Planeten Jordas år En kunnskapsrevolusjon for Jordas indre bevegelser
|
|
- Ragna Clausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Planeten Jordas år En kunnskapsrevolusjon for Jordas indre bevegelser Reidar G. Trønnes, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (r.g.tronnes@nhm.uio.no) I FN-regi er 2008 "Planeten Jordas år". Samtidig pågår en revolusjon i vår forståelse av bevegelsene i Jordas dype indre, nærmere bestemt i grenseområdet mellom den flytende ytre jernkjernen og den overliggende mantelen av fast stein. Varmestrømmen fra Jordas jernkjerne til nedre del av mantelen fører til termisk utvidelse av steinmassene og episoder der lett og varmt (men ikke flytende) materiale stiger mot overflaten. De stigende boblene utvikler seg til rørlignende strømmer med et stort hode øverst. Nær overflaten er trykket så lavt at noe av det varme materialet i hodet smelter. Dette kan resultere i korte perioder med intens vulkanisme. Jordas geologiske utvikling med episodisk dannelse av fjellkjeder og store vulkanske provinser bestemmes trolig av omveltningene nær mantelkjerne-grensen. Jordas indre struktur Jordskorpa, med tykkelse som varierer fra 5 til 70 km, utgjør en meget liten del av Jordas radius på 6371 km. En fast steinmantel ligger utenfor den jern-dominerte kjernen. Den ytre kjernen ( km dyp) er flytende, mens den indre kjernen er fast. Under trykk som svarer til mantel-kjerne-grensen er smeltepunktet for jern minst 2500 ºC lavere enn for stein. Den indre kjernen er fast fordi smeltepunktet stiger når trykket øker. Store jordskjelv gir lydbølger som forplanter seg tvers gjennom de ulike delene av Jordas indre. De to ulike bølgetypene inne i Jorda er trykkbølger (P-bølger) og skjærbølger (S-bølger). Moderne seismiske registreringer med nøyaktige tidsangivelser for bølger som beveger seg langs forskjellige baner gir god informasjon om Jordas indre struktur. Som vist i Fig. 1 øker bølgehastighetene parallelt med tettheten innover i mantelen. Skjærbølgene med svingeretning på tvers av forplantningsretningen kan bare gå gjennom fast stoff og dermed ikke gjennom den flytende kjernen. Overgangen fra fast stein nederst i mantelen til flytende jern i den ytre kjernen ledsages også av en sterk nedgang i P-bølgehastigheten. Fig 1: Seismisk bølgehastighet og tetthet som funksjon av trykk og dyp i Jordens indre. P-(trykk-) og S-(skjær)-bølge refererer til bølger der svingeretningen er langs (P) og på tvers av (S) bølgens forplantningsretning. De brå hastighetssprangene høyt oppe i mantelen, ved 410 km og 660 km dyp (det rosa intervallet), avgrenser overgangssonen mellom øvre og nedre mantel. I den aller øverste delen av mantelen under den stive og ca. 100
2 km tykke lithosfæren (jordplaten) er det en lavhastighetssone som kalles asthenosfæren der steinen såvidt begynner å smelte. Det nederste km tykke laget i mantelen, direkte over kjerne-mantel-grensen, har fått betegnelsen D. Navnet har overlevd fra bokstavkodingen som ble innført av geofysikeren Keith E. Bullen i Overgangen til D markeres ved et hastighetssprang for S-bølgene. Mineralet olivin dominerer i den øvre mantelen (over grenseflaten på 410 km dyp). I overgangssonen ( km) opptrer to ulike høytrykks-utgaver av olivin sammen med mineralet granat. Omtrent 80 % av den nedre mantelen, som igjen utgjør 58 volum% av Jorda, består av mineralet perovskitt med MgSiO 3 -dominert sammensetning. Dette perovskitt-mineralet ble syntetisert av Lin-Gun Liu ved Australian National University i 1974 etter at Ted Ringwood (samme sted) hadde forutsett at det kunne være stabilt i den nedre mantelen. I de neste 30 årene trodde de fleste høytrykks-mineraloger at perovskitt ville være stabilt helt ned til Jordas kjerne. Seismologene, derimot, fant flere gåtefulle grenseflater og retningsavhengige materialegenskaper i D"-laget. Rundt 1980 begynte de å få mistanke om andre høytrykksmineraler i dette området, men de ble møtt med likegyldighet hos mineralogene. Mineralovergang fra perovskitt til post-perovskitt I 2004 oppdaget japanske høytrykksmineraloger at perovskitt (pv) faktisk går over til et annet mineral ve overgangen til D"-laget. Foreløpig kalles dette mineralet post-perovskitt (ppv). Oppdagelsen ble muliggjort ved en kombinasjon av teknisk krevende eksperimenter og teoretiske beregninger. Ppv blir stabilt når trykket øker, fordi mineralet har mindre volum enn pv (Fig. 2). Trykket og dermed dypet der mineralovergangen foregår er imidlertid svært følsomt for variasjoner i temperaturen. Høye temperaturer favoriserer pv i forhold til ppv. Den store temperaturøkningen gjennom D"-sonen gjør pv stabilt igjen helt nederst mot kjernen. Overgangene fra pv til ppv og tilbake til pv svarer til seismiske observasjoner av en øvre og en nedre grenseflate. Dypet til disse grenseflatene varierer med temperaturen, og i de varmeste områdene er ikke post-perovskitt stabilt i det hele tatt (Fig. 3). Dette vil favorisere dannelsen av pv-dominert termisk oppdrift like over kjernen. Fig 2: Krystallstrukturen hos MgSiO3-mineralene perovskitt (pv) og post-perovskitt (ppv). De gule SiO 6 -oktaedrene er felles for begge strukturene. De røde atomene er Mg 2+ -kationene. I pv er alle oktaedrene hjørne-koblet, men i ppv er de kant-koplet langs a-aksen. Dette gir en struktur med faste ac-lag og løsere kobling langs b-aksen som dermed er lettere sammentrykkbar. Disse egenskapene forklarer de tidligere gåtefulle seismiske egenskapene i D -sonen. Fig 3: Temperatur og skjærbølgehastighet som funksjon av dypet (og trykket) nederst i mantelen. Faseovergangen mellom perovskitt (pv) og post-perovskitt (ppv) er vist ved den svarte stiplete linja, og temperatur og bølgehastighet er vist med blå og røde kurver for henholdsvis kalde og varme områder nederst i mantelen. Som figuren viser, er det bare den kalde (blå) temperaturkurven som krysser inn i ppv-feltet. I kalde områder er derfor ppv stabilt på km dyp (lyseblått felt). I
3 de varmeste områdene blir ikke ppv stabilt ved noe dyp. Skjærbølgehastigheten øker ved overgangen til ppv (øvre diskontinuitet) og avtar ved overgangen tilbake til pv. Figuren er omarbeidet fra Hernlund et al. (Nature 434, 882) Oppdagelsen av faseovergangen til post-perovskitt gjorde det mulig å forklare mesteparten av de gåtefulle seismologiske observasjonene. Dette gjennombruddet førte til en kraftig revitalisering av seismologisk og høytrykks-mineralogisk forskning. Samtidig er det gjort viktige paleogeografiske og geokjemiske observasjoner som kobler dagens varmetransport og bevegelser i D"-laget med Jordas tidlige utvikling. Det mineralogiske 2004-gjennombruddet har dermed startet en kunnskapsrevolusjon. Planetær dynamikk Alle planeter har indre bevegelser som bestemmes av varmeutviklingen i dypet og av måten varmen transporteres utover på. Materialegenskapene i den nedre mantelen kontrollerer varmeoverføringen fra kjernen og dermed også strømningsmønsteret i det flytende jernet i den ytre kjernen og krystallisasjonen av jern ved overflaten av den indre faste kjernen. Jordas magnetfelt blir indusert av strømmene i kjernen og styres også av denne varmeoverføringen. Vi kan si at mantelen er herren og kjernen er slaven. Varmestrøm i form av massetransport (konveksjon) er viktigst i Jordas indre, men varmeledning (konduksjon) må foregå ved grenseflater som er ugjennomtrengelige for massetransport. Kjerne-mantel-grensen der tettheten stiger fra 5,5 til 9,9 tonn/m 3 er det mest markerte grenselaget i Jorda. D"-laget nederst i mantelen har store variasjoner i tykkelse, materialer og struktur. Temperaturen stiger fra 2500 til 4000 C, og D"-laget er derfor et nøkkelområde for Jordas indre dynamikk og geologiske utvikling. Temperatur- og tetthetskontrastene forårsaker termisk oppdrift og søylestrømmer som baner seg vei mot overflaten og danner store basaltprovinser og annen intraplatevulkanisme. Tetthetsvariasjoner Overgangen fra pv til ppv innebærer en viktig kjemisk forskyvning. Der disse to mineralene er i kontakt og i likevekt vil ppv ha et høyere Fe/Mg-forhold enn pv. Dermed stabiliseres ppv lettere i Fe-rike bergarter ved et bestemt trykk- og temperaturforhold. Dette er meget viktig for bevegelsene nederst i mantelen. Fe-rike bergarter har i tillegg høyere tetthet enn de som har lavere Fe/Mg-forhold selv om de inneholder de samme typene av mineraler. Jordas mantel domineres av peridotitt (ca. 90%) med et lavt Fe/Mg-forhold. Havbunnskorpe består imidlertid av basaltiske bergarter med et høyt Fe/Mg-forhold. Når havbunnsplatene glir ned i mantelen i under subduksjonssonene blir mantelperidotitten innblandet med basalt som har høyere tetthet enn peridotitt gjennom hele mantelen, unntatt i et lite område på km dyp. Paleogeografiske rekonstruksjoner av store basalt-provinser. Helt siden 1980-tallet har det vært kjent at variasjonen i seismisk skjærbølgehastighet i den nederste delen av mantelen danner et enkelt mønster. To områder, under Stillehavet og under Afrika, har lav bølgehastighet (Fig. 4). Fig 4: To antipodale lavhastighetsområder under Stillehavet og Afrika dominerer de nederste km av mantelen. Mellom de to lavhastighets-områdene finnes et belte med høye hastigheter under områder som har hatt subduksjon de siste 300 millioner år. Ny forskning har vist at store basalt-provinser dannet gjennom de siste 300 millioner år lå over periferien til lavhastighetsområdene da vulkanismen foregikk. Dette tyder på at disse partiene har vært stabile i lang tid og må ha høyere tetthet enn den omliggende mantelen. De er trolig anriket på basaltisk materiale, og den lave seismiske hastigheten skyldes en kombinasjon av høy tetthet og redusert stivhet, relatert til høy temperatur.
4 Mineralenes volumutvidelse ved økende temperatur er grunnlaget for termisk konveksjon i mantelen. Oppvarmet materiale nederst mot kjernegrensen vil derfor stige oppover, dersom det ikke har et innebygd "kjemisk tetthetstillegg". Kjerne-mantel-grensen representerer en kraftig "kokeplate-effekt", et såkalt termisk grenselag. Randsonene til lavhastighetslagene under Afrika og Stillehavet utgjør en ekstra kokeplate-effekt fra et skråstilt termisk grenselag. Som vist i fig. 5 vil termiske oppdriftsbobler lett dannes langs slike randsoner. Seismologiske undersøkelser støtter denne modellen. Fig 5: Skjematisk fremstilling av en termisk oppdriftsboble ved randsonen av en av de to store lavhastighetsprovinsene. Den nederste tynne oransje sonen over kjernen er et ultra-lavhastighetslag (ULHL). Slike tynne (20-40 km) ULHL-soner finnes særlig, men ikke bare, innenfor områdene til de to store lavhastighetsprovinsene under Stillehavet og Afrika og kan representere partier med silikatsmelte. Den fiolette fargen er tungt basaltisk havbunnskorpe som sammen med resten av havbunnsplaten er sunket ned til kjernegrensen. Figuren viser hvordan store temperaturforskjeller (oppgitt i kelvin) og strømninger legger forholdene til rette for termiske oppdriftssoner langs periferien til partiene med tungt og varmt materiale. Det materialet som ved termisk utvidelse skal få tilstrekkelig oppdrift til å trenge gjennom hele mantelen som en søylestrøm må ha tilstrekkelig lav kjemisk tetthet. Peridotitt uten for mye innblanding av tungt basaltisk materiale tilfredsstiller dette kravet. Dette innebærer også at det i de termiske oppdriftssonene trolig foregår en tetthets-basert separering av tungt basaltmateriale og lettere peridotitt. Som figuren viser er stabilitetsfeltet til ppv stort innenfor de basalt-rike lavhastighetshaugene til tross for den høye temperaturen. Kjemiske vitnespyrd i basaltlava fra dypet Geokjemikerne har i flere tiår forstått at den delen av mantelen som stadig blir blandet av konveksjon, og prøvetatt gjennom basaltvulkanisme, er utarmet på grunnstoffer som anrikes i silikatsmelter og dermed i basaltisk materiale. Mye av disse grunnstoffene er lagret i kontinental jordskorpe, men dette reservoaret er ikke tilstrekkelig til å forklare den kjemiske ubalansen. Isotopforholdene for grunnstoffer som neodym, hafnium, osmium og bly tyder på at en smelte-anriket del av mantelen har vokst i omfang siden tidlig i Jordas historie. Det er sannsynlig at dette anrikete og delvis isolerte reservoaret er helt eller delvis sammenfallende med de tunge og varme lavhastighetsområdene under Stillehavet og Afrika. De tynne ultra-lavhastighetslagene (ULHL på figurene) nær kjerne-grensen kan muligens være smelterester etter krystalliseringen av et tidlig magmahav i Jordas indre. I såfall vil en betydelig del av sporelementene som liker seg i silikatsmelte oppholde seg der. I Månens indre finnes tilsvarende krystalliserte smelterester. Betingelsen for at Jordas mantel som stort sett gjennomgår effektiv blanding og homogenisering kan inneholde delvis isolerte reservoarer er at disse har høy tetthet. Resirkulert basaltisk materiale med høyere tetthet enn peridotitt er en god kandidat. Basaltisk restsmelte er også mer sammentrykkbar enn faste mineraler og vil sannsynligvis ha høyere tetthet enn faste bergarter nederst i mantelen. En modell for Jordas dype indre Et forenklet og skjematisk ekvator-snitt gjennom Jorda er vist i Figur 6. Denne fremstillingen er en forenklet syntese av det bildet vi har av Jordas indre struktur og dynamikk i Forskningen på dette området er inne i en gullalder, og vi kan forvente en rask kunnskapsutvikling drevet av teknologiforbedring, nysgjerrighet, konkurranse og inter-disiplinær samvirkning. På terskelen til en mer fullstendig innsikt i Jordas dype indre ser vi mer enn noen gang verdien av samarbeid og kommunikasjon mellom forskere i seismologi, geomagnetisme, mineralogi, materialfysikk og geokjemi.
5 Fig 6: Forenklet og skjematisk snitt gjennom jorda, litt sør for ekvator. De blå og røde stiplete linjene markerer, med overdrivelse, høyder og depresjoner på geoiden (Jordas ytre form). Mørk og lys grønn lithosfære er henholdsvis kontinental og oseanisk. Figuren viser subduksjon ved Sumatra, NyGuinea og Equador-Peru. Tre midthavs-rygger med platespredning er også med i jord-snittet. Grenseflaten mellom overgangssonen og den nedre mantel (660 km-grenseflaten) og stabilitetsfeltet til post-perovskitt er markert med svarte linjer. For et bestemt trykkområde (d.v.s. dyp) utvides stabilitetsfeltet til postperovskitt ved (1) lavere temperatur og (2) høyere Fe/Mg-forhold og høyere innhold av basaltisk materiale. Derfor er postperovskittlaget ganske tykt også i de varme områdene som har høyere Fe/Mg-forhold og/eller basaltisk innslag. Blå piler viser synkende mantelstrømmer i kalde områder nær subduksjonssoner og tykke røde piler indikerer områdene der forholdene er gunstige for termisk oppdrift og dannelse av søylestrømmer. De tynne ultralav-hastighets-linsene rett over kjernegrensen har fiolett farge. Mer informasjon om dette emnet finnes på:
Jordas struktur, mineralogi og dynamikk
Jordas struktur, mineralogi og dynamikk Reidar G. Trønnes Ph.D., Univ. Western Ontario, 1985. Stillinger ved NTH, NTNU, NGU, Nord.Vulkanol. Inst., Univ. Alberta og Univ. Oslo. Professor ved Naturhistorisk
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerPARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
DetaljerJubileum for ny innsikt i Jordas dynamikk Reidar G. Trønnes, Senter for Jordas utvikling og dynamikk og Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Jubileum for ny innsikt i Jordas dynamikk Reidar G. Trønnes, Senter for Jordas utvikling og dynamikk og Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo To viktige artikler fra 2004 ga ny innsikt i Jordas struktur
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære og geologi, tidevann
DetaljerSentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda
Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Avsetningsbergart Bergart Blandingsvulkan, sammensatt vulkan, stratovulkan Dagbergart Dypbergart Dyphavsgrop Episentrum
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. linjal, kalkulator (hva som helst typ)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Dato: 8. juni 2018 Klokkeslett: 9:00 13:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 4 Tillatte hjelpemidler: linjal, kalkulator (hva
DetaljerDe vikdgste punktene i dag:
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikdgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magneielt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære
DetaljerPlanetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur
Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2
ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje
Detaljer1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene
Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...
DetaljerSolsystemet, 5.-7. trinn
Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet
DetaljerDe vikcgste punktene i dag:
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikcgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnehelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære
DetaljerOm flo og fjære og kunsten å veie Månen
Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon
DetaljerOppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen
1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet Obligatorisk Oppgave Kommer på fredag. Følg med på semestersidene. Skal også sende e-post. Elektronisk oppgave Kun 15 oppgaver. Skal ikke
DetaljerOppbygging av ei bile fra Aust Agder:
Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Et par viktige detaljer fra sist Asteroider: 100 års forvarsel Baner kan regnes ut Kometer: 1-5 års forvarsel Kommer fra det ytre solsystemet
Detaljerinformerer Nr 2-2002 Lavtbyggende varmegolv. Temperaturnivå og sikkerhetsrisiko. Krav om ubrennbart sjikt mot brennbart underlag.
informerer Nr 2-2002 Lavtbyggende varmegolv. Temperaturnivå og sikkerhetsrisiko. Av Arne Nesje, SINTEF/ Byggkeramikkforeningen. Det finnes flere typer golvvarmesystemer med liten byggehøyde. Systemer med
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)
DetaljerMeteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig
DetaljerLeverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005
Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn
DetaljerProsjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013
MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER
DetaljerSteinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget
EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet er på 5 sider inklusiv forside Eksamen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav til en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerLegeringer og fasediagrammer. Frey Publishing
Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har
Detaljer2 Oppvarming. Hva er oppvarming?
2 Oppvarming Hva er oppvarming? Før du går i gang med hard fysisk aktivitet, bør du varme opp. Det kan for eksempel være til å begynne med i en kroppsøvingstime eller ei treningsøkt, eller det kan være
DetaljerRen energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen
Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft
Detaljer- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming
Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:
DetaljerBølger. Valérie Maupin, Geofag, UiO.
Bølger Valérie Maupin, Geofag, UiO. 1 Eksempler på bølger: lyd og lys. 2 Ekkolokalisering: å bruke lyd for å se flaggermus hval ubåt www.askabiologist.asu.edu 3 Medisinsk avbildning Røntgen Ultralyd Ikke-destruktiv
DetaljerOppgavesett nr.5 - GEF2200
Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer
DetaljerSky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli
Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der
DetaljerAST En Kosmisk reise. Forelesning 8: Jorda, Månen og Mars.
AST1010 - En Kosmisk reise Forelesning 8: Jorda, Månen og Mars. Jordas alder 4.5 milliarder år Hvordan bestemmer vi alderen på jorden? Visse isotoper er radioaktive. Atomer deler seg, like stor brøkdel
DetaljerSteinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen
Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen Geofaglig rapport fra Seksjon for fjellskred (SVF), 15. september 2015 Oppsummering Et fjellparti ovenfor Holmen i Kåfjorddalen er i stor bevegelse og vil høyst
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
Detaljer1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av
Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil
DetaljerRust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.
"Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og
DetaljerEkskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014
Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Utarbeidet av Randi Kalskin Ramstad, Bernt Olav Hilmo, Gaute Storrø og Bjørn Frengstad. Innhold Generelt om bruk av grunnvann til oppvarming
DetaljerForvaltning av moskus på Dovrefjell
1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: 4. juni 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9. Tillatte hjelpemidler: Ingen
EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: 4. juni 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet er på 6 sider inklusiv forside Kontaktperson under eksamen:
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10 27
DetaljerGenerell stabilisering
Generell stabilisering Basisøvelsebank Stabilisering av Lars-Arne Andersen Stabilitet i forhold til idrettslig prestasjonsevne defineres som evnen til å kontrollere kroppsposisjoner og bevegelser, gjennom
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 1 Sentrale mål Masse 1.9 x 10
DetaljerHvor kommer magnetarstråling fra?
Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015
Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk
DetaljerHvordan bør man oppbevare paprika?
SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole Forfatter: Petter Rasmussen, Vardafjell vgs Det ble undersøkt om paprika blir best bevart i boks eller pose i eller utenfor
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 11. juni 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert forsiden Vedlegg:
Detaljer40 Ar/ 39 Ar dateringer som er foretatt i denne studien, gir alderne 62.6 Ma, 61.3 Ma og 59.6 ±
Tittel: Morgan Ganerød har avlagt Ph.D graden Geochronology and Paleomagnetism of Large Igneous Provinces The North Atlantic Igneous Province and the Seychelles Deccan Traps Ifølge hans avhandlig så er
DetaljerRapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009
Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal
DetaljerLøs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez
Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez INNHOLD Et mysterium Hva betyr å løse et stoff? Hvor mye løser seg? Noen stoffer løser seg ikke Å løse et stoff er ikke å smelte Løsninger er nyttige Løsningen
DetaljerSolceller. Josefine Helene Selj
Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner
DetaljerBEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik.
Vår ref. Olav Haugen Vår ref. Olav Haugen Tlf: 48072791 Dato: 21.07.10 E-post: olav haugen@ mesta.no BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik. Mesta Drift Fjellsikring har utført befaring
DetaljerQ = ΔU W = -150J. En varmeenergi på 150J blir ført ut av systemet.
Prøve i Fysikk 1 Fredag 13.03.15 Kap 9 Termofysikk: 1. Hva er temperaturen til et stoff egentlig et mål på, og hvorfor er det vanskelig å snakke om temperaturen i vakuum? Temperatur er et mål for den gjennomsnittlige
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerLøsningsforslag nr.4 - GEF2200
Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerARKEOLOGISK REGISTRERING
NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING BERGESLETTA GNR. 168 YTRE BERGE OG GNR. 167 ØVRE BERGE LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved Endre Wrånes Bakgrunn for undersøkelsen
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun 1 Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10
DetaljerAST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerPlatevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02
Oppdatert: 15. mars 2002 Platevarmevekslere Type AM/AH Installasjon Platevarmeveksleren monteres slik at mediumet flyter motstrøms. Primærsiden er markert med et grønt punkt. Primærsidens kanaler er omgitt
DetaljerRetningen til Spontane Prosesser
Retningen til Spontane Prosesser Termodynamikkens 2. Lov 5-1 Prosessers Retning Spontane Prosesser har en definert Retning u Inverse motsatte Prosesser kan ikke skje uten ekstra hjelp i form av Utstyr
DetaljerOppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17
Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING
DetaljerTEKNISK DATABLAD FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 30
FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 0 Innholdsfortegnelse Generelle tekniske data Side 12 verdier og tykkelser, HEA og HEB Side verdier og tykkelser, HEB, HEM og IPE Side verdier og tykkelser, IPE og Side 5 Løsemiddelbasert
DetaljerINDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det
DetaljerNewtons (og hele universets...) lover
Newtons (og hele universets...) lover Kommentarer og referanseoppgaver (2.25, 2.126, 2.136, 2.140, 2.141, B2.7) Newtons 4 lover: (Gravitasjonsloven og Newtons første, andre og tredje lov.) GL: N I: N III:
DetaljerInnholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS
Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. linjal, kalkulator (hva som helst typ)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Dato: 9. juni 2017 Klokkeslett: 9:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: linjal, kalkulator (hva som helst typ)
DetaljerMagmatiske bergarter og vulkanisme. Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter.
Magmatiske bergarter og vulkanisme Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter. Utgjør ~ 65 % av jordskorpen. Dannelse: Spredningssoner, hotspots, subduksjonssoner,
DetaljerLegeringer og fasediagrammer. Frey Publishing
Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet
DetaljerUtviklingen i tilskudd til studieforbundene 2001-2012
Utviklingen i tilskudd til studieforbundene 2001-2012 Dette notatet ser på pengene som tilfaller studieforbundene over statsbudsjettet. Nærmere bestemt over Kunnskapsdepartementets programkategori 07.50:
DetaljerRapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013
Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid
DetaljerKrystaller, symmetri og krystallvekst. Krystallografi: Geometrisk beskrivelse av krystaller, deres egenskaper og indre oppbygning.
Krystaller, symmetri og krystallvekst Krystallografi: Geometrisk beskrivelse av krystaller, deres egenskaper og indre oppbygning. Krystallene sorteres i grupper med felles egenskaper eller oppbygning.
DetaljerFLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin
FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne
DetaljerBlikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og
DetaljerMETEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)
METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Cl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiG om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relacve
DetaljerRapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016
Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Ulykkesoppsummering Nesten- ulykken skjedde like ved Litleskarvatnet; se Fig.1 og Fig. 2 under. Stedet er merket
Detaljer1 Leksjon 8: Kosmisk stråling og radioaktiv datering
Innhold 1 LEKSJON 8: KOSMISK STRÅLING OG RADIOAKTIV DATERING... 1 1.1 EKSEMPEL PÅ RADIOAKTIV DATERING... 2 1.2 RADIOAKTIVITET OG HALVERINGSTID... 3 1.3 ENERGISKJEMAET FOR CS-137... 4 1.4 RADIOAKTIV DATERING...
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE
DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600
DetaljerBLI KJENT MED ALUMINIUM
1 av 7 sider Oppgave BLI KJENT MED ALUMINIUM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Metall, aluminium, kildesortering ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP: Ingen AKSJON ALUMINIUM:
DetaljerStrømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY
Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland
DetaljerUtfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata
ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata Steinar Løve Ellefmo 1,* 1 Institutt
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
Detaljer4. møte i økoteam Torød om transport.
4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og
DetaljerGrunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere
Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Presentasjon First 40 seilere, Son 4. februar 2009 Dette er Meteorologisk institutt Jan Erik Johnsen Kristen Gislefoss Sofia Jarl Windjusveen Andersen
DetaljerHva er alle ting laget av?
Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.
DetaljerKonkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN
Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Dokumentets dato: 21. august 2009 Saksnummer: 2009161651 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 B.1. Kravspesifikasjon...2
DetaljerNorsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER
Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har
DetaljerFRITT FLYTENDE POLSTRING TIL RYGGSEKK
FRITT FLYTENDE POLSTRING TIL RYGGSEKK 10 Analyse av problemet: Ved bæring av sekker uten ramme, så blir bekledning på overkroppen over tid løftet oppover av friksjonen mellom bakstykket på sekken og ryggen
DetaljerFORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP
FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /
DetaljerNesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016
Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av
Detaljer