Kildebruk og referanseteknikk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kildebruk og referanseteknikk"

Transkript

1 Kildebruk og referanseteknikk En veiledning for studenter ved Handelshøyskolen BI Etter Chicago B, 16. utg. (Forfatter-år-stilen) Handelshøyskolen BI Biblioteket Sist oppdatert 2. juli 2014

2 Utarbeidet av Ingun Grytli, Marianne Høksaas og Sissel Pettersen Innhold Om å henvise til kilder s. 2 Henvisninger i teksten s. 3 Generell henvisning Eksakt henvisning til sidetall Sitat. Ordrett gjengivelse Henvisning til sekundærkilder Hva trenger ikke referanser? Forfatter (en, flere, ingen) Flere henvisninger samtidig Referanselisten s. 6 Oppsett og rekkefølge Forfatter År Tittel Utgiver Store og små bokstaver Språk Ulike publikasjonstyper s. 8 Elektroniske kilder Bøker Organisasjon som forfatter Artikler eller kapitler i bøker Rapporter i nummererte serier Tidsskriftartikler Avisartikler og artikler i nyhetsmagasiner Doktoravhandlinger og studentoppgaver Lover og offentlige dokumenter Publikasjoner fra offentlige institusjoner og etater Tallmateriale, tabeller og statistikk Modeller og figurer Websider Muntlige kilder og annen personlig kommunikasjon Handouts fra forelesninger, konferansepapirer og lignende Interne, upubliserte dokumenter Oppslagsverk, wikier og lignende Film og lydopptak Eksempel på referanseliste s. 19

3 Om å henvise til kilder Hvorfor kildehenvisninger På en vitenskapelig høyskole er det forventet at studentene bruker kilder i sine faglige arbeider. Å utvikle ny kunnskap og ny innsikt ved å bygge på andres, er en viktig del av akademisk arbeid. Publiserte teorier, forskningsresultater, statistikk, innsamlede data og annen dokumentert kunnskap er viktig for å underbygge egne resonnementer. Det er imidlertid et ufravikelig krav at når en bruker stoff fra andre, skal kilden oppgis og vises til på en korrekt måte. Etterprøvbarhet er et viktig prinsipp i all forskning og utredning. Opplysninger som framkommer i et arbeid skal kunne kontrolleres av andre. Er et sitat gjengitt korrekt? Viser en studie virkelig det som blir referert? Bruk av referanser viser dessuten at du har lest faglitteratur om emnet og kan sette ditt eget arbeid inn i en større faglig sammenheng. Studenter som redegjør for sine kilder etter god skikk unngår å bli mistenkt for plagiering. Plagiering er tyveri av intellektuelt arbeid, regnes som fusk og gir alvorlige følger for den som blir tatt. Referanseteknikk og forståelse for når kilder skal oppgis, er derfor en grunnleggende akademisk ferdighet som studenter på alle nivå må mestre. Oppsummert: Viktige grunner til å bruke kildehenvisninger i studentarbeid: - Det skal være mulig for leseren å finne tilbake til de kildene som har vært brukt. - Opprinnelig forfatter skal bli kreditert og dermed synliggjort. - Leseren skal skjønne hva som er studentens egne bidrag og hva som er hentet fra andre. - Studenten får vist sin kunnskap om emnet og det som er skrevet om det. Referansestiler En referansestil er et standardisert oppsett for kildeinformasjon. Det finnes forskjellige stiler. Noen baserer seg på nummersystem, noen på fotnoter, noen på forfatter-år-henvisninger. Hvilken stil som brukes varierer etter fagtradisjon. Innen samfunnsvitenskapelige fag er forfatter-år-stilen mye brukt. Handelshøyskolen BIs anbefalte referansestandard for studentarbeider, vedtatt av BIs forskningsutvalg i 1999, er en forfatter-år-stil basert på Chicago Manual of Style. 1 Studenter står fritt til å bruke en annen referansestil enn den anbefalte, men dette bør avklares med veileder på forhånd. Uansett er det viktig at en og samme stil følges konsekvent gjennom hele arbeidet. Om du i enkelte tilfeller kan være i tvil om korrekt oppsett, husk at det viktigste er å gi nok opplysninger til at andre kan finne tilbake til kilden. Gjør det til en vane å notere kildeopplysninger underveis i arbeidet. Det er tidkrevende å finne tilbake til kilder og sette inn henvisninger i etterkant. 1 Chicago (dvs. forlaget The Chicago University Press) har to forskjellige stiler, ofte betegnet som Chicago A og Chicago B. Den første bruker fotnoter, sluttnoter og bibliografi og er vanlig innen humaniora. Den andre, som BI anbefaler, bruker forfatter-år-henvisninger. Her skal fotnoter kun brukes til utdypende kommentarer og tilleggsopplysninger, ikke til kildehenvisninger. 2

4 Referansehåndteringsverktøy Det finnes elektroniske referansehåndteringsprogram, som EndNote, RefManager, ProCite, o.a. Nyere tekstbehandlingsprogram har også ofte slik funksjonalitet integrert. Slike program håndterer mange forskjellige referansestiler, og man kan velge hvilken som skal brukes i det aktuelle arbeidet. Vær imidlertid klar over at det fort kan snike seg inn feil ved elektronisk import av referanser, så sjekk at alle referansene dine faktisk er kommet med, at de har med alle nødvendige opplysninger og at de konsekvent følger samme oppsett. Handelshøyskolen BI gir sine studenter gratis tilgang til EndNote, og biblioteket tilbyr kurs og opplæring i bruk av programmet. Under beskrivelsen av hver dokumenttype i denne veiledningen, finner du et eget avsnitt om tilsvarende registrering i EndNote. Hovedprinsipper for forfatter-år-stilen Når en bruker kilder er det ikke tilstrekkelig bare å sette opp en litteraturliste bakerst i oppgaven. Kildene skal knyttes til teksten og oppgis underveis, for å vise hva en bygger på i bestemte deler av arbeidet. For å gjøre teksten så lettlest og flytende som mulig, settes korte kildehenvisninger i parentes i den løpende teksten, mens full referanse oppgis i den tilhørende referanselisten bak. Referansen skal gi alle nødvendige opplysninger for å finne materialet som har vært brukt. Huskeregel: Alle parenteshenvisninger i teksten må ha en tilhørende referanse i litteraturlisten, og alle referanser i litteraturlisten skal være henvist til i den løpende teksten. Henvisninger i teksten I en forfatter-år-stil skal litteraturhenvisningene i teksten vise forfatterens etternavn samt publiseringsåret, evt. også sidetall. Henvisningene settes i parentes og plasseres der de er minst forstyrrende for tekstens lesbarhet. Ofte er det sist i setningen, for eksempel slik:... som viser seg å være viktig i strategiske prosesser (Lorange 1993). Nevnes forfatternavnet i selve setningen, kan henvisningen gjøres slik:, og i sin analyse av strategiske prosesser hevder Peter Lorange (1993) at... Merk forskjellen på en generell henvisning som viser til en publikasjon i sin helhet, en eksakt henvisning som viser til spesielle deler av et verk, og sitater, som er en ordrett gjengivelse. Generell henvisning Henvisning til et helt verk brukes når en viser til publikasjonens innhold i sin helhet:... en klassiker i diskusjonen om norsk konkurranseevne (Reve, Lensberg og Grønhaug 1992). Eksakt henvisning til sidetall Henvises det til stoff som kan lokaliseres til eksakte sider av en publikasjon, skal sidenummer tas med selv om det ikke er et sitat. Leseren som vil sjekke referansen, bør spares for unødig leting. Mellom årstall og sidetall brukes komma. Derimot konkluderer Fred Selnes (1998, ) i sin studie med at. eller... som var et av de viktigste funnene (Selnes 1998, ). 3

5 Sitat. Ordrett gjengivelse Tekst som gjengis ordrett bør være svært viktig. Det anbefales generelt å være tilbakeholden med å bruke direkte sitater, teksten flyter lettere ved å skrive om til egne ord eller lage et sammendrag av innholdet i kilden. Om direkte sitat brukes må det være korrekt gjengitt, og kildehenvisningen skal angi sidenummer i tillegg til forfatter og år. Leseren skal kunne finne tilbake til teksten i originalkilden, enten det er for å kontrollere at sitatet er gjengitt korrekt eller det er for å vurdere om sitatet er brukt i en hensiktsmessig sammenheng. Mellom årstall og sidetall brukes komma. Korte sitater skrives fortløpende i teksten med anførselstegn. Michael Porter (1985, 3) sier derimot at "Value is what customers are willing to pay." "Value is what customers are willing to pay." (Porter 1985, 3) Lengre sitater skrives som eget avsnitt med innrykk og uten anførselstegn. Chicago-stilen angir lengre sitater som 6 linjer eller mer, mens andre setter grensen ved 3-4 linjer. Husk kildehenvisning også her, enten i teksten som introduksjon til sitatet, eller etter sitatet, som her: Det finnes tydelige fellestrekk i holdninger, verdier, menneskesyn og oppfatning av selve lederoppgaven, selv på tvers av landegrensene. Ledernes tenkesett er mer påvirket av selve stillingen de har, enn av noen annen faktor. Forskjellene trer mindre fram enn likhetene. Med støtte i disse og andre undersøkelser blir det rimelig å snakke om en særegen lederkultur. (Walle 1973, 433) Har du selv oversatt et sitat, skal det opplyses om, f. eks.: Egen oversettelse, enten inni parentesen etter kilden eller i en forklarende note. Henvisning til sekundærkilder Hovedregelen er at du skal ha lest de kilder du refererer til. Det er derfor alltid best å finne den originale kilden og henvise til den. Må du allikevel vise til sekundærkilde, skal det tydelig framgå av din tekst. I teksten oppgis både originalkilden og kilden du selv har lest (sekundærkilden). I referanselisten føres også begge kilder opp. Originalkilden får tilføyelse referert i.... Eksempel på henvisning i teksten: En klassisk studie av Myles Mace (1971, referert i Huse 2011, ) viste at styrene fungerte som... I referanselisten Huse, Morten Styret: Tante, barbar eller klan? 4. utg. Bergen: Fagbokforlaget. Mace, Myles L Directors: Myth and reality. Boston: Harvard University Press (Referert i Huse 2011, ). Hva trenger ikke referanser? Alt som kan komme inn under betegnelsen allmenn kunnskap, lett tilgjengelige fakta etc., trenger ikke kildehenvisninger. At Finn Øien er BIs grunnlegger, at Norge eksporterer fisk eller at norske vinnere av Nobels minnepris i økonomi er Frisch, Haavelmo og Kydland, trenger en ikke å dokumentere. Klare grenser for hva som er allment kjent er umulig å sette opp. Som rettesnor kan antydes grunnleggende, absolutte fakta som er allment akseptert i samfunnet eller innen eget fag. Ved sterk tvil bør en spørre veileder eller annen fagperson innen temaet. 4

6 Forfatter (en, flere, ingen) Ved to eller tre forfattere, skriv alle etternavn hver gang det henvises og da i den rekkefølge de står oppført på publikasjonens tittelside. Ordet og skal brukes når oppgaven skrives på norsk, selv om det refereres til en engelsk kilde. (Kotler og Armstrong 2008) (Reve, Lensberg og Grønhaug 1992, 153) Ved fire eller flere forfattere, skriv bare første forfatters etternavn samt et al. (latinsk for og andre) i henvisningen. (Lunnan et al. 2005) I referanselisten føres derimot alle forfatterne opp. Se full referanse oppført i eksempelreferanselisten bakerst i denne veiledningen (se s. 19). En forfatter, flere publikasjoner samme år Ved referanser til ulike publikasjoner av samme forfatter utgitt samme år, skilles publikasjonene med bokstaver. (Gottschalk 2011a) (Gottschalk 2011b) Dette må gjenspeiles i referanselisten på samme måte (se eksempel s. 19). Ingen navngitt forfatter Noe litteratur har ingen navngitt forfatter. Da oppgis organisasjonen som er ansvarlig for publikasjonen. Organisasjonsnavnet kan forkortes, men må da også alfabetiseres under samme forkortelse i referanselisten (se eksempler s. 10). Flere henvisninger samtidig Henviser man til flere kilder i samme setning, kan henvisningene settes i samme parentes med et semikolon mellom. Brukes når en ønsker å vise til flere studier som peker i samme retning. Husk sidetall ved eksakt henvisning, som i eksempel to nedenfor. Flere forfattere:... (Armstrong og Malacinski 1989; Beigl 1989; Picket og White 1985) Samme forfatter: (Porter 1985, 35; 2006, ) 5

7 Referanselisten Referanselisten, også ofte kalt litteraturliste, skal inneholde fulle referanser til de verk det henvises til i teksten, og kun disse. Referanselisten hører uløselig sammen med det skriftlige arbeidet og de henvisningene som finnes der. 2 Referanselisten skal gi de nødvendige opplysningene for gjenfinning av materiale det henvises til i oppgaven. Full referanse er også nyttig for leserens mulighet til å vurdere kildens kvalitet, troverdighet og posisjon i faglig sammenheng. En bok utgitt på et etablert forlag med faglig ry vil for eksempel ha høyere troverdighet i en faglig utredning enn en nettside av mer privat art. Oppsett og rekkefølge En referanseliste-innførsel skal bestå av visse hovedelementer (forfatter, utgivelsesår, tittel, utgiversted, forlag) satt opp i en bestemt rekkefølge, med riktig bruk av skilletegn og kursiv. Hvilke elementer det er viktig å ta med kan variere noe for ulike publikasjonstyper (bøker, tidsskriftartikler, nummererte serier, elektroniske kilder o.s.v.). Se side 8 og utover. Listen sorteres alfabetisk i én sammenhengende rekkefølge, den skal ikke deles inn etter bøker, artikler, nettsider etc. Går en referanse over mer enn en linje skal de påfølgende linjene ha innrykk. Referanselisten skal stå på eget ark bakerst i oppgaven. Det vil ofte være mest logisk å plassere den foran eventuelle vedlegg, fordi den jo er en uløselig del av oppgavens tekst. Se eksempel på referanseliste s. 19. Forfatter For verk med en forfatter (eller redaktør) skal navnet inverteres, altså med etternavnet først. Ved flere forfattere inverteres kun første forfatters navn mens de øvrige skrives på vanlig måte (se forfatteroppsett under bøker s. 8-9). Første forfatter, er den som er satt opp først på publikasjonens tittelblad. For valg av fullt navn eller initialer, følg det som står der. Bruk alltid informasjon fra selve publikasjonen, ikke opplysninger fra litteraturbaser, andre referanser etc. Hvis samme forfatternavn forekommer flere ganger etter hverandre i litteraturlista fører du bare opp forfatternavnet den første gangen. I de neste innførslene erstattes forfatternavnet med 3 streker. (I EndNote ordnes dette automatisk). Publikasjoner av samme forfatter ordnes kronologisk. Ved flere utgivelser av samme forfatter i samme år må disse skilles med a, b, etc. for at henvisningene i teksten skal kunne skilles (se side 5). Yrkestitler og arbeidssted etc. tas ikke med i en referanse. Navn med de, von, etc. skal ideelt sett alfabetiseres slik det gjøres der forfatteren kommer fra. Er det vanskelig å finne ut av, sett hovednavnet først (eks. Lippe, Berit von der.) Mangler publikasjonen navngitt forfatter, brukes organisasjonen som er ansvarlig for utgivelsen (se s. 10). År Referanser i en forfatter-år stil skal ha årstallet direkte etter forfatternavnet. Slik gjenspeiles oppsettet i parenteshenvisningen og gjør kilden lett gjenfinnbar i referanselisten. ( I en frittstående litteraturliste derimot er det vanlig at årstallet står til slutt.) 2 Dette i motsetning til en bibliografi, som ofte brukes som betegnelse på en frittstående liste over litteratur som ikke er knyttet til en fagtekst i form av henvisninger. En bibliografi kan gi oversikt over utvalgt litteratur innen et emne, anbefalinger til videre lesing, publikasjoner av en forfatter o.l. Terminologien er ikke standardisert og brukes nok til en viss grad om hverandre. 6

8 Om boken er kommet i flere opplag, bruk årstallet til den du har lest. Layout og dermed også sidetall kan være endret. Henvises det til en moderne utgave av en klassiker, og man ønsker å fremheve året for originalutgaven, kan opplysning om dette føres opp på slutten av referansen, f. eks.: Første gang utgitt... Eller du kan innarbeide slike opplysninger i teksten - avhengig av hva du ønsker å få fram i oppgaven din. For websider kan utgivelsesår være vanskelig å finne. I slike tilfelle brukes årstallet da du brukte dokumentet eller websiden (se side 17). Tittel Boktitler og tidsskrifttitler settes i kursiv, mens titler på deler av verk, dvs. tidsskriftartikler og artikler i bøker, skrives normalt, men med anførselstegn. Det er altså hovedkildens tittel som kursiveres. Undertittel skilles fra hovedtittel med kolon og starter med stor forbokstav. Hvis en tittel eller undertittel slutter med spørsmålstegn eller utropstegn, utelates punktum. Dersom tittelen er på et mindre kjent språk og en finner det nødvendig å oversette den, settes oversettelsen i skarpe klammer etter tittelen og da uten kursiv eller anførselstegn. Serietittel: Forlagsserier som ikke har betydning for gjenfinningen, utelates, likeledes utelates unummererte serier. For nummererte serier, se side 11. Utgiver Bøker skal ha med informasjon om hvem som er utgiver, samt sted for utgivelsen. Kolon brukes mellom utgiversted og navn på utgiver. For byer med like navn oppgis i tillegg land eller stat. Navn på stater i USA kan om ønskelig forkortes, eks.: New Jersey eller NJ. Det samme gjelder forlagsnavn. Tidsskrifter skal ikke ha med sted og utgiver, her er tidsskriftets navn tilstrekkelig. Store og små bokstaver For bruk av store og små bokstaver i referansen anbefaler Chicago å følge rettskrivningsreglene for det språket kilden er skrevet på. For engelske titler anbefaler de derfor å bruke store forbokstaver (headline style). I oppgaver skrevet på norsk, er det likevel akseptabelt å skrive alle boktitler og artikkeltitler med små bokstaver, slik som i våre eksempler. Merk at engelske navn på tidsskrift alltid skrives med store forbokstaver uansett, slik: Journal of Marketing. Et norsk tidsskrift skrives slik: Tidsskrift for samfunnsforskning. Språk Når oppgaven skrives på norsk, brukes og mellom to eller flere forfattere, også når kilden er på et annet språk. Tilsvarende and når oppgaven skrives på engelsk. Norsk oppgave: (Stabel og Fjeldstad 1998), (Reve, Lensberg og Grønhaug 1992) Engelsk oppgave: (Stabel and Fjellstad 1998), (Reve, Lensberg, and Grønhaug 1992) Det samme gjelder henvisning til artikler i bøker ( I for norsk oppgave, In for engelsk). Når man henviser til kilder på andre språk enn det språket man skriver på, kan bibliografiske termer som utgave, redigert av, oversatt av, med forord av og lignende, for enkelhets skyld angis på publikasjonens eget språk (3. utg., 5th ed., 2nd revised ed., 2. uppl., Ausgabe in einem Band). Om ønskelig, kan en velge å oversette. Bruk av forkortelser er vanlig her. 7

9 Ulike publikasjonstyper Elektroniske kilder Det blir stadig vanligere at kilder en bruker i et arbeid, både seriøs forskningslitteratur og mer uformell informasjon, blir hentet fra nettet. Informasjon fra uformelle websider, wikier, blogger etc. bør brukes med varsomhet og helst ikke brukes som hovedkilder i faglige arbeider. Det kan være tvil om faglig holdbarhet. Sammenhold fakta fra disse med pålitelige kilder. (Om henvisning til websider se side 17.) Måten elektroniske kilder skal dokumenteres på, varierer etter kildens art. Det er vanskelig å gi en absolutt oppskrift, fordi dette er et område i stadig utvikling. Rådene vi skisserer nedenfor, er basert på Chicagos anbefalinger, det er du, som forfatter, som må gjøre egne vurderinger av hva som passer i ditt arbeid. Viser du til faglige e-dokumenter hentet fra etablerte organisasjoner, institusjoner og akademiske forlags nettsider artikler, bøker, rapporter og lignende, er det korrekt å bruke formell henvisning med parentes og referanselisteoppføring. Det anbefales, så langt det lar seg gjøre, å følge retningslinjene for tilsvarende trykt kilde. For å lette gjenfinning av informasjon hentet fra nettet, tas nettadresse (URL, uniform resource locator) med i referansen, og fordi opplysninger på nettet endres hyppig eller kan forsvinne helt, skal dato for når du leste kilden (access date) tas med. I tilfelle av svært lange adresser, kan URL til en hovedside være vel så greit å bruke, om det er enkelt å finne fram derfra (eks. framfor full adresse til et spesielt dokument. Access date kan oversettes på flere måter. Istedenfor hentet + dato, velger mange å bruke lest + dato eller nedlastet + dato. Akademiske publikasjoner har nå ofte påført DOI-nummer (Digital Object Identifier). I så fall er dette å foretrekke framfor URL fordi denne adressen er permanent. I avsnittene for de ulike dokumenttyper er også elektroniske kilder tatt med. Bøker Forfatternavn. År. Bokens tittel. Utgiversted: Forlag eller annen utgiver. En forfatter Dalen, Monica Intervju som forskningsmetode: En kvalitativ tilnærming. Oslo: Universitetsforl. Porter, Michael E Competitive advantage: Creating and sustaining superior performance. New York: Free Press.... (Dalen 2004)... (Porter 1985, 35) To eller tre forfattere Hersey, Paul og Kenneth H. Blanchard Management of organizational behavior: Utilizing human resources. Englewood Cliffs, New Jersey: Prentice Hall. Reve, Torger, Terje Lensberg og Kjell Grønhaug Et konkurransedyktig Norge. Oslo: Tano. 8

10 ... (Hersey og Blanchard 1969)... (Reve, Lensberg og Grønhaug 1992, 153) Fire eller flere forfattere I referanselisten føres alle forfatterne opp: Anupindi, Ravi, Sunil Chopra, Sudhakar D. Deshmukh, Jan A. Van Mieghem og Eitan Zemel Managing business process flows: Principles of operations management. 2nd ed. Upper Saddle River, NJ: Pearson Prentice Hall. I henvisningen i teksten derimot føres bare første forfatters etternavn opp, samt et al. ( og andre )... (Anupindi et al. 2004) Redaktør(er) Har en bok redaktør og ikke forfatter, tas red. med i referanselisten, men ikke i teksthenvisningen. Ordet redaktør forkortes alltid. Lippe, Berit von der, red Medier, politikk og samfunn. 5. utg. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Høivik, Heidi von Weltzien og Andreas Føllesdal, red Ethics and consultancy: European perspectives. Dordrecht: Kluwer.... (Lippe 2006)... (Høivik og Føllesdal 1995) Utgave Henvises det til en annen utgave enn den første, tas utgave med like etter tittelen. Utgaveopplysninger forkortes alltid. For bøker på andre språk enn norsk, kan utgaveopplysninger oversettes hvis ønskelig. En kan også, som i eksemplene nedenfor, å følge bokens tittelblad. Framnes, Runar, Arve Pettersen og Hans Mathias Thjømøe Markedsføringsledelse. 8. utg. Oslo: Universitetsforl. Kotler, Philip og Gary Armstrong Principles of marketing. 12th ed. Englewood Cliffs, NJ.: Prentice-Hall.... (Framnes, Pettersen og Thjømøe 2011)... (Kotler og Armstrong 2008) Elektronisk utgave Elektroniske bøker som utgis parallelt i trykt form, settes i referanselisten opp på samme måten som den trykte. Tilføyelse av utgiver av elektronisk versjon kan tas med om ønskelig. Ved bruk av EndNote Reference Type: Book Hvis ansvarlig(e) er redaktør(er), benyttes referansetypen Edited Book Felter: Author, Year, Title, Place Published, Publisher og eventuelt Edition (legges til hvis annet enn førsteutgave). 9

11 Organisasjon som forfatter Organisasjonens navn. År. Tittel. Utgiversted: Forlag eller annen utgiver. Om en publikasjon ikke har en navngitt forfatter, brukes organisasjonen som er ansvarlig for utgivelsen. Oslo børs Årsrapport Oslo: Oslo børs. Organisasjonsnavnet kan forkortes, men må da ha samme forkortelse både i henvisningen i teksten og i referanselisten. Elektroniske publikasjoner settes i referanselisten opp på samme måte som trykte. URL og hentetdato tas med. Om det er oppgitt et DOI-nummer (Digital Object Identifier) er det å foretrekke framfor URL fordi det er en permanent nettadresse. NHO (Næringslivets hovedorganisasjon) NHO om familieeierskap. Oslo: NHO. Hentet 22. aug OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) Education at a glance: OECD indicators. Paris: OECD. doi: /eag-2009-en... (Oslo børs 1994)... (NHO 2008) (OECD 2009)... Ved bruk av EndNote Organisasjonsnavnet legges i Authorfeltet. Hvis navnet består av flere ord, sett komma til slutt for å forhindre invertering. Artikler eller kapitler i bøker Artikkel i samleverk med bidrag fra flere forfattere Forfatternavn. År. Artikkelens tittel. I Bokens tittel, bokens redaktør(er), sidetall. Utgiversted: Forlag eller annen utgiver. Referanse til en artikkel i et samleverk skal inneholde både informasjon om selve artikkelen og boka den er publisert i. Boka synliggjøres ved bruk av I (i oppgaver på engelsk, In). Hovedinnførselen er på artikkelens forfatter, i invertert form, mens navn på redaktøren(e) til boka settes i naturlig rekkefølge. Redigert av skal ikke forkortes. I oppgaver skrevet på norsk, kan edited by oversettes om ønskelig. Artikkel-tittelen skrives med anførselstegn, mens bokas tittel settes i kursiv. I referanselisten skal sidetall for hele artikkelen tas med, mens i teksten kun siden(e) det henvises til (om man da ikke henviser til artikkelen som helhet). Andersen, Svein S. og Nick Sitter The European Union gas market: Differentiated integration and fuzzy liberalization! I Political economy of energy in Europe, redigert av Gunnar Fermann, Berlin: BWV-Verlag. Skovholt, Karianne og Jan Svennevig Digital kommunikasjon i arbeidslivet. I Å være på nett: Kommunikasjon, identitet og kompetanseutvikling med digitale medier, redigert av Svein Østerud og Egil G. Skogseth, Oslo: Cappelen. 10

12 ... (Andersen og Sitter 2009)... (Skovholt og Svennevig 2008, ) Kapittel i bok Skal du henvise til enkeltkapittel i en bok der samme forfatter(e) har skrevet hele innholdet, anbefaler vi å sette dette opp som en vanlig bokreferanse uten å oppgi kapittel, men med spesifikk henvisning i teksten til gjeldende sidetall. Om det er viktig å få frem kapitteltittel, kan det gjøres slik: Samples, John The origins of modern campaign finance law. Kap. 7 i The fallacy of campaign finance reform. Chicago: University of Chicago Press. I teksten... (Samples 2006, )... Ved bruk av EndNote Reference Type: Book Section Felter: Author, Year, Title, Editor, Book Title, Place Published, Publisher, Pages og eventuelt Edition (legges til hvis annet enn førsteutgave). Rapporter i nummererte serier Forfatternavn. År. Rapportens tittel. Seriens tittel og nummer. Utgiversted: Ansvarlig utgiver. For rapporter utgitt av forskningsinstitusjoner og lignende, tas serietittelen med. Skriv navnet på serien slik det fremkommer på rapporten du viser til, selv om utgiver av serien kan være inkonsekvent fra rapport til rapport ved for eksempel å veksle mellom norsk og engelsk navneform. For engelske serietitler brukes engelsk overskriftsstil. Rapportens tittel settes i kursiv, mens serietittelen skrives med vanlig skrift. Elektroniske rapporter settes i referanselisten opp på samme måte som trykte. URL og hentetdato tas med. Espelien, Anne og Leo Grünfeld Byggenæringen i økonomiske nedgangstider: En studie av regionale og kommunale sysselsettingseffekter i Norge. Forskningsrapport 4. Oslo: Handelshøyskolen BI. Stiglitz, Joseph E. og Marcus Miller Leverage and asset bubbles: Averting Armageddon with chapter 11? Discussion Paper Series no London: Centre for Economic Policy Research. Hentet 18. okt Trygstad, Sissel C Med rett til å varsle: Men hjelper det, og er det lurt? FAFO-rapport 2010:18. Oslo: FAFO. Hentet 19. august (Espelien og Grünfeld 2010)... (Stiglitz og Miller 2009)... (Trygstad 2010) For unummererte serier, se side 7. 11

13 Ved bruk av EndNote Reference Type: Report Felter: Author, Year, Title, Series Title, Place Published, Institution, Volume. Hvis rapporten er elektronisk, legg til URL og Access Date (legg inn både dato og årstall i Access Date) Tidsskriftartikler Forfatternavn. År. Artikkelens tittel. Tidsskriftets tittel årgang (hefte): sidetall og eventuelt doi. Filstad, Cathrine Suksesskriterier for etablering av en sterk læringskultur. Magma 13 (3): I en artikkelreferanse skal tittelen på selve artikkelen settes i anførselstegn, mens tittelen på tidsskriftet som artikkelen var publisert i, skal settes i kursiv. Engelske tidsskrift skal dessuten skrives med store forbokstaver (engelsk overskriftsstil / headline style). Et engelsk tidsskrift skrives altså slik: Journal of Marketing. Et norsk tidskrift skrives slik: Tidsskrift for samfunnsforskning. Opplysninger om hefte (eller noen ganger årstid, måned eller dato) settes i parentes etter angivelse av årgang (på engelsk: volume). Noen tidsskrifter har ikke årgang. Da føres kun hefte og sidetall opp. Vitenskapelige tidsskrift har ofte fortløpende sidenummerering gjennom alle heftene i en årgang. I slike tilfelle er det ikke nødvendig å ta med heftenummer, men det er heller ikke feil. Eksempel på referanse uten heftenummer: Stabell, Charles B. og Øystein D. Fjeldstad Configuring value for competitive advantage: On chains, shops and networks. Strategic Management Journal 19: Elektroniske tidsskrifter Tidsskriftartikler i elektronisk form settes opp på samme måte som for trykt utgave, enten de er hentet fra abonnementsbaserte databaser, direkte fra utgiver eller på annen måte. Har artikkelen et DOInummer (Digital Object Identifier) påført, bør dette tas med. Dette er en permanent internettadresse og trenger derfor hverken URL eller hentetdato. Legg merke til at DOI skrives med store bokstaver når det forekommer i en setning, mens det i kildehenvisninger skal ha små bokstaver ettefulgt av kolon uten mellomrom, slik doi: /s Lunnan, Randi, Jon B. Lervik, Laura E. M. Traavik, Sølvi M. Nilsen, Rolv Petter Amdam og Bjørn W. Hennestad Global transfer of management practices across nations and MNC subcultures. Academy of Management Executive 19 (2): doi: /ame Artikler fra tidsskrifter som kun utgis online, må ha elektronisk adresse (DOI eller URL med hentet dato). Saastamoinen, Jani Returns on reputation in retail e-commerce. Journal of Electronic Commerce Research 10 (4): Hentet 23. sept I henvisningen i teksten setter du opp de spesifikke sidenumrene du viser til. I referanselisten tar du med sidetall for hele artikkelen. 12

14 ... (Filstad 2010, 65)... (Stabell og Fjeldstad 1998, 435)... (Lunnan et al. 2005, 79)... (Saastamoinen 2009, ) Ved bruk av EndNote Reference Type: Journal article Felter: Author, Year, Title, Journal, Volume, Issue, Pages, eventuelt DOI Avisartikler og artikler i nyhetsmagasiner Bruker du informasjon fra aviser og nyhetsmagasiner, er det vanlig å gi tilstrekkelig kildeopplysning i den løpende teksten, uten bruk av parenteshenvisning og referanselisteoppføring. Eksempler:.., men Dagbladet støtter i sin leder 10. oktober 2007 arbeidet for.., noe professor Atle Midttun også påpeker i sin kronikk i Aftenposten 14. januar i The Economist 16. mars 2008 gis en bred omtale av potensialet ved e-government... For lengre signerte artikler som kronikker ol., kan en velge å bruke formell henvisning på samme måte som tidsskriftartikler. I referanselisten brukes da dato istedenfor årgang, hefte og sidetall. Eksempler på formell henvisning: Avisartikkel fra papirutgave: Midttun, Atle Sivilisert kapitalisme? Aftenposten, 14. januar. Avisartikkel tatt fra nettutgave: Midttun, Atle Sivilisert kapitalisme? Aftenposten.no 14. januar. Hentet 4. sept Avisartikkel søkt fram i elektronisk avisarkiv: Midttun, Atle Sivilisert kapitalisme? Aftenposten, 14. januar. Hentet 18. okt. 2011, Atekst/Retriever. med store utfordringer (Midttun 2008) Ved bruk av EndNote Reference Type: Newspaper Article Felter: Reporter, Year, Title, Newspaper, Issue Date. Hvis avisartikkelen er fra en nettutgave, legg til URL og Access Date (legg inn både dato og årstall i Access Date) Doktoravhandlinger og studentoppgaver Avhandlinger kan være publiserte eller upubliserte. Ideelt skal referanseinnførselen gjenspeile dette. Publiserte arbeider Om en avhandling er utgitt i bokform eller som del av en nummerert serie, er den formelt publisert. Er du i tvil, sjekk om den er påført ISBN eller ISSN. Avhandlinger publisert i bokform, behandles som bøker (se side 8). Avhandlinger publisert i en nummerert serie, behandles som dette (se side 11). 13

15 Upubliserte arbeider Et typisk trekk for upublisert materiale er at forfatteren har fått trykket det opp i et svært begrenset antall. De fleste master- og bacheloroppgaver kommer i denne kategorien. Referansen skal gjenspeile dette ved at tittelen for upubliserte studentarbeider settes i anførselstegn, mens den for publiserte arbeider settes i kursiv. Type oppgave tas med, samt høyskolen eller universitetet hvor den er levert. En kan noen ganger se at ordet upublisert er satt opp i en parentes til slutt. Dette er unødvendig ifølge Chicago, men det er heller ikke feil. Elektroniske avhandlinger og studentarbeider: URL og hentetdato tas med. Forfatternavn. År. Tittel. Type oppgave eller avhandling, Høyskolens eller universitetets navn. Gustavsen, Guro Skole og hjem: Ledelsesutfordringer i samarbeidet. Masteroppgave, Universitetet i Oslo. Hentet Slettedal, Jorunn Kristine, Selma Tesfay og Nela Omerovic Profesjonsetikk i eiendomsmeglerbransjen: Den etiske drivkraften. Bacheloroppgave, Handelshøyskolen BI.... (Gustavsen 2009)... (Slettedal, Tesfay og Omerovic 2009, 43-45) Ved bruk av EndNote Reference type: Thesis Felter: Author, Year, Title, University, Thesis type Hvis publikasjonen er elektronisk, legg til URL og Access Date (legg inn både dato og årstall i Access Date) Lover og offentlige dokumenter Lover og andre rettskilder Juridiske oppgaver: Forfatter-år-stilen egner seg ikke som henvisningssystem for rent juridiske oppgaver. Jurister bruker egne standarder tilpasset faget, og Chicago anbefaler å følge slike. I Norge er det vanlig å følge Universitetsforlagets "Veiledning om henvisning m.m. i juridiske tekster", utarbeidet i samarbeid med kjente jurister. Kort oppsummert skal kildehenvisningene bestå av løpende henvisninger i teksten, som regel i form av nummererte fotnoter, supplert med en oversikt bak over anvendte kilder. Kildeoversikten deles inn etter type kilder, f.eks.: Lover. Dommer, Forarbeider og andre offentlige dokumenter. Litteratur (eller Juridisk litteratur). I den delen som omfatter litteratur, skal bøker, tidsskriftartikler, bokkapitler etc. føres opp i en og samme alfabetiske liste. Henvisning til noter i Rettsdata og Lovdata Henvisning til noter og kommentarer i Rettsdata og Lovdata Pro skal stå i den løpende teksten og ikke gjentas i noen referanseliste bakerst. Notene er alltid nummerert og dette skal med. Eksempel: Tore Bråthen, Rettsdata, Aksjeloven, note (21). For ikke-juridiske oppgaver der en bruker forfatter-år stil og skal henvise til en enkelt lov, dom eller lignende, oppgis dette direkte i teksten uten oppføring i referanselisten, f. eks. slik: lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (uten av foran datoen). Mange lover har korttitler, f.eks. avtaleloven, panteloven, kjøpsloven. Slike korttitler kan brukes istedenfor fullstendig tittel dersom det ikke er viktig å fremheve sanksjonsdato eller andre deler av 14

16 den offisielle tittelen. Er det flere lover med samme navn, kan det være nødvendig å presisere hvilken lov som menes, f.eks. kjøpsloven fra Kommentarutgaver behandles som bøker. Disse er gjerne svært omfangsrike, så husk å henvise til sidetall. Publikasjoner fra offentlige institusjoner og etater Departement eller utvalg. År. Tittel. Dokumentnummer (hvis det finnes). Utgiversted: Utgiver. I dag utgis de fleste dokumenter fra offentlige institusjoner og etater elektronisk. Elektroniske dokumenter settes i referanselisten opp på samme måte som trykte. URL og hentetdato tas med. Utenriksdepartementet EØS-strategi for Utenriksdepartementet. Oslo: Utenriksdepartementet. Hentet 15.okt Finansdepartementet Tiltak mot skatteunndragelse. NOU 2009: 4. Oslo: Finansdep. Hentet 18. okt Finansdepartementet Nasjonalbudsjettet Meld. St. 1 ( ). Oslo: Finansdep. Hentet 15.okt Kommunal- og regionaldepartementet Kommuneproposisjonen Prop. 124 S ( ). Oslo: Kommunal- og regionaldep. Hentet 15. okt For St.prp., St.meld, Ot.prp og lignende, samt NOUer, kan en også velge å skrive hele kildeopplysningen direkte i teksten uten oppføring i referanselisten, slik:... i Ot.prp. nr. 46 ( ) s i Ot.prp. nr. 46 ( ) avsnitt som er belyst i NOU 2009: 4, Tiltak mot skatteunndragelse. Refereres det til offentlige dokumenter fra flere land i samme oppgave, bør landets navn tas med: Danmark. Økonomi- og erhvervsministeriet Danmark i den globale økonomi: Konkurrenceredegørelse København: Ministeriet. Hentet 15.okt Ved bruk av EndNote Reference Type: Book Felter: Author, Title, Year, Place Published, Publisher, Volume Hvis publikasjonen er elektronisk, legg til URL og Access Date (legg inn både dato og årstall i Access Date) Tallmateriale, tabeller og statistikk Det finnes ikke helt konkrete standarder for hvordan du skal oppgi kilde ved bruk av tallmateriale og tabeller. Måten å sette opp dette avhenger av konteksten, - er det tall som brukes gjennom hele oppgaven eller bare sporadisk? - har du satt sammen en tabell selv eller brukt en ferdig tabell andre har publisert, osv. Er det snakk om større datamengder fra Datastream, Orbis, OECDiLibrary og lignende, vil det være naturlig å redegjøre for dette for eksempel i metodekapitlet. Legg gjerne merke til hvordan tall er redegjort for i faglitteratur du leser. Ved tvil, bruk sunn fornuft og dokumenter tallene dine på en så god og hensiktsmessig måte som mulig. Nedenfor har vi noen forslag til hvordan det kan løses. 15

17 Tall Når du bruker et tall i din argumentasjon, må du dokumentere hvor du har hentet det fra. Det er i mange tilfelle nok at du angir kilden direkte i teksten din, uten oppføring i referanselisten, f. eks. slik:...tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningens nettsider viser at omsetning av cider for de fem siste årene... Ønsker du en mer formell henvisning, bør full referanse minst inneholde følgende elementer: Forfatternavn eller annet ansvarlig opphav. Utgivelsesår eller hentet år. Tittel. Hentet dato. URL....Tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningens (2014) viser at omsetning av cider for de fem siste årene... I referanselisten: Bryggeri- og drikkevareforeningen Salgstall: Cider. Hentet 18. februar Tabeller andre har laget Gjengir du en fullstendig tabell andre har laget, kan du behandle dette på samme måte som et direkte sitat. Kildehenvisning angis da som en kort parenteshenvisning direkte under tabellen, med opplysning om sidetall og eventuelt tabellnummer. Full referanse settes opp i referanselisten. Tabellen(e) kan du enten plassere i teksten eller legge dem i en egen nummerert tabelloversikt som du så henviser til i teksten. Ved bruk av EndNote Reference Type: Bruk samme dokumenttype som tabellen står i, f.eks. Book, Journal Article, Web Page Tabeller du lager selv Lager du dine egne tabeller med utgangspunkt i andres tall, f. eks. fra en nettside, database eller bok, må du i tilknytning til hver tabell oppgi hvor tallene er hentet fra og hvilke variabler du har valgt. Oppgir du fullstendige kildehenvisningene her, er det unødvendig med oppføring i referanselisten også. Tabellen(e) kan du enten plassere i teksten eller legge dem i en egen nummerert tabelloversikt som du så henviser til i teksten. Eksempel: Tall fra Statistisk sentralbyrå SSB har lagt til rette for at publikum selv kan hente ut tall og lage tabeller etter valgte variabler. I tilknytning til hver tabell kan du oppgi kilde på følgende måter: Kilde: Statistisk sentralbyrå. Detaljomsetningsindeksen. Tabell: 06180: Bensinstasjoner. Omsetning, etter varegruppe. Hentet 18. februar Kilde: Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken. Omsetning for varehandel: Butikkhandel med sportsutstyr. Hentet 18. februar Kilde: Statistisk sentralbyrå. Folkemengden etter kjønn og alder. Tabell Hentet 18. februar Eksempel: Tall fra Forbruker og mediaundersøkelsen fra TNS Gallup Denne består av tre ulike delundersøkelser: TLF (telefonintervjuer), MGI (målgruppeindeksen) og LOKAL, og blir oppdatert to ganger i året. Kildeopplysningen må gjenspeile hvilken del og hvilken oppdatering som er brukt. 16

18 I tilknytning til tabellen kan du oppgi kilde på følgende måte: Kilde: TNS Gallup. Forbruker og media 14/1-MGI. Modeller og figurer Gjengir du en modell eller en figur andre har laget, behandles dette på samme måte som et direkte sitat med henvisning til sidetall. Hvis det finnes flere figurer på samme side, husk å ta med figurnummer. Leseren skal enkelt kunne finne tilbake til riktig figur i originalkilden. Ved bruk av EndNote Reference Type: Bruk samme dokumenttypen som modellen/figuren står i, f.eks. Book, Journal Article, Web Page Websider Henvisning til innhold på et nettsted (website) kan ofte begrenses til den løpende teksten og utelukkes fra referanselisten. Lenkeopplysning i teksten bør unngås av hensyn til tekstens lesbarhet.... og ifølge Statistisk sentralbyrås nettsider om fiskeri og havbruk er som er kvartalsvise tall hentet fra hjemmesidene til Norsk Hydro... I Statoils etikk og verdier, presentert på bedriftens hjemmesider, legges det vekt på... Ønskes en mer formell henvisning, bør full referanse minst inneholde følgende hovedelementer: Forfatternavn eller annet ansvarlig opphav. Utgivelsesår eller hentet-år. Tittel. Hentet dato. URL Norsk kundebarometer Flytoget har de mest fornøyde kundene. Hentet 22. okt Statistisk sentralbyrå Tema: Fiskeri og havbruk. Hentet 1. okt Statoil Etikk og verdier. Hentet 9. sept (Norsk kundebarometer 2010)... (Statistisk sentralbyrå 2008)... (Statoil 2010) Ved bruk av EndNote Reference Type: Web page Felter: Author, Year, Title, Access Year, Access Date, URL Muntlige kilder og annen personlig kommunikasjon I en forfatter-år stil oppgis vanligvis muntlige kilder og annen personlig kommunikasjon bare i den løpende teksten uten å bruke formell henvisning. Dette gjelder intervjuer, samtaler, forelesninger, brev, e-post og lignende. Det er vanskelig for andre å etterprøve denne type kilder, som derfor bør brukes med varsomhet og kun som supplement til andre kilder. Bruk av slike kilder har også en etisk side, så husk å be om tillatelse fra den du siterer, og få bekreftelse på at det du skriver er riktig gjengitt. I den løpende teksten: 17

19 ... I telefonsamtale 12. august 2010, utdypet professor AA dette på følgende måte... Hvis oppgaven derimot har intervjuer som viktigste kilde, kan du lage et vedlegg med oversikt over alle intervjuene dine. For nærmere bruk av intervju, anonymisering av kilder og lignende, konsulter bøker om dette. Handouts fra forelesninger, konferansepapirer og lignende Slike dokumenter er ofte upublisert materiale som dermed er vanskelig å etterprøve. De bør derfor kun brukes som supplement til annen litteratur. Det er ofte nok med en omtale i den løpende teksten, men sørg da for å få med opplysninger som kan identifisere både person, sted og tema. Publiserte konferansepapirer Publiserte konferansepapirer er gjerne utgitt som proceedings of conferences, meetings eller symposia. Disse behandles som bøker. Innlegg på konferanser publisert i proceedings of conferences, meetings and symposia, behandles som artikler i bøker (se side 10). Interne, upubliserte dokumenter Dersom du skriver om en bedrift og har tilgang på interne, upubliserte dokumenter som du bruker i oppgaven, er det nok å vise til disse i den løpende teksten din. De skal ikke føres opp i referanselisten. Velger du å legge slike dokumenter som vedlegg, vær obs på eventuell konfidensialitet. Oppslagsverk, wikier og lignende Opplysninger fra leksika eller andre oppslagsverk er vanligst å oppgi direkte i teksten uten å føre det i referanselisten. Hvilken utgave som er konsultert kan være viktig å ta med, f. eks slik:... i Encyclopedia Britannica 15. utg. defineres dette på følgende måte... Ved bruk av nettbaserte oppslagsverk, som kan endre seg raskt, bør en gi opplysning om dato for når artikkelen var lest....john Maynard Keynes var, i følge Encyclopedia Britannicas nettutgave (lest 20.mars -12), en del av kretsen... Bruker du stoff fra spesialiserte fagleksika der fagpersoner har skrevet lengre artikler, bør du behandle dette som artikler i bøker, se side 10. Informasjon fra wikier bør brukes med varsomhet, det er ingen garanti for at eksperter har skrevet teksten. Sammenhold fakta fra wikier med pålitelige kilder. Film og lydopptak Chicago anbefaler at dette refereres til kun i den løpende teksten. Uansett er det viktig å redegjøre for tittel, opphavsperson og evt. år. Om oppgaven refererer til mange filmer og lydopptak, kan oversikt over disse presenteres i et eget tillegg bakerst i oppgaven. Redegjør gjerne for dette i forordet. 18

20 Eksempel på referanseliste Referansene her er tatt fra eksemplene foran. For oppsett av en referanselise, se side 6. Andersen, Svein S. og Nick Sitter The European Union gas market: Differentiated integration and fuzzy liberalization! I Political economy of energy in Europe, redigert av Gunnar Fermann, Berlin: BWV-Verlag. Anupindi, Ravi, Sunil Chopra, Sudhakar D. Deshmukh, Jan A. Van Mieghem og Eitan Zemel Managing business process flows: Principles of operations management. 2nd ed. Upper Saddle River, NJ: Pearson Prentice Hall. Espelien, Anne og Leo Grünfeld Byggenæringen i økonomiske nedgangstider: En studie av regionale og kommunale sysselsettingseffekter i Norge. Forskningsrapport 4/2010. Oslo: Handelshøyskolen BI. Filstad, Cathrine Suksesskriterier for etablering av en sterk læringskultur. Magma 13 (3): Framnes, Runar, Arve Pettersen og Hans Mathias Thjømøe Markedsføringsledelse. 8. utg. Oslo: Universitetsforl. Gottschalk, Petter. 2011a. Datakriminalitet i Norge. Oslo: Unipub b. "Executive positions involved in white-collar crime." Journal of Money Laundering Control 14 (4): Gustavsen, Guro Skole og hjem: Ledelsesutfordringer i samarbeidet. Masteroppgave, Universitetet i Oslo. Hentet Huse, Morten Styret: Tante, barbar eller klan? 4. utg. Bergen: Fagbokforlaget. Høivik, Heidi von Weltzien og Andreas Føllesdal, red Ethics and consultancy: European perspectives. Dordrecht: Kluwer. Kotler, Philip and Gary Armstrong Principles of marketing. 12th ed. Englewood Cliffs, NJ.: Prentice- Hall. Lippe, Berit von der, red Medier, politikk og samfunn. 5. utg. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Lunnan, Randi, Jon B. Lervik, Laura E. M. Traavik, Sølvi M. Nilsen, Rolv Petter Amdam og Bjørn W. Hennestad Global transfer of management practices across nations and MNC subcultures. Academy of Management Executive 19 (2): doi: /ame Mace, Myles L Directors: Myth and reality. Boston: Harvard University Press. (Referert i Huse 2011, ). Midttun, Atle Sivilisert kapitalisme? Aftenposten.no, 14. januar. Hentet 4. sept OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) Education at a glance: OECD indicators. Paris: OECD. doi: /eag-2009-en Porter, Michael E Competitive advantage: Creating and sustaining superior performance. New York: Free Press. Reve, Torger, Terje Lensberg og Kjell Grønhaug Et konkurransedyktig Norge. Oslo: Tano. Saastamoinen, Jani Returns on reputation in retail e-commerce. Journal of Electronic Commerce Research 10 (4): Hentet 23. sept Samples, John The origins of modern campaign finance law. Kap. 7 i The fallacy of campaign finance reform. Chicago: University of Chicago Press. Selnes, Fred Antecedents and consequences of trust and satisfaction in buyer-seller relationships. European Journal of Marketing 32 (3/4): Slettedal, Jorunn Kristine, Selma Tesfay og Nela Omerovic Profesjonsetikk i eiendomsmeglerbransjen: Den etiske drivkraften. Bacheloroppgave, Handelshøyskolen BI. Skovholt, Karianne og Jan Svennevig Digital kommunikasjon i arbeidslivet. I Å være på nett: Kommunikasjon, identitet og kompetanseutvikling med digitale medier, redigert av Svein Østerud og Egil G. Skogseth, Oslo: Cappelen. Trygstad, Sissel C Med rett til å varsle: Men hjelper det, og er det lurt? FAFO-rapport 2010:18. Hentet 19. august Walle, Arne Om å ta mennesker på alvor. Bedriftsøkonomen 15 (8):

Mal for oppgaveskriving

Mal for oppgaveskriving Mal for oppgaveskriving Utarbeidet av Asbjørn Johannessen 15.8.2009 Innhold 1. Innledning 2 2. Disponering av oppgaven 2 Forside 2 Tittelside 2 Forord 2 Innholdsfortegnelse 2 Sammendrag 3 Sidenummerering

Detaljer

Gode råd for skriving av akademiske oppgaver. Av Anne Helness José María Izquierdo Anne Løken Marius Wiltil

Gode råd for skriving av akademiske oppgaver. Av Anne Helness José María Izquierdo Anne Løken Marius Wiltil Gode råd for skriving av akademiske oppgaver Av Anne Helness José María Izquierdo Anne Løken Marius Wiltil 2. utgave Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo 2005 Lær deg korrekt bruk av sitater

Detaljer

Veiledning til akademisk skriving ved HiNT

Veiledning til akademisk skriving ved HiNT Veiledning til akademisk skriving ved HiNT Høgskolen i Nord-Trøndelag Steinkjer 2013 Godkjent av studiesjefen med virkning fra 01.08.2013 1 Veiledning til akademisk skriving ved HiNT 2 Forord Heftet «Veiledning

Detaljer

Hvordan henvise til kilder og sette opp litteraturliste? Anbefalinger

Hvordan henvise til kilder og sette opp litteraturliste? Anbefalinger 1 Hvordan henvise til kilder og sette opp litteraturliste? Anbefalinger Vitenskapelige arbeider bygger på den litteraturen som allerede finnes på området som analyseres, og andre kilder. Henvisninger i

Detaljer

APA-standard. Referanser, henvisninger og sitater: Eksempelsamling. Høgskolebiblioteket

APA-standard. Referanser, henvisninger og sitater: Eksempelsamling. Høgskolebiblioteket APA-standard Referanser, henvisninger og sitater: Eksempelsamling Høgskolebiblioteket Ikke skriv ut. Bruk den oppdaterte nettversjonen. Det er den som gjelder til enhver tid. Oppdatert august 2014 (APA

Detaljer

Litteraturhenvisninger etter APA, 6. utgave

Litteraturhenvisninger etter APA, 6. utgave 1 Litteraturhenvisninger etter APA, 6. utgave Unni Knutsen 17. november 2014 Innhold INNLEDNING... 4 HENVISNINGER I TEKSTEN... 5 Forholdet mellom henvisninger i tekst og oppsettet i litteraturlista...

Detaljer

Veiledning til EndNote X7. Windowsversjon

Veiledning til EndNote X7. Windowsversjon Veiledning til EndNote X7 Windowsversjon Universitetsbiblioteket i Stavanger 2014 Innhold EndNote... 3 Finne og starte EndNote... 3 Ordforklaringer... 4 Biblioteket... 5 Modus... 5 Stil... 6 Felt... 6

Detaljer

Veiledning om henvisninger m.m. i juridiske tekster

Veiledning om henvisninger m.m. i juridiske tekster Veiledning om henvisninger m.m. i juridiske tekster Veiledningen er utarbeidet i et samarbeid mellom ekspedisjonssjef dr. juris Inge Lorange Backer, stipendiat Harald Irgens-Jensen, professor dr. juris

Detaljer

Veiledning i hvordan du gjengir og oppgir kilder APA-standarden med litteratureksempler

Veiledning i hvordan du gjengir og oppgir kilder APA-standarden med litteratureksempler Veiledning i hvordan du gjengir og oppgir kilder APA-standarden med litteratureksempler Studieoppgaver og annen faglig litteratur vil ofte bygge på materiale som er utgitt tidligere. Du må oppgi kilder

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider ved EFL. Del 1. Om utforming av skriftlige arbeid. 1.1 Forberedelsesfasen noen råd

Retningslinjer for skriftlige arbeider ved EFL. Del 1. Om utforming av skriftlige arbeid. 1.1 Forberedelsesfasen noen råd Retningslinjer for skriftlige arbeider ved EFL Del 1. Om utforming av skriftlige arbeid 1.1 Forberedelsesfasen noen råd Generell forberedelse ved systematiske notater For å få bakgrunnsstoff for skriving

Detaljer

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Holbergprisen i skolen Innhold Innledning 4 1. Valg av tema og problemstilling 5 1.1 Forskning gir deg ny kunnskap.........................................6

Detaljer

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever MED UNDRING SOM DRIVKRAFT Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever O M D E T T E H E F T E T Hensikten med dette heftet er å gi elever i ungdoms- og videregående skole

Detaljer

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s.2 2. Når skal vi bruke spørreskjema? s.2 3. Hvem skal spørreskjemaet rettes til?

Detaljer

God skikk Om bruk av litteratur og kilder i allmenne, historiske framstillinger

God skikk Om bruk av litteratur og kilder i allmenne, historiske framstillinger God skikk Om bruk av litteratur og kilder i allmenne, historiske framstillinger Utredning fra et utvalg oppnevnt av Den norske Forleggerforening (DnF), Den norske historiske forening (HIFO) og Norsk faglitterær

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MASTERGRADSOPPGAVER OG STØRRE STUDENTOPPGAVER

RETNINGSLINJER FOR MASTERGRADSOPPGAVER OG STØRRE STUDENTOPPGAVER 1 RETNINGSLINJER FOR MASTERGRADSOPPGAVER OG STØRRE STUDENTOPPGAVER PÅ BACHELORNIVÅ VED HØGSKOLEN I GJØVIK Fastsatt av studie- og forskningsdirektøren ved Høgskolen i Gjøvik 2010-10-01 Retningslinjene gjelder

Detaljer

Forskningsetikk. Internett som forskningsarena. Et annet privatliv? Big data Forskere og. NR. 1 Mars 2013 13. ÅRGANG

Forskningsetikk. Internett som forskningsarena. Et annet privatliv? Big data Forskere og. NR. 1 Mars 2013 13. ÅRGANG Forskningsetikk NR. 1 Mars 2013 13. ÅRGANG TEMA Internett som forskningsarena Et annet privatliv? Big data Forskere og Internett leder Nytt på Nytt Neida, dette er ingen reklame for ukens populære fredagsprogram

Detaljer

«Et svar på nesten alt» om elevers bruk av Wikipedia som faglig kilde i videregående skole

«Et svar på nesten alt» om elevers bruk av Wikipedia som faglig kilde i videregående skole FAGFELLEVURDERT ARTIKKEL «Et svar på nesten alt» om elevers bruk av Wikipedia som faglig kilde i videregående skole Tidligere har skoleelevers tilgang til ulike kilder vært relativt begrenset, da kildevalget

Detaljer

BIBSYS-vedtak og -avvik fra Katalogiseringsregler

BIBSYS-vedtak og -avvik fra Katalogiseringsregler BIBSYS-vedtak og -avvik fra Katalogiseringsregler Oppdatert: 2014-01-30 2014-01-30 Avvik til 12.4D2 og 12.4F er fjernet 2013-02-12 008 $b h og s: «fra norske læresteder» er fjernet 2012-12-13 Diverse avvik-kilder

Detaljer

Arbeid med etikk. Melhus kommune

Arbeid med etikk. Melhus kommune Arbeid med etikk Melhus kommune Januar 2008 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Melhus kommunes kontrollutvalg i perioden oktober 2007 - januar 2008. Undersøkelsen er utført

Detaljer

Juridisk terminologi i noen språk i Norge status og utfordringer

Juridisk terminologi i noen språk i Norge status og utfordringer Terminologen Språkrådets skriftserie for terminologi og fagspråk Utgave 1: Juridisk terminologi i noen språk i Norge status og utfordringer Foredrag fra et seminar i Tromsø i november 2011 Jan Hoel (red.)

Detaljer

En kvalitativ studie av utvalgte bedrifters forhold til sosiale medier

En kvalitativ studie av utvalgte bedrifters forhold til sosiale medier Carin Pettersson Kristin Svendsen Prosjektoppgave ved Handelshøyskolen BI En kvalitativ studie av utvalgte bedrifters forhold til sosiale medier Eksamenskode og navn: MAN 29281 Flermedial ledelse Utleveringsdato:

Detaljer

Bruk av Facebook gir læringseffekter! En studie av Fellesforbundets Facebooksider

Bruk av Facebook gir læringseffekter! En studie av Fellesforbundets Facebooksider Prosjektoppgave ved Handelshøyskolen BI Bruk av Facebook gir læringseffekter En studie av Fellesforbundets Facebooksider Eksamenskode og navn: MAN 30251 Digital kommunikasjonsledelse Utleveringsdato: 28.10.2013

Detaljer

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet

Detaljer

Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn av organisasjonens kontekst?

Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn av organisasjonens kontekst? Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn

Detaljer

Veileder Resultatmåling

Veileder Resultatmåling Veileder Resultatmåling Mål- og resultatstyring i staten SSØ 12/2010, 2. opplag 3000 eks. Forord God informasjon om egne resultater er en forutsetning for at statlige virksomheter skal kunne tilpasse seg

Detaljer

temahefte LMS hva og hvordan

temahefte LMS hva og hvordan temahefte LMS hva og hvordan Innhold 1. Hva er et LMS?... 5 1.1. Forankring i utdanningspolitisk tenkning... 6 1.2. Utbredelse... 7 2. Funksjonalitet (verktøy)... 8 2.1. Informasjon og administrasjon...

Detaljer

Leseforståelse om betydningen av. forkunnskaper, forståelsesstrategier og. lesemotivasjon

Leseforståelse om betydningen av. forkunnskaper, forståelsesstrategier og. lesemotivasjon Leseforståelse om betydningen av forkunnskaper, forståelsesstrategier og lesemotivasjon Af Ivar Bråten Ivar Bråten er professor i pædagiogik og psykologi ved Oslio Universitet I en nylig utkommet bok (Bråten,

Detaljer

Skatteetatens språkprofil mer om hver enkelt retningslinje

Skatteetatens språkprofil mer om hver enkelt retningslinje Skatteetatens språkprofil mer om hver enkelt retningslinje 1 Grundige forklaringer og flere eksempler I dette dokumentet har vi samlet mer informasjon om de 13 retningslinjene i Skatteetatens språkprofil.

Detaljer

Prosjektering i forhold til bruk av BIM og lean

Prosjektering i forhold til bruk av BIM og lean Prosjektering i forhold til bruk av BIM og lean Hvordan BIM kan bidra til en mer leanorientert prosjekteringsfase Stian Kristiansen Veileder Bo Terje Kalsaas Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen

Detaljer

Å lykkes med vurdering for læring. Hvordan læringsplattformer kan hjelpe travle lærere med vurdering for læring

Å lykkes med vurdering for læring. Hvordan læringsplattformer kan hjelpe travle lærere med vurdering for læring Hvordan læringsplattformer kan hjelpe travle lærere med vurdering for læring 1 Å lykkes med vurdering for læring Hvordan læringsplattformer kan hjelpe travle lærere med vurdering for læring itslearning

Detaljer