Korleis skilja dyspraksi og fonologiske vanskar?

Transkript

1 Dagens kart. Korleis skilja dyspraksi og fonologiske vanskar? Norsk Logopedlag Bergen 16. september 2010 Utviklingen av talespråket Barn bearbeider og systematiserer språket i sin egen takt Etter hvert reviderer de reglene som de oppdager ikke stemmer med omgivelsenes språk Grammatikken Fonologien (lydsystemet) Morfologien (ordbøyingssystem) Syntaksen (systemet for å sette ord sammen til større helheter) Semantikken (systemet av betydning) Talespråkforstyrrelse hos barn Fire typer: 1. Funksjonelle talevansker 2. Utviklingsmessige fonologiske vansker 3. Utviklingsmessig verbal dyspraksi DVD (taleapraksi) 4. Utviklingsmessig dysartri Fonologiske vansker Hva vet vi? 2. Fonologiske vansker Fonologiske vansker skyldes en lingvistisk forstyrrelse. Barnet har da problemer med å lære reglene om hvor språklyder befinner seg i forskjellige ord. Har også vansker med å oppfatte kontraster mellom språklydene. Fonologiske vansker er sett som en midlertidig forsinkelse eller avvik (som trenger behandling), i en forholdsvis normal språklig prosesserings- og produksjonsutvikling. 1

2 Fonologiske vansker Hva vet vi? Utviklingsmessig verbal dyspraksi 3. Utviklingsmessig verbal dyspraksi (DVD) En talespråksforstyrrelse hvor barnet har problemer med å utføre meningsfylte bevegelser, ved å produsere språklyder En umodenhet eller dysfunksjon av organiseringen/koordineringen av bevegelser Årsak - ukjent 4.Utviklingsmessig Dysartri Dysartri er et samlebegrep for artikulasjonsvansker. Det er en nevrologisk betinget motorisk talevanske, hvor det i tillegg kan foreligge skade på selve talemuskulaturen. Dysartri har mange årsaker og karakteristikker. Dysartri påvirker alle motoriske prosesser: pust, fonasjon, artikulasjon, resonans og Språklydsutvikling prosodi. Talespråkforstyrrelse hos barn Kan være mild, moderat eller alvorlig Kan oppstå samlet (samme barn kan ha flere diagnoser) Kan forekomme med andre kommunikasjons forstyrrelser (talespråk + taleflyt + språkforståelse) Kan oppstå med andre diagnoser/syndromer (talespråk + ADHD) Dyspraksi praksis dys- = lærte ferdigheter til å planlegge og utføre/ gjøre sekvenser av koordinerte bevegelser = feil, dårlig Dyspraksi påvirker planleggingen av hva man gjør og hvordan man gjør det 2

3 I U.K. brukes DVD: dyspraxia Morgan-Barry 1994 Developmental (Utviklings) tilstanden er tilstede før barna begynne å snakke Verbal (Verbal) den har TALESPRÅKLIG og SPRÅKLIG aspekter Dyspraxia (Dyspraksi) nedsatt evne til å utføre meningsfylte sekvensielle bevegelser uten at der er parese, sensibilitetstap eller manglende forståelse. Karakteristikkene ved DVD Kliniske kjennetegn ved DVD - sakte progresjon - mye trening/ lite effekt (resistance to therapy) - dårlig overføring til tale (poor generalisation) Co-occurring characteristics - familiehistorie av DVD - vansker med spising - lingvistiske forsinkelse/ avvikk - lærevansker kognitive / nevrologiske Karakteristikkene ved DVD Talespråklige karakteristikkene: - segmentalt / fonetiske feil - språksystem / fonemiske feil - strukturelle / fonotaktiske feil - suprasegmentalt / prosodiske feil - resonans - uforståelig tale - vansker med språkprosesseringen (beskrevet av Stackhouse, 1992) Teorier Lingvistiske/ fonologiske vansker som påvirker fonem stavelser - prosodi nivå : Aram og Glasson (1979) Motoriske planleggings-, og programmeringsvansker, med problemer i organisering av sekvenser av bevegelser for talespråk : Darley, Aronson og Brown (1975) Kombinasjon av begge to: Shriberg et al (1997), Crary (1982), Milloy og Morgan-Barry (1990), Caruso og Strand (1999) Språk Prosesserings Vansker Stackhouse Fonologiske fremstillinger er feil representerte i leksikon (Phonological misrepresentations in lexicon) 2. Manglende evne til å planlegge ytelse av språket (Inability to plan the speech output) 3. Problemer med koordineering av taleapparatet (Vocal tract incoordination) Stackhouse sier at i modellen det kan være en enkelt mangle, svekkelse eller sammenbrudd på et eller annen kombinasjon av de tre nivåer

4 Shriberg 2003 Shriberg s view: A deficit in speech praxis is, by definition, central to a diagnosis of DAS. 8 Sentrale karakteristikkene - Fem er segmentale - Tre er suprosegmental 8 Sentrale karakteristikkene Shriberg et al 2003 Segmental 1. Artikulatorisk anstrengelse (groping/ famling) 2. Sekvenseringsvansker ift lydrekkefølge (bukse buske) 3. Svært ukonsikvent uttale av ord ulike løsningsforsøk av samme ord (buss puss, but, put) 4. Uttelating av lyder og stavelser 5. Feil ved vokaler / diftonger 8 Sentrale karakteristikkene Shriberg et al 2003 Suprasegmental 6. Innkonsekvent bruk av trykk 7. Vansker med prosodien I setninger - setningsmelodi 8. Påfallende mye nasalitet I talen. Shribergs modell munnmotorikk Persepsjon minne artikulasjon Tale Fonologi stemme Prosodi Kartlegging tilstanden er tilstede før barna begynne å snakke forsinket utvikling motorikk, språk problemer med: koordinering av bevegelser, av- og påkledning hånd-øye koordinasjon Av Bjørg Øvstebø Bevissthet om taleapparatet 4

5 Kartlegging Oralmotorisk vurdering Problemer med koordineering av taleapparatet, DDK Resonans/ påfallende mye nasalitet I talen Sekvenseringsvansker/ motoriske planleggings-, programmeringsvansker NLL Språklydsprøve del IV Kartlegging Oralmotorisk vurdering Fonologisk vurdering språklydssystem prosesser (phonotactics) fonologisk inventar (phonetic repetoire) Tre nivåer for taleproduksjon Fonologisk nivå: organisering av lyder/ lydkontraster som abstrakte enheter Fonetisk nivå: motorisk programmering av artikulatoriske bevegelser Artikulatorisk nivå: bevegelser i taleorganene Grunwell 1990 Norsk fonemtest Barna benevner 104 bilder Lager profil Fonologisk Inventar Fonem Initial Medial Final Erstatte med /p/ -p- -p b- -b- -b /b/ b- -b- -b /t/ t- -t- -t d-,?- -d- -d /d/ d- -d- -d -t /k/ t- -t- -t /g/ d- -d- -t /f/ -f t- -t- /v/ d-, j- -?- -? /s/ -s- -s t- -t- -t / / t- -t-, -s- -s 5

6 Kartlegging Oralmotorisk vurdering Fonologisk vurdering språklydssystem prosesser (phonotactics) fonologisk inventar (phonetic repetoire) Stavelsers inventar (phonotactics) KV, VK, KVKV, KVK, KKV, osv. Flerstavelses ord traktor, krokodille, osv. Fonologisk Inventar Fonem Initial Medial Final Erstatte med /p/ -p- -p d- -d- /b/ b- d-, b- -p- -p /t/ t- -t- -t d-,?- /d/ d- -d- -d -t /k/ d- -t-, -d-, -v- -t /g/ d-, j-,?- -d- -t /f/ d-, j- -t-, -d-, -j- -t /v/ j- -?-, -j- -? /s/ d-, j- -d-, -t- -t / / d- - ł- -t Kartlegging Oralmotorisk vurdering Fonologisk vurdering språklydssystem prosesser (phonotactics) fonologisk inventar (phonetic repetoire) Stavelsers inventar (phonotactics) Flerstavelses ord Bilde beskrivelse sekvensering, PKK Spontantale Danning av barnets profil Nøye kartlegging vil danne basis for behandlingstiltak Aspekter som må kartlegges i tillegg er: Forståelighet Språk (reseptivt og ekspressivt) Sosialekompetanse Atferd Kognitive nonverbale ferdigheter 6

7 Alternative behandlingsmetoder Kognitiv-lingvistisk Metafon, successive approximations, cycles. Motorisk-sensorisk Nuffield DP, Praksis. Lingvistisk-motorisk (multi-sensorisk) Stackhouse, Strand, Velleman, Bowen Prompting PROMPT, Cued Articulation, Imagery Metafon Navnet Metafon henviser til at barnet reflekterer over språklydssystem. Fokus på lydklasser (ikke enkeltlyder) Fokus på lydenes mening det meningsbærende element i ordet (topp Barnet er en aktiv deltaker i prosessen kopp) Minimalepar Alternative behandlingsmetoder Kognitiv-lingvistisk Metafon, successive approximations, cycles. Motorisk-sensorisk Nuffield DP, Praksis. Lingvistisk-motorisk (multi-sensorisk) Stackhouse, Strand, Velleman, Bowen Prompting PROMPT, Cued Articulation, Imagery Nuffield Dyspraxia Programmet Utarbeidet for barn med verbal dyspraksi Aldersgruppe 3 7 år Kartleggingen bestå av: - en fonologisk analyse - en oralmotorisk undersøkelse - produksjonen av fonemer både isolert og i sekvenser + ord i løpende tale Tre Utgaver av NDP: og 2004 I den 1985 utgaven ble taleapraksi sett som en nevromotoriske forstyrrelse Ved den 1992 utgaven var det en oppfatning blant forfatterene at lingvistiske problemer var også en del av tilstanden, og da kom betegnelsen DVD. A broader based theoretical understanding recognising both motoric and linguistic deficits was adopted, and this continues to be our viewpoint. Williams & Corrin,

8 The Wall fra Nuffield Dyspraxia Programme (brukt med tillatelse fra P.Williams) Målseting Behandlingen har som mål å: 1. Etablere et sett med motoriske programmer på hvert nivå av muren. 2. Støtte utviklingen av hele spekteret av psykolingvistiske prosesseringsferdigheter. NDP teamet mener at man må jobbe spesifikt med oral-motoriske ferdigheter og/ eller auditive deskrimineringsferdigheter for å kunne hjelpe barna å utføre de lydene, som de ikke klarer å imitere. Terapien inneholder 4 hovedmomenter Grunnleggende trening av pust, stemme og oralmotorikk Enkeltfonem Sekvensering av fonem til ord Kombinasjoner av ord til fraser og setninger De anbefaler min. pr. dag/ om gangen Motorisk læringsteori Motorisk læring oppstår som resultat av erfaring og øvelse Faktorer som er viktige: Motivasjon Fokus Forståelse for hva man skal gjøre Forståelse for hva man har gjort (feedback) Øvelse Behandlingen/ terapi Foregår over flere nivåer, trening på flere nivå samtidig og med ulik vanskegrad Foregår over flere mål, flere fonemkontraster læres samtidig Masse repetisjon Regelmessig trening Prognosen Barn med dyspraksi vokser ikke av seg problemet De fleste barn gjør langsomme men stabile fremskritt med trening De barn som ikke får hjelp kan utvikle store problemer sosialt, emosjonelt og atferdsmessig 8

9 LITTERATUR Aram, D. (1984). Assessment and treatment of developmental apraxia. Seminars in Speech and Language, 5(2). Bishop, D. (1997): Uncommon Understanding. Development and Disorders of Language Comprehension in Children. Hove: Psychology Press. Caruso, A.J., & Strand, E.A. (1999). Clinical Management of Motor Speech Disorders in Children. New York: Thieme. Crystal, D. (1981). Clinical Linguistics. New York: Springer-Verlag. LITTERATUR Darley, F.L., Aronson, A.E. & Brown, J.R. (1975): Motor Speech Disorders. Edwards, M. (1984). Disorders of Articulation. New York: Springer-Verlag Freed, D. (2000): Motor Speech Disorders, Diagnosis and Treatment. Singular. Thomson Delmar Learning Grunwell, P. (red.)(1990): Developmental Speech Disorders. Clinical issues and practical implications. Edinburgh: Churchill Livingstone. LITTERATUR Hall, P.K., Jordan, L.S. & Robin, D.A. (1993). Developmental Apraxia of Speech: Theory and Clinical practice. PRO-ED, Inc. Jaffe, M.B. (1984) Neurological Impairment of Speech Production: Assessment and Treatment. In J. Costello (ed) Speech Disorders in Children. San Diego: College-Hill Press. LaPointe, L.L & Katz, R.C. (1998): Neurogenic Disorders of Speech. LITTERATUR Ripley, K., Daines, B. & Barrett, J. (1997): Dyspraxia A guide for teachers & parents. David Fulton Publishers. London Shriberg, L.D., Aram, D.M. And Kwiatkowski, J. (a) Developmental Apraxia of Speech: I. Descriptive and Theoretical Perspectives, (b) Developmental Apraxia of Speech: II. Towards a Diagnostic Marker, (c) Developmental Apraxia of Speech: III. A Subtype marked by inappropriate stress. Journal of Speech, Language and Hearing Research Vol LITTERATUR Stackhouse, J. And Wells, B. (1993) Psycholinguistic assessment of of developmental speech disorders. European Journal of Communication Disorders. 28 (4) Velleman, S., & Strand, K. (1994). Developmental verbal dyspraxia. In J.E. Bernthal & N.W. Bankson (Eds.), Child Phonology: Characteristics, assessment, and intervention with special populations (pp ). New York: Thieme. Velleman, S. (2003): Childhood Apraxia of Speech, Resource Guide. Singular. Thomson Delmar Learning 9