TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Vinje kommune. Maurbu GBNR 88/20. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot vest

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Vinje kommune Maurbu GBNR 88/20 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot vest

2 R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Vinje Gardsnavn: Maurbu Gardsnummer: 88 Bruksnummer: 20 Tiltakshaver: Knut Olav Edland Adresse: Edland Nedre, 3895 Edland Navn på sak: Maurbu Saksnummer: 11/4282 Registrering utført: Ved: Maria Westrum Solem Rapport utført: Ved: Maria Westrum Solem Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering x Prøvestikking Metallsøk Fornminnetype Autom. fredete kulturminner i området: Kullgroplokalitet Kullgroplokalitet Kullgroplokalitet Kullgroplokalitet Kullgroplokalitet Askeladden id Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: 3 Merknader: - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 DATERING... 4 TERRENGET... 7 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER... 8 STRATEGI OG METODE Undersøkelsen AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER LITT OM KULLGROPER KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med planarbeid på Maurbu 88/20 i Vinje kommune, ble det foretatt en arkeologisk registrering. Den arkeologiske registreringen ble foretatt for å undersøke om det fantes automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Det ble funnet 5 kullgroplokaliteter med Askeladden ID ,148352,148353, og som består av til sammen 6 kullgroper. Kullgropen med ID ligger like utenfor planområdet, men de resterende kullgropene ligger alle innenfor planområdet. Lokalitetene er lagt inn i den nasjonale databasen over kulturminner, Askeladden. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er - 3 -

5 kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 4 -

6 Området Planområdet ligger i Vinje kommune øverst i Telemark fylke. Europavei 134 går tvers gjennom kommunen og er en hovedtransport åre mellom øst og vest. Kommunen har et areal som er større enn Vestfold fylke, og har rikelig med tumleplass, fra det ville høgfjellet innover Hardangervidda med villmarksliv, til det blide og vakre kulturlandskapet i gamle grender. Vinje er kjent for sitt friluftsliv og har mange tilbud som legger naturopplevelsene til rette for publikum. Kommunen har lange tradisjoner i reiseliv, og turister kan velge mellom campinghytter, caravanplasser og hotell av høy standard. Vinje har en lang historie, og har flere grender med tun fra middelalderen, helleristninger fra bronsealderen og gravhauger fra eldre jernalder. Kommunene har også en diktertradisjon fra eventyra og folkevisene til Aasmund O. Vinje og Tarjei Vesaas til en musikktradisjon fra Myllarguten til unge spelemenn og rockemusikere. Figur 3 Kart over Telemark fylke - 5 -

7 Figur 4 Kart over Vinje kommune - 6 -

8 TERRENGET Planområdet ligger ca 6 km nord for Edland/ Haukeligrend og ca 8,5 km vest for Arabygdi. Det går bilvei helt inn til og videre forbi planområdet. Området er et populært rekreasjonsområde, med flere hytter og skiltede turstier. Planområdet ligger fra 894 til 920 moh og er preget av spredt fjellbjørk, og noen einebusker. Ellers er det en del myr og små vann i planområdet. Det er flere hytter innenfor planområdet, og det er anlagt bilvei inn til de fleste hyttene. Området er derfor bearbeidet av moderne infrastruktur og bebyggelse. Figur 5 Kart over nærområdet - 7 -

9 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke tidligere kjent kulturminner innenfor planområdet. Men der er tidligere registrert flere kulturminner i området. Disse er stort sett kullfremstillingsanlegg og viser til jernfremstilling og bruk av utmark i forhistorisk tid. Følgende kulturminner er hentet fra den nasjonale databasen Askeladden. Figur 6 Kart over kulturminner i nærområdet - 8 -

10 ID Kullfremstillingsanlegg- kullgrop ID Fangstlokalitet. Fangstgrav Litt S for toppen av nuten ligger det både dyregraver og et reinsgjerde. Reinsgravene sperrer av et lite pass som leder ut til skråningen mot Tjønnstøyltjønn. Det er antakelig 3 graver som ligger etter hverandre på langs. De er nå igjenkastet, og da terrenget omkring er meget steinet, er det vanskelig å bestemme hva som er dyregraver og hva som er naturlig. Det er delvis benyttet store moreneblokker som sidevegger i gravene. Reinsgjerdet ligger helt ute ved stupet. Det går fra bergveggen ut mot bratthenget og sperrer av en smal passasje. Passasjen fører bort til en heller litt lengre N. Prøvestikkene ga bare ubetydelig med kull, og helleren viste ingen spor etter å ha vært benyttet under jakten, f.eks. i form av oppbygde bogastill. Antakelig har den ligget litt for langt unna gjerdet, og det var ingen passasje videre forbi helleren. Ovenfor reinsgravene er det flere knauser som kunne brukes som skjulesteder, og hele anlegget har en utmerket beliggenhet med henblikk på styrtfangst ID : Bostening-aktivitetsområder Boplass på et lite nes, markert ved en bergknaus som stikker ut i vannet. Boplassområdet er av begrenset omfang, det ligger på sandgrunn, og hever seg litt over myrene omkring. Boplassen har en meget god beliggenhet som utgangspunkt for ferder innover i Songa. Det har vært dyretrekk over elva ved utløpet, og neset ved boplassen er en god fiskeplass som ble flittig brukt av sportsfiskere. Boplassen ligger utsatt til for vær og vind, særlig får nordenvinden godt tak. Boplassen ligger på vestsida av vannet, ca. 70 m N for utløpet av Songaelva. Det er gjort flere funn av flint. Bla. Atypisk flintredskap, laget av en litt uregelmessig flekke. Den ene enden har retusjert odd med slitespor. Den andre enden kan være brukt som gravstikke. Kalkskorpe på oversida. Lengde 6,5 cm, st. br. 2 cm. F 8. h) 7 retusjerte flintstykker: 1. Del av bred flekke av lys grå flint. Den ene enden avrundet, retusj langs den ene sidekanten. Lengde 3,8 cm, st. br. 2,5 cm. F Retusjert flintstykke, kan være tangefragment til pilespiss. Lengde 1,4 cm. E små retusjerte flintstykker. Lengder 1,7-1,4 cm. i) Liten flekke av grå flint, laget av et slipt flintredskap. Lengde 2,3 cm, bredde 1,4 cm. B 7. k) 46 flekker og flekkefragmenter av lys og mørkere grå flint. 1. Kraftig ryggflekke, lengde 7,4 cm, st. br. 2,7 cm. E vanlige flekker og flekkefragmenter. Lengder 7,3-1,1 cm, bredder 2,6-0,9 cm mikroflekker av flint, lengder 2,5-1,1 cm. l) 422 stykker flintavfall. m) 13 stykker kvartsavfall. n) Trekull. Merknad: Usikker geometri pga. manglende kartmateriale - 9 -

11 Strategi og metode Målsetningen med den arkeologiske registreringen var å se om automatiske fredede kulturminner lå innenfor planområdet. Hovedfokuset for registreringen var å avdekke fornminner fra jernalder og middelalder, i form av kullgroper. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Undersøkelsen bestod av at jeg gikk systematisk gjennom planområdet. På veien var jeg på utkikk etter automatisk fredede kulturminner, da først og fremst kullgroper, som terreng og kulturhistorie skulle tilsi fantes i området. Funn som ble registrert ble fortløpende målt inn med GPS (CPOS), fotografert og beskrevet i felthåndboken. Figur 7 Hytte inne på planområde Figur 8 Vinterlandskap

12 DELTAGERE OG TIDSROM Den arkeologiske registreringen med påfølgende etterarbeid ble foretatt av undertegnede. Feltarbeidet ble utført 17 og 18. september 2011 og rapporten ble skrevet 19. september Til sammen ble det brukt to dagsverk ute i felt, og en dag til etterarbeid, helt i tråd med det oppsatte budsjettet. Feltarbeidet ble foretatt i midten av oktober, og det var allerede kommet litt snø i området. Tirsdag 18. september snødde det store deler av dagen, og det gjorde arbeidet litt vanskelig. Ellers gikk registreringen uten problemer. Figur 9 Dvergbjørk og bregner var vanlig i hele planområdet

13 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Undersøkelsen Det ble funnet 6 kullgroper som er automatisk fredet under registreringen, hvorav to ble tatt inn som en lokalitet. Samtlige kullgroper ble definert ut fra form og beliggenhet, og det ble tatt et lite prøvestikk i bunnen på alle seks for å se etter kull. Det var store kullbiter i alle kullgropene. Figur 10 Kart over kullgroper

14 Lokalitet : En kullgrop med sirkulær form, og med store voller. Ytre diameter ca 5 meter. Indre mål er ca 1,5 meter, og ca 1 meter dyp. Den er bevokst med einer. Kullgropa ligger vent mot en myr mot vest og nord, mens det er en bjørkebevokst fjellknaus mot øst. Det ble påvist kull i bunn av kullgropen. Gropa ligger ca.50 m nordøst for en hytte. Kullgropa ligger like utenfor planområdet, og blir derfor ikke direkte berørt av planen. Figur 11 De ytre vollene av kullgropa, bilde tatt mot øst

15 Lokalitet : En kullgrop med sirkulær form, med store voller. Ytre diameter ca 5 meter. Indre mål er ca 1,5 meter, og ca 1 meter dyp. Den er bevokst med einer og fjellbjørk. Kullgropa ligger vent mot en myr mot vest mens det er en bjørkebevokst fjellknaus mot øst. Det ble påvist kull i bunn av kullgropen. Gropa ligger ca.86 m nordøst for en hytte. Figur 12 Bilde av kullgrop

16 Lokalitet : Denne lokaliteten består av to kullgroper som ligger ca 11 meter fra hverandre o øst-vest retning. Begge kullgropene ligger i skrånende terreng mot sør, og vender mot et vått område preget av myr og bekk : En kullgrop med sirkulær form, med store voller. Ytre diameter ca 6 meter. Indre mål er ca 1,5 meter, og ca 1 meter dyp. Den er bevokst med einer og lyng. Det ble påvist kull i bunn av kullgropen. Kullgropa ligger inntil en stor stein mot nord. Ca11 m øst for kullgrop Figur 13 Bilde av kullgrop

17 : En kullgrop med sirkulær form, med store voller. Vollene ser større mot sør. Ytre diameter ca 6 meter. Indre mål er ca 1,5 meter, og ca 1 meter dyp. Den er bevokst med einer og fjellbjørk mot sør. Det ble påvist kull i bunn av kullgropen. Ca11 m vest for kullgrop Figur 14 Bilde av kullgrop

18 Lokalitet : En kullgrop med sirkulær form, med store voller. Ytre diameter ca 5 meter. Indre mål er ca 1 meter, og ca 1 meter dyp. Den er bevokst med einer i nord og dvergbjørk i øst. Det ble påvist kull i bunn av kullgropen Figur 15 Bilde av mot øst

19 Lokalitet : En kullgrop med sirkulær form, med små voller sammenlignet med de andre kullgropene på stedet. Ytre diameter ca 5meter. Indre mål er ca meter, og ca 1 meter dyp. Den er bevokst med einer og lyng. Det ble påvist kull i bunn av kullgropen. Kullgropen er fylt med kvist. Ligger 20 m sør for hyttevei. Figur 16 Bilde av LITT OM KULLGROPER Kullgrop betegner en gravd grop for produksjon av kull til jernvinneovnene, og i noen tilfeller gårdssmiene. Ved har blitt stablet i gropa og jord og torv har blitt kastet på. På denne måten får man en ufullstendig forbrenning av veden. Hvordan opptenning og luftregulering har foregått, vet vi lite om. Etter at veden var ferdig forkullet ble kullet gravd opp, noe som gjør at kullgropene i dag vises som groper med en voll rundt. Innrasninger og inngrep som er foretatt etter at gropa gikk ut av bruk gjør at mange groper ser annerledes ut i dag enn den gangen de ble laget. Ett av de sikreste kjennetegnene er at det finnes rester av kull igjen i gropa, noe som arkeologen kan påvise ved hjelp av jordbor eller spade. Kullgroper i utmark kan generelt dateres til perioden e.kr, og knyttes spesielt til utvinning av jern i yngre jernalder og middelalder. Kullgroper som ligger i nærheten av veier, gårder og innmark kan knyttes til produksjon av kull for gårdssmier. Disse gropene har gjerne litt yngre dateringer, og stammer fra ca e.kr. Kullgroper kan ha ulik form, og varierer veldig i størrelse. Diameteren på vollene ligger som regel innenfor 3-7 meter. Noen av de minste kullgropene kan være meget vanskelig å få øye på. Selve gropa kan være bolleformet, kvadratisk, rektangulær eller sirkulær. Ulike typer finnes ofte innenfor samme

20 område. Det er ikke sannsynlig at gropas form har påvirket funksjonaliteten i særlig stor grad, men at det reflekterer ulike tradisjoner og praksis. Kullgroper finnes over hele Telemark, og er et vanlig utmarkskulturminne. Figur 17 Figur av kullgrop ( D=5541) UTMARK OG JERNFREMSTILLING Utmarksområdene har i senere tid fått økt interesse blant arkeologer, vi har begynt å forstå hvilke ressurser som har blitt utnyttet i utmarka, også i førreformatorisk tid. Når vi bruker begrepet utmark er det nærliggende å tenke på seterdrift, beite, og tømmerdrift. I forhistorisk tid var i tillegg utvinning av jern en meget viktig utmarksressurs Fra omkring 500 f.kr har jernet vært kjent i Norge. Fremveksten av jernet har hatt sterk innvirkning på samfunnsutviklinga, både lokalt og regionalt. I bronsealderen hadde kontroll over fremstilling og omsetning av bronse vært et vesentlig grunnlag for elitens maktposisjon, blant annet fordi råvarene var så sjeldne. Det var derimot vanskeligere å kontrollere forsyningen av jern, der råvarene så å si fantes overalt. Det er liten tvil om at jernvinna, med så utbredde råvarer som myrmalm og trevirke, førte til en betydelig utvidelse av ressursgrunnlaget, spesielt i strøk der mulighetene var begrensede. De viktigste råvarene man trenger for å lage jern er jernholdig malm, kull og arbeidskraft. Jernholdig malm finnes i myrene mange steder, men i en form som må bearbeides før bruk. Myrmalmen måtte tørkes og deretter røstes. Ved røstingen ble den tørre malmen varmet opp på et bål for å fjerne svovel og vann slik at den ble porøs og lettere å redusere. Jernfremstillingen var energikrevende og det gikk med store mengder trevirke. I anlegg fra yngre jernalder/middelalder ble veden brent til kull før selve blestringa av jernet. Kullet ble først brent i kullgroper, for senere å bli fraktet til

21 jernfremstillingsplassen. Jernframstillinga i utmark har generelt. foregått etter prinsippet om direkte fremstilling, der det i en enkel ovn blir dannet smibart jern. I denne prosessen blir det dannet flytende slagg og fast jern, i motsetning til mer moderne jernverk der selve jernet blir smeltet. Selve ovnen har vært konstruert av leire som har blitt herdet ved brenning, trolig har denne blitt stabilisert og isolert av torv, jord, stein og sannsynligvis treverk inne i ovnen blir jernmalmen omdannet til råjern ved hjelp av reduksjonsmidlet karbon, som i form av trekull, reagerer med metallet. For å kunne forbrenne kull ved høy nok temperatur måtte det tilføres oksygen, sannsynligvis ved hjelp av blåsebelger. Litt avhengig av teknologien ble den flytende slaggen enten tappet av ovnen (tappeslagg), eller ført ned i en grop under selve sjakten (gropsjaktovn). Tilbake i ovnen vil det ferdige jernet ligge i en stor klump, en såkalt lupp. En lupp må bearbeides før den er klar til smiing fordi den fortsatt inneholder slagg og avfallstoffer, en metode for å gjøre dette er å smelte den om i ovnen på jernfremstillingsplassen, en annen er å smi/banke den i en esse. Trolig har begge disse metodene blitt brukt, men en omsmelting i ovnen vil ikke gi arkeologiske spor. Jernfremstilling er altså en komplisert prosess og omfatter innhenting av ulike typer ressurser og utføring av mange forskjellige arbeidsprosesser før selve smeltingen av jernet kan begynne. Ved registrering vil vi kunne finne spor etter flere deler av produksjonen, spesielt kullgroper er godt markerte i terrenget, mens teknologien som ble anvendt i forhistorisk tid er avgjørende for hvilke elementer som kan påvises arkeologisk i dag. KONKLUSJON I forbindelse med planarbeid på Maurbu, gbnr 88/20 i Vinje kommune ble det foretatt kulturminneregistrering. Den arkeologiske registreringen ble foretatt for å undersøke om det fantes automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Det ble funnet 5 kullgroplokaliteter med Askeladden ID ,148352,148353, og som består av til sammen 6 kullgroper. Kullgropen med ID ligger like utenfor planområdet, men de resterende kullgropene ligger alle innenfor planområdet. Lokalitetene er lagt inn i den nasjonale databasen over kulturminner, Askeladden. Kullgroper har en tydelig form. Fordi de er lette å se kan de bidra til å vekke interesse for områdets forhistorie og kan først og fremst fortelle framtidens generasjoner om fortidens levesett, og bruk av landskapet. SKIEN Maria Westrum Solem... Feltleder

22 Vedlegg: Figurliste: Figur 1 Utsikt over planområdet... Feil! Bokmerke er ikke definert. Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning)området... 4 Figur 3 Kart over Telemark fylke... 5 Figur 4 Kart over Vinje kommune... 6 Figur 5 Kart over nærområdet... 7 Figur 6 Kart over kulturminner i nærområdet... 8 Figur 7 Hytte inne på planområde Figur 8 Vinterlandskap Figur 9 Dvergbjørk og bregner var vanlig i hele planområdet Figur 10 Kart over kullgroper Figur 11 De ytre vollene av kullgropa, bilde tatt mot øst Figur 12 Bilde av kullgrop Figur 13 Bilde av kullgrop Figur 14 Bilde av kullgrop Figur 15 Bilde av mot øst Figur 16 Bilde av Figur 17 Figur av kullgrop ( y.id=5541)