Takk for meg Ambassadør Percy Westerlund takker av etter fem år som Europakommisjonens ambassadør til Norge og Island.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Takk for meg Ambassadør Percy Westerlund takker av etter fem år som Europakommisjonens ambassadør til Norge og Island."

Transkript

1 EU-magasinet Nyhetsbrev fra Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island Her er noen av temaene du kan lese mer om: Ambassadøren har ordet: Takk for meg s. 2 Toppmøte i en ventetid s. 3 Sverige tar utfordringen s. 4 Europa gikk til valgurnene s. 5 Europa Nostra til innsats for den europeiske kulturarven s. 6 Takk for meg Hva har så oppholdet i Norge lært meg? Hvordan skiller Norge seg fra mitt hjemland og hvordan skal man kunne forklare at Norge, muligens snart som eneste nordiske land, vegrer seg så sterkt for et EU-medlemskap? Dette er spørsmål jeg av og til får fra folk utenfra, ikke minst nå når jeg er i ferd med å dra herfra. Se side 2. Sjekk ditt europeiske feriebadevann med Google Earth s. 7 Kortnytt s. 8 Redaksjonen avsluttet 25/ Ambassadør Percy Westerlund takker av etter fem år som Europakommisjonens ambassadør til Norge og Island. 1 euro = 9 NOK

2 Ambassadøren har ordet Etter fem veldig fine år i Norge går nå min stasjonering i Oslo mot slutten. Om en uke setter flyttebilen kursen mot Sverige, og jeg vender tilbake dit etter 24 år i utlandet. Jeg blir pensjonist, men forhåpentligvis en ganske aktiv sådan. Jeg synes faktisk at Norge og nordmenns mentalitet har større likheter med «söta bror» enn jeg hadde trodd. Her finner man en dypt inngrodd skepsis mot bindende internasjonalt samarbeid som kan gå ut over den norske samfunnsmodellen. Norge har også, akkurat som Sverige, utviklet seg fra et relativt primitivt bondesamfunn til å bli en høyteknologisk industristat, som er avhengig av utenrikshandel og internasjonalt samarbeid. Norge har derimot til forskjell fra Sverige gitt avkall på sin tradisjonelle alliansefrihet og blitt med i NATO. Denne forskjellen var dog større tidligere enn hva den er i dag. Sveriges forhold til NATO kan på mange måter sammenlignes med det norske forholdet til EU, der man er med på nær sagt alt bortsett fra selve medlemskapet. Ensidig EU-debatt Det er nettopp det som er slående med Norges forhold til EU: Landet er blitt stadig mer integrert i EU-samarbeidet på et økende antall områder. De siste årene har allikevel (eller kanskje nettopp derfor) motstanden mot EU-medlemskap økt i norsk folkeopinion, samtidig som EU-støtten har økt i Sverige og Danmark. Det kan nok til dels skyldes at Norge, ulikt andre europeiske land, har en stor og velfinansiert organisasjon som kun har som mål å drive propaganda mot EU. Det har sikkert også sammenheng med tidligere opprivende folkeavstemninger som fortsatt preger den politiske debatten. Takk for meg Paradoksalt nok synes agitasjonen mot EU å tilta, til tross for at medlemskap fremstår mer fjernt enn noen gang. Kanskje er det ikke medlemskapet som er hovedproblemet til de innbitte EU-motstanderne? Problemet er nok snarere at Norge, som andre europeiske utenforland med åpne økonomier og demokratiske styresett, alltid kommer til å søke tilknytning til EU-samarbeidet. Det vil være tilfelle uansett hvilke partier som danner regjering og hvilken type tilknytning man velger. Av naturlige årsaker kommer det alltid til å være slik at Norge (eller Sveits, Liechtenstein og andre) vil måtte tilpasse seg EUs regelverk og ikke omvendt. Tanken om at Norge skulle kunne få større innflytelse over EUs regelverk gjennom en «handelsavtale» (som for øvrig har eksistert siden 1972), slik enkelte kommentatorer hevder, er nok en illusjon. I Sverige og Danmark har politikerne nå praktisk talt sluttet å diskutere medlemskapsspørsmålet. Miljöpartiet i Sverige og SF i Danmark har til og med skiftet standpunkt og er nå for medlemskap. Samtidig har nok spørsmålet aldri vært så ladet i Sverige som i Norge, der EUsaken har splittet så vel partier som familier. Den følelsesmessige dimensjonen i medlemskapsspørsmålet kan man fortsatt av og til merke når nordmenn diskuterer EU. De sterke følelsene forklarer kanskje også hvorfor man innen store deler av politikken forsøker å unngå en offentlig debatt om EU-saker. Mange klager over mangelen på informasjon og allsidig debatt, men få ser ut til å være beredt til å gjøre noe med saken. Norge en god modell for europeisk integrasjon Disse tingene endrer likevel ikke inntrykket av Norge som et europeisk mønsterland som EUs likesinnede og kanskje nærmeste partner. Det å representere EU i et land som Norge har vært en behagelig og stimulerende oppgave. Hva angår samarbeid og integrasjon, har min rolle vært begrenset. Dyktige norske politikere og embetsmenn bedriver her et svært aktivt diplomati for å sikre norsk deltagelse og forsøker å få gehør for norske synspunkter. Norge og EU har i løpet av mine år her styrket samarbeidet og dialogen innen mange områder. Det jeg fremfor alt vil løfte frem er fisk, energi og Nordområdene. For fem år siden hadde vi mange vanskelige spørsmål på fiskeområdet. I dag kan vi glede oss over et nært samarbeid, blant annet i kampen mot illegalt fiske og for å begrense utkast av fisk. EUs fiskeripolitikk skal nå reformeres på grunnlag av forslaget i en såkalt grønnbok som Kommisjonen la frem for to måneder siden. Disse forslagene er i høy grad inspirert av norsk og islandsk fiskeriforvaltning. Det energipolitiske samarbeidet har pågått lenge, men er intensivert de siste årene. EUs energikommissær har møtt den norske energiministeren regelmessig og det er også dannet en embetsmannsgruppe på høyt nivå for å følge opp møtene på politisk nivå. Den norske satsingen på CO2-rensing, «månelandingen» på Mongstad, har høstet anerkjennelse og sterk støtte i Brussel. Den norske regjeringen skal ikke minst også ha ros for den måten man har arbeidet for å skape interesse hos Kommisjonen og medlemslandene rundt utfordringene og mulighetene i Nordområdene. Den positive dialogen har vært spesielt nyttig siden den kom i forkant av Kommisjonens arktiske policy-dokument fra i fjor høst. Noen ord om Island Islands parlament, det tradisjonsrike Alltinget, kommer i løpet av de neste ukene til å ta stilling til om Island skal søke om EU-medlemskap. En eventuell søknad kommer sannsynligvis til å medføre en tilspisset debatt om hvorvidt EØS-avtalen fortsatt kan bestå med kun to medlemmer. Det er umulig å besvare spørsmålet nå, men det bør heller ikke utelukkes. Dersom Island søker vil Norge og Kommisjonen sannsynligvis måtte starte en dialog om saken til høsten. Kommer så et eventuelt islandsk medlemskap til å påvirke Norge? Flertallet av kommentatorer synes å utelukke et såkalt «Islands-sug». Personlig er jeg ikke så sikker på at islandsk medlemskap er helt irrelevant for den norske EUdebatten. Dersom Island blir medlem, innebærer det blant annet at man har oppnådd en fiskeriavtale som regjeringen er fornøyd med og som er godkjent i en folkeavstemning. Om det så viser seg at islandske fiskere kan leve bra med denne avtalen, blir dette nok et viktig budskap også til den norske kystbefolkningen. Avslutningsvis vil jeg gjerne få si takk for meg. Jeg forlater Norge med visshet om at landet kommer til å forbli svært godt integrert i det europeiske prosjektet, uansett hvilken form tilknytningen får i fremtiden. Percy Westerlund EU-magasinet

3 Toppmøte i en ventetid EUs juni-toppmøte bar preg av at man er inne i en ventetid. EU venter på Irlands folkeavstemning om Lisboa-traktaten samtidig som en ny Kommisjon skal på plass. I tillegg arrangeres det store klimatoppmøtet i København til høsten. Alle disse sakene stod i fokus på EU-toppmøtet. Etter at Irland stemte nei til Lisboatraktaten i juni i fjor, har EU jobbet med å gi irene en rekke innrømmelser. Disse dreier seg blant annet om familiepolitikk, skattespørsmål og nøytralitet. I tillegg går man bort fra forslaget om å redusere antallet kommissærer, slik at alle medlemsland vil fortsette å ha sin egen kommissær også i fremtiden. Ny folkeavstemning i Irland Den irske statsministeren Brian Cowen var svært godt fornøyd med utfallet av toppmøtet og ga klart uttrykk for dette ifølge EUobserver: «Vi har vedtatt juridisk bindende garantier som blir skrevet inn i traktatverket etter at Lisboa-traktaten trer i kraft. Dette har svært stor betydning både for Irland og EU,» sa Cowen. Det er nå klart at det vil bli en ny folkeavstemning om Lisboa-traktaten i Irland. Datoen er ennå ikke fastsatt, men ifølge flere irske medier kan den 2. oktober være en aktuell dag. Under toppmøtet vedtok EU-lederne enstemmig at de ønsker en ny periode for kommisjonspresident José Manuel Barroso. EU-formannskapet vil nå ha samtaler med Europaparlamentet for å undersøke om parlamentet kan gi sin tilslutning til Barroso under deres neste fellessamling i juli. Når det gjelder øvrige medlemmer av den neste Kommisjonen, vil disse først bli nominert når Lisboa-traktatens skjebne er avklart. Kommisjonspresident José Manuel Barroso, Tsjekkias statsminister Jan Fischer og den tsjekkiske utenriksministeren Jan Kohout Sterkere kontroll av finanssektoren Naturlig nok var finanskrisen et viktig tema også på dette toppmøtet. EU står midt i den største nedgangstiden siden andre verdenskrig, og økt vekst og sysselsetting er derfor kjernespørsmål. En koordinert tilnærming på EU-nivå har bidratt til å stabilisere finansmarkedene, og man har hindret en kollaps i finanssektoren. Toppmøtet vedtok å opprette et nytt organ som skal overvåke og identifisere mulige trusler for finansstabiliteten. I tillegg vil EU-lederne styrke samordningen mellom nasjonale kontrollmyndigheter. Samtidig er det fortsatt behov for en sterkere regulering av sektoren. EU har allerede styrket reguleringen knyttet til kapitalkrav og kredittvurdering, men EU-lederne ønsker en ytterligere regulering blant annet av alternative investeringsfond. Veien mot København Klima- og energispørsmål stod også i fokus på dette toppmøtet og vil trolig prege dagsordenen fram mot klimatoppmøtet i København i desember. EU mener alle land, med unntak av de fattigste, må bidra til å finansiere kampen mot klimaendringer. Hvert lands betalingsevne og utslippsnivå må være avgjørende for hvor mye landene skal bidra med. Når det gjelder prosessen internt i EU, blir det opp til Kommisjonen og det svenske formannskapet å forberede dette. Målet er at alle aspekter knyttet til klimatoppmøtet skal behandles på EU-toppmøtet i oktober. Dette inkluderer også spørsmålet om EUs finansielle bidrag, noe det har vært knyttet stor spenning til. Asyl og innvandring På toppmøtet ble EU-lederne enige om å videreutvikle Europas felles asyl- og innvandringspolitikk. EUs asylpakt og EUs globale tilnærming til migrasjon skal fullføres. Videre ble det vist til at EU skal bekjempe ulovlig innvandring, og det ble enighet om at EUs grensekontrollbyrå Frontex bør styrkes. I tillegg ble lederne enige om å støtte Kommisjonens forslag om å opprette et europeisk asylbyrå. Les mer: EU-magasinet

4 Sverige tar utfordringen Sverige overtar EUs formannskap etter Tsjekkia 1. juli og innehar ledervervet ut Sveriges stats minister Fredrik Reinfeldt, har uttrykt at flere utfordringer står i kø, men at Sverige er klare til å takle disse. «Enhver utfordring er også en mulighet,» sier han. Finanskrisen skal håndteres I en tale på Senter for Europaforskning i Brussel (CEPS), påpekte statsministeren at selv om EU til nå har greid seg godt gjennom finanskrisen er det viktig å fortsatt styrke tilliten til markedet. Derfor vil formannskapet styrke innsatsen for å få til strengere tilsyn av finansmarkedene, samtidig som belønningssystemer i næringslivet skal kontrolleres bedre. Sverige vil også reformere Lisboa-strategien for bedre å takle krisen og skape nye arbeidsplasser. Klimakrisen glemmes ikke Reinfeldt understreket også at det til tross for de økonomiske omstendighetene, er viktig å fortsette satsingen på miljø og klima. Spesielt i utviklingsland kan det være vanskelig å satse på grønn energi. Derfor vil Sverige opprette finansieringsordninger som gjør slike investeringer enklere slik at man lettere kan komme til enighet under klimatoppmøtet i København. Østersjø-strategien En av Sveriges prioriteringer er også en ny strategi for Østersjøen som skal forbedre miljøsituasjonen og gjøre regionen mer konkurransedyktig. Dette innebærer både investeringer i infrastruktur og nye strategier for forskning Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt klar for å overta formannskapet etter et møte med Europakommisjonens president José Manuel Barroso. Landet som innehar EUs formannskap leder EUs toppmøter og arbeidet i Rådet i et halvt år. Formannskapet går på rundgang mellom medlemslandene og innebærer også forhandlinger av kompromisser mellom land og representasjon av EU internasjonalt. og innovasjon. Ifølge Reinfeldt skal strategien kunne bli en modell for andre regioner i EU. Reform og utvidelse av EU Statsministeren påpekte også at institusjonell reform er nødvendig for at EU skal fungere effektivt og at det dermed er viktig at Lisboa-traktaten trer i kraft. Reinfeldt understreket også at med- lemskapsforhandlingene med Tyrkia og Kroatia vil bli prioritert, men at framskritt avhenger av disse landenes egen innsats. Det svenske formannskapets nettsider: EU-magasinet

5 Europa gikk til valgurnene Valget til nytt Europaparlament gikk av stabelen i perioden juni i år. Nesten 400 millioner europeere hadde stemmerett når 736 parlamentsmedlemmer skulle velges for en femårsperiode. Valget er blitt kritisert fordi bare 43 % av velgerne brukte stemmeretten sin. Dette er den laveste oppslutningen siden direkte valg ble innført i Likevel finnes det lyspunkter. I alle de skandinaviske landene gikk valgdeltakelsen opp. I Danmark steg oppslutningen med over elleve prosentpoeng, fra 48 % i 2004 til 59,5 % i år. Det ser også ut til at landenes valgoppslutning er i tråd med nivået ved sine nasjonale og lokale valg. Flesteparten europeerne stemte på partier som hører til på høyresiden. EPPgruppen (European People s Party) fikk flest mandater. Den sosialistiske gruppen gikk noe tilbake, mens Det grønne partiet gjorde et godt valg. I Frankrike fikk de grønne hele 12 mandater like mange som det franske sosialistpartiet Sosialistene Sosialdemokratene Grønne Liberale Konservative Nasjonalistene Uavhengige Andre Mange kommentatorer har pekt på at de høyreekstreme partiene gjorde et godt valg. Dette stemmer i enkelte land som Nederland og Storbritannia, mens i andre land som Polen, Belgia og Frankrike gikk de sterkt tilbake. Partier som er i mot EU og europeisk integrasjon har også fått noen flere mandater. Selv om noen av disse partiene har markert seg kraftig i valgkampen, er det lite sannsynlig at de vil få stor innflytelse i det nyvalgte Europaparlamentet. Europaparlamentets valgsider: EU-magasinet

6 Europa Nostra til innsats for den europeiske kulturarven Et ærverdig slott i Polen. Malerier fra Nederland. En berømt bro i Bosnia. Operabygget i Bjørvika. Europeere deler en variert og rik kulturarv. Denne felles arven ønsker Europa Nostra å bevare. «Det finns ingen fremtid uten fortid,» sier president for Europa Nostra Norge, Thomas Willoch. Europa Nostra ønsker å verne om det våre kulturer bærer med seg slik at vi kan få glede av det senere. Kulturarv har med identitet å gjøre. Det finnes forskjellige kulturformer og bruksmåter, men vi har felles røtter og linjer gjennom den europeiske kulturarven. Den norske bunaden, for eksempel, har hentet inspirasjon fra Frankrike. Sterkere bevissthet om kultur Er vi flinke i Europa til å ta vare på våre kulturminner? Etter andre verdenskrig var det en tendens til å rive ned og bygge nytt i stedet for å restaurere og reparere. Mange kulturminner gikk tapt. Heldigvis har mye positivt skjedd i senere tid, og bevisstheten er blitt sterkere. Jeg kan spesielt nevne Kultur 2000, et prosjekt i regi av EU, som blant annet gir støtte til kulturelle samarbeidsprosjekter mellom 28 land der Norge også deltar. Betyr dette at EU anser kulturarv som viktig? EU er mer fokusert på kulturelle aspekter nå enn tidligere, så det går i riktig retning. Man kan si at viljen nå er til stede, selv om det ennå er et misforhold mellom bevissthet og ressurser. Flere priser til norske bygg Det er vel her Europa Nostra kommer inn i bildet? Ja, Europa Nostra jobber opp mot EU, men like viktig er det at vi er til stede gjennom medlemsorganisasjoner i alle europeiske land bortsett fra Island. Vi er en uavhengig organisasjon som har mer enn 250 organisasjoner og en rekke enkeltmedlemmer som alle jobber for å verne om den europeiske kulturarven. Våre oppgaver er å synliggjøre og reise interesse for kulturminner, samt å informere om bevilgningsmuligheter. Det viktigste vi gjør er å dele ut de europeiske kulturbevaringsprisene. Det har vi har gjort i 30 år, og de siste årene har vi delt dem ut i samarbeid med EU. Dette pris-samarbeidet er også viktig fordi det har synliggjort Europa Nostra som kulturminnevernforening. Hva er formålet med prisene dere deler ut sammen med Europakommisjonen? EUs og Europa Nostras kulturarvpris skal påskjønne dem som gjør en innsats for kulturarven slik at den lever videre. Den skal være til inspirasjon for andre. Folk kan sende inn prosjektene sine, og vinnerne blir valgt av en jury med medlemmer fra flere europeiske land. Opptil 20 prosjekter blir belønnet med penger eller priser. Norge har fått flere priser fra en gammel hummerpark i Espevær på Vestlandet til Drammen teater. Norge fikk pris sist i 2007 da den gikk til det gamle universitetsbygget (Domus Academica) i Karl Johans gate som er blitt total-restaurert. Det har ikke vært så fint siden det ble bygget i President i Europa Nostra Norge, Thomas Willoch Norske kulturminner Så vi er flinke til å verne om kulturminner i Norge? Vi har i likhet med EU blitt mye flinkere på dette området. Fortidsminneforeningen, som er verdens eldste kulturminneforening, og Riksantikvaren har gjort en god jobb. I tillegg er Norge kjent for ett ord: dugnad. Dette konseptet lanserte jeg på vår internasjonale Europa Nostra-kongress i Bergen i 2005 mens europeiske representanter noterte ivrig. I tillegg bidrar Norge til å verne om kulturminner i andre europeiske land. Kulturarv er faktisk ett av prioriteringsområdene som har fått størst bevilgning gjennom EØS-midlene. Det kan ha kommet som en overraskelse på norske myndigheter at det ikke bare var utdanning og sykehus landene i Øst-Europa ønsket støtte til, men også vern av kulturminner. Har Europa Nostra mye å gjøre i Norge? Her i landet er det først og fremst bygningskulturen som er spesielt utsatt. Tremateriale er mye brukt, og det krever vedlikehold. En viktig oppgave for Europa Nostra er å opprette kontakt med andre land som sliter med restaurering av sine trebygninger for å utveksle erfaringer. Vi har en nordiskbaltisk gruppe hvor dette er ett av temaene. Det kan også nevnes at Fortidsminneforeningen, Statsbygg og flere kommuner utgjør medlemsmassen i Europa Nostra. Videre støtter vi Riksantikvarens målsetting i forbindelse med etablering av vindmølleparker. Det fins mange eksempler på uheldige plasseringer av vindmøller i gamle bygningsmiljøer og særpregede landskaper i Europa. Det er derfor viktig å velge områdene hvor man lager vindmølleparker med omhu. Men vi er selvsagt ikke i mot vind- eller vannkraft. Har du noe å legge til avslutningsvis? Det er viktig å understreke at Europa Nostra er til stede i hele Europa og verdsetter samarbeid på tvers av landegrensene. Europa er én enhet, og ideer og prosjekter blir bedre gjennomført ved å samarbeide. Europa Nostras nettside: EU-magasinet

7 Sjekk ditt europeiske feriebadevann med Google Earth Kommisjonen har nå felt årets dom over de europeiske badevannene. Den viser at de aller fleste badevann i EU oppfyller minimumskravene for hygiene. Av de drøyt badestedene som ble kontrollert i EU i 2008, lå to tredjedeler av dem ved kysten og resten ved floder og sjøer. De fleste saltvannsbadeområdene ligger i Italia, Hellas, Frankrike, Spania og Danmark, mens Tyskland og Frankrike har flest ferskvannsbadeområder. Generelt er badevannskvaliteten i EU betydelig forbedret siden For å fastslå kvaliteten undersøkes badevannet for en rekke kjemiske og mikrobiologiske parametre. Disse er fastsatt som bindende verdier i et nytt badevannsdirektiv, men landene kan selv fritt vedta strengere krav. Medlemslandene har frist til 2015 med å gjennomføre det nye direktivet, men tolv land (Kypros, Danmark, Estland, Finland, Estland, Litauen, Luxembourg, Slovakia, Spania, Sverige, Tyskland og Ungarn) har allerede i 2008-sesongen overvåket badevannsområdene etter det nye direktivets parametre. Sjekk ditt feriested med Google Earth her: EU-magasinet

8 kortnytt Enda billigere å bruke mobil i EU EU lanserer PRESSEUROP.EU Kommisjonen har lansert portalen Dette er den første flerspråklige nettsiden som oversetter EU-relaterte presseartikler. Nettsiden samarbeider med flere uavhengige europeiske nyhetsformidlere og oversetter daglig en rekke artikler om EU. Hver enkelt artikkel finnes på minst ti forskjellige språk. EU har vedtatt nye regler for bruk av mobiltelefon i utlandet. Reglene gjelder fra 1. juli og vil redusere forbrukernes regninger med opptil 60 %. Det skal blant annet koste maksimum 1 kr pluss MVA å sende en tekstmelding over landegrensene. Det blir også billigere å ringe og surfe på nettet. De nye mobilreglene gjelder også for Norge. Blått kort adgang EU Rådet har godkjent EUs «Blue Card»-prosjekt gjennom et nytt direktiv. Direktivet legger til rette for at høyt kvalifisert arbeidskraft fra tredjeland lettere skal kunne få opphold i medlemslandene. Arbeidstillatelsen, som kalles «EU Blue Card», vil gi denne gruppen adgang til EUs arbeidsmarked og sikre de fleste sosiale rettigheter som enhver EU-borger har. Norge deltar ikke i dette samarbeidet. Den krumme agurken er tilbake! EU har gjort helomvending når det gjelder den utskjelte diskrimineringen av frukt og grønnsaker med feil størrelse og form. 1. juli blir det igjen tillatt å selge krumme agurker og deformerte gulrøtter. Opphevelsen gjelder 26 typer frukt og grønt, men for ti av sortene, deriblant epler, jordbær og tomater, gjelder fremdeles en felles markedsstandard. Dette hindrer likevel ikke nasjonale myndigheter å selge produkter av dårligere standard, men disse må merkes spesielt. EU opphever sin strømlinjeformede grønnsakspolitikk fordi Kommisjonen hevder det ganske enkelt ikke er nødvendig å regulere slike ting på EU-nivå. BUILD UP ny portal med tips for energieffektive bygninger Europakommisjonen har lansert en portal hvor bygningsbransjen, lokale myndigheter og befolkningen kan utveksle erfaringer og tips om hvordan man gjør bygninger og husholdninger mer energieffektive. Man kan velge norsk som språk på internettsiden og finne lenker til både utenlandske og norske publikasjoner som gir råd om energisparing. Les mer på Følg med på hva som skjer i EU! Gratis abonnement på elektronisk nyhetsbrev, EU-magasinet og invitasjoner til seminarer og konferanser får du ved å registrere deg på: Ansvarlig utgiver: Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island Redaktør Joachim Meier Svendsen Bidragsytere: Percy Westerlund, Tymon Bugajski, Marit Djønne, Ragnar Semundseth, Ida Holdhus, Linda Maria Johansson, Ida Holdhus, Solveig Ulvaaen. Adresse: Pb 1643 Vika, 0119 Oslo Tlf Faks E-post: Kontortid: Hverdager kl , Klingenberggaten 7A. Hjemmesider: swww.eung.no Europaserveren: Grafisk produksjon: 07 Gruppen Innholdet i EU-magasinet gjengir ikke nødvendigvis Europakommisjonens offisielle standpunkter. Ettertrykk tillatt med kildehenvisning. Gratis abonnement. ISSN: EU-magasinet

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Fields marked with are mandatory. Identifikasjon Svarer på du dette spørreskjemaet på vegne av en organisasjon eller som

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

ZA5887. Flash Eurobarometer 370 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 2013) Country Questionnaire Norway

ZA5887. Flash Eurobarometer 370 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 2013) Country Questionnaire Norway ZA887 Flash Eurobarometer 70 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 0) Country Questionnaire Norway Tourism - NW D Hva er din alder? (NOTER - HVIS "NEKTER", KODE 99) D Registrer kjønn Mann Kvinne TIL

Detaljer

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA,

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA, AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN LITAUENS, REPUBLIKKEN UNGARNS, REPUBLIKKEN MALTAS, REPUBLIKKEN POLENS, REPUBLIKKEN SLOVENIAS

Detaljer

6 av10. Nordmenn på tillitstoppen. har høy tillit til Stortinget

6 av10. Nordmenn på tillitstoppen. har høy tillit til Stortinget Nordmenn på tillitstoppen i Europa 6 av10 har høy tillit til Nordmenn og nordiske borgere har generelt stor tillit til ulike politiske institusjoner sammenliknet med andre europeere. Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Detaljer

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL (Nor) (14/01/2004) INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL I. HVILKE SAKER KAN MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN BEHANDLE? 1. Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland. På kompetansejakt i Europa?

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland. På kompetansejakt i Europa? Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland På kompetansejakt i Europa? Hva er EURES? EURopean Employment Services EU s verktøy for å fremme mobiliteten i Europa Et praktisk nettverk: Informasjon

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Hvilken rolle spiller nominasjonene i den politiske representasjonsprosessen? Spesielt med hensyn til kvinnelig representasjon

Hvilken rolle spiller nominasjonene i den politiske representasjonsprosessen? Spesielt med hensyn til kvinnelig representasjon Hvilken rolle spiller nominasjonene i den politiske representasjonsprosessen? Spesielt med hensyn til kvinnelig representasjon Hanne Marthe Narud, Universitetet i Oslo Innlegg til Jubileumskonferansen

Detaljer

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING Tilgang til informasjon er en grunnleggende rettighet for alle som mottar opplæring, uavhengig av funksjonshemminger og/eller behov for tilrettelagt

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007 Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007 2011/EØS/35/74 av 2. februar 2007 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2008 om

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313D0753.ams OJ L 334/13, p. 37-43 COMMISSION IMPLEMENTING DECISION of 11 December 2013 amending Decision 2012/226/EU on the second set of common safety targets for the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Detaljer

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Tilflyttingsseminar i Bodø, okt. 2013. NAV EURES som rekrutteringspartner i Europa

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Tilflyttingsseminar i Bodø, okt. 2013. NAV EURES som rekrutteringspartner i Europa Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Tilflyttingsseminar i Bodø, okt. 2013 NAV EURES som rekrutteringspartner i Europa Hva er EURES? EURopean Employment Services Formelt samarbeid mellom EU

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008 EUs energipolitikk Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen Fokus i EUs energipolitikk Energiforsyningssikkerhet Klimaendring og bærekraftig energi EUs lederskap, konkurranseevne og industriell utvikling

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 2 von 9 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte

Detaljer

DEGIRO lar investorer handle med rekordlave priser på børser over hele verden.

DEGIRO lar investorer handle med rekordlave priser på børser over hele verden. Side 1 (Frontpage) Side 2: ( 100% Broker) 100% megler Kort om oss lar investorer handle med rekordlave priser på børser over hele verden. Hos sin gamle arbeidsgiverene opplevde grunnleggerne av på nært

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

Europapolitisk Forum, 22. september, Hammerfest Punkt 2. Team Norway innlegg for statssekretær Elsbeth Tronstad, UD

Europapolitisk Forum, 22. september, Hammerfest Punkt 2. Team Norway innlegg for statssekretær Elsbeth Tronstad, UD Europapolitisk Forum, 22. september, Hammerfest Punkt 2. Team Norway innlegg for statssekretær Elsbeth Tronstad, UD Utkast 4 sendt Biering, 16.09.16 Vi er inne i en situasjon der god lagarbeid er viktigere

Detaljer

EN FINANSNÆRING I ENDRING. NSR, Direktørmøte 7.oktober 2015 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge

EN FINANSNÆRING I ENDRING. NSR, Direktørmøte 7.oktober 2015 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge EN FINANSNÆRING I ENDRING NSR, Direktørmøte 7.oktober 2015 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge Estland Litauen Romania Tsjekkia Slovakia Kroatia Bulgaria Polen Ungarn Latvia Finland Slovenia Belgia Norge

Detaljer

Norsk parlamentarisme under flertalls- og mindretallsregjeringer: Et komparativt perspektiv. Temaer. Bjørn Erik Rasch

Norsk parlamentarisme under flertalls- og mindretallsregjeringer: Et komparativt perspektiv. Temaer. Bjørn Erik Rasch Norsk parlamentarisme under flertalls- og : Et komparativt perspektiv Bjørn Erik Rasch Temaer - Er den norske formen for parlamentarisme særegen? - Hva er grunnene til mindretallsparlamentarisme? - Hva

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

Kort fra Brussel. Nr 17 2009 www.osloregion.org e-post: post@osloregion.org tel: +32 (0)2 501 08 63

Kort fra Brussel. Nr 17 2009 www.osloregion.org e-post: post@osloregion.org tel: +32 (0)2 501 08 63 Lisboatraktaten er ratifisert sterkere rolle for europas regioner Med den tsjekkiske presidentens signatur tidligere i uken var siste hinder overkommet for Europakommisjonen og de europeiske statsledernes

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale

Detaljer

EU-grunnloven. Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge. April Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU

EU-grunnloven. Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge. April Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU EU-grunnloven Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge April 2008 Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU http://www.neitileu.no «EU-fegisar» «I den digitale verden bruker programoppdateringer

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

NHO i Brussel. Sigbjørn Sigurdsson Mygland

NHO i Brussel. Sigbjørn Sigurdsson Mygland NHO i Brussel Sigbjørn Sigurdsson Mygland NHOs Brusselkontor NHO Brussel, 4 medarbeidere Daglig Nyhetsbrev Møter, foredrag, kurs Informasjonsmateriale (temaark, sektorinfo etc) Kontakt med NHOs medlemmer

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Forordning (EF) nr. 561/ Artikkel Denne forordning får anvendelse på:

Forordning (EF) nr. 561/ Artikkel Denne forordning får anvendelse på: Forordning (EF) nr. 561/ 2006 Artikkel 2 1. Denne forordning får anvendelse på: a) godstransport på vei med kjøretøyer der største tillatte totalvekt, medregnet vekten av tilhenger eller semitrailer, overstiger

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Hvordan fungerer EU?

Hvordan fungerer EU? Hvordan fungerer EU? Bli medlem? Gå inn på våre nettsiden og finn ut hvordan! europeiskungdom.no 1.0 HVORFOR SAMARBEIDER LAND? Verden blir stadig mer globalisert. Vi kommer stadig nærmere hverandre, uansett

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon

Detaljer

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, 04.11.2016 Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Det europeiske råd («toppmøte») og Ministerrådet («rådet») EU-landenes

Detaljer

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE AF/EEE/BG/RO/DC/no 1 FELLESERKLÆRING OM RATIFISERING I RETT TID AV AVTALEN OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE

Detaljer

EU ABC en innføring i EU systemet på 123

EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU-rådgiver/ NCP samling Forskingsrådet 10 november 2016 Véronique Janand Kolbjørnsen, Veronique.kolbjornsen@eeas.europa.eu Rådgiver. Agenda 1. Litt om oss 2. Hva

Detaljer

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU?

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? 1 SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? Power Point presentasjon holdt av Rene Schwok, professor og innehaver av Jean Monnet legat, Universitetet i Geneve. (1. bilde) Oversatt av Lill Fanny Sæther.

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 12, 15, 16, 19 og

Detaljer

6. Valgdeltakelse. Valgdeltakelse. Innvandring og innvandrere 2000

6. Valgdeltakelse. Valgdeltakelse. Innvandring og innvandrere 2000 6. Ÿ Det er store forskjeller i lokalvalgdeltakelse mellom ulike nasjonalitetsgrupper i Norge (tabell 6.1). Ÿ n øker med lengre botid. n er høyere blant ikkevestlige innvandrere med mer enn ti års botid

Detaljer

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr.

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr. KARTLEGGINGSVERKTØY FOR REGNING DEL 1 1 Del 1 Oppgave 1 20 Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr Oppgave 2 1 Du skal gå tur rundt et område

Detaljer

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Valgkampen 2013 Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Bakgrunn valget 2011 Fra valget i 2009 hadde Høyre en jevn økning på meningsmålingene. I juni 2011 hadde Høyre 32,4% på lokal Oslomåling. Det var borgerlig

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 Utvidelsen av EU og EØS i 2004 og 2007 EU: 27 land; 500 mill. mennesker EØS/EFTA: 3 land; 5 mill. mennesker

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312D0226.tona OJ L 115/12, p. 27-34 COMMISSION DECISION of 23 April 2012 on the second set of common safety targets as regards the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE) KOMMISJONSBESLUTNING av 23.

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) FRIFOs medlemsorganisasjoner 680.000 medlemskap Over 4 mill

Detaljer

Det europeiske miljøbyrå (EEA)

Det europeiske miljøbyrå (EEA) Det europeiske miljøbyrå (EEA) Det europeiske miljøbyrå Oppgave Det europeiske miljøbyrå er EUs organ for formidling av pålitelig, uavhengig informasjon om miljøet. Miljøbyrået er en viktig informasjonskilde

Detaljer