Formannskapet. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann. Støren, den Erling Lenvik Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 68/14 RS 146/14 RS 147/14 RS 148/14 RS 149/14 RS 150/14 RS 151/14 RS 152/14 RS 153/14 RS 154/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Protokoll for møte i representantskapet i Gauldal brannog redning IKS /1234 Høring om endringer i barnehageloven 2014/3634 Høring - forslag til ny forskrift om brannforebygging 2014/3731 Høring - NOU 2014:12 - Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten Høring - Endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager Høring - NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor - et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd Forslag på medlemmer til Trygg Trafikks styre for perioden Høring NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern Høring krav til eksamen for lærlinger innenfor bygg- og anleggsteknikk 2014/ / / / / /3730 PS 69/14 Revidert finansreglement 2014/3844 Mulige andre saker. Møtet starter med en orientering fra Nasjonalparken Næringshage Side3

4 PS68/14Referatsaker Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Opprinnelig melding----- Fra: Fosby Geir [mailto:geir.fosby@dss.dep.no] Sendt: 18. november :31 Til: Mørch Kristian Olav Kopi: Fosby Geir Emne: Høring om endringer i barnehageloven Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i barnehageloven. Endringene knytter seg til innføringen av et uavhengig tilsyn med barnehagene, presisering av barnehagenes arbeid med dokumentasjon og vurdering, samt innføring av begrepet barnehagelærer. Høringsbrev og høringsnotat finnes på regjeringens hjemmeside Frist for høringsinnspill er 19. januar Innspill kan sendes elektronisk til postmottak@kd.dep.no Med hilsen Kunnskapsdepartementet

9 44'd S ID Direktoratet for Vår saksbehandler Åge Hammervik, tlf samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato Deres dato Vår referanse 2014/18308/HAGE Deres referanse 1 av 2 Arkivkode 310 iht adresseliste Høring - forslag til ny forskrift om brannforebygging Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sender med dette på høring forslag til ny forskrift om brannforebygging. Forskriften erstatter gjeldende forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Forslaget medfører ikke endringer i pliktene for staten, kommunene eller private aktører som vil ffi vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Forslaget til ny forskrift bygger i stor grad på vurderingene og konklusjonene som ble gjort i NOU 2012: 4 Trygg hjemme. Her ble det foreslått en forsterkning av dagens virkemidler og iverksetting av nye virkemidler for å styrke sikkerheten til grupper som har høyere risiko for å omkomme i brann. Arbeidsgruppen foreslo blant annet at reguleringen av brannvesenets forebyggende arbeid endres slik at kommunene står friere til å gjøre lokale prioriteringer. I dag bruker kommunene betydelige ressurser på tilsyn med byggverk og lignende der brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier (særskilte brannobjekter). Satsingen på tilsyn i særskilte brannobjekter gjennom snart 25 år har redusert behovet for detaljert oppfølging fra brann- og redningsvesenet. Dagens ordning med krav om faste frekvenser for tilsyn i særskilte brannobjekter foreslås derfor fiernet, og erstattet med krav om at kommunene utarbeider planer og gjennomfører tiltak basert på risiko- og sårbarhetsanalyser. Forskriften har dessuten gjennomgått en forenkling. Dagens 43 bestemmelser er foreslått endret til 23, og forskriften er utformet slik at det blir enklere for aktørene å finne ut av hvilke plikter de har og hvordan de kan oppfylles. Fullstendig høringsforslag med merknader og høringsliste er tilgjengelig på dsb.no. Vi ber adressatene forelegge høringsbrevet for underliggende etater og organ som ikke er oppført på høringslisten. Veiledning til forskriften vil være tilgjengelig på dsb.no fra januar Postadresse Kontoradresse Telefon Telefaks Org.nr. E-post Intemett Hovedkontoradresse Side9

10 2 av /18308/HAGE Høringsfrist er 26. februar Vi ber om at høringsuttalelsen sendes på e-post til ostmottak dsb.no Med hilsen for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brann- og redningsavdelingen Anne Ryg rsen Anders Leonhard Blakseth avdelingsdirektør avdelingsleder Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Opprinnelig melding----- Fra: Fosby Geir [mailto:geir.fosby@dss.dep.no] Sendt: 2. desember :11 Til: Lauvvik Marit; Tobias Ane Berge Kopi: Fosby Geir Emne: Høring - Endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager Kunnskapsdepartementet har i dag sendt på høring forslag om endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Forskriftsendringene som foreslås vil gi et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehager for familier med lav inntekt. Vennligst se høringsbrev og høringsnotat på regjeringens hjemmeside: Vi ber om at høringsinnspill sendes oss innen 23. februar Det kan ikke påregnes utsatt høringsfrist. Innspill sendes elektronisk til postmottak@kd.dep.no Med vennlig hilsen Kunnskapsdepartementet Barnehageavdelingen

14 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Høring - NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor - et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) sender NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd på høring. Tolkeutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 23. august 2013 og utredningen ble overlevert til BLD 24. september i år. Tolkeutvalgets utredning kan hentes fra BLDs nettsider: Utvalgets mandat har vært å utrede og fremme forslag til samordnet, kvalitetssikret og effektiv organisering av tolking i offentlig sektor. Utvalget har tatt for seg tolking mellom norsk og andre talespråk. I tillegg inngår tolking til og fra samiske og nasjonale minoriteters språk i utredningen. Tolking for døve har ikke vært en del av utvalgets mandat. Utvalget var bedt om å ta utgangspunkt i hver sektors selvstendige ansvar for å informere, veilede og høre sine tjenestemottakere og å beskrive behovet for tolking i offentlig sektor fremover. Bakgrunnen var en bekymring for at mangelfull og dårlig tolking fører til at: beslutninger tas på feil grunnlag folk ikke får den hjelpen de trenger offentlige ressurser brukes feil Tolkeutvalgets utredning bekrefter dette bildet. Utvalget har konsentrert arbeidet sitt om de sektorene der hensynet til rettssikkerhet, liv, helse og likebehandling står sterkest. Justissektoren, utlendingsforvaltningen og helse- og omsorgssektoren får en grundig omtale i utvalgets utredning. Sektorer som er sentrale for vårt velferdssystem som NAV, barnevern, Postadresse Kontoradresse Telefon* Integreringsavdelingen Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgata Anne Liltved NO-0030 Oslo Org no postmottak@bld.dep.no Side14

15 skole og barnehage er også nærmere omtalt. Utvalgets konklusjon er at underforbruk og manglende kvalitetskrav til tolker fører til at rettssikkerhet og likeverd er truet og undergraves. I tillegg mener utvalget at det er feil bruk av ressurser når samfunnet kvalifiserer tolker som ikke blir benyttet i offentlig sektor. Utvalgets oppfatning er at en hovedmålsetting må være at tolking i offentlig sektor skal bidra til å sikre rettssikkerhet og likebehandling. En naturlig følge av dette målet er at offentlige myndigheter benytter kvalifiserte tolker og at det til enhver tid skal være nok kvalifiserte tolker til å kunne møte samfunnets behov for tolketjenester. Tolking må, ifølge utredningen, anses som en integrert del av oppgaveløsningen i sektorene. Til sammen foreslår utvalget mer enn 70 tiltak for å øke bruken av kvalifiserte tolker i alle deler av offentlig sektor (jf. vedlagte liste). Utvalgets vurderinger og forslag fremgår i slutten av hvert kapittel (kapitlene 5-7 og 9-16). Departementet ber om høringsinstansenes synspunkter på flest mulig av tiltakene, og spesielt de som berører egen sektor. Det er viktig å se sammenhengen mellom de ulike forslagene i utredningen. Vi viser særlig til at utvalget, i kapittel 17, foreslår en lovhjemlet plikt for offentlig sektor til å bruke kvalifisert tolk fra 1. januar Utvalget mener at lovhjemlingen bør være i form av egen lov (tolkeloven). Plikten til å bruke kvalifisert tolk bør gjelde situasjoner som berører rettssikkerhet og likeverd. Dette lovforslaget bør sees i sammenheng med forslaget om forbud mot bruk av barn som tolk som nylig har vært på høring. Se: Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet holder nå på med å jobbe videre med lovforbudet mot bruk av barn som tolk. Regjeringen har ikke tatt stilling til forslagene i utredningen fra Tolkeutvalget. Dette vil bli gjort etter at høringsfristen er utløpt og høringsuttalelsene er vurdert. Vi ber om at eventuelle merknader refererer til det enkelte forslag i utredningen. Det er av interesse å få høringsinstansenes synspunkter på hvilke forslag som bør prioriteres i oppfølgingen av utredningen. Listen over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber om at den enkelte høringsinstans vurderer om høringsbrevet bør videreformidles til etater, medlemsorganisasjoner mv. som ikke står på listen. Høringsuttalelsene vil bli lagt ut her: Side 2 Side15

16 Høringsinnspill sendes til Frist for å avgi høringsuttalelse er den 31. mars Eventuelle spørsmål kan rettes til rådgiver Kathrine Øye Mosesen, e-post: telefon: eller til seniorrådgiver Anne Liltved, e-post: telefon: Med hilsen Barbro Bakken (e.f.) ekspedisjonssjef Pia Buhl Girolami knst. avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Vedlegg 2 Side 3 Side16

17 Trygg Trafikks medlemmer TRYGG TRAFIKK Tollbugata 32 Postboks 277 Oslo Sentrum NO-0103 Oslo, Noway Tlf: Faks: Deres ref: Dato: 15. november 2014 Vår ref: vmniv.tryggtrafikk.no Forslag på medlemmer til Trygg Trafikks styre for perioden Trygg Trafikks landsmøte 2015 er berammet til 13. april. En av de vedtektsfestede sakene på dette møtet er valg av rnedlemmer/varamedlemrner til vårt styre. Forslag på kandidater til styret må være valgkomiteen i hende senest to måneder før landsmøtet. Trygg Trafikks administrasjon har, etter anmodning fra valgkomiteens leder Britt Skinstad Nordlund, fått i oppdrag å be organisasjonens medlemmer om å fremme begrunnede forslag på medlemmer til Trygg Trafikks styre for tidsrommet På kommende landsmøte er tre medlemmer og ett varamedlem på valg. Valgkomiteens leder ønsker at forslag på aktuelle kandidater sendes Trygg Trafikk, boks 277 Oslo sentrum, 0103 Oslo innen 9. februar Valgkomiteen ber om at medlemsorganisasjonene gjerne foreslår to kandidater, en kvinne og mann. Dette vil gjøre at komiteen får flere kandidater til vurdering. En oversikt over styrets nåværende sammensetning vedlegges. Forespørsler i tilknytning til ovenstående kan rettes til valgkomiteens leder Britt Skinstad Nordlund, tlf: eller direktør Jan Johansen, tlf: / Med vennlig hilsen Side17

18 Side18 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Opprinnelig melding----- Fra: Fosby Geir [mailto:geir.fosby@dss.dep.no] Sendt: 26. november :36 Til: Mona Kristensen; Berit Johansen Kopi: Fosby Geir Emne: Høring NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring Tilregnelighetsutvalgets utredning NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern. Høringssvar sendes Justis- og beredskapsdepartementet fortrinnsvis per e-post innen 27. mars 2015 til: lovavdelingen@jd.dep.no. Høringsdokumentene (høringsbrev, adressatliste og NOU 2014: 10) finner du på Regjeringen.no under følgende link: Tilregnelighetsutvalgets-utredning-NOU Skyldevne-sakkyndighet-og-samfunnsvern.html? id= Med vennlig hilsen Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo

19 Side19 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Opprinnelig melding----- Fra: Utdanningsdirektoratet [mailto:mailer@utdanningsdirektoratet.no] Sendt: 26. november :14 Til: postmottak Emne: Høring krav til eksamen for lærlinger innenfor bygg- og anleggsteknikk Midtre Gauldal kommune - Utdanningssektoren Høring krav til eksamen for lærlinger innenfor bygg- og anleggsteknikk Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag om å innføre en sentralt gitt skriftlig eksamen på Vg3 for lærlinger som går på utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk og som har fullført ordinært Vg1 og Vg2 i skole. Høringsfristen er 1. mars Vi foreslår endringer i læreplanens vurderingsordning på Vg3/opplæring i bedrift for fagene. Endringene skal etter planen tre i kraft fra eller senere. Les og svar på høringsbrevet her: Du kan lese høringsdokumentene og svare på høringen her: Vi ber om høringsinstansene synspunkter på forslagene. Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det, kan sende inn en uttalelse. Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Denne meldingen er sendt til: Fylkeskommuner Kommuner Departementene Direktoratene Universiteter og høgskoler Egen liste over høringsinstanser Fylkesmenn via FM-nett For henvendelser til Utdanningsdirektoratet: vennligst bruk adressen post@utdanningsdirektoratet.no

20 Saksframlegg Arkivnr. 200 Saksnr. 2014/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 69/ Kommunestyret Saksbehandler: Frode Larssen Revidert finansreglement Dokumenter i saken: 1 S Revidert finansreglement Vedlegg 1 Finansreglement 2 Rutiner finansreglement 3 Attestasjonsrapport finansreglementet fra revisor 4 Attestasjonsrapport rutiner finansforvaltningen fra revisor Saksopplysninger Kommunelovens 52 omhandler finansforvaltningen i kommunen. Loven bestemmer at det er kommunestyret som selv skal fastsette regler for kommunens finansforvaltning. Ettersom det er administrasjonen som skal ivareta finansforvaltningen, er det viktig med klare og enkle fullmakter. Det gjeldende reglement ble vedtatt av kommunestyret i sak 2010/1901 den I.h.t.Departementets forskrift av pålegges kommunestyret å vedta eget finansreglement minst en gang i hver kommunestyreperiode. I forhold til gjeldende reglement er det reviderte finansreglementet forenklet noe i språkbruken. I reglementet er det som tidligere målsettinger om etablering av rentereguleringsfond og bufferfond for langsiktige finansielle aktiva. Rentereguleringsfondets målsetting er å utgjøre 2% av netto rentebærende gjeld, mens bufferfondets målsetting er å utgjøre minimum 14% av porteføljens markedsverdi. Hensikten med disse bufferfondene er økt stabilitet og forutsigbarhet. I tillegg til revidert finansreglement, er det også utarbeidet rutiner for finansforvaltningen. Disse beskriver hvilke oppgave som skal utføres, hvem ansvaret tilligger og med hvilken frekvens oppgavene skal utføres. Alle oppgaver har referanser til finansreglementet. Side20

21 Revisor har gått igjennom både finansreglementet og rutinene, og revisors attestasjoner er vedlagt. Vurdering Forholdet til overordnede mål og strategier/samfunnsplan Saken påvirker ikke kommunens overordnede mål og strategier Økonomiske konsekvenser Ingen økonomiske konsekvenser Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar det vedlagte finansreglementet datert med virkning fra og med vedtaksdato. 2. Kommunestyret vedtar den vedlagte rutinebeskrivelse. Side21

22 Midtre Gauldal kommune Reglement for finansforvaltning Reglement for finansforvaltning Midtre Gauldal kommune Utarbeidet ihht Forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning 1 av 12 Side22

23 Midtre Gauldal kommune Reglement for finansforvaltning Innhold 1. FINANSREGLEMENT FOR MIDTRE GAULDAL KOMMUNE FORMÅL OG MÅLSETNING MED KOMMUNENS FINANSFORVALTNING GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FORVALTNINGEN BUDSJETTDISPOSISJONER OG BUFFERFOND VESENTLIG FINANSIELL RISIKO OG RISIKOSPREDNING RAPPORTERING ANSVAR OG FULLMAKTER PLASSERING OG FORVALTNING AV LEDIG LIKVIDITET OG ANDRE MIDLER BEREGNET FOR DRIFTSFORMÅL FORMÅLET OG MÅLSETNING MED FORVALTNINGEN GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FORVALTNINGEN Innskudd i andre banker enn Hovedbank Andeler i verdipapirfond FINANSIELL RISIKO OG RISIKOSPREDNING RUTINER FOR RAPPORTERING FORVALTNING AV GJELDSPORTEFØLJEN OG ØVRIGE FINANSIERINGSAVTALER FORMÅL OG MÅLSETNING MED FORVALTNINGEN GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FORVALTNINGEN FINANSIELL RISIKO OG RISIKOSPREDNING METODE OG RUTINER FOR OPPTAK AV LÅN EKSTERN FORVALTNING AV LÅNEPORTEFØLJEN ØVRIGE FINANSAVTALER RUTINER FOR RAPPORTERING LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA FORMÅLET OG MÅLSETNING MED FORVALTNINGEN GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FORVALTNINGEN INVESTERINGSSTRATEGI FORVENTET AVKASTNING OG FINANSIELL RISIKO SAMMENSETTING AV KOMMUNENS LANGSIKTIGE PORTEFØLJE VALG AV FORVALTERE OG ETISKE KRITERIER RUTINER FOR RAPPORTERING VEDLEGG - DEFINISJONER Side23 2 av 12

24 Midtre Gauldal kommune Reglement for finansforvaltning 1. Finansreglement for Midtre Gauldal kommune Kommunestyret gir jmf Kommuneloven (1992) 52 samt Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning (2009) regler for kommunens finansforvaltning herunder: Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva Reglementet gjelder for Midtre Gauldal kommune, herunder virksomheter i kommunale foretak jmf Kommuneloven kap 11 og interkommunalt samarbeid jmf Kommuneloven 27. Ekstern kontroll av kommunens rutiner for finansforvaltning foretas av den kommunale revisjon eller uavhengig instans med dokumentert kompetanse. Likeledes skal fremtidige nye finansreglement kvalitetssikres av nevnte organ før vedtak i Kommunestyret. Reglementet trer i kraft , og skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. Reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser for kommunens finansforvaltning. 1.1 Formål og målsetning med kommunens finansforvaltning Midtre Gauldal kommune har følgende formål med finansforvaltningen: 1. Over tid søke å oppnå ønsket netto finanskostnad 1 til akseptabel risiko. Kommunen skal gjennom økonomiplanen definere ønsket netto finanskostnad 2. Søke å oppnå størst mulig grad av forutsigbarhet knyttet til netto finanskostnad Kommunen har følgende målsetninger med finansforvaltningen: 1. Til enhver tid ha tilstrekkelig likviditet for å dekke løpende forpliktelser 2. For ledig likviditet søke å oppnå konkurransedyktig avkastning, samtidig som risiko knyttet til dette skal være definert og begrenset 3. Ha et bevisst forhold til samsvar mellom løpetid på finansiering og investering 4. Søke å oppnå lavest mulig finansieringskostnad til akseptabel risiko 5. Opprettholde realverdi av langsiktige finansielle aktiva 6. Opprettholde et tilstrekkelig bufferfond for å ta høyde for svingninger i finansmarkedene 7. Kunne budsjettere med årlige uttak av langsiktige finansielle aktiva med bakgrunn i bufferfondets størrelse 8. Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 2,1 % - poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko Bidrag fra samlet finansforvaltning skal i minst mulig grad være utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon for øvrig. Kommunens målsetning er å være driftsuavhengig av avkastningen fra langsiktige finansielle aktiva. Kommunen skal forvalte sine finansielle midler på en best mulig måte gjennom at det til enhver tid tas tilstrekkelig hensyn til midlenes investeringshorisont og ønsket risikoprofil, samt mulighetene for å oppnå en tilfredsstillende avkastning og lavest mulig finansieringskostnad. Dette forutsetter realistiske budsjettanslag gjennom ordinær budsjettprosess. 1.2 Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Kommunens finansreglement gir generelle rammer for samlet finansforvaltning. For hver enkelt forvaltningstype (ref kapittel 2, 3 og 4) er det utarbeidet retningslinjer og begrensninger med bakgrunn i kommunens målsetninger for disse. Finansreglementet har både for samlet forvaltning og for hver enkelt forvaltningstype særlig fokus på tillatt risikonivå, krav til risikospredning og tillatte finansielle instrumenter. Finansreglementet er utarbeidet med bakgrunn i kommunens egen vurdering av vesentlig risiko både for samlet forvaltning og for hver enkelt forvaltningstype. 1 Netto finanskostnad er samlet rentekostnad fratrukket samlet avkastning på finansielle plasseringer Side24 3 av 12

25 Midtre Gauldal kommune Reglement for finansforvaltning 1.3 Budsjettdisposisjoner og bufferfond For å oppnå formål og målsetninger med finansforvaltningen er det for gjeldsporteføljen (kapittel 3) og langsiktige finansielle aktiva (kapittel 4) etablert målsetninger om bufferfond. Disse skal over tid øke forutsigbarheten i måloppnåelsen, samt sikre at kommunens tjenesteproduksjon blir mindre sårbar for svingninger i finansmarkedene, eksempelvis endring i rentenivå og fall i aksjemarkedene. Bufferfondene etableres som disposisjonsfond, og bør kun benyttes til de formål fondene er etablert. For å øke stabilitet og forutsigbarhet i finansieringskostnadene skal kommunen etablere og opprettholde et rentereguleringsfond. Økonomiplanen skal årlig justeres med fremtidig forventet finansieringskostnad. Ved årsregnskapet kan differansen mellom faktisk- og budsjettert finansieringskostnad for året disponeres til eller fra fondet. Kommunens målsetning er at rentereguleringsfondet skal utgjøre 2 % av netto rentebærende gjeld 2. Kommunens målsetning er at bufferfondet for langsiktige finansielle aktiva skal utgjøre minimum 14 % av porteføljens markedsverdi. Kommunen skal søke å benytte et utbytteprinsipp fra bufferfondet. Dette innebærer at midler skal være opptjent og balanseført før anvendelse. I budsjettprosessen skal kommunen angi et forsvarlig uttaksnivå kommende år basert på bufferfondets størrelse. Et tilstrekkelig bufferfond vil over tid sikre at uttak av avkastning fra langsiktig finansielle aktiva blir mindre påvirket av svingninger i årlig avkastning. 1.4 Vesentlig finansiell risiko og risikospredning Ved plassering og/ eller lån av midler skal risiko knyttet til dette være analysert og definert. Med definert risikonivå menes at risikoelementer tillates i de ulike forvaltningstypene innenfor rammene gitt i kapittel 2,3 og 4, men skal ikke enkeltvis eller sammen med øvrige risikoelementer avvike fra kommunens vurdering av vesentlig finansiell risiko. Vesentlig finansiell risiko for samlet finansforvaltning er uttrykt gjennom en vurdering av gjeldsporteføljens rentesammensetting og forfallstruktur, samt plasserte midlers fordeling på ulike aktivaklasser med hensyn på midlenes tidshorisont og ønsket risikonivå. Kommunen skal jevnlig beregne potensielle endringer i netto finanskostnad gjennom en samlet stresstest for gjeldsporteføljen og totale finansielle midler. Risikospredning oppnås gjennom fordeling av plasseringer og lån på flere aktivaklasser, utstedere og forfallstidspunkter. Dette reduserer samlet finansiell risiko ved å gi en mer stabil og forutsigbar avkastning og finansieringskostnad over tid. Konkrete krav til risikospredning fremgår i kapitelene 2, 3 og Rapportering Rådmannen skal minst tre ganger pr år (inkl pr 31.12) rapportere status for kommunens finansforvaltning til Kommunestyret. Finansrapporteringen inngår som en del av den generelle økonomirapporteringen. Innhold i rapporteringen er spesifisert i pkt 2.4, 3.7 og 4.7. Ved vesentlige endringer skal Kommunestyret orienteres så raskt som mulig: Finansieringskostnad eller avkastning avviker negativt fra budsjett og en forventer ikke at dette rettes opp i løpet av budsjettåret Det har oppstått avvik mellom krav og rammer i finansreglementet og faktisk forvaltning 1.6 Ansvar og fullmakter Kommunestyret er ansvarlig for kommunens finansforvaltning og fastsetter: Kommunens formål og målsetninger for forvaltningen Finansforvaltningens sammenheng med kommunens øvrige aktivitet (økonomiplan) Kommunens vurdering av vesentlig risiko Kommunestyret delegerer til Rådmannen å utføre finansforvaltningen innenfor kommunens finansreglement, samt Kommunelovens alminnelige regler for saker av ikke prinsipiell betydning. Rådmannen skal vurdere hvorvidt saker er å anse som prinsipielle ut fra avgjørelsens karakter og konsekvenser for kommunen. 2 Gjeld som har en inntektsside medregnes ikke. Beregningene gjøres for kommunens gjeld som har flytende rente Side25 4 av 12

26 Midtre Gauldal kommune Reglement for finansforvaltning Rådmannen skal særlig legge vekt på at finansforvaltningen følger fastsatte rammer og formål, samt skjer innenfor kommunens vurdering av vesentlig finansiell risiko både for enkeltplasseringer og for samlet finansforvaltning. Ved eventuelle avvik mellom faktisk forvaltning og reglement, skal Rådmannen så raskt som mulig fremlegge en plan for håndtering av dette. Rådmannen skal løpende vurdere finansreglementes egnethet. Det tilligger Rådmannen å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglement. Bruk av eksterne rådgivere påvirker ikke ansvarsforholdene i kommunens finansforvaltning. Rådmannen skal påse at kommunen har gode dokumentasjonsrutiner på vurderinger og avgjørelser som foretas rundt finansforvaltningen. 2 Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Ledig likviditet er kommunens kontanter, bankinnskudd og verdipapirer, uavhengig av gjenstående løpetid. Midler spesifikt definert som langsiktig finansielle aktiva inngår ikke. 2.1 Formålet og målsetning med forvaltningen For kommunen er kravet til lav finansiell risiko og god likviditet i plasseringene viktigere enn ønsket om høy avkastning for midlene. Kommunen har følgende målsetninger med plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål: 1. Til enhver tid ha tilstrekkelig likviditet for å dekke løpende forpliktelser 3 2. For ledig likviditet søke å oppnå konkurransedyktig avkastning, samtidig som risiko knyttet til dette skal være definert og begrenset Ved forvaltning av kommunens ledige likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal Hovedbank benyttes. Rådmannen skal regelmessig vurdere eksisterende betingelser opp mot alternative banker og/ eller plassering i verdipapirfond med tillatt risikoprofil. Dette gjelder hovedsakelig for midler som har en brukshorisont ut over tre måneder. Ved plasseringer av ledig likviditet utenfor Hovedbank skal kommunen påse at rammene i avtalen overholdes. 2.2 Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Vektet gjenværende løpetid for midlene skal tilpasses eventuelle forpliktelser for plasseringen, og skal i alle tilfeller totalt sett være kortere enn ett år Innskudd i andre banker enn Hovedbank Kommunen kan foreta plasseringer av midler i andre banker enn Hovedbank dersom det oppnås bedre rentebetingelser, eller at hovedbankavtalen har innskuddsbegrensninger Andeler i verdipapirfond Kommunen kan plassere midler i pengemarkedsfond dersom forventet avkastning er høyere enn Hovedbank. 2.3 Finansiell risiko og risikospredning Før plasseringer gjennomføres skal risiko knyttet til disse være analysert og definert innenfor kommunens rammer og begrensninger for forvaltningen. Det skal legges vekt på at midlene forvaltes med sikte på lav finansiell risiko og høy likviditet: Kredittrisiko, likviditetsrisiko og administrasjonsrisiko Skal minimeres Renterisiko Skal begrenses og tilpasses kommunens formål med plasseringen Valutarisiko Ingen, alle investeringer foretas i NOK Før bankinnskudd skal kommunen så langt det lar seg gjøre vurdere bankens soliditet og underlagte garantiordninger for innskudd 4. Løpetiden for eventuelle tidsinnskudd i bank kan ikke overstige 12 måneder. For bankplassering ut over Hovedbank skal kommunen så langt som mulig søke å evaluere kredittrisiko 3 Jmf Kommuneloven 52 4 Det skal tas hensyn til at sikring av bankinnskudd i norske banker for tiden omfatter inntil NOK 2 mill pr. innskyter pr. bank. Side26 5 av 12

27 Midtre Gauldal kommune Reglement for finansforvaltning forbundet med plasseringen. Innskudd er begrenset til plasseringer i kredittverdige banker med forvaltningskapital på mer enn NOK 10 mrd. og kjernekapital innenfor gjeldende regelverk. Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i valgte verdipapirfond, og fondene skal ha lav kredittrisiko 5. Løpetid på kredittrisiko skal ikke avvike betydelig fra løpetid på renterisiko. Kommunen skal aktivt søke å redusere den finansielle risiko en er eksponert mot, herunder: Innskudd i bank Kommunen skal vurdere å benytte flere banker dersom samlet innskudd fra kommunen utgjør en vesentlig del av bankens og/ eller kommunens totale innskudd Andeler i verdipapirfond Kommunen skal gjennomføre valg av forvaltere ref pkt 4.6. Valgte fond skal tilfredsstille kommunens behov for risikospredning 2.4 Rutiner for rapportering Kommunens generelle retningslinjer fremgår i pkt 1.5. For ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal følgende fremgå: Sammensetting av aktiva Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva Vesentlige markedsendringer og endringer i risikoeksponeringen Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser 3 Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler Finansreglementet fokuserer på generelle rammer for kommunens samlede gjeldsportefølje. 3.1 Formål og målsetning med forvaltningen Kommunen skal gjennom forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrig finansavtaler innenfor ønsket risikonivå skaffe kommunen finansiering til gunstigst mulig betingelser, og skal: 1. Ha et bevisst forhold til samsvar mellom løpetid på finansiering og investering 2. Søke å oppnå lavest mulig finansieringskostnad til akseptabel risiko Kommunen skal ved forvaltning av gjeldsporteføljen søke å oppnå stabilitet og forutsigbarhet i finansieringskostnadene for økonomiplanperioden. Vurderinger rundt porteføljens fordeling mellom fast og flytende rente gjøres med bakgrunn i dette, samt med hensyn rentereguleringsfondets størrelse (jmf pkt 1.3). Kommunen skal opprettholde en finansiell struktur hvor den økonomiske levetiden på investeringer i størst mulig grad samsvarer med løpetiden på finansieringen. Lånenes avdragsprofil vil erfaringsmessig være lang siden eiendelene i all hovedsak har lang levetid. Avvik vil resultere i over/ underdekninger av lån i forhold til eiendeler, noe som blant annet vil ha likviditetsmessige og regnskapsmessige konsekvenser. Det skal søkes å unngå at langsiktige (kortsiktige) eiendeler er finansiert kortsiktig (langsiktig). Kommunen skal gjennom økonomiplanen definere forventet finansieringskostnad for perioden gitt eksisterende låneportefølje og vedtatte nye låneopptak. Kommunen skal betale minimumsavdrag ihht Kommuneloven 50 nr 7a. Kommunestyret vedtar årets minimumsavdrag. 5 Tillatte fond skal ha Oslo Børs kategori Pengemarkedsfond eller Oslo Børs kategori Pengemarkedsfond med Lav Risiko Side27 6 av 12

28 Midtre Gauldal kommune Reglement for finansforvaltning 3.2 Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Strategi for kommunens gjeldsportefølje er utformet som en prosentvis fordeling av lånene mellom ulike klasser med tilhørende tillatte rammer for avvik: Porteføljeelementer Strategi Frihetsgrader / kommentar Lån i NOK 100 % Lån i annen valuta ikke tillatt Andel lån basert på flytende rente 0 % 100 % Inntil NIBOR 6 mnd Andel lån basert på fast rente 0 % 75 % Evt gjennom rentesikringsinstrumenter Rentereguleringsfond Årlig Jmf pkt 1.3 Avdragsprofil Tillatt Åpne serier (rammelån) og uten avdrag (bulletlån) Utstedelse av sertifikat/ obligasjonslån Tillatt Nedbetalingsprofil på låneportefølje Beregnes Kalkulerte avvik tillatt 6. Minimumsavdrag utgangspunkt Bruk av renteinstrumenter som rentesikring Tillatt for enkeltlån F.R.A, renteswap og renteopsjoner tillatt innenfor grenser for andel fastrente, knyttes kun mot underliggende lån Garantiansvar Beregnes Angis som regnskapsnote 3.3 Finansiell risiko og risikospredning Kommunens gjeldsforvaltning skal ivaretas slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko gjennom bevisst valg av motparter. Kommunen skal ikke ta valutarisiko gjennom innlån kun i NOK. Kommunen skal ha en nøytral holdning til renteendringer. En skal vurdere å samle lånene, men samtidig vurdere størrelsen på samlet lån hos en långiver. Kommunen skal minimere refinansieringsrisikoen ved å unngå renteregulering av og/ eller at store deler av låneporteføljen forfaller et enkelt år. Kommunen skal vurdere kortsiktige og langsiktige utfordringer i rentemarkedet ved nye låneopptak og/ eller ved rebalansering. Etter å ha innhentet tilbud fra minimum to aktører kan det benyttes risikoreduserende tiltak/ renteinstrumenter i sikringsøyemed, samt for å gjøre innlån mer fleksibel og kostnadseffektiv. 3.4 Metode og rutiner for opptak av lån Opptak av lån skjer på bakgrunn av vedtatt lånefinansiering i Kommunestyret. Rådmannen har da fullmakt til å gjennomføre låneopptak, herunder refinansiere eksisterende gjeld, samt godkjenne lånevilkårene. Låneopptaket (tidspunkt) vurderes mot likviditetsbehov og vedtatt investeringsbudsjett. Kommunens gjeldsbrev signeres ihht delegasjonsreglementet. Tilbud innhentes fra minimum 2 aktører med sammenlignbar lånerente, rentemetode og kapitalisering. Unntak fra dette kan gjøres dersom kommunen utsteder sertifikat- eller obligasjonslån, eller ved låneopptak i statsbank (f eks startlån i Husbanken). Kommunen skal ha gode rutiner for oppbevaring av dokumentasjon knyttet til gjeldsporteføljen. 3.5 Ekstern forvaltning av låneporteføljen Kommunen kan velge å benytte en ekstern forvaltningsløsning for hele eller deler av gjeldsporteføljen etter vurderinger på bakgrunn av alle elementer i kapittel Øvrige finansavtaler Kommunen kan inngå finansavtaler (eksempelvis finansiell leasing som skal behandles som låneopptak). Overordnet målsetning er at finansieringsavtaler samlet sett gir lavere kostnader over tid enn ved kommunalt eierskap. 6 Forutsetter at det er rom for dette ihht økonomisk levetid for eiendeler, samt at dette er i tråd med intensjonene i Kommuneloven Side28 7 av 12

29 Midtre Gauldal kommune Reglement for finansforvaltning 3.7 Rutiner for rapportering Kommunens generelle retningslinjer fremgår i pkt 1.5. For gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler skal følgende fremgå: Sammensetting og løpetid for passiva Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva Vesentlige markedsendringer og endringer i risikoeksponeringen Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser Opptak av nye lån og refinansieringer av eksisterende lån 4 Langsiktige finansielle aktiva Kommunen skal ved forvaltning av slike midler fokusere på langsiktig avkastning 7 og mindre på kortsiktige svingninger. Det skal jmf pkt 1.4 ikke tas finansiell risiko som anses vesentlig 8. Kommunens portefølje av langsiktige finansielle aktiva består av midler som har minimum 5 års tidshorisont. Samlet portefølje utgjøres av grunnkapital og opparbeidet avkastning, og skal ikke overstige kommunens frie disponible inntekter Formålet og målsetning med forvaltningen Kommunens formål er å forvalte langsiktige finansielle aktiva slik at avkastning kan tilføres kommunen årlig. Kommunens målsetning er likevel å være driftsuavhengig av avkastningen fra langsiktige finansielle aktiva. I forvaltningen skal det søkes etablert en stor grad av stabilitet og forutsigbarhet knyttet til størrelsen på beløpet som skal kan tilføres årlig. Kommunen skal gjennom bufferfondet og utbytteprinsippet (jmf kapittel 1.3) håndtere negative verdiendringer forvaltningen vil kunne gi på kort sikt. Kommunen har en firedelt målsetting knyttet til forvaltning av langsiktige finansielle aktiva: 1. Opprettholde realverdi av langsiktige finansielle aktiva Opprettholde et tilstrekkelig bufferfond for å ta høyde for svingninger i finansmarkedene 3. Kunne budsjettere med årlige uttak av langsiktige finansielle aktiva med bakgrunn i bufferfondets størrelse 4. Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 2,1 % - poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko Uttak av midler skal fortrinnsvis skje uten at det reduserer inflasjonsjustert verdi. Kommunens målsetning er at grunnkapitalen minimum skal være inflasjonsjustert hvert fjerde år. Grunnkapitalen skal likevel søkes inflasjonsjustert ved hvert årsoppgjør. 4.2 Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Kommunens grunnprinsipp er at forvaltningen skal være enkel å kommunisere samt etterprøvbar med tanke på oppnådde resultater. Gjennom forvaltningen skal kommunen søke å oppnå en realavkastning som i størst mulig grad samsvarer med realveksten i norsk økonomi. Erfaringsmessig svinger det norske aksjemarkedet mer enn brede globale markeder. En spredning av investeringene over flere aktivaklasser (aksjer og rentebærende papirer), herunder også fordeling mellom norske og internasjonale kapitalmarkeder, vil redusere porteføljens totale risiko over tid. Dette betyr at risiko og avkastningsmuligheter blir fordelt mellom både norske og internasjonale aksjer og rentebærende papirer. 7 Langsiktig forventninger: Bank og pengemarked 5 %, statsobligasjoner 6 %, aksjer 10,5 % 8 Jmf Kommuneloven 52 nr. 3 9 Rammeoverføring og skatt 10 Kapitalen skal inflasjonsjusteres over tid basert på reell inflasjon Side29 8 av 12

30 Midtre Gauldal kommune Reglement for finansforvaltning 4.3 Investeringsstrategi Investeringsstrategien er i utgangspunktet en langsiktig beslutning, og bør ikke endres hvis ikke forventet avkastning, vurdering av risiko, risikobærende evne og vilje eller forpliktelsene og krav til avkastning endrer seg. Investeringsstrategien er derfor i praksis risikostyring. Kommunens langsiktige finansielle aktiva skal forvaltes innenfor følgende rammer: Allokering Durasjon Aktivaklasse Normalfordeling Min / Max Mål Min / Max Referanseindeks Aktiva Region % av total Aksjer 25 % 5% / 35% - - Norge 35 % 8.8 % 20% / 50% - - Oslo Børs Hovedindeks Utland 65 % 16.3 % 50% / 80% - - MSCI AC World NTR i NOK Rentebærende papirer 75 % 65% / 95% Norge 40 % 30.0 % 25% / 55% 3 1 / 5 OBI Stat 3 år (ST4X) Utland 60 % 45.0 % 45% / 75% 5 3 / 7 Citigroup World Gov Bond Index valutasikret Sum 100 % % Gjennom investeringsstrategien oppnår kommunen: Godt samsvar mellom egne målsetninger og investeringsstrategi/ forventet avkastning Høy sannsynlighet for å oppnå avkastningskravet over tid En portefølje med relativ lav kortsiktig risiko Internasjonal diversifisert portefølje med lave kostnader Samsvar mellom realavkastning for midlene og realveksten i norsk økonomi Mulighet for å etablere en transparent portefølje med etiske kriterier 4.4 Forventet avkastning og finansiell risiko Langsiktig forventet avkastning for et risikofritt alternativ (eksempelvis bank) er 5 % (sammensatt av 2,5 % realrente og 2,5 % inflasjon). Langsiktig forventet avkastning for investeringsstrategiens normalposisjon (25 % aksjer, 75 % rentebærende papirer) er 7,1 % 11 (2,1 % - poeng høyere enn et risikofritt alternativ) 12. Reelt avkastningskrav som benyttes i økonomiplan avhenger av det generelle rentenivået og kan følgelig avvike fra det langsiktige avkastningskravet. En forenklet tolkning er at forventet nominell avkastning pr år utgjør den til enhver tid gjeldende bankrenten + 2,1 % - poeng. Kommunen påtar seg finansiell risiko ved plassering i kapitalmarkedene 13. Markedsrisiko er knyttet til tap som følge av kurssvingninger i de markedene kommunen er eksponert 14. Selskapsspesifikk risiko i de ulike markedene er knyttet til at enkeltinvesteringer vil stige eller falle i verdi i forhold til markedet. Slik risiko skal søkes redusert gjennom diversifiserte investeringer. Markedsrisiko og samvariasjon for de ulike aktivaklassene 15 er gitt gjennom representative markedsindekser med lang historikk. En stresstest 16 representerer et verdifall på -12,2 % for investeringsstrategien 17. Om porteføljen avviker fra investeringsstrategiens normalposisjon (25 % aksjer, 75 % rentebærende papirer), herunder også om reelle plasseringer avviker fra referanseindeksenes sammensetting, vil dette påvirke porteføljens risikoegenskaper. Dette fremkommer eksempelvis gjennom forvalternes aktive valg av aksjer, avvikende renterisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko samt valutaforhold. Jo større avvik kommunens portefølje har fra investeringsstrategiens normalposisjon og/ eller de reelle investeringene fra markedet/ referanseindeksene, jo større er porteføljens relative risiko. Håndtering av de ulike elementene fremgår i kap Langsiktige forventninger: Bank og pengemarked 5 %, statsobligasjoner 6 %, aksjer 10,5 % 12 Historisk avkastning for investeringsstrategiens normalposisjon siste 25 år er 8,2 % (1,6 %- poeng høyere enn norsk pengemarked) 13 Beregnet standardavvik for porteføljens normalposisjon er 6,1 % (historisk standardavvik siste 25 år er 4,6 %) 14 Sannsynligheten for å oppnå positiv avkastning og avkastning høyere enn bank ett enkeltår er hhv 88 % og 64 % 15 Langsiktige standardavvik: Norge pengemarked 2 %, norske statsobligasjoner 4 %, globale statsobligasjoner sikret til NOK 4,5 %, norske aksjer 25 % og globale aksjer ikke valutasikret 18 % 16 Norske aksjer - 30 %, internasjonale aksjer - 20 %, norske og internasjonale + 2 % - poeng. Alt inntreffer samtidig 17 Historisk største verdifall for strategiens normalposisjon er siste 25 år 7,5 %. Strategiens svakeste 3 og 5-årsperiode har vært hhv -0,3 % og 2,7 % pr år Side30 9 av 12

31 Midtre Gauldal kommune Reglement for finansforvaltning 4.5 Sammensetting av kommunens langsiktige portefølje Kommunens langsiktige finansielle aktiva skal være godt diversifisert gjennom fordeling på flere aktivaklasser, samt god spredning på utstedere innad i den enkelte aktivaklasse. En slik fordeling reduserer porteføljens samlede absolutte risiko. Kommunen skal ha et bevisst forhold til hvilken relativ risiko (hvor mye de enkelte delporteføljene avviker i sammensetting og følgelig svingningsforhold i forhold til markedet/ referanseindeksene) porteføljen har for de enkelte investeringene og i hver delportefølje. Plassering i indeksnære fond er best egnet til å kontrollere relativ risiko. Kommunen kan også benytte aktivt forvaltede fond innenfor definerte rammer for å oppnå meravkastning ut over markedsavkastningen: For aksjeinvesteringene skal det fortrinnsvis benyttes aksjefond. Diskresjonære porteføljer underlagt samme spredningsregler som aksjefond kan benyttes. Enkeltaksjer og andre aksjeprodukter ut over dette er ikke tillatt 18. Det er et krav at samtlige aktive fond skal ha en god bredde i sine investeringer, og ikke et ensidig bransjefokus. Relativ risiko for aksjeporteføljen skal ikke overstige 5 %. Derivater er tillatt der dette inngår som en vedtektsfestet del av forvaltningens risikostyring For rentebærende papirer skal det benyttes obligasjonsfond og/ eller pengemarkedsfond. Inntil 50 % av norske renteinvesteringer kan etableres som hold til forfall/ anleggsobligasjoner. Porteføljen skal på best mulig måte ivareta pkt 4.4. Enkeltpapirer ut over dette er ikke tillatt. Det skal benyttes renteinvesteringer som i all hovedsak har lav til moderat kredittrisiko (inntil «investment grade») og som har god spredning på utstedere og antall papirer. Relativ risiko for rentebærende papirer skal ikke overstige 2,5 % (ekskl relativ risiko som oppstår gjennom eventuelle hold til forfall renteinvesteringer). Derivater er tillatt der dette inngår som en vedtektsfestet del av forvaltningens risikostyring og valutasikring. Investeringene i internasjonale rentebærende papirer skal i størst mulig grad søkes valutasikret i NOK. Sikringen skal søkes gjort direkte i verdipapirfondene. Det er ikke et krav at investeringer i internasjonale aksjer skal valutasikres. Kommunen skal i begrenset grad søke å tilføre verdi gjennom å endre porteføljens sammensetting basert på egne markedsforventninger. Faktisk porteføljesammensetting vil likevel endres over tid etter som de ulike markedene utvikler seg ulikt. Omfordeling mellom aktivaklassene skal gjøres for å føre sammensetningen av aktiva tilbake til utgangspunktet for å beholde risikonivået fastlagt som grunnlag for forvaltningen. Erfaringsmessig vil en slik omfordeling ha en gunstig effekt avkastnings- og risikomessig for porteføljen og skal minimum gjøres hver 18 mnd, eller minimum når faktiske porteføljevekter er utenfor maksimumsgrensene. 4.6 Valg av forvaltere og etiske kriterier Valg av forvaltere og investeringsprodukter skal i størst mulig grad skape samsvar mellom portefølje og investeringsstrategi. Kommunen kan benytte godkjente norske og utenlandske verdipapirforetak eller verdipapirfondsforetak (tilsvarende for de internasjonale markedene) og som er underlagt tilsyn av offentlige tilsynsmyndigheter. Kommunen legger Statens Pensjonsfond Utlands etiske og miljømessige krav til grunn for forvaltningen, og valg av forvaltere og investeringer skal i størst mulig grad reflektere dette. Kommunen skal årlig innhente bekreftelse fra benyttede forvaltere om at plasseringene er i samsvar med gjeldende etiske kriterier for forvaltningen. Ved valg av forvaltere skal det legges vekt på: Forvalterens egenskaper sammenholdt med de øvrige forvalterne i porteføljen Konsistens i forvaltningen forvalters evne til gjenomgående å gjøre det bedre enn referanseindeksen, både i positive og negative markeder Forholdet mellom avkastning og risiko, målt mot markedet og alternative leverandører Kostnadsstruktur i forhold til alternative leverandører Kvalitative egenskaper integritet, klar og konsis investeringsprofil og solid organisasjon Kontinuitet i forvaltningsmiljøet/ organisasjonen 18 Kommunens aksjer i selskap hvor eierskapet defineres som varig/ strategisk inngår ikke 10 av 12 Side31

32 Midtre Gauldal kommune Reglement for finansforvaltning Ved vesentlige endringer i en forvalters organisasjon/ eierskap/ bemanning, skal kommunen gjennomføre en ny vurdering av investeringen. Forvalterne skal måles mot representative referanseindekser som kan avvike fra de oppgitt i pkt Rutiner for rapportering Kommunens generelle retningslinjer fremgår i pkt 1.5. For langsiktige finansielle aktiva skal følgende fremgå: Sammensetting av aktiva Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva Vesentlige markedsendringer Endringer i risikoeksponeringen Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser Delporteføljenes relative risiko Renterisiko for de rentebærende investeringene *** 11 av 12 Side32

33 Midtre Gauldal kommune Reglement for finansforvaltning 5 VEDLEGG - definisjoner Absolutt risiko Risiko målt ved svingninger rundt et gjennomsnitt uttrykt som et absolutt mål Administrasjonsrisiko Knyttet til rutiner internt/ hos motpart Aksjer Verdipapir utstedt fra private bedrifter eller offentlige institusjoner. Kjøp gir eierandel Aktivaklasser Samlebetegnelse på ulike typer verdipapir som har de samme egenskapene, eksempelvis aksjer, obligasjoner og pengemarked Derivat Samlebetegnelse på kontrakter basert på verdien av et sett underliggende aksjer, obligasjoner eller indekser. Diskresjonær forvaltning Forvaltningsform hvor forvalter konstruerer og handler i en portefølje basert på kundens ønsker Diversifisere Spre eller redusere risiko gjennom å kombinere aktiva med ulike risikoegenskaper Durasjon Et mål som uttrykker gjennomsnittlig løpetid for en obligasjon, definert som et vektet snitt av årlige rentekuponger og pålydende verdi. Begrepet uttrykker korrigert løpetid, og derigjennom obligasjonsprisens følsomhet for renteendringer (Referanse) Indeks Vektet verdi/ forholdstall for alle/ deler av eksempelvis aksjer på en børs. Indeksen angir en gjennomsnittlig avkastningen for de aktiva som inngår i indeksen Inflasjon Betegnelse som angir med hvilken prosent det generelle prisnivået på varer og tjenester øker i et år Kredittrisiko Risiko knyttet til tap pga at utsteder av et verdipapir eller motpart ikke oppfyller sine forpliktelser Likviditet/ likviditetsrisiko Uttrykk for hvor enkelt og hurtig et aktiva kan omsettes til kontanter Markedsrisiko Knyttet til tap som følge av kurssvingninger i de markedene investor er eksponert Meravkastning/ differanseavkastning Differansen mellom avkastning i en faktisk portefølje og avkastningen på en definert referanseportefølje NOK Norske kroner Obligasjon Rentepapir utstedt av private bedrifter/ offentlige institusjon. Utsteder forplikter seg til å betale bestemte årlige beløp (rente) samt pålydende tilbake ved forfall Passiv forvaltning/ indeksforvaltning Forvalter søker å oppnå avkastning og risiko som en sammenlignbar portefølje eller indeks Pengemarked Rentepapir som har forfall innen ett år. Kortsiktig aktiva med høy likviditet og kan ha relativt lav risiko Rebalansering Transaksjon som følge av at elementene i porteføljen utvikler seg ulikt over tid. Dette medfører at de relative vektene beveger seg bort fra normalposisjon Relativ risiko Utrykk for hvor mye en portefølje vil kunne svinge relativt til marked/ referanseindekser Rentebærende papirer Sertifikater (pengemarked) og obligasjoner Rentekurve Sammenligning av renter for ulike tidshorisonter. Danner utgangspunkt for prising av rentepapirer og påvirkes av forhold som forventninger, risiko knyttet til ulike tidshorisonter samt tilbud og etterspørsel i rentemarkedets ulike tidshorisonter Renterisiko Knyttet til at verdien av rentebærende verdipapirer endres dersom renten endres Standardavvik Viser hvor mye verdien av en variabel kan ventes å svinge i fremtiden, basert på målinger av observerte verdier. Uttrykker svingninger rundt et gjennomsnitt Stresstest Økonomisk tilstand uttrykt ved ekstreme hendelser i kapitalmarkedene som sammen vil påvirke en porteføljes verdi i negativ retning Transaksjonskostnad Kostnader ifm kjøp/ salg av verdipapir/ fond Valutarisiko Oppstår som følge av kurssvingninger i valutamarkedet Verdipapir Betegnelse på ulike aktiva, eksempelvis aksje, obligasjon eller pengemarked Verdipapirfond Portefølje bestående av eksempelvis aksjer hvor flere investorer kan eie andeler Volatilitet Betegnelse på risiko, dvs grad av svingninger rundt et gjennomsnitt Volatilitet Betegnelse på risiko, dvs grad av svingninger rundt et gjennomsnitt 12 av 12 Side33