Systematisk etikkarbeid Helse og omsorgstjenesten Larvik kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Systematisk etikkarbeid Helse og omsorgstjenesten Larvik kommune"

Transkript

1 Systematisk etikkarbeid Helse og omsorgstjenesten Larvik kommune Vårt teoretiske fundament Praksisfeltet vårt felles anliggende På vårt første Larvikskurs - demens stilte vi spørsmålet om hva vi gjør når vi opplever kollegaers praksis som dårlig praksis. En deltaker svarte at jeg kan jo ikke si til en kollega at du gjør en dårlig jobb det får hun stå for selv. Svaret ble stående uimotsagt. I rapporten Uheldige hendelser i helsetjenesten fra Helsedirektoratet konkluderer en med at uheldige hendelser i helsetjenesten er mer omfattende en vi forestiller oss. Rapporten anslår at 2000 pasienter dør som følge av uheldige hendelser i året, ved norske somatiske sykehus (Hjort, 2004) Det er og har vært et fokus i helsetjenesten på kvalitetsforbedrende arbeid for å redusere uheldige hendelser. Reason snakker om the blame trap ; om det skjer en feil, identifiserer vi lett et menneske som står bak feilen. Reason sin teori utfordrer vår tenkning om hvorfor feil oppstår om hvem som eier feilen (http://www.bmj.com/cgi/content/full/320/7237/768 ). Hva med de etiske dilemmaene, er de personlige? Er det mitt etiske dilemma - og er det da jeg som skal ordne opp? Med bakgrunn i Reason sin teori stilte vi oss følgende spørsmål Vårt spørsmål blir: Hvem eier de etiske dilemmaene og hvem kan belyse disse? Vårt svar ble at Praksisfeltet er vårt felles anliggende. I arbeidet vårt er vi til for brukeren og hverandre og de etiske dilemmaene er vårt felles anliggende fordi vi berøres av praksisen som utøves på avdelingen vi er berørte parter. Det er først når noen stiller spørsmål ved det vi gjør, at etikken kommer til sin rett og vi får en mulighet til å granske etiske aspekter ved en utfordring, i praksisfellesskapet. Ved nettopp å diskutere saken i seg selv, er det viktig at alle legger stemmen sin på bordet for å ha et bredest grunnlag for beslutninger. Når vår motivasjon er at praksisfeltet er et felles anliggende; vil vi ønske at det beste argumentet skal ligge til grunn for våre handlinger (jfr. Habermas Herredømmefrie dialog Transparens gjennomskinnelig praksis Vi styrer og bruker fellesskapets penger. Vi blir hold ansvarlige for å bruke penger og menneskelige ressurser klokt. Vi skal forbedre vår praksis. Vi skal drive all vår virksomhet i dagslys. Helsetjenesten har en lang og ikke alltid god historie. Berit Dåe Hustad, lektor ved høgskolen i Vestfold og medlem i vår råd for etisk refleksjon sier at vi lett blir hjemmeblinde. Profesjonskunnskap og fagkunnskap er svært viktig i å belyse etiske dilemma. Samtidig vet vi at profesjonell kunnskap utvikles og tolkes innen etablerte

2 profesjonelle paradigmer (Mintzberg, 1987).Mintzberg peker på profesjonenes utfordring med nytenkning og sammenlikner profesjonsutøverne med duer; når vi får nye erfariger flyr vi hjem til duehullet vårt og forstår disse erfaringene utifra veletablert tenkning. Ved å kommunisere kunnskapen vår ut, har vi et mye bedre grunnlag for å få til en refleksiv profesjonsdannelse og tjenesteutvikling. Vårt spørsmål blir: Hvordan skal vi unngå å bli hjemmeblinde? Vårt svar på dette er å arbeide mot en gjennomskinnelig praksis. Vi må snakke vår egen praksis. Vi må invitere lekmenn, assistenter og forskjellige fagfolk inn i vårt råd for etisk refleksjon. Vi må invitere inn brukere og pårørende. Vi må invitere inn studenter, nyansatte og renholdere i etikkarbeidet på avdelingen. Og vi må invitere inn hverandre i vår egen praksis. Vi må tørre å utfordre vår profesjonalitet i et allmenn etisk perspektiv. Strukturer for læring Mintzberg sin teori om organisasjonsdannelse beskriver organisasjoner som danner strukturer med bakgrunn i hva organisasjonen gjør. Organisasjoner som likner profesjonelle byråkrati kjøper kompetansen sin og oppgavene handler om å koordinere og administrere tjenester som profesjonelle utøvere gir. På mange måter kan omsorgstjenesten sammenliknes med Mintzberg sitt profesjonelle byråkrati ; våre tjenesteutøvere eier sin egen kunnskap og kompetanse enten som profesjonelle utøvere eller som kvinner med lang erfaring med omsorgsarbeid. Vi kjøper kompetansen vår fra utdanningsinstitusjoner og i følge Mintzbergs profesjonelle byråkrati danner ikke vår organisasjon strukturer for læring. For å kunne arbeide systematisk med etikk var det helt sentralt å både få ny kompetanse og mobilisere den kompetansen vi allerede hadde - å drive strategisk kompetansestyring (jfr. Linda Lay, 2004). Når vi så på vår organisasjon i lys av Mintzbergs teori identifiserte vi strukturer for koordinering og administrering av tjenestene våre, og erkjente behovet for strategisk kompetanseplanlegging som inkluderte dannelsen av strukturer for læring. Vårt spørsmål blir: Hvordan få til læring i egen organisasjon? Vårt svar ble både å etablering nye strukturer for læring; på alle nivå i organisasjonen samtidig som vi må tenke nytt om vår egen organisasjon og oss selv. Ledermøter er en etablert struktur som godt kan nyttes til læring. Personalmøter og medarbeidersamtaler òg. Utfordringen i bruk av etablerte arenaer er å tenke og bruke disse som arenaer for læring. Desentralisering av dilemma I mitt møte med brukeren oppstår det etiske dilemma. Hvordan syns det i vår organisasjon at jeg møter; kanskje identifiserer og kanskje håndterer etiske dilemma? Hvordan syns den kompleksiteten som realiseres i dette møte? Vår forståelse av analysen i Maktens samvittighet har vært grunnleggende for vårt etikkarbeid og etablering av et råd for etisk refleksjon. Vike med flere peker på utfordringen ved at organisasjonens styringssystemer til enhver tid søker å sortere virkeligheten - og det som

3 sorteres synes. Men hva med den delen av virkeligheten som ikke lar seg sortere og som kanskje ikke skal sorteres, men som allikevel bør synes? Vikes analyse viser at kompleksiteten delegeres ned i organisasjonen. Som leder må jeg forholde meg til månedsrapporter og tertialrapporten med mere. I mitt møte med brukeren må jeg snakke med pårørende til en bruker om hvorfor hans kone skal overføres fra en skjermet demensavdeling, hvor hun kjenner alle, til en somatisk sykehjemsavdeling. Det er i mitt møte med bruker og pårørende at min kompetanse realiseres sammen med de beslutningene og strategiene som er førende for den virksomheten jeg jobber i. Sånn må det til en viss grad være. Men for oss er det helt avgjørende at kompleksiteten synes i vår organisasjon; at det etiske dilemma om hva som er minst verst, å overføre en pasient for å gi plass til en annen eller tilby den andre et annet tilbud - synliggjøres utover møte mellom tjenesteyter og bruker. Vårt spørsmål blir: Hvordan skal det syns i vår organisasjon at; - ja, vi har etiske dilemma - ja, vi håndterer dette Etablering av et råd for etisk refleksjon ble vårt svar. Vårt råd for etisk refleksjon er i dag begrunnet i vårt behov for å synliggjøre at vår organisasjon har etiske dilemmaer og har en arena hvor disse drøftes. Den dagen etiske dilemmaer systematisk blir drøftet i alle lederteam, gjennomgående i vår organisasjon bør vi pånytt vurdere rådets funksjon. Ledelse Et av de viktigste målene med en strategiprosess er å peke ut retningene for fremtidige veivalg samtidig som man etablerer rammer for prioriteringer. Systematisk etisk refleksjon er en slik retning og et veivalg. Strategiprosessen bør også føre til fellesskapsfølelse for motiverte ansatte. For å gjøre strategien til en integrert del av den enkeltes hverdagslige beslutningsprosesser, må så mange som mulig være involvert i utformingen av strategien. Vårt spørsmål blir: Hvordan få ledelsen til å forstå betydning av endring av holdninger og endrede rutiner for aktivitet /adferd? Vårt syn er at de som er kritiske til å få gjennomført strategien, må få være med i prosessen som leder frem til den.. Samtidig er det helt sentralt å bygge på motivasjonen til de som brenner for etisk arbeid i en oppstartfase Lederskapet blir altså av den grunn svært viktig brikke for å få dette til. Det er her vi kan bidra sterkest til å lykkes med en endringsprosess. Det er lederne som gjennom språkskaping og sine handlingsvalg som legger til rette for at strukturer for at læring kan skje. Uten at ansatte endrer måten de handler og beslutter på, har lederutviklingen lite verdi. Forståelse for sammenhenger og muligheten til å sette egne erfaringer inn i system er viktige elementer i denne endringsprosessen. Suksessen defineres av om ledernes endrede adferd merkes og gir resultater. Ledere har myndighet til å treffe beslutninger som påvirker virksomhetens resultat. Derfor er det avgjørende at de har en grunnleggende forståelse for hvordan verdiene i virksomheten fremkommer, involvering er et stikkord og en nødvendighet. Involvering av lederstrategi kan ta utgangspunkt i Erik Johnsen, Ledelse av ledelsesprosessen. Johnsen sier at lederadferd er

4 målsettende, problemløsende og språkskapende adferd, og at han definerer lederadferd som samtidig utøvelse av disse typer adferd. Vårt utgangspunkt for å videreføre strategien og innvolveringen er å ha et tydelig fokus på ledelsesprosessen og lederskapet. Strategi Med utgangspunkt i vårt teoretiske fundament, egne og andres erfaringer ble vår strategi å bygge tiltak, milepæler i tråd med den retningen svarene våre ga. Hvordan skal det se ut hos oss når: - praksisfeltet er vårt felles anliggende? - vi har en transparent/gjennomskinnelig praksis? - vi har strukturer for læring og evne til å bruke de arenaene vi allerede har? - det syns i vår organisasjon at vi har etiske dilemma og håndterer disse? - Ledere forstår betydning av endring av holdninger og handlinger Tiltakene våre må innebære å: - Involvere hele vår virksomhet; både mennesker og systemer - Strategisk kompetansestyring; mobilisere, anskaffe, utvikle og avhende kompetanse Kompetanse Kompetanse hos den enkelte defineres som kunnskaper, ferdigheter og holdninger som samlet gjør et menneske i stand til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Kompetanse kan ses som en individuell egenskap, men er i like stor grad knyttet til kollektiv og fellesskap. Læring hos den enkelte avhenger ikke bare av individuelle kunnskaper, ferdigheter og holdninger, men også av menneskelige, økonomiske og fysiske ressurser i omgivelsene. Kompetansehevingen kan gi seg både formelle og uformelle uttrykk og foregå i alt fra daglige situasjoner i hverdags- og arbeidsliv til formelle opplæringssituasjoner og - institusjoner (KS, (2010). Strategisk og systematisk kompetansestyring, rapport Hva gjør vi? Strukturer for læring Larvikskurset Vi har fra 2006 drevet Larvikskurset - demens. Larvikskurset er en læringsplattform for alle ansatte i den tradisjonelle omsorgstjenesten og omsorgstjenesten for funksjonshemmede. Her er det våre egne ressurser som utformer kurs, foreleser selv, engasjerer eksterne forelesere, deler erfaringer og kunnskap på tvers av enheter og avdelinger. Kursene holdes årlig; med deltakere med omfang fra 4 6 dager, alt etter hvem målgruppa er. Kursene var vel etablert når etikkprosjektet startet og Etikk takk! ble integrert i Larvikskurset.

5 Larvikskurset Etikk takk! En dag med etisk teori, opplæring i bruk av diskursetisk drøftingsmodell og drøfting av konkrete etiske dilemma fra egen hverdag. Dagen hodes av Leder og sekretær i råd for etisk refleksjon, Gry Aarnes og Helen Norlin - med hjelp fra Berit Dåe Hustad og etikk kontakter/etiske ildsjeler fra avdelingene. Berit er eksternt medlem av rådet og lektor i etikk ved høyskolen i Vestfold. Alle kursdeltakere må ha med seg et konkret etisk dilemma fra sin hverdag. De samles i grupper med kollegaer fra samme avdeling og etikk kontakter/ildsjeler er veildere i bruk av metoden. Målet vårt er at alle skal ha en konkret erfaring i det å drøfte et etisk dilemma som berører den enkelte. At etikk kontakter skal mobilisere sin kompetanse og at vi da lager veier for å videreføre arbeidet i den enkelte avdeling. Nettverk med ressurspersoner Vi har etablert et nettverk for etikk kontakter/etiske ildsjeler. I tråd med vår lederstrategi er dette et nettverk med ansatte som virkelig ønsker å sette etiske spørsmål på dagsorden. Leder og sekretær fra råd for etisk refleksjon drifter nettverket. Helen Norlin, sekretær følger opp nettverket i sitt arbeid med etikkveilederutdanning ved Diakonhjemmets høyskole. Siste kompetansehevende aktivitet her er 2 dagers samling med praktisk etikkarbeid ved Unni Kristiansen fra etikkverkstedet Unnik. Disse personene er på mange måter grunnfjellet vårt. Avdelingen Vi står fritt til å velge metoder og verktøy i etikkarbeidet på avdelingen. Noen avdelinger har valgt å etablere egne arenaer og andre bruker deler av personalmøter, faglunsjer med mer. For å sikre systematikken i arbeidet skal avdelingsledere beskrive etikkarbeidet på hver enkelt avdeling; hvilke metoder og verktøy vi bruker gjennomføring og erfaringer. Dette publiseres på kommunens egen etikkweb; dette blir en metodebank for andre enheter, avdelinger og andre kommuner.

6 Avdeling Bukta Verktøy: Vi benytter diskursetisk modell for etisk refleksjon, etikk-kommoden og e-læringsverktøy fra KS Tid: Lunsj hver tirsdag, fra til 12.45, omtalt som faglunsj Møteplasser: Oppmøterommet, der er vi skjermet, plass til alle og nær avdeling. Deltakere: Alle som er på jobb denne formiddagen, i pleie, renhold og ledelse. Beskrivelse av gjennomføring: Siden dette er lunsjpausen vår gir vi oss tid til å stille den verste sulten og senke skuldrene først. Dilemmaer som løftes opp kan være dagsaktuelle konkrete episoder knyttet til samhandling med våre brukere, problemstillinger fra etikk-kommoden eller temaer hentet fra lokal og nasjonal dagspresse. E- læringsverktøyet fra KS vist på lerret, benyttet flere ganger og gir stadig nye innfallsvinkler til refleksjon. En fra lederteamet setter i gang for å markere fokus og rammer for refleksjonstiden. Avdelingens etiske ildsjel har også en viktig funksjon her. Erfaringer: -Er en konkret avsatt tid, innenfor arbeidstiden. Dette forplikter, samtidig som det ufarliggjør og blir noe alle kan være deltagende i. -Selv om det er lunsjtid og behov for avkobling fra brukerrettet aktivitet, er tilbakemeldingene i medarbeidersamtaler at dette gir påfyll og positive ringvirkninger. -For størst mulig utbytte av avsatt tid er avgjørende at en person (leder) har ansvar for å lede samlingen, uten nødvendigvis å styre den. -For noen var det skummelt å ta ordet i starten. Det var lov å ikke si noe, bare være lyttende. Etter ett år erfaring er faglunsjen et trygt sted å meddele seg og terskelen for å dele en tanke svært lav. -Diskursetisk modell som utgangspunkt gir en bevisstgjøring av språket vårt og hvordan vi snakker sammen om dilemmaer. Dette gir gode ringvirkninger i hele avdelingskulturen. Faglige og verdimessige vurderinger fremmes også i hverdagen ellers og etterspørres i større grad i og mellom alle nivåer. -Ved å flytte fokus fra diskusjon til refleksjon er vi blitt flinkere til å lytte til hverandre og dele både gode og mindre gode erfaringer. Ledergruppen Ledergruppen er en etablert arena. Når vi husker på Mintzbergs teori kan vi tenke at organisasjonen danner ledergrupper for å lede administrasjon og koordinasjon av tjenester. Å se og bruke ledergruppen som en struktur for læring, hvor lederne reflekterer og drøfter etiske dilemma er kanskje samme type utfordring som å bruke personalmøtene på avdelingen til etisk refleksjon. Her må vi òg ha kunnskap om metoder, verktøy og konkrete erfaringer i tillegg må vi initiere arbeid for å integrere etikkarbeidet i styringssystemene våre. Eksempler Konkrete kompetansehevende tiltak for ledergruppen har vært 2 dagers praktisk etikkarbeid ved Unni Kristiansen fra Unnik. 55 mellomledere og alle enhetsledere deltok. Etikkarbeidet er nedfelt i våre virksomhetsplaner og kompetanseplaner. Rapport fra Råd for etisk refleksjon er grunnlagsdokumentasjon for ledelsens gjennomgang. Etikkweb er etablert, men ikke ferdig utviklet. Etikkarbeidet kommuniseres i politiske fora, vi har hatt informasjonsmøter med hjelp fra SME og KS og presenterer årsrapporten i omsorgskomite og eldreråd. Lederen av rådet driver òg en veiledningsgruppe for lederne i en enhet som en del av hennes etikkveilederutdanning ved Diakonhjemmets høyskole. Lederskolen etikkarbeid i kommunal sektor

7 Alle ledere i Larvik kommune deltar på kommunens lederskole som ble etablert i Lederskolen er obligatoriske 2 dagers samlinger to ganger i året med obligatorisk deltakelse i refleksjonsgrupper mellom hver samling. Rektor ved lederskolen, Tove Akre er òg leder av etikkprosjektet i omsorgstjenesten og etikkarbeidet løftes nå til alle lederne i kommunen. Høstens tema er etikk for ledere; og arbeidet er satt i gang. Ressursgruppe Samtidig har vi etablert en ressursgruppe som bistår prosjektet i utviklingen av etikkarbeidet i omsorgstjenesten; en ressursgruppe på tvers av enheter. Ressursgruppen består av avdelingsledere med spisskompetanse knyttet til ledelse og etikk. Utvikling av etikkweb for Larvik kommune Egne hjemmesider for etikkarbeidet er under utvikling og ferdigstilles desember Nettsider beskriver - Arbeidet i råd for etisk refleksjon - Strategi for etikkarbeidet - Verktøykasse for praktisk etikkarbeid - Metodebank med beskrivelse av den enkelte avdeling sitt metodevalg, verktøy, gjennomføring og erfaringer Råd for etisk refleksjon (RER) Rådet er tverrfaglig sammensatt med minst to representanter som ikke har helsefaglig bakgrunn. Vi ser òg på representasjon fra de forskjellige enhetene. Det er i dag 9 medlemmer i rådet. Alle som er berørt av omsorgstjenesten kan spille inn saker, få hjelp til å sortere og på forespørsel få råd. Mandat: Å ta imot etiske utfordringer og dilemma, systematisk drøfte og på forespørsel gi råd om hvordan konkrete etiske utfordringer kan løses. Innspillere kan få hjelp til å drøfte etiske dilemma og utfordringer i forkant eller etterkant av en hendelse. Fremme samtale og refleksjon om etiske problemer og dilemmaer i praksisfeltet Vi har i dag vernepleier, assistent, sykepleier, fysioterapeut, en prest, en bonde, en høyskolelektor og en lege i vårt råd for etisk refleksjon. Det er ingen ledere i rådet og enhetene helse og rehabilitering, den tradisjonelle omsorgstjenesten og omsorgstjenesten for funksjonshemmede har deltakere i rådet. Allikevel er det viktigste kriteriet for deltakelse å være et klokt menneske og virkelig ha et ønske om å løfte språk og handlinger i helse og omsorgstjenesten. At praksisfeltet er vårt felles anliggende og at veien lages ved å ville hverandre vel og gjøre hverandre gode. Ved rekruttering av nye medlemmer henvender vi oss til alle i omsorgstjenesten; vil du være med! Vi inviterer inn til dialog og informasjon og rekrutterer både etikk kontakter og medlemmer - og snakker etikk. Utvalget av medlemmer avgjøres ved intervju på kveldstid. Leder og sekretær i rådet har 20 % stilling hver og bistår avdelinger med innføring i metoder for systematisk drøfting. Avdelingene leder eller etikk kontakt - ringer Gry og Helen - som kommer.

8 Strategisk kompetansestyring Mobilisere kompetanse I alt vårt arbeid søker vi å mobilisere egen kompetanse, i oss selv - og kollegaene våre. Det er i mellomromma mellom møter at kompetansemobilisering og refleksjon skjer (jfr. Unni Kristiansen; Unnik). Derfor er møteplassene våre strukturer for læring, så sentrale. For å mobilisere alle tror vi på å invitere inn alle. Derfor har vi valgt å engasjere alle ledd i organisasjonen og fra prosjektet gi opplæring og innføring i metoder som forutsetter alles deltakelse. Metodene vi fremmer fra prosjektet er KEK modellen (http://www.med.uio.no/iasam/sme/kek/etisk-refleksjon/teorier/sme) og fishbowl modellen (Etikkverkstedet Unnik, ). Allikevel står det avdelingene fritt å velge andre alternativer. Et eksempel på dette er avdeling Rakke sin ART modell som ble innstilt til SMART prisen For å invitere inn alle tror vi på å bygge ned terskler. Vi har valgt å ikke ha ledere i vårt råd for etisk refleksjon, leders og etikk kontakt sin stemme i refleksjon og drøfting på avdelingen er bidrag - som andre bidrag for å diskutere saken i seg selv. Lederskapet ligger i språksetting og handling knyttet til kompetansebygging, planlegging av det systematiske etikkarbeidet og involvering av den ansatte. I alle kompetansehevende tiltak skal vi granske vår egen organisasjon og bruke egne ressurser i undervisning og veiledning. Dette understøtter læring som en vedvarende prosess i vår egen organisasjon. Når ansatte deltar i kompetansehevende tiltak er det avgjørende at leder har strukturer og en lederkultur som mobiliserer den ansattes kompetanse; som systematisk etisk refleksjon på avdelingen (jfr. Strategisk og systematisk kompetansestyring, KS, 2010) Anskaffe ny kompetanse Etikkarbeidet vårt har hatt fokus på å mobilisere den kompetansen som allerede er i vår organisasjon. Vi har medarbeidere med formell kompetanse i etikk og erfarne klinikere og ledere som gjennom sitt arbeid har en etisk bevissthet som vi tror vi i dag snakker og deler bedre enn for 3 år siden. For å arbeide systematisk med etikk har det vært nødvendig å anskaffe kompetanse i metodikk og bruk av verktøy, etikkveildening og medisinsk etikk.. Eksempler på dette er: KEK modellen (SME), fishbowl (Unnik), Aadlands refleksjonsmodell (Etikkhåndboka) ART, kasuistikk (ved Knut Reuter; etikk komiteene), Etisk gruppeveiledning, Rødt og grønt lys (KS, ved undervisningstjenesten i Sandefjord), Trekk et kort (Etikkhåndboka) med mer. Etikkveilederutdanning ved Diakonhjemmets høgskole og medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Historien I 2006 ble Tove Akre, enhetsleder i omsorgstjenesten utfordret av Marie Åkre på å etablere et Etisk råd i omsorgstjenesten. Ideen ble forankret i den kommunale offentlige utredningen Omsorgstjenester for framtida. Her ble det skissert et tiltak om etablering av Etisk råd i

9 omsorgstjenesten i Larvik kommune. Det ble løftet fram av politikere i Larvik og i 2007 fikk Larvik et kommunestyrevedtak på etablering av råd for etisk refleksjon. Samtidig hadde vi en mellomledersamling for omsorgstjenesten og omsorgstjenesten for funksjonshemmede; om verdibasert ledelse ved Einar Ådland. 4 avdelingsledere avslutter i disse dager sitt masterarbeid ved Diakonhjemmets høgskole i disse dager. Vi som jobbet ut prosjektet Systematisk etisk arbeid i omsorgstjenesten i Larvik kommune gjennomførte studie i medisinsk etikk ved UiO. Kontaktet Seksjon for medisinsk etikk, deltok på høstseminaret til de kliniske etiske komiteene for sykehusene og fikk verktøy og metoder for systematisk drøfting, erfaringer og manual for arbeid med råd/komiteer og møtte et akademisk miljø som inviterte oss inn med alle våre etiske dilemma fra kommunehelsetjenesten. Vi ble kontaktet av KS, ved Kari Hesselberg spurt om å være ressurskommune i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving og ble deltakere i programmet Flink med folk i første rekke. Vi har siden bistått KS og prosjektet i alle oppstartseminarer for nye kommuner, vært med å utvikle E læringsverktøy og fortsatt samarbeidet med KS. Vi har gjennom prosjektet samhandlet med Diakonhjemmet ved Ådland og Eide og seksjon for medisinsk etikk. Hatt samlinger og dialog med Knut Reuter fra de nasjonale etikk komiteene, Anne Grethe Rørvik, leder av KEKen på Aker sykehus og Etikkverkstedet Unnik. Vi har i dialog med kollegaer fra andre kommuner fått tilbakemeldinger og nye tanker; som Bærum, Gjøvik, Drammen og Røros. Dette gir oss mulighet til hele tiden å granske vårt eget etikkarbeid; få innblikk i nye metoder, erfare forskjellige perspektiver og se eget arbeid med nye øyne. I desember 2010 er Etikkweb ferdig utviklet og Larvik kommunes etikkarbeid kan følges her. Referanser Eide, T og Aadland, E. (2008). Etikkhåndboka. Kommuneforlaget AS, Oslo Habermas, J (2005). Habermas svarer, Morgenbladet 25. november KS, (2010). Strategisk og systematisk kompetansestyring, rapport Lai, L. (2004). Strategisk kompetansestyring. Fagbokforlaget. Mintzberg, H (1979). The strukturing of organizations. Englewood Cliffs: Prentice Hall Reaon J. (1997). Managing the Risks of Organizational Accidents. Ashgate. Reason, J. (2000). Human error: modela and management British Medical Journal 320: ( 18 March ) Ruyter, KW; Førde, R; Solbakk, JH. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk Seksjon for medisinsk etikk; KEK modellen

10 Svendsen, I (2005). Systemer for avvikshåndtering i pleie og omsorgssektoren. Masteroppgave, institutt for sykepleievitenskap og helsefag; Universitetet i Oslo, Vike, H; Bakken, R; Hauklien, H; Kroken, R; Brinchmann, A. (2002). Maktens samvittighet. Om politikk, styring og dilemmaer i veldferdsstaten. Makt og demokratiutredningen.

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2010. Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2010. Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2010 Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2010 Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet for etisk

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune. Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter.

ÅRSRAPPORT 2008. Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune. Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter. ÅRSRAPPORT 2008 Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter. 03.02.2009 ÅRSRAPPORT 2008 Råd for Etisk Refleksjon (RER) i

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2012. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune Systematisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Satsing på etisk kompetanse 2007-2015 Etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid

Detaljer

ÅRSRAPPORT Praktisk etikk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT Praktisk etikk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2009 Praktisk etikk arbeid i Larvik kommune Praktisk etikk arbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet for etisk refleksjon (RER). Den andre delen omhandler direkte

Detaljer

Nasjonal etikk-konferanse

Nasjonal etikk-konferanse Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn

Detaljer

Hovedmålsettingen med Etikkarbeidet som beskrevet i prosjektbeskrivelsen fra 2008 er som følger:

Hovedmålsettingen med Etikkarbeidet som beskrevet i prosjektbeskrivelsen fra 2008 er som følger: Evaluering av prosjektet Utvikling av systematisk etisk arbeid i omsorgstjenesten i Larvik kommune 2008 2010 en spørreundersøkelse 1 Innledning Vi startet i 2008 prosjektet Utvikling av systematisk etisk

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester KS oppstartkonferanse for pulje 4 Gardermoen, 1. og 2. juni 2010 Tom Eide og Einar Aadland Diakonhjemmet

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Hva nå? Engasjert? Overveldet? Forutsetning for å delta: Kommunen

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2013 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2015 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Et eksempel Lederskole i Larvik Tove Akre Etikknettverk 22-23 september Ledelse i et systemperspektiv påvirkning og tilpasning en

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Hvordan styrke etisk kompetanse? Oppstartkonferanse, 21.-22. april 2009 Tom Eide Diakonhjemmet Høgskole Hva kan vi gjøre? Etikkhåndboka en rekke metoder,

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune

Detaljer

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Forord God praksis i møtene mellom medarbeidere og mennesker som er avhengig av kommunens tjenester,

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011. Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2011. Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2011 Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2011 Praktisk etikkarbeidet i omsorgstjenestene Larvik kommune Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no innen den 15.juni 2013 Dato for utfylling 1.

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ DRAMMEN Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/5471-1 DRAMMEN 02.04.2013 REVIDERT ARBEIDSGIVERPOLITIKK HENSIKT MED NOTATET Hensikten med notatet

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2012 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Evaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012

Evaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012 Evaluering av etikk-satsningen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012 Senter for medisinsk etikk (SME) Etikk i helsetjenesten/klinisk etikk - fokus i 15-20 år Oppgaver/mandat i etikksatsningen

Detaljer

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen Etisk hverdagsrehabilitering Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Kristin Sørensen Elly (86) trodde aldri hun skulle gå igjen Spesialsydd treningsopplegg for eldre i Bodø fører til dramatisk nedgang

Detaljer

Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard

Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard Heilmann Disposisjon for dette innlegget Historikk Fagplan

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune 1 En refleksjonsmodell for gjennomgang (diskurs) av etiske dilemma 1) Persepsjon: Hva er det etiske problemet?

Detaljer

Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder. Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune

Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder. Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune Spørsmål 1. Hvilken nytte har du hatt av å delta i fagnettverket? 2. Hvilken nytte har

Detaljer

Erfaringer med etikkarbeidet i Sandefjord kommune.

Erfaringer med etikkarbeidet i Sandefjord kommune. Erfaringer med etikkarbeidet i Sandefjord kommune. Astrid Dragland, avd.leder. Eva Nyhus, fagkonsulent. 20.04.10. Bakgrunn: Grunnleggende opplæring Plattformundervisning for alle medarbeidere med fokusområder:

Detaljer

ETIKKSATSING. Pleie- og omsorgstjenesten. Lørenskog kommune

ETIKKSATSING. Pleie- og omsorgstjenesten. Lørenskog kommune ETIKKSATSING Liv Tveito Virksomhetsleder, hjemmetjenesten Mette Lislerud Mottaks- og utredningskontoret Kari Os - Undervisningssykehjemmet Prosjekt: Etisk kompetanseheving Prosjektorganisering: Prosjektgruppe

Detaljer

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor

Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes mål om heving av etisk kompetanse er at pasienter og brukere opplever god kvalitet på tjenestene og at det er kultur for økt bevissthet i etiske

Detaljer

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14 Gry Caroline Aarnes Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens

Detaljer

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke

Detaljer

Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark

Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark Skap gode dager Hvordan anvende etisk kunnskap i klinisk praksis slik at den som utøver tjenester holder stø kurs mot visjonen skap gode dager Gjør etikken

Detaljer

Larvik 24.mai Etikk, ledelse og lederes utfordringer

Larvik 24.mai Etikk, ledelse og lederes utfordringer Larvik 24.mai 2011 Etikk, ledelse og lederes utfordringer Tønsberg kommune kom med i KS`prosjektgruppe 3. Prosjektet i Tønsberg startet opp i febr 2010 og varer i 16 mnd, til juni 2011. Styringsgruppe

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

NÅR NOE GÅR AV SEG SELV, ER DET NOK EN KONTORANSATT SOM GJØR DET

NÅR NOE GÅR AV SEG SELV, ER DET NOK EN KONTORANSATT SOM GJØR DET NÅR NOE GÅR AV SEG SELV, ER DET NOK EN KONTORANSATT SOM GJØR DET Kontorfaglig ansattes rolle i profesjonelle organisasjoner Siri Jensen, prosjektleder LDS, 26.02.14 TEMA FOR FOREDRAGET Presentere et studieprogram

Detaljer

Systematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse

Systematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse Systematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse KS oppstartkonferanse, 6. og 7.oktober 2009 Et eksempel fra Bærum kommune Lillian Lillemoen lillian.lillemoen@medisin.uio.no Målsettinger Overordnede

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Øvre Eiker, 07. april 2011

Øvre Eiker, 07. april 2011 Øvre Eiker, 07. april 2011 1 Ledelsesutfordringer, ledelse og ledererfaringer - noen ord om egen erfaringsbase Ledelsesprinsipper Hvordan mener jeg man lykkes som leder Er helse og omsorg spesielt eller?

Detaljer

Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet

Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet Pernille Næss og Christine N. Evensen Prosjektveiledere, KS Den 2. juni 2010 Løp for pulje 4 - Vår 2010 til vår 2012 Vår 2010: Oppstartskonferanse 1. og

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer

Innføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6. www.ks.no/etikk-kommune

Innføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6. www.ks.no/etikk-kommune Innføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6 www.ks.no/etikk-kommune Dere trenger ikke notere, vi legger ut presentasjonen Bilder fra en etikk-koffert Etikk Moral: Personlige og felles

Detaljer

Lederutviklingsprogram 2015

Lederutviklingsprogram 2015 Lederskolen Lederutviklingsprogram 2015 Asker Mulighetenes kommune Hovedmål: Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir

Detaljer

Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag

Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag Kjerringøy 19. og 20. juni 2012 Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning,

Detaljer

Utsnitt fra bildet Skolen i Aten av Rafael. Mulighetenes OPPLAND

Utsnitt fra bildet Skolen i Aten av Rafael. Mulighetenes OPPLAND Utsnitt fra bildet Skolen i Aten av Rafael Mulighetenes OPPLAND STRATEGI FOR INTERN LÆRING 2012-2015 2 Mulighetenes Oppland Innhold 1. Innledning... 3 2. Kulturtrekk og verdier... 4 3. Mål... 5 4. En lærende

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010 Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010 Deltok med kvar sine representantar på oppstartskonferanse, pulje 3 Fire frå Skjåk og to frå Lom på kurs,

Detaljer

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Nasjonalt topplederprogram Aage Westlie Gjøvik 11.4.2010 1. Bakgrunn Divisjon Prehospitale tjenester består av følgende avdelinger:

Detaljer

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv

Detaljer

God kompetanse god kvalitet

God kompetanse god kvalitet God kompetanse god kvalitet Læringsnettverket i lindrende behandling Kari Os, FoU leder, USHT Akershus Kvalitet Kvalitet er i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav. Den nasjonale

Detaljer

ZAREPTAS KRUKKE. - Etikk satsning ved Halden sykehjem. Sykehjemsnettverk 9. september Prosjektleder Heidi Karlsen

ZAREPTAS KRUKKE. - Etikk satsning ved Halden sykehjem. Sykehjemsnettverk 9. september Prosjektleder Heidi Karlsen ZAREPTAS KRUKKE - Etikk satsning ved Halden sykehjem Bakgrunn for prosjektet Halden sykehjem har deltatt i det nasjonale kvalitetskommuneprogrammet, som har som mål å øke kvaliteten på tjenestene til våre

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger

Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger Kristin Midttun, seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning Etikk er systematisk tenkning om hva som er moralsk godt,

Detaljer

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV Etikk og etisk refleksjon Pernille Næss, avd. HEV Etikk og moral Moral: Personlige (og felles) oppfatninger om hva som er rett og galt Etikk: Systematisk refleksjon over rett og galt System 1: Rask,

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Bærum kommune LEDELSESPOLICY. Vedtatt i Rådmannens medbestemmelsesmøte

BÆRUM KOMMUNE. Bærum kommune LEDELSESPOLICY. Vedtatt i Rådmannens medbestemmelsesmøte BÆRUM KOMMUNE Bærum kommune LEDELSESPOLICY 2010 Vedtatt i Rådmannens medbestemmelsesmøte 12.11.2010 1. Ledelse i Bærum kommune Det overordnete målet for ledelse og ledelsesutvikling i Bærum kommune er

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2016 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 4 3. Organisering side 4 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Det har vært fremmet 5 etiske problemstillinger fra det kliniske miljø for vurdering i KEK.

Det har vært fremmet 5 etiske problemstillinger fra det kliniske miljø for vurdering i KEK. Dato: 02.01.14 Saksbehandler: HL Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Klinikk Drammen sykehus Årsmelding KEK 2013, Klinikk Drammen sykehus, VVHF Klinisk etikkomité ved Klinikk

Detaljer

HANDLINGSPLAN. Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund. Landsmøteperioden 2012-2015

HANDLINGSPLAN. Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund. Landsmøteperioden 2012-2015 HANDLINGSPLAN Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund Landsmøteperioden 2012-2015 Visjon: Klokskap i sykepleiepraksis Rådets sammensetning : Berit Daae Hustad Medlemmer: Anne Cecillie Stenfeldt-Foss

Detaljer

Talentutviklingsprogrammet

Talentutviklingsprogrammet Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk

Detaljer

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem? Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i

Detaljer

Folkevalgtes arbeidsgiverrolle. Gardermoen 26. januar 2017 Hanne Børrestuen, KS

Folkevalgtes arbeidsgiverrolle. Gardermoen 26. januar 2017 Hanne Børrestuen, KS Folkevalgtes arbeidsgiverrolle Gardermoen 26. januar 2017 Hanne Børrestuen, KS Tema : Folkevalgtes arbeidsgiveransvar Arbeidsgiveransvar generelt og for rådmann spesielt Hvordan skal man jobbe på sikt

Detaljer

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Bjørg Månum Andersson Kommunaldirektør, Byrådsavdeling for eldre og sosiale

Detaljer

Fet kommune - sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune - sammen skaper vi trivsel og utvikling Vedlegg 1. Kravspesifikasjon Lederutviklingsprogrammet Kaizen - 2010 / 2011 Ref. nr.: 2009/2398 1 INNHOLD 1 BESKRIVELSE AV FET KOMMUNE... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 FET KOMMUNE... 3 2 LEDERUTVIKLING... 4

Detaljer

Erfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen

Erfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Erfaringer med kompetanseutvikling Jubileumskonferanse Narvik Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Stange kommunes arbeidsgiverpolitikk Mål for arbeidsgiverpolitikken At Stange kommunes tjenester ytes

Detaljer

Kompetanse alene er ikke nok

Kompetanse alene er ikke nok Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim

Samarbeid om etisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim Samarbeid om etisk kompetanseheving i Stange kommune Stange kommune Ligger i Hedmark fylke. Grenser til Akershus Hamar er nærmeste by Innbyggere 1.1.2012: 19 190 Starten Fra etisk refleksjon og palliasjon

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Noen sentrale verdier i kliniske prioriteringer Forskning på kliniske prioriteringer.

Detaljer

Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram

Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram 14.6.12 Navn: Gina Anette Brekke, - rådgiver på helsefaglige spørsmål for kommunalsjef og rådmann i Halden kommune. Medlem i arbeidsgruppen i boligsosialt

Detaljer

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

ÅRSRAPPORT ETIKKTEAM

ÅRSRAPPORT ETIKKTEAM ÅRSRAPPORT ETIKKTEAM KRISTIANSUND KOMMUNE FOTO: Nikita Heggernes Desember 2013 Etikkteamet i Kristiansund Kommune Etikk i fokus Etikkteam BAKGRUNN Kristiansund kommune har vært deltaker i KS sitt program

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk mot 2020

Arbeidsgiverpolitikk mot 2020 Arbeidsgiverpolitikk mot 2020 Vedtatt 12.12.2016. Saksnr.: 2016/809 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Innledning...2 2 Overordnet mål...2 3 Formål...2 4 Verdigrunnlag...3

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving status høst 09

Samarbeid om etisk kompetanseheving status høst 09 Samarbeid om etisk kompetanseheving status høst 09 Innledning: Denne statusrapporten tar utgangspunkt i målsetninger og kriterier beskrevet i prosjektbeskrivelsen til Samarbeid om etisk kompetanseheving

Detaljer

Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet

Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet Hjemmerespiratorbehandling - intensivbehandling i hjemmet 1. Årsaker til store geografiske forskjeller i hjemmerespiratortilbudet (publisert) 2.

Detaljer

Lederutviklingsprogram 2015/2016. Gehør for ledelse LE DEL SE

Lederutviklingsprogram 2015/2016. Gehør for ledelse LE DEL SE Lederutviklingsprogram 2015/2016 Gehør for ledelse LE DEL SE Målgruppe for prosjektet Rådmannens ledergruppe seksjonsledere Tjenesteledere Noen få nøkkelpersoner Hele personalavdelingen deltar Ressurspersoner

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 13/16 Lederplattform for Universitetet i Stavanger Saksnr: 15/06658-7 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 10.03.2016 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80

Detaljer

Livsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system

Livsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system HVA KJENNETEGNER ET HELHETLIG OG GODT SYSTEM FOR STYRKET LEDELSE? Livsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system Nasjonal erfaringskonferanse om ledelse 2013

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Veien til en pasient- og brukersikker kommune

Veien til en pasient- og brukersikker kommune Veien til en pasient- og brukersikker kommune Gullik Dokken virksomhetsleder Hjemmetjenesten Bodil Bøe Bettum enhetsleder Nes sykehjem Liv Hobbesland Holm rådgiver Hjemmetjenesten Tønsberg Pasient og brukersikker

Detaljer

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Etikk og demens Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Hanne Norum Hollekim Rådgiver i Stange kommune/samarbeid om etisk kompetanseheving, KS Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Einar Øverenget. Helstøpt

Einar Øverenget. Helstøpt Einar Øverenget Helstøpt Om forfatteren: Einar Øverenget har Dr.grad i filosofi og har arbeidet med etikk i praksis i snart femten år. Han har spesielt arbeidet med etisk refleksjon som verktøy for å bygge

Detaljer