Utvalg for oppvekst og kultur

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utvalg for oppvekst og kultur"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Møterom 346, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann Støren, den Bodil B. Alsvik Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 12/13 RS 6/13 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Invitasjon til Regionale samlinger om trafikksikkerhet 2013 RS 7/13 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag - Mål for anleggsutviklingen Høring 2013/ /1064 RS 8/13 Høring - forslag til rammeplan for skoleruta /1222 RS 9/13 Høring - Endringer i forskrift til introduksjonsloven 2013/717 RS 10/13 RS 11/13 Endelig rapport etter tilsyn med Midtre Gauldal kommune/støren ungdomsskole Endelig rapport etter tilsyn med Midtre Gauldal kommune/støren barneskole 2012/ /3949 RS 12/13 Høring av NOU 2013:4 Kulturutredningen /750 PS 13/13 Mulig andre saker. Kretsordningen - søknad om fortsatt skolegang ved Støren barneskole - Anete Metere og Davis Meters Det vil bli orientert om følgende: Tilsyn fra Fylkesmannen Høring skolerute Prosjekt om gjesteelevordningen Barnehageopptaket St.melding 24 framtidens barnehage X 2013/1272 Side3

4 PS12/13Referatsaker Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Aktuelle høringsinstanser Vår referanse Deres referanse Dato Høring - ramme for skoleruta Fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag har på oppfordring fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag overtatt fylkesmannens arbeid med skolerute for grunnopplæringen. Det er den enkelte skoleeier som vedtar skolerute for sine skoler. Det høringsutkastet som legges fram i dette brevet, er kun et forslag til ramme for skoleeiers utarbeidelse av skolerute for egne skoler, se vedlegg. Fylkesrådmannen sender før endelig ramme for skoleruta vedtas, utkastet ut på høring til alle involverte parter. Dette er altså kun et utkast til rammeplan. Eventuelle høringssvar bes sendt på epost til innen 1. juni. Alle vedtatte rammeplaner kan også lastes ned fra våre nettsider: 1. Føringer for utarbeidelse av skolerute: Høringsutkastet til ramme for skoleruta er laget med utgangspunkt i de samme føringer som også har vært gjeldende for rammen for skoleruta , med ett unntak: Rammen for første skoledag foreslås flyttet med to dager. Se punkt OLL 2-2 og 3-2 legger flg føringer for begge skoleslag: - Skoleåret skal strekke seg over minst 38 skoleuker for elevene. Det betyr at 190 skoledager er et minimum, ikke et maksimum. - Skoleåret skal plasseres innenfor en ramme på 45 sammenhengende uker i skoleåret. Denne rammen har hittil ikke vært benyttet fullt ut. - Kommunen/fylkeskommunen gir forskrifter om skole- og feriedager. - Skoleruten skal være tilpasset avviklingen av nasjonale prøver Forskrift til OLL 1-4 (gjelder begge skoleslag): Elevene har krav på årstimetallet i hvert fag. Tid som går med til eksamen (inkl forberedelse til eksamen) regnes som opplæring og går inn i årstimetallet. De elevene som ikke blir trukket ut til eksamen, skal fortsatt ha opplæring i faget. Saksbehandler: Martin Pütz, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Side Internett:

10 SØR- TRØNDELAGFYLKESKOMMUNE Fagenhetfor videregåendeopplæring HØRINGSUTKAST 1.3. Gjeldende tariffavtale fastsetter at det skal avsettes seks dager til kompetanseutvikling og planlegging m.m. for lærerne i tillegg til elevenes 38 uker. Lokal arbeidstidsavtale bestemmer hvordan den ekstra uken skal fordeles Av hensyn til foreldre med barn i både grunnskolen og videregående skole bør skoler i samme kommune ha samme start- og sluttdato for skoleåret Mht skoleskyss må de videregående skolenes behov for en fleksibel organisering av skoledagen koordineres med grunnskolens behov i samme kommune eller i samme skoleskyssregion der flere kommuner samarbeider om skoleskyssen. 1.6 Fylkesrådmannen er opptatt av at skoleruten skal være så forutsigbar som mulig. Vi vet i dag at mange familier driver langtidsplanlegging av ferier m.m. Derfor har vi valgt å være så tidlig som mulig ute når det gjelder utsendelse. Vi oppfordrer de enkelte skoleeierne til å følge opp dette ved at de allerede nå tar stilling til og gjør kjent skolerute for Et annet utslag av prinsippet om forutsigbarhet er at omtalen av de enkelte elementene i skoleruten inneholder noen generelle føringer om plasseringen av hvert enkelt element. Dermed blir det mulig for foreldre og andre å regne seg flere år frem i tid, om man ønsker det. 2. Kommentarer til enkeltelementer i det fremlagte utkastet 2.1 Første skoledag for elevene i august - Bør ikke legges for sent, for at vi skal oppnå maksimal romslighet og fleksibilitet. - Bør legges til en mandag, slik at uken forut eller deler av den kan brukes til planlegging, kompetanseutvikling og lignende for lærerne. I praksis innebærer dette at første skoledag vil komme tidligst mandag 15. august og senest mandag 21. august. Skolestart foreslås lagt til mandag 17. august Kommentar til endringsforslag i punkt 2.1: Rammen for første skoledag foreslås i dette høringsutkastet endret fra august (gjeldende), til august. Årsaken til at denne endringen foreslås er at 22. og 23 august anses som en noe sen start på skoleåret. Ved å framskynde seneste oppstart av skoleåret til 21. august, vil en enkelte skoleår oppnå større fleksibilitet i løpet av skoleåret, noe som bl.a. gir bedre mulighet til å lage hensiktsmessige skoleruter uten inneklemte skoledager etc evt få mulighet for tidligere avslutning av skoleåret, noe som bl.a. gir bedre tid til saksbehandling av karakterklager Selv om endringen dersom den blir vedtatt ikke vil få noen praktiske konsekvenser før skoleåret , ønsker fylkesrådmannen å drøfte forslaget til endring av denne føringen med høringsinstansene allerede i forbindelse med skoleruta Høstferien Legges fast til uke Felles studie- og planleggingsdager Dokumentnr.: side 2 av 5 Side10

11 SØR- TRØNDELAGFYLKESKOMMUNE Fagenhetfor videregåendeopplæring HØRINGSUTKAST Legges fast til siste fredag i november, og onsdag i uke 11. Foreslås lagt til fredag 27. november og onsdag 16. mars 2.4 Første skoledag etter jul/nyttår Legges tidligst til 3. januar, pga hybelboere (gjelder først og fremst de videregående skolene), som trenger den første hverdagen etter nyttårsdag som reisedag. Foreslås lagt til 4. januar 2.5 Vinterferien Legges fast til uke Kristi Himmelfartsdag Faller alltid på en torsdag. Den påfølgende fredag foreslås som fridag. 2.7 Siste skoledag før sommerferien - bør ikke legges for sent av hensyn til saksbehandlingen av karakterklager fra avgangselever i de videregående skolene som søker til universiteter og høyskoler, med frist ca 1. juli for ettersending av karakterer; - bør ikke legges for tidlig av hensyn til avviklingen av lokal muntlig eksamen og fellessensur for sentralgitt skriftlig eksamen i den videregående skolen, kombinert med kravet om at elevene skal få oppfylt årstimetallet; - bør om mulig - fastsettes under hensyntagen til kravet om at det skal foregå opplæring til siste skoledag, dvs også etter at standpunktkarakterer er satt (gjelder begge skoleslag). - I praksis vil siste skoledag ikke falle senere enn 23. juni (St.Hans-aften). Siste skoledag foreslås lagt til tirsdag 21. juni Følgende punkter vil, når de er vedtatt, være bindende for de videregående skolene: 2.1, 2.2, 2.3, 2.5 og 2.7 Med hilsen Martin Pütz Rådgiver Vedlegg: Høringsutkast Ramme for skoleeiernes skolerute for elevene i Sør-Trøndelag Dokumentnr.: side 3 av 5 Side11

12 SØR- TRØNDELAGFYLKESKOMMUNE Fagenhetfor videregåendeopplæring HØRINGSUTKAST HØRINGSUTKAST - RAMME FOR SKOLEEIERNES SKOLERUTE FOR ELEVENE I SØR-TRØNDELAG Uke Antall dager Elevenes fridager m.m dager 34 5 dager Første skoledag: mandag 17. august 35 5 dager 36 5 dager 37 5 dager 38 5 dager 39 5 dager 40 5 dager 41 0 dager Fri mandag 5.-fredag 9. oktober. Høstferie 42 5 dager 43 5 dager 44 5 dager 45 5 dager 46 5 dager 47 5 dager 48 4 dager Fri fredag 27. november - felles studie- og planleggingsdag 49 5 dager 50 5 dager 51 5 dager Siste skoledag før jul: Fredag 18. desember 52 0 dager 84 dager 2016 Uke Antall dager Elevenes fridager 1 5 dager Første skoledag: mandag 4. januar 2 5 dager 3 5 dager 4 5 dager 5 5 dager 6 5 dager 7 5 dager 8 0 dager Fri mandag fredag 26. februar. Vinterferie 9 5 dager 10 5 dager 11 4 dager Fri onsdag 16. mars - felles studie- og planleggingsdag 12 0 dager Fri mandag 21. mars-fredag 25. mars: Påskeferie 13 4 dager Fri mandag 28. mars: 2. påskedag 14 5 dager 15 5 dager 16 5 dager 17 5 dager 18 3 dager Fri torsdag 5. mai (Kr.hfartsdag) + fredag 6. mai 19 5 dager 20 3 dager Fri mandag 16. mai (2. pinsedag) og tirsdag 17. mai 21 5 dager Dokumentnr.: side 4 av 5 Side12

13 SØR- TRØNDELAGFYLKESKOMMUNE Fagenhetfor videregåendeopplæring HØRINGSUTKAST 22 5 dager 23 5 dager 24 5 dager 25 2 dager Tirsdag 21. juni 106 dager Totalt 190 dager Dokumentnr.: side 5 av 5 Side13

14 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 12/ Høring - Endringer i forskrift til introduksjonsloven Stortinget vedtok 15. juni 2011 å innføre obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Vi viser til Prop. 79 L ( ) Endringer i introduksjonsloven og statsborgerloven, Innst. 370 L ( ) og Lovvedtak 60 ( ). Lovendringene er sanksjonert av Kongen i statsråd, men endringen med innføring av obligatoriske avsluttende prøver trer i kraft først 1. september 2013, og vil omfatte personer som pga. sin oppholdstillatelse kommer inn i personkretsen for rett og plikt til opplæring etter introduksjonsloven etter denne datoen. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) sender med dette forslag til forskriftsbestemmelser om obligatoriske avsluttende prøver på høring. Regler omfatter bestemmelser om utvikling av obligatoriske avsluttende prøver, om oppmelding prøve, om gjennomføring, om vurdering og om kontinuasjon. Departementet foreslår å ta de nye forskriftsbestemmelsene inn i eksisterende forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Departementet foreslår å ta bestemmelsene inn som et nytt kapittel 7 i forskriften, "Om avsluttende Prøver i norsk og samfunnskunnskap". Dette innebærer at nummereringen i dagens forskrift endres, se punkt 2 i dette høringsbrevet hvor endringene i forskriften er merket med kursiv, og hvor forslag til endret nummerering beskrives. BLD sender med dette også på høring forslag til endring i forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere 3. Bestemmelsen gjelder fritak fra plikt til opplæring på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. Annet ledd i denne bestemmelsen angir dokumentasjonen på tilstrekkelige kunnskaper, og i bokstav a) heter det "bestått språkprøve". Bestemmelsen er i dag utformet med sikte på dagens system, og som følge Postaclresse Kontoradresse Telefon Integrerings- og Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgata mangfoldavdelingen Hege Hov Eggen 0030 Oslo Org no. Telefaks Side14

15 av endringene foreslås bestemmelsen endret fra formuleringen "bestått språkprøve"til en angivelse i samsvar med Det felles europeiske rammeverket for språk. Formuleringen forslås endret til "bestått avsluttende prøve i norsk med ferdigheter på minimum nivå A2 påskriftlig prøve (ferdighetene lese, lytte og skriftlig produksjon) ". Se punkt 1.7 nedenfor for en utdyping av forslaget. I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) er det vilkår for statsborgerskap at søker må ha gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring eller dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, se 7 første ledd bokstav 1) jf. 8. Forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften) 4-1 defmerer hva som skal anses som tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk ved søknad om statsborgerskap. Formuleringen i nr. 1 er identisk med formuleringen i forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere 3 "bestått prøve". Med samme begrunnelse som i avsnittet ovenfor foreslås også formuleringen i statsborgerforskriften endret til "bestått avsluttende prøve med ferdigheter på minimum nivå A2 påskriftlig prøve (ferdighetene lese, lytte og skriftlig produksjon) ". Se punkt 1.8 nedenfor for en utdyping av forslaget. Forslaget til forskriftsbestemrnelser om obligatoriske avsluttende prøver omhandler en rekke emner, og det er relativt detaljert. Hensikten er at det skal være lik praksis når det gjelder prøveavviklingen over hele landet. Departementet vurderer at detaljerte forskriftsbestemmelser tilsier at det ikke bør være behov for noe lokalt eksamensreglement i tillegg til forskriften. Alle deltakere som er omfattet av både rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap får en plikt til gå opp til obligatorisk avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Dette vil gjelde personer mellom 16 og 55 år med oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, dvs, personer som får innvilget asyl, er overføringsflyktninger, får opphold på humanitært grunnlag, familiegjenforente med disse, eller er familiegjenforent med norsk eller nordisk borger. Verken arbeidsinnvandrere fra land utenfor E0S-/EFTA-området eller de som kommer hit etter E0S-/EFTA-regelverket, vil være omfattet av obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Det samme gjelder personer med oppholdstillatelse som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Disse gruppene har ikke rett til gratis norskopplæring etter introduksjonsloven. Deltakere med rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap kan gå opp til gratis prøve en gang, det kan også deltakere med rett til opplæring. Deltakere med plikt må betale. Regler om hjelpemidler, tilrettelegging, klage, bortvisning og annullering er i hovedsak basert på bestemmelser i forskriften til opplæringsloven om eksamen. Side 2 Side15

16 Avsluttende prøve i norsk Dagens Norskprøve 2 og 3 avvikles tre ganger i året på noen utvalgte steder i hvert fylke. Departementet vil nå endre denne strukturen, se punkt Deltaker må melde seg opp til avsluttende prøver på forhånd, og vurderer sammen med lærer om hun eller han er klar til å gå opp til avsluttende prøve. Prøver i norsk består av flere delprøver, den enkelte prøves i ferdighetene som beskrives i læreplanen for skriftlig del: å lytte, lese, skrive og for muntlig del: snakke og samtale. Det forutsettes at første gang en deltaker går opp til avsluttende prøve i norsk, meldes hun eller han opp til hele prøven, dvs, alle ferdigheter som beskrives i læreplanen. Kun dersom delprøver ikke er bestått eller dersom kandidaten ønsker å forbedre resultatet, kan hun eller han melde seg opp til en delprøve på nytt. Nye prøver er under utvilding, og lese- og lytteferdigheter skal prøves gjennom digitale prøver. Det tas sikte på at nye digitale prøver kan irnplementeres i begynnelsen av Innføringen av vilkåret om obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfurmskunnskap fra og med 1. september 2013 er ikke avhengig av at de nye digitale prøvene er ferdig utviklet og testet. Lovens krav kan oppfylles ved at deltakere i en overgangsperiode går opp til Norskprøve 2 eller 3. Ved dagens Norskprøve 2 og 3 gis det vurderingen "bestått"og "ikke bestått"for henholdsvis muntlige og skriftlige ferdigheter. Departementet fremmer her forslag om en helt ny vurdering av den enkeltes ferdigheter, se punkt Forslaget er begrunnet i behovet for et system som er nøytralt, som viser at språklige ferdigheter er nyansert, og som er i tråd med læreplanen og den måten kompetanse beskrives der. Forslaget innebærer at en går bort fra dagens samlekarakterer, og at det skal gis en egen vurdering for hver av delferdighetene lytte, lese og skrive, og en samlet vurdering for de muntlige ferdighetene snakke og samtale. Målet er å gi et mer nyansert bilde av den enkeltes språklige kompetanse. Gjennom dette forslaget vil vurderingen synliggjøre at den enkelte kan være på ulike nivåer i forhold de ulike språklige delferdighetene, og en potensiell arbeidsgiver kan gjøre en vurdering av om den enkelte arbeidssøker har de delferdighetene som er nødvendige for å utføre bestemte arbeidsoppgaver. Departementet foreslår at de fire språknivåene, slik de er beskrevet i Det felles europeiske rammeverket for språk og i læreplanen skal benyttes som vurderingsskala. De fire språknivåene betegnes som Al, A2, B1 og B2, der Al er det laveste nivået og B2 er det høyeste. BLD ber særli om tilbakemeldin er fra hørin sinstansene å forsla et om en n vurderin av den enkeltes ferdi heter. Avsluttende prøve i samfunnskunnskap Prøver i samfunnskunnskap er cligitale og tas så snart opplæringen er gjennomført. Prøven kan avlegges lokalt og løpende gjennom året. Oppgavene til prøven er basert på målene i læreplanen, og vil i tillegg være utformet slik at svarene på alle oppgavene vil være å finne i den nye digitale læringsressursen Side 3 Side16

17 Innføring av bestått prøve i samfunnskunnskap som vilkår for å erverve statsborgerskap etter søknad. I meldingen til Stortinget som nylig er lagt fram "En helhetlig integreringspolitikk"(jf. Meld. St. 6 ( )) varsles det at Regjeringen vil utrede spørsmålet om innføring av bestått prøve i samfunnskunnskap som vilkår for å erverve statsborgerskap etter søknad. Dette spørsmålet er ikke tema i denne høringsrunden. Vi ber om at den enkelte høringsinstans ved behov sørger for å videresende høringsbrevet til eventuelle underliggende enheter, instanser, etater, medlemsorganisasjoner mv. som ikke står på listen over høringsinstanser. Høringsinstansenes frist for å komme med sine hørin suttalelser er 22. mai Grunnet stram tidsplan for å få fastsatt en forskrift i tide før lovbestemmelsen trer i kraft, er det ikke anledning til å be om utsettelse av høringsfristen. Vi ber dere oppgi hvilken bestemmelse det gis merknader til. Høringsuttalelsene sendes elektronisk til departementets postmottak på e-postadressen ostmottak.no Eventuelle spørsmål kan rettes til seniorrådgiver Hege Hov Eggen på telefon eller e-post Med hilsen Erik Skedsmo (e.f.) avdelingsdirektør Hege Hov Eggen seniorrådgiver Side 4 Side17

18 TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Midtre Gauldal kommune ungdomsskole - Støren Side18

19 4 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø 2. Gjennomføring av tilsynet 3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Forebyggende arbeid 3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen 3.3 Brukermedvirkning 4. Pålegg om retting 5. Oppfølgning av tilsynsresultatene 6. Klage Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Vedlegg 3 Rettslige krav Side19

20 5 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Det blir gjennomført felles nasjonalt tilsyn med temaet skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Hovedbestemmelsen for tilsynet er 9a-1 og de andre reglene som kontrolleres må sees i sammenheng med denne. Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier: Det forebyggende arbeidet ved skolen - 9a-4, jf 9a-3 første ledd Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - 9a-3 andre og tredje ledd Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11. Opplæringsloven om forsvarlig system og 9a - 4 om internkontroll Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven andre ledd i dette tilsynet. Opplæringsloven andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene. I det felles nasjonale tilsynet 2010 og 2011 er det internkontrollen ved den enkelte skolen vedrørende elevenes psykososiale miljø som er kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Kommunens ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. Formålet med tilsynet Det overordnede målet med tilsynet er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene og skolenes evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd. Gjennom kontroll med om skolene følger lovkravene på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp. Side20

21 6 Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbytte. Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen. Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barns og ungdommers liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus. De overordnede formål med det felles nasjonale tilsynet er å: Sikre at skoleeiere og skoleledere driver et aktivt og forebyggende arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at de tilsatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende atferd som de får kunnskap eller mistanke om Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at elever, foreldre, råd og utvalg blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt. Side21

22 7 2. Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 har Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlig gransking og muntlige opplysninger. Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. 9a-1 og 9a-3 første ledd. Skolen vil i denne sammenheng være: skoleeier, skoleledelsen og de ansatte ved skolen. Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra skolen datert 3. desember Mottak av dokumentasjon og redegjørelse fra skolen medio januar Åpningsmøte 15. januar Intervju og samtaler 15. januar Varsel om vedtak og foreløpig rapport datert primo mars. Frist for tilbakemelding pa varsel om vedtak og foreløpig rapport Side22

23 3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Forebyggende arbeid For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/ krenkende atferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en "føre - var" holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø. Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket atferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig. Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter 9a-1 blir oppfylt. Det er informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte. De rettslige kravene fremgår ellers av instruks for tilsynet', og de er omtalt i vedlegg 3 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø." Dokumentasjon og vurdering Arbeidet med å fremme et odt skolemil. Skolen har satt seg som mal at alle elever skal føle seg trygge i skolehverdagen, og at alle elever og foreldre skal føle seg trygge på at skolen tar mobbing på alvor. Diskusjoner om arbeidet med det psykososiale miljøet på skolen tas tidvis opp i personalets fellestid. Skolens assistenter deltar på slike møter. Intervju og dokumentasjon viser likevel en skole der rutiner og systematikk, knyttet til elevenes skolemiljø, ikke har vært langt framme i det daglige arbeidet. Skolens arbeid med å fremme et godt psykososialt miljø har i stor grad vært preget av tilfeldighet og kortsiktighet. Tilsynsmyndigheten ble ved skolebesøket forelagt et årshjul som angir skolens arbeid for å sikre elevene et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Kommunen har utarbeidet handlingsplan for skolene i Midtre Gauldal knyttet til opplæringsloven kapittel 9A. Denne skal være styrende for skolens arbeid for et godt psykososialt miljø for elevene. Det er i stor grad knyttet roller og ansvar til alle disse tiltakene. I planen har kommunen/skolen definert hva som ligger i begrepet mobbing. Mobbebegrepet, i seg selv, har en noe snever betydning sett ut fra hva kapittel 9a legger i betydningen krenkende atferd. Skolen har ingen systematisk ' Jr. h ://www.utdannin sdirektoratet.no/artikler/lov / Instmks-for-felles-nas'onalt-tils / Jf. h ://www.utdamin sdirektoratet.no/rundskriv/rundskriv-201/udir retten -til-et- odts kososialt-mil es-etter-o lærin sloven-ka ittel9a/ Side23

24 9 evaluering av sine planer. Dette skyldes nok at skolen, på tilsynstidspunktet, i liten grad har implementert kommunens rutiner knyttet til dette saksfeltet. Skolen er inne i en brytningstid nå, og virker å ha fått en god start på implementeringen. Skolen har felles husregler med den videregående skolen. Intervju avdekker at disse i liten grad er en del av den daglige bevisstheten til ansatte og elever. Skolen har i tillegg trivselsregler og kriterier/kjennetegn på god oppførsel og orden. Elever har ikke bidratt i utviklingen av disse. Intervju avdekker at det er noe usikkerhet på om hvorvidt dette gjelder som skolens ordensreglement. Ordensreglementet er derfor ikke i tråd med forvaltningslovens bestemmelser. Skolen har en elevtjeneste som består av sosiallærer og helsesøster. Helsesøster har kontortid på skolen flere dager per uke, og er tilgjengelig for elevene om de ønsker å snakke med henne. Helsesøster har som ambisjon å snakke med alle elevene i løpet av 8. trinn. Alle elever og ansatte har sett filmen Bully; en dokumentarfilm som viser hverdagen til fem barn og deres familier gjennom et skoleår. Filmen er vist som et ledd i skolens forebyggende arbeid. Skolen arrangerer trinnvise turer i innskoleringsuka for å la elevene bli godt kjent med hverandre. Elever fra avgivende barneskoler får også møte sine nye medlever våren før oppstart på ungdomsskolen. Intervju og dokumentasjon viser at skolens ledelse er involvert i det daglige arbeidet med å fremme et godt psykososialt miljø for elevene på skolen. Arbeidet med å avdekke eventuelt krenkende atferd Skolen har betydelige utfordringer knyttet til tilsyn/inspeksjon p.g.a samlokalisering med videregående skole, bibliotek og kulturhus. Skolen har tydelige rutiner for hvordan tilsynet/inspeksjonen skal skje - og hvem som er ansvarlig. Tilsynet starter imidlertid ikke før skoledagens første friminutt, dette til tross for at skolen har mange elever som ankommer skolen med buss. Alvorlige hendelser skal loggføres og presenteres for rektor. Intervjuene avdekker at det kan være ulik forståelse mellom ansatte om hva som regnes som alvorlige hendelser. Mindre hendelser blir ikke loggført. Skolen har rutiner for gjennomføring av Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen blir lagt fram og diskutert i skolens fellestid. Intervjuer og dokumentstudier viser likevel at resultater fra Elevundersøkelsen i liten grad brukes i skolens forebyggende arbeid. Resultatene oppsummeres og presenteres som gjennomsnittstall - spredningen er ikke kjent for ansatte. I tillegg gjennomfører skolen egen trivsels-/ mobbeundersøkelse på alle trinn. Trivselsundersøkelsen er initiert av skolen selv. Resultatene fra denne undersøkelsen oppsummeres klassevis av kontaktlærer. Resultatene presenteres deretter for rektor/sosiallærer. Ved behov tas resultatene også opp i felles personalmøte. Rektor sikrer at kontaktlærer følger opp egne elever som undersøkelsen avdekker kan ha behov for særlig oppmerksomhet. Dokumentasjon og intervju avdekker imidlertid at det i liten grad konkluderes og settes i verk felles tiltak på bakgrunn av undersøkelsen. Side24

25 id Skolen har lagt til rette for mobbevarsling per SMS. Intensjonen er at terskelen for å melde fra om uønskede hendelser skal bli lavere. Både elever og foreldre kan benytte seg av tjenesten. Per dato er tjenesten for ny til at skolen kan vise til hvordan den fungerer. Skolen gjennomfører både formelle og uformelle samtaler med elvene for om mulig å avdekke enkeltelevers trivsel og trygghet. Skolen gjennomfører elevsamtaler i tråd med bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven. Skolen har egne skjemaer som skal fylles ut av foreldre og elever i forkant av elevsamtaler. Elevenes psykososiale miljø er en del av en slik forberedelse. Det gjennomføres 2 foreldremøter hvert skoleår. Orden og oppførsel er tema på disse møtene. Elementer fra det psykososiale miljøet er del av denne egenvurderingen. Fylkesmannens konklusjon Midtre Gauldal kommune/støren ungdomsskole hadde, ved tilsynstidspunktet, ikke i tilstrekkelig grad utarbeidet planer og rutiner (internkontroll), jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd, for å sikre at kravene til det psykososiale skolemiljøet blir oppfylt. Kommunen og skolen har i brev av 25. mars 2013 redegjort for tiltak som sannsynliggjør at praksis nå er i tråd med kravene i lovverket. Side25

26 11 3,2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i 9a- 3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Rettslige krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte. Dokumentasjon og vurdering Skolens arbeid med handlin s likten Intervjuer og dokumentstudier synliggjør et personale som tar elevene på alvor - og som ønsker å løse eventuelle problemer hos enkeltelever og grupper av elever så raskt som mulig. De aller fleste sakene søkes løst gjennom samtaler - både med offer, gjerningsperson og aktuelle foreldre/foresatte. Intervju og dokumentasjon viser et personale som undersøker krenkende atferd når de har mistanke eller kunnskap om slikt. De ansatte er gjort kjent sin handlingsplikt. Dette har skjedd/skjer i fellestid og i Handlingsplan mot mobbing. Dette gjelder ikke ansatte som ikke er ansatt ved skolen, men som likevel tilbringer mye tid på skolens arena. Etter Fylkesmannens vurdering har skolen, i den senere tid, lagt til rette for at det pedagogiske personalet skal ha en felles forståelse for hva som ikke er akseptabel elevatferd. Skolen har rutiner for hva de skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Intervju avdekker at de ansatte kjenner rutinebeskrivelsene. Side26

27 Skolen har fattet enkeltvedtak når tiltak er satt inn etter handlingsplikten (når skolen selv har konkludert med at elevers psykososiale miljø ikke er godt nok). Fylkesmannen ble forelagt ett slikt vedtak. Skolens arbeid med vedtaks likten Intervjuene avdekket at det hadde skjedd hendelser knyttet til skolens psykososiale miljø - både inneværende skoleår og i de foregående. Tilsynsmyndigheten ble forelagt ett enkeltvedtak ved skolebesøket. Vedtaket inneholder ikke henvisning til at det er unntatt offentlighet. Vedtaket viser heller ikke til at tiltak skal evalueres. Intervju avdekker også at ikke alle henvendelser fører til enkeltvedtak i tråd med bestemmelsen. De fleste saker søkes løst muntlig. Alle foreldre skal være orientert om rettighetene knyttet til kapittel 9a. Foreldre blir informert om rettighetene i storforeldremøter og i «ranselpost». Intervjuene/samtalene avdekker likevel at informasjonen i liten grad har nådd fram. Fylkesmannens konklusjon Midtre Gauldal kommune/støren ungdomsskole har, i det individuelt rettede arbeidet, en praksis som fyller kravene i lovverket, jf. opplæringsloven 9a -3 andre ledd (handlingsplikten). Midtre Gauldal kommune/støren ungdomsskole hadde, ved tilsynstidspunktet, i det individuelt rettede arbeidet, ikke en praksis som fylte kravene i lovverket, jf. opplæringsloven 9a -3 tredje ledd (vedtaksplikten). Kommunen og skolen har i brev av 25. mars 2013 redegjort for tiltak som sannsynliggjør at praksis nå er i tråd med kravene i lovverket. Side27

28 Brukermedvirkning Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Ett av virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning har vært å stille krav til opprettelse av diverse råd og utvalg og å gi disse rådene og utvalgene muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelse blir tatt. Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det er tvert imot noe det må arbeides kontinuerlig med. Tilhørighet i et sosialt og faglig fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og medvirkning er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen. Det er "skolen" som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet. Skolen i denne sammenheng vil si skoleledelsen, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom ikke det er tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Rettslige krav 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i 9a-6 og i kapittel 11. Det fremgår bla at rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollen ved skolen etter 9a-4. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene på åpningsmøte. Dokumentasjon og vurdering Skolens råd og utvalg er ved tilsynsbesøket sammensatt i henhold til lovmessige krav. Skolemiljøutvalget er imidlertid nylig opprettet, og er dermed ikke konstituert. Dette framkommer av dokumentasjon og intervjuer. Skolens elevråd har elevrådskontakt som bistår elevene med sine oppgaver. Elevrådet har imidlertid i liten grad blitt informert og bistått skolen i arbeidet med elevenes psykososiale miljø. Fylkesmannens konklusjon Midtre Gauldal kommune/støren ungdomsskole har opprettet rådsorgan/utvalg i samsvar med opplæringslovens bestemmelser. Råd og utvalg hadde, ved tilsynstidspunktet, i liten grad reell anledning til å uttale seg i skolemiljøsaker. Skolen oppfylte derfor ikke bestemmelsenes krav til brukermedvirkning i forhold til det psykososiale skolemiljøet, slik de er fastsatt i opplæringsloven i kapitlene 9a og 11. Kommunen og skolen har i brev av 25. mars 2013 redegjort for tiltak som sannsynliggjør at praksis nå er i tråd med kravene i lovverket. Side28

29 14' 4. Pålegg om retting Med hjemmel i opplæringsloven 14-1, og som følge av det som framgår av kapitlene , gir Fylkesmannen ingen pålegg til Midtre Gauldal kommune/støren ungdomsskole. Side29

30 15 Anbefalinger Fylkesmannen ga 5 anbefalinger til Midtre Gauldal kommune/støren ungdomsskole i foreløpig rapport. Kommunen og skolen har i brev av 25. mars 2013 redegjort for tiltak som sannsynliggjør at praksis nå er i tråd med kravene i lovverket. Side30

31 Oppfølgning av tilsynsresultatene Med bakgrunn i at de nye rutinene ikke nødvendigvis er implementert i organisasjonen, vil Fylkesmannen vurdere om det er behov for oppfølgingstilsyn. Side31

32 17 6. Klage Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. Eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen innen tre uker fra det tidspunktet underretningen om vedtaket er kommet frem til kommunen som skoleeier, jf forvaltningsloven 28 og 29. Om utforming av klage; se forvaltningsloven 32. Side32

33 Vedlegg 1 Dokumentasjon Vedlegg 1. Kvalitetsstandard for Midtre Gauldalskolen "Med røtter til å vokse og vinger til å fly" Vedlegg 2. Skolevurdering og tilstandsrapport, kap. 4 om psykososialt miljø Vedlegg 3. Vedtak i kommunestyret november 2012 i forbindelse med behandling av "Tilstandsrapporten" om intensivering av arbeidet mot mobbing. Vedlegg 4. "Miljøet til elevene" Vedlegg 5. "Elevenes arbeidsmiljø - Handlingsplan for skolene i Midtre Gauldal" Vedlegg 6. "Systematisk arbeid mot mobbing ved Støren ungdomsskole" Vedlegg 7. Spørreskjema om mobbing Vedlegg 8. Eksempel på inspeksjonsplan Vedlegg 9. Støren ungdomsskoles Trivselsregler og Kjennetegn for god oppførsel og orden Vedlegg 10. Husregler og felles retningslinjer for Gauldal skole og kultursenter Vedlegg 11. Kontrakt om oppførsel på skolebussen Vedlegg 12. Anonymisert eksempel på enkeltvedtak på bakgrunn av egen kunnskap om mobbing og krenkelser. Vedlegg 13. Anonymisert eksempel på enkeltvedtak på bakgrunn av henstilling fra foreldre. Vedlegg 14. Eksempel på informasjon til foreldre. Vedlegg 15. Oversikt over råd- og utvalgsmedlemmer Vedlegg 16. Mobilskole varsel om mobbing Vedlegg 17. Referater fra elevråd Vedlegg 18. Mal for elevsamtale Vedlegg 19. Resultat Elevundersøkelsen 2012 Vedlegg 20. Årshjul - elevenes psykososiale miljø Vedlegg 21. Skjema for elevsamtale Vedlegg 22. Referat fra møte i FAU, 7. februar 2013 Vedlegg 23. Brev av 25. mars 2013 der tiltak for å imøtekomme Fylkesmannens påpekninger i foreløpig rapport, er skissert Side33

34 19 Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet/ført samtaler med Navn Funksjon Åpningsmøte Intervju/samtale Gunn Bergmann Konstituert rektor X X Ingvild Sandrø Sosiallærer/lærer X X Side34

35 Vedlegg 3 Rettslige krav 1 Det forebyggende arbeidet 9a-4, S stematisk arbeid for å frem'e helsa mil'øet o tr leiken til elevane internkontroll Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfilte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det ftsiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-3 første ledd, Det s kososiale mir øet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte. Formålet med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. Dette betyr at skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet og den enkelte elevens opplevelse av det psykososiale miljøet. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles. Skolen blir i 9a-4 pålagt å arbeide aktivt, systematisk og kontinuerlig slik at kravene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at skolen skal arbeide etter et "føre var" prinsipp, og forebygge brudd på eleven sin rett etter 9a-1. Skolen kan ikke være passive og avvente at en situasjon oppstår, for eksempel at læreren ser mobbing, eller at noen klager på forholdene. Med kontinuerlig mener en at det systematiske arbeidet må være gjennomgående i skolens arbeid, og ikke bare noe som blir gjort når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstart av hvert skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Et anti mobbeprogram eller en perm med internkontrollrutiner som står i en hylle, er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravet til systematisk arbeid. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det arbeides med saker som omhandler det psykososiale miljøet til elevene. Skoleledelsen har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll: Sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problem Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene etterleves. Side35

36 - 21 Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontroll innebærer å overføre kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringer, planlegge å iverksette tiltak for å nå målene. Skolen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp. I tillegg til det som blir dokumentert skriftlig, må skolen kunne vise at: internkontrollen dekker alle reglene i kapittel 9a alle ansatte utfører pliktene de har etter loven og kjenner interne mål, rutiner/ planer de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om skolemiljøarbeidet og håndtering av utfordringer og hendelser som omhandler skolemiljøet skolen har tiltak for å fremme skolemiljøet og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser tiltakene blir iverksatt og planer og rutiner etterleves i praksis ledelsen er aktivt med i arbeidet med skolemiljøet/ internkontrollen I det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet må også andre regler i opplæringsloven tas med. For det første må skolen kartlegge kravene til brukerorgan i kapittel 11. Et sentralt organ i det systematiske arbeidet er skolemiljøutvalget. Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/ internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven Det individuelt rettede arbeidet Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Handlingsplikten etter 9a-3 andre ledd Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter 9a-3 tredje ledd Handlingsplikten 0 lærin sloven 9a-3 andre ledd likten til å undersøke varsle o e inn Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskiminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Regelen fastslår at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer - plikt til å foreta undersøkelser - plikt til å varsle skoleledelsen og - plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/ en arbeidsavtale med skoleeier. I forarbeidene til lovenm er det uttalt at - ansatte" i praksis ofte vil være "' Jf. Ot.prp.nr 72( ) Side36

37 22 lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder annet personale. I tillegg til undervisningspersonalet ved skolen kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontor- og renholdspersonalet. Den ansattes handlingsplikt gjelder fra når han / hun får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. "Kunnskap om" innebærer at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for uakseptabel atferd fra elever, lærer, eller andre ved skolen. En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven faktisk har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger, og få klargjort hva som faktisk har skjedd Handlingsplikten gjelder også dersom den ansatte får mistanke om at en elev er utsatt for ord eller handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at handlingsplikten blir gjeldende. Den ansatte må når han/hun får kunnskap eller mistanke om krenkende atferd, vurdere hva som blir neste steg. Skoleledelsen skal varsles, og i noen tilfeller har den ansatte plikt til å gripe inn. Dette må vurderes konkret i den enkelte situasjonen. I alcutte situasjoner, for eksempel når elever slåss eller en overhører krenkende ord til en elev, er det naturlig å gripe inn straks og undersøke nærmere i etterkant hva som faktisk skjedde. Det følger av 9a-3 andre ledd at etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet frem til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen informeres. Skoleledelsen plikter å sikre at alle saker de blir varslet om og blir fulgt opp. Ansatte som varsler etter 9a-3 andre ledd skal tas på alvor. Skolen, ved skoleledelsen, plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette og sette i verk egne tiltak. Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje. På samme måte må alle ved skolen ha et avklart forhold til terskelen for å gripe inn. Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i internkontrollen etter 9a-4. Det er ikke noe krav i 9a-3 andre ledd om at skolen skal fatte enkeltvedtak når det blir iverksatt tiltak etter egne initiativ. Dette skiller seg fra når en elev eller forelder ber om tiltak, jf 9a-3 tredje ledd. At det ikke må fattes enkeltvedtak tar likevel ikke fra skolen ansvaret for å følge opp saken på en formålstjenelig måte. I noen tilfeller vil tiltakene skolen iverksetter, likevel kreve at det blir fattet enkeltvedtak. For enkelte tiltak er det fastsatt eksplisitt i opplæringsloven eller forskrift til denne at avgjørelsen er et enkeltvedtak. Eksempel på dett er bortvisning etter opplæringsloven 2-10 og skolebytte etter opplæringsloven 8a-1 tredje ledd. Ellers er det definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningslovens 2 sett i sammenheng med karakteren av tiltaket som er avgjørende for om reglene om enkeltvedtak skal benyttes. Samtidig har skolen et visst handlingsrom knyttet til ordensreglement og opplæringsmessige tiltak. Dette er mindre inngripende tiltak som blir gjort for å gjennomføre opplæringa. Det skriftlige, som enkeltvedtaksformen gir, er viktig for skolens dokumentering av at de har grepet inn og forsøkt å sikre elevens rett etter 9a-1. Plikten til å behandle anmodnin er om tiltak fra elever/foreldre 0 lærin sloven 9a-3 tred'e ledd Eleven/ foreldra sin rett til å be om tiltak o saksbehandlin a ved skulen Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot kjenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter foresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Side37

Vår referanse Deres referanse Dato 201203113-2 22.05.2012. Skolerute 2014-2015 - Ramme for skoleeiernes utarbeidelse av skolerute for egne skoler

Vår referanse Deres referanse Dato 201203113-2 22.05.2012. Skolerute 2014-2015 - Ramme for skoleeiernes utarbeidelse av skolerute for egne skoler Regionkoordinatorene i Sør-Trøndelag De videregående skolene i Sør-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag v/skolefaglig ansvarlig Vår referanse Deres referanse Dato 201203113-2 22.05.2012 Skolerute 2014-2015

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato 201317811-5 18.02.2015

Vår referanse Deres referanse Dato 201317811-5 18.02.2015 Regionkoordinatorene i Sør-Trøndelag De videregående skolene i Sør-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag v/skolefaglig ansvarlig Vår referanse Deres referanse Dato 201317811-5 18.02.2015 Revidert skolerute

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato 201406325-3 12.05.2014. Skolerute 2016-2017 - Ramme for skoleeiernes utarbeidelse av skolerute for egne skoler

Vår referanse Deres referanse Dato 201406325-3 12.05.2014. Skolerute 2016-2017 - Ramme for skoleeiernes utarbeidelse av skolerute for egne skoler Regionkoordinatorene i Sør-Trøndelag De videregående skolene i Sør-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag v/skolefaglig ansvarlig Vår referanse Deres referanse Dato 201406325-3 12.05.2014 Skolerute 2016-2017

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato

Vår referanse Deres referanse Dato Aktuelle høringsinstanser Vår referanse Deres referanse Dato 201406325-1 17.02.2014 Høring - ramme for skoleruta 2016-2017 Fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag har på oppfordring fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato Skolerute Ramme for skoleeiernes utarbeidelse av skolerute for egne skoler

Vår referanse Deres referanse Dato Skolerute Ramme for skoleeiernes utarbeidelse av skolerute for egne skoler Regionkoordinatorene i Sør-Trøndelag De videregående skolene i Sør-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag v/skolefaglig ansvarlig Vår referanse Deres referanse Dato 201317811-2 06.06.2013 Skolerute 2015-2016

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato 200821814-15 07.05.2012

Vår referanse Deres referanse Dato 200821814-15 07.05.2012 Regionkoordinatorene i Sør-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag v/skolefaglig ansvarlig De videregående skolene i Sør-Trøndelag Vår referanse Deres referanse Dato 200821814-15 07.05.2012 Revidert skolerute

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato

Vår referanse Deres referanse Dato Kommunene i Sør-Trøndelag Regionkontaktene i kommunene i Sør-Trøndelag De offentlige og private videregående skolene i Sør-Trøndelag De fylkestillitsvalgte i Sør-Trøndelag Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato Skolerute Ramme for skoleeiernes utarbeidelse av skolerute for egne skoler

Vår referanse Deres referanse Dato Skolerute Ramme for skoleeiernes utarbeidelse av skolerute for egne skoler Regionkoordinatorene i Sør-Trøndelag De videregående skolene i Sør-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag v/skolefaglig ansvarlig Vår referanse Deres referanse Dato 201506316-2 29.05.2015 Skolerute 2017-2018

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato

Vår referanse Deres referanse Dato Aktuelle høringsinstanser Vår referanse Deres referanse Dato 201317811-3 13.01.2015 Høring Revidert ramme for skolerute 2015-2016 Det vises til ramme for skoleeiernes utarbeidelse av skolerute for egne

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato

Vår referanse Deres referanse Dato Regionkoordinatorene i Sør-Trøndelag De videregående skolene i Sør-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag v/skolefaglig ansvarlig Vår referanse Deres referanse Dato 201119220-2 07.05.2012 Revidert skolerute

Detaljer

Sør Trøndelag fylkeskommune Fagenhet for videregående opplæring

Sør Trøndelag fylkeskommune Fagenhet for videregående opplæring Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Regionkoordinatorene i Sør-Trøndelag De videregående skolene i Sør-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag v/skolefaglig ansvarlig Vår saksbehandler: Martin Pütz Tlf.

Detaljer

SKOLERUTE 2011-2012 - KORRIGERT RAMME FOR SKOLEEIERS UTARBEIDELSE AV SKOLERUTE FOR EGNE SKOLER

SKOLERUTE 2011-2012 - KORRIGERT RAMME FOR SKOLEEIERS UTARBEIDELSE AV SKOLERUTE FOR EGNE SKOLER Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Regionkoordinatorene i Sør-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag v/skolefaglig ansvarlig Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf. 73 86 62 14 E-post: gunnar.solberg@stfk.no

Detaljer

SKOLERUTE RAMME FOR SKOLEEIERNES UTARBEIDELSE AV SKOLERUTE FOR EGNE SKOLER

SKOLERUTE RAMME FOR SKOLEEIERNES UTARBEIDELSE AV SKOLERUTE FOR EGNE SKOLER Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Regionkoordinatorene i Sør-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag v/skolefaglig ansvarlig De videregående skolene i Sør-Trøndelag Vår saksbehandler: Gunnar Solberg

Detaljer

Høring - Skolerute Ramme for skoleeiernes utarbeidelse av skolerute for egne skoler

Høring - Skolerute Ramme for skoleeiernes utarbeidelse av skolerute for egne skoler Kommunene i Nord- og Sør-Trøndelag Regionkontaktene i kommunene i Nord- og Sør-Trøndelag De offentlige og private videregående skolene i Nord- og Sør- Trøndelag De fylkestillitsvalgte i Nord- og Sør-Trøndelag

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Østre Toten kommune Kapp skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø...3 2. Gjennomføring

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø

Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø TILSYNSRAPPORT Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø Skien kommune Moflata skole 21.06-23.11.11 Barnehage- og utdanningsavdelingen 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS. Rennesøy kommune Mosterøy skole

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS. Rennesøy kommune Mosterøy skole TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS Rennesøy kommune Mosterøy skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS Fredrikstad kommune Torp skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet elevenes psykososiale skolemiljø... 2 2. Gjennomføring av

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Utdanningskontoret TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN 2012 SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

Fylkesmannen i Vest-Agder Utdanningskontoret TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN 2012 SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Fylkesmannen i Vest-Agder Utdanningskontoret TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN 2012 SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Farsund kommune Vanse skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet skolens arbeid

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Hammerfest kommune Fjordtun skole Side 2 av 14 Innhold 1. Tema for tilsynet..3 2. Gjennomføring

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Berlevåg kommune Berlevåg skole Side 2 av 13 Innhold 1. Tema for tilsynet..3 2. Gjennomføring

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN

ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Verdal kommune Leksdal skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø... 3

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. - Oppfølgingstilsyn. Andebu kommune Andebu ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. - Oppfølgingstilsyn. Andebu kommune Andebu ungdomsskole TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - Oppfølgingstilsyn Andebu kommune Andebu ungdomsskole Innholdsfortegnelse 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø...

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. JournalpostID: 13/2961 Arkiv sakid.: 13/732 Saksbehandler: Wenche Skarheim Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret

FAUSKE KOMMUNE. JournalpostID: 13/2961 Arkiv sakid.: 13/732 Saksbehandler: Wenche Skarheim Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JournalpostID: 13/2961 Arkiv sakid.: 13/732 Saksbehandler: Wenche Skarheim Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 040/13 FORMANNSKAP Dato: 29.04.2013 036/13 KOMMUNESTYRE

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Bergen kommune Gimle oppveksttun skole 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Det blir gjennomført felles nasjonalt

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS Fredrikstad kommune Hauge skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet elevenes psykososiale skolemiljø... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Sør-Trøndelag fylkeskommune Røros videregående skole 15. desember 2013 1 Innhold 1. Om dette tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS Fredrikstad kommune Cicignon skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet elevenes psykososiale skolemiljø... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS. Haugesund kommune Håvåsen skole

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS. Haugesund kommune Håvåsen skole TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS Haugesund kommune Håvåsen skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - Oppfølgingstilsyn - Horten kommune Borre ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - Oppfølgingstilsyn - Horten kommune Borre ungdomsskole TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - Oppfølgingstilsyn - Horten kommune Borre ungdomsskole Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø 3 Opplæringsloven

Detaljer

SLUTTRAPPORT OPPFØLGING AV TILSYN MED SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Oppfølgingstilsyn etter Fylkesmannens tilsyn i 2010

SLUTTRAPPORT OPPFØLGING AV TILSYN MED SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Oppfølgingstilsyn etter Fylkesmannens tilsyn i 2010 SLUTTRAPPORT OPPFØLGING AV TILSYN MED SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Oppfølgingstilsyn etter Fylkesmannens tilsyn i 2010 Gjøvik kommune Gjøvik skole Fylkesmannen i Oppland 4. januar 2013

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - Oppfølgingstilsyn - Svelvik kommune Tømmerås skole

TILSYNSRAPPORT. SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - Oppfølgingstilsyn - Svelvik kommune Tømmerås skole TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - Oppfølgingstilsyn - Svelvik kommune Tømmerås skole Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

FELLES NASJONALT TILSYN 2012 TILSYNSRAPPORT

FELLES NASJONALT TILSYN 2012 TILSYNSRAPPORT Barnehage- og utdanningsavdelingen FELLES NASJONALT TILSYN 2012 (Oppfølging av tilsynet i 2010) TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Nittedal kommune Ulverud skole Innhold 1. Tema

Detaljer

Skolenes arbeid med psykososialt miljø Grethe Hovde Parr

Skolenes arbeid med psykososialt miljø Grethe Hovde Parr Skolenes arbeid med psykososialt miljø Grethe Hovde Parr Overordnet bestemmelse Opplæringsloven 9a-1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Vadsø kommune Vadsø ungdomsskole. Side 1 av 18

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Vadsø kommune Vadsø ungdomsskole. Side 1 av 18 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Vadsø kommune Vadsø ungdomsskole Side 1 av 18 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med

Detaljer

SLUTTRAPPORT OPPFØLGING AV TILSYN MED SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Oppfølgingstilsyn etter Fylkesmannens tilsyn i 2010

SLUTTRAPPORT OPPFØLGING AV TILSYN MED SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Oppfølgingstilsyn etter Fylkesmannens tilsyn i 2010 SLUTTRAPPORT OPPFØLGING AV TILSYN MED SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Oppfølgingstilsyn etter Fylkesmannens tilsyn i 2010 Gjøvik kommune Vardal ungdomsskole Fylkesmannen i Oppland 4. januar

Detaljer

FELLES NASJONALT TILSYN 2012 TILSYNSRAPPORT

FELLES NASJONALT TILSYN 2012 TILSYNSRAPPORT Barnehage- og utdanningsavdelingen FELLES NASJONALT TILSYN 2012 (Oppfølging av tilsynet i 2010) TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Frogn kommune Dyrløkkeåsen skole Innhold 1.

Detaljer

FELLES NASJONALT TILSYN 2012 TILSYNSRAPPORT

FELLES NASJONALT TILSYN 2012 TILSYNSRAPPORT Barnehage- og utdanningsavdelingen FELLES NASJONALT TILSYN 2012 (Oppfølging av tilsynet i 2010) TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Frogn kommune Seiersten ungdomsskole Innhold

Detaljer

Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt?

Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt? Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt? Kapittel 9a i opplæringsloven kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov. I 9a 1 er de generelle kravene i loven

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS Moss kommune Refsnes skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet elevenes psykososiale skolemiljø... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN MED SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Alstahaug kommune Sandnessjøen ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN MED SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Alstahaug kommune Sandnessjøen ungdomsskole TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN MED SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Alstahaug kommune Sandnessjøen ungdomsskole 12.02.2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Formål med tilsynet: Oppfølging av felles

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Strand kommune Tau ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Strand kommune Tau ungdomsskole TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Strand kommune Tau ungdomsskole Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - Oppfølgingstilsyn - Horten kommune Sentrum skole

TILSYNSRAPPORT. SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - Oppfølgingstilsyn - Horten kommune Sentrum skole TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - Oppfølgingstilsyn - Horten kommune Sentrum skole Innholdsfortegnelse 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø

Detaljer

Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a

Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a Utdanningsforbundet 12.10.2011 Kjerstin Stølen og Kjersti Utnes Borgaas Fylkesmannen i Østfold Struktur på innlegget Generell informasjon

Detaljer

Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø

Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø TILSYNSRAPPORT Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø Nome kommune Lunde 10-årige skole 29.02-31.07.12 Barnehage- og utdanningsavdelingen 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes

Detaljer

Psykososialt miljø og internkontroll i barnehage og skole

Psykososialt miljø og internkontroll i barnehage og skole Psykososialt miljø og internkontroll i barnehage og skole Fra Fylkesmannen: Cecilie Langholm Jan Petter Nielsen 1 Barnehage psykososialt miljø Barnehageloven har ingen enkeltbestemmelser som direkte regulerer

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det samme området

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det samme området TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det samme området Sauherad kommune Sauherad barne- og ungdomsskole 30.01-08.04.2014

Detaljer

Tilsynsrapport. Oppfølgingstilsyn med skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø. Bodø kommune Saltvern skole

Tilsynsrapport. Oppfølgingstilsyn med skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø. Bodø kommune Saltvern skole Tilsynsrapport Oppfølgingstilsyn med skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Bodø kommune Saltvern skole 25. september 2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med tilsynet... 3 2. Gjennomføring av

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet elevenes psykososiale skolemiljø... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Verran kommune Malm skole 6. mars 2014 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

SLUTTRAPPORT OPPFØLGING AV TILSYN MED SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Oppfølgingstilsyn etter Fylkesmannens tilsyn i 2010

SLUTTRAPPORT OPPFØLGING AV TILSYN MED SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Oppfølgingstilsyn etter Fylkesmannens tilsyn i 2010 SLUTTRAPPORT OPPFØLGING AV TILSYN MED SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Oppfølgingstilsyn etter Fylkesmannens tilsyn i 2010 Sel kommune Otta skole Fylkesmannen i Oppland 13. desember 2012

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Hemnes kommune

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Hemnes kommune TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Hemnes kommune Korgen sentralskole Oktober 2012 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Alvdal kommune 2560 Alvdal ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Alvdal kommune Alvdal ungdomsskole Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Alvdal kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. - Oppfølgingstilsyn - Sandefjord kommune Store Bergan skole

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. - Oppfølgingstilsyn - Sandefjord kommune Store Bergan skole TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - Oppfølgingstilsyn - Sandefjord kommune Store Bergan skole Innholdsfortegnelse 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale

Detaljer

Foreldremøte 5.trinn 26.08.15 VELKOMMEN

Foreldremøte 5.trinn 26.08.15 VELKOMMEN Foreldremøte 5.trinn 26.08.15 VELKOMMEN Trinnets voksne Birgitt Jensen Chris Tommy Johansen Kamilla Pedersen Bera Skorpen Liv Bentzen Bente Ebbesen Innhold Skolens visjon. Elevenes arbeidsmiljø 9A Organisering

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Våler kommune Kirkebygden barne- og ungdomsskole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø...

Detaljer

FORELØPIG TILSYNSRAPPORT

FORELØPIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI FORELØPIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Finnmark fylkeskommune Tana videregående skole Side 2 av 18 Innhold 1. Tema for tilsynet..3

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. - oppfølgingstilsyn - SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Meløy kommune Ørnes skole

TILSYNSRAPPORT. - oppfølgingstilsyn - SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Meløy kommune Ørnes skole TILSYNSRAPPORT - oppfølgingstilsyn - SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Meløy kommune Ørnes skole 25.01.2013 1 Innhold 1. Formål med tilsynet: Oppfølging av felles nasjonalt tilsyn 2010 Feil!

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

PRIVATSKOLESAMLING. Stavanger 7.mars 2013

PRIVATSKOLESAMLING. Stavanger 7.mars 2013 PRIVATSKOLESAMLING Stavanger 7.mars 2013 1 Tilsyn 2010-2013 Felles nasjonalt tilsyn 2010-2013: Skolenes arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. 2010: Rogaland fylkeskommune, Haugesund, Hå (6 skoler)

Detaljer

NOU: 2015:2 Å høre til

NOU: 2015:2 Å høre til NOU: 2015:2 Å høre til Juridiske rammer og problemstillinger. Opplæringsloven kapittel 9a-1. «Alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Elevenes psykososiale skolemiljø. Samisk videregående skole i Karasjok

TILSYNSRAPPORT. Elevenes psykososiale skolemiljø. Samisk videregående skole i Karasjok FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Elevenes psykososiale skolemiljø Samisk videregående skole i Karasjok 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Sola kommune Sola ungdomsskole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010 HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING Eidskog Montessoriskole 2010 Vedtatt av styret 15.04.2010 1 1 Innledning Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende

Detaljer

Tilsynsrapport. Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø det individuelt rettede arbeidet. Sortland kommune Lamarka skole. 20.

Tilsynsrapport. Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø det individuelt rettede arbeidet. Sortland kommune Lamarka skole. 20. Tilsynsrapport Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø det individuelt rettede arbeidet Sortland kommune Lamarka skole 20.mai 2015 STATENS HUS fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon:

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Sluttrapport OPPFØLGING AV TILSYN MED SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Oppfølgingstilsyn etter Fylkesmannens tilsyn i 2011

Sluttrapport OPPFØLGING AV TILSYN MED SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Oppfølgingstilsyn etter Fylkesmannens tilsyn i 2011 Sluttrapport OPPFØLGING AV TILSYN MED SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Oppfølgingstilsyn etter Fylkesmannens tilsyn i 2011 Lillehammer kommune Hammartun skole, ungdomstrinnet 1 Innhold 1.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Bergen kommune Alvøen skole

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Bergen kommune Alvøen skole TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Bergen kommune Alvøen skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

Tilsynsrapport. Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø det individuelt rettede arbeidet. Sortland kommune Holmstad skole. 20.

Tilsynsrapport. Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø det individuelt rettede arbeidet. Sortland kommune Holmstad skole. 20. Tilsynsrapport Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø det individuelt rettede arbeidet Sortland kommune Holmstad skole 20. mai 2015 STATENS HUS fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Lund kommune Nygård barneskole

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Lund kommune Nygård barneskole TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Lund kommune Nygård barneskole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

godt stedt g1111odt sted å være

godt stedt g1111odt sted å være PROSEDYRE ved 1: mistanke om krenkende atferd 2: krenkende atferd Et verktøy i ar eidet med å gjøre Levang godt stedt g1111odt sted å være Levanger kommune Sist revidert: okt. 2014 1 Innhold 2 FORORD...

Detaljer

1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Gjennomføring av tilsynet... 4

1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Gjennomføring av tilsynet... 4 Fylkesmannen i Rogaland TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Rennesøy kommune Mosterøy skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø... 3

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISKE ELEVERS RETTIGHETER ETTER OPPLÆRINGSLOVEN RANA KOMMUNE 18.07.2014 Innhold 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføringen av tilsynet... 3 3. Det som er kontrollert i tilsynet...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3 HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3 EIKELI VIDEREGÅENDE SKOLE Skoleåret 2011-2012 Innholdsfortegnelse Handlingsplanen del 1 1a) Det rettslige grunnlaget 1b) Skolens visjoner

Detaljer

FORELØPIG TILSYNSRAPPORT

FORELØPIG TILSYNSRAPPORT FORELØPIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Bergen kommune Slåtthaug ungdomsskole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Våler kommune Svinndal skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø... 3 2. Gjennomføring av

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Kampen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Kampen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Kampen skole HANDLINGSPLAN 9A Rutinebeskrivelse for arbeid med elevenes psykososiale miljø Innhold: 1. Forord 2. Opplæringslovens 9-a 3 3. Begrepsavklaring definisjoner -

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 09.12.2014 Kommunestyret 18.12.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 09.12.2014 Kommunestyret 18.12.2014 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2009/1976-8 Saksbehandler: Kjetil Landsem,NAV leder Ansvarlig leder: Kjetil Landsem,NAV leder Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Bø kommune Eidet skole

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Bø kommune Eidet skole TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Bø kommune Eidet skole 28.05.2013 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN

ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Snåsa kommune Breide oppvekstsenter 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Bildene som ble brukt i Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen er laget av elever ved Løkeberg skole, Bærum Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Revidert august 2011 1 Formål

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det samme området

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det samme området TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det samme området Notodden kommune Alle barne- og ungdomsskolene 04.03-21.05.2014 1

Detaljer

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen.

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Etnedal skule 2890 ETNEDAL PLAN MOT MOBBING Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Definisjon av mobbebegrepet: Med mobbing mener vi fysisk og eller psykisk vold rettet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Leksvik kommune v/ Rådmann Kommunehuset 2120 Leksvik ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Leksvik kommune Vanvikan skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Tema og formål...

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Stor-Elvdal kommune

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Stor-Elvdal kommune Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Stor-Elvdal kommune Innhold 1 Formål... 3 2 Innledning... 3 Definisjoner på krenkende ord og handlinger... 4 3 Forebyggende og holdningsskapende arbeid...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Karasjok kommune Karasjok skole. Side 1 av 17

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Karasjok kommune Karasjok skole. Side 1 av 17 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Karasjok kommune Karasjok skole Side 1 av 17 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

9a-2 i opplæringsloven, Det fysiske miljøet og 9a-3 i opplæringsloven, Det psykososiale miljøet

9a-2 i opplæringsloven, Det fysiske miljøet og 9a-3 i opplæringsloven, Det psykososiale miljøet 9a-2 i opplæringsloven, Det fysiske miljøet og 9a-3 i opplæringsloven, Det psykososiale miljøet Rutinebeskrivelse med vedlegg for Nes skolene Innholdsfortegnelse: Utdrag fra opplæringsloven og forvaltningsloven...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Askim kommune Askimbyen skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

Handlingsplan for et godt psykososialt skolemiljø

Handlingsplan for et godt psykososialt skolemiljø Handlingsplan for et godt psykososialt skolemiljø Revidert 28.10.16 Skole Telefon: 33 17 10 00 Postadresse: Postboks 2020, 3255 Larvik postmottak@larvik.kommune.no Telefaks: 33 17 10 01 Fakturaadresse:

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer