NUMMER Julesilda i hus side 6. Som perler på en snor side 8. Fra Bekkjarvik til Bocuse d Or side 20. Studietur til Barcelona side 42

Transkript

1 NUMMER Julesilda i hus side 6 Som perler på en snor side 8 Fra Bekkjarvik til Bocuse d Or side 20 Studietur til Barcelona side 42

2

3 Røyk Kok Intensivanlegg Klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Pannesteking Porsjoneringsutstyr Sager Kverner Klimaanlegg Fryseutstyr Terningkuttere Lakesprøyter slitedeler Hullskiver Kniver Sagblader Kontakt oss: CORNELIUSSEN-MYHRVOLD INDUSTRI AS FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO FAX

4 innhold Julesilda i hus 6 Som perler på en snor 8 Samler krefter 12 Permanent skjørt for reduksjon av lusepåslag på laks 16 Asbjørns spalte: Fra Bekkjarvik til Bocuse d Or 20 Sjømatdagene på Hell 25 Hummerlarver og hummeryngel 26 Advokatens hjørne: Grønne laksekonsesjoner 28 Norsk klippfisk taper markedsandeler i Brasil 30 Politiet henlegger sluttseddelsaken 34 Nytt emballasjekonsern har satt seg på Stjørdal 36 Tegnefilmhelter til aksjon for norsk sjømat 39 Airspexx nytt patentert konsept fra Ecolab 40 Studietur til Barcelona 42 Studietur til Boston Seafood Show 45 Rett fra rogna: Ostefesten kan falle i fisk 47 Brobyggere og ryddehjelp 48 Dypdykk i arkivet 51 Kjøkkenbenken: Juleoppskrifter fra Ørjan & Julie 52 En samlet næring for rekruttering og kompetanse 54 Sett Sjøbein materiell tilgjengelig for alle 55 FIAS-NYTT 56 SJØMATNYTT 60 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 post@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Ørjan og Julie ligger i hardtrening til VM i kokkekunst i Lyon i januar Asbjørn Ekse Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 norsk sjømat

5 LEDER Politisk salderingsområde Sist sommer og i høst har sjømatnæringa måtte finne seg i å bli arena for politiske kompromisser. Det er et spill hvor det handler om kompensering for manglende gjennomslagskraft fra enkelte parti i politikken. I rask rekkefølge har sjømatnæringa måtte akseptere risikoen for økt toll i EU på fisk for at produsenter av Hortensia i Norge ikke skal ha konkurranse fra produsenter i Danmark. Det samme gjelder norske produsenter av ost og kjøtt. Importtollen på disse produktene er blitt økt til flere hundre prosent for å verne de norske produktene mot utidige konkurrenter i EU og fra land utenom Unionen. For noen uker siden kom beskjeden fra Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) om at oppdrettsnæringen skulle få vokse med i alt 45 nye «grønne» konsesjoner. Hva er dette for noe? Det første som rant meg i hu var hvordan vi skulle få til en «grønn» vekst i blå sektor? Det neste var at en ny «grønn» vekst langt på vei var en innrømmelse av at tidligere vekst var skitten og ikke noe å satse på for framtiden. Så går det opp for meg hvem som har lagt premissene for veksten og det er slett ikke FKD. I de beskrevne forhold foran opplever vi at markedsadgangen for fisk og fiskeprodukter settes i spill, samt at videre vekst i oppdrettsnæringa ser ut til å bli en øvelse i om hvem som er «flinkest til å pynte brura.» Jeg mener at sjømatnæringa ikke alltid fortjener å være «høvlebrett», eller å måtte funger som «lim» når regjeringa kompromisser seg fram til enighet. Jeg synes også det er veldig spesielt når vi fra regjeringshold får kjeft når vi påpeker risiko for redusert markedsadgang for våre produkter som følge av politikken de utøver. Jeg skal slutte å kritisere, det er snart jul, og etter jul blir alt så mye bedre, eller blir det det? Jeg tror ikke det. Vår status som næring er ikke høy nok, og vi vil nok fortsatt oppleve at vi blir åsted for politisk dragkamp. Derfor må alle som har interesse av at sjømatnæringa skal være en næring for framtida stå samlet og bidra til at statusen blir styrket. Status er alfa og omega for at vi skal ha tyngde nok til å stå opp mot skiftende politiske retninger og kompromisser. HUSK Å SETTE AV DAGENE! PÅ HELL JANUAR 2013 NSL Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat

6 Julesilda i hus Grøntvedt Pelagic as har i hele høst kjørt døgnkontinuerlig for å sikre at forbrukere i store deler av Skandinavia skal kunne nyte havets sølv til jul. Vi har besøkt bedriften som er spesialist på marinering av sildefilet og gaffelbiter. Store volum Bedriften ligger strategisk plassert på Uthaug i Ørland kommune, en lokalisering som gir nærhet til sildefiskeriet og til de store markeder i Skandinavia, og da i særlig grad til Sverige. Sesongen for NGVsild varer fra september til ut februar, og i denne perioden tar Grøntvedt Pelagic imot ca tonn råstoff. Alt blir filetert og marinert og ender opp, bokstavelig talt, som sild i tønne. Ikke så rent få tønner blir det igjennom sesongen hele stykker for å være helt nøyaktig. Ingen mellomlagring Når målsetningen er å forsyne store deler av Skandinavia trengs romslig produksjonskapasitet. Bedriften kan over 6 file- 6 norsk sjømat

7 Tekst: Svein A. Reppe. foto: jurgen meinert teringsroboter håndtere 25 tonn sild per time. I oktober da vi var der hadde de kjørt hele 650 tonn igjennom anlegget foregående døgn. Slik kapasitet er nødvendig for å kunne betjene store snurpere som gjerne ankommer med 1000 til 1500 tonn om bord. Siden bedriften av kvalitetsårsaker ikke ønsker å benytte mellomlagring på land, blir båten liggende til siste sild er filetert og marinert. Det imponerer at det kun tar 2 minutter fra silda forlater snurperens RSW-tank til den ligger filetert og gjerne kappet som gaffelbiter marinert i en tønne. Logistikk For å holde en slik stor produksjon i gang kreves godt utviklet logistikk. Uten den vil dette maskineriet fort gå i stå. Riktig volum av silderåstoff skal til kai til riktig tid, og ikke minst skal den ferdige marinerte silda ut til kundene «just in time.» 8-10 vogntog forlater bedriften hver dag lastet med sildetønner, og i tillegg skipes 8800 tønner ut hver 14 dag med båt. Mellom disse ytterpunktene ligger innkjøp og leveranse av hjelpestoffer og emballasje. Det går blant annet med rundt 50 tonn salt og ikke et ubetydelig antall kilo sukker per døgn. Utnyttelse av restråstoff Rundt 50% av silda som passerer gjennom fabrikken ender opp som restråstoff. Gjennom en sesong blir dette samlet ca tonn, bestående av hoder, rygger osv. Restråstoffet, eller biproduktene om du vil, går i dag stort sett til laksefor, mel/ olje eller som proteinkonsentrat. Samlet sett representerer restråstoffet en betydelig merverdi for bedriften og de er for tiden inne i en prosess hvor de vurderer forskjellige måter å skape større verdi med restråstoffet som utgangspunkt. Tiden vil vise hva de måtte komme fram til. Arbeidskraft I sesongen går, som nevnt, fabrikken døgnet rundt. Samlet sett sysselsetter bedriften 120 mennesker, hvorav en stor del er utenlandsk arbeidskraft fra Øst-Europa. Nøkkelpersonell, særlig innen automasjon og teknikk, prøver bedriften å rekruttere fra Norge da prosessutstyret krever mye vedlikehold også utenom sesong. Et slag for silda Hvert år under Trøndersk Matfestival serverer Grøntvedt Pelagic marinert sild og poteter gratis til alle som måtte ønske en smak. Det går med noen tonn sild og poteter og det kan til tider være trangt ved bordene på Torget i Trondheim. Ved siden av å servere gratis sild til gamle og forhåpentligvis unge, drives også produktutvikling for å komme fram til anvendelse av sild i nye retter. Både tapas og sushi er for tiden under utvikling. Når julen ringes inn Det er stor sannsynlighet for at råstoffet i sildeglasset du setter på bordet i jula kommer fra bedriften på Uthaug, dette gjelder enten varemerket er norsk, svensk eller finsk. Det samme gjelder også hvis du spiser sild i glass eller boks resten av året, noe mange av oss gjør. norsk sjømat

8 Sandefjord Arendal Lindesnes Mandal Kristiansand Som perler på en snor Norsk Sjømat tok turen til Sørlandet for å besøke sjømatbedrifter fra Lindesnes til Sandefjord. Felles for alle bedriftene er at de ikke bare holder på med en ting. De er fiskemottak, foredlere, grossister, eksportører, fiskehandlere og mange har i tillegg restauranter eller spisesteder. Allsidige og kreative er de. Lindesnes Vi startet på Lindesnes, hos Båly Fisk AS. Reidar Svendsen og August Fjeldskår tar i mot oss og forteller at Båly Fisk i hovedsak er eksportør. Med egen båt, Nesejenta, fisker de i hovedsak hvitfisk som sendes med bil til auksjon i Hanstholm sammen med fisk fra andre båter som leverer til Båly fiskemottak. Frem til 2007 fraktet de fisken med båt til Danmark, men med bil ble det enklere å også få leverte fisken fra de små fiskebåtene som ikke selv kan gå til Danmark. August har vært fisker i 55 år, han er opptatt av kvalitet og har derfor optimalisert behandlingen av fisken ombord på Nesejenta slik at fisken skal ha den beste kvaliteten når den går på auksjon. Det meste selges på auksjon men noe selges også fra egen fiskebutikk og cateringvirksomhet som også lager egen fiskemat. Daglig leder Reidar Svendsen (tv) og styreleder August Fjeldskår (th) hos Båly Fisk AS. 8 norsk sjømat

9 Tekst og foto: kari merete griegel Espen Pedersen, daglig leder for Fiskelaget Mandal AS. Mandal Videre gikk turen til Mandal og Fiskelaget Mandal AS. Her møter vi Daglig leder Espen Pedersen som forteller at Fiskelaget Mandal er totalleverandør men at reker utgjør den største delen av omsetningen. De er størst på reker i Norge og omsetter 700 tonn i året. Mye til det norske markedet men også mye til Sverige og Danmark. Fiskelaget har hver dag 4 kokker på jobb, som lager produkter som sushi, fiskesuppe, bacalao, paella, fiskekaker, gratenger, salater, sauser og marinader for salg i egen butikk og catering. De røyker også laks, torsk, sild og makrell og på sommerhalvåret har de egen utendørs restaurant. Når Norsk Sjømat kommer på besøk er det bare dager til de skal flytte inn i nye lokaler og en stolt daglig leder viser oss rundt i nye, lyse og luftige lokaler. Her blir det enkelt å ta imot og bearbeide fisken. De planlegger også en ny 70 meter lang kai rett utenfor. Kristiansand I Kristiansand møter vi Dagfinn Iversen fra Fiskesalg AS og Reidar Fredriksen fra Fiskeeksperten Reinhartsen. De holder begge til på fiskebrygga i Kristiansand hvor de til sammen har tre fiskedisker i samme bygg. Fiskesalg driver 2 av diskene, Fiskesalg og Enok Nilsen, mens Fiskeeksperten har det tredje utsalget. Fiskesalg har i tillegg til fiskediskene også restaurant utenfor som er åpen på sommerhalvåret samt fiskemottak med grossistvirksomhet. Her som i Mandal er reker det største produktet. Fiskeeksperten Reinhartsen har nylig åpnet et nytt utsalg, på kjøpesenteret Lillemarkens inne i sentrum av Kristiansand. I denne butikken har de valg å satse på mat og kunst i skjønn forening. Fiskeeksperten har også fiskemottak i Kristiansand. De driver grossistvirksomhet og har produksjon av røkte produkter samt fiskemat og ferdigretter. Reidar Fredriksen viser frem levende torsk som de har i fiskedisken på fiskebrygga. Fiskeeksperten sin butikk på Lillemarkens. Dagfinn Iversen foran en av sine to fiskedisker på fiskebrygga i Kristiansand. norsk sjømat

10 Innehaver av Fiskebrygga AS Freddy Larsen sammen med redaktør i Norsk Sjømat Svein Reppe. Arendal I Arendal treffer vi Freddy Larsen, som driver Fiskebrygga AS. Freddy er fjerde generasjon i Fiskebrygga og hans datter er etterhvert klar til å ta over som generasjon fem. Bedriften har holdt til i det samme området i 120 år. Fiskebrygga, der den står i dag ble bygd i 1964, men selve bygget har blitt påbygd med fryser og kjøler i flere omganger. Fiskeutsalget ligger midt i Arendal sentrum og har i tilknytning også en pub med uterestaurant. Fiskebrygga har utsalg av fersk fisk, skalldyr og egenprodusert fiskemat. De fileterer alt selv og lager også lettsaltede produkter selv. På sommeren kan det være lang kø utenfor butikken for å kjøpe nystekte fiskekaker, forteller Freddy. Mens Norsk Sjømat er i butikken kommer også Mesterlauget i Arendal innom. De skal se på et produkt som er en spesialitet for området fra Tvedestrand til Lillesand, tørre beinnakker. Dette er «halsen» til torsken og skjæres av tørrfisken. De tørkede beinnakkene får de fra Reine i Lofoten. Videreforedlingen tar de seg av selv. Produksjonstiden er på ca 14 dager og man starter med å vanne de ut i ca 5-6 døgn. Skinnet flåes deretter av før nakkene legges i lut i 2 døgn. Til slutt vannes de ut på nytt i 4-6 døgn og man ender opp med et produkt som ligner på lutefisk og som har økt sin vekt sju ganger fra tørket tilstand. Som tilbehør brukes tradisjonelt lutefisktilbehør. Mesterlauget studerer tørre beinnakker. Sandefjord Siste stopp på ferden er fiskebrygga i Sandefjord. Her ligger bedriften Brødrene Berggren hvor Kjell Henry Olsen er daglig leder. Bedriften som i 2011 kunne feire 100 årsjubileum ble i 1911 startet av 2 brødre. Kjell Henry er fjerde generasjon som drifter aktiviteten på kaia i Sandefjord. I 1949 lå det tre fiskehandlere ved siden av hverandre, men i 1987 overtok Brødrene Berggren de to andre og hele lokalet ble til en fiskebutikk. Fiskedisken hos Brødrene Berggren i Sandefjord. 10 norsk sjømat

11 I tillegg til butikk har Brødrene Berggren også fiskemottak med kaianlegg for fiskebåtene på samme sted, samt grossistvirksomhet og produksjonslokaler hvor de produserer blant annet ferske fileter, røkt fisk og fiskemat. I den samme brygga har Geir Skeie, vinner av Bocuse d Or 2009, åpnet sjømatrestauranten Brygga 11. Kjell Henry forteller stolt at i følge Air France sitt flymagasin er Brygga 11 med Geir Skeies restaurant og Brødrene Berggren nr. 1 på lista over plasser å besøke hvis du tar turen til Oslo! Kjell Henry Olsen, daglig leder for Brødrene Berggren i Sandefjord. Din saltleverandør til fiskeindustrien BERGEN HAUGESUND SANDVIKA TRONDHEIM VANNØY ÅLESUND SALTIMPORT AS P.b. 760 Sentrum, 5807 Bergen tlf.: fax: e-post: salt@salt.no web: norsk sjømat

12 Samler krefter Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) har fått utviklet framtidsscenarioet Verdiskaping basert på produktive hav i Her konkluderes det med at havbruksnæringa har mulighet til å bli vår hovedeksportnæring. Frøya videregående skole har stor tro på at de gjennom samarbeid, samhandling, framsnakking og kunnskap skal gjøre havbruksnæringa til en bærebjelke, ikke bare på kysten, men i norsk økonomi. I Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 stipuleres det muligheter for å seksdoble produksjonen i norsk biomarin industri fram mot 2050 med en eksportverdi på inntil 500 milliarder kroner. For å nå et slikt mål vil tilgjengelig areal, utdanning og forskning være viktige elementer som må på plass. Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland vil bli sentrale områder for å få realisert en slik vekst. I dette området ligger også både de store oppdrettskonsernene og Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Nordland (UiN). De naturgitte forholdene er også absolutt tilstede. 12 norsk sjømat

13 Av rektor Bjørnar Johansen, Frøya videregående skole Sør-Trøndelag har nå muligheten til å ta styringa og være en pådriver for å satse på forskning og utdanning på dette feltet. Frøya videregående skole har i de siste årene jobbet hardt for å skape en sterk klynge (kluster) og koble sammen alle de store utdanningsinstitusjonene i et blått kompetansesenter. Flere av disse institusjonene har vist stor interesse for delta i utviklinga av ei slik klynge. Torsdag 31. oktober var behovet for et blått kompetansesenter et sentralt tema under Topplederkonferansen ved NTNU i Trondheim. Flere av innleggene hadde fokus på de mulighetene som nå finnes for å bygge et senter for etter- og videreutdanning på Frøya. Ved å etablere et senter for forskning og utdanning i området der næringa ligger i front, vil en være med på å legge til rette for å utvikle denne næringa og de mulighetene havet gir. Rektor Bjørnar Johansen tror det er viktig at Sør-Trøndelag fylkeskommune nettopp nå tar ansvar for og styringa over det å bygge opp et senter for forskning og utdanning på Frøya. - Vi har allerede de nødvendige avtalene for å kunne nå behovene næringa har for etter- og videreutdanning, sier han. Universitetet i Nordland har i flere år levert etter- og videreutdanningskurs for Marine Harvest på Frøya. I praksis har Frøya videregående skole i mange år vært UiN sitt skolesenter for ansatte i havbruksnæringa i «Vest-Norge». Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet (VI) har fra midten på 90-tallet og i en tiårsperiode hatt et samarbeid med Frøya/Hitramiljøet innen faget fiskehelse. Da var kompetansemiljøet i Havbrukstjenesten samarbeidsparten. Nå kan en igjen se for oss et slikt samarbeid i øykommunene. Frøya videregående skole har derfor inngått avtale med NVH og også. Årsaken er de store utviklingsmulighetene samarbeid i et stort kluster gir. Synergien vil kunne løfte forsknings-og utviklingstakten for alle aktørene. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) den største og viktigste høgskolen for oss, har tatt en sentral rolle i arbeidet med å få til et samfunnsprosjekt i regionen. I tillegg samarbeides det om ulike nasjonale og internasjonale prosjekt; prosjekt om kompetanseoverføring og entreprenørskap i skolen. Det internasjonale forsøkssenteret for havbruksteknologi ACE vurderer nå å flytte til Frøya. De vil da ha behov for lokaliteter på land i et kompetansemiljø. Havforskningsinstituttet har opprettet en fast oseanografisk stasjon på Frøya og har behov for en landstasjon i tillegg til arealer på sjøen. Dette kan bli verdifullt for regionen spesielt, men vil også bety mye for kystforskningen på alle arter i havet. Havforskningsinstituttet vil også i framtiden være en premissgiver og rådgiver for Fiskeridepartementet både i spørsmål om bærekraft og ressursforvaltning. Avtalen vil også sikre elevene realistiske problemstillinger og pirre nysgjerrigheten for marin utdanning på universitet og høgskolenivå. Dette skal være et samarbeid mellom to likeverdige parter, begge skal tjene på samarbeidet. Samlet sett så betyr dette at en må bygge lokaler som gir muligheter til innovasjon, utdanning, forskning og næring. Målet er kompetanseutvikling gjennom samlokalisering i et felles blått kompetansesenter. Vi får til mest, når vi løfter sammen! norsk sjømat

14 14 norsk sjømat

15 norsk sjømat

16 Figur 1: Konseptskisse som viser merd med skjørt og innretning for pumping av vann (illustrasjon: SINTEF). Permanent skjørt for reduksjon av lusepåslag på laks Lakselus er, sammen med rømming, regnet som en av de største utfordringene for laksenæringen. Initielle observasjoner har indikert at et 5 meter dypt permanent presenning-skjørt omkring den øvre delen av en oppdrettsmerd kan redusere lusepåslaget på laksen. Ideen resulterte i et forprosjekt gjennom næringsklyngen akvarena, der det også ble sett på muligheten for pumping av vann for å opprettholde godt miljø for fisken (Figur 1). Forprosjektet la grunnlaget for det treårige prosjektet "Permanent skjørt for redusering av lusepåslag på laks" (Permaskjørt) (#900711), som er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og norske industripartnere. Prosjektets styringsgruppe består av Kjell Braa, Botngaard AS, Finn Sinkaberg, Sinkaberg- Hansen AS, og Noralf Rønningen, Aqualine AS. Prosjektleder er Andreas Myskja Lien, SINTEF Fiskeri og havbruk AS. 16 norsk sjømat

17 AV Andreas Myskja Lien, Kevin Frank, Lars Gansel, Zsolt Volent, Østen Jensen, Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Permaskjørt-prosjektet startet opp i januar 2012 og det første året har gått med til å studere konseptet, inkludert hvordan det oppfører seg i ulike strømstyrker, samt hvordan det påvirker fortøyning, not og strømningsbilde. I det følgende presenteres noen foreløpige resultater fra arbeider utført i prosjektet. Modellforsøk i Hirtshals I mars 2012 ble det gjennomført eksperimenter i SINTEF Fiskeri og havbruk sin flumetank i Hirtshals, Danmark. Eksperimentene inkluderte testing på en modellmerd i skala 1:17 av en 157-metring, med ulike skjørtkonfigurasjoner ved ulike strømhastigheter (Figur 2). Krefter på fortøyning, not- og skjørtdeformasjon, og strøm i og utenfor merden ble målt. Forsøkene viste at skjørtets evne til å skjerme mot lus kan bli redusert ved høye strømhastigheter (Vc > 40 cm s-1, full skala), fordi det blir presset bakover og opp mot overflaten slik at vann, med eventuelt lus, lettere kan passere under og inn i merden. Drag-krefter som følge av et påmontert skjørt økte med omtrent 40 % i forhold til en merd uten skjørt. Det vil derfor være viktig å inkludere bruk av skjørt når det gjøres fortøyningsanalyser på anlegget. Det største bidraget til kraftøkningen kommer fra den delen av skjørtet som er i le av merden, fordi det der blåser seg opp og fanger vannmassene. Fortøyningskreftene er for øvrig ikke påvirket av verken den initielle skjørtdybden eller nedloddingen av skjørtet i betydelig grad. Simuleringer i datamaskin Gjennom prosjektet utvikles det en modul for simulering av merder med skjørt i softwaren FhSim. FhSim er en programvare utviklet ved SINTEF Fiskeri og havbruk for simulering og visualisering av dynamiske system. Ved å kombinere FhSim med Net Cage Design Tool, som er utviklet gjennom aktiviteter i CREATE (Senter for forskningsdrevet innovasjon), kan en simulere krefter og deformasjon i merder. I tillegg blir det gjort simuleringer med CFD (Computational Fluid Dynamics) i softwaren OpenFOAM for å studere strømningsbildet. Simuleringsmodellene skal benyttes til å studere ulike case og modifikasjoner av skjørtet underveis i prosjektet, og blir verifisert med resultatene fra forsøket som ble gjennomført i Hirtshals. Simuleringer er en mye raskere og rimeligere metode for å gjøre tidlig testing enn modell- og fullskalaforsøk. Full skala strømningsforsøk For å studere hvordan skjørtet påvirker strømningsbildet i og omkring en produksjonsmerd, ble det i september 2012 gjennomført forsøk på Sinkaberg-Hansen sitt anlegg på lokaliteten Helligholmen i Vikna. Forsøksmerden hadde en not på 157 m i omkrets, 5 m sidevegg og 20 m dyp spiss. Rundt merden, på utsiden av nota, var det montert et 5 m dypt skjørt. Da forsøket ble gjennomført var det omtrent fisk med snittvekt 900 g i merden. Fargestoff ble sluppet i vannet på 2.5 m dyp flere steder utenfor og inne i merden. Fargestoffet ble registrert av fluorescens-sensorer plassert i merden, samt at forflytningen ble dokumentert med bilder fra en drone over merden. I tillegg ble oksygen, strøm og fiskens vertikale posisjon logget. De foreløpige resultatene viser at noe av strømmen som traff merden med skjørt fulgte utsiden av skjørtet rundt merden. Etter en stund kom det også noe fargestoff til syne Figur 2: Modellmerd med skjørt i skala 1:17 i SINTEF Fiskeri og havbruk sin flumetank i Hirtshals, Danmark (foto: SINTEF). norsk sjømat

18 inne i merden fra under skjørtet (Figur 3). Oksygenmålingene viste at oksygennivået i merden da skjørtet var montert var lavere enn da skjørtet var fjernet (henholdsvis 6.4 mg/l og 7.6 mg/l). Andelen av strømmen som går rundt skjørtet og andelen som går under er avhengig av strømforholdene. Vannstrømmen som går under skjørtet og kommer inn i merden kan potensielt ta med seg lus, men bidrar også til vannutskifting i volumet innenfor skjørtet. Det må derfor finnes en balanse på hver enkelt lokalitet mellom vannutskifting og skjerming mot lus, eventuelt at det gjøres tiltak for at ikke oksygennivået skal synke. Laboratorieforsøk med pumperør Det er noe bekymring knyttet til om skjørtets hindring av vanngjennomstrømning resulterer i at oksygenmetningen synker til kritiske nivå, som beskrevet i forsøk gjennomført av Havforskningsinstituttet (Stien et al., 2012). Utfordringen er avhengig av flere faktorer, som strømforhold, vanntemperatur, fisketetthet innenfor skjørtet og sykdom. Et tiltak kan være å pumpe vann fra dypere nede enn der fisken står, og opp til overflaten. Konseptet ble testet ut med en modell på SINTEF Sealab, juni Formålet med forsøkene var å undersøke hvordan vann som ble pumpet opp til overflaten fra dypere nede fordelte seg i merdvolumet avgrenset av skjørtet ved ulike tetthetsforskjeller og volumstrømmer. Kameradokumentasjonen viste at vannet som ble pumpet opp sank ganske raskt ned på utsiden av røret uten å fordele seg i vesentlig grad i radiell retning (Figur 4). Det er derfor vanskelig å utnytte pumping på denne måten til å øke oksygennivået. I prosjektet arbeides det for øvrig også med andre tiltak som permanent innretning for oksygenering og heving av skjørtet i begrensede perioder. Langtidsutprøving ved produksjonslokaliteter i 2013 Tidligere utprøving hos Sinkaberg-Hansen har vist at skjørtet ga en reduksjon i lusepåslag på 50 % sammenlignet med en referansemerd uten skjørt. Tallene gir optimisme rundt konseptet, men er ikke nok til å vitenskapelig vurdere virkningen. Kunnskapen som bygges opp det første året i prosjektet skal derfor tas videre og Figur 3: Fargestoff sluppet oppstrøms i forhold til en 157 m merd med skjørt på Sinkaberg-Hansen sin lokalitet Helligholmen (foto: SINTEF/Bygg Control). Figur 4: Laboratorieforsøk viste at vann med høyere tetthet som pumpes inn gjennom et rør synker ganske raskt ned på utsiden av røret (foto: SINTEF). utnyttes i forbindelse med et langtids full skala forsøk på fire produksjonslokaliteter. Sinkaberg-Hansen AS, Salmonor AS, Ellingsen Seafood AS og Lingalaks AS skal prøve ut skjørtet i et koordinert forsøk der flere parametere skal kontrolleres for å sammenligne merder med skjørt og merder uten. Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og SINTEF Fiskeri og havbruk samarbeider om å dokumentere merdmiljø, fiskeatferd, fiskehelse og selvfølgelig lusepåslag. Noen av oppdretterne har allerede prøvd skjørtet i kortere perioder, og erfaringer fra disse utprøvingene blir benyttet til å skreddersy protokollen for langtidsforsøket. På denne måten er forsøksprosedyrene gjennomtenkt og alle involverte godt forberedt når studiet setter i gang, etter planen med vårutsettet i Referanser Stien, L. H., Nilsson, J., Oppedal, F., Kristiansen, T. S., Lien, A. M., Folkedal, O. (2012). Skirt around a salmon sea cage to reduce infestation of salmon lice resulted in low oxygen levels. Aquacultural Engineering, vol. 51, norsk sjømat

19 : flerfaglig rådgiverkompetanse Foto: Trym Ivar Bergsmo/Norges sjømatråd COWI er et av Norges ledende flerfaglige rådgivende ingeniørselskap. I Norge er vi ca 900 medarbeidere innen teknikk, miljø og samfunnsplanlegging. COWI gruppen totalt teller ca medarbeidere. COWI satser på Sjømatindustrien COWI har designet fabrikkanlegg og utført konsulentbistand for sjømatindustrien i mange land. Vi kan bidra fra idefasen til analyse og som rådgiver for deres bedriftsutvikling. COWI har i Norge også arbeidet mye som rådgiver innen energieffektivisering og som energirådgiver for sjømatindustrien. I vårt Food Plant Design team kan vi bistå med rådgivning, evaluering og prosjektledelse knyttet til blant annet: varestrøm analyse og layout for produksjonsanlegg fabrikkdesign prosess engineering hygienisk design rådgiver for anbudsinnhenting av produksjonsutstyr matvaresikkerhet energieffektivisering kuldeanlegg miljø og utslippstillatelser norsk sjømat

20 bakgrunnsfoto: Matbyrået Impuls Konsentrert hverdag på treningskjøkkenet i Sandefjord. Foto: Asbjørn Ekse. Fra Bekkjarvik til Bocuse d Or Ørjan Johannessen ble født i Austevoll for 27 år siden, rett inn et historisk gjestgivermiljø der mor og far var travelt opptatt med å videreføre gode vertskapstradisjoner. Vi tar neppe feil om vi antar at veien til kjøkkenet var kort allerede i tidlig alder, og at veien videre ble et naturlig valg. På den annen side, ofte er det slik at mor og fars lange arbeidsdager skremmer avkommet til et annet yrke senere i livet. Slik ble det ikke på Bekkjarvik Gjestgiveri. Asta og Øystein Johannessen klarte kunststykket å drive et gjestgiveri som er blitt viden kjent, og att på til få 2 sønner som begge har valgt foreldrenes yrke. Tvillingbroren Arnt er i dag kjøkkensjef på gjestgiveriet, og Ørjan skal til VM i kokkekunst i Lyon i januar Brødrene er blitt 27 år, og søsteren Regine på 17 utgjør resten av familien. Ørjan ble lærling ved Hotel Neptun i Bergen i 2003, og startet like godt det samme året med å delta i Hordalandsmesterskap for lærlinger med en 1.plass. Det må ha gitt mersmak. På TV2 nyhetene i 2003 så han Charles Tessem ta gull i Bocuse d Or, og gnisten ble trolig tent. Fagbrev ble tatt i 2005, og veien gikk videre til Odd Ivar Solvold og Mathuset Solvold i Sandefjord, hans arbeidssted de neste 5 årene. Under læretiden fortsatte han å konkurrere. Norgescup og Ung kokk i 2004, Norgescup og Nordisk mesterskap for lærlinger i 2005, Årets kokk i 2006 alle med pallplasseringer.så ble det 1.plass i Årets kokk i 2007 i Stavanger. Veien gikk videre som commis til Geir Skeie i NM i kokekunst i som de vant. Så ventet Bocuse d Or 20 norsk sjømat