Norsk Militært Tidsskrift

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Militært Tidsskrift"

Transkript

1 Kåre Haugen Strategisk kommunikasjon side 4 Kjell-Ove Orderud Skare NATOs arbeid mot veibomber side 14 Hans Christian Helseth NATOs nye kommandostruktur side 18 Norsk Militært Tidsskrift Utgitt av Oslo Militære Samfund Årgang 181 nr Kr. 42,- RETURUKE 46 INTERPRESS NORGE Foto: Forsvarets mediesenter /Torbjørn Kjosvold

2 NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT Norsk Militært Tidsskrift skal ved selvstendige artikler og sitt øvrige innhold fremme militære, militærvitenskaplige og totalforsvarsmessige interesser og studier. Redaktør: Oberstløytnant Harald Høiback Redaksjonsmedarbeidere: Kommandør Hans Christian Helseth INNHOLD GRUNNLAGT 1830 Utgitt fra 1831 Tollbugt. 10, 0152 Oslo Fax: Tlf: Redaksjon, når betjent: Tlf: (privat) Produksjon: Grafisk produksjon og annonser: Cox Bergen AS Trykk: Scanner Grafisk AS Abonnement: Henvendelser om abonnement: Intendant: Kommandør Tom Egil Lilletvedt Tlf (mobil) Bankgiro: Abonnenten er selv ansvarlig for å melde adresseforandring. Tidsskriftet har 4 6 utgivelser i året. Abonnementspris: Årspris privat innland: kr. 200,- Årspris institusjoner innland: kr. 300,- Pris løssalg pr. nummer: kr. 42,- Årspris utland: kr. 400,- IBAN: NO BIC: DNBANOKKXXX Tilsynskomiteen for Norsk Militært Tidsskrift: Forskningssjef Vidar S. Andersen Oberstløytnant Egil Daltveit Kommunikasjonssjef Anne-Lise Hammer Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen Oberstløytnant Gjert Lage Dyndal Oberstløytnant Håvard Klevberg Kommandørkaptein Ingeborg Mongstad-Kvammen Oberstløytnant Ingvar Seland Forskningssjef John-Mikal Størdal Oberstløytnant Vidar Vik Norsk Militært Tidsskrift er utgitt av Oslo Militære Samfund ISSN Redaktørens spalte s. 3 Kåre Haugen Strategisk kommunikasjon - Hva har vi gjort feil i Afghanistan? s. 4 Kjell-Ove Orderud Skare NATOs arbeid mot veibomber s. 14 Hans Christian Helseth NATOs nye kommandostruktur s. 18 Morten Jacobsen Forvaltning og drift av teknisk avanserte våpensystemer s. 22 Informasjon til medlemmene i OMS s. 25 NMT debatt s. 34 NMT bøker s. 38 Jon Gerhard Reichelt Risiko og militær virksomhet s. 44 NMT notiser s. 48 Manuskripter til Norsk Militært Tidsskrift Norsk Militært tidsskrift (NMT) er avhengig av bidrag til gode artikler og gjerne illustrasjoner. Bidraget skal normalt ikke tidligere være mangfoldiggjort. Manuskripter som sendes redaktøren må leveres fra forfatter i elektronisk form. Manuser skal normalt ikke overskride åtte sider, eller 3400 ord. Eventuelle bilder og figurer skal ha en kvalitet på minst 250 dpi/tiff/ jpeg format. Eventuelle noter presenteres som sluttnoter i kursiv. Enten sluttnoter eller litteraturliste trykkes, ikke begge deler. Manuset skal ha påført navnet til forfatteren og en omtale av forfatter på 2 4 linjer. Telefonnummer og -adresse skal også fremgå på manuset, men disse opplysninger vil ikke bli trykket. Artikkelforfattere anmodes om å vedlegge bilde av seg selv. Redaktøren forbeholder seg retten til å gjøre mindre justeringer i teksten til fremsendte manuser. NMT betinger seg retten til senere å utgi alt stoff i tidsskriftet i elektronisk form. 2

3 REDAKTØRENS SPALTE Forsidebildet viser en norsk soldat på skarpt oppdrag i egen hovedstad. Siden siste nummer av NMT har terror rammet Norge på måter få kunne forestille seg. Forhold de fleste av oss bare har lest om ble blodig alvor. (Foto: Forsvarets mediesenter / Torbjørn Kjosvold). Dette nummeret av NMT innledes med en artikkel om strategisk kommunikasjon, skrevet på bakgrunn av en masteroppgave om temaet fra Forsvarets stabsskole. Artikkelen tar sitt utgangspunkt i NATOs operasjoner i Afghanistan, men utfordringene det pekes på er relevante langt utenfor Sentral-Asia. Nummeret inneholder også en artikkel om NATOs arbeid mot Improvised Explosive Devices, et begrep som for alvor brente seg inn i norsk historie den 22. juli Hvordan få tak i tidligere artikler fra NMT? For å finne fram til artikler fra tidligere nummer anbefaler vi følgende hjelpemidler: : Norsk militærhistorisk bibliografi. Oppslagsverk med oversikt over det som er skrevet om norsk militærhistorie fram til Inndelt etter aktuelle emner innen norsk militærhistorie. Henvisning til viktige bøker og artikler : Datautskrifter fra et registreringsarbeid ved Forsvarsmuseet. Artiklene fra NMT er ordnet tematisk. Finnes i ett eksemplar ved Forsvarsmuseets bibliotek. Utskriften har ikke register og anbefales derfor bare for årene som ikke dekkes av Norsk militærhistorisk bibliografi NORART: Nasjonalbibliotekets base over artikler fra et stort antall tidsskrifter. Basen kan stilles inn slik at det bare søkes i NMT Forsvarsmuseets bibliotekkatalog: Utvalgte artikler fra NMT er systematisk lagt inn i basen og kan lett søkes opp sammen med annen litteratur om et emne. Ditt lokale folkebibliotek hjelper deg med å søke og bestille de artiklene du ønsker å lese. Du kan også besøke Forsvarsmuseets bibliotek og lese tidsskriftet der. Biblioteket har NMT komplett. Kontakt: Forsvarsmuseet, Bygning 62, Akershus festning Tlf.: / E-post: Utarbeidet av bibliotekarene ved Forsvarsmuseet. Norsk Militært Tidsskrift - nr

4 Strategisk kommunikasjon - Hva har vi gjort feil i Afghanistan? Opprørsbekjempelse handler i stor grad om å påvirke støtten opprøret har i lokalbefolkningen. I NATO snakker man derfor om - a general battle of perception. 1 Man sloss om sannheten. Hvem tror folk flest i operasjonsteateret på, oss eller opprørerne? Kåre Haugen er major i Luftforsvaret og har bakgrunn fra Force Protection. Artikkelen baserer seg på hans masteroppgave fra Forsvarets høgskole våren Haugen jobber i dag ved avdeling for økonomi og styring i Forsvarsdepartementet. Av Kåre Haugen NATOs operasjonslinje for å vinne kampen om sannheten, såkalt strategisk kommunikasjon, finner jeg svært interessant. Den har også hatt høy prioritet, og har vært under stadig utvikling det siste tiåret. Likevel har jeg en følelse av at det er noe vi, dvs. NATO, har gjort fundamentalt feil men hva? Etter å ha lest den tyske filosofen Jürgen Habermas refleksjoner over bakgrunnen for terrorhandlingene 11. september 2001, ble jeg inspirert til å forsøke å analysere hva vi egentlig oppnår med strategisk kommunikasjon i ISAF. Hvor velegnet er egentlig NATOs satsing på strategisk kommunikasjon, i forhold til å nå alliansens langsiktige målsetninger i Afghanistan? Men først hva er egentlig strategisk kommunikasjon? Når man setter sammen betydningen av ordene strategisk og kommunikasjon må resultatet bli at man har en strategi for hvordan man kommuniserer. Et helt bevisst forhold til hvordan man kommuniserer med den hensikt å nå sine overordnede målsettinger. I NATO beskrives strategisk kommunikasjon som sentralt gjennom alle stadier av en operasjon for å påvirke public perceptions, det vil si hvordan NATO og NATOs handlinger blir oppfattet. NATO definerer strategisk kommunikasjon på følgende måte: the coordinated and appropriate use of NATO communications activities and capabilities Public Diplomacy, Public Affairs (PA) Military Public Affairs, Information Operations (Info Ops) and Psychological Operations (PSYOPS), as appropriate in support of Alliance policies, operations and activities, and in order to advance NATO aims. 2 Dette ser tilforlatelig ut, men ordet kommunikasjon bygger på det latinske ordet for å dele. Begrepet strategisk kommunikasjon fremstår derfor 4

5 President Abraham Lincoln var en briljant kommunikator, men noen stor tilhenger av strategisk kommunikasjon, snevert forstått, ville han neppe ha vært: You can fool all the people some of the time, and some of the people all the time, but you cannot fool all the people all the time. Jürgen Habermas er kanskje verdens fremste nålevende filosof. Kanskje han også har noe å fortelle militære praktikere? (Foto: Wolfram Huke) som et paradoks. Det beskriver en prosess for å nå frem med sin egen vilje nærmest det motsatte av å dele. Hvis alle kommuniserer strategisk, vil følgelig ingen lære noe, eller som Mahatma Gandhi mer poetisk uttrykte det: An eye for an eye makes the whole world go blind. For å lære må man også lytte. Dialog er noe mer enn en toveis monolog. Enkelte har, naturlig nok, sammenliknet strategisk kommunikasjon med propaganda. Propaganda foregår også innenfor informasjonsdomenet. Propaganda dreier seg om ord: Propaganda is part of the struggle for perceptions in which words attempt to speak as loud as actions, and sometimes even to replace the need for action. It works most effectively when words and deeds (the propaganda and the policy) are synchronous. 3 Strategisk kommunikasjon, derimot, er planlegging og synkronisering av både ord og handlinger. Strategisk kommunikasjon er derfor ikke synonymt med propaganda. Strategisk kommunikasjon har større ambisjoner. Hensikten med strategisk kommunikasjon er at målgrupper gjennom en kombinasjon av budskap og handlinger skal danne seg en forståelse i tråd med vår strategi. Strategisk kommunikasjon baseres altså på en politisk forankret fortelling, eller et narrativ som vi gjerne kaller det. Dette hviler igjen på teorien om at alle mennesker ser sitt liv i perspektivet av en stor fortelling, en historie som gir mening, og som gjør våre liv og handlinger til en del av noe større. Hvorfor er vi der vi er i dag? Hvem er våre fiender, og hvem kan vi stole på? Hvorfor er vi fattige, og de andre rike? Slike historier og forklaringer om hvorfor ting er som de er, eksisterer både på individnivå og på kollektivt nivå. Hvorfor er jeg som jeg er, og hvorfor er nordmenn som de er. Alle større hendelser i livet blir forstått i lys av et slikt narrativ. Persepsjonen blir derfor lett selektiv. Vi ser og forstår hendelser som bekrefter narrativet, og overser eller bortforklarer hendelser som utfordrer det. Dette forholdet forklarer også hvorfor strategisk kommunikasjon er utfordrende. Strategisk kommunikasjon henvender seg til svært ulike målgrupper, med svært ulik kultur og forståelsesrammer. Et budskap kan oppfattes på én måte om det leses i en Starbucks cafe i Seattle, og på en ganske annen måte om det leses i en koranskole i Karachi. Innen strategisk kommunikasjon er målsetningen at alle avsenders signaler og handlinger underbygger det samme ønskede narrativet, slik at mottakernes bilde etter hvert stemmer overens med det avsender ønsker. Narrativet er avsenderens fortelling, avsenderens historie. Det er opplagt en mulighet for to nivåer her. Den historien vi selv tror på, og den vi vil at andre skal tro på. Strategisk kommunikasjon kan altså brukes til å fremme både autentiske og konstruerte narrativer. Innen strategisk kommunikasjon er narrativet Norsk Militært Tidsskrift - nr

6 Hvis avsenderen er åpent strategisk, vil denne kunne beholde sin troverdighet på tross av sin intensjon om å påvirke. det avsenderen vil skal være den mest overbevisende historien, uansett hva han selv måtte tro på. I dette tilfellet: Hva det er NATO ønsker at Afghanistans befolkning skal tro, om fortiden og om fremtiden. Hvilke historie ønsker vi skal fortelles om Afghanistan? Om vår vei inn i landet, og gjerne vår vei ut? Fortellingen om Afghanistan Den utløsende faktoren for NATOs tilstedeværelse i Afghanistan var terrorhandlingene den 11. september Mange stilte seg spørsmålet; hvorfor og hvordan kunne slike grusomme terrorhandlinger finne sted? Det er liten tvil om at et stort gap i levestandard kan skape misnøye og misunnelse. At det skaper hat og dermed grobunn for terrorisme og konflikter, er heller ikke usannsynlig. Filosofen Jürgen Habermas mener en viktig årsak bak angrepet 11. september 2001 er en spiral av forvrengt kommunikasjon. En spiral som har oppstått over tid som følge av misforståelser, manglende innsikt mellom kulturer, og en økende ulikhet som følge av globalisering, uoppriktighet og bedrag. Habermas hevder spiralen av forvrengt kommunikasjon har utviklet seg til en spiral av ukontrollerbar gjensidig mistillit. Når så kommunikasjonen bryter sammen har voldsspiralen startet. Habermas ser terroren som en del av denne spiralen. 4 Til gjengjeld mener Habermas at en slik negativ kommunikasjonsspiral kan reverseres med dialog og bevisst hermeneutisk innsats, dvs. tiltak for å forstå og bli forstått. Hvis det er slik, at gapet i levestandard er en av de største sikkerhetspolitiske utfordringene i dag, 5 er det likevel liten grunn til å tro at USA og resten av den fungerende kjernen av den globaliserte verden bevisst vil redusere egen rikdom i merkbar grad til fordel for de milliarder av mennesker som faller utenfor. Mer sannsynlig er det at man forsøker å løfte dem opp til relativt velfungerende, demokratiske og transparente styresmakter. Styresmakter som selv er i stand til å utvikle eget land og ta kontroll på egen fremtid, gjerne med hjelp fra den vestlige verden. Dette harmonerer også med målsetningen med ISAF operasjonen. Men hvordan skal man lykkes med å hjelpe land som Afghanistan til å bli et selvstendig og fungerende samfunn? Dr. Robert D. Deutsch, en kognitiv antropolog, argumenterer for mer bevisst bruk av kommunikasjon for å vise befolkningen i land som Afghanistan at vi forstår deres situasjon, og at vi ønsker å oppnå en reell dialog med dem. I følge Deutsch bør man ikke prøve å selge inn sin egen historie, men skape et identifiserende bånd mellom partene: If we can show that we understand them and the stories they have about themselves, their attachment to and regard for us will grow. 6 Spørsmålet er altså om kommunikasjon kan brukes til å skape et slikt identifiserende bånd mellom NATOs partnere og medlemsland, og innbyggerne i et fattig og krigsherjet land som Afghanistan? Og bør kommunikasjonen være strategisk? Svaret på det første spørsmålet er ja, og svaret på det andre et like rungende nei. Enter Habermas Jürgen Habermas kaller en handling strategisk når den bevisst forsøker å påvirke andre. Hvis den som handler i stedet prøver å oppnå felles forståelse av situasjonen, kaller Habermas det en kommunikativ handling. Alle sosiale handlinger vil intuitivt bli vurdert som enten strategiske eller kommunikative, på bakgrunn av mottakers tidligere erfaringer med den som handler, og situasjonen handlingen gjennomføres i. Hvis avsenderen er åpent strategisk, vil denne kunne beholde sin troverdighet på tross av sin intensjon om å påvirke. En selger som forsøker å selge deg en ny bil vekker intet kommunikativt ubehag. Hvis avsenderen derimot oppleves som skjult strategisk, vil integritet og troverdighet kunne tapes. Dette vil kunne påvirke mottakerens intuitive grad av tiltro til avsenderens sosiale handlinger i fremtiden. Handlingen kan bli oppfattet som kortsiktige forsøk på å påtvinge andre ens egen vilje og oppfatninger. Hvis din beste venn snakker varmt om fortreffeligheten av en ny bil og i tillegg gir deg tips om hvor du kan anskaffe en rimelig, vil det oppleves ubehagelig om du senere oppdager at han får provisjon av salget. Kommunikasjon som er skjult strategisk vil i følge Habermas kunne skape avstand og være negativt for troverdigheten. Kommunikative handlinger, hvor man har et genuint ønske om også å la seg påvirke av 6

7 Vi må sette oss inn i deres situasjon, og gjennom både ord og handlinger vise at vår intensjon er å hjelpe afghanerne til på egenhånd å bygge en fremtid. Dette må gjøres på deres premisser, like mye som på våre. sin samtalepartner, oppfattes derimot som dialogskapende. De danner grunnlag for gjensidig læring og samarbeide. De kan fremme gjensidig forståelse, relasjonsbygging og et godt grunnlag for felles utvikling. Forankring og tilpassing av handlemåtene bør i følge Habermas skje gjennom åpen offentlig diskurs. 7 Dette harmonerer med Deutsch syn. Hvis man legger til grunn at målsetningen med vår kommunikasjon er økt grad av forståelse på tvers av gapet i levestandard, kan ikke strategisk kommunikasjon være riktig virkemiddel. Narrativet må erstattes med åpenhet og nysgjerrighet for de menneskene og den kulturen vi ønsker å vise at vi forstår. Vi må sette oss inn i deres situasjon, og gjennom både ord og handlinger vise at vår intensjon er å hjelpe afghanerne til på egenhånd å bygge en fremtid. Dette må gjøres på deres premisser, like mye som på våre. Dette betyr ikke at vi bare skal jatte med, og sette våre egne verdier til side. Men det betyr at tillitt og genuin åpenhet åpner opp for det Habermas kaller det bedre arguments eiendommelige tvangløse tvang. Jeg blir til slutt enig med deg, ikke fordi du truer eller lurer meg, men fordi jeg finner ditt argument bedre enn mitt. Og tilsvarende; jeg har tillitt til at du skifter ditt opprinnelige standpunkt om du finner mitt argument mer overbevisende. Hermeneutikk og dialog krever gode relasjoner og tillit. Habermas universalitetsprinsipp innebærer at konsekvensene av de handlinger NATO velger å gjennomføre foretrekkes fremfor alternative handlemåter av de viktigste afghanske aktørene. En slik filosofi kan være en suksessoppskrift for ISAF. Kommunikasjon i praksis Men hvilke aktører skal være med i en slik åpen og ekte dialog i Afghanistan? Er det for eksempel klokt å forhandle direkte med Taliban? Jeg er skeptisk. Det verdimessige spranget fra våre vestlige liberale verdier til talibansk ortodoksi kan være uoverstigelig. Vi står for langt fra hverandre. Imidlertid vil Taliban kunne ta indirekte del i dialogen gjennom offisielle og uoffisielle ledere som sympatiserer med Taliban. Taliban er bygget opp som et nettverk hvor den enkelte kan inneha både formelle og uformelle lederfunksjoner i det afghanske samfunnet. Selv om Taliban ikke trenger å være en part i dialogen, er det viktig at store deler av befolkningen er representert og får ta del i dialogen. Siden Afghanistan er et multietnisk stammesamfunn, er en slik dialog spesielt viktig, og spesielt vanskelig å fasilitere. Kai Eide argumenterer derfor for å bruke afghanernes tradisjonelle arena for samfunnsutviklende diskurs - jirgasamlinger. 8 NATOs tradisjonelle tilnærming til stammeledere og andre afghanske ledere er derimot såkalt Key Leader Engagement. 9 Etter først å ha kartlagt lederes liv og personlighet, lages det en plan for hvordan de best mulig kan påvirkes til å handle som NATO ønsker. Lederne engasjeres deretter normalt individuelt. Dette gir også muligheter for bevisst eller ubevisst splitt og hersk fra NATOs side. Dette er en strategisk fremgangsmåte, som er langt fra Habermas anbefaling om mest mulig åpen og inkluderende diskurs. Organisasjonen Afghan National Peace Jirga har på eget initiativ arrangert flere fredsjirgaer med inntil 700 mullaer og afghanske ledere mens ISAF operasjonen har pågått, uten at dette har vært et prioritert forum for ISAF. Jirgaer bør følgelig brukes mer aktivt for å fasilitere dialog mellom NATO, sivile bidragsytere og afghanerne selv. Kai Eide hevder også at tesen om at det må legges større press på Taliban på slagmarken før dialog kan komme i gang er forfeilet. 10 Han mer enn antyder at NATOs styrkeoppbygging og offensiv bare virker rekrutterende for Taliban, og at rommet for kontakt og dialog dermed skrumper inn. 11 En kamp mellom viljer? Tradisjonelt er militærvesenet et politisk tvangsmiddel. Militærvesenets historiske funksjon er å tvinge gjennom vår politiske vilje enten ved å avskrekke eller ved direkte maktbruk: Krigen er altså maktanvendelse for å tvinge en motstander til å adlyde vår vilje. 12 Konflikten i Afghanistan passer imidlertid ikke spesielt godt inn i dette bildet. For det første: Det er ikke vi som skal tilbringe vår fremtid i Afghanistan. Følgelig er det viktig at Afghanerne selv genuint tror på den løsningen man kommer fram til for deres land. Dette står i sterk kontrast til de kriger Clausewitz skrev om, hvor Norsk Militært Tidsskrift - nr

8 Man har lenge ment at filosofi kan gjøre oss til bedre mennesker, men til dårligere soldater. Moderne konflikter, som den i Afghanistan, antyder at filosofi også kan gjøre oss til langt bedre soldater (Foto: Skolen i Athen av Rafael, Vatikanpalasset i Roma). mellomløsning. Rorty har kritisert Habermas for å være for teoretisk og opptatt av ideelle løsninger. Noe mange innen militære miljøer formodentlig ville være enige i. Rorty er mer pragmatisk både til resultatet av dialogen, og til deltagernes agenda. Han mener at det er utopisk å tro at noen vil stille til dialog uten en agenda. Det viktigeste er derfor at dialogen faktisk finner sted, og at partene er åpne med den agendaen de har. Han mener at det er viktigere at partene kommer frem til en løsning, enn at den løsningen er ideell. 13 Denne pragmatiske justeringen av Habermas kommunikasjonsteori er mer forenelig med militær kultur, og kan være en fornuftig linje for NATOs eksterne kommunikasjon i Afghanistan. man sloss for sin egen frihet og for sin egen fremtid. Når vi sloss på vegne av andre, bør disse andre få komme til orde. For det andre, fienden, som opprinnelig dro oss til Afghanistan, dvs. al Qaida og deres støttespillere i Taliban, lever blant den samme befolkningen vi er sendt til landet for å beskytte. Fienden er en dynamisk del av befolkningen. Hvordan vi opptrer og kommuniserer til befolkningen er derfor avgjørende for hvor stor del av befolkningen som er, eller støtter, fienden. Dette har de fleste forstått, men der vi lett tråkker feil er i hvor stor grad vi faktisk kommuniserer. Våre soldater er trent til å løse sine oppdrag på den mest effektive måten, i tillegg til å ta vare på seg selv og sine kolleger. Strategisk kommunikasjon passer derfor godt inn i et slikt bilde, hvor vi skal påvirke fienden til å tro på vår historie, på vårt narrativ. Strategiske kommunikasjon ligger følgelig den militære kulturen nær. Kommunikative handlinger, hvor man faktisk er åpen for å skifte eget standpunkt, har derimot tradisjonelt ikke vært et militært ansvar. Det har eventuelt vært overlatt til politikerne og diplomatene, i de tilfeller hvor unconditional surrender ikke var eneste akseptable utfall. I et slikt lys kan kanskje Habermas ideelle fordring virke noe utopisk. Det grenser kanskje til det naive å tro at vi er åpne for alle mulige løsninger det kan skapes konsensus om. I så fall fremstår den amerikanske filosofen Richard Rorty som en fruktbar Hva kan gjøres bedre? Men hva bør så konsekvensene av dette være for NATOs måte å kommunisere på i Afghanistan? En vesentlig forutsetning for kommunikasjon, strategisk eller ikke, er troverdighet. Troverdighet er avhengig av at konteksten oppfattes som legitim, at det som kommuniseres er sannferdig, og at NATO er åpen om sine målsetninger, intensjoner og reaksjoner. Legitim kontekst innebærer at det etableres transparente relasjoner mellom afghanske ledere og NATOs personell, som reduserer faren for å bli oppfattet som et svik i den afghanske befolkningen. Stammehøvdinger som handler på bakgrunn av pengegaver eller andre fordeler gitt av NATO derimot, er klare eksempler på en kontekst som ikke vil bli oppfattet som legitim. Det er en stor utfordring å få dette til i Afghanistan, men 8

9 NATOs linje har vært svært ødeleggende og kommunikasjonsstrategien har vært elendig. hvis majoriteten av lokalbefolkningen oppfatter konteksten som legitim, vil det ha vesentlig betydning for NATOs troverdighet og dermed gjennomslagsevne. Et av NATOs sentrale virkemidler for å distribuere sitt budskap; såkalt embedding av journalister, kan også være problematisk for troverdigheten. 14 Denne måten å bruke den frie pressen som informasjonskanal for egen strategiske kommunikasjon, er ikke ny innen krigføring. Den kan være svært effektiv for å spre eget narrativ på kort sikt, men den blir problematisk hvis dette narrativet viser seg ikke å stemme med den fysiske virkeligheten på lengre sikt. Det er dette Anders Sømme Hammer mener er tilfellet i Afghanistan. Han hevder NATO fremstiller ISAF som en relativt vellykket operasjon, som over tid vil føre frem. Samtidig beskriver han ISAF operasjonen som langt mer mislykket i virkeligheten. Han mener NATO beskriver krigen i Afghanistan slik de ønsker at den skal være, ikke slik den i virkeligheten er. Dette mener han resulterer i at opinionen hjemme i Norge blir presentert for en drømmekrig. 15 Poenget her er ikke at fremgang, eller mangel på sådan, i Afghanistan kan måles langs en nøytral og objektiv akse. Hvorvidt glasset oppleves som halvfullt eller halvtomt er ikke bare spørsmål om mengden vann i glasset. Poenget er at man må være åpen for at det er ulike oppfatninger om graden av fremgang, og at disse kan være like godt begrunnet. I en rekke av de NATO publikasjoner som omhandler strategisk kommunikasjon, presiseres det at all kommunikasjon skal være sannferdig. I praksis er det likevel kommet frem en del eksempler på det motsatte. Et av dem er flyangrepet i Farah provinsen 4. mai Kai Eide hevder press fra NATO var årsaken til at han valgte ikke å gå ut i pressen med informasjon FN hadde om at 64 kvinner og barn var blant de drepte. NATO underrapporterte disse tallene til 26 sivile, dette på tross av at de i tillegg til FNs tall i følge Aftenposten satt på tall fra Røde Kors som konkluderte med 89 sivile drepte. 16 Når dette tallet allikevel kommer frem gjennom Taliban og Al Jazeera, diskrediteres både NATO og FN. Når det gjelder NATOs unnfallenhet med å være åpne etter å ha gjort feil, trekker både Nik Gowing og Kai Eide frem flyangrepet på to tankbiler i Kunduz 4. september Igjen er Taliban den eneste kilden som på et tidlig tidspunkt omtaler de reelle sivile tapene. Det går timevis før NATO kommer etter, og da først etter at det har blitt innlysende gjennom offentliggjøring av filmopptak fra mobiltelefoner i området. I følge Aftenposten har NATO gitt følgende politiske føringer til strategisk kommunikasjon etter hendelser som har resultert i sivile tap: Standardresponsen til ISAF bør tilsvare USAs respons både i tid og budskap, som kjennetegnes ved beklagelser av sivile tap, løfter (og gjennomføring) av undersøkelser og uttrykke støtte til familiene, understreke sammenhengen til de militære operasjonene, og legge vekt på Talibans taktikk om å bruke sivile som menneskelige skjold, heter det i et amerikansk referat fra NATOs øverste råd 2. mai Aftenpostens bruk av Wikileaks som kilde, gjør gehalten i denne artikkelen diskutabel, men PRIOs direktør Berg Harpviken kommer likevel med følgende kommentar til artikkelen: NATOs linje har vært svært ødeleggende og kommunikasjonsstrategien har vært elendig. Det har vært forferdelig dumt å være så lite sannferdig om de sivile tapene. Dette har underminert troverdigheten til de internasjonale styrkene. 19 Skaden denne typen slappet i forhold til sannheten påfører NATOs troverdighet, er sannsynligvis ikke lett å rette opp. Både US Joint Chief of Staff, Admiral Mike Mullen og Kai Eide trekker frem evne til å forstå, gode relasjoner og dialog som nøkkel til å kunne bistå Afghanistan til å få slutt på sin egen konflikt. 20 I NATOs konsept for strategisk kommunikasjon fra 2010 oppgis imidlertid følgende målsetning for strategisk kommunikasjon i NATO: The aim of NATO Strategic Communications is to ensure that NATO s audiences, whether in the Nations or in a region where a NATO operation is taking place, either friendly or adversarial, receives truthful, accurate and timely information that will allow them to understand and assess the Alliance s actions and intentions. This will deter aggression and promote NATO s aims and objectives. 21 Norsk Militært Tidsskrift - nr

10 Min konklusjon er derfor at NATOs satsing på strategisk kommunikasjon ikke er egnet til å nå alliansens målsetninger med ISAF operasjonen i Afghanistan. Det ligger ingen ambisjon om dialog i denne målsetningen. Kun en intensjon om å skape forståelse for, og dermed rettferdiggjøre, egne handlemåter i og utenfor operasjonsområdet. Hva verre er, mens deler av NATOs handlinger underbygger ISAF narrativet, kan andre virke temmelig forvirrende. Eksempler på dette er at styrker fra samme leir brukes til henholdsvis mentorering, dialogskapende patruljer og rene kampoppdrag for å nedkjempe Taliban. Disse kan godt være de samme menneskene ISAF møter under mer dialogskapende aktiviteter. Den realiserte langtidseffekten av NATOs strategiske kommunikasjon hos befolkningen i Afghanistan er derfor ikke i nærheten av hva NATO i utgangspunktet hadde planlagt for. Det helhetlige bildet NATO forsøker å kommunisere er sannsynligvis kaotisk for afghanerne. Analysen i min masteroppgave tyder på at NATO hos mange afghanere vil etterlate et inntrykk av en lite helhetlig og vikarierende kommunikasjon der NATO er mer opptatt av å kommunisere sitt eget narrativ, enn å beskrive virkeligheten i Afghanistan. NATOs virkelighetsbeskrivelser vil dermed ofte være i konflikt med hvordan afghanerne selv oppfatter den. Problemet er følgelig ikke bare at strategisk kommunikasjon ikke utføres riktig, men at det er gal medisin. Konklusjon Hvor velegnet er så NATOs satsing på strategisk kommunikasjon til å nå alliansens målsetninger med ISAFoperasjonen i Afghanistan? Hvis man legger Habermas kommunikasjonsteori til grunn, skaper NATOs kommunikasjon avstand mellom alliansen og den afghanske befolkningen, heller enn gjensidig forståelse og støtte til NATOs handlemåter. Det er nærmest et fravær av fokus på dialog og diskurs både i NATOs publikasjoner, og i NATOs praktiske kommunikasjon i Afghanistan. NATO både planlegger og gjennomfører strategiske sosiale handlinger overfor befolkningen i Afghanistan. Slik jeg oppfatter Habermas, er kjernen i hvorfor kommunikative sosiale handlinger fungerer så mye bedre og mer langsiktig enn de strategiske, at de gir den som påvirkes en indre motivasjon for gjennomføring av de handlemåter man i felleskap kommer frem til. Slik NATO gjennomfører strategisk kommunikasjon i ISAF, legges det opp til en splittende og fragmentert ytre motivasjon for afghanerne som samarbeider midlertidig med alliansen. Hvis NATO fortsetter med å kommunisere sitt narrativ på bekostning av de faktiske realitetene i Afghanistan, vil det kunne føre til at afghanerne kjenner seg mer igjen i den virkelighetsbeskrivelsen de får gjennom Talibans kommunikasjon. Dette vil kunne få strategiske konsekvenser for NATO på lang sikt. Min konklusjon er derfor at NATOs satsing på strategisk kommunikasjon ikke er egnet til å nå alliansens målsetninger med ISAF operasjonen i Afghanistan. Jeg mener det er grunnlag for å hevde at NATOs strategiske kommunikasjon i mange tilfeller er negativ for måloppnåelsen. Det mest positive med strategisk kommutasjon i NATO slik jeg ser det, er at den fører til fokus på den helhetlige kommunikasjonseffekten av NATOs handlinger. Men vi må komme et skritt videre. Vi må også tenke dialog. En stor utfordring hvis det i større grad skal satses på kommunikativ sosial handling i Afghanistan er vestens egen militære kultur. NATO er et instrument for utøvelse av militær makt på vegne av sine medlemsland. Det føles derfor langt mer naturlig å påtvinge afghanerne NATOs narrativ, enn det er å gå i åpen dialog med afghanerne. NATO bør derimot ikke forsøke å selge inn den mest overbevisende historien, men være åpne om sin egen agenda, og være åpne for påvirkning fra afghanernes side. Dette ville være et grunnlag for langsiktig relasjonsbygging mellom NATO og afghanerne. Slike relasjoner vil igjen være et grunnlag for åpen dialog og diskurs. Hvis NATOs handlemønster genereres på grunnlag av dialog med afghanske ledere, og offentlig diskurs i det afghanske samfunnet, vil det gi befolkningen større grad av eierskap til ISAF operasjonene og til fremtiden. Militær maktbruk på et slikt grunnlag, vil kunne ha vesentlig større mulighet for å nå NATOs og Afghanernes målsetninger i denne typen konflikt, enn hvis NATO oppfattes som en okkupant som handler i egeninteresse. En slik handlemåte ligger imidlertid langt fra vår strategiske kultur. Oppflasket med Carl von Clausewitz sitt fokus på å påtvinge andre vår vilje, er kanskje ikke en åpen og nysgjerrig lytting det som ligger vårt hjerte nærmest

11 Oppflasket med Carl von Clausewitz sitt fokus på å påtvinge andre vår vilje, er kanskje ikke en åpen og nysgjerrig lytting det som ligger vårt hjerte nærmest. 1 NATO (2009) Allied Joint Publication for Counterinsurgency (COIN) Brussel. NATO. s SHAPE. (2009). ACO Directive 95-2 Strategic Communications. Mons: NATO. 3 Taylor P. M. (2003) Munitions of the mind - A history of propaganda from the ancient world to the present day. Manchester: Manchester University Press, s. 8 4 Habermas, J., & Derrida, J. (2005). Filosofi i terrorens tid - samtaler med Giovanna Borradori. Kjøbenhavn: Informations Forlag, s Se Barnett, T. (2004). Pentagon s New Map - War and Peace in the Twenty-first Century. (New York: G. P. Putnam and Sons) for en nærmere beskrivelse av hvordan gapet i levestandard og en dyptfølt misnøye danner grunnlaget for mange av de konfliktene vi ser i dag. 6 Deutsch, R. D. (2010). Ambassadors to the World - A New Paradigm for Public Diplomacy and Strategic Communication. Joint Forces Quarterly, (1st quarter 2010). 7 Habermas, J. (1984). The Theory of Communicative Action. Cambridge: Polity Press. & Habermas, J. (1999). Kommunikativ handling, moral og rett. Otta: Tano Aschehoug. 8 Jirga: Lokal eller regional samling av elder men for offentlig diskurs med felles beslutning av handlemåter gjennom konsensus. 9 NATO (2009). Allied Joint Doctrine for Information Operations AJP Brussel: NATO. s Eide, K. (2010). Høyt spill om Afghanistan. Oslo: Cappelen Damm, s Ibid., s Clausewitz, K. v. (1972). Om krigen. Oslo: Gyldendals studiefakler. s Rorty, R. (1992). Kontingens, ironi og solidaritet. Aarhus: Modtryk. & Rorty, R. (2000). Rorty and his Critics. Oxford: Blackwell Publishers Ltd. 14 Embedding journalister som følger militære avdelinger og dermed kan påvirkes av soldatenes virkelighetsforståelse 15 Hammer, A. S. (2010). Drømmekrigen. Oslo: Aschehoug & Co, s Strand, T., & Johansen, P. A. (2011). NATO-lokk på drapstall Aftenposten. 17 Gowing, N. (2009). Skyful of lies and Black Swans: the new tyranny of shifting information power in crises. Oxford: Reuters Institute for the Study of Journalism. 18 Strand, T., & Johansen, P. A. (2011). Løgnene om massakren i Bala Baluk. Aftenposten. 19 Ibid. 20 Mullen, M. G. (2009). Strategic Commmunication - Getting Back to Basics. Joint Force Quarterly. (3rd quater 2009) og Eide, K. (2010). Høyt spill om Afghanistan. Oslo: Cappelen Damm. 21 NATO. (2010). Military Concept for NATO Strategic Communications Brussel: NATO. 22 Avhandlingen denne artikkelen er basert på kan lastes ned fra Forsvarets høgskoles biblioteks hjemmeside: Haugen. (2011). Strategisk kommunikasjon en analyse av ekstern kommunikasjon i NATO. Oslo: Forsvarets høgskole (http://brage.bibsys.no/ fhs/) INGE STEENSLAND AS SHIPBROKERS Fridtjof Nansens plass 7 Telephone: P.O.Box 1254, Vika Telefax: OSLO gas: NORWAY tank: Norsk Militært Tidsskrift - nr

12 LEVERANDØRER LEVERANDØRER TIL TIL DET NORSKE FORSVAR Elajo Installasjon AS utfører alle typer elektroinstallasjoner * Adgangskontroll * Sikkerhet-alarm Norsk leverandør * av Tele-Data-Fiber teknisk bekledning til Forsvaret. * Elektro Aclima AS 3535 * Krøderen Internkontroll elsjekk-termografering Storbyens Tlf: elektriker 00 Fax: * Service Lørenveien 68 - Telefon Telefaks

13 LEVERANDØRER DET NORSKE FORSVAR TIL DET NORSKE FORSVAR LEVERANDØRER TIL DET NORSKE FORSVAR 2 Kleven Florø AS Tlf Vi har avtale med FORSVARET TEMPEST RUGGED Datautstyr bedriftssystemer.no WWW Brynsengv. Peter Møllers 2, 0667 v. 12, Oslo, Boks PB , Økern, Økern OsloTlf: Oslo, Tlf Fax: Rapid development Data-loggers Inert test shells Machinegun carriage Ammunition Feeders Weapon Security Locks Automatic bore cleaners Weapon Mounted Coaxial Light Vehicle adaptation of weapon mountings All kinds of brackets and mountings Tel BYG ENT Mangeårig ww Tillit i over 120 år... TRANSPORT AS - Siden NORSK FLYTTEFORBUND Vinghøg AS, P.O 3106 Tønsberg CCD Cameras Mounts Rang Se mer om oss på... vinjes.no Norsk Militært Tidsskrift - nr

14 NATOs arbeid mot veibomber Generalmajor Kjell- Ove Orderud Skare har de fire siste årene tjenestegjort som Assitant Chief of Staff ved Allied Command Transformation i Norfolk, USA og avsluttet sin tjeneste der 1 august i år. De siste to årene har han hatt ansvaret for NATOs CIED arbeid, herunder utarbeidelse og implementering av NATOs CIED Action Plan. Høsten 2009 vedtok NATOs forsvarsministere at alliansen må samordne tiltakene mot improviserte eksplosiver IEDs på en raskere og bedre måte. De besluttet videre å opprette en Counter Improvised Explosive Device (CIED) Task Force med ansvar for å utarbeide og implementere en CIED Action Plan. Oppdraget ble gitt til Allied Command Transformation (ACT) og planen ble vedtatt av Det nordatlantiske råd i juni i fjor, og er nå under implementering. En rekke tiltak gjennomføres altså av NATO, men arbeidet mot IEDs står og faller på de styrkebidragsytende nasjonenes evne og vilje til å ta de nødvendige grep. Dessverre må ofte liv gå tapt før tilfredsstillende tiltak blir iverksatt. Av Kjell-Ove Orderud Skare Denne artikkelen gir innsikt i de vurderinger som ligger bak NATO s CIED Action Plan, med fokus på to hovedområder; tiltak for å beskytte styrkene mot bombene på bakken, og tiltak for å bekjempe nettverkene som står bak produksjon og utplasseringen av bombene. 1 Begge disse områdene krever effektiv utdanning og trening for å lykkes. Dette er altså i all hovedsak nasjonenes ansvar. NATOs rolle, på sin side, er blant annet å sette treningsstandardene, lede arbeidet med utvikling av doktriner, og være pådriver for effektive løsninger. Vi har alt vært gjennom en viktig modningsprosess, mye takket være etableringen av NATOs CIED Task Force. Viktigst nå er å etablere en felles forståelse av hvordan vi mest effektivt bør jobbe og organisere oss for å håndtere IED-problemet. CIED en del av helheten Det er viktig at CIED inngår som en naturlig del av det militære mindset. Vi arbeider derfor aktivt med å påvirke nasjonene til å integrere CIEDarbeidet i de regulære stabsprosessene. For eksempel er det lite heldig å ha egne CIED stabselementer, som for eksempel tilfellet er i ISAF Joint Command. Det er avgjørende at de regulære etterretningselementene også håndterer IED-relaterte forhold i sitt innhentnings- og analysearbeid, slik at planlegging og gjennomføring av operasjoner baseres på en helhetlig forståelse av situasjonen. CIED-spesialistene må følgelig være inkludert i de regulære stabselementene. Med mindre stabstrening og kommandoplassøvelser inneholder reelle IED-momenter for både styrkebeskyttelse og bekjempelse av 14

15 Flertallet av norske falne i Afghanistan er drept av IEDer. Da kjøretøyet Andreas Eldjarn, Trond Andre Bolle, Simen Tokle og Christian Lian befant seg i ble rammet av en veibombe i juni 2010 utgjorde det en av de mørkeste dagene i Forsvarets historie etter Den andre verdenskrigen, men også en viktig spore for å finne effektive motmidler mot slike metoder. (FOTO: Forsvaret) nettverkene, vil staber og avdelinger ikke være i stand til å håndtere IEDtrusselen effektivt. Dette har ACT dokumentert gjennom eksperimentering med forskjellige løsninger, og en Håndbok om CIED stabsarbeid er i skrivende stund på veg ut fra ACT. Selv om vi forsøker å avmystifisere IEDs, så krever det opplagt nye kapasiteter i nasjonene for å redusere denne trusselen. Det er altså ingen tvil om at ny teknologi, justering av eksisterende taktikk og stridsteknikk, og etablering av nye funksjoner kreves for å operere effektivt på bakken og mot nettverkene. Eksempelvis samles det nå inn opplysninger om biometrics/forensics (dvs. fingeravtrykk, biologiske spor, etc) fra eksploderte og ueksploderte bomber for å identifisere hvem som står bak. Bevis samlet inn av militære styrker benyttes til å arrestere nøkkelpersoner og bidrar i rettsforfølgelse, en nærmest utenkelig situasjon bare for noen få år siden. Slik bevisinnhenting krever avanserte laboratorier i operasjonsområdet og i bidragsnasjonene. Det er altså nasjonene som anmodes om å stille slike kapasiteter, som tradisjonelt er politikapasiteter og basert på politimetoder et godt eksempel på hvordan vi må endre gamle forestillinger om rolledelingen mellom politi og forsvar i et nytt trusselbilde. Nytenkning Her er vi ved et av de helt sentrale områdene vi har påpekt i NATOplanen, nemlig behovet for et betydelig samarbeid mellom etterretningstjeneste og politiorganisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt, som for eksempel Interpol og Europol. Det er to vesentlige årsaker til dette: For det første har Forsvaret og Politiet mye å lære av hverandre, og for det andre er det etter vårt syn sammenhenger mellom nettverkene som står bak bomber i Afghanistan, og nettverkene som står bak bomber plassert av muslimske terrororganisasjoner i våre egne hovedsteder. Vi hevder derfor at det er helt nødvendig å bryte ned de gamle skillelinjene mellom forsvar og politi dersom vi ønsker å håndtere IED-trusselen effektivt. Men selv om planen er vedtatt av NATO-rådet, opplever jeg stor skepsis i nasjonene, og derved en for langsom fremdrift fra NATOs side. Selv om NATO har oppgaver med å redusere terrortrusselen, i vid forstand, har vi altså ikke de nødvendige rammevilkår. 22. juli fikk vi nettopp den type bombeangrep Norsk Militært Tidsskrift - nr

16 Effekten av improviserte bomber kan være enorm, og få dramatiske konsekvenser. Foto: Forsvarets mediesenter / Torbjørn Kjosvold som vi har varslet, bare fra en annen aktør enn ventet. Hva vurderingene i ettertid vil føre til vil tiden vise, men bomben var laget av samme materiale, ammonium nitrat, som ISAFs avdelinger jakter på i Afghanistan og som overvåkes av en rekke aktører der og i Pakistan, bl a gjennom det tollfokuserte samarbeidet i operasjon Global Shield. Tolletaten er derfor en annen viktig aktør i mottiltakene mot improviserte bomber. Det faktum at det er mulig å anskaffe flere tonn uten at noen varsellamper lyser vil nok bli gjenstand for betydelig diskusjon i tiden som kommer. Hvordan Norge vil forholde seg til et nærmere samvirke mellom politiet og E-tjenesten skal jeg ikke uttale meg om her, men jeg vil påpeke at det mer komplekse trusselbildet vi står overfor, som beskrevet av NATO i Lisboa-erklæringen og utdypet i det nye NATO s Political Guidance, krever nye nasjonale og internasjonale løsninger, som for eksempel koordinering av kapasiteter fra Forsvar, Utenrikstjeneste, Justis og andre aktører. På det strategiske nivå handler effektive tiltak derfor mye om vilje til å forstå hvilke utfordringer vi står overfor, og vilje til å samarbeide og dele informasjon for å treffe rasjonelle beslutninger basert på god situasjonsforståelse. Et vesentlig poeng både på overordnet nivå og på taktisk nivå, er effektiv informasjonsutveksling. For dette har NATO iverksatt svært viktige tiltak i Afghanistan gjennom etableringen av Afghanistan Mission Network (AMN), som legger forholdene til rette for informasjonsdeling. Det er dog fremdeles opp til de enkelte nasjoner om de faktisk vil dele, noe som ikke minst gjelder det som anses å være sensitiv informasjon. Et annet viktig aspekt er å legge til rette for tilstrekkelig båndbredde til styrkene på bakken, slik at de kan utnytte den enorme informasjonsmengden som faktisk er tilgjengelig fra eksempelvis egne og andre lands ISR-kapasiteter (dvs. etterretning, overvåkning og rekognoseringskapasiteter). Her er vi ved et annet viktig treningsaspekt, nemlig evnen til å utnytte ISAFs kapasiteter ut over de organiske kapasiteter i egen nasjon og egen avdeling. For å hjelpe nasjonene med best mulig grunnlag for nasjonalt arbeid, ønsker vi å utnytte det såkalte Battlefield Information Collection and Exploitation System (BICES) som bærer av den graderte CIED-portalen. En revidert portal er nylig gjort tilgjengelig på BICES og vi jobber med flere nasjoner, spesielt med USA, for å gjøre denne portalen så innholdsrik og oppdatert som mulig. I tråd med NATO BICES Agency s policy håper vi nasjonene ser nytten av å gjøre dette nettverket tilgjengelig for nye brukergrupper. Målet er å legge ut informasjon som kan gjøre CIED-treningen på alle nivåer mer effektiv, samt å sørge for taktisk og teknisk oppdatering av personellet før styrkene deployerer. Vårt neste portalprosjekt er å gjøre den ugraderte CIED informasjonen fra den graderte portalen tilgjengelig via internett. Praktiske tiltak Et effektivt CIED arbeid krever tiltak på mange nivåer for å lykkes. Det er lite som tyder på at IED-trusselen vil bli borte med det første, og ACT vil derfor fortsette å arbeide for at nasjonene etablerer de kapasitetene som kan bidra til å unngå tap av liv i NATOs operasjoner. Vi tilbyr for eksempel nasjonene støtte gjennom Mobile Advisory Teams som hjelper nasjonene med å planlegge og gjennomføre etableringen av de grunnleggende kapasiteter for å lykkes med CIED-arbeidet. Et godt eksempel på et vellykket samvirke er samarbeidet med Sverige, hvor vi gjennomførte tre arbeidsbesøk som sammen med positiv svensk vilje bidro til meget gode resultater i deres evne til å håndtere IED-trusselen. ACT har i flere år gjennomført CIED utdanning og trening i NATO, og har innført nye kurs etter hvert som vi har fått bedre forståelse av trusselen. Siste kurs på stammen er rettet mot Attack the Network. Vi overfører denne høsten og neste år noen av kursene fra ACT til blant andre det nye CIED Center of Excellence (COE) i Spania, men også andre COEs og treningssentre gjennomfører CIED-relatert aktivitet, noe som er viktig i arbeidet med å integrere CIED-aspektene der de hører hjemme. Vi vurderer også å etablere et Advanced Attack the Network kurs, som selvsagt vil være koordinert med NATOs etterretningskurs. 16

17 Det er i så måte ingen forskjell på en opprører i Afghanistan og en terrorist i Oslo de nytter begge IED som våpen. Ny CIED doktrine, med sterkere fokus på å bekjempe nettverk, ble nylig godkjent, og vi reviderer nå NATO s CIED treningsstandard (STANAG 2294) for å reflektere den nye doktrinen. På sikt er min målsetning som CIED Task Force-leder at CIED-elementene integreres i den eksisterende funksjonelle doktrinen i størst mulig grad. Men da må NATO effektivisere sitt doktrinearbeid betydelig. Dagens etterretningsdoktrine er for eksempel fra 2003, og har vært jobbet med i flere år. Dette mens organisasjonen er i krig! Vi utarbeidet en ny CIED doktrine i siste halvdel av 2008, og fikk den godkjent tidlig i 2009 under såkalt Fast Track Ratification, og ga nylig ut den reviderte CIED-doktrinen. Basert på vår erfaring med utviklingen innen IED mottiltak, planlegger vi allerede nå ny revidering av doktrinen, men aller viktigst er altså revidering av funksjonelle doktriner med CIED aspekter inkludert. Arbeidet med nye tiltak går selvsagt ikke så fort fremover som vi skulle ønske. Det er enkelt sagt et slikt driv i NATO-organisasjonen nå, med flere pågående konflikter og en rekke store transformasjons- og reformtiltak, at det er vanskelig å finne nok kvalifisert personell til alle de store oppgavene. Men denne våren initierte vi like fullt arbeid med Maritime CIED, hvor vi håper Norge er villig til å ta en sentral rolle, og innenfor CIED hundekapasitet. Hunder er meget effektive i kampen mot IEDs, og eksempelvis øker US Marines antallet hunder i sine ISAF-avdelinger til ca 600 i år. I alt benytter 15 ISAF-nasjoner nå hunder, Norge fikk 22.juli 2011 nærkontakt med terror og improviserte bomber på en måte som få hadde forestilt seg. Foto: Forsvarets mediesenter /Torbjørn Kjosvold og vi håper at en rekke nye nasjoner vil vurdere å innføre denne kapasiteten basert på et nærmere samarbeid mellom nasjonene. Konklusjon Vi er ganske sikre på at vi må lære å leve med IED-trusselen i årene som kommer. Derfor er det viktig å institusjonalisere CIED i nasjonal organisasjon, utdanning og trening slik at dette er en naturlig del av alle operasjoner. Som allerede nevnt så krever dette utvidet samarbeid mellom eksisterende institusjoner, samt ulike tiltak på taktisk, operasjonelt og strategisk nivå. Men ingen nasjon kan håndtere IED-problemet alene; NATO har en særdeles viktig rolle som pådriver overfor nasjonene, og ikke minst å legge til rette for tiltak på alle de nevnte nivåer for å sikre at CIED-arbeidet er samordnet og effektivt i NATOs operasjoner. Den 22. juli bekreftet desverre at dette også gjelder internt i nasjonene våre. Det er i så måte ingen forskjell på en opprører i Afghanistan og en terrorist i Oslo de nytter begge IED som våpen. Min og ACTs logikk tilsier altså at vi må evne å utnytte all den kompetansen som er tilgjengelig for å håndtere denne trusselen, De fleste bombene oppdages faktisk før de eksploderer enten av soldatene selv eller ved at de rapporteres av lokale sivile. Vi er med andre ord ved en ikke overraskende konklusjon, god stridsteknisk evne til å forstå motstanderen er avgjørende for å lykkes også innenfor dette feltet. 1 Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet i juni 2011, men er oppdatert og justert etter hendelsene 22. juli Norsk Militært Tidsskrift - nr

18 NATOs nye kommandostruktur Kommandør Hans Christian Helseth er Branch Chief Major Operations i HQ NATO, OPS Division, og arbeider direkte mot Militærkomiteen, med ansvar for Afghanistan og ISAF. Den forrige endringen i NATOs kommandostruktur førte til at en rekke hovedkvarter, spesielt de fellesoperative på laveste operasjonelle nivå, ble faset ut. Man valgte i stedet å styrke det høyere nivået, Joint Force Commands (JFC), og innføre forsvarsgrenvise underkommandoer, de såkalte Component Commands. Ordningen medførte også endringer på det strategiske nivået, da SACEUR ble eneste sjef for den operative virksomheten, og Allied Command Transformation, ACT, fikk ansvaret for trening, doktrine og utvikling. Av Hans Christian Helseth Ordningen tilfredstilte den gangen de nasjonene som hadde sterke ønsker om et fysisk NATO nærvær på eget territorium. Norge fikk i denne prosessen Joint Warfare Centre (JWC) på Jåtta i Stavanger til erstatning for det nedlagte Joint Command North. Reformen tok imidlertid i begrenset grad hensyn til de nye medlemslandene og ble av mange fortsatt betraktet som uhåndterlig og ressurskrevende. Samtidig var bortfallet av regionale ansvarsområder følbart i de enkelte nasjonale hovedkvarterene, siden man ikke lenger hadde et naturlig sted å forholde seg til i rutinemessige saker. På maritim side ble nedleggelsen av SACLANT på flere områder oppfattet som en katastrofe, da den maritime stemmen ikke lenger ble forfektet på strategisk nivå i den grad mange følte det nødvendig. Det var flere spredte forsøk på å finne enighet om en justering av strukturen, uten at dette i særlig grad førte frem. Den eneste reelle endringen underveis var å omforme landkomponentene til deployerbare hovedkvarter, siden de aller fleste av NATOs landoperasjoner likevel ble ledet fra det fellesoperative nivået. Dette bidro til å redusere hovedkvarterene i Heidelberg og Madrid til nærmest rene personellreserver for blant andre ISAF. Fortsatt var det mange nasjoner som betraktet NATOs kommandostruktur som for voluminøs, og de fleste hovedkvarterene var sjelden fylt opp til mer enn % av bemanningen. Da finanskrisen slo inn for alvor i 2008 og 2009, var stemningen derfor moden for at organisasjonen igjen skulle endres. Denne gangen ble det tidlig bestemt å redusere bemanningen til under 9000 personer et nedtrekk på over 4 tusen - uten at oppgaver og ambisjonsnivå var diskutert eller på annen måte gjort styrende for prosessen. Det ble uansett umiddelbart klart for alle at hard lut måtte til: Minst ett av de tre JFCene (Brunssum, 18

19 Det ble tidlig klart at utfordringene ville komme på politisk side alle nasjonene ville mer enn gjerne redusere kostnadene, men få ville se deres eget NATO hovedkvarter forsvinne. Napoli og Lisboa) måtte bort; de forsvarsgrentunge komponentkommandoene måtte hver kuttes fra to til en; og antallet luftoperasjonssentre (CAOC) måtte reduseres. På militær side var det mange som støttet de foreslåtte endringene, da det krevde mye stabskraft å produsere et koordinert og omforent syn mellom seks komponenter og tre fellesoperative hovedkvarter. Man opplevde at viktige felt, som ledelsen av NATO Response Force (kommandoen roterer mellom de tre JFCene), ble forstått og praktisert forskjellig, noe som det ble krevende å forholde seg til. SACEUR/SHAPE/ACO HQ Mons Belgia 950 personell Det var derfor knyttet stor spenning til NATOs forsvarsministermøte juni i år. En oversikt over den nye strukturen ble sirkulert kort tid før møtet, men det er naturlig å anta at det allerede var tatt en avgjørelse mellom de største nasjonene om de viktigste punktene. Etter visse mindre justeringer kom man dermed til enighet som vist på figuren. NATO Stillingsrammer 8800 NATOs nye kommandostruktur Det ble tidlig klart at utfordringene ville komme på politisk side alle nasjonene ville mer enn gjerne redusere kostnadene, men få ville se deres eget NATO hovedkvarter forsvinne, ikke minst grunnet arbeidsplassene og de økonomiske ringvirkningene disse skaper nasjonalt. NATOs generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen, ledet selv utviklingen for å finne konsensus blant de 28 medlemslandene. Denne prosessen var meget lukket og alle kortene ble holdt tett til brystet, noe som viste seg å være et klokt trekk. Dette hindret selvsagt ikke at mange diskuterte mulige konstellasjoner seg i mellom. Frankrikes gjeninntreden i det militære samarbeidet og eventuelle krav var et område der spekulasjonene gikk høyt. Kompensasjon for nedlagte hovedkvarter ble et tema for synsing blant både leg og lærd. Andre diskusjoner ble knyttet til geografisk-politiske betraktninger rundt de transatlantiske båndene, over balansen mellom nord og syd for Alpene, samt mer lokale interesser som forholdet mellom Hellas og Tyrkia. For Norge ble det anført som viktig at det maritime elementet ble plassert i Nord-Europa, at JFCene igjen fikk et geografisk ansvarsområde og at JWC ble opprettholdt etter de massive investeringene på Jåtta. Alt annet kunne medføre at oppmerksomheten mot nordområdene, et av regjeringens satsingsområder, uvergelig ville reduseres. Figuren viser den nye organisasjonen skjematisk, og det er verdt å peke på visse endringer. JFC i Lisboa er som man ser nedlagt, og den dedikerte kommandoen for sjø- og luftoperasjoner er nå plassert hhv. i Northwood utenfor London og i Norsk Militært Tidsskrift - nr

20 Norges interesser blir vel ivaretatt i strukturen. Ramstein i Tyskland. Noe overraskende ble en egen landkommando opprettet, denne ble lagt til Izmir i Tyrkia. Endelig ble de to gjenværende CAOCene plassert i Uedem i Tyskland og Torrejon i Spania. Som et plaster på såret for den nedlagte JFCen, ble det bestemt at de to NATO organisasjonene Strike Force NATO (fra Napoli) og skolen for kommandosystemer (fra Latina i Italia) begge skulle legges til Lisboa. Dette er offisielle NATO institusjoner, men som opererer under MoU (Memorandum of Understanding), slik at bemanningen ikke dekkes av NATO men av nasjonene som deltar. Strike Force NATO er lagt direkte under SACEUR. Det samme er NATO Early Airborne Warning (AWACSmaskinene). Kommandomessig er det interessant å se at de tre forsvarsgrenstunge hovedkvarterene er plassert på samme nivå som Joint Force HQene, altså direkte under SACEUR. Det er forutsatt at de tre kommandoene skal kunne lede og utføre operasjoner som i hovedsak er single service, som luftkampanjen mot Libya eller Op Ocean Shield (operasjonen mot sjørøvere utenfor Somalia). Det er verd å merke seg at de fellesoperative kommandoene ikke lengre defineres som Commands, men som HQ hovedkvarter - til tross for at de har fått et regionalt ansvar eller fokus. Dette skal likevel ikke tolkes lengre enn til at man har ønsket et brudd med de gamle betegnelsene. Den nye landkommandoen i Tyrkia er forutsatt å kunne danne kjernen og lede en større landoperasjon med flere armékorps involvert. Det er vanskelig å se hvordan en militær kampanje av en slik størrelse, som i natur nødvendigvis må bli en fellesoperasjon, skal kunne ledes av et meget lite landfokusert hovedkvarter. Samtidig er det sannsynlig at en styrke av en slik størrelse vil omfatte et betydelig amerikansk bidrag og at USA selv vil kreve å utøve ledelsen, noe de er satt opp for å gjøre gjennom det nasjonale hovedkvarteret i Stuttgart. Det gjenstår med andre ord å se hvilken rolle og form Izmir vil få. Luftkommandoen har fått nye oppgaver, herunder Missile Defence, og dette bidrar delvis til å forklare den høyere bemanningen i Ramstein. Sammen med de to CAOCene (Combined Air Operation Centre) og DACCC (Deployable Air Command and Control Centre) utgjør kommando og kontroll på luftsiden bemanningsmessig en meget betydelig del av alliansens operative del, særlig når det tas i betraktning at det er luftekspertise i alle ledd, spesielt i JF HQene. Luftstrukturen er imidlertid tuftet på NATOs erfaringer fra operasjonene i Libya, som har vist seg meget personellintensive. CAOCene er det utøvende leddet i luftoperasjoner og forutsatt å være delvis deployerbare. Det er vanskelig på det nåværende tidspunkt å se hvor de eventuelt skulle deployere til og også å se hvor skillet mellom denne rollen og DACCCs rolle går, men dette er et av de forholdene som det nå jobbes med å få på plass. Sjøkommandoen er satt opp for å lede én mindre marinetung fellesoperasjon (Small Joint Operation, SJO). Dersom alle NATOs nåværende operasjoner videreføres vil Northwood få en langt større oppgave enn det. I dag må både Ocean Shield, Active Endeavour (NATOs artikkel V operasjon for anti-terror i Middelhavet) og blokaden av Libya defineres som SJO. I tillegg kommer det omfattende arbeidet med å vedlikeholde et oversiktsbilde til sjøs, ledelsen av de fire stående marinestyrkene, NRF forberedelser og øvelser, samt driften av NATO Shipping Centre. Det vil bli en stor utfordring for Marinekommandoen å gjennomføre dette med en besetning på kun tre hundre. Norges interesser blir vel ivaretatt i strukturen. JWC består og får en bemanning på 250. Et av senterets oppgaver er å trene stabsoffiserer og stabsledd for tjeneste i ISAF, noe JWC har høstet mye anerkjennelse for. Stavanger jobbet imidlertid en stund i motbakke, da det var bekymring blant visse nasjoner over prisnivået i Norge og hva det ville koste å sende folk på trening dit. Til tross for investeringene allerede lagt ned på Jåtta, telte de fremtidige løpende driftsutgiftene mer. JWC kunne peke på at man kunne tilby adekvat militær innkvartering langt billigere enn noe annet alternativt sted, nemlig ved å benytte forlegningene på Madla utenfor rekruttperiodene. Vedtaket om å beholde rekruttskolen på Madla ble et viktig argument for å opprettholde NATOs nærvær i Stavanger. Den nye kommandostrukturen skal etter planen virke fra I tiden fremover må alle detaljene på plass, ikke minst det viktige puslespillet 20

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

ÅPENHET vs. SIKKERHET

ÅPENHET vs. SIKKERHET ÅPENHET vs. SIKKERHET Når den tause taler Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen Forsvarets høgskole/forsvarets stabsskole E-TJENESTENS UGRADERTE PRODUKTER Fokusrapportene 2011, 2012, 2013 Etterretningsdoktrinen

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013

Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013 NATO Litt tilbakeblikk og personlige opplevelser Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013 «Huskeliste» NATOs historie Hvem og hvorfor NATOs milepæler NATOs flagg Kort om NATOs utvikling fra «felles

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Strategisk kommunikasjon

Strategisk kommunikasjon Forsvarets høgskole 2011 Masteroppgave Strategisk kommunikasjon En analyse av ekstern kommunikasjon i NATO Kåre Haugen 2 3 Summary Strategic communication is wage. This master thesis discuss the term from

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

12.30 16.00. Verksted for ByR prosjekt- og prosessledere

12.30 16.00. Verksted for ByR prosjekt- og prosessledere 12.30 16.00 Verksted for ByR prosjekt- og prosessledere 12.11.2014 Om oss 12.11.2014 12.11.2014 Tillitsbygging i relasjoner 4 Grunnsteinene i velfungerende grupper Fokus på resultater Gjensidig ansvarlighet

Detaljer

3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien

3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien 3 Global nedrustning Hva gjør du når din fiende er væpnet til tennene? Ruster opp, selvsagt! Dette kapitlet introduserer noen sentrale begreper og tenkemåter i forbindelse med opp- og nedrustning. Nøkkelen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund 29. mars 2004 ved Generalløytnant Torstein Skiaker Sjef Fellesoperativt hovedkvarter/ Joint Warfare Centre

Foredrag i Oslo Militære Samfund 29. mars 2004 ved Generalløytnant Torstein Skiaker Sjef Fellesoperativt hovedkvarter/ Joint Warfare Centre 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 29. mars 2004 ved Generalløytnant Torstein Skiaker Sjef Fellesoperativt hovedkvarter/ Joint Warfare Centre NATO Joint Warfare Centre - Kråkesølv eller juvelen i kronen

Detaljer

17. Kommunikasjon og samarbeid Grunnleggende prosjektledelse

17. Kommunikasjon og samarbeid Grunnleggende prosjektledelse 17. Kommunikasjon og samarbeid Grunnleggende prosjektledelse Innledning Coming together is a beginning. Keeping together is progress. Working together is success. Henry Ford Et vellykket prosjekt møter

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland

Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland Møtereferat Oppdatert: 2007-05-22 BIBSYS Bibliografisk gruppe Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland

Detaljer

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef Slik jobber vi med kommunikasjon Per Tøien Kommunikasjonssjef Jeg har tenkt å si noe om premissene for vår jobbing med kommunikasjon Premissene for det daglige arbeidet ligger i hva vi har bestemt oss

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo Fra småprat til pedagogisk verktøy Det er ein som er så klok at i lag med han skjønar eg kor dum eg er. Så er det ein annan som er så klok at i lag med han er eg klok eg og. E. Indereide Dag Sørmo Alt

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Strategisk satsing på kompetanse Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste

Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste 1 Hvorfor er riktig referansebruk så viktig? Korrekt henvisning og riktig bruk av referanser er en form for intellektuell ryddighet. Ledende høgskoler

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

Innhold. Viktige datoer og hendelser i boken... 14. Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21

Innhold. Viktige datoer og hendelser i boken... 14. Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21 Innhold Viktige datoer og hendelser i boken... 14 Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21 Kapittel 1 Nyhetsdekning av krigen i Irak: Journalistikk, propaganda eller psykologisk

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Hva er det evidensbasert forskning kan tilby forvaltning og praksisfelt?

Hva er det evidensbasert forskning kan tilby forvaltning og praksisfelt? Hva er det evidensbasert forskning kan tilby forvaltning og praksisfelt? Arild Bjørndal Et uslåelig budskap Enkelt, fornuftig, passer med instruksen, vanskelig å være uenig i, gjør jobben mer interessant,

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

2015 - FORHANDLING OG KOMMUNIKASJON NORDIC SALES ACADEMY AS FORHANDLING & KOMMUNIKASJON

2015 - FORHANDLING OG KOMMUNIKASJON NORDIC SALES ACADEMY AS FORHANDLING & KOMMUNIKASJON SALG ER PROSESS DE 12 SALGS - SUKSESS KRITERIENE GODE RESULTATER DIN EVNE TIL Å KOMMUNISERE FORHANDLING & KOMMUNIKASJON Bli en profesjonell forhandler Dette 2 dagers kurset i Salg, forhandling & kommunikasjon

Detaljer

10 gode grunner til å bruke EffektivEpost.no

10 gode grunner til å bruke EffektivEpost.no 10 gode grunner til å bruke EffektivEpost.no Epostmarkedsføring er et av de kraftigste verktøyene tilgjengelig for å kommunisere og utvikle forretningsforhold. Men, epostmarkedsføring kan kun være så virkningsfullt

Detaljer

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder -

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder - Introduksjon til boken Endringsledelse. Bli en bærekraftig endringsleder Om forfatter og boken Randi Næss har lang erfaring som leder i store nasjonale, nordiske og internasjonale selskaper. Randi har

Detaljer

Norges Skiforbund Langrenn

Norges Skiforbund Langrenn Norges Skiforbund Langrenn NSF - LANGRENN Gode sammen! Målsetting Hva er realistisk? Skal være noe å strekke seg etter! 3-punkts lister Må være kjent for alle involverte. Skaper vinnere dersom en tar konsekvensen

Detaljer

Norges Skiforbund Langrenn. - Veien til gull! -samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater

Norges Skiforbund Langrenn. - Veien til gull! -samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater Norges Skiforbund Langrenn - Veien til gull! -samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater 2 NSF - LANGRENN Gode sammen! Målsetting Hva er realistisk? Skal være noe å strekke seg etter! 3-punkts

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte Illustrasjon: Jorun Roaldseth Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal aktivt bruke informasjon og kommunikasjon som strategiske virkemidler

Detaljer

Helgelandssykehuset Mosjøen

Helgelandssykehuset Mosjøen Helgelandssykehuset Mosjøen Pasientfokus og samhandling Medarbeiderskap i omstilling noen erfaringer Hva er medarbeiderskap? Ledelse og lederskap handler om lederens evne til å utføre sitt oppdrag å lede

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Motiverende samtaler (MI)

Motiverende samtaler (MI) Motiverende samtaler (MI) En introduksjon om MI på BI konferansen den 19.09.2013 Silje Lill Rimstad Silje.lill.rimstad@ras.rl.no Korusvest Stavanger Ett av syv regionale kompetansesentre innen rusmiddelspørsmål

Detaljer

Sosial kapital og sosiale nettverk

Sosial kapital og sosiale nettverk Skolelederforbundet 22.10.2010 Sosial kapital og sosiale nettverk - Om hvordan organisasjoner (skoler?) virkelig fungerer Harald Engesæth AFF Sosial kapital referer til de ressurser som er innebygget

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Vurdering for læring

Vurdering for læring Vurdering for læring 09.09.13 Lørenskog kommune Line Tyrdal Agenda 09.09 Hvorfor vurdering for læring ( VFL)? Hva VFL er ( og hva det ikke er...) Vurderingskultur Elevinvolvering og egenvurdering Sarah

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

IFS og Skolesenterets akademisering

IFS og Skolesenterets akademisering IFS og Skolesenterets akademisering Status og veien videre Rolf Tamnes Direktør r IFS OMS 25. februar 2008 Disposisjon Akademisering IFS Samspillet IFS - FSS Forsvarets skolesenter Sjef FSS Stab Forsvarets

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

Som arrangør og prosjektleder: Hvordan bedre håndtere ulike mennesketyper og utfordrende situasjoner? v/trond Atle Smedsrud

Som arrangør og prosjektleder: Hvordan bedre håndtere ulike mennesketyper og utfordrende situasjoner? v/trond Atle Smedsrud Som arrangør og prosjektleder: Hvordan bedre håndtere ulike mennesketyper og utfordrende situasjoner? v/trond Atle Smedsrud Men først; hvem er jeg Trond Atle Smedsrud Jobbet i NFIF, Bislett Games, Progresult

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Turnaround. www. bedriftsradgivning.org

Turnaround. www. bedriftsradgivning.org Turnaround www. bedriftsradgivning.org Noen omstillinger krever tilførsel av kapital andre er nødvendig for å sikre at kapital ikke går tapt. Lønnsomhet Planlegge for alternative scenarier i en krisesituasjon

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Kisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon

Kisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon Krisekommunikasjon Kisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet og/eller troverdighet Utfordrende Overvåkning

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norids Registrarseminar, 8. november 2006 Annebeth B. Lange Seksjonssjef Post- og teletilsynet

Detaljer

Konsulentrollen i ledelsestrening

Konsulentrollen i ledelsestrening av John-Erik Stenberg, Ledelse er en ferdighetsdisiplin! De fleste som blir ledere i dag kommer fra en rasjonell fagverden, og det er naturlig å tro at ledelse kan læres på samme måte som fag. Riktignok

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Child Mobility in West Africa: Strategy, Poverty or Crime?

Child Mobility in West Africa: Strategy, Poverty or Crime? Child Mobility in West Africa: Strategy, Poverty or Crime? On the Conflict Between Academia and a Politically Framed Development Agenda Anne Kielland og Ingunn Bjørkhaug Framing Hva er framing? The exercise

Detaljer

Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF

Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010 Sosial nettverk - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & nyttig om: Sosial kapital og gjenytelse Hvorfor ha

Detaljer

Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning

Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning To forskningsundersøkelser om veiledning i lærerutdanning: Oppfatninger av kvalitet i barnehagelærerutdanning og utvikling av kvalitet ved bruk av nettbrett

Detaljer

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Grafisk arbeid Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer