5/92 SKIPSAVFALL. Problembeskrivelse og forslag til løsning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5/92 SKIPSAVFALL. Problembeskrivelse og forslag til løsning"

Transkript

1 5/92 SKIPSAVFALL Problembeskrivelse og forslag til løsning Norges Rederiforbund Norges Naturvernforbund

2 FORORD Norge har en lang og sårbar kyst. Et rikt liv trues stadig av ulike typer forurensing. Både Norges Rederiforbund og Norges Naturvernforbund mener det er avgjørende viktig å verne om livet i havet. Vi har derfor gått sammen om å lage denne rapporten. Skipsavfall på avveier er et alvorlig problem. Man regner ulovlig utslipp av olje fra skip langs Norskekysten som et vel så stort problem som de akutte utslippene fra skipsforlis vi har hatt i de senere år. Rapporten skisserer dagens avfallsstrøm, og problemer med mottakssystemet for skipsavfall beskrives. Det gis en oversikt over forskrifter, og ordninger i en del andre land. Rapporten foreslår også hvordan dette forurensingsproblemet kan løses. Naturvernforbundet og Rederiforbundet legger her frem et konstruktivt bidrag som myndighetene kan benytte for å få en snarlig løsning på et alvorlig miljøproblem. Oslo, Norges Naturvernforbund Norges Rederiforbund Dag Hareide Gen.sekr. Rolf Sæther adm.dir Rapporten er ført i pennen av prosjektleder Kirsti Hind Fagerlund, Norges Naturvernforbund. Med seg har hun hatt en prosjektgruppe bestående av: Nils Telle og Bernt H. Duborgh, Norges Rederiforbund. Tore Killingland og Sveinung Oftedal, Norges Naturvernforbund. I tillegg har en referansegruppe gitt viktige kommentarer. Denne gruppen har bestått av: Torbjørn Skarbø, Norsk Spesial Olje a.s Bjørn Brenna, Simonsen & Slang Morten Simonsen, Simonsen & SLang

3 INNHOLD SAMMENDRAG 1. INNLEDNING Bakgrunn og målsetting 1.2 Avgrensing av prosjektet 2. DAGENS MOTTAKSSYSTEM OG FORSKRIFTER Oljeholdig avfall 2.2 Kjemisk avfall 2.3 Søppel 3. PROBLEMER MED DAGENS SYSTEM Begrepsklargjøring 3.2 Gjennomgang av problemer 4. BETALINGSORDNINGER I ANDRE LAND Hovedlinjer 4.2 Eksempler 5. DRIVSTOFF- OG SMØREOLJESALG, MENGDE OLJEHOLDIG AVFALL GENERERT OG INNSAMLET SPESIALAVFALL FRA SKIPSFARTEN I BRUKERGRUPPER FOR DE NORSKE MOTTAKSORDNINGENE Inndeling i kategorier 6.2 Leveringsrutiner og holdninger: Inntrykk og kommentarer 7. UTGANGSPUNKT OG MULIGHETER FOR EN LØSNING Utgangspunkt i dagens situasjon 7.2 Utvalgte muligheter som kan inngå i en modell 8. MODELLER Gratismodell Gratismodell Dagens modell 9. ANBEFALINGER Anbefalt modell 9.2 Alternativ modell 9.3 Tiltak som kan iverksettes uansett valg av modell 10. FORSLAG TIL VIDERE ARBEID... 40

4 10.1 Kjemikalieavfall 10.2 Bulktransport av gass VEDLEGG A. Norske forskrifter om etablering av mottaksordninger for avfall fra skip B. Forskrifter i forbindelse med skipsforurensning C. i). Svenske forskrifter ii). Forslag til regler for Gøteborgs havn D. Danske forskrifter E. Navneliste for referanspersoner og -institusjoner

5 SAMMENDRAG Sjøtransport står for ca. 47% av all godstransport målt i tonnkm i Norge. Sammen med skip som kommer fra utlandet genererer denne trafikken endel avfall knyttet til skipenes drift (driftsavfall). Det er 11 år siden Miljøverndepartementet fastsatte forskrifter om mottaksordninger for avfall fra skip. De norske forskriftene er imidlertid mangelfulle idet de ikke pålegger trafikkhavner mottaksplikt for oljeholdig avfall som oppstår ved separering av tungolje til fremdriftsmaskineriet (slam) for vanlige tørrlasteskip. Heller ikke private terminaler utenfor et havneområde er pålagt motaksplikt. Dette er til tross for at Forurensningskonvensjonen (MARPOL 73/78), som Norge har tiltrådt, påbyr at en slik mottaksordning skal finnes. Den nåværende norske ordning for levering av driftsavfall fra skip er basert på at det betales for faktisk mengde og type avfall som ønskes levert i den enkelte havn. Mange rederier har funnet det rimeligere å investere i eget utstyr for avfallsbehandling om bord i skipet, f.eks forbrenningsovner. På grunn av forurensning fra avgasser ventes dette utslippet regulert internasjonalt i et nytt vedlegg til MARPOL-konvensjonen. Et regelverk alene kan ikke forhindre ulovlig forurensning. Myndighetenes kontroll og fartøyeiernes holdninger til det å dumpe avfall på sjøen spiller viktige roller. Det er samtidig svært viktig at det ikke er knyttet direkte negative incentiver til det å følge reglene. Spesielt når det gjelder innlevering av oljeholdig avfall finnes det to vesentlig negeative incentiver: - høy innleveringsavgift - lange avstander mellom mottakene i enkelte deler av landet Det er flere symptomer på at mottaksordningene ikke fungerer tilfredsstillende: - SFT registrerte i gjennomsnitt mer enn ett ulovlig oljeutslipp i uka fra skip i Totalt ble det registrert 86 ulovlige utslipp av olje i Kystovervåkningsprogrammet Coast Watch kan dokumentere at svært mye fast avfall samt oljerester driver i land langs norskekysten hvert år. - Norsk Spesialavfallselskap A/S (NORSAS) regner med at endel oljeholdig avfall fra skipsfarten aldri kommer inn til forsvarlig behandling. Generelt har man likevel på verdensbasis kunnet registrere en positiv trend i mengde oljeutslipp fra verdensflåten i perioden 1981 til I 1981 ble oljeutslipp fra skip anslått å være 1,47 mill. tonn mens pr var dette redusert til 0,57 mill. tonn, dvs. en reduksjon på 60%. Myndighetenes ansvar stopper ikke ved å ratifisere konvensjoner. Samtidig som skipsfartnæringen må påta seg sin del av ansvaret ved å levere avfall til land, må myndighetene sørge for at de mottakeranlegg som kreves i land er tilgjengelige. Det er særlig mottaksordninger for oljeholdig avfall fra driften som er påkrevet, og det må finnes slike ordninger med tilstrekkelig kapasitet og god tilgjengelighet i alle trafikkhavner såvel som laste/losse- og reparasjonshavner. Pr. idag har f.eks sentrale havner som Narvik og Mo i Rana ikke noen fast mottaksordning for oljeholdig avfall. Det er maktpåliggende at det blir fortgang i dette arbeidet, slik at konvensjonen kan overholdes. Når det gjelder betalingsprinsipper for skipsavfall, er det to rådende filosofier. No-specialfee modellen er basert på at innleveringen av avfallet skal være gratis. I realiteten innbakes

6 kostnadene for renovasjonen i havneavgiften på en slik måte at alle skip, uansett om de leverer noe eller ikke, er med og betaler en del av kostnadene. Avgiftsmodellen krever betaling av skipet etter faktisk mengde avfall som ønskes levert. Avgiftsordningen i Norge er ikke unik, tvert imot er det bare i Danmark, Sverige, Tyskland og Island at skipene kan levere inn sitt avfall avgiftsfritt. Det er verdt å merke seg at mens norske myndigheter er bekymret over at for lite avfall leveres inn i Norge, har svenske havnemyndigheter i enkelte havner nesten problemer med å frakte bort alt oljeholdig avfall som strømmer inn. SFT har også registrert at mengde innlevert oljeholdig avfall gikk ned etter at avgiftsordningen ble innført. Begrepet "spillolje" brukes på ulike måter både av sjøfartsnæringa og andre. Innenfor sjøfartsnæringa omfatter spillolje blandinger av avfallstypene oljeslam, oljeholdig lensevann og brukt smøreolje. I denne rapporten er dette avfallet synonymt med det som omtales som oljeholdig avfall. SFT definerer spillolje som brukte smøreoljer og i dette prosjektet blir SFTs definisjon benyttet. Norges Naturvernforbund og Norges Rederiforbund er enige om at dagens mottakssystem fungerer for dårlig. Dette kan bedres ved å fjerne avgiften på innlevering av driftsavfall og at havnevesenet i alle havner får ansvar for at mottaksordninger finnes i de enkelte havner. MODELL FOR INNSAMLING AV SKIPSAVFALL Naturvernforbundet og Norges Rederiforbund mener at den direkte avgiften på innlevering av avfall må oppheves. For å øke tilgjengeligheten til mottaksordningen, bør samtidig 400 brt-grensen for mottaksplikt av oljeholdig avfall fjernes. Havnevesent pålegges et større ansvar for å påse at det finnes en mottaksordning for alle typer driftsavfall i trafikkhavner i tillegg til bunkrings- og skipsreparasjonshavner. For innlevering av søppel, innbakes renovasjonskostnadene ved mottak i havne- /terminalavgiften. Når det gjelder oljeholdig avfall bør oljebransjen utvide sitt ansvarsområde fra spillolje til å gjelde alt oljeholdig avfall fra skipsfarten. Alternativt kan Norges Naturvernforbund og Norges Rederiforbund også gå inn for at mottaket av oljeholdig avfall finansieres ved at renovasjonskostnadene innbakes i havneavgiften. Dette gjøres på en slik måte at alle fartøyer er med og betaler, uavhengig av om de benytter seg av mottaksordningen eller ikke.

7 ANDRE ANBEFALINGER: - Norske myndigheter prioriterer arbeidet med forpliktende internasjonale avtaler for å begrense forurensningen fra skipsfarten. - Nødvendig mottakskapasitet blir etablert i norske havner i henhold til MARPOL 73/78. - Norges Rederiforbund motiverer sine medlemmer og rederienes personell til å følge bestemmelsene i MARPOL 73/78. Samtidig skal det sørges for god informasjon til medlemmene om de til enhver tid gjeldende bestemmelser for å unngå forurensning fra skip. - Det arbeides for en frivillig gjennomføring av sikkerhets- og miljøstyringssystem inntil dette blir et internasjonalt krav.

8 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og målsetting Miljøverndepartementet fastsatte den 25. august 1981 "Forskrifter om etablering av mottaksordninger for skipsavfall". Norske myndigheter har gjennom Forurensningskonvensjonen (MARPOL 73/78) forpliktet seg til å påse at mottaksordninger for skipsavfall er på plass i alle havner. De juridiske virkemidlene for å hindre forurensning fra skip er gode nok, men det synes som om man ikke har prioritert oppfølgingen mottaksordningen godt nok. Det har gått 11 år siden forskriftene kom, men SFT kan fremdeles registrere gjennomsnittlig mer en ett nytt oljeutslipp i uken i norsk farvann. Likeledes driver det fremdeles iland mye fast avfall langs hele norskekysten. Data fra kystovervåkingsprogrammet Coast Watch viser at forsøplingen langs strendene fordeler seg ulikt langs kysten. I Oslofjorden og på Sørlandskysten er forsøplingen minst, mens på Vestlandet og i Nord Norge er den størst. På omlag halvparten av alle de undersøkte strender finner man plastavfall som er totalt forbudt å dumpe i sjøen. Oljeholdig avfall langs strendene forekommer ofte. Det er grunn til å tro at en vesentlig del av forsøplingen langs strendene stammer fra dumping av avfall fra fartøyer. Det er et lyspunkt at det samlede oljeutslipp fra verdensflåten i perioden er redusert fra 1,47 mill. tonn til 0,57 mill. tonn. I følge IMO er utviklingen imidlertid blitt slik at mens den største enkeltkilden for oljutslipp til havet i 1973 og i 1981 var utslipp i forbindelse med tankoperasjoner på oljetankskip, er hovedkilden i 1989 gått over til å være oljeslam fra bunkers, noe som gjennom MARPOL-konvensjonen er helt forbudt å slippe ut i havet. IMO mener at denne type utslipp hovedsaklig skyldes mangel på skikkelige mottaksordninger over hele verden. Det totale oljeutslipp ved verdens skipshavarier er pr. idag mindre enn utslippet av oljeslam fra bunkers. På internasjonalt plan kan man derfor fastslå at man er på rett vei selv om det er et stykke igjen til en løsning av forurensningsproblemene fra sjøfartsnæringene. Det gjenstår problemer å løse både på mottakersiden og på fartøyene. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO arbeider også med å få gjennomført krav om internkontroll hos rederier. I denne sammenhengen tar norsk skipsfart sikte på å være en pådriver for en rask etablering av et internasjonalt regelverk av høy standard og man ønsker å møte skipsfartnæringens samlede miljøutfordringer med en offensiv strategi. Norges Naturvernforbund og Norges Rederiforbund har gått sammen om å finne en løsning på mottakssiden som kan stimulere til økt innlevering av avfall. I den forbindelsen mener begge parter at det er grunn til å se nærmere på avgiftsprinsippet og selve organiseringen av mottaksordningen. Prosjektet har derfor den korte tittelen "Mottakssystemet for skipsavfall". side 2

9 Målsettingen med prosjektet er å komme fram til et forslag til en bedre mottaksordning enn dagens ordning. Samtidig stilles det krav om at leveringen skal kunne skje slik at verken skipets fartsplaner eller næringens konkurranseevne svekkes. 1.2 Avgrensing av prosjektet I utgangspunktet skulle prosjektet omfatte mottaksordninger for avfall i kategoriene oljeholdig avfall, kjemikalier og søppel. Når det gjelder kjemikalier har det vist seg vanskelig å finne informasjon om bruken av kjemikalier i forbindelse med fartøyets drift. I tillegg er informasjonen som har framkommet tildels motstridende. For kjemikalier som fraktes på tankskip, sier SFT at rutiner og kontroll med tankvask er tilfredsstillende. Det er ellers vedtatt en innstramming i MARPOL 73/78 når det gjelder driftsutslipp av bl. a kjemikalier. Kjemikalieproblematikken tas ikke opp i noen særlig grad her pga. de nevnte momentene over og tidsmangel. Det synes likevel å være flere usikre momenter som tilsier at behandlingen av kjemikalierester burde ha vært undersøkt i et eget prosjekt. Oljeholdig ballastvann er en type oljeholdig avfall som i følge forskriftene om mottaksordninger for skipsavfall enten kan pumpes ut etter gjeldende regler, eller leveres i raffinerier før skipene laster ny oljelast over i de samme tankene. Det antas at dette skjer og dette tas ikke opp spesielt. Avfallets skjebne etter at det er bragt i land, er heller ikke viet noe særlig oppmerksomhet i prosjektet. Dette skyldes blandt annet at løsninger for kildesortering og gjennvinning ennå ikke har funnet sin form. side 3

10 2. DAGENS MOTTAKSSYSTEM OG FORSKRIFTER I dag finnes det ialt ca. 60 kommunale havner i Norge. Kommunale havner kjennetegnes ved å ha en fast organisert havnestruktur og et havnestyre. En kommunal havn kan bestå av både private og offentlige kaier. I dag er det kun Oslo havn som utelukkende består av offentlige kaianlegg. Det er hovedsaklig stykkgodsfartøy som går til kommunale kaier og disse utgjør kun 10% av all sjøtransport i Norge. Størsteparten av sjøtransporten i Norge går dermed mellom private kaier, og de større skipene utgjør i hovedsak denne trafikken. Den nåværende norske ordning for levering av driftsavfall fra skip er basert på at det betales for faktisk mengde samt type avfall som ønskes levert i den enkelte havn. Mange rederier har også valgt å investere i eget utstyr for avfallsbehandling om bord i skipet, f.eks forbrenningsovner. Brenningen av avfallet om bord i skipet må imidlertid betraktes som en foreløpig løsning da særlig spesialavfall bør gjennomgå en mer kontrollert destruksjon pga av utslippspotensialet til luft. Det finnes i dag mottaksordninger for tre kategorier skipsavfall: -oljeholdige stoffer (fra bulktransport og drift) -kjemikalier (fra bulktransport) -søppel (fra drift) Miljøverndepartementet har gitt Forskrift av 25. august 1981 nr om etablering av mottaksordninger for avfall fra skip, vedlegg A. Forskriften omfatter mottaksordninger for kategoriene oljeholdige stoffer og søppel. Mottaksordningen ligger under fylkesmannens administrasjon. For transport av kjemikalier i bulk gjelder Forskrift av 2. april 1987 nr. 231 om hindring av forurensning ved skadelige flytende stoffer som transporteres i bulk. Vedlegg B gir oversikt over forskrifter som omfatter hindring av forurensning fra skip. 2.1 Oljeholdig avfall Klassifisering I SFTs "Retningslinjer for utforming og drift av mottaksordninger for oljeholdig avfall fra skip" fra august 1981, klassifiseres oljeholdig avfall i fem ulike typer: - fast oljeholdig avfall - oljeholdig slam side 4

11 - spillolje - oljeholdig lensevann - oljeholdig ballastvann I retningslinjene heter det bl.a at "Det legges opp til en mottaksrutine der avfallet først typesorteres (fast avfall, oljeholdig slam, spillolje, ballast- og lensevann). Den separering av faser som eventuelt allerede er oppnådd ombord bør beholdes ved mottaket." Forskrifter og retningslinjer Utslipp av olje og oljeholdige blandinger fra skip reguleres internasjonalt av MARPOL-konvensjonen. Hovedmengden av det oljeholdige skipsavfallet skal leveres i havn, men under visse betingelser er det lov å slippe ut oljeholdig vann. Skipene er forpliktet til å føre oljedagbøker som skal inneholde nedtegnelser over alle situasjoner i forbindelse med maskinromsoperasjoner på alle skip og last/ballastoperasjoner på tankskip. Forskrifter om etablering av mottaksordninger for skipsavfall pålegger følgende havner eller kaianlegg, som er dimensjonert for å ta imot skip > 400 brt, til å etablere mottaksordninger: - Alle raffinerier og anlegg hvor skip laster olje i bulk - Alle havner hvor skip bunkrer fra anlegg i land - Alle skipsreperasjonsverksteder Forskriftene inneholder regler om skipenes varsling om levering av avfall, opplysninger om avfallet, betaling og videretransport av avfallet til anlegg for behandling Antall mottaksstasjoner I 1988 var det totalt 96 kaier/havner som hadde en form for mottaksordning for oljeholdig avfall. I 1983 var antall mottaksordninger 132. Dette er med andre ord 36 mottaksordninger færre enn i 1983, - en nedgang på hele 27%. De eksisterende anleggene kan i varierende grad motta ulike typer og mengder oljeholdig avfall. Bare 13 anlegg kunne i 1988 motta alle fem oljeavfallstypene Avgifter De fleste anleggene har nå innført betaling for å ta imot oljeavfall. Etter et prishopp i 1985 har leveringskostnadene nådd et høyt nivå. SFT har fått meldinger om en nedgang i innleveringen av oljeavfall etter at avgiftene ble innført. Prisnivået varierer sterkt mellom distriktene og kan være svært høyt i enkelte distrikter. Prisene varierer etter vanninnhold og også etter hvor godt typesortert olja er ved innlevering. Graden av prisdifferensiering etter sortering varierer mellom de side 5

12 ulike spesialavfallsfirmaene. Mange skip leverer slop under betegnelsen spillolje, og dette kan inneholde alle typer oljeholdig avfall. Prisene for innlevering av oljeholdig avfall generelt varierer i intervallet 0,50 kr -4,0-5,0 kr. De høyeste prisene er i de nordligste fylkene. En viktig grunn til denne variasjonen er store avstander og ofte ineffektiv transport. Transportkostnadene utgjør storparten av leveringsavgiftene. 2.2 Kjemisk avfall Giftige stoffer og kjemikalier i emballasje Rester av giftige stoffer og tilhørende tomemballasje behandles under "Forskrift av 21. juli 1988 nr. 653 om oppbevaring og bruk av helsefarlige stoffer om bord" samt i "Regler om hindring av forurensning ved skadelige stoffer som transporteres i pakket form". Sannsynligvis leveres dette under betegnelsen søppel Kjemikalier i bulktransport Lossing, tankrengjøring og behandlingen av kjemikalierester fra tankskip reguleres gjennom MARPOL-konvensjonens vedlegg II. Gjennom de norske forskriftene er lossehavnen for kjemikaliene forpliktet til å ta imot tankrengjøringsvann inneholdende kjemikalierester for visse laster. Tankskipene er forpliktet til å føre lastedagbok som skal inneholde nedtegnelser over behandlingen av kjemikaliene om bord. Kjemikaliene som fraktes i tanksskip er inndelt i kategoriene A, B, C og D. Kategori A består av de mest miljøfarlige kjemikaliene, mens kategori D er de minst miljøfarlige. Kort kan det sies at det aldri er lov å slippe ut konsentrerte restlaster fra noen av kjemikaliekategoriene. Under visse betingelser er det likevel lov å slippe ut tankrengjøringsvann med en viss mengde B-, C- eller D-stoffer. Ved lossing av kjemikalier av kategori A og B skal en representant fra Sjøfartsdirektoratet eller et autorisert firma være tilstede og overvåke lossingen og påse at tankvaskingen gjennomføres etterpå. Ved levering av kjemisk avfall må skipsfører varsle om dette før havneanløp. En tankbil vil hente kjemikalierestene ved kai. Mottaksordningen er prisbelagt. 2.3 Søppel I "Forskrifter om etablering av mottaksordninger for skipsavfall" blir søppel definert som alle former for avfall som oppstår på grunn av skipets drift, bl.a plastavfall, matrester, glass, stentøy, metall, klednings- eller pakkmateriale, dunnasje og oppsop fra lasterom, unntatt kloakkvann, kjemikalieholdig rengjøringsvann og oljeholdig avfall. Ikke under noen omstendigheter er det lov å dumpe plast på sjøen. Under visse side 6

13 betingelser er det lov å slippe ut søppel som har gjennomgått oppkverning. Skip som har plikt til å føre dekksdagbok skal nedtegne all behandling av skipsavfall. Alle havner hvor det er vanlig at skip laster, losser eller bunkrer, setter iland eller tar ombord betalende passasjerer, skal ha en mottaksordning for søppel. Praksisen varierer i havnene når det gjelder avgift for levering av søppel. I noen havner kan mindre mengder søppel (en vanlig søppelsekk o.l.) leveres gratis, mens ved større mengder må skipet bestille og betale for egne kontainere hos et renholdsfirma eller hos renholdsverket i kommunen. Prisen på en kontainer kan ligge rundt kr 350. Skip som har regelmessige anløp har anledning til å abonnere fast på kontainere som tømmes regelmessig. side 7

14 3. PROBLEMER MED DAGENS MOTTAKSORDNINGER 3.1 Begrepsklargjøring Det synes å være et behov for å rydde opp i begrepene knyttet til spillolje. For flere spesialavfallsfirmaer er det et problem at skipsfarten ikke bruker spilloljebegrepet "riktig". Innenfor skipsfarten er det svært vanlig at spillolje betyr alt oljeholdig avfall, eller slop. I tråd med SFT sin definisjon av begrepet spillolje, legger flere spesialavfallsfirmaer betydningen brukte smøreoljer i begrepet spillolje. Endel av avfallsfirmaene opererer med differensierte avgifter på de ulike oljeholdige avfallstypene og er derfor ikke interessert i få inn blandinger. I det følgende velges SFT sin definisjon av begrepet spillolje: ***************************************** SPILLOLJE = BRUKTE SMØREOLJER ***************************************** 3.2 Gjennomgang av problemer Problemene kan anføres under fire ledd som spiller viktige roller i skipsavfallsproblematikken. Disse leddene er fartøyene, mottaksordningene, myndighetene og forskriftene Fartøyene 1) For høye avgifter ved innlevering. Dette er det hyppigst nevnte argumentet mot dagens ordning. Avgiftsnivået synes å bidra til å svekke motivasjonen for å levere inn avfallet. SFT mener å ha registrert en korrelasjon mellom antall ulovlige utslipp og prisen på levering av oljeholdig avfall. Dette har også sammenheng med sannsynligheten for å bli tatt samt størrelsen på en eventuell bot. 2) Ingen typesortering om bord med hensyn til oppbevaring av ulike oljeavfallstyper, alt går i en sloptank eller på samme fat. Rester og tomemballasje fra giftige og helseskadelige stoffer blandes sannsynligvis med søppelet. 3) Tekniske installasjoner og lagring av avfallet ombord. En lensevannseparator brukes til å separere ut vann og bidrar til å redusere volumet på det oljeholdige avfallet. Det er ikke påbudt å ha lensevannseparator på innenriks trafikken fordi man regner med at skipene går ofte til havn eller avsetter god nok plass. For skip som er pålagt å ha en typegodkjent lensevannsseparator ombord, viser det seg ofte at det er vanskelig å skille olje og vann når oljen f.eks er blandet med vaskemidler, eller når oljens egenvekt ligger nær opp til vannets. Dette innebærer at utskillelsen side 8

15 av olje ikke er god nok, dvs. at utslippet av lensevann inneholder for høy oljekonsentrasjon. De samme problemer oppstår selvfølgelig om en separator har driftsstans av tekniske årsaker. Hvis skipet ikke har kalkulert med dette og avsatt nok lagringsplass til det vannholdige oljeavfallet, er det stor grunn til å tro at det meste dumpes på sjøen. Skipsavfallet konkurrerer i praksis med skipslasten om plassen ombord. Reglene sier helt klart at det skal avsettes nok plass til skipsavfallet, avhengig av reisens varighet og mengde skipsavfall som genereres på det enkelte skip. 4) Avstandene mellom mottakene viser seg å være for stor flere steder. Enkelte regioner domineres av fiskefartøyer. Bunkringsstasjonene og verkstedene er derfor ofte ikke dimensjonert til å ta imot skip >400 brt. Fiskebåtene er heller ikke villig til å bruke ekstra tid på å oppsøke det nærmeste mottak som ofte kan ligge langt unna. Det kan vises til et eksempel fra Fræna kommune utenfor Molde. Kommunen er uten mottaksordning og fiskerne må levere spesialavfallet til en autorisert transportør i Fræna. Transportøren kjører avfallet videre til det nærmeste mottaket som ligger nær Ålesund. Fiskerne må betale kr 80 i transportkostnader i tillegg til de kr 220 som er pris for innlevering av et fat (200 l) oljeholdig avfall til mottaker. Det samme problemet gjelder for Nordland. Fiskere i begge regionene hevder at de velger å dumpe det oljeholdige avfallet på sjøen. 5) Mottaket finnes ikke. Til tross for at endel anlegg er pålagt å fungere som mottak i følge forskriftene har eierne unndratt seg det ansvaret. Dette skaper selvsagt problemer for fartøyer som har oljeholdig avfall å levere. 6) Motiveringen i rederiene og hos personalet ombord til det å ikke dumpe avfall over bord, må bli bedre Mottakene 1) Transporten på innsamlingssiden hevdes å være for ineffektiv, dvs. at man har et lite rasjonelt transportsystem som ofte fører til lang transport av små kvanta med oljeholdig avfall. Transportkostnadene belastes avfallsbesitterne. 2) Manglende typesortering av det oljeholdige avfallet som leveres. Fra skipsfarten leveres stort sett slop eller en blanding av alle typer oljeholdig avfall under betegnelsen "spillolje". Dette fører til unødvendig mye vann, kjemikalier og rengjøringsmidler i oljeavfallet og det fordyrer etterbehandlingen av oljeavfallet Myndighetene 1) Gjeldende ordning har direkte negative incentiver knyttet til det å bruke mottaksordningene. 2) Kontrollen med mottaksplikten av oljeholdig avfall har ikke vært god nok. side 9

16 3) Kontrollen med oljedagbøker (olje til maskineriet), lastedagbøker (her:olje og kjemikalier) og dekksdagbøker (søppel) har vært for dårlig Forskriftene 1) Forskriftene om mottaksordninger for oljeholdig skipsavfall omfatter ikke fartøy < 400 brt. I f.eks Nordland er de fleste havnene, skipsverkstedene og bunkringsanleggene dimensjonert for skip < 400 brt. Dette innebærer at disse anleggene faller utenfor kravet om mottaksplikt av oljeholdig avfall. Avstanden til nærmeste mottak kan være lang. De enkelte kommunene er heller ikke underlagt et påbud om å opprette mottak i slike tilfeller. De enkelte kommunene er heller ikke underlagt et påbud om å opprette mottak i slike tilfeller. 2) De norske forskriftene er mangelfullt utformet i forhold til Forurensningskonvensjonen (MARPOL 73/78) på noen punkter. I konvensjonens regel 12 som omhandler mottaksanlegg, blir det blandt annet i punktene d), e) og f) spesifisert havner som skal ha mottaksordninger for oljeavfall etter drift. Dette gjelder f.eks trafikkhavner med mottaksplikt for oljeholdig avfall som oppstår ved separering av tungolje til fremdriftsmaskineriet (slam) for vanlige tørrlasteskip > 400 brt. Alle havner skal også kunne ta imot oljeholdig driftsavfall som ikke kan tømmes forskriftsmessig i havet og alle lastehavner for kombinasjonsskip i bulktransport skal også kunne ta imot rester av oljelast. Eksempler på havner som rammes av de norske svakhetene i forskriftene er sentrale havner som Narvik og Mo i Rana. side 10

17 4. BETALINGSORDNINGER I ANDRE LAND 4.1 Hovedlinjer Generelt finnes det to filosofier innen organiseringen av mottaket av skipsavfall. Den ene filosofien baserer seg på at innleveringen av avfallet skal være gratis. Denne gratisfilosofien har resultert i No-special-fee-modellen. Den andre filosofien innebærer at avfallsbesitteren skal betale en avgift tilsvarende de kostnadene mottakeren har for å motta og behandle avfallet på et forsvarlig vis. Modellen knyttet til en slik filosofi kalles avgiftsmodellen. Tabell 1 og 2 gir oversikt over betalingsprinsipper i landene i Europa. EF-landene har ingen felles politikk når det gjelder mottak av skipsavfall. De fleste landene har en avgift. Siden det som regel er private spesialavfallsfirmaer som tar imot spilloljen, har ikke myndighetene kunnet gi noe svar på f.eks kostnad pr liter innlevert spillolje. Det er opp til hvert land å organisere mottakssystemet. På verdensbasis er det kun Island, Danmark, Sverige og Tyskland som har gratis innlevering av avfallet. I endel U-land fungerer mottaksordningene svært dårlig. Disse landene har ikke en ordnet infrastruktur som gjør at de kan frakte bort og behandle spesialavfall på en skikkelig måte. Vissheten om at oljeavfall ikke får en skikkelig behandling på land gjør det meningsløst å levere inn skipsavfallet. Sannsynligvis er det svært liten kontroll med utslipp i disse områdene. LAND I SKANDINAVIA SVERIGE AVGIFT INNBAKT I HAVNEAVGIFTEN X side 11

18 FINLAND side 12

19 X ISLAND* NORGE X side 13

20 X Tabell 1. Forholdene i Skandinaviske land utenfor EF. *På Island dekkes renovasjonskostnaden for søppel i havneavgiften. Når det gjelder oljeholdig avfall, har oljebransjen kunnet legge på en avgift som skal dekke innsamlingen av oljeholdig avfall. side 14

21 X EF-LAND AVGIFT INNBAKT I HAVNEAVG. BELGIA side 15

22 DANMARK TYSKLAND side 16

23 X HELLAS IRLAND side 17

24 X ITALIA side 18

25 X NEDERLAND side 19

26 X PORTUGAL side 20

27 X SPANIA side 21

28 X STORBRITANIA side 22

29 X FRANKRIKE side 23

30 X Tabell 2. Forholdene i EF-land. 4.2 Eksempler Sverige. No-special-fee Uddevalla havn har ca anløp av svenske og utenlandske skip hvert år. Havna mottar søppel og oljeholdig avfall. Mens vanlig husholdningsavfall ikke utgjør noe problem, er det nettopp de store mengdene av flytende oljeavfall som er det største problemet for Uddevalla havn. Renovasjonskostnadene er innbakt i havneavgiften, men dette er ikke nok til å finansiere videreleveringen av det oljeholdige avfallet. Havnemyndighetene må selv subsidiere litt for videreleveringen av det oljeholdige avfallet til destruksjonsanlegg (800 Skr/1000 l dvs 0,80 Skr/l). Havna konkurrerer både nasjonalt og internasjonalt om å få flest mulig anløp av skip. Bare en svak økning i havneavgiften for å dekke en større andel av kostnadene knyttet til mottaket av skipsavfall, vil kunne føre til at havnen mister endel anløp av skip, dvs. at skipene velger å gå til andre svenske havner eller til andre havner på kontinentet. Verken skipene eller havna praktiserer kildesortering av husholdningsavfallet. Som i side 24

Avfallsplan. Gamvik-Nordkyn Havn KF

Avfallsplan. Gamvik-Nordkyn Havn KF Avfallsplan Gamvik-Nordkyn Havn KF Vedtatt i havnestyret 01.02.2013 FORORD Krav om avfallsplan er utformet i forskrift om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip gjeldende fra 12.10.03. Da

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Hvaler kommune Virksomhet havn Virksomhet teknisk drift PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Vedtatt av Hvaler kommunestyre 11.mars 2009 (sak 7/09) INNHOLD: Forord s.1 Fakta om Hvaler havn s.2

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING Grimstad kommune PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING GRIMSTAD KOMMUNE HAVN Foto: Johnny Foss Sign. Inger Aaseby Skorstad Grimstad havn, plan for avfallshåndtering revidert 8.2.2012 Side 1 av 8 Innledning: Grimstad

Detaljer

F elles avfallsplan for småbåthavner i Ålesund kommune

F elles avfallsplan for småbåthavner i Ålesund kommune F elles avfallsplan for småbåthavner i Ålesund kommune Utarbeidet første gang 13.06.2014 Sist revidert Sist godkjent [Dato] [Dato] Er det gjort endringer siden forrige godkjenning? [Nei/, evt. utdyp] Endringskatalog

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg

Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg Henriette Givskud Kari Skogen Miljøarbeid i marinaer Indre Oslofjord Sted: Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

PRISREGULATIV OG VILKÅR FOR BRUK TYSFJORD HAVN 2015 og inntil videre

PRISREGULATIV OG VILKÅR FOR BRUK TYSFJORD HAVN 2015 og inntil videre PRISREGULATIV OG VILKÅR FOR BRUK TYSFJORD HAVN 2015 og inntil videre TYSFJORD KOMMUNE, NORDLAND FYLKE DIVTASVUONA SUOHKAN, NORDLÁNDA FYLKKA. Fastsatt av Tysfjord kommunestyre den 18.12.2014 med hjemmel

Detaljer

Tromsø Havn KF. Miljøvennlig avfallshåndtering fra fartøy

Tromsø Havn KF. Miljøvennlig avfallshåndtering fra fartøy Tromsø Havn KF Miljøvennlig avfallshåndtering fra fartøy Innhold 1. Hvor og hvordan levere avfall... 1 1.1 Systembeskrivelse... 1 2. Meldeplikt... 1 3. Gebyr... 2 3.1 Gebyrsystem... 2 3.2 Fartøy som ikke

Detaljer

Nordkapp og Porsanger Havn IKS. Nordkapp og Porsanger Havn The port of North Cape. Veiledende Piser

Nordkapp og Porsanger Havn IKS. Nordkapp og Porsanger Havn The port of North Cape. Veiledende Piser Nordkapp og Porsanger Havn The port of North Cape 2011 Veiledende Piser 1 INFORMASJON Nordkapp og Porsanger Havn IKS Postboks 444 9751Honningsvåg. Internettadresse. NPH IKS Havna@nordkapp.kommune.no Havnefogd:

Detaljer

Forskrift om anløpsavgift og vederlag for havneområder i Gamvik kommune

Forskrift om anløpsavgift og vederlag for havneområder i Gamvik kommune Forskrift om anløpsavgift og vederlag for havneområder i Gamvik kommune 1 Innledende bestemmelser 1.1 Hjemmel Anløpsavgift er fastsatt i henhold til lov 2009 04 17 nr. 19: Lov om havner og farvann (Havne

Detaljer

Alta Havn KF. Avfallsplan. En tidsmessig mottaksordning for avfall fra skip

Alta Havn KF. Avfallsplan. En tidsmessig mottaksordning for avfall fra skip Alta Havn KF Avfallsplan En tidsmessig mottaksordning for avfall fra skip Vedtatt i havnestyret 25.5.2004 FORORD Avfallsplan for Alta Havn KF er utarbeidet i samsvar med VEFAS IKT, Finnmark Gjenvinning

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral

Vardø sjøtrafikksentral Dato frigitt: 214-3-11 Årsrapport 213 for petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, utskipning Melkøya og nordøstpassasjen. ÅRSRAPPORT 213 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning Denne

Detaljer

PRISLISTE FOR SANDNES HAVN KF 2014

PRISLISTE FOR SANDNES HAVN KF 2014 PRISER OG VILKÅR FOR BRUK AV SANDNES HAVN PRISLISTE FOR SANDNES HAVN KF 2014 1 Orientering om prissystem LOVREGULERT AVGIFT Anløpsavgift er betaling for bruk av farleden i Sandnes Havn. Gjeldende bestemmelser

Detaljer

Avfalls- og beredskapsplan i Tofte Båtforening (TBF)

Avfalls- og beredskapsplan i Tofte Båtforening (TBF) Avfalls- og beredskapsplan i Tofte Båtforening (TBF) Intensjon. TBF ønsker at havnen skal fremstå som ren og ryddig både på land og sjø. Havnen skal bære preg av at det er ordnede forhold Behandling av

Detaljer

Om forslag til ny forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger

Om forslag til ny forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger Om forslag til ny forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger Innledning Sjøfartsdirektoratet foreslår å samle de fleste reglene knyttet til miljømessig sikkerhet i en ny forskrift

Detaljer

FOR 2004-06-01 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften).

FOR 2004-06-01 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). FOR 2004-06-01 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kapittel 20. Levering og mottak av avfall og lasterester fra skip Fastsatt med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr.

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr.: V-76/2008 Saksbehandlende avdeling: Maritim avdeling Saksbehandler: Rune HauklandPaal Waage Dato: 06.10.2008 Saksnummer: 2008/212 SAK: Generelle vilkår for

Detaljer

AVGIFTSREGULATIV FOR MÅSØY HAVNEDISTRIKT

AVGIFTSREGULATIV FOR MÅSØY HAVNEDISTRIKT AVGIFTSREGULATIV FOR MÅSØY HAVNEDISTRIKT 2012 Vedtatt av havnestyret 30.11.2010 Avgiftene oppkreves i avgiftsområdet, Måsøy havnedistrikt. Avgiftsregulativet er vedtatt med hjemmel i forskrift av 2. desember

Detaljer

PRISREGULATIV LONGYEARBYEN HAVN 2015

PRISREGULATIV LONGYEARBYEN HAVN 2015 PRISREGULATIV LONGYEARBYEN HAVN 2015 Innhold: 1 Generelt 2 Anløpsavgift 3 Vederlag for bruk av infrastruktur 3.1 Kaivederlag 3.2 Varevederlag 3.3 Vederlag for bruk/leie av arealer 3.4 Vederlag for bruk

Detaljer

AVGIFTSREGULATIV FOR HAVØYSUND HAVNEDISTRIKT

AVGIFTSREGULATIV FOR HAVØYSUND HAVNEDISTRIKT AVGIFTSREGULATIV FOR HAVØYSUND HAVNEDISTRIKT 2005 Vedtatt av havnestyret 09.11.2004 Avgiftene oppkreves i avgiftsområdet, Havøysund havnedistrikt. Avgiftsregulativet er vedtatt med hjemmel i forskrift

Detaljer

1 Avfallstyper og avfallsmengder

1 Avfallstyper og avfallsmengder 4 VILKÅR FOR UTSLIPPSTILLATELSE OG TILLATELSE TIL ETABLERING OG DRIFT AV SORTERINGSANLEGG FOR AVFALL Bedrift: Stig Dyrvik AS, Gitt dato: 01.09.2004 Postboks 127, 7261 Sistranda Anlegg: Sorteringsanlegg

Detaljer

Plan for mottak og håndtering av avfall i småbåthavner

Plan for mottak og håndtering av avfall i småbåthavner Felles avfallsplan for småbåthavner i Ørland kommune Utarbeidet første gang 01.07.2014 Sist revidert 1. versjon Sist godkjent ----- Er det gjort endringer siden forrige godkjenning? 1.gangs godkjenning

Detaljer

PRISREGULATIV LONGYEARBYEN HAVN 2016

PRISREGULATIV LONGYEARBYEN HAVN 2016 PRISREGULATIV LONGYEARBYEN HAVN 2016 Innhold: 1 Generelt 2 Anløpsavgift 3 Vederlag for bruk av infrastruktur 3.1 Kaivederlag 3.2 Varevederlag 3.3 Vederlag for bruk/leie av arealer 3.4 Vederlag for bruk

Detaljer

Nordkappregionen Havn IKS Prisregulativ 2016

Nordkappregionen Havn IKS Prisregulativ 2016 Nordkappregionen Havn IKS Prisregulativ 2016 Innhold: 1 Generelt 2 Lovrregulert avgift. 2.1 Anløpsavgift 3 Vederlag for bruk av infrastruktur 3.1 Kaivederlag Prisavslag 3.1.1 Flytebrygger. 3.2 Varevederlag

Detaljer

PRISREGULATIV NORDKAPP & PORSANGER HAVN IKS

PRISREGULATIV NORDKAPP & PORSANGER HAVN IKS PRISREGULATIV NORDKAPP & PORSANGER HAVN IKS 2013 Innhold: 1 Generelt 2 Lovrregulert avgift. 2.1 Anløpsavgift 2.2 Prisavslag. 3 Vederlag for bruk av infrastruktur 3.1 Kaivederlag 3.1.1 Flytebrygger. 3.2

Detaljer

PRISREGULATIV LONGYEARBYEN HAVN 2013

PRISREGULATIV LONGYEARBYEN HAVN 2013 PRISREGULATIV LONGYEARBYEN HAVN 2013 Innhold: 1 Generelt 2 Anløpsavgift 3 Vederlag for bruk av infrastruktur 3.1 Kaivederlag 3.2 Varevederlag 3.3 Vederlag for bruk/leie av arealer 3.4 Vederlag for bruk

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransportens muligheter Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien. Eksempel på bedrifter

Detaljer

Prisregulativ Nordkappregionen Havn IKS 2015

Prisregulativ Nordkappregionen Havn IKS 2015 Prisregulativ Nordkappregionen Havn IKS 2015 Innhold: 1 Generelt 2 Lovrregulert avgift. 2.1 Anløpsavgift 2.2 Prisavslag. 3 Vederlag for bruk av infrastruktur 3.1 Kaivederlag 3.1.1 Flytebrygger. 3.2 Varevederlag

Detaljer

Vårt skip er lastet med

Vårt skip er lastet med Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.

Detaljer

Avgiftsregulativetfor Hammerfesthavner fastsattmedhjemmeli lover og forskrifter slik:

Avgiftsregulativetfor Hammerfesthavner fastsattmedhjemmeli lover og forskrifter slik: I Generellebestemmelser. Avgiftsregulativetfor Hammerfesthavner fastsattmedhjemmeli lover og forskrifter slik: 1. Lov om havnerog farvannav 17.april 2009, nr. 19. 2. Forskrift av 15. desember2009fastsattav

Detaljer

ROV-personell PTIL/PSA

ROV-personell PTIL/PSA ROV-personell Aml. 1-2 (2), litra a) 1-2. 1 Hva loven omfatter (1) Loven gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, 2 med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i loven. (2) Unntatt fra loven

Detaljer

SANDEFJORD HAVNEVESEN

SANDEFJORD HAVNEVESEN SANDEFJORD HAVNEVESEN FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT. PRISLISTE MED VILKÅR GJELDENDE FOR SANDEFJORD KOMMUNES SJØOMRÅDER - ÅR 2014. Ny havnelov er iverksatt fra og med 1. januar 2010. Loven innebærer, med unntak

Detaljer

FOR. Gjeldende fra: 01.01.2015 BERLEVÅG HAVN KF

FOR. Gjeldende fra: 01.01.2015 BERLEVÅG HAVN KF 1 FOR Gjeldende fra: 01.01.2015 Vedtatt i Berlevåg kommunestyret 19.06.2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INFORMASJON..3 2. GENERELLE BESTEMMELSER...4 a. Straffeansvar.. 4 3. FARTØYSAVGIFTER...4 a. Anløpsavgift

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Gjerstad trevare Anleggsnr: 0911.0007.01

Kontrollert anlegg Navn: Gjerstad trevare Anleggsnr: 0911.0007.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 987 812 672 Eies av (org.nr): 987 773 995 Besøksadresse: Gjerstad, 4980 GJERSTAD Telefon: 37 15 75 28 Bransjenr. (NACE-kode): 33.110 E-post: post@gjerstad-trevare.no

Detaljer

Avgiftsregulativ Loppa havnedistrikt 2015

Avgiftsregulativ Loppa havnedistrikt 2015 Loppa kommune Parkveien 1-3 9550 Øksfjord Tel. 78 45 30 00 www.loppa.kommune.no Dra på Lopphavet et hav av muligheter Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Alminnelige bestemmelser...3 1.1 Formål...3 1.2 Hjemmel...3

Detaljer

Forretningsbetingelser Longyearbyen havn 2015

Forretningsbetingelser Longyearbyen havn 2015 Forretningsbetingelser Longyearbyen havn 2015 1 Generelle bestemmelser 2 Lovregulert avgift 2.1 Anløpsavgift 3 Vederlag for bruk av infrastruktur 3.1 Kaivederlag 3.2 Varevederlag 3.3 Vederlag for bruk/leie

Detaljer

PRISER OG VILKÅR FOR BRUK AV HAVNEANLEGG I ETNE KOMMUNE

PRISER OG VILKÅR FOR BRUK AV HAVNEANLEGG I ETNE KOMMUNE PRISER OG VILKÅR FOR BRUK AV HAVNEANLEGG I ETNE KOMMUNE 1. Orientering om prissystemet 1.1 Lovregulert avgift Anløpsavgift er betaling for bruk av farleden i Etne kommune sjøområde. Gjeldende bestemmelser

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Avfalls- og Beredskapsplan for Skarpsno Baatforening

Avfalls- og Beredskapsplan for Skarpsno Baatforening Avfalls- og Beredskapsplan for Skarpsno Baatforening Bakgrunn og hensikt Båtforeningene er pålagt å ha en avfalls- og beredskapsplan i henhold til gjeldende regelverk. Denne planen kommer i tillegg til

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN TRUST ARKTIKUGOL AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN 2013 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mål for avfallshåndteringen i Pyramiden... 3 3 Ansvar og organisering... 4 4 Avfallskilder... 4 5 Avfallsfraksjoner... 7 Farlig

Detaljer

PRISER FOR BRUK AV ALTA HAVN

PRISER FOR BRUK AV ALTA HAVN PRISER FOR BRUK AV ALTA HAVN 2015 ALTA HAVN KF Retningslinjer for prisfastsetting for Alta Havn KF er hjemlet i Lov av 17. april 2009 nr 19 om havner og farvann 10 og 25, (Havne- og farvannsloven), med

Detaljer

Felles avfallsplan for småbåthavner i Bjugn kommune

Felles avfallsplan for småbåthavner i Bjugn kommune Felles avfallsplan for småbåthavner i Bjugn kommune Utarbeidet første gang Oktober 2014 Sist revidert Sist godkjent [Dato] [Dato] Er det gjort endringer siden forrige godkjenning? [Nei/Ja, evt. utdyp]

Detaljer

Priser og vilkår 2014 for bruk av Ålesundregionens Havn

Priser og vilkår 2014 for bruk av Ålesundregionens Havn Priser og vilkår 2014 for bruk av Ålesundregionens Havn DEL DOKUMENT III Prisliste PRISER OG VILKÅR FOR 2014 ÅLESUNDREGIONENS HAVNEVESEN 15 Prisliste for ÅRH 2014 1 ORIENTERING OM PRISSYSTEM Ålesundregionens

Detaljer

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 29. mai 2013 med hjemmel i lov 17. april nr. 19 om havner og

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS

Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Dato frigitt: 2014-11-11 NOR VTS Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område og Nordøstpassasjen September 2014 Oljetransporter i Barents SRS- området INNLEDNING Fra og

Detaljer

Lover og forskrifter Farlig avfall; lagring og håndtering 2003

Lover og forskrifter Farlig avfall; lagring og håndtering 2003 Lover og forskrifter Farlig avfall; lagring og håndtering, Statens forurensningstilsyn (etter manus av George Nicholas Nelson, seksjon for farlig avfall, SFT) 2003 1 Lover og forskrifter farlig avfall;

Detaljer

Sortland Havn KF PORT OF VESTERÅLEN. Priser for bruk av. Sortland Havn KF. Gjelder fra 01.01.2013. Vedtatt av Sortland havnestyre 15.10.

Sortland Havn KF PORT OF VESTERÅLEN. Priser for bruk av. Sortland Havn KF. Gjelder fra 01.01.2013. Vedtatt av Sortland havnestyre 15.10. Sortland Havn KF PORT OF VESTERÅLEN Priser for bruk av Sortland Havn KF Gjelder fra 01.01.2013 Vedtatt av Sortland havnestyre 15.10.12 sak 023/12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt....1 2. Anløpsavgift...1

Detaljer

Avfallsplan for Kjøllefjord havn

Avfallsplan for Kjøllefjord havn Avfallsplan for Kjøllefjord havn Lebesby-Kjøllefjord havn KF Revidert og vedtatt xx.xx.xxxx i Lebesby havnestyre Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 1 Innledning...2 2 Formål og virkeområde...3

Detaljer

KAI-, VARE- OG ØVRIGE VEDERLAG 2014. offentlige havnearealer i Mandal kommune.

KAI-, VARE- OG ØVRIGE VEDERLAG 2014. offentlige havnearealer i Mandal kommune. VEDLEGG 2 MANDAL HAVN KF KAI-, VARE- OG ØVRIGE VEDERLAG 2014 VEDERLAGSOMRÅDE er Mandal kommunes sjøareal og offentlige havnearealer i Mandal kommune. Vederlagene er vedtatt av Mandal havnestyre 14.10.2013,

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS

Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Dato frigitt: 2014-11-26 NOR VTS Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område og Nordøstpassasjen OKTOBER 2014 Oljetransporter i Barents SRS- området INNLEDNING Denne statistikken

Detaljer

Forskrift om anløpsavgift

Forskrift om anløpsavgift Forskrift om anløpsavgift GJELDENDE FRA 1. JANUAR 2016 Hjemmel: Fastsatt av Halden kommunestyre den 19.12.2015 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) 25

Detaljer

FARLIG AVFALL. Ta ansvar for. i din bedrift

FARLIG AVFALL. Ta ansvar for. i din bedrift Ta ansvar for FARLIG AVFALL i din bedrift Farlig avfall er avfall som ikke kan håndteres sammen med annet avfall fordi det kan medføre skader på mennesker og miljø. I bilbransjen oppstår det mange typer

Detaljer

Vedlegg I Regulering for å hindre forurensning av olje

Vedlegg I Regulering for å hindre forurensning av olje Sist endret: 28-11-2014 Vedlegg I Regulering for å hindre forurensning av olje Dette kapittelet inneholder kriterier for oljeutslipp. Operasjonelle utslipp av olje fra oljetankskip er tillat, kun når alle

Detaljer

FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT OG SAKSBEHANDLINGS- GEBYR

FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT OG SAKSBEHANDLINGS- GEBYR 2015 FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT OG SAKSBEHANDLINGS- GEBYR NTH-R IKS 01.01.2015 FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT Innledende bestemmelser 1-1. Hjemmel Lov av 17. 04. 2009 nr. 19 om havner og farvann m.v. (havne-

Detaljer

Prisliste for bruk av Moss Havn 2014

Prisliste for bruk av Moss Havn 2014 Prisliste for bruk av Moss Havn 2014 Gjelder fra 1. januar 2014 Vedtatt av Moss havnestyre 20.11.2013 Prisliste for bruk av Moss Havn side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 ANLØPSAVGIFT......

Detaljer

1 Innledning 2. 2 Dagens situasjon 3 2.1 Avfallshåndtering 3 2.2 Vannforsyning 3 2.3 Avløpsvann 3

1 Innledning 2. 2 Dagens situasjon 3 2.1 Avfallshåndtering 3 2.2 Vannforsyning 3 2.3 Avløpsvann 3 WETO EIENDOM NORGE AS VURDERING AV MILJØFORHOLD KNYTTET TIL PLANOMRÅDET I DJUPVIKA ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning

Detaljer

Materialgjenvinning av fritidsbåter - kan det gjøres? Jan Fredrik Bergman, Norsk Gjenvinning 25. februar 2014

Materialgjenvinning av fritidsbåter - kan det gjøres? Jan Fredrik Bergman, Norsk Gjenvinning 25. februar 2014 Materialgjenvinning av fritidsbåter - kan det gjøres? Jan Fredrik Bergman, Norsk Gjenvinning 25. februar 2014 Mengdeanslag kasserte fritidsbåter En fritidsbåt i Norge defineres som båt under 70`` (24m)

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 998 046 068 Eies av (org.nr): 998 027 063 Besøksadresse: Bjørumsvegen 16, Blakstadheia 4820 Froland Telefon: 37 03 70 30 Bransjenr. (NACE-kode):

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen HAUGENS BILREP OG SERVICE AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 998 670 853 0231.0121.01 2012.123.I.FMOA 2012/22705 12.11.2012 Opplysninger om

Detaljer

PRISER FOR BRUK AV ALTA HAVN

PRISER FOR BRUK AV ALTA HAVN PRISER FOR BRUK AV ALTA HAVN 2016 ALTA HAVN KF Retningslinjer for prisfastsetting for Alta Havn KF er hjemlet i Lov av 17. april 2009 nr 19 om havner og farvann 10 og 25, (Havne- og farvannsloven), med

Detaljer

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Fra land til sjø Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014 Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien.

Detaljer

Forretningsbetingelser Nordkapp & Porsanger havn (NPH) 2012

Forretningsbetingelser Nordkapp & Porsanger havn (NPH) 2012 Forretningsbetingelser Nordkapp & Porsanger havn (NPH) 2012 1 Generelle bestemmelser 1.1 Pris, tilbud, betaling. 2 Lovregulert avgift 2.1 Anløpsavgift 2.2 Prisavslag 3 Vederlag for bruk av infrastruktur

Detaljer

PRISREGULATIV FOR HOLMESTRAND HAVN

PRISREGULATIV FOR HOLMESTRAND HAVN PRISREGULATIV FOR HOLMESTRAND HAVN Holmestrand Kommune Innholdsfortegnelse GENERELLE BESTEMMELSER... 2 KAIVEDERLAG... 2 VAREVEDERLAG... 3 PASSASJERVEDERLAG... 3 LAGRINGSVEDERLAG... 3 ISPS GEBYR... 4 GEBYR

Detaljer

Prisliste 2016 for bruk av Ålesundregionens Havn HØRINGSUTKAST

Prisliste 2016 for bruk av Ålesundregionens Havn HØRINGSUTKAST Prisliste 2016 for bruk av Ålesundregionens Havn HØRINGSUTKAST Prisliste for ÅRH 2016 1 ORIENTERING OM PRISSYSTEM Ålesundregionens Havnevesen (ÅRH) har inndelt sitt prissystem i 5 ulike kategorier. Nedenfor

Detaljer

Prisliste for bruk av Moss Havn 2015

Prisliste for bruk av Moss Havn 2015 Prisliste for bruk av Moss Havn 2015 Gjelder fra 1. januar 2015 Vedtatt av Moss havnestyre 15.10.2014 Prisliste for bruk av Moss Havn side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 ANLØPSAVGIFT......

Detaljer

Forslag til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992

Forslag til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992 Vedlegg Forslag til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992 Kapittel 1. Forsikring etter den internasjonale konvensjon

Detaljer

Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark

Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark Prosjektrapport Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag...2 2. Bakgrunn og mål...3 3. Resultater av testene utført i Norge og Færøyene...5

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen BÅTMOTOREN AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0301.1264.01 2012.073.I.FMOA 2012/6895 30.03.2012 Opplysninger om virksomheten Navn Båtmotoren

Detaljer

Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område JANUAR 2015. Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen

Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område JANUAR 2015. Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område JANUAR 15 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig

Detaljer

Vardø trafikksentral NOR VTS

Vardø trafikksentral NOR VTS Dato frigitt: 013-11-19 Vardø trafikksentral Petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, Melkøya og Nordøstpassasjen oktober 013 Oljetransporter langs kysten i nord, oktober 013 Innledning Trafikksentralen

Detaljer

Avfall i småbåthavner og marinaer

Avfall i småbåthavner og marinaer Avfall i småbåthavner og marinaer Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Kjersti Aastorp Hirth 27.08.2012 Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 20: Levering og mottak av avfall og lasterester

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: P28 Arkivsaksnr: 2011/17-18 Saksbehandler: Øystein Somby-Solaas

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: P28 Arkivsaksnr: 2011/17-18 Saksbehandler: Øystein Somby-Solaas Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: P28 Arkivsaksnr: 2011/17-18 Saksbehandler: Øystein Somby-Solaas Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Havneutvalget 09.11.2012 Endring av vedtekter og leievilkår for

Detaljer

Priser for bruk av Sortland Havn KF Gjelder fra 01.01.2015

Priser for bruk av Sortland Havn KF Gjelder fra 01.01.2015 Sortland Havn KF PORT OF VESTERÅLEN Priser for bruk av Sortland Havn KF Gjelder fra 01.01.2015 R e g u l a t i v 2 0 1 5 R e g u l a t i v 2 0 1 4 R e g u l a t i v 2 0 1 4 Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042 Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Dato FOR-2015-09-09-1042 Departement Klima- og miljødepartementet Publisert I 2015 hefte 10 Ikrafttredelse 01.01.2016

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

Prisliste for bruk av Moss Havn

Prisliste for bruk av Moss Havn Prisliste for bruk av Moss Havn Gjelder fra 1. januar 2012 Vedtatt av Moss havnestyre 26.10.2011 Prisliste for bruk av Moss havn side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 ANLØPSAVGIFT...... 3

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn med oljefyringsanlegg

Rapport etter forurensningstilsyn med oljefyringsanlegg Vår dato: 02.12.2008 Vår referanse: 2008/8237 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Håkon Dalen Eie 1 AS Bergerveien 12 1396 BILLINGSTAD Innvalgstelefon: 32 26 68 26 Rapport etter forurensningstilsyn

Detaljer

Problemstillinger og utfordringer for videre utvikling av havn og sjøtransporten i vår region. Harald Tronstad Regiondirektør Kystverket Midt-Norge

Problemstillinger og utfordringer for videre utvikling av havn og sjøtransporten i vår region. Harald Tronstad Regiondirektør Kystverket Midt-Norge Problemstillinger og utfordringer for videre utvikling av havn og sjøtransporten i vår region. Harald Tronstad Regiondirektør Kystverket Midt-Norge Sjøvegen Norges eneste naturgitte transportøkonomiske

Detaljer

OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013

OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013 OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013 Undersøkelsen er utført av Amland Reiselivsutvikling v/trond Amland på oppdrag av Cruise Norway AS, Cruise

Detaljer

Rapport fra inspeksjon 23. oktober 2012

Rapport fra inspeksjon 23. oktober 2012 Sakshandsamar, innvalstelefon Britt Solheim, 55572334 Vår dato 23.11.2012 Deres dato Vår referanse 2012/14104 Deres referanse Ove Hagen Car Cleaning Company Flesland AS Postboks 65 Bønes 5849 Bergen Rapport

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Forurensingsloven 34 pålegger i dag kommunene å ta et gebyr for å dekke kostnadene forbundet med håndtering

Detaljer

Kaireglement og vederlagsregulativ 2013

Kaireglement og vederlagsregulativ 2013 1 Rådmannens forslag til Kaireglement og vederlagsregulativ 2013 2 KAIREGLEMENT OG VEDERLAGSREGULATIV FOR KOMMUNALE KAIER I KVALSUND KOMMUNE DATERT 14.11.2012. A. REGLEMENT FOR FORTØYNING VED KOMMUNALE

Detaljer

Fjerning av fritidsbåter ved ulovlig fortøyning eller opplag

Fjerning av fritidsbåter ved ulovlig fortøyning eller opplag Fjerning av fritidsbåter ved ulovlig fortøyning eller opplag Problemstilling Småbåter er fortøyd/lagt i opplag/hensatt/forlatt i utmark og/eller på privat/offentlig grunn i lang tid. Hva kan SNO eller

Detaljer

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Bernt Stilluf Karlsen Styreleder Oslo Havn KF Container Terminalen Ferdig utviklet 1 Container Terminalen I tall Kapasiteter: Fra 260.000

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 972 148 601 Eies av (org.nr): 982 903 742 Besøksadresse: Industritoppen 32, 4848 Arendal Telefon: 370 99505 Bransjenr. (NACE-kode): 33.090 E-post:

Detaljer

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 05.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.09.2014 RENOVASJONSORDNING FOR

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga Inspeksjonsrapport Informasjon om kontrollert avfallsprodusent Navn og besøksadresse: Stena Metall AS, filial Gjøvik, Glarudalen, 2860 Hov Navn og adresse virksomhet:

Detaljer

Nordkapp og Porsanger Havn IKS

Nordkapp og Porsanger Havn IKS Nordkapp og Porsanger Havn IKS The port of North Cape You have not travelled, not seen the north, before you been at North Cape Avgiftsregulativ År 2010 Foto Vedtatt av havnestyret i Nordkapp og Porsanger

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer