Implementering av Nettungen

Transkript

1

2 Implementering av Nettungen Evaluering av et arbeid for å bedre samarbeidet omkring barn og unges psykiske helse Cay Gjerustad Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Skriftserie 2/2006

3 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ble opprettet i 1996 og er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Instituttet har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Instituttet skal fokusere på problemstillinger om livsløp, levekår og livskvalitet, samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester. Instituttet har et særlig ansvar for å utføre forskning om sosiale problemer, offentlige tjenester og overføringsordninger ivareta og videreutvikle forskning om familie, barn og unge og deres oppvekstvilkår ivareta og videreutvikle forskning, forsøks- og utviklingsarbeid med særlig vekt på utsatte grupper og barnevernets temaer, målgrupper og organisering ivareta og videreutvikle gerontologisk forskning og forsøksvirksomhet, herunder også gerontologien som tverrfaglig vitenskap Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagområder for å belyse problemene i et helhetlig og tverrfaglig perspektiv. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2006 ISSN Desktop: Trykk: Torhild Sager Allkopi/GCS Henvendelser vedrørende publikasjoner kan rettes til: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Munthesgt. 29 Postboks 3223 Elisenberg 0208 Oslo Telefon: Telefaks: Nettadresse: 2 NOVA Skriftserie 2/06

4 Forord Nettungen er en modell for å bedre det tverretatlige samarbeidet omkring barn og unges oppvekstmiljø. I dette heftet evalueres implementeringen av Nettungen i tre kommuner. Evalueringen er gjennomført på oppdrag fra Voksne for Barn. Nettungen er et av flere prosjekter Voksne for Barn jobber med for å bedre barn og unges oppvekstmiljø. Evalueringen hadde ikke vært mulig uten hjelp fra en rekke personer. Jeg vil takke informanter i deltakerkommunene for at de stilte opp på intervjuer og deltok i spørreundersøkelsene, Bente Brostrøm og de ansatte ved Voksne for Barn for viktige innspill i evalueringen, Sturla Falck og Elisabeth Backe-Hansen for gode råd underveis, og leseansvarlig Nicole Hennum for kyndig veiledning. Oslo, september 2006 Cay Gjerustad Implementering av Nettungen 3

5 4 NOVA Skriftserie 2/06

6 Innhold 1 Innledning...7 Evalueringen Nettungen idé og framgangsmåte...10 Mål og gjennomføring...10 Nettungen og beslektede prosjekter...16 Oppsummering Evalueringens oppbygning og metode...18 Problemstillinger...18 Kommunene som deltok i evalueringen...19 Intervjuundersøkelsen...19 Spørreundersøkelsene...20 Validitet og reliabilitet...25 Oppsummering Nettungen i praksis...28 Organisering av implementeringsarbeidet...28 Opplevelsen av Nettungen...30 De fem trinnene i Nettungen...32 Erfaringer med implementeringsarbeidet...41 Oppsummering Resultater fra spørreundersøkelsene...48 Holdninger til kunnskap om tilbud til barn og unge...48 Samarbeid og kjennskap...57 Bruk av informasjonskilder og Nettungen.no...63 Oppsummering Avslutning...68 Veien videre...72 Litteraturliste...73 Vedlegg 1: Intervjuguide Nettungen...75 Vedlegg 2: T1: Spørreundersøkelse om tilbud til barn og unge...77 Vedlegg 3: T2: Spørreundersøkelse om tilbud til barn og unge...85 Implementering av Nettungen 5

7 6 NOVA Skriftserie 2/06

8 1 Innledning Mange virksomheter i landets kommuner har som målsetning å gi barn og unge best mulig oppvekstvilkår. Skoler, barnehager, fritidsklubber, barnevern, helsetjeneste og pp-tjeneste jobber alle mot det samme overordnede målet, å gjøre oppveksten så god som mulig for det enkelte barn. Hver virksomhet har fokus på og ansvar for en avgrenset del av barnas oppvekst. I tillegg finnes det frivillige organisasjoner som idrettslag, korps og foreninger som jobber for at barn skal ha en innholdsrik fritid. Virksomheter og frivillige organisasjoner som jobber med barn og unge blir spesialister på de ulike områdene de jobber med. En slik arbeidsdeling sikrer effektivitet og kompetanse. Imidlertid vil det ofte gå på bekostning av helheten i tilbudene, og det kan være vanskelig å ha oversikt over hva som eksisterer av tilbud og hva den enkelte virksomhet arbeider med. For å unngå uheldige effekter av arbeidsdeling og spesialisering er det nødvendig med koordinering og samarbeid (Jacobsen 2004a). Det er prøvd ut i en rekke prosjekter, med varierende resultat. Følgende sitat er hentet fra en beskrivelse av et prosjekt som skulle skape et helhetlig og godt arbeidsmiljø gjennom å bedre samarbeidet (Bungum 1993:20 21): Det har vore sagt at alle vil samordna, men ingen vil samordnast. Meir presist kan det kanskje seiast slik: Samordning vert godteke som eit prinsipp for uvikling, men di meir samordninga får konsekvensar for dagleg praksis, di lettare kjem motførestillingane fram. I denne rapporten skal evalueringen av arbeidet med å implementere en modell for samarbeid omkring barn og unges oppvekstmiljø presenteres. Modellen Nettungen, arbeidet med å implementere den i tre norske kommuner og hvilke resultater som ble oppnådd, blir presentert. I implementeringsarbeidet har det blitt lagt vekt på hvilken betydning kunnskap og informasjon om instanser og virksomheter som jobber med barn og unge kan ha for samarbeidet. Nettungen innebærer ikke samlokalisering eller store strukturelle og organisatoriske endringer. Det er først og fremst innholdet i samarbeidet det fokuseres på. De involverte etatene og virk- Implementering av Nettungen 7

9 somhetene skal bevare sin egenart og spisskompetanse, men flere beslutninger skal tas i fellesskap med andre virksomheter. Nettungen rettet seg først og fremst mot kommunalt ansatte som jobber med barn og unge. Hovedmålsetningen er å bidra til mer samarbeid omkring barn og unges oppvekstvilkår. Også andre enn kommunalt ansatte kan berøres av implementeringsarbeidet. For eksempel blir opplysninger om tilbud til barn og unge lagt ut på internett, og gjort tilgjengelig for alle. De kan være nyttige for frivillige organisasjoner, for foreldre og for barn og unge. Nettungen er et av tiltakene som er beskrevet i «Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse» (2003). Der står det blant annet: Det er behov for å registrere lokale, regionale, fylkeskommunale og nasjonale tiltak for barn og unges psykiske helse, slik at god praksis spres og oversikten er tilgjengelig både for fagfeltet og publikum. (s.48) I siste instans skal implementeringsarbeidet komme barn og unge til gode i form av et helhetlig oppvekstmiljø som ivaretar den enkeltes behov og bidrar positivt til deres psykiske helse. Forståelsen av begrepet psykisk helse som ligger til grunn for Nettungen er ikke et ensidig fokus på å bedre psykiske problemer. Psykisk helse sees på som noe alle har. I de fleste tilfellene er det tilstrekkelig at kommunene bidrar til å bevare barn og unges psykiske helse gjennom å gi dem muligheter til utvikling og vekst. I noen tilfeller må kommunene ha tiltak som gjør dem i stand til å hjelpe med å bedre den psykiske helsen til barn og unge som trenger det. Det er viktig at kommunene har tilbud som både er rettet mot å videreføre god psykisk helse og å hjelpe med å bedre den psykiske helsen. Alle barn og unge, uavhengig av om de har psykiske problemer eller ikke, er til syvende og sist de som skal nyte godt av arbeidet med Nettungen. Arbeidet med å implementere Nettungen har vært drevet av foreningen Voksne for barn i samarbeid med NOVA. To fylker ble plukket ut til å delta i utprøvingen av modellen, Buskerud og Sør-Trøndelag. Kommunene i disse fylkene ble invitert til å være med, og de som ønsket det meldte seg på. Fire kommuner fra Buskerud, som alle hadde vært med på å utvikle Nettungen, var med i hele implementeringsperioden. I Sør- Trøndelag var det tilsvarende tallet fem. Ingen av disse kommunene hadde tidligere arbeidet med Nettungen. Implementeringsarbeidet ble fra prosjektledelsens side påbegynt og avsluttet Arbeidet i kom- 8 NOVA Skriftserie 2/06

10 munene startet sent på høsten 2004 og var i de fleste tilfellene ikke avsluttet et år senere da siste del av evalueringen ble gjennomført. Evalueringen I evalueringen av Nettungen blir det lagt vekt på å finne ut om arbeidet fører fram til de ønskede resultatene og hvordan arbeidet har foregått. Hovedproblemstillingen er: Fører implementeringen av Nettungen til mer koordinering og samordning i arbeidet med barn og unge? Problemstillingen fokuserer på hvilke endringer som arbeidet med Nettungen fører til. Imidlertid vil det i evalueringen også bli vektlagt å undersøke hvordan implementeringen har vært gjort, og om det er forhold ved gjennomføringen som kan ha betydning for resultatene. Hovedproblemstillingen skal besvares ved hjelp av flere underproblemstillinger. De blir presentert nærmere i kapittel 3. Evalueringen er gjennomført av NOVA på oppdrag fra Voksne for Barn. Rapporten starter med gjennomgang av modellen Nettungen og hvordan arbeidet med å implementere den er lagt opp. Deretter, i kapittel 3, skal opplegget for evalueringen og underproblemstillingene presenteres. I kapittel 4 og 5 skal resultatene av de empiriske undersøkelsene presenteres og diskuteres. Til slutt i rapporten blir det en oppsummering av hvordan hoved- og underproblemstillingene må besvares ut fra undersøkelsene som er gjennomført. Implementering av Nettungen 9

11 2 Nettungen idé og framgangsmåte Hensikten med dette kapitlet er å presentere Nettungen og hvordan implementeringen av den var planlagt gjennomført. Det vil bli lagt vekt på å forstå oppbyggingen av Nettungen slik at det er mulig å vurdere hvorvidt de valgte metodene er egnet til å føre fram til ønsket resultat. Hvis det er områder med lite samsvar mellom virkemidlene og mål vil disse bli vurdert nærmere i den videre evalueringen. Framstillingen av Nettungens idé og framgangsmåte bygger på skriftlige dokumenter som er laget i tilknytning til implementeringsarbeidet som søknader og rapporter. I tillegg er det hentet informasjon fra temaheftet «Fra idé til virkelighet» (Brostrøm 2002). Her redegjøres det for gjennomføringen av et prosjekt som ledet fram til modellen Nettungen. Mål og gjennomføring Nettungen er en modell for koordinering og drift av det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet sentralt i fylker og lokalt i kommuner. Modellen ble utarbeidet i et prosjekt som ble gjennomført i Buskerud fylke i perioden 1997 til 2000 (Brostrøm 2002). I implementeringsarbeidet som her evalueres er det lagt sterkere vekt på psykisk helse enn tilfellet var i utviklingsprosjektet. Psykisk helse er tenkt i et vidt perspektiv som dekker både det primært forebyggende (tilbud til alle), det sekundært forebyggende (tilbud til de som trenger mer) og det tertiært forebyggende (hjelpetilbud) området. Det vil si at psykisk helse i denne sammenheng ikke bare omfatter barn og unge som har psykiske problemer. Psykisk helse sees på som noe som er av betydning for alle barn og unge. Det vektlegges at kommunene og fylkene bør legge til rette for at barn og unge får de nødvendige tilbudene ut fra hvilke behov de har. Det innebærer at de som har psykiske problemer må få hjelp slik at deres situasjon bedres. Videre må alle barn og unge ha tilgang til aktiviteter og tilbud som bidrar til deres psykiske helse og som sørger for en god og stimulerende oppvekst. Mål for implementeringsarbeidet Målet for arbeidet med Nettungen er å bedre koordineringen av det psykiske helsearbeidet overfor barn og unge i kommunene. Det skal realiseres ved at implementeringsarbeidet bidrar til: 10 NOVA Skriftserie 2/06

12 1. Å legge et fundament for utvikling, koordinering og drift av det psykiske helsearbeidet for målgruppen barn og unge lokalt i kommunene og sentralt på fylkesmannsnivå. Dette skal gjøres ved å lage en struktur for dette arbeidet som skal bidra til å skape gode rammevilkår, kontinuitet og varige gode arbeidsrutiner. 2. At alle tilbud og ressurser som kan benyttes i det psykiske helsearbeidet overfor barn og unge skal kartlegges på de tre nivåene; tilbud til alle, tilbud til de som trenger mer og hjelpetiltak. 3. At eksisterende tilbud og behov blir vurdert, og nye tilbud planlagt, slik at det er mulig å utvikle tiltakskjeder som dekker de behovene som finnes blant barn og unge i kommunen. 4. At Voksne for Barns programmer for psykisk helse inkluderes i arbeidet og benyttes for å utvikle nye tilbud og øke kompetansen på dette området i kommunene. Resultatet av Nettungen skal i siste instans komme barn og unge tilgode i form av bedret oppvekstmiljø. Implementeringsarbeidet rettet seg først og fremst mot ansatte i kommunen som jobber med barn og unge, men i noen grad også mot de som arbeider med barn og unge i organisasjoner og foreninger. Kartleggingen av eksisterende tilbud til barn og unge vil resultere i informasjon som er tilgjengelig både for personer som jobber med barn og unge og befolkningen generelt. Nettungens oppskrift trinnene i spiralen Implementeringsarbeidet er spesifisert i fem trinn som er nærmere beskrevet under. Arbeidet med det enkelte trinn fører kommunene videre i implementeringen. Hvert trinn legger grunnlaget for det neste. Trinnene utgjør til sammen Nettungen-spiralen. Tanken er at arbeidet med å bedre oppvekstvilkårene er en kontinuerlig prosess som ikke slutter selv om man har kommet til siste trinn, men at det er noe som må jobbes med hele tiden. De fem trinnene er: 1. Forankring 2. Etablering av en gruppe 3. En felles plattform 4. Kartlegging 5. Vurdering. Implementering av Nettungen 11

13 Trinnene er ment å være styrende i implementeringsarbeidet. De skal knyttes opp til det konkrete arbeidet i kommunene og de utfordringene som oppstår der. 1. Forankring Hensikten med det første trinnet er å sørge for at implementeringsarbeidet er forankret i det kommunale systemet. Implementeringen av Nettungen skal forankres gjennom avtaler mellom ledelsen i deltakerkommunene og prosjektledelsen. Kommunens ledelse skal sørge for gode rammebetingelser og ta avgjørelser som sikrer kontinuiteten i arbeidet ved å bestemme at: Arbeidet med prosjektet skal prioriteres og det skal settes av tid til å jobbe med det Oppgavene skal være knyttet til stilling og ikke til person slik at medlemmene av den tverretatlige gruppa representerer en etat eller en virksomhet og at etatene og virksomhetene har ansvar for å legge forholdene til rette slik at arbeidet kan utføres Som et ledd i forankringsarbeidet skal den tverretatlige gruppa sørge for å lage rutiner for kontakt med kommuneledelsen. Det ansees som svært viktig at gode rutiner for informasjon planlegges og prioriteres. Tanken er at det er nødvendig at andre enn medlemmene i den tverretatlige gruppa kjenner til arbeidet og har tro på det dersom det skal lykkes. Gruppen skal gjøres viktig og sentral i arbeidet med å gi barn og unge best mulig oppvekstvilkår. For å unngå at arbeidet med Nettungen nedprioriteres skal kommunens ledelse sørge for at deltagelsen i den tverretatlige gruppen er pålagt. Medlemmene kan dermed ikke selv velge om de vil være med på implementeringsarbeidet, det inngår som en del av stillingen deres. 2. Etablering av en tverretatlig gruppe Det skal opprettes en tverretatlig gruppe som har ansvaret for implementeringsarbeidet. Dersom det allerede eksisterer en slik gruppe som har som målsetning å sørge for tverretatlig samarbeid om barn og unges oppvekstvilkår, anbefales det at ansvaret for implementeringen legges til den. Gruppene bør være bredt sammensatt med representanter fra alle virksomheter som jobber med barn og unge. Et minimum av virksomheter som bør være representert er skole, barnehage, helsetjeneste, kultur- og fritidsetat, barnevern og pp-tjeneste. Gruppenes mandat er å koordinere og utvikle 12 NOVA Skriftserie 2/06

14 det forebyggende arbeidet og det psykiske helsearbeidet overfor barn og unge i kommunen. Det innebærer blant annet: å ha oversikt over kommunens satsningsområder, planer og prosjekter som har betydning for barns psykiske helse å ha oversikt over økonomiske og faglige ressurser, og sørge for at disse blir benyttet på best mulig måte å ha ansvar for at informasjonen som samles inn om tilbud til barn og unge oppdateres å ha ansvar for å vurdere om det forebyggende tilbudet i sin helhet er dekkende for mulige behov blant barn og unge i kommunen De tverretatlige gruppene skal i fellesskap komme fram til en forståelse av hva mandatet medfører og å gjøre det om til konkrete arbeidsoppgaver. Gruppene skal fortsette å eksistere også etter at implementeringen av Nettungen er over og sørge for kontinuitet i det tverretatlige samarbeidet. 3. Felles plattform I implementeringsarbeidet skal det legges vekt på å utvikle gode samarbeidsrutiner på tvers av etatene. Fundamentet i samarbeidet er at medlemmene i de tverretatlige gruppene får anledning til å utvikle en felles forståelse av gruppa og det arbeidet de skal gjøre. Spesielt fire forhold ansees som viktig i denne sammenheng: 1. Å bli kjent med hverandre 2. Å kartlegge likheter, ulikheter og ressurser hos hverandre 3. Å finne fram til noen prinsipper for menneskelig samhandling som er grunnleggende og felles 4. Å ha noen felles verdier og holdninger som kan legges til grunn for samarbeidet. De fire forholdene skal være tema på oppstartingskonferanser og på nettverkssamlinger. I tillegg skal gruppene jobbe med dette på egen hånd mellom samlingene. 4. Kartlegging Alle tilbud til barn og unge skal kartlegges. Det gjelder både generelle tilbud som fridtidsaktiviteter og mer spesifikke tilbud som er beregnet for Implementering av Nettungen 13

15 barn med særlige behov. Både tilbud i regi av det offentlige og private tilbud drevet av lag og foreninger skal registreres. Kartleggingen skal inkludere alle tilbud til barn og unge i kommunen. Ansvaret for at kartleggingen blir gjennomført legges til de tverretatlige gruppene. Det å få en oversikt over tilbud og ressurser er et viktig element i implementeringsarbeidet, men det er ikke en forutsetning at Nettungens dataverktøy blir benyttet. Kommunene kan selv velge om de ønsker å legge den innsamlede informasjonen ut på Nettungen.no eller ikke. Dersom informasjonen gjøres tilgjenglig på internett er tanken at det kan være et verktøy for alle som ønsker å vite mer om tilbud til barn og unge. 5. Vurdering Når kartleggingen er gjennomført og tilbudsoversikten foreligger, skal det helhetlige tilbudet til barn og unge vurderes av den tverretatlige gruppa for å finne ut om det er områder hvor det er behov for nye tilbud eller endring av eksisterende tilbud. De skal drøfte følgende konkrete spørsmål: 1. Når kommer vi til kort? 2. Fungerer tilbudene etter hensikten? 3. Fungerer det tverretatlige samarbeidet til beste for barn og familier? 4. Har kommunen beredskapsplaner på viktige områder? 5. Hvordan blir ressurser og kompetanse benyttet? 6. Hvordan inkluderes brukergruppene? Gjennomgangen skal identifisere områder som må prioriteres i det psykiske helsearbeidet både på kommunalt nivå og på høyere nivåer. Oppsummering av mål og gjennomføring Nettungen har som målsetning å bedre samarbeidet mellom de som arbeider med barn og unge. For å få til dette skal det etableres et formalisert tverretatlig samarbeid og opprettes en gruppe med representanter fra etater og virksomheter som jobber med barn og unge i kommunen. Gruppa gis et mandat og får ansvar for å koordinere og videreutvikle det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unges psykiske helse. Det legges tydelige føringer for hvordan samarbeidet innad i gruppa skal utvikles i implementeringsperioden. Medlemmene skal gjennom ulike oppgaver og prosesser bli kjent med hverandre og bygge ned kulturelle forskjeller. Det 14 NOVA Skriftserie 2/06

16 skal gjennomføres en kartlegging av kommunens tilbud til barn og unge. Det gjelder både tilbud som er for alle, for de som trenger litt hjelp og hjelpetiltak. Oversikten skal brukes som grunnlag for å finne ut hvor kommunen har godt med tilbud og hvor det er svakheter som må utbedres. I tillegg skal den innsamlede informasjonen, dersom kommunen ønsker det, legges ut på nettsiden Nettungen.no, slik at den blir tilgjengelig for alle som søker informasjon om tilbud til barn og unge. Det kan være kommunalt ansatte som jobber med barn og unge, andre kommunalt ansatte eller innbyggere i kommunen. På sikt er målet at det arbeidet som foregår i den tverretatlige gruppa skal føre til mer samarbeid mellom alle som jobber med barn og unge, ikke bare gruppemedlemmene. Den tverretatlige gruppa har ansvaret for å koordinere også denne fasen av implementeringsarbeidet. Føringene som legges for hvordan dette arbeidet skal gjøres er ikke like klare og detaljerte som for hvordan samarbeidet i den tverrfaglige gruppa skal utvikles. I utgangspunktet er det tre virkemidler som ligger nærme implementeringens idégrunnlag som kan føre fram til en slik utvidelse. Det ene er at det gjennomføres konkrete tiltak som samlinger, obligatoriske møter o.l. hvor personer fra ulike etater og instanser treffes og hvor hensikten er å bedre samarbeidet. En slik framgangsmåte ligger tett opptil det som gjøres i implementeringsarbeidet for å bedre samarbeidet innad i de tverretatlige gruppene. Når gruppemedlemmene skal videreføre tenkningen til andre som jobber med barn og unge er det grunn til å spørre om de kan benytte seg av slike virkemidler. For at de skal gjennomføres på en tilfredsstillende måte er det nødvendig at alle involverte kan sette av en viss mengde tid for å jobbe med å bedre samarbeidet. Å få alle som jobber med barn og unge i kommunene til å sette av tid til å bedre samarbeidet kan være vanskelig. Det er et forhold som kan komme i veien for implementeringen i det kommunale systemet. Det andre virkemidlet som kan bidra til spredning også utenfor den tverretatlige gruppa er at medlemmene informerer sine respektive kolleger om hva de lærer på samlinger i regi av Nettungen og hvordan implementeringsarbeidet er lagt opp. Slik kan tankegods fra Nettungen overføres til alle ansatte i kommunen som jobber med barn og unge. Denne måten å videreføre Nettungen på avhenger av at medlemmene av den tverretatlige gruppa faktisk informerer ansatte på deres arbeidssted om hva som skjer i gruppa. Videre må kollegene få et så godt innblikk i andre instansers måter å jobbe på at de fatter interesse for å Implementering av Nettungen 15

17 samarbeide med dem. Det tredje virkemidlet er den informasjonen som blir gjort tilgjengelig på internett. Nettstedet kan bidra til å bedre tverretatlig samarbeid fordi det blir lettere for den enkelte ansatte å få oversikt over hvilke tilbud som eksisterer og få kunnskaper om andre virksomheter og instanser. Trolig vil det å bruke alle tre virkemidlene være det som gir størst effekt. Uansett er det grunn til anta at det å få andre personer enn de som er med i den tverretatlige gruppa til å samarbeide mer med hverandre er en prosess som krever mye tid. Nettungen og beslektede prosjekter Et kjennetegn ved Nettungen er det sterke fokuset på informasjon og kunnskap. Det legges opp til at kunnskaper om andre virksomheter og etater skal bidra til å bygge ned kulturforskjeller og andre barrierer som hindrer samarbeid, og at nettstedet skal gjøre det enklere å få tilgang til informasjon om andre etater og tilbud til barn og unge. Det er ikke mye litteratur som omhandler prosjekter som likner på Nettungen når det gjelder vektlegging av informasjon. Imidlertid finnes det litteratur som beskriver prosjekter som handler om samarbeid for å bedre barn og unges oppvekst. Typisk for disse er at de ikke satser så bredt som Nettungen når det gjelder hvilke instanser som skal samarbeide. I mange av prosjektene er skolen en sentral samarbeidspartner. Det er imidlertid ikke vanlig at det samme prosjektet både involverer skole, barnehage, virksomheter som har fokus på barn og unge som trenger ekstra hjelp som barnevernet og pptjenesten, og virksomheter som er rettet inn mot kultur og tilbud til alle som kultur- og fritidsetaten og frivillige organisasjoner. De prosjektene som er gjennomgått i forbindelse med evalueringen er enten rettet mot barn og unge som trenger ekstra hjelp (Christiansen og Nordahl 1993, Bjørner et al. 1992) og involverer skole og tjenester som skole, barnevern, pp-tjeneste og helsetjeneste, eller de handler om barns bruk av kultur og retter seg mot alle barn og unge ((Bringager 1997, Nergård 1993) og involverer skolen, kultur- og fritidsetaten og eventuelt frivillige organisasjoner. Nettungen skiller seg ut fra disse prosjektene ved å være rettet inn både mot barn og unge generelt og de som har behov for litt eller mye hjelp. Videre skiller Nettungen seg ut ved at det er oppvekstmiljøet generelt som skal forbedres. Det er ikke spesifikke deler av barnas tilværelse som skolen eller kulturtilbudet som skal bedres, men oppvekstmiljøet i hele sin bredde. 16 NOVA Skriftserie 2/06

18 Oppsummering Gjennomføringen av implementeringen er organisert rundt fem trinn som de tverretatlige gruppene skal jobbe seg igjennom. Det er av stor betydning for å realisere målsettingene at trinnene følges. I hvilken grad de er styrende for arbeidet i de tverretatlige gruppene vil derfor være en viktig del av evalueringen. I forhold til andre prosjekter er Nettungen bredt lagt opp når det gjelder hvilke instanser og virksomheter som er involvert. Implementeringsarbeidet er bredt anlagt når det gjelder hvilke områder som skal berøres. Det er oppvekstmiljøet i sin helhet som til sist skal bedres, ikke bare enkelte deler av det. At det i en viss grad overlates til kommunene å legge planer for hvordan prosessene som foregår i den tverretatlige gruppa skal forplante seg utover til også de som ikke er med i gruppa er en mulig svakhet ved implementeringen. Det er et tema som følges nærmere opp i evalueringen. Implementering av Nettungen 17

19 3 Evalueringens oppbygning og metode Evalueringen har som målsetting å finne ut om målene som er satt for Nettungen faktisk nås og å undersøke hvordan implementeringsarbeidet har foregått. For å evaluere Nettungen ble det gjennomført en intervjuundersøkelse og en spørreundersøkelse som ble gjentatt to ganger. Opplegget for evalueringen er et resultat av samarbeid mellom prosjektleder for Nettungen og forskeren. Kapitlet starter med å presentere problemstillingene som evalueringen skal besvare og kommunene som er med i evalueringen. Deretter skal undersøkelsene som er gjort i forbindelse med evalueringen gjennomgås nærmere. Problemstillinger Hovedproblemstillingen for evalueringen ble presentert i kapittel 1 og er: Fører implementeringen av Nettungen til mer koordinering og samordning i arbeidet med barn og unge? På bakgrunn av gjennomgangen av hvordan implementeringsarbeidet er planlagt gjennomført i forrige kapittel, skal hovedproblemstillingen spesifiseres ved hjelp av tre underproblemstillinger. De er: Er det endringer i samarbeidet innad i den tverretatlige gruppa? Blir det mer samarbeid mellom kommunalt ansatte som jobber med barn og unge? Gjennomføres kartleggingen av tilbud til barn og unge som planlagt? Underproblemstillingene tar opp viktige deler av implementeringsarbeidet. Det å bedre samarbeidet innad i den tverretatlige gruppa og mellom de som jobber med barn og unge, er blant de mest sentrale målsetningene i Nettungen. Kartleggingen utgjør også et viktig element i implementeringen, fordi arbeidet i de tverretatlige gruppene skal føre til økt kunnskap 18 NOVA Skriftserie 2/06

20 om tilbud til barn og unge. Herunder vil det også bli undersøkt om nettsidene opprettes som planlagt. Som det kom fram i forrige kapittel er det valgfritt for kommunene å opprette et nettsted med opplysninger om tilbud til barn og unge. Likevel kan det være av interesse å se nærmere på i hvilken grad det blir gjort og hvordan informantene har opplevd det arbeidet fordi tilgang til informasjon om tilbud til barn og unge står sentralt i Nettungen. Kommunene som deltok i evalueringen Fire av kommunene som deltok i implementeringen, en stor bykommune, en mellomstor kommune og to mindre kommuner, ble bedt om å være med i evalueringen. Bykommunen trakk seg fra implementeringsarbeidet før første datainnsamling var gjennomført og ble erstattet av en mellomstor kommune. Etter at første datainnsamling var avsluttet var det en kommune til som var nødt til å trekke seg. På det tidspunktet var det gått flere måneder siden første datainnsamling og det var for sent å involvere en ny kommune i evalueringen. Kommunen som trakk seg var mellomstor med ca innbyggere. At kommunen ikke er med i evalueringen gjør at antallet informanter som deltar i spørreundersøkelsen er en god del lavere enn planlagt. De tre gjenværende evalueringskommunene kan kort beskrives slik: Kommune A: Kommune B: Kommune C: Intervjuundersøkelsen En relativt liten kommune med ca innbyggere. Har ikke vært med på å utvikle Nettungen. En svært liten kommune med ca innbyggere. Har vært med på å utvikle Nettungen. Mellomstor kommune med ca innbyggere. Har vært med på å utvikle Nettungen. Målet med intervjuundersøkelsen var todelt. For det første var det viktig å finne ut hvordan implementeringen faktisk ble gjennomført. Jobbet kommunene og de tverretatlige gruppene i overensstemmelse med råd og planer fra prosjektledelsen? Var det deler av implementeringsarbeidet som ble nedprioritert? Kunnskap om dette er viktig for å vurdere om implementeringen slik den ble gjennomført i praksis representerer teorien og ideen bak Nettungen eller om det er forskjeller som kan være av betydning Implementering av Nettungen 19

21 for resultatet. For det andre skulle intervjuene undersøke informantenes oppfatninger av Nettungen og implementeringen. Var det deler av implementeringen som var vanskelig å gjennomføre i praksis? Har arbeidet med implementering påvirket samarbeidet i den tverretatlige gruppa? Informasjon om disse forholdene er vesentlig for å kunne vurdere om implementeringen ble utført i tråd med anbefalinger fra prosjektledelsen. Spørsmålene som ble stilt vises i vedlegg 1. De som deltok i intervjuene var alle medlemmer av de tverretatlige gruppene i evalueringskommunene. I utgangspunktet var det lederen og to medlemmer som skulle delta. I en av kommunene var det ikke mulig å få til intervju med lederen av den tverretatlige gruppa. Vedkommende ble erstattet med et medlem av gruppa som hadde vært særlig involvert i Nettungen og kjente implementeringsarbeidet godt. Det vil si at av de ni som ble intervjuet, var det to som var ledere og syv som var vanlige medlemmer. Det ble lagt vekt på at informantene skulle ha variert yrkesbakgrunn, og de som ble intervjuet kom fra skolen, barnehagen, helsetjenesten, pp-tjenesten, barnevernet og kultur og fritidsetaten. Undersøkelsen ble gjennomført som et strukturert intervju med åpne svarkategorier. Det vil si at alle informantene ble stilt de samme spørsmålene og svarte på dem med egne ord. Det ble ikke brukt noen faste svaralternativer. Framgangsmåten er godt egnet til å få tak i informantenes egne opplevelser. Intervjuene ble gjennomført i november De ble tatt opp på bånd og siden skrevet ut ordrett. Det er disse skriftlige framstillingene som er brukt som grunnlag for analysene. Det vil bli presentert sitater fra intervjuene i kapittel 4. Spørreundersøkelsene Spørreundersøkelsen må oppfylle flere kriterier for å bidra til at evalueringen skal være nyansert og informativ. For det første må undersøkelsen gi grunnlag for å finne ut om målene som er beskrevet i kapittel 2 nås. Det vil si at undersøkelsen må være lagt opp på en måte som gjør det mulig å vurdere hvorvidt det er endringer i samarbeidet mellom de som arbeider i forhold til barn og unge i kommunene. For å få til dette ble spørreundersøkelsen gjennomført to ganger. Den første gangen (T1) var høsten De tverretatlige gruppene hadde da nettopp påbegynt arbeidet med Nettungen. Gang nummer to (T2) var cirka et år senere. I følge planene skulle det meste av implementeringsarbeidet ha vært fullført på det tidspunktet. I 20 NOVA Skriftserie 2/06

22 all hovedsak var spørsmålene identiske ved de to anledningene slik at det er mulig å undersøke hvorvidt det er endringer fra den første til den andre undersøkelsen. Endringer vil gi informasjon om hvilke deler av implementeringen som har lykkes og hvilke deler som ikke har lykkes. Spørsmålene dreide seg både om subjektive indikatorer på samarbeid (Jacobsen 2004b) som hvor viktig informantene synes det er å kjenne andre instanser og virksomheter, og objektive indikatorer (Jacobsen 2004b) som hvor mange ganger informantene har samarbeidet med andre om tilbud til barn og unge. Dersom undersøkelsene viser at det er endringer i retning av mer samarbeid vil det være en god indikator på at implementeringsarbeidet har lykkes. Fravær av endringer betyr i utgangspunktet at arbeidet med Nettungen ikke har ført til mer samarbeid mellom de som jobber med barn og unge. Imidlertid kan det være at en slik effekt kommer på et senere tidspunkt. Det er rimelig å forvente at det vil ta tid før arbeidet i den tverretatlige gruppen og opprettelsen av nettstedet Nettungen.no påvirker graden av samarbeid i kommunene. Derfor var det opprinnelig planlagt en tredje undersøkelse ca. to år etter den første datainnsamlingen. På grunn av manglende bevilgninger er det lite sannsynlig at den tredje undersøkelsen blir gjennomført. Det betyr at vi ikke kommer til å finne ut om Nettungen fører til endringer på lengre sikt enn det som er undersøkt i denne evalueringen. De vurderingene som er gjort her leder oss fram til det andre kriteriet undersøkelsen må oppfylle: den må gi informasjon om implementeringsarbeidet selv om det ikke er endringer i samarbeidet omkring tilbud til barn og unge. Det skal nås ved at spørsmålene som stilles gir relevant informasjon selv om det ikke har forekommet endringer. Eksempler på slike spørsmål er hva slags syn informantene har på kunnskap om tilbud til barn og unge, hvor utbredt samarbeid mellom instanser er, og i hvilken grad nettstedet Nettungen.no faktisk brukes av informantene. På det viset vil undersøkelsene være egnet til å kaste lys over implementeringsarbeidet selv om det ikke blir funnet endringer fra den første til den andre undersøkelsen. Spørreskjemaet Spørreskjemaet bestod av fem deler der den første delen inneholdt spørsmål om bakgrunnsopplysninger som kjønn, alder, utdanning og arbeids- Implementering av Nettungen 21

23 sted. Del to til fire handlet om tre områder hvor samarbeid omkring barn og unge kan foregå. De tre områdene var for det første samarbeid mellom instanser som arbeider med barn og unge. Her var det spørsmål som hvor ofte informantene samarbeidet med ulike navngitte instanser, og hvor viktig det var for dem med informasjon om slike instanser. Hensikten var å undersøke samarbeidet mellom offentlige instanser i forhold til barn og unges oppvekst og i hvilken grad mer kunnskap på feltet var ønsket. Det andre området var bruken av og kjennskapen til hjelpetiltak rettet mot barn og unges psykiske helse. Her ble det spurt om hvor ofte informantene henviste barn og unge med psykiske problemer til ulike hjelpetiltak. Det ble videre spurt om hvor mange hjelpetiltak informantene kjente til og hvilken betydning informasjon om slike tiltak har for dem. Hensikten med denne delen var å undersøke kunnskap og praksis om tilbud til barn i forhold til barn og unge som har psykiske vansker. Område nummer tre tok for seg samarbeid med frivillige organisasjoner, og spørsmålene handlet om betydningen av mer informasjon på dette feltet. Hensikten med denne delen var å undersøke hvor viktig informantene mente det var med kunnskap om frivillige organisasjoner. Spørsmålene innenfor de tre områdene for samarbeid var hovedsaklig konstruert for å undersøke om det var forskjeller mellom de to undersøkelsene, og spørsmålene var identiske ved begge datainnsamlingene. Den femte delen av undersøkelsen handlet om informasjonskilder. Her ble det spurt om hvor informantene fikk informasjon om tilbud til barn og unge fra. I den første undersøkelsen ble det også spurt om i hvilken grad de kunne tenke seg å bruke et nettsted som Nettungen. I den andre undersøkelsen ble det stilt spørsmål om de kjente til nettstedet og om de hadde benyttet det. Spørreskjemaet i sin helhet er vedlegg 2 (T1) og vedlegg 3 (T2). Gjennomføring Første runde av spørreundersøkelsen var i november og desember 2004, mens andre runde ble gjennomført nøyaktig et år senere. Ved begge tilfellene ble det purret via virksomhetsledere for å få så mange informanter som mulig. For å kunne vurdere svarene i deltakerkommunene og endringene i dem opp mot tilsvarende opplysninger fra en kontrollgruppe, ble de samme undersøkelsene gjennomført i en kommune som ikke deltar i implementeringsarbeidet. Deltakelsen var dessverre så lav at informasjon 22 NOVA Skriftserie 2/06

24 herfra ikke kan brukes til å belyse svarene fra deltakerkommunene. Resultatene vil derfor ikke bli nærmere presentert. Utvalg og deltakelse Som informanter til spørreundersøkelsen ble det valgt ut ulike grupper som jobber med barn og unge. De er i målgruppa for implementeringsarbeidet og aktuelle som brukere av nettstedet Nettungen.no. Utvalget bestod av alle ansatte i barnevernet og pp-tjenesten, ansatte i helsetjenesten og kultur og fritidsetaten som jobbet med barn og unge, og ansatte ved skoler og barnehager. I kommune B, som er den minste av evalueringskommunene, var alle ansatte i skolen og barnehagen med i utvalget. I de to andre kommunene ble enkelte skoler og barnehager valgt ut til å delta i undersøkelsen. Grunnen til at ikke alle skolene og barnehagene var med er at antallet ansatte innenfor de to virksomhetene er flere ganger høyere enn antallet ansatte i de andre virksomhetene. Å inkludere alle skolene og barnehagene ville ha gjort at de ansatte i disse virksomhetene dominerte utvalget fullstendig. Ved at bare noen av skolene og barnehagene er med blir balansen i utvalget bedre. Tabell 3.1: Deltakelse i spørreundersøkelsen Utvalg Deltakelse T1 Deltakelse T2 Antall Antall % Antall % Kommune A Kommune B Kommune C Totalt Tabellen viser at i overkant av halvparten av utvalget deltok i den første undersøkelsen mens det i den andre var mindre enn halvparten som deltok. Tilbakegangen fra T1 til T2 skyldes i all hovedsak at deltakelsen i en av kommunene gikk sterkt ned. Grunnene til omtrent halvparten av utvalget velger å ikke delta i undersøkelsen kan være mange. Trolig er en viktig forklaring at arbeidet med å implementere Nettungen ikke var allment kjent blant de som jobbet med barn og unge. Implementering av Nettungen 23

25 Tabell 3.2: Informantenes arbeidssted T1 T2 Antall % Antall % Skole Barnehage PP-tjeneste Kultur/fritidsetat Helsetjeneste Barnevern Annet Når vi ser på informantenes arbeidssted kommer det fram to forhold som kan være av betydning for evalueringen. For det første er det en forskyvning fra den første til den andre undersøkelsen når det gjelder hvor informantene jobber. Helsetjenesten, barnevern, pp-tjenesten og barnehagene har lavere deltakelse ved T2 enn T1. Samtidig er antallet informanter fra skolene stabilt i de to undersøkelsene. Det betyr at ansatte i skolen utgjør en større del av utvalget i den andre undersøkelsen enn i den første. At arbeidsstedene er ulikt representert i de to undersøkelsene kan gi seg utslag i endringer som ikke kan tilbakeføres til arbeidet med Nettungen, men som kommer av at informanter fra ulike arbeidssteder i varierende grad samarbeider med andre. For det andre kommer det fram av tabellen at det er store variasjoner i hvor mange informanter det er fra de ulike arbeidsstedene. Det gjør det vanskelig å sammenlikne svarene på tvers av arbeidssted. For å motvirke det problemet skal vi dele utvalget inn i to større yrkesgrupper. Yrkesgruppe en består av ansatte i skolene, barnehagene og kultur- og fritidsetatene. Felles for disse yrkene er at de arbeider med å tilrettelegge for barns læring og utvikling, og at de retter seg mot alle barn. Yrkesgruppe to består av ansatte i pp-tjenesten, helsetjenesten og barnevernet. Felles for disse arbeidsstedene er at de arbeider med barn og unges psykiske og fysiske helse og at en stor del av deres jobb vil være med barn som trenger ekstra hjelp og tilrettelegging. De to yrkesgruppene skal sammenliknes for å kunne vurdere om Nettungen har ulik betydning for ulike typer yrker. Tabell 3.3: Deltakelse fra yrkesgruppene T1 T2 Antall % Antall % Yrkesgruppe Yrkesgruppe NOVA Skriftserie 2/06

26 Innføringen av to yrkesgrupper i stedet for syv arbeidssteder gjør det noe lettere å sammenliken arbeidsgrupper, men motvirker ikke problemet med at utvalget i de to undersøkelsene er noe ulikt sammensatt. Dersom det viser seg å være forskjeller mellom den første og den andre undersøkelsen må endringene sees opp mot ulikhetene i utvalgene i de to undersøkelsene. Statistiske analyser I de tilfellene det er endringer mellom undersøkelsene som er i fokus vil gjennomsnittsverdier på de ulike spørsmålene sammenlignes ved hjelp av t-tester for å avgjøre om det er signifikante forskjeller. At det er signifikante forskjeller mellom undersøkelsene betyr at endringene er av en slik størrelse og karakter at det er lite sannsynlig at de skyldes tilfeldigheter. I de tilfellene det vesentligste er å få fram hvordan informantene svarer i en av undersøkelsene, er det prosentvis svarfordeling som presenteres. Validitet og reliabilitet Reliabilitet kan beskrives som nøyaktighet i målingen, eller i hvilken grad en måling er uten tilfeldige målingsfeil (Judd et al. 1991), og er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for validitet (Hellevik 1999). For å styrke reliabiliteten i undersøkelsen ble spørreskjemaet lagt fram for medlemmene av en tverretatlig gruppe i en av evalueringskommunene og gjennomgått i fellesskap før det ble sendt ut til informantene. De endringsforslagene som kom fram ble etterfulgt, men i det store og det hele mente medlemmene av den tverretatlige gruppa at skjemaet var greit å forstå. En slik gjennomgang er egnet til å minske graden av tilfeldige feil i målingen som misforståelser av spørsmålene og svaralternativer og på den måten øke reliabiliteten. Validitet handler om i hvilken grad en måling er uten systematiske målingsfeil (Judd et al. 1991). Tre forhold er av spesiell betydning for validiteten i denne undersøkelsen. Det ene er hvorvidt det undersøkelsen faktisk måler er det samme som man ønsker å måle. Opplever informantene spørsmålene slik at deres forståelse av samarbeid med andre instanser og bruk av hjelpetiltak er i overensstemmelse med forståelsen til forskeren? Dette kalles begrepsvaliditet og er forsøkt oppnådd ved å diskutere de spørsmålene, svaralternativene og begrepene som er brukt i spørreskjemaet med medlemmer i en tverretatlig gruppe og med personer Implementering av Nettungen 25

27 i prosjektledelsen. På den måten har vi endt opp med spørsmål og formuleringer som bør måle det vi ønsker å finne ut av. Det andre forholdet knyttet til validitet som er av spesiell betydning for undersøkelsen, er hvorvidt det er en kausal sammenheng mellom de områdene som undersøkes og implementeringen av modellen Nettungen. Sagt på en annen måte: Skyldes eventuelle endringer i kunnskaper og samarbeid virkelig implementeringsarbeidet, eller er det andre forhold som er av betydning? Denne formen for validitet kalles intern validitet (Cook & Campbell 1979). Arbeidet med å velge indikatorer på effekten av Nettungen har vært viktig for evalueringen. Det ble valgt å fokusere på samarbeid mellom de som jobber med barn og unge fordi det ble antatt at de ville være raskt ute til å bruke nettstedet på grunn av behov i jobben, og fordi de sannsynligvis kom til å bli informert om nettstedet og implementeringsarbeidet. For å sikre at den interne validiteten er så høy som mulig er de variablene som brukes som indikatorer på Nettungens effekt valgt ut i samarbeid mellom forskeren, prosjektlederen og andre fra Voksne for Barn som har vært involvert. Det tredje forholdet som er spesielt viktig for undersøkelsens validitet, handler om hvorvidt resultatene har gyldighet utenfor de undersøkte gruppene. Dette kalles ekstern validitet (Cook & Campbell 1979). I hvilken grad kan funn fra undersøkelsen sies å gjelde også for kommuner som ikke har vært evaluert? Det er tre forhold ved undersøkelsene som gjør det vanskelig å generalisere. For det første var deltakelsen i spørreundersøkelsen lav. Cirka halvparten av utvalget deltok. Det betyr at vi ikke vet med sikkerhet hvorvidt det som kommer fram i undersøkelsen er representativt for kommunene som er evaluert. For det andre er antallet informanter som evalueringen baserer seg på ikke spesielt høyt. For det tredje er det kun tre av kommunene som er evaluert som implementerte Nettungen. Dermed er det seks kommuner hvor vi ikke vet hvordan implementeringsarbeidet har vært gjennomført og hvilke resultater det har ført til. Disse tre forholdene gjør at det er usikkert i hvilken grad funn fra de gjennomførte undersøkelsene kan generaliseres. Det må her nevnes at en større kommune som opprinnelig var med i evalueringen ble nødt til å trekke seg fra arbeidet med å implementere Nettungen. Det har hatt konsekvenser for antallet kommuner som har deltatt i evalueringen, og for antallet informanter i spørreundersøkelsen. Opprinnelig var evalueringen 26 NOVA Skriftserie 2/06

28 lagt opp til å gi mye informasjon om implementeringsarbeidet i noen kommuner framfor lite informasjon om arbeidet i mange kommuner. Tanken var likevel at antallet kommuner og deltakere skulle gjøre det mulig å generalisere funn fra undersøkelsene. Når en kommune faller bort fra evalueringen har det negative konsekvenser for generaliserbarheten. Imidlertid er informasjon fra undersøkelsene den beste indikatoren vi har på hvilke resultater Nettungen fører til. Videre har vi gode kunnskaper om de tre kommunene som evalueres, siden det her både har vært gjennomført intervjuer med deltakere i de tverretatlige gruppene og omfattende spørreundersøkelser blant ansatte som jobber med barn og unge. Det øker sannsynligheten for at det bildet som presenteres av kommunenes arbeid med implementeringen representerer virkeligheten. Oppsummering Evalueringen tar både sikte på å finne ut om Nettungen har positive effekter som er i tråd med målene for arbeidet og å vurdere gjennomføringen av implementeringen. Spørreundersøkelsen er primært lagt opp til å måle effekter, men er også egnet til å vurdere andre forhold som gir informasjon om implementeringen. Intervjuundersøkelsen er primært rettet inn mot å undersøke hvordan arbeidet med implementeringen har vært gjennomført, men tar også opp hvorvidt implementeringsarbeidet har hatt betydning for samarbeidet i den tverretatlige gruppa. Evalueringens vektlegging av effekt setter modellen og implementeringen på en streng test. Det er ikke gitt at det har forekommet endringer i løpet av den relativt korte perioden implementeringen har vart. Forskjeller i utvalgene i de to spørreundersøkelsene kan bety at det er endringer fra den første til den andre undersøkelsen som ikke kan tilbakeføres til implementeringsarbeidet. Implementering av Nettungen 27

29 4 Nettungen i praksis I dette kapitlet skal gjennomføringen av implementeringen presenteres. Hensikten med kapitlet er tredelt. For det første er det å undersøke i hvilken grad implementeringsarbeidet ble utført i overensstemmelse med anbefalingene fra prosjektledelsen og hvilken betydning eventuelle avvik har. For det andre er det å finne ut om det er forskjeller mellom kommunene som kan ha betydning for gjennomføring og resultat. For det tredje er det å få fram informantenes opplevelse av implementeringsarbeidet. Hva de mener har fungert og hvor de synes det er behov for endringer. Først i kapitlet vil det være en gjennomgang av hvordan implementeringsarbeidet har vært organisert. Deretter blir intervjuene med medlemmene av de tverrfaglige gruppene presentert. Tre medlemmer fra hver av evalueringskommunene deltok, slik at det til sammen er ni informanter. Til slutt i kapitlet blir det en samlet diskusjon av funnene. I kapitlet blir det presentert sitater fra de som ble intervjuet. De er i utgangspunktet ordrette gjengivelser av det som ble sagt. Noen utrykk og navn er imidlertid endret for at informantenes identitet ikke skal bli kjent. Organisering av implementeringsarbeidet Implementeringsarbeidet har vært et samarbeid mellom Voksne for Barn og NOVA. Det har vært ansatt en prosjektleder som har hatt hovedansvaret for implementeringen. I tillegg har det vært en arbeidsgruppe bestående av prosjektleder og to ansatte ved Voksne for Barn. Utviklingen av dataprogrammet som brukes for å legge opplysninger ut på internett har vært gjort av to datakonsulenter som også var involvert i utviklingen av Nettungen. Sammen med en tredje person har de også hatt ansvaret for opplæringen i dataprogrammet og hvordan informasjon skal gjøres tilgjengelig på internett. I rapporten vil begrepet prosjektledelse bli brukt som betegnelse for prosjektleder og arbeidsgruppe. I Buskerud hadde fylkesmannens samarbeidsgruppe «Ovalen Barn og unge» ansvaret for framdriften i implementeringsarbeidet på fylkesnivå, mens det i Sør Trøndelag var fylkesmannens samarbeidsgruppe «Trygge barn på kryss og tvers» som hadde det tilsvarende ansvaret. De 28 NOVA Skriftserie 2/06

30 tverretatlige gruppene i hver kommune hadde ansvaret for implementeringen på kommunenivå. Nettverkssamlingene ble avholdt fylkesvis for de kommunene som deltok i Nettungen. I utgangspunktet var det en forutsetning at alle deltakerne i de tverretatlige gruppene skulle delta på nettverkskonferansene. Dette både for å skape en felles plattform å tufte det videre arbeidet på, for å ansvarliggjøre hvert enkelt gruppemedlem i forhold til det arbeidet som skulle utføres og for å understreke at det forebyggende arbeidet er et felles anliggende. Samlingene har i stor grad vært lagt opp som arbeidsøkter hvor de tverretatlige gruppene har diskutert og konkretisert utfordringer og problemstillinger. Det at noen kommuner har vært med på å utvikle Nettungen, mens andre ikke har det, kan ha hatt betydning for gjennomføringen av implementeringen. For eksempel har det vært avholdt flere nettverkssamlinger i Sør-Trøndelag enn i Buskerud. I Sør-Trøndelag ble det arrangert tre nettverkssamlinger i tillegg til oppstartskonferansen, mens det i Buskerud ble arrangert en nettverkssamling i tillegg til oppstartskonferansen. Fra prosjektledelsens side var det i utgangspunktet planlagt like mange samlinger i de to fylkene. Fordi arbeidet i Buskerud kom i gang et halvt år senere enn i Sør-Trøndelag, ble det bestemt at det skulle være to samlinger i Buskerud og ikke tre. Av de to er en gjennomført som planlagt, og en måtte avlyses på grunn av manglende oppslutning. Som erstatning for den avlyste samlingen fikk kommunene tilbud om kommunevise samlinger. Ingen av kommunene responderte på tilbudet bortsett fra én, hvor samling ble gjennomført. Den lave interessen for samlinger i Buskerud henger sannsynligvis sammen med at de har vært gjennom en tilsvarende prosess tidligere. Det kan ha betydning for hvordan kommunene i de to fylkene arbeider med implementeringen og dermed hvilke konkrete endringer den fører til. Videre kan det at kommunene i ulik grad kjenner til tankegangen i Nettungen fra tidligere gjøre at gjennomføringen er forskjellig i de to fylkene. Siden modellen ble utviklet er den endret til å innebære et sterkere fokus på psykisk helse. For de kommunene som var med å utvikle Nettungen kan det være vanskelig å oppfatte slike endringer, særlig når interessen for fylkesvise samlinger er lav. Det kan ha betydning for hvordan modellen oppfattes og dermed for hvordan arbeidet med implementeringen gjennomføres. Foruten oppstartskonferansene og nettverkssamlingene ble det avholdt egne opplæringsmøter for dataprogrammet i begge fylkene. Ellers Implementering av Nettungen 29