Norsk malt, humle og urter smaken av norsk øl

Transkript

1 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 99 Norsk malt, humle og urter smaken av norsk øl Tove Sundgren 1, Mette Goul Thomsen 1, Mauritz Åssveen 1, Erling Stubhaug 2, Anne Kari Bergjord 3, Ruth Mordal 1 & Ragnar Eltun 4 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Øst Landvik, 3 Bioforsk Midt-Norge, 4 Bioforsk Øst Løken Innledning Det er økende interesse og marked både nasjonalt og internasjonalt for spesialiteter med lokal tilknytting, historie og smak i bryggeribransjen så vel som næringsmiddelbransjen ellers. Blant medlemmene i Bryggeri- og Drikkevareforeningen er det i dag nærmere 40 gårds- og mikrobryggerier som produserer ca. 2 millioner liter øl årlig (ca. 2 % av totalproduksjonen av øl her i landet), og NORBRYGG Norsk hjemmebryggerforening har over 2000 medlemmer. For de nye mikrobryggeriene som har etablert seg i løpet av de siste 10 år har det vært en eventyrlig vekst som overgår alle kalkyler som var satt. Utsiktene for fortsatt vekst er gode og det ventes at produksjonen av spesial øl vil utgjøre 4-5 % av totalproduksjonen om 4-5 år. Dette gjør at det er stor aktivitet og mange nyetableringer som er i en oppstartsfase. Med bakgrunn i dette startet det i 2013 et 4-årig innovasjonsprosjekt i næringslivet ledet av mikrobryggeriet Nøgne Ø, i nært samarbeid med 12 mikrobryggeri, tre bryggeri og NORBRYGG-Norsk hjemmebryggerforening. Bioforsk og Graminor er med som FoU partnere og en henter inn maltings- og bryggerikompetanse fra Danmark og England. Bioforsk Øst Løken er faglig koordinator i tett samarbeid med Bioforsk Øst Apelsvoll og Landvik og Bioforsk Midt-Norge Kvithamar. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og prosjektdeltakerne. Det overordnede målet for prosjektet er å samle gammel og ny kunnskap om råvarer for produksjon av norsk øl. Dette skal gi nye muligheter til innovasjon og nyskapning blant alle interesserte firmaer og institusjoner som driver med brygging i Norge. Innen prosjektet fokuseres det på kunnskap om norske råvarer av gamle og nye kornsorter for malting, samt norske sorter av humle og ville og dyrkede urter og deres egenskaper. Prosjektet vil også bidra til økt viten om malting og legge til rette for etablering av norsk malterivirksomhet, samt skape en vitenbasis på de omtalte områder som vil være tilgjengelig for alle interesser i bryggerinæringen. Korn Et spesielt fortrinn for alle småskalaprodusenter og andre produsenter av spesielle øltyper er å kunne markedsføre et kortreist produkt med kjent opphav, dyrkings- og produksjonshistorie. Dette er ikke mulig her i landet i dag da nesten alt råstoff til øl produksjon (malt, humle og andre smakstilsettinger) blir importert. Etter at det ble slutt med malting på de store bryggeriene i 1980-årene er, med unntak for noen miljøer i Trøndelag og på Vestlandet, også kunnskapene om malting i ferd med å smuldre bort her i landet. Det samme gjelder for dyrkingen av humle og bruken av norske urter som smakstilsetting i ølet. I denne artikkelen presenterer en de første resultatene i dyrkingsforsøkene med korn til malt, humle og urter. Forsøk med maltbygg God malt og et bra øl forutsetter korn av god og jevn kvalitet. Kvalitetsegenskapene som kornkjøpere i maltbyggproduserende land stiller krav om, er ofte felles, men det kan variere noe med hensyn til aksepterte avvik innenfor disse kriteriene. Et viktig kvalitetskrav er kornstørrelse. Kornkjøpere i utlandet sorterer og avregner kornet utfra dette, hvor korn som er under en gitt størrelse sorteres ut og avregnes ofte som fôr. Årsaken er at store korn gir større utbytte, og mer øl kan produseres per enhet malt. 2-radssorter har normalt større korn og gir oftest større avlinger enn 6-radssorter. Av disse grunner domineres også det utenlandske maltbyggmarkedet av 2-radssorter. I Norge er det hovedsakelig i de beste

2 100 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) korndistriktene hvor 2-radsbygg kan dyrkes. I høyereliggende strøk på Østlandet, og i Midt-Norge er det 6-radssorter som egner seg best. Å bruke sorter som blir tilstrekkelig modne i løpet av tilgjengelig veksttid er særlig viktig i maltbygg. Tresking av korn med både for høyt eller veldig lavt vanninnhold øker risikoen for treskeskader, og nedsetter verdien av kornpartiet. Tidlige sorter er også fordelaktig fordi kornet mest sannsynlig kan høstes under mer gunstige forhold. En annen fordel med tidlig tresking er at risikoen for aksgroing blir mindre. I en maltingsprosess skjer en kontrollert spiring, og dersom kornet gror allerede i åkeren er det ødelagt som maltbygg. I seinere år har det blitt påvist nedsatt spiring i norskdyrket korn som skyldes økt forekomst av Fusarium-sopp. Nedsatt spiring er i seg selv uønsket i maltproduksjon, men soppen forårsaker også kraftig skumming i ølet. Ved maltbyggdyrking vil derfor tiltak som hemmer forekomst og utvikling av soppen være viktig. Ved levering av maltbygg i andre land kreves det ofte at kornet har gjennomgått en spiretest på forhånd. Hvor mange prosent spirte korn som kreves kan variere, men kan være 90 %. Byggsorter som er foredlet spesifikt til malting har generelt lav spiretreghet. Dette fordi kornet skal være så spirevillig som mulig i forbindelse med maltingen. I Norge hvor bygg hovedsakelig brukes til fôr, har foredlingen snarere gått i motsatt retning for å minimere risikoen for groing i felt. Siden norsk byggforedling har hatt fôr og fôrverdi som rettesnor har moderne, norske byggsorter også høyere proteininnhold enn hva som er ønskelig i bygg til malting. Norske byggsorter som har blitt prøvd i norsk verdiprøving har proteininnhold opp mot %. For maltbygg anses det optimale innholdet å være rundt 10,5 %, men hvor stort avvik som aksepteres varierer. Er proteininnholdet for høyt vil ølet bli grumsete. Samtidig fører det også til at stivelsesinnholdet blir lavere, og det virker negativt på utbyttet i maltingsprosessen ettersom det er stivelsen som går over til maltsukker. For lavt proteininnhold er like uønsket som høyt da det gir en langsommere maltingsprosess. I tillegg til det prosentvise proteininnholdet, påvirkes også ølet av proteinsammensetningen i bygget. Bygg inneholder et stort antall ulike proteiner, hvor blant annet en type er viktig for skumstabiliteten. I svenske forsøk har det blitt påvist at fremfor alt dyrkingssted har stor innvirkning på proteinsammensetningen, men også at det er forskjell mellom sorter. I forsøkene som ble anlagt i dette prosjektet, ble det lagt stor vekt på ulike faktorer som kan påvirke kvaliteten. Blant annet ble forsøkene sådd med noe høyere tetthet enn vanlig. Hensikten var å oppnå jevnere modning, og minimere mengde etterrenninger og grønne korn som potensielt kan gi redusert spireevne og større mengde små korn. Noen av de gamle, norske sortene som ble brukt har lange og svake strå. For å holde disse stående hele sesongen ble de konvensjonelle feltene vekstregulert. I tillegg ble disse sortene også gjødslet noe svakere enn de utenlandske. Eventuelle angrep av Fusarium ble motvirket gjennom sprøyting med soppmiddelet Proline ved blomstring. Byggsortene som ble brukt har noe ulikt krav til veksttid og modner til forskjellige tidspunkt. For å unngå treskeskader på grunn av for høyt eller veldig lavt vanninnhold ble sortene høstet etter hvert som de ble modne. Forsøksplaner I 2013 ble det anlagt totalt 6 maltbyggforsøk etter 4 ulike forsøksplaner. Fem av disse feltene var rene sortsforsøk, og i det sjette feltet inngikk både sorter og ulike nitrogengjødslingsmengder. Sortene som var med i de ulike forsøkene er vist i tabell 1. Ved valg av sorter til forsøkene ble det tatt hensyn til en tidligere utredning fra 2003, utført av Fylkesmannen i Vestfold, samt fra forsøk på Bioforsk Øst Landvik på oppdrag av Nøgne Ø. I forsøkene ble det blant annet konkludert med at Saana og Barke ga tilfredsstillende avling og maltkvalitet under norske forhold. Sortene Marthe, Quench og Tamtam blir mye brukt til malting i andre land, og det er kjent at disse har gode maltingsegenskaper. Siden nyere, norsk sortsmateriale ikke er foredlet med hensyn til maltingsegenskaper, ble det behov for å vurdere eldre sorter. I tillegg kan eldre og mer spesielle sorter være interessante ut fra mikrobryggeribransjen sitt ønske om spesialiteter knyttet til lokale dyrkingsforhold eller tradisjoner. Maskin, Dønnes og Domen er eksempel på sorter som tidligere har blitt brukt til malting. I 1960 ble det konstatert av Bjaanes (1960) at Domen hadde «usedvanlig gode maltbyggegenskaper». Det ble også antatt at det ville være mulig å opparbeide et eksportmarked av malt og maltprodukter av Domen. Lilly, Arve og Olsok er noe nyere sorter enn de tidligere nevnte. Arve og Olsok er tidlige 6-radssorter, hvor Arve har gjort det bra i finske maltbyggforsøk. Lilly har ikke blitt brukt

3 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 101 til malting, men er en svært tidlig 2-radssort som har blitt brukt på Island takket være gode værresistensegenskaper. Slike egenskaper er særlig attraktive ved dyrking i marginale strøk. Tabell 1. Sorter som ble brukt i forsøkene Sort Konvensjonelt og økologisk sortsforsøk Sortsforsøk på Løken Forsøk m. sorter og N-gjødsling Dønnes Gammel 6-rads landsort fra før Fra Dønna i Nordland. Maskin Tidlig, 6-rads reinlinje fra Møystad. Kom på markedet i Varde Norsk, tidlig 6-radssort godkjent i Var hovedsort på 60-tallet. Domen Halvtidlig 2-radssort fra Møystad, godkjent i Arve Norsk, tidlig 6-radssort godkjent i Olsok Norsk, tidlig 6-radssort godkjent i Lilly Tidlig 2-radssort utviklet på Løken. Dyrket på Island på grunn av gode værresistensegenskaper Saana Halvsein, finsk 2-radssort godkjent i Norge i Barke Halvsein, tysk 2-radssort. Ikke prøvd i norsk verdiprøving. Marthe Halvsein, tysk 2-radssort. Ikke prøvd i norsk verdiprøving. Quench Sein 2-radssort utviklet i Storbritannia. Ikke prøvd i norsk verdiprøving. Tamtam Sein 2-radssort utviklet i Storbritannia. Ikke prøvd i norsk verdiprøving. Korn Sortsforsøkene Det ble anlagt totalt tre ulike serier med sortsforsøk, 1 økologisk og 2 konvensjonelle. I den ene konvensjonelle serien inngikk 3 felt som ble anlagt på Bioforsk Øst Landvik, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og på Bioforsk Øst Apelsvoll. På Apelsvoll ble også det økologiske feltet anlagt. De norske sortene ble gjødslet med 8 kg N, mens de utenlandske sortene fikk 10 kg N. I det økologiske feltet ble det brukt hønsegjødsel godkjent for økologisk dyrking. På Løken i Valdres ble det andre konvensjonelle forsøket anlagt. I dette forsøket ble de seineste sortene Barke, Marthe, Quench og Tamtam tatt ut, men forsøket ble supplert med sortene Dønnes og Lilly (tabell 1). Forsøk med sorter og nitrogengjødsling Feltet med sorter og nitrogengjødsling ble anlagt på Bioforsk Øst Apelsvoll som et split-plot forsøk med gjødselmengde på storruter og sorter på småruter. Feltet ble sådd med kombiforsøkssåmaskin og ble behandlet med stråforkortings- og soppmiddel omkring stråstrekning. Også på dette feltet ble leddene høstet individuelt når de var godt modne. Resultater Resultatene som foreligger er basert på ett års forsøk, og alle forsøk unntatt det konvensjonelle sortsforsøket er basert på ett felt.

4 102 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Konvensjonelle sortsforsøk Tabell 2 viser resultater av avling, kornkvalitet og veksttid i det konvensjonelle sortsforsøket. Resultatene er basert på feltene som ble anlagt på Apelsvoll og Kvithamar. Den seine våren og de vanskelige forholdene som mange erfarte på Østlandet i 2013, gjorde at forsøket på Landvik utviklet seg dårlig og ble ujevnt. På grunn av dette ble ikke feltet tatt med i sammendraget. Feltet på Kvithamar hadde bedre resultater enn det på Apelsvoll både når det gjelder avlingsmengde og proteininnhold. Hektolitervektene var derimot noe bedre på Apelsvoll. Avlingsnivået til de norske sortene Domen, Maskin, Varde, Arve og Olsok var gjennomsnittlig lavere enn for de utenlandske sortene. Men det bør også påpekes i denne sammenhengen at de utenlandske sortene ble gjødslet med 2 kg mer nitrogen enn de norske sortene. Domen utmerker seg ved å ha gitt lavest avling sammenlignet med de fleste andre sortene. Maskin og Varde hadde avlinger på samme nivå, og de litt nyere sortene Arve og Olsok hadde klart best avlingsresultater av de norske sortene. Avlingene til Arve og Olsok konkurrerte godt med de utenlandske sortene. Barke lå helt på nivå med Arve og Olsok, og Saana presterte dårligere. Marthe, Quench og Tamtam hadde de største avlingene, men det er ikke sikre forskjeller mellom disse og avlingene til Arve og Olsok. På feltet på Kvithamar ble det notert datoer for gulmodning. I tabell 2 vises hvor mange dager som gikk fra såing og frem til at sortene ble gulmodne. 6-radssortene Maskin og Arve ble først modne, fulgt av Varde og Olsok. Den tidligste 2-radssorten var Saana med 96 dager frem til gulmodning, mens Domen og Barke brukte 98 dager. Marthe var ytterligere 2 dager seinere enn Barke og Domen, og seinest var Tamtam og Quench. Det var tydelige forskjeller i 1000-kornvekt og hektolitervekt mellom 2-radssortene og 6-radssortene. Domen som var den eneste norske 2-radssorten viste svært god kornkvalitet og var helt på nivå med de moderne utenlandske sortene. Det ble ikke påvist forskjeller i 1000-kornvekt og hektolitervekt mellom Maskin, Varde, Arve og Olsok. Resultatene indikerer at Olsok hadde høyest 1000-kornvekt, mens Maskin hadde best hektolitervekt. Av de utenlandske sortene hadde Saana lavest 1000-kornvekt, og Marthe høyest. Marthe ga også best hektolitervekt, mens Tamtam var svakest på dette punktet. Hektolitervektene var gjennomgående gode, særlig på Apelsvoll. På Østlandet ble den fuktige forsommeren fulgt av tørt og varmt vær. I løpet av kornfyllingsfasen var det dermed gode fuktighetsforhold i jorden, og i kombinasjon med det varme været ga dette gode forhold for kornmating. Det skilte lite i proteininnhold hos de fleste sortene. Quench og Tamtam hadde signifikant lavere proteininnhold enn de fleste andre. Begge sortene har i utgangspunktet lavt proteininnhold, men verdiene er lavere enn forventet. På Apelsvoll-feltet var proteininnholdene lave i alle sorter, og dette trekker ned gjennomsnittet i sammendraget. Forklaringen er sannsynligvis at de store nedbørsmengdene som kom tett etter spiring, ga noe vannmettede forhold og vasket ned deler av nitrogenet som ble gitt. I Bioforsk sin nitrogenkalkulator ble N-tapet på Apelsvoll beregnet til 2-2,5 kg. På feltet på Apelsvoll ble det notert strålengde (samtlige sorter ble vekstregulert). Av de norske sortene var det tydelig at de eldste sortene Domen, Maskin og Varde hadde betydelig lengre strå enn Arve og Olsok. Maskin og Varde hadde lengst strå, og uten vekstregulering vil disse sortene lett gå i legde, særlig dersom nitrogentilgangen er god. Arve og Olsok hadde ikke fullt så lange strå, men var noe lengre enn de utenlandske sortene. Saana, Barke og Marthe hadde like lange strå, mens Quench og Tamtam var noe lavere enn disse. Det var ikke legde i feltene.

5 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 103 Tabell 2. Avling og kvalitet i konvensjonelt sortsforsøk (2 felt) Sort N-gjødsling kg/daa Avling, kg pr. daa Dager til gulmodning 1000-kv. g Proteininnhold % HL-vekt kg Strålengde cm Domen ,5 10,4 73,0 80 Maskin ,1 10,7 71,2 91 Varde ,6 10,3 70,6 87 Arve ,9 9,6 68,8 66 Olsok ,4 10,1 69,4 69 Saana ,4 10,3 71,7 59 Barke ,8 10,1 73,0 60 Marthe ,0 10,2 73,7 60 Quench ,4 8,9 71,3 51 Tamtam ,9 9,3 70,8 55 P % <0,01 - <0,01 0,04 i.s. - LSD 5 % 79-3,5 0,6 - - Korn Økologisk sortsforsøk Tabell 3 viser resultater for avling, kornkvalitet, strålengde og angrep av sjukdommer i det økologiske sortsforsøket på Apelsvoll. Domen konkurrerte bedre avlingsmessig med Maskin og Varde i dette forsøket enn i det konvensjonelle forsøket (tabell 2). Forskjellene mellom de norske sortene var ikke sikre, men det så ut som at Arve og Olsok klarte seg noe bedre enn de andre. Av de utenlandske sortene hadde Saana og Barke lavest avlinger, og Marthe og Tamtam presterte best. Flere av sortene hadde bedre kornkvalitet på det økologiske forsøket enn på det konvensjonelle. Saana, Barke og Quench hadde både høyere hektolitervekt og 1000-kornvekt i det økologiske forsøket, og Marthe og Tamtam hadde bedre hektolitervekt. Domen hadde svært god kornkvalitet slik som i det konvensjonelle forsøket. Arve og Olsok hadde klart best 1000-kornvekt av 6-radssortene, men Maskin og Varde hadde bedre hektolitervekt. Av de utenlandske sortene var det Barke og Quench som hadde best 1000-kornvekt og hektolitervekt. Saana, Marthe og Tamtam hadde nokså lik kornkvalitet. proteininnhold sammenlignet med de øvrige utenlandske sortene. For lite næring etter regnskyllene på våren og forsommeren har ikke bare påvirket proteindanningen, men også strålengden. Plantene var mer kortvokste enn forventet, men for Domen, Maskin og Varde som har veldig lange strå og er stråsvake, forhindret dette legde. Derimot ble det notert en god del stråknekk og aksknekk i Maskin og Varde. Dårlig stråkvalitet kan potensielt gi avlingstap i sesonger da innhøstingen blir sein på grunn av ugunstig vær. Det var lite sjukdomsangrep i feltet, men noe mjøldogg ble notert. Det var først og fremst Maskin og Varde som ble angrepet, men små angrep ble også registrert i Arve og Olsok. Det ble ikke notert noen sjukdom i Domen. Slik som i det konvensjonelle sortsforsøket på Apelsvoll, var proteininnholdet generelt lavt, og godt under hva som er ønskelig i maltbygg. Arve og Olsok hadde proteininnhold lavere enn de andre norske sortene, mens Saana utmerket seg ved å ha høyest

6 104 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Tabell 3. Resultater i det økologiske sortsforsøket (1 felt) Sort N-gjødsling kg/daa Avling, kg pr. daa 1000-kv. g Proteininnh. % HL-vekt kg Strålengde cm Mjøldogg % Stråknekk Aksknekk Domen ,5 9,8 74, Maskin ,1 9,5 71, Varde ,5 9,1 70, Arve ,4 8,5 67, Olsok ,9 8,9 68, Saana ,0 9,9 72, Barke ,6 8,8 74, Marthe ,2 8,3 73, Quench ,3 8,2 74, Tamtam ,5 8,5 73, P % <0, <0,01 <0,01 0,08 0,05 LSD 5 % Forsøk med tidlige sorter på Løken I feltet på Løken i Valdres ble det sådd 5 norske 6-radssorter, sammen med den finske, halvseine 2-radssorten Saana og den tidlige 2-radssorten Lilly (tabell 4). Av disse var det Varde og Arve som ga høyest avlinger. Saana og Lilly hadde signifikant lavere avling enn de fleste andre sortene. Maskin og Olsok hadde betydelig lavere avling enn Varde og Arve, men forskjellen er ikke sikker. Avlingsnivået er likevel godt for både Maskin og Olsok. Kornkvaliteten i forsøket på Løken var generelt god. Værforholdene i forbindelse med matinga var slik som på Apelsvoll, og de gode forholdene resulterte i godt fylte korn. 2-radssortene Saana og Lilly hadde betydelig høyere 1000-kornvekt enn de fleste andre sortene, og Saana var noe bedre enn Lilly. Saana hadde også klart høyest hektolitervekt, mens Lilly hadde en hektolitervekt på høyde med 6-radssortene. Olsok utmerker seg med svært høy 1000-kornvekt i dette forsøket, men hektolitervekten var ikke like god. Det skilte lite i hektolitervekt blant de øvrige sortene, og for 1000-kornvekt var det Dønnes og Varde som viste best resultat. Også i dette forsøk var proteininnholdene lavere enn ønskelig i Saana, Varde, Arve og Olsok. Lilly hadde derimot et veldig høyt proteininnhold. Dønnes og Maskin hadde innhold i området som ansees å være optimalt. Det ble ikke notert legde av betydning i feltet. Dønnes, Maskin og Varde hadde lengst strå, mens Lilly og Sanna var kortest. Tabell 4. Avling og kvalitet i sortsforsøket på Løken Sort Avling, kg pr. daa 1000-kv. g Proteininnhold % HL-vekt kg Strålengde cm Dønnes ,0 10,7 71,3 88 Maskin ,5 10,5 71,7 87 Saana ,8 9,9 74,5 57 Varde ,0 9,6 72,5 87 Arve ,1 9,2 71,3 73 Olsok ,6 9,6 70,1 73 Lilly ,9 13,8 71,9 62 P % 0, LSD 5 %

7 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 105 Forsøk med sorter og N-gjødsling I tabell 5 vises avling, egenskaper ved kornkvaliteten samt mengde aksknekk for de enkelte sortene i middel for alle gjødslingsledd i gjødslingsforsøket på Apelsvoll. Tabellen viser også hovedeffekten av gjødslingsleddene i middel for alle sorter. Avlingsnivået hos sortene var middels høyt. Domen, Barke og Quench var sortene med lavest avling, og det ble ikke påvist sikre avlingsforskjeller mellom disse. Arve og Olsok utmerket seg ved å gi størst avlinger. Kornkvaliteten var god også i dette forsøket. Av 2-radssortene hadde Barke størst korn, og for de øvrige 2-radssortene Domen, Quench og Tamtam skilte det lite i 1000-kornvekt. 6-radssorten Arve hadde høyere 1000-kornvekt enn Olsok. For hektolitervekt var Domen klart best i dette forsøket, mens det var små forskjeller mellom Barke, Quench og Tamtam, og mellom Arve og Olsok. Proteininnholdet var likt for Arve, Olsok og Barke. Det var klart høyest i Domen, og lavest i Quench og Tamtam. Det ble notert noe aksknekk i 6-radssortene Arve og Olsok, mens stråkvaliteten til 2-radssortene så bedre ut. I gjennomsnitt for alle sorter ga økt N-gjødsling en økning i avling, proteininnhold og hektolitervekt. Avlingsforskjellen mellom 6 og 8 kg N var ikke statistisk sikker, men både 10 og 12 kg N ga større og sikre meravlinger. Også proteininnholdet og hektolitervekten økte markant når gjødslingen økte fra 10 til 12 kg N pr. dekar. Selv om 12 kg N ga det høyeste proteininnholdet, var nivået likevel i underkant av det som er ønskelig i maltbygg. Resultatet er med stor sannsynlighet årsavhengig og det er grunn til å forvente høyere proteininnhold med mer normale nedbørsforhold på forsommeren. I praktisk maltbyggdyrking er det vanligst med kun vårgjødsling på de fleste jordarter, men i år som 2013 ville nok tilleggsgjødsling virket positivt på både avling og proteininnhold. Hensikten med forsøket er å finne ut hvordan de ulike sortene responderer på ulike nitrogenmengder med hensyn til først og fremst avling og proteininnhold. Det ble ikke påvist statistisk sikre samspill mellom sorter og gjødselmengde. Samtlige sorter viste tendenser til økt avling for hver økning i nitrogenmengde (data ikke vist). Avlingene til Arve og Olsok økte mest når gjødslingen økte fra 8 til 10 kg N, og fra 10 til 12 kg N. Quench og Tamtam responderte veldig likt, og i disse sortene var økningen størst mellom 8 og 10 kg N. Korn Tabell 5. Avling og kvalitet i gjødslingsforsøket (1 felt) Avling Kg pr. daa Proteininnhold % HL-vekt kg 1000-kv. g Aksknekk, % Sort Domen ,1 74,7 45,4 0 Arve 568 9,0 69,0 36,7 23 Olsok 571 9,0 69,3 34,7 15 Barke 457 9,1 72,8 46,7 0 Quench 464 8,6 72,8 45,4 0 Tamtam 496 8,4 71,6 45,7 0 LSD 5 % N-mengde (kg/daa) ,7 71,4 41, ,7 71,5 42, ,0 71,7 42, ,7 72,2 42,6 10 LSD 5 %

8 106 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Oppsummering Resultatene fra det første forsøksåret bekrefter at det er klare forskjeller mellom felt og sorter både når det gjelder avlingsnivå og kornkvalitetsegenskaper. Det var ikke forventet at de gamle sortene skulle klare å konkurrere med avlingsnivået til de moderne sortene, men særlig Arve og Olsok utmerket seg ved å være avlingsmessig gode. Av de gamle sortene var det Domen som hadde klart best kornkvalitet. Hektolitervektene, 1000-kornvektene og proteininnholdet var høyt for sorten, men avlingsmengden var noe mer beskjeden. Tidligere uttalelser av Bjaanes (1960) taler derfor mye for at Domen også i dag vil gjøre det bra i videre maltingsanalyser, sammenlignet med de andre norske sortene. Avlingsnivået til de moderne sortene var middels bra. I gjødslingsforsøket presterte de dårligere enn Arve og Olsok. Hektolitervektene og 1000-kornvektene var gode, men proteininnholdet var lavere enn ønskelig, særlig for Quench og Tamtam. Kornprøver fra feltet på Kvithamar og Løken har blitt sendt til et laboratorium i Danmark hvor en etter malting skal analysere prøvene for maltkvalitet. Det skal i tillegg foretas en kornstørrelsesanalyse av sortene fra de ulike feltene. Resultatene fra disse analysene skal sammen med de resultater som allerede foreligger, danne grunnlag for videre konklusjoner om hvilke sorter som bør være med i videre utprøving i 2014 og Humle og urter Humle Humle (Humulus lupulus L.) er en viktig ingrediens i ølet som vi kjenner det i dag. Humlen tilsettes for å gi ølet bitterhet og aroma og tradisjonelt for å konservere ølet. Betydningen av humle i Norge kommer til uttrykk allerede i Frostatingsloven (Høegh 1975) og lovpålagt dyrking av humle nevnes helt frem til midten av 1700 tallet. Humleplantene vi finner viltvoksende i Norge i dag kan være naturlig forekommende eller forvillet fra humlehager. Linné hevdet i 1769 at humlen skal ha kommet til Norden fra Russland i folkevandringstiden, og senere spredd seg (Dragland pers.medd.). Det er også tenkelig at humleplanter kom fra våre sørlige naboland. Her viser dog sammenligninger utført i regi av NordGen mellom innsamlede Danske og Norske humlekloner at det er mulig å skille mellom de fleste av klonene testet i en DNA fingerprint analyse (Solberg et al. 2013). Kjennskapen om dyrkingen av humle i de gamle humlehagene i Norge er i dag stort sett borte og vi trenger igjen å bygge opp viten og erfaring rundt dyrkingsteknikk samt finne og selektere ut de rette sortene for dyrking i de forskjellige klimasonene i landet. Innholdsstoffer i humle Humlen er en flerårig plante, den har særbo, men han og hun blomster på samme plante er observert. Hunblomstene produserer bl.a. harpiks og eteriske oljer. Harpiksen inneholder en del bitterstoffer, hvor de viktigst er humulon og isohumulon (α-syrer) som er vannløselige, og lupulon (β-syre) som ikke løses i vann. Bitterstoffene mister lett sin virkning ved tørking og lagring. Derfor tilføres det i noen tilfeller, spesifikke mer stabile bitterstoffer til ølet (Urban et al. 2013). I den eteriske oljen finnes en lang rekke aromatiske stoffer, hovedsakelig bestående av mono- og seskviterpener. Videre er der garvestoffer, flavonoider, fettstoffer og andre stoffer som østrogen og andre hormoner (Urtekilden 2014). Bitterstoffet lupulin, er et naturlig konserveringsmiddel og antakelig var dette medvirkende til at bruken av humle i øl tok til. Humlen tilfører derfor ølet både bitterhet og aroma og gir den karakteristiske smaken. For øvrig er bitterstoffene meget grundig beskrevet i Urban et al Vekstkrav til humle Humlen vokser meget rask på våren og sommeren og kan vokse opp til 6-9 m på en sesong og 20 cm om dagen. Om høsten går humle i hvile ved lav lysmengde, og før den kan påbegynne veksten på våren må planten ha en kuldeperiode med temperaturer under 4 C noe varierende mellom de forskjellige klonene. Humle er en kortdags plante. Kritisk daglengde er i underkant av 15 ½ til 16 ½ timer og lys utover dette vil hindre blomstring, dog litt avhengig av klon. Med kortere daglengde vil antall blomster avta og blomstringstidspunkt vil komme tidligere enn ved optimal lysmengde og planten vil gå i hvile. Ved lengre daglengde vil planten fortsette den vegetative veksten og kanskje ikke rekke å blomstre. Blomstrin-

9 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 107 gen skjer ofte rundt St. Hans da skuddene må ha en viss størrelse eller alder før de kan blomstre. Temperaturen kan også påvirke samspillet mellom krav til daglengde og blomstring. Under lavere temperaturer kan humlen blomstre selv ved lengere daglengde, mens blomstring kan bli hemmet ved en kombinasjon av høy temperatur og lange dager (Thomas & Schwabe 1985). Samspillet mellom krav til lys og temperatur og humlens utvikling, samt tilpassingen av de enkelte kloner som dyrkes på en gitt lokalitet, gjør også at den påvirkes av klimatiske endringer. En økning i temperatur vil gi en raskere fenologisk utvikling og korte ned vekstperioden. Det antas å gi en reduksjon i utbytte så vel som i innholdet av α-syre (Mozny et al. 2009). I følge F. Tubiello, plantespesialist i EU, samstemmer dette med observasjoner på effekter av klimatiske endringer som påvirker plantene i de store humleproduserende områder i de østlige delene av Tyskland samt i Slovakia (NewScientist 13. september 2009). For å finne plantemateriale som kan vokse og gi godt utbytte under gitte klimabetingelser er det derfor interesse for å undersøke hvilke egenskaper plantemateriale fra ulike områder har. Klonsamling av humle For å undersøke variasjonen innen norsk humle ble det i år 2000, i forbindelse med et nordisk prosjekt, samlet inn stiklinger av humleplanter fra hele landet og etablert en klonsamling ved Bioforsk. Her var det ved anlegg 37 kloner samlet inn fra Agder i sør til Finnmark i nord (tabell 6). Dessverre har vi etter flytting og nyetablering mistet syv kloner etter en vinter med mye barfrost. For hver klon i samlingen er det registrert blad- og kongleform i tillegg til andre ytre kjennetegn (Dragland, 2004). De viktigste innholdsstoffene i konglene er blitt analysert i Tyskland (tabell 6). De fleste kloner blir karakterisert som aromahumle og antas å være egnede til ølbrygging, men for å få en oversikt over dette er det nødvendig å prøve ut klonen i faktisk brygging. Fem av disse klonene er benyttet i dette prosjektet. Korn Tabell 6. Funnsted av humlekloner ved Bioforsk som er benyttet i prosjektet (etter Dragland, 2004) Klon nr. Funnsted Kommune Fylke 6N Loi, Kroken i Skjolden Luster Sogn og Fjordane 7N Statens gartner- og blm.dek.skole, Vea, Ringsaker Hedmark 27N Brennebu Nome Telemark 37N Visthus Vevelstad Nordland 40N Egenes, Kvinesdal Kvinesdal Vest-Agder Tabell 7. Innholdsstoffer i konglene. Klonene i tabellen ble høstet og analysert i Klon 37N ble høstet og analysert i 2003 (etter Dragland, 2004) Klon nr. Alpha (ICE 2) Beta Cohumulon n+adhumulon Colupulon n+adlupulon Cohumulon Colupulon Alpha/ Beta Eterisk olje Vekt % Vekt % Vekt % Vekt % Vekt % Vekt % Rel. % Rel. % Forhold ml/100g 6N 1,3 4,4 5,7 1,5 2,3 3,8 22,8 39,5 1,50 0,85 7N 2,1 5,1 7,2 3,4 3,8 7,2 29,2 47,2 1,00 1,35 27N 1,7 4,7 6,4 2,1 2,8 4,9 26,6 42,9 1,31 1,50 40N 1,2 3,3 4,5 2,5 2,8 5,3 26,7 47,2 0,85 0,70 37N 1,3 4,3 5,6 2,1 2,7 4,8 23,2 43,8 1,17 0,85

10 108 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsøk med norsk humle For å undersøke variasjonen i vekstkrav og dyrkingsmuligheter, utbytte og kvalitet for norsk humle har vi innen prosjektet NORSKOL i 2013 anlagt dyrkingsforsøk med humle. Vi har valgt ut kloner av humle for bruk innen prosjektet fra klonsamlingen ved Bioforsk og anlagt dyrkningsfelt på Apelsvoll på Toten, Ullensvang i Hardanger og Landvik ved Grimstad. På den måten ser vi hvordan de fem utvalgte klonene vokser og utvikler seg under ulike vekstvilkår. Ved Apelsvoll har vi videre anlagt dyrkingsfelt i plasttunnel, hvor tre av de samme klonene som vi dyrker på felt (klon 7, 37 og 40) er plantet. Dette gir plantene helt andre vekstvilkår bl.a. ved styring av vanntilgang, økt temperatur i jord og luft samt bruk av biologiske bekjempelses midler. Resultater Forsøkene på Apelsvoll ble plantet i juli og en rekke observasjoner er gjort gjennom sesongen og ved vekst avslutting som: lengde vekst, konglesetting og soppangrep. Det er både på felt og i tunnel stor forskjell mellom klonene. Generelt ser det ut som klon 40 har god vekst og utvikling. Den har høyest produksjon av kongler og ikke signifikant høyere angrep av meldugg. Her kommer klon 37 dårligst ut med signifikant høyere angrep av meldugg enn de øvrige kloner. Klon 7 hadde lavest vekst på felt så vel som i tunnel og satte ikke kongler i Dette var overraskende da denne klonen kommer fra dette geografiske området. Det var tydelig forskjell i angrep av meldugg på plantene i felt og plantene i tunnel. I tunnel ble det ikke registret angrep av meldugg i år. Dette kan antakelig i stor grad skylles en tørr sommer og muligheten for styring av vanning vi har i tunnel. Tabell 8. Oversikt over lengdevekst ved vekstavslutting, produksjon av kongler og angrep av meldugg registrert på Apelsvoll i humle på friland og i tunnel. Omfanget av meldugg på planten er registrert på en skala fra 0-9 Klon Lengde lengste* skudd, cm Kongler tørrvekt, g Meldugg angrep Friland 6 128,3ab 0b 1,07a 7 46,8c 0b 0,91a ,0ab 0,38ab 2,28a ,9bc 0,32ab 6,07b ,0a 1,1a 2,19a Tunnel 7 88,9a 0,26a ,6a 1,83a ,3b 11,63b 0 * Lite bokstav etter observasjonen angir om det er signifikant forskjell mellom klonene. Humlen i tunnel hadde lengere skudd enn humlen på friland samt en høyere andel av planter med kongler enn plantene på felt. Lengde av det lengste skudd var i gjennomsnitt 122 cm i felt mot 170 cm i tunnel. På felt ga ca. en av seks planter kongler i år med en gjennomsnittlig tørrvekt på 2,5 g pr. plante, mens ca. halvdelen av plantene i tunnel bar kongler, i gjennomsnitt 9 g tørrvekt pr. plante. Årsakene til dette skal vi undersøke nærmere og ta flere prøver av bl.a. næringsinnhold i jorden og temperatur i luft og jord. Urter til øl Urter har vært brukt i ølbryggingen så langt tilbake der er opptegnelser og ble brukt lenge før humlen tok over posisjonen som øl urten og ble enerådende i Norge gjennom renhetsloven. Urtene kan inneholde en lang rekke aromatiske stoffer, bitterstoffer o.a. med gunstig virking i ølet og for helsen. De bitre stoffene bidrar til å stimulere fordøyelsen og bedrer opptaket av næringsstoffer og er i dag en mangel i det moderne kostholdet. Bitterstoffer kjennetegner ofte drikke som øl og forskjellige drammer. Urter med innhold av bitterstoffer er for eksempel bukkeblad (Menyánthes trifoliata L.), ryllik (Achillea millefolium L.), løvetann (Taraxacum sp.), søterot (Genetiana purpurea L), krossknap (Glechoma hederacea

11 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 109 L.), ringblomst (Callendula officinales L.), kvann rot (Angelica archangelica L), humle og en lang rekke andre urter. En blanding av urter, ofte kjent som Gruit, menes å ha vært anvendt i drikke tilsvarende dagens øl i mange hundrede år, både før humlen og sammen med bruken av humle. Antallet arter av urter, som har vært brukt til brygging er stort og det nevnes fra England at mere enn 60 arter har vært anvendt. Ryllik var til eksempel en meget brukt urt i ølet lenge før det ble vanlig å bruke humle og derav navnet «Ølkong» (Høeg 1984). Den har vært meget anerkjent, som matplante og som medisinplante, både i Norge og i en rekke andre land. Ryllik inngikk i de romerske legionærers feltutstyr på grunn av sin antiseptiske virkning samt virkning mot diaré og dysenteri. Den har vært brukt i mat som krydder, til te og altså også i ølbryggingen. I følge Carl von Linné var øl brygget på ryllik mere berusende enn øl brygget på humle. Det er i dag en sterkt økende interesse for å bruke flere urter i mat og ikke minst i øl, enten sammen med humlen eller alene. Mye av den viten som en tidligere hadde om denne bruken er i dag borte. Det samme er den kunnskapen som fantes om hvilke urter som var anvendelige, samt når og hvor urtene skal samles inn. Urtenes innhold av ønskede stoffer vil variere med sesongen, genetisk materiale samt dyrkingsbetingelsene. For å bidra til en jevn kvalitet i ølet er det derfor viktig å kunne gi veiledning på disse områdene samt å utarbeide dyrkingsveiledning for utvalgte urter. Urtene må som for humlen testes ut i bryggingen for fullt ut å kunne klarlegge kvalitet og egenskaper til disse. Bruken av urter i et bredere sortiment enn humle vil være med å gi ølet en særegenhet og kan også tilføre andre gunstige stoffer, samt redusere de negative virkningene ved bruken av humle forårsaket av de hormonhermende stoffene og den sløvende virkningen. En rekke studier har fokusert på innholdsstoffene i øl og betydningen av disse (Leskosek et al. 2010). Humlen har en antimikrobiell virking og ved brygging helt uten humle er det derfor ønskelig å bruke andre urter med denne egenskap. Dette er også en egenskap mange urter har som for eksempel ryllik, bergmynte og timian. Bergmynte er sagt å gjøre ølet mindre surt. Dette stemmer godt med høyt innhold av antioksidanter i bergmynte (Dragland et al. 2003). Urter i øl, arbeidet så langt For å kunne bruke urtene i ølet er det nødvendig å prøve dem ut og bygge opp en erfaringsbase. Dette er et område vi skal jobbe med innen hele prosjektet NORSKOL. Innen urter vil vi derfor gjennom prosjektperioden sende ut urter til deltakende bryggerier sammen med et skriv hvor metode, ingredienser og erfaring noteres. I første omgang vil vi teste ut: Urt Karve Kvann Rosenrot Bergmynte Salvie Plantedeler Frø Frø, rot Rot Blad og stilk Blad og stilk Med unntak av rosenrot er de fleste av disse kjent fra tidligere bruk i øl (Behre, 1999), men bruken til brygging ligger langt tilbake i tid og det er derfor viktig å fornye kunnskapen. Noen urter skal vi jobbe mer spesifikt med, og i år har vi samlet inn ryllik fra flere lokaliteter i landet. Ryllik har både vært en viktig øl-plante og en meget viktig medisinplante, men det er svært stor variasjon i kjemisk innhold mellom planter (Rohloff 2000). Det betyr at smaken også kan variere mye og det er ikke gitt at den planten man har plukket gir den ønskede virkning. Vi vil derfor lage en samling av ryllik og analysere for variasjon i innholdsstoffer mellom disse. For alle urtene skal det i prosjektperioden lages kontrollerte prøvebrygg for å undersøke hvordan urtene smaker og fungere i ølet, og der skal gjøres kjemiske analyser av urtene. Konklusjon Forsøkene med humle ser lovende ut så langt og vi ser interessante forskjeller mellom kloner så vel som mellom dyrkingsmåte. Arbeidet med urter til øl vil gi veldig store muligheter for både å produsere øl med spesielle smaksegenskaper samt gi oss ny viten om bruken av urter og deres egenskaper. Korn

12 110 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Referanser Behre, K.-E The history of beer additives in Europe - a review. Vegetation History and Archaeobotany. 8: Bjaanes, M Forsøk med byggsorter. Rådet for jordbruksforsøk, melding nr. 21. Dragland, S Humledyrking var påbudt ved lov - nå har Nordisk Genbank tatt vare på mangfoldet. Grønn forskning. 8:108. Dragland, S., Senoo, H., Wake, K., Holte, K. and Blomhoff, R Several Culinary and Medicinal Herbs Are Important Sources of Dietary Antioxidants1 Journal of Nutrition. 133: Høeg, O.A Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon og legekunst. Forlaget det Beste. 466 s. Leskošek-Čukalović, I., Despotović, S., Nedović, V., Lakić, N. & Nikšić, M New type of beer Beer with improved functionality and defined Properties. Food Technology, Biotechnology. 48: Rohloff, J., Skagen, E.B., Steen, A.H. & Iversen, T.-H Production of yarrow (Achillea millefolium) in Norway: Essential oil content and quality. Journal of Agricultural Food and Chemistry. 48: Solberg, S.Ø., Kylin, M., Bjørn, G.K., Thomsen, M.G. & Brantestam, A.K A diversity study of the Danish and Norwegian collections of hops (Humulus lupulus L.). Poster presentasjon på møtet: EUCARPIA Genetic Resources section meeting, June , Malmø. Thomas, G.G. & Schwabe, W.W In: Halevy, A.H. (Ed) Handbook of Flowering. III: Urban, J., Dahlberg, C.J., Carroll, B.J. & Kaminsky, W Absolute Configuration of Beer s Bitter Compounds. Angewandte Chemie Int. Ed. 52: Urtekilden. Hjelmstad, R urtemedisin/medisinplanter/humu_lup.htm