Ombrekt nr :11 Side 1 HJELPEKORPS. Fagblad for Norges Røde Kors Hjelpekorps. 10. årgang. Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ombrekt nr 1-05 03-06-05 10:11 Side 1 HJELPEKORPS. Fagblad for Norges Røde Kors Hjelpekorps. 10. årgang. Nr. 1-2005"

Transkript

1 Ombrekt nr :11 Side 1 HJELPEKORPS Nr Fagblad for Norges Røde Kors Hjelpekorps 10. årgang

2 Ombrekt nr :11 Side 2 2 Innhold: Side Leder Redaksjonelt Beredskap NM Vannredning på dagsorden Takk for oss Nye ledere samlet Landsmøte Korpsstafetten Forfatteren Henry Dunant LOUP Dataverktøy Daglig drift Kåres kårner Liv Fadum dekorert Hvem svarer på hva God sommer Leder: Bare en tilfeldighet eller... Røde Kors Hjelpekorps blir brukt og vil fortsatt bli brukt i den Norske Redningstjeneste eller? Gjennom seks år som landsrådsleder har jeg sett mye, mye bra, men jeg har også observert at regler blir tilsidesatt for egne selvlagde regler. Hjelpekorpset må fremstå som en enhet som vet hva som skal gjøres i de ulike situasjoner vi kommer bort i. Det offentlige setter ikke alltid like strenge krav til oss frivillige som driver redningstjeneste som til de som har dette som et yrke. Du spør sikkert om hvorfor? og reglen er enkel. Setter det offentlige krav til oss må staten betale mer av statskassen, og det ønsker staten ikke. Vi må sette krav til oss selv, gjennom regler for hva som er skikk og bruk. Det er vi selv som bestemmer hvor lenge vi skal få lov til å være med i den norske redningstjenesten. Norges Røde Kors Hjelpekorps fyller 75 år 23. august I dette bladet etterlyser vi lokal historikk i form av gamle rapporter, referater, intervjuer, gjenstander osv. fra den spede begynnelse og helt fram til i dag.vi ønsker også billedmaterialet for å lage en bok som beskriver vår tjeneste gjennom disse årene. Les Kåres Kårner! Leder og Organisasjonsutviklings prosjektet Loup er en spennende prosess som er i gang. Flere andre Røde Kors foreninger i andre land holder et våkent øye med hva som skjer her i landet.lederutvikling er viktig også for oss i hjelpekorpsene og har som mål å være relevant,nyttig,moro og ikke minst en kilde til inspirasjon,motivasjon og samhandling. Skulle for eksempel du som leder ha behov for hjelp til å finne en måte å løse et problem du sliter med, så nøl ikke med å ta kontakt med konsulenten for ditt område. Konsulentene gir deg veiledning slik at du kan løse problemet. Det er sommer og et år siden bladet kom ut sist. Sykdom satte oss ut av spill med julenummeret. Det har skjedd mye dette året og skulle jeg begynne å ramse opp hva som har skjedd måtte jeg bruke også andre siden. Jeg vil nevne MRU eller Maritim Relife & Rescue Unit. Kort fortalt jobbes det med en ny enhet - maritim enhet som kan settes inn ved nasjonale og internasjonale flomkatastrofer og maritime ulykker / katastrofer. Hjelpekorpset vil være en selvfølgelig del av dette. Mer vil komme senere! Landsmøtet og valg på nytt landsråd er i oktober, men innen den tid ønskes dere alle en fin sommer. Lykke til Hjelpekorps Fagblad for Norges Røde Kors Hjelpekorps Utgiver: Norges Røde Kors Hjelpekorps Postboks 1 Grønland,0133 Oslo Tlf , telefax E-post: Ansvarlig redaktør: Landsrådsleder Arvid Ryen Mobiltelefon Redaktør: Landsrådsmedlem Yngve Tørrestad Mobiltelefon Telefon Redaksjonens adresse: Munkebakken 5 e, 3110 Tønsberg Annonser: Kontakt redaksjonen eller Norges Røde Kors Hjelpekorps. Grafisk formgivning og layout: Sandnes A/S,Larvik Opplag: Signerte innlegg står for forfatterens oppfatning og er ikke nødvendigvis det offisielle synet til Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tilsvarende gjelder også annonser i bladet.

3 Ombrekt nr :11 Side 3 Redaksjonelt: Takk for meg Med utgivelsen av dette bladet du nå leser, går jeg av som redaktør. Det er ingen dramatikk i min avgang. Når landsmøteklubba går for avslutning av landsmøtet i Tromsø i oktober, har jeg også gått av som landsrådsmedlem / regionleder øst. Nå er det slik at vervene som redaktør og landsrådsmedlem IKKE går hånd i hånd. Det er ikke noe sted, verken bestemt eller skrevet at redaktøren er medlem av landsrådet eller omvendt. Men, det er landsrådet som utgir fagbladet med landsrådsleder som ansvarlig redaktør. Da jeg sa ja til å ta jobben var det fordi jeg som sentralt tillitsvalgt også er journalist av yrke. I landsrådet har alle medlemmene i denne perioden hatt sine spesialoppgaver. Det er oppgaver å følge opp fagområder og jobbe med disse i forhold til landsrådets oppgaver. Da var det naturlig for meg å ta meg av informasjon ved å være redaktør av fagbladet. Jeg har valgt å ikke stille til gjenvalg til nytt landsråd.to perioder (6 år) er nok. Det er etter min mening viktig med utskifting. Og når jeg ser tilbake på andre tidligere verv i organisasjonen, så føler jeg at jeg har gjort mitt i denne omgang. Jeg vet jeg kunne fortsatt som redaktør, men jeg har nå valgt å gå inn i en periode i livet hvor jeg bare skal være vanlig frivillig i Røde Kors, først og fremst i hjelpekorpset. Det skal bli godt å ikke lenger ha et lederansvar. Det har vært gøy, nyttig, spennende, lærerikt og opplevelsesrikt i sentrale posisjoner blant hjelpekorpsene. Det har vært hyggelig og krevende å lage fagbladet. Jeg håper en ny redaktør er på plass snart. Jeg ønsker lykke til for den neste som tar over. Takk for meg. Yngve Tørrestad Redaktør 3 LØFTOMRÅDET BEREDSKAP SKJER DET NOE? I tidligere artikler har vi skrevet om beredskap fra et generelt utgagnspunkt, om sårbarhetsanalyser som utgangspunkt for arbeidet og felles planverk for organisasjonen. Men hva skjer som kan beskrive at det er fremgang innen dette området, og hva gis av grunnlag for å iverksette lokale tiltak av praktiske art? Av Ole Gladsø Fra sentralt hold er det fokus på hvilke tiltak som kan iverksettes for å bli en raskt tilgjengelig troverdig ressurs ved ekstraordinære hendelser. Ett av tiltakene for å oppnå dette er verktøyet for varsling; Voice Broadcast. Her er det hovedsakelig Røde kors Hjelpekorps som forvalter (som distriktsansvarlige) og opererer systemet (både på distrikts- og lokalt nivå). Hva er status brukes dette hovedsakelig av hjelpekorpsene i sin operative virksomhet, eller er også andre grupper lagt inn; distriktsstyret, lokalforeningsstyre, andre spesialavdelinger gruppe? Er andre gruppers ledere gitt opplæring i å bruke systemet for varsling - eller er et inngått avtale med de som opererer systemet at de også kan bruke systemet for å varsle andre? Hva med å informere andre grupper (lokalforeningens styrte, andre spesialavdelinger/grupper) - ved hjelp av VB om at nå er hjelpekorpset ute på oppdrag. Dette betyr ikke nødvendig vis aksjonering fra andre - men kan være nyttig informasjon. I lys av fokus på helhetstenking organisasjon/beredskap - samkjører vi nå utarbeidelse av planer - RKH sine operativ alarm/aksjonsplaner, og den øvrige organisasjons beredskapsplaner. Hva er forskjellen? Er det nødvendig med egne planer - hva er forberedt,administrativt og operativt allerede? I de fleste tilfeller er en lokalforenings beredskapsplan en utvidelse av hjelpekorpset operative plan med henhold til ressurser, og en konkretisering av øvrige tiltak - hvem gjør hva - stab for organisasjonens støtte funksjon, og hjelpekorpsets operative stab vis a vis redningstjenesten. Gjennom flere år er det etterlyst hjelpemidler - maler - standardskjema for dette arbeidet.tilbudene har vært der,men har vi brukt dem? Det viser seg i stor grad at man ønsker å lage sitt eget.vi erkjenner behovet for erfaringsoverføring,men når det kommer til stykket brukes det i begrenset grad. Dette betyr ikke at man ikke vil utvikle felles verktøy. For tiden foregår det et arbeide med å beskrive et prosjekt for utvikling av hjelpemidler,dataverktøy,i bred sammenheng. Dette inkluderer beredskap totalt sett - og spesialfelter operativt konkret. Vi sier ikke mer om dette her for detter er omfattende, men henviser til foreløpig informasjon i en egen artikkel annet sted i bladet - Dataverktøy.

4 Ombrekt nr :11 Side 4 Velkommen til NM Hordaland Røde Kors Hjelpekorps står som arrangør av årets NM for Hjelpekorps. Hovedkomiteen ønsker deltakere, ledere og supportere velkommen til spennende dager 2.-4.september, på Ulven leir i Os kommune 3 mil sør for Bergen. Tekst og Foto: Jarle Ro 4 Planlegging Hovedkomiteen er godt i gang med forberedelsene til årets konkurranse, leder for hovedkomiteen Audun Ingvartsen kan love et spenstig arrangement med mange nye og spennende momenter som ikke var med sist Hordaland stod som arrangør for NM på Ulven i Eg trur me har fått på plass en del ting som vil gjera årets NM enda et hakk bedre en det som vi hadde her sist. Vi har knytta til oss gode samarbeidspartnere på både o- løpet og ringløypen, så her skal det bli utfordringar for en kvar smak. Årets arrangement vil verta et kompakt opplegg med innkvartering i militærleiren og det aller meste vil skje i tilknytting til denne. Me tar og sikte på å ha banketten i området der, her blir det jobba med ulike løysingar. seier Ingvartsen. Leder for hovedkomiteen Audun Ingvartsen, Vara regionleder Jahn Petter Berentsen og leder Adm. Komite Geir Langeland ønsker alle distriktene velkommen til årets NM for hjelpekorps på Ulven leir, OS i Hordaland. Ringløype Deler av årets ringløype vil bli lagt til Os sentrum, 5 min kjøring fra Ulven leir. Her vil vi få litt mer publikum og Røde kors Hjelpekorps vil bli profilert i sentrum av Os midt i beste handletid lørdagen. Os kommune med sine innbyggere ligger idyllisk til ved Bjørnefjorden, med Osøyro som det naturlige midtpunkt.her er det en fin og god havn som er tilrettelagt for småbåter. Små intime handlegater med butikker og tjenester av mange slag. Et koselig lite handlesentrum ved fjorden. Os er kjent for sin vakre natur med alt som øye kan behage fra fjord til fjell. Med skjærgard og øyer et eldorado for båtturister på Her ønsker vi å tilby et rimelig opphold for supportere, informasjon kommer på vår hjemmeside.

5 Ombrekt nr :11 Side 5 sommerstid. Den andre delen av ringløypen er planlagt i området rundt Ulven Leir. Her vil postene bli lagt utenfor tettbebyggelsen, men utfordringene for lagene blir ikke mindre av den grunn. - Områdeleder i område 2. Rune Trædal er teknisk delegert for ringløypen. Han kan bekrefte at gruppen er godt i gang med forberedelsene til et spennende opplegg, som vil sette deltakerne på mange ulike utfordringer. Vi tar sikte på å lage gode og spenstige oppgaver med avanserte skader. Her er det bare å glede seg for både deltakere og supportere, seier Trædal. Innkvartering Lagene vil bli innkvartert lagvis på 6 manns rom. Og alle lagene vil bli boende i den største forlegnings barakken,der er det god plass.i tillegg har vi 2 brakker som vi ønsker å tilby til supportere som kommer med lagene sine.for en rimelig døgnpris kan vi tilby overnatting med frukost. - Her har vi noe begrenset plass, så det er viktig at lagene melder på supportere på så tidlig som mulig.vi vil og informere om vår hjemmeside som vil bli oppdatert etter hvert som brikkene faller på plass.vi ønsker og å få til en levende hjemmeside under NM helgen, slik at interesserte rundt om i landet kan ligge online på vår hjemmeside og bli fortløpende oppdatert om utviklingen, seier leder for adm komité Geir Langeland. NM på Internett NM har egen hjemmeside internett hvor det ligger informasjon for alle som ønsker å vite mer. Adressen er: 5 Leder for teknisk komite Jarle Ro

6 Ombrekt nr :11 Side 6 Vannredening 6 Ressursgruppenes arbeid er bl.a. å hjelpe til med å lage / fornye kurs, faghefter, hjelpemidler og å bistå i faglige spørsmål og uttalelser. Gruppene har eksistert i over 10 år. Ressursgruppe Vannledning er en todelt gruppe: Strømmende vann og sjø/vann. Gruppen har bestått med stort sett den samme besetningen hele tiden, noe som har sine store fordeler, men kanskje også negative sider. Medlemmene gruppen hvert sitt spesialfelt. I løper av den tiden som gruppa har eksistert, har den fått godkjent sikkerhetsregler, laget nytt grunnkurs for både sjø/vann og strømmende vann,vannredning B er under revidering og vannredningsboka for sjø/vann er ferdig. Meningen og ønsket er at bokas andre del, strømmende vann, blir ferdig produsert og til slutt kan disse to delene utgis sammen i et bind. Det å lage bok tar ufattelig lang tid, men erfaringene som gruppa sitter igjen med er nyttige å ta med seg. Utover dette er det blitt utført en del andre oppgaver for LR og sekretariatet. Hvert år inviterer Ressursgruppe Vannredning til seminar. I år blir det holdt kurs/seminar for strømmende vann. Neste år blir det sjø/vann. På denne måten veksler det annethvert år. NY VANNREDNINGSFILM FERDIG Vannredningsfilmen er også et stort prosjekt som Ressursgruppe Vannredning nå er ferdig med. Ideen kom etter at den første filmen ikke holdt mål lenger. Nødvendigheten av å kunne vise eksempler på måter å bl.a.utføresøk på,er avgjørende for å få en så lik opplæring som mulig. Dette vil lette arbeidet for instruktøren samtidig som han også har vannredningboka å støtte seg til. Etter signaler om å få penger til et nytt filmprosjekt,startet planleggingen.budsjett ble godkjent av LR.. KIB-media har i lengre tid arbeidet med film-og lydproduksjon og har meget gode referanser. De var villige til å produsere filmen etter våre kostnadsrammer. Målet var å ha premiere under Vannredningsseminaret i 2004, noe som holdt så vidt. Det sies at Hjelpekorpsmannskaper kan brukes til det meste og det må vi bare

7 Ombrekt nr :11 Side 7 på dagsorden 7 bekrefte etter dette. Samtlige som var med på filmen utførte sin del av jobben på en utmerket måte, og det meste av filmingen var unnagjort på en helg. Vi satt igjen med flere timer ferdigprodusert film som skulle klippes og redigeres ned til ca. 20 minutter. Filmen,som nå er ferdig,er laget på DVD og kan avspilles både på PC og i vanlig DVDspiller. Hovedproduktet er laget i avsnitter for også å kunne bli brukt i en PowerPoint presentasjon for instruktører. Det er en rød tråd gjennom hele filmen. Det er også mulig å kjøre filmen i sin helhet, da med veldig korte opphold mellom avsnittene. Denne delen vil egne seg best til demonstrasjoner på stands, skoler og lignende. Filmen handler om to personer som ror ut på sjøen for å trekke krabbeteiner. Båten velter, begge faller i vannet og kun en av fiskerne blir funnet etter relativt kort tid. Filmen handler videre om søk etter den savnede ved hjelp av flere søkemetoder, om KO-arbeid osv. Personen blir funnet av dykkere og blir til slutt fraktet i ambulanse til sykehus. Vi tar med prinsippene i behandlingen av havaristene for å illustrere en måte å utføre dette arbeidet på. Handlingen videre viser debrifing og etterarbeid. Filmen er grunnleggende, og viderefører Vannredningsboka på flere områder. Målet er å hjelpe instruktører i arbeidet med å få ut budskapet på en mest mulig lik måte, men det er selvsagt rom for lokale tilpasninger. Nærmere opplysninger om hvordan filmen kan skaffes kan dere få i sekretariatet. Bildene: Hjelpekorpsmedlemmene var ivrige i produksjonen av vannredningsvideoen. Etter en omfattende helg var mange timers opptak klart til å redigeres ned til 20 minutter film.

8 Ombrekt nr :11 Side 8 Takk for oss! 8 Landsrådet vil med dette takke for seg etter tre år. Nytt landsråd skal velges på landsmøtet i oktober. Det har vært tre innholdrike år med mange spennende prosjekter. Noen av prosjektene er beskrevet i dette bladet. De fleste av landsrådets medlemmer ønsker nå avløsning, men noen har sagt ja til en ny periode. Uansett er det d-rådslederne som velger landsråd på et valgmøte på landsmøtet.vi kan derfor ikke annet enn samlet takke for oss og for et godt samarbeid med alle ledd. Hilsen Landsrådet for hjelpekorps Nye ledere samlet Det ble i mars i år arrangert samling for nyvalgte ledere i hjelpekorpsene. På samlingen deltok også d-rådene og landsrådet. En slik samling ble forsøkt første gang i fjor.tilbakemeldingene den gang var svært positive. Landrådet har derfor bestemt at dette skal bli en årlig samling så langt det er mulig å få det til. Deltagerne på årets samling (bildet over) var svært fornøyde med en helg på hovedkontoret hvor det ble formidlet mye god informasjon til og fra alle parter.

9 Ombrekt nr :12 Side 9 Landsmøte Velkommen til Tromsø!! En gang hvert 3. år gjennomføres Norges Røde Kors Landsmøte. I vår snart 140- årige historie er det så langt gjennomført 35 Landsmøter. Det 36. landsmøte arrangeres i Tromsø i tiden oktober Av: Hans Karolius, Prosjektansvarlig Troms Røde Kors For mange hjelpekorpsmedlemmer er Landsmøtet noe rimelig diffust noe som kanskje ikke påkaller det store engasjementet.et landsmøte i Norges Røde Kors er likevel en stor begivenhet. Her stakes organisasjonens kurs for de neste tre årene ut. Her velges Landsråd og Landsstyre. Her knyttes kontakter. Her gjøres viktige organisasjonsendinger. Her forandres lovene. Det er på Landsmøtet det skjer. I 1987 hadde jeg gleden av å delta på Norges Røde Kors Landsmøte i Haugesund. Den gang var jeg distriktsrådsleder for hjelpekorpsene i Troms. Jeg satt igjen med en følelse av å ha vært delaktig i noe betydningsfullt. Jeg hadde fått lov til å være med på å stake opp kursen for noe som var, og fortsatt er enormt viktig. Ikke bare for meg personlig men for store deler av samfunnet rundt meg. Jeg følte en stolthet av å være del i noe jeg opplevde var mye større enn bare hjelpekorpset. I 2005 får jeg igjen anledning til å være tilstede på Norges Røde Kors Landsmøte. Denne gangen i Tromsø. Jeg er helt sikker på at dette møtet ikke vil få den samme betydning for meg som møtet i Haugesund, men det vil få betydning! Det vil få stor betydning for alle som er tilstede, og det vil få stor betydning for den organisasjonen vi alle bruker så mye tid på.som aktivt medlem i Røde Kors Hjelpekorps vil møtet faktisk få betydning også for deg. I 1924 var det også Landsmøte i Tromsø. Den gang hadde vi ikke Røde Kors Hjelpekorps. Når Landsmøtet igjen arrangeres i Tromsø er det på sin plass at Røde Kors Hjelpekorps medlemmer er tilstede. Ikke bare de få som er delegater til møtet, men også med mange observatører. På vegne av Troms Røde Kors er det en glede å ønske alle velkommen til Tromsø.

10 Ombrekt nr :12 Side 10 Landsmøte 2005 Vi løfter i flokk 10 Norges Røde Kors Landsmøte er et møte for og ikke minst av aktive Røde Kors mennesker. Troms Røde Kors er teknisk arrangør av Landsmøtet i Tromsø i oktober. Dette store prosjektet har vi nå arbeidet aktivt med i et år. Landsstyret gjorde i sin tid vedtak om at Landsmøtet skulle arrangeres i Tromsø. En av målsettingene i vedtaket var at dette skulle inspirere til deltakelse av minst 75% fra lokale ledd. De fleste delegatene til Landsmøtet er lokalforeningslederne. I tillegg kommer det noen få distriktstillitsvalgte og sentralt tillitsvalgte. Til sammen ser vi for oss at det kommer Røde Kors mennesker som skal nyte godt av vårt vertskap i oktober. Vi fant raskt ut at her står utfordringene i kø. For å løse oppgaven besluttet distriktsstyret at dette i det alt vesentlige er en oppgave for medlemmene i Troms.Vi valgte å organisere arbeidet i en prosjektstruktur. Deltakerne i de forskjellige prosjektgruppene er stort sett vanlige Røde Kors medlemmer. Disse har tatt utfordringene på strak arm. Deler av prosjektgruppa for Landsmøte Fra venstre: Else Ernstsen, Gunn Schultz, Solveig Wiesener (leder prosjektgrp.) Ingrid Hovda Lien og Ottar Kvaal. Alle skal ha seng, mat, transport, sakspapirer, hyggelige opplevelser, faglig påfyll, kaffe/te. Noen skal benytte anledningen til en reise til Longyearbyen. Andre skal delta i lokale rundturer. Noen kommer allerede onsdag. Andre kommer ikke før en halvtime før møtestart. Noen skal reise heim søndag. Andre blir over til mandag. Noen sitter i rullestol. Andre bruker rullator.så er det faktisk noen som bare kommer.det skal rigges opp lys og lyd i landsmøtesalen.det skal ordnes med dansemusikk til landsmøtemiddagen.hva i all verden skal vi spise? Miniseminarer til inspirasjon og faglig påfyll. Skilt som viser vei. Mange Røde Kors flagg i hele byen.kart,kompass? Vi skal lage navneskilt til alle. Penn, papir, internettkafe. Flere hundre oppgaver hvorav noen er løst mens andre ikke har sin løsning før dagen før møtet starter. Alt dette og mer til er det vi tenker på.heldigvis har vi et stort og oppegående Røde Kors Hjelpekorps i Tromsø. De fleste menneskene som arbeider i delprosjekt TEKNISK/LOGISTIKK er rekruttert herfra. Hjelpekorpsmedlemmenes generelle evne til å låse oppgaver i øyeblikket er uvurderlig i denne sammenhengen.heldigvis opplever vi også at de samme menneskene er pålitelige, og faktisk evner å planlegge. Så får det heller være at de fleste som jobber i delprosjekt SOSIAL er rekruttert fra besøkstjenesten. Vi er imidlertid rimelig sikre på at også hjelpekorpsmedlemmene ville gjort en flott jobb i denne gruppa.selv om vi har etablert en moderne prosjektorganisasjon rund dette arrangementet,så tenker vi likevel noen ganger i gamle velprøvde spor.kanskje er det Landsmøtet i Tromsø som skal klare å bringe inn de nye elementene organisasjonen er på jakt etter.

11 Ombrekt nr :12 Side 11 Landsmøte 2005 Landsmøtet en arena for veivalg Landsmøtet er et kraftsentrum i vår humanitære bevegelse. Her møtes Røde Korsere fra hele landet for å diskutere og stadfeste veivalgene for virksomheten vår. Her velges Landsstyret, her vedtas nytt Hovedprogram og her fastsettes lovene for virksomheten vår. Tekst: Unni Teksum Slik beskriver president Thorvald Stoltenberg organisasjonens høyeste myndighet i invitasjonen til Norges Røde Kors 36.Landsmøte som går av stabelen 7. til 9. oktober i Tromsø. 11 Deltakelse Hjelpekorpset er representert ved landsrådet og lederne for distriktsrådene/fagrådene. I tillegg deltar lokalforeningslederne, distriktslederne, Landsstyret, landsrådene for Barnehjelpen og Besøkstjenesten, Det sentrale Ungdomsrådet samt ledere fra andre distriktsråd/fagråd/ungdomsorganisasjon. Hovedprogram Landsmøtet har stor betydning både fordi det velger Landsstyret og fordi det vedtar nytt Hovedprogram. Hovedprogrammet er organisasjonens felles overordnede styringsdokument.forslaget er en videreføring av Hovedprogram og har de samme fire hovedmålene Røde Korsverdiene, hjelpearbeid, omsorgsarbeid og organisasjonsutvikling men med litt annen ordlyd. Satsningsområder I forslaget til nytt Hovedprogram er det beskrevet noen felles satsningsområder under hvert hovedmål, blant annet førstehjelp og førstehjelpsopplæring, styrking av søsterforeninger i Afrika, leksehjelp, tilbud til barn i vanskelige situasjoner,sosiale nettverk for tidligere rusmisbrukere,mennesker som har gjennomført soning eller psykiatrisk behandling og rekruttering. Forslaget til nytt Hovedprogram har vært ute til høring i organisasjonen, og kommentarer og innspill skal nå innarbeides i forslaget som legges fram for Landsmøtet. Møteplass Landsmøtet er en viktig arena for møter mellom tillitsvalgte fra hele landet. Her skal frivillige inspirere hverandre, utveksle ideer og kunnskap og sammen bestemme kursen for innsatsen de kommende årene. Forhåpentligvis vil landsmøtedelegatene ta med seg inspirasjonen og engasjementet hjem til sin lokalforening eller sitt distriktsråd/fagråd, og la det komme andre til gode både frivillige og menneskene vi er til for. Du kan lese mer om Landsmøtet på

12 Ombrekt nr :12 Side 12 KORPSSTAFETTEN: Laksevåg Røde Kors 12 Laksevåg Røde Kors Hjelpekorps er et av fire hjelpekorps i Bergen by. Hjelpekorpset har pr. i dag 15 aktive medlemmer og 7 aspiranter, i tillegg til 10 medlemmer i U-18 gruppen. Hjelpekorpset har sine lokaliteter med korpshus i sjøkanten med egen brygge.hjelpkorpset jobber for å bli et stort sjø og strandredningskorps. Styret jobber for tiden med forslag til ny båt som vi håper skal øke interesse og medlemsmassen til korpset. Da hjelpekorpset i 2004 byttet ut nesten hele ledelsen, ble det satt sterkt fokus på det å skaffe nye medlemmer. I kom kun tre nye medlemmer til korpset og to av dem fortsatte. Satsingen på nye medlemmer har resultert i 15 deltagere på grunnopplæring i vår. Og alle har fortsatt aktivit i korpset. Hjelpekorpset har høy aktivitet med mange spennende prosjekter i løpet av året. I 2004 deltok LRKH på 19 aksjoner, deriblant Rokcnes forliset. Bading for barn i spesielle familiesituasjoner, Damsgårdsdagen (gratis aktivitetsdag) for barn og voksne, ble en stor suksess med over 300 mennesker innom.

13 Ombrekt nr :12 Side 13 s Hjelpekorps Hjelpekorpset startet i 2004 et spennende prosjekt innen rekruttering. Dette gjaldt aldersgruppen år som ikke lenger ønsket å være med i Ung i Røde Kors. Sammen med lokalforening og ungdomsgruppen gikk inn for et prøveprosjekt. Vi skilte ut denne aldersgruppen og dannet en såkalt U-18 gruppe som er forankret i Ung i Røde Kors og Hjelpekorpset med egen leder. U-18 gruppen har egne møter annen hver mandag, der de selv bestemmer temaene og aktivitetene foregår på egne primisser. De planlegger hver sommer en ukes tur med selvbestemt tema. I tillegg kommer de på temakvelden til hjelpekorpset og deltar på de aktivitetene som de ønsker. Alle medlemmene deltar på minimum 4 sanitetsvakter i året, under opplæring.alle som ønsker får opplæring innen sjø og strand redning. Alle i gruppen har fullført hele grunnutdanningen til hjelpekorpset med meget bra resultat,sett i forhold til deres fysiske og psykiske forutsetninger. Men, det året de fyller 18 år må medlemmene av U-18 gruppen delta på en repetisjonshelg, slik at korpsledelsen kan være sikker på at de 18 åringene som vil inn i korpset innehar de kunnskapene som er nødvendig i alle hjelpekorpsdisiplinene. Det vi ser i dag,ca 1 år etter prosjektet startet, er at disse medlemmene står sterkere rustet til å delta i hjelpekorpset sitt arbeid. I tillegg ser vi at denne gruppe har den største veksten og at 80 % av de som begynte i gruppen nå ønsker seg over i hjelpekorpset. Begrunnelse til mange av medlemmene i gruppen er at idretten er blitt for alvorlig og det finnes ikke alternativer. I gruppen stilles det krav, men de er overkommelige i forhold til det at medlemmene ikke må stille på trening 2-3 ganger i uken for og kunne være med på laget å spille kamp. Allerede til høsten begynner dette prosjektet å bære frukter. Da vil fem av medlemmene gå over i hjelpekorpset, ferdig opplært. I tillegg ser vi stor interesse for denne gruppen og et av hovedfokusene under medlemsrekrutteringen i mai,få flere medlemmer til begge grupper. Konklusjon så langt i dette prosjektet; - meget vellykket, men det krever store ressurser. Langsiktig vil det gi hjelpekorpset mange topp motiverte medlemmer. Laksevåg Røde Kors Hjelpekorps vil sterkt anbefale andre hjelpekorps rundt i Norges land å opprette en slik gruppe. Hvis dere ønsker mer informasjon/veiledning for å starte gruppe er det bare å ta kontakt med korpsleder Lene Nilsen, eller Laksevåg Røde Kors Hjelpekorps utfordrer Hafslo Røde Kors Hjelpekorps til å gi sitt bidrag til neste nummer. 13

14 Ombrekt nr :12 Side 14 Et lite drypp Røde Kors-historie: Forfatteren Henry Dunant Av Dag Schilling 14 I 1857 kom en ny bok på det fransktalende markedet: Slaveriet hos muhammedanere og i De forente stater. Jeg vil ikke påstå at boken vakte like mye oppsikt som mange av de andre store litterære verk som ble utgitt på den tiden. Men boken var en innledning til en litterær produksjon og et virke som skulle bli av aller største betydning for ettertiden. Et virke som lever aktivt den dag i dag og som ikke bare ble en døgnflue slik mange av de store og nye idéene på 1850-tallet ble. Forfatteren var den 29 år gamle Henry Dunant som med denne boken ønsket å appellere til menneskekjærlighet og kamp mot slaveriet, den skjendigste av alle menneskelige misgjerninger. Før han skrev denne boken hadde han foretatt flere reiser for å sette seg inn i forholdene han ville bekjempe, og han fortsatte disse reisene også etter at boken var utkommet. Det var på en av disse reisene i 1859 han kom til Solferino i Nord-Italia og ble øyenvitne til det blodige slaget som gjennom Dunant skulle komme til å få stor betydning for hele verden. Stor betydning fordi hendelsen fikk ham til å skrive en ny, gripende sterk appell: Et minne fra Solferino. Mens reaksjonen på filantropens første bok lot vente på seg, selv med drahjelp fra Harriet Beecher Stowes Onkel Toms hytte,vakte den nye boken straks oppsikt til tross for at den kun ble trykket i et opplag på og de fleste av bøkene ble gitt bort til Europas mest betydningsfulle personer i tillegg til familie, venner og bekjente. Men boken ble lest, og den var foranledningen til konferansen og stiftelsen av Røde Kors i Geneve i 1863 samt behovet for et nytt opplag på bøker samme år. Den neste Røde Kors-konferansen fant sted året etter og resulterte i den første Genevekonvensjonen om sårede militæres behandling i krig. Sjelden hadde man på den tiden sett det skrevne ord satt i handling så raskt. Det får meg til å tenke på Georg Brandes ord fra den gang man brukte bly til å skape boksider: Ringe er makten i det bly som ble til kuler i sammenligning med det bly som ble til skrift. Henry Dunant forsto å handle og utnytte den interessen for Røde Kors som, utløst av hans forfatterskap, hadde manifestert seg. I 1864 skrev han nok en bok: Internasjonalt broderskap og barmhjertighet i krigstider.den måtte trykkes i ikke mindre enn syv opplag det første året. Nærmere hva vi i dag kan kalle en bestselger kommer vi vel ikke. Henry Dunants intensive engasjement kostet alle hans krefter og hele hans formue. Det har sjelden vært lønnsomt å utføre pionerarbeid i nestekjærlighetens tjeneste. Mens hans ideer vokste og fikk utbredelse, glemte Verden den mannen som hadde satt dem ut i livet. I mange år levde han utarmet og ubemerket, først i Paris, deretter i Stuttgart og til sist i den lille sveitsiske byen Heiden. En tysk lege, dr. Baumberger, gjenkjente Henry Dunant og fortalte hvordan stifteren av Røde Kors levde. Han ble trukket fram i lyset igjen, der han selvfølgelig hørte hjemme. I 1897 fikk han en ærespris på 5000 frcs. under en legekongress i Moskva, og i 1901, da Nobels fredspris ble utdelt for første gang, fikk han halvparten av denne. Senere har ingen annen enkeltperson eller organisasjon mottatt flere av Nobels fredspriser enn stifteren og hans organisasjon. Dette er velfortjent. Det initiativet han tok, og som han satset hele sitt liv på, kan verken måles i premier eller penger, men å motta den aller første fredsprisen måtte ha vært tilfredsstillende for Henry Dunant. Han fikk se at godhet, kjærlighet og hjelpsomhet blir verdsatt.

15 Ombrekt nr :12 Side 15 LOUP prosjektet: LOUP er godt i gang Å være leder er både spennende og utfordrende. Ledere har ansvar for andre - at medlemmene trives og utvikler seg. Men, hvem sørger for at lederne blomstrer? Leder- og organisasjonsutviklings-prosjektet (LOUP) er en storsatsning som nettopp skal gi ledere den trygghet og støtte de fortjener i leder-gjerningen. Prosjektleder, Eli Merethe Hageberg, forteller at hun og de 13 utviklingskonsulentene som er spredt over hele landet, mer enn villig stiller opp for lederne, også på kveldstid og i helger. Prosjektet satser på tre hovedtiltak: et helhetlig, lederutviklingsprogram som gir deltakerne grunnleggende lederkompetanse, med vektlegging på mestring i ledernes praktiske hverdag. tilrettelegging av nettverk for tillitsvalgte for å fremme samspill, utveksling av ideer, inspirasjon og egenutvikling. oppbakking, inspirasjon og veiledning til tillitsvalgte for å løse konkrete lederutfordringer. LU-programmet stimulerer lederne til refleksjon om hvordan de takler hverdagen og de utfordringene som møter dem. Programmet har tre moduler, som hver består av en helgesamling, oppfølging av lederne og nettverkssamlinger. På samlingen legges det vekt på kunnskapstilførsel, bevisstgjøring og refleksjon. Det som skjer mellom samlingene er enda viktigere enn selve samlingen, fordi arbeidet i styret og korpset er selve læringsarenaen hvor kunnskapen omsettes til praktiske resultater. Lederne inngår avtale om konkrete oppgaver som den enkelte og korpset skal jobbe med til neste samling. I første omgang tilbys lederutviklingsprogrammet til korpsledere, administrative ledere, operative ledere, distriktsledere og lokalforeningsledere. Øvrige ledere i organisasjonen vil få tilbud om å delta så langt det er ressurser til dette. Startskuddet for LU-programmet gikk 29. april, og så langt har 91 ledere fra Hordaland, Agder, Oppland, Hedmark og Troms gjennomført første helgesamling.til-bake-mel-dingene er svært gode: Er veldig fornøyd med at LOUP er bygget opp av flere samlinger og at vi får konkrete lekser som presser oss til å jobbe videre med dette og at det er gode mål for samlingene. Vi har blitt bevisste på hva vi må ta tak i i korpset, og vi har fått motivasjon til å utføre oppgaver og gjøre endringer. Det er ingen tvil om at både LOUP og et bevisst perspektiv på vår lederrolle har noe for seg - takk for en bra helg! Til høsten starter LU-programmet opp også i de andre distriktene. Det er ønskelig at 2-3 ledere fra hvert korps deltar på lederutviklingsprogrammet samtidig, slik at de kan støtte og utvikle hverandre. Informasjon om samlingen sendes ut distriktsvis, og kommer også på På Korsveien finner du også flere detaljer om LOUP.Tilbudet er der, og vi vil veldig gjerne ha deg med på laget! Vi vil gjøre vårt beste for å være tilgjenglige for dere når dere er aktive, og bistå dere innenfor lederutvikling og rekruttering, der dere har ønsker og behov.ta kontakt med den enkelte konsulent og slå av en utformell prat, det er utrolig hva som kan komme ut at det. Bruk oss, vi er ansatt for å serve dere! Vi sees! 15 LOUP-konsulentene Her finner du navn, tlf.nr. og e-postadresse til alle utviklingskonsulentene i LOUP. Fornavn Etternavn E-post arb. Tlf. arbeid Mobil a Distrikt Arnt Eirik Johnsen Agder, Rogaland Bjørn Olsen Hordaland, Bergen Bjørn Arve Bakken Trøndelag David Bergh Tharaldsen Finnmark Eli Merethe Hageberg Prosjektleder Kjetil Næss Telemark, Buskerud, Vestfold Lene A. Norlund Østfold, Akershus, Oslo Morten Hagen Telemark, Buskerud, Vestfold Pål A. Dahl Sogn og Fjordane Ragnhild Vatne Møre og Romsdal Rita Sætre Troms Rolf Arne Skuterud Nordland Tore Wien Oppland, Hedmark Øystein G. Torp Oppland, Hedmark

16 Ombrekt nr :12 Side 16 LOUP prosjektet: Her er vi! Endelig er vi fulltallige, 16 Vi vil gjøre vårt beste for å være tilgjenglige for dere når dere er aktive, og bistå dere innenfor lederutvikling og rekruttering der dere har ønsker og behov. Ta kontakt med den enkelte konsulent og slå av en utformell prat, det er utrolig hva som kan komme ut at det. Lederutvikling er hardt arbeid og krever mye trening, og det er i hverdagen det skjer! Bruk oss,vi er ansatt for å serve dere! Vi sees! Kjetil Næss Telemark, Buskerud, Vestfold Hei! Jeg jobber som LOUP konsulent i Vestfold, Buskerud og Telemark og deler disse tre fylkene med konsulent Morten Hagen. Min bakgrunn er lederstillinger i næringslivet knyttet til oppbygging av bedrifter og til organisasjonsutvikling. Jeg har også hatt lederverv i frivillig baserte organisasjoner, tidligst i gymnastida i politikken og senest som regionsleder i en naturvernorganisasjon. Jeg er 31 år og bor i Horten sammen med fantastiske Marianne som er lærer. Røde Kors ble jeg først skikkelig kjent med som flyktningeguide. Som frivillig vokste interessen for organisasjonen og det viktige bidraget Røde Kors gir. Når det så dukket opp en stilling som utviklingskonsulent i mitt hjemfylke og nabofylker var valget enkelt - denne innsatsen hadde jeg virkelig lyst til å bidra i. Samtidig visste jeg og har fått oppleve i ettertid at dette er en krevende jobb. Derfor er det godt at prosjektet nå har fått mange gode og aktive støttespillere. Da skal vi nå målene! Når jeg ikke er på distriktskontorene eller farter på ettermiddagene mellom korpsmøter og distriktsmøter,henter jeg meg inn igjen med en god løpetur eller litt båtpuss. Seilbåten skal på vannet i slutten av mai klar til turer i Oslofjorden og en langtur i sommerferien. Sånn ellers prøver jeg å få så mye tid med familie og venner som mulig. Morten og jeg har kontakt med mange av dere, og bistår flere korps i sitt utviklingsarbeide. Vi kommer til å komme ut med mer informasjon om lederutviklingsprogrammet om ikke lenge, og satser på oppstart i september i Vestfold, Telemark og Buskerud. Programmet startet nylig opp i Hordaland med svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne, så vi ser virkelig frem til oppstarten i VeTeBu. Ta gjerne kontakt du også hvis du ønsker ressursstøtte i forbindelse med videre utvikling av ditt korps. Morten Hagen - Telemark, Buskerud, Vestfold Morten Hagen ble født i Har bodd i Ringebu i Gudbrandsdalen mesteparten av min oppvekst. Er fortsatt medlem i Venabygda Røde Kors Hjelpekorps, noe jeg har vært siden tenårene. Av arbeidserfaring har jeg jobbet i forsvaret i flere år, deretter innenfor kommunal virksomhet med sysselsetting, HMS, personal etc. Fra 2001 har jeg jobbet i Røde Kors. Var prosjektleder for Ny Giv for hjelpekorpsene i Telemark, etter dette fagkonsulent for hjelpekorpsene i Telemark,en stilling jeg har permisjon fra. Jeg er gift, og har 3 gutter på 18, 16 og 6 år. Bortsett fra familie, er det båt og båtlivet som fritiden brukes til. Bjørn Arve Bakken Trøndelag Bjørn Arve Bakken heter jeg som har mitt bosted i Trondheim og som er ansatt som konsulent for LOUP-prosjektet i Nordog Sør-Trøndelag. Jeg er født i 1961, er gift og har tre barn som er 12, 13 og 15 år. Unger i denne alderen medvirker til at man ikke har fritidsproblemer. En god del tid går bl.a. med til å transportere barn til og fra trening samt å delta i heiagjengen når kamper skal spilles.i tillegg har vi hund og det følger det daglig mosjonering med. Jeg har min utdanning fra Universitet i Trondheim med hovedvekt på psykologi og sosialøkonomi. De første tre årene etter studiene jobbet jeg først som selger og senere som butikksjef i interiørbransjen. Etter er periode med nye studier jobbet jeg åtte år i Aetat før jeg i 2002 begynte i Postens helse, miljø og sikkerhetsavdeling. Der jobbet jeg ut mars i år før jeg måtte slutte pga. nedbemanning. Kort tid etter jeg hadde mottatt melding om at jeg var overtallig ble jobben som utviklingskonsulent for trøndelagsfylkene annonsert. Jobben virket spennende og ettersom jeg har jobbet med organisasjonsutvikling tidligere tok jeg sjansen på at dette måtte være jobben for meg. Jeg fikk jobben og startet opp i begynnelsen av april. Den korte tiden jeg har vært her har bare styrket meg i troen på at dette vil bli en spennende jobb. Det er mange dyktige mennesker med masse god kompetanse i Røde Kors og jeg ser frem til å reise ut og treffe dere. Pål A. Dahl Sogn og Fjordane Jeg har fjell- og fjordfylket Sogn og Fjordane som arbeidsområde, og det passer meg bra. Naturen gir meg ideer og overskudd, og det er her jeg bruker mest av ledig tid. Som Utviklingskonsulent får jeg bidra med å utvikle ledere og miljø der mennesker skal samhandle, og gjøre hverandre gode. Jeg er praktisk innrettet og mener at det meste fungerer best når det er enkelt.teori og modeller innenfor lederutvikling blir derfor prøvd ut på hund, barn og ektefelle. Fungerer det der kan jeg også bruke det i Røde Kors.

17 Ombrekt nr :12 Side 17 ge, og fullt fremadstormende ut i distriktene til dere. Jeg er stolt over å få være med på laget, og jeg har stor respekt for den enorme innsatsen dere legger ned som frivillige. Hjelpekorpsene er mine kunder,dere skal innfri de store forventningene samfunnet har til dere. Jeg håper og tror mitt bidrag vil utgjøre en forskjell. Ragnhild Vatne Møre og Romsdal Hei! Mitt navn er Ragnhild Vatne og har Møre og Romsdal som arbeidsfelt. Er utdannet sykepleier med erfaring fra ambulanse, intensivsykepleie og barnesykepleie, og har også arbeidet 3 år som fagkonsulent ambulanse ved hovedkontoret til Norges Røde Kors i Oslo. Tok etter det videre utdanning innenfor økonomi og ledelse. Har vært frivillig i Norges Røde Kors Ambulansekomite og det medisinske fagrådet knyttet til denne komiteen. Har reist en del rundt i fylket og fått møtt de fleste av hjelpekorpsene i distriktet. Fått muligheten til å være med på noen øvelser og sett hjelpekorpsene i aktivitet! Det er spennende og inspirerende! Har også et godt samarbeid med Distriktsrådet for hjelpekorps. Til høsten starter første gjennomføring av Lederutviklingsprogrammet, og innen 2006 vil alle hjelpekorpsene i distriktet ha fått invitasjon til å bli med! Rita Sætre - Troms Rita Sætre er 35 år og utvikingskonsulent i Troms distrikt. Jeg har bakgrunn og tidligere erfaring fra Forsvaret hvor jeg jobbet frem til Etter dette har jeg studert Statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. I forhold til LOUP har jeg relevant utdanning og allsidig erfaring innefor ledelse, organisasjons- og lederutvikling som kan komme godt med i arbeidet med prosjektet. I fritiden er jeg ofte å finne i et alpinanlegg, og noen ganger for egen maskin i de flotte fjellene vi har her i Troms. Nå er vi kommet godt i gang med å få til en loup i Troms distrikt. For meg har det vært en glede å bli kjent med organisasjonen Røde Kors og ikke minst de menneskene som er ildsjeler og drivkreftene for Røde Kors aktiviteter i distriktet. I vinter har jeg prøvd å komme ut til alle hjelpekorps i Troms med de utfordringer det innebærer - inn og ut av fjordtarmer, gjennom daler og over fjelloverganger i all slags vær og føre med en kranglevoren gammel Honda. Jeg trøster meg imidlertid med at redningsberedskapen er på topp da det ofte sitter et hjelpekorps i andre enden der konsulenten har til hensikt å komme innen avtalt tid. Jeg opplever å bli godt mottatt og får også tilbakemeldinger på at det er nyttig og inspirerende at man kommer ut lokalt slik at alle i styret eller i korpset kan få ta del i prosjektets tiltak og aktiviteter. Vi tror også at ved å komme ut til korps og foreninger når ut til flere og kan bidra på en bedre måte.det er lokalt vi best kan støtte lederne med deres utfordringer. Neste steg er oppstart av lederutviklingsprogrammet i mai som vil samle de fleste hjelpekorpslederne i Troms hvor fokus settes på å utvikle den enkelte leder, samt hvordan man kan bygge gode team og utvikle egen organisasjon. Det blir spennende og jeg gleder meg! Bjørn Olsen Hordaland Bergen Bjørn Olsen er født i Bergen i Første delen av livet mitt brukte jeg til utdannelse og idrett. Siden 9 års alderen har jeg levd i og med den frivillige idrettsbevegelsen som svømmer, trener og leder i nærmere 50 år. Som 19 åring tok jeg befalsutdannelse i Infanteriet og tjenestegjorde i Brigaden i Nord Norge og i Sør Norge i til sammen 10 år.gymnas gjennomførte jeg som privattist over 2 år på kveldstid. Etter en 3 års periode med studier på universitet og høyskole innen jus, ledelse, organisasjon og organisasjonspsykologi parallelt med arbeid i næringslivet, har jeg arbeidet med mennesker som leder i små og store næringslivsorganisasjoner.de siste 15 år i egen virksomhet med oppdrag innen lederutvikling og ferdighetstrening for store og små bedrifter og virksomheter over hele landet.. Egentlig var jeg ikke ute etter en jobb da jeg så annonsen fra Norges Røde Kors, men siden familien og jeg selv mente at det var for tidlig å legge inn årene, så søkte jeg stillingen som utviklingskonsulent i Bergen og Hordaland. Det har jeg ikke angret på et eneste sekund. En utrolig lærerik og spennende jobb blant flotte og ivrige frivillige som gir meg en utrolig ny energi og driv til å yte maksimalt for de gruppene jeg er satt til å betjene. David B. Tharaldsen - Finnmark David B Tharaldsen ble født i Grimstad i 1961, og jeg jobbet i Forsvaret fra jeg var ferdig med gymnaset til november Jeg er skilt, og har en gutt på 11 og ei jente på 9 år,som jeg prioriterer veldig høyt, og har mye fin tid sammen med. Jeg søkte jobben i dette prosjektet fordi jobbeskrivelsen var veldig spennende, og jeg så den vil gi stor grad av frihet i utøvelsen,samt at den vil gi meg mye god erfaring. Det hadde også mye å si å kunne jobbe for Røde Kors, en organisasjon jeg har stor respekt for. Jeg ble tilbudt stillingen i Finnmark, og det betydde at jeg måtte flytte fra Grimstad og Sørlandet.Avgjørelsen var ikke vanskelig for jeg har bodd her oppe før, og jeg trives godt her, både fordi menneskene 17

18 Ombrekt nr :12 Side 18 LOUP prosjektet: 18 her oppe er flotte, og fordi jeg finner naturen og naturkreftene spennende. Jeg har til nå besøkt 10 av 13 korps og en del lokalforeninger. Jeg har presentert prosjektet, samt gjennomført nytt styre nye muligheter for 7 lokale lag til nå. Jeg er blitt godt mottatt, og overalt ser de nytten av prosjektet. De har forventninger til oss, og jeg har en god følelse for at vi skal lykkes i målsetningene våre. Rolf Skuterud - Nordland Utviklingskonsulent Nordland. Gift og bosatt i Bodø, men opprinnelig fra Bergen der jeg gjorde unna 40 års plikttjeneste før kjærligheten tok tak og trakk meg nord for polarsirkelen. Utdannet økonom med påbygg innenfor organisasjons og arbeidslivspsykologi. Har fått anledning til å arbeide blant annet 10 år som bedriftsrådgiver innen leder-/ organisasjonsutvikling og rekruttering, en rekke år som foreleser ved Handelshøyskolen BI og NITH innenfor ledelse,markedsføring og bedriftsutvikling, har undervist i økonomi og markedsføring på bla. Bergen Handelsgym, Markedsføringsskolen, Bedriftslederskolen og jobbet med markedsanalyse og salg - for å nevne noe. Har ellers en del verv bla. som styreleder/medlem i en del styrer. Er lite beheftet med hobbier. Tore Wien Oppland Hedemark Hei, jeg heter Tore Wien, er født på Gran, Hadeland i 1948, og begynner med mine 57 år således å bli en godt voksen mann. I tillegg til teknisk utdanning har jeg også studert på BI.Yrkespraksisen min er lang og variert,jeg har blant annet vært markedsdirektør i et stort internasjonalt selskap og jobbet som daglig leder i 3 forskjellige,mellomstore, norske industribedrifter. Om lag 10 år har jeg arbeidet som bedriftsrådgiver med fagfelt leder-/organisasjonsutvikling og eksport/internasjonalisering. Jeg har også sittet i mange bedriftsstyrer. Jeg gleder meg til å jobbe med leder- og organisasjonsutvikling i Røde Kors, og er glad for å få bruke noe av det jeg har lært i næringslivet til å være med å utvikle en humanitær organisasjon. Etter å ha begynt i jobben 1. april i år, føler jeg så langt å ha blitt godt mottatt av alle jeg har vært i kontakt med. Av de 50 hjelpekorpsene i Oppland og Hedmark har jeg ennå ikke rukket å snakke med på langt nær alle. På distriktsårsmøtet i Oppland hvor jeg traff mange, var det en hjelpekorpsleder jeg snakket med som til og med mente at det var bra å få med en som meg, som på forhånd ikke kunne for mye om Røde Kors. På fritiden liker jeg å koble av ved å være mye ut i naturen, fjellheimen har en konstant dragning på meg.i tillegg liker jeg malerkunsten, og foruten å beundre verker av de mange mestere i inn og utland, prøver jeg litt sjøl med pensel og lerret. Ellers er jeg gift, har 3 voksne barn, er bestefar, og liker aktiviteter omkring familie, hus og hage. Øystein G. Torp Oppland Hedmark Hei, Øystein G. Torp heter jeg, og her har jeg en mulighet til å fortelle dere noe spesielt, eller kanskje noe dere ikke visste om meg I de 7 månedene jeg har fått jobbe med alle dere tillitsvalgte i Oppland og Hedmark Røde Kors, har jeg gang på gang blitt overrasket over hvor åpne og inkluderende dere er. Både gjennom erfaring og (lest) kunnskap, vet jeg at en person fra utsiden med mandat til å være svært nysgjerrig og også kritisk, fort kan bli en slags trussel som en helst ikke vil skal bli for nærgående. DERE har motbevist og gjort denne fordomsfulle kunnskapen til skamme. En episode jeg svært gjerne forteller for å vise denne positive, kollektive egenskapen dere besitter,er da jeg var med på vinterøvelse i Ringsakerfjellet i februar. Som et ordentlig 5-hjul på vogna, fikk jeg tasse med dere, snørekjøre sammen med dere, spise og sove i telt sammen med dere, og mye mye mer, og alt uten å måtte bidra aktivt med noen ting. Nå vil kanskje noen si at; Det får n jammen gjøre neste gang! Ja, det skal jeg prøve. Det viktige for meg og også de andre i prosjektet, er å lære dere å kjenne. Hvis vi skal kunne legge til rette for en felles utvikling, må vi vite ikke bare hvem dere er,men også hva og hvordan dere er. Hva man heter og hvilken stilling eller tillitsverv man besitter er dessverre altfor lite til å kunne skape god og positiv utvikling. Tore og jeg håper nå at den prosessen vi har startet på, blant annet en lang periode med tilstedeværelse, vil munne ut i et fyrverkeri av et lederutviklingsprogram. Et program der muligheter kommer til syne, der lukkede vinduer åpnes og der deltagerne sitter igjen med både aha-opplevelser og mer glød for ledergjerningen i Norges Røde Kors. Lene Norlund Oslo Akershus Østfold Hei, jeg er Lene Norlund. Først noen personlige opplysninger; 35 år, gift og har 3 deilige jenter på 5, 7 og 10 år. Vi er alle bosatt i Oslo. Min mann har også en hund. Jeg er utdannet gestaltterapeut og har tidligere vært aktiv i Sarpsborg Røde Kors Hjelpekorps. Å få mulighet til å gjøre dette engasjementet er litt som å komme hjem for meg. Jeg hadde en super ungdomstid i hjelpekorpset, hvor det fantastiske miljøet var det viktigste. I tillegg var det jo fint at det var litt førstehjelp, aksjoner, blå-lys, Haldenslitet og kjekke gutter i tillegg :O). Jeg begynte som utviklingskonsulent for Oslo Akershus og Østfold 1.mars, og har i skrivende stund (medio mai) truffet ca.80 % av alle lederne i disse distriktene. Jeg setter kjempepris på at dere er så motiverte for å arbeide med lederutvikling og stammekulturen i deres korps og d-råd.det er dette som er essensen for å lykkes med å få korps som utvikler seg så det suser. Jeg har kontorstol i Oslo og Sarpsborg, og har et operativt utviklingskontor i bilen på vei til dere på kveldtids. Prekæs c.. :O)

19 Ombrekt nr :12 Side 19 Arnt Eirik Johnsen Agder, Rogaland 37 år 2 gutter: Espen 11 år og Eirik 8 år Bakgrunn: Forsvaret Utdanning: Krigsskolen, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Agder Jeg har lang ledererfaring fra Forsvaret og har plukket opp noen erfaringer i løpet av disse årene. I denne perioden har jeg jobbet med lederutvikling,teambygging og konfliktløsning, og har allsidig operativ erfaring fra utlandet og diverse vinterkurs. Når jobben ikke har prioritet,finner jeg meg gjerne en fjellskrent å henge i eller en mørk gym for å trene. Er passiv musikalsk, dvs. veldig glad i musikk, men har begrensede musikalske evner og er dermed en flittig bruker av cd-spiller. Vinter tilbringes gjerne på telemark, men dessverre alt for sjelden. Ganske tidlig i oktober ble jeg spurt av en frivillig: Ja, hva er det du kan da? Hvordan kan du hjelpe oss med noe? Egentlig et veldig relevant spørsmål, men må jo innrømme at jeg ble satt ut et øyeblikk. Jeg hadde på dette tidspunktet vært ansatt i 9 dager, og jeg må jo innrømme at alt Røde Kors som organisasjon stod jo ikke krystallklart for meg. Min første innskytelse var jo å fortelle alt jeg mente jeg kunne, men jeg visste jo ikke hva vedkommende ønsket hjelp til! Etter noe hektisk og intens tankevirksomhet, måtte jeg jo innrømme at når jeg visste hva vedkommende ønsket hjelp til, så kunne jeg svare hva jeg kunne hjelpe med Resultatet var at den tillitsvalgte kunne fortelle meg om de utfordringene vedkommende opplevde i sin frivillige tjeneste, og jeg kunne danne meg et bilde hva jeg kunne tilføre. Den videre samtalen ble matnyttig, i alle fall for meg. Denne hendelsen gav en meg en del verdifulle erfaringer som jeg har tatt med meg videre i arbeidet for hjelpekorpsene i min region. Det er ikke bare å komme utenfra som en utenforstående for å frelse organisasjonen. Utfordringsavklaringen må skje slik at begge parter kan lære av hverandre, og på denne måten bygge opp gjensidig tillit.det neste er tydelighet om hva vi vil og hvor vi skal sammen. Den som eier utfordringen vet oftest best og dette fordrer samspill mellom problemeiere i en organisasjon og meg som ekstern. Eli Merethe Hageberg - prosjektleder Røde Kors, og spesielt hjelpekorps, har vært en viktig del av livet mitt siden 1983, da jeg som 17-åring ble medlem av Bergen RKH. Lederne i hjelpekorpset lot meg få delta på mange kurs, og ga meg utfordringer, slik at jeg alltid hadde noe å strekke meg etter. Det gjorde at jeg også selv bevisst oppsøkte muligheter for videre utvikling. Jeg ble vist tillit og takket ja til verv som nestlagleder, instruktørleder, operativ leder og landsrådsleder.også fra jeg ble ansatt i Norges Røde Kors sommeren 1998 har jeg opplevd at lederne har vist meg tillit og gitt meg nye utfordringer.og det å få være prosjektleder for LOUP er en kjempeutfordring, og veldig artig! Nå har jeg en unik anledning til å bidra til at andre tillitsvalgte blir vist tillit og får oppbakking, slik at de kan blomstre! Som prosjektleder er jeg heldig å få treffe veldig mange frivillige, og den entusiasmen og innsatsviljen jeg da opplever, tyder på at vi sammen vil sørge for at hjelpekorpsene med stolthet kan feire 75 årsjubileet når prosjektet avrundes i 2007! DATAVERKTØY Noen har sikkert hørt at det arbeides med hvordan vi i fremtiden skal få tilgang til digitale kart til en forsvarlig pris, og at det også arbeides med hvordan utvikle dette til et operativt hjelpeverktøy, med mål å implementere det (må bruke dataspråk i en slik artikkel) i vår ordinære operative virksomhet. Av Ole Gladsø Er du leder har du sannsynligvis også etterlyst noe standard dataverktøy i til den daglige driften av ditt hjelpekorps.og området daglig drift er utrolig stort.rundt omkring er iverksatt mange enkelttiltak for å dekke behovene,bl.a.i påvente av noe felles.at det iverksettes slike lokale tiltak er meget prisverdig og noe som vi som sitter i sentrale tillitsverv må være ydmyke til at skjer.eksempelvis har mange etterlyst et bedre egnet medlemsregister på data med flere anvendelsesmuligheter. Dette er et av de områder hvor det nå arbeides aktivt for å imøtekomme behovene. Mange av de tiltak som har vært igangsatt,lokalt men også sentralt,har skjedd ukoordinert.for å komme videre er det nå tatt initiativ til et felles prosjekt,hvor det nå arbeides med å utarbeide en prosjektbeskrivelse for å samordne eksisterende tiltak.denne skal fange opp behov og også se på ytterligere utviklingsområder for her er det store muligheter for effektivisering. P.g.a.den store bredde i hva et slikt prosjekt kan inneholde,ønsker vi ikke å gå ut med mye konkret informasjon ennå.samtidig ser vi det som viktig å informere om at noe er på gang.her der det snakk om å se på alle muligheter,operative som administrative,støtte som beslutning,enkelt og avansert (skal dekke alle behov og alle målgrupper).selvsagt kan ikke et slikt prosjekt gjennomføres uten kostnader,og dette forholdet skal også beskrives og avklares før prosjektet igangsettes.i vurderingen av ressursbruk inngår i tillegg til økonomi også personalressurser,ekstern støtte m.m. Ambisjonsnivået er rimelig høyt og prosjektet vil også belyse omfang,evt.trinnvis gjennomføring,så dette vil ta tid.derfor er det viktig at den lokale utvikling ikke stopper p.g.a.dette prosjektet det dere utvikler for å forenkle/effektivisere egen hverdag må fortsette.det vil bli vurdert om valg av dataplattform kan bekjentgjøres når det er faglig grunnlag til det slik at lokale produkter evt.kan vurderes innarbeidet. 19

20 Ombrekt nr :12 Side 20 DAGLIG 20 Hvorfor ble du med i hjelpekorpset? Det er et spørsmål mange av oss nok har hørt. Og de fleste aktive medlemmer svarer da -fordi jeg er interessert i førstehjelp, ønsker å hjelpe til og trives ute i skog og mark Men ikke jeg jeg ble med i hjelpekorpset fordi jeg kunne skrive på skrivemaskin og behersket touch Av Aina Kristoffersen Dette begynner jo å bli noen år siden og interessen har gjennom årenes løp også utviklet seg til å omhandle mer hjelpekorps-relaterte områder. Men det er fortsatt det administrative arbeidet og den daglige driften som opptar meg mest. Et hjelpekorps som har en dyktig admis og gode rutiner for daglig drift, vil også ha bedre oversikt og anledning til å være gode operativt. De slipper å slite ut sine styremedlemmer på papirarbeid og har derfor bedre motivasjon til å utvikle korpsets beredskap og prestasjonsnivå. Det er derfor viktig at vi også i denne sammenhengen blir flinkere til å rekruttere medlemmer mer målrettet. Man ansetter ikke en ingeniør for å få utført renhold! Tro ikke at jeg kan regelverk og VOVV på rams, eller at jeg husker datofrister for forskjellige søknader bedre enn familiens bursdager, men jeg VET at dette finnes og jeg VET hvordan det skal brukes og hvilke fordeler det gir mitt korps at noen har denne oversikten. Det høres kanskje enkelt ut. Stikkordene for en enklere administrativ hverdag i landets hjelpekorps er rett og slett oversikt og rutiner. Det er vanskelig å konkretisere dette ytterligere, da hjelpekorpsene er veldig forskjellige både med hensyn til oppgaver, sammensetning og arbeidsmengde avhengig av årstiden. Men, mye er også likt.vi jobber alle med felles formålsparagraf, felles prinsipper og regelverk og søker økonomisk støtte på de samme støtteordningene. Admis-alfabetet Etter flere år som aktiv admis, så jeg nytten av et oppslagsverk der man enkelt kan lete frem det man lurer på der og da og som også kan gi henvisninger som gjør videre letearbeid enklere. Med god hjelp fra ressursgruppe daglig drift samt Østfold RKH og Hedmark RKH, kom derfor Admis-alfabetet til denne verden våren Dette er ment som et hjelpemiddel til den daglige driften av et hjelpekorps. Ved å legge dette ut på Korsveien er meningen også at dette skal være et levende dokument som blir oppdatert med jevne mellomrom. Admis-alfabetet inneholder hjelpekorpsrelaterte stikkord vedrørende daglig drift fra A til Å. Noen av stikkordene i heftet er mer utfyllende beskrevet enn andre, mens noen bare har henvisning til hvor du kan finner mer informasjon. Heftet er nå nylig gjennomgått og revidert og ny versjon er lagt ut under hjelpekorpsportalen på Korsveien. Jeg håper korpsene kan ha nytte av dette, og tar gjerne imot tilbakemeldinger om utbedringer og ev. ord og temaer som er uteglemt. Hvordan få det til? Jeg våger meg på en liten påstand: For at et hjelpekorps skal fungere best mulig, bør det finnes dyktige administrative medlemmer som ivaretar den daglige driften slik at de med operative interesser holder seg LAAAANGT unna papirarbeide! Vi hjelpekorpsmedlemmer er som alle andre forskjellige og har også forskjellige interesser. Det blir lett et slit og mye pes hvis en som trives best i felten også skal ha ansvaret for den daglige driften. Derfor er det en forutsetning at korpset velger en admis som har interesser for dette arbeidet, eller i alle fall er opptatt av og har lyst til å sette seg inn i det som er nødvendig for å vekke denne interessen. Hjelpekorpsene har gode planverk for operativt arbeid som til stadighet oppdateres og videreutvikles for at vi skal kunne utføre våre oppgaver best mulig. Disse tankene kan også overføres til den administrative delen. Bruk gjerne noe av den samme tankegangen for å utarbeide gode rutiner for daglig drift i ditt korps. Dette vil betale seg raskt i fremtiden! Det er ofte de små tingene som vil gjøre helheten enklere jeg kaller dem GUR gylne uskrevne regler Noen tips og GUR For noen korps vil dette være innlysende opplysninger, for andre gode ideer Flere av punktene er for mange helt selvsagte, men er allikevel tatt med fordi jeg av erfaring vet at de i mange tilfeller ikke fungerer Kanskje noen av tipsene også kan brukes i andre sammenhenger? ÅRSMØTET Vi starter med hjelpekorpsets øverste myndighet årsmøtet. Årsmøtet skal avholdes innen utgangen av januar for korps som har lokalforening og innen utgangen av februar for alenestående avdelinger. Tidlig på høsten: Spark i gang valgkomiteen ved å gi dem oversikt over hvilke styreverv som er på valg til årsmøtet Litt senere på høsten: Start arbeidet med årsberetningen! Husk at hele årsberetningen skal god kjennes av styret FØR årsmøtet Få avsluttet og revidert regnskapet så snart som mulig i januar Bruk beretning og regnskap til å vurdere året som har gått og til å sette opp en handlingsplan for året som kommer. Handlingsplanen skal bygge på D-rådets handlingsplan og hovedprogrammet til Norges RK. Handlingsplanen skal gi en god oversikt over de oppgaver korpset ønsker å utføre kommende år og bør

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

VELKOMMEN TIL RØDE KORS HELGEN SEPTEMBER PÅ STRAND HOTEL FEVIK

VELKOMMEN TIL RØDE KORS HELGEN SEPTEMBER PÅ STRAND HOTEL FEVIK VELKOMMEN TIL RØDE KORS HELGEN 23-24. SEPTEMBER PÅ STRAND HOTEL FEVIK Et hotell fylt med frivillige og trivelige Røde Korsere. En hel helg fylt med kompetansebygging, sosialt fellesskap og moro i flotte

Detaljer

I dette nummeret finner du mer om disse sakene:

I dette nummeret finner du mer om disse sakene: Infobrev mai 2008 Nr 05/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon,, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik Otto.Laukvik(a) (a)redcross.no (a) = @ I dette

Detaljer

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November 1. INNKALLING TIL LANDSMØTE Kongsberg vandrehjem, 8-10. November Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN TIL ÅRETS ANDRE LANDSMØTE! 2013 ÅRET MED TO LANDSMØTET Landsmøtet til NCFU

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Nytt fra CISV-Rogaland

Nytt fra CISV-Rogaland Nytt fra CISV-Rogaland April 2011 Innhold 1) Pre-camp for barneleirer med ledere 2) CISV strand & grillfest 3) Barneleir i Rogaland 2012 4) Verden i Stavanger Sommeren 2011 5) Ny juniorgruppe (15 26år)

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Oslo, 23. februar 2012. Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER HJELPEKORPSENES PÅSKETJENESTE HJELPEKORPSENE D-RÅDENE DISTRIKTSSENTRALENE

Oslo, 23. februar 2012. Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER HJELPEKORPSENES PÅSKETJENESTE HJELPEKORPSENE D-RÅDENE DISTRIKTSSENTRALENE Til Landsråd for hjelpekorps m/ varamedlemmer Alle Røde Kors Distriktskontor Alle Røde Kors Hjelpekorps D-råd Alle Røde Kors Hjelpekorps Medieseksjonen HK Oslo, 23. februar 2012 Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER

Detaljer

Infobrev juli 2008. (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH

Infobrev juli 2008. (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH Infobrev juli 2008 Nr 07/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juli 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juli 2009 16. juli 2009 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juli 2009 I dette nummeret: NM info 2 556 aksjoner første halvår

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Invitasjon til det 31. Distriktsmøte i Lions Distrikt 104K. Østerdalen Hotell/Åmot kulturhus 17.-19. april 2015

Invitasjon til det 31. Distriktsmøte i Lions Distrikt 104K. Østerdalen Hotell/Åmot kulturhus 17.-19. april 2015 Invitasjon til det 31. Distriktsmøte i Lions Distrikt 104K Østerdalen Hotell/Åmot kulturhus 17.-19. april 2015 Arrangør: Lions Club Rena VELKOMMEN TIL DISTRIKTSMØTET I DISTRIKT 104K Hilsen fra President

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Kjære farende venner!

Kjære farende venner! AVD. 153 ALTA Kjære farende venner! Som ny leder for Altaavdelinga, er det både gledelig og spennende å kunne ønske dere hjertelig velkommen til Pinsetreffet 2015 her i Lakselv. Ekstra gledelig er det

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Velkommen til Ledersamling Kjære Røde Korser. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver 3 deltaker er gratis! Det er en stor glede for Distriktsråd Hjelpekorps å kunne ønske

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. Åpen og inkluderende Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. I organisasjonene møter du andre som deler dine interesser.

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Fra distriktskontoret: Hilde Gunn Kristiansen, Daglig leder og Mona Lisa Skipnes, Rådgiver

Fra distriktskontoret: Hilde Gunn Kristiansen, Daglig leder og Mona Lisa Skipnes, Rådgiver PROTOKOLL Nordland Røde Kors Distriktsstyre 28. oktober 2011 Til stede: Fra Distriktsstyret: Geir Knutson, leder Frode Schjenken Jensen, nestleder Vigdis Pedersen, medlem Terje Dahl, varamedlem Elin Evensen,

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Invitasjon til sommerleir i Foreningen for hjertesyke barns regioner, sommeren 2015

Invitasjon til sommerleir i Foreningen for hjertesyke barns regioner, sommeren 2015 Invitasjon til sommerleir i Foreningen for hjertesyke barns regioner, sommeren 2015 Alle ungdommer i Foreningen for hjertesyke barn, har nå mulighet til å delta på leir som er arrangert av andre regioner

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

KRETSLEDER KONFERANSE 2011

KRETSLEDER KONFERANSE 2011 KRETSLEDER KONFERANSE 2011 NORGES SKYTTERFORBUND FAGKOMITE PISTOL v/ Nestleder Anne Grethe Rendalsvik TEMA INFO HVEM HAR VI DAG? JUNIOR U25 SKOLE PROSJEKT REGIONSATSINGEN VÅRE MEDSPILLERE INFO - FAGKOMITE

Detaljer

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og Studentrapport Jeg hadde lenge ønsket meg å komme meg litt vekk fra alt her hjemme. Jeg hadde tross alt aldri bodd lenger unna enn i nabobyen og jeg følte jeg trengte litt nye inntrykk. Jeg snakket mye

Detaljer

Korpsavisa ÅRSFEST I GOD GAMMEL KORPSSTIL!

Korpsavisa ÅRSFEST I GOD GAMMEL KORPSSTIL! ÅRSFEST I GOD GAMMEL KORPSSTIL! Tema var kjent for mange av oss som har vært på tidligere årsfester; BAD-TAST. Og vi kan absolutt konkludere med at det er utrolig mange i Hobøl skolekorps som har dårlig

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

MANGE MULIGHETER. i et ledende transportselskap. Vi skal yte service utover det forventede! boreal.no

MANGE MULIGHETER. i et ledende transportselskap. Vi skal yte service utover det forventede! boreal.no MANGE MULIGHETER i et ledende transportselskap boreal.no Vi skal yte service utover det forventede! VIL DU BLI MED PÅ LAGET? Kollektivtransport handler om mennesker. Det er en næring i vekst med mange

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011.

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. Handlingsplan Skedsmo Røde Kors 2013 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. 1 Utdrag fra Røde Kors Hovedprogram 2.1 Røde Kors forebygger

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

Analyser og evalueringer

Analyser og evalueringer Analyser og evalueringer Oppsummering av opptaket 2015* Samordna Opptak I Samordna Opptak har vi hatt en svak nedgang i antall førsteprioritetssøkere på 2,15 % fra 2014 til 2015. For Samordna opptak systemet

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Mål for prosjektet. Evaluering

Mål for prosjektet. Evaluering Mål for prosjektet Prosjektets to hovedmål er: 1. Fylkesbibliotekene i Oppland, Sør-Trøndelag og Hedmark vil med dette prosjektet etablere bibliotekene i fylkene som arena og møteplass for den uavhengige

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Informasjon i NRKH 1

Informasjon i NRKH 1 Informasjon i NRKH 1 Hva er viktig informasjon for hvem, hvordan og når Ulike typer informasjon Informasjon som verktøy Sendere og mottakere Mange muligheter Kvalitetssikring Erfaringsutveksling 2 Nå fram!

Detaljer

VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN. en frivillig organisasjon

VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN. en frivillig organisasjon VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN en frivillig organisasjon Velkommen som foresatt til et barn som deltar i idrett, og er -eller skal bli medlem i et idrettslag. Idrettslaget er en demokratisk organisasjon

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 19. juni 2009 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 I dette nummeret: Røde Kors Førstehjelp Ambulanse hva

Detaljer

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1 Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen?

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 52 svar Vis alle svar Publiser analytics amsaetra@gmail.com Rediger dette skjemaet Sammendrag Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 17,6

Detaljer

PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo

PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo Tilstede: Jahn Petter Berentsen, landsrådsleder Lars-Otto Laukvik, nestleder (Lørdag) Martin Hauge, medlem/regionleder Syd Unni Sletvold, medlem/regionleder

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer