Systematisk etikkarbeid Helse og omsorgstjenesten Larvik kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Systematisk etikkarbeid Helse og omsorgstjenesten Larvik kommune"

Transkript

1 Systematisk etikkarbeid Helse og omsorgstjenesten Larvik kommune Vårt teoretiske fundament Praksisfeltet vårt felles anliggende På vårt første Larvikskurs - demens stilte vi spørsmålet om hva vi gjør når vi opplever kollegaers praksis som dårlig praksis. En deltaker svarte at jeg kan jo ikke si til en kollega at du gjør en dårlig jobb det får hun stå for selv. Svaret ble stående uimotsagt. I rapporten Uheldige hendelser i helsetjenesten fra Helsedirektoratet konkluderer en med at uheldige hendelser i helsetjenesten er mer omfattende en vi forestiller oss. Rapporten anslår at 2000 pasienter dør som følge av uheldige hendelser i året, ved norske somatiske sykehus (Hjort, 2004) Det er og har vært et fokus i helsetjenesten på kvalitetsforbedrende arbeid for å redusere uheldige hendelser. Reason snakker om the blame trap ; om det skjer en feil, identifiserer vi lett et menneske som står bak feilen. Reason sin teori utfordrer vår tenkning om hvorfor feil oppstår om hvem som eier feilen (http://www.bmj.com/cgi/content/full/320/7237/768 ). Hva med de etiske dilemmaene, er de personlige? Er det mitt etiske dilemma - og er det da jeg som skal ordne opp? Med bakgrunn i Reason sin teori stilte vi oss følgende spørsmål Vårt spørsmål blir: Hvem eier de etiske dilemmaene og hvem kan belyse disse? Vårt svar ble at Praksisfeltet er vårt felles anliggende. I arbeidet vårt er vi til for brukeren og hverandre og de etiske dilemmaene er vårt felles anliggende fordi vi berøres av praksisen som utøves på avdelingen vi er berørte parter. Det er først når noen stiller spørsmål ved det vi gjør, at etikken kommer til sin rett og vi får en mulighet til å granske etiske aspekter ved en utfordring, i praksisfellesskapet. Ved nettopp å diskutere saken i seg selv, er det viktig at alle legger stemmen sin på bordet for å ha et bredest grunnlag for beslutninger. Når vår motivasjon er at praksisfeltet er et felles anliggende; vil vi ønske at det beste argumentet skal ligge til grunn for våre handlinger (jfr. Habermas Herredømmefrie dialog Transparens gjennomskinnelig praksis Vi styrer og bruker fellesskapets penger. Vi blir hold ansvarlige for å bruke penger og menneskelige ressurser klokt. Vi skal forbedre vår praksis. Vi skal drive all vår virksomhet i dagslys. Helsetjenesten har en lang og ikke alltid god historie. Berit Dåe Hustad, lektor ved høgskolen i Vestfold og medlem i vår råd for etisk refleksjon sier at vi lett blir hjemmeblinde. Profesjonskunnskap og fagkunnskap er svært viktig i å belyse etiske dilemma. Samtidig vet vi at profesjonell kunnskap utvikles og tolkes innen etablerte

2 profesjonelle paradigmer (Mintzberg, 1987).Mintzberg peker på profesjonenes utfordring med nytenkning og sammenlikner profesjonsutøverne med duer; når vi får nye erfariger flyr vi hjem til duehullet vårt og forstår disse erfaringene utifra veletablert tenkning. Ved å kommunisere kunnskapen vår ut, har vi et mye bedre grunnlag for å få til en refleksiv profesjonsdannelse og tjenesteutvikling. Vårt spørsmål blir: Hvordan skal vi unngå å bli hjemmeblinde? Vårt svar på dette er å arbeide mot en gjennomskinnelig praksis. Vi må snakke vår egen praksis. Vi må invitere lekmenn, assistenter og forskjellige fagfolk inn i vårt råd for etisk refleksjon. Vi må invitere inn brukere og pårørende. Vi må invitere inn studenter, nyansatte og renholdere i etikkarbeidet på avdelingen. Og vi må invitere inn hverandre i vår egen praksis. Vi må tørre å utfordre vår profesjonalitet i et allmenn etisk perspektiv. Strukturer for læring Mintzberg sin teori om organisasjonsdannelse beskriver organisasjoner som danner strukturer med bakgrunn i hva organisasjonen gjør. Organisasjoner som likner profesjonelle byråkrati kjøper kompetansen sin og oppgavene handler om å koordinere og administrere tjenester som profesjonelle utøvere gir. På mange måter kan omsorgstjenesten sammenliknes med Mintzberg sitt profesjonelle byråkrati ; våre tjenesteutøvere eier sin egen kunnskap og kompetanse enten som profesjonelle utøvere eller som kvinner med lang erfaring med omsorgsarbeid. Vi kjøper kompetansen vår fra utdanningsinstitusjoner og i følge Mintzbergs profesjonelle byråkrati danner ikke vår organisasjon strukturer for læring. For å kunne arbeide systematisk med etikk var det helt sentralt å både få ny kompetanse og mobilisere den kompetansen vi allerede hadde - å drive strategisk kompetansestyring (jfr. Linda Lay, 2004). Når vi så på vår organisasjon i lys av Mintzbergs teori identifiserte vi strukturer for koordinering og administrering av tjenestene våre, og erkjente behovet for strategisk kompetanseplanlegging som inkluderte dannelsen av strukturer for læring. Vårt spørsmål blir: Hvordan få til læring i egen organisasjon? Vårt svar ble både å etablering nye strukturer for læring; på alle nivå i organisasjonen samtidig som vi må tenke nytt om vår egen organisasjon og oss selv. Ledermøter er en etablert struktur som godt kan nyttes til læring. Personalmøter og medarbeidersamtaler òg. Utfordringen i bruk av etablerte arenaer er å tenke og bruke disse som arenaer for læring. Desentralisering av dilemma I mitt møte med brukeren oppstår det etiske dilemma. Hvordan syns det i vår organisasjon at jeg møter; kanskje identifiserer og kanskje håndterer etiske dilemma? Hvordan syns den kompleksiteten som realiseres i dette møte? Vår forståelse av analysen i Maktens samvittighet har vært grunnleggende for vårt etikkarbeid og etablering av et råd for etisk refleksjon. Vike med flere peker på utfordringen ved at organisasjonens styringssystemer til enhver tid søker å sortere virkeligheten - og det som

3 sorteres synes. Men hva med den delen av virkeligheten som ikke lar seg sortere og som kanskje ikke skal sorteres, men som allikevel bør synes? Vikes analyse viser at kompleksiteten delegeres ned i organisasjonen. Som leder må jeg forholde meg til månedsrapporter og tertialrapporten med mere. I mitt møte med brukeren må jeg snakke med pårørende til en bruker om hvorfor hans kone skal overføres fra en skjermet demensavdeling, hvor hun kjenner alle, til en somatisk sykehjemsavdeling. Det er i mitt møte med bruker og pårørende at min kompetanse realiseres sammen med de beslutningene og strategiene som er førende for den virksomheten jeg jobber i. Sånn må det til en viss grad være. Men for oss er det helt avgjørende at kompleksiteten synes i vår organisasjon; at det etiske dilemma om hva som er minst verst, å overføre en pasient for å gi plass til en annen eller tilby den andre et annet tilbud - synliggjøres utover møte mellom tjenesteyter og bruker. Vårt spørsmål blir: Hvordan skal det syns i vår organisasjon at; - ja, vi har etiske dilemma - ja, vi håndterer dette Etablering av et råd for etisk refleksjon ble vårt svar. Vårt råd for etisk refleksjon er i dag begrunnet i vårt behov for å synliggjøre at vår organisasjon har etiske dilemmaer og har en arena hvor disse drøftes. Den dagen etiske dilemmaer systematisk blir drøftet i alle lederteam, gjennomgående i vår organisasjon bør vi pånytt vurdere rådets funksjon. Ledelse Et av de viktigste målene med en strategiprosess er å peke ut retningene for fremtidige veivalg samtidig som man etablerer rammer for prioriteringer. Systematisk etisk refleksjon er en slik retning og et veivalg. Strategiprosessen bør også føre til fellesskapsfølelse for motiverte ansatte. For å gjøre strategien til en integrert del av den enkeltes hverdagslige beslutningsprosesser, må så mange som mulig være involvert i utformingen av strategien. Vårt spørsmål blir: Hvordan få ledelsen til å forstå betydning av endring av holdninger og endrede rutiner for aktivitet /adferd? Vårt syn er at de som er kritiske til å få gjennomført strategien, må få være med i prosessen som leder frem til den.. Samtidig er det helt sentralt å bygge på motivasjonen til de som brenner for etisk arbeid i en oppstartfase Lederskapet blir altså av den grunn svært viktig brikke for å få dette til. Det er her vi kan bidra sterkest til å lykkes med en endringsprosess. Det er lederne som gjennom språkskaping og sine handlingsvalg som legger til rette for at strukturer for at læring kan skje. Uten at ansatte endrer måten de handler og beslutter på, har lederutviklingen lite verdi. Forståelse for sammenhenger og muligheten til å sette egne erfaringer inn i system er viktige elementer i denne endringsprosessen. Suksessen defineres av om ledernes endrede adferd merkes og gir resultater. Ledere har myndighet til å treffe beslutninger som påvirker virksomhetens resultat. Derfor er det avgjørende at de har en grunnleggende forståelse for hvordan verdiene i virksomheten fremkommer, involvering er et stikkord og en nødvendighet. Involvering av lederstrategi kan ta utgangspunkt i Erik Johnsen, Ledelse av ledelsesprosessen. Johnsen sier at lederadferd er

4 målsettende, problemløsende og språkskapende adferd, og at han definerer lederadferd som samtidig utøvelse av disse typer adferd. Vårt utgangspunkt for å videreføre strategien og innvolveringen er å ha et tydelig fokus på ledelsesprosessen og lederskapet. Strategi Med utgangspunkt i vårt teoretiske fundament, egne og andres erfaringer ble vår strategi å bygge tiltak, milepæler i tråd med den retningen svarene våre ga. Hvordan skal det se ut hos oss når: - praksisfeltet er vårt felles anliggende? - vi har en transparent/gjennomskinnelig praksis? - vi har strukturer for læring og evne til å bruke de arenaene vi allerede har? - det syns i vår organisasjon at vi har etiske dilemma og håndterer disse? - Ledere forstår betydning av endring av holdninger og handlinger Tiltakene våre må innebære å: - Involvere hele vår virksomhet; både mennesker og systemer - Strategisk kompetansestyring; mobilisere, anskaffe, utvikle og avhende kompetanse Kompetanse Kompetanse hos den enkelte defineres som kunnskaper, ferdigheter og holdninger som samlet gjør et menneske i stand til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Kompetanse kan ses som en individuell egenskap, men er i like stor grad knyttet til kollektiv og fellesskap. Læring hos den enkelte avhenger ikke bare av individuelle kunnskaper, ferdigheter og holdninger, men også av menneskelige, økonomiske og fysiske ressurser i omgivelsene. Kompetansehevingen kan gi seg både formelle og uformelle uttrykk og foregå i alt fra daglige situasjoner i hverdags- og arbeidsliv til formelle opplæringssituasjoner og - institusjoner (KS, (2010). Strategisk og systematisk kompetansestyring, rapport Hva gjør vi? Strukturer for læring Larvikskurset Vi har fra 2006 drevet Larvikskurset - demens. Larvikskurset er en læringsplattform for alle ansatte i den tradisjonelle omsorgstjenesten og omsorgstjenesten for funksjonshemmede. Her er det våre egne ressurser som utformer kurs, foreleser selv, engasjerer eksterne forelesere, deler erfaringer og kunnskap på tvers av enheter og avdelinger. Kursene holdes årlig; med deltakere med omfang fra 4 6 dager, alt etter hvem målgruppa er. Kursene var vel etablert når etikkprosjektet startet og Etikk takk! ble integrert i Larvikskurset.

5 Larvikskurset Etikk takk! En dag med etisk teori, opplæring i bruk av diskursetisk drøftingsmodell og drøfting av konkrete etiske dilemma fra egen hverdag. Dagen hodes av Leder og sekretær i råd for etisk refleksjon, Gry Aarnes og Helen Norlin - med hjelp fra Berit Dåe Hustad og etikk kontakter/etiske ildsjeler fra avdelingene. Berit er eksternt medlem av rådet og lektor i etikk ved høyskolen i Vestfold. Alle kursdeltakere må ha med seg et konkret etisk dilemma fra sin hverdag. De samles i grupper med kollegaer fra samme avdeling og etikk kontakter/ildsjeler er veildere i bruk av metoden. Målet vårt er at alle skal ha en konkret erfaring i det å drøfte et etisk dilemma som berører den enkelte. At etikk kontakter skal mobilisere sin kompetanse og at vi da lager veier for å videreføre arbeidet i den enkelte avdeling. Nettverk med ressurspersoner Vi har etablert et nettverk for etikk kontakter/etiske ildsjeler. I tråd med vår lederstrategi er dette et nettverk med ansatte som virkelig ønsker å sette etiske spørsmål på dagsorden. Leder og sekretær fra råd for etisk refleksjon drifter nettverket. Helen Norlin, sekretær følger opp nettverket i sitt arbeid med etikkveilederutdanning ved Diakonhjemmets høyskole. Siste kompetansehevende aktivitet her er 2 dagers samling med praktisk etikkarbeid ved Unni Kristiansen fra etikkverkstedet Unnik. Disse personene er på mange måter grunnfjellet vårt. Avdelingen Vi står fritt til å velge metoder og verktøy i etikkarbeidet på avdelingen. Noen avdelinger har valgt å etablere egne arenaer og andre bruker deler av personalmøter, faglunsjer med mer. For å sikre systematikken i arbeidet skal avdelingsledere beskrive etikkarbeidet på hver enkelt avdeling; hvilke metoder og verktøy vi bruker gjennomføring og erfaringer. Dette publiseres på kommunens egen etikkweb; dette blir en metodebank for andre enheter, avdelinger og andre kommuner.

6 Avdeling Bukta Verktøy: Vi benytter diskursetisk modell for etisk refleksjon, etikk-kommoden og e-læringsverktøy fra KS Tid: Lunsj hver tirsdag, fra til 12.45, omtalt som faglunsj Møteplasser: Oppmøterommet, der er vi skjermet, plass til alle og nær avdeling. Deltakere: Alle som er på jobb denne formiddagen, i pleie, renhold og ledelse. Beskrivelse av gjennomføring: Siden dette er lunsjpausen vår gir vi oss tid til å stille den verste sulten og senke skuldrene først. Dilemmaer som løftes opp kan være dagsaktuelle konkrete episoder knyttet til samhandling med våre brukere, problemstillinger fra etikk-kommoden eller temaer hentet fra lokal og nasjonal dagspresse. E- læringsverktøyet fra KS vist på lerret, benyttet flere ganger og gir stadig nye innfallsvinkler til refleksjon. En fra lederteamet setter i gang for å markere fokus og rammer for refleksjonstiden. Avdelingens etiske ildsjel har også en viktig funksjon her. Erfaringer: -Er en konkret avsatt tid, innenfor arbeidstiden. Dette forplikter, samtidig som det ufarliggjør og blir noe alle kan være deltagende i. -Selv om det er lunsjtid og behov for avkobling fra brukerrettet aktivitet, er tilbakemeldingene i medarbeidersamtaler at dette gir påfyll og positive ringvirkninger. -For størst mulig utbytte av avsatt tid er avgjørende at en person (leder) har ansvar for å lede samlingen, uten nødvendigvis å styre den. -For noen var det skummelt å ta ordet i starten. Det var lov å ikke si noe, bare være lyttende. Etter ett år erfaring er faglunsjen et trygt sted å meddele seg og terskelen for å dele en tanke svært lav. -Diskursetisk modell som utgangspunkt gir en bevisstgjøring av språket vårt og hvordan vi snakker sammen om dilemmaer. Dette gir gode ringvirkninger i hele avdelingskulturen. Faglige og verdimessige vurderinger fremmes også i hverdagen ellers og etterspørres i større grad i og mellom alle nivåer. -Ved å flytte fokus fra diskusjon til refleksjon er vi blitt flinkere til å lytte til hverandre og dele både gode og mindre gode erfaringer. Ledergruppen Ledergruppen er en etablert arena. Når vi husker på Mintzbergs teori kan vi tenke at organisasjonen danner ledergrupper for å lede administrasjon og koordinasjon av tjenester. Å se og bruke ledergruppen som en struktur for læring, hvor lederne reflekterer og drøfter etiske dilemma er kanskje samme type utfordring som å bruke personalmøtene på avdelingen til etisk refleksjon. Her må vi òg ha kunnskap om metoder, verktøy og konkrete erfaringer i tillegg må vi initiere arbeid for å integrere etikkarbeidet i styringssystemene våre. Eksempler Konkrete kompetansehevende tiltak for ledergruppen har vært 2 dagers praktisk etikkarbeid ved Unni Kristiansen fra Unnik. 55 mellomledere og alle enhetsledere deltok. Etikkarbeidet er nedfelt i våre virksomhetsplaner og kompetanseplaner. Rapport fra Råd for etisk refleksjon er grunnlagsdokumentasjon for ledelsens gjennomgang. Etikkweb er etablert, men ikke ferdig utviklet. Etikkarbeidet kommuniseres i politiske fora, vi har hatt informasjonsmøter med hjelp fra SME og KS og presenterer årsrapporten i omsorgskomite og eldreråd. Lederen av rådet driver òg en veiledningsgruppe for lederne i en enhet som en del av hennes etikkveilederutdanning ved Diakonhjemmets høyskole. Lederskolen etikkarbeid i kommunal sektor

7 Alle ledere i Larvik kommune deltar på kommunens lederskole som ble etablert i Lederskolen er obligatoriske 2 dagers samlinger to ganger i året med obligatorisk deltakelse i refleksjonsgrupper mellom hver samling. Rektor ved lederskolen, Tove Akre er òg leder av etikkprosjektet i omsorgstjenesten og etikkarbeidet løftes nå til alle lederne i kommunen. Høstens tema er etikk for ledere; og arbeidet er satt i gang. Ressursgruppe Samtidig har vi etablert en ressursgruppe som bistår prosjektet i utviklingen av etikkarbeidet i omsorgstjenesten; en ressursgruppe på tvers av enheter. Ressursgruppen består av avdelingsledere med spisskompetanse knyttet til ledelse og etikk. Utvikling av etikkweb for Larvik kommune Egne hjemmesider for etikkarbeidet er under utvikling og ferdigstilles desember Nettsider beskriver - Arbeidet i råd for etisk refleksjon - Strategi for etikkarbeidet - Verktøykasse for praktisk etikkarbeid - Metodebank med beskrivelse av den enkelte avdeling sitt metodevalg, verktøy, gjennomføring og erfaringer Råd for etisk refleksjon (RER) Rådet er tverrfaglig sammensatt med minst to representanter som ikke har helsefaglig bakgrunn. Vi ser òg på representasjon fra de forskjellige enhetene. Det er i dag 9 medlemmer i rådet. Alle som er berørt av omsorgstjenesten kan spille inn saker, få hjelp til å sortere og på forespørsel få råd. Mandat: Å ta imot etiske utfordringer og dilemma, systematisk drøfte og på forespørsel gi råd om hvordan konkrete etiske utfordringer kan løses. Innspillere kan få hjelp til å drøfte etiske dilemma og utfordringer i forkant eller etterkant av en hendelse. Fremme samtale og refleksjon om etiske problemer og dilemmaer i praksisfeltet Vi har i dag vernepleier, assistent, sykepleier, fysioterapeut, en prest, en bonde, en høyskolelektor og en lege i vårt råd for etisk refleksjon. Det er ingen ledere i rådet og enhetene helse og rehabilitering, den tradisjonelle omsorgstjenesten og omsorgstjenesten for funksjonshemmede har deltakere i rådet. Allikevel er det viktigste kriteriet for deltakelse å være et klokt menneske og virkelig ha et ønske om å løfte språk og handlinger i helse og omsorgstjenesten. At praksisfeltet er vårt felles anliggende og at veien lages ved å ville hverandre vel og gjøre hverandre gode. Ved rekruttering av nye medlemmer henvender vi oss til alle i omsorgstjenesten; vil du være med! Vi inviterer inn til dialog og informasjon og rekrutterer både etikk kontakter og medlemmer - og snakker etikk. Utvalget av medlemmer avgjøres ved intervju på kveldstid. Leder og sekretær i rådet har 20 % stilling hver og bistår avdelinger med innføring i metoder for systematisk drøfting. Avdelingene leder eller etikk kontakt - ringer Gry og Helen - som kommer.

8 Strategisk kompetansestyring Mobilisere kompetanse I alt vårt arbeid søker vi å mobilisere egen kompetanse, i oss selv - og kollegaene våre. Det er i mellomromma mellom møter at kompetansemobilisering og refleksjon skjer (jfr. Unni Kristiansen; Unnik). Derfor er møteplassene våre strukturer for læring, så sentrale. For å mobilisere alle tror vi på å invitere inn alle. Derfor har vi valgt å engasjere alle ledd i organisasjonen og fra prosjektet gi opplæring og innføring i metoder som forutsetter alles deltakelse. Metodene vi fremmer fra prosjektet er KEK modellen (http://www.med.uio.no/iasam/sme/kek/etisk-refleksjon/teorier/sme) og fishbowl modellen (Etikkverkstedet Unnik, ). Allikevel står det avdelingene fritt å velge andre alternativer. Et eksempel på dette er avdeling Rakke sin ART modell som ble innstilt til SMART prisen For å invitere inn alle tror vi på å bygge ned terskler. Vi har valgt å ikke ha ledere i vårt råd for etisk refleksjon, leders og etikk kontakt sin stemme i refleksjon og drøfting på avdelingen er bidrag - som andre bidrag for å diskutere saken i seg selv. Lederskapet ligger i språksetting og handling knyttet til kompetansebygging, planlegging av det systematiske etikkarbeidet og involvering av den ansatte. I alle kompetansehevende tiltak skal vi granske vår egen organisasjon og bruke egne ressurser i undervisning og veiledning. Dette understøtter læring som en vedvarende prosess i vår egen organisasjon. Når ansatte deltar i kompetansehevende tiltak er det avgjørende at leder har strukturer og en lederkultur som mobiliserer den ansattes kompetanse; som systematisk etisk refleksjon på avdelingen (jfr. Strategisk og systematisk kompetansestyring, KS, 2010) Anskaffe ny kompetanse Etikkarbeidet vårt har hatt fokus på å mobilisere den kompetansen som allerede er i vår organisasjon. Vi har medarbeidere med formell kompetanse i etikk og erfarne klinikere og ledere som gjennom sitt arbeid har en etisk bevissthet som vi tror vi i dag snakker og deler bedre enn for 3 år siden. For å arbeide systematisk med etikk har det vært nødvendig å anskaffe kompetanse i metodikk og bruk av verktøy, etikkveildening og medisinsk etikk.. Eksempler på dette er: KEK modellen (SME), fishbowl (Unnik), Aadlands refleksjonsmodell (Etikkhåndboka) ART, kasuistikk (ved Knut Reuter; etikk komiteene), Etisk gruppeveiledning, Rødt og grønt lys (KS, ved undervisningstjenesten i Sandefjord), Trekk et kort (Etikkhåndboka) med mer. Etikkveilederutdanning ved Diakonhjemmets høgskole og medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Historien I 2006 ble Tove Akre, enhetsleder i omsorgstjenesten utfordret av Marie Åkre på å etablere et Etisk råd i omsorgstjenesten. Ideen ble forankret i den kommunale offentlige utredningen Omsorgstjenester for framtida. Her ble det skissert et tiltak om etablering av Etisk råd i

9 omsorgstjenesten i Larvik kommune. Det ble løftet fram av politikere i Larvik og i 2007 fikk Larvik et kommunestyrevedtak på etablering av råd for etisk refleksjon. Samtidig hadde vi en mellomledersamling for omsorgstjenesten og omsorgstjenesten for funksjonshemmede; om verdibasert ledelse ved Einar Ådland. 4 avdelingsledere avslutter i disse dager sitt masterarbeid ved Diakonhjemmets høgskole i disse dager. Vi som jobbet ut prosjektet Systematisk etisk arbeid i omsorgstjenesten i Larvik kommune gjennomførte studie i medisinsk etikk ved UiO. Kontaktet Seksjon for medisinsk etikk, deltok på høstseminaret til de kliniske etiske komiteene for sykehusene og fikk verktøy og metoder for systematisk drøfting, erfaringer og manual for arbeid med råd/komiteer og møtte et akademisk miljø som inviterte oss inn med alle våre etiske dilemma fra kommunehelsetjenesten. Vi ble kontaktet av KS, ved Kari Hesselberg spurt om å være ressurskommune i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving og ble deltakere i programmet Flink med folk i første rekke. Vi har siden bistått KS og prosjektet i alle oppstartseminarer for nye kommuner, vært med å utvikle E læringsverktøy og fortsatt samarbeidet med KS. Vi har gjennom prosjektet samhandlet med Diakonhjemmet ved Ådland og Eide og seksjon for medisinsk etikk. Hatt samlinger og dialog med Knut Reuter fra de nasjonale etikk komiteene, Anne Grethe Rørvik, leder av KEKen på Aker sykehus og Etikkverkstedet Unnik. Vi har i dialog med kollegaer fra andre kommuner fått tilbakemeldinger og nye tanker; som Bærum, Gjøvik, Drammen og Røros. Dette gir oss mulighet til hele tiden å granske vårt eget etikkarbeid; få innblikk i nye metoder, erfare forskjellige perspektiver og se eget arbeid med nye øyne. I desember 2010 er Etikkweb ferdig utviklet og Larvik kommunes etikkarbeid kan følges her. Referanser Eide, T og Aadland, E. (2008). Etikkhåndboka. Kommuneforlaget AS, Oslo Habermas, J (2005). Habermas svarer, Morgenbladet 25. november KS, (2010). Strategisk og systematisk kompetansestyring, rapport Lai, L. (2004). Strategisk kompetansestyring. Fagbokforlaget. Mintzberg, H (1979). The strukturing of organizations. Englewood Cliffs: Prentice Hall Reaon J. (1997). Managing the Risks of Organizational Accidents. Ashgate. Reason, J. (2000). Human error: modela and management British Medical Journal 320: ( 18 March ) Ruyter, KW; Førde, R; Solbakk, JH. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk Seksjon for medisinsk etikk; KEK modellen

10 Svendsen, I (2005). Systemer for avvikshåndtering i pleie og omsorgssektoren. Masteroppgave, institutt for sykepleievitenskap og helsefag; Universitetet i Oslo, Vike, H; Bakken, R; Hauklien, H; Kroken, R; Brinchmann, A. (2002). Maktens samvittighet. Om politikk, styring og dilemmaer i veldferdsstaten. Makt og demokratiutredningen.

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2010. Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2010. Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2010 Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2010 Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet for etisk

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2012. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune Systematisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune. Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter.

ÅRSRAPPORT 2008. Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune. Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter. ÅRSRAPPORT 2008 Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter. 03.02.2009 ÅRSRAPPORT 2008 Råd for Etisk Refleksjon (RER) i

Detaljer

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Satsing på etisk kompetanse 2007-2015 Etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester KS oppstartkonferanse for pulje 4 Gardermoen, 1. og 2. juni 2010 Tom Eide og Einar Aadland Diakonhjemmet

Detaljer

Hovedmålsettingen med Etikkarbeidet som beskrevet i prosjektbeskrivelsen fra 2008 er som følger:

Hovedmålsettingen med Etikkarbeidet som beskrevet i prosjektbeskrivelsen fra 2008 er som følger: Evaluering av prosjektet Utvikling av systematisk etisk arbeid i omsorgstjenesten i Larvik kommune 2008 2010 en spørreundersøkelse 1 Innledning Vi startet i 2008 prosjektet Utvikling av systematisk etisk

Detaljer

Nasjonal etikk-konferanse

Nasjonal etikk-konferanse Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Hvordan styrke etisk kompetanse? Oppstartkonferanse, 21.-22. april 2009 Tom Eide Diakonhjemmet Høgskole Hva kan vi gjøre? Etikkhåndboka en rekke metoder,

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune

Detaljer

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Forord God praksis i møtene mellom medarbeidere og mennesker som er avhengig av kommunens tjenester,

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011. Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2011. Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2011 Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2011 Praktisk etikkarbeidet i omsorgstjenestene Larvik kommune Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no innen den 15.juni 2013 Dato for utfylling 1.

Detaljer

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14 Gry Caroline Aarnes Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Et eksempel Lederskole i Larvik Tove Akre Etikknettverk 22-23 september Ledelse i et systemperspektiv påvirkning og tilpasning en

Detaljer

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk

Detaljer

Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard

Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard Heilmann Disposisjon for dette innlegget Historikk Fagplan

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor

Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes mål om heving av etisk kompetanse er at pasienter og brukere opplever god kvalitet på tjenestene og at det er kultur for økt bevissthet i etiske

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer

Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet

Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet Pernille Næss og Christine N. Evensen Prosjektveiledere, KS Den 2. juni 2010 Løp for pulje 4 - Vår 2010 til vår 2012 Vår 2010: Oppstartskonferanse 1. og

Detaljer

Innføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6. www.ks.no/etikk-kommune

Innføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6. www.ks.no/etikk-kommune Innføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6 www.ks.no/etikk-kommune Dere trenger ikke notere, vi legger ut presentasjonen Bilder fra en etikk-koffert Etikk Moral: Personlige og felles

Detaljer

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune 1 En refleksjonsmodell for gjennomgang (diskurs) av etiske dilemma 1) Persepsjon: Hva er det etiske problemet?

Detaljer

Lederutviklingsprogram 2015

Lederutviklingsprogram 2015 Lederskolen Lederutviklingsprogram 2015 Asker Mulighetenes kommune Hovedmål: Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir

Detaljer

HANDLINGSPLAN. Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund. Landsmøteperioden 2012-2015

HANDLINGSPLAN. Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund. Landsmøteperioden 2012-2015 HANDLINGSPLAN Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund Landsmøteperioden 2012-2015 Visjon: Klokskap i sykepleiepraksis Rådets sammensetning : Berit Daae Hustad Medlemmer: Anne Cecillie Stenfeldt-Foss

Detaljer

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Bjørg Månum Andersson Kommunaldirektør, Byrådsavdeling for eldre og sosiale

Detaljer

ZAREPTAS KRUKKE. - Etikk satsning ved Halden sykehjem. Sykehjemsnettverk 9. september Prosjektleder Heidi Karlsen

ZAREPTAS KRUKKE. - Etikk satsning ved Halden sykehjem. Sykehjemsnettverk 9. september Prosjektleder Heidi Karlsen ZAREPTAS KRUKKE - Etikk satsning ved Halden sykehjem Bakgrunn for prosjektet Halden sykehjem har deltatt i det nasjonale kvalitetskommuneprogrammet, som har som mål å øke kvaliteten på tjenestene til våre

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Det har vært fremmet 5 etiske problemstillinger fra det kliniske miljø for vurdering i KEK.

Det har vært fremmet 5 etiske problemstillinger fra det kliniske miljø for vurdering i KEK. Dato: 02.01.14 Saksbehandler: HL Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Klinikk Drammen sykehus Årsmelding KEK 2013, Klinikk Drammen sykehus, VVHF Klinisk etikkomité ved Klinikk

Detaljer

Øvre Eiker, 07. april 2011

Øvre Eiker, 07. april 2011 Øvre Eiker, 07. april 2011 1 Ledelsesutfordringer, ledelse og ledererfaringer - noen ord om egen erfaringsbase Ledelsesprinsipper Hvordan mener jeg man lykkes som leder Er helse og omsorg spesielt eller?

Detaljer

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV Etikk og etisk refleksjon Pernille Næss, avd. HEV Etikk og moral Moral: Personlige (og felles) oppfatninger om hva som er rett og galt Etikk: Systematisk refleksjon over rett og galt System 1: Rask,

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre Demensomsorgens ABC Demens- omsorgens ABC En bedriftsintern opplæringsmodell for kommunehelsetjenesten MÅLSETTING Å sette i gang prosesser som resulterer i kompetanseheving i demensomsorgen. Hovedhensikten

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

ÅRSRAPPORT ETIKKTEAM

ÅRSRAPPORT ETIKKTEAM ÅRSRAPPORT ETIKKTEAM KRISTIANSUND KOMMUNE FOTO: Nikita Heggernes Desember 2013 Etikkteamet i Kristiansund Kommune Etikk i fokus Etikkteam BAKGRUNN Kristiansund kommune har vært deltaker i KS sitt program

Detaljer

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

Samarbeid om Etisk kompetanseheving

Samarbeid om Etisk kompetanseheving Samarbeid om Etisk kompetanseheving 1 Et prosjekt i Helse og Velferd i Flekkefjord Kommune Prosjekt start: Høsten 2009 Prosjektet avsluttes: 31.desember 2011 Prosjekt Koordinator: Ingunn Åtland Helen Hjelkrem

Detaljer

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Svar Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Høyere på dagsorden

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010 Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010 Deltok med kvar sine representantar på oppstartskonferanse, pulje 3 Fire frå Skjåk og to frå Lom på kurs,

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Nasjonalt topplederprogram Aage Westlie Gjøvik 11.4.2010 1. Bakgrunn Divisjon Prehospitale tjenester består av følgende avdelinger:

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem? Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

KVALITET I PRAKSIS. Høgskolen i Sørøst-Norge

KVALITET I PRAKSIS. Høgskolen i Sørøst-Norge KVALITET I PRAKSIS I PRAKSIS. I praksisstudier I virkeligheten -Tre «bilder» -En fortelling -Noen påstander NILS A. RETTERSTØL Nils Retterstøl var en av Norges betydeligste psykiatere. Som behandlende

Detaljer

Tom Eide, Bjørg Landmark og Thor Martinsen. Refleksjonshåndboka. for etisk lederskap i helse- og omsorgstjenestene

Tom Eide, Bjørg Landmark og Thor Martinsen. Refleksjonshåndboka. for etisk lederskap i helse- og omsorgstjenestene Tom Eide, Bjørg Landmark og Thor Martinsen Refleksjonshåndboka for etisk lederskap i helse- og omsorgstjenestene 1 Det er bedre å lede bakfra, og sette andre foran, spesielt når man feirer en seier eller

Detaljer

Lederutviklingsprogram 2015/2016. Gehør for ledelse LE DEL SE

Lederutviklingsprogram 2015/2016. Gehør for ledelse LE DEL SE Lederutviklingsprogram 2015/2016 Gehør for ledelse LE DEL SE Målgruppe for prosjektet Rådmannens ledergruppe seksjonsledere Tjenesteledere Noen få nøkkelpersoner Hele personalavdelingen deltar Ressurspersoner

Detaljer

Aktivitet og oppfølging av handlingsplan for 2014: KEK har hatt 7 ordinære møter i 2014 og en ekstern seminardag. Ett møte ble avlyst.

Aktivitet og oppfølging av handlingsplan for 2014: KEK har hatt 7 ordinære møter i 2014 og en ekstern seminardag. Ett møte ble avlyst. ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP 2014 Klinisk etikk-komite (KEK), Diakonhjemmet Sykehus Bakgrunn og mandat Sykehusets KEK er forpliktet på sykehusets verdigrunnlag og kjerneverdier: respekt, kvalitet, tjeneste og

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Samling for USH /USHT den 11.11.14

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Samling for USH /USHT den 11.11.14 Samarbeid om etisk kompetanseheving Samling for USH /USHT den 11.11.14 Aktiviteter høst 2014 (juni - oktober): Etikkseminar/fagdag/nettverk (1009 deltakere fra 20 kommuner) Osterøy (60 stk) kickoff Rennebu

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

Livsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system

Livsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system HVA KJENNETEGNER ET HELHETLIG OG GODT SYSTEM FOR STYRKET LEDELSE? Livsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system Nasjonal erfaringskonferanse om ledelse 2013

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Lederutvikling for ledere i St. Olavs driftsservice.

Utviklingsprosjekt: Lederutvikling for ledere i St. Olavs driftsservice. Utviklingsprosjekt: Lederutvikling for ledere i St. Olavs driftsservice. Nasjonalt topplederprogram Tove Ofstad Holan Trondheim 11.05.15 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet St. Olavs driftsservice

Detaljer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

Klinisk etikkomité i Finnmarkssykehuset: Årsmelding for 2014. Oppnevning, medlemmer og mandat: Arbeidsform og møteaktivitet:

Klinisk etikkomité i Finnmarkssykehuset: Årsmelding for 2014. Oppnevning, medlemmer og mandat: Arbeidsform og møteaktivitet: Klinisk etikkomité i Finnmarkssykehuset: Årsmelding for 2014 Oppnevning, medlemmer og mandat: Komiteens medlemmer oppnevnes av direktøren, vanligvis for 3 år av gangen med mulighet for forlengelse. Innenfor

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Bergen kommunes HR-strategi. Scandic Hotel Bergen City 9. januar 2012 Rune Haugsdal, Bjørg Lædre og Anne-Marit Presterud

Bergen kommunes HR-strategi. Scandic Hotel Bergen City 9. januar 2012 Rune Haugsdal, Bjørg Lædre og Anne-Marit Presterud Bergen kommunes HR-strategi Scandic Hotel Bergen City 9. januar 2012 Rune Haugsdal, Bjørg Lædre og Anne-Marit Presterud Vårt utgangspunkt: Litt om HR-begrepet og om ansvarsdeling innenfor HR-området Innholdet

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

Etikk og sykefravær. Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Birgit Aakre. 9. mar. 2012

Etikk og sykefravær. Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Birgit Aakre. 9. mar. 2012 Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Presentere: Begrunnelse for valg av tema Gjennomgå masteroppgaven/undersøkelsen og presentere resultatene Drøfte resultatene i et ledelsesperspektiv

Detaljer

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911 HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller Rune Nilsen Langesund 220911 Hovedpunkter Universitets og høgskoleloven http://www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html Hva er status ved HIT Hvilke

Detaljer

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret 1 FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret Fellesstyrets ledergruppe har bedt informasjonssjef Birgitte Bye (NVH) og kommunikasjonsdirektør Tonje Grave (UMB) om å utarbeide et forslag til kommunikasjonsstrategi

Detaljer

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer

Detaljer

Lederutdanning helse og omsorg Kompetanseløftet 2015

Lederutdanning helse og omsorg Kompetanseløftet 2015 Lederutdanning helse og omsorg Kompetanseløftet 2015 Studiet er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hedmark, Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) og Fagakademiet på oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Undervisningshjemmetjenester

Undervisningshjemmetjenester Undervisningshjemmetjenester Prosjektleder Berit Skjerve Bærum kommune Prosjekt 2009-2011 BÆRUM KOMMUNE 109 700 innbyggere Landskap som spenner fra bysentrum til strand, fjord, skog og fjell. Bærum har

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Ta regien på refleksjonen

Ta regien på refleksjonen Veileder for rollespill Ta regien på refleksjonen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association og Local and Regional Authorities Del 1 Veileder til rollespillet «Drama skaper en trygg arena

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

mot voksne, barn og unge

mot voksne, barn og unge Etiske utfordringer ved bruk av tvang mot voksne, barn og unge Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO Hamar, 29. nov 2012 Bakgrunn Mange etiske utfordringer i rus og psyk. De første fagbøkene

Detaljer

Sluttrapport Kort og godt. Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven.

Sluttrapport Kort og godt. Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven. Sluttrapport Kort og godt Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven. Bakgrunn, formål og målgrupper Bakgrunn: Et nytt kapittel i

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer