ÅRSPLAN Skaiå barnehage

Transkript

1 ÅRSPLAN Skaiå barnehage Iveland kommune: «et godt sted å bo» Skaiå barnehage: «et godt sted å være»

2 SKAIÅ BARNEHAGE Innledning Årsplan Målsetting: «I Iveland får alle barn og unge muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv. De mestrer grunnleggende ferdigheter og er kompetente for videre utdanning og arbeidsliv» Dette er den overordnede målsettingen for «Kvalifisert for framtida», et prosjekt Iveland kommune har opprettet med mål om å gjøre barn og ungdom bedre kvalifisert for videre utdanning og et selvstendig liv. Satsingsområdene vi skal fordype oss i barnehageåret : foreldresamarbeid, læringsutbytte, læringsmiljø, overgang og gjennomføring «Kvalifisert for framtida» sin målsetting, vil være grunnlaget for det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og gjennomsyre vårt arbeid i hverdagsrutiner, i møte med ulike erfaringer, og gjennom pedagogiske mål vi setter for barnehageåret I

3 Innholdsfortegnelse Verdigrunnlag Barnehagen vår Til dere foreldre Årshjul foreldresamarbeid Pedagogisk arbeid Fagområdene vi skal jobbe med i år Årshjulet Avdelingene Overgang barnehage skole Viktige verktøy i vårt arbeid Viktig supplement til denne planen Skoleruta Telefonummer BIInnmgfddgggghdhgfhgggfoodfpoedsjvg

4 Verdigrunnlag: I forhold til vårt arbeid med barna: - I Skaiå barnehage møter barna omsorgsfulle voksne og et trygt fang. - I Skaiå barnehage blir barna sett, hørt og tatt på alvor. - I Skaiå barnehage er vi tilstedeværende voksne som er i øyeblikket med barna. I forhold til samarbeid med foreldre: - I Skaiå barnehage ønsker vi å vise respekt for at det er foreldrene som kjenner barnet best. - I Skaiå barnehage ønsker vi å være ærlige, modige og tydelige. - I Skaiå barnehage ønsker vi å formidle trygghet I forhold til samarbeid i personalgruppa: - I Skaiå barnehage ønsker vi å ha respekt for ulike roller og individer. - I Skaiå barnehage ønsker vi å gi hverandre tilbakemelding og veiledning for å gjøre hverandre gode og trygge. - I Skaiå barnehage vil vi oppmuntre hverandre i hverdagen og bruke humor.

5 BARNEHAGEN VÅR: Skaiå barnehage er en 6 avdelings barnehage. Det er Iveland kommune som eier og driver barnehagen. Avdelingene De 6 avdelingene har alle sine særtrekk og det pedagogiske arbeidet vil være tilpasset barnas alder, mestringsnivå, og interesse. Alle avdelingene jobber ut i fra rammeplanen og dens fagområder, og det pedagogiske arbeidet utarbeides i samarbeid mellom avdelingene, slik at alle barna jobber med de samme fagområdene, men tilpasset sin alder og avdeling. B BARN ER MENNESKER UNDERVEIS (Anne Cath Vestly)

6 Til * dere foreldre Vi i barnehagen har fått i oppdrag å ta vare på det kjæreste dere har, nemlig barna! Det er et stort og viktig arbeid som vi tar veldig alvorlig. For at vi skal kunne gjøre det på beste mulig måte, er vi også avhengig av at samarbeidet med dere er godt. Her følger noen punkter som er viktig for samarbeidet: Vi forventer at dere som foreldre møter opp på foreldremøter, foreldresamtaler og andre arrangement der foreldre er invitert. Vi sender ut eget skriv om sykdom, og ber dere lese dette. De viktigste reglene i forhold til sykdom er at barnet skal ha en feberfri dag før det kommer i barnehagen og 48 timers regelen i forhold til diare/oppkast. Gi beskjed til oss innen kl om barnet tar fri, eller er syk og blir hjemme, og vi må ha beskjed dersom en annen enn dere foreldre skal hente barnet. Det er meget viktig at dere følger med på info-tavla i garderobene, der står beskjeder som tidspunkter, info om turer, eller andre aktiviteter som skal foregå. Ellers står veldig mye informasjon også på månedsplanene, så vi forventer at dere leser og tar vare på den! Fra 1 september får vi vår egen hjemmeside. Der kommer det til å bli lagt ut informasjon og bilder både fra avdelingene og felles. Mer info om dette fra høsten.

7 . Foreldresamarbeid Årshjul: Januar og Februar Foreldresamtale alle barn. Uke 4 8. BRUKER- UNDERSØKELSEN. April/Mai: Foreldremøte med tema. August: Innkjøring og sofakroksamtale Oktober: Alle nye barn får tilbud om en foreldresamtale. Uke September: Foreldremøte uke 37 Vi ønsker å ha et tett og godt samarbeid med dere foreldre gjennom hele året. Ring oss eller gi beskjed til oss hvis dere ønsker en samtale utenom de oppsatte Samtalene.

8 PEDAGOGISK ARBEID Pedagogisk arbeid i barnehagen kan defineres på mange måter, og vi i Skaiå definerer det slik: Gi barna kunnskap og erfaringer innenfor alle 7 fagområdene slik at de får innsikt og forståelse innenfor de ulike fagemnene. Legge til rette for trening og øvelse i sosiale ferdigheter, slik at barna opplever mestring og glede med å fungere i et fellesskap. Læring gjennom å leke, se, høre, gjøre, utforske, undre, oppleve og imitere. De voksne lager et trygt, forutsigbart og omsorgsfullt miljø som gir trygghet for barna slik at de er mottagelig for læring. De voksne er rollemodeller som skaper holdninger som fremmer respekt, nestekjærlighet, forståelse for hverandre, og anerkjennelse.

9 Viktige verktøy i vårt arbeid Verktøy for å skape et barnevennlig læringstrykk! -»Det er mitt valg», et pedagogisk opplegg der målet er å skape trygghet, hjelpe barnet til å ta kloke og gode valg for seg selv og andre, hvordan vi kan hjelpe og støtte barnet i startfasen i livet. Opplegget har mange konkrete forslag til aktiviteter og samlinger. Skolen har samme opplegg. Faste samlinger hver måned tilpasset barnas alder og modenhet. -»Kvello», et opplegg der målet er å bruke flere instanser i kommunen, så som, helsestasjon, fysioterapeut, PPT, barnevern, til å observere barna. Dette for å tidlig kunne sette inn tiltak som kan hjelpe barnet ut av f.eks dårlige adferdsmønstre, evne til å knytte seg til barn og voksne, trygghets-tiltak, språk osv. -»Skrivedans», et metodisk opplegg som fremmer barns skrive-ferdigheter. Her brukes lek, musikk og bevegelse som viktige måter å jobbe på. Faste samlinger hver måned tilpasset barnas alder og modenhet. Inkluderende læringsmiljø: en satsing blant 6 av knutepunkt kommunene som personalet skal bli lært opp i i løpet av Med overordnet mål: alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. De tiltak og aktiviteter som settes i gang skal ha en positiv effekt på barn og unges læring og utvikling i barnehage og skole. Dette skal ikke i gang før høsten »Alle med», Et observasjonsskjema vi foretar for å kartlegge barnets sosio/emosjonelle ferdigheter, språk, kommunikasjonsevner, lek og adferd. Dette skjemaet bruker vi i foreldresamtalene på våren, og fungerer også som et verktøy til å fange opp eventuelle ting vi må fokusere mer på i arbeidet med det enkelte barnet. Dette skjemet er også utgangspunkt for halvårsrapporter pedagogiske leder utarbeider og som gir en pekepinn på hvordan vi har arbeidet og hva vi må jobbe videre med eller fokusere mer på.

10 Fagområdene vi skal jobbe med i år: Ut i fra en 3 års plan har vi valgt å fordype oss i noen av fagområdene hvert år, Dette jobber vi med i og er utgangspunkt for temaene i årshjulet: Natur, Miljø, teknikk Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter, dyr, landskap, årstider og vær. Etikk, religion og filosofi Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppa, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Antall, rom og form Barnehagen skal legge til rette for at barna gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter, utvikler sin matematiske kompetanse,

11 Årshjulet Skaiå barnehage Fordypning dette året: - Natur, Miljø og teknikk - Etikk, religion og filosofi - Antall, rom, form og farge. Mai og Juni Planter, dyr og mineraler Mars og April Bygda vår, nærmiljø, PÅSKE Januar og Februar Antall, rom, form og farge September og Oktober Vennskap og tilhørighet, Rettferdighet og urettferdighet November og Desember Kultur og tradisjon, Gamledager, JUL Rammeplanen har 7 fagområder som vi skal fokusere på i det pedagogiske arbeidet. Vi jobber ut i fra et årshjul som er grunnlaget for arbeidet med månedsplanene våre. Innenfor disse temaene vil vi legge vekt på barns medvirkning,

12 Barns medvirkning! Vi i Skaiå barnehage ønsker å legge til rette for barns medvirkning på følgende måte: Være observante voksne som ser hva barna er opptatte av. Være fleksible voksne som ikke er for opphengt i planer. Være engasjerte voksne som viser interesse for det barna er opptatt av.

13 TRYGGHETS SIRKELEN. Circle of security. Trygghetssirkelen er utgangspunktet for vår forståelse av relasjon/samspill med barna. Hele personalet skal i løpet av høsten 2014 kurses i Trygghetsirkelen. Vi skal jobbe tett sammen med helsestasjonen fremover, og være delaktige i helsestasjonens satsing TRYGG TIDLIG, der også trygghetssirkelen står helt sentralt. Helsestasjonen arrangerer temakvelder i samarbeid med barnehagen utover høsten og våren.

14 Avdelingene: Vi har nå 6 avdelinger i Skaiå barnehage, og hver av avdelingene har sitt særpreg og målrettet arbeid. Avdelingene tilpasser sitt pedagogiske arbeid mot sin aldersgruppe, men tar utgangspunkt i felles mål for månedsplaner utarbeidet av pedagogiske ledere hver måned.

15 MEISEN,SPURVEN OG LERKA her går de aller minste barna OMSORG OG NÆRHET Her møter barna barnehagen for aller første gang. Vi bruker mye tid på å bli kjent slik at barna skal oppleve at det er trygt å være sammen med oss, selv om ikke mamma eller pappa er der. De voksne her er mye «på gulvet» der som barna er, og vi har mange kosestunder på fanget. BEVEGELSE OG SANSER Her gir vi barna bevegelsesmuligheter og utfordringer. Alle har sitt eget tempo. Her øver vi på de første skrittene. Vi har sklie og klatrehus - og mange matter på gulvet for å sikre «myk landing». Vi jobber med sansene, og vi har et helt unikt sanserom, hvor barna kan få se, kjenne og høre. Smakssansen er også viktig, barna skal venne seg til nye/ulike smaker SPRÅK Vi snakker mye med barna, både med ord og kroppsspråk. Vi bruke mye tid til å vise og fortelle, til å lese og peke. Gjennom leken og hverdagslige aktiviteter blir barna kjent med nye begreper, de lærer å si både nye ord og nye lyder. MUSIKK Små barn har stor glede av musikk og lyd. Her gir vi barna ulike musikkopplevelser. Vi lytter til ulik musikk, vi synger mye og vi bruker instrumenter.

16 ERLA her begynner barna å bli litt større SPRÅK I denne alderen begynner språkutviklingen å få fart på seg. Da er det viktig at barna stadig får presentert nye ord og begreper. Benevning, høytlesning, sang og musikk er en stor del av vår hverdag. Vi gir barna førstehåndserfaringer gjennom felles opplevelser sammen med barna. LEK Her har vi fokus på leken i seg selv. Lek er med på å utvikle sosiale ferdigheter. Her øver barna på å forstå egne og andres tanker, følelser og handlinger. Her knyttes vennskap og vi trener på hvordan vi skal være med hverandre, og det å få oppleve gleden av å være sammen som gruppe. Barna får språkstimulering i frilek, og de voksne er viktige lekepartnere og språkmodeller. Vi fokuserer på å legge til rette for rollelek, og i perioder gjør vi avdelingen om til f.eks brannstasjon eller butikk. BEVEGELSE OG NATUR Barna på Erla trenger fysiske utfordringer, for å styrke og stimulere den motoriske utviklingen. Vi bruker skogen og området rundt barnehagen som vår lekeplass. Gymsalen brukes til både frilek og annet opplegg. Vi har også ett eget lite «tumlerom» på avdelingen. Vi ønsker å gi barna naturopplevelser. Vi bruker sansene våre. Vi lukter, kjenner, smaker og lytter til naturen. Barna skal bli kjent med ulike årstider, vær, planter og dyr.

17 TROSTEN her går de nest største barna SOSIALE FERDIGHETER Arbeidet med sosial kompetanse er sentralt hos oss. Dette kommer til uttrykk ved en til en-samtaler, konkrete situasjoner der de voksne veileder barna til refleksjon rundt det de erfarer, og hvilke løsninger de kan velge. Gjennom felles opplevelser og lek får barna øvd på samarbeid, empati og følelser. Vi har ofte lekegrupper, hvor den voksne er med som viktig rollemodell. Barna får erfare at det å være i en gruppe handler om å både gi og ta, dele, felleskap og tilhørighet. BEVEGELSE OG NATUR Vi går på tur minst en gang i uka, og vi er mye ute og leker. Det legges til rette for bevegelse i ulendt terreng. Vi har fast bålplass, og her får barna erfaring med friluftsliv. Barna kan her bla. få prøve å sage ved. Gymsalen brukes også flittig til både frilek og «gymopplegg». LEK, LEKEFERDIGHETER Dette er en aldersgruppe med mye fantasi og kreativitet. De er gode til å både ta roller og gi hverandre roller i leken. Gjennom dette får de øvelse og trening i sosial kompetanse. De voksne er tilretteleggere og skal bidra til at alle barna får delta og finne sin plass i leken.

18 ØRNA her går de største barna MEDVIRKNING/MEDBESTEMMELSE: Vi ønsker å lage en god arena for at alle barna på Ørna skal bli sett, hørt, respektert og forstått. Dette gjør vi gjennom å være tilstede med barna, lytte og ha den gode samtalen. Barna skal oppleve at deres innspill blir tatt på alvor. Ved at barna får lov til å være med å påvirke hverdagen, får de også erfaring med å ta egne valg. Vi voksne ønsker å imøtekomme barnas meninger og ønsker, samtidig som felleskapet blir ivaretatt. Hvert enkelt barn skal få oppleve at de er til nytte og at de bidrar med noe til gruppa. SELVSTENDIGHET Barna på Ørna skal kunne klare seg mer på egenhånd. Dette gjelder i flere hverdagssituasjoner som påkledning og rutiner. De skal lære seg å ta mer ansvar og lære konsekvensen av de valgene de tar. Vi trener på at barna selv skal si fra hvordan de har det, og sette ord på egne og andres følelser. GODE VERDIER: Vi utvikler oss som mennesker gjennom samspill. Hvordan vi er mot hverandre er avgjørende for å skape gode relasjoner. Dette ønsker vi at Ørna barna skal ta med seg videre i livet. Vi jobber for at barna skal være gode mot hverandre. Vi deler, viser omsorg og har respekt for hverandre. SKOLEFORBEREDELSE Vi ønsker at barna skal få en myk overgang til skolen. Barna skal bli kjent med begreper og situasjoner som er vanlig i skolen, og trener blant annet på å skrive sitt eget navn, tegne former og tall. Vi har et godt og tett samarbeid med skolen.

19 Overgang fra barnehage til skole Det siste året i barnehagen, har vi stort fokus på at barna skal oppleve overgangen til skolen så grei som mulig. Dette er også et satsningsområde i Kvalifisert for Framtida dette året, og vi kommer til å jobbe sammen med skolen for å lage en plan for en best mulig overgang. - Bli mest mulig selvstendig, kle seg selv, gå på do selv, løse utfordringer så langt som mulig selv, både fysisk, og i samhandling med andre barn. -Bli godt kjent med bokstaver, og kunne lese sitt eget navn, -Bli godt kjent med tall og figurer -Øve på å ta imot beskjeder i fellesskap -Kjenne på ansvaret for å være i et fellesskap Vi har skoleklubb en gang i uken, der barna får oppgaver med bokstaver, mengde, tall og figurer. Barna får sin egen mappe eller perm der de kan samle alle oppgavene. Vi har overføringssamtaler med lærerne som skal ha førsteklasse på våren, der vi forteller litt om hvert barn, og hva det kan være greit å huske på. Vi drar på besøk til skolen før sommeren, og hilser på elever, og faddere, og vi får også besøk av læreren her nede i barnehage.

20 Viktig supplement til denne plan er: ÅRSPLAN Årsplanen er delt opp i to deler. Vi har en del som vi har kalt Årsplan generell del, eller opplysningshefte. Denne får du bare en gang. Her står mye av barnehagens virksomhet grundigere beskrevet. Alle fagområdene i rammeplanen er her beskrevet, hvordan vi jobber med fagområdene, og mål for de ulike alderstrinnene. Del 2 som du sitter med i handa nå, vil du få en ny versjon av hvert år. Den prøver vi å gjøre litt koselig å lese og kikke i. MÅNEDSPLAN og «Dagen i dag» Et viktig supplement til årsplanen er månedsplanene. Hver andre måned vil dere få en oversikt over tema og mål, og hvordan vi vil arbeide for å nå målene med beskrivelse av aktiviteter. I tillegg skriver hver avdeling en daglig liten notis i garderoben der vi kort gir en liten oppsummering av hvordan dagen har vært. Dette er en viktig del av dokumentasjonsarbeidet vårt. DOKUMENTASJON Hvert halvår utarbeider pedagogiske leder en rapport over arbeidet i barnehagen. Da tar vi utgangspunkt i en mal som er lik, og baserer seg på måling av progresjon i arbeidet, hva vi har fått til, mål vi har nådd, hva kan vi jobbe videre med, og om noe bør endres. Helårsrapport blir skrevet ved slutten av hvert barnehageår, og oppsummerer året i sin helhet. Disse rapportene blir brukt som dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet opp mot kommunen, som er barnehageeier. Vi tar mye bilder som vi også legger ut på skjermene i garderobene, dette er også dokumentasjonsarbeid. Vi kommer også til å få i gang vår egen hjemmeside fra høsten.

21 Barn som er vant til hengivenhet, lærer å bli glade i hverandre. Barn som er vant til oppmuntring, lærer å vise tillit. Barn som er vant til ros, lærer å påskjønne hverandre. Barn som er vant til hjelpsomhet, lærer å vise omtanke.

22 Hele personalet barnehageåret

23 Skoleruta for i Iveland kommune Høsten 2014: August: Planleggingsdag for lærerene onsdag Planleggingsdag for lærerene torsdag Første skoledag for elevene onsdag September : Høstferie uke 40: f.o.m man 29 Oktober: høstferie uke 40: t.o.m fred 3 okt Planleggings dag fredag 17 okt. November: Desember: siste skoledag før jul fredag 19 des Våren 2014: Januar: planleggingsdag fredag Første dag for elevene mandag Februar: Mars: vinterferie uke 10, f.o.m Påskeferie f.o.m mandag 30 april. April: påskeferie t.o.m mandag 6 Mai: fri fredag fri torsdag (kristi himmelfartsdag) Planleggingsdag fredag Fri mandag (2 pinsedag). Juni: Siste skoledag for elevene fredag 19 juni.

24 Telefonnummer til barnehagen: Styrer: Beate Stømne Frigstad mob nr: Administrasjonen: Avdelingene: Meisen: Spurven: Lerka: Erla: Trosten: Ørna: