Systematisk etikkarbeid Helse og omsorgstjenesten Larvik kommune
|
|
- Magnus Bakke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Systematisk etikkarbeid Helse og omsorgstjenesten Larvik kommune Vårt teoretiske fundament Praksisfeltet vårt felles anliggende På vårt første Larvikskurs - demens stilte vi spørsmålet om hva vi gjør når vi opplever kollegaers praksis som dårlig praksis. En deltaker svarte at jeg kan jo ikke si til en kollega at du gjør en dårlig jobb det får hun stå for selv. Svaret ble stående uimotsagt. I rapporten Uheldige hendelser i helsetjenesten fra Helsedirektoratet konkluderer en med at uheldige hendelser i helsetjenesten er mer omfattende en vi forestiller oss. Rapporten anslår at 2000 pasienter dør som følge av uheldige hendelser i året, ved norske somatiske sykehus (Hjort, 2004) Det er og har vært et fokus i helsetjenesten på kvalitetsforbedrende arbeid for å redusere uheldige hendelser. Reason snakker om the blame trap ; om det skjer en feil, identifiserer vi lett et menneske som står bak feilen. Reason sin teori utfordrer vår tenkning om hvorfor feil oppstår om hvem som eier feilen ( ). Hva med de etiske dilemmaene, er de personlige? Er det mitt etiske dilemma - og er det da jeg som skal ordne opp? Med bakgrunn i Reason sin teori stilte vi oss følgende spørsmål Vårt spørsmål blir: Hvem eier de etiske dilemmaene og hvem kan belyse disse? Vårt svar ble at Praksisfeltet er vårt felles anliggende. I arbeidet vårt er vi til for brukeren og hverandre og de etiske dilemmaene er vårt felles anliggende fordi vi berøres av praksisen som utøves på avdelingen vi er berørte parter. Det er først når noen stiller spørsmål ved det vi gjør, at etikken kommer til sin rett og vi får en mulighet til å granske etiske aspekter ved en utfordring, i praksisfellesskapet. Ved nettopp å diskutere saken i seg selv, er det viktig at alle legger stemmen sin på bordet for å ha et bredest grunnlag for beslutninger. Når vår motivasjon er at praksisfeltet er et felles anliggende; vil vi ønske at det beste argumentet skal ligge til grunn for våre handlinger (jfr. Habermas Herredømmefrie dialog Transparens gjennomskinnelig praksis Vi styrer og bruker fellesskapets penger. Vi blir hold ansvarlige for å bruke penger og menneskelige ressurser klokt. Vi skal forbedre vår praksis. Vi skal drive all vår virksomhet i dagslys. Helsetjenesten har en lang og ikke alltid god historie. Berit Dåe Hustad, lektor ved høgskolen i Vestfold og medlem i vår råd for etisk refleksjon sier at vi lett blir hjemmeblinde. Profesjonskunnskap og fagkunnskap er svært viktig i å belyse etiske dilemma. Samtidig vet vi at profesjonell kunnskap utvikles og tolkes innen etablerte
2 profesjonelle paradigmer (Mintzberg, 1987).Mintzberg peker på profesjonenes utfordring med nytenkning og sammenlikner profesjonsutøverne med duer; når vi får nye erfariger flyr vi hjem til duehullet vårt og forstår disse erfaringene utifra veletablert tenkning. Ved å kommunisere kunnskapen vår ut, har vi et mye bedre grunnlag for å få til en refleksiv profesjonsdannelse og tjenesteutvikling. Vårt spørsmål blir: Hvordan skal vi unngå å bli hjemmeblinde? Vårt svar på dette er å arbeide mot en gjennomskinnelig praksis. Vi må snakke vår egen praksis. Vi må invitere lekmenn, assistenter og forskjellige fagfolk inn i vårt råd for etisk refleksjon. Vi må invitere inn brukere og pårørende. Vi må invitere inn studenter, nyansatte og renholdere i etikkarbeidet på avdelingen. Og vi må invitere inn hverandre i vår egen praksis. Vi må tørre å utfordre vår profesjonalitet i et allmenn etisk perspektiv. Strukturer for læring Mintzberg sin teori om organisasjonsdannelse beskriver organisasjoner som danner strukturer med bakgrunn i hva organisasjonen gjør. Organisasjoner som likner profesjonelle byråkrati kjøper kompetansen sin og oppgavene handler om å koordinere og administrere tjenester som profesjonelle utøvere gir. På mange måter kan omsorgstjenesten sammenliknes med Mintzberg sitt profesjonelle byråkrati ; våre tjenesteutøvere eier sin egen kunnskap og kompetanse enten som profesjonelle utøvere eller som kvinner med lang erfaring med omsorgsarbeid. Vi kjøper kompetansen vår fra utdanningsinstitusjoner og i følge Mintzbergs profesjonelle byråkrati danner ikke vår organisasjon strukturer for læring. For å kunne arbeide systematisk med etikk var det helt sentralt å både få ny kompetanse og mobilisere den kompetansen vi allerede hadde - å drive strategisk kompetansestyring (jfr. Linda Lay, 2004). Når vi så på vår organisasjon i lys av Mintzbergs teori identifiserte vi strukturer for koordinering og administrering av tjenestene våre, og erkjente behovet for strategisk kompetanseplanlegging som inkluderte dannelsen av strukturer for læring. Vårt spørsmål blir: Hvordan få til læring i egen organisasjon? Vårt svar ble både å etablering nye strukturer for læring; på alle nivå i organisasjonen samtidig som vi må tenke nytt om vår egen organisasjon og oss selv. Ledermøter er en etablert struktur som godt kan nyttes til læring. Personalmøter og medarbeidersamtaler òg. Utfordringen i bruk av etablerte arenaer er å tenke og bruke disse som arenaer for læring. Desentralisering av dilemma I mitt møte med brukeren oppstår det etiske dilemma. Hvordan syns det i vår organisasjon at jeg møter; kanskje identifiserer og kanskje håndterer etiske dilemma? Hvordan syns den kompleksiteten som realiseres i dette møte? Vår forståelse av analysen i Maktens samvittighet har vært grunnleggende for vårt etikkarbeid og etablering av et råd for etisk refleksjon. Vike med flere peker på utfordringen ved at organisasjonens styringssystemer til enhver tid søker å sortere virkeligheten - og det som
3 sorteres synes. Men hva med den delen av virkeligheten som ikke lar seg sortere og som kanskje ikke skal sorteres, men som allikevel bør synes? Vikes analyse viser at kompleksiteten delegeres ned i organisasjonen. Som leder må jeg forholde meg til månedsrapporter og tertialrapporten med mere. I mitt møte med brukeren må jeg snakke med pårørende til en bruker om hvorfor hans kone skal overføres fra en skjermet demensavdeling, hvor hun kjenner alle, til en somatisk sykehjemsavdeling. Det er i mitt møte med bruker og pårørende at min kompetanse realiseres sammen med de beslutningene og strategiene som er førende for den virksomheten jeg jobber i. Sånn må det til en viss grad være. Men for oss er det helt avgjørende at kompleksiteten synes i vår organisasjon; at det etiske dilemma om hva som er minst verst, å overføre en pasient for å gi plass til en annen eller tilby den andre et annet tilbud - synliggjøres utover møte mellom tjenesteyter og bruker. Vårt spørsmål blir: Hvordan skal det syns i vår organisasjon at; - ja, vi har etiske dilemma - ja, vi håndterer dette Etablering av et råd for etisk refleksjon ble vårt svar. Vårt råd for etisk refleksjon er i dag begrunnet i vårt behov for å synliggjøre at vår organisasjon har etiske dilemmaer og har en arena hvor disse drøftes. Den dagen etiske dilemmaer systematisk blir drøftet i alle lederteam, gjennomgående i vår organisasjon bør vi pånytt vurdere rådets funksjon. Ledelse Et av de viktigste målene med en strategiprosess er å peke ut retningene for fremtidige veivalg samtidig som man etablerer rammer for prioriteringer. Systematisk etisk refleksjon er en slik retning og et veivalg. Strategiprosessen bør også føre til fellesskapsfølelse for motiverte ansatte. For å gjøre strategien til en integrert del av den enkeltes hverdagslige beslutningsprosesser, må så mange som mulig være involvert i utformingen av strategien. Vårt spørsmål blir: Hvordan få ledelsen til å forstå betydning av endring av holdninger og endrede rutiner for aktivitet /adferd? Vårt syn er at de som er kritiske til å få gjennomført strategien, må få være med i prosessen som leder frem til den.. Samtidig er det helt sentralt å bygge på motivasjonen til de som brenner for etisk arbeid i en oppstartfase Lederskapet blir altså av den grunn svært viktig brikke for å få dette til. Det er her vi kan bidra sterkest til å lykkes med en endringsprosess. Det er lederne som gjennom språkskaping og sine handlingsvalg som legger til rette for at strukturer for at læring kan skje. Uten at ansatte endrer måten de handler og beslutter på, har lederutviklingen lite verdi. Forståelse for sammenhenger og muligheten til å sette egne erfaringer inn i system er viktige elementer i denne endringsprosessen. Suksessen defineres av om ledernes endrede adferd merkes og gir resultater. Ledere har myndighet til å treffe beslutninger som påvirker virksomhetens resultat. Derfor er det avgjørende at de har en grunnleggende forståelse for hvordan verdiene i virksomheten fremkommer, involvering er et stikkord og en nødvendighet. Involvering av lederstrategi kan ta utgangspunkt i Erik Johnsen, Ledelse av ledelsesprosessen. Johnsen sier at lederadferd er
4 målsettende, problemløsende og språkskapende adferd, og at han definerer lederadferd som samtidig utøvelse av disse typer adferd. Vårt utgangspunkt for å videreføre strategien og innvolveringen er å ha et tydelig fokus på ledelsesprosessen og lederskapet. Strategi Med utgangspunkt i vårt teoretiske fundament, egne og andres erfaringer ble vår strategi å bygge tiltak, milepæler i tråd med den retningen svarene våre ga. Hvordan skal det se ut hos oss når: - praksisfeltet er vårt felles anliggende? - vi har en transparent/gjennomskinnelig praksis? - vi har strukturer for læring og evne til å bruke de arenaene vi allerede har? - det syns i vår organisasjon at vi har etiske dilemma og håndterer disse? - Ledere forstår betydning av endring av holdninger og handlinger Tiltakene våre må innebære å: - Involvere hele vår virksomhet; både mennesker og systemer - Strategisk kompetansestyring; mobilisere, anskaffe, utvikle og avhende kompetanse Kompetanse Kompetanse hos den enkelte defineres som kunnskaper, ferdigheter og holdninger som samlet gjør et menneske i stand til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Kompetanse kan ses som en individuell egenskap, men er i like stor grad knyttet til kollektiv og fellesskap. Læring hos den enkelte avhenger ikke bare av individuelle kunnskaper, ferdigheter og holdninger, men også av menneskelige, økonomiske og fysiske ressurser i omgivelsene. Kompetansehevingen kan gi seg både formelle og uformelle uttrykk og foregå i alt fra daglige situasjoner i hverdags- og arbeidsliv til formelle opplæringssituasjoner og - institusjoner (KS, (2010). Strategisk og systematisk kompetansestyring, rapport Hva gjør vi? Strukturer for læring Larvikskurset Vi har fra 2006 drevet Larvikskurset - demens. Larvikskurset er en læringsplattform for alle ansatte i den tradisjonelle omsorgstjenesten og omsorgstjenesten for funksjonshemmede. Her er det våre egne ressurser som utformer kurs, foreleser selv, engasjerer eksterne forelesere, deler erfaringer og kunnskap på tvers av enheter og avdelinger. Kursene holdes årlig; med deltakere med omfang fra 4 6 dager, alt etter hvem målgruppa er. Kursene var vel etablert når etikkprosjektet startet og Etikk takk! ble integrert i Larvikskurset.
5 Larvikskurset Etikk takk! En dag med etisk teori, opplæring i bruk av diskursetisk drøftingsmodell og drøfting av konkrete etiske dilemma fra egen hverdag. Dagen hodes av Leder og sekretær i råd for etisk refleksjon, Gry Aarnes og Helen Norlin - med hjelp fra Berit Dåe Hustad og etikk kontakter/etiske ildsjeler fra avdelingene. Berit er eksternt medlem av rådet og lektor i etikk ved høyskolen i Vestfold. Alle kursdeltakere må ha med seg et konkret etisk dilemma fra sin hverdag. De samles i grupper med kollegaer fra samme avdeling og etikk kontakter/ildsjeler er veildere i bruk av metoden. Målet vårt er at alle skal ha en konkret erfaring i det å drøfte et etisk dilemma som berører den enkelte. At etikk kontakter skal mobilisere sin kompetanse og at vi da lager veier for å videreføre arbeidet i den enkelte avdeling. Nettverk med ressurspersoner Vi har etablert et nettverk for etikk kontakter/etiske ildsjeler. I tråd med vår lederstrategi er dette et nettverk med ansatte som virkelig ønsker å sette etiske spørsmål på dagsorden. Leder og sekretær fra råd for etisk refleksjon drifter nettverket. Helen Norlin, sekretær følger opp nettverket i sitt arbeid med etikkveilederutdanning ved Diakonhjemmets høyskole. Siste kompetansehevende aktivitet her er 2 dagers samling med praktisk etikkarbeid ved Unni Kristiansen fra etikkverkstedet Unnik. Disse personene er på mange måter grunnfjellet vårt. Avdelingen Vi står fritt til å velge metoder og verktøy i etikkarbeidet på avdelingen. Noen avdelinger har valgt å etablere egne arenaer og andre bruker deler av personalmøter, faglunsjer med mer. For å sikre systematikken i arbeidet skal avdelingsledere beskrive etikkarbeidet på hver enkelt avdeling; hvilke metoder og verktøy vi bruker gjennomføring og erfaringer. Dette publiseres på kommunens egen etikkweb; dette blir en metodebank for andre enheter, avdelinger og andre kommuner.
6 Avdeling Bukta Verktøy: Vi benytter diskursetisk modell for etisk refleksjon, etikk-kommoden og e-læringsverktøy fra KS Tid: Lunsj hver tirsdag, fra til 12.45, omtalt som faglunsj Møteplasser: Oppmøterommet, der er vi skjermet, plass til alle og nær avdeling. Deltakere: Alle som er på jobb denne formiddagen, i pleie, renhold og ledelse. Beskrivelse av gjennomføring: Siden dette er lunsjpausen vår gir vi oss tid til å stille den verste sulten og senke skuldrene først. Dilemmaer som løftes opp kan være dagsaktuelle konkrete episoder knyttet til samhandling med våre brukere, problemstillinger fra etikk-kommoden eller temaer hentet fra lokal og nasjonal dagspresse. E- læringsverktøyet fra KS vist på lerret, benyttet flere ganger og gir stadig nye innfallsvinkler til refleksjon. En fra lederteamet setter i gang for å markere fokus og rammer for refleksjonstiden. Avdelingens etiske ildsjel har også en viktig funksjon her. Erfaringer: -Er en konkret avsatt tid, innenfor arbeidstiden. Dette forplikter, samtidig som det ufarliggjør og blir noe alle kan være deltagende i. -Selv om det er lunsjtid og behov for avkobling fra brukerrettet aktivitet, er tilbakemeldingene i medarbeidersamtaler at dette gir påfyll og positive ringvirkninger. -For størst mulig utbytte av avsatt tid er avgjørende at en person (leder) har ansvar for å lede samlingen, uten nødvendigvis å styre den. -For noen var det skummelt å ta ordet i starten. Det var lov å ikke si noe, bare være lyttende. Etter ett år erfaring er faglunsjen et trygt sted å meddele seg og terskelen for å dele en tanke svært lav. -Diskursetisk modell som utgangspunkt gir en bevisstgjøring av språket vårt og hvordan vi snakker sammen om dilemmaer. Dette gir gode ringvirkninger i hele avdelingskulturen. Faglige og verdimessige vurderinger fremmes også i hverdagen ellers og etterspørres i større grad i og mellom alle nivåer. -Ved å flytte fokus fra diskusjon til refleksjon er vi blitt flinkere til å lytte til hverandre og dele både gode og mindre gode erfaringer. Ledergruppen Ledergruppen er en etablert arena. Når vi husker på Mintzbergs teori kan vi tenke at organisasjonen danner ledergrupper for å lede administrasjon og koordinasjon av tjenester. Å se og bruke ledergruppen som en struktur for læring, hvor lederne reflekterer og drøfter etiske dilemma er kanskje samme type utfordring som å bruke personalmøtene på avdelingen til etisk refleksjon. Her må vi òg ha kunnskap om metoder, verktøy og konkrete erfaringer i tillegg må vi initiere arbeid for å integrere etikkarbeidet i styringssystemene våre. Eksempler Konkrete kompetansehevende tiltak for ledergruppen har vært 2 dagers praktisk etikkarbeid ved Unni Kristiansen fra Unnik. 55 mellomledere og alle enhetsledere deltok. Etikkarbeidet er nedfelt i våre virksomhetsplaner og kompetanseplaner. Rapport fra Råd for etisk refleksjon er grunnlagsdokumentasjon for ledelsens gjennomgang. Etikkweb er etablert, men ikke ferdig utviklet. Etikkarbeidet kommuniseres i politiske fora, vi har hatt informasjonsmøter med hjelp fra SME og KS og presenterer årsrapporten i omsorgskomite og eldreråd. Lederen av rådet driver òg en veiledningsgruppe for lederne i en enhet som en del av hennes etikkveilederutdanning ved Diakonhjemmets høyskole. Lederskolen etikkarbeid i kommunal sektor
7 Alle ledere i Larvik kommune deltar på kommunens lederskole som ble etablert i Lederskolen er obligatoriske 2 dagers samlinger to ganger i året med obligatorisk deltakelse i refleksjonsgrupper mellom hver samling. Rektor ved lederskolen, Tove Akre er òg leder av etikkprosjektet i omsorgstjenesten og etikkarbeidet løftes nå til alle lederne i kommunen. Høstens tema er etikk for ledere; og arbeidet er satt i gang. Ressursgruppe Samtidig har vi etablert en ressursgruppe som bistår prosjektet i utviklingen av etikkarbeidet i omsorgstjenesten; en ressursgruppe på tvers av enheter. Ressursgruppen består av avdelingsledere med spisskompetanse knyttet til ledelse og etikk. Utvikling av etikkweb for Larvik kommune Egne hjemmesider for etikkarbeidet er under utvikling og ferdigstilles desember Nettsider beskriver - Arbeidet i råd for etisk refleksjon - Strategi for etikkarbeidet - Verktøykasse for praktisk etikkarbeid - Metodebank med beskrivelse av den enkelte avdeling sitt metodevalg, verktøy, gjennomføring og erfaringer Råd for etisk refleksjon (RER) Rådet er tverrfaglig sammensatt med minst to representanter som ikke har helsefaglig bakgrunn. Vi ser òg på representasjon fra de forskjellige enhetene. Det er i dag 9 medlemmer i rådet. Alle som er berørt av omsorgstjenesten kan spille inn saker, få hjelp til å sortere og på forespørsel få råd. Mandat: Å ta imot etiske utfordringer og dilemma, systematisk drøfte og på forespørsel gi råd om hvordan konkrete etiske utfordringer kan løses. Innspillere kan få hjelp til å drøfte etiske dilemma og utfordringer i forkant eller etterkant av en hendelse. Fremme samtale og refleksjon om etiske problemer og dilemmaer i praksisfeltet Vi har i dag vernepleier, assistent, sykepleier, fysioterapeut, en prest, en bonde, en høyskolelektor og en lege i vårt råd for etisk refleksjon. Det er ingen ledere i rådet og enhetene helse og rehabilitering, den tradisjonelle omsorgstjenesten og omsorgstjenesten for funksjonshemmede har deltakere i rådet. Allikevel er det viktigste kriteriet for deltakelse å være et klokt menneske og virkelig ha et ønske om å løfte språk og handlinger i helse og omsorgstjenesten. At praksisfeltet er vårt felles anliggende og at veien lages ved å ville hverandre vel og gjøre hverandre gode. Ved rekruttering av nye medlemmer henvender vi oss til alle i omsorgstjenesten; vil du være med! Vi inviterer inn til dialog og informasjon og rekrutterer både etikk kontakter og medlemmer - og snakker etikk. Utvalget av medlemmer avgjøres ved intervju på kveldstid. Leder og sekretær i rådet har 20 % stilling hver og bistår avdelinger med innføring i metoder for systematisk drøfting. Avdelingene leder eller etikk kontakt - ringer Gry og Helen - som kommer.
8 Strategisk kompetansestyring Mobilisere kompetanse I alt vårt arbeid søker vi å mobilisere egen kompetanse, i oss selv - og kollegaene våre. Det er i mellomromma mellom møter at kompetansemobilisering og refleksjon skjer (jfr. Unni Kristiansen; Unnik). Derfor er møteplassene våre strukturer for læring, så sentrale. For å mobilisere alle tror vi på å invitere inn alle. Derfor har vi valgt å engasjere alle ledd i organisasjonen og fra prosjektet gi opplæring og innføring i metoder som forutsetter alles deltakelse. Metodene vi fremmer fra prosjektet er KEK modellen ( og fishbowl modellen (Etikkverkstedet Unnik, ). Allikevel står det avdelingene fritt å velge andre alternativer. Et eksempel på dette er avdeling Rakke sin ART modell som ble innstilt til SMART prisen For å invitere inn alle tror vi på å bygge ned terskler. Vi har valgt å ikke ha ledere i vårt råd for etisk refleksjon, leders og etikk kontakt sin stemme i refleksjon og drøfting på avdelingen er bidrag - som andre bidrag for å diskutere saken i seg selv. Lederskapet ligger i språksetting og handling knyttet til kompetansebygging, planlegging av det systematiske etikkarbeidet og involvering av den ansatte. I alle kompetansehevende tiltak skal vi granske vår egen organisasjon og bruke egne ressurser i undervisning og veiledning. Dette understøtter læring som en vedvarende prosess i vår egen organisasjon. Når ansatte deltar i kompetansehevende tiltak er det avgjørende at leder har strukturer og en lederkultur som mobiliserer den ansattes kompetanse; som systematisk etisk refleksjon på avdelingen (jfr. Strategisk og systematisk kompetansestyring, KS, 2010) Anskaffe ny kompetanse Etikkarbeidet vårt har hatt fokus på å mobilisere den kompetansen som allerede er i vår organisasjon. Vi har medarbeidere med formell kompetanse i etikk og erfarne klinikere og ledere som gjennom sitt arbeid har en etisk bevissthet som vi tror vi i dag snakker og deler bedre enn for 3 år siden. For å arbeide systematisk med etikk har det vært nødvendig å anskaffe kompetanse i metodikk og bruk av verktøy, etikkveildening og medisinsk etikk.. Eksempler på dette er: KEK modellen (SME), fishbowl (Unnik), Aadlands refleksjonsmodell (Etikkhåndboka) ART, kasuistikk (ved Knut Reuter; etikk komiteene), Etisk gruppeveiledning, Rødt og grønt lys (KS, ved undervisningstjenesten i Sandefjord), Trekk et kort (Etikkhåndboka) med mer. Etikkveilederutdanning ved Diakonhjemmets høgskole og medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Historien I 2006 ble Tove Akre, enhetsleder i omsorgstjenesten utfordret av Marie Åkre på å etablere et Etisk råd i omsorgstjenesten. Ideen ble forankret i den kommunale offentlige utredningen Omsorgstjenester for framtida. Her ble det skissert et tiltak om etablering av Etisk råd i
9 omsorgstjenesten i Larvik kommune. Det ble løftet fram av politikere i Larvik og i 2007 fikk Larvik et kommunestyrevedtak på etablering av råd for etisk refleksjon. Samtidig hadde vi en mellomledersamling for omsorgstjenesten og omsorgstjenesten for funksjonshemmede; om verdibasert ledelse ved Einar Ådland. 4 avdelingsledere avslutter i disse dager sitt masterarbeid ved Diakonhjemmets høgskole i disse dager. Vi som jobbet ut prosjektet Systematisk etisk arbeid i omsorgstjenesten i Larvik kommune gjennomførte studie i medisinsk etikk ved UiO. Kontaktet Seksjon for medisinsk etikk, deltok på høstseminaret til de kliniske etiske komiteene for sykehusene og fikk verktøy og metoder for systematisk drøfting, erfaringer og manual for arbeid med råd/komiteer og møtte et akademisk miljø som inviterte oss inn med alle våre etiske dilemma fra kommunehelsetjenesten. Vi ble kontaktet av KS, ved Kari Hesselberg spurt om å være ressurskommune i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving og ble deltakere i programmet Flink med folk i første rekke. Vi har siden bistått KS og prosjektet i alle oppstartseminarer for nye kommuner, vært med å utvikle E læringsverktøy og fortsatt samarbeidet med KS. Vi har gjennom prosjektet samhandlet med Diakonhjemmet ved Ådland og Eide og seksjon for medisinsk etikk. Hatt samlinger og dialog med Knut Reuter fra de nasjonale etikk komiteene, Anne Grethe Rørvik, leder av KEKen på Aker sykehus og Etikkverkstedet Unnik. Vi har i dialog med kollegaer fra andre kommuner fått tilbakemeldinger og nye tanker; som Bærum, Gjøvik, Drammen og Røros. Dette gir oss mulighet til hele tiden å granske vårt eget etikkarbeid; få innblikk i nye metoder, erfare forskjellige perspektiver og se eget arbeid med nye øyne. I desember 2010 er Etikkweb ferdig utviklet og Larvik kommunes etikkarbeid kan følges her. Referanser Eide, T og Aadland, E. (2008). Etikkhåndboka. Kommuneforlaget AS, Oslo Habermas, J (2005). Habermas svarer, Morgenbladet 25. november KS, (2010). Strategisk og systematisk kompetansestyring, rapport Lai, L. (2004). Strategisk kompetansestyring. Fagbokforlaget. Mintzberg, H (1979). The strukturing of organizations. Englewood Cliffs: Prentice Hall Reaon J. (1997). Managing the Risks of Organizational Accidents. Ashgate. Reason, J. (2000). Human error: modela and management British Medical Journal 320: ( 18 March ) Ruyter, KW; Førde, R; Solbakk, JH. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk Seksjon for medisinsk etikk; KEK modellen
10 Svendsen, I (2005). Systemer for avvikshåndtering i pleie og omsorgssektoren. Masteroppgave, institutt for sykepleievitenskap og helsefag; Universitetet i Oslo, Vike, H; Bakken, R; Hauklien, H; Kroken, R; Brinchmann, A. (2002). Maktens samvittighet. Om politikk, styring og dilemmaer i veldferdsstaten. Makt og demokratiutredningen.
ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune
ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler
DetaljerÅRSRAPPORT 2010. Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune
ÅRSRAPPORT 2010 Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2010 Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet for etisk
DetaljerÅRSRAPPORT 2008. Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune. Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter.
ÅRSRAPPORT 2008 Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter. 03.02.2009 ÅRSRAPPORT 2008 Råd for Etisk Refleksjon (RER) i
DetaljerÅRSRAPPORT 2012. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune
ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune Systematisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet
DetaljerInformasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011
Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité
DetaljerEtisk refleksjon bedrer jobbnærværet
Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av
DetaljerNasjonal etikk-konferanse
Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn
DetaljerProsjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011
Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Satsing på etisk kompetanse 2007-2015 Etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid
DetaljerÅRSRAPPORT Praktisk etikk arbeid i Larvik kommune
ÅRSRAPPORT 2009 Praktisk etikk arbeid i Larvik kommune Praktisk etikk arbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet for etisk refleksjon (RER). Den andre delen omhandler direkte
DetaljerHovedmålsettingen med Etikkarbeidet som beskrevet i prosjektbeskrivelsen fra 2008 er som følger:
Evaluering av prosjektet Utvikling av systematisk etisk arbeid i omsorgstjenesten i Larvik kommune 2008 2010 en spørreundersøkelse 1 Innledning Vi startet i 2008 prosjektet Utvikling av systematisk etisk
DetaljerEtikk, organisasjonskultur og verdier i praksis
Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester KS oppstartkonferanse for pulje 4 Gardermoen, 1. og 2. juni 2010 Tom Eide og Einar Aadland Diakonhjemmet
DetaljerÅrsrapport Klinisk etisk komité Kongsberg kommune.
Årsrapport 2018 Klinisk etisk komité Kongsberg kommune Innhold Klinisk etisk komite i Kongsberg kommune... 3 Hva er et etisk dilemma?... 3 Hva kan klinisk etisk komité bidra med?... 3 Hva gjør klinisk
DetaljerHvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?
Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Et eksempel Lederskole i Larvik Tove Akre Etikknettverk 22-23 september Ledelse i et systemperspektiv påvirkning og tilpasning en
DetaljerEn modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune
En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune 1 En refleksjonsmodell for gjennomgang (diskurs) av etiske dilemma 1) Persepsjon: Hva er det etiske problemet?
DetaljerSamarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving
Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Hva nå? Engasjert? Overveldet? Forutsetning for å delta: Kommunen
DetaljerEtisk refleksjon Hvorfor og Hvordan
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,
Detaljer«Samarbeid om etisk kompetanseheving»
ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.
DetaljerMal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving
Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune
DetaljerEtikk, organisasjonskultur og verdier i praksis
Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Hvordan styrke etisk kompetanse? Oppstartkonferanse, 21.-22. april 2009 Tom Eide Diakonhjemmet Høgskole Hva kan vi gjøre? Etikkhåndboka en rekke metoder,
DetaljerHvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?
Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke
DetaljerStrategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015
Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk
DetaljerKLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus
KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2013 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter
DetaljerETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste
ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Forord God praksis i møtene mellom medarbeidere og mennesker som er avhengig av kommunens tjenester,
DetaljerOppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
DetaljerMal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving
Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no innen den 15.juni 2013 Dato for utfylling 1.
Detaljer«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling
«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt
DetaljerKLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus
KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2015 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter
DetaljerKLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus
KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter
DetaljerEtikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard
Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard Heilmann Disposisjon for dette innlegget Historikk Fagplan
DetaljerEtisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen
Etisk hverdagsrehabilitering Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Kristin Sørensen Elly (86) trodde aldri hun skulle gå igjen Spesialsydd treningsopplegg for eldre i Bodø fører til dramatisk nedgang
DetaljerEvaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012
Evaluering av etikk-satsningen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012 Senter for medisinsk etikk (SME) Etikk i helsetjenesten/klinisk etikk - fokus i 15-20 år Oppgaver/mandat i etikksatsningen
DetaljerOm å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø
Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv
DetaljerHverdagsrehabilitering og hverdagsmestring
Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring 1 Om hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering er en arbeidsmetode som tar utgangspunkt i hva personen mener er viktig å mestre og å delta
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ DRAMMEN
Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/5471-1 DRAMMEN 02.04.2013 REVIDERT ARBEIDSGIVERPOLITIKK HENSIKT MED NOTATET Hensikten med notatet
DetaljerÅRSRAPPORT 2011. Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune
ÅRSRAPPORT 2011 Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2011 Praktisk etikkarbeidet i omsorgstjenestene Larvik kommune Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet
DetaljerKompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015
Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...
DetaljerTalentutviklingsprogrammet
Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk
DetaljerFELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent
FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80
DetaljerSamarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS
Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS
DetaljerKLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus
KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2012 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter
DetaljerErfaringer med etikkarbeidet i Sandefjord kommune.
Erfaringer med etikkarbeidet i Sandefjord kommune. Astrid Dragland, avd.leder. Eva Nyhus, fagkonsulent. 20.04.10. Bakgrunn: Grunnleggende opplæring Plattformundervisning for alle medarbeidere med fokusområder:
DetaljerETIKKSATSING. Pleie- og omsorgstjenesten. Lørenskog kommune
ETIKKSATSING Liv Tveito Virksomhetsleder, hjemmetjenesten Mette Lislerud Mottaks- og utredningskontoret Kari Os - Undervisningssykehjemmet Prosjekt: Etisk kompetanseheving Prosjektorganisering: Prosjektgruppe
DetaljerNÅR NOE GÅR AV SEG SELV, ER DET NOK EN KONTORANSATT SOM GJØR DET
NÅR NOE GÅR AV SEG SELV, ER DET NOK EN KONTORANSATT SOM GJØR DET Kontorfaglig ansattes rolle i profesjonelle organisasjoner Siri Jensen, prosjektleder LDS, 26.02.14 TEMA FOR FOREDRAGET Presentere et studieprogram
DetaljerEtikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV
Etikk og etisk refleksjon Pernille Næss, avd. HEV Etikk og moral Moral: Personlige (og felles) oppfatninger om hva som er rett og galt Etikk: Systematisk refleksjon over rett og galt System 1: Rask,
DetaljerHvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes
Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14 Gry Caroline Aarnes Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerTema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark
Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark Skap gode dager Hvordan anvende etisk kunnskap i klinisk praksis slik at den som utøver tjenester holder stø kurs mot visjonen skap gode dager Gjør etikken
DetaljerKOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING
KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING Helse- og oppvekstkonferanse Bergen Prosjektforum UiO 05.03.2014 PROSJEKTFORUM Kilde: oslo.kommune.no VI SKAL PRESENTERE: Problemstilling Metode og utvalg Teoretiske
DetaljerDrammen kommunes etikkarbeid På rett spor
Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes mål om heving av etisk kompetanse er at pasienter og brukere opplever god kvalitet på tjenestene og at det er kultur for økt bevissthet i etiske
DetaljerÅrsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune
Årsrapporten gir en oversikt over hvilke aktiviteter rådet, og medlemmer av rådet, har engasjert seg i Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune Bie, Kristin Medlemmer
DetaljerLederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak
Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerLivskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast
Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes
DetaljerLarvik 24.mai Etikk, ledelse og lederes utfordringer
Larvik 24.mai 2011 Etikk, ledelse og lederes utfordringer Tønsberg kommune kom med i KS`prosjektgruppe 3. Prosjektet i Tønsberg startet opp i febr 2010 og varer i 16 mnd, til juni 2011. Styringsgruppe
DetaljerEndringsoppgave. Reetablering av ledergruppe. Nasjonalt topplederprogram. Rachel Berg. Mosjøen,
Endringsoppgave Reetablering av ledergruppe Nasjonalt topplederprogram Rachel Berg Mosjøen, 08.03.17 1. Bakgrunn Helgelandssykehuset består av 3 sykehus i henholdsvis Mo I Rana, Mosjøen og i Sandnessjøen
DetaljerÅ LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune
Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3
DetaljerEvaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder. Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune
Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune Spørsmål 1. Hvilken nytte har du hatt av å delta i fagnettverket? 2. Hvilken nytte har
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerEtiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?
Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i
DetaljerOppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»
Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det
DetaljerLederutviklingsprogram 2015
Lederskolen Lederutviklingsprogram 2015 Asker Mulighetenes kommune Hovedmål: Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir
DetaljerForventninger til deltakerkommunene i prosjektet
Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet Pernille Næss og Christine N. Evensen Prosjektveiledere, KS Den 2. juni 2010 Løp for pulje 4 - Vår 2010 til vår 2012 Vår 2010: Oppstartskonferanse 1. og
DetaljerInnføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6. www.ks.no/etikk-kommune
Innføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6 www.ks.no/etikk-kommune Dere trenger ikke notere, vi legger ut presentasjonen Bilder fra en etikk-koffert Etikk Moral: Personlige og felles
DetaljerErfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen
Erfaringer med kompetanseutvikling Jubileumskonferanse Narvik Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Stange kommunes arbeidsgiverpolitikk Mål for arbeidsgiverpolitikken At Stange kommunes tjenester ytes
DetaljerSamarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010
Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010 Deltok med kvar sine representantar på oppstartskonferanse, pulje 3 Fire frå Skjåk og to frå Lom på kurs,
Detaljer«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»
«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen
DetaljerAssisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl
Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl Hvilken verdi har det at jeg går på jobb? Verdier Valg Holdninger og hverdagskultur Motivasjon Hva kan vi få til i praksis? eks fra Lillehammer
DetaljerSTRATEGIPLAN 2010-2015
STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk
DetaljerAVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA
AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerUtviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling
Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.
DetaljerÅrsmelding fra klinisk etikk komité (KEK), Halden og Aremark kommuner, 2018
Årsmelding fra klinisk etikk komité (KEK), Halden og Aremark kommuner, 2018 Komiteens medlemmer: Jeanne Arvanitis, avdelingsleder og pedagog, leder for KEK Line Irene Skoglund, avdelingsleder og psykiatrisk
DetaljerKompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2016-2020 Mars 2016 INNHOLD Kompetansestrategi for BLD... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Hva er kompetanse?... 2 1.3 Utfordringer... 2
DetaljerStrategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1
Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerPernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune
Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer
DetaljerKompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager
Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2015 ANERKJENNE! "Det er en kunst å lytte så barn snakker, og snakke så barn lytter" Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
DetaljerEtiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag
Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag Kjerringøy 19. og 20. juni 2012 Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning,
DetaljerAdministrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO
Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatte i UoH-sektoren Hvem er jeg? Og hvem er vi? 21% av medlemsmassen i Forskerforbundet Fordelt
DetaljerVi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
DetaljerØvre Eiker, 07. april 2011
Øvre Eiker, 07. april 2011 1 Ledelsesutfordringer, ledelse og ledererfaringer - noen ord om egen erfaringsbase Ledelsesprinsipper Hvordan mener jeg man lykkes som leder Er helse og omsorg spesielt eller?
DetaljerOrganisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet
Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Nasjonalt topplederprogram Aage Westlie Gjøvik 11.4.2010 1. Bakgrunn Divisjon Prehospitale tjenester består av følgende avdelinger:
DetaljerHva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere
Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Velferdsteknologi for egenmestring Høgskolen i Buskerud og Vestfold,
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Medarbeidersamling Gausdal Høifjellshotell wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui
DetaljerFolkevalgtes arbeidsgiverrolle. Gardermoen 26. januar 2017 Hanne Børrestuen, KS
Folkevalgtes arbeidsgiverrolle Gardermoen 26. januar 2017 Hanne Børrestuen, KS Tema : Folkevalgtes arbeidsgiveransvar Arbeidsgiveransvar generelt og for rådmann spesielt Hvordan skal man jobbe på sikt
DetaljerHvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen
Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter
DetaljerEinar Øverenget. Helstøpt
Einar Øverenget Helstøpt Om forfatteren: Einar Øverenget har Dr.grad i filosofi og har arbeidet med etikk i praksis i snart femten år. Han har spesielt arbeidet med etisk refleksjon som verktøy for å bygge
DetaljerUndersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser
Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser
DetaljerFet kommune - sammen skaper vi trivsel og utvikling
Vedlegg 1. Kravspesifikasjon Lederutviklingsprogrammet Kaizen - 2010 / 2011 Ref. nr.: 2009/2398 1 INNHOLD 1 BESKRIVELSE AV FET KOMMUNE... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 FET KOMMUNE... 3 2 LEDERUTVIKLING... 4
DetaljerGjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang
Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske
DetaljerFagskolen spisskompetanse og karrierevei! Nasjonal konferanse. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen
Fagskolen spisskompetanse og karrierevei! Nasjonal konferanse Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Stange kommunes arbeidsgiverpolitikk Mål for arbeidsgiverpolitikken At Stange kommunes tjenester ytes
DetaljerForsvarets Lederutviklingsprogram (LUPRO)
Avdelingsbetegnelse Forsvarets personelltjenester for driftsenhet som kan ha to linjer Forsvarets Lederutviklingsprogram (LUPRO) Bjarte M Solberg Major/Cand.Polit Forsvarets personelltjenester Forfatter
DetaljerLivsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system
HVA KJENNETEGNER ET HELHETLIG OG GODT SYSTEM FOR STYRKET LEDELSE? Livsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system Nasjonal erfaringskonferanse om ledelse 2013
DetaljerKunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,
DetaljerLEDER- OG PERSONALUTVIKLING
LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som
Detaljer