig minnet meg på hvorfor jeg foretrekker teater fremfor kino. Har du noen alternative kulturopplevelser å anbefale? Vanskelig spørsmål, det som er alternativt for noen er mainstream for andre...men generelt anbefaler jeg å følge med Universitetsteatret, (som de fleste ikke aner eksisterer) dramastudenter fra Dragvoll lager mye bra teater som er verdt å få med seg! Av Jonathan Thorbjørnsen

24 K 42 TOPPSAK 43 Mangler vindu for eget virke KOMMENTAR Dansekunst står sjelden på programmet i Trondheim. Ingen bedring uten en ny scene, mener dansemiljøet. Benedicte Midthaug Torsvik Daglig leder DANS TEKST: FOTO: Torunn Otnes Hilde Ørbo Anette Morvik Robberstad Dansekunstnere i Trondheim står fortsatt uten et egnet visningsrom for dans. Å formidle dansekunst har blitt Kulturdepartementets kampsak med den nye strategiplanen «Dans i hele landet», som ble presentert i slutten av juni. Med mangel på dansearenaer mener dansemiljøet at slike visjoner ikke kan realiseres i Trondheim. Scenene ved Teaterhuset Avant Garden og Verkstedhallen er for små, Olavshallen er for dyr og Trøndelag Teater mangler kapasitet. Danserne i det studentdrevne kompaniet Pas fortviler over scenetilbudet i byen. Det finnes ingen arena som er egnet for danseforestillinger, sier leder Eirunn Hessen Monge. Hun mener byen burde ha et tilsvarende tilbud til det Dansens Hus utgjør i Oslo. Det beste hadde vært å ha en egen scene dedikert til danseforestillinger. En scene hvor det skjer ting i alle sjangre, hvor det ikke bare er et par stilarter som blir vist frem, sier Hessen Monge. Det er ikke enkelt å være verken K Dansekunst FAKTA OM: Kulturdepartementet la i juni fram strategiplanen Dans i hele landet, som skal styrke dansens posisjon i Norge. Et av målene er at dans skal bli distribuert til hele landet. Per dags dato mangler dansekompanier en scene i Trondheim med tilstrekkelig kapasitet og overkommelig pris. danser eller danseinteressert i Trondheim, poengterer hun. Skuespillerne har jo Trøndelag Teater. Vi er ikke fornøyde med de scenene Trondheim har å tilby dansen. Det burde helt klart ha vært flere tilbud og mer informasjon om hvordan det kan la seg gjøre, sier Hessen Monge. Trenger en scene Som leder av Kulturrådets faglige utvalg for dans, og tidligere sjef for Norges nasjonale kompani for samtidsdans, Carte Blanche, har Arne Fagerholt sett Trondheims mangler. Jeg har erfart at det kan være vanskelig å finne scener for turnerende danseforestillinger, spesielt i Trondheim. Trøndelag Teater, som kunne vært ideelt, har verken kapasitet eller fleksibilitet til å kunne utfylle denne rollen, sier han. For å gjøre dansekunst mer tilgjengelig, mener også han Trondheim trenger en ny scene. Da er det klart at man må ha et publikum også, og i Trondheim har man ikke en tilfredsstillende scene for verken det kommersielle eller det frie dansekunstfeltet, mener han. Hvem som skal ta ansvaret for utviklingen av en slik arena, mener Fagerholt ikke er viktig. Det essensielle er at det blir gjort, men kommunen må selvsagt spille en viktig rolle her, sier han. Mangler kapital Ifølge rådgiver Knut Kvaran i Kulturenheten i Trondheim kommune foreligger det ingen planer om å lage noen arena for dansekunst. Slik den økonomiske situasjonen er nå, vil det heller ikke være mulig å bygge noen ny scene for dansekunst. Det er veldig dyrt å skulle bygge en ny scene, derfor vil vi heller jobbe med å videreutvikle de arenaene vi allerede har, forteller Kvaran. Er det ikke et paradoks å gå inn for flere danseforestillinger uten å ha visningsrom? Strategiplanen om distribuere dans til hele landet er utarbeidet av Kulturdepartementet. Hvis det skal være et mål å øke scenekapasiteten, må midlene komme fra nasjonalt hold, mener Kvaran. Da verken de profesjonelle eller de frie scenekunstgruppene har råd til å leie seg inn på byens eksisterende scener, ønsker kommunen å hjelpe både lokale og tilreisende dansekompanier. I en ny arenaplan er det utarbeidet et forslag om å bruke kommunale midler for å kjøpe scenetid i lillesalen til Olavshallen og i Verkstedhallen, sier han. Kommunen har allerede iverksatt tiltak for å styrke dansens posisjon i Trondheim. Fra tilskuddsordningen for profesjonell kunst gis det allerede tilskudd til tilreisende dansekompanier da danseuttrykket er noe mindre representert i Trondheim, sett i forhold til andre kunstuttrykk. Teatrene mangler kunnskap At Trondheim mangler en dansearena, er ikke ukjent for leder Peder Horgen av Norske Dansekunstnere. Teaterhuset Avant Garden har spilt en viktig rolle for dansekunst i Trondheim og Norge generelt, men har et så lite scenerom at de ikke kan ta inn større kompanier, som for eksempel Carte Blanche, sier Peder Horgen. Det er beklagelig at dansekompanier ikke slipper til hos allerede etablerte institusjoner som Trøndelag Teater, mener Horgen. Det er ikke en ny problematikk at institusjoner ikke slipper til dansekompanier. I Trondheim og andre deler av landet trengs det et visningsrom med godt dansegulv, og der burde muligens regionteaterne spilt en viktig rolle, sier han. På tross av at teaterne har ideelle scener til dansens formål, mener han de ikke har kompetanse til å plukke ut kompanier som kunne ha vært aktuelle. Teaterne mangler kunnskap og kompetanse om dans til å kunne presentere dansekompanier av et visst kaliber, forteller han. UD FRUSTRERTE: Leder Eirunn Hessen Monge for dansekompaniet Pas etterlyser en egen scene for dansekunst. Forpliktende trinn Skal dans være et satsningsområde, må det også prioriteres. Det er uakseptabelt at det i Norges tredje største by verken eksisterer lokaler eller fasiliteter som kan tilfredstille dansemiljøets behov. Trondheim kommune har ikke penger til å bygge nytt, og satser heller på videreutvikling av eksisterende lokaler. De fortjener ros for å prøve, men man kan likevel spørre seg om dette er godt nok, eller om det i det hele tatt er deres ansvar. «Dans i hele landet» kommer som et resultat av Kulturløftet, regjeringens felles prioriteringer for norsk kulturpolitikk de neste ti årene. I nevnte plan skriver regjeringen at «Dansen må få økt anerkjennelse. Vi mener det bør være et mål at alle skal få oppleve profesjonell dansekunst. Det må derfor satses på flere produksjoner og økt formidling.» Med dette følger forpliktelser. Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans, har som oppdrag å nå ut til et stort nasjonalt og internasjonalt publikum med det beste av norsk og internasjonal samtidsdans. De besøker bare Trondheim annethvert år. Hvorfor ikke oftere? Lokalene er enten for små, utilgjengelige, eller for dyre. Forventer regjeringen økt engasjement rundt dans, må det tilrettelegges for det. Man må gjøre det like vanlig å gå på danseforestilling som å se et teaterstykke. Trondheim trenger en dansescene. Uansett hvilken løsning man velger krever det penger. Slik situasjonen er nå setter Kulturdepartementet urealistiske mål for å styrke dansens posisjon. Som visuell kunstform er dansen ikke bare avhengig av prosjektstøtte og basisfinansiering, den trenger også et publikum.

25 44 K KULTURNYHET LAGÅND PÅ KINO 24. AUGUST! Hos oss gjør vi store ting sammen! Capgemini søker nyutdannede som vil bli med på vår ekspedisjon. UTEN RETTIGHETER: Leder Line Jacobsen for Studentersamfundets Interne Teater får ikke sette opp Roald Dahls stykke. POTENSIALE: Festningens store areal bidrar til at Trondheim også kan være en attraktiv by for større, langtreisende artister. Ingen hekser på Samfundet Studentersamfundets Interne Teater nektes å sette opp Roald Dahls Heksene. Flere av forfatterens fortellinger vil ikke lenger utspille seg på norske teaterscener. TEATER TEKST: FOTO: Lisa Enes Hans Kristian Ryttersveen Da valget falt på Heksene regnet teateret med at anskaffelsen av rettighetene ikke ville være et problem. Stykket har tidligere blitt satt opp på både større regionale scener og av amatører. Da vi ringte Norsk Teaterråd for å skaffe oss rettighetene, fikk vi den triste beskjeden om at rettighetene tidligere i år ble solgt til større internasjonale produksjoner på Broadway og London West End, sier sjef Line Jacobsen ved Studentersamfundets Interne Teater (SIT). Rettighetene til både Heksene og Charlie og sjokoladefabrikken har blitt solgt og kan da bare spilles ved disse scenene. Det er synd at det skal ha så store konsekvenser for amatører når slike rettigheter blir kjøpt opp av scener med god økonomi, sier Jacobsen. Økonomisk kontroll Det er uvanlig at rettigheter til teaterstykker blir kjøpt opp eksklusivt, forteller generalsekretær Pål Giørtz ved Dramatikerforbundet. Det handler mest om hvem som skal ha økonomisk kontroll over dette stykket, og man får nok oppført det i Norge om man bare er villige til å betale, sier Giøtz. Store teaternavn kan man sette opp for relativt lite penger, men stykker med stort økonomisk potensial, som Lloyd Webbers verker og lignende, kan være vanskelige, forklarer han. Har sjelden penger Amatørteatre har sjelden råd til å kjøpe rettighetene til samtidsdramatikk, poengterer leder Hauk Heyerdahl ved Norsk Skuespillerforbund. Det er viktig at man får en avtale med vedkommende dramatiker slik at rettighetene til å oppføre det er på plass, og det behøver ikke å koste all verden. De aller fleste dramatikere synes det er veldig hyggelig når amatørgrupper plukker opp deres stykker og synes det er morsomt at de blir oppført, sier Heyerdahl. Selv om det er vanlig at amatører får kjøpe stykker billigere, setter de ofte opp klassikere hvor opphavsretten er oppløst, noe som skjer 70 år etter forfatterens død. Da det er flere som har et forhold til skjønnlitterære romaner enn til dramatikk, er det ofte mer lønnsomt med tanke på flere besøkende. Mange kjøper teaterrettigheter til romaner. Dette er selvsagt kostbart, men det betaler seg ofte i form av billettinntekter, sier han. En reddende prins SIT har derimot flere ganger erfart at dette ikke er tilfellet. De har tidligere måttet avlyse planlagte produksjoner på grunn av plutselige oppkjøp og tilbaketrekninger av rettigheter. Heldigvis har vi ikke hatt noen øvinger, men instruktøren hadde selvsagt satt i gang utformingen. At rettighetene ble trukket tilbake, var en stor skuffelse, forteller Jacobsen. Hun understreker også at SIT burde ha vært føre var, og mener det er beklagelig, siden forventningene var høye. Vi ville helt klart ha satt opp en bedre versjon av Heksene enn den som blir å se på Broadway, sier hun humoristisk. Valget falt istedet på Den Lille Prinsen basert på Antoine de Saint- Exupérys bok. Ettersom rettighetene nå er sikret, har Jacobsen like store forhåpninger til den aktuelle forestillingen. UD

26 KITCHEN Aorta/LundLund 47 Utladet KULTURPROFIL Nostalgisk hobby Ingrid Riddervold har ikkje vore på ferie sidan Slikt har ho ikkje tida til. TEKST: FOTO: Sofie Sætre Juliana Martinsen Oppladet Inne på butikken «Etter Min Morfar» står brukskunstnar Ingrid Riddervold i eit mylder av heimelaga kjolar, klokker og lommebøker. At ho får drive med hobbyen sin på heiltid, er ikkje alltid like positivt. Eg tør rett og slett ikkje å rekne saman alle timane eg brukar på jobben min, for eg å så finne ut kva eg får i timeslønn. Eg fryktar det at ho er så låg, at eg skal verte skikkelig deppa. Sjølv om eg brukar nesten all tida mi på å produsere og lage nye varer, tjener eg veldig lite, fortel ho, og ser litt smånervøs ut. Ingrid drøymerr om å kunne ha ein jobb der ho kan ta seg råd til å reise på ferie. Akkurat den pengedelen av jobben er skikkeleg kjip. Eg har ikkje hatt pengar nok til å reise på ei skikkeleg ferie sidan eg starta i 2008, med mindre ein ser vekk frå eit par turar til svenskegrensa, legg ho humoristisk til. Nå har vi strømuttak ved alle setene om bord. Arbeidsnarkoman Å gå inn i butikken på Bakklandet er derimot som å gje seg ut på ei nostalgisk reise, for i butikken kan ein finne alt frå fargerike trekk ein skal ha på sykkelsetet, til stofføyredobbar og skåler som er laga av gamle vinylplater. Av alt Ingrid lagar, er det nokre små lommerbøker som er laga av drikkekartong som er det mest populære. Til no har ho bretta tre tusen eksemplar. På spørsmål om ho brukar å kjøpe inn ekstreme mengder med melk og juice, for så å helle det ut, ler ho høgt. Nei, det gjer eg absolutt ikkje. Familien min hjelper mykje til med akkurat det. Bestemora mi brukar å samle mykje kartong, så får eg det. No går det nesten automatisk, det å brette lommebøkene. Det er tydeleg at dei fell i smak hjå kundane, så det passar meg bra at dei er såpass enkle å produsere. Dessutan er det billig materiale. Det er ikkje berre butikken på bakklandet som stel tida til Ingrid. Når ho ikkje står bak disken, jobbar ho med nettbutikken sin, og med å produsere nye varer. Men du må jo ha litt fritid? Fritid, kva er det for noko? Det vert jo litt sånn, når eg faktisk jobbar med hobbyen min. Eg får ikkje så mykje tid til å drive med andre ting, men når eg først gjer det likar eg å bruke ho saman med vener og familie, fortel ho. Multitasker Til trass for at ho ikkje har fritid, vil ikkje Ingrid kalle seg for ein arbeidsnarkoman. Fritid, kva er det for noko? Når eg har denne jobben, så vert eg fort inspirert og kreativ. Plutseleg får eg ein ny ide, og då må eg prøve han ut. Hadde eg hatt ein anna arbeidsplass med mindre spennande oppgåver, ville eg nok brukt mykje mindre tid på jobben, fortel ho. Energifyllt og kreativ er ord som passar designeren, og ho fortel at ho etterkvart har blitt flink til å vere effektiv. Eg har blitt skikkelig flink til å multitaske. Når eg ser på fjernsynet, kan eg også sitje og lage nye produkt. Eg les sjeldan bøker, men er ein flittig brukar av lydbøker, for dei kan eg høyre på samtidig som eg arbeider. Om det plutseleg dukkar opp ein fridag, ville Ingrid brukt den utandørs. Eg likar ikkje å sitje for mykje inne og gjere på ingenting, for då vert eg rastlaus, fortel ho. UD Studenter reiser for halv pris. Gjelder ungdom t.o.m. 20 år og studenter fra 21 t.o.m. 31 år, mot fremvisning av gyldig legitimasjon.

27 48 49 K KULTURREPORTASJE Altmuligfestivalen Hvis det finnes en fristad i Norge, er det Svartlamon under Eat the Rich. FESTIVAL TEKST: FOTO: Bård Jahnsen Kristine Kolstad For de uinnvidde er Svartlamon byens farligste strøk. De som har litt mer kunnskap har kanskje spist en veggisburger på Ramp, og har en vag formening om at det er stedet å dra for å kjøpe tjall. Det er få som vet at det er mer sannsynlig å finne småbarnsfamilier der enn hasjdealere, og at bydelen har sin egen festival. Eat the Rich har vært arrangert siden 1997, og oppstod som en motvekt til det beboerne så på som en overdreven feiring av tusenårsjubileet til Trondheim. Festivalen er drevet fullstendig på frivillighet og dugnad av beboerne på Svartlamon. Det koster ingenting å komme inn, og alle bidrar med det de kan. Svartlamon har en fortid som arbeiderstrøk og industriområde, og ble senere et naturlig tilholdssted for byens kulturradikalere. Tidlig på 90-tallet ble området truet med nedriving av bystyret, men etter en lang og innbitt politisk kamp mot kommunen klarte beboerne å få lov til å bevare Svartlamon. Med merkelappen «byøkologisk forsøksområde», har bystyret latt kunstnerkollektivet få frie tøyler. Som menneskene her er Eat the Rich et lappeteppe av alt mulig rart. Noen arrangerer sykkelverksted, noen lager en bar i hagen, mens andre holder sjakkworkshops. Festivalgjengere For å finne frem til Svartlamon er det bare å følge strømmen av litt alternativt utseende mennesker fra Solsiden. Nagledekkede punkere, hippier med lange dreads og svarthårede metalheads er alle på vei til festivalen. Et steinkast unna et av Trondheims finere strøk kunne ikke kontrasten vært større. Det første som møter deg på Svartlamon er masse falleferdige hus, løshunder og graffiti, og det er lett å forstå hvordan dets rykte som et av byens skumlere strøk har oppstått. Men hvis du fortsetter et stykke bak fasaden, åpner det seg en ny verden. I en koselig liten hage opp mot toglinja har tre damer satt opp sin egen hjemmesnekrede bar. Bak baren står Sylvia Helle, Emma Gjervan og Heide Løseth. De bor på Svartlamon og er erfarne festivalgjengere. Det er ingen overordnet organisering av Eat the Rich, og de forskjellige nabolagene står fritt til å gjøre sin egen greie. Atmosfæren er laidback, og man gjør akkurat så mye som man selv vil. Siden vi begynner å bli litt eldre holder vi oss til å selge øl og cava, sier Gjervan. De har satt opp noen krakker i hagen sin, og hengt opp juletrebelysning rundt omkring. Det er ikke mer som skal til for å skape et trivelig utested. På baren har de plassert en sparegris, og hvis noen har lyst kan de legge veksel der som går til Leger uten grenser. Det er ikke lov til å bruke noe av inntektene fra festivalen til eget forbruk. Mesteparten går tilbake til vedlikehold og oppussing av Svartlamon, mens resten gis til veldedige formål, forklarer Helle. Rundt omkring på festivalområdet løper barn i alle aldre rundt med overdimensjonerte hørselvern slik at de også kan overvære konsertene. Ved den største scena, Verkstedscena, finner vi Trine Snustad og Truls Lorentzen som er svartlamonitter og har tatt med seg sønnen sin, Viljar, på to år. Det går veldig fint å ha ham med på Eat the Rich. Alle kjenner ham og han er kjent i området. Folk her er flinke til å ta hensyn, sier Snustad. I bakgrunnen forsøker Lian-bandet Skur å få igang en moshpit, og mens de litt eldre ungene på festivalen konkurrerer om å finne mest mulig pant, kan de voksne festivalgjengerne headbange til harde toner. Ung, gammel, hippie eller pønker, alle er velkomne på festivalen og kardemommeloven gjelder Hjemmegrodd musikk Artistene som opptrer på festivalen er varierte, og alle sjangre er representert. Det som forener de fleste er at stort sett alle er fra Trondheim. Psychiatric hospital, Blomst og Los Horribles er kanskje ikke like store som headlinerne Pstereo hadde, i stedet gir Eat the Rich deg en gyllen mulighet til å oppdage hva som beveger seg i byens musikkmiljø. Det trekkes kabler fra kjøkkenvinduer, og bandene låner utstyr av hverandre. For mange har det bare vært snakk om å flytte utstyret sitt femti meter fra øvingslokalet. Blant de mest lokale er Svartlamons Hardkor. Byens barskeste kor tar med seg publikum på en vandring gjennom bydelens mange hager, som nå har blitt omgjort til scener og festområder. Mannskorets leder, Truls Lorentzen, er en skjeggete mann med mye autoritet, noe som trengs når man skal holde styr på tredve øldrikkende korister. Vi har nettopp hatt en to måneders ferie etter å ha opptrådt på Steinkjerfestivalen. Der kjørte vi et stramt program, mens her tillater vi oss å være litt løsere i snippen. Vi tilpasser oss publikum, forklarer Lorentzen. Med ølen i hånda framfører de låter med en innlevelse man bare kan oppnå når promillen er god og stigende. Som ellers på festivalen er dugnadsånden tilstede, og publikum slenger seg med på allsang. Konserten skriver seg inn i rekken av unike opplevelser som du bare kan få på Svartlamon. Om et år er du igjen velkommen til Eat the Rich, landets største hagefest. UD

28 50 K KULTURTEGN 51 Toneangitte trekk Musikken du hører på sier mer om deg enn du tror. MUSIKK TEKST: Amund Rolfsen ILLUS: Evita Bergstad Vis fram ipoden din til en venn, en date, eller en totalt fremmed ved siden av deg på et fly, og du er som en åpen bok, sier journalist og tidligere redaktør Steven Levy i Newsweek. Musikk er noe alle har et forhold til og musikksmak er noe av det mest subjektive vi har. Dermed sier musikken mye om hvordan vi er, og ikke minst hvordan vi ønsker å være, som for folk flest er det viktigste. Professor Even Ruud ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo sier at musikk skaper minner om eget liv. Med de personlige minnene skapes også følelser, og med det opplevelsen av hvem vi er, eller har vært, sier han. Det at musikk er så utbredt og nærvværende er også med på å gjøre at alle har et forhold til det, og det har da blitt en like viktig identitetsskaper som for eksempel klær og hår forklarer Ruud. Personlige preferanser Ruud forklarer hvor forskjellig vi oppfatter musikk, og at det i seg selv er grunnlaget for at musikk har blitt og er en så stor del av hver enkelt sin identitet. Svartmetall har for eksempel tidligere hatt rykte på seg for å gi en følelse av angst, aggresjon og depresjon, mens enkelte oppfatter musikken som beroligende og oppmuntrende. Det har med hvilke personlige preferanser og følelser som ligger til grunn, sier han Det rent musikalske og musikktekniske er også noe som oppleves forskjellig fra person til person. Relativt enkle sjangre som for eksempel popmusikk, country eller klassisk musikk kan for den som har kunnskap om sjangeren framstå som svært komplekse. sier han Ruud trekker fram hvordan en skarptromme i popmusikk ikke nødvendigvis er en skarptromme, og bruker musikkprodusent David Eriksen som eksempel. Han skiller mellom 200 forskjellige skarptrommer når han produserer musikk. Privat og offentlig musikk Doktorgradsstipendiat Marie Skånland ved Norges Musikkhøgskole mener at musikksmak først og fremst inngår i presentasjonen av den enkeltes sosiale tilhørighet. Dermed blir ofte sosial identitet mer gjeldende enn den enkeltes identitet. Skånland påpeker at det er forskjeller mellom hvilken musikk en ønsker å dele med andre, og hvilken musikk en hører på alene. Flere gjør bevisste valg av hvilken musikk de deler. Dette innebærer at mange eier og lytter til mer musikk enn de annonserer, men at deler av denne musikken oppleves som privat, og først og fremst inngår i deres personlige identitet, sier Skånland Videre forteller hun at kritikk av musikken du hører på ofte kan oppfattes som en kritikk av personligheten, og dermed kvier folk seg for å fortelle om musikk som ikke er ansett som god nok. Musikken du ønsker at andre skal identifisere deg med, og som da dermed inngår i din sosiale identitet, er i stor grad knyttet til de stereotypiene som er forbundet med musikken. Det betyr at det ofte ikke er musikken i seg selv, men de holdninger og verdier som er knyttet til den, som gjør at musikken kan fungere som en identitetsmarkør, sier hun. Fellesskap og eksklusivitet Gruppetilhørighet og sosial anerkjennelse er viktig for identitetsdannelsen, poengterer professoer Even Ruud. Han bemerker hvordan felles musikksmak kan bidra til en form for eksklusivitet, og det å høre på musikk sammen kan være med på å skape en felles identitet. Tilhørighet, vennskap og nære personlige relasjoner, gjerne knyttet til utvikling av livslange verdier, er innkapslet i emosjonelle opplevelser knyttet til musikk, sier han. Vi bruker musikk til å fortelle omverdenen hvor vi hører hjemme, spesielt med tanke på kjønn, etnisitet, lovlydighet, grad av tilpasning til samfunnet og flere andre faktorer som sier noe om den enkeltes identitet, mener Ruud. Jeg liker for eksempel jazz. Noe som ikke er så utenkelig. Jeg er en akademiker i 60-årene og det er en allmenn oppfattelse av at jeg skal like jazz, men hadde jeg sagt at jeg for eksempel likte heavy metal ville folk rynket på nesen, sier han Med det oppfyller Ruud stereotypien av den gjengse jazzlytter. Han mener likevel at det i dag ikke er en så enkel kobling mellom stil, utseende og musikk. Noe som er et resultat av teknologisk utvikling og den stadig større tilgjengeligheten av musikk. I dag hører folk generelt på så mye forskjellig, så det eksisterer en mye mer kompleks musikksmak hos de fleste, men de klassiske stereotypiene vil fortsatt være der, sier han. UD

29 52 53 K ANMELDELSER Kun i tredje gir KONSERT DRIVER DRIVE FASTER BASSTIONEN PSTEREO 17. AUGUST TEKST: LINE BROX FOTO: MADS SCHWENCKE Det er duket for konsert med det britiske bandet Driver Drive Faster på Basstionen. Med store smil og solbriller på er de få tilstedeværende klare for festivalens andre konsert. Et band bestående av synth, bass, en trommis og en gitarist som også inntar rollen som hovedvokalist, starter showet med britpop i ordets rette forstand. Assosiasjonene som musikken vekker kan bringe en tilbake til Oasis glansperiode, men med større eksperimentelle innslag. Manchesterbandet gjenspeiler sjangeren i de typiske gitarriffene man føler å ha hørt før. Sceneshowet er enkelt, men med dyp innlevelse, rytmisk rockefot og lukkede øyne forsvinner bandet inn i låtene som musikken skulle vært en annen dimensjon. Vokalisten synger stedvis nydelig i falsett, men holder på det maskuline, normale stemmeleiet som vekker ytterligere assosiasjoner til Gallagher og kompani. De andre i bandet synger flerstemmig med og skaper dybde i den ellers nokså flate melodien som ofte kjennetegner den velkjente britpop-sjangeren. I de instrumentelle partiene får bandet utfordret den ellers monotone stilen. Med uplasserbare lyder i form av en synth som hamres løs på, en langhåret trommis som virvler trommestikkene rundt på trommesettet, og gitaristen som lar fingrene gli sakte oppover strengene, presenterer bandet også det som ikke kan kalles noe annet enn eksperimentelt kaos. Den skingrende lyden fra gitaren skaper et fundament i tunnelen av lyder som dominerer de korte avbrekkene i sangene. Det er den fantasifulle kaoselektronikaen som gjør at bandet skiller seg ut i britpopjungelen og som gjør det eksemplarisk særegent. At musikerne har valgt det navnet de har, hadde ikke vært særlig forståelig om det ikke hadde vært for disse melodiøse avbrekkene. Om konsertplassen var en bil ville det sannsynligvis vært i disse partiene man ville tråkket på gassen, for ellers er sangene rolige og egner seg bare til fornuftig bilkjøring. Driver Drive Faster gir gass kun i sine drømmende, kaotiske avbrekk. Summen av dagene Svette seilere KONSERT TURBONEGER - BYSCENEN - KLUBB-PSTEREO AUGUST TEKST: LINE BROX FOTO: CESAR MONDRAGON Ved første blikk virker det hele litt platt: Det er store ark som henger fra noen kjettinger, og på disse arkene er det ganske nøyaktig 365 små malerier. Kunstneren har tatt på seg et prosjekt som krever tålmodighet: Hver eneste dag har hun malt noe, og i denne prosessen lært mye om seg selv. Det varierer fra rene fargekollisjoner til mer minimalistiske, oppstrekede bilder. Det er nærliggende å spørre seg hva som er greia. Dette har vi jo sett før. Kanskje er det her utstillingen skiller seg ut. Kunstneren går verken i dybden eller i bredden. Det er et ærlig verk, uten ambisjoner om å være det flotteste under solen eller det gjeveste akademiske eksperimentet. Utstillingen er på mange måter urovekkende nøktern. Igjen: Hva er greia? Ved nærmere etterblikk syner det 365 FORUNDERLIGE ØYEBLIKK HOVEDBIBLIOTEKET KUNSTNER: UNNI ELISABETH HANSEN TEKST: EMIL FLAKK FOTO: JULIANA MARTINSEN seg et mønster og et større alvor. Et av maleriene er en slags blålig eksplosjon, og dagene som følger er preget av svært lyse og klare malerier. Her har nemlig kunstneren opplevd et slag, med alt dét medfører. Utstillingen får brått et betydelig mer alvorlig og personlig preg. Det er ikke hverdagskost å få et slikt innblikk i livet til et annet menneske. Akkurat her ligger kraften i utstillingen. Den prøver å ikke være kuriøs eller intellektuell, men å vise at ganske enkle midler som pensler og maling kan fortelle mye om oss selv. Kunstneren hadde ingen mål når hun lagde utstillingen, det skjedde bare. Det er nærliggende å sammenligne med senaftens klimpring på en gitar. Store følelser og øyeblikk kan komme ut av slikt. Trolig er det de som vil avvise dette som i overlag enkelt. Tilnærmingen er unektelig naiv, men dette er ikke nødvendigvis en svakhet. Selv enkel matematikk kan være vakker i sine brede implikasjoner. Av og til lønner det seg å være åpen til sinns. Kunstneren maner til selvrefleksjon gjennom en slags enkel, meditativ og disiplinert handling. For hennes del ble det å male et bilde hver dag. Parallellene til Østen ligger ikke langt unna. Zenbuddhistene vektlegger nøysomt og uinteressert hagestell som en vei mot nirvana. Her i Vesten finner vi en tilsvarende parallell i den katolske og østortodokse jesusbønnen, som også skal framføres på en repetitiv og umotivert måte. Det er kanskje ubetimelig å vise slik entusiasme over noe som lett kan avvises som enkle malingsklatter. Likevel er noe betydelig ekte og sterkt ved det hele. Bildene etter kunstnerens slag blir en reise på vei tilbake til normaliteten, om noe slik finnes. Utstillingen virker ved første øyekast som en kjedelig potpurri av farger og mønster. Nærmere ettertanke viser at det er en fortelling om de små endringene alle gjennomgår. Hvite seilerhatter, konsertklare publikummere og denimjakker fyller den fuktige salen i påvente av en dundrende avslutning på Pstereo-festivalen. Allerede før rockebandet Turboneger har inntatt scenen er allsangfaktoren høy, og den kan bare bli bedre. Den nye vokalisten Tony Sylvester får en overraskende god velkomst og hylene setter støtet for de middelaldrene deathpunkrockerne. Gitarsoloene og pipingen som skapes i monitor er spiren til den gode, gammeldagse lyden av ekte rock som gjør publikum hese i halsen og svette i skjorta. Bassist Thomas Seltzer gjør noen ivrige forsøk på aerobicøvelser, mens gitarist Knut «Euroboy» Schreiner hopper rytmisk rundt så dråpene fra pannen skaper et illusjonert regn på scenen sammen med vannet og ølen som blir kastet ned fra galleriet. Vokalisten er kanskje ikke like vill på scenen som gamle Hank von Helvete var, men med sin utpregede stil og mørke stemme er det ingen andre som kunne passet bedre inn i det grove seilerimaget. Dessverre varer ikke energien til bandet like lenge som den gjør hos publikum, noe som kanskje ikke er så rart med tanke på at musikerne er dobbelt så gamle som de ivrige konsertgjengerne. Mens publikum skriker, hopper så lokalet rister og slenger ølen rundt seg til en kraftig duft av alkohol stiger opp fra det klissbløte gulvet, spiller bandet seg videre gjennom konserten nokså livløst. Om det er noen som fortjener den store gullmedaljen er det den nye trommisen, «Tommy Manboy», som holder innlevelsen helt til konsertens slutt. Naturligvis hjelper det bandet at de spiller gamle slagere fra eldre plater, heller enn det siste albumet Sexual Harassment. Det er når disse spilles at publikum lever seg så inn i hele punkseansen at musikken og stemningen fungerer som et effektivt partydop. Jakker slenges, hender strekkes mot taket og lyden av bass dunker seg inn i brystkassa. Til slutt synger publikum bandet synkront opp på scenen igjen med låta «I got erection». Bandet kommer tilbake med vokalist Tony ikledd kongekrone og kappe. Showet fortsetter noen siste minutter med blinkende, blått lys og brakende allsang til publikums vilje innfris og bandet avslutter potent med låta publikum forlanger. Turboneger inviterer til en brennheit punkseanse, selv om det er stemningen og publikum som fremfor alt tenner flammene.

30 K 54 ANMELDELSER Kongsberg Oil & Gas Technologies The independent company that provides all oil & gas operators with high technology solutions and services to ensure operational efficiency. Med pengesekk som redningsflåte Real-Time Drilling Rig Operations Flow Assurance Process Simulation FILM - KON TIKI - NORSK FILM PRODUCTION AS - REGI: JOACHIM RØNNING, ESPEN SANDBERG TEKST: KRISTOFFER SVENDSEN FOTO: PRESSE Herman Watzinger som finnes i biografiene skal lide under filmskapernes manglende evne til å skape ekte historisk drama hvor man må ty til billig omskriving av virkelige hendelser. Det krever sin forteller å opprettholde en dramaturgisk nerve på noen kvadratmeter balsa. Regissørene klarer ikke å løse dette på noen annen måte enn ved å plassere en fiktiv, forvirret skikkelse på flåta. En karakter som i virkeligheten neppe hadde hatt mot til å bli med på det ekspertene på den tiden kalte et selvmordsoppdrag. Mellom scenene som utspiller seg på flåten stikkes det inn noen klipp som skal fortelle historien om Heyerdahls forhold til kona, Liv, og deres ekteskapelige havari da Kon-Tiki seilte mot Polynesia. Agnes Kittelsen ansettes her som amorøst alibi. Dessverre blir kjærlighetshistorien et vedheng. Regissørene får ikke til å formidle dilemmaet, og som i forholdet mellom Heyerdal og Watzinger blir dialogene mellom helten og kona dessverre svake. Thor Heyerdals prioriteringer mellom familie og eventyrtrang har vært grunnlaget for mange fortellinger om hans liv, og er en viktig del av historien. Det er derimot synd at den fortelles på en så påklistret måte. Som dramatikere er Rønning og Sandberg middelmådige, men filmen består ikke bare av pinlige dialoger, den inneholder også en god del spektakulære scener. Flåtens møte med naturen og elementene byr på god underholdning, og dersom man ser den som en actionfilm heller enn et drama, fungerer filmen. Kon-Tiki ble på sin ferd ofte fulgt av haier, og dette skildres også i filmen på en god måte. Menneskets møte med naturen er et tema som fortsatt binder oss til kinolerrettet, selv om denne utgaven av fortellingen nok kunne blitt gjort bedre. Kon Tikis underholdningsverdi reddes med et nødskrik av budsjettet, til tross for karakterdrap og svak dialog. rdi e v er s e l ort k. l Ink 5,9 9 kr ter Kundesen man skulle forvente når sjømenn bor så tett innpå hverandre. Heldigvis, for Rønning og Sandbergs del, gjør det enorme budsjettet det likevel mulig å avslutte slike scener raskt med et haiangrep, en storm, eller andre pengekrevende spenningsmomenter. Det er forholdet mellom Heyerdal og hans nestkommanderende, Herman Watzinger, som blir den bærende menneskelige beretningen på flåta. I følge Herman Watzingers familie, har han blitt utsatt for karakterdrap, en forståelig kritikk. Anders Baasmo Christiansens karakter er på mange måter en stakkarslig skikkelse i filmen. Regissørene innrømmer også å ha tatt seg kunstneriske friheter under produksjonen av filmen, men rollen «Herman Watzinger», reduseres til en hoggestabbe, en nyttig idiot for å framprovosere konflikter. Karakteren skaper kontrasten til Heyerdals, og resten av mannskapets egne hardbarkede eventyrlyst. Watzinger serverer morsomheter, og er den enkle, usikre motsetningen til Heyerdals egne ruvende, ufeilbarlige karakter. Det er synd at den v.no Joachim Rønning og Espen Sandberg fortsetter den halvbiografiske spillefilmtrenden om norske personligheter med Kon-Tiki, filmen om eventyreren Thor Heyerdahls reise over Stillehavet i en balsaflåte. Dette er den mest påkostede filmen i norsk filmhistorie, og med et budsjett på 93 millioner kroner har skaperne av Max Manus produsert 500 scener med spesialeffekter. Det er en fest for øyet, og dramatiske scener opprettholder spenningen og storslagenheten, men spesialeffektene kompenserer ikke for den middelmådigheten som preger dialogene. Reisen med Kon-Tiki over Stillehavet i 1947 tok 101 dager. På denne tiden ble det flere anledninger til å prøve mannskapets evner til å leve med konflikter. Dette er et tema som tilsynelatende faller utenfor regissørenes repertoar. Når filmen navigerer seg inn i det landskapet som handler om forholdet de seks mennene imellom, virker det som om dramaet må holdes på avstand med en actionsekvens for å holde liv i fortellingen. Enhver dialog mellom Heyerdal og hans nærmeste mangler den nerven

31 56 57 K KULTURKALENDER Kulturkalenderen 28. august september /Kan du knulle tre der FOTO: Christian Nilsen TIRSDAG 28. AUGUST Samfundet: Klokken 19.00: Du får testet trivialkunnskapen din i Edgar når Tirsdagskvissen går av stabelen. Trondheim Glassblåseri: Klokken 10.00: Du får mulighet til å blåse ditt eget glass hvis du tar turen denne morgenen. ONSDAG 29. AUGUST Trøndelag Teater: Klokken 19.00: Det blir norgespremiere på Prinsessedrama av nobelprisvinneren Elfriede Jelinek. Ringve Museum: Klokken 18.00: Botaniker og nyttevekst-entusiast Thyra Solem presenterer «Urter i Renessansehagen pryd, medisin, mat og historie». TORSDAG 30. AUGUST Olavs Pub: Klokken 20.00: Stand Up Trondheim drar i gang humorhøsten med en konkurranse mellom sine komikere. Olavshallen: Klokken 19.30: Trondheim symfoniorkester spiller opp med russiske klassikere. Ila brainnstasjon: Klokken 20.30: Eugeny Nemov står for underholdningen denne kvelden, og spiller for hatten. Blæst: Klokken 22.00: Bandet Lukestar holder sin avskjedskonsert. FREDAG 31. AUGUST Samfundet: Klokken 20.00: Musikkelskere får muligheten til å knive om seieren under kveldens musikkviss i Edgar. Klokken 23.59: Göttemia gir deg punk fra Halden som ifølge arrangøren «spytter deg i trynet, og klør deg på ballene». Ladehammeren: Klokken 19.00: Ladehammerfestivalen 2012 starter opp. Overskuddet i år går til Wayback, som arbeider for at straffedømte kan leve et liv uten kriminalitet og rusmisbruk. LØRDAG 1. SEPTEMBER Samfundet: Klokken 19.00: Kveldens Samfundsmøte går av stabelen i Storsalen. Tema for kvelden er Higgs- Bosonet, som man tror kanskje kan 30 FOTO: Andreas Ulvo gi oss svaret på noen av universets største gåter. Klokken 22.00: Disaster In The Universe sparker løs i Klubben. Klokken 22.00: Tigergutt er dj på Selskapssiden. Klokken 23.59: Noise-punkebandet Dark Times inviterer til en vill aften på Knaus. Trondheim Kunstmuseum: Klokken 13.00: Åpning av utstilling med fotografier av Marko Vuokola og malerier av Eemyun Kang. Synagogen: Klokken 13.00: Jødisk kulturfestival Trondheim 2012 åpnes ved ordfører Rita Ottervik. Klokken 15.00: Melchior av Hans Kragh-Jakobsen står på plakaten. Filmen handler om Københavns tidligere overrabbiner Bent Melchior. Klokken 17.30: Dokumentarfilmen Hero of the Street, om musikeren Alex Jacobowitz og hans instrument, marimbaen, vises seinere på dagen. Café Ni Muser: Klokken: 19.30: Jødisk kulturfestival Trondheim presenterer Esther Orkester. SØNDAG 2. SEPTEMBER Samfundet: Klokken 17.00: Kveldens film i Storsalen er Star Wars, episode fire til seks. Synagogen: Klokken 13.30: Det blir Klezmerkonsert med Alex Jakobowitz og Yona Rayko i forbindelse med Jødisk kulturfestival Trondheim. Klokken 16.30: Senere settes søkelyset mot konspirasjonsteorier med et foredrag av Øivind Kopperud, som er forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. MANDAG 3. SEPTEMBER Samfundet: Klokken 20.00: Det blir konsert med Dr. Kay & His Interstellar Tone Scientists i Klubben. Dokkhuset: Klokken 20.00: Hayden Powell Trio står klare på scenen. TIRSDAG 4. SEPTEMBER Samfundet: Klokken 19.00: Tirsdagskvissen er som vanlig på plass i Edgar. Trondheim Folkebibliotek: Klokken 19.30: Det blir litterær salong med Gabi Gleichmann 3B: Klokken 21.00: Line og Stine stiller ut broderier laget av menneskehår, under tittelen Frank med skavank. ONSDAG 5. SEPTEMBER Trondheim Kunstmuseum: Klokken 19.00: Det blir foredrag om krigsfotografi med Kim Nygård og Kjell A. Olsen. Olavshallen: Klokken 19.30: Trondheim symfoniorkester spiller opp med filmmusikk fra James Bond-filmene TORSDAG 6. SEPTEMBER Samfundet: Klokken 17.00: Daglighallen, Klubben, Edgar og Knaus ryddes for å gjøre plass til Ølfest B: Denne kvelden vil folklorist Kristian A. Bjørkelo fortelle om et knippe kjente og ukjente forfattere fra sitt fantasybibliotek. Nova kino: Klokken 21.00: Trondheim Open viser filmen Lost Bohemia av Josef Astor. Dokkhuset: Klokken 21.00: «DOKKjammen» starter opp. FREDAG 7. SEPTEMBER Samfundet: Klokken 22.00: Natt&Dag har slippfest på Selskapssiden. Klokken 22.30: Angelica s Elegy gir deg drømmende poplåter på Klubben. Klokken 23.59: Andreas Kleven Rasmussen fra Ulsteinvik står på scenen under navnet Pandreas. Gråmølna: Klokken 19.00: Kunstfestivalen Trondheim Open åpnes med et seminar om det offentlige rom. Trøndelag Teater: Klokken 19.30: Ludvig Holbergs klassiske komedie Jeppe på Bjerget har premiere. Dokkhuset: Klokken 21.00: Tango Ensillado står på programmet denne kvelden. Ila brainnstasjon: Klokken 21.00: Las Lineas spiller opp med latinoinspirert jazz. LØRDAG 8. SEPTEMBER Samfundet: Klokken 19.00: Samfundsmøtet denne gangen har fått navnet «Råd til Luksus», og tema er studentøkonomi. I Storsalen. Klokken 22.00: Et av Samfundets mange band, Leisure Suit Lovers, feirer ti-årsjubileum med brask og bram i Storsalen. Avant Garden: Klokken 13.00: Exit strategies av Happy Gorilla Dance Company vises i forbindelse med scenekunstfestivalen Bastard. Klokken 15.30: Margarete av Janek Turkowski er neste post på programmet. Klokken 17.00: Senere vises Book Burning av Pieter De Buysser og Hans Op de Beeck. Ila brainnstasjon: Klokken 20.00: 21 år gamle Thea Stapnes står på scenen denne kvelden. SØNDAG 9. SEPTEMBER Samfundet: Klokken 19.00: Du kan få med deg filmen Hot Rod i Storsalen. Gråmølna: Klokken : Trondheim Open rundes av med en avslutningskonsert med Trondheim Sinfonietta. MANDAG 10. SEPTEMBER Avant Garden: Klokken 13.00: Bastard arrangerer «Møterommet». Temaet for diskusjonen er sammenhengene mellom anmelderens funksjon, scenekunstomtalens format og samtidskunstens potensial for kritikk av ideologi og samfunn. TIRSDAG 11. SEPTEMBER En fersk utgave av Under Dusken vil være å finne i stativene. FOTO: Tommy Bjarke

32 Spitposten registrerer:... at SP Spitposten registrerer...at det er immatrikulering...at de nye studentene er søte der de står...at «jeg er verdensvant, jeg har gått på folkehøyskole.»...at vi vil høre om ditt besøk til Botswana...at du, som dem, ikke har noe plass å bo...at da har du glemt å ta Torstein Tranen din...at da kan du bo hos Pirum...at selv da risikerer du brudd på både kontrakt og sikkerhetsord...at det er en vanlig skade fra faddertiden...at det er som en ny russetid...at den vitsen er eldre enn de nye studentene...at kapitalistsvina vil bygge boliger i Trondheim...at vi vil røyke ut leieboerne...at Norinvest...at Norincest...at det blir nesten for lett...at Samfundet-leder er metallbarn...at det er sant...at vi snakker Dimmu Borgir...at det skulle du ikke trodd...at datastudenter må ta eksamen på nytt...at da fortjener de minst en unnskyldning...at og et hundretalls bedriftpresentasjoner...at du bør bli frivillig...at men ikke ikke hos fitteblekka...at de er kvinnedominert så det holder...at søk Spitposten...at det er den beste journalistikkutdanninga...at det er bedre enn NKF...at ikke bli frivillig...at du kan få gratis stash uansett...at men hvis du vil servere kaffe kan du søke KSG...at eller du kan få deg en jobb...at politiet advarer mot både fyll og slåssing...at hvem skulle trodd slikt i faddertia...at snart advarer de vel mot heroin også...at heltidsstudenten er nær realisering...at vi har tross alt råd til kyllingkjøttdeig og knekkebrød...at etter immatrikulering kommer gratis stash...at du kan få gratis kaffe i månedsvis...at men bare hvis du går på Gløshaugen...at info til nye studenter: Bli Siv. Ing...at det er det eneste riktige valget...at en internasjonal master i dans er et godt andrevalg. (sånn som i Blabladet men uten poeng) Spit(frå lågtysk), Spitdvergen kommenterer Drikk vinmyse i fadderperioden. Filmen Kon-Tiki mye bedre enn virkeligheten På ramma alvor Forrige uke ble det kjent at produsen- traktelig mer i støtte fra Norsk Film- tene av den nye storfilmen Kon-Tiki fond, forklarer manusforfatter Petter har lekt med virkeligheten da rollen Skavlan.I den nye filmen er derfor Dette er genialt! Vi skulle gjort dette for lenge siden, utbryter Gudmund Flesvold, snekkerkommandør i D-gjengen ved Studentersamfundet. til Herman Watzinger ble skrevet om Thor Heyerdal skrevet om til «Thor» fra stolt kvinnebedårer til smålubben Heyerdal, en kvinne i kjønnskrise sutrebukk. Nå viser det seg at andre som bestemmer seg for å ta med alle detaljer også er endret. Det startet sine elskere på flåtetur til Polynesia. med at vi oppdaget at norske filmer Skavlan mener denne endringen ikke med kvinnelige hovedroller får be- påvirker historiens essens. Neida. Han står i Rundhallen og betrakter den lange køen av nyopptatte som har møtt opp for å hente oblat. Nylig vedtok Diversegjengen å endre navn til Do-gjengen, og grupperingen har bestemt at alle som vil på do på Studentersamfundet må være medlemmer av denne. Jajamen. Ingenting er som synet av ektefølt studentengasjement! Ai, ai, ai, du der, hva er det du skal for noe?han avskjærer en kvinnelig student, som straks viser gjengkort, og gjør mine til å entre det lille avlukket. Ikke så fort, du. Skal du stort eller smått, spør Flesvold strengt.jenta mumler noe uhørbart. Snakk høyere! Vi kan ikke høre deg! Stort, hvisker jenta sjenert. Dessverre! Da er du nødt til å være funksjonær! Gå hjem med deg!mellomtittel Daglig leder Nora Røkaas Hermansen i Studentersamfundet, er det greit at gjenger tar fullstendig kontroll over sanitærfasilitetene ved huset? Denne saken var riktignok ikke klarert med oss, men det er for så vidt fint med initiativer, sier Hermansen fornøyd.hun er ikke den eneste som er rask med å tilpasse seg situasjonen. Styret har allerede varslet flere temafester, der førstkommende vil ha tittelen «What did I have for dinner tonight?»mediastud vil dessuten ha et informasjonsmøte om nettsatsingen Dusken. no, med tittelen «Det dasspapirløse Samfund». Endelig melder SIT om at de vil gi en drømmereprise på sin udødelige musikal. Send dem hjem! Disse studentene er naive, pengesterke og lett utnyttbare mennesker i etableringsfasen av sine liv. Kyniske utlendinger skal ikke utnytte dem, det er vår oppgave, raser utleier Marius L. Houseman. They took our jobs! Han driver utlendinger er norske fengsler Han forteller at de hadde et lysere bloggene utleiedocument.no og Hy- som en ferie å regne, sammen- syn på bransjen da. Vi sa alltid til belsofvienna.com. Nå krever han liknet med hyblene de bor på hverandre: Når én utleier kan ut- og andre norske bolighaier en stren- når de leier fra oss, sier han. Duy nytte så mange, tenk hvor rike vi gere innvandringspolitikk. Måten dukk ør døøøbs!på bloggen sin alle kan bli sammen. Houseman regjeringen visker ut den norske bo- forteller han historier om unge, blir våt i øynene og må pusse de lighaikulturen er intet mindre enn blonde norske jenter som går på gullkantede brillene sine. Disse forræderi mot det norske folk! Vi visning alene hos utenlandske brillene fikk jeg faktisk laget av må ta leiemarkedet tilbake. Nå kan utleiere og blir grovt utnyttet. gulltennene til en student som ikke norske studenter gå ned gaten Han begynner å mimre om ikke kunne betale husleien en uten at utenlandske utleiere roper tiden da han selv utnyttet sin gang, skryter Marius L. House- skjellsord og slibrige kommentarer første student. Det var en man, før han setter seg inn i en som depositumet ditt er billig blind student i rullestol som Ferrari som kjører han fra huset og Jeg vil ha signaturen din på ikke visste at han hadde krav på sitt og ned til Lambourghinien kontrakten min, søta, sier en illsint fire vegger i hybelen han leide i som står parkert i garasjen. Houseman.Han påpeker at de sjette etasje. Herregud som vi lo utenlandske utleierne ikke er redde på utleierforeningskonferansen for å straffes her i Norge. For i Las Vegas, smiler Houseman. Det gjorde bare at vi fikk penger til å dataanimere inn flere romvesener midt i filmen, forklarer han. Underveis i produksjonen oppdaget Statens Kontrollorgan for Dramatisk Oppbygging av Film (SKfDOaF) nemlig at filmen var altfor kjedelig, og at man måtte bearbeide virkeligheten noe for at folk skulle orke å se den. Derfor lander det et romskip på flåten, og romvesene tar med «Thor» og gutta til fremtiden, der de må redde Dronning Maud Angelica fra en gruppesexdominert hverdag ved å samle magiske krystaller fra de geniale alvene i jordens sentrum. Folk aner faktisk ikke hva Heyerdal drev med, så ingen hadde skjønt at vi hadde endret noe om ikke du skrev denne artikkelen, forklarer Skavlan.

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Referat frå møte i Juridisk studentutvalg JSU-kontoret 23.april 2012 klokken 1815 Valg av referent Ørjan Nordheim Skår valt Godkjenning av referat Godkjenning

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal

Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal Vinter 2014 Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal 2014 I fjor haust feira fylkesbiblioteka i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal bokbåten Epos sin 50 årsdag, vi vil takke for alle gratulasjonar

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

HiST i Sosiale Medier

HiST i Sosiale Medier HiST i Sosiale Medier Innhald Kvifor skal HiST vere tilstade i sosiale medier?... 2 HiST-tilsette i sosiale medier... 2 Facebook... 3 Korleis bruker HiST den overordna Facebook-sida?... 3 Tips til godt

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Status og utfordringar Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Tertialrapporten viser Eit forventa driftsunderskot på 7 millionar i 2009, om drifta held fram som i dag. Dette kjem på

Detaljer

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Utviklinga i OT Fleire ungdommar i regionen søkjer ikkje vgs / anna opplæring. Fleire ungdommar i regionen er ikkje klar for det ordinære arbeidslivet sine krav.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

INFORMASJON FOR OPPMENN

INFORMASJON FOR OPPMENN HANDBALLGRUPPA INFORMASJON FOR OPPMENN Velkommen som OPPMANN i handballgruppa. Styret i handballgruppen set stor pris på at du har påtatt deg ansvaret som oppmann. Utan eit godt samarbeid med og god støtte

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Politisk plattform for Venstrealliansen

Politisk plattform for Venstrealliansen Politisk plattform for Venstrealliansen Venstrealliansen er et nytt initiativ som har samlet kreftene fra venstresiden blant UiBs studenter. Vi arbeider for feminisme, studentkultur, solidaritet, tverrfaglighet

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

VERNERUNDE/HANDLINGSPLAN FYSISIK ARBEIDSMILJØ UTDANNINGSAVDELINGA 2011

VERNERUNDE/HANDLINGSPLAN FYSISIK ARBEIDSMILJØ UTDANNINGSAVDELINGA 2011 Side 1 av 6 Verneområde: Utdanningsavdelinga Vernerunde gjennomført dato: Mai 2011 Handlingsplan utarbeidd: Mai 2011 Leiar: Per Hoem Verneombod: Anton Iversen HMS-koordinator: Line Sandøy Hjelle Gjennomføring:

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Møteprotokoll SOGNDAL UNGDOMSRÅD Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 08.06.2010 Tid: 1500-1800

Møteprotokoll SOGNDAL UNGDOMSRÅD Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 08.06.2010 Tid: 1500-1800 Sogndal kommune Utval: Møteprotokoll SOGNDAL UNGDOMSRÅD Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 08.06.2010 Tid: 1500-1800 Pkt 1 OPNING A. Konstituering av møte Felles møte med Leikanger ungdomsråd kl. 1500-1630,

Detaljer

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014 Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12a - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland

Detaljer

La meg få ein sjanse til...

La meg få ein sjanse til... La meg få ein sjanse til... Frå 10. oktober Vi vil ha plastemballasjen din! Du gjer ein viktig miljøinnsats når du sorterer ut plasten du har brukt. La oss gjenvinne meir. Kvifor skal eg sortere ut plastemballasjen?...og

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene 1. Hvilket studieprogram går du på? 4 Dataingeniør 3 Elektro 6 Fornybar Energi 8 IT-støttet bedriftsutvikling

Detaljer

VS 14/7 Godkjenning av innkalling og sakliste VS 14/8 Godkjenning av referat frå førre møte

VS 14/7 Godkjenning av innkalling og sakliste VS 14/8 Godkjenning av referat frå førre møte Møteinnkalling Læringsmiljøutvalet Møtestad: Stort møterom Foss : 09.04.2014 Tidspunkt: 13:15-15:15 Aud Marie Stundal - leiar Marte Bjørnstad Andressen - nestleiar Annicken Lindseth - medlem Morten André

Detaljer