stikkordet Nr Utgitt av Norsk Skuespillerforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "stikkordet Nr. 1 2010 Utgitt av Norsk Skuespillerforbund"

Transkript

1 stikkordet Nr Utgitt av Norsk Skuespillerforbund

2 Stikkordet nr Ansvarlig utgiver: Agnete G. Haaland Redaktør: Ida Willassen Trykk: Thure Trykk Stikkordet kommer ut fire ganger i året. Deadline neste nummer: 12.mai 15...Vil ha bedre kjønnsbalanse innen film Forside: Silje Reinåmo og Nils Goldberg Mulvik i «Redningsskøyta Elias», Nordland Teater Foto: M. Scherer/Fotura NSFs sekretariat: Daglig leder: Kirsti Camerer Konsulenter: Inger Karin Zettergren, Ida Willassen, Johanne Kallhovd Adresse: Welhavensgate 1, 0166 Oslo Telefon: Faks: Resepsjonstid: mand.- fred. 09:00-15:00 E - post: Web: twitter.com/skuespillerforb facebook.com/ Norsk Skuespillerforbund NSFs styre: Agnete G. Haaland (styreleder) Olav Kyrresgt. 3, 0273 Oslo Tlf: Hauk Heyerdahl (nestleder) Meltzersgt. 3, 0257 Oslo Tlf: Ny senterleder 24...Vil ha flere scenetekster 10...Ny møteplass Yngve Seterås Sydnesgt. 9, 5010 Bergen Tlf: Toni Usman Hagegt. 50, 0653 Oslo Tlf: Hilde Olausson Ladeveien 6, 0275 Oslo Tlf: Marika Enstad Maridalsveien 64 D, 0458 Oslo Tlf: Leder: Møteplasser, dialog og evige kampsaker... 3 Frilanseksplosjonen... 4 Svakere rettigheter som næringsdrivende... 7 Nye frilanskretser... 9 Faglig vorspiel...10 Castingtips...12 Ny avtale med NRKSuper...13 Ta alle talentene i bruk!...15 Silje er ny senterleder...19 Reisebrev fra Venezia...20 Strukturelle barrierer i norsk teater...21 Dramatikkens Hus...24 Bokomtaler Hvem er redd for Virginia Woolf?...35 Øyvind Brandtzæg Nygata 11, 7014 Trondheim Tlf:

3 F O R B U N D S L E D E R E N Møteplasser, dialog og evige kampsaker Norsk Skuespillersenter har hatt et strålende år i Antall kurs er blitt fordoblet og deltakerantallet er blitt mer enn tredoblet fra 2006 til Nesten 1000 skuespillere og scenekunstnere har deltatt på kursene i fjor, og dette dokumenterer det store behovet skuespillere har for kompetanseutvikling og Norsk Skuespillersenters tilbud. Takket være bedre økonomi, planlegger senteret en ytterligere geografisk spredning av aktivitetene. Målet er at skuespillersenteret kan nå skuespillere over hele landet gjennom kurs, seminarer, debatter og ideutvikling. Kulturelt mangfold og fokus på scenekunst for barn og unge vil også være sentralt. Vi skal jobbe for å holde deltakeravgiftene på et nivå som gjør at alle har mulighet til å kunne delta. Vi gleder oss til videre satsing på utvikling av nye kunstneriske ideer og møteplasser! Mer om Skuespillersenterets arbeid kan du lese om i dette nummer av Stikkordet. Ellers er hverdagene i forbundet preget av at vi er blitt en stor gruppe med mange ulike arbeidsgivere. Produsenter som ikke betaler skuespillerne lønn eller går konkurs tar mye tid for sekretariatet. Våren 2010 skal vi dessuten prioritere samarbeid med andre aktører i bransjen, for å få mest mulig ryddighet og profesjonalitet på alle hold. Vi har derfor utviklet retningslinjer for agentvirksomhet og castere, og jobber med å forbedre filmavtalen og å få til en dubbingavtale. Den manglende likestillingen på feltet er en evig liktå. Under 20 % av hovedrollene i norske filmer er skrevet for kvinner. Våre mannlige medlemmer tjener 48 % mer enn kvinnene enten de er fast ansatt eller frilansere. Grunnen er primært at det skrives større roller for menn på film og TV. Større roller betyr flere opptaksdager som igjen betyr mer inntekt. Vi håper derfor at kulturminister Anniken Huitfeldt følger opp tiltakspakken for film Ta alle talentene i bruk. I alle andre bransjer er det legitimt å snakke om å ta grep for å få en likestilt virkelighet. Det trengs også i kunsten! Når regjeringen vil sloss for likelønn og like muligheter, må det også gjelde vår bransje. Les også om vårt møte med Kulturdepartementet om viktigheten av å styrke det frie miljøet. Det er en stor utfordring at det nesten er umulig å få finansiert egne prosjekter. Vi vil ha flere teatergrupper inn på basisfinansieringen slik at det blir mulig å planlegge langsiktig, og vi setter vår lit til at denne regjering følger opp sitt løfte i Kulturløftet 2 om å etablere en allianse for dansere og skuespillere etter svensk modell. Det er et suverent grep for å ivareta våre mest aktive frilansere. Det er en mager trøst at forholdene er like ille og verre i andre land, og artikkelen om den internasjonale skuespillerføderasjonen FIAs dokumentering av frilanstilværelsen utfordringer setter dette i et internasjonalt perspektiv. Ha en riktig god påske! Agnete G. Haaland forbundsleder 3

4 Antall frilansskuespillere har økt enormt de siste årene, samtidig som andelen faste stillinger har gått ned. Norsk Skuespillerforbunds medlemsstatistikk viser at 73,5% av medlemmene var frilansere ved utgangen av 2009, mot 34% i Hva gjør NSF for frilanserne? «Drømmen». Foto: De utvalgte Frilansereksplosjonen T av k i r s t i c a m e r e r iltak for å bedre arbeidsvilkårene for frilansere og for det frie scenekunstfeltet var hovedtema da forbundsledelsen møtte statssekretærene Lubna Jaffery Fjell og Roger Solheim i Kulturdepartementet tirsdag 2. februar. Artikkelen er basert på notater til møtet. Endret skuespillerpopulasjon Norsk Skuespillerforbund (NSF) organiserer skuespillere i Norge. Organisasjonen har til sammen ca medlemmer. Det har de siste 15 årene vært en dramatisk vekst i antall frilansskuespillere, mens antall fast ansatte har gått drastisk ned, fra ca. 260 til 170, i samme tidsrom (se tabell s. 6). Av de vel 800 frilanserne er ca. 150 på midlertidige kontrakter ved teatrene. Det vil si at ca. 650 skuespillere er frilansere som stadig må skaffe seg midlertidig arbeid eller skape sin egen arbeidsplass. Disse lager sine egne produksjoner, arbeider for frie teater- 4

5 grupper, for næringsliv, leser lydbøker, dubber, tar reklameoppdrag, etc. Dette er en gruppe som tilfører samfunnet svært verdifulle kunstneriske bidrag. En rekke skuespillere over hele landet lager produksjoner for den kulturelle skolesekken, mange frie grupper tilfører scenekunstfeltet nyskapende, sjangeroverskridende og spennende forestillinger. Lavtlønnsyrke Det som karakteriserer denne gruppen er at de har svært lav inntekt av kunstnerisk arbeid, og stiller mer på linje med andre kunstneriske yrker som billedkunstnere og dansere. Dette går frem av Norsk Skuespillerforbunds medlemsundersøkelse fra 2008, men er dessverre ikke like tydelig i Telemarksforsknings levekårsundersøkelse bestilt av departementet, fordi man her opererer med gjennomsnittsinntekt. Skuespillere som har fast ansettelse og arbeider mye med film eller ved privatteatre, drar gjennomsnittsinntekten for skuespillere opp. Dermed kommer det ikke frem at ca 60 % av våre medlemmer har svært lav inntekt. Mannlige skuespillere i det frie scenekunstfeltet har en gjennomsnittlig årslønn på kr , kvinner Med dette som bakteppe ønsker NSF å fokusere på tiltak for vår økende andel av frilansskuespillere. Opprettelse av en skuespiller- og danserallianse i Norge I Sverige ble det i 1999 opprettet en såkalt skuespillerallianse, som senere ble etterfulgt av en danserallianse i Modellen har vist seg å være en stor suksess i Sverige, og NSF og Norske Dansekunstnere (NoDa) har lenge arbeidet for å få innført en lignende modell i Norge. Kulturdepartementet viste under forrige regjering interesse for modellen som et tiltak for å følge opp inntektsundersøkelsen, og bevilget i budsjettet for 2009 penger til å utrede hvordan den svenske modellen kunne overføres til norske forhold. Utredningen, som ble skrevet av Rambøll Management, ble overlevert departementet i mars Hovedformålet med en allianse er å: bidra til å ivareta de beste og mest aktive utøverne gjennom å tilby en fast arbeidsplass, et nettverk og en tryggere finansiell situasjon tilby en kontinuerlig kompetanseutvikling av relevans for de ansatte utøvende kunstnere tilby en effektiv arbeidsformidling for de ansatte utøvende kunstnerne Modellen Selve modellen som er foreslått i rapporten går ut på at 60 skuespillere og 30 dansere blir ansatt i alliansen. Det er en forutsetning at de som ansettes er frilansere. De som blir plukket ut til å være med i alliansen blir valgt ut på objektive kriterier, som blir knyttet til hvor lenge en har vært i arbeid som skuespiller/danser. Det er altså de beste frilanserne som vil bli plukket ut. Som medlem i alliansen er en sikret lønn. Lønnen ligger på et nivå som er lavere en lønnsnivået ved teatrene, men høyere enn arbeidsledighetstrygden. Kriteriene for å bli i alliansen er strenge, og forutsetter at en aktivt søker arbeid utenfor alliansen. Hver treårsperiode som ansatt i alliansen må inneholde minimum 12 måneders arbeid utenfor alliansen. Administrasjonen i alliansen skal også drive aktiv formidling for å få skuespillere ut i arbeid. Det betyr at dersom det er behov for en skuespiller i et prosjekt eller ved et teater, i eller utenfor Oslo, vil alliansen kunne tilby skuespillere. Tiden mellom arbeidsoppdrag skal brukes aktivt til kunstnerisk utvikling, enten ved deltaking på kurs, daglig trening, eller annet utviklingsarbeid. Det er også mulig å arbeide med utvikling av egne prosjekt, og dermed utvikle egne arbeidsplasser, gjerne i samarbeid med andre medlemmer i alliansen. Dette kan medvirke til å skape nye arbeidsplasser i kulturnæringene. Likestillingsperspektivet vil også bli ivaretatt ved ansettelse i alliansen. Det er vanskelig for litt eldre skuespillere, spesielt kvinner, å finne arbeid og fortsette i yrket. Alliansen vil sikre at en del frilansere i moden alder kan forbli skuespillere. Økonomiske konsekvenser Rambølls rapport estimerer at driften av en danser- og skuespillerallianse vil koste ca. 22 millioner kroner årlig dersom en ansetter 60 skuespillere og 30 dansere. Dette inkluderer en administrasjon på ca. 7 personer. I snitt vil dette si en utgift på ca. kr per kunstner. For dette er man sikret en gruppe med profesjonelle skuespillere og dansere som får kunstnerisk utvikling, som kan opprettholde et høyt kunstnerisk nivå som kommer både institusjonene og frilansmiljøet over hele landet til gode. Kunstnerne, på sin side, blir sikret anstendige lønns- og arbeidsvilkår. De kompetansegivende tiltak som tilbys i alliansen vil også gå som tilbud til andre skuespillere og dansere som ikke er med i alliansen. Det går frem av Rambølls rapport (s. 18) at dagpengeytelsene gjennom NAV til skuespillere og dansere i 2006 var ca. kr Noen av disse midlene vil bli spart gjennom oppretting av alliansene. 5

6 Medlemstall Norsk Skuespillerforbund Dato: Medlemstall: Derav frilansere: Andel frilansere: ,04 % ,39 % ,64 % ,14 % ,61 % ,70 % ,34 % ,09 % ,80 % ,45 % ,32 % ,20 % ,05 % ,01 % ,78 % ,50 % Andre tiltak: a) Tilskuddsordningen for scenekunst: Mens det totalt har vært en stor økning fra 2009 til 2010 på scenekunstfeltet, er det lite av disse pengene som kommer det frie feltet til gode. Tilskuddsordningen for teater får en beskjeden økning på 1,5 millioner. Med det store antall frilansere som er avhengig av produksjonsmidler til egne forestillinger, er det et stort press på denne ordningen. Det vil si at Kulturrådet enten må gi avslag på søknader til stadig flere, eller gi så små tilskudd at kunstnerne ikke er i stand til å ta ut rimelig lønn. Inntektsundersøkelsen har vist at inntektene i denne gruppen er svært lave og vil med dette bli ytterligere redusert. b) Formidling av scenekunst Et problem for grupper og enkeltskuespillere som lager egne forestil- linger, er at de får liten anledning til å få formidlet forestillingene ut til et større publikum. Det mangler midler til markedsføring, leie av scenerom, etc. Det bør gis rom for mer midler til formidling av forestillinger når de får produksjonsstøtte, for eksempel fra Norsk Kulturråd. Det enkelte prosjekt må støttes med større beløp. c) Basisfinansiering for grupper NSF så gjerne at flere teatergrupper kommer med i ordningen med basisfinansiering i Norsk kulturråd. Det ble i år lagt opp til en økning på 3 mill. det vil si at bare ett kompani kommer med i ordningen for Det er mange kompanier som er kvalifisert til å komme med i ordningen. Da ordningen hittil i hovedsak er kommet dansekompanier til gode, ønsker vi for 2010 at minst to teatergrupper blir inkludert. Rådgivningstjeneste Norsk Skuespillerforbunds medlemmer får dekket en times regnskaps- og skatterådgivning hos Tellus regnskap. Medlemmer av Norsk Skuespillerforbund (NSF) har mulighet for å henvende seg til Tellus for en times konsultasjon om følgende tema: «Pseudonymet» Trøndelag Teater Foto: GT Nergaard selvangivelser næringsoppgaver bokføring skatteregler lønn/ansatte NSF dekker utgiftene for inntil 1 times førstegangskonsultasjon Henvendelser til Tellus kan skje både ved telefon, skriftlige henvendelser og personlig møte. Kontakt: TELLUS regnskap v/ Marit Lindås Aagaard E-post: Telefon: Fax: Adresse: Tullins gt. 6, 0166 Oslo Medlemmer av NSF som ønsker å engasjere Tellus ut over en times førstegangskonsultasjon, må inngå egen avtale med Tellus om dette til egen kostnad. (NB! NSFs tidligere avtale med Maximillian opphørte 15. februar )

7 Færre rettigheter som næringsdrivende Flertallet av europeiske scenekunstnere er ikke et ansettelsesforhold, men jobber som frilansere eller selvstendig næringsdrivende. Den internasjonale skuespillerorganisasjonen FIA uttrykker bekymring over forvirrende regelverk og at yrkesgruppenes rettigheter svekkes. S I d a W i l l a s s e n kuespillere og andre frilansere innen scenekunstfeltet havner ofte i en gråsone: De er ikke ansatte, men jobber heller ikke under forhold som tilsier at de er frilansere skuespillere og artister kan for eksempel ikke selv velge når de skal komme på jobb, og de færreste har tilstrekkelig økonomisk kontroll over prosjekter de deltar i til at de egentlig kan regnes som «tjenestetilbydere» i tradisjonell forstand. Uklare definisjoner Sammen med fire andre utøverorganisasjoner sendte International Federation of Actors (FIA) i 2007 et felles høringssvar til EU angående ny europeisk arbeidsmiljølov. Her påpekte man følgende: Medlemslandene i EU har uklare og ulike definisjoner av begreper som «frilanser» og «selvstendig næringsdrivende». Dette virker forvirrende. En felles definisjonsliste ville bedre mulighetene for å forstå hvilken status den berørte part skal ha. I et så internasjonalt arbeidsmarked som de utøvende kunstnerne forholder seg til, ville «større gjennomsiktighet» vært svært nyttig for alle som jobber utenfor eget hjemland. I lys av arbeidsmarkedets utvikling bør EU oppmuntre sine medlemsstater til å revurdere definisjonene i sitt lovverk. Uansett arbeidssituasjon (selvstendig næringsdrivende, frilanser eller ansatt) bør alle ha rett til å danne og melde seg inn i organisasjoner som kan forhandle kollektivt i saker relevante for deres sektor. «Ulovlig prissamarbeid» I Irland mener konkurransetilsynet at minimumslønninger for frilansskuespillere er å anse som prissamarbeid (mellom selvstendig næringsdrivende), og dermed ulovlig. Andre frilansyrker, for eksempel journalister, musikere og dramatikere, fikk samme beskjed. Deres respektive fagforeninger har i flere år drevet en aktiv kampanje for å få konkurransetilsynet til å endre sine vedtak i denne saken. Nasjonal lovgivning legger også begrensninger på selvstendig næringsdrivendes streikerett. I Ungarn har honorarer for dubbing ikke vært regulert på mange tiår, og i 2008 ønsket dubberne derfor å igangsette en gåsakte-aksjon for å få hevet lønnsnivået. Ettersom alle dubberne har status som selvstendig næringsdrivende, var det ikke mulig for fagforeningen å legge særlig tyngde bak aksjonen. Forfattere og oversettere i Nederland og journalister i Danmark opplever lignende problemstillinger det virker kort sagt som om dette er et generelt problem for den europeiske kultursektoren. Mobilitet over landegrenser Ikke minst etter innføringen av EUs tjenestedirektiv har mange skuespillere og andre selvstendig næringsdrivende muligheter for å jobbe utenfor eget hjemland. Opprettholder de sin status som frilansere der, kan det imidlertid ha andre implikasjoner enn i hjemlandet, og ofte faller dette uheldig ut for skuespilleren. I praksis viser det seg at arbeidsgivere ofte tilbyr honorar heller enn lønn fordi det fritar dem fra forpliktelser og gjør det mulig å omgå vilkår i kollektive avtaler (som for eksempel minimumslønn). Konsekvensene for skuespilleren er begrenset tilgang til sosiale goder som pensjon, arbeidsledighetstrygd, sykepenger, betalt ferie, ordninger som det norske Lønnsgarantifondet, etc. For kyniske produsenter eksisterer det absolutt en mulighet til å turnere med en samling artister uten å tilby dem betingelser som når opp mot standarden i landet de besøker. Dette undergraver selvfølgelig nasjonale tariffavtaler, og det skaper en kunstig og usunn konkurransesituasjon mellom utøvere som beskyttes av nasjonal arbeidsmiljølov og de som ikke gjør det. Vilje til endring FIA mener det finnes god vilje til å 7

8 gjøre noe for å sikre sosiale rettigheter og pensjon også for de som jobber på tvers av landegrenser. Flere EU-resolusjoner framhever «klargjøring av gråsonene mellom selvstendig næringsdrivende og ansatte» som et hovedanliggende. EU anbefaler også grunnleggende arbeidstakerrettigheter uavhengig av arbeidstakerstatus. Men man har fremdeles ikke kommet fram til praktiske løsninger, og den upresise definisjonen av hva som er en frilanser fører fremdeles til mange problemer. FIA jobber derfor nå for å spre kunnskapen om hvordan statusen som selvstendig næringsdrivende svekker rettighetene til utøvere i flere land, og at konkurransetilsynets avgjørelser baseres på misoppfattelser av hva denne statusen faktisk innbærer i praksis. Artikkelen er basert på et notat fra FIAs Social Dialogue Comitte. Hvordan står det til? Stikkordet har spurt NSFs søsterorganisasjoner i to naboland om arbeidsmarkedet for skuespillere: Sverige: (Tall fra Svensk Scenkonst og Teaterförbundet) Antall skuespillerårsverk ved offentlig støttede teatre: 307 på langtidskontrakter, ca. 151 på stykkontrakt. Antall skuespillere i forbundet: 2442 Gjennomsnittsinntekt skuespillere: ca NOK. Har det skjedd store endringer i arbeidsmarkedet de siste årene? Vi ser en reduksjon i den offentlige støtten både fra staten, fylker og kommuner, sier Nina Stone i Teaterförbundet. Vi har hatt nedskjæringer i personalet på flere offentlig finansierte teatre. Ikke mins merkes det økonomiske presset på at frilansere ikke får jobb. Hva gjøres og kan gjøres for å sikre frilansernes arbeidskår og sosiale rettigheter? Det er et stort og viktig spørsmål! Problemer i Sverige er ikke at frilansere ikke har rettigheter når det gjelder pensjon, sykepenger og så videre for det har de naturligvis i følge loven. Problemet er, for å si det forenklet, at systemet er tilpasset mennesker som jobber på kontor på dagtid og er fast ansatte. Våre medlemmer havner mellom to stoler, og kan ikke benytte sine rettigheter fullt ut. Vi ser daglig hvordan skuespillere får problemer med Försäkringskassan, Skatteverket, og Arbetslöskassan fordi saksbehandlerne der ikke forstår hvordan våre medlemmer arbeider, og fordi regelverket er laget for mennesker som jobber på en helt annen måte. I forbundet jobber vi kontinuerlig med disse spørsmålene, på ulike måter. Akkurat nå handler det om å påvikre politikerne til å endre de nye, og for våre medlemmer lite formålstjenelige, reglene i dagpengeordningen. Vi har også jobbet for bedre avtalepensjoner det vil si et system der arbeidsgiverne betaler inn pensjonspenger for alle ansatte også frilansere. Vi har lenge også jobbet for at det skal finnes egne avdelinger i Skatteetaten og Försäkringskassan som forstår seg på våre medlemmers arbeidssituasjon. Storbritannia: (Tall fra British Equity) Antall faste stillinger: Noen få faste stillinger for korister og ballettdansere. Tilnærmet ingen for skuespillere. Antall skuespillere i forbundet: Equity har medlemmer, hvorav de fleste er skuespillere. Gjennomsnittsinntekt skuespillere: Minimumslønnen ved et statsstøttet teater tilsvarer NOK i måneden. Ved privatteatrene på West End er minimumslønnen satt etter størrelsen på teatret, og ligger mellom 450 og 550 pund per uke, tilsvarende NOK i mnd. I praksis tjener halvparten mindre enn NOK i året. Bare 6 % tjener mer enn NOK i året. Våre medlemmer melder om synkende antall jobber, sier Stephen Spence i den britiske skuespillerorgansiasjonen Equity. Hva gjør dere for å sikre frilansernes arbeidskår og sosiale rettigheter? Equity har lobbet for å sikre at medlemmene våre er selvstendig næringsdrivende i skatteøyemed, og ansatte i forsikringsøyemed. Dermed er statlige, sosiale ordninger tilgjengelige for de fleste, selv om godene ikke er spesielt generøse.vår siste kampanje førte til endret avtaleverk og at minimumslønnen steg med mellom 12 og 50 %, avhengig av størrelsen på teatret. 8

9 Nye kretser Etter initiativ fra frilanskrets Østlandet har styret i NSF foreslått å opprette fire nye frilanskretser. av s e k r e ta r i at e t Norsk Skuespillerforbund er delt inn i kretser. Medlemmer som ikke er engasjert ved et teater, hører automatisk inn under en frilanskrets. Bostedsadresse/postnummer bestemmer kretstilhørighet. Det ble for kort tid siden etablert en egen krets for Haugalandet. Basert på henvendelser fra kretsen, har styret i NSF nå også foreslått en oppdeling av den stadig voksende Frilanskrets Østlandet i fem mindre kretser. Formålet med oppretting av nye kretser er å øke engasjement, kunnskap og lokal innflytelse. De nye foreslåtte kretsene er: Innlandet, Oslo/Akershus, Østfold, Vestfold/Telemark og Agder. Forutsetningen for oppretting av nye kretser er at det er lokal interesse for dette, og at det er noen som vil påta seg ansvar som kretsleder/styre for kretsen. Kretslederne vil få en årlig kompensasjon avhengig av størrelsen på kretsen, og kretsene vil kunne søke forbundet om penger til tiltak. Kretsene vil selvfølgelig få representasjon på forbundets generalforsamling. Berørte medlemmer er tilskrevet per e-post. Gitt at det er interesse blant medlemmene, vil endringene tre i kraft i løpet av våren

10 F O R B U N D S N Y T T Inviterer til Faglig vorspiel Hanna Kavli Lund og Frilanskrets Østlandet vil at du skal snakke med kollegene dine. av I d a W i l l a s s e n Det begynte som et initiativ fra styret i Frilanskrets Østlandet, som så behovet for en samlingsplass for frilansere. Som frilanser har man jo ikke noe fast arbeidssted, så det å ha et sted å møte kolleger blir viktig for å skaffe seg noen yrkesmessige referanserammer. Dette sier initiativtaker Hanna Kavli Lund i Frilanskrets Øst om det nye, månedlige tilbud ved Norsk Skuespillersenter, Faglig vorspiel. For nyutdannede eller nyinnflyttede er det selvfølgelig ekstra nyttig. Å utveksle informasjon, for eksempel om gjengs honorar og markedspriser, er ikke bare nyttig for enkeltpersoner: Det at miljøet står samlet vil også styrke frilanserne som gruppe. Fag før fest I løpet av våren presenteres temaene «Møte med Kulturrådet», «Scenespråk», «Kvinner i Scenekunsten», «Casting og avtaler innen film» og «Lag din egen forestilling». Fortell litt om programmet og hvorfor har dere valgt denne formen? Erfaringen har vist at det å «møtes for å møtes» fungerer dårlig. Folk har en travel hverdag, og i en by med så mange andre tilbud, må vi ha en tydelig agenda for at folk skal kunne prioritere. Faglig vorspiel skal ta opp aktuelle problemstillinger for vår yrkesgruppe, og mane til debatt og diskusjoner. Vi har forsøkt å lage et bredt program der mange ulike stemmer er representert. Bli kjent med kollegene Faglig skal arrangementet altså ha Hanna Kavli Lund (t.h.) i Frilanskrets Øst arrangerer Faglig vorspiel i samarbeid med Norsk Skuespillersenter ved Silje Vigerust Vinjar (t.v.). (Foto: Ida W) god dekning, men hvorfor har dere valgt den andre delen av navnet, «vorspiel»? Vi ønsker å signalisere at dette er en mulighet til å sosialisere med kolleger. Det serveres ikke alkohol på møtene, men vi legger opp til å fortsette samtalen etter at den formelle delen av møtet er over. Temaene engasjerer ofte, og da er det å ta en øl eller kaffe etterpå en fin mulighet til å diskutere videre og kanskje få noen nye bekjentskaper. Kan publikum komme med ønsker til programmet? Nå er det ikke bestemt at Faglig vorspiel blir et permanent tilbud. Styret i frilanskretsen arrangerer Faglig vorspiel på fritiden, med støtte fra Norsk Skuespillersenter. Vi prøver denne sesongen, og så ser vi til høsten. Men om noen har ønsker til tematikk, er det kjempefint! Dette er jo også en mulighet for oss i styret til å komme i kontakt med de kollegene vi jo skal representere. Ikke bare for frilansere Frilanskrets Østlandet er forbundets desidert største krets, med mer enn 550 medlemmer. Er det mulig å samle en så differensiert gruppe som frilansskuespillerne i Oslo om et felles tema? Jeg ser vanskelig for meg å skulle samle 550 mennesker i Skuespillersenteret det er heller ikke målet. Men vi åpner for at de som vil, kan møtes. Skuespillersenteret blir på mange må- 10

11 F O R B U N D S N Y T T ter et alternativ til et teaterhus, i den forstand at det fyller den sosiale funksjonen til en arbeidsplass. Men jeg vil understreke at Faglig vorspiel ikke bare er for frilansere, alle er velkomne! I panelene våre er både frilansere og fast ansatte skuespillere representert, i tillegg til flere andre kunstner- og yrkesgrupper, som dramaturger, produsenter, etc. Jeg tror mange frilansere blir lei av den utbredte oppfatningen om at «alle frilansere ønsker seg en fast jobb». Veldig mange har selv valgt å være uavhengige av en institusjon. Yngre generasjoner bytter arbeidsplass hele tiden. Det er ikke lenger sånn at man blir 30 år på ett sted. Det ligger også en frihet i frilanserlivet. Program våren 2010: Hver andre mandag i måneden samles scenekunstnere og andre aktører fra bransjen for å diskutere aktuelle tema. Kl i Prøvesalen, Norsk Skuespillersenter, Welhavensgate januar: Møte med kulturrådet Melanie Fieldseth fra Norsk kulturråd i samtale med skuespillere Monica Borg Fure (Blendwerk.) og Markus Tønseth (tidl. Teater Grimsborken). 8. februar: Scenespråket -en stivnet konvensjon eller et levende redskap? Skuespiller Maria Bock snakker med kollega Morten Røhrt og Ola Bø, dramaturg ved DNT. 8. mars: Kvinner i scenekunsten I NSF er det rundt 200 menn og 300 kvinner i aldersgruppen år. I aldersgruppen år er det nesten like mange kvinner som menn. Hvor blir det av kvinnene? Debatt med: Agnete G. Haaland (leder i NSF), skuespiller Inger Gundersen fra Teater Spillebrikkene og skuespiller Hanna Kavli Lund. 12. april: Casting og avtaler for film Hva bør du huske å spørre om når du forhandler avtaler, og hva bør du unngå? Hvordan foregår egentlig casting-prossessene innenfor norsk film? Vi inviterer aktører fra norsk filmbransje, blant annet kommer Harald S. Dal. Harald har mange års erfaring fra bransjen både som skuespiller, castingansvarlig i Castingkompaniet, Cannibal Casting og nå de siste årene som skuespilleragent. 10. mai: Din egen forestilling Ønsker du å sette opp din egen forestilling, men vet ikke hvor du skal begynne? Hvordan finner du ditt prosjekt? Har du prosjekter på gang og ønsker å dra nytte av andres erfaringer? Og når du har kommet så langt, hvordan skal du egentlig håndtere en egen produksjon? Her får vi en samtale mellom forskjellige kulturgündere, blant andre Peder Opstad fra Teater Grimsborken og Jarl Flaaten Bjørk fra Flaatenbjørk kompani, som her gir deg mulighet til å plukke opp noen tips på veien. 11

12 F O R B U N D S N Y T T C a s t i n g t i p s Forbundet er i ferd med å gjennomføre en serie av «dialogmøter» med andre aktører i bransjen, og i februar hadde turen kommet til castingbyråene. av H a u k h e y e r d a h l, n e s t l e d e r Norsk Skuespillerforbund har snart 1150 medlemmer. I tillegg finnes noen profesjonelle skuespillere som av en eller annen merkelig grunn velger å stå utenfor NSF. Det finnes også tusenvis av amatører og en drøss av semi-profesjonelle. Av og til plukker filmskapere folk rett opp fra gata og plasserer dem foran kamera. Heldigvis foretrekkes som oftes de som er profesjonelle, og siden denne gruppen øker, øker også antallet Castingbyråer. Det produseres tross alt spillefilmer i året i Norge. I tilegg kommer kortfilmer og reklamefilmer. På bakgrunn av dette arrangerte NSF i februar et dialogmøte med castingbyråene. Responsen var positiv: Seks representanter fra fire byråer stilte, i tillegg kom mange med innspill i form av e-post. Audition og tilbakemeldinger Audition er en sårbar opplevelse. Det er mye forberedelser, mye nerver, og i 99 % av tilfellene opplever man nederlag. Man «dør litt hver gang». Det er ekstra ille når tilbakemeldingene uteblir, og du får høre ad omveier at rollen er tildelt noen andre. Tilbakemeldinger er kjempeviktig. Heldigvis er det mange profesjonelle og erfarne castere. Disse har god oversikt over hvem skuespillerne er, hvor de er osv. De utviser en stor yrkesstolthet på egne vegne, og en respekt for det sårbare i audition situasjonen. Den beste følelsen har jeg selv når jeg Nestleder og dalig leder i møte med Stella casting, Folk og film og Cannibal casting. opplever at casteren er på mitt lag, når vi sammen skal løse auditionen. Og dette var en av tilbakemeldingene vi fikk på dette møtet: Castingbyråene er på skuespillerens lag! Dette var samtlige som var til stede på møtet påpasselige med å formidle. De vil selvfølgelig at vi som skuespillere yter vårt beste, bare på den måten gjør de selv en god jobb. Vi ble enige om at castingbyråene sammen skal utarbeide en liste med gode råd til Skuespillerne, om castingsituasjonen. Denne vil bli offentliggjort på våre nettsider så fort den foreligger. Showreels og nettsider Mange av byråene etterlyser nettsider. Det er litt forskjellig hvordan de forholder seg til showreels. Noen mener showreels er helt unødvendige og at de bare blir liggende ubrukt i en haug, mens andre benytter seg mye av showreels. Gode nettsider er det derimot bred enighet om at skuespillere «Det er ekstra ille når tilbakemeldingene uteblir, og du får høre ad omveier at rollen er tildelt noen andre.» bør ha. Konklusjonen er vel at man bør lage seg en nettside, hvor man legger ut showreelen sin. Nå jobber vi i NSF med å få til en ny skuespillerkatalog på nett, der medlemmer selv kan redigere sin profil, hvor det også vil være mulig å legge ut filmsnutter osv. Dette vil fungere som en egen nettside, og er en ypperlig måte å få vist litt mer av seg selv enn bare ett bilde. Skuespillersentret vil i løpet av året arrangere kurs i hvordan man lager sin egen nettside. Mange konfliktområder Flere skuespillere som har tatt kontakt med forbundet føler seg presset til å si ja til et honorar for reklamefilm før de vet hva jobben går ut på, hvilken utnyttelse den skal ha, hvor stor rolle de spiller, etc. Casterne på sin side sier at det forekommer at skuespillere prøver å presse opp honoraret etter å ha sagt 12

13 F O R B U N D S N Y T T Superavtale ja til å ta jobben for en avtalt sum (!). Vi har utarbeidet noen retningslinjer for castingbyåer som vi håper kan rydde disse konfliktene av veien. Det har vært en del tilfeller der en skuespiller har vært sikker på å ha fått jobben, og mener det er avtalebrudd når han/hun får beskjed om at rollen er gått til en annen. Det er viktig at casterne gjør eventuelle forbehold helt klart for skuespillerne. Men vi skuespillere må heller ikke, i vår iver etter å få rollen, feire før vi vet 100 % sikkert at vihar grunn til det! Casterne er veldig fornøyd med Årlig audition-ordningen. Noen ønsker å kurse skuespillere i audition for film, noe Skuespillersentret har på programmet denne våren. Begge parter er enige om at det var nyttig å møtes. NSF vil kalle inn til årlig treff, og tar ellers direkte kontakt der det oppstår problemer. Retningslinjer for castingbyrået Opplys alltid om: hvor mange som prøvefilmer for samme rollen hva jobben gjelder når opptaket skal finne sted og hvor mange dager man har beregnet hvor opptakene skal gjøres hva man får for jobben (lønn/ honorar) hvem som er regissør og hva produksjonsselskapet heter Ikke forlang at skuespilleren undertegner kontrakt før jobbtilbudet er mottatt og akseptert. Skap den nødvendige ro og konsentrasjon i casting-situasjonen. Glem aldri å gi beskjed til skuespilleren, uansett utfall. I forbindelse med at NRKSuper blir ren barnekanal, er det inngått ny avtale om satser for repriser på denne kanalen. av k i r s t i c a m e r e r NRK opprettet høsten 2007 en ny digital fjernsynskanal for barn, NRK- Super. Formålet med den nye kanalen var å få barn til å se på norsk TV istedenfor internasjonale kanaler som Disney Channel og Fox Kids. NRKSuper har vært en suksess. For å øke bruk av kanalen ytterligere, har NRK i 2009 bestemt seg for å legge ned barne-tv på hovedkanalen, og kjøre alle barneprogrammene over på NRKSuper. (Det viser seg nemlig at barn søker rene barnekanaler.) Konsekvensen av dette er at NRKSuper må fylle sendeflaten store deler av uken. For å få dette til, er det inngått ny avtale mellom alle berørte kunstnerorganisasjoner og NRK om repriser på kanalen NRKSuper. Betaling for selve jobben følger den normale NRK-avtalen, mens prosentene for hver reprise er redusert. Det er likevel høyst sannsynlig at avtalen vil resultere i mer penger til skuespillerne, fordi det vil repriseres i mye større omfang. For de utøvende kunstnere, dvs. musikere og skuespillere, vil det utbetales følgende vederlag for repriser, oppgitt i % av opprinnelig honorar: Varighet Senderett Vederlag 1 år 3 repriser pluss nett i 7 dager 25% 2 6 repriser 35% 3 9 repriser 45% 4 12 repriser 55% 13

14 K R O N I K K Filmbransjen går sammen om tiltak for å endre mannsdominansen i norsk film. Bedring i sikte?: Jannicke Kruse har fått øye på «En ganske snill mann» i Stellan Skardsgårds skikkelse (Foto: Paradox). Ta alle talentene i bruk - norsk film ved et veiskille 14

15 K R O N I K K AV D a g A lv e b e r g, N o r s k e f i l m - o g t v - p r o d u s e n t e r s f o r e n i n g ; S i r i n E i d e, N o r s k e F i l m r e g i s s ø r e r ; A g n e t e G. H a a l a n d, N o r s k S k u e s p i l l e r - f o r b u n d ; S v e r r e P e d e r s e n, N o r s k F i l m f o r b u n d ; S i r i S e n j e, N o r s k e D r a m at i k e r e s F o r b u n d Vi er inne i et skjebneår for norsk filmproduksjon. I løpet av noen få måneder skal bransjen ha nådd et sentralt mål, satt for tre år siden i filmmeldingen Veiviseren, og siden vedtatt i Stortinget: «Innen 2010 skal andelen kvinner/ menn i nøkkelposisjoner være minst 40 prosent ( ) Departementet anbefaler at det innføres ytterligere kvotering hvis ikke målet om minst 40 prosent kvinner/menn i nøkkelposisjoner i norsk filmproduksjon er nådd innen utgangen av 2010». Tallene i 2008 var 13 prosent kvinner mot 87 prosent menn i de såkalte nøkkelposisjoner (produsent, regissør, manusforfatter) for spillefilm. I 2009 ser det en smule lysere ut, med henholdsvis 20 og 80 prosent. Likevel er vi milevis unna det daværende kulturminister Trond Giske satte som måltall da han i 2007 presenterte sin filmmelding, etablerte det nye Norsk Filminstitutt og startet en ny æra i norsk film. På filmlerretet er situasjonen like prekær; kvinnelige hovedroller savnes av både skuespillerstand og publikum. Etter en årrekke med kartlegging, spesialtiltak, jevnlige presseoppslag, seminarer og debatter om temaet er det liten endring å spore. Enighet om tiltakspakke Høsten 2009 satte derfor de fem bransjeorganisasjonene på filmområdet hverandre stevne i Bransjerådet for film. Vi satte oss fore å gjennomgå massen av eksisterende dokumentasjon og analysere denne grundig, i håp om å finne konkrete virkemidler for bedre kjønnsbalanse, før tiltak ble tvunget på oss utenfra. Resultatet er rapporten Ta alle talentene i bruk! som presenterer 26 konkrete forslag organisasjonene kan enes om. Rapporten ble overrakt kulturminister Anniken Huitfeldt 13. januar i år. I løpet av arbeidet fant vi en klar tendens: Nyere undersøkelser viser at menn er dramatisk overrepresentert i spillefilm og kinodokumentar - den mest prestisjefylte og kostbare delen av filmproduksjonen. De færreste bestrider at talent er jevnt fordelt mellom k j ø n n e n e. Hvorfor klarer ikke norsk filmbransje å lokke til seg flere kvinnelige talenter? Ubevisste mekanismer Vi i Bransjerådet tror ikke bevisst ekskludering av kvinner ligger bak den skjeve kjønnsfordelingen. Snarere er det tydelig at en rekke forhold og ubevisste mekanismer både i bransjen og hos kvinnene selv gjør seg gjeldende. Her kan nevnes: filmbransjens tradisjon for rekruttering gjennom uformelle nettverk, overvekt av menn blant norske produsenter (som velger forfatter og regissør), samt en viss tendens blant kvinnelige filmskapere til å foretrekke det personlige uttrykk framfor den mer kommersialiserte filmen, som har vært favorisert gjennom økt vektlegging av publikumstall de siste årene. Medvirkende faktorer er også uregelmessige arbeidstider, utrygge lønnsforhold og dårlige sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende (dvs. flertallet av filmfolk). Enkle svar finnes altså ikke, men Bransjerådet mener temaet har vært kartlagt og diskutert nok: Nå må det handles. Rapporten Ta alle talentene i bruk! markerer at filmbransjen for første gang samler seg om konkrete strategier som skal endre mannsdominansen i norsk film. Vi er overbevist om at kjønnsbalanse både på lerretet og bak kamera vil føre til bedre filmer og et rikere filmmiljø. Vi ønsker oss «Vi ser ingen prinsipiell forskjell på politisk styring på dette området og annen styring av filmproduksjonen» en modernisert filmbransje som ikke sakker akterut i forhold til samfunnet forøvrig på likestillingsområdet. «Kvinnefilmer» selger En forutsetning for dette er ikke bare at kvinnelige filmfortellere slipper til, men at historiene som fortelles i større grad handler om kvinner. Vi har derfor i våre forslag lagt stor vekt på at andelen kvinnelige hovedroller i norske filmer må økes. Det er en seiglivet myte i norsk filmbransje at filmer av og om kvinner ikke selger. I 2009 dominerte filmer båret 15

16 K R O N I K K av en kvinnelig hovedrolle besøkstoppen i USA, og bransjenettstedet The Wrap konkluderte nylig med at 2009 var kvinnenes år. Blant de mest besøkte filmene var suksesser som Julie & Julia, The Ugly Truth, The Proposal og The Blind Side. I NRK Drama kunne man glede seg over suksesser som Himmelblå og Harry & Charles, med kvinner i sentrale roller både bak og foran kamera. Sterke filmer som Sarah Johnsens Upperdog og Margreth Olins Engelen løftet filmåret 2009 og gjorde fordommer mot «kvinnefilm» til skamme. Grunntanker og konkrete forslag Bransjerådets rapport bygger på følgende grunntanker: Tiltak må i størst mulig grad settes i verk innenfor eksisterende ordninger, da særordninger for kvinner lett skaper kunstig avstand mellom kjønnene. Vi tror fokus må rettes mot produksjon, da ordninger innenfor manus- og prosjektutvikling har vært forsøkt uten betydelige resultater. Vi har i tillegg tro på økonomiske insentiver for å få produksjonsselskaper til å hyre inn flere kvinner. Vi ønsker at man i de fleste tiltak teller kvinnelige hovedroller i tillegg til funksjonene manus/produsent/regi. I praksis vil det bety at en film oppfyller krav om kjønnsbalanse dersom den har kvinner i to av de fire funksjonene: hovedrolle, regi, manus og produsent. Vi ser ingen prinsipiell forskjell på politisk styring på dette området og annen styring av filmproduksjonen, som for eksempel det eksisterende kravet om et visst antall barne- og ungdomsfilmer årlig. Blant 26 konkrete tiltak vil vi trekke fram: Bransjerådet foreslår å forskyve tildeling av Norsk filminstitutts midler til utvikling og produksjon inntil kvalifiserte prosjekter fra begge kjønn foreligger i tilstrekkelig omfang. Dette Forbundsleder Agnete Haaland overrekker kulturminister Anniken Huitfeldt bransjerådets rapport Ta alle talentene i bruk. Foto: Kulturdepartementet innebærer at opptil 20 prosent av den årlige potten kan holdes tilbake til kjønnsbalansen er sikret. Krav om at minimum 40 prosent av hvert kjønn er representert i manuskriptstøtte-ordningen. Ekstra etterhåndsstøtte («billettstøtte») til filmer som har kvinnelig hovedperson og i tillegg minst én kvinnelig nøkkelfunksjon (manus/ regi/produsent). Etableringsstøtte til kvinnelige filmog tv-produsenter. Bedrede arbeidsforhold og overholdelse av arbeidsmiljøloven, noe som vil kreve en økning i realbudsjettene til norske filmer. Styring må til Det er ingen grunn til å legge skjul på at tiltakene vil innebære en sterk politisk styring fra Kulturdepartementet gjennom Norsk filminstitutt. Dermed tar vi konsekvensen av at ingen samfunnsområder har klart å gjennomføre likestilling uten styringsverktøy. Styrt utvikling har fungert utmerket både i aksjeselskapenes styrerom, i universitetenes likestillingsprogram og blant politiske partier og institusjoner. Kjønnsbalansen har ikke blitt særlig bedret så lenge filmbransjen selv fritt har fått regulere den. Vi ønsker å akselerere en naturlig endringsprosess, som på sikt vil skape betydelig gevinst for både filmmiljøet og publikum. Samtidig minner vi om at så lenge offentlig finansiering av filmproduksjoner kanaliseres gjennom private produksjonsselskap, må disse, i dialog med Filminstituttet, ta hovedansvaret for å oppfylle bransjens felles mål om kjønnsbalanse. Film er en av vår samtids viktigste og mest kraftfulle uttrykksformer, og publikum fortjener et filmtilbud som gjenspeiler hele det norske samfunnet. Det er på tide å ta alle talentene i bruk! 16

17 Norsk Skuespillersenter er et kompetansesenter for faglig og kunstnerisk utvikling innen scenekunst. Senteret skal bidra til tverrfaglig samarbeid mellom kunstnere, organisasjoner og miljøer innen scenekunst, film, billedkunst, dans og musikk. 17

18 Norsk Skuespillersenter april - juni 2010 Detaljer og påmelding på APRIL 7., 14. og 21. april Laboratoriet ZenImpro Over tre kvelder har du muligheten til å utforske improvisasjonsteatrets «edle prinsipper». Fellesskap, samspill, lek, nærvær, uttrykk og ikke minst glede står i fokus. 12. april Faglig Vorspiel Kveldens tema: Casting og avtaler for film og TV Hva bør du huske å spørre om når du forhandler avtaler, og hva bør du unngå? Hvordan foregår egentlig casting-prosessene innenfor norsk film? Vi inviterer aktører fra norsk filmbransje. (Gratis!) 14. april MAI mai Theatre of Conflict m/peter Harris This is a one day course exploring drama and conflict. It has been said that conflict is the basic stuff of drama and theatre so understanding the complex and sometimes contradictory psychology of conflict on individual, inter personal and group levels, can be really useful to the actor not only in their performance, but in their everyday lives too! (NB! Workshopen foregår på engelsk!) FRILANSFESTIVALEN 2010 Velkommen til en festival for alle landets scenekunstnere. Her blir det kurs, workshops, praktiske råd, debatter, seminarer og forestillinger 3 dager til ende! Dette vil bli en unik mulighet til å utvide ditt nettverk, få innblikk i hva dine kolleger landet rundt jobber med, innlede samarbeid og ha det moro! SpeedPitch står også på programmet, så allerede nå kan du begynne å tenke på om du har et prosjekt du ønsker å pitche! Reisestipend: Det lyses ut 30 reisestipender på inntil kroner Se våre hjemmesider for mer informasjon om festivalen! 10. mai Faglig Vorspiel Kveldens tema: Din egen forestilling. Ønsker du å sette opp din egen forestilling, men er usikker på hvor du skal begynne? Hvordan finner du ditt prosjekt? Har du prosjekter på gang og ønsker å dra nytte av andres erfaringer? Og når du har kommet så langt, hvordan skal du egentlig håndtere en egen produksjon? Her får vi en samtale mellom forskjellige kulturgründere. (Gratis!) Skuespillersenteret i sosiale medier: Følg oss på Facebook og Twitter! Frilansfestivalen har også en egen blogg, som du kan følge på Norsk Skuespillersenter skal nå skuespillere over hele landet gjennom kurs, idéutvikling, seminarer og debatter. Nye aktiviteter legges fortløpende ut på våre hjemmesider, der du også kan melde deg på kurs. Norsk Skuespillersenter, Welhavens gt. 1, 0166 Oslo Tlf: , 18

19 Silje ny senterleder Våren 2008 ble Silje Vigerust Vinjar ansatt som senterkoordinator. Nå tar hun over sjefsstolen. AV i d a w i l l a s s e n Etter at Norsk Skuespillerforbund hadde arbeidet lenge for å få utviklet et offentlig støttet kurssenter for profesjonelle skuespillere, ble Norsk Skuespillersenter i 2006 innvilget kroner i engangsstønad fra kulturminister Trond Giske. Shanti Brahmachari ble ansatt som prosjektleder i halv stilling, og i 2007 kom senteret inn på statsbudsjettet. Shanti ble daglig og kunstnerisk leder på åremål, og senteret fikk i tillegg en assistentstilling i 50 %. Silje Vigerust Vinjar ble ansatt som senterkoordinator våren 2008, og samarbeidet fungerte godt. I 2009 kunne senteret vise til hele 53 avholdte kurs med til sammen 1095 besøkende tegner til å bli et nytt rekordår: Bare ti uker inn i det nye året har over 440 besøkende vært innom Raskt til topps Da Shantis åremål gikk ut valgte styret å tilby Silje stillingen som kunstnerisk og daglig leder. Tidligere daglig leder Shanti Brahmachari hadde bakgrunn blant annet fra British Council, Black Box Teater, The Royal National Theatre, som avdelingslederstilling ved Tricycle Theatre og som scenekunstkonsulent i Norsk kulturråd. Du er 27 år, og kom nyutdannet til senteret for under to år siden, men ble headhuntet av styret til å overta lederstillingen da åremålet ble ledig. Er du naturtalent eller geni? Nei, jeg er vel ikke noe geni, men jeg er nok veldig effektiv, og liker i alle fall å tro at jeg har evnen til å gjøre mange ting på én gang. Som å minne kursdeltakere på når de skal møte opp, samtidig som jeg plotter inn nye kurs og skriver en søknad til kulturrådet for eksempel Så har jeg jo den fordelen at jeg gleder meg til å gå på jobb. Jeg er veldig opptatt av scenekunst, og innser at jeg er veldig heldig som får ha hobbyen min som jobb. Vil åpne opp Hva blir nytt for deg nå, ser du noen utfordringer? Jeg ser absolutt noen store utfordringer, men jeg tror ikke brukerne av senteret vil merke så mye forskjell. I min tidligere stilling har jeg hatt kontakten med kursdeltakerne, og det er fremdeles meg de vil forholde seg til. Når det gjelder programmering: Laboratoriet (der skuespillere får prøve ut nye ideer), Prøverommet (der man får jobbe med en tildelt veileder) og tiltak for å få frem ny dramatikk har vært blant senterets satsningsområder under Shanti Bramacharis ledelse. Hva blir dine hovedfokus, har du en programerklæring fram mot 2014? Jeg vil gjerne åpne opp senteret enda mer. Jeg ønsker å legge enda mer vekt på at Skuespillersenteret skal bli et møtested og et sentrum for idéutvikling og nettverksbygging. At senteret skal bli et levende sted hvor folk kan stikke innom og få hjelp eller bare slå av en prat. Jeg vil også satse mer på regionalt arbeid, og få til fruktbare ordninger utenfor Oslo, for eksempel kurs ved institusjonsteatrene som også er åpne for frilansere. Dette vil i tillegg til kompetansehevning hos frie og faste skuespillere føre til utvikling av nettverk og forhåpentligvis styrke samholdet i den aktuelle byen. Jeg ønsker også å videreføre Shantis linje med eksperimenterende prosessarbeid som Prøverom/Laboratoriet og utvikling av nye tekster i TekstLab. Ung dramatikk Apropos nye tekster: Du tok i fjor initiativet til utgivelse av monologsamlingen «Ådissjen». Nå etterlyser dere bidrag til «MonolUNG» en monologsamling for og delvis av ungdom. Blir det mye Jeg ønsker å legge enda mer vekt på at Skuespillersenteret skal bli et møtested og et sentrum for idéutvikling og nettverksbygging. 19

20 Commedia! italien dramatikk på senteret framover? Jeg har hjerte for ny, norsk dramatikk, men syns det er viktig å understreke at den boka ble til som et hjelpemiddel til skuespillere. Nå kommer «MonolUNG» som et bidrag til den yngre gruppen, men jeg har ingen planer om å starte opp forlagsdrift her på senteret, altså. Alle burde kurses Begge de nevnte bøkene må jo i hovedsak sies å rette seg mot en yngre gruppe av skuespillere. Er det slik at det er de yngre som er mest interessert i å besøke senteret? Det er ikke er bare yngre skuespillere som går på kurs. Når det gjelder hvem senteret skal være for: Jeg syns at senteret skal være for alle scenekunstnere fast ansatte ved institusjonene, performancekunstnere, frilansere uavhengig av aldersgrupper og kunstnerisk tilhørighet. Jeg skjønner at det kan bli liten tid igjen til å gå på kurs når du er opptatt i full stilling, men senteret jobber med å få til samarbeid med institusjonsteatrene for å gjøre det lettere for fulltidsansatte å delta i våre aktiviteter. Jeg hørte en gang en relativt ung skuespiller ved et institusjonsteater si «jeg går ikke på kurs, jeg, for da tror folk at jeg er dårlig». Er det en holdning du kjenner igjen? Jeg håper ikke at det er en veldig utbredt holdning. Andre utøvende kunstnergrupper, som danserne og musikere, øver jo hele tiden for å holde instrumentet sitt ved like, hvorfor skulle ikke det samme gjelde for skuespillere? Man slutter jo aldri å lære! Jeg har selv som politikk å få med meg så mye som mulig, det er alltids noe man kan få bruk for! av L i v A a k v i k Jeg har spilt «påtrengjande teater» på Campo Santa Margherita. Nærmere bestemt i Venezia. august 2009, Venezia, Italia: Det er 40 grader varmt, strålende augustsol, vi frakter scenen, oss selv, kostymer, masker og annet stæsj med båt kanallangs, losser båten, bærer alt inn på Campo Santa Margherita, rigger opp scenen, ikler oss kostymer (gode, varme og søttenhundretall ishe) og masker, varmer opp for oss selv med å utføre endel eldre folkedanser (i hovedsak fra Provence og Puglia) på campo en, før vi entrer scenen i avsindig tempo, entreer og sortier opp og ned av stiger og gir til beste den lille forestillingen vi har skapt i løpet av de siste fire, fem dagene. Selv spiller jeg på tre språk: engelsk, «trønder» og italiensk supplert av joik-lignende sang og dans for å gi rollen (heks og naturmedisiner) et overbevisningens skjær av trolldom og kraft. En komisk suksess. Publikum ler! Dette stykket «påtrengjande teater» var avslutningen på en 200-timers workshop i regi av Accademia Teatrale Veneta: Commedia dell arte. Intet mindre. Skuespillerens teater. Skuespillerarbeidet i bunn Finansiert med statens reisestipend for skuespillere reiste jeg til Venezia for å studere Commedia dell Arte. Hvorfor? Et stykke skrevet av meg var i verksted under Generator, og Stephen Hutton var veileder. Stephen er utdannet i Commedia. Han gikk løs på materialet med commediagrep og stykket «kom hjem». Jeg, dramatikeren, skjønte at her var mer land å innta. Det formelig skreik på studier. Saktens kunne man tenkt seg litt late forelesninger og hyggelige samtaler i solfylte Italia, snakke om det, lære av det skulle ikke det være studium godt nok? In my dreams. Commedia er ikke dramatikerens eller regissørens teater Commedia er skuespillerens teater. Vil man lære noe vesentlig om Commedia går ingen vei utenom. En dramatiker kan saktens gjøre seg nytte av lærdommen (som kjent har det også forekommet: Shakespeare, Goldoni, for å ta et tilfeldig utvalg), men i bunnen ligger skuespillerarbeidet! Så det var duket for workshop 8 timer pr dag 6 dager i uken. Streng kustus Den første halvannen uken laget vi våre egne lærmasker. Vi spikket grunnlaget av en spesiell tresort fra alpene; pusset, filte, la lær i bløt, veiledet av maskemaker Stefano Perocco. Dette var formiddagene. 4 timer. Ettermiddagene startet med 2 timer fysisk trening ledet av skuespiller Alessio Nardin. Elevdemokrati, et fremmedord! I løpet av uke én skapte kustus, kjeft og jerndisiplin for det første et solidarisk og kjærlig samhold i klassen (vi var 11 elever) på nærmest rekordtid dessuten framsto alle øvrige lærere (Adriano Iurissesvich, rollearbeid; Renato Gatto, stemmebruk; Nelly Quette, folkedans; Andrzej Leparski, akrobatikk) som utrolig greie og menneskelige. Disiplinen var forsåvidt like hard hos dem, men vi fikk ikke kjeft. Jeg må ile til med å si at signore Nardin er en meget god commediaskuespiller og vi ble venner og vel forlikte etter at det første sjokket hadde lagt seg. Kallet til improvisasjon Altså: åttetimersdager ( , 20

Hva er en dramatiker?

Hva er en dramatiker? Hva er en dramatiker? Av Gunnar Germundson Forbundsleder Norske Dramatikeres Forbund Enhver forfatter av en scenetekst må sies å være en dramatiker, uansett type tekst, enn så lenge teksten er skrevet

Detaljer

Medlemsundersøkelse 2011, Endelig rapport. 1. Introduksjon. 2. Kjønnsfordeling respondenter

Medlemsundersøkelse 2011, Endelig rapport. 1. Introduksjon. 2. Kjønnsfordeling respondenter Medlemsundersøkelse 2011, Utdrag rapport Medlemsundersøkelse 2011, Endelig rapport 1. Introduksjon Rapport fra NSF medlemsundersøkelse 2011. Undersøkelsen ble sendt til alle medlemmer med e-post, og vi

Detaljer

Hovedmålsetning for Dramatikkens Hus: økning av kvalitet og bredde på samtidens scentekst/dramatikk

Hovedmålsetning for Dramatikkens Hus: økning av kvalitet og bredde på samtidens scentekst/dramatikk Dramatikkens Hus 1. Bakgrunn Kulturdepartementets scenekunstmelding konkluderer med at opprettelsen av Dramatikkens Hus vil være et hensiktsmessig grep for å bedre vilkårene for ny norsk og samisk scenetekst/dramatikk.

Detaljer

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. 1 Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Om QuestBack-undersøkelsen Utvalg: 542 respondenter Svar: 151 Målgruppe: Alle som har vært brukere av Dramatikkens hus

Detaljer

TIL STYRET OG LEDELSEN PÅ DRAMATIKKENS HUS

TIL STYRET OG LEDELSEN PÅ DRAMATIKKENS HUS TIL STYRET OG LEDELSEN PÅ DRAMATIKKENS HUS FRA STYRET I DRAMATIKERFORBUNDET Bakgrunn Styret i Dramatikerforbundet ønsker med dette notatet å komme med innspill til hvordan å oppfylle hovedmålsetningene

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,

Detaljer

Til Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund

Til Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund Til Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund SØKNAD TIL KUNSTLØFTET Videreføring av prosjektet: Norsk Barneteaterakademi Søknadssum: 580 000 Bakgrunn: Vi viser til vår

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Utredning om kunstnerøkonomi Attn: Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein E-post: postmottak@kud.dep.no. Oslo, 15. august 2014

Utredning om kunstnerøkonomi Attn: Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein E-post: postmottak@kud.dep.no. Oslo, 15. august 2014 Utredning om kunstnerøkonomi Attn: Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein E-post: postmottak@kud.dep.no Oslo, 15. august 2014 Utredning av kunstnerøkonomien - Innspill fra Skuespiller- og danseralliansen

Detaljer

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder:

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: NTO 11. desember 2013 Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: Regjeringen vil prioritere det frie feltet og frilansere. Vi anser dette som et lykkelig resultat av en klar anbefaling

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner.

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner. Retningslinjer for tilskuddsordningen for tverrfaglige tiltak Del 1 Retningslinjer for søknad 1 Om ordningen / formål for ordningen Ordningen for Tverrfaglige tiltak har som formål å fange opp tiltak og

Detaljer

Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer

Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer Hovedbudskap Personer med demens blir ofte invitert til å delta på konferanser og arrangementer. Dette gir gode muligheter

Detaljer

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Kvalitet i Kulturrådet Hva forvalter Kulturrådet av kvantitativ kvalitet i 2015? Hvordan praktiserer vi kvalitet i Kulturrådet? Hvordan jobber vi videre med kvalitetsbegrepet

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

KULTURARBEIDSPLASSER HVA SNAKKER VI OM? HVEM SNAKKER VI OM?

KULTURARBEIDSPLASSER HVA SNAKKER VI OM? HVEM SNAKKER VI OM? KULTURARBEIDSPLASSER HVA SNAKKER VI OM? HVEM SNAKKER VI OM? Hvor finnes kulturarbeidsplassene? Offentlig sektor Privat sektor Frivillig sektor Kultur og næring? Kulturnæringer? Kulturskoler Bibliotek Museer

Detaljer

1-2 Forvaltning Norsk filmutvikling forvalter tilskuddsordningene i denne forskriften.

1-2 Forvaltning Norsk filmutvikling forvalter tilskuddsordningene i denne forskriften. Forskrift for tilskudd til manuskriptutvikling og utdanningsrettede tiltak fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet (dato) med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak KAPITTEL 1 GENERELLE BESTEMMELSER

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

Intervju med Ole Marius Norvik ved Tryllefilm

Intervju med Ole Marius Norvik ved Tryllefilm Intervju med Ole Marius Norvik ved Tryllefilm Tryllefilm er et 2D/3D produksjonsselskap lokalisert i Stavanger. De har gjort omfattende arbeid for Statoil og mange andre store bedrifter, og har laget musikkvideoen

Detaljer

Innledning. I dette heftet finner dere mer informasjon om hva det vil si å være en Ung arrangør. Lykke til med arrangementene!

Innledning. I dette heftet finner dere mer informasjon om hva det vil si å være en Ung arrangør. Lykke til med arrangementene! Unge arrangører 1 Innledning Dette heftet er for deg som er Ung arrangør. Som Ung arrangør vil du få en smakebit på arrangørfaget som du vil ha god nytte av i mange sammenhenger senere i livet, enten du

Detaljer

Monologsamling og skriveworkshops for barn og ungdom

Monologsamling og skriveworkshops for barn og ungdom Rapport til Kulturrådet for prosjektet: Monologsamling og skriveworkshops for barn og ungdom Norsk Skuespillersenter har med midlene fra Kunstløftet/Norsk Kulturråd gjennomført skriveworkshops for 69 ungdommer,

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Du skal få høre fuglesang. Bakgrunn. Konseptet

Du skal få høre fuglesang. Bakgrunn. Konseptet Du skal få høre fuglesang. Prosjektrapport 2012 Bakgrunn På bakgrunn av erfaringene med Teater Fots forestilling De Røde Skoene (2008) som var en interaktiv forestilling for 1- åringer, ønsket jeg å undersøke

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

Arnfinn Bjerkestrand Slowpoke Management Org nr.: 993 844 861 kurs@arnfinnbjerkestrand.no. +47 91684281 Arnfinn Bjerkestrand

Arnfinn Bjerkestrand Slowpoke Management Org nr.: 993 844 861 kurs@arnfinnbjerkestrand.no. +47 91684281 Arnfinn Bjerkestrand Slowpoke Management Org nr.: 993 844 861 kurs@arnfinnbjerkestrand.no +47 91684281 Før du skriver søknaden; Les kriteriene! Objektive kriterier? Skjønnskriterier? Sjekk tilskuddsnivå Se hvem som har fått

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen?

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 52 svar Vis alle svar Publiser analytics amsaetra@gmail.com Rediger dette skjemaet Sammendrag Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 17,6

Detaljer

Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012

Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012 Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012 2 Samstemt - og i takt med tiden! Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Inntektsundersøkelsen og betydningen av frilanser

Inntektsundersøkelsen og betydningen av frilanser Kulturdepartementet v/ avdelingsdirektør Tore Aas-Hansen Oslo, 8. mai 2015 Vi viser til høringsbrev og oversender herved våre kommentarer til utredningen. Norsk Skuespillerforbund mener utvalget har gjort

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE. Videre blir vi bedt om å vurdere relevansen av kulturpolitikken sett i lys av samfunnsutviklingen.

HØRINGSUTTALELSE. Videre blir vi bedt om å vurdere relevansen av kulturpolitikken sett i lys av samfunnsutviklingen. NORSK SKUESPILLERFORBUND Welhavens gate 1, 0166 OSLO * Tlf: 21 02 71 90 * Fax: 21 02 71 91 Bankgiro 8101 11 30666 * Org.nr. 871096422 MVA nsf@skuespillerforbund.no * www.skuespillerforbund.no Oslo, 29.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

19. - 21. JULI kl 1200-1900 + en nattsafari...

19. - 21. JULI kl 1200-1900 + en nattsafari... PROGRAM VELKOMMEN TIL FESTIVAL! Verdens minste festival om de minste, for de minste skal bli en morsom og spennende festival om insekter for hele familien. Barneteatertrilogien fra insektverdenen er fullbyrdet

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

KARMØY KULTURSKOLE - 2013-2014 UNDERVISNINGTILBUD K U L T U R F O R S K O L E

KARMØY KULTURSKOLE - 2013-2014 UNDERVISNINGTILBUD K U L T U R F O R S K O L E KARMØY KULTURSKOLE - UNDERVISNINGTILBUD 2013-2014 K U L T U R F O R S K O L E Vi vil at barna skal møte mangfoldet i både musikk, drama, tegning, form og farge gjennom egenaktivitet, lek og bevegelse.

Detaljer

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune Forord Hva er vitsen med dette arrangementet? Inga Lauvdal Jane Nelly Andrew Vi håper at denne enkle rapporten kan være med å sette i

Detaljer

Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017

Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017 Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017 Visjon:( Svaret'på'hva'som'er'typisk'for'Agder'og'Telemark'bør'i' fremtida'være:' De'lager'fantastisk'gode'filmer.' INNLEDNING: SørnorskfilmsenterASbleetablerti2008.Sentereteretoffentligeidaksjeselskapder

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

Program våren 2015 Askim bibliotek

Program våren 2015 Askim bibliotek Program våren 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til Askim bibliotek! Vi gleder oss over å kunne tilby varierte aktiviteter i vårens program. Det blir alt fra hagedag

Detaljer

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook I Manpowers undersøkelse Work Life 2011 viser resultatene at privatliv og yrkesliv flyter inn i hverandre. Mange ansatte besøker de private nettverkene

Detaljer

You can do it Kristine Skjæveland

You can do it Kristine Skjæveland You can do it Kristine Skjæveland Søknadsskjema for kurs i kognitiv trening Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Tlf hjemme: Tlf mobil: E-post: Fødseøsdato: Utdanning / Yrke: Hvor hørte du om You can do it og

Detaljer

Veileder 6: Veiledning for filmskapere som arbeider med personer med demens

Veileder 6: Veiledning for filmskapere som arbeider med personer med demens Veileder 6: Veiledning for filmskapere som arbeider med personer med demens Hovedbudskap Film er et kraftfullt medium å bruke for å øke forståelsen rundt en demensdiagnose. Hvis både filmprosessen og sluttresultatet

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet. Januar og februar

Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet. Januar og februar Januar og februar Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet Skrivekonkurranse for ungdom: vinn en ipad Air 2 Unge mellom 13 og 17 år inviteres til skrivekonkurranse!

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 1 Innholdsfortegnelse Beskrivelse av arbeidet som er gjort s.3 Diskusjon/Refleksjon. s.5 Vedlegg: Vedlegg fra bedrift s.6 Vedlegg

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 1 Samstemt! spiller videre Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten til

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Østfold kulturproduksjon www.ostfoldkulturproduksjon.no

Østfold kulturproduksjon www.ostfoldkulturproduksjon.no Den kulturelle skolesekken i Østfold Håndbok for kulturkontaktene Østfold kulturproduksjon www.ostfoldkulturproduksjon.no en liten håndbok for kulturkontaktene i Østfold Den kulturelle skolesekken er en

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Innspill til Kulturutredningen 2014

Innspill til Kulturutredningen 2014 1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Fra Norsk Forfattersentrum ved styreleder Line Baugstø Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1968 av forfatterne selv. Pr. 15. mars 2012

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Dette handler litt om Håkon Bleken, litt om og Maria Mena. og litt om Oskar 11 år Det er 1 118

Detaljer

Foto: Ivar Kvaal Musikerordningen Formål: Stimulere til økt turnévirksomhet og konsertproduksjon, og styrke rammevilkårene for profesjonelle musikere Profesjonelle utøvere, ensembler, grupper og artister

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Godkjenning av innkalling og saksliste. Informasjon om «Kulturcash» v/produsent Theis Irgens (Ungdomstjenesten)

Godkjenning av innkalling og saksliste. Informasjon om «Kulturcash» v/produsent Theis Irgens (Ungdomstjenesten) Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Bootleg, Rom 208 - Storstua Dato: 13.11.2013 Tidspunkt: 17:00 Møtereferat Medlemmer som møtte: Sina-Marie Hatlem Marthe Strømme Benedikte Holmen Nora Olsen Båthuset Skole

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

nfk.no/sandnessjøen.vgs INFO FOR SANDNESSJØEN VIDEREGÅENDE SKOLE NR.7 UKE 40/2012-2013

nfk.no/sandnessjøen.vgs INFO FOR SANDNESSJØEN VIDEREGÅENDE SKOLE NR.7 UKE 40/2012-2013 nfk.no/sandnessjøen.vgs INFO FOR SANDNESSJØEN VIDEREGÅENDE SKOLE NR.7 UKE 40/2012-2013 Innlegg i SVISSTE DU DET Hvis det er noen som vil ha noe inn i Svisste Du Det, kan de ta kontakt med administrasjon

Detaljer

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 INNLEDNING Stiftelsen Nordnorsk Jazzsenter (NNJS) ble etablert i 1998 og er et regionalt produksjons-, formidlings- og kunnskapssenter for jazz med de tre

Detaljer

NOTAT. Privatkopieringsmidler - forslag til fordeling 2005-2007

NOTAT. Privatkopieringsmidler - forslag til fordeling 2005-2007 NOTAT Til: Landsstyret i NJ Fra: Jahn-Arne Olsen og Tone Stidahl Dato: 20.10.2009 Saksnummer: 09-611 Privatkopieringsmidler - forslag til fordeling 2005-2007 Dette notatet bygger på en utredning om fordeling

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Kjerringråkk - Søknad om økonomisk støtte.

Kjerringråkk - Søknad om økonomisk støtte. Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.10.2012 60942/2012 2012/44 223 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/192 Formannskapet 21.11.2012 Kjerringråkk - Søknad om økonomisk støtte. Sammendrag

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Veitvet story 3. Elever fra barnetrinnet danser Super Mario. Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no

Veitvet story 3. Elever fra barnetrinnet danser Super Mario. Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Veitvet story 3 Elever fra barnetrinnet danser Super Mario Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2009 Den kulturelle skolesekken

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Hva er NODE Eyde Women?

Hva er NODE Eyde Women? Hva er NODE Eyde Women? NEW er et nettverk for kvinner i GCE NODE og NCE Eyde på Sørlandet. Vi jobber for å styrke kvinner i industrien, øke antall kvinner på alle nivå i operative stillinger, samt skape

Detaljer

Kulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no. Oslo, 21. juni 2013. Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere

Kulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no. Oslo, 21. juni 2013. Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere Kulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no Oslo, 21. juni 2013 Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere Norske Dansekunstnere, forbundet for dansere, koreografer og pedagoger, (NoDa)

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer