GOD OPPVEKST! Handlingsprogram Et felles løft for at barn og unge i Vestfold skal få gode oppvekstvilkår og

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GOD OPPVEKST! Handlingsprogram 2008 2018. Et felles løft for at barn og unge i Vestfold skal få gode oppvekstvilkår og"

Transkript

1 1 Mai/2009 GOD OPPVEKST! Handlingsprogram Et felles løft for at barn og unge i Vestfold skal få gode oppvekstvilkår og kvalifiseres til videre utdanning eller arbeid Rapport fra arbeidsgruppe 2 Forslag til tiltak som retter seg mot bedre gjennomføring av opplæringen i ungdomsskoler og videregående opplæring

2 2 Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra sentral gruppe i God Oppvekst! Handlingsprogram Rapporten redegjør for det arbeidet som en arbeidsgruppe har nedlagt i forbindelse med God Oppvekst Tiltak 2: Utvikle opplæringstilbud for praktisk orienterte elever i ungdomsskoler og videregående opplæring. Handlingsprogrammet er initiert av KS Vestfold, Fylkeskommunen og Fylkesmannen, og involverer kommunale, fylkeskommunale og statlige etater, samt NHO og LO. Handlingsprogrammet er ment å være et felles løft for at barn og unge i Vestfold skal få gode oppvekstvilkår og bli kvalifisert til arbeidslivet. I 2008/2009 har to arbeidsgrupper hatt hvert sitt oppdrag og skal levere hver sin rapport. Lederne av de to arbeidsgruppene har hatt samarbeid for å drøfte utfordringer, samt avklare ulike områder som viste seg å være i skjæringsfeltet mellom de to gruppene. Arbeidsgruppa har valgt å dele rapporten i to deler: innledning og forslag til tiltak. I innledningen gjøres det rede for mandat og sammensetning i arbeidsgruppa. Videre omhandles det 13- årige opplæringsløpet og de forpliktelser og handlingsrom dette medfører, med særskilt fokus på ungdomsskolen og den videregående opplæringen. Det gis også innblikk i hva vi vet om frafall og gjennomføring i videregående opplæring. I del 2, som tar for seg forslag til tiltak, foreslås innsats på syv områder med konkrete forslag til tiltak for hvert område. Det kreves systematisk innsats både på ungdomstrinn og i videregående opplæring, og i samarbeidet mellom disse. Det er behov for strukturelle grep og gode systemer for å identifisere og følge opp målgruppen. Videre er det viktig å systematisere og intensivere samarbeid med næringsliv og NAV. Arbeidsgruppen vil rette en takk til alle de som har bidratt og kommet med innspill til arbeidet med rapporten. Tønsberg 18. mai 2009 På vegne av arbeidsgruppe 2 Erla H Jonsdottir Rådgiver Vestfold fylkeskommune

3 3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 4 Del A: Innledning Mandat og arbeidsgruppens sammensetning Den 13-årige grunnopplæringen Opplæringstilbudet i grunnskolen Lovgrunnlaget Tidlig innsats Handlingsrommet i ungdomsskolen Fravær og frafall i ungdomsskolen Opplæringstilbudet i videregående opplæring Lovgrunnlaget Kompetanse på lavere nivå Hva vet vi om gjennomføring og frafall i videregående opplæring? Bortvalg og kompetanse Satsing mot frafall Gjennomføringsprosjektet : Vi følger et årskull Å fullføre videregående opplæring og bli kvalifisert til arbeidslivet Del B: Forslag til tiltak Målgruppe og tolkning av mandatet Innsatsområder og forslag Innsatsområde Innsatsområde Innsatsområde Innsatsområde Innsatsområde Innsatsområde Innsatsområde Konklusjoner og avslutning Litteratur Vedlegg fra arbeidsgruppe

4 4 Sammendrag Fylkesmannen i Vestfold, KS og Vestfold fylkeskommune har sammen med statlige etater og partene i arbeidslivet utarbeidet God oppvekst: Handlingsprogram Handlingsprogrammet fikk full tilslutning på en oppstartskonferanse 20. oktober Bakgrunnen for det høye engasjementet er bl.a. at Vestfold kommer svakt ut på levekårsindeksen. Det er for mange som ikke fullfører videregående opplæring og for mange som ikke kvalifiserer seg til arbeid. Dette ser vi også i andelen unge uføretrygdede. Handlingsprogrammet er en erkjennelse av at alle parter må jobbe langsiktig for en god oppvekst. Videre at det er behov for å starte allerede i tidlige barneår og ha et fokus på hele oppvekstløpet. En bredt sammensatt styringsgruppe har holdt rundt programmet, sikret fremdrift i arbeidet og hatt en pådriverrolle. Høsten 2008 ble det nedsatt to arbeidsgrupper som fikk hvert sitt mandat. Rapporten redegjør for innsats og forslag fra arbeidsgruppe 2. Arbeidsgruppe 2 fikk i oppdrag å se på utfordringer og opplæringstilbudene for elever som er praktisk orientert. Disse skulle primært lede til kompetanse på lavere nivå. Dette på bakgrunn av undersøkelser som viser at mange av de elever som slutter har svakere forutsetninger for å gjennomføre og fullføre et opplæringsløp som munner ut i bestått studiekompetanse eller fag- /svennebrev. Arbeidsgruppa har berørt forhold som gjelder skolegang og opplæring gjennom hele grunnskolen og den videregående opplæringen både i skole og i bedrift, men har lagt størst vekt på ungdomstrinn og videregående opplæring. Arbeidsgruppa valgte å tolke mandatet dit hen at det handlet om å få flest mulig unge til å fullføre grunnopplæringen mot kompetanse på lavere nivå for de som har behov for slik målsetting, og mot full formell kompetanse for de som har forutsetninger for dette.

5 5 Det foreslås innsats på syv områder og det lanseres konkrete forslag til tiltak innenfor hvert av disse. Til sammen 27 forslag. Arbeidsgruppa har i stor grad fokusert på tiltak som krever strukturelle og helhetlige grep og systemer, samt ser at det er summen av mange tiltak som danner en kjede fra barnehage igjennom grunnskolen til videregående opplæring og videre inn i arbeidsliv. De syv områder som arbeidsgruppa mener er viktige å satse på er: 1. Videreutvikle og normalisere tilbud i videregående opplæring som fører til kompetanse på lavere nivå. Utvikle og prøve ut nye modeller for opplæringsløpet. 2. Ungdomsskolen og den videregående skolen må kartlegge og identifisere sine pedagogiske utfordringer og initiere strukturelle tiltak for å lykkes bedre med opplæringen og oppfølgingen av elever i faresonen. 3. Næringslivet som medspiller i opplæringen i ungdomsskoler og den videregående opplæringen. 4. NAV som medspiller i gjennomføringen av videregående opplæring. 5. Systematisering av samarbeidet mellom ungdomsskoler og videregående opplæring. 6. Tiltak for å få flere unge til å fullføre og bestå med full formell kompetanse. 7. Systemer for forebyggende arbeid, tidlig innsats og snarlig intervensjon/beredskap.

6 6 Del A: Innledning I God oppvekst! Handlingsprogram , drøftes planer for et felles løft for at alle unge i Vestfold skal kvalifiseres til arbeidsliv eller videre utdanning. Det redegjøres for bakgrunnen for arbeidet, og viktigheten av å få til bedre koordinering av innsats for barn og unge, samt hovedprinsipper for arbeidet, målsettinger, organisering og tiltak. Handlingsprogrammet skal: Sikre et felles løft i Vestfold for god oppvekst Sikre at barn og unge mestrer livet Sikre at alle barn og unge i fylket får et tilpasset tilbud Forhindre frafall i skole Sikre at barn og unge blir rustet til å gå ut i arbeidslivet Sikre langsiktig innsats Målsetting for arbeidet er at innen år 2018: skal 95 % som påbegynner videregående opplæring fullføre opplæringen skal leseferdigheten på 5. trinn i Vestfold være innenfor de fem beste fylkene i landet skal levekårsindeksen være over landsgjennomsnittet En bredt sammensatt styringsgruppe, hvor alle partene er representert, sikrer fremdriften i arbeidet og har en pådriverrolle. Det ble nedsatt to arbeidsgrupper som fikk hvert sitt oppdrag med sikte på å komme med forslag til tiltak for å bidra til å nå målsettingene. De startet høsten 2008 og arbeidet avsluttes med rapport i mai Arbeidsgruppe 1 fikk i oppdrag å: utarbeide avtaler og rutiner for regionalt samarbeid om forebyggende arbeid for å sikre at unge fullfører grunnopplæring eller annen liknende kvalifisering til arbeid. Arbeidsgruppe 2 fikk i oppdrag å: utvikle opplæringstilbud for elever som er praktisk orientert.

7 7 1.0 Mandat og arbeidsgruppens sammensetning Arbeidsgruppe 2 fikk i mandat å: Komme med forslag til et bedre opplæringstilbud for de praktisk-orienterte elever i ungdomsskole og i videregående skole. Det er allerede iversatt en del tiltak for denne målgruppen og arbeidsgruppen skal bygge videre på dette arbeidet. Arbeidsgruppen skal: Kartlegge eksisterende tilbud i videregående opplæring som fører fram til annen kompetanse enn studiekompetanse eller bestått fagbrev, og foreslå nye tilbud. Tilbudene om annen kompetanse skal fremstå som legitime og fullverdige valg som kan gjøres som en del av det ordinære inntaket. Foreslå tiltak som kan føre til at grunnskolen og den videregående skole, på en bedre måte enn i dag, behersker arbeidsmetoder som kan brukes for å tilpasse opplæringen til praktisk-orienterte elever. Komme med forslag til hvordan næringslivet i større grad enn i dag kan trekkes inn som medspiller i grunnopplæringen. Dette kan for eksempel være bedrifter som alternativ læringsarena og bruk av ressurspersoner fra næringslivet. Utvalget skal utarbeide utkast til systematisering og avtalefesting av samarbeid mellom den enkelte bedrift og skole. Komme med forslag til hvordan samarbeidet mellom grunnskoler og videregående opplæring, blant annet karriereveiledning/rådgivning og overgang fra grunnskole til videregående opplæring, skal forbedres og systematiseres. Arbeidsutvalget skal lage utkast til avtaler og rutiner for samarbeidet. Sammensetning i arbeidsgruppe 2 Erla H Jonsdottir, rådgiver Vestfold fylkeskommune (leder) Ingvild N. Holth, seniorrådgiver NHO Øistein Trulsen, spesialpedagog Holmestrand videregående skole Marianne Kristoffersen Egeland, studierektor Horten videregående skole Linda Bredesen, rådgiver NAV Per-Kristian Finstad, distriktssekretær LO Kari Evensen, utdanningsdirektør Fylkesmannen i Vestfold

8 8 2.0 Den 13-årige grunnopplæringen Grunnopplæringen består av den 10-årige grunnskolen og den 3-årige videregående opplæringen. Grunnskolen er obligatorisk og det er kommunene som er skoleeiere og ansvarlige for opplæringen. Å ta videregående opplæring er frivillig men alle som har fullført den tiårige grunnskolen har rett til inntak til ett av tre valgte utdanningsprogram på videregående trinn 1 (vg1). Det er fylkeskommunen som er skoleeier og ansvarlig for opplæringen på videregående nivå. I tillegg kan private skoleeiere tilby grunnopplæring. Grunnopplæringen er regulert i et felles lovverk - Opplæringslova med forskrift. Private skoler er regulert av Privatskoleloven. (Der hvor det i rapporten henvises til Opplæringsloven, så inkluderer dette også tilsvarende reguleringer i Privatskoleloven. Dette for enkelhetsskyld.) Kunnskapsløftet er den nye reformen som gjelder hele grunnopplæringen i grunnskolen og den videregående opplæringen. Reformen startet i august 2006 og er fra 2008 innført for alle årstrinn. Kunnskapsløftet legger opp til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering. De viktigste er: Grunnleggende ferdigheter styrkes: å kunne lese, regne, bruke digitale verktøy og uttrykke seg skriftlig og muntlig Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes/lærlingenes kompetanse Nye fag: Utdanningsvalg i ungdomsskolen og Prosjekt til fordypning i videregående opplæring Ny fag- og timefordeling Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring med 12 utdanningsprogrammer (9 yrkesfaglige og 3 studieforberedende) Lokal valgfrihet i arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen Bakgrunnen for Kunnskapsløftet er blant annet internasjonale undersøkelser som viser at norske elever har svake faglige resultater, også sett i forhold til ressursbruk. Videre har det blitt påvist store sosiale forskjeller i elevenes prestasjoner, noe utdanningssystemet i liten grad har klart å kompensere for. Ulikheter i læringsutbytte i grunnskolen forplanter seg oppover i

9 9 skolesystemet og gir seg utslag i ulikheter i gjennomføring av videregående opplæring, og som videre gir ulike muligheter på arbeidsmarkedet. Fra 1.januar 2009 fikk skolen en ny formålsparagraf som gjelder for hele grunnopplæringen. Her heter det blant annet: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. I den samme formålsparagrafen sies også at skolen og lærebedriften skal møte eleven, lærlingen og lærekandidaten med tillit, respekt og krav og gi de utfordringer som fremmer dannelse og lærelyst. I Stortingsmelding nr. 16 ( ) og ingen sto igjen er det satt fokus på tidlig innsats for livslang læring. Det konstateres at det i dag er for mange unge som går ut av grunnskolen uten tilstrekkelige ferdigheter og kompetanse. Dette resulterer i at mange ikke klarer å fullføre videregående opplæring. Samtidig vet vi at ikke alle vil nå de samme målene. Det er heller ikke et mål i seg selv, men det er et mål at alle skal få en solid grunnopplæring som et utgangspunkt for å klare seg i arbeid og samfunn, og som grunnlag for livslang læring. Derfor synliggjør Opplæringsloven at det er tre former for sluttkompetanse i videregående opplæring: studiekompetanse, fag-/svennebrev og kompetanse på lavere nivå. Utdanningssystemet skal gi alle de samme mulighetene til å skaffe seg ferdigheter, kunnskaper, verdier og holdninger som er viktige for et godt liv og aktiv samfunnsdeltagelse. For å oppnå dette er det avgjørende at utdanningssystemet tidligst mulig hjelper, stimulerer, veileder og motiverer den enkelte til å strekke seg lengst mulig for å realisere sitt læringspotensial og livsprosjekt uavhengig av bakgrunn. Problemet med frafall er komplekst og må løses med et bredt spekter av tilnærminger i førskolealder, i grunnskolen og i den videregående opplæringen. 3.0 Opplæringstilbudet i grunnskolen 3.1 Lovgrunnlaget Den 10-årige grunnskolen er obligatorisk, det innebærer at barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Grunnskolen er delt i et barnetrinn (1.-7.årstrinn) og et ungdomstrinn ( årstrinn). Omfanget av grunnskoleopplæringen kommer fram av 2-2, mens innholdet

10 10 og vurderingen reguleres av 2-3, hvor det også heter: En del av undervisningstida etter 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på en arbeidsplass utanfor skolen. Kompetansemål for opplæringen, og omfanget av opplæringen i fagene for hvert årstrinn, er gitt av Kunnskapsdepartementet i egne forskrifter. Kunnskapsløftet er en av disse forskriftene. Mange barn og unge møter krav de ikke har forutsetninger for å innfri, og som dermed ikke fremmer lærelyst. Målet er at de skal mestre liva sine og skolen må i alle fall bidra til at de får mestringsopplevelser på skolen. For at elevene skal oppleve mestring, må skolen gi en tilpasset opplæring. I Opplæringsloven 1-3, Tilpassa opplæring, heter det: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det heter videre i Kunnskapsløftet, Prinsipper for opplæringen: Felleskolen skal bygge på og ivareta mangfoldet i elevenes bakgrunn og forutsetninger. Opplæringen skal fremme elevenes allsidige utvikling og deres kunnskaper og ferdigheter. Fellesskolen skal ha ambisjoner på elevenes vegne, gi dem utfordringer og mål å strekke seg etter. Samtidig skal skolen og lærebedriften ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at alle kan oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål. I Læringsplakaten heter det at skolen og lærebedriften skal:...gi alle elever, lærlinger og lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre og /.../ fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Læringsplakaten fremhever videre tilpasset opplæring og likeverdige muligheter som utdyper og forklarer begrepet. Ut fra dette kan det slås fast at skolen ikke bare har muligheter for å gjøre tilpasninger, men også er forpliktet av det. Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Disse elevenes rettigheter framkommer av kapittel 5 i Opplæringsloven. 3.2 Tidlig innsats Arbeidsgruppens mandat er å ha fokus på ungdomstrinnet og videregående opplæring. Det kan likevel ikke understrekes sterkt nok at i den13-årige grunnopplæringen må det tidligst mulig fokuseres på de grunnleggende ferdighetene. Å intensivere leseopplæringen og skape

11 11 funksjonelle lesere er av avgjørende betydning. Lesing er ikke bare en egenaktivitet, det er en forutsetning for å gripe alle andre fag, og for å utvikle begreper og språk. Skal skolen lykkes bedre med elevenes leseferdigheter, må alle som underviser i både grunnskolen og den videregående skolen prioritere å fremme tekstforståelsen i sine respektive fag. Leseforberedende aktiviteter starter allerede i barnehagen med hensiktsmessig språkstimulering, og når barnet begynner på skolen, skal lesing ha høyeste prioritet. Skal skolen lykkes bedre i å skape dyktige lesere, må alle fag brukes til å styrke elevenes leseferdigheter, slik reformen legger opp til. Mange barn mangler begreper og har for dårlig ordforståelse. I alle sammenhenger bør lærere i grunnskolen være dette bevisst, og i større grad enn i dag, jobbe med barns språk også i utradisjonelle sammenhenger som eksempelvis i kroppsøvingstimer, når det er uteaktiviteter, når barna tegner og lignende. Ut fra det vi vet om minoritetsspråklige som spesielt frafallsutsatte, må barnehage og skole rette en ekstra språkinnsats inn mot denne gruppen. 3.3 Handlingsrommet i ungdomsskolen Ut fra de henvisninger som er gjort til gjeldende lov og planverk i grunnopplæringen og grunnskolen spesielt, er det, med unntak av elever som får spesialundervisning, ikke anledning til i særlig grad å fravike fag- og timefordeling. Det er allikevel viktig å se det handlingsrommet som foreligger. Kompetansemålene er klare og entydige, men det er metodefrihet i grunnskolen. Det vil si at skolen og den enkelte lærer står fritt til å velge hvordan en skal hjelpe elevene å nå sine mål. Mange elever trenger en mer praktisk tilnærming for å forstå lærestoffet. Skolen er forpliktet av tilpasset opplæring, og dermed også forpliktet til å anvende mer praktisk tilnærming. Det kan foregå i eller utenfor klasserommet, i tilknytning til en arbeidsplass, eller i samarbeid med andre aktører. Vi vet at det er klar sammenheng mellom prestasjoner i ungdomsskolen og graden av gjennomføring av videregående opplæring. Svake læringsresultater i ungdomsskolen har kanskje større konsekvenser for elevenes fremtid og livskvalitet enn de selv kan forutse. Fra høsten 2008 er et nytt fag Utdanningsvalg innført i ungdomsskolen. Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og

12 12 videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg kan bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Opplæringen skal legge til rette for bruk av hensiktsmessige arbeidsformer, både i skole og arbeidsliv, og for bruk av ulike læringsarenaer som kan gi bred faglig tilnærming gjennom kontakt og samarbeid med videregående skoler og arbeids- og næringsliv. Faget skal legge grunnlag for videre opplæring, arbeid og livslang læring. For elever i ungdomskolen som har behov for en mer praktisk tilnærming til opplæringen kan det være viktig å få deler av opplæringen lagt til ulike bedrifter i det faget/yrket som eleven sikter mot i videregående. Dette kan variere i omfang, men kan knyttes til Utdanningsvalg. I tilknytning til Utdanningsvalg er det viktig også å understreke retten til rådgivning og behovet for at de unge gradvis blir bevisst sine egne interesser, evner og verdier, og får kunnskap, selvinnsikt og evne til å kunne ta avgjørelser om yrkes- og utdanningsvalg. Faget fokuserer på elevenes ønsker og behov for framtidsorientering og identitetsdannelse. 3.4 Fravær og frafall i ungdomsskolen Ungdomsskolen er obligatorisk og har i prinsippet ikke frafall som en problemstilling. Men for å få til en vellykket gjennomføring av hele grunnopplæringen må også frafallsforebygging være et tema i ungdomsskolen. Med vår kunnskap om ungdom som står i faresonen for å slutte/ikke fullføre så vet vi at det handler om faktorer som også er til stede i grunnskolen. I St. meld nr 16 ( ) og ingen sto igjen sier at enkelte elever kan ha så høyt ureglementert fravær i ungdomsskolen at de i praksis ikke deltar i opplæringen. Det finnes beregninger av fravær blant 15-åringer basert på PISA-undersøkelsen fra Disse tyder på at rundt 10 % av elevene har svært høyt fravær noe som tyder på at skjult frafall i grunnskolen kan være et omfattende problem. Det er behov for at flere enn bare skolen er i beredskap og utvikler tiltak som møter dette. Høyt fravær er et tydelig signal om at ikke alt er som det skal hos eleven. I forskningsprosjektet Bortvalg og kompetanse (NIFU STEP) har vi sett at de elever som falt ut av opplæringen første året i videregående skole hadde høyt fravær i tiendeklasse. Forhold som

13 13 varsler om mulig fremtidig frafall virker selvsagt sjelden alene, men virker ofte sammen. Jo flere kjennetegn og bakgrunnsforhold vi ser hos en elevene, jo større grunn er det til å være på vakt og være i beredskap. 4.0 Opplæringstilbudet i videregående opplæring 4.1 Lovgrunnlaget All ungdom i Norge har rett til tre års videregående opplæring. Søkerne skal tas inn til et av utdanningsprogrammene i tilbudsstrukturen, jfr forskrift til opplæringsloven. Opplæringsstrukturen har 12 innganger, hvor ni leder til yrkesfaglig kompetanse og tre til studiekompetanse. Elevene skal få sin opplæring etter gjeldende læreplaner for det aktuelle utdanningsprogrammet. Opplæringsloven definerer tre ulike former for sluttkompetanse (jfr 3-3): 1. Studiekompetanse m/vitnemål (3 år i skole) 2. Yrkeskompetanse m/fag-/svennebrev (hovedmodellen er 2 år i skole og 2 år i bedrift) 3. Kompetanse på lavere nivå m/kompetansebevis. Ungdom under opplæring i skole er elev, ungdom som har tegnet en lærekontrakt i bedrift med sikte på fullt fag-/svennebrev er lærling, og ungdom som har tegnet en opplæringskontrakt i bedrift med sikte på kompetanse på lavere nivå er lærekandidat. Når all ungdom har rett til videregående opplæring sier det seg selv at det er stor variasjon og mangfold i elevgruppen, og som den videregående opplæringen må ta høyde for. Dette gjelder så vel innhold, metoder og mål for sluttkompetanse. Opplæringsloven byr på ulike muligheter og alternativer, både i uttak av retten og hva gjelder organisering, omfang, tempo og læringsarenaer. Opplæringslovens 1 3 sier at opplæringen skal tilpasses elevens, lærlingens og lærekandidatens evner og forutsetninger. For elever og lærekandidater som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen skal det vurderes om de har rett til spesialundervisning etter 5 1.

14 14 Etter fylte 25 år har mange voksne rett til videregående opplæring, spesielt tilrettelagt for voksne, hvor de også vil få vurdert sin realkompetanse. Med utgangspunkt i økt satsing på livslang læring er det lagt til rette for at unge og voksne kan komme tilbake og ta utdanning eller fullføre det de en gang begynte på. 4.2 Kompetanse på lavere nivå Studiekompetanse med vitnemål gir innpass til høyere utdanning. Yrkeskompetanse med fag- /svennebrev gir adgang til å begynne å jobbe i det yrket/faget man har fått opplæring i. Ifølge opplæringsloven og forarbeidene til loven fremgår det at med kompetanse på lavere nivå menes den kompetansen som er oppnådd når man ikke har fått studie- eller yrkeskompetanse. I motsetning til de øvrige former for sluttkompetanse, som beskriver hvilken kompetanse som oppnås, sier altså loven hva kompetanse på lavere nivå ikke er. Kompetanse på lavere nivå er en samlebetegnelse for et opplæringsløp og en sluttkompetanse som består i hovedsak av fire elevkategorier: De som følger et alternativt opplegg med spesialundervisning og individuell opplæringsplan (IOP), med hovedtyngden av opplæringen på grunnleggende allmennopplæring og ferdigheter. De som følger et planlagt løp mot kompetanse på lavere nivå, først i skole og siden som lærekandidat i bedrift. De som fullfører men ikke består og/eller mangler fag. De som slutter i videregående opplæring uten å fullføre. Innenfor hver av disse kategoriene er det store variasjoner i omfang og innhold i den kompetansen som er oppnådd. Når det gjelder opplæring i bedrift for lærekandidater er dette regulert i Opplæringsloven. Opplæringsloven gir for øvrig i liten grad retningslinjer for opplæring i skole (vg1 og vg2) hvor siktemålet er kompetanse på lavere nivå. Av Rundskriv: Udir fremgår det videre at all opplæring i videregående skole som sikter mot kompetanse på lavere nivå skal defineres som spesialundervisning i motsetning til ordinær opplæring.

15 Hva vet vi om gjennomføring og frafall i videregående opplæring? Nesten all ungdom i Vestfold søker videregående opplæring etter ungdomsskolen. For ungdommen er videregående opplæring et naturlig valg, og fra samfunnets side er det ønskelig at flest mulig fullfører opplæringsløpet og blir kvalifisert til arbeidsliv eller videre utdanning, samfunnsdeltagelse og voksenliv. De siste årene har forebygging av frafall vært et tema i en rekke prosjekter, tiltak og satsingsområder, både nasjonalt og lokalt. Dette har gitt mye kunnskap om gjennomføring av opplæringen, utdanningsvalg, frafall og kompetanseoppnåelse og om hvilke tiltak som virker. 5.1 Bortvalg og kompetanse Forskningsprosjektet Bortvalg og kompetanse fulgte et årskull i 7 Østlandsfylker, ut av ungdomsskolen og igjennom eller på siden av videregående opplæring fra 2002 til Det er forskningsinstituttet NIFU STEP som gjennomførte undersøkelsen. Hensikten var å få bedre kunnskap om gjennomføringen, herunder frafall, prestasjoner og kompetanseoppnåelse, og forsøke å forklare hvilke forhold som har betydning. Resultatene fra prosjektet viser at det forhold som i sterkest grad kan forutsi utfallet i videregående opplæring er karakterene i ungdomsskolen. I tillegg ser vi at det er flere forhold knyttet til de unges sosiale bakgrunn som påvirker gjennomføringen; foreldrenes utdanningsnivå, synet på verdien av utdanning og sosioøkonomiske forhold. Det er flere gutter enn jenter som slutter, minoritetsspråklige er overrepresentert, de fleste har valgt yrkesfaglig retning, og vi ser også at de som står i faresonen for frafall i langt mindre grad deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Sluttrapporten til Bortvalg og kompetanse (Markussen m.fl: 2008) sier at norske 16 åringer har så ulikt utgangspunkt at en ikke ubetydelig andel av årskullene mangler de nødvendige forutsetningene for å klare kravene til studie- eller yrkeskompetanse. Dette skyldes i stor grad at de unge gjennom oppveksten har fått svært ulik påvirkning, stimulans eller tilpasning av opplæringen både fra hjem og skole. Rapportens klare konklusjon er at flere bør veiledes inn i opplæring som sikter mot kompetanse på lavere nivå. Dette vil være riktig og realistisk for

16 16 mange av de elevene som i dag faller fra i opplæringsløpet. På den måten vil de oppleve mestring og de vil kunne avslutte grunnopplæringen med et kompetansebevis som viser hva de kan, og som gir innpass til ulike jobber i arbeidslivet, samt gir grunnlag for videre opplæring senere i livet. Videre vet vi at mange unge som enten har sluttet eller gjennomført uten å bestå, mangler kun ett eller noen få fag. Med godt tilpasset opplæring, tett oppfølging og veiledning er det mulig for mange av disse unge å avslutte grunnopplæringen med studieeller yrkeskompetanse. 5.2 Satsing mot frafall Med utgangspunkt i Fattigdomsmeldingen igangsatte Utdanningsdirektoratet i 2004 en nasjonal Satsing mot frafall. Det ble utarbeidet fylkesvise tiltaksplaner for utprøving av ulike tiltak for å forebygge frafall og fange opp ungdom som hadde sluttet, og bringe tilbake disse til utdanning eller arbeid. SINTEF gjennomførte en evaluering av tiltakene. En av konklusjonene er viktigheten av å dreie innsatsen fra å tenke ulike enkeltstående tiltak, til heller å anlegge et helhetssyn på å bedre gjennomføringen av opplæringsløpet. Det er summen av mange ulike tiltak som må til. Videre så uttales det slik: Mye fokus har vært rettet mot elever som ikke kan klare å oppnå full kompetanse. / / Hovedpoenget her har vært å skape alternative løp som kan gi de elevene det gjelder mestringsopplevelser, og dermed stimulere til økt gjennomføring. Et viktig poeng er at dette må være planlagte og søkbare løp og ikke bare nødløsninger når alt annet har vært mislykket (Buland m.fl: 2007: s.vi) 5.3 Gjennomføringsprosjektet : Vi følger et årskull Gjennomføringsprosjektet: Vi følger et årskull! er Vestfold fylkeskommunens egen studie hvor vi følger et årskull fra hver av de 37 ungdomsskolene i Vestfold i 2006, og gjennom og/eller på siden av videregående opplæring. Vi ser på status om bestemte forhold på ulike tidspunkt i opplæringsløpet; gjennomføringsgrad, frafall, omvalg, kompetanseoppnåelse etc. Så langt ser vi også her at ungdom som slutter er de som har de svakeste resultatene fra ungdomsskolen.

17 17 Skoleåret 2006/2007 søkte 99,5 % av ungdommen videregående opplæring og 98 % begynte ved skolestart. Nedenfor er oversikt over status for årskullet ett år etter ungdomsskolen (rapport okt/2007): Status gjennomføring juni 2007 for årskullet Antall % Gjennomført og bestått i alle fag vg ,5 % Alternative opplæringsløp/spesialundervisning 62 2,2 % Ikke vurdert/ikke bestått (ett fag eller flere) ,4 % Sluttet i løpet av skoleåret 137 4,9 % % I oktober 2008 forelå den andre rapporten i prosjektet, med status for årskullet i Vestfold to år etter ungdomsskolen: Status gjennomføring juni 2008 for årskullet Antall % Gjennomført vg1 og vg2 m bestått i alle fag ,9 % Alternativ opplæring med IOP 22 0,8 % Ungdom i lære 47 1,7 % I rute pr juni 2008 normert progresjon ,3 % Fullført vg2 med ett eller flere stryk/mangler fag ,4 % Elev vg1 med bestått resultat 108 3,8 % Fullført vg1 - med ett eller flere stryk/mangler fag 62 2,2 % I opplæring men forsinket/ikke bestått ,4 % Utenfor opplæring* 261 9,3 % Sum % *noen av disse har senere vist seg å være under opplæring. Det reelle tallet over ungdom utenfor opplæring er dermed på rundt 230. Resultatene i prosjektet så langt viser viktigheten av å forebygge frafall og legge til rette for meningsfull opplæring som gir mestring. Nærmere 60 % av elevene som sluttet første året i videregående opplæring enten det var for å begynne på nytt, eller foreta omvalg sluttet også andre året. Altså må vi se på det som svært viktig å holde på elevene og søke å finne ulike og meningsfulle opplæringsveier fremfor at de slutter. For mange vil opplæring innenfor rammen av kompetanse på lavere nivå, med redusert fagkrets, praktisk tilnærming og/eller ulike opplæringsmodeller i kombinasjonen skole og bedrift, være en farbar vei å gå. Dette er

18 18 en utfordring som primært retter seg mot elever som velger en yrkesfaglig retning og må relateres til arbeidslivets behov for kompetanse. 6.0 Å fullføre videregående opplæring og bli kvalifisert til arbeidslivet I God oppvekst! er en av hovedmålsettingene at innen år 2018 skal 95 % av de som begynner i videregående opplæring fullføre denne. Med dette menes å fullføre mot en planlagt og/eller definert sluttkompetanse, det være seg studiekompetanse, yrkeskompetanse med fag- /svennebrev eller kompetanse på lavere nivå. Altså betyr ikke dette en forventning om at 95 % av ungdommen skal avslutte opplæringen med bestått og vurdert i alle fag, men at de får en formell avslutning av det tre-årige opplæringsløpet og får et sluttdokument i hånden som gir grunnlag for arbeid eller videre utdanning. I en undersøkelse som NIFU STEP gjennomførte på oppdrag fra Østfold fylkeskommune (Frøseth: 2008) rettes søkelyset mot overgangen fra videregående opplæring til videre studier og arbeidsliv og status tre år etter. Ikke uventet ser vi at de unge som sluttet uten å ha fullført opplæringen, har de største problemene i overgangen til videre utdanning eller arbeidsliv. Så mange som tre av ti stod utenfor utdanning eller arbeidsliv tre år etter. Undersøkelsen viser videre at den gruppen som avsluttet videregående opplæring med kompetanse på lavere nivå, enten dette var planlagt eller ved at de ikke bestod i et eller flere fag, hadde en betydelig bedre posisjon i arbeidslivet eller videre utdanning enn de som hadde sluttet før de var ferdige. I en annen kartlegging foretatt av Akershus fylkeskommune (2008), blant 231 bedrifter i Oslo og Akershus, ble det stilt spørsmål om behovet for arbeidskraft på nivå under fag- /svennebrev. Kartleggingen viser at 80 % av bedriftene har behov for arbeidskraft med kompetanse under fag-/svennebrev. Om hvilken type kompetanse som blir mest vektlagt svarer de langt fleste at dette er sosial kompetanse. Det interessante er også at 93 % av bedriftene (215 bedrifter) er positive til å ha elever fra videregående skole i utplassering. Vi har ingen grunn til å tro annet enn at bedrifter i Vestfold har den samme innstillingen.

19 19 Del B: Forslag til tiltak Forslag til tiltak som retter seg mot bedre gjennomføring av opplæringen i ungdomsskoler og videregående opplæring. 7.0 Målgruppe og tolkning av mandatet Overskriften på mandatet til arbeidsgruppe 2 var å utvikle opplæringstilbud til elever som er praktisk orientert. Arbeidsgruppa har utvidet målgruppa til å gjelde elever som er i faresonen for frafall både i ungdomsskoler og i videregående opplæring, inklusiv de som er praktisk orientert. Det som i hovedsak kjennetegner elever som slutter, eller som står i fare for å slutte, er svake karakterer fra grunnskolen, samt ulike forhold som knytter seg til psykososiale forhold og familie- og hjemmebakgrunn. Mange av disse har et for dårlig grunnlag til å kunne fullføre og bestå videregående opplæring og bør sikte på kompetanse på lavere nivå. Men det er også en betydelig andel av de unge som fullfører men har ikke bestått og/eller ikke vurdert i ett eller flere fag. Videre vet vi at i denne gruppen befinner det seg mange hvor det dreier seg om kun ett fag. Det er derfor viktig å identifisere denne gruppen på et tidlig tidspunkt og iverksette tiltak slik at disse kan fullføre med bestått og vurdert i alle fag, dersom forutsetningene for dette foreligger. Fokus er rettet mot ulike sider ved gjennomføring av elevenes opplæring og opplæringstilbud, og forslag til tiltak, avtaler og rutiner er konsentrert om dette. I mandatet er det fremhevet at det allerede er iverksatt en del tiltak for målgruppen og at arbeidsgruppen skal bygge videre på dette. Vi vet at det er mange positive tiltak som pågår. Det er ikke meningen å liste opp alle disse, men snarere å komme med forslag til tiltak som kan supplere og/eller bygge videre på disse, samt ha fokus på eventuelle nye tilnærmingsmåter. Arbeidsgruppa ser at hele det 13-årige opplæringsløpet er av vesentlig betydning for å oppnå hovedmålsettingen om at alle barn og unge i Vestfold skal få gode oppvekstvilkår og bli kvalifisert til arbeidslivet, men i tråd med mandatet er fokus på opplæringen i ungdomsskoler og i den videregående opplæringen. Arbeidsgruppa mener at hovedutfordringene er:

20 20 Å få flest mulig ungdommer til å mestre og gjennomføre grunnskolen/ungdomsskolen slik at de kan fullføre videregående opplæring som munner ut i fullført og bestått studiekompetanse eller yrkeskompetanse med fag-/svennebrev. Å utvikle praktisk rettede opplæringsløp innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, med sikte på kompetanse på lavere nivå. Målsettingen med opplæringen må være å utruste elevene med de ferdigheter og kunnskaper som gir muligheter for arbeid hvor det ikke kreves fag- /svennebrev eller høyere utdanning. Tiltak rettet mot ungdomsskolen og den videregående opplæringen må rettes mot å få realisert disse to hovedmålsettinger samtidig. Med dette som utgangspunkt foreslås syv innsatsområder med konkrete forslag til tiltak innenfor hvert av områdene, til sammen 27 forslag. Det gis eksempler på noen utvalgte tiltak og god praksis. De strategier og tiltak som foreslås retter seg i stor grad mot behovet for å identifisere og avklare de pedagogiske utfordringer, utvikle helhetlige systemer for god opplæring, læring og utvikling som tar høyde for mangfoldet i elevgruppen. Dette gjelder i prinsippet alle elever men arbeidsgruppa har konsentrert seg om elever i ungdomsskoler og videregående opplæring som er i risikosonen for frafall. 8.0 Innsatsområder og forslag 8.1 Innsatsområde 1 Videreutvikle og normalisere tilbud i videregående opplæring som fører til kompetanse på lavere nivå. Utvikle og prøve ut nye modeller for opplæringsløpet. Bakgrunn Alle søkere til videregående opplæring tas inn til ett av de 12 utdanningsprogrammene som er fastsatt i den offisielle tilbudsstrukturen. I utgangspunktet skal opplæringen følge fastsatte læreplaner og fastsatt (minstenorm for) fag- og timefordeling. Den videregående opplæringen skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå. Lavere

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Vestfoldmodellen 2013-2018

Vestfoldmodellen 2013-2018 Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013)

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei 550 540 530 520 510 500 490 480 2000 2003 2006 2009 Norge Sverige Endring i lesing fra PISA 2000 til PISA 2009 for Norge

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^    ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^ HORDALAND J TI.KESKOMMUN} : Adressater ifølgevedlagt liste Saknr.^lD

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

Vestfoldmodellen 2010-2011

Vestfoldmodellen 2010-2011 Vestfoldmodellen 2010-2011 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen: fra 8.trinn til Vg3 Innledning Vestfoldmodellen skal: Bidra til en helhet og sammenheng

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer

Høring - inntak til videregående opplæring

Høring - inntak til videregående opplæring Komite for utdanning og kompetanse Sak 038/13 Høring - inntak til videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Nordland fylkeskommune støtter forslagene til forskriftsendringer når det

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet IMDi - Kompetanseløftet for nye bosettingskommuner, 04./05. Februar 2015 Karsten Schroeder, seniorrådgiver

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom Våre saksbehandlere: Hilde Austad og Kristin Holma Andersen RUNDSKRIV - UDIR 7-2009 DATO: 29.06.2009 Kommuner Fylkeskommuner Statlige skoler Fylkesmenn Erstatter rundskriv Udir-6-2008 Rett til videregående

Detaljer

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Opplæringslova sin 4A-3: Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT

Detaljer

tromsfylke.no Ny GIV tiltak Quality Hotel Saga 28.03.2012 Tore Arnesen Prosjektleder Ny GIV

tromsfylke.no Ny GIV tiltak Quality Hotel Saga 28.03.2012 Tore Arnesen Prosjektleder Ny GIV Ny GIV tiltak Quality Hotel Saga 28.03.2012 Tore Arnesen Prosjektleder Ny GIV TT4 Praksisnær opplæring TT7 Ny GIV Team på skole TT8 Tidlig formidling TT12 Eksamensverksted Rådgiversamlinger Rektormøte

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

RÅDGIVERSAMLING LANGESUND 20.11.2014

RÅDGIVERSAMLING LANGESUND 20.11.2014 RÅDGIVERSAMLING LANGESUND 20.11.2014 INFORMASON FRA FAGOPPLÆRING: KOMPETANSESENTERET PTF AV RANVEIG HAGLUND VGO KVALITET OG UTVIKLING WWW.TELEMARK.NO/FAGOPPLARING Kompetansesenteret, målgruppe 1. Grunnkompetanseelever

Detaljer

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet Fylkesmennene Fylkeskommuner Videregående skoler Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet 1. Innledning I dette rundskrivet informerer vi om forskriftsendringer

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Retningslinjer for realkompetansevurdering av voksne - videregående opplæring

Retningslinjer for realkompetansevurdering av voksne - videregående opplæring Vår saksbehandler: Vår dato: 14.08.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/ Deres referanse: Retningslinjer for realkompetansevurdering av voksne - videregående opplæring Innhold 1. Innledning... 3 Del 1

Detaljer