Sluttrapport for prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling

Transkript

1 SLUTTRAPPORT

2 Forord Vi har nå kommet til veis ende i prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling. Prosjektperioden har både vært berikende og utfordrende for Kåfjord Kommune å jobbe med. Utskiftninger i prosjektledelsen var med på å endre prosjektets organisering, men vi mener at denne endringa likevel har bidratt til positive resultater. Ny prosjektorganisering involverte flere personer i prosjektets innhold og aktiviteter, noe som har vært en styrke sett i forhold til prosjektets komplekse mål. Fra å behandle Småsamfunnssatsinga som et prosjekt, endret dette seg til å bli ansett som et program og en overbygging for hele utviklingsavdelinga i Kåfjord Kommune. Vi har i prosjektperioden hatt stø fokus på reiselivsutvikling med utgangspunkt i våre naturgitte forhold og vår levende kulturarv. Med reiselivets kompleksitet har så vel kultur som annet næringsliv vært involvert. Vi har sett hvordan kombinasjonen av stor dugnadsånd og kreativitet har gitt unike resultater som egen Spinnvill rokkefestival og spesielle arkitektoniske bygg. Slike gode eksempler håper vi skal være inspiratorer for Kåfjords befolkning i framtida! Irene C. Pedersen For Prosjekt Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling Kåfjord Kommune Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 2 av 27 2

3 Innhold 1. Bakgrunn.... s.4 2. Prosjektets mål s Formål. s Hovedmål...s.5 3. Sammendrag...s Gjennomførte tiltak s.5 4. Prosjektorganisering.. s Modell for prosjektorganisering... s Gjennomføring... s Naturbasert.s Delprosjektet naturbasert...s Skjøtselsplan.s Vandring s Kulturbasert..s Estetikk/design/arkitektur..s Lokal mat og kultur s Lokalbefolkninga en ressurs...s Stedsutvikling... s Involvering av lokalbefolkninga..s Hengebrua....s Fellestiltak.s Samarbeid med næringa og kommunens rolle som tilrettelegger..s Informasjon og markedsarbeid.. s Stedsprofilering og fotobase..s Reiseliv reiselivsnæringa... s En samlet reiselivsnæring......s Kompetanse....s Avslutning. s Vedlegg..s Oversikt over reiselivsaktører i Kåfjord per november s Oversikt over pågående reiselivsprosjekt i Kåfjord per november 2010.s.27 Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 3 av 27 3

4 1. Bakgrunn Kåfjord kommune startet prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling med varighet frem til Gjennom prosjektet ønsket man å skape en stedsbasert reisemålsutvikling ved å legge til rette for en utvikling basert på de lokale ressursene og på lokal kultur og natur. Gjennom prosjektet ønsket kommunen blant annet å sette fokus på arkitektur, kunst og estetikk, og stedsutvikling. Nye metoder og arbeidsmåter for utviklingsarbeid i kommunen, og å skape sterkere samarbeidsforhold med befolkning og næringslivet. Gapahuk i Ankerlia. Denne ble til som et resultat av en workshop med den finske arkitekten Sami Rintala og studenter fra NTNU (foto John Johansen). 2. Prosjektets mål 2.1 Formål Formålet med pilotprosjektet er å skape en lokal og handlingsrettet metode og strategi for utvikling av lokalsamfunnet. - Fokus på Folk ; lokal mobilisering og fokus på ressursene som er her - Fokus på det offentlige ; kommunen som tilrettelegger, utviklingsaktør og drivkraft for samhandling - Fokus på Næring ; ideene og produktene som skal hjelpes frem i et nytt næringsgrunnlag innenfor kulturnæringene og geoturisme. Gjennom en handlingsrettet arbeidsmåte skal prosjektet vise vei for mulighetene og gjennom konkrete tiltak skape eksemplene som legger grunnen for videre utvikling. 4 Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 4 av 27

5 2.2 Hovedmål Sluttrapport for prosjektet Å skape ny og fremtidsrettet næringsgrunnlag i utvikling av kulturnæringer gjennom reisemålsutvikling basert på prinsippene for geoturisme. Box Home, designet av Sami Rintala. Kåfjord Kommune kjøpte denne boksen i 2008, og hadde den plassert i Tromsø sommeren 2008 hvor den fungerte som kulturambassade for kommunen. 3. Sammendrag I prosjektsøknad pkt. 5.1 og er det listet opp prioriterte tiltak og prosesser for prosjektperioden. I forhold til denne følger her en kort redegjørelse for gjennomførte tiltak i prosjektperioden, sett i sammenheng med prosjektets målsetting. Denne vil kunne sees på som et kort sammendrag av sluttrapporten. 3.1 Gjennomførte tiltak Opprettelse av prosjektsted (næringshage/inkubator). Oppfølging av 25 næringsinitiativ, videreutvikle og følge opp nye. Vi har i prosjektperioden opprettet et samarbeid med Halti Næringshage om fast kontordag i Kåfjord kommune hver 14. dag. Dette skal være en arena hvor nyetablerere og andre næringsaktører kan søke hjelp og veiledning. Denne prosessen pågår kontinuerlig, og tiltaket videreføres av kommunens utviklingsavdeling etter prosjektavslutning. Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 5 av 27 5

6 Tiltaket skal bidra til å oppfylle fokusområde det offentlige og næring/næringsutvikling ved å skape en arena for tettere samarbeid mellom kommunen og Gründere/øvrig næringsliv. Tiltaket sees også i sammenheng med formål hvor det er sagt at prosjektet skal bidra til å skape ny metode for utvikling av lokalsamfunnet, samt formål hvor dette tiltaket bidrar til å hjelpe frem nye etableringer i tråd med kommunens satsing på Geoturisme. Regionalt/interkommunalt reiselivsseminar langs Lyngenfjorden (deltakelse på Nord i Nord). Denne er gjennomført. Kåfjord Kommune deltok med eget informasjonsmateriell. Dette tiltaket ble gjennomført tidlig i prosjektet, og bidro til å skape (lokal) oppmerksomhet og felles forståelse rundt prosjektet og Geoturisme som fagfelt. Gjennom arrangementet ble det satt fokus på hele området rundt Lyngenfjorden, og de naturgitte ressursene som finnes her. Ta initiativ til etablering av næringsforening. Denne er nyetablert per oktober Et betydningsfullt tiltak for å nå målet om ny metode for utvikling av lokalsamfunnet hvor næringsforeninga vil bli en viktig samarbeidspartner for kommunen. Arbeidsmøter kultur/næring med produkt-/markedsperspektiv. Idebank for samhandling og produktutvikling Det har vært jobbet kontinuerlig i prosjektperioden med næringsaktører, særlig innen reiseliv. Gjennom dette tiltaket blir alle de tre fokusområdene ivaretatt. Kåfjord har mange ressurspersoner med spennende utviklingsideer og prosjekt. Gjennom disse arbeidsmøtene har utfordringer blitt diskutert i fellesskap, og næringslivet har blant annet bidratt med gode Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 6 av 27 6

7 innspill i forhold til kommunens nye vandreløyper. Samhandling og ivaretakelse av felles utfordringer av næringa vil i framtida kunne ivaretas av næringsforeninga i Kåfjord. Legge grunnlag for informasjons- og markedsarbeid (fotobase, stedsprofilering, presentasjoner). Kåfjord Kommune har opprettet en egen bildedatabase hvor deler av bildene skal kunne benyttes av næringslivet i kommunen. Ny kommunal brosjyre har blitt produsert. Kommunen har gjennom naturbaserte tiltak utarbeidet mal for informasjonsskilt, design og logo m.m Både bilder og annet informasjonsmateriell har i stor grad blitt produsert med hensyn til NordNorsk Reiselivs profil og satsingsområder. Flere aktører i kommunen har nytte av dette, eks. har Aja Samisk Museum tatt i bruk informasjon fra løypeprosjekt i sin digitale utstilling. Tiltaket oppfyller målet om at kommunen skal bidra med tilrettelegging for en positiv næringsutvikling, da tilgjengelig informasjon med høy kvalitet er viktig i konkurransen om gjester, for reiselivsnæringa. Nærhet til Halti, Finlands høyeste fjell, brukes aktivt i kommunens reiselivssatsing (foto: Jan R. Olsen) Kartlegge ressurser i utflyttede Kåfjordinger, etablere ressursbank. Blant annet opprettet Facebook gruppe for utflytta Kåfjord ungdommer. Brukes i dag aktivt av Kåfjord ungdomsråd. Også opprettet egen Facebook profil for Kåfjord Kommune. 7 Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 7 av 27

8 I forhold til dette tiltaket er det fokus på Folk ; lokal mobilisering og fokus på ressursene som er her, som har vært ment å ivaretas. Vi har mange utflytta ungdommer som er gode ambassadører for kommunen sin, og som er viktige for kommunen å ta vare på og inkludere. Eks. har Kåfjord ungdomsråd vært deltakende i flere aktiviteter i prosjektet slik som Spinnvill Rokkefestival. Utvikle system og arbeidsfordeling mellom kommunale funksjoner og prosjekt (deltakelse, prosess og arbeidsfordeling). Dette har blitt gjennomført gjennom at kommunens utviklingsavdeling har sett på prosjektsøknaden som et overbyggende program for sin virksomhet, og oppgaver har blitt fordelt på avdelinga. Ordninga har fungert svært godt. Dette tiltaket var nødvendig for å sikre en god struktur på prosjektorganiseringa, samt sett i forhold til prosjektets formål og fokusområde offentlig, hvor kommunen skal finne en god metode for næringsutvikling. Utvikle lokalt system for skjøtsel av infrastruktur i naturen og kulturminner Dette er et omfattende område å jobbe med, og vi ser på oppgavene og utfordringene i forhold til dette sammen med særlig Nordreisa Kommune. Prosessen vil pågå også etter prosjektet er avsluttet. Ved å satse på en reiselivsutvikling basert på prinsippene for Geoturisme har kommunen opprettet et godt utviklet løypetilbud for vandrere. Forvaltning, drift og vedlikehold av disse kan ikke ligge til tilfeldighetene, og erfaringer viser at det ikke er entydig hvordan disse oppgavene ivaretas i de enkelte regioner/nasjonalt. Vi har i prosjektperioden sett at oppgavene er viktige å ivareta i forhold til vår reiselivssatsing for å få til en bærekraftig reiselivsutvikling. Gjennom prosjektperioden har det vært jobbet på dette området, men endelig modell har vi ikke landet på. Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 8 av 27 8

9 Sluttrapport for prosjektet Opprette lokalt fond for skjøtsel av infrastruktur i naturen og kulturminner. Fond opprettet. Se sammenheng med måloppnåelse i tiltak over. Bygge hengebru over juvene i Sabetjohk. Igangsatt, skal være ferdigstilt august Hengebrua er et av de store fyrtårnene i kommunens satsing på reiseliv. I forhold til prosjektets målsetting sees brua på som et tiltak for å oppfylle målet om kommunen som tilrettelegger og utviklingsaktør, hvor det legges til rette for videre utvikling både for næringsliv og reiseliv spesielt. Geoturisme legger vekt på å ivareta naturen og spille på lag med den. Kommunens oppgave i det videre arbeidet med hengebrua er å fullføre denne tankegangen. I dette området vil en spektakulær gangbru stå klar i august 2011 (Foto: Jan R. Olsen) Videreutvikle tema estetikk/design/arkitektur (Sami Rintala, internasjonalt nettverk). Vi har gjennom dette prosjektet sett at fokus på design og arkitektur har skapt positive ringvirkninger og positiv oppmerksomhet rundt Kåfjord. Denne erfaringa vil kommunen ta med seg når nye sentrumsplaner m.m. skal utformes. 9 Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 9 av 27

10 Dette tiltaket har bidratt til å mobilisere folk i kommunen på en positiv måte, og bidratt til en bevissthet rundt egen identitet og historie: Vi er stolte av vår historie og hvordan den kan formidles med nye øyne. Med kommunen som pådriver har man oppnådd samhandling og nye ideer rundt bruken av egen kultur og arkitektur/design i næringsutvikling. Skape arena/nettverk for produktutvikling med basis i lokale motorer og lokalt kulturgrunnlag. Dette har vært en kontinuerlig prosess i prosjektet og flere aktiviteter kan knyttes til dette. Eks. skapt flere møtearenaer for reiselivsnæringa, arrangert festivalen Spinnvill Rokkefestival med fokus på spinning som en kulturarv, arrangert årlig Høstmarked for småskalaprodusenter, m.m Dette tiltaket har tatt sikte på å bidra til at alle de tre fokusområdne i prosjektet har blitt ivaretatt, og samtidig bidratt til en felles forståelse for utvikling av kulturnæringer og reisemålsutvikling i tråd med kommunens satsing på Geoturisme. Flere av aktivitetene/ tiltakene som har kommet opp vil videreføres også etter prosjektperioden. Det er positivt at vi har fått til konkrete resultater som kan vise vei for mulighetene og stå som eksempler for framtidig utvikling. Landbruk er en viktig næring og kulturarv i Kåfjord (foto: Ørjan Bertelsen) Mobilisering/iverksetting av egen prosess for utvikling av tilbud på lokal mat, produsenter og produktutvikling basert på lokale mattradisjoner. 10 Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 10 av 27

11 Arrangert årlig Høstmarked for småskalaprodusenter, deltatt i Økoløft prosjekt i samarbeid med Nordreisa, arrangert Landbrukskafé m.m Vi har i prosjektet begynt på en prosess for bevisstgjøring rundt verdien av lokal mat og småskalaprodukter. Dette er viktige elementer når man satser på Geoturisme, og det vil derfor jobbes videre med utvikling av nye tilbud etter prosjektavslutning. Videreføring av tiltaket ivaretas av kommunens utviklingsavdeling Mobiliseringssamlinger i samarbeid med ungdomshuset Tvibit Samarbeidet med Tvibit var mest aktuell i begynnelsen av prosjektperioden under ledelse av første prosjektleder. Prosjektet har fått til gode samlinger for å involvere og inkludere lokalbefolkninga, selv om ikke alle har blitt gjennomført i samarbeid med Tvibit. Mobilisering har vært viktig for å skape en næringsutvikling i tett dialog med kommunens innbyggere. Opprettelsen av fire grendelag er et konkret resultat av mobiliseringssamlingene i starten av prosjektet. Opprette politisk arbeidsgruppe for ny bostedsutvikling Vi har i prosjektperioden ikke opprettet en egen politisk arbeidsgruppe for ny bostedsutvikling, men oppgaver og tiltak innfor arbeidsområdet har blitt ivaretatt av Formannskap og Kommunestyre, og på den måten blitt inkludert kommunalt. Stedsutvikling og bostedsutvikling har vært i fokus i mange av prosjektets aktiviteter. Ved utvikling av lokalsamfunnet og nytt næringsgrunnlag har det blant annet blitt sett på arkitektonisk utforming ved utarbeidelse av nye sentrumsplaner. 4. Prosjektorganisering Prosjektet har gått gjennom ulike former/faser for organisering. Noe av årsaken til dette ligger i utskiftning av prosjektledelse. Hilde Johnsen var prosjektleder i perioden januar til 31.desember 2008, og sluttet etter dette sitt engasjement som prosjektleder på grunn av ny 11 Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 11 av 27

12 jobb. Etter dette overtok utviklingsavdelingen i Kåfjord Kommune hovedansvaret for videreføring av prosjektet, og næringskonsulent Einar Eriksen har fungert som prosjektleder i 50 % stilling. I denne perioden endret prosjektet form i den forstand at utviklingsavdelinga valgte å se på prosjektet som et overbyggende program for sin virksomhet. Dette har fungert bra, og gjort at flere fagpersoner i utviklingsavdelinga har vært gode ressurspersoner i ulike deler av prosjektet tiltrådte Irene C. Pedersen i 80 % stilling som prosjektkoordinator. Fra har Irene C. Pedersen fungert som prosjektkoordinator (60 %) og fagansvar (20 %), og fra har hun hatt 100 % stilling i prosjektet. Fra arrangementet Spinnvill Rokkefestival (2009)(foto: Ørjan Bertelsen). 4.1 Modell for prosjektorganisering Etter at utiklingsavdelinga i Kåfjord Kommune overtok prosjektansvaret har prosjektet vært delt inn i arbeidsområdene naturbasert, kulturbasert, stedsutvikling og fellestiltak. Prosjektet har i denne perioden hatt følgende organisering: SSS Styringsgruppe Prosjekt leder- /koordinator Administrativ referansegruppe Arbeidsgruppe Naturbasert Arbeidsgruppe Kulturbasert Arbeidsgruppe Stedsutvikling 12 Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 12 av 27

13 Styringsgruppe: Bjørn Inge Mo, Lisa Marie Pedersen, Ingar Lyngmo, Svein Leiros og Gerd Steinnes Nilsen. Prosjektleder/koordinator: Einar Eriksen og Irene C. Pedersen Administrativ referansegruppe: Gunn Andersen, Eirik Djupvik og Einar Eriksen/Irene C. Pedersen Arbeidsgruppe for Naturbasert prosjektet: Eirik Djupvik, Gerd Steinnes Nilsen, Silje Hovdenak og Roy Johansen. Arbeidsgruppe for stedsutvikling og hengebru: Eirik Djupvik, Pål Lyngstad, Karin Karlsen, John Johansen og Einar Eriksen/Irene C. Pedersen Arbeidsgruppe for Kulturnæringer: Birger Olsen, Gerd Steinnes Nilsen, Inger Åsli, Camilla Ek og Einar Eriksen/Irene C. Pedersen (ved behov). 5. Gjennomføring Med utgangspunkt i prosjektorganisering vil denne sluttrapporten summere opp tiltak og måloppnåelse i forhold til aktiviteter gjennomført i de forskjellige arbeidsgruppene. Dette vil kunne sees på som et avvik i forhold til oppbygging av prosjektsøknaden, men begrunnes med at prosjektets utførelse har blitt organisert gjennom de ulike arbeidsgruppene for å sikre en bedre struktur og fremgang i prosjektet. Særskilte tiltak for reiselivsnæringa vil også beskrives i eget kapittel. 5.1 Naturbasert Delprosjektet Naturbasert Tiltak innenfor arbeidsområdet naturbasert har i hovedsak vært organisert som et eget delprosjekt. Dette prosjektet ble formelt avsluttet , men noen tiltak og aktiviteter har vært nødvendig å arbeide med også etter Det foreligger en egen sluttrapport i forhold til dette delprosjektet, hvor utdrag fra pkt.1.0 sammendrag tas med her: Prosjektmålet i søknaden var å utvikle Gaivuona Kåfjord som natur og kulturbasert reisemål, hvor Ishavet Halti skal være et profilert satsingsområde. Resultatmålene i søknaden turkart, skilting i terreng, fysisk tilrettelegginga av løyper, turløypebeskrivelser og guider av historie og kultur er i stor utstrekning gjennomført. 31 ulike skilt i hele kommunen, 150 pekere samt merkestolper langs 124 km med løypenett, løyper er utbedret og materiale for videre utvikling av et enhetlig løypenett og informasjon er lagt til rette. Fremover vil det være et fokus på skjøtsel, fortsatt samarbeid med næringsaktører, Nordreisa 13 Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 13 av 27

14 kommune med flere, utvikling av eksisterende løyper, produksjon av brosjyrer, nettside, markedsføring og digitale kart via nett. Det har i dette delprosjektet også blitt utarbeidet egen design mal for skilt og informasjon på kommunens turløypenett. Mye feltarbeid og arbeidsinnsats har bidratt til å realisere kommunens flotte løypenett Skjøtselsplan Når det gjelder skjøtselsplan er vi i tett dialog med Nordreisa kommune i forhold til å finne en felles løsning for utfordringer rundt forvaltning, drift og vedlikehold av turløyper. Nordreisa kommune har utarbeidet et eget forslag i forhold til en friluftsforvalter stilling, og prosess rundt dette pågår Vandring Gjennom delprosjektet Naturbasert ble det avdekket et stort videreutviklingspotensial for turløypene i Kåfjord, i forhold til eks. rasteplass/bålplass med bord/benker, universell utforming av enkelte stier, annen infrastruktur m.m. Dette er et potensial Kåfjord kommune vil se videre på, og hvordan disse tiltakene kan videreføres gjennom nytt prosjekt. Kåfjord kommune deltar også i prosjektet Pilgrimsvandring, som er et samarbeidsprosjekt på Nordkalotten. Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 14 av 27 14

15 Hovedinfotavle ved Løkvoll i Manndalen. I grønt felt skal det være kart. 5.2 Kulturbasert Prosjektet har hatt stor fokus på lokal kultur, husflid, kunst, Riddu Riđđu festivalen, matkultur, urfolk, design, og arkitektur. Kåfjord Kommune har valgt å ta til seg begrepet Kulturkommunen i Troms, og det jobbes kontinuerlig med å fylle et innhold i dette. Kultur gjennomsyrer mange aktiviteter også i de øvrige prosjektområdene Estetikk/design/arkitektur Design og arkitektur var pekt på som en viktig byggestein i prosjektet, og det ble tidlig innledet et samarbeid med den finske arkitekten Sami Rintala. Han jobbet tett med Kåfjord Kommune spesielt i starten av prosjektet, og utarbeidet blant annet mange skisser til nye reiselivsanlegg i kommunen. I 2008 ble Box Home, designet av Sami Rintala, kjøpt inn og sommeren 2008 var denne plassert i Tromsø hvor den fungerte som kulturambassade for Kåfjord kommune. Sami Rintala organiserte også en Workshop i Ankerlia sammen med studenter fra NTNU, hvor resultatet ble en helt unik gapahuk. Området estetikk/design/arkitektur er definert inn som satsinger kommunen skal jobbe videre med også etter prosjektperioden. Hengebrua som skal bygges i 2011 vil også være et symbol på kommunens satsing på området. Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 15 av 27 15

16 Box Home er i dag plassert ved fergekaia i Olderdalen, og driftes av Olderdalen Grendeutvalg. Samarbeidet med Sami Rintala skapte nasjonal interesse for Kåfjord Kommune, noe som resulterte i en stor reportasje i Dagens Næringslivs magasin D2. Tidlig i artikkelen kan man lese dette: På Kåfjord kommunes formannskapsmøte tirsdag i forrige uke ble det behandlet 22 saker. To handlet om elgvald, det var fire søknader om tilskudd til melkekvote, det var søknader om tilskudd til løypemaskin, rehabilitering av svømmebasseng og gjennomføring av kystseminar. En helt vanlig saksliste i fraflytningskommunen som i riksmediene stort sett var kjent for læstadiansk puritanisme, en bitter samisk identitets- og språkkamp og Riddu Riddu-festivalen. Men en av sakene skilte seg ut. 16 Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 16 av 27

17 Saken som skilte seg ut, omhandlet kjøp av Box-Home. Kjøpet vakte stor oppsikt både i og utenfor kommunen, og det tok ikke lang tid før medieoppslagene kom, en etter en. Med et fremsto Kåfjord som et særegent sted, kjent langt utover kommunegrensa som kommunen som kjøpte Box-Home. Denne positive medieverdien har fulgt prosjektet gjennom hele prosjektperioden, noe som har stor verdi for Kåfjord Kommune sett i forhold til så vel reiseliv som kommunens omdømme Lokal mat og kultur I prosjektperioden har det blitt opprettet et årlig Høstmarked i Birtavarre hvor målgruppa for utstillere på denne er lokale småskalaprodusenter fra Kåfjord. Eksempler på produkter er husflidsprodukter, lokalprodusert mat, Duodji etc. I tilknytning til dette høstmarkedet arrangeres også Spinnvill Rokkefestival. Denne festivalen ble en stor suksess da den første gang ble arrangert i Kåfjord Frivilligsentral har vært sentral i forbindelse med dette, og står per i dag som eier av prosjektet Spinnvill Rokkefestival, mens Birtavarre Samfunnshus sto som arrangør av Høstmarkedet i Høstmarkedet og festivalen vil videreføres også etter prosjektperioden, av nevnte aktører. I forhold til lokalprodusert mat og fokus på dette har Kåfjord Kommune i prosjektperioden deltatt i prosjektet Økoløft i samarbeid med Nordreisa kommune, hvor det har vært fokus på økologisk landbruk. Vi har også gjennomført egen landbrukskafè for lokale bønder fra Kåfjord, og dette tiltaket vil videreføres av kommunens utviklingsavdeling. Det har også kommet tilbakemeldinger til prosjektet på at Høstmarkedet er en god salgsarena for de lokale matprodusentene, og at man gjerne ønsker en slik fellesarena flere ganger i året. Landbruk er en viktig næring i Kåfjord, og denne gruppa har i prosjektperioden blitt ivaretatt blant annet gjennom Landbrukskafé en arena for sosialt samvær og aktuelle diskusjoner. Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 17 av 27 17

18 5.2.3 Lokalbefolkninga en ressurs Sluttrapport for prosjektet Gjennom hele prosjektperioden har et viktig fokus vært å involvere lokalbefolkninga i prosjektet, der det har vært naturlig. Dette gjelder for alle deler av prosjektet, og må derfor ikke sees på som enestående for prosjektområdet kulturbasert. Prosjektet har hatt et nært samarbeid med kulturkonsulenten på kommunens utviklingsavdeling, og det har vært samarbeidet om flere kulturelle aktiviteter. Det har vært arrangert en Begeistringsdag for kommunens innbyggere , hvor det ble utdelt fire begeistringspriser til utvalgte personer fra de fire grendeutvalgene i kommunen. Det har blitt opprettet egen Facebook profil for Kåfjord Kommune, og vi har også opprettet en ressursbank for ungdommer fra Kåfjord gjennom egen Facebook gruppe. Denne benyttes aktivt av kommunens ungdomsråd. Kåfjord Kommune på Facebook 5.3 Stedsutvikling Eirik Djupvik og Pål Lyngstad er de to som hovedsakelig har jobbet med stedsutvikling i forhold til prosjektet (se modell for prosjektorganisering). Dette kan begrunnes med at stedsutvikling inngår naturlig i deres daglige arbeidsoppgaver på kommunens utviklingsavdeling, og de har også hatt størst kompetanse på området. Prosjektet har samarbeidet med arkitektene Rintala/Eggurson om helhetlig stedsutvikling i Kåfjord. Birtavarre stedsutviklingsprosjekt er igangsatt (Blest), og arkitektene Rintala/Eggurson er samarbeidspartnere i dette prosjektet og har stått for utformingen av info/stoppested i Birtavarre sentrum. I forhold til kommunens satsing på Geoturisme har aksen Ishavet 18 Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 18 av 27

19 Halti med start i Birtavarre, inngått i kommunens stedsutvikling. Sommeren 2008 var to arkitektstudenter fra NTNU i Kåfjord i forbindelse med sin diplomoppgave vedrørende galleri på Spåkenes. Dette resulterte blant annet i en utstilling på spåkenes og i Olderdalen. Forslagsskisse fra Sami Rintala over servicebygg på Guollas. Bygninga er inspirert av fjellvannsfisken røye Involvering av lokalbefolkninga Det har i prosjektperioden blitt opprettet fire grendeutvalg, et for hver kommunedel, og det har vært et tett samarbeid mellom kommunens stedsutviklingsprogram og grendeutvalgene. Lokalfolkninga har blitt involvert i kommunes stedsutvikling gjennom folkemøter i de forskjellige bygdene. Også disse tiltakene kan sees i sammenheng med lokalbefolkninga som en viktig ressurs for utvikling av kommunen. Hvert grendeutvalg har i prosjektperioden fått tilbud om mobiliserings-/tiltaksmidler til forskjønnings eller andre fysiske tilretteleggelse tiltak Hengebrua Et fyrtårn i kommunens satsing på arkitektur og reiseliv er bygginga av en spektakulær gangbru over juvene i Sabetjohk. Ideen om denne brua har skapt engasjement og interesse langt utover kommunens grenser. I søknaden til finansiering av småsamfunnssatsingen var denne brua kostnadsberegnet til 2 mill. kr. Brua vurderes å kunne bli en turistattraksjon i nasjonal målestokk, der foreningen mellom arkitektur og dramatisk natur vil være selvforsterkende elementer. I seg selv vil brua være Norges høyeste, med en dybde på meter under gangbanen. Lokale reiselivsaktører har uttalt at en av de viktigste årsakene til at de tør satse på reiseliv er turnettet og den planlagte brua, fordi det gir et håndfast tilbud til Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 19 av 27 19

20 turister. Reiselivsaktører i Nord-Troms og Troms for øvrig har pekt på at brua vil være viktig for hele fylket. Gjennom bevilgninger gitt til satsingen var det forutsatt at brua ble fullfinansiert (totalt 4.5 mill kr, fordelt på kommunal- og regionaldepartementet med 2.0 mill kr og Troms fylkeskommune med 2.5 mill. kr.). Hittil har kommunen hatt kostnader med prosjektet på nærmere 1 mill. kr., hovedsakelig i honorar til arkitekter og konsulenter, og noe til prosjektledelse. Kommunen har også lagt ned et betydelig antall timer med egeninnsats i tillegg til prosjektledelse. Imidlertid viser det seg at det prosjektet som opprinnelig ble utarbeidet ikke på noen måte hadde tatt opp i seg problematikken med hvor brua skulle bygges, vanskelighetene i forhold til atkomst og transport på naturens premisser, og det at bru og landskap skulle være en enhet. En anbudskonkurranse ledet til et tilbud som kommunen knapt kunne finansiere momsen til. Et videre samarbeid med Rintala -Eggertson arkitektkontor ga Kåfjord kommune et nytt anbudsgrunnlag, med designkriterier lagt til grunn for en totalentreprise der aktører ble invitert til å fremme forslag på bru som vil gi området et løft, både visuelt og for naturbasert turisme. Kommunen satte en ramme for konkurransen på kr. 6.5 mill. kr. I tillegg forutsatte man en del kostnader med byggherreoppfølging etc. i byggeperioden, slik at totalbudsjettet nå ligger på 7.0 mill kr. Ved anbudsfristens utløp har vi mottatt et tilbud som oppfyller prisrammen og designkriteriene. Prosessløpet for den siste anbudskonkurransen Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 20 av 27 20

21 Gruppa som har gitt tilbud består av entreprenør Bitschnau Stahl & Anlagengebau fra Østerrike som entreprenør, dipl.-ing. Florian Kosche as fra Oslo som oppdragsleder og konstruktør, og Gillardi + Hellsten fra Oslo som arkitekter. Samlet har gruppen bred erfaring, og har på sine CV-er blant annet hoppbakkene i Holmenkollen og Garmich Partenkirchen. Gruppa har levert inn tilfredsstillende dokumentasjon, og tilbudet er nå behandlet i Kåfjord Kommunestyre/Formannskapet. Brukontrakt ble inngått i oktober Fundamentering/oppsetting av bru vil skje i løpet av vår/sommer Brua skal stå ferdig innen 1. august Skisse over brukonstruksjon. 5.4 Fellestiltak Samarbeid med næringa og kommunens rolle som tilrettelegger Å få til et tett og velfungerende samarbeid med næringslivet i Kåfjord Kommune har vært et område prosjektet har fokusert mye på. Særlig har det vært vesentlig i forhold til å finne en Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 21 av 27 21

22 varig modell for hvordan Kåfjord Kommune kan møte næringslivet i private og offentlige utviklingsoppgaver. I samarbeid med Halti næringshage har Kåfjord kommune opprettet næringshage/inkubator i Kåfjord ca. hver 14 dag. Dette skal være et tilbud til etablerere eller andre for hjelp til utvikling av sine prosjekter/planer. Her vil det bli gitt et tilbud om konsulenthjelp og kontorplass en dag annen hver uke. Denne ordninga ser ut til å fungere godt, det har vært positive tilbakemeldinger fra brukerne av tilbudet, og tiltaket vil videreføres såfremt det er økonomi til det. Opprettelse av næringsforening er også noe det har vært jobbet mye med. Høsten 2010 ble Kåfjord Næringsforening stiftet, etter en lang prosess for å finne frem til rette ildsjeler å drive denne. Valg av styre for foreninga ble gjennomført på et Næringsseminar arrangert i samarbeid med Kåfjord Kommune og arbeidsgruppe for stiftelse av Kåfjord Næringsforening. Gjennom prosjektet har Kåfjord Kommune og spesielt utviklingsavdelingen jobbet kontinuerlig med å utvikle nye rutiner/system for å gi et best mulig tjenestetilbud til befolkning og etablerere. I den forbindelse har det blitt utviklet en egen etablererperm som skal fungere som en første veileder ved næringsetablering og næringsutvikling. Fra innledningen til dokumentet kan man lese følgende: ( ) Kommunen har ikke som hensikt å etablere bedrifter, det er det næringslivet selv som skal ta hånd om. Men kommunen skal bistå næringslivet som veiledere, tilretteleggere og arealforvaltere.( ) For å styrke spesielt etablererhjelpen i kommunen har vi også knyttet samarbeid mot Halti Næringshage. Næringshagen vil også kunne være et generelt alternativ til kommunal rådgivningstjeneste. Kåfjord kommune har jobbet for å bli bedre på sine rutiner og å opptre mer helhetlig som tilrettelegger for næringsutvikling. Et ledd i dette har vært etableringen av egen avdeling for utviklingsarbeid, for å få til et nærmere samarbeid på dette særdeles viktige tema. Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 22 av 27 22

23 Veilederen gir en presentasjon av kommunenes utviklingsavdeling, nyttig informasjon i forhold til utarbeidelse av forretningsplan med driftsbudsjett, støtteordninger fra Kåfjord Kommune, Innovasjon Norge og Sametinget, prinsipper og retningslinjer for kommunens næringsfond og henvisning til nyttige websider. Utover dette oppfordrer veilederen til å ta kontakt med kommunens utviklingsavdeling for hjelp og veiledning. Veilederen er tilgjengelig på Kåfjord kommunes hjemmeside Informasjon og markedsarbeid I henhold til prosjektsøknaden skal det i prosjektperioden ha vært arrangert et regionalt/interkommunalt reiselivsseminar langs Lyngenfjorden. Denne anses som gjennomført gjennom Nord i Nord ( hvor Kåfjord Kommune deltok med egen utstilling der kommunens reiselivssatsing ble presentert for publikum fra Nord- Troms og Tromsø Stedsprofilering og fotobase Vi har gjennom dette prosjektet sett at Kåfjord Kommune lider i forhold til at eget bildemateriell har vært mangelfullt. Det har vært både utfordrende og tidkrevende å imøtekomme forespørsler fra media, annonsører etc. som ønsker gode bilder fra kommunen. Gode bilder er svært viktig for egen stedsprofilering, og særlig når det satses på reiseliv. Det vil gagne både kommunen og reiselivsnæringa dersom bildemateriell som skal presentere Kåfjord, er så attraktiv som mulig. Vi har derfor opprettet en bildedatabase hvor en del av de bildene kommunen nå har kjøp inn, kun kan benyttes der hvor Kåfjord kommune skal profileres. Mens en stor del av bildene skal kunne benyttes også av tredjepart (eks. reiselivsnæringa) i profilering av egen bedrift og Kåfjord som del av reisemål. I prosjektperioden har vi også fått produsert en ny kommunal brosjyre for Kåfjord. Målgruppa for denne er unge tilflyttere i etableringsfasen. Flere har vært involvert i denne produksjonen, både unge og voksne. Dette for å kvalitetssikre innholdet. Kommunen har allerede en brosjyre med mye faktainformasjon, derfor inneholder den nye brosjyren kun bilder. Brosjyren skal skape interesse og pirre nysgjerrigheten for å finne ut mer om Kåfjord. Denne produksjonen kan sees i sammenheng med stedsprofilering, da det handler om å vise frem en positiv side av kommunen (økt omdømme). Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 23 av 27 23

24 Forside, utvalgt side og bakside i brosjyre for Kåfjord Kommune (hele brosjyren kan sees på Reiseliv reiselivsnæringa En samlet reiselivsnæring Prosjektets hovedmål er å skape ny og fremtidsrettet næringsgrunnlag i utvikling av kulturnæringer gjennom reisemålsutvikling basert på prinsippene for geoturisme. Gjennom hele prosjektperioden har reiselivsnæringa hatt et særlig fokus. En gruppe reiselivsaktører og prosjekter har fulgt dette prosjektet gjennom hele prosjektperioden, noen har falt av lasset underveis av naturlige årsaker (eks. ikke levedyktig økonomi i egne bedriftsplaner etc.), men mange er fortsatt med. Mange aktører og prosjekter jobber aktivt med produktutvikling i tråd med kommunens reiselivssatsing i forhold til geoturisme. Vi ser at Kåfjords kultur og historie er viktige elementer som flere ønsker å benytte til næringsvirksomhet. Kommunen skal i denne sammenheng bidra til god infrastruktur for reiselivet, slik som opprettelse av informative tur- og kulturløyper. I forhold til småskala produsenter i Kåfjord Kommune, har opprettelse av Høstmarkedet (Spinnvill Rokkefestival) vært en positiv salgsarena for disse. Prosjektet har bidratt til å samle reiselivsnæringa gjennom jevnlige fellesmøter hvor målet på den ene siden har vært at aktørene skal bli kjent med hverandre og bygge nettverk, samtidig som aktuelle saker har blitt diskutert. Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 24 av 27 24

25 Kultur er et viktig element i Kåfjords reiselivssatsing. Her representert v/manndalsgrena og tradisjonell Duodji Kompetanse I forhold til de avholdte fellesmøtene for reiselivsnæringa har oppmøtet variert veldig, men sakte men sikkert har man sett resultater av samhandling mellom aktørene. De ulike aktørene i Kåfjord har forskjellige utfordringer hver for seg, eks. utforming av egne websider, salg og produktutvikling, og det er derfor krevende å møte alle utfordringene sett under ett. Det har i prosjektperioden blitt gjennomført kompetansehevingskurs for alle reiselivsaktørene i Nord- Troms hvor temaene for kurset var Det Gode Vertskap, Opplevelsesproduksjon og Pakking, salg og Distribusjon av reiselivsprodukter. Her deltok de fleste av reiselivsaktørene fra Kåfjord, som har fulgt prosjektet gjennom hele perioden. Kurset var i regi av Nord-Troms Studiesenter og Innovasjon norge, men næringa hadde selv vært med på å påvirke innhold i kurset. Aktørene fra Kåfjord som deltok var godt fornøyd med både faglig innhold i kurset, og ikke minst den sosiale arenaen rundt dette hvor det var rom for å møte hverandre, snakke sammen og bli bedre kjent. Aktører fra Kåfjord har også deltatt i Interreg prosjektet Region Arctica ( som er et felles reiselivsprosjekt for reiselivet i Nord-Troms, Finnmark, Nord-Finland og Nord-Sverige. I dette prosjektet er også Turoperatører sterkt inne, og fungerer som en direkte markedskontakt. Kåfjord Kommune og reiselivsnæringa deltar også i prosjektet Felles reiselivsstrategi for Lyngenregionen, et samarbeidsprosjekt mellom Kåfjord, Storfjord og Lyngen Kommune. Første fase i prosjektet pågår frem til mars Fremover ser reiselivsnæringa en samlet utfordring i Kåfjords overnattingskapasitet med tanke på å imøtekomme dagens krav til kvalitet. Dette er en utfordring for flere av de som ønsker å drive med reiseliv i kommunen, særlig i forhold til volum (større grupper) Gode 25 Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 25 av 27

26 samarbeidsrelasjoner vil også bli viktige, og det er nå en felles bevissthet rundt viktigheten av samarbeid, som et resultat av samhandling gjennom Småsamfunnsprosjektet. Kåfjord Næringsforening vil kunne fungere som et nytt fora for reiselivsaktører å få drøftet felles interesseområder. 6. Avslutning Gjennom Småsamfunnssatsinga har vi fått til et positivt fokus på utviklingsarbeid i kommunen, og det jobbes kontinuerlig med næringsetableringer og veiledning i forhold til disse. Gjennom opprettelsen av egen utviklingsavdeling har Kåfjord kommune et bevisst fokus på å imøtekomme og ivareta lokalbefolkninga på best mulig måte. I forhold til prosjektets komplekse mål, er det viktig å se på mange av tiltakene som kontinuerlige prosesser, uten en bestemt slutt. Prosjektet og Kåfjord kommune vil benytte anledningen å takke de instanser som har vært med å bidra til prosjektet. 7. Vedlegg 7.1 Oversikt over reiselivsaktører i Kåfjord per november 2010: (lista viser til reiselivsaktører som har deltatt aktivt i prosjektet, og noen aktører vil derfor kunne være utelatt) Lyngenfjord Havsafari, Karl-Idar Berg Lyngen Fjordbuer, Ingar Lyngmo Løkvollstranda Camping, Inger-Lise Pedersen og Jan-Otto Karlsen Lyngen Lodge, Elisabeth Braathen og Graham Austick Artic-Lyngen SjøCamp, Jens-Ivar Simonsen Birtavarre Camping, Øyvind Johansen Kåfjord Tursenter, Kai Robert Furberg Manndalen Sjøbuer, Reidar Solberg FEX Fjordexcitement, Tomas Hansen og Kjetil Nilsen Veaiki, Pål Lyngstad 7.2 Oversikt over pågående reiselivsprosjekt i Kåfjord per november 2010: Galleri Spåkenes, Rigmor Hansen 26 Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 26 av 27

27 Lyngenfjord Brygger, Bjørn Langgård Reiselivsanlegg på Goullas, Ole-Anders Utsi Opprettelse av nettbutikk med Sjøsamisk profil (første trinn i større reiselivsprosjekt), Jorunn Løkvold Utvikling av Senter for Nordlige Folk med Ajas kulturbaserte kjøkken, Henrik Olsen Reiselivsprosjekt i Manndalen Midnattssola tar farvel (foto: John Johansen) Gáivuona Suohkan/Kåfjord Kommune, Sluttrapport Side 27 av 27 27