Læreres arbeid med resultatene fra de nasjonale prøvene. Maren Sund Jensen. Veileder: Rolf Fasting, Pedagogikk og elevkunnskap

Transkript

1 Læreres arbeid med resultatene fra de nasjonale prøvene av Maren Sund Jensen 120 Veileder: Rolf Fasting, Pedagogikk og elevkunnskap Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus antall ord: 5548

2

3 Sammendrag Tema i denne oppgaven er nasjonale prøver. Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan lærere bruker resultatene fra prøvene som en del av veiledningen knyttet til elevens leseforståelse. Hovedmateriellet i oppgaven er basert på kvalitativ datainnsamling, hvor jeg har intervjuet to lærere. Hovedfunnet som er gjort i oppgaven viser til en variasjon i arbeidet i etterkant av de nasjonale prøvene. Variasjonen er i stor grad knyttet til forventninger og oppfølging fra ledelsen ved skolene mine informanter arbeider på.

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Begrunnelse for valg av tema Problemstilling Valg av teori Metode Avgrensning 2 2 Teori Kort om bakgrunnen til de nasjonale prøvene Grunnleggende ferdigheter Å kunne lese Definisjon av leseforståelse Formålet med nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing Oppfølging av resultater Veiledning til lærer Evaluering av de nasjonale prøvene som system Læreres erfaringer med de nasjonale prøvene Tankevekker 7 3 Metode Intervju Begrunnelse for valg av informanter Gjennomføring av intervjuene Troverdighet 8 4 Analyse av materialet Case 1 Det er nesten som eksamen! Erfaringer med de nasjonale prøvene Veiledning i etterkant av prøvene Hvordan arbeidet læreren med resultatene? Case 2 Jeg er ikke så glad i å være lærer på 5.trinn Erfaringer med de nasjonale prøvene Veiledning i etterkant av prøvene 11

5 4.2.3 Hvordan arbeidet læreren med resultatene? 11 5 Drøfting i lys av problemstillingen og relevant teori Erfaringer fra to læreres ståsted Et nyttig verktøy for lærere? Bruk av resultatene i veiledningen knyttet til elevenes leseforståelse Konsekvenser og muligheter Tanker som fremtidig lærer 16 6 Konklusjon 18 Litteraturliste 19 7 Vedlegg 1: Intervjuguide 20 8 Vedlegg 2 : Samtykkeerklæring 21

6 1 Innledning I denne oppgaven har jeg sett nærmere på hvordan lærere bruker de nasjonale prøvene i lesning på 5.trinn i videre veiledning knyttet til elevenes leseforståelse. Oppgaven består av begrunnelse av metode, relevant teori, analyse av materialet i form av to caser og en drøftingsdel 1.1 Begrunnelse for valg av tema Bakgrunnen for valg av tema er den vedvarende samfunnsdebatten rundt de nasjonale prøvene som har pågått siden de første prøvene ble gjennomført våren Kritikken rettet mot prøvene dreier seg i hovedsak om offentliggjøring av resultatene som igjen fører til rangering av skoler. Diskusjoner rundt prøvens formål har også vært gjeldende. Begrunnelsen for valg av tema er at det er rettet lite fokus på hvordan resultatene fra prøvene kan bidra til å styrke elevens leseferdigheter. Som fremtidig lærer er jeg opptatt av hvordan de nasjonale prøvene kan være et verktøy for videre veiledning til elevens læring. 1.2 Problemstilling Målet med oppgaven er å finne ut hvordan lærerne arbeider med resultatene fra de nasjonale prøvene i lesing. Jeg ønsker mer innsikt og forståelse for om hva lærere gjør for å veilede elevene videre etter de nasjonale prøvene. Jeg har dermed kommet frem til følgende problemstilling Hvordan bruker lærere resultatene fra nasjonale prøver i lesing som en del av veiledningen knyttet til elevenes leseforståelse? 1.3 Valg av teori Det finnes mye litteratur som omhandler de nasjonale prøvene. Derimot kunne jeg ikke finne mye litteratur om bruken av prøveresultatene. Jeg har valgt å belyse min problemstilling ved hjelp av eksisterende statistikk som jeg har funnet i rapporten Evaluering av de nasjonale prøvene som system. Jeg har også benyttet en artikkel skrevet av Astrid Roe. Artikkel er publisert i utdanningsforbundets tidskrift Bedre skole og omhandler hva de nasjonale prøvene måler og hvordan resultatene kan brukes. 1

7 1.4 Metode Hovedmaterialet i denne oppgaven er informasjon innhentet fra en kvalitativ undersøkelse i form av intervju med to lærere. Videre beskrivelse av valg av metode kommer i kapittel Avgrensning De nasjonale prøvene danner grunnlag for flere interessante spørsmål. Det er flere aspekter ved de nasjonale prøvene som kunne vært relevante for min oppgave. Grunnet oppgavens størrelse har jeg valgt å skrive kortfattet om prøvens formål, videre er det lærernes bruk av prøveresultatene som er fundamentet i oppgaven. 2

8 2 Teori I denne delen av oppgaven vil jeg utdype det teoretiske som jeg mener er relevant til problemstillingen. Jeg vil først skrive kort om bakgrunnen til de nasjonale prøvene. Deretter vil jeg se nærmere på to sentrale begreper nemlig grunnleggende ferdigheter og leseforståelse. Videre har jeg forsøkt å få ett innblikk i hvordan man som lærer skal arbeide videre med prøveresultatene gjennom rapporten Evaluering av de nasjonale prøvene som system 2.1 Kort om bakgrunnen til de nasjonale prøvene På starten av 2000-tallet kom resultatene fra to internasjonale undersøkelser PISA og PRILS. Begge undersøkelsene viste at norske elever leste dårligere enn land vi ønsket å sammenligne oss med, og andelen av svake lesere var stor (Roe, 2010). Det kom tydelig frem at norske elever hadde sviktende ferdigheter i lesing. Undersøkelsene har i etterkant fått stor betydning for skolepolitikken i Norge. Lesing fikk mer oppmerksomhet og det ble iverksatt politiske virkemidler for å øke leseferdighetene til elevene. I oktober 2001 oppnevnte regjeringen et utvalg for å vurdere kvaltiten, innholdet og organiseringen av grunnopplæringen. Utvalget ble ledet av Astrid Søgne. De kom frem til at Norge manglet et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i skolen, noe som er nødvendig for å sikre informasjon og få en oversikt over tilstaden til den norske skolen (2002:10, 2002) Forslaget utvalget kom med var å opprette et nasjonalt system for kvalitetsvurdering der hovedvekten lå på resultatkvaliteten og det helhetlige læringsutbytte til elevene. De foreslo å etablere en nettbasert kvalitetsportal, hvor kvalitetsindikatorer for hver enkelt skole skulle publiseres. De forslo også å inneføre kompetanse baserte lærerplaner, forsterke kravet til tilpasset opplæring og innføre nasjonale prøver (Lillejord, Nordahl & Manger, 2013). De første nasjonale prøvene i norsk grunnskole ble gjennomført våren Det var da landets 4. og 10. klassinger som deltok. Året etter ble prøvene utvidet til og også gjelde 7. og 11.trinn (Skaftun, 2006). Som en konsekvens av anbefalinger fra utvalget som hadde evaluert de nasjonale prøvene ble de midlertidig fjernet i Prøvene måtte videreutvikles før de igjen ble gjeninnført høsten 2007 (Skaftun, 2006). I årene etter har de nasjonale prøvene blitt avholdt hver høst. Det er landets 5. og 8. klassinger som deltar. 3

9 2.2 Grunnleggende ferdigheter Da Lærerplanverket for kunnskapsløftet ble iverksatt året 2006 førte den med seg store endringer i norsk skole. Det overordnede målet med innføringen var å heve kvaliteten og styrke elevens grunnleggende ferdigheter. Kunnskapsløftet skiller seg fra tidligere planer ved å blant annet inneholde grunnleggende ferdigheter i alle fag. Kunnskapsløftet har en tredelt struktur der grunnleggende ferdigheter står sentralt ved siden av kompetansemål og spesifikke hovedområder (Skaftun, 2006). Betegnelsen grunnleggende ferdigheter betyr i følge kunnskapsløftet ferdigheter som grunnleggende for læring og utvikling i alle fag og ikke bare på et grunnleggende nivå. (Kunnskapsløftet, 2013). Grunnleggende ferdigheter blir dermed grunnmuren for læring i alle fag. 2.3 Å kunne lese Å kunne lese er nedfelt som en av de fem grunnleggende ferdighetene i læreplanverket for kunnskapsløftet. Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er en viktig del av lesing (Utdanningsdirektoratet, 2012, s. 10). 2.4 Definisjon av leseforståelse I kunnskapssamfunnet vi lever i er leseforståelse en form for kompetanse som er helt avgjørende. (Bråten et al., 2007) Å kunne lese med forståelse er en viktig side ved elevens kunnskaps tilegnelse innefor utdanningssystemet, men kompetansen er minst like viktig for fullverdig deltakelse i dagens arbeids- og samfunnsliv (Bråten et al., 2007, s. 9). Bråten definerer videre leseforståelsen på denne måten: Leseforståelse innebærer å kunne utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst. 2.5 Formålet med nasjonale prøver Formålet står skrevet i rammeverket for de nasjonale prøvene. Her står det beskrevet at formålet med de nasjonale prøvene er Å kartlegge i hvilken grad elevens ferdigheter er i samsvar med læreplanen mål for de grunnleggende ferdighetene regning, lesing på norsk og engelsk, slik de er integrert i kompetansemål forfag i LK06 eller 4. og 7. årstrinn. Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale 4

10 myndighetene og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid (Utdanningsdirektoratet, 2010, s. 5). Som vi ser er det flere aspekter og bruksområder med de nasjonale prøvene. De skal både være et redskap for informasjon til styringsmaktene, skoleledere, lærere elver og foresatte. 2.6 Nasjonale prøver i lesing De nasjonale prøvene i lesing skal kartlegge om elevens leseferdigheter er i samsvar med kompetansemålene der leseferdigheter er integrert. Det vil si at leseferdighetene ikke bare blir målt i norskfaget, men som en del av fagkompetansen i alle fag. De grunnleggende ferdighetene i lesing består av tre aspekter: Finne informasjon, forstå og tolke, reflektere over og vurdere tekstens innhold og form (Utdanningsdirektoratet, 2010, s. 9). Det er flere sider ved lesing og leseferdigheter som ikke lar seg fange opp av leseprøven (Skaftun, 2006). De nasjonale prøvene i lesing har flere avgrensninger som gjør at elevens leseferdigheter må ses i en sammenheng med andre vurderingsformer Oppfølging av resultater De nasjonale prøvene i lesing har et pedagogisk oppfølgingsformål. Utdanningsdirektoratet beskriver de nasjonale prøvene som: Et nyttig verktøy for læreren, skolen og skoleeieren fordi det gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk. Resultatet gir skolen og skoleeieren et utgangspunkt for kvalitetsutvikling og kunnskap til å ta informerte valg (Utdanningsdirektoratet, 2014). Fra lærerens ståsted skal prøvene dermed gi informasjon som de kan ha nytte av fremover i sitt arbeid med å utvikle elevens leseforståelse. Elevene bør involveres i arbeidet med resultatene (Roe, 2010). Dette kan gjøres ved å ha en samtale med elevene der de får reflektere over hvorfor de tror prøven gikk som den gikk. Gjennom samtalen får dermed læreren en mulighet til å avdekke eventuelle misforståelser eleven har hatt under prøvene. Samtalen kan i følge Roe være et nyttig for å oppklare om eleven har manglende leseforståelse eller om resultatene kan skyldes andre faktorer som manglende motivasjon eller innsats. Lesing er en kompleks kompetanse og derfor bør vurderingen av elevens leseforståelse være en integrert del av det daglige arbeidet med lesing og læring i alle fag (Roe, 2010). De nasjonale prøvene kan ikke ses på som nok grunnlag til å måle elevens leseforståelse. Prøven må ses i en sammenheng med det daglige arbeidet og andre kartleggingsprøver. De nasjonale 5

11 prøvene blir dermed et supplement til den samlende vurderingen av elevens lesekompetanse (Roe, 2010, s. 47). 2.7 Veiledning til lærer Det er utdanningsdirektoratet som har det overordnede ansvaret for at det blir utarbeidet veiledninger som omhandler hvordan resultatene skal følges opp. Veiledningsmateriellet har som formål å gi lærerne et grunnlag til å gi elevene en tilbakemelding i etterkant av prøve. Poengsummen elevene oppnår på de nasjonale prøvene blir fordelt inn i tre mestringsnivå. Til hvert nivå følger en kort tekst som beskriver ferdighetene til den typiske eleven på dette nivået (Utdanningsdirektoratet, 2013). Viktigheten av å involvere elevene i arbeidet med resultatene står også beskrevet i veiledingsheftet. Videre skal læreren involvere elevens foresatte. Resultater og råd om veien videre må tydelig kommuniseres slik at foresatte kan støtte opp om eget barns utvikling. Teksten som følger de ulike mestringsnivåene kan i følge veiledningsheftet brukes som et utgangspunkt i samtale med eleven og i planleggingen av videre oppfølging. (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 9). 2.8 Evaluering av de nasjonale prøvene som system Hvert år publiseres en rapport på utdanningsdirektoratets hjemmesider hvor de nasjonale prøvene blir evaluert av brukergruppene. I 2013 utførte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) en undersøkelse på oppdrag fra utdanningsdirektoratet. Rapporten ble kalt Evaluering av nasjonale prøver som system. Evalueringen gjør rede for nasjonal og lokal praksis og holdninger til prøvene gjennom spørreundersøkelser og intervju gjort av skoleeiere, skoleledere, lærere, elever og foresatte Læreres erfaringer med de nasjonale prøvene Et av hovedfunnene gjort i undersøkelsen viser frustrasjon blant lærerne som mener at det kommer for lite informasjon ut av prøve(seland, Vibe & Hovdhaugen, 2013) Dermed blir bruken av de nasjonale prøvene som et pedagogisk verktøy begrenset (Seland et al., 2013, s. 176)Lærene mente at de i liten grad kunne bruke prøvene til å gi grundige tilbakemeldinger til elevene. Resultatene blir i hovedsak kun brukt som et redskap til å kartlegge om elevene har tilegnet seg de grunnleggende ferdighetene i tråd med læreplane. De fleste lærere gir elever og foresatte informasjon om hvilket mestringsnivå eleven ligger på gjennom utviklingssamtaler. Elevene får dermed vite hvordan prøven har gått, men det er mangel på grundige tilbakemeldinger på hva som må gjøres for å bli bedre. Grunnen for 6

12 manglende oppfølging viser seg å være at er at det er ressurskrevende og at man ikke har tid eller mulighet til å følge opp hver enkelt elev. Flertallet av lærerne i undersøkelsen mener at de har fått tilstrekkelig med informasjon i forkant av prøvene, samtidig er det flere som har svart at de kun i noen grad har fått god nok informasjon (Seland et al., 2013, s. 105) Undersøkelsen viser at flertallet av lærene fikk informasjon om de nasjonale prøvene gjennom materiale som utdanningsdirektoratet hadde utarbeidet. Flere fikk også muntlig informasjon fra ledelsen eller kommune. Det var få lærere som fikk tilbud om kurs som omhandlet de nasjonale prøvene. Et av hovedfunnene i evalueringen viser at lærere ser nytte av prøvene selv om resultatene gir kunnskap og informasjon om elevenes leseferdigheter på lik linje med andre vurderingsformer og klarleggingsprøver Tankevekker Som nevnt ovenfor blir det hvert år publisert rapporten som omhandler hvordan lærere og rektorer opplever de nasjonale prøvene som system. En slik rapport ble utgitt i 2004 etter de første prøvene var gjennomført. Undersøkelsen ble utført av TNS gallup på oppdrag fra utdanningsdirektoratet. Rapporten ble kalt Rektorers og læreres erfaringer med de nasjonale prøvene Undersøkelsen viste gode resultater til tross for den offentlige kritikken som hadde vært rundt prøvene. Kritikken gikk blant annet ut på missnøye med kvaliteten på forhåndsinformasjonen, men her svarte både lærere og rektorer mer positivt enn negativt (Bergesen, 2006). Selv om noen etterlyst oppgaver der elevene fikk anledning til å vise mer bredde av ferdigheter, viste resultatene vanskelighetsgraden på oppgavene i prøvene hadde truffet godt (Bergesen, 2006). Flere lærere og rektorer mente også at prøvene var godt egnet til å gi dem informasjon om hvordan de kunne styrke opplæringen til elevene. Det som er interessant å legge merke til er Bergersen videre beskriver at den største svakheten undersøkelsen avslørte gjaldt tilbakemelding til elevene. Det viste seg at over halvpraten av elevene ikke hadde fått tilbakemelding på hva de hadde gjort riktig og hva de hadde gjort galt. Heller ikke foreldre hadde fått særlig informasjon om prøveresultatene. 7

13 3 Metode 3.1 Intervju Metoden jeg har brukt i denne oppgaven er kvalitativt intervju med åpne spørsmål i form av en intervjuguide (se vedlegg). Kvalitative intervju er godt egnet til å få innsikt i informantens egne erfaringer, tanker og følelse (Dalen, 2011). Formålet ved intervjuene var å fremskaffe beskrivende informasjon om oppgavens tema. I forkant av intervjuene sendte jeg en forespørsel om deltakelse til min Bacheloroppgave. Forespørselen inneholdt et informasjonsskriv som omhandlet hva oppgaven skulle handle om og hvilke tema jeg ønsket å få svar på Begrunnelse for valg av informanter Informantene i undersøkelsen består av to lærere som gjennomførte de nasjonale prøvene i lesing på 5. trinn høsten Utvalget er tilfeldig valgt bortsett fra at jeg ønsket å intervjue to lærere i Osloskolen. Begrunnelsen for dette er at det gjennom undersøkelsen Evaluering av de nasjonale prøvene som system (se punkt 3.4) viser at Oslo er en av kommunene i landet hvor det er størst interesse rundt resultatene fra prøven. Lærerne arbeider ved to ulike skoler i Oslo kommune. Geografisk område er tilfeldig. Jeg hadde heller ikke studert prøveresultatene fra skolene informantene mine arbeider på Gjennomføring av intervjuene Informantene skrev under på et samtykkeskjema og hadde hele tiden mulighet til å trekke seg. Intervjuene ble gjennomført ved informantenes arbeidsplass Troverdighet Troverdigheten i undersøkelsen vil være knyttet til om informantene svarte oppriktig på spørsmålene under intervjuene. En av ulempene ved å foreta intervju på informantenes arbeidsplass kan være at informantene utelater informasjon med hensyn til kollegaer eller ledelse. Dette burde jeg ha tatt i betraktning før jeg foretok intervjuene. Til slutt ønsker jeg å understreke at undersøkelsen ikke kan peke på tendenser i Oslo skolen eller skolen generelt. Mine informanter representerer kun en liten variasjon av mangfoldet som finns blant ansatte i skoler rundt om i landet 8

14 4 Analyse av materialet I analysedelen av oppgaven vil jeg presentere resultatet fra intervjuene. Dette gjøres gjennom to case. Grunnen til dette er for å skape en oversikt over lærernes erfaringer og arbeid med resultatene fra de nasjonale prøvene. 4.1 Case 1 Det er nesten som eksamen! Den første casen er dannet på grunnlag etter intervju med en nyutdannet lærer. Høsten 2013 hadde hun sin første gjennomføring med de nasjonale prøvene i lesing på 5.trinn Erfaringer med de nasjonale prøvene Læreren uttrykket at hun hadde god erfaring i det første møtet med nasjonale prøver til tross for at hun var nyutdannet og svært nervøs i forkant. Hun utrykket at hun nærmest følte prøvene var et målingsverktøy av hennes arbeid som lærer. Hun påstod at hun i løpet av høsten klarte å legge de tankene til side. Sammen med teamtrinnet har systematisk arbeidet med forberedelser i forkant av prøvene. Hun mente at forberedelsene de gjorde i klasserommet lå tett opp til hvordan prøvene er bygd opp. I undervisningen jobbet hun mye med eksempeloppgavene som ligger tilgjengelig på utdanningsdirektoratets hjemmesider. Hun mente at prøven var et nyttig verktøy for henne som lærer fordi den gav henne god informasjon om elevens leseferdigheter. Det hun savnet var mer konkrete tilbakemeldinger etter prøvene om hvilke områder som burde arbeides videre med. En ny prøve på våren for å se utvilklingen til elevene hadde i følge læreren vært nyttig både for hennes og elevenes del. Hun påpekte også at prøvene blir sett på som en del av en større sammenheng. Elevene i Oslokommune har en overgangsprøve i fjerde klasse dermed hadde hun som lærer en god del informasjon om elevens ferdigheter før de nasjonale prøvene blir gjennomført. Selv om hun hadde god erfaring med prøvene synes hun at prøvene tar mye av oppmerksomheten i perioden før og etter gjennomføringen. Læreren trakk videre frem det faktum at flere av hennes elever gruet seg veldig på forhånd. Elevene som vet at de kommer til å prestere godt synes det er veldig stas å ta prøven, men vi har også flere elever som gruer seg. Det er jo nesten som eksamen!. 9

15 4.1.2 Veiledning i etterkant av prøvene På spørsmål om det var klare forventninger fra ledelsen i forkant og etterkant av prøvene svarte hun noe nølende. Hun fortalte at ledelsen aktiv i forkant med det praktiske og forberedelser til prøven, men at det var manglende informasjon om hvordan resultatene kunne brukes i undervisningen og videre veiledning til hver enkelt elev. Hun fortalte at hun hadde god kjennskap til veiledningsheftet der det står beskrevet hvordan man skal arbeide i etterkant av prøven Hvordan arbeidet læreren med resultatene? I etterkant arbeidet hun sammen med sine kollegaer på temaet. De gikk nøye gjennom oppgavene for å kartlegge hva elevene hadde mestret og hvor hullene lå. På spørsmålet om elevene og foresatte fikk en beskrivelse eller veiledning om hvordan de må arbeide videre med leseforståelse i etterkant av prøvene svarte læreren Det er det dårlig med, men det skal vi jo som lærere egentlig gi da. Skolen har ikke resurser til å følge opp de elevene som kunne hatt behov for ekstra støtte og veiledning. Hver enkelt elev fikk muntlig tilbakemelding som omhandlet hvilket nivå de lå på etter prøven. Denne informasjonen fikk foreldrene på utviklingssamtalen. 4.2 Case 2 Jeg er ikke så glad i å være lærer på 5.trinn Læreren i det andre case har jobbet som lærer i åtte år. Hun har vært med på gjennomføringen av de nasjonale prøvene flere ganger. Læreren arbeider på en skole i Oslo øst Erfaringer med de nasjonale prøvene Læreren utrykket at hun hadde dårlige erfaringer med de nasjonale prøvene. Grunnen til dette var fordi hun mente det lå mye press rundt prøvene både i forkant og etterkant. Jeg er ikke så glad i å være lærer på 5.trinn nettopp pågrunn av de nasjonale prøvene. Hun fortalte om bekymrede elever, og elever som er lei seg fordi skolen har bestemt at de ikke skal få ta prøven. Læreren fortalte om flere telefonsamtaler fra fortvilte foreldre som ikke kunne forstå hvorfor deres barn ikke skulle få delta på prøvedagen. Hun kjente på presset som kommer ovenfra selv, men fortalte at hun i løpet av de siste årene har valgt å ikke la seg styre av prøvene. Til tross for de negative erfaringene mente hun at prøvene er et godt verktøy for å få informasjon om elevens leseforståelse. Prøvene ble av læreren sett på som en del av en større vurdering i form av andre kartleggingsprøver gjennom skoleåret. 10

16 4.2.2 Veiledning i etterkant av prøvene Læreren gav utrykk for at hun fikk god støtte og veiledning fra ledelsen ved skolen. Hun fortalte at ledelsen er helt avgjørende for hvordan man opplever presset rundt prøvene. I løpet av hennes tid som lærer har ledelsen blitt skiftet ut. De senere årene har hun følt et langt mindre press rundt prøvene enn det hun gjorde før. I forkant av prøvene har lærerne på 5.trinn et møte sammen med ledelsen der de gjennomgår forventninger om hvordan elevene vil gjøre det på prøven og hva som må til for å løfte dem opp. Dette møtet foregår helt på starten av skoleåret. I etterkant har de igjen et møte for å se gjennom resultatene og de gjennomgår hvilke tiltak som må settes inn. Læreren mente at veiledningsheftet ikke gav henne tilstrekkelig med informasjon om hvordan hun skulle arbeide med resultatene i etterkant. Læreren hadde vært på et kurs for noen år siden, men hun opplevde ikke å få fullstendig utbytte fra dette. Hun ønsket seg et kurs som virkelig hadde gått i dybden av hvordan man kan arbeide med resultatene i etterkant. Hun fortalte videre at hun de siste årene ikke hadde fått tilbud om å delta kurs som omhandlet de nasjonale prøvene Hvordan arbeidet læreren med resultatene? Etter at læreren hadde fått prøveresultatene for 2013 satte hun seg grundig inn i hva elevene mestret og hva de måtte arbeide videre med. Hun oppdaget blant annet at flere elever i klassen ikke behersket de skjønnlitterære oppgavene som gikk ut på å tolke tekster. Dette har klassen i ettertid arbeidet mye med. Etter at læreren hadde satt seg inn i resultatene hadde hun en samtale med hver enkelt elev. Hun stiller dem da spørsmål om hvorfor det gikk som det gikk. Hun mener at hun gjennom samtalen kan avdekke om eleven hadde en dårlig dag, om de har missforstått eller om de faktisk ikke behersket oppgavene som ble gitt. Sammen med eleven og elevens foresatte setter læreren opp en plan for videre læring. Her får elevene reflektere rundt hva de trenger hjelp med videre. Planen er i stor grad basert på de nasjonale prøvene, men også arbeidet eleven har vist gjennom høsten. Læreren forklarte at hun har stor fokus på at foreldre også skal bidra. Det er grunnen til at de også blir involvert i arbeidet med planen. Både lærer, elev og foresatte skriver under på planen og det blir dermed en kontrakt for videre læring. 11

17 Skoleledelsen legger til rette for å følge opp resultatene. Det blir satt inn ressurser som gjør at læreren kan bruke tid på hver enkelt elev 12

18 5 Drøfting i lys av problemstillingen og relevant teori I denne delen av oppgaven vil jeg klargjøre hovedfunnene fra materialet og videre drøfte funnene i lys av problemstillingen og relevant teori. Jeg vil videre drøfte konsekvenser og muligheter av de ulike praksisene som er vist i casene. Avslutningsvis vil jeg kommentere hva funnene har å si for meg som kommende lærer og lærere generelt. 5.1 Erfaringer fra to læreres ståsted Materialet fra intervjuene viser en liten del av variasjonen som finnes i Oslo skolen og skolens generelt rundt om i landet. Det at lærerne jeg intervjuet arbeider ulikt med resultatene er ikke unikt. Gjennom flere evalueringer og undersøkelser av de nasjonale prøvene kommer det frem at lærere rundt om i landet har ulike holdninger og tilnærminger til hvordan prøvene kan være et redskap til å forbedre og tilrettelegge undervisningen ned på elevnivå. Likheten som fremkommer i intervjuene viser at begge lærene var svært engasjerte og opptatt av de nasjonale prøvene. Resultatet fra intervjuene forteller forholdsvis utfyllende hvordan to lærere opplever de nasjonale prøve. Under intervjuene fikk jeg ett godt inntrykk over hvordan de nasjonale prøvene påvirker lærerhverdagen. Det var ulikheter i hvordan lærerne opplevde de nasjonale prøvene og hvilke erfaringer de hadde gjort seg. Læreren i case 1 fortalte at hun hadde god erfaring med prøvene, mens læreren i case 2 uttrykket seg mer negativt. De negative holdningene var i stor grad knyttet til bekymrende elever som gruet seg i forkant av prøvene. Hun utrykket også frustrasjon over elevene som ikke får delta på gjennomføringen av prøven. Læreren i case 1 fortalte også om elever som gruet seg til prøvene samtidig som elever som viste at de kom til å få gode resultater synes det var stas å ta prøven. Sett fra erfaringene lærerne hadde i arbeidet med de nasjonale prøvene, kom det frem at begge følte et stort press rettet mot seg selv som lærer. Dette var ikke et direkte spørsmål i intervjuet, men noe som lærene selv valgte å kommentere. De var entydige på at prøvene fører med seg et press ovenfra både i forkant og etterkant av gjennomføringen Et nyttig verktøy for lærere? De nasjonale prøvene blir som tidigere nevnt i oppgaven beskrevet av utdanningsdirektoratet som et nyttig verktøy for lærere fordi resultatene gir informasjon om hvordan elevene mestrer 13

19 lesing som grunnleggende ferdighet. Videre har prøven et pedagogisk aspekt. Resultatene skal være grunnlag for videre arbeid i klasserommet knyttet til elevens leseforståelse. Begge mine informanter så nytteverdien i prøvene til tross for at begge påpekte at de kunne forutse store deler av prøveresultatet. Bakgrunnen for dette var at de på forhånd hadde god informasjon fra tidligere kartleggingsprøver. Funnene her tyder på det samme som undersøkelsen gjort av NIFS der det kommer frem at flertallet av lærene ser på de nasjonale prøvene på lik linje med andre kartleggingsprøver. Fra disse funnene kan det tyde på at prøveresultatene fra de nasjonale prøvene ikke er avgjørende i lærernes arbeid og kartlegging av elevenes leseforståelse. Hovedinntrykket etter analysen av materialet tyder på læreren i case 1 bruker prøveresultatene kun som et verktøy for seg selv som lærer Bruk av resultatene i veiledningen knyttet til elevenes leseforståelse Min problemstilling retter spørsmål ved hvordan lærere bruker resultatene fra de nasjonale prøvene i lesning som en del av veiledingen knyttet til elevenes leseforståelse. Som man ser i casene er det ulik praksis for hvordan lærerne arbeider med resultatene i etterkant. Hovedfunnet er at det kun var en av lærerne som brukte resultatene i videre veiledning. Læreren i case 1 anvendte ikke prøveresultatene i sitt fulle omfang. Hun studerte og analyserte resultatene for å skaffe seg informasjon om hva elevene i klassen mestret og hva de måtte arbeide videre med i klassen. Tilbakemelding til elever og foresatte dreide seg i hovedsak om hvilket mestringsnivå eleven lå på etter prøven. Det ble verken gitt veiledning til foresatte eller elever som omhandlet hva som må gjøres i videre arbeid med leseforståelsen. Prøveresultatet blir dermed i hovedsak brukt som informasjon for å kartlegge elevgruppen i klassen. Funnene gjort i case 1 kan tyde på de samme tendensene i NIFU`s undersøkelse. Hovedfunnet gjort i undersøkelsen viser at flertallet av lærere ikke bruker prøvene til å gi videre veiledning og tilbakemelding til elevene. De oppgir at runnen til dette er at prøvene begrenser mulighetene til videre veiledning. I case 2 kan en se at læreren brukte resultatene som en del av veiledningen knyttet til elevens leseforståelse. Gjennom samtaler med hver enkelt elever fikk hun informasjon fra elevene om hvorfor de trodde det hadde gått som det gikk. Videre utarbeider læreren i samarbeid med elev og foresatte en plan for hvordan de bør arbeide videre for å bli bedre. Denne planen fungerte som en kontrakt og ble undertegnet av både elev, foresatte og lærer. 14

20 Årsaken til variasjonen som kom frem i intervjuene kan være mange. Hovedgrunnen er det faktum at lærerne er to ulike individer som gjennom lærerhverdagen har ulike tilnærminger til sin arbeidsplass, ledelse, kollegaer, foresatte og elever. En annen grunn til variasjonene kan være at skolene lærerne arbeider på har ulike mål og forventninger for deres ansatte. Dette kommer frem i intervjuene. Ettersom jeg kun har intervjuet to lærere kan jeg ikke trekke konklusjoner for hvorfor den ene læreren bruker resultatet i veiledningen, mens den andre ikke gjør det. Likevel mener jeg å kunne trekke sammenhenger ut i fra den informasjonen jeg fikk fra intervjuene. Det som er interessant å legge merke til er forventninger og støtte fra ledelsen. Læreren som ikke brukte resultatene videre i veiledingen til elevens leseforståelse (case1) fortalte at ledelsen gav god veiledning og praktisk informasjon i forkant av prøven. Derimot var det manglende oppfølging og forventinger i etterkant. Læreren som brukte resultatene som en del av veiledningen fikk oppfølging av ledelsen også etter at prøvene var gjennomført. Hun fortalte om et godt samarbeid og at hun opplevde ledelsen som veldig klare i sine forventninger Konsekvenser og muligheter Veiledningen utarbeidet av utdanningsdirektoratet peker som tidligere nevnt på viktigheten av å involvere elevene i arbeidet med resultatene. Samtaler med elevene i etterkant av prøven kan gi mange muligheter både for lærer og elev. Gjennom samtalen får læreren mulighet til å avdekke hvorfor prøveresultatene til eleven ble som det ble. Dårlige resultater på prøven trenger nødvendigvis ikke henge sammen med at eleven har manglende leseferdigheter. Misforståelser og manglende motivasjon kan være faktorer som påvirker elevens prøveresultat. For å få et godt innblikk av resultatet fra prøvene blir samtalen med elevene svært vesentlige. For å fremme læring er det helt avgjørende at elevene får oppfølging og veiledning i etterkant av prøvene. Det er til stor fordel om både elev og forsatte blir involvert i arbeidet med å utforme læringsmål til videre arbeid. Da vil prøvene gi en mulighet til videre læring. I en lærerhverdag vil dette arbeidet være tidskrevende. Det kreves både tid og ressurser for å ha mulighet til å gjennomgå resultatene fra prøvene sammen med hver enkelt elev. Det blir dermed ledelsen på skolen som må sikre og legge til rette for at lærerne får mulighet til å følge opp ansvaret som pålegges dem i arbeidet med de nasjonale prøvene. Konsekvensene av å ikke bruke prøveresultatene i videre veiledning knytte til elevenes leseforståelse blir at prøvene kun blir brukt til målingsinformasjon. For læreren er det klart 15

21 nyttig å få informasjon om elevens leseferdigheter, men elevens læringsutbytte blir svekket. I Rapporten Evaluering av de nasjonale prøvene som system kommer det frem at elevene også ønsker seg en tilbakemelding i etterkant for hva de må gjøre for å bli bedre i fremtiden. Det er viktig å bemerke at intervjuene er gjort av elever på 8.trinn, men det viser elevens interesse og behov for videre veiledning. Det finnes ingen spesiell opplæring for lærere i hvordan man skal arbeide med prøveresultatene. I evalueringen av de nasjonale prøvene som system kommer det frem at det er få lærere som har fått tilbud om å delta på kurs i forbindelse med de prøvene Tanker som fremtidig lærer I et utdrag fra de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen står det at Lærere må kunne forstå og bruke resultater fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystemer i oppfølging av elevenes læring (Regjeringen, 2010). Videre viser retningslinjene til at programplanen skal legge til rette for at studentene får oppfølging i å analysere resultater fra prøver og kartleggingsverktøy i oppfølging av elevens læring. Det er først gjennom arbeidet med denne oppgaven at jeg har blitt oppmerksom på hvor lite kunnskap jeg har om oppfølging av elevens resultater knyttet til de nasjonale prøvene. Styringsmaktene har vedtatt å bruke et nasjonalt verktøy og jeg stiller meg derfor spørrende til hvorfor opplæringen av bruk av verktøyet ikke er en implementert del av utdanningen. Det er nå ti år siden de første nasjonale prøvene ble gjennomført. I årene etter den første gjennomføringen har det vært flere evalueringer av prøvene som peker på de samme svakhetene. Lærere mener at prøvene er lite egnet til å kunne gi tilbakemeldinger til elevene i etterkant av prøvene. Det finnes ingen spesiell opplæring i hvordan prøvene skal følges opp verken for lærere eller lærerstudenter. Jeg ser dermed klart en utfordring ved å skulle overta en klasse på 5.tinn som nyutdannet lærer Jeg er ser viktigheten av tydelig informasjon og veiledning fra skoleledelse både i forkant og etterkant av prøvene. Selv om veiledningsheftet skal gi tilstrekkelig med informasjon som omhandler oppfølging av prøveresultatene viser funnene i min oppgave at lærerne ikke finner denne informasjonen som tilfredsstillende. Som nyutdannet lærer tenker jeg derfor at klare forventninger og oppfølging fra ledelse eller kollegiet er helt avgjørende i arbeidet med resultatene. 16

22 Gjennom min tid som lærerstudent har de nasjonale prøvene ofte vært oppe til diskusjon både blant studenter, forelesere, praksislærer og ikke minst media. Diskusjonene går i stor grad ut på om man er for eller i mot bruken av prøvene i skolen. Prøvene er mest sannsynlig kommet for å bli. Skal de Jeg savner derfor en større diskusjon faglig og politisk diskusjon om hvordan prøveresultatene kan brukes som en del av veiledningen knyttet til elevens læring. Dårlig oppfølging gjør at prøvene kun blir et redskap for måling og kommer dermed ikke til nytte for elevene. Jeg ser fordelene ved å forberede seg til prøvene om elevene sitter igjen med læringsutbytte etter forberedelsene. Det jeg stiller spørsmål ved er om forberedelsene får mer tid og oppmerksomhet enn etterarbeidet og veiledningen til hver enkelt i elev. 17

23 6 Konklusjon Etter analyse av materialet og teori har jeg forsøkt å komme frem til en konklusjon som besvarer problemstillingen: Hvordan bruker lærere resultatene fra de nasjonale prøvene i videre veiledning knyttet til elevens leseforståelse? I oppgaven har jeg forsøkt å få frem to fremstillinger av hvordan lærere arbeider med resultatene i etterkant av de nasjonale prøvene. Opplevelsen jeg sitter igjen med etter arbeidet med denne oppgaven er at det er svært lite eller ingen oppfølging av resultatene i etterkant av de nasjonale prøvene. Jeg kan likevel konkludere med at det er forskjeller på hvordan lærere arbeider med resultatene. Dette henger etter min oppfatning sammen med hvilket syn skolen har på prøvene. Rollen til skoleledelsen vil i stor grad være knyttet til hvordan lærere opplever arbeidet i etterkant av prøvene. Når prøveresultatene ikke danner grunnlag for tilbakemeldinger og videre veiledning knyttet til elevens leseforståelse kan det kan være grunn til å stille spørsmål ved om prøveresultatene er viktigere enn hver enkelt elevs behov. Er man opptatt av hva elevene skal få igjen arbeider man systematisk slik at elevene får grundige tilbakemeldinger etter prøvene. 18

24 Litteraturliste 2002:10, N. (2002). Førsteklasses fra første klasse - forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem av norsk grunnopplæring. Regjeringen. Hentet fra Bergesen, H. O. (2006). Kampen om kunnskapsskolen. Oslo: Universitetsforl. Bråten, I., Strømsø, H. I., Reichenberg, M., Strømsø, H. I., Strømsø, H. I., Rydland, V.,... Bråten, I. (2007). Leseforståelse: lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis. Oslo: Cappelen akademisk forl. Dalen, M. (2011). Intervju som forskningsmetode. Oslo: Universitetsforl. Kunnskapsløftet, L. f. (2013). Læreplanverket i Kunnskapsløftet. I. [Oslo]: PEDLEX Norsk skoleinformasjon. Lillejord, S., Nordahl, T. & Manger, T. (2013). Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 2, Lærerprofesjonalitet. Bergen: Fagbokforl. Regjeringen. (2010). Nasjonale rettningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn. Hentet fra elaererutdanningen_1_7_trinn.pdf Roe, A. (2010). Nasjonale prøver - hva de måler og hvordan resultatene kan brukes. (1), Hentet fra _1_10/BedreSkole-1-10-web_Roe.pdf Seland, I., Vibe, N. & Hovdhaugen, E. (2013). Evaluering av nasjonale prøver som system (Bind 2013/4). Oslo: NIFU. Skaftun, A. (2006). Å kunne lese: grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver (Bind nr 165). Bergen: Fagbokforlaget. Utdanningsdirektoratet. (2010). Rammeverk for nasjonale prøver. Hentet fra 10.pdf?epslanguage=no Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra 2.pdf?epslanguage=no Utdanningsdirektoratet. (2013). Nasjoale prøver, Veiledning til lærere- lesing 5.trinn. Hentet fra Utdanningsdirektoratet. (2014). Nasjonale prøver. Hentet fra

25 7 Vedlegg 1: Intervjuguide Hvordan bruker lærere resultatene fra nasjonale prøver i lesing som en del av veiledningen knyttet til elevenes leseforståelse? Innledning Fortelle om bakgrunn og formålet med intervjuet. Forklare hva intervjuet skal brukes til. Samtykkeerklæring Informere om at intervjuet blir tatt opp Spørre om informanten har noen spørsmål Nasjonale prøver i lesing Hvilke erfaringer har du med gjennomføringene av de nasjonale prøvene i lesing? Hva tenker du om informasjonen prøvene gir om elevens lesekompetanse? På hvilken måte bruker du resultatene som veiledning knyttet til elevens lesekompetanse? Er det klare forventninger og støtte fra skoleledelsen i forkant av de nasjonale prøvene? Samarbeider du med kollegaer i gjennomføringen og i etterkant av prøvene? Synes du veiledningsheftet gir deg tilstrekkelig med informasjon om hvordan du skal følge opp resultatene? Får elever og foreldre tilbakemeldinger og veiledning i etterkant av prøvene? Oppsummering Er det noe du vil legge til?

26 8 Vedlegg 2 : Samtykkeerklæring Samtykkeerklæring Jeg er student ved Grunnskolelærerutdanningen ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved HiOA. Dette semesteret skriver jeg en Bacheloroppgave der tema er nasjonale prøver. Min veileder er Rolf Fasting : Rolf.fasting@hioa.no ( ) Formålet med oppgaven er å få innsikt i hvordan du som lærer bruker resultatene som en del av veiledningen knyttet til elevens leseforståelse. Deltagelse er frivillig, og du kan når som helst trekke deg eller den informasjonen du har oppgitt fra undersøkelsen. Jeg ber om å få ta lydopptak fra intervjuet All informasjon som innhentes under intervjuet vil bli anonymisert. Det vil si at ingen andre enn jeg vil vite hvem som er blitt intervjuet, og ingen informasjonen vil kunne tilbakeføres til deg som informant. Før intervjuet begynner ber jeg deg om å samtykke i deltagelsen ved å undertegne på at du har lest og forstått informasjonen på dette arket og ønsker å delta. Hvis du trenge flere opplysninger kan du kontakte meg på: Mail s171891@stud.hioa.no Med vennlig hilsen Maren Sund Jensen Samtykke Jeg har lest og forstått informasjonen over og gir mitt samtykke til å delta i intervjuet Sted og dato Signatur

27