EIERSKAPSFORVALTNING STAVANGER KOMMUNE MARS 2014

Transkript

1 EIERSKAPSFORVALTNING STAVANGER KOMMUNE MARS 2014

2

3 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, eierrepresentanter, styrerepresentanter og administrasjonen i kommunen. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og høringsuttalelser 2. Hovedrapporten med innledning, faktabeskrivelse med vurderinger og anbefalinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Høringsuttalelser... 9 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Kontrollkriterier og metode Faktabeskrivelse og vurderinger Kommunens selskaper Kommunens oppfølging av selskaper Eierrepresentantenes oppfølging av selskaper Eier- og styrerepresentanter i viktige selskaper Opplæring og informasjon om eierstyring og selskapsledelse Vedlegg SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

4 SAMMENDRAG Formålet med eierskapskontrollen er å se på hvordan kommunens eierinteresser i selskaper utøves, og om utøvingen er i tråd med bystyrets vedtak og forutsetninger. Det ses på hvordan eierstyringen er forankret og hvordan det enkelte eierskap (selskap) følges opp rent praktisk. Dette omfatter også hvordan kommunen har oppfylt KS sine anbefalinger om eierstyring og selskapsledelse. Kommunen tilstreber - med enkelte unntak - å praktisere de anbefalingene som der er angitt. Arbeidsmetodene har bestått av en kombinasjon av intervjuer, spørreskjemaer og gjennomgang av dokumenter. Kommunen er direkte eier i 31 selskaper. De fleste av selskapene er aksjeselskaper (18 selskaper) og interkommunale selskaper (8 selskaper). Formålene spenner over flere typer virksomheter, men de er primært regionalrettet. I tillegg har kommunen fire kommunale foretak og er med i mange foreninger og stiftelser. Foreninger og stiftelser er selveide, og eierstyring kan da i prinsippet ikke foretas. Bystyret vedtok ny eierskapsmelding høsten I perioden ble det utarbeidet og vedtatt en eierskapsmelding årlig. Det legges nå opp til revidering av eierskapsmeldingen en gang i valgperioden. Dette skal være med på å gi et langsiktig og forutsigbart eierskap. Selskapsdelen (presentasjonen av selskapene) vil skilles ut og utarbeides for seg som en årlig eierberetning (første gang høsten 2014). Det fokuseres her på resultater av eierskapet (selskapenes tjenesteproduksjon og økonomi/risiko). Vi har ingen anmerkninger til eierskapsmeldingen. Denne tar for seg kommunens eierskapspolitikk og har med seg det som kan forventes av en eierskapsmelding. Det nye skillet mellom politisk behandling av eierskapspolitikken og rapporteringen av selskapene medfører at det kan bli en grundigere politisk behandling enn tidligere. I dette ligger også en nærmere vurdering av i hvilken grad kommunen skal avvikle/etablere selskaper og hvilken selskapsform det skal være. Valg av selskapsform avhenger av økonomiske, risikomessige og styringsmessige forhold. Har kommunen etablert tydelige føringer for sine eierskap (selskaper)? Føringene gjelder kommunens eierstrategier som skal ivaretas av kommunens eier- og styrerepresentanter i selskapene. Det er etablert tydelige føringer på et overordnet nivå. For enkelte selskaper er det også etablert tydelige føringer på et detaljert nivå. Eierskapsmeldingen (med overordnede eierstrategier) må vedtas av bystyret, og eierstrategiene vil derfor bli gjort kjent for hele det politiske miljø. Kommunens eierskapsmelding er imidlertid et stort dokument og hvor det defineres nærmere hva som ligger i de overordnede eierstrategiene. Det er derfor viktig med tilstrekkelig opplæring og informasjon om eierstyring og selskapsledelse til kommunens folkevalgte og dens andre eier- og styrerepresentanter. I den forbindelse kan det også vurderes en kortversjon av eierskapsmeldingen. SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

5 Spesifikke eierstrategier er utarbeidet for Lyse Energi AS, IVAR IKS, Rogaland Revisjon IKS og kommunens fire kommunale foretak. Utarbeidelsen ble foretatt i samråd med selskapene, og alle medlemmer av eierorganene og styremedlemmer har vært involvert i prosessen. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS og Forus Næringspark AS er under arbeid. De fleste selskaper vil etter hvert få utarbeidet en eierstrategi. Det er i perioden utført selskapskontroller (med forvaltningsrevisjon) i 11 av kommunens selskaper. Vi har i vedlegg tatt med en oversikt over utførte selskapskontroller. Selskapskontroll (med forvaltningsrevisjon) kan kun foretas av heleide kommunale selskaper, dersom dette ikke avtales med andre eiere eller er vedtektsfestet. Ledelsen i deleide selskaper kan likevel gi innsyn, men rapportene vil da ikke kunne offentliggjøres på vanlig måte av hensyn til de private eierne. Det er i liten grad utført selskapskontroller av deleide selskaper. Har kommunen etablert hensiktsmessige regler og rutiner for eierskapsoppfølgingen, herunder føringer og rapporteringer mellom bystyret og eierrepresentantene? Forvaltes kommunens eierskap i tråd med de etablerte regler og rutiner? Vi har enkelte merknader til reglene og rutinene. En rekke eierskapssaker må iht. lovreglene behandles av bystyret eksempelvis etablering og avvikling av selskaper. Andre saker kan delegeres. Enkeltsaker av uvanlig art eller stor strategisk betydning vil imidlertid fremmes til bystyret i forkant av behandling i eierorganet. Bystyret ved ordfører/varaordfører kan ellers binde/instruere kommunens eierrepresentanter i formøter. På denne måten avklares det på forhånd hva som er kommunens standpunkt i sakene. Ordningen med formøter ble særskilt nedtegnet ved bystyrets behandling av eierskapsmeldingen for Kommunalutvalget er kommunens utvalg for eierstrategier. Dette gjelder både overordnede og selskapsspesifikke eierstrategier. Sakene skal endelig behandles av bystyret grunnet deres prinsipielle og strategiske karakter. Kommunalutvalget avholder også kontaktmøter med kommunens selskaper. Møtene fremkommer ikke av kommunalutvalgets saksprotokoller. Selv om det her ikke er spesielle formkrav, kan det likevel vurderes en enkel form for dokumentasjon/protokollering. Den direkte eierstyringen skal utøves gjennom de formelle eierorganene. Det kan til tider være behov for uformelle eiermøter med selskapene. Slike eiermøter avholdes gjerne med tanke på en nærmere diskusjon av enkeltsaker av prinsipiell eller av stor betydning. Ordførere og rådmenn er da vanligvis til stede. Uformelle eiermøter kan ikke frata det formelle eierorganet sin beslutningsmyndighet etter lovreglene. Hovedregelen i kommunen er at representantskapet deltar på de uformelle eiermøtene ved et såkalt utvidet representantskapsmøte. Et unntak i så måte, er Brannvesenet Sør-Rogaland IKS hvor de lovlig valgte representanter har følt seg tilsidesatt av slike uformelle eiermøter. Eierrepresentantene i Brannvesenet Sør-Rogaland SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

6 IKS har ikke vært involvert under prosessen med ny brannstasjonsstruktur og spesifikk eierstrategi. Denne saken kommer opp til politisk behandling hos bystyret våren Representantskapet får således saken til behandling når denne egentlig allerede er besluttet. Kommunen har egne nettsider om eierskapsforvaltningen. Nettsidene gir informasjon om kommunens eierskap og selskaper, og det er tilgjengelig for offentligheten og kommunens representanter i selskapene. Det legges nå opp til at disse nettsidene bedres/utvides i egen eierportal. Ettersom nettløsningen her enda ikke er klar, er det imidlertid usikkert hvordan eierportalen vil fremstå. Eierrepresentantenes oppfølging av selskaper Eierrepresentantenes oppfølging av selskaper kan sies å være i tråd med bystyrets vedtak og forutsetninger når det gjelder selve sakene, men vi har bemerkninger til en rekke andre forhold. Personer fra administrasjonen var ofte utpekt som eierrepresentanter i aksjeselskaper. I interkommunale selskaper var all eierrepresentasjon valgt politisk. Vi anser det hensiktsmessig at bystyret/ordfører oppnevner politisk ledelse som eierrepresentanter. Eierutøvelsen skal speile bystyrets samlede flertallsbeslutning og det er da viktig med en klar kommunikasjon mellom bystyre og eierorgan i forkant av eiermøter. Dette fremgår også av KS sine anbefalinger om eierstyring og selskapsledelse som kommunen ønsker å følge, men bystyret/ordfører står iht. lovreglene fritt til å velge hvem som skal være deres eierrepresentanter. Politisk ledelse i eierorganene anses av oss særlig aktuelt for selskaper hvor kommunen har store eierandeler eller vesentlige interesser. I selskapene IVAR IKS, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Renovasjonen IKS og Forus Næringspark AS har kommunen mange eierrepresentanter. Mange eierrepresentanter fra samme eierkommune i ett selskap synes unødvendig. Det gir også utfordringer med å få samlet alle representantene samtidig på de aktuelle eiermøtene. Vi ser ut fra eierskapsprotokoller 2013 at det året var ganske store forfall. Forfallet kan nok delvis tilskrives at representantene vet at de er flere. Kommunen kan imidlertid sikre seg den samme eierstyringen ved én representant. Dette må da fremgå av vedtektene/selskapsavtalene dvs. samordnet med de andre eierkommunene. Ved Stavangerregionen Havn IKS ble det foretatt en slik endring for noen år siden. Spesielt om styreutnevnelsen Det er stort sett bystyret som bestemmer hvem som skal være kommunens styrerepresentanter i selskapene. Det er mange hensyn/krav som her må hensynstas. De viktigste er vurderinger av kandidatenes habilitet og kompetanse. I tillegg må det hensynstas kjønnsfordeling iht. lovreglene. De enkelte eierkommuner vil vanligvis ha sin egen valgkomité i forbindelse med styreutnevnelsen, så også i Stavanger. Denne valgkomitéen foretar gjerne ikke særskilte vurderinger av styremedlemmenes habilitet og kompetanse. Habilitets- og kompetan- SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

7 sevurderinger er viktige med tanke på selskapene. Kommunens eierskapsmeldinger og KS sine anbefalinger om eierstyring og selskapsledelse trekker også dette frem. I den siste eierskapsmeldingen ble dessuten kompetanse tatt med som et av de overordnede prinsippene for eierstyring. Bystyret har i forbindelse med eierskapsmeldingen 2013 vedtatt at rådmannen legger fram sak om hvordan en kan sikre bred kompetanse i styrene. Eier- og styrerepresentanter i viktige selskaper Det er spesielt selskapene Lyse Energi AS, IVAR IKS, Forus Næringspark AS, Stavangerregionen Havn IKS og Brannvesenet Sør-Rogaland IKS som kan trekkes fram som viktige selskaper. Disse selskapene produserer viktige tjenester som går på kommunens infrastruktur og beredskap, og Lyse Energi AS bidrar også med store økonomiske overføringer. Disse selskapene har også mange datterselskaper mv. Eierorganet i et datterselskap vil normalt være styret i morselskapet. Kommunens andre selskaper har lite av datterselskaper mv. Eier- og styrerepresentantene har ulike roller når det gjelder selskapene, som hhv. eiers og selskapets representant. Det er viktig at disse rollene ikke blandes. Dette forholdet synes å være ivaretatt av kommunens representanter i de nevnte selskapene. Datterselskaper mv. følges opp på et overordnet nivå. Heleide datterselskaper er for øvrig gjerne så tett sammensveiset med morselskapet, at de kan ses på som en enhet. Datterselskap etableres gjerne som følge av at en ønsker å skille ut spesifiserte deler av virksomheten hvor oppfølging med egne regnskap og rapporteringer anses hensiktsmessig. Et annet forhold er at dette også skal motvirke kryssubsidiering. I tillegg kan det være risikomessige og skattemessige grunner. Oppretting av datterselskap foretas av morselskapet, men må være hjemlet/tillatt iht. vedtekter/selskapsavtaler. Dette trenger ikke stå direkte. Det kan formuleres som at selskapet kan delta/investere i andre samarbeidspartnere/selskaper som har tilknytning til formålet. Eierne i morselskapet vil normalt ikke godkjenne selve opprettingen. Det er i all hovedsak deler av driften som er plassert i datterselskaper mv. Eieroppfølgingen av disse selskapene vil derfor i liten grad omfatte politiske saker. Det store unntaket er Greater Stavanger AS som er et viktig redskap for regionens næringsutvikling. Selskapet har imidlertid en tung politisk representasjon i styret og større politiske saker vil komme opp til behandling i bystyret. Greater Stavanger AS er et heleid datterselskap av Forus Næringspark AS. De spesifikke eierstrategiene omtaler eiernes forventninger til selskapenes risikoeksponering (moderat risiko). Lyse skal ikke foreta disposisjoner som medfører en høy risiko for at selskapet ikke kan imøtekomme aksjonærenes forventninger til utbyttenivå. IVAR skal ikke foreta disposisjoner som medfører en høy risiko for at selskapet ikke evner å ivareta sitt formål på en tilfredsstillende måte. Investeringer knyttet til forretningsområder som ikke inngår i selskapenes kjernevirksomhet, skal være gjenstand for en særskilt risikovurdering, og for Lyse skal også bedriftsforsamlingen vurdere denne. SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

8 Vi ser imidlertid også for oss en politisk behandling hos eiernes øverste organ når selskapene vil foreta særlig store investeringer da slike investeringer påfører eierne en vesentlig økonomisk risiko. Eierne har i Lyse ikke gitt noen klare føringer om hvilke aktiviteter som selskapet (gjennom sine datterselskaper mv.) kan investere i. Slike føringer kan vurderes. Både i kommunens forrige og nye eierskapsmelding står det at styret skal foreta en egenevaluering hvert år med hensyn til både kompetanse og utført arbeid. Dette er også i tråd med KS sine anbefalinger om eierstyring og selskapsledelse. Styret i Lyse Energi AS har styreevaluering på dagsorden hvert år, mens styret i Brannvesenet Sør- Rogaland IKS hadde egen styresak om styreevaluering i Styrene i de tre andre selskapene hadde også foretatt en styreevaluering, men uten at dette var en egen styresak eller dokumentert på annen måte. Opplæring og informasjon om eierstyring og selskapsledelse Enkelte eierrepresentanter kjenner ikke til sentrale forhold om selskapet, styreutnevnelsen, kommunens overordnede eierstrategier og regler for eierstyringen. Dette gjelder primært mindre viktige selskaper eller selskaper hvor kommunen har mindre eierandeler. For styreutnevnelsen gjelder det imidlertid de fleste selskaper. Alt dette gir uttrykk for at det er behov for mer opplæring og informasjon om eierstyring og selskapsledelse. Ettersom det nylig er vedtatt ny eierskapsmelding og nye overordnede prinsipper om eierstyring, vil rådmannen nå komme med nye opplæringstiltak. Vi gir følgende anbefalinger Bystyret/ordfører bør oppnevne eierrepresentanter fra den politiske ledelse. Anbefalingen her gjelder primært selskaper hvor kommunen har store eierandeler eller vesentlige interesser. Kommunen bør redusere antallet eierrepresentanter i selskaper hvor det er mange eierrepresentanter. Dette må da skje samordnet med de andre eierkommunene. Styreutnevnelser i de enkelte selskaper bør foretas på grunnlag av en valgkomité hvor det foretas særskilte habilitets- og kompetansevurderinger av styrekandidatene. En slik valgkomité bør samordnes av eierne. Styrene bør årlig foreta en egenevaluering som dokumenteres. Bystyret bør behandle selskapenes planer for særlig store investeringer. Opplæring og informasjon om eierstyring og selskapsledelse til folkevalgte bør styrkes. Det er her viktig også å få med eier- og styrerepresentanter fra administrasjonen og eventuelt andre. SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

9 HØRINGSUTTALELSER Vi mottok kommunes høringssvar fra rådmann og økonomidirektør. Formålet med eierskapskontrollen er å se nærmere på hvordan kommunens eierinteresser forvaltes, herunder om den som utøver eierskapet gjør dette i samsvar med bystyrets vedtak og forutsetninger. Den som omfattes av eierskapskontrollen skal gis anledning til å uttale seg om forhold som omtales i rapporten fra revisor. Rapporten er sendt ut på høring til Stavanger kommune v/ ordfører/rådmann. Rådmannen er av den oppfatning at rapporten i all hovedsak gir en god og fyllestgjørende oversikt over kommunens eierskapsforvaltning. I rapporten inngår anbefalinger vedrørende representasjon i eierorgan, oppnevning av styrer samt opplæring i eierstyring og selskapsledelse. Rådmannen vil i det følgende knytte enkelte merknader til den første anbefalingen; «Bystyret/ordfører bør oppnevne eierrepresentanter fra den politiske ledelse. Anbefalingen her gjelder primært selskaper hvor kommunen har store eierandeler eller vesentlige interesser». Kommunens representanter i eierorganene er hovedsakelig oppnevnt av og rekruttert fra bystyret. Bystyret utgjør selv eierorganet til foretakene (KF). Eierrepresentantene i samtlige interkommunale selskap (IKS) og samarbeid ( 27) er rekruttert fra den politiske ledelsen. Det samme er tilfelle for enkelte aksjeselskap (AS). Administrasjonen i kommunen har imidlertid, etter fullmakt fra ordfører, representert Stavanger kommune på ordinær generalforsamling i flere aksjeselskap. Administrasjonen har da representert bystyret som eier. Representantene skal ha kjennskap til og stemme i tråd med bystyret flertallsvedtak i saker som er relevant for utøvelsen av eierskapet. De har videre ofte hatt fagkunnskap som har vært relevant for selskapets virksomhet. Det har samtidig blitt vektlagt å ha kontinuitet i representasjonen, og at kommunen skal være representert på et tilsvarende nivå som de øvrige aksjonærene. Dette har etter rådmannens vurdering gitt en utøvelse av eierskapet som har vært i tråd med bystyrets vedtak og forutsetninger. SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

10 RAPPORTEN SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

11 Formålet med eierskapskontrollen er å se på hvordan kommunens eierinteresser i selskaper utøves, og om utøvingen er i tråd med bystyrets vedtak og forutsetninger. Det ses på hvordan eierstyringen er forankret og hvordan det enkelte eierskap (selskap) følges opp rent praktisk. Det fremgår av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Har kommunen etablert tydelige føringer for sine eierskap (selskaper)? Har kommunen etablert hensiktsmessige regler og rutiner for eierskapsoppfølgingen, herunder føringer og rapporteringer mellom bystyret og eierrepresentantene? Forvaltes kommunens eierskap i tråd med de etablerte regler og rutiner? Bakgrunnen for eierskapskontrollen er kommunens plan for selskapskontroll som prioriterer en obligatorisk eierskapskontroll. Slik eierskapskontroll følger av kommunelovens Kontrollkriterier er elementer som inneholder krav eller forventninger, og som vi bruker for å vurdere funnene i våre undersøkelser. Kriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f.eks. lovverk og politiske vedtak. Ved denne eierskapskontrollen er det tatt utgangspunkt i følgende kilder: Kommunens saker og vedtak om eierskap og eierstrategier, herunder o Kommunens eierskapsmelding o Motiver for eierskap, prinsipper for godt eierskap og regler for eierstyring (dette fremkommer av kommunens eierskapsmelding) KS Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunale selskaper Metodisk er det benyttet intervjuer, spørreskjemaer og dokumentgransking. En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare kontrollens formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

12 Rapporten dreier seg i hovedsak om aksjeselskaper og interkommunale selskaper kommunen har eierandeler i, og eierrepresentantenes oppfølging av selskapene. Kommunen har lite av andre selskapsformer. Dette omfatter kun et fåtall selskaper (fem selskaper) med mange eiere/deltakere og som ikke produserer viktige kommunale tjenester. Rapporten omfatter videre mest det direkte eierskapet (selskapene). Det vil fremgå av teksten når vi omtaler andre selskaper. Nedenfor har vi tatt med en figur som viser hvordan kommunen kan velge å organisere sin egen virksomhet. Organiseringen øverst gjelder kommunen som «eneeier», mens organiseringen nederst omfatter flere kommuner eller andre eiere. Muligheten til eierstyring er sterkest til venstre i figuren, for så å falle bortover. Figur 1 Kommunal virksomhetsorganisering Kilde: Agendum strategi og ledelse AS (redigert) Aksjeselskapsformen kan anses godt tilpasset for virksomheter som opererer i et marked med risiko- og konkurranseeksponering. IKS-formen kan anses godt tilpasset for virksomheter som håndterer kommunale oppgaver i egenregi for eierne (deltakerne) og det er ellers ikke er aktuelt med fortjeneste/utbytte. SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

13 Etableringen av kommunale foretak vil gjerne begrunnes i flere forhold. Stikkord kan sies å være ansvarliggjøring, synliggjøring, rolleforståelse, innsparinger, samt å hindre kryssubsidiering. Opprettelsen av foreninger og stiftelser har ett eller flere bestemte formål. Dette kan være av humanitær, sosial, økonomisk eller annen art. Kommunen er direkte eier i 31 selskaper. De fleste av selskapene er aksjeselskaper (18 selskaper) og interkommunale selskaper (8 selskaper). Det er tre interkommunale sammenslutninger og to selskaper med andre selskapsformer. OVERS IKT OVER KOMMUNENS SELSKAPER (DIREKTE EIERSKAP) Tabell 1 Kommunens selskaper (direkte eierskap) Selskaper hvor kommunens eierandeler er > 10 % Selskap Eierandel Hafrsfjord Eiendomsutvikling AS 1 100,00 % Stavanger Konserthus IKS 89,00 % Stavangerregionen Havn IKS 80,69 % Sørmarka Flerbrukshall IKS 64,02 % Multihallen og Storhallen IKS 62,40 % Attende AS 51,22 % Brannvesenet Sør-Rogaland IKS 51,00 % Allservice AS 50,38 % Museum Stavanger AS 50,00 % Renovasjonen IKS 50,00 % Forus Næringspark AS 49,00 % Lyse Energi AS 43,68 % IVAR IKS 41,35 % Stavanger Sentrum AS 40,00 % Universitetsfondet Rogaland AS 36,32 % Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS 35,00 % Filmkraft Rogaland AS 35,00 % SF Kino Stavanger/Sandnes AS 33,15 % Rogaland Revisjon IKS 31,95 % Ryfast AS 28,57 % Rogaland Teater AS 25,56 % Nord-Jæren Bompengeselskap AS 16,67 % Tabellen viser at kommunen har store eierandeler i alle de viktigste kommunale selskapene i regionen. Kommunen har mindre eierandeler i 9 selskaper. Vi har i vedlegg tatt med en oversikt over alle kommunens selskaper (direkte eierskap). I tillegg har kommunen fire kommunale foretak. Den er også involvert i mange foreninger, stiftelser og legater. En oversikt over disse er vist i vedlegg. 2 For stiftelser kan kommunen være oppretter, ha rett til styrerepresentasjon eller yte økonomisk støtte. 1 Selskapet er under avvikling. 2 Oversikten er ikke uttømmende. Foreninger, stiftelser og legater er spredt over hele kommunens organisasjon, og rådmannen vil måtte bruke noe tid på å få den fulle oversikt her. SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

14 Selskapenes formål Selskapenes formål er nedtegnet i formålsparagrafene i vedtektene/selskapsavtalene og er felles for eierne. Formålene spenner over flere typer virksomheter, men de er primært regionalrettet. Av formålene kan det spesielt nevnes energi, VAR (vann, avløp og renovasjon), eiendomsutvikling, næringsutvikling, havnevirksomhet, brannvern, samt idretts- og kulturformål. Det kan dessuten tas med arbeidsmarkedsbedrifter og bompengeselskaper. Vi har i vedlegget med oversikt over alle kommunens selskaper (direkte eierskap) også tatt med en kort informasjon om selskapenes formål, samt selskapenes driftsinntekter og eiendeler (balanseverdier) for Selskapskontroller Det er i perioden utført selskapskontroller (med forvaltningsrevisjon) i 11 av kommunens selskaper. Vi har i vedlegg tatt med en oversikt over utførte selskapskontroller. Selskapskontroll (med forvaltningsrevisjon) kan kun foretas av heleide kommunale selskaper, dersom dette ikke avtales med andre eiere eller er vedtektsfestet. 3 Ledelsen i deleide selskaper kan likevel gi innsyn, men rapportene vil da ikke kunne offentliggjøres på vanlig måte av hensyn til de private eierne. Det er i liten grad utført selskapskontroller av deleide selskaper. INDIREKTE E IERS KAP (DATTERSELSKAPER MV.) Kommunen har indirekte eierskap i mange selskaper. Indirekte eierskap er når kommunens selskaper har eierandeler i andre selskaper (datterselskaper, datterdatterselskaper, tilknyttede selskaper etc.). 4 I tillegg kan selskapene ha eierandeler i hverandre og kommunen vil derfor også kunne ha et visst indirekte eierskap på den måten. Det er særlig disse selskapene som har datterselskaper mv.: Lyse Energi AS IVAR IKS Forus Næringspark AS Stavangerregionen Havn IKS 3 Heleide selskaper er selskaper eid kun av kommuner eller fylkeskommuner. Det kan kreves innsynsrett for revisor i disse selskapene iht. kommunelovens Datterselskaper og datterdatterselskaper er selskaper som er over 50 % eid/kontrollert av et annet selskap (morselskapet). Det vises til aksjelovens 1-3. Som tilknyttet selskap regnes selskap hvor morselskapet har betydelig innflytelse. Betydelig innflytelse anses normalt å foreligge når morselskapet eier/kontrollerer minst 20 % av aksjene. Det vises til regnskapslovens 1-4. SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

15 Tabell 2 Kommunens selskaper (indirekte eierskap) - utvalgte selskaper Oversikten har med datterselskaper, datterdatterselskaper og kjente tilknyttede selskaper. Morselskaper Aksjeselskaper og interkommunale selskaper Lyse Energi AS 5 (27 selskaper) IVAR IKS (6 selskaper) Forus Næringspark AS (4 selskaper) Stavangerregionen Havn IKS (6 selskaper) Datterselskaper mv Lyse Infra AS, Lyse Neo AS, Lyse Elnett AS, Altibox AS, Lyse AS, Lyse Fiberinvest AS, Lyse Produksjon AS, Lyse Fiber AS, Lyse Energisalg AS, Lyse IT AS, NorAlarm AS, Lyse Smart AS, Telekom Holding AS, Forus Energigjenvinning KS, Forus Energigjenvinning AS, Forus Energigjenvinning 2 AS, Hadeland og Ringerike Bredbånd AS, Jørpeland Kraft AS, Lyse Sentralnett AS, Viken Fibernett AS, Skagen Fiber AS, Skangass AS, Altibox Danmark AS, Stayon AS, Lyse Kraft AS, Dalane Breiband AS, Sira Kvina Kraftselskap DA IVAR Næring AS, Sør Vest Avfall og Ressurs AS (SVAR AS), Forus Energigjenvinning KS, Forus Energigjenvinning 2 AS, Stølskraft AS, Minorga Vekst AS Greater Stavanger AS (Stavangerregionen Næringsutvikling AS), Forus Utvikling AS, Ipark Eiendom AS, Ipark Eiendom Parkering AS Stavangerregionen Havnedrift AS, Stavangerregionen Havn Eiendom AS, Risavika Havn AS, Risavika Eiendom AS, Risavika Terminal AS, Risavika 21 AS Tabellen viser at de nevnte selskapene har mye aktivitet/drift i datterselskaper mv. Vi har i vedlegg tatt med en nærmere oversikt over kommunens indirekte eierskap. Dette utgjør 50 selskaper. Selskaper hvor det er mindre eierandeler er ikke med. KOMMUNALE FORETAK, FORENINGER OG S TIFTELSER Ved kommunale foretak vil kontrollutvalget ha samme ansvar og myndighet som overfor andre deler av kommunens egen forvaltning. Hele bystyret utgjør eierorganet for kommunale foretak. Foretakenes styrer er følgelig direkte underordnet bystyret. Dette kan skape visse habilitetskonflikter i den grad styremedlemmene også er bystyremedlemmer. Kommunens kommunale foretak er Stavanger Byggdrift, Stavanger Natur- og idrettsservice, Stavanger Parkeringsselskap og Sølvberget. Det vil i løpet av 2014 komme bystyresaker om Stavanger Natur- og idrettsservice skal omdannes til aksjeselskap, og om Stavanger Byggdrift skal tilbakeføres til kommunen (dvs. avvikling av foretaket). I tillegg vil det komme sak om etablering av et kommunalt eiendomsforetak. Foreninger og stiftelser 6 er selveide, og eierstyring kan derfor i prinsippet ikke foretas. Begrepet "foreninger" omfatter mange forskjellige typer av sammenslutninger. Felles for dem alle er at det ikke er ett eget lovverk som regulerer "foreningsretten" eller de juridiske spørsmål knyttet til slike foreninger. For stiftelser et det utarbeidet ett eget lovverk. I stiftelseslovens 7 er det bestemmelser om stiftelsestilsyn, som skal føre til- 5 Det er 27 datterselskaper, datterdatterselskaper og tilknyttede selskaper (jf. tabellen). I tillegg kommer 23 selskaper hvor det er mindre eierandeler. (Det tas her forbehold om det helt korrekte antallet da dette vil variere over tid.) 6 Et legat er ikke så ulikt en stiftelse, men det er ikke noen selskapsform. Et legat har som formål å tildele midler fra en pengegave til personer som oppfyller bestemte kriterier. SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

16 syn og kontroll med at forvaltningen av stiftelsene skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter og stiftelsesloven. I vedtektene kan det bestemmes at stiftelsen skal ha andre organer enn styre og daglig leder, jf. stiftelseslovens 36. Her står det bl.a. at disse organene kan få tildelt myndighet til å velge/avsette styremedlemmer, føre tilsyn eller beslutte gransking av stiftelsen. Kommunen har medvirket til opprettelsen av et betydelig antall stiftelser. De aller fleste av disse er alminnelige stiftelser. 7 Organisasjonsformen har vært lite benyttet siden 2000, og kommunen har heller slått sammen eller avviklet enkelte stiftelser. I det videre ser vi bort fra foreninger og stiftelser. Vi har imidlertid sett om kommunen har vedtektsført muligheter for innsyn i stiftelser. Rådmannen har ingen oversikt over stiftelser hvor det var vedtektsført muligheter for innsyn, men det ble antatt at dette i liten grad var vedtektsført. Behovet/ønsket om innsyn har likevel enkelte ganger blitt ivaretatt gjennom ikke-lovpålagte organ som representantskap. Rådmannen har en oversikt over stiftelser hvor kommunen har gitt kapital/tilskudd. Dette vil primært være stiftelser hvor kommunen er stifteren (eller en av stifterne). En oppdatert oversikt er under arbeid. Dette følger av bystyrets vedtak i forbindelse med eierskapsmeldingen for Det kan også forhåndsavtales innsynsrett ved kapital/tilskudd (dvs. som en betingelse for det økonomiske bidraget). Kommunen har i liten grad benyttet seg av denne muligheten. 8 I kommunalutvalgets møte i januar 2014 ble rådmannen bedt om å legge fram en sak om stiftelser som kommunen samarbeider med. Et forhold var å sikre at kommunens midler gitt/betalt til stiftelsen gikk til det riktige formålet. Vi har i vedlegg tatt med hele forespørselen i saken. 7 En stiftelse kan være en alminnelig stiftelse eller en næringsdrivende stiftelse. Næringsdrivende stiftelser har næringsvirksomhet som formål eller driver med næringsvirksomhet direkte eller indirekte, jf. stiftelseslovens 4. 8 Det er blitt stilt enkelte krav overfor foreninger og stiftelser på kulturområdet. Det vises til KKI sak 127/12 fra : Sak om kulturstyrets muligheter for helhetlig perspektiv på kommunens kulturpolitikk. SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

17 FORMÅLET MED SELSKAPS DANNELSEN OG VALG AV SELSKAPSF ORM Motiver for kommunens eierskap i det enkelte selskap (selskapsdannelsen) og valg av selskapsform fremkommer av saksutredningene som i sin tid ble utarbeidet. Det samme gjelder kommunens motiver for å gå inn på eiersiden i eksisterende selskaper. Dette siste vil kunne være aktuelt fra tid til annen. Eierne står ganske fritt i valg av selskapsform. Aksjeselskapsformen er imidlertid lovkrav/anbefaling for arbeidsmarkedsbedrifter og for bompengeselskaper. Etablering av et kommunalt selskap er normalt et resultat av en fellessatsing regionalt. Stavanger kommune har kun ett selskap hvor de er eneeier. 9 De andre selskapene har flere/mange eiere. Stavanger kommune er imidlertid - på grunn av sin størrelse - som oftest en stor eier. Selskapsdannelsene begrunnes gjerne i en fire-fem ulike motiver. Vi har listet disse opp i tabellen nedenunder. En blanding av motivene vil være vanlig. Tabell 3 Generelt - Motiver for eierskap Motiver for eierskap (kommunale selskaper): Finansielt motivert (økonomisk utbytte/redusert økonomisk risiko) Effektivisering av tjenesteproduksjonen (fellesløsninger) Samfunnsøkonomisk motivert (samfunnsøkonomiske resultater) Politisk motivert og regionalpolitisk motivert (posisjonere kommunen/regionen) Motivene for etableringen av selskaper er ofte sammensatte. Administrasjonen/rådmannen i Stavanger kommune har derfor ikke sett det hensiktsmessig å kategorisere selskapene med utgangspunkt i alle motiver for eierskapet (selskapene). De har heller delt eierskapet opp i to hovedkategorier. Dette er selskaper med sektorpolitiske mål og selskaper med forretningsmessige mål. Oppdelingen skal være med på å tydeliggjøre og skape en bevissthet knyttet til kommunens formål med eierskapet (selskapene). De fleste av kommunens selskaper tilhører den første kategorien, mens selskapene Lyse Energi AS og SF Kino Stavanger/Sandnes AS tilhører den andre kategorien. I kommunens nye overordnede prinsipper for eierstyring nr. 1 står følgende: «Valget om å etablere et selskap og valg av selskapsform, skal baseres på en analyse av kommunens styringsbehov og mål for virksomheten.» Dette er et nytt prinsipp som bystyret vedtok ved behandlingen av eierskapsmeldingen for Prinsippet er nærmere forklart i eierskapsmeldingen. Det står bl.a. at skatte- og avgiftsmessige forhold og forholdet til aktuelle lovregler skal vurderes ved valg av selskapsform. 9 Dette er Hafrsfjord Eiendomsutvikling AS. Selskapet er under avvikling. Inntil ganske nylig var Stavanger kommune også eneeier i Invivo AS. Invivo AS ble i 2013 fusjonert med Forus Industri AS til det nye selskapet Attende AS. SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

18 Tabellen nedenunder viser særskilte vurderinger som bør tas før selskapsform velges. Tabell 4 Spesielle vurderinger før selskapsdannelser (i egne rettssubjekt) Skatt: Kommunene er ikke skattepliktig for sin virksomhet Avgift: Kommunene har fradragsrett for «all» merverdiavgift (iht. den ordinære mva-loven eller mva-kompensasjonsloven) Offentlige anskaffelser: Kjøp/salg mellom kommunens enheter er ikke omfattet (dette er egenregi) Offentlig støtte: Overføringer mellom kommunens enheter er ikke omfattet Selskapsdannelser vil kunne medføre en annen rettsstilling på de nevnte områder. KOMMUNALE FORETAK OG DATT ERSELSKAPER Formålet med etableringen av de kommunale foretakene har vært å skille ut utførerleddet eller å skille ut virksomhet som driver med spesifiserte aktiviteter. Stavanger Byggdrift og Stavanger Natur- og idrettsservice er eksempel på det første, mens Stavanger Parkeringsselskap og Sølvberget er eksempel på det andre. 10 På denne måten følges foretakene spesielt opp med egne regnskap og rapporteringer. Vi har ikke sett nærmere på formålet med etableringen av datterselskapene. Datterselskap etableres imidlertid gjerne som følge av at en ønsker å skille ut spesifiserte deler av virksomheten hvor oppfølging med egne regnskap og rapporteringer anses hensiktsmessig. Et annet forhold er at dette også skal motvirke kryssubsidiering. I tillegg kan det være risikomessige og skattemessige grunner. Oppretting av datterselskap foretas av morselskapet, men må være hjemlet/tillatt iht. vedtekter/selskapsavtaler. Dette trenger ikke stå direkte. Det kan formuleres som at selskapet kan delta/investere i andre samarbeidspartnere/selskaper som har tilknytning til formålet. Eierne i morselskapet vil normalt ikke godkjenne selve opprettingen. Dersom datterselskapet har et politisk innhold - eller medfører behov for kapitalinnskudd - vil eierne politisk måtte behandle opprettingen/kapitalinnskuddet. Dette gjelder eksempelvis etableringen av datterselskapene Greater Stavanger AS (under Forus Næringspark AS) og Filmkraft Invest AS (under Filmkraft Rogaland AS). Bystyret har dessuten behandlet etableringen av datterselskapet Rogaland Parkering AS (under Stavanger Parkeringsselskap KF). Rogaland Parkering AS står for de konkurranseutsatte forhold ved parkeringsdriften. 10 Stavanger Byggdrift og Stavanger Natur- og idrettsservice står for kommunens bygnings- og anleggsdrift. Parkeringsselskapet står for kommunens parkeringsvirksomhet (næring) og myndighetsutøvelse på området. Sølvberget står for kommunens drift av bibliotek og kulturhus. SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

19 GENERELT OM EIERS KAPS MELDINGEN Eierstyring innebærer at eier av selskap fokuserer på rollen som (offentlig) eier, og betydningen av å utøve en aktiv og langsiktig eierstrategi. Ved å sette klare mål for hensikten med eierskapet, gis styret tydelige styringssignaler. Aktiv og langsiktig eierstyring, med klart uttrykte forventninger om resultatoppnåelse og ambisjoner, krever at kommunen har definerte prinsipper for godt eierskap. Bystyret vedtok ny eierskapsmelding høsten I perioden ble det utarbeidet og vedtatt en eierskapsmelding årlig. Det legges nå opp til revidering av eierskapsmeldingen en gang i valgperioden. Dette skal være med på å gi et langsiktig og forutsigbart eierskap. Selskapsdelen (presentasjonen av selskapene) er tatt ut av eierskapsmeldingen, og utarbeides i stedet for seg som en årlig eierberetning (første gang høsten 2014). Eierberetningen tar for seg rapportering og analyser av selskapenes stilling og utvikling i året som gikk. Det fokuseres her på resultater av eierskapet (selskapenes tjenesteproduksjon og økonomi/risiko). Endringene er på bakgrunn av innspill ved den politiske behandlingen av de tidligere versjoner av eierskapsmeldingen. Figur 2 Stavanger kommune Oppbygging av eierskapsmeldingen Eierskapsmelding med innledning Omfang og utvikling av kommunens eierskap Kommunens eierskapspolitikk Omtale av selskapsformer Eierskapsmeldingen presenterer kommunens prinsipper for eierstyringen av selskapene og de ulike selskapsformene som kommunen kan ta i bruk. I dette inngår kommunens eierskapspolitikk med motiver for kommunens selskapsorganisering, politisk og administrativ eieroppfølging og kommunens overordnede prinsipper for eierstyring. 11 I dette punktet omtaler vi først kommunens eierskapsmelding med regler for eierstyringen. Vi tar deretter med informasjon om kommunens rutiner for eierstyringen. Eierrepresentantenes oppfølging av selskaper tas med i et eget punkt (punkt 2.3). 12 Bystyret BST-sak 111/13 fra SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

20 POLITISK BEHANDLING A V EIERSKAPS MELDINGEN Ved bystyrets behandling av eierskapsmeldingen ble det vedtatt følgende 13 Rådmannen bes å legge frem sak om hvordan en mer konsekvent kan sikre bred kompetanse i styrer der Stavanger kommune er involvert sammen med andre eiere gjennom en eller annen form for valgkomité eller samarbeid ifm valg av medlemmer til eksterne styrer. De fremtidige årlige eierberetningene skal vise en oversikt over hvem som styrer hva, det vil si hvilke politiske partier og representanter som har lederposisjonene i hvilke selskap, herunder kommunale foretak (KF), interkommunale selskap (IKS), aksjeselskap (AS) med videre. Den årlige eierberetningen bør også vise en oversikt over de stiftelser som kommunen har bidratt til etablering av, og/eller gir økonomiske bidrag eller støtte til, også de stiftelsene kommunen har oppnevningsrett til. I tillegg vedtok bystyret en utvidelse av det overordnede prinsipp nr. 5 (siste setning), og en tilføyelse til forklaringen av prinsippet (nytt avsnitt). 14 Tilføyelsen Det er viktig at eierskapsmeldingen følges opp i de ulike representantskap, bedriftsforsamlinger m.fl. Det er naturlig at de kommunale delegasjonene innkalles til formøter slik at intensjonene i kommunenes eierstrategi følges opp og saker kan drøftes. Møtene skal i utgangspunktet være åpne. Hver enkelt delegasjon velger en delegasjons lederog nestleder. En slik ordning evalueres innen utgangen av Vi understreker at denne tilføyelsen egentlig også gjaldt tidligere, selv om dette ikke var direkte nedtegnet. Men det blir nå tydeliggjort at kommunen skal operere med ett syn/standpunkt i de ulike eierorgan. Dette vil spesielt gjelde dersom det kommer opp enkeltsaker av prinsipiell eller av stor betydning. 15 Bystyret vedtok ellers følgende oversendelsesforslag til rådmannen Stavanger kommune har utarbeidet en eierskapspolitikk. Dersom denne brukes som et styringsverktøy, kan dette sikre en god eierstyring og selskapsledelse. Eierskapspolitikken må forutsettes kjent for alle medlemmer av bystyret. Imidlertid vil det i mange tilfeller oppnevnes styrerepresentanter som ikke har en direkte eller tung tilknytning til bystyret. Rådmannen bes å påse at det er gode ordninger som sikrer at alle kommunens direkte eller indirekte oppnevnte styrerepresentanter 13 Flertallsvedtak i bystyret. Rådmannen vil ha det ovenstående klart til eierberetningen som legges fram høsten Når det gjelder krav til styrekompetansen vil de i samarbeid med andre kommuner i regionen utrede ulike samarbeidsmodeller som kan sikre en bred og riktig kompetanse i styrene. I FSK vedtaket ble det også vedtatt: «Siden det tas opp at selskapene skal vurdere om styremedlemmene skal ha styreforsikring, ber vi rådmannen legge til grunn at Stavanger kommune som policy IKKE skal ha slike forsikringer.» Dette FSK-vedtaket ble trukket i bystyresaken på bakgrunn av at selskapene kan ha ulike ståsted på dette området. 14 Det skal legges til rette for interne dialogprosesser foran møter i representantskap, bedriftsforsamlinger mv. Tilføyelsen definerer nærmere hva dette innebærer. 15 Rådmannen bemerker at tilføyelsen kom i kjølvannet av at kommunens representanter i bedriftsforsamlingen til Lyse Energi AS hadde ulike syn/standpunkter i enkelte saker. Eierrepresentantene kan være uenig i kommunens eierstrategier (overordnede/spesifikke) og også om kommunen skal være eier i det respektive selskap. SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

21 jevnlig får en tilstrekkelig opplæring og oppdatering av kommunens eierskapspolitikk. 16 Det bes om en oversikt som viser hvilke AS/IKS/KF Stavanger kommune kan ta utbytte av. Det bes også om en oversikt om Stavanger kommune kan pålegge noen av sine AS/IKS/KF å ta ulike utgifter kommunen i dag betaler. VU RDERINGER AV KOMMUNENS EIERSKAPS MELDING Vi har ingen anmerkninger til eierskapsmeldingen. Denne tar for seg kommunens eierskapspolitikk og har med seg det som kan forventes av en eierskapsmelding. Det nye skillet mellom politisk behandling av eierskapspolitikken og rapporteringen av selskapene medfører at det kan bli en grundigere politisk behandling enn tidligere. I dette ligger også en nærmere vurdering av i hvilken grad kommunen skal avvikle/etablere selskaper og hvilken selskapsform det skal være. Valg av selskapsform avhenger av økonomiske, risikomessige og styringsmessige forhold. EIERS KAPSSAKER I F ORMANNSKAPET/BYSTYRE T OG KOMMUNALUTVALGE T Vi ser at det har vært 97 eierskapssaker i formannskapet/bystyret i perioden januar En oversikt over disse sakene er tatt med i vedlegg. Oversikten gir uttrykk for at det er praksis i kommunen å legge frem politiske saker ved viktige endringer, og på den måten skape forankring i formannskapet/bystyret. Kommunalutvalget har hatt 53 eierskapssaker til behandling i samme periode. Av disse gjaldt 10 saker kommunalutvalgets rolle som kommunens utvalg for eierstrategier. 17 En oversikt over kommunalutvalgets saker er også tatt med i vedlegg. GENERELLE (OVERORD NEDE) EIERS TRATEGIER Generelle eierstrategier kan være egne utarbeide eierstrategier, men hvor det gjerne er tatt utgangspunkt i statens eierstrategier, andre kommuners eierstrategier, samt KS Eierforum og til dels NUES sine anbefalinger. 18 I de generelle eierstrategiene vil kommunene ha utarbeidet nærmere bestemmelser om etablering av selskaper, generelle mål- og resultatkrav til kommunens selskaper, hvem som kan sitte i styrende organer for selskaper (selskapenes styrer) og krav til styrets arbeid. Kommunen har utarbeidet overordnede eierstrategier (overordnede prinsipper for eierstyring). Disse eierstrategiene er utviklet sammen med fylket og andre kommuner i regionen, og hvor det ble tatt utgangspunkt i det ovennevnte. Samarbeidet er formalisert gjennom en administrativ interkommunal eierskapsgruppe. Eierskapsgruppen består av kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Time, Klepp, Gjesdal og Hå samt Rogaland fylkeskommune. Administrasjonene/rådmennene i eierskapsgruppen 16 Vi omtaler kommunens opplæring av og informasjon om eierstyring og selskapsledelse for seg i punkt Rollen som kommunens utvalg for eierstrategier har vi nærmere omtalt under regler for eierstyringen. 18 KS Eierforum kom med sin anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunale selskaper første gang i Siste versjon er fra NUES (Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse) utarbeider norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse i privat sektor, spesielt børsnoterte selskaper. SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

22 har et løpende samarbeid. Samarbeidet legger til rette for en koordinert eieroppfølging av selskap med flere eiere og bidrar til kompetanseoverføring knyttet til prinsipper og retningslinjer for deltakernes eierstyring. 19 Nye overordnede prinsipper for eierstyring Bystyret vedtok nye overordnede prinsipper for eierstyring samtidig med den nye eierskapsmeldingen. Det er foretatt endringer i rekkefølgen på prinsippene, justeringer i ordlyden, sammenslåinger av prinsipper og lagt til nye prinsipper. Kommunens overordnede eierstrategier Tabell 5 Overordnede eierstrategier - Kommunens eierskapsmelding 1. Valget om å etablere et selskap og valg av selskapsform, skal baseres på en analyse av kommunens styringsbehov og mål for virksomheten. 2. Stavanger kommune skal angi klare og langsiktige mål for selskapene. Styret er ansvarlig for å realisere målene. 3. Stavanger kommune skal fremme sine interesser overfor kommunale selskap gjennom eierorganene. 4. Selskapenes kapitalstruktur skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapenes situasjon. 5. Det skal være åpenhet knyttet til Stavanger kommunes eierskap og til selskapenes virksomhet basert på prinsippet om meroffentlighet, samt legges til rette for interne dialogprosesser foran møter i representantskap, bedriftsforsamlinger mv. 6. Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar. 7. Styret skal på et uavhengig grunnlag ha en aktiv rolle med hensyn til service, kontroll, strategi og ressurssituasjon. 8. Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut ifra selskapets egenart. 9. Godtgjøringen til styret skal framstå som rimelig med henblikk på ansvar, kompetanse, arbeidsbyrde og virksomhetens kompleksitet. Lønnsnivået for ledere skal være konkurransedyktig, men ikke nødvendigvis ledende innenfor sektoren. 10. Styret skal påse at selskapet har god internkontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold til virksomhetens karakter (nytt prinsipp). Merknad: De overordnede eierstrategier er nærmere utdypet i kommunens eierskapsmelding. Prinsippene nr. 1, 8 og 10 er nye, mens de andre prinsippene stort sett er videreført fra tidligere (enkelte omskrevet). Prinsippene supplerer selskapslovgivningen som fastsetter de juridiske rammene for eierstyring og selskapsledelse. Vurderinger vedrørende kommunens overordnede eierstrategier Overordnede eierstrategier er gjeldende for kommunens eier- og styrerepresentanter. De forutsettes å være kjent med disse. Dette gjelder også kommunens øverste ledelse (administrasjonen/rådmannen) som i stor grad har vært eierrepresentanter i aksjeselskaper. Eierskapsmeldingen (med overordnede eierstrategier) må vedtas av bystyret, og eierstrategiene vil derfor bli gjort kjent for hele det politiske miljø. Kommunens eierskapsmelding er imidlertid et stort dokument og hvor det defineres nærmere hva som ligger i de overordnede eierstrategiene. Det er derfor viktig med tilstrekkelig opp- 19 Det er rådgiver ved seksjon for strategi og analyse (under økonomiavdelingen) som deltar i eierskapsgruppen for rådmannen i Stavanger. Det er ikke utarbeidet noe mandat eller retningslinjer for eierskapsgruppen. Eierskapsgruppens saker er felles. Kommunene i eierskapsgruppen vil derfor ha ganske like overordnede eierstrategier. SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING

23 læring og informasjon om eierstyring og selskapsledelse til kommunens folkevalgte og dens andre eier- og styrerepresentanter. I den forbindelse kan det også vurderes en kortversjon av eierskapsmeldingen. Kommunens overordnede eierstrategier er i store trekk like de andre kommunene i den interkommunale eierskapsgruppen i Sør-Rogaland (Sandnes, Sola, Rogaland fylkeskommune mv.). Kommunene i eierskapsgruppen utgjør eiermajoriteten i mange selskaper. Disse selskapene vil derfor kunne forholde seg til felles overordnede eierstrategier. Kommunen har også innarbeidet KS Eierforum sine anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunale selskaper i sin eierskapsmelding. Dette gjelder i hvilken grad kommunen vil forholde seg til disse. SELSKAPSSPESIFIKKE EIERSTRA TE GIER Den administrative eierskapsgruppen utarbeider forslag til felles eierstrategier for selskaper som kommunene eier sammen. De fleste selskaper vil etter hvert få utarbeidet en eierstrategi. Spesifikke eierstrategier er utarbeidet for Lyse Energi AS, IVAR IKS og Rogaland Revisjon IKS. 20 Disse eierstrategiene er felles for de kommunale eierne. 21 Utarbeidelsen ble foretatt i samråd med selskapene, og alle medlemmer av eierorganene og styremedlemmer har vært involvert i prosessen. Kommunene i eierskapsgruppen utgjør prosentvis det aller meste av eierne. Alle kommunestyrene 22 her har behandlet og vedtatt eierstrategiene. Andre eierkommuner har også fått oversendt eierstrategiene, men hvor politisk behandling kan mangle. Forslag til spesifikk eierstrategi for Brannvesenet Sør-Rogaland IKS er på det nærmeste ferdig, og politisk behandling i eierkommunene skjer våren Det har blitt arbeidet samtidig med eierstrategien og ny brannstasjonsstruktur. Forus Næringspark AS er det neste selskapet som skal få utarbeidet en spesifikk eierstrategi. Dette skal etter planen skje i løpet av Arbeidet med denne eierstrategien har blitt forsert for å få avklart og løst de uenighetene det har vært mellom Stavanger/Sola og Sandnes når det gjelder selskapets formål/vedtekter og eiernes ønske om utbytte. Det er mulig at de tre «folkehallene» 23 nå samles i ett eget selskap hvor alle de fire kommunene på Nord-Jæren da blir eiere. Dette betinges av at det blir bygd en fjerde hall (sykkelvelodrom) i Sola. Formannskapet gikk inn for dette på deres møte i januar 20 Det ble også vedtatt eierstrategier for Allservice AS i sin tid. Dette skjedde i etterkant av vår selskapskontroll av selskapet i Dette er imidlertid ikke en fullstendig spesifikk eierstrategi i den form som utarbeides i dag. 21 Det vil kunne være mindre avvik ved de enkelte vedtak i bystyret/kommunestyret/fylkestinget. 22 Med dette mener vi også bystyre og fylkesting. 23 Multihallen (Sandneshallen), Storhallen (Randaberg Arena) og Sørmarka Flerbrukshall (Sørmarka Arena). SELSKAPSKONTROLL STAVANGER EIERSKAPSFORVALTNING