Studiehefte skole. Innholdsfortegnelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studiehefte skole. Innholdsfortegnelse"

Transkript

1 Studiehefte Skole 1

2 Studiehefte skole Innholdsfortegnelse Innledning Kapittel 1: Hva er formålet med skolen? Kapittel 2: Eleven i den norske skolen Kapittel 3: Læreren Kapittel 4: Rammene for skolen s. 3 s. 4 s. 8 s. 12 s. 16 2

3 Innledning Hva er Senterungdommen og Senterpartiet sin visjon for den norske skolen? Det er et spørsmål som kan være vanskelig å svare på. Nettopp derfor har vi jobbet frem dette studieheftet som skal være et hjelpemiddel til å diskutere skolepolitikk. Studieheftet starter med det store spørsmålet Hva er formålet med den norske skolen? og viser hvordan formålet har endret seg historisk. Videre tar kapittel to for seg hvilken rolle eleven har i skolen, både i form av hvilke rettigheter eleven har og hvilke plikter som inngår. Kapittel tre ser på læreren hvordan lærerutdanningene er bygd opp og på hvilken rolle læreren har i dagens skole. Til sist er det et kapittel som ser på forvaltningen av skolen, da særlig med fokus på offentlige vs. private skoler. Heftet dekker på langt nær alt som inngår i skolepolitikken. Vi har valgt å trekke ut det vi mener er det aller viktigste; det vi mener kan danne en grunnstein for vår skolepolitikk som vi kan bygge videre på. Vi har ellers valgt å ikke legge særlig vekt på Senterpartiet sin rolle i skolepolitikken. Hvis dere er interesserte i å vite om alt det flotte vi har fått til de åtte årene vi satt i regjering, kan dere ta en titt på debattmaterialet fra valgkampen Studieheftet kan brukes på mange måter. Dere kan gjerne lese det for dere selv, men vi tror at dere vil få aller mest utbytte av det hvis dere møtes i lokallaget eller fylkeslaget og diskuterer innholdet. Dere kan enten ta for dere ett av kapitlene om gangen, alle kapitlene eller arbeide videre med ideer dere får når dere bruker studieheftet. Vi anbefaler også å få noen til å innlede om skolepolitikk, enten fra vår egen organisasjon eller noen utenfra. Kanskje kan det være en idé å spørre favorittlæreren om å snakke om hva hun eller han mener er viktig med læreryrket? Tanken er at resultatet av dette arbeidet skal bli et skolepolitisk manifest. Derfor håper vi at dere vil sende inn det dere kommer frem til i diskusjonene til oss slik at vi kan bruke det når vi skal utarbeide et forslag. Innspillene kan dere sende til enten det er store, svevende tanker eller små detaljer dere tenker kan gjøre skolehverdagen bedre. Fristen for å sende inn innspill er 1. august. Lykke til med arbeidet! Marit K. Strand, Hanne Marte Vatnaland, Marit N. Krogsæter og Kristine Graneng 3

4 Kapittel 1: Hva er formålet med skolen? Hvorfor går vi egentlig på skolen? Det er det nok mange som har spurt seg om en tidlig mandags morgen. Spørsmålet er ikke så lett å svare på, og svarene kan variere mye. Det er i hvert fall helt klart at svaret har forandret seg opp gjennom tiden. Hvem ville vel gjette i dag at ordet skole stammer fra det greske ordet for fritid? I det gamle Hellas var det slik at sønnene til de frie borgerne kunne bruke fritiden sin til åndelige sysler som diskusjoner, foredrag og sport. I dagens samfunn er det nok ikke mange som vil definere skolehverdagen som fritid. Skolen har gjennom årene hatt mange andre former enn den den hadde for de gamle grekerne. Bare i Norge har vi hatt mange ulike former for skole blant annet latinskoler, allmueskoler, borgerskoler og folkeskolen før vi endte opp med det vi i dag ofte kaller fellesskolen eller enhetsskolen. Men hvordan har rollen skolen har spilt i samfunnet forandret seg opp gjennom tiden? Og hva er egentlig formålet med skolen i dag? Den første eleven latin og kristendomskunnskap Den første norske skoleeleven vi vet navnet på er Håkon Håkonsson. Han gikk på skole i Nidaros i Skolen på den tiden var først og fremst ment til å gi kirkelig yrkesopplæring og ble kalt latinskolen, fordi latin var en så sentral del av undervisninga. Etter hvert ble disse skolene knyttet tettere opp til staten for å kunne gi kommende embetsmenn grunnopplæring. Det var selvsagt andre former for opplæring i samfunnet også på den tiden. Opplæring for håndverkere var kanskje en av de mest organiserte formene for opplæring. Denne ble organisert av håndverkslaug med lærlinge og svennetid før man kunne ta mesterprøven. Felles for det meste av utdanningen var likevel det at den var yrkesrettet. Hensikten var å gi elevene den kompetansen de hadde bruk for i det yrket de skulle ut i. Som en følge av reformasjonen og innføringen av konfirmasjonen kom Forordning om Skolerne på Landet i Norge i På den tiden bodde ni av ti på landet, og denne formen for skole var derfor viktig for at mange flere skulle få utdanning. Først og fremst var den ment som forberedelse til konfirmasjonen. Det var kristendomskunnskap og lesing som sto sentralt, selv om det kunne hende at man også lærte noe skriving og regning. Fordi det var en skole for allmuen, ble denne formen for skole kalt allmueskolen. Borgerskolen Samfunnet forandret seg hurtig, og med fremveksten av borgerskapet fikk barn en ny rolle. Det var ikke lenger like selvfølgelig at barn skulle være så inkludert i arbeidet til de voksne. Barn fikk tid til å være barn. Da måtte de ha noe annet å holde på med, og dette var mye av grunnlaget for at de såkalte borgerskolene ble dannet. En av de første var Trondhjems borgerlige Realskole, startet i Borgerskolene skulle fokusere på de virkelige, aktuelle fagene. Ikke latin, men fag som religion, historie, regning, geografi, tegning, tysk, engelsk, fransk, matematikk, bokholderi, også videre. Folkeskolen I 1860 kom Allmueskoleloven, en lov som har fått kallenavnet skolens Skolen ble viktig 4

5 som et virkemiddel i moderniseringsprosjektet og nasjonsbyggingen. Det ble et mål at flest mulig skulle få en grunnutdanning. Et godt eksempel på dette er kroppsøvingsfaget som ble innført i årene som en slags forberedende militærøvelser. I 1889 kom den offentlige sjuårige folkeskolen, der unger gikk fra de var rundt sju år, som en utvikling av allmueskolen. Med Grunnskoleloven i 1969 ble den niårige obligatoriske grunnskolen innført. Mens noen land valgte å dele elevene sine når de kom til ungdomstrinnet, ville Norge at alle skulle gå én skole også de siste årene i grunnskolen. Dette innebar noen utfordringer. Hvordan skulle man gjøre det slik at skolen passet for alle? En av løsningene på dette var en slags nivådeling kalt kursplandelte fag. Enkelte av fagene ble delt opp i flere nivåer og elevene måtte i samråd med foreldrene velge nivå. Dette viste seg å bli vanskelig i praksis, fordi det ofte ble satt krav om høyeste nivå når elevene skulle ta videre utdanning og foreldrene derfor valgte det høyeste nivået for barnet sitt for ikke å utelukke noen muligheter. De kursplandelte fagene ble derfor avskaffet etter hvert, men det var fortsatt mulig å velge valgfag. Studentopprøret på slutten av 60tallet og kritikken mot kapitalismen fikk også følger for hvordan man så på skolen. Blant spørsmålene som ble reist var spørsmålet om det var barna som skulle tilpasses skolen eller om det var skolen som måtte være tilpasset barna og om hovedfokuset i skolen skulle være på pugging av kunnskaper eller ferdigheter og anvendelse av kunnskap. Det ble også stilt spørsmål ved hvor politisert skolen skulle være. Steenkomiteen, en komité som utredet utdanning for 1619åringer på slutten av 60tallet, skrev i sin innstilling: Konklusjonen [ ] må ikke være hvordan vi tror fremtiden vil bli og hvilke kunnskaper, ferdigheter og andre egenskaper det vil kreve, men hvordan vi ønsker det skal bli. (Steen- komiteen, Innstilling III s. 52) Videregående opplæring Det var et stort spenn av forskjellige skoler etter folkeskolen, for eksempel fagskoler. Med opprettelsen av den niårige grunnskolen ble det også behov for omforming av opplæring etter folkeskolen. I 1974 kom det en lov om det som fikk navnet videregående opplæring der blant annet ordningen med studieretninger ble etablert. Selve formålet med den videregående opplæringen skulle være å forberede elevene på yrkesliv, samfunnsliv og fritid. I 1994 kom det en ny reform for videregående. Retten til treårig videregående utdannelse for alle mellom 16 og 19 år ble lovfesta, grunnkursene det første året på videregående ble samordna fra over 100 forskjellige ned til bare 13, generell studiekompetanse ble satt som et opptakskriterium til høyere utdanning og allmennfagene på yrkesfag ble styrket. At enda flere skulle bli oppfordret til å ta videregående utdanning på denne måten, førte til at videregående også måtte ha rom for å ta i mot enda flere ei utfordring vi ser igjen i dag for eksempel i problematikken med frafall. Reform 97 Som de fleste av oss har fått oppleve, ble skolestartsalderen senket i 1997 til 6 år og den tiårige grunnskolen ble innført. Dette skjedde ikke uten nevneverdig diskusjon. Debatten gikk i stor grad ut på hvem som var mest egnet til å ta seg av barna i denne alderen, om det var 5

6 barnehagen eller skolen. Det kostet også en god del å innføre et ekstra skoleår. Den siste tiden er det noen som har luftet tanker om at 10 år med obligatorisk skolegang er for mye bruker vi egentlig tiden i skolen godt nok? Samtidig er det også de som mener barna bør starte enda tidligere allerede som femåringer. Er det rett? Kunnskapsløftet Den siste store reformen i den norske skolen var Kunnskapsløftet. Denne reformen ble innført i 2006 og innebar at det kom nye læreplaner som la større vekt på basiskunnskaper som lesing, skriving, regning og bruk av digitale verktøy. Fremmedspråk ble gjort obligatorisk for alle på ungdomsskolen. Siden Kunnskapsløftet ble innført har det blitt gjort flere endringer. Blant annet er ikke lenger fremmedspråk obligatorisk. Elevene kan velge andre valgfag som alternativ, blant annet arbeidslivsfag på en del skoler. I tillegg har egne timer til valgfag blitt innført. Grunnskolen har også blitt utvidet med åtte timer de siste åtte årene. Den norske fellesskolen I dag brukes ofte begrepet fellesskolen om den norske skolen. Det er et mål at flest mulig skal gå i den offentlige skolen, slik at elever fra ulike bakgrunner og kulturer kan møtes og bli kjent med hverandre. I tillegg er skolen basert på en formålsparagraf som er veldig vid (se nedenfor). Er den for vid? Samtidig er det hele tiden nye spørsmål om hva som bør være en del av skolehverdagen. Er det skolens ansvar å sørge for at barna spiser i løpet av skoledagen og at de er i fysisk aktivitet? Hvor går grensen for hva foreldrene skal ta seg av og hva som skal være skolens formål? Det er i hvert fall tydelig at det som er definert som formålet med skolen er vanskelig å sette én finger på. Du trenger gjerne mange hender! Så hvorfor går vi egentlig på skolen? Hensikten med opplæringa må være grunnlaget når vi diskuterer utforminga av skolesystemet og hva innholdet i skolen skal være. Går vi på skolen for å forberede oss på yrkeslivet nå, slik de gjorde før i tiden? Eller er hovedformålet til skolen å forberede oss på å være en del av samfunnet, på alle mulige måter? Formålsparagrafen: Skolens formålsparagraf (opplæringsloven 11): 11. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine 6

7 og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Spørsmål til diskusjon Hva er formålet med skolen i dag? Kan det variere fra elev til elev hva man skal få ut av å gå i skole, eller er formålet det samme for alle? Er det rett av staten å kreve at alle går ti år i grunnskolen? Er det behov for mer obligatorisk skolegang? Hvilke fag trenger vi egentlig i skolen? Skal skolen ta mest hensyn til hvordan vi tror samfunnet vil utvikle seg eller hvordan vi ønsker at samfunnet skal utvikle seg? Hvor går grensen mellom skolen og foreldrenes ansvar? Lese mer? Norsk utdanningshistorie Liv Kari B. Tønnessen (2011) https://www.rade.kommune.no/artikkel.aspx?mid1=5&aid=356 Artikkel om fagfordeling i andre land: annenklasse html#.uy9ip_l5o2 Kristin Clemet om niårig grunnskole: / 7

8 Kapittel 2: Eleven i den norske skolen Historisk sett har elevens rolle i skolen forandret seg mye. Det offentlige har med tiden lagt stadig mer vekt på at alle barn og unge skal ha mulighet og lik rett til å utdanne seg. Dette medfører utfordringer da ingen elever er like, men må gjennom det samme systemet. Hvordan kan alle elever få et best mulig utbytte av å gå i norsk skole? Bør eleven tilpasse seg skolen, eller bør skolen tilpasse seg elevene? Grunnskolen Alle barn i Norge skal gå på skole i minimum 10 år og gjennomføre det vi kaller grunnskole. Elevene starter på skolen i august måned det kalenderåret de fyller seks år. Alle barn som oppholder seg mer enn tre måneder i Norge har rett og plikt til å gå på skole. All offentlig grunnskoleopplæring er gratis. Fellesskolen er åpen for alle og sikrer alle lik rett til utdanning. Grunnskolen er delt inn i to hovedtrinn. De syv første årene av grunnskolen er barneskolen, og de tre neste årene er ungdomsskolen. Det er innført plikt til å gi elever som ikke har, og heller ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen rett til spesialundervisning. Elever med ekstraordinære behov må få rett oppfølging så tidlig som mulig i utdanningsløpet. Dette må til for å hindre store forskjeller mellom elevene. Da Senterpartiet var med i den rødgrønne regjeringa ble det innført praktiske valgfag i ungdomsskolen for å sikre at hele mangfoldet av elever har fag de kan mestre og finne motivasjon i. Dette er også et viktig virkemiddel for å utvikle selvstendige individer uavhengig av elevenes bakgrunn. Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er et viktig begrep når vi skal diskutere elever med ulike forutsetninger. I det norske utdanningssystemet er det lagt vekt på at alle elever skal ha en felles, likeverdig grunnopplæring. I elevens hverdag avhenger det av lærere som legger til rette for både de akademisk sterke elevene og de praktisk sterke elevene. Er det mulig å treffe alle elevene med den samme undervisninga? Hva må i så fall til for å gjøre dette mulig? På 60tallet ble elevene delt inn etter nivå. Dette gikk myndighetene seinere bort fra siden det viste seg ikke å ha den ønskede effekten. Kan vi tilrettelegge undervisningen på andre måter og likevel ivareta alle elever? Hvilke andre, bedre måter å tilrettelegge undervisninga på finnes? Senterungdommen er opptatt av at tilpasset opplæring får en stadig mer sentral del i elevenes hverdag. Ressursene må inn tidlig for å fange opp vanskeligere stilte elever for å sikre at utviklingen deres blir mest mulig lik deres jevnaldrende elever uten særskilte behov. Samtidig må både de middels gode og spesielt gode elevene få nok utfordringer. Hvilke løsninger må til for at skolen faktisk skal fungere slik? Videregående opplæring Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, har rett til tre års videregående opplæring eller fire år hvis man tar yrkesutdanning. Denne retten skal tas ut sammenhengende. Videregående opplæring kan føre til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på 8

9 lavere nivå. Alle har rett til å komme inn på ett av tre utdanningsprogram som de har søkt på, og til to års videre opplæring som bygger på utdanningsprogrammet. For å komme inn på universitet og høgskole må man ha studiekompetanse. Yrkeskompetanse gir ikke rett til opptak ved universitet eller høgskole. Elever som tar yrkesfaglig utdanning, kan skaffe seg generell studiekompetanse ved å ta et påbyggingskurs. Den rødgrønne regjeringa vedtok at alle elever på yrkesfag nå får rett til påbygging etter avlagt fagbrev, altså en utviding av retten. Samtidig er det noen retninger innen høyere utdanning der man kan gå yveien. Det betyr at elever med relevant fagbrev kan søke seg inn på høyere utdanning, vanligvis ingeniør og realfagsstudier. Dette kan være en snarvei for motiverte elever med ambisjoner, men noen mener også det er en løsning som gjør det vanskeligere for studenter å fullføre fordi de ikke har den nødvendige faglige ballasten. Videregående opplæring skal være gratis, men elevene kan måtte dekke utgiftene til nødvendig utstyr. Senterpartiet var med på å gjeninnføre gratis skolebøker i videregående skole, i den rødgrønne regjeringa. Vekslingsmodellen var vi også med på å utrede og vedta. Vekslingsmodellen skal gi mer fleksibilitet i utdanningen, der elever har mulighet til å være mer i praksis allerede fra første dag i yrkesfag. Dette skal legge mer til rette for kombinasjon av teori og praksis enn dagens 2+2modell, der elevene først er to år på skolebenken, og deretter to år i lære. I tillegg til det vanlige løpet, har yrkesfagelever mulighet til å gå et studieprogram der yrkesfag og studiespesialisering blir kombinert over fire år. Dette tilbudet går under forskjellige navn ettersom hvilke yrkesfag de ulike linjene tilbyr. HAF er helse og oppvekstfag, TAF er teknikk og industriell produksjon, og BA er bygg og anleggsteknikk. Elever ved dette studietilbudet får både fagbrev og generell studiekompetanse, og er et alternativ til å gå vanlig yrkesfag (fire år) kombinert med påbygging (ett år). Vurdering Per dags dato begynner elever med karakterer fra ungdomsskolen. Mange elever syns dette er en tøff overgang, mens andre igjen syns det er helt greit. I løpet av ungdomsskolen, skal elevene bli forberedt på det som venter i videregående skole. Det ble innført ny omfattende vurderingsforskrift i 2009 som legger vekt på grunngitt underveisvurdering og ikke kun sluttvurdering. Hva slags vurdering trenger elevene for å kunne utvikle ferdigheter og kunnskaper? Hva slags vurdering motiverer mest til innsats? Høyresiden har foreslått karakterer på barnetrinnet, mens andre mener karakterene allerede i dag kommer for tidlig. Vurdering med tallkarakterer skal gi mulighet for rangering for søknad til videre utdanning. Hva mener Senterungdommen om vurdering og karakterer? Hva slags vurdering er læringsfremmende og hva er laringshemmende? I dag er det karakteropptak både til videregående utdanning og høyere utdanning. Finnes det andre opptakssystemer som er mer rettferdige? Rettigheter Ungdomsretten er mye omdiskutert. Den gir deg lovfestet rett til videregående skole etter fullført grunnskole. Kravene er at etter påbegynt videregående skole, må du sammenhengende 9

10 innen fem år gjennomføre utdanningsløpet ditt. Er deler av opplæringen læretid, har du seks år på å gjennomføre utdanningen. Ungdomsretten går ut ved utgangen av året du fyller 24 år. Grunnen til at den er omdiskutert, er at enhvers rett til å gå på videregående skole er begrenset gjennom ungdomsretten, fordi det koster staten mye penger å gi alle skoleplass. Så fort dine fem eller seks år er gått, må du selv betale for å kunne fullføre. SørTrøndelag og Oppland har fjernet kravet om hvor raskt du må bruke ungdomsretten, som har ført til at flere gjennomfører utdanningen. Er dette et eksempel til etterfølgelse? Vi har en rekke rettigheter for elever i den norske skolen. I opplæringsloven 9a1 står det at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Utover dette er det en rekke andre lover som sikrer en rettferdig skole for alle. I alle instanser blir det lagt opp til at elevene skal arbeide med pensum på egenhånd også utenfor klasserommet I en del andre land betyr lekser at du forbereder deg til neste time slik at fagstoffet er noe kjent fra før av slik at man kan delta aktivt i undervisningen. I Norge har vi vært mer opptatt av å repetere gjennomfått stogg. Hva er gode lekser? Trenger vi i det hele tatt lekser? Spørsmål til diskusjon Hva er elevenes rolle i skolen? I hvor stor grad skal elevene ha ansvar for egen læring? Hvordan er dagens gradvise ansvarliggjøring av elevene, med tanke på lekser, fravær og lignende gjennom overgangen fra barne til ungdomsskole, deretter til videregående skole og til slutt høyere utdanning? Hvordan gi elevene mulighet til å utnytte potensialet sitt? Hvordan kan vi sikre tilpasset opplæring? Er rettighetsfesting en ansvarsfraskrivelse for elever? Skal vi ha lekser? Hvorfor, hvorfor ikke? Hvordan gi tilbud til de elevene som ikke får læreplass? Bør fylkeskommunene forplikte seg til å tilby vg3 i skole? Hvor fleksibelt bør utdanningsløpet være? Er det en fordel at alle går gjennom det samme systemet, eller bør det være mange forskjellige muligheter? Hvordan kan man øke andelen lærebedrifter? Bør ungdomsrettet utvides? Hva slags ulemper kan det ha? Diskuter artikkelen: 10

11 Larernetrefferikkemedundervisningen html Lese mer? Latskap må ikke belønnes, innlegg i Aftenposten: html#.Uy9L2YVcRj Stortingsmelding 20 ( ) «På rett vei» html?id= Vurderingsforskrift fra 2009: 11

12 Kapittel 3: Læreren Lærerutdanningene For å bli lærer må man ta en av de mange lærerutdanningene vi har i Norge. Det er mye som er likt i de ulike utdanningene, men det er også mye som er forskjellig. Noe av det som er likt med alle lærerutdanningene er at man må ha generell studiekompetanse med minimum 35 skolepoeng og karakteren 3 i norsk og matematikk. Noen av lærerutdanningene har tilleggskrav for å komme inn, og ofte er søkertallene som er med på å presse inntakskravene høyere. Lærerutdanningene er til for å forberede studentene til hverdagen som lærer. Man får ulike verktøy for å takle ulike situasjoner og får et grunnlag for å formidle kunnskap. Grunnskolelærerutdanningen er en fireårig utdanning der man får en bachelorgrad og kan undervise i grunnskolen (110.trinn). Denne utdanningen er delt i to studieløp som kvalifiserer til å undervise på enten 17.trinn eller på 510.trinn. Det som kjennetegner disse to studieløpene er at praksis og pedagogikk er integrert i de tre første årene sammen med fagene man ønsker å undervise i. Teorien skal gi den grunnleggende kunnskapen, men det er praksisen som skal lære studenten å bruke teorien i lærerhverdagen. I dag er det 18 institusjoner som tilbyr grunnskolelærerutdanning (inkludert Samisk høgskole som har samisk grunnskolelærerutdanning) På grunnskolelærerutdanningen for 17.trinn kan man fordype seg i fire fag, tre fag på 30 studiepoeng og ett fag på 60 der matematikk og norsk er obligatorisk for alle. For 510.trinn kan man velge tre fag der alle skal være på 60 studiepoeng. I teorien kan man velge alle fagene fritt, men institusjonene har forskjellige fagkombinasjoner som er mulige å velge mellom. Lektorutdanningen er en integrert mastergradsutdanning på fem år. Denne utdanningen gir studenten en kompetanse til å undervise fra og med 8.trinn i grunnskolen til videregående skole, og i tillegg til voksenopplæringen. Man velger selv hvilken fagretning man vil fordype seg i. På lektorutdanningen velger man et hovedfag man vil skrive masteroppgave i og et støttefag. Utdanningen består, som grunnskolelærerutdanningen, av både teori og praksis, men hovedtyngden ligger på fagdisiplinen man skal skrive master om. Utdanningen blir tilbudt på ni institusjoner. Praktiskpedagogisk utdanning (PPU) er et studium på ett år, som kvalifiserer studenten til å arbeide fra og med 5.trinn i skolen. For å kunne ta PPU må man ha minst 180 studiepoeng fra høyere utdanning. Faglærerutdanningen er et treårig bachelorprogram som kvalifiserer til å undervise i enkeltfag i grunnskolen, videregående, voksenopplæring og for eksempel i kulturskolen. Yrkesfaglærerutdanningen er en treårig bachelor utdanning som bygger på praksis og erfaring som fagarbeider. Denne utdanningen er som regel samlingsbasert og gir kompetanse til å 12

13 undervise i yrkesfag på videregående. Det er mange studiesteder som tilbyr fleksible lærerutdanninger. Dette kan være tilbud om å ta utdanning på deltid, samlingsbasert eller med nettundervisning. Lærerrollen Lærerrollen blir definert som summen av forventningene og kravene som blir stilt til utøvelsen av yrket. Disse definisjonene omhandler blant annet bestemmelser i lovverk, læreplaner og andre forskrifter som forplikter lærerne og definerer et felles grunnlag for utførelsen av lærerrollen. Det er både regelverk som nasjonale myndigheter og lokale myndigheter. En lærer møter mange forventninger og må ofte ta beslutninger som kan få stor betydning for elevene. Dette er oppgaver som av og til må løses av flere enn bare læreren selv. Derfor er det viktig med flere yrkesgrupper i skolesystemet som kan hjelpe til med dette. Mange har en forventning at lærerne skal løse problemer som ikke er direkte knyttet opp mot opplæringen, men det er viktig å huske på at hovedoppgavene til en lærer er å legge til rette for og lede elevenes læring. Dette i samarbeid med ledelse, hjem, kollegaer og instanser utenfor skolen. Lærerrollen blir tradisjonelt sett delt inn i tre hovedområder: 1. Læreren i møte med elevene I opplæringslovens 1 1 står det at opplæringen i skolen skal bygge på grunnleggende verdier som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverdighet og solidaritet. En lærer er den kilden til påvirkning som har størst betydning for elevenes prestasjoner på skolen, utenom elevene selv og deres hjem. En lærer skal kunne sine fag og vite hvordan man skal få frem budskapet. I møtet med elevene skal en lærer lede elevenes læringsarbeid og gjennomføre opplæringen med engasjement og interesse. Læreren skal følge tett med på elevens læring og sørge for å tilpasse og variere undervisningen. Uavhengig av hvilket trinn man underviser på, vil det alltid være behov for lærere med relevant og solid kompetanse som er forankret både i god praksis og i forskning. Det er på bakgrunn av denne generelle og spesialiserte kompetansen at det som tidligere var allmennlærerutdanning ble delt opp i to løp for grunnskolen, ett for 17.trinn og ett for 510.trinn for å sikre at denne kompetansen er riktig for det enkelte alderstrinnet. En lærer er lederen i en gruppe og da er det spesielt viktig at læreren er synlig og regelbevisst, samtidig som den har legitimitet og tar ansvar for et inkluderende læringsmiljø. Dette skal gjøres ved å planlegge, organisere, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet. Elever lærer bedre når de forstår hva de skal lære og hva som blir forventet av dem, derfor er det viktig at lærere utvikler klare mål for opplæringen og kram til måloppnåelse, og legger til rette for at elevene skal vurdere egen innsats og gir elevene tilbakemeldinger som de kan lære av. Opplæring på barnetrinnet og ungdomstrinnet stiller forskjellige krav til læreren, både til kunnskap om elevenes sosiale, emosjonelle og individuelle utvikling og tilrettelegging og gjennomføring. Dette er blant annet en grunn til at elever på de laveste trinnene har lærere 13

14 som kan undervise i flere fag, fordi man ikke bør ha for mange voksne å forholde seg til. Kravene til faglig fordypning øker etter som elevene blir eldre, så det er større behov for lærere med fordypning i fag på høyere trinn. For at en elev skal få nødvendig hjelp og støtte på et tidlig tidspunkt, må læreren gjøre seg kjent med hver enkelt elev og hvordan læringen og fremgangen er. 2. Læreren som en del av et profesjonelt fellesskap Skolen som en lærende organisasjon er i utvikling og det har blitt et økt kollektivt ansvar for de samlende oppgavene til hver enkelt skole. Det blir derfor stilt større krav til samarbeid mellom skoleledere og lærere, og mellom lærere. Det er også krav om at lærerne må videreutvikle og fornye kompetansen sin gjennom sitt yrkesaktive liv. Lærerne har et ansvar for å konkretisere de overordnende målene for opplæringen og kompetansemålene i læreplanene. Der skal blant annet de grunnleggende ferdighetene, som i Kunnskapsløftet er definert som å kunne å uttrykke seg skriftlig og muntlig, lese, regne og bruke digitale verktøy, velge ut innhold i fagene og fordele dette utover slik man sikrer en god progresjon gjennom skoleåret. Opplæring og undervisning er lagarbeid og for å nå målene for skolens virksomhet må man dra nytte av den samlende kompetansen hos de ansatte. Den ulike fagkompetansen og spesialiseringen hos lærere vil være en styrke for hver enkelt skole siden gode lærere er aktive bidragsytere i det profesjonelle fellesskapet. 3. Møte med foresatte og andre samarbeidspartere Det er elevenes foresatte som har hovedansvar for oppdragelsen av egne barn og har gjennom det et medansvar i skolen. Det er et gjensidig ansvar i samarbeidet mellom hjem og skole og de foresatte er viktige støttespillere for elevenes motivasjon og læring. For at dette samarbeidet skal være godt må de foresatte bli kjent med opplæringsmålene og hvordan opplæringen blir organisert. For en lærer er det viktig å være lydhør overfor synspunktene til de foresatte og kjennskapen til egne barn og ungdommer, slik man på en bedre måte kan legge til rette for elevens beste i skolen, og at foresatte er lydhøre når det gjelder læreren sitt syn på hvordan eleven gjør det best på skolen slik at eleven kan få tilrettelagte oppgaver hjemme. Det er skoleeier (private foretak, kommunen eller fylkeskommunen) som har ansvaret for elevenes psykososiale læringsmiljø og lærerne skal bidra til å ivareta dette. Gode lærere skal kjenne sitt ansvar i situasjoner som blir regulert av andre lovverk enn opplæringsloven, vurdere elevens totale læringssituasjon og melde fra dersom det er grunn til bekymring. Dette for å avdekke og gi støtte til barn eller unge som har blitt utsatt for overgrep, forebyggende arbeid for elever i ulike risikogrupper og samarbeid med instanser som har med barn og ungdom sine rettigheter. Spørsmål til diskusjon Hvordan skal man sikre at alle lærerne som går ut fra en institusjon er gode nok for 14

15 skolen? Hvordan kan man øke statusen til læreryrket? Hvor går grensen mellom skolen og hjemmet? Lærerutdanningene blir i dag tilbudt på 19 forskjellige utdanningsinstitusjoner i Norge. Er det for mange eller for få utdanningsinstitusjoner som utdanner lærere i dag? Skolen skal speile mangfoldet i samfunnet og det skal lærerstaben også gjøre. Hvordan skal man få rekruttert lærere fra alle samfunnslag? Hvordan rekrutterer vi flere faglærere, for eksempel innenfor yrkesfagene? Hvor lang skal grunnskolelærerutdanningen være? Alle partier unntatt Senterpartiet går inn for at lærerutdanningen skal være et femårig masterstudium. Hva er fordelene og ulempene? Hvordan kan vi fjerne tidstyvene fra lærernes hverdag? Hvilke tidstyver kan overlates til andre yrkesgrupper? 15

16 Kapittel 4: Rammene for skolen Privat? Offentlig? Spiller det noen rolle? Historisk var all form for skole privat. Private skoler vil i vid forstand si at skolen drives av andre enn myndighetene. I nyere tid, særlig det 20 århundre har mange land gradvis bygget ut et offentlig skoletilbud. Ingen annen offentlig institusjon har slike muligheter som fellesskolen har for å bidra til at elever med ulike bakgrunner blir kjent med hverandre, deres kultur så vel som ulike oppfatninger om saker og verdier. Tanken bak en sterk offentlig fellesskole er at alle, uavhengig av sosiale eller andre forutsetninger skal ha likeverdige muligheter. Ved å åpne for privatisering av utdanning i Norge er frykten at man vil få et segregert skoletilbud, hvor noen har råd til å velge privatskoler mens andre må ta til takke med det offentlige tilbud. Eksempelvis utdanner det fullt ut markedsstyrte skolesystemet i Storbritannia mer enn noen gang de rike på private skoler og de fattige på statlige skoler. Konkurranse om elevene Tanken bak å innføre mer markedskrefter i skolesektoren er at skolene vil bli bedre fordi de må konkurrere om elevene. Slik vil skolene bli mer kreative, undervisningen mer spennende og elevene vil lære mer og få bedre resultater. En OECD analyse fra 2009 konkluderer med at sammenhengen mellom disse markedsmekanismene i skolesammenheng ikke er fullt så enkel. I stedet for at det er innholdet i skolen som er i fokus, får man et hierarki mellom skolene basert på elevgruppenes bakgrunn. Men hva med i Norge, hvor vi tradisjonelt ikke har store forskjeller i samfunnet? Tror du mer konkurranse skolen i mellom ville være bra for elevene? 7% av norske elever går på private videregående skoler. For mange utgjør privatskolene et alternativ som ellers ikke ville ha vært der, enten man går på landbruksutdanning, idrett eller i en lokal montessoriskole. Økonomien i privatskoler I Norge har ikke eiere av privatskoler lov til å ta ut utbytte. Med litt kreativitet skjer dette likevel: kjeden Akademia, som har mange private videregående skoler i Norge, ble dømt for å betale overprisede tjenester som eierne leide inn av sine datterselskap. I takt med en fremvekst av privatskoler er man derfor redd for at det offentlige tilbudet blir utarmet for ressurser, både økonomisk, men også at de beste lærerne og sterkeste elevene vil foretrekke privatskoler. Kan man opprettholde en høy kvalitet på den offentlige utdanningen samtidig som man åpner for andre alternativer? Er det grunn til å tro at fellesskolen vil gå tapt ved en storstilt privatisering? Privatskoleloven Noen private skoler har etter lov om private skoler rett til statstilskudd (85 % av tilskuddsatsen) fordi de tilbyr alternativ. Disse skolene må oppfylle ett av følgende grunnlag: religiøse anerkjente pedagogiske retninger (sålangt kun montessoriskoler og steinerskoler) 16

17 internasjonale grunnskoler og videregående skoler videregående opplæring med toppidrett norske grunnskoler i utlandet særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede videregående opplæring i små og verneverdige håndverksfag Det finnes skoler i Norge som drives utenfor privatskoleloven. Disse får ikke offentlig støtte og kan ikke utstede elevene et norsk, godkjent vitnemål. De kan for øvrig være godkjent i det internasjonale IBsystemet, og kan da utstede IBvitnemål til elevene. Debatten om privatskoleloven går jevnt og trutt. Våren 2014 har regjeringen innført dispensasjonsadgang i privatskoleloven, og det er varslet en stor gjennomgang av privatskoleloven i Kunnskapsdepartementet frem mot våren Er dagens formål utfyllende nok? Eventuelt hvilke andre kriterier skal til for å kunne starte privatskole i Norge? Fritt skolevalg Noen fylker i Norge har fritt skolevalg, mens andre har ikke det. Fritt skolevalg er å velge hvilken skole du vil i ditt fylke, uten at du skal måtte ta den nærmest med den linjen du vil gå på. Syns du det skal være en rettighet å velge hvor man vil gå på skole selv? En konsekvens man ser noen steder, blant annet i Sverige, men også store norske byer som Oslo og Stavanger, er at særlig allmenne videregående skoler får segregerte miljøer seg i mellom basert på sosioøkonomisk bakgrunn. En ensartet gruppe elever går på en skole, mens de med innvandrerbakgrunn går på en annen. Er fritt skolevalg en trussel for distriktsskoler? Ville elevene ønske seg inn til bysentraene i stedet for på den allmenne skolen i sitt distrikt fordi nivået er eller ville bli bedre på byskolene? Mye tyder på at dette er erfaringene så langt, i blant annet Oppland. Hva skal veie tyngst: hensynet til utdanningstilbudet i den enkelte del av et fylke, eller frihet til å velge skole selv? Jo større avstandene blir til de videregående skolene, desto flere av elevene må bo på hybel. Hvilke fordeler og ulemper gir dette? Spørsmål til diskusjon: På hvilken måte kan vi organisere skolen slik at alle får en utdanning av høy kvalitet? Er det greit at ikke alle får det samme tilbudet hvis det innebærer at noen får et usedvanlig bra tilbud? Hva er fordelene og ulempene med privatskoler? Bør elevene få velge selv hvor i fylket, eventuelt også resten av landet, de vil gå på skole? Er det et problem at politikerne i stor grad bestemmer innholdet i skolen, og ikke lærerne og andre fagfolk? Hvor avgjørende er det for den enkelte elevs skolegang med tilfeldige, eksperimentelle 17

18 skolereformer som kommer og forkastes etter få år i den offentlige skolen? Hvordan kan man unngå den slitasjen de utgjør på lærere og elever, men samtidig utvikle skolen framover? Lese mer? Klasseskillet i det britiske skolesystemet: html#.U2IOiFcw9xI OECD undersøkelsen på konkurranse i skolesystemet: analyser/aktuelleanalyseromandretema/liteavinnepakonkurransemellom- skole.html?id= Brennpunktepisoden «Et skoleeksempel», kan konkurranse i norsk skole heve elevenes prestasjoner?: og den påfølgende debatten på NRK om skolepolitikk før valget september 2013: Akademiet måtte betale tilbake millioner etter å ha brukt statsstøtte på overprisede tjenester fra datterselskaper: Sveriges største privatskoleeier, Academedia, om hvordan de tjener penger på utdanning: En amerikansk studie om betydningen av foreldres involvering i skolegangen: (Engelsk språk) Karakteranalyse som viser for snille private videregående skoler: 18

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Samspill mellom bygg og læringsutbytte Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least

Detaljer

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Computers are like bicycles for the mind. Steve Jobs "Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 14.09.2009 Hvem er jeg? 20 år i skoleverket, 8 år som rektor Pilotskole for PALS fra 2002 PALSer på både sfo, b-trinn og u-trinn

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk og rammebetingelser 3- Barnehagen og skolen

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 Revidert Pedagogisk lederteam november 2014 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Hommelvik skole Velkommen til Hommelvik skole «Hommelvik skole, et godt sted å lære og et trygt sted å være». Agenda: Info fra skolen Info fra SFO Info fra FAU Presentasjon: Kontaktlærere 1. trinn 2014-2015: Liv Fossen

Detaljer

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring.

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) som mulighet til aktiv deltakelse og brukerstyring Landskonferansen om Down syndrom,

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak «It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehage et ledd i et helhetlig utdanningsløp Utjevning av sosial ulikhet Omsorgstilbud til foreldre Formålsparagrafen

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn BRUNDALEN SKOLE Årsplan 2010/11 1. trinn 1 Presentasjon av de voksne på trinnet: Hege Andresen: Kontaktlærer Kari Øverås: Kontaktlærer Kenneth Fossland: Kontaktlærer Håvard Sterten: Musikklærer Silje Løftamo:

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole Berit Bae, professor emerita, Fylkesmannen i Oppland Holmenkollen Park Hotell 27.3.2014 7.5.2012 Oversikt Innledning: press mot barnehage

Detaljer

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl. 11.00 onsdag 18. april, kl. 16.30

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl. 11.00 onsdag 18. april, kl. 16.30 Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://www.regjeringen.no/kunnskapsdepartementet/bostadutvalget

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013)

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei 550 540 530 520 510 500 490 480 2000 2003 2006 2009 Norge Sverige Endring i lesing fra PISA 2000 til PISA 2009 for Norge

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Opplæringslovens formålsparagraf 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal,

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Nord for Oslo 22.09.2010. Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Nord for Oslo 22.09.2010. Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 22.09.2010 Nord for Oslo Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Rektor på Harestua skole Oppland PALS på b-trinnet siden 2002

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Opplæringskontoret for håndverk og industrifag

Opplæringskontoret for håndverk og industrifag o Opplæringskontorenes rolle i yrkesutdanning o Hvordan jobber vi o Begrepsavklaring o Gjennomgående dokumentasjon o Utfordringer skole/næringsliv o Forankring av fagbrev i næringslivet o Fremtidig behov

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Framtidas barnehage og skule. - sett gjennom HAFS sine augo. Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar

Framtidas barnehage og skule. - sett gjennom HAFS sine augo. Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar Framtidas barnehage og skule - sett gjennom HAFS sine augo Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar Visjonen? 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge 5 Bøndenes skole-abc Synnøve Borge Skolekultur og agri-kultur er to svært forskjellige kulturer. Hvis samarbeidet skal kunne lykkes, må bonden få et innblikk i både premissene som styrer lærernes gjerninger,

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida Postadresse: Postboks 5144 Majorstuen 0302 Oslo Besøksadresse: Gydasvei 4, Oslo Telefon: 22 59 05 00 Telefaks: 22 59 05 05 E-post: post@mf.no http://www.mf.no Bankgiro: 3000 17 41841 Org.nr.: NO 970011994

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 Orientering om inntak av minoritetspråklige søkere Hvem kan søke videregående opplæring? Det er samme kravet

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1085-2 Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1085-2 Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for oppvekst og kultur Kommunestyret Formannskapet Arkivsaksnr.: 14/1085-2 Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015 Forslag til vedtak: 1. Stranden

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole 2. fremmedspråk/språklig fordypning/arbeidslivsfag De nye valgfagene Klassesammensetning Nina Ødegård, leder i FAU Å arbeide

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Rundskriv Udir Krav til læreplaner for private skoler

Rundskriv Udir Krav til læreplaner for private skoler Side 1 av 8 Private skoler med rett til statstilskudd Privatskoleorganisasjonene Fylkesmennene Rundskriv Udir-02-2011 - Krav til læreplaner for private skoler Dette rundskrivet omhandler regelverket for

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Virksomhetsplan. Løding skole 2013/2014. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse.

Virksomhetsplan. Løding skole 2013/2014. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Virksomhetsplan Løding skole 2013/2014 Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Innholdsfortegnelse: Innhold Opplæringsloven... 3 Læringsplakaten... 4 Satsingsområder for

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer