Samarbeidet. er uendret. Amerikansk general: tross Norges Irak-nei. Lottene har bursdag side 12-13

Transkript

1 Arkivfoto: ARNE FLAATEN Luksusmat i messene side 10 Lottene har bursdag side Utenlandstjeneste: En belastning for familien tema: side Nr mars årgang Amerikansk general: Samarbeidet ISSN er uendret tross Norges Irak-nei Side 2-3

2 Foto: HANS-MARTIN THØMT RUUD Amerikansk Nato-general: Militært samarbeid BARE GODE VENNER: Forsvarssjef Sigurd Frisvold, statsråd Kristin Krohn Devold og Saceur, general James L. Jones. Les mer på Følg oberstløytnant Gjermund Eides kommentarer til krigen i Irak. SETERMOEN/OSLO: Det militære forholdet mellom Norge og USA er like godt som før. Det understreker den amerikanske generalen James L. Jones. General Jones er Natos øverstkommanderende i Europa (Saceur). Han avviser spekulasjoner om at det militære samarbeidet mellom USA og Norge skal ha tatt skade etter ulike holdninger til Irak-konflikten. De militære forbindelsene mellom oss er uendret, sier Jones. Han deltok nylig i nedleggelsen av Nato Composite Force på Setermoen, noe som betyr slutten på øremerkede styrker i Norge. Nedleggelsen betyr imidlertid ikke at amerikanerne trekker seg ut av Norge: USAs forhåndslagre vil bestå, og amerikanske styrker vil fortsatt drive utbredt trening i landet. Ikke bekymret Vi ser alltid etter interessante områder å trene i. Vi setter pris på at de allierte soldatene kan trene i Norge, og ser frem til at Norge kan skape et arktisk treningssenter. At amerikanerne og britene trakk seg fra årets vinterøvelse, skyldes utenforliggende momenter, sier Jones, og sikter til krigen i Irak. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold understreker også det gode militære samarbeidet og de sterke båndene mellom landene. Norge opererer tett sammen med amerikanere og briter flere steder på kloden, sier Devold, og legger til at hun ikke er bekymret for at Irakkrisen i fremtiden skal ødelegge de gode militære relasjonene. Det kan bli aktuelt for Norge å involvere seg etter at krigen i Irak er over. Hun ser for seg et tett, fremtidig samarbeid over Atlanteren: Vi er opptatt av å modernisere Nato, og det har vi snakket om, bekrefter Kristin Krohn Devold. Fredsbevarende styrker Norge planlegger ikke å delta i krigshandlinger i Irak, men forsvarsministeren ser for seg at Norge kan tilby militære styrker i etterkant av krigen. Utenriksdepartementet har fått en forespørsel i forbindelse med gjenoppbygging. Både humanitær hjelp og en mer militær sikringsstyrke kan det bli aktuelt å bidra med, sier Krohn Devold. Hun nevner at Norge sender et flylass med ABCvernedrakter og en del personell til overvåkningsflyene Awacs i Tyrkia, og at vi sender fire MTB-er til det vestlige Middelhavet. Disse bidragene, i tillegg til at Norge sender spesialstyrker til Afghanistan, betyr ikke at vi indirekte støtter angrepet på Irak, ved at amerikanske styrker frigis til kamper i Irak, mener forsvarssjef Sigurd Frisvold. Følger utviklingen Norges rolle er meget defensiv. Det er å tøye det litt langt å si at vi indirekte er med på krigen, sier general Frisvold. Han forklarer at det norske forsvaret vil ha et tilbaketrukket forhold til krigen i Irak. Forsvarsledelsen har ikke noe spesielt forhold til krigen, men vil følge utviklinga i Irak nøye, og holde oss så oppdatert at vi kan vurdere hvilke beredskapsnivåer som skal innføres. Hvordan vi vil merke krigen, synes Frisvold er vanskelig å si. Forsvaret gjorde imidlertid enorme erfaringer i forrige Golfkrig, ifølge generalen, blant annet innen utviklingen på presisjonsstyrte våpen og kommando og kontroll. Han tror likeledes denne krigen vil få stor betydning for militær utvikling. Torbjørn Løvland Aslân W. A. Farshchian Christer S. Johnsen Are Møster Ottesen post@forsvaretsforum.no 2

3 Foto: ARNE FLAATEN Foto: ARNE FLAATEN Foto: FREDRIK SOLSTAD Foto: FREDRIK SOLSTAD Foto: FREDRIK SOLSTAD Foto: HEIKO JUNGE / SCANPIX ikke endret TRIST: Det er trist at vi ikke klarte å løse dette i fellesskap, sier Marit Nybakk. Skuffet Nybakk Lederen for forsvarskomiteen på Stortinget, Marit Nybakk (Ap), er mer kritisk enn forsvarsministeren i sin omtale av USA. Kunnskapens akse Mediegruppa ble dannet under Golfkrigen i Målet var å serve mediene med fagkunnskaper om krigsspørsmål. Ingen i Norge skal klare å utargumentere oss. Vi skal sitte inne med mest fagkunnskap. Det som gjør oss spesielle, er at vi snakker på vegne av stabsskolen, og ikke forsvarssjefen, sier oberstløytnant Gjermund Eide. Jeg er veldig skuffet over at én aktør velger å gå til krig uten FN-mandat. Nybakk mener likevel at Natos posisjon ikke dermed er endret. Bekymringen for FN er derimot større: Det er trist at vi ikke klarte å løse dette i fellesskap. FN har fått seg noen sår, og nå er det alles oppgave å lege disse. Det handler om tillit, en tillit vi igjen må skape til FN, sier Nybakk. Også forsvarstalskvinnen for det største opposisjonspartiet på Stortinget ser for seg norske, fredsbevarende styrker i lrak: Jeg tror det er veldig aktuelt for Nato å plassere fredsbevarende styrker i Irak for å sikre landet. Dersom det skjer, kan det godt hende at våre styrker vil bidra, sier Nybakk. Nils Helle (gruppeleder) Fødselsår: 1959 Grad: Kommandørkaptein Forsvarsgren: Sjø Stabsskole i: Tyskland Militær bakgrunn: Kystartillerist, jobbet i Forsvarets overkommando med maritime spørsmål. Terje Torsteinsson Fødselsår: 1955 Grad: Oberstløytnant Forsvarsgren: Luft Stabsskole i: Sverige Militær bakgrunn: Pilot, blant annet på VIP-flyet Falcon. Har tjenestegjort i USA. Ambassader preget av krisen Norges ambassadører i Nato og FN har tatt inn over seg den spente verdenssituasjonen. Norges Natoambassadør Kai Eide forteller at stemningen i Nato-hovedkvarteret i Brussel er preget av Irak-krisen: Flere av FNs medlemsland er også med i Nato, og på den måten merker vi ekstra godt hva som ligger i luften, forteller Eide. Ambassadøren understreker at Nato ikke kommer til å ha noen direkte rolle under krigshandlingene i Irak. I dette tilfellet dreier det seg mest om Tyrkia. Etter konflikten vi hadde i februar, skjønner alle alvoret, ingen ønsker å oppleve det igjen, sier Eide. Norges FN-ambassadør i New York, Ole Peter MERKET KRISEN: Nato-ambassadør Kai Eide. Kolby, opplyser at tonen i FNsystemet bærer preg av at Sikkerhetsrådet ikke greide å komme til enighet om Irakspørsmålet. Vi har konstatert at en løsning ikke er mulig. FN må imidlertid være klar til å ta en rolle i den etterfølgende fasen, sier Kolby. Vi må bare konstatere at vi ikke greide å nå fram gjennom inspeksjonene. Nå må vi isteden fokusere på framtiden, og ikke sitte på gjerdet. Jeg tror ikke måten USA har opptrådt overfor FN på vil få noen innvirkning på Nato. Fra amerikansk side er det gitt uttrykk for at en ønsker å beholde FN. De vet mest om krig i Norge, og viser seg ofte på tv-skjermen. Stabsskolens mediegruppe er inne i sin kanskje viktigste periode. Kato Waage Fødselsår: 1961 Grad: Oberstløytnant Forsvarsgren: Hær Stabsskole i: USA Militær bakgrunn: Jobbet for Norge i den amerikanske sentralkommandoen (den kommandoen som har ansvar for Midtøsten) i fjor, under ledelse av general Tommy Francks. Gjermund Eide Fødselsår: 1965 Grad: Oberstløytnant Forsvarsgren: Hær Stabsskole i: Sverige Militær bakgrunn: Kavalerist. Ikke tjenestegjort i utlandet. FNs sikkerhetsråd har ikke levd opp til sitt ansvar, så vi vil leve opp til vårt. President George W. Bush, USA Krisen i Irak vil bestemme internasjonal politikk for en generasjon framover. Statsminister Tony Blair, Storbritannia USA har dessverre valgt å bruke makt uten at Sikkerhetsrådet har gitt sin godkjenning. Når USA gjør et slikt valg, må det selvsagt ta ansvar for følgene. Utenriksminister Igor Ivanov, Russland Irak representerer i dag ikke en umiddelbar trussel som rettferdiggjør en krig. President Jaques Chirac, Frankrike Saddam Hussein kan ikke avvæpnes ved at den sterkeste tar sin rett. Vi mener det USA gjør, er å bryte folkeretten. Statsminister Göran Persson, Sverige Den danske regjeringen hadde gjerne sett en ny FN-resolusjon. Men det er FN-forankring bak det skritt USA og dets allierte er i ferd med å ta. Statsminister Anders Fogh Rasmussen, Danmark Det er en ulykkelig dag, først og fremst for dem som blir rammet av krigshandlingene, men også for FN. Kjell Magne Bondevik, statsminister, KrF Jeg er skuffet over at den norske regjering ikke inntar den samme holdning som den danske regjering og en rekke andre land. Carl I. Hagen, formann i Frp Jeg ser ikke bort i fra muligheten for at norsk innsats (i krigen mot Irak) vil skje indirekte, i form av opptrapping av vår tilstedeværelse i Kosovo eller Afghanistan. Åslaug Haga, leder i Senterpartiet Bush har satt i gang et farlig sjansespill, med risiko for store sivile lidelser og rekruttering til terror. Kristin Halvorsen, leder i SV 3

4 Foto: HANS-MARTIN THØMT RUUD «Statistisk er internasjonal fredsinnsats alt annet enn fredsfremmende på hjemmebane.» Sjefredaktør Redaktør Redaksjonssjefer Medlem av European Military Press Association kommentar Familiefreden er også viktig Det var mange tårer da første pulje nordmenn sist høst dro til Kirgisistan for å delta aktivt i kampen mot Al Qaida. For første gang etter andre verdenskrig skulle norske styrker delta i virkelige krigshandlinger, og mange var med god grunn bekymret for framtida. Om noen dager avsluttes misjonen, og oppdraget som til sammen har involvert noen hundre nordmenn kan evalueres. Mens de fagmilitære trekker sine slutninger, skal familieforhold normaliseres. I alle fall et par av de hjemvendte har sluppet bomber for å ta livet av en motstander. Nå skal de igjen inn i rollen som kjæreste, ektefelle eller pappa. Forhåpentligvis slipper de å slite med ettervirkninger, men erfaringen viser at det er en påkjenning for soldater og befal å vende hjem. Statistisk er internasjonal fredsinnsats alt annet enn fredsfremmende på hjemmebane. Amerikansk forskning viser at 40 prosent av parene i det amerikanske forsvar skiller seg, og i de resterende 60 prosent er mange ulykkelige. Noen veteraner har tatt livet av sine koner. Både barn og voksne utsettes for økt fare for mentale problemer, og konfliktene forplanter seg i neste omgang til nedsatt produktivitet og mistrivsel. Tor Eigil Stordahl Erling Eikli Eva Høydalsvik Oslo Torbjørn Løvland Bardufoss Forsvarets eget stressmestringsteam hjelper de som har vært ute, men de har intet ansvar overfor familiene. Og det er vel knapt noen hemmelighet at Forsvaret i sin iver etter å hevde seg internasjonalt, til dels har glemt de som sitter igjen hjemme. Det er viktig at avdelingene som har sendt ut folk, har et apparat tilpasset mor og barn. I Troms har det såkalte familieprosjektet pløyd ny mark. Det som egentlig startet som et sysselsettingsprogram for befalsektefellene, er i dag en viktig medspiller for de mange familiene som har en av forsørgerne i Kosovo. Egne familiekoordinatorer, nettverk og samlivskurs er ferske resultater av pilotprosjektet i Troms. Hyppige hjemreiser eller konebesøk på tjenestestedet ser ut til å redde situasjonen for mange par. Og til å organisere en bistand på hjemmebane må det være etablert et apparat som vet hvor skoen trykker. De må kunne alt fra å formidle riktig informasjon til å skaffe snømåkere og barnepass. Ferske erfaringer fra Troms viser også at det ikke er noen god løsning for mor å flytte hjem til familien sin mens far er ute. Der er det nemlig ingen som forstår situasjonen fullt ut. Hjelpen må gis i garnisonen, hvor det er flere likesinnede, og Forsvaret må ha ansvar for å følge opp den hjemmesittende familien. Avdelingssjefen bør ha egne folk øremerket denne viktige jobben. Ikke minst er dette vesentlig i en tid hvor utenlandsoperasjoner blir en del av hverdagen, og hvor det foreslås beordringsplikt utenlands i den nye befalsordninga. Torbjørn Løvland tl@forsvaretsforum.no Forsvarets FORUM er utgitt på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Forsvarets FORUM er organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Forsvarets FORUM ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage for Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt 14, 0158 Oslo, tlf TRYKK: AKTIETRYKKERIET AS - OSLO 50 år FAKSIMILE: Mannskapsavisa 23. mars Det er så sterk misnøye med kantinedriften på Rauøy at soldatene går til streik. Boikotten varte fra mandag til fredag. Ikke en mann brøt blokaden. Konflikten spisset seg til da soldatene møtte stengt kantine to søndager på rad. 9. april begynner en landsomfattende innsamling av penger til India. Forsvaret bør støtte opp om prosjektet. Mange vil i første omgang ha tusen innvendinger mot å hjelpe et land som ligger så langt borte. Men vi er overbevist om at alle som studerer prosjektet, vil forstå den store idé bak denne selvhjelpen for India, skriver avisa. år FAKSIMILE: Forsvarets Forum 28. mars Kast pornoen og røm brakka! Forsvarets Forums oppfordring er klar. Bakgrunnen er at kabareten «Vil du være mitt sexobjekt i kveld?» nå skal ut til de militære avdelingene i Nord-Norge. Stykket er utfordrene og muntert, men har en alvorlig undertone. Et forsvar for kjærligheten er et angrep på pornografien, forteller skuespillerne. Menig Per Knut Aaland ble militær ski-verdensmester på 15 kilometer. Artig med gull, sier Aaland, som utklasset konkurrentene.

5 Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS innspill Krigserklæring «Saddam Hussein og hans sønner må forlate Irak innen 48 timer. Nekter de å gjøre det, vil det føre til militær konflikt, innledet på et tidspunkt vi velger.» President George W. Bush i tale til det amerikanske folk En mann å gå i krigen med «Til slutt blir det en beslutning jeg må ta alene.» Statsminister Kjell Magne Bondevik, til VG om Irak-spørsmålet Logisk «Kombinasjonen av narkotika, våpen, skarpe skudd og sjalusi er en dårlig setting.» Politoverbetjent Gunnar Dahl-Johansen, til Fredriksstad Blad. Tyrannosaurus Rex «Irak vil seire over tyrannene.» Iraks president Saddam Hussein i tale. Propaganda «Ut fra et militært ståsted er det helt greit at USA oppfordrer irakiske soldater til å desertere.» Oberstløytnant Terje Torsteinsson ved Forsvarets stabsskole, til NTB I hund-re «Jeg ville jo gjerne rette opp skaden, og tilbød å være til hjelp. Dessuten er Signe en søt valp.» Gardist Jonas Fossli Gjersø, som kastet snøball på en valp han senere måtte gå tur med, til Dagbladet. Shut up «Vi skulle holde kjeft.» Tidligere befal på Reitan om taushetsplikten amerikanske myndigheter påla om Mehamn-ulykken. Venner og fiender 1 «Holdt kjeft, din lakei, din forræder, din ape.» Iraks visepresident Izzat Ibrahim al-doury til en kuwaitisk diplomat under et møte i Organisasjonen av islamske stater, ifølge Dagbladet. Venner og fiender 2 «Dette er hykleri og falskneri.» Kuwaits utenriksminister Sabah al-ahmad al-jabir al-sabahs tok til motmæle. Leiesoldater? «Mange i Forsvaret stiller de samme spørsmålene som folk flest. Men at vi skal bli leiehær for USA, er tull.» Sjef for Fellesoperativt hovedkvarter,thorstein Skiaker, til Stavanger Aftenblad. Big Brother the army «Nå er året reddet for oss på Skjold.» Innsender til Big Brothers chat-sending på TVNorge meninger@forsvaretsforum.no God forsikring I kjølvannet av artikkelen om krigsskadestatus i Forsvarets Forum nr. 20/2002, fant lege Olav Overå grunn til å ytre seg om forsikringsdekningen for militært personell. I følge Overå er Forsvarets erstatnings- og forsikringsordninger under enhver kritikk. Undertegnede, som til daglig arbeider med erstatninger til militært personell, stiller seg undrende til hvor Overå får sine opplysninger fra, ettersom de gjennomgående er positivt gale. «For personell som tjenestegjør i internasjonale fredsoperasjoner er det gitt særlig gunstige vilkår.» For at menige, vervede og befal skal få gjenopprettet tillitten til at Forsvaret har et forsikringssystem som ivaretar deres interesser om ulykken er ute, skal jeg i det følgende kort gi en oversikt over hvilke rettigheter man tilkommer dersom man blir skadet, eller i verste fall omkommer, i tjeneste. Alt militært personell har krav på visse minimumsytelser fra folketrygden, på linje med den øvrige befolkning. Dertil har man krav på erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. Befal og vervede kan som et alternativ til sistnevnte lov velge å kreve erstatning etter hovedtariffavtalen i staten dersom denne gir høyere erstatning. Erstatningen utmåles individuelt og ordningene tar sikte på å erstatte den skadedes fulle økonomiske tap, enten dette er tusen kroner eller ti millioner kroner. Dette er i samsvar med norsk erstatningsrett for øvrig. I den grad andre enn den skadede lider et økonomisk tap som følge av skaden, kan også disse kreve erstatning for sitt tap. Dette er særlig praktisk der militært personell omkommer og etterlater seg ektefelle, samboer og barn. For personell som tjenestegjør i internasjonale fredsoperasjoner er det gitt særlig gunstige vilkår, i det alle skader som inntreffer i operasjonsområdet gir krav på erstatning i den grad skaden fører til et økonomisk tap. Her er det altså ikke noe vilkår at skaden skjer mens man er i arbeid. Videre er det en maksimal erstatning etter hovedtariffavtalen på 3,5 millioner kroner til de etterlatte ved død, eller hundre prosent ervervsmessig invaliditet. Som det skulle fremgå av ovennevnte, har Forsvaret og forsvarsledelsen sørget for et forsikringssystem tar sikte på å dekke skadelidtes fulle økonomiske tap, enten vedkommende er menig, vervet, yngre befal eller eldre offiser. Thor Kristian Høilund (ef) Seniorkonsulent, Juridisk avdeling, Forsvarets overkommando Et varsku fra Heimevernet Det må være et alvorlig varsku for Forsvarsdepartementet og den øvrige militære ledelsen når generalinspektøren for Heimevernet, Odd Frøise Tangen, går av til sommeren. Han begrunner avgangen, før tiden, med at størrelsen på den nye heimevernsstaben er altfor liten i forhold til oppgavene. Tangen hevder at vi deltar i et «slags VM» i nedbygging uten at det får konsekvenser i forhold til oppgavene. Han mener videre at det ikke er hensiktmessig for ham å bygge opp og forme det nye ledelsesapparatet. Generalinspektørens avgang bør også være en alvorlig vekker for Stortingets representanter som gang på gang har slått ring rundt Heimevernet og sørget for at det har fått bestå som en selvstendig og landsomfattende forsvarsgrein. Med den nedbyggingen som foregår i Forsvaret ellers, er det nå særdeles viktig at Heimevernet styrkes og ikke svekkes. Med nye og utvidede oppgaver, må en sørge for hensiktsmessig og moderne materiell og utstyr, samt årlig trening for alle HV-soldatene. Nils Tore Gjerde ALVORLIG: Med den nedbyggingen som foregår i Forsvaret ellers, er det nå særdeles viktig at Heimevernet styrkes og ikke svekkes, skriver innsenderen. Nytt uniformsreglement? Det har slått meg den siste tida at det må være innført nye regler om bruk av lue til uniform. De aller fleste soldatene en nå treffer på rundt i Oslos gater og andre steder, bruker ikke lue til uniformen. Til og med mange offiserer møter en barhodet utendørs. Er det innført nye regler? Er det kanskje ikke lenger nødvendig å bruke lue utendørs? Sverre Myrli, Årnes Vi ber om at innlegg fattes i korthet. Det åpner for plass til flere. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte artikler. Lever gjerne manus som e-post eller på diskett. Artiklene som blir trykt, legges også ut på Forsvarets Forums internettutgave: 5

6 Foto: FREDRIK SOLSTAD Foto: TORBJØRN LØVLAND HORISONTALT: Lærling Lars Åge Myrmo ved Bardufoss fellesverksted har fortsatt jobb nok. Horisontal samhandel får skylda for at arbeidsmengden går ned i Forsvarets verksteder. Mindre vedlikehold Bardufoss fellesverksted registrerer en merkbar nedgang i oppdragsmengden nå som militære verksteder tar betalt for sine tjenester. Det koster arbeidsplasser. VERKSTEDSJEF: Frank Stensland på Bardufoss fellesverksted. Mindre oppdrag på Bardufoss fellesverksted er ingen overraskelse for sjefen: Vi skal prøve å være konkurransedyktige. Fra i år får vi ikke bevilgninger til drift fordi vi skal fakturere timer. Når vi leverer ut et kjøretøy etter reparasjon eller vedlikehold, følger det med ei regning. Foreløpig har vi en samfengt timepris på 589 kroner, men den kan seinere bli differensiert, sier verkstedssjef Frank Stensland. Stillinger i fare Han ser ikke bort fra at arbeidsplasser kan komme i fare, for arbeidsmengden i vinter har minsket med prosent. Det som nå skjer viser også at teorien om horisontal samhandel virker, og at Forsvaret i praksis sparer penger. Vi ser at det leveres inn materiell som avdelingene i 6. divisjon og Bardufoss flystasjon egentlig ikke har bruk for. Når kostnadene med å vedlikeholde nå synliggjøres, håper jeg at det fra befalet og nedover i rekkene forplanter seg en holdning om at det lønner seg å ta godt vare på utstyret, sier Stensland. Kontorfolk til mekking Da Bardufoss fellesverksted sto klart for to år sia, ble det beregnet 116 stillingshjemler. Nå er det bare 90 ansatte, og det kan bli færre. Verkstedet har tyvstartet effektiviseringen, som mellom annet har resultert i at ett mellomledernivå er fjernet. Skrivebordsfolk er satt i mekkinga, med andre ord. Vi må møte konkurransen fra sivilsamfunnet, og de ansatte skjønner at vi må jobbe effektivt for å hevde oss. De skriver ned sine arbeidsoppgaver slik at vi etterpå kan se kritisk på hvordan vi løser oppdragene kall det gjerne en kvalitetssikring. Vi har klart å øke gjennomløpshastigheten med 20 prosent uten at kvaliteten er forringet, sier Stensland. Ikke fem øre ekstra Ledelsen i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har sett en tendens i Forsvaret til å vedlikeholde for mye: Vedlikeholdet i Forsvaret har vært så grundig at vi har skrudd materiell til døde, og det har gått med for mye arbeidstid. Når vi nå reduserer vedlikeholdet skal det likevel ikke gå ut over sikkerhet og levetid på materiellet, sier administrerende direktør i Flo, Erik Hernes. Dersom avdelingene kommer i knipe utover året og ikke har mer penger til verkstedtjenester, finnes det ingen hjelp å få fra Flo: Avdelingene må budsjettere ut fra det de har å rutte med. Jeg har ikke fem øre ekstra å tildele. Alle bevilgningene for vedlikehold også personellrammer er tildelt den operative delen, og Flo får sitt gjennom jobbene som faktureres, sier Hernes. Må kutte 1400 stillinger Direktøren er derfor ikke overrasket over å høre at kundene har blitt mer kostnadsbevisste. Verkstedutredninga tar sikte på å spare rundt 320 millioner kroner årlig, men da er det også tatt hensyn til en mer rasjonell organisasjon, sier han. Forsvarets verksteder har nesten 1400 ansatte. Det er omtrent det samme antallet som Flo skal kutte i omstillinga de kommende årene. Torbjørn Løvland tl@forsvaretsforum.no 6

7 Foto: FREDRIK SOLSTAD Foto: STIAN KJENSBERG, FLO/LAND Fikk ikke bekjempe fienden OLSBORG: HV-soldatene som skulle vokte den strategiske brua over Målselva ble aldri truet av fienden. Den største trusselen var vannet. Det har mildt sagt vært litt vått, forteller korporal Gjermund Nilssen. Han er med i heimevernslaget som beskytter brua over Målselva på E6 på Olsborg. Medsoldatene rundt er i ferd med å pakke sammen telt og utstyr. Øvelsen er ferdig for deres del. De nikker bekreftende når Nilssen forteller hvor vått alt har vært. Værmessig er dette det tøffeste året jeg har vært på øvelse, sier han. Ingen «fi» Været har ikke vært den største bekymring. HV-soldaten, som til vanlig er journalist i Nye Troms, forteller at de har følt seg oversett i øvelsen: Vi har ligget her i fem døgn uten å se en eneste fiende. Ifølge krigsscenariet er denne brua vi vokter et svært strategisk punkt, men likevel. Det blir lite poeng å være her hvis vi ikke får trent vår beredskapsevne, sier korporal Nilssen. Gode på kartet Det er mange som ofrer mye samfunnsøkonomisk med å være her, poengterer soldaten, som har avtale med jobben slik at han får full lønn hele øvelsen. Divisjonen kjører sitt eget løp. Det virker som Heimevernet bare er greie å ha med på kartet. Det virker demoraliserende på soldatene. Det er jo så mange flinke folk her, fortviler Nilssen. Nestkommanderende, sersjant Mikkelsen, er enig: Dette er en kjempegjeng. Det er synd divisjonen overkjører oss totalt. Vi føler oss som femte hjulet på vogna, konkluderer Nilssen. Mye kaffe Øvelsen i sin helhet har ikke bare vært elendig for HV-soldatene. Humøret er på topp tross dårlig vær og lite strid. Det er en ok måte å treffe venner på i HV. Og siden vi ikke har hatt særlig mye å gjøre så blir det en del kaffe, sier Nilssen. Nå pakker de sammen før de igjen skal vokte et svært strategisk mål om ett år. Hans-Martin Thømt Ruud hmtr@forsvaretsforum.no VÅTT: Vannmassene kom nesten inn i HV-lagets telt under øvelsen. Vi måtte ha en taktisk flytting av teltet, sier sersjant Mikkelsen. Ny detektorteknologi for stridsgasser Neste år skal alle soldatene i innsatsstyrkene utstyres med sofistikerte detektorer for kjemikalier. Detektorene er innrettet mot gasser, og skal bæres på venstre brystlomme for tidlig varsling av nerve-, hud-, blod- eller kvelestridsmidler. Utstyret er testet i samarbeid med Forsvarets ABC-skole (atom, biologi og kjemi) og Forsvarets innsatsstyrke Hær (Fist-H). Løytnant Nils Holm Toverud er prosjektkoordinator i Forsvarets logistikkorganisasjon/land og han er fornøyd med utprøvinga. Samtlige modeller tålte tøff behandling i felten. Nå gjenstår laboratorieprøver på Forsvarets forskningsinstitutt og sommertester, før Fist-H skriver kontrakt på om lag tusen detektorer. Dette er relativt kostbart og fintfølende utstyr som først kom i serieproduksjon i fjor. Våre folk i Afghanistan hadde slike. Hver enkelt detektor vil koste noen titalls tusen, forteller Toverud. Detektorene har en viss størrelse fordi det er bygd for å fange opp alle kjente stridsgasser. De baserer seg på at lufta presses gjennom apparatet, analyserer gassene, og alarmen piper hvis stridsgasser oppdages. Det er snakk om rykende fersk teknologi, påpeker Toverud. Torbjørn Løvland tl@forsvaretsforum.no TÅLER VINTER: Etter testing blir detektorene renset med Fullers jord. Av konkurransehensyn er selve apparatet sladdet. 7

8 Foto: ARNE FLAATEN Matrevolusjon i Forsvaret Desserten forsvinner Fire måltider om dagen Sunn delikatessemat MATNYTTIG: General Sigurd Frisvold (t.h.) og kommandørkaptein Roger Antonsen vil øke fruktinntaket i Forsvaret. KOLSÅS: Alle messene i Forsvaret vil fra 1. januar neste år servere luksusmat. Sunn, sådan. Fem millioner kroner satser Forsvaret sammen med sine matleverandører på et prosjekt kalt «Grønn bølge». Prosjektet skal gå til 2007 og målet er å øke soldater og befals inntak av frukt, hvitt kjøtt og fisk. Soldatene i gardeleiren har allerede prøvesmakt på framtiden. Fra april til august skal i overkant av fem avdelinger fordelt over hele Norge teste maten videre, både med tanke på kvalitet og kostnad. Like råvarer Fra 1. januar 2004 skal alle kjøkkensjefene i norske leirer følge de nye retningslinjene. Råvarene er stort sett de samme som før, men nå skal rettene se penere ut. Samtidig som maten skal smake godt, skal den være spennende å se på. Vi ønsker mer bevissthet på sunne vaner, sier ernæringsfysiolog og fagsjef for forpleining i Forsvarets logistikkorganisasjon/intendantur (Flo/Int), kommandørkaptein Roger Antonsen. Han er hjernen bak prosjektet, som har støtte fra høyeste hold. Et utmerket tiltak. Vel anvendte penger, sier forsvarssjef Sigurd Frisvold. Middag uten dessert Generalen var til stede på Kolsås leir da den nye satsingen ble presentert nylig. En konsekvens av prosjektet blir at desserten kuttes ut. I stedet satses det på frukt til alle måltider. Middagen og frokosten skal i større grad enn tidligere være dagens hovedmåltid. Det bør bli slutt på de overdådige lunsjene. Grønn bølge setter fokus på en balansert måltidsfordeling, hvor middagen og frokosten er den viktigste. Ved mange leirer er det slik at soldatene smører gigantiske matpakker, som senere kastes. Vi ønsker heller at et kveldsmåltid blir innført, hvor kjøkkenet på forhånd setter ut brødskiver og setter dem i kjøledispensere, sier Roger Antonsen, som ikke tror det blir kostbart i det hele tatt. Vi kan bevise med tall at det er lønnsomt på flere måter. Undersøkelser viser at avdelinger som serverer det fjerde måltid skaper høyere grad av tilfredshet hos soldatene. Det at de møtes i messa på kveldstid er sosialt, og dessuten gjør det at de går mindre i kantina. Seks om dagen Målet er at Forsvarets personell skal innta mellom 500 gram og 600 gram frukt og grønt om dagen. Dermed blir kosten billigere. Det koster kroner per kilo for kjøtt, mens kiloprisen for frukt og grønt ligger på kroner. Derfor håper vi faktisk at omleggingen vil gjøre måltidene både sunnere og billigere, sier Antonsen, og gir Forsvarets Forum en av ukemenyene som etter hvert vil tilbys i norske messer. Les mer på Øyvind Brenne ob@forsvaretsforum.no Fem i gardemessa Thomas Trana For meg som er allergiker, er det ikke kult nå som det er paprika og løk i all maten. Det har tatt helt av. Men det er jo positivt at det tenkes sunt, da. Bjørn Christiansen Jeg synes maten er greit nok. Smaken er bedre og variert, men det er surt å måtte spørre om maten er til pynt eller ikke. Hallstein Torbjørnson Lunsjen er blitt bedre. Middagen, derimot, er blitt verre, med masse fisk. Også er det helt jævlig ikke å få dessert lenger. Heldigvis putter de ikke all maten i samme saus lenger. Nå kjenner jeg faktisk forskjell på smaken. Geir Helge Waaler Jeg synes maten er blitt bedre. Den er krydret og spennende. Selv om det serveres fisk, er det god fisk. Dessuten ser maten appetittvekkende ut. Tommy Thorsen At det er mer fisk enn før frister meg til å kjøpe burger i kantina. Ellers synes jeg det nye opplegget er greit. 8

9 Foto: ARNE FLAATEN Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN Foto: ARNE FLAATEN CHEF: Produksjonsleder Mari Jørgensen er stolt over de nye rettene som serveres i gardeleiren. Pen mat smaker best Disse soldatene fra musikkog drillkontingenten i gardeleiren er ikke i tvil om at appetitten vekkes når maten er lekkert tilberedt. Positivt, fastslår gardefirkløveret Øystein Fossum, Christian Filberg, Amund Lien og Petter Amundal. Forsvarets Forum slo av en prat med gutta under en prøvemiddag i messa på Kolsås leir da urtemarinert steinbittfillet med stekte rotgrønnsaker toppet med chilli og ingefær stod på menyen. Det betyr mye at maten ser pen ut, og det gjør den bedre å spise, sier Filberg. Han får støtte av medsoldat Fossum. FAST FISK: Øystein Fossum (nærmest til v.), Christian Filberg, Amund Lien og Petter Amundal er alle positive til den nye ordningen. Jeg synes helt klart standarden er hevet et hakk. At desserten er kuttet ut, er ikke så viktig. Jeg spiser frukt i stedet, sier han. Produksjonsleder i messa på gardeleiren, Mari Jørgensen, er fornøyd med det nye delikatessepreget på maten. Det er veldig bra. Fokuset ligger på frukt og grønt. Dessuten er det mer fisk. Maten vi serverer nå er så fint dandert at den kunne vært servert på hvilken som helst restaurant. Mat smaker bedre når den ser bra ut sier hun. SPRIT OG ØL VAR STANDARD FØR Et spisekart fra Marine Departementet i Christiania datert 12. april 1816 tilbyr både «Brændvin» og «Simpelt Øll» til sine mannskaper. Hver eneste dag ble startet med sprit, mens øl var et selvsagt valg til alle middagene. Til aftens stod brød og øl på programmet. I 1809 skrev en regjeringskommisjon til Kongen at mangel på forskjellige varer, blant annet øl og brennevin, «nedbryter en Mængde Menneskers Helbred i hele Riget.» Rasjonen den gang pr. matros var på en liter brennevin og 1,5 liter øl i uken. I 1814 fastsatte Grunnloven prinsippet om allmenn verneplikt. Alkohol var en del av kostregulativet. Maten var ofte bedervet, og alkohol var viktig for å opprettholde motivasjonen, opplyser ernæringsfysiolog Roger Antonsen. 9

10 Annerledes En utfordrende livsstil Velg Forsvarets lederutdanning 60 studiepoeng Bestill informasjonspakke: Send SMS Flinfo19 til (kr1,- pr. melding) Søknadsfrist 15. april.

11 Foto: FREDRIK SOLSTAD Foto: SCANPIX Foto: FREDRIK SOLSTAD Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Hi-tech-trening til en halv milliard RENA: Kampsoldater skal fra neste år innom Rena leir for å trene med høyteknologisk utstyr til en halv milliard kroner. Framtidas verneplikt vil innebære mer høyteknologi, samtidig som tjenesten beholder det meste av de klassiske soldatdisiplinene, sier kampinspektør Robert Mood. Det vil starte med økt bruk av datamaskiner og læring av navn på deler, hovedelementer og teknikker. Dernest vil kampvåpenet i større grad bruke simulator for å lære å kjøre stridsvogn. Laserkrig Når det taktiske treningssenteret til en halv milliard er fullt utbygd til et instrumentert øvingsfelt, vil man ha instruksjon og trening i kompaniforband ute i skogen. Alt vil registreres elektronisk og overføres direkte til et kontrollrom. Også video benyttes. Skyting fra alle typer våpen skjer med laser, og både personell og kjøretøyer har laserreflektorer som registrerer treff. Dette skal bli realistisk, slik at hvis noe gjøres feil, skal vogna stanse automatisk. Den som blir truffet, settes ut av spill. Treninga foregår mot en motstander med tilsvarende instrumentering, sier brigader Mood. Øvelse på perm Planen er at alle kampsoldatene fra Nord-Norge, altså avdelinger fra artilleri, kavaleri, infanteri og ingeniør, skal hentes sørover til kampvåpenets utdanningsog kompetansesenter flere ganger i løpet av tjenestetida. I praksis kan så mye som 70 prosent av 6. divisjon sine soldater bli sendt ut i det AVANSERT: Fenrik Erlend Flage prøver ut en av de åtte stridsvognsimulatorene på Våpenskolen for kavaleriet på Rena. monitoriserte øvingsområdet på Rena. Innsatsstyrkene skal også bruke det høyteknologiske utstyret. Vi tar ei ukes opphold på Rena i forbindelse med en langperm, slik at vi ikke skal få så store reiseutgifter. Soldatene kles opp hos oss med vester og elektronikk for å trene i et instrumentert område. Bare noe slikt utstyr vil kunne anskaffes i nord, men her vil nord og sør utfylle hverandre. Jeg håper vi kan få «fabrikken» med rullering i gang allerede neste år, sier kampinspektør Mood. Han skal fra årsskiftet ha 425 sett med personlig utrustning klar, og i teorien vil en hel panserbataljon kunne trene samtidig. Torbjørn Løvland tl@forsvaretsforum.no FABRIKKSJEF: Brigader Robert Mood skal ved hjelp av hi-tech produsere framtidas soldater. NYTT FRA Kongelig inspeksjon Kongen pleier å besøke de store vinterøvelsene, og Joint Winter er intet unntak. Flere avdelinger fikk nærkontakt med majesteten, og vert var forsvarssjef Sigurd Frisvold. Mildvær og regn preget årets øvelse i Troms. Kostbar katteplage En offiser som har tjenestegjort i Tyskland, kreves nå for om lag kroner. Årsaken er at hans kattehold har ført til skader på boligen Forsvaret hadde leid for ham. Det er sjelden at noen kreves for slik unormal bolig-slitasje. Kammer-eksplosjon Under skarpskyting med mitraljøse på en skytebane i Kosovo, ble en norsk soldat skadet i ansiktet. En patron hadde kilt seg i kammeret, og da lokket ble åpnet, eksploderte patronen. Nordmannen hadde flaks, og fikk bare mindre skader. Besto eksamen 333-skvadronen på Andøya er fra sist høst innmeldt i Luftforsvaret sin innsatsstyrke, og nylig var de gjennom sin operative evaluering. Den skjedde etter overføring av ett Orion-fly og over 50 mann til Ørlandet. Og de besto testen. Frykter hval-død Sjøforsvaret vil hindre at de nye fregattene skal skade hvalene i havet. Det er de lavfrekvente sonarene som er skummelt, de kan forstyrre dyrenes retningssans. Derfor startes nå et forskningsprosjekt. Mannlige venner En meningsmåling viser at 92 prosent av mannfolkene synes vi må ha et militært forsvar. På kvinnesida er det bare 85 prosent som har samme syn. På tidligere målinger til Folk og Forsvar har forskjellene mellom kjønnene vært mindre. Mer ensartet Forsvarets logistikkorganisasjon vil at forsvarsgrenene skal bli mer like i antrekket for å spare penger. Derfor kan kryssbandolæret forsvinne, og det kan bli like farger på hansker, sko og andre uniformseffekter. Hurtig-sykehus Hurtigruta MS Midnatsol skal i krig kunne omgjøres til hospitalskip for Sjøforsvaret. Opptil 200 pasienter skal kunne behandles på Midnatsol om nødvendig. Ifølge NTB koster tiltaket 6,5 millioner kroner, penger som gjør at helikopter kan lande på skipet, at heisene kan romme mer enn heiser flest og at hygienekravene til et sykehus tilfredsstilles.

12 Foto: ARNE FLAATEN IKKE DISTINKSJONER: Lottene har skulderpynt, men det kalles vervsmarkeringer. Bjørg Mathisen legger siste hånd på Trine S. M. Johnssons skuldre. Lotter i blodet KONGSVINGER: Selvfølgelig lever Norges Lotteforbund til det er hundre år! mener lottesjefen, selv om forbundet har vært ti ganger større enn 75-åringen er i dag. Det var for over femti år siden, i Da hadde Norges Lotteforbund (NLF) over medlemmer. I dag er tallet bare 1500, men for noen år siden subbet medlemstallet ned mot 900. Lottesjef Toril Talåsen forklarer: Etter 11. september 2001 har vi fått flere og flere medlemmer. Mye av arbeidet vårt går ut på å hjelpe til i krisesituasjoner, og folk ser vel at sånne situasjoner forholdsvis lett kan oppstå. Men generelt har vi ikke vært flinke nok til markedsføring. Derfor er dette året satt av til å markedsføre oss selv. Kommende reportasjer om lottene i ukeblader og hyring av profesjonell hjelp, er noen av tiltakene for ikke å bli glemt, slik som gamle ofte blir. Ikke Filmavisen «Jenter som tør, vil og kan» er slagordet til NLF. Firmaet vi har leid inn ser på alternative slagord for å rekruttere flere jenter, sier Talåsen. I Lotteappellen, som blant annet brukes når nye medlemmer tas opp, heter det: «Vær vennlig og åpen når du kan, men vær taus når du skal. / Vær lojal mot ledere og kamerater og opptre verdig og disiplinert.» Med all respekt; er det ikke noe gammelmodig over dette, som et utdrag fra Filmavisen? Nei, det synes jeg ikke. Dette er verdier som alle skulle hatt. Jeg vil ikke si at det er gammeldagse verdier. I dag prates det for mye; alle skal ha sin mening om noe, og nær sagt rope høyest. Ofte er det bedre å lytte enn å snakke, sier lottesjefen. Da vi møter Talåsen, er rundt femti lotter fra hele landet er samlet til treff på Kongsvinger festning. Om noen fortsatt skulle ha bilde av en lotte som den enorme matrona med en sleiv i hånden, bør man sette inn ny film: Gjennomsnittsalderen på de fremmøtte virker å ligge på litt over tretti. Flesteparten har uniform, men ikke alle. De forsvarsinteresserte kvinnene følger godt med på foredragsholder Hans J. Røsjorde. To har funnet frem strikketøyet. I pausene sitter latteren løst. Trengs NLF? Hvem er den typiske lotte i 2003? Det er sterke kvinner med forsvarsinteresse som ønsker en meningsfylt fritid, fra alle samfunnslag. Her har vi advokater og vaskehjelper. Noen er her fordi de ikke føler seg til pass i andre foreninger. Hos oss betyr det ikke noe hvordan du ser ut eller hvilken bakgrunn du har. Alle er velkomne. I statuttene leser vi at du må være norsk statsborger for å komme i betraktning 12

13 Foto: ARNE FLAATEN Foto: ARNE FLAATEN BLIR MAJA LOTTE? Omtrent halvparten av lottene kommer fra forsvarsfamiler, så sjansene for at Maja Raustien (10 mnd) en dag gjør som mamma Line, er absolutt til stede. Vi vil ta bort dette med norsk statsborger. Andre kulturer kan også være med på å bygge opp den norske. Hvorfor trenger vi NLF? I krisesituasjoner har vi kunnskaper på flere felt, slik som forsyningsarbeid, sanitet, samband og forvaltning. Flesteparten av våre medlemmer er over tretti og har derfor erfaring med folk. Livserfaring kommer godt med når en for eksempel skal ta imot pårørende, forteller Talåsen. Bak i køen Heimevernet (HV) er lottenes tetteste samarbeidspartner i Forsvaret. Oberst Jan Eide, prosesseier plan i HV-staben i Forsvarets overkommando, jobber med organiseringen av fremtidens HV: Vi kommer ikke til å lage egne stillinger for lottene i HV. Hvorfor ikke? Omleggingen tar så enormt med tid og går så fort at i alle fall jeg rett og slett ikke har hatt tid til å se spesifikt på lotteordingen. Men jeg tror, og mange med meg, at så lenge HV består, er det plass for lottene. Lottene kommer dessverre langt bak i køen under omleggingen, sier Eide, som mener assistentstillinger i stab fortsatt vil være en viktig oppgave for lottene. I den spisse endre trenger vi personell med militær utdannelse, og passer i hovedsak ikke for lottene. Men de lottene som har militær utdannelse, kan selvsagt brukes også her. Presidenten i Norske Reserveoffiserers Forbund, Hans J. Røsjorde, mener LYS FREMTID: Lottesjef Toril Talåsen ser lyst på lottenes fremtid, og tror beredskap mot eventuelle kriser er viktigere enn noen gang. alle frivillige forsvarsorganisasjoner møter en tøff fremtid. Det er ikke sikkert at lottene får statlig støtte i fremtiden. Vi må alle nesten regne med å betale for å gjøre noe frivillig i fremtidens forsvar. Den nye kommandostrukturen er svært profesjonell uten plass til frivillige organisasjoner. Før ble man møtt med åpne armer. Slik er det definitivt ikke lenger, mener Røsjorde. Personlig utvikling Skal man lykkes, må man ha et interessant produkt å selge. Man skal gjøre seg relevant, og som 75-åring skal man absolutt slite med å gjøre seg relevant! sier Røsjorde, og legger til: Der lottene trengs, er i HV og på øvelser. Line Raustein, fungerende distriktslotte fra Bardufoss, er på konferansen med sin ti måneder gamle datter, Maja. Nå har jeg med barn denne gangen, men vanligvis drar jeg alene. Og det er godt å komme seg bort fra familien av og til. Du har mer å gi når du kommer tilbake, sier Raustein. 33-åringen ble vervet til NLF av en venninne i Jeg mener jeg har utviklet meg personlig. Vi får nye erfaringer, ikke bare ledererfaring, men fra andre områder jeg aldri hadde tenkt å prøve, slik som rappellering. Hun forteller at lottevervet opptar tre til fem fulle arbeidsdager i måneden. Får du noen reaksjoner når du forteller at du er lotte? En del jenter lurer på hva vi lotter driver med. Og så er det noen mannfolk som har fordommer og tror vi bare står over grytene. Men det er fordi de ikke vet. Og der må også vi ta oss sammen og vise folk hva vi driver med. I disse nedleggingstider er det aktuelt å spørre lottesjef Toril Talåsen om 75-åringen vil komme til å se 100-års dagen. Norges lotteforbund blir da mye eldre enn hundre! Are Møster Ottesen amo@forsvaretsforum.no NORGES LOTTEFORBUND Stiftet i 1928 under navnet Norske Kvinners Frivillige Verneplikt (NKFV). Ideen kom fra Finland hvor foreningen Lotta Svärd ble opprettet i Navnet var hentet fra et epos til dikteren Johan Runeberg, om en kvinne (Lotta) som følger sin mann i krigen og tar seg av soldatene, også etter at mannen har falt i kamp. NKFV startet med å spre lottetanken og å samle inn penger. Lottene arrangerte kurs for militære kokker, i gassvern og sanitet for sivilbefolkningen. 1940: NKFV skifter navn til Norges Lotteforbund (NLF). 1940: Foreningens toppår hvor lottene er representert med 53 foreninger og lotter. 1989: Ny definisjon av lotter. Såkalte A-lotter skal etter stortingsvedtak kunne mobiliseringsdisponeres i stridende stillinger, både som sivile og militære, i henhold til deres opplæring. 2003: 49 forbund i hele landet med rundt 1500 medlemmer, hvorav omlag 130 er A-lotter. NLFs budsjett er på like under to millioner kroner, hvorav 1,4 millioner kroner er statlig støtte. Lottene har møter minst en gang i måneden, hvor det sosiale ofte kommer først. Å styrke forsvarsviljen i Norge, spre informasjon om Forsvaret, spesielt til kvinner, og å gjøre en innsats i krisesituasjoner, er blant lottenes viktigste oppgaver i dag. Distinksjoner finnes ikke, men vervsmarkeringer: Lottesjefen har flest med fire markeringer. Et viktig prinsipp er at alle lottene er like høyt verdsatt. Norges Lotteforbunds høyeste myndighet er landsmøtet, som holdes annet hvert år. NLF har et permanent landsstyre på seks medlemmer, hvor forbundslederen er ansatt på fulltid. Kilde: Boken «70 år for hjem og fedreland», Astrid Skår, NLF

14 Foto: FREDRIK SOLSTAD Foto: STIAN SOLUM Med egne fartøy HENNINGSVÆR: Sjøheimevernet har vært en ganske rolig avdeling. Med nye fartøy blir de tøffere. KV Kongsøy ligger stille utenfor Henningsvær i Lofoten. Om bord er et russisk mannskap og en last som ikke tåler så mye av dagens lys. I kasser og livbåter ligger det dunker med smuglersprit. Sjøheimevernet får oppgaven med å kontrollere fartøyet. De kaller opp Kongsøy og forteller at de vil borde. Ti menn i spesialutstyr og med maskinpistol klatrer opp på brua i taustigen de har med seg. Etter noen minutter har de kontroll. HENGER I STROPPEN: Sjøheimevernsgutta øver på bording. Den smale taustigen er veien opp for å ta kontroll over brua på KV Kongsøy. Spesiell ikke spesial Slik kan det være når Sjøheimevernet har bordingsøvelse. Tidligere har Sjøheimevernets oppgaver begrenset seg til etterretning ved hjelp av sivile fartøy og kystmeldestasjoner. Nå skal de, ved hjelp av egne fartøy, borde og kontrollere fartøy mistenkt for uredelige hensikter. Fem hurtiggående VIDEREGÅENDE: Helge Bertheussen leder øvelser for Sjøheimevernet. båter av Gyda- og Hårek-klassen er nå Sjøheimevernets eie. Hittil har de basert seg på å leie inn fra det sivile. De to klassene skal prøves mot hverandre for å finne ut hvilken som er best egnet, før Forsvaret bestemmer seg for om de vil satse på fartøyene. Planen er å plassere en til to i hvert sjøheimevernsavsnitt. Ett skritt videre Sjøheimevernet har fått oppdrag å øve på terrorberedskap. Lasten om bord i Kongsøy kunne like godt ha vært en bombe. Overvåkning og kontroll er fortsatt våre hovedoppgaver, men vi har tatt et skritt videre. Før trakk vi oss ut med en gang det kom til væpnet strid, forteller orlogskaptein Helge Bertheussen, som er øvingsleder for Sjøheimvernet i Troms.

15 Foto: FREDRIK SOLSTAD Foto: FREDRIK SOLSTAD TØFFE KARER: Sjøheimevernets oppgaver har gått fra stillfaren overvåkning til aktiv kontroll av mistenkelige fartøy langs norskekysten. Hendelsene 11. september var startskuddet for bordingslagene, sier Bertheussen, men han avviser at Sjøheimevernet prøver å bli en ny spesialstyrke: Vi skal ikke være marinejegere «light». Vi er en spesiell avdeling, men ingen spesialavdeling. Bordingsoperasjonene ville ikke vært mulig å gjennomføre uten de nye fartøyene sjøheimevernet nylig har fått, sier Bertheussen. Lokalkunnskap Sjøheimevernet består for det meste av lokale fiskere og andre med god kunnskap om sjøen. Alle våre folk er lokalkjent. Det er styrken vår, slår Bertheussen fast. Sjøheimevernet har som mål å ha en mann trent for bordingsoperasjoner i hvert sjøheimevernsdistrikt. Disse skal kunne sjekke mistenkte fartøy hvor situasjonen fortsatt er oversiktlig. Bordingslagene skal sikre og ta kontroll over skipet slik at en kontrolloffiser fra laget kan sjekke fartøyets papirer, mannskap og last. Det skal ikke være noen overraskelse at Sjøheimevernet kommer om bord, forklarer Bertheussen. Andre karer For bordingskarene provoserer ikke unødvendig. De har senkede våpen og bruker mild, men myndig stemme når de snakker til mannskap og kaptein. Ett sted går likevel grensen for hva vanlige sjøheimevernssoldater kan gjøre. Dersom det blir for «hett», forlater de fartøyet. I farlige situasjoner blir det opp til ledelsen på land å ta avgjørelser. Et alternativ kan være å sette inn marinejegere. De opererer på en helt annen måte enn Sjøheimevernet. Marinejegerne kommer uanmeldt, sier Bertheussen. Kenneth Høgevold kh@forsvaretsforum.no Sjøheimevernet Opprettet i Lofoten, Har nylig anskaffet fem spesialbygde fartøy for bording. De har en nøkkelbesetning på fire, og har plass til et timanns bordingslag. Disponerer ca. 300 fartøy, 120 hurtigbåter og 120 kystmeldeposter ved mobilisering. Består i stor del av fiskere og andre lokalkjente sjøfolk. De nyopprettede bordingslagene skal kontrollere fartøy som opptrer mistenkelig. KONTROLL: Sjøheimevernet eier nå fem hurtigbåter. Foreløpig er båtene innkjøpt til utprøving.

16 Mens pappa er i K MORGENSTEMNING: Kari og barna Marius og Marthe spiser frokost som vanlig, mens pappa er på utenlandsoppdrag. Kari syns hverdagen blir tyngre når mannen er bort LILLEHAMMER: Når mannen er i Kirgisistan, blir Kari Buskenes Ringstad dobbelt alene. Hun gleder seg til han kommer hjem. «Forsvarets politikk er at forholdene skal legges slik til rette, at en karrierevei i Forsvaret kan kombineres med et godt familieliv.» Forsvarets personellhåndbok, del A, kapittel Klokka er kvart på sju. Kari er litt fortvilet. Hun skal egentlig være på jobb om tre kvarter, men det går nok ikke i dag. Lille Marius på tre år har nemlig blitt syk. Jeg skulle absolutt vært på jobb i dag, sier hun, med Marius på armen. Han klenger seg til halsen hennes, hoster litt og gråter litt. Kari studerer til intensivsykepleier, og har praksisperiode på sykehuset. Derfor er det tungvint at han blir syk akkurat nå. Ikke noe å gjøre med. Er barna syke, så er de syke, sier hun, før hun ringer til jobben og forteller at hun ikke kan komme. Kari ønsker at Forsvaret kunne hjelpe til med barnepass. Mannen Tor Arne er vanligvis kaptein i taktikkseksjonen ved utdannings- og kompetansesenter for Hærens samband på Jørstadmoen. For tiden er han informasjonssikkerhetsoffiser for det nasjonale støtteelementet i Kirgisistan, i forbindelse med Norges F-16-bidrag. Vi kan vel ikke forlange at Forsvaret skal gjøre alt mulig for oss heller, sier Kari. Hun bestemmer seg for å bruke dagen til å lese. Hun har vanligvis en lesedag i uka, men kan fortelle at den fort går med til husarbeid. Hjelp hjemme Kari er tilknyttet en støtteordning på Jørstadmoen. De skal hjelpe familiene som blir igjen hjemme med praktiske gjøremål når ektefellen er i utenlandstjeneste. Vi skal gjøre det enklere å være den som blir igjen hjemme. Ofte er det kvinnen som blir igjen, så vi må hjelpe til med det som mannen pleier å ta seg av. For eksempel hjelper vi til med 16

17 Foto: KRISTIAN HÆGELAND Familiesekretærer Bardufoss, Setermoen og Skjold har familiesekretærer. Disse koordinatorene hjelper familier som er adskilte på grunn av utenlandstjeneste. De holder i tillegg informasjonsmøter, også med tanke på barns behov. Sekretærene er et resultat av prosjektet «Forsvarsfamilier i Troms» et samarbeid mellom 6. divisjon og kommunene Bardu, Målselv og Sørreisa. Prosjektleder Gunn Jensberg registrerer at familien knapt er nevnt i den fire år gamle stortingsmeldinga om tilpasning av Forsvaret til internasjonale operasjoner. Prosjektet har erfart at det er positivt å ha fokus på den potensielle trusselen en lang adskillelse kan være for et parforhold. Med utgangspunkt i to likeverdig voksne som tar viktige avgjørelser sammen, vil det å gi ektefellen kvalifisert informasjon om politiske, kulturelle og økonomiske forhold i et land, gi et godt grunnlag for å være med på å fatte beslutning om å skrive kontrakt for deltagelse ute, sier Jensberg. irgisistan e; det er klart mer slitsomt å ha ansvaret for et par tvillinger alene. å måke snø fra innkjørslene, forklarer Anette Røsjorde, personellkonsulent ved utdannings- og kompetansesenter for Hærens samband. Hun er ansvarlig for familiestøtteordningen på Jørstadmoen. Ordningen er Forsvarets løsning på de utfordringene familien får ved utenlandsoppdrag. For Forsvaret blir utfordringene større nå som deltakelse i internasjonale operasjoner ikke lenger er spesielle aktiviteter, men tvert i mot en del av tjenesten til mange offiserer. Informasjon til familiene er også en viktig del av det støtteapparatet skal bidra med. Alle skal ha en kontaktperson som de kjenner navnet og ansiktet på. Den skal være tilgjengelig hele døgnet, forteller Røsjorde. Barnepass Men Røsjorde vil ikke ta på seg ansvaret for å ordne barnevakter: Vi formidler kontakt med frivillighetssentralen, som blant annet kurser barnevakter, forteller Røsjorde, og understreker samtidig at det finnes en ordning der Forsvaret betaler for reiser i forbindelse med barnepass. Denne ordningen fungerer slik at barna kan reise til noen som kan passe dem eller omvendt. Forsvaret betaler reisene, opp til to reiser per seks måneders kontraktsperiode. Det hjelper imidlertid Kari fint lite akkurat i dag. Foreldrene hennes bor på Smøla utenfor Kristiansund og er fortsatt yrkesaktive. Tor Arnes foreldre bor i Østfold og kan heller ikke stille opp på kort varsel. Foreldrene mine kommer ned til helga, for da skal jeg jobbe. Men det er ikke så greit for dem heller, vanligvis, i og med at de jobber, sier Kari. Soldatskyss Før Kari kan kaste seg over faglitteraturen, må datteren Marthe (3) ekspederes. Hun er ikke syk, så hun skal til barnehagen. Matpakken lages og sekken pakkes. På med yttertøyet. Men nå har Marius funnet ut at han også vil i barnehagen, og insisterer på å få matpakken sin. Kari prøver å forklare ham at han skal være hjemme i dag, uten særlig hell, og må ta med matpakke til ham også. At barna blir syke eller at bilen bryter sammen, er de verste tingene som kan skje, forteller hun. Den røde Opel Astraen får gjennomgå når mannen er borte. For en stund siden måtte hele motoren byttes, fordi den gikk tom for olje. Bilen stod på verksted i en hel måned. Da fikk hun heldigvis hjelp. Barna ble hentet av soldater og kjørt til barnehagen hver dag. Det syntes de var stas. Særlig Marthe. Hun satt som ei dronning baki bilen og forventet å bli båret inn og ut. «Barna liker ikke å snakke så mye om at pappa er borte» Tyngre hverdag I barnehagen kler Kari yttertøyet av Marthe og sender henne inn til barnehagetantene. Men når hun reiser seg for å gå, protesterer Marius. Han vil bli, og vil at mamma skal kle av ham også. Hun får til slutt lurt han med seg hjem når han får en muffins av barnehagetante Hilde. Vel hjemme plasserer hun Marius foran fjernsynet og setter på en Donald-film, men bare fordi han er syk, vel å merke. Da blir det fred i huset. Kari synes hverdagen er tyngre når mannen er borte. Det er klart det er mer slitsomt å ha ansvaret for et par tvillinger alene. Heldigvis er han jo ganske ofte hjemme. Nesten hver sjette uke, sier hun. Hun mener det ville være umulig for mannen hennes å reise ut dersom han ikke hadde så mye permisjon, eller hvis familiestøtteapparatet ikke hadde vært der. Det er greit å ha et støtteapparat i ryggen når jeg ikke har noe særlig familie her. Dersom jeg hadde jobbet som intensivsykepleier i turnus, hadde ikke han kunnet være borte så lenge. Jeg mener, jeg vil ikke tape noe på det at han er ute. Jeg håper jeg ikke må være hjemme i morgen også det orker jeg ikke. Du kan tenke deg å måtte være her inne hele dagen. Man får jo ingen stimuli. Det første hun la merke til at ble annerledes da mannen reiste, var nettopp mangelen på stimuli: Det verste var isolasjonen fordi vi har barn. Vi har bare bodd her i et år, så jeg har ikke noe nettverk her. Høy skilsmisseprosent At utenlandstjeneste er belastende for familien som sitter igjen hjemme, er ikke ukjent for Forsvaret. For eksempel er skilsmissetallene høyere for soldater i internasjonale operasjoner enn ellers i samfunnet, sier kommandørkaptein Jan Smidt i Forsvarets overkommando. Han var gruppeleder i et utvalg som vurderte Forsvarets familiepolitikk i fjor høst. Opplysningen overrasker ikke Kari: Det forbauser meg ikke i det hele tatt. Det virker som man enten er helt «på» eller helt «av» karrierekarusellen i Forsvaret. Det kan fort bli for seint. I militæret pensjoneres man jo ganske tidlig også. Før syntes kvin- 17

18 nene at det var greit å flytte rundt med mannen sin. I dag har jo de fleste sin egen utdannelse også, og vil derfor ikke være med på det samme kjøret, tror Kari. Hun mener Forsvaret vil få problemer med rekruttering eller bli en ungkarsleir dersom de ikke blir mer fleksible. Kirkenes neste Dette er signaler Forsvaret har plukket opp, og i oktober 2003 la Jan Smith og utvalget han ledet frem en rapport om familiepolitiske tiltak for personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner. Denne inneholder forslag til tiltak Forsvaret bør sette i gang. For eksempel foreslår utvalget en systematisering av hjemmestøtteordningen, reiser for familien slik at de kan treffes på et nøytralt sted, samt en boligbytteløsning slik at familien kan følge med til tjenestestedet. Rapporten ble innlevert til Forsvarsdepartementet (FD) i oktober Siden den gang har det vært møter hvor det jobbes med å realisere noen av forslagene. Blant annet har FD sendt brev til Arbeids- og administrasjonsdepartementet for at de skal vurdere hvor realistisk det er å gi den hjemmeværende rett til omsorgspermisjon på lik linje med enslige forsørgere. Uavhengig av dette jobber Forsvarets overkommando med å sette forslagene inn i personellpolitikken allerede nå. Men Ting Tar Tid. I mellomtiden sitter Kari i Lillehammer og skulle ønske hun var på jobb. Jeg kjenner folk som har sluttet i Forsvaret på grunn av dette jaget. Vi satser på at han skal bli ferdig med utenlandstjenesten og tjeneste ute i avdelinger før barna blir for store, sier hun. Men til neste år skal mannen til Kirkenes. Det blir nok til at han pendler i første omgang. Vi har jo akkurat kjøpt hus. Smokken i Kirgisistan Klokka er blitt tre. Det er på tide å hente Marthe i barnehagen. Så fint vær det var her ute. Det er kjedelig å sitte inne nå, sier Kari. Marthe blir veldig glad når mamma kommer, men hun kan ikke finne veska si. Uten den blir det katastrofe i heimen. Alle leter. Men Marthe finner veska selv, hun. Oppi bagen sin! Så var det hverdagsdramaet avverget. Det bærer av sted til butikken. Det er vanskelig å holde styr på to barn med minitrillevogner. I dag blir det pasta til middag. Det blir ofte enkel mat, forteller Kari. Marthe kjører rundt med den lille handlevognen og kræsjer inn i både det ene og det andre. Hun snur seg etter en oberstløytnant i uniform. 18 SE, MARIUS: Sånn har pappa også, sier Marthe og snur seg etter en oberstløytnant, mens mamma prøver å holde kontrollen i butikken. Se, Marius! Sånn har pappa også, utbryter hun. Barna vet godt hvor pappa er. I kigisstapåtoget, mener Marius. Hva har han med seg der, da, spør moren. Smokken. Marthe og Marius har nemlig sluttet å bruke smokk. Pappa har tatt dem med seg. Barna liker ikke å snakke så mye om at pappa er borte. Det kan jo være et uttrykk for savn, tror Kari. Men de blir veldig glade når han kommer hjem. Om noen få dager kommer pappa hjem for godt. Da har han vært i Kirgisistan i et halvt år. Jeg synes ikke det føles som om han er så veldig langt borte. Vi snakker jo sammen på telefon og støtteapparatet tilbyr videokonferanser. Men jeg begynner å bli rimelig klar for at han kommer hjem nå, sier Kari. Men hun har ikke gjort seg så mange tanker om hvordan det blir. Det går seg vel til. Jeg har ikke tenkt så mye på det. Men vi sover jo i samme senga alle tre nå når han er borte, så han blir nok litt «outsider» når han kommer hjem. Familien er utfordringen Øyvind Haaseth er psykologspesialist i Forsvarets stressmestringsteam, som blant annet forbereder personell som har vært lenge i utlandet på de problemene de kan møte når de skal tilbake til et normalt liv med familien. Han forklarer at det er viktig å formidle til de som kommer hjem at de vil komme til å gå gjennom en omstilling og at dette er normalt. Par som ikke hadde problemer i samlivet før den ene parten reiste til utlandet, burde takle dette greit, mener Haaseth. Han tror likevel det kunne vært nyttig å trekke familien inn i prosessen de som har vært ute må gå gjennom når de kommer hjem. Men slik det har vært, har vi regnet med at offiserene greier å

19 Alle foto: KRISTIAN HÆGELAND HVERDAGSLIV: Selv om familien er en i minus, krever barna sitt som vanlig. formidle dette til familiene sine selv. Stressmestringsteamet har ikke noe tilbud for familiene, men dersom de har problemer og tar kontakt med oss, kan vi prøve å hjelpe dem, sier psykologen. Han mener likevel at det er avdelingen til den som reiser ut som må være bindeleddet mellom Forsvaret og familien. Røsjorde på Jørstadmoen forteller at heller ikke de har noen ordninger for psykologisk oppfølging for å forberede familien på hjemkomsten: Familien kan ta kontakt med oss for å få samtale med en prest. Ellers konsentrerer vi oss om de praktiske problemene i den perioden familien må unnvære en nøkkelperson. Lite lesing Hjemme igjen går Kari i gang med å lage middag til de to smårollingene. Mye lesing har det ikke blitt i dag. Du vet hvordan det er Marius har kasta opp. Jeg prøvde å lese litt mens han sov, men så ringte telefonen I morgen er en ny dag. Og da er forhåpentligvis Marius frisk igjen. Kenneth Høgevold kh@forsvaretsforum.no Se, han snakker Kari og Tor Arne Ringstad hadde møte på skjermen mens han var i Kirgisistan. Det er særlig fint for barna å kunne se meg, sier Tor Arne, og Kari mener tilbudet har vært med på å gjøre avstanden mellom dem mindre. Anette Røsjorde, personellkonsulent ved utdannings- og kompetansesenter for Hærens samband, er ansvarlig for familiestøtteordningen på Jørstadmoen. Der tilbyr de videokonferanser for familiene de er ansvarlige for. To ganger i måneden kan familiene bruke utstyret og snakke med sine nærmeste ansikt til ansikt. Dette avhenger selvsagt av at det finnes videokonferanseutstyr der ektefellen oppholder seg, og at de får lov å bruke det. Akkurat det er utenfor vår kontroll, så må Forsvaret legge til rette på tjenestestedet der de har mulighet. 19

20 GENERALSEKRETÆR FN-Veteranenes Landsforbund FN-Veteranenes Landsforbund er et landsomfattende forbund for personell som har deltatt i inernasjonale fredsoperasjoner. Forbundet har sitt sekretariat på Akershus festning. I dag har Forbundet 40 lokalforeninger og 27 kameratstøtte-grupper. Forbundet er i sterk vekst. Nåværende generalsekretær ønkser nå å trekke seg tilbake etter ti års frivillig arbeid, og det skal i løpet av sommeren engasjeres ny generalsekretær med tiltredelse ca. 1. august Vi søker deg som ser utfordring i å viderutvikle og sikre god administrativ styring av Forbundet være en inspirerende og synlig leder arbeide målrettet, systematik og teambasert gjennomføre en god brukerdialog Vi ser etter deg som har: relevant utdanning og ledererfaring fra Forsvaret eller beslektet virksomhet gode kunnskaper om økonomistyring, administrasjon og organisasjonsutvikling evne og vilje til å samarbeide på tvers av profesjoner stor arbeidskapasitet Det forutsettes at den nye generalsekretæren også har godt kjennskap til Stortinget og styringsverk herunder de enkelte aktuelle departementer og fagkomiteer. Stillingen avlønnes som statspensjonister med et mindre tillegg. Stillingsinstruks og ytterligere opplysninger kan fås hos Jan Erik Karlsen på telefon eller Erling Hoëm på telefon Søknad sendes FN-Veteranenes Landsforbund, postboks 1635 Vika, 0119 Oslo innen 1. april Stor-Oslo heimevernsdistrikt 02 HV-styrkesjef Stillingen anses som et verv, og er tillagt HV-major grad. Stillingen har en tidsbegrensning på tre år fra tilsettingsdato, med mulighet til forlengelse. Søknadsberettighet er yrkesbefal, vernepliktigog utskrevet befal, samt HV-befal. Det er ønskelig med bakgrunn fra Hærens jegerkommando. Søkeren bør fortrinnsvis være bosatt innenfor området, eller i nær tilknytning til områdets geografiske grenser. Godtgjøringen fastsettes på grunnlag av personellstyrke eller de til enhver tid gjeldende satser. I tillegg utbetales det kr 1200, pr. år i kontorholdgodtgjørelse. Nærmere opplysninger om stillingen og betingelsene fås ved å kontakte HV-02 sjef personellavdeling. Tlf mobil Søknad vedlagt bekreftede kopier/attester sendes: Stor-Oslo Heimevernsdistrikt 02 Postboks 264 Alnabru, 0614 Oslo. Søknaden må være HV 02 i hende innen 30. mai Bachelor- og mastergrad i Geomatikk Lær å bruke teknologi til å utforske jordens overflate Satellittnavigasjon med GPS Geografiske informasjonssystemer Elektroniske kart Geodata Gode jobbmuligheter Ring INSTITUTT FOR KARTFAG Norges landbrukshøgskole 20