Hvordan informerer kommunene innvandrerne om norskopplæring?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan informerer kommunene innvandrerne om norskopplæring?"

Transkript

1 Hvordan informerer kommunene innvandrerne om norskopplæring? Kvantitativ og kvalitativ undersøkelse gjennomført for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Oslo, januar februar 2010

2 Hensikten med prosjektet Hensikten med prosjektet er å fremskaffe mer kunnskap om hva slags informasjonstiltak norske kommuner bruker for å nå frem til sine innvandrere med informasjon om norskopplæring. IMDi ønsker også gjennom prosjektet å få en informasjonsfaglig vurdering av hvorvidt tiltakene er egnet til å nå frem til innvandrerne i kommunen og en tydelig anbefaling om hvordan en bør gå frem, med eksempler. Resultatene skal bli brukt for å styrke informasjonsarbeidet overfor målgruppen. Undersøkelsen ble gjennomført både vha kvantitativ og kvalitativ metode. 2

3 Innhold Kvantitativ del s. 04 Kvalitativ del s. 46 Konklusjoner og anbefalinger s. 94 3

4 Kvantitativ undersøkelse 4

5 Om undersøkelsen kvantitativ del Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse Alle kommuner som har innvandrere med rett og/eller plikt til norskopplæring har blitt bedt om å svare på undersøkelsen. Primært er de som svarer de som har ansvaret for informasjonsarbeidet kommunen gjennomfører knyttet til norskopplæring for innvandrere. Hvem disse personene er ble i forkant kartlagt ved hjelp av henvendelser til kommunene via e-post og telefon 295 av 424 kommuner svarte på undersøkelsen. Dvs. en svarprosent på 70 %. Spredning på kommunestørrelse og geografi er god Når det i rapporten refereres til innvandrere menes det innvandrere med rett og/eller plikt til norskopplæring Undersøkelsen ble gjennomført i uke Ansvarlig for prosjektet hos IMDi har vært Ellen Røst Ansvarlig hos Opinion AS har vært Thor Erik Johansen 5

6 Spesifikk hensikt for den kvantitative delen av undersøkelsen Denne delen av rapporten tar for seg resultatene fra den kvantitative delen av undersøkelsen. Hensikten med den kvantitative delen: Fremstilling av resultatene: Innhente statistikk over bl.a.: Hvordan kommunene organiserer sitt informasjonsarbeid Hvilke informasjonstiltak de bruker og i hvilket omfang Hvordan de vurderer sitt eget informasjonsarbeid Utfordringer i informasjonsarbeidet Resultatene fremstilles i hovedsak som totaltall og nedbrutt i forhold til hvor mange innvandrere med rett og/eller plikt til norskopplæring en kommune har: 1-10 innvandrere: 67 kommuner innvandrere: 55 kommuner innvandrere: 90 kommuner innvandrere: 35 kommuner 201 innvandrere eller flere: 30 kommuner 6

7 Situasjonen sett fra kommunens ståsted 7

8 Situasjonen sett fra kommunenes ståsted - oppsummering Kommunene oppfatter at de lykkes med å nå ut til innvandrerne med informasjon om norskopplæring. Nesten 9 av 10 kommuner mener at de lykkes i ganske eller svært stor grad Også deltagelsesgraden de oppgir forsterker inntrykket at kommunene lykkes. Ut fra informasjonen kommunen selv kommer med har nesten 3 av 4 kommuner en deltagergrad på mellom 80 % og 100 % Kommunene bruker i varierende grad tid på å finne frem til gode måter å informere innvandrerne om norskopplæring. 1 av 3 oppgir at de bruker mye tid på dette. Årsaken til at mange ikke bruker mye tid på denne oppgaven er trolig at de allerede oppfatter at de når frem med de informasjonstiltakene de allerede bruker Når kommunene skal vurdere sitt eget informasjonsarbeide opp mot andre kommuners arbeid er det få som oppfatter at de står frem som spesielt vellykkede i forhold til andre. Dette kan delvis forklares med at de i liten grad måler sine egne resultater samt at de i liten grad vet hvordan andre kommuner jobber med informasjon på dette området 16 % av kommunene uttrykker at de er bedre enn mange andre når det gjelder det å informere om norskopplæringen 10 % av kommunene uttrykker at de bruker andre informasjonstiltak enn andre kommuner 8

9 Kommunene oppfatter at de lykkes med å nå ut til innvandrerne med informasjon Spørsmål 16: Hvis du tenker på alle informasjonstiltakene dere gjennomfører rettet mot kommunens innvandrere om norskopplæring, i hvilken grad vil du si at dere lykkes med å nå ut til innvandrerne med informasjonen? De fleste kommunene mener at de lykkes med å nå ut til kommunens innvandrere med informasjon om norskopplæring. Omtrent 1 av 4 kommuner vurderer at de når ut i svært stor grad Det er små forskjeller i hvordan kommunene vurderer seg selv ut fra hvor mange innvandrere med rett og/eller plikt til norskopplæring som bor i kommunen 9 Base: De som gjennomfører informasjonstiltak

10 3 av 4 kommuner oppgir at mer enn 80 % av innvandrerne har startet med/deltatt i norskopplæring Spørsmål 26: Omtrent hvor stor andel av innvandrerne med rett og/eller plikt til norskopplæring har allerede startet med/deltatt i norskopplæring? (n=295) Andelen innvandrere med rett og/eller plikt til norskopplæring som faktisk har startet med/deltatt i norskopplæring er høy. I nesten 3 av 4 kommuner har mer enn 80 % av innvandrerne startet med/deltatt Det er små forskjeller mellom kommuner med få eller mange innvandrere når det gjelder andelen som har startet med/deltatt i norskopplæring 10 Base: Alle

11 2 av 3 kommuner mener at det også er deres jobb å motivere til deltagelse i norskopplæringen, ikke kun å informere om den Spørsmål 22: Hvor uenig eller enig er du i utsagnene nedenfor knyttet til informasjon om norskopplæring til innvandrere KOMMUNENS JOBB ER Å INFORMERE OM NORSKOPPLÆRINGEN IKKE Å MOTIVERE INNVANDRERNE TIL DELTAGELSE 65 % av kommunene er helt eller ganske uenig i utsagnet kommunens jobb er å informere om norskopplæringen ikke å motivere innvandrerne til deltagelse. Dvs. at man mange også ser motivasjon som en del av jobben sin overfor innvandrerne 11 Base: Alle

12 Når kommunene skal vurdere sin egen innsats er det få som mener at de er bedre enn andre når det gjelder å informere om norskopplæring Spørsmål 22: Hvor uenig eller enig er du i utsagnene nedenfor knyttet til informasjon om norskopplæring til innvandrere SLIK JEG SER DET ER VÅR KOMMUNE BEDRE ENN MANGE ANDRE NÅR DET GJELDER Å INFORMERE OM NORSKOPPLÆRINGEN 16 % av kommunene uttrykker at de er bedre enn mange andre når det gjelder å informere om norskopplæringen De fleste mener at de er på samme nivå som kommuner flest eller ikke kan vurdere det fordi de i liten grad vet hvordan andre kommuner gjennomfører dette arbeidet 12 Base: Alle

13 Få kommuner oppfatter at de bruker andre informasjonstiltak enn mange andre kommuner Spørsmål 22: Hvor uenig eller enig er du i utsagnene nedenfor knyttet til informasjon om norskopplæring til innvandrere JEG HAR INNTRYKK AV AT VÅR KOMMUNE BRUKER ANDRE INFORMASJONSTILTAK ENN MANGE ANDRE KOMMUNER 10 % av kommunene uttrykker at de bruker andre informasjonstiltak enn andre kommuner De fleste mener også her at de er på samme nivå som kommuner flest eller ikke kan vurdere det fordi de i liten grad vet hvilke informasjonstiltak andre kommuner bruker 13 Base: Alle

14 1 av 3 kommuner oppgir at de bruker god tid på å finne frem til gode måter å informere innvandrerne på Spørsmål 22: Hvor uenig eller enig er du i utsagnene nedenfor knyttet til informasjon om norskopplæring til innvandrere VI BRUKER TID PÅ Å FINNE FREM TIL GODE MÅTER Å INFORMERE INNVANDRERNE PÅ 36 % av kommunene oppgir at de bruker lang tid på å finne frem til gode måter å informere innvandrerne på De som har få innvandrere i kommunen bruker mindre tid på å komme frem til gode måter å informere på enn det kommuner med mange innvandrere gjør 14 Base: Alle

15 Organisering 15

16 Organisering - oppsummering Norskopplæring til innvandrere er i relativt stor grad preget av samarbeid over kommunegrensene. 6 av 10 kommuner samarbeider med andre kommuner på dette området Selv om mange kommuner samarbeider om norskopplæringen så er det svært få kommuner som overlater hele informasjonsarbeidet til andre kommuner 2 av 10 kommuner har en informasjonsplan/informasjonsstrategi der informasjon om norskopplæring inngår. Kommuner med få innvandrere har i minst grad en plan/strategi der info om norskopplæring inngår. Årsaken til dette kan være at i kommuner med få innvandrere så har man god oversikt og informasjonsarbeidet foregår ofte gjennom direkte kommunikasjon De fleste (91 %) av de som oppgir at de har en informasjonsplan/informasjonsstrategi oppgir at de i svært eller ganske stor grad bruker den 16

17 Norskopplæring til innvandrere er i relativt stor grad preget av samarbeid over kommunegrensene Spørsmål 1: Samarbeider din kommune med andre kommuner når det gjelder norskopplæring til innvandrere? (n=295) Nesten 6 av 10 kommuner har en form for samarbeid med andre kommuner når det gjelder norskopplæring til innvandrere. 2 av 10 henholdsvis kjøper og selger tjenester, mens 15 % er en del av et interkommunalt samarbeid Kommuner med få innvandrere er de som i størst grad kjøper tjenester, mens kommuner med mange innvandrere er de som i størst grad selger tjenester 17 Base: Alle

18 Selv om mange kommuner samarbeider om norskopplæringen er det få som overlater hele informasjonsarbeidet til andre kommuner Spørsmål 2: Informerer din egen kommune om norskopplæringen eller informerer de(n) kommunen(e) dere samarbeider med/kjøper tjenesten av? (n=110) Flere enn 4 av 10 kommuner har selv ansvaret for informasjon om norskopplæring selv om de er en del av et interkommunalt samarbeid eller kjøper tjenester fra andre kommuner Kun 1 av 10 overlater hele ansvaret for informasjon til kommunene de samarbeider med eller kjøper tjenester av 18 Base: De som er del av interkommunalt samarbeid eller kjøper tjenester fra andre kommuner

19 2 av 10 kommuner har en informasjonsplan/ informasjonsstrategi der info om norskopplæring inngår, og de fleste av de som har en plan oppgir at de bruker den Spørsmål 17: Har din kommune en informasjonsplan/informasjonsstrategi der informasjon om norskopplæring til innvandrere inngår? Spørsmål 18: I hvilken grad blir informasjonsplanen brukt aktivt når det gjelder det å informere om norskopplæring til innvandrere? Base: Alle Base: De som har en informasjonsplan 2 av 10 kommuner har en informasjonsplan/informasjonsstrategi der informasjon om norskopplæring for innvandrere inngår Kommuner med 1-10 innvandrere har i minst grad en slik informasjonsplan/informasjonsstrategi (9 %) 91 % av kommunene som har en slik informasjonsplan/informasjonsstrategi oppgir at de bruker den 19

20 Valg av kanaler 20

21 Valg av kanaler - oppsummering Kun 4 % av kommunene informerer ikke om norskopplæringen Kommunene bruker et mangfold av kanaler for å informere innvandrerne om norskopplæring, men det er et fåtall kanaler som brukes i stor grad Direkteinformasjon via brev er den kanalen som blir brukt av flest kommuner (70 %). Deretter følger informasjon på kommunens hjemmeside (59 %) og avisannonser (44 %) I gjennomsnitt bruker kommunene 3,8 ulike kanaler i sitt informasjonsarbeide. Jo flere innvandrere man har i kommunen dess flere kanaler bruker man Når det gjelder direkteinformasjon via brev så sender halvparten av kommunen ut disse løpende etter hvert som innvandrerne kommer til kommunen. 10 % sender ut månedlig/kvartalsvis og resten sender ut sjeldnere. Norsk er det dominerende språket i denne informasjonen, og 2 av 3 kommuner sender brev kun på norsk. Brevene inneholder stort sett informasjon om rettigheter og praktisk informasjon, men i liten grad motiverende innhold Når det gjelder annonser rykker flertallet av kommunene som bruker annonser inn disse 2-3 ganger i året. Også her er informasjonen stort sett kun på norsk Norsk er også det dominerende språket for informasjonen som legges ut på kommunenes nettsider, men 2 av 10 kommuner informerer her også på engelsk Når kommunene skal vurdere hvilke informasjonstiltak som har vært spesielt vellykkede trekker flertallet av kommunene frem ulike former for direktekontakt med innvandrerne 21

22 Det benyttes et mangfold av kanaler, men det er kun noen få kanaler som benyttes i stor grad Spørsmål 4, 10, 11: Har din kommune, i løpet av de siste 2 årene, brukt en eller flere av følgende kanaler for å informere kommunens innvandrere om norskopplæring? (n=295) Andre kanaler som brukes av 1 % eller færre av kommunene: Info som kinoreklame Info som radioreklame Infofilm som vises der mange innvandrere pleier å oppholde seg Infomøter Kun 4 % av kommunene informerer ikke om norskopplæring 22 Base: Alle

23 Kommunene bruker i gjennomsnitt 3,8 kanaler for å informere innvandrerne om norskopplæring Spørsmål 4, 10, 11: Har din kommune, i løpet av de siste 2 årene, brukt en eller flere av følgende kanaler for å informere kommunens innvandrere om norskopplæring? (n=295) ANTALL KANALER BRUKT: GJENNOMSNITT ANTALL KANALER: Base: Alle Kommunene bruker i gjennomsnitt 3,8 kanaler for å informere innvandrerne om norskopplæring Jo flere innvandrere man har i kommunen, jo flere kanaler bruker man i gjennomsnitt Det mest typiske er å bruke 3 kanaler 23

24 7 av 10 kommuner sender infobrev direkte til innvandrerne. Halvparten sender brevene ut løpende Spørsmål 4: Har din kommune, i løpet av de siste 2 årene, brukt en eller flere av følgende kanaler for å informere kommunens innvandrere om norskopplæring? DIREKTEINFORMASJON (SENDT BREV DIREKTE TIL INNVANDRERNE) Spørsmål 5: [ ] Omtrent hvor hyppig pleier dere å sende ut slike brev? Base: Alle Base: De som benytter direkteinformasjon 24 7 av 10 kommuner sender informasjonsbrev direkte til innvandrerne De kommunene som har 10 innvandrere eller færre bruker denne formen for direkteinformasjon i mindre grad enn kommuner som har flere innvandrere Halvparten av de som sender infobrev direkte til innvandrerne sender dem ut løpende når det kommer nye innvandrere til kommunen Kommuner med få innvandrere sender i større grad infobrev løpende enn det kommuner med flere innvandrere gjør

25 6 av 10 kommuner som sender ut informasjonsbrev sender ut brev som kun er skrevet på norsk Spørsmål 6: På hvilke(t) språk er informasjonen i disse brevene? (n=202) Base: De som benytter direkteinformasjon Base: De som benytter direkteinformasjon 9 av 10 kommuner som sender ut informasjonsbrev sender ut brev på norsk Av disse er det 2/3 som kun sender ut informasjonsbrev på norsk Kommuner med få og med mange innvandrere er de som i høyest grad bruker innvandrernes egne morsmål som språk i brevet 25

26 Brevene som sendes ut inneholder stort sett informasjon om innvandrernes rettigheter og praktisk informasjon om tid/sted for opplæring Spørsmål 7: Inneholder disse brevene noe av det følgende? (n=202) Base: De som benytter direkteinformasjon Base: De som benytter direkteinformasjon 8 av 10 kommuner som sender ut informasjonsbrev informerer om rettighetene til norskopplæring Kommuner med mange innvandrere informerer i større grad om rettighetene til norskopplæring enn det kommuner med færre innvandrere gjør 26

27 Flere enn 4 av 10 kommuner informerer gjennom avisannonser. Flertallet av disse benytter annonser 2-3 ganger i året Spørsmål 4: Har din kommune, i løpet av de siste 2 årene, brukt en eller flere av følgende kanaler for å informere kommunens innvandrere om norskopplæring? ANNONSE I AVIS Spørsmål 8: Omtrent hvor ofte benytter dere ANNONSE I AVIS? (Antall ganger per år) Base: Alle Base: De som benytter annonse i avis % av kommunene informerer om norskopplæring i avisannonser (papirutgave) Kommuner med mange innvandrere bruker denne kanalen i klart større grad enn kommuner med færre innvandrere 73 % av kommunene som benytter avisannonser i sitt informasjonsarbeid setter inn annonser 2 eller flere ganger i året Kommuner med mange innvandrere benytter annonser noe hyppigere enn det kommuner med færre innvandrere gjør

28 Det er få kommuner som benytter annonser på andre språk enn norsk Spørsmål 9: På hvilke(t) språk er informasjonen dere benytter i ANNONSER I AVIS? (n=129) Base: De som benytter direkteinformasjon Base: De som benytter direkteinformasjon Nesten alle som benytter annonser benytter annonser med norsk tekst Kun 8 % av kommunene benytter annonser på andre språk enn norsk, enten som eneste språk eller i tillegg til norsk Det er små forskjeller mellom kommuner med få eller mange innvandrere når det gjelder språk brukt i annonser 28

29 6 av 10 kommuner legger ut informasjon om norskopplæring på kommunens egen hjemmeside på Internett Spørsmål 4: Har din kommune, i løpet av de siste 2 årene, brukt en eller flere av følgende kanaler for å informere kommunens innvandrere om norskopplæring? INFORMASJON PÅ KOMMUNENS EGEN HJEMMESIDE Base: Alle 59 % av kommunene legger ut informasjon om norskopplæring på kommunens egen hjemmeside på Internett Kommuner med mange innvandrere bruker denne kanalen i større grad enn kommuner med færre innvandrere 29

30 Norsk er også det dominerende språket når det gjelder informasjon på kommunenes hjemmesider Spørsmål 9: På hvilke(t) språk er informasjonen dere benytter i INFORMASJON PÅ KOMMUNENS EGEN HJEMMESIDE? (n=129) Base: De som har informasjon på egen hjemmeside Base: De som har informasjon på egen hjemmeside 30 Nesten alle som har lagt ut informasjon på kommunens egen hjemmeside har lagt ut informasjon på norsk 2 av 10 har i tillegg lagt ut informasjon på engelsk, mens kun 8 % av kommunene har lagt ut informasjon på andre språk enn norsk og/eller engelsk Kommuner med flere enn 100 innvandrere legger større grad ut informasjon på flere språk enn norsk 31 % av disse har lagt ut informasjon på engelsk, 16 % på andre språk enn engelsk

31 Informasjon gjennom direktekontakt ses på som mest vellykket for å nå innvandrerne med informasjon om norskopplæring Spørsmål 12: Er det en eller flere av kanalene dere har brukt/tiltakene dere har gjennomført for å informere kommunens innvandrere om norskopplæring som du synes har vært spesielt vellykket? (n=284) Ulike former for direktekontakt er det som oftest trekkes frem som vellykkede tiltak for å nå innvandrerne med informasjon om norskopplæring Direkteinformasjon muntlig fra kommunen, NAV, helsestasjon eller andre etater eller via brev direkte fra kommunen nevnes av 41 % av kommunene 1 av 4 kommuner fremhever ikke noe tiltak som spesielt vellykket 31 Base: De som gjennomfører informasjonstiltak

32 En del forskjeller mellom hva som blir trukket frem som vellykket avhengig av hvor mange innvandrere man har i kommunen Spørsmål 12: Er det en eller flere av kanalene dere har brukt/tiltakene dere har gjennomført for å informere kommunens innvandrere om norskopplæring som du synes har vært spesielt vellykket? Kommuner med mange innvandrere er de som i minst grad trekker frem direkteinformasjon som en vellykket måte å informere på Kommuner med mange innvandrere fremhever i noe større grad enn de med få innvandrere massekommunikasjonstiltak som vellykket (avisannonser, hjemmeside på Internett, opptrykket informasjonsmateriale etc.) 32 Base: De som gjennomfører informasjonstiltak

33 Kartlegging av innvandrernes informasjonskilder og kommunenes vurdering av hva som når best frem/hvem som er vanskeligst å nå 33

34 Kartlegging/vurdering - oppsummering 15 % av kommunene spør innvandrerne som begynner på norskopplæring om hvor de fikk informasjon om tilbudet fra. Svært få av disse kommunene systematiserer denne informasjonen. Dvs. at kun 3 % av kommunene totalt både spør og systematiserer denne formen for informasjon Flertallet av kommunene (34 %) mener at andre innvandrere er viktigste kilde for informasjon om norskopplæring. Andre innvandrere vurderes som en viktigere kilde i kommuner med mange innvandrere enn i kommuner med få 1 av 4 kommuner mener at kommunens egne informasjonstiltak er den viktigste kilden for informasjon Analfabeter er den gruppen av innvandrere flest mener er vanskelig å nå med informasjon. Deretter kommer EU-borgere. 4 av 10 kommuner mener at det ikke er noen spesielle grupper det er vanskelig å nå 34

35 15 % av kommunene spør innvandrerne som begynner på norskopplæring om hvor de fikk informasjonen fra. Få systematiserer informasjonen Spørsmål 20: Spør dere innvandrerne som begynner på norskopplæring om hvor de fikk informasjon om norskopplæring fra? Spørsmål 21: Systematiserer dere denne informasjonen? Base: Alle Base: De som spør 15 % av kommunene spør innvandrerne som begynner på norskopplæring om hvor de fikk informasjon om norskopplæring fra Kommuner med 1-10 innvandrere spør i minst grad om dette (4 %) 21 % av de som spør systematiserer svarene de får. Dette utgjør kun 3 % av kommunene 35 Base: Alle

36 Flertallet av kommunene mener at andre innvandrere er viktigste kilde for informasjon. Økende viktighet jo flere innvandrere en kommune har Spørsmål 23: Hva tror du generelt er innvandrernes viktigste kilde til informasjon om norskopplæring er? (n=295) 1 av 3 kommuner tror at andre innvandrere er innvandrernes viktigste kilde til informasjon om norskopplæring. 1 av 4 tror det er kommunens egne informasjonstiltak Andre innvandrere er viktigere som informasjonskilde i kommuner med mange innvandrere enn i kommuner med få innvandrere Ektefelle/familie er viktigere som informasjonskilde i kommuner med få innvandrere enn i kommuner med mange innvandrere 36 Base: Alle

37 Analfabeter er den gruppen av innvandrere flest mener er vanskelig å nå med informasjon Spørsmål 24: Er det enkelte av innvandrere i din kommune du har inntrykk av at det er vanskeligere å nå med informasjon om norskopplæring enn andre? (n=295) Det er ingen gruppe av innvandrere som peker seg ut som spesielt vanskelig å nå med informasjon om norskopplæring, men flest nevner analfabeter (22 %). Deretter kommer EU-borgere (16 %) 4 av 10 kommuner mener at ingen gruppe er spesielt vanskelig å nå. Dette gjelder spesielt kommuner med få innvandrere 37 Base: Alle

38 Informasjon rettet mot spesielle grupper 38

39 Informasjon mot spesielle grupper - oppsummering 1 av 2 kommuner informerer særskilt de innvandrerne som mister sine ubrukte rettigheter i september Kommuner med mange innvandrere gjør dette i større grad enn kommuner med få innvandrere Nesten 9 av 10 kommuner som har flyktninger informerer disse særskilt om norskopplæringen. Muntlig informasjon er den måten flest kommuner overleverer denne informasjonen til flyktningen på 39

40 1 av 2 kommuner informerer særskilt de som mister sine ubrukte rettigheter i september 2010 Spørsmål 13: Innvandrere som fikk permanent opphold før Introduksjonsloven trådte i kraft mister sine ubrukte rettigheter når overgangsordningen går ut i september Har din kommune informert denne gruppen av innvandrere særskilt om dette på noen av følgende måter? (n=295) 48 % av kommunene oppgir at de informerer særskilt innvandrere som fikk permanent opphold før Introduksjonsloven trådte i kraft Kommuner med flest innvandrere bruker i størst grad særskilt informasjon overfor denne gruppen 40 Base: Alle

41 Nesten 9 av 10 kommuner som har flyktninger informerer disse særskilt om norskopplæringen Spørsmål 14: De innvandrerne som kommer til kommunen som flyktninger har spesielle rettigheter i forhold til norskopplæring. Har din kommune hatt særskilte informasjonstiltak rettet mot denne gruppen på noen av følgende måter, eller blir denne gruppen kun informert på samme måten som andre innvandrere i kommunen? (n=295) 87 % av kommunene som har flyktninger informerer disse særskilt om deres rettigheter i forhold til norskopplæring Muntlig informasjon er den måten flest kommuner overlever denne informasjonen til flyktningene på. 7 av 10 av disse kommunene informerer flyktningene muntlig 41 Base: Alle

42 Bakgrunnsvariable 42

43 Antall innvandrere i kommunen med rett og/eller plikt til norskopplæring Spørsmål 0: Omtrent hvor mange innvandrere med rett og/eller plikt til norskopplæring bor det i kommunen? (n=295) %-fordeling Base: Alle 43

44 Antall innbyggere i kommunen Spørsmål 27: Omtrent hvor mange innbyggere bor det i kommunen? (n=295) %-fordeling Base: Alle 44

45 Antall intervjuer i ulike landsdeler Spørsmål 28: I hvilket fylke ligger din kommune? (n=295) %-fordeling Base: Alle 45

46 Kvalitativ undersøkelse 46

47 Spesifikk hensikt for den kvalitative delen av undersøkelsen Denne rapporten tar for seg resultatene fra den kvalitative delen av undersøkelsen. Om kvalitativ metode Hensikten med den kvalitative delen: Kvalitativ metode er en undersøkelsesmetodikk som søker å gå i dybden på et fenomen Metoden er eksplorativ, dvs. at vi vet gjerne lite eller ingenting om fenomenet fra før Som hovedregel søker vi svar på hvorfor, snarere enn hva eller hvor mange Metoden er hypotesedannende snarere enn bekreftende Innhente dybdeinnsikt og forståelse rundt kommunenes informasjonstiltak ift norskundervisning for innvandrere og kommunenes organisering av informasjonsarbeidet Forstå de kritiske suksessfaktorene for å nå frem til innvandrerne med informasjon om norskopplæring 47

48 Målgruppe kvalitativ undersøkelse Opinion har gjennomført 15 kvalitative telefonintervjuer som hvert varte ca 45 minutter (informanter) Kommunene som deltok ble valgt ut basert på deres svar i den kvantitative undersøkelsen, mer spesifikt basert på: Størrelse på kommunene og antall innvandrere (jevnt fordelt) Hvorvidt kommunen fremstår som vellykkede eller ganske vellykkede når det gjelder informasjonsarbeidet (enten på bakgrunn av hvordan kommunene selv opplever det eller ut fra hvordan Opinion vurderer det) Hvorvidt kommunen har oppgitt noen interessante og litt uvanlige tanker rundt arbeidet med informasjonsarbeid Alle intervjuene ble gjennomført av Opinions egne kvalitative konsulenter. Spørsmål kan stilles til seniorkonsulent Anette Heier White I rapporten er det brukt sitater fra samtalene vi har hatt med kommunene. Sitatene er brukt for å belyse funn eller for å understreke et poeng. Sitatene kan ikke generaliseres, dvs. de formidler ikke nødvendigvis en generell holdning blant alle kommunene. Alle sitatene i rapporten er fra undersøkelsens informanter. 48

49 Oversikt over kommunene som deltok Kommunenavn Kommunestørrelse Antall innvandrere Oppmøteprosent Høyanger (Sogn og Fjordane) % Anonym % Tinn (Telemark) % Levanger (Nord-Trøndelag) % Stryn (Sogn og Fjordane) % Vestnes (Møre og Romsdal) % Nesna (Nordland) % Sørum (Akershus) % Arendal (Aust-Agder) % Kragerø (Telemark) % Porsgrunn (Telemark) % Bærum (Akershus) eller flere Flere enn 500 Vet ikke Oslo (Oslo) eller flere Flere enn % Skien (Telemark) Flere enn % Stavanger (Rogaland) eller flere Vet ikke Vet ikke Basert på kommunenes svar i den kvantitative undersøkelsen 49

50 Begrensninger i undersøkelsen Resultatene bør sees i lys av at det kan være mange faktorer som påvirker deltakerprosenten på norskopplæringen. I denne undersøkelsen har vi kun sett på informasjonsarbeidet som gjøres i kommunene. Vi kan ikke trekke noen direkte konklusjoner i forhold til årsak virkning. Undersøkelsen begrenser seg til kun å gjelde informasjonsarbeid som gjøres i forbindelse med å starte på norskkurs. Det har ikke vært denne undersøkelsens mandat å se på hvilket arbeid som nedlegges i forbindelse med å holde på de som allerede har begynt på norskkurs. Dette er selvsagt en interessant problemstilling, som kan belyses i fremtidige studier. 50

51 Resultater 51

52 Kommunenes holdning til informasjonsarbeidet 52

53 Kommunene har et ubevisst forhold til informasjonsarbeid De ansatte ved norskopplæringen i kommunene er som hovedregel ikke spesialister på informasjon, men er likevel de som er ansvarlige for informasjonsarbeidet De ansatte er opptatt av integrering av innvandrere i kommunen generelt og å tilby norskopplæring spesielt Informasjonsarbeidet er derfor kun en liten del av den jobben som skal gjøres I samtaler med kommunene opplevde vi liten bevissthet rundt selve informasjonsarbeidet Det antas at antall innvandrere i målgruppen i den respektive kommune kan være avgjørende for hvor bevisst forhold man har til informasjonsarbeidet Kommuner med liten oversikt over målgruppen: I disse kommunene er det lettere for innvandrere å leve uten å kunne norsk fordi de har mange rundt seg som snakker sitt eget språk. Det kan derfor være vanskeligere for norskopplæringen å få oppmerksomhet. Disse kommunene må jobbe hardere for å nå sine brukere, hvilket nok fører til et mer bevisst forhold til informasjonsarbeid. Trolig mellomstore og store kommuner. Kommuner med oversikt over målgruppen: I de mindre kommunene går ting i større grad av seg selv, man er på hils med innvandrerne og utfordringene knyttet til å nå ut til målgruppene oppleves som færre. Det kan virke som de mindre kommunene derfor har et lite bevisst forhold til informasjonsarbeid spesifikt. 53

54 Informasjon om norskundervisning står ikke alene men er tett integrert med informasjon om andre sider av livet i Norge Norskopplæring er kun en av flere ting det skal informeres om når innvandrere ankommer kommunene eller i arbeidet med å integrere innvandrere i kommunen Både i de små og de store kommunene finnes det mange eksempler på informasjonsarbeid som tar for seg innvandring til kommunene generelt snarere enn kun norskopplæring I de mindre kommunene, hvor forholdene er små, ser dette særlig ut til å være tilfellet Ved å jobbe for å sette innvandring på dagsorden generelt i kommunen, gir flere i norskopplæringen inntrykk av at man ønsker å jobbe sammen for å nå ut til innvandrerne En kritisk suksessfaktor for å nå ut til innvandrerne er å sette innvandrerne på dagsorden i kommunen. Få ordføreren til å si noe om det. Ha et godt samarbeid med andre. En snakkis i kommunen 54

55 Kommunene utvider målgruppebegrepet fordi norskundervisningen ikke er separert men integrert i noe større I samtaler med kommunene kommer det frem at kommunene forholder seg til mange målgrupper i det som de selv definerer som sitt informasjonsarbeid Dette henger trolig sammen med at det generelle informasjonsarbeidet om norskundervisning ikke står alene, men er tett integrert med informasjon om andre sider av livet i Norge Kommunenes tolkning av målgrupper inkluderer: Brukerne (innvandrerne) Venner og familie av brukerne Kommuneansatte som kommer i kontakt med innvandrerne Bedrifter som kommer i kontakt med innvandrere Lokalmiljøet generelt Det ser ut til å være flere grunner til dette: Kommunene går bredt ut for å fange flest mulig Kommunene ønsker å sette innvandrere på dagsorden i kommunen Kommunene ønsker å forsvare arbeidet som gjøres på norskopplæringen 55

56 Eksempler på at kommunene utvider målgruppebegrepet Kultur på tvers i Arendal kommune 100 % kjennskap i Levanger kommune I 10 år har norskopplæringen i Levanger kommune produsert sin egen skoleavis, Nordlig Regnbue. Skoleavisen inngår i hver lørdagsutgave av Levangeravisa, som er kommunens lokalavis. Avisen produseres av elevene på norskopplæringen. En tidligere elev er ansatt som redaktør i 50 % stilling. Elevene skriver små historier om seg selv, om aktiviteter ved skolen og andre sider ved livet i kommunen. Alle i kommunen kjenner oss, sier Toril Leirset, rektor ved Voksenopplæringen, som også mener at skoleavisen nærmest har gitt elever og lærere kjendisfaktor i kommunen. I Arendal kommune har man vært svært opptatt av å synliggjøre norskopplæringen for å oppnå et godt rykte blant hele befolkningen. I 2009 ble det blant annet arrangert to forestillinger, Kultur på tvers, i Arendal kulturhus hvor innvandrerne opptrådte med sang, dans og musikk fra sine kulturer. På denne ønsker norskopplæringen å vise seg frem for hele lokalbefolkningen. 56 Klikk på bildene for å se film fra Arendal og se internettsiden til Nordlig Regnbue (i lysbildemodus)

57 Det er ikke vår jobb å overbevise voksne mennesker om å lære norsk. 57

58 Kommunenes rolle er å informere snarere enn å motivere til deltakelse Det generelle inntrykket kommunene gir er at det er kommunenes ansvar å informere om norskkurs og å tilby norskkurs, og at innvandrerne allerede skal være motivert til å delta (for eks gjennom informasjon fra UDI knyttet til oppholdstillatelse) I følge kommunene er det altså innvandrerne selv som er ansvarlige for å gå på norskkurs og ikke kommunen som er ansvarlig for at innvandrerne deltar Holdningen blant kommunene om å informere snarere enn å motivere gjelder først og fremst informasjon knyttet til det å begynne på norskkurs Det antas at kommunene legger stor vekt på kvaliteten på undervisningen og at dette igjen skal virke som en motivator for å fortsette når innvandrerne først har begynt Det virker likevel som de større kommunene, i større grad enn de mindre, ser det som sin rolle å motivere. Dette kan antas å ha en sammenheng med utfordringene som de større kommunene står ovenfor i forhold til å nå ut til flere, og i større grad ukjente, innvandrere De som motiverer tror motivasjonen bør vinkles mot konsekvensen av å kunne/ikke kunne norsk Hva skjer hvis man kan norsk kontra å ikke kunne norsk? Hvilke fordeler er det med å kunne norsk? Hvilke ulemper er det med å ikke kunne norsk? Det sosiale ved norskopplæringen trekkes også frem, dvs. å spille på at man møter andre i samme situasjon, en måte å komme inn i et miljø på i et nytt land etc. 58

59 Kommunenes rolle er å informere snarere enn å motivere til deltakelse hvorfor? Kommunene uttrykker at de tar utgangspunkt i det som er lovbestemt. To viktige følger av dette kan være: 1. Kommunene opplever at de opererer i et marked der innvandrerne er tvunget til å bruke deres tjenester, hvilket kan føre til holdningen plikt til å informere i stedet for plikt til å oppnå resultater 2. Kommunene er av den oppfatning at ettersom norskopplæringen er lovbestemt kommer resultatet, dvs. deltakelse på norskkurs, av seg selv 59

60 I Oslo kommune ser man det også som sin rolle å motivere innvandrerne Motivasjon på topp i Oslo kommune Voksenopplæringen i Oslo har laget en film som fokuserer på konsekvensene av å ikke leve i Norge uten å kunne språket. Filmen viser blant annet en mann som ikke forstår at han bør delta på dugnad, en mor som ikke kan kommunisere med de ansatte i barnhagen og en mann som ikke vet hvordan han skal spørre om veien. Filmen er ment å motivere til å få lyst til å lære norsk slik at man kan klare seg i hverdagen. Filmen er tekstet på 16 språk. Klikk på bildet for å se filmen (i lysbildemodus) 60

61 Kommunenes informasjonstiltak 61

62 Tilfeldighetene råder når det velges hvilke informasjonstiltak som skal igangsettes Kommunene uttrykker lite strategisk tenkning rundt hvilke informasjonstiltak som igangsettes Mangel på forklaring på hvorfor man gjør det ene eller det andre er gjennomgående Tiltak avhenger blant annet av ressurser på skolen (Har vi nok lærere? Har vi nok plass?). Dette har særlig konsekvenser for omfanget av informasjonstiltakene (hvor ofte det informeres) Tiltakene ser også ut til å avhenge av hvorvidt kommunene opplever at de har oversikt over innvandrerne i kommunen Kommuner som i mindre grad har oversikt over innvandrerne i kommunen (gjerne mellomstore og store kommuner) antas å være mer strategiske i sitt arbeid enn kommuner som har full oversikt over innvandrerne. I kommuner som har god oversikt over innvandrerne virker informasjonstiltakene mer tilfeldig. 62

63 Valg av informasjonstiltak baserer seg på tidligere erfaringer og rutiner Informasjonsarbeidet i de kommunene vi snakket med dreier seg i første rekke om praktiske rutiner som har blitt fulgt i en årrekke, snarere enn nedskrevne informasjonsplaner og strategier I noen kommuner blir rutinene nedskrevet, men i første rekke for at oppgavene ikke skal bli personavhengige (se eksempler på neste side) Rutinene på informasjonsarbeidet ser ut til å ha tatt form i takt med tilsig av innvandrere og ettersom profilen på innvandrerne har endret seg. Dvs. nasjonalitet, utdanningsgrad, kategori innvandrer etc. 63

64 Eksempler på kommuner som har nedskrevne informasjonsplaner og rutiner Viktig at alle drar i samme retning i Oslo kommune Oslo kommune har en informasjons- og kommunikasjonsstrategi. Det er viktig at alle drar i samme retning, sier Torill Madsen Brandser som leder Voksenopplæringens servicesenter. Informasjonstiltak i stillingsbeskrivelser i Bærum kommune I Bærum kommune er arbeidet med informasjonstiltak nedskrevet og fordelt på de enkelte stillingene. Det har blitt litt til mens vi går, sier Gro Skansen, undervisningsinspektør ved Voksenopplæringen i Bærum, men vi har fått gode rutiner nå. 64

65 Valg av informasjonstiltak er ikke effektstyrt Fokus på norskopplæringen, opplevd god deltakerprosent og fravær av informasjonsfaglig kompetanse ser ut til å være medvirkende årsaker til at kommunene i svært liten grad måler effekten av de tiltakene som gjøres Generelt uttrykker kommunene få eller ingen oppfatninger rundt hvorvidt informasjonstiltakene har en effekt eller ikke De oppfatninger som finnes baserer seg i stor grad på personlige opplevelser snarere enn målt effekt Et unntak er Bærum kommune Alle som registrerer seg for norskundervisning i Bærum kommune får spørsmål om hvor de fikk informasjon om skolen. Vi begynte med dette for 1,5 år siden og systematiserer alle svarene, forteller Gro Skansen. Hensikten er å måle effekten av de tiltakene vi iverksetter. Bærum kommune kan enda ikke si noe om resultatene fra kartleggingen da de enda ikke har systematisert svarene. 65

66 Å bruke norsk så mye er tåpelig 66

67 Kommunene uttrykker noen grunnleggende kjøreregler for suksessfull informasjon Det er særlig tre aspekter som trekkes frem som kjøreregler for suksessfull informasjon 1. Informasjon på et språk som mottakeren forstår 2. Informasjon direkte til den enkelte (snarere enn masseinformasjon) 3. Fremstilling av informasjon på en mest mulig folkelig og enkel måte Direkteinformasjon oppleves som den beste måten å nå frem til mottakeren på. Det gir muligheter for å personliggjøre informasjonen slik at den fremstår som mer relevant for mottakeren. Noen mener det er vanskeligere å overse informasjon som er rettet direkte mot en person Lover og regler kan være vanskelig å forstå, og paragrafer og juridisk språk kompliserer. Kommunene opplever en konflikt mellom på den ene siden å være så enkel som mulig i utformingen av informasjon slik at flest mulig forstår, men på den andre siden sikre seg juridisk sett Bruk av levende bilder og lyd i stedet for nedskrevet tekst anses som en metode å forenkle informasjonen på Kjørereglene over illustrerer ikke nødvendigvis kommunenes faktiske handlinger (her spiller ressurser inn), men snarere deres ønsker IMDi har mye paragrafer og juss. Det er bare de som er spesielt interessert som leser det 67

68 Informasjon på målgruppens eget morsmål er drømmen. Ressursmessig lar dette i liten grad seg gjøre, men det finnes gode eksempler 68

69 Informasjon på målgruppens eget morsmål er drømmen. Ressursmessig lar dette i liten grad seg gjøre, men det finnes gode eksempler 69

70 Informasjon på målgruppens eget morsmål er drømmen. Ressursmessig lar dette i liten grad seg gjøre, men det finnes gode eksempler Klikk på bildet i lysbildemodus for å se video 70

71 Kommunenes informasjonstiltak - Kanaler 71

72 Kommunenes bruker både formelle og uformelle informasjonskanaler for å nå ut til målgruppene Vi har tatt utgangspunkt i følgende definisjon av formelle og uformelle kanaler: Ved formell kommunikasjon er budskapets innhold og form gitt, som for eksempel i et salgsbrev eller annonser. Det når frem til alle mottakere i en standard versjon. Samtaler er mindre formelle, mens vareprat er helt uformelt. (Helgesen, Markedskommunikasjon, 2004) 72

73 Uformelle kanaler (kanaler hvor budskapets innhold og form er ikke gitt på forhånd) 73 73

74 For å nå ut til en svært heterogen målgruppe bruker kommunene uformelle kanaler I følge kommunene er fordelene med å bruke uformelle kanaler blant annet at informasjonen kan bli mer målrettet og at det i større grad gir muligheter til dialog med målgruppene Kommunene har derfor generelt stor tro på bruken av uformelle kanaler i sitt arbeid med å nå ut til innvandrerne Av uformelle kanaler som trekkes frem som spesielt suksessfulle er: Andre offentlige instanser i kommunen Næringslivet og arbeidsgivere i kommunen Uformell direktekontakt med målgruppene Andre innvandrere/familie og venner Media/presseomtale Arrangementer Lokalmiljøet generelt (indirekte gjennom kanaler som media og arrangementer) 74

75 Uformelle kanaler som trekkes frem som spesielt suksessfulle: Andre offentlige instanser i kommunen Innvandrere må innom andre offentlige instanser i kommunen (for eksempel Politiet, Flyktningtjeneste, NAV, servicekontor, grunnskole, barnehage, helsetjeneste) Kontakten med disse instansene er gjerne personlig og toveis, hvilket gir gode muligheter til å forsikre seg at innvandrerne forstår informasjonen Kommunene som opplever dette som en suksessfull kanal jobber gjerne svært tett og målrettet mot de andre offentlige instansene Kommunene som opplever dette som en suksessfull kanal tar ikke for gitt at ansatte i de andre offentlige instansene sitter på god nok kunnskap om norskopplæringen, men inviterer seg selv derfor jevnlig på informasjonsmøter for å sikre seg at alle som kommer i kontakt med innvandrerne har tilstrekkelig kunnskap og rutiner på hvordan de skal informere om norskopplæring og hvem de skal kontakte hvis de har spørsmål Kommunene anser dette som en god kanal fordi de vet at de treffer målgruppen 75

76 Eksempler på hvordan noen kommuner samarbeider med andre offentlige instanser Fagteam som møtes hver 14. dag i Levanger kommune I Levanger kommune har man etablert et fagteam som består av Voksenopplæringen, helsesøster, psykiatritjenesten, barnevern, Flyktningtjenesten, NAV og grunnskolen. Fagteamet møtes hver 14. dag. Dette har ført til at alle som kommer i kontakt med innvandrere passer på å gi informasjon om norskopplæring. Hvis helsesøster for eksempel møter en mor som ikke snakker norsk tar hun opp saken når vi møtes. Voksenopplæringen sjekker deretter ut hvilke rettigheter og evt. plikter moren har, forteller Toril Leirset. Helsesøster tar dette opp med moren og setter henne i kontakt med oss, fortsetter Leirset. På denne måten blir innvandrerne fanget opp uansett hvilke offentlige instanser de møter. Gode samarbeidsrutiner i kommunen er en kritisk suksessfaktor. Jeg tror ikke vi kunne blitt bedre enn vi er i dag, sier Leirset. Møter som er gull verdt i Stryn kommune I Stryn kommune har Voksenopplæringen, NAV og Flyktningekontoret jevnlige møter. Mye dukker opp her. Disse møtene er gull verdt, forteller Hilde Nesje, rektor ved Voksenopplæringen i Stryn. Hvorfor? Jo fordi alle på møtene representerer arenaer som målgruppen kommer i kontakt med. Alle kan ta opp saker som man i fellesskap løser. Dette kan for eksempel dreie seg om innvandrere som ikke deltar på norskundervisningen og hvordan man skal gå frem for å få disse med. Treffer de voksne gjennom barna i Bærum kommune I Bærum kommune har man blant annet et tett samarbeid med et nettverk av barnehagestyrere for å fange opp foreldre til barn som ikke kan norsk. Det er veldig lurt å bruke disse arenaene, sier Gro Skansen. Et slikt nettverk kan benyttes som informasjonskanal (barnehagestyrerne forteller om norskopplæringen til foreldre), men også for å sette målgruppen og norskopplæringen i kontakt. 76

77 Uformelle kanaler som trekkes frem som spesielt suksessfulle: Næringslivet og arbeidsgivere i kommunen På samme måte som de andre offentlige instansene, er arbeidsplassene i kommunen en sikker kanal for å treffe målgruppen De kommunene som anser dette som en suksessfull kanal har gjerne flere store arbeidsplasser i kommunen hvor det jobber mange innvandrere De kommunene som anser dette som en suksessfull kanal har gjerne jobbet målrettet med først å kartlegge hvilke bedrifter som er mest aktuelle, for så å skaffe seg gode kontaktpersoner innad i bedriftene. Eksempler på hvordan noen kommuner jobber mot næringslivet vises på neste side. Jevnlige informasjonsmøter både for ledelsen og de ansatte og spesialtilpasset undervisning for bedriftene er andre suksessfaktorer, i følge kommunene De kommunene som har positive erfaringer med denne kanalen legger vekt på at det er lettere å få bedrifter til å samarbeide hvis bedriftene forstår at norskopplæring ikke kun er positivt for den enkelte som lærer norsk, men også for bedriften som får mer kompetente ansatte. 77

78 Eksempler på hvordan noen kommuner samarbeider med arbeidsgivere og næringslivet Spesielt fokus på arbeidstakere i Bærum kommune I Bærum kommune har Voksenopplæringen analysert bedriftene i kommunen og kontaktet de med høy andel av innvandrere. For bedrifter som har vist interesse har det blitt skreddersydd spesifikke kursopplegg. I Bærum har Voksenopplæringen blant annet gjort dette for Telenor og Bærum Sykehus. Dette er kanskje litt på siden av vanlig informasjonsarbeid, men vi opplever ofte at vi treffer arbeidstakere på disse bedriftene som også er i gruppen rett og plikt og som ikke har startet med norskundervisning, sier Gro Skansen. Informasjon til bedrifter startet gjerne med en telefon eller et brev / e-post til bedriftene med ønske om å få presentere seg for bedriften og de ansatte. På et informasjonsmøte kan de ansatte ved norskopplæringen og innvandrerne i bedriften møtes og prate sammen på en uformell måte. Skriftlig materiell kan gjerne også leveres ut. Et slikt møte kan både føre til at ansatte begynner på et ordinært norskkurs, eller det kan legges opp et bedriftsspesifikt opplegg, avhengig av antall innvandrere og hva som passer de ansatte best. Tett samarbeid med næringsliv i Vestnes kommune I Vestnes kommune har man lagt vekt på å kartlegge bedrifter med en høy andel innvandrere, for så å etablere kontaktpersoner i disse bedriftene. Kontaktpersonene har et spesielt ansvar for å kontakte norskopplæringen når det kommer nye innvandrere til bedriften. Vi etablerer kontakt så tidlig som mulig og inviterer nye innvandrere til et møte med oss, forteller Helene Brendeløkken. I tillegg har vi god dialog med Vestnes Næringsforum, hvor vi har vært på informasjonsmøter, vist ansikt og informert om tilbudet. 78

79 Uformelle kanaler som trekkes frem som spesielt suksessfulle: Uformell direktekontakt med målgruppene Direktekontakt i form av dialog mellom Voksenopplæringen og målgruppene blir av mange ansett som idealmåten å informere på Dessverre lar dette seg i liten grad gjøre, både pga ressurser og fordi kommunene ikke vet hvor alle innvandrerne er å treffe Kommuner som likevel har prøvd å implementere aspekter av dette føler at det har ført til suksess fordi den de kontakter ikke kan overse/ikke legge merke til beskjeden, samtidig som kommune har mulighet til å svare på innvandrernes spørsmål eller motivere til deltakelse basert på den enkelte persons situasjon Hovedhensikten med uformell direktekontakt er å gi målgruppen følelsen av å bry seg om den enkelte og å vise forståelse for den enkeltes situasjon 79

80 Eksempler fra noen kommuner på uformell direktekontakt SMS i Høyanger kommune I Høyanger kommune har man tatt i bruk SMS for å nå målgruppen. Kommunen mener dette er en meget effektiv måte å nå frem på. Alle har det, er in, de får det personlig, må se det, sier Eldbjørg Ruud. Både lærere og andre ansatte ved Voksenopplæringen sender SMSer. Direktekontakt med den enkelte i Stryn kommune Bruker elevene i grunnskolen som kanal for å nå foreldrene i Skien I Stryn kommune sendes det ut et personlig brev til alle som er i målgruppen. Hvis kommunen ikke får respons på brevet tar man ytterligere kontakt på brev, telefon eller personlig. I Skien kommune har Voksenopplæringen brukt elever i grunnskolen som kanal til å nå foreldre. Hensikten har vært å få elevene til å formidle personlig informasjon til sine foreldre. En slik kanal gir også fordeler i form av at barna kan formidle informasjonen på et språk som foreldrene forstår. Muntlig informasjon til elevene i kombinasjon med skriftlig informasjon er mulig. 80

81 Uformelle kanaler som trekkes frem som spesielt suksessfulle: Media/presseomtale Aktivt bruk av media (presseomtale) ser ut til å være en måte å nå ut til mange målgrupper på som flere kommuner bruker bevisst Grunner til å bruke media er gjerne for å vise frem innvandrere som en ressurs i kommunen og for å spre kunnskap om skolen Kommunene antar at hvis kjennskapen til norskundervisningen generelt i kommunen er høy, vil det være svært sannsynlig at de i målgruppen får høre om tilbudet på en eller annen måte (word of mouth), selv om de kanskje ikke selv har lest lokalavisen eller hørt på lokalradioen En annen versjon er å bruke media som er spesielt rettet mot innvandrergrupper, dette kan være radiokanaler eller aviser, hvilket, særlig i de store kommunene, oppleves som svært målrettet og treffsikkert Bruk av media dreier seg gjerne om å skape blest rundt norskopplæringen for å sette i gang jungeltelegrafen 81

82 Eksempler på bruk av presse/media i noen av kommunene Levanger kommune har egen skoleavis i lokalavisen Klikk på bildet i lysbildemodus for å gå til avisens internettside Sørum kommune bruker medieomtale flittig Oslo kommune bruker utrop.no Klikk på bildet i lysbildemodus for å gå til avisens internettside 82

83 Uformelle kanaler som trekkes frem som spesielt suksessfulle: Arrangementer Fordi kommunene anser norskopplæringen som en integrert del av andre tilbud til innvandrere og fordi det er tette bånd mellom de ulike offentlige instansene i kommunen, oppleves felles arrangementer som en god kanal for å nå frem til målgruppene På denne måten trekker kommunene til seg målgruppene ved hjelp av for eksempel noe sosialt eller noe kulturelt (musikk, mat), for så å bruke denne arenaen til å komme i kontakt med målgruppene og på en uformell måte informere om norskopplæringen Fordeler med en slik tilnærming er at rammen rundt informasjonen er positiv, og selve informasjonsøyeblikket gir muligheter for å være personlig og individrettet Muntlig informasjon kan i tillegg tilpasses den enkelte og kan forklares ved behov 83

84 Eksempler på bruk av arrangementer i kommunene Masala i Sørum kommune Flerkulturell møteplass i Sørum kommune I Sørum kommune har det blitt arrangert matkurs. Kurset er en del av tilbudet Flerkulturell møteplass gir for å fremme integrering i Sørum kommune. Alle innbyggere kan delta mot en deltageravgift på 50 kroner. Elevene ved voksenopplæringen er kursholdere. Forestillingen Masala er en miks av nasjonaliteter og nasjonaldrakter, musikk og sang fra mange land. Forestillingen er et samarbeid mellom Kulturfabrikken Blaker Skanse, Den Kulturelle Skolesekken, Voksenopplæringen og Flerkulturell møteplass i Sørum kommune og er en del av Sørumfestivalen. Klikk på bildene i lysbildemodus for å lese mer om arrangementene på internett 84

85 Formelle kanaler (kanaler hvor budskapets innhold og form gitt, som for eksempel i et salgsbrev eller annonser. Det når frem til alle mottakere i en standard versjon) 85 85

86 Informasjon om norskopplæring gjennom formelle kanaler har en signaleffekt som er viktig Kommunene har et blandet syn på bruken av formelle kanaler for å informere om norskopplæring For kommunene betyr formelle kanaler gjerne skriftlig informasjon. I følge kommunene er det en utfordring å gjøre skriftlig informasjon enkel og tydelig nok til at målgruppen forstår. Det kan lett oppstå misforståelser. Det er flere utfordringer knyttet til skriftlig informasjon: Språket (hvordan tiltrekke oppmerksomhet hvis målgruppen ikke forstår hva det står?) Informasjonstypen (juridisk terminologi fordi kommunene opplever at de må sikre seg juridisk) Distribusjon (hvordan distribuere for å treffe målgruppen og å skape oppmerksomhet?) På den andre siden opplever kommunene likevel et behov for informasjon gjennom formelle kanaler For å ha et sted å henvise målgruppen for utdypende/praktisk informasjon (hjemmeside, brosjyrer) For å oppfylle sin opplysningsplikt (personlige brev) Som en måte å informere andre målgrupper enn sluttbrukerne (for eksempel ektefelle / familie / arbeidsgivere) Informasjon gjennom formelle kanaler antas dessuten å ha en viktig signaleffekt ovenfor både sluttbrukerne og andre som influerer eller påvirker sluttbrukerne. Med staten som avsender tror kommunene budskapet kan fremstå som viktig. 86

87 Eksempel på bruk av søkeordoptimalisering Søkeordoptimalisering i Bærum I Bærum kommune har man jobbet bevisst med søkeordoptimalisering på Google slik at målgruppen lett skal kunne finne frem til skolens webside. Vi hadde et kreativt møte hvor vi brainstormet rundt alle tenkelige ord og uttrykk vi trodde folk ville søke på, sier Gro Skansen. Vår hjemmeside i kombinasjon med søkeordoptimalisering tror vi er spesielt vellykket hos oss. 87

88 Eksempler på formelle brev som kan ha en signaleffekt Formelle brev, med kommunens logo eller en sentral enhets logo har en signaleffekt, mener kommunene 88

89 Kritiske suksessfaktorer og fremtidige ønsker 89

90 Kritiske suksessfaktorene i forhold til å nå ut til innvandrerne med informasjon om norskopplæring Bruk av et språk som de man prøver å nå forstår (morsmål) Felles forståelse for den enkeltes behov og ønsker Nærhet til innvandrermiljøene over tid Opplæring av høy kvalitet for å oppnå gode referanser og et godt omdømme Bruk av media for å gjøre norskopplæringen kjent også blant innbyggere som ikke er sluttbrukerne Proaktivt, systematisk og nært samarbeid med andre offentlige instanser som har tilgang til målgruppene Gode samarbeidsrutiner med andre offentlige instanser Full oversikt over innvandrere i kommunen Aktivt og systematisk arbeid ut fra NIR Proaktivt, systematisk og nært samarbeid med næringslivet generelt og arbeidsgivere i kommunen Bruk av sosiale arrangementer for å samle målgruppene 90

91 Tanker fra kommunene om hvordan IMDi kan være til større hjelp i forhold til å nå ut til innvandrerne med informasjon Konkrete forslag Brev- og informasjonsmaler på ulike språk som kommunene enkelt kan laste ned og ta i bruk Film på ulike språk som tar for seg rettighetene til norskopplæring, samt motivere til deltakelse. Kommunen kan legge ut denne filmen på sine nettsider eller vise i ulike fora Ett felles informasjonssted for all norskopplæring i hele Norge. For eksempel en internettside med informasjon om rettigheter og plikter, men også informasjon om kurssteder (lenker til alle kommunene) og kontaktpersoner. Tilgjengelig på mange språk. Digitale informasjonstavler plassert ut på strategiske plasser rundt omkring i kommunene. Kan fungere ved at brukeren trykker på sitt flagg for å få informasjon på sitt eget språk 91

92 Ett felles informasjonssted for all språkopplæring: Slik gjøres det i andre land På studietur til Skottland Representanter fra Arendal kommune har vært på studietur til Skottland for å lære om deres erfaringer med ulike informasjonstiltak. En nasjonal TV reklame på skotsk TV med tydelig beskjed om å ringe et telefonnummer for å få mer informasjon inspirerte kommunen. Vi besøkte callsenteret hvor det satt personer og besvarte alle henvendelser, forteller Marie Tveiten enhetsleder i Arendal som tydelig ble inspirert av tanken om ett sentralt og tydelig kontaktpunkt for formidling av all relevant informasjon. En felles internettløsning for alle språkkurs i hele Skottland finnes også. Klikk på bildet i lysbildemodus for å gå til internettsiden 92

93 Tanker fra kommunene om hvordan IMDi kan være til større hjelp i forhold til å nå ut til innvandrerne med informasjon Forslag til arbeidsmetoder & ansvar Arrangere workshops med alle kommunene for å samle og utveksle erfaringer Kartlegging av innvandrere slik at kommunene kan bruke mer av tiden sin på å være ute blant innvandrerne snarere enn å bruke tid på å finne dem Ta et større ansvar for norskopplæringen fra sentralt hold. En nasjonal, enhetlig satsning snarere enn at hver kommune jobber individuelt og adskilt fra de andre Generelt være mer synlig for kommunene i forhold til hvilken rolle IMDi har og hva IMDi gjør 93

94 Konklusjoner og anbefalinger 94

95 Om konklusjoner og anbefalinger På de neste sidene oppsummerer vi det samlede informasjonsarbeidet som gjennomføres i forbindelse med norskopplæringen ute i kommunene Oppsummeringen er en overordnet gjennomgang av målgrupper, virkemidler og kanaler kategorisert som tiltak, og er konkretisert med styrker og utfordringer knyttet til hvert enkelt tiltak Våre konklusjoner og anbefalinger skal kunne brukes som rettesnor og inspirasjon i kommunenes videre kommunikasjonsarbeid I den kvalitative delen av denne rapporten beskriver vi case og mønsterkommuner knyttet til flere av tiltakene, som representerer en stor overføringsverdi til andre kommuner 95

96 Skriftlig informasjon personlige brev og skjemaer Funn fra undersøkelsen Brev og skjemaer er blant de viktigste, og noen ganger de eneste, kildene til informasjon om norskopplæringen. I kommuner med få innvandrere er det enkelt og kostnadseffektiv å kommunisere på denne måten. Samtidig er det enkelte å sikre at korrespondansen faktisk kommer frem til mottakeren. I større kommuner kan distribusjonen naturlig nok by på større utfordringer, da det er vanskeligere å ha oversikt over målgruppen. En felles utfordring ligger i om budskapet blir lest og forstått. Denne utfordringen er todelt. For det første handler det om mottakeren forstår språket informasjonen er skrevet på. For det andre om teksten er velskrevet og budskapet er kommunisert på en lettfattelig og tydelig måte. Opinions anbefalinger Alle brev og skjemaer bør være basert på maler og standformularer. Malene sikrer konsistent og tilstrekkelig informasjon i hvert enkelt tilfelle, men også på tvers av brukere og over tid. Standardbrev og maler gjør det også enklere å tilby informasjonen på flere tilgjengelige språk, som vil styrke treffsikkerheten i korrespondansen. For å ivareta symboleffekt og faglig tyngde og troverdighet i brevene er det viktig å holde seg til en konsekvent og vedtatt logobruk. Kommunale brevhoder (offentlig avsender) antas å styrke budskapet troverdighet. Et godt supplement til brevkorrespondanse, er å sende ut en SMS til mottakeren om at et brev er på vei i posten På denne måten vil viktigheten av å lese breve kunne understrekes, samtidig som kommunene raskere kan fange opp om brevet faktisk har nådd fram til mottakeren. Vedtak bør som hovedregel alltid komme først. Deretter en redegjørelse for vurderingene som fører fram til vedtaket og juridisk argumentasjon. Annenhånds gjennomlesning er også en utbredt policy og praksis i forvaltningen, som bidrar til en ekstra kvalitetssikring av både språk og innhold. 96

97 Skriftlig informasjon brosjyrer og oppslag Funn fra undersøkelsen Brosjyrer og oppslag står også sentralt som kommunikasjonsverktøy. De fleste benytter noe slikt materielt, men det er svært ulikt hvor mye og hvor mange språk brosjyrene distribueres på. Hovedreglen er norsk og engelsk, men mange tilbyr materiellet på enkelte andre morsmål også. Slike kanaler muliggjør stor grad av gjenbruk på tvers av kommunegrensene, og kan sånn sett være en kostnadseffektiv kommunikasjonsform. Produksjon av brosjyrer er imidlertid kostbart og tidkrevende, særlig hvis det må gjøres fra bunn av og på flere språk. En annen utfordring er at forsidene på brosjyrene og oppslag må fange oppmerksomheten til mottakeren umiddelbart svært ofte i situasjoner med mye støy fra konkurrerende kommunikasjon. Dette stiller høye krav til utforming og leservennlighet. Opinions anbefalinger Det finnes svært mye visuelt bra materiell i den enkelte kommune. Her kan det være hensiktsmessig å orientere seg litt i landskapet og be om materiell til inspirasjon eller kopiering hos andre kommuner. Visuelle virkemidler er viktige i denne sammenhengen. Et bilde eller en illustrasjon bidrar til å skape stoppeffekt og identifikasjon. Samtidig er det viktig å være bevisst på at feil bruk av bilder kan ha motsatt effekt å skape en distanse som svekker lesermotivasjonen. Alle trykte formater bør utformes eller i det minste kvalitetssikres av profesjonelle kommunikatører (grafikere, teksforfattere eller kommunikasjonsrådgivere). Det er imidlertid viktig å være involvert i hele prosessen og gi en utfyllende og entydig bestilling til de som blir gitt oppgaven. Det er tross alt kommune som kjenner budskapet og målgruppen aller best. Jo bedre brief, dess større sjanse for et vellykket resultat. 97

98 Personlig kommunikasjon (ansikt til ansikt) Funn fra undersøkelsen Personlig kommunikasjon (ansikt til ansikt) benyttes allerede i stor grad. Personlig kommunikasjon oppleves som den viktigste suksessfaktoren i kommuner med godt gjennomslag hos brukerne. Forholdene ligger ofte godt til rette for personlig kommunikasjon, både gjennom naturlige møtepunkter eller oppsøkende virksomhet. Fordelen med personlig kommunikasjon er at den er toveis, slik at budskapet kan utdypes og korrigeres raskt om nødvendig, for eksempel ved mangel på forståelse eller misforståleser. I tillegg vil tilgang på tolk redusere eventuelle språkbarrierer til et minimum. Personlig kommunikasjon kan selvsagt være ressurskrevende og vanskelig å gjennomføre, særlig i store kommuner. Med en systematisk og kreativ tilnærming, vil trolig også store kommuner også kunne ha større suksess med en slik dialogbasert kommunikasjon. Opinions anbefalinger Personlig kommunikasjon gjør hvert enkelt kommunikasjonsfremstøt målrettet og relevant for brukerne. Budskapet kan skreddersys og dialogen kan foregå (eventuelt med bruk av tolk) på et språk brukerne forstår. Det blir derfor svært opplagt hvor effektiv slik kommunikasjon kan være. Personlig kommunikasjon er imidlertid av en såpass uformell karakter, at det er viktig at den suppleres av mer formelle korrespondanse. På denne måten sikrer man en felles forståelse av budskapet og øker muligheten for å rydde eventuelle misforståelser av veien. Det er også viktig å huske at maktforholdet ved en slik kommunikasjonsform kan være i ubalanse. Brukerne vil i utgangpunktet ha en mottakerrolle, en rolle som ofte er passiv. Retningslinjer for samtalen, med et bevisst og aktivt forhold til brukernes tilbakemeldinger, er derfor viktig for at samtalen skal bli mest mulig symmetrisk og fruktbar for begge parter. 98

99 Samarbeidspartnere Funn fra undersøkelsen Samarbeid med offentlige instanser er for mange kommuner en viktig suksessfaktor for å komme i kontakt med innvandrerne. Kontakten de får med brukerne gjennom andre offentlige aktører er ofte personlig (felles møter) og har derfor fordelen av å være målrettet og toveis. De er særlig NAV, servicekontor, helsetjeneste og skoleverket som representerer kontaktpunkter for denne formen for kommunikasjon. Utfordringene ligger nødvendigvis i at brukerne er i situasjoner hvor mye viktig informasjon skal deles og mottas og de kan få problemer med å oppfatte, sortere og huske alt. Et tett samarbeid med instansene og en felles forståelse for rollene er en forutsetningen for at samarbeidet skal fungere optimalt kommunikasjonsmessig. Det lokale næringslivet, særlig arbeidsplasser med mange innvandrere, er for mange en viktig samarbeidsparter for å nå fram til brukerne. Opinions anbefalinger Samarbeidet med offentlige instanser og næringsliv bør forsterkes og følge nedtegnede retningslinjer. Synergieffektene som disse samarbeidsformene vil skape vil være fruktbare også utover rekrutteringen til norskopplæringen. For eksempel vil arbeidsgiverne også ha stor interesse av å tilrettelegge og motivere sine fremmedspråklig ansatte for å fullføre opplæringen. Synliggjøring av opplærings innhold overfor arbeidsgiverne bør derfor stå sentralt for å forankre opplæringen, slik at disse kan bidra aktivt både i rekruttering, opplæring og oppfølging av brukerne. Når det gjelder samarbeid med andre offentlig instanser vil et formalisert samarbeid med nedskrevne retningslinjer sikre en felles rolleforståelse og samkjøring av budskap for å unngå informasjonsoverflod, eller enda verre motstridende budskapsinformasjon, til brukerne. Vær proaktiv overfor arbeidsgivere og andre instanser 99

100 Ambassadører og opinionsdannere Funn fra undersøkelsen En viktig innfallport for å nå frem til de nyinnflyttede innvandrerne er selvsagt familie, venner og andre nettverk. En slik tostegs tilnærming til målgruppa er en kommunikasjonsfaglig anerkjent måte å jobbe på. Slike uformelle nettverk med opinionsdannere og personer som betyr mye for brukerne representerer en kanal med stor gjennomslagskraft. Kommunene mister nødvendigvis noe av kontrollen over budskapet som direktekommunikasjonen tilbyr, men samtidig kan mulighet for gjennomslag styrkes ved at alliansepartnere kan kommunisere og tilpasse (kode) budskap på en måte som målgruppa forstår. Styrken ligger i at alliansepartnerne kjenner brukerne bedre enn kommune. Opinions anbefalinger Bruk av ambassadører, eller opinionsdannere, for å få gjennomslag i en målgruppe er en anerkjent kommunikasjonsfaglig måte å jobbe på. Det teoretiske fundamentet for en slik tostegs modell bygger på at veien til påvirkning av en målgruppe går gjennom opinionsledere, i denne sammenhengen forstått som personer i brukernes nettverk (familie og venner). Dette vil være særlig aktuelt for nyankomne innvandrer, som er avhengig av nettverket for å fortolke informasjon den nye hverdagen. Slike ambassadører blir derfor en sentral målgruppe for kommunen, fordi informasjonen som kommer gjennom disse vil være forbundet med tillit og trygghet. Budskapet vil lettere nå frem og mottaket vil foregå i trygge omgivelser, som kan være med å styrke budskapsoppfattelsen. Ambassadører er en særlig nyttig kanal for å etablere kontakt med brukerne, men bør også brukes aktivt for å holde motivasjonen for norskopplæring oppe over tid. 100

101 Medieomtale og annonser Funn fra undersøkelsen Lokale medier representerer som regel en viktig kanal i all kommunikasjon der kommunen er avsender. Avisa kan brukes både som annonsemedium (betalt kommunikasjon) og til redaksjonell omtale. Disse to formene skiller seg vesentlig fra hverandre og bør brukes til forskjellige formål. Annonser kan være et godt egnet til å øke kjennskap om et tilbud eller formidle faktainformasjon (for eksempel om kurstider eller regler). Vel og merke hvis målgruppa leser avisa. Redaksjonell omtale fungerer bedre til å formidle utdypende kunnskap om et fenomen og fremme synspunkter i et forsøk på å bygge et godt omdømme. Rett og slett fordi slike oppslag har høy troverdighet, fordi de har vært gjennom en redaksjonell vurdering. Hvem som er målgruppa for kommunikasjonen er selvsagt viktig for valg av kanal. Brukerne selv leser nok i beste fall lokalavisa sporadisk, mens samarbeidspartnere med større sannsynlighet kan nås gjennom lokale medier. Opinions anbefalinger Annonser er lite egnet til å nå fram til primærmålgruppen (dvs. innvandrerne). I det minste bør den suppleres med mer utfyllende (og omdømmebyggende) redaksjonell omtale. Lokalmedier er alltid på leting etter saker med lokal vinkling. Særlig i mindre kommuner vil nyankomne innvandrergruppering ha en nyhetsverdi. Bruk denne nyhetens interesse til å sette fokus på innvandrerne rett og plikt til norskopplæring. Her vil ambassadørene (opinionsdanneren) være målgruppe for kommunikasjonen og man må basere seg på at disse formidler den videre. Ta kontakt med den lokale avisa (eller radio/tv) og foreslå en sak. Det er viktig å en klar strategi på hva du ønsker på trykk og fokuser på en historie som kan illustrere dette. Formuler en håndfull budskap som oppfyller målsettingene, og gjenta disse hver gang anledning byr seg. Journalisten vil neppe ha norskopplæring som vinkling før et eventuelt besøk/intervju. Det kan kun oppnås med en systematisk og gjennomtenkt mediestrategi. 101

102 Arrangementer Funn fra undersøkelsen Kulturarrangementer i lokalmiljøet er en arena som ofte har stor publikumsoppslutning og gir profilerende medieomtale. Arrangementene gjennomføres i dag gjerne som forestillinger og fester, som regel med fokus på kulturelle innslag fra de ulike etniske gruppene som er representert i lokalmiljøet. Slike arrangementer representerer en utmerket arena for å nå direkte ut til brukerne, samarbeidspartnere og alliansepartnere, politikere og den øvrige lokalbefolkningen på en og samme tid. Opinions anbefalinger Slike arrangementer har en tendens til å få et fokus på kulturelle særegenheter (mat og dans), særlig i medienes rapportering i ettertid. Det er fullt mulig å også ha andre kommunikasjonsfaglige målsettinger på slike arrangementer. Da må norskopplæringen i så fall settes på dagsorden gjennom en målrettet tilnærming. Dette kan enten gjøres som et formelt innslag med informasjon om for eksempel rettigheter og plikter. En annen variant kan bære mer preg av et mer uformelt underholdningsinnslag, der målsettingen er å skape nysgjerrighet, inspirasjon og skape en uhøytidelig og lystbetont ramme rundt undervisningstilbudet (for eksempel gjennom et teaterstykke der man viser misforståelser som kan oppnå hvis man ikke kan norsk). Da vil også mulighetene for medievinklinger og -budskap utover flerkulturell sang, mat og dans øke. Det viktige her er å ha et bevisst forhold til hvem av målgruppene du ønsker å kommunisere til med hva deretter kan du velge virkemiddel. Dette er en arena som virkelig åpner for kreativ nytenking i kommunikasjonsarbeidet. 102

103 Internett Funn fra undersøkelsen I Norge har 90 % av den befolkningen 12 år+ tilgang til Internett. Også mange innvandrere bruker Internett hyppig til bl.a. å holde kontakten med hjemlandet. Nettet som plattform utgjør dermed nye muligheter for personlig kommunikasjon - også mot minoritetsgrupper. I dag har mange kommuner informasjonssider om norskopplæringen på kommunens nettsider. Enkelte har også i tatt bruk søkeroptimalisering for å komme høyt opp ved søk på søkemotorer (googling). Det mest gjennomarbeidede eksempelet vi har kommet over var imidlertid fra utlandet (Storbritannia) Hvis infrastrukturen er på plass, tilbyr nettet en fleksibel plattform, som gjør det enkelt og kostnadseffektivt å kommunisere utfyllende med differensierte målgrupper (på flere språk). I tillegg gjør representerer nettet mulighet for å distribuere lyd og bilde en unik mulighet til å nå spesielt vanskelige målgrupper, som for eksempel analfabeter. Opinions anbefalinger Vellykket kommunikasjon via egne nettsider avhenger i stor grad av en gjennomtenkt informasjonsstruktur og brukervennlig navigering. Nettsatsingen vil som regel være prisgitt kommunens overordnede løsninger, som ofte er lite fleksible og vanskelig endre på kort sikt. Forhåpentligvis er det heller ikke nødvendig. Da er det viktig å konsentrere seg om det som det er mulig å gjøre noe med. En god nettløsning krever et oppdatert og utfyllende informasjonsmangfold. All relevant informasjon bør ligge ute, og i en rekkefølge som er intuitivt forstålig. Informasjonshull må tettes med henvisninger til hvor informasjonen finnes. Bruk av foto, lyd og bilder kan med fordel brukes til å skape stoppeffekt og ikke minst for å overvinne språkbarrierer. Lyd og video vil imidlertid være kostnadskrevende og teknisk krevende. Derfor kan det være lurt å se hva som er gjort hos andre stede ( for eksempel Oslo). Et annet alternativ er å gå i allianse med andre kommuner eller lokale aktører. 103

104 Nye kanaler (personlig kommunikasjon) nye muligheter SMS SMS gir en rask, målrettet og kostnadseffektiv tilgang til brukerne. Formen er personlig og uformell. Kombinasjonen treffsikkerhet og hurtighet gir kanalen unike muligheter for gjennomslag og dialog. SMS åpner for dialog, men stiller i så fall store krav til rask responstid hos kommunene. Kanalen er først og fremst egnet som supplement med henvisninger til andre kanaler eller påminnelser. Masseutsendelser av SMS bør imidlertid brukes med varsomhet, slik at kanalen ikke mister relevans og styrkene den personlig henvendelsesformen representerer.. Blogger Blogger er en personlig og uformell kommunikasjonskanal. Blogger kan fungere som en oppslagstavle, men gir også rom for utfyllende informasjon og historiefortelling. I denne sammenhengen ser vi for oss at en blogg kan benyttes som en internavis for målgruppen, som både er informativ og inspirerende. Bloggverktøy er i dag gratis og brukervennlig, men vil kreve tid og ressurser fra kommunene for bli en vellykket kanal. Bloggformatets muligheter for respons og aktiv deltagelse vil kunne gi et konstruktivt samspill mellom kommunen og brukerne, der den kommunikasjonsfaglig gevinst vil være åpenbar. Sosiale medier Sosiale medier er et forholdsvis nytt fenomen, som gir helt nye muligheter for brukerdeltagelse og toveiskommunikasjon. Foreløpig er den profesjonelle bruken sosiale medier i en meget prematur fase. Utfordringen med sosiale medier kan være at kommunene overlater noe av kontroll med informasjonsstrømmen til deltagerne. På en annen side er den en engasjerende kommunikasjonskanal, som kan bidra til å øke budskapsforståelsen og styrke motivasjonen for norskopplæringen. Facebook vil på mange måter fylle funksjon som en blogg, både som en oppslagstavle og som interaktiv informasjonskanal. Foreløpig er det Facebook som som har størst nedslagsfelt og muligens det eneste sosiale mediet som representerer et potensial i denne sammenhengen. Sosiale medier representerer også nye pedagogiske muligheter i undervisningssammenheng, som kan både utfordre og komplettere eksisterende læremetoder. 104

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Gjennomført av Synovate April 2009 Synovate 2009 1 Prosjektinformasjon Formål Kartlegge bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk-norge.

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Opplæring til arbeid

Opplæring til arbeid Opplæring til arbeid Regional ledersamling, Tromsø 11.03.14 1 Utredningsleder IMDi, Lars Erik Lillefloth Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Forvalter introduksjonsloven på direktoratsnivå Individuell

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2015 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det ble registrert nesten 39 000 deltakere i norskopplæring andre halvår 2014.

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet FORBEREDELSER OG GJENNOMFØRING AV UNDERVISNING Aurore Lévêque Søndag 19. april 2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Dialogmøte om mangfold og inkludering i, Ålesund 13. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Identitet og tilhørighet

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune Forord Hva er vitsen med dette arrangementet? Inga Lauvdal Jane Nelly Andrew Vi håper at denne enkle rapporten kan være med å sette i

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Bedriftsundersøkelse 2013

Bedriftsundersøkelse 2013 Bedriftsundersøkelse 2013 Gjennomført for Skatteetaten Juni 2013 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført som en telefonundersøkelse med et tilfeldig utvalg av norske bedrifter (inkludert bedrifter

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST UTVIKLINGSKONFERANSEN STAVANGER 26.02.2015 Sønneve Teigen og Randi Skumsnes Etablert 3-årige utviklingsprogram i regi av utviklingssentrene (2012-2014) - metodikk

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Klæbu kommune PRINSIPPER OG STRATEGI FOR KOMMUNIKASJON I KLÆBU KOMMUNE Godkjent av rådmannen 25.05. 2010 2 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Dette dokumentet tar utgangspunkt i... 4 Mål for kommunikasjon...

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Å kunne norsk eller det alminnelige talemål på stedet er viktig: Hvis man skal bo å leve som uavhengige personer over tid Hvis

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Grunnleggende prinsipper for læring

Grunnleggende prinsipper for læring Grunnleggende prinsipper for læring Mulighet til å forstå Oppleve mestring Se mening og sammenheng Oppleve inkludering og anerkjennelse Oppleve at man er betydningsfull An-Magritt Hauge 1 Konferanse om

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte Illustrasjon: Jorun Roaldseth Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal aktivt bruke informasjon og kommunikasjon som strategiske virkemidler

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Modul 4 - Merkevare. Generelt

Modul 4 - Merkevare. Generelt Modul 4 - Merkevare I denne modulen gjennomgår vi begrepet merkevare og hvordan foreninger kan bruke dette i sitt profileringsarbeid. Merkevare er det nettverk av assosiasjoner (sympatier og antipatier)

Detaljer

Hattfjelldal Kommune. Informasjonsplan

Hattfjelldal Kommune. Informasjonsplan Hattfjelldal Kommune Informasjonsplan Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Dato: 25.06.2014 Telefon: 75 18 48 00 WWW.hattfjelldal-kommune.no e-post: post@hattfjelldal-kommune.no

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Steinskjer Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge Seniorrådgiver Anders Fyhn Enhet for analyse og tilskudd, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 1 Rapporter på temaet arbeidsinnvandring i IMDis

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Bruk av vikarer i barnehagen

Bruk av vikarer i barnehagen Bruk av vikarer i barnehagen Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014 Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi med tiltaksplan 2014 Januar 2014 Avdeling for kommunikasjon- og IKT Side 2 av 12 INNLEDNING MERKEVARESTRATEGI FORMÅL VÅRT UTGANGSPUNKT I 2012 ØNSKET POSISJON

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt

Detaljer

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje ROV-stolen i bruk i utstillingen «Teknologi i dypet en utstilling om Ormen Lange». Foto: NOM/Jan A. Tjemsland Fra og med driftsåret

Detaljer

Røde Kors ANALYSE. Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger. Rapport 2009, 3

Røde Kors ANALYSE. Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger. Rapport 2009, 3 Røde Kors ANALYSE Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger Rapport 2009, 3 Forsker Dag Wollebæk har utarbeidet analyser på oppdrag for Norges Røde Kors. Dag Wollebæk er Ph.D., Forsker II ved

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Opplæring til arbeid

Opplæring til arbeid Opplæring til arbeid Kvalifisering av flyktninger i region vest og sør Bente Blytt og Grethe Haugøy, ass regiondirektører IMDi Vest og Sør 1 Vår presentasjon 2 Regional spørreundersøkelse Bosetting Resultater

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Bibliotek i sosiale medier

Bibliotek i sosiale medier Bibliotek i sosiale medier Det trendy Facebook-biblioteket?!? Om å markedsføre bibliotekets tjenester i forskjellige digitale kanaler Kenneth Eriksen daglig leder Hvem er jeg? Kenneth Baranyi Eriksen 37

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015

Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015 RÅDMANNEN OG BOSETTING AV FLYKTNINGER Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015 Anton Steen Institutt for statsvitenskap Universitetet i Oslo Våren 2015 gjennomførte Institutt for statsvitenskap ved

Detaljer

Fra introdeltaker til ansatt

Fra introdeltaker til ansatt Fra introdeltaker til ansatt Fagdag Intro-NAV i Numedal Maryann Knutsen IMDi Midt-Norge 1 Hva er ditt samfunnsoppdrag? Bærekraftig samfunnsutvikling forutsetter -aktivitet -deltakelse -medvirkning på alle

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram En evaluering av regionale traineeordningers effekt i forhold til å rekruttere og beholde unge med høy utdanning i distriktene Utredningens innhold 1 Beskriver

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid og den økonomiske situasjonen i Hellas og Italia. November 2011

Undersøkelse om svart arbeid og den økonomiske situasjonen i Hellas og Italia. November 2011 Undersøkelse om svart arbeid og den økonomiske situasjonen i Hellas og Italia November 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i Norstat sitt befolkningspanel. Undersøkelsen

Detaljer

Referat fra styremøte nr. 1-2003

Referat fra styremøte nr. 1-2003 Referat fra styremøte nr. 1-2003 Disse : Svein Erik Skjønnås, Eva Kristin Lian, Wencke Olsen, Sture Medby (vara), Toril Reitan møtte: (vara), Elin Brede Kristiansen og Mårten Skajaa Møtested : Statskonsult

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for VKM 2014-2018 - eksternkommunikasjon

Kommunikasjonsstrategi for VKM 2014-2018 - eksternkommunikasjon Kommunikasjonsstrategi for VKM 2014-2018 - eksternkommunikasjon Innledning Kommunikasjon skal bidra til at VKM oppfyller sitt samfunnsoppdrag. Kommunikasjon står derfor sentralt i VKMs virksomhet. Kommunikasjon

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF MEDIEHÅNDTERING Arbeidsdokument for NBLF Dokumentet er i hovedsak utarbeidet for den mediehåndtering som sentralstyret til NBLF utover i forbindelse med saker som ligger innenfor NBLF s strategidokument.

Detaljer