må stemmes førskolelærerutdanninga side > vil gi kunstfagene mer plass > kjærlighet, krav og kommunikasjon >

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "må stemmes førskolelærerutdanninga side 12 17 > vil gi kunstfagene mer plass > kjærlighet, krav og kommunikasjon >"

Transkript

1 oktober førskolelærerutdanninga må stemmes side > vil gi kunstfagene mer plass > kjærlighet, krav og kommunikasjon >

2 leder. Fortsatt stramt i kommuner og fylkeskommuner > Forslaget til statsbudsjett for 2011 som finansminister Sigbjørn Johnsen presenterte 5. oktober, var ikke egnet til å begeistre så mange ei heller det motsatte. Det var på mange måter som forventet, og kanskje ikke fullt så stramt som enkelte hadde fryktet. Norge er i en heldigere stilling enn svært mange andre land i verden, og det ønsker regjeringen å ta sin del av æren for. De fleste vet at det er mer sammensatt enn som så. Uansett har vi også her i landet en rekke utfordringer det må tas tak i, ikke minst rundt om i kommuner og fylkeskommuner. I et år med kommunevalg på høsten skulle man kanskje ha trodd at regjeringen ville ha spyttet i litt ekstra, men det skjer ikke. Reaksjonene fra kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS lot ikke vente på seg: Dette er et stramt budsjett. Det blir noe mer penger, men også flere som trenger tjenester. Konsekvensen er at kommunene etter mange år med høy aktivitet og store investeringer må sette på bremsene og prioritere hardt neste år. Det blir nødvendig å snu på hver krone og fortsette arbeidet med effektivisering. Noen må også kutte i tjenestene, sa nestleder i KS, Bjørg Tysdal Moe, i en pressemelding. Det er dårlig nytt for alle lærere, skoleledere, førskolelærere, barnehagestyrere og andre kommunalt tilsatte som allerede nå merker at det er trangere tider. For barn og unge som trenger et barnehagetilbud og skoletilbud med høy kvalitet, er det også dårlig nytt. Da de rødgrønne partiene overtok regjeringsmakten for fem år siden, var bedring av kommuneøkonomien det første de tok tak i. Nå er det nesten glemt. Løftet om økt lærertetthet er ikke glemt, men det kommer ikke til å skje neste år og trolig heller ikke året etter. I forslaget til statsbudsjett heter det at Kunnskapsdepartementet vil starte arbeidet med å utgreie hvordan lovfesting av en maksgrense for elever per lærer kan utformes. Stort vagere kan det knapt sies, men vi velger likevel å tro på kunnskapsminister Kristin Halvorsen når hun i ulike sammenhenger understreker betydningen av å ha mange gode lærere. Til Utdanning sier hun og statsrådskollega Tora Aasland blant annet dette: Det finnes ingen yrkesgruppe vi trenger flere utøvere i enn læreryrket. Derfor er det også satt av mange millioner kroner til 375 nye studieplasser i grunnskolelærerutdanningen, og det vil forhåpentlig gi resultater relativt raskt. Men det krever i tillegg en forsterket innsats for å få flere unge kvinner og menn til å søke om opptak til lærerutdanningen neste år. Den økningen vi har sett hittil har ikke vært god nok. Arbeidet med å få ned frafallet i videregående opplæring får stor oppmerksomhet i budsjettforslaget og fikk det også i finansministerens tale i Stortinget. Det blir kalt en historisk satsing, og det er satt av over 400 millioner kroner i budsjettet. Vi får virkelig håpe det blir en «Ny GIV» og ikke bare et slag i lufta. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Førsteårsstudentene ved førskolelærerutdanninga i Drammen får gitarundervisning. Det er jevnt over behov for en styrking av utdanninga av førskolelærere i Norge, viser evalueringa fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Foto: Erik M. Sundt Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 17/22. oktober 2010 SIDE Tema: Førskolelærerutdanningen SIDE Fra pepperbøssa Fra sukkerskåla Ris er ros Trenger forskningsbasert utdanning/ Rotterace om forskning Aktuelt: 4... Statsbudsjettet: Vi trenger flere og bedre lærere 6... Statsbudsjettet: Krever oppfylling av minstenormen 8... Lista må ligge høyt 9... Urimelig skatteordning Virke og viten: Lager god skole med: Kjærlighet, krav og kommunikasjon Glade for mer penger Språkstimulering på nynorsk Læreren med bøker på løpende bånd SIDE 20 SIDE 22 SIDE 28 Rett fram: Aktuell profil: Liu Xiaobo Innspill: Rendalsmodellen Innspill: Pedagogisk bruk av IKT Innspill: «Bukke, nikke, neie» Innspill: Skoleskapte lese- og skrivevansker Innspill: Oppskriften på en god skole Debatt Rett på sak: Eva Nærby Kronikk: Læreres møte med foreldre Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Vil gi kunstfagene mer plass i skolen Portrettet: Bjørn Berge Fotoreportasje: Ut for å trekke garn «Langskudd» Bøker Lett Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 64 67

4 > statsbudsjettet Vi trenger flere og bedre læ Utdanning > nr 17/22. oktober 2010 aktuelt. Det finnes ingen yrkesgruppe vi trenger flere utøvere i enn læreryrket. Slik begrunner Tora Aasland hvorfor flest studieplasser skal settes av til lærerstudenter. Dessuten trenger Kristin Halvorsen flere lærere for å styrke lærertettheten. TeksT: Marianne Ruud > Norge har behov for flere og bedre lærere, konstaterte kunnskapsminister Kristin Halvorsen på da de to statsrådene i Kunnskapsdepartementet presenterte sin del av statsbudsjettet 5. oktober. Halvorsen forsikret om at hun fortsatt jobber for å holde løftet om økt lærertetthet, men når en ny norm vil komme og hvordan den skal utformes, ga hun ikke noe konkret svar på. Hun har innsett at utdanningskapasiteten må økes for å dekke det framtidige behovet. Vi skal opprette 375 nye studieplasser innen grunnskolelærerutdanningen, lovet Tora Aasland, minister for høyere utdanning og forskning. Tidlig innsats skal få ned frafallet Kristin Halvorsen hevder hun skal iverksette en historisk satsing for å få ned frafallet i videregående gjennom Ny GIV. Til dette er det satt av 425 millioner kroner i budsjettet. Blant dem som får uføretrygd, sosialhjelp eller sitter i fengsel, har nesten ingen fullført videregående. Derfor er det å få flere elever gjennom videregående opplæring en av regjeringens viktigste målsettinger, sa Halvorsen, som lover å begynne med barnehagen. Regjeringen foreslår 73 millioner kroner til å opprette 4900 nye barnehageplasser i Et resultat av barnehagesatsingen er at nesten alle femåringer nå har gått i barnehage før de begynner på skolen, sa Halvorsen. Det mener hun på sikt vil påvirke frafallet i videregående. Barnehagen er en arena for læring, sosial inkludering og utjevning av forskjeller, sa hun. Kvalitet i barnehagen Budsjettposten som skal gå til kvalitetstiltak i barnehagen, er foreslått økt med 25 millioner kroner i 2011 til totalt 130 millioner. Halvorsen la til at et annet mål er å få ned antallet dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning for personalet. Som ledd i opptrappingsplanen for et likeverdig tilbud mellom kommunale og private barnehager er det foreslått å bevilge 93 millioner kroner, og maksprisen for foreldrebetaling skal beholdes på dagens nivå. I 2005 brukte vi 11,9 milliarder på barnehagen. I 2011 skal vi bruke 29 milliarder. Det viser at barnehagesatsingen som de rødgrønne har stått bak har vært historisk løft, sa hun. Målet om økt lærertetthet ligger fast, forsikret Tora aasland (til venstre) og kristin Halvorsen under presentasjonen av budsjettforslaget for kunnskapsdepartementet. Foto: Marianne Ruud Fullføring i videregående For å nå målet om bedre gjennomstrømning i videregående vil Halvorsen øke lærerkompetansen, hun vil ha en mer variert og praksisbasert ungdomsskole, tettere oppfølging av elever på 10. trinn, mer yrkesrelevant undervisning og en sterkere satsing på fellesfagene. Lærere skal få flere tilbud om faglig påfyll, lovet statsråden. Mange lærere som underviser i videregående kommer rett fra universitetet. De har god kompetanse i sine universitetsfag, men skal de undervise byggfagelever, er det viktig at de har sett innsida av en rørleggerbedrift, sa Halvorsen. Satser på lærerstudentene Kunnskapsministeren er også stolt over at det er foreslått mer penger til praksisopplæring innenfor lærerutdanningen. Ved å flytte grunnskolelærerne til en annen finansieringskategori, får institusjonene mer per lærerstudent. (Se Plussar på 4,1 milliardar Budsjettet til Kunnskapsdepartementet aukar med totalt 4,1 milliardar kroner i 2011, noko som ifølgje departementet inneber ein vekst på 4,4 prosent. > Til saman blir det sett av 425 millionar kroner til at fleire skal fullføre vidaregåande opplæring. Til satsinga Ny GIV (Gjennomføring i vidaregåande opplæring) blir det sett av 175 millionar kroner. Kvalitetstiltak i barnehagane blir auka med 25 millionar kroner til 130 millionar kroner, mellom anna til rekruttering til førskulelærarutdanninga, tiltak for læringsmiljøet i barnehagane og vidareutdanning for fagarbeidarar. Som eit ledd i ein femårig opptrappingsplan for likeverdige tilskot til ikkje-kommunale barnehagar blir det foreslått å løyve 92,5 millionar kroner ekstra. Regjeringa vidarefører dei øyremerkte tilskota til etablering av barnehageplassar. Det blir sett av 73 millionar kroner til å etablere om lag 4900 barnehageplassar i Løyvinga til private grunnskular blir styrkt med 43 millionar kroner. Tilskota til kommunane blir auka med over 350 millionar kroner til vidareføring av gratis leksehjelp og til timetalsutvidinga for 1. til 4. trinnet som regjeringa innførte i Regjeringa foreslår å løyve 65 millionar kroner til utdanningsforsking og etablering av eit nytt kunnskapssenter for utdanning frå 1. januar. Fyldig dekning av statsbudsjettet på utdanningsnytt.no 4

5 rere også intervju med Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet på side 25.) Vi har mange forskningsrapporter som har pekt på at læreren er viktigst for elevenes læring. Derfor er tiltak for å styrke lærerutdanningen så viktig, sa Halvorsen. Hun la til at det også blir satt av 400 millioner til etter- og videreutdanning av lærere. Tora Aasland sa at regjeringen vil satse tungt på utdanningsforskning. For 2011 settes det av 65 millioner kroner. Et nytt kunnskapssenter for utdanning skal etableres 1. januar Til sammen er det satt av penger til 2200 nye studieplasser i høyere utdanning, og av disse er 375 øremerket grunnskolelærerutdanningene. Vi skulle gjerne opprettet enda flere studieplasser, men vi vil ikke presse altfor mange studenter inn. Det er også viktig å opprettholde kvaliteten på undervisningen, sa Aasland. Institusjonene i høyere utdanning er pålagt å samarbeide, og 50 millioner er avsatt i budsjettet for 2011 for å styrke slikt konkret samarbeid, la hun til. Vekst for kommunane Framlegget til statsbudsjett inneber at kommunane får ein reell inntektsauke på 5,7 milliardar kroner neste år, ifølgje kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. > Me legg til rette for at kommunane kan byggje ut velferdstenester i takt med befolkningsutviklinga. Slik sikrar me at kommunane har gode høve for å bygge ut skular, barnehagar og pleieog omsorgstilbod til dei som treng dette, seier statsråden i ei pressemelding. I tillegg kjem særskilde satsingar innan barnevern, rehabilitering av skular, symjebasseng, kyrkjer og fylkesvegar, investeringstilskot til sjukeheimsplassar og omsorgsbustader og pengar til mellom anna samhandling og rustiltak. Kommunane får meir pengar enn varsla i kommuneproposisjonen, seier Navarsete. Av inntektsveksten på 5,7 milliardar kroner kjem 2,75 milliardar som frie inntekter. Desse dekkjer dei meirutgiftene kommunane har som følgje av befolkningsutviklinga. Ho visar til at auken i sysselsetjinga i kommunane har vore svært stor under denne regjeringa. Norske kommunar har fått om lag fleire tilsette i perioden frå første halvår 2005 til første halvår Fleire hender og fleire hovud betyr fleire og betre velferdstenester til innbyggjarane, seier Navarsete. Å få så mange som mulig til å gjennomføre videregående opplæring var blant temaene som ble framheva i finansministerens framlegging av budsjettforslaget. Ill.foto: Bjørn Erik Larsen skolebygg, videregående og barnehage Finansminister Sigbjørn Johnsen snakket om viktigheten av å ha hele utdanningsløpet i fokus for å motvirke frafallet i videregående skole i finanstalen 5. oktober. TeksT: Paal M. Svendsen > Utdanning er viktig for å lykkes og det er viktig å ha fokus på kvaliteten i hele utdanningsløpet. Utgiftene til kvalitetstiltak i grunnutdanningen skal holdes på et forsvarlig nivå, og regjeringen vil jobbe for økt gjennomføring i videregående skole, sa finansminister Sigbjørn Johnsen da han la fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 i Stortinget. Han presiserte at hvert eneste frafall i videregående er et tap for den enkelte og for samfunnet. Årsakene ligger ofte tilbake i tid før videregående, og en trygg oppvekst og barnehage er viktig for å hindre frafall. Derfor skal det satses betydelig på dette området, sa han. Johnsen nevnte også viktigheten av at ungdommer får læreplass. Dette er svært viktig for at de skal få et fotfeste i arbeidslivet, og her må båre offentlige og private bidra for å oppnå det, sier han. Finansministeren kom også inn på viktigheten av å ha gode undervisningsbygg. Rehabiliteringsbehovet er stort, og derfor øker vi rentekompensasjonsordningen med to milliarder kroner neste år. Regjeringen vil også at foreldrebetalingen i barnehagene skal være lav, og vil videreføre maksprisen på samme nominelle nivå som i

6 aktuelt. > StatSbudSjettet Krever oppfylling av minste Utdanningsforbundet mener regjeringen må prioritere en minstenorm for antall lærere per elev. > I forslaget til statsbudsjett for 2011 bekrefter regjeringen målet fra Soria Moria II- erklæringen om å lovfeste en ressursnorm i skolen. Utdanningsforbundet har også vært tydelige på kravet om en slik lovfestet minstenorm for lærertetthet tidligere, både i forbindelse med fjorårets valgkamp og i høringen om kommuneproposisjonen for Det er bra at løftet følges opp, men det er ikke penger i dette budsjettet. Det er derfor helt nødvendig at arbeidet med å få på plass en slik ressursnorm kommer i gang nå, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, ifølge forbundets nettsider. Mimi bjerkestrand, leder i utdanningsforbundet. Foto: Tom-Egil Jensen Regjeringen skriver at man har som mål å lovfeste dette i grunnskolen, men Utdanningsforbundet mener det i høyeste grad også er behov for en slik norm i videregående opplæring. Færre elever per lærer Stadig flere går i grupper med 25 elever eller mer i norske grunnskoler. Det betyr flere elever per lærer. I Soria Moria II-erklæringen lover regjeringen at den vil legge til rette for flere lærere. For å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole vil den endre opplæringsloven og styrke kommuneøkonomien. I statsbudsjettet står det at Kunnskapsdepartementet vil starte arbeidet med å utgreie hvordan en slik lovfesting kan utformes. Vi har ikke råd til å spare på utdanning. Det er bra at regjeringen har bundet seg til et løfte om dette i Soria Moria II. Dette arbeidet må prioriteres framover, for lærere, elever og foreldre har tillit til at dette blir gjennomført, sier Bjerkestrand. Tiltak mot frafall Bjerkestrand er positiv til den foreslåtte satsingen på å redusere frafall i videregående opplæring, Ny GIV. Vi er også veldig opptatt av å redusere frafallet i videregående opplæring, og dette kan bidra til det. Vi tror dessuten at flere lærere i skolen og en lovfestet minstenorm for lærertetthet også vil bidra til å få flere elever til å fullføre, fordi de da får bedre oppfølging og tilrettelagt undervisning, både i grunnskolen og i videregående opplæring, sier hun. Ikke en krone til økt lærertetthet Kommuneopplegget er stramt. Det er nok til å dekke flere plasser i sykehjem og hjemme-syketjenester, men ikke ei krone til økt lærertetthet, sier Unio-leder Anders Folkestad. > Det ser ut som dette punktet i Soria Moriaerklæringen utsettes til siste mulighet. Opplegget er heller ikke godt nok for å håndtere den økte gjeldsbyrden og økte pensjonskostnader, sier Folkestad på Unios hjemmeside. Unio viser til at regjeringen i Kommuneproposisjonen for 2011 sa at de frie inntektene neste år skulle økes med 2 1/2 til 3 milliarder kroner. Budsjettforslaget øker de frie inntektene med 2,75 milliarder kroner. Den samlede økningen i kommunesektoren inntekter til neste år anslås til 5,7 milliarder kroner. Vekstanslagene er i forhold til anslått nivå på årets inntekter i revidert nasjonalbudsjett og hensyntatt oppgaveendringer. Den demografiske utgiftsveksten er anslått til 2,4 milliarder kroner i Det foreslås i tillegg mer penger til nominell videreføring av maksimalprisen i barnehager, videre opptrapping med sikte på økonomisk likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, helårsvirkningen av nye barnehageplasser i 2010, samt helårsvirkningen av økt undervisningstimetall og gratis leksehjelp i Bevilgningene på disse områdene «telles» i de samlede inntektene, selv om kommunene vil få den utbetalt som frie midler. Det meste av økningen i de frie inntektene 6

7 normen både utdanningsforbundet og unio mener regjeringen i større grad må leve opp til løftene om færre elever per lærer. Ill.foto: Erik M. Sundt korrigert for oppgaveendringer (2,75 milliarder kroner) er likevel bundet opp. Vi må derfor se langt etter økt lærertetthet eller økt kvalitet i den kommunale helsetjenesten neste år, ifølge Unio. Skuffet over forskningsbudsjettet Regjeringen foreslår å styrke utdanningsforskningen gjennom å bevilge 11 millioner kroner til forskningsprogrammet «Utdanning 2020» i Men både Forskerforbundet, Forskningsrådet og Abelia er misfornøyde med forskningsbudsjettet. tekst: Marianne Ruud > Samlet foreslår regjeringen å bevilge rundt 107 millioner kroner til 2200 nye studieplasser i Det er foreslått 13 millioner til den nye grunnskolelærerutdanningen. Kapitalen i «Fondet for nyskapning og forskning» foreslått økt med 3 milliarder kroner fra 1. januar Det vil gi en økt årlig avkastning til finansiering av forskning på rundt 100 millioner kroner fra Til utstyr og inventar til fem pågående byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren er det foreslått å bevilge rundt 470 millioner kroner. Det er foreslått 235 millioner til bygging av 100 nye studentboliger i 2011 og 14 millioner skal styrke studiefinansieringen for studenter med nedsatt funksjonsevne. Forskning har trukket svarteper. Vi beklager at Tora Aasland ikke fikk utdelt bedre kort på hånden, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet i en pressemelding. Regjeringen har foreslått å ompostere 40 millioner fra Forskningsrådet til institusjonene (småforsk), og vil styrke fri prosjektstøtte med 60 millioner. Men det innfrir ikke regjeringens løfter i Soria Moria 2 om økning av basisfinansieringen og vekst i forskningen, mener Hodne. Han frykter at manglende styrking av budsjettene til universitetene og høgskolene vil kunne føre til at en vitenskapelig karriere blir mindre attraktiv. Norge investerer betydelig mindre i forskning enn i de andre nordiske land, og dette forslaget til statsbudsjett vil etter Hodnes mening ikke bedre situasjonen. Forskerforbundet har i et brev til samtlige rødgrønne politikere appellert om at det settes ned et partssammensatt utvalg/ekspertutvalg for å se på hva Norge skal leve av når oljealderen tar slutt. Skuffende, mener Forskningsrådet Vi var forberedt på at det ikke kom til å bli et sterkt budsjett. Men investeringer i utdanning og forskning er det mest fornuftige man kan gjøre, selv om man ellers må stramme inn. Det er skuffende at vi ikke kan lese et slikt perspektiv ut av budsjettet, selv om det inneholder positive elementer, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, i en kommentar til statsbudsjettet fortsetter han. Både Forskningsrådets budsjett og samlet forskningsbudsjett ser ut til å få en svak realnedgang, heter det på hjemmesiden til Forskningsrådet. Kunnskapsløst, hevder Abelia Dette statsbudsjettet kunne vært kunnskapsbudsjettet og starten på en kraftfull prioritering av utdanning, forskning og innovasjon i offentlig sektor, men regjeringen leverer ikke, sier administrerende direktør Paul Chaffey i NHOforeningen Abelia. Vi må omstille oss fra industriøkonomien til den globale kunnskapsøkonomien. Budsjettet svarer for dårlig på økte behov for kvalifisert arbeidskraft. Det er positivt med 1140 frie studieplasser i høyere utdanning og 260 til realfag. Men satsinger for å styrke etter- og videreutdanningstilbudet i Norge er totalt fraværende. Dersom næringslivet skal få ta i nok kloke hoder, må det satses langt sterkere på kompetanse sier Chaffey i en pressemelding. Han legger til at det er behov for økt basisbevilgning til forskningsinstituttene, økte rammer for brukerstyrt forskning og skattefradrag for investeringer i forskningsbaserte såkornbedrifter. Den offentlige satsingen på IKT-forskning er også sørgelig lav, mener han. Statsbudsjettet burde innrettes i samsvar med utviklingen i norsk økonomi, og legge til rette for en politikk for fremtidens viktigste råvare; kunnskap. Regjeringen hadde muligheten, men grep den ikke, avslutter Chaffey. mr@utdanningsnytt.no Høyre: Skole og forskning nedprioriteres Nok en gang nedprioriterer regjeringen skole, forskning, samferdsel og skatteletter som kan bidra til vekst og varig velferd, sier Høyres finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner. > Sanner mener regjeringen klarer ikke å gripe muligheten det store handlingsrommet gir ved å prioritere det som kan bidra til å skape vekst og varig velferd, sier Sanner. Vi har en regjering som skryter av pengebruken, samtidig som vi ser økte helsekøer, kvalitetsfall i skolen og stillstand i vei- og jernbanebyggingen. Blant områdene Sanner mener det er viktig å styrke innsatsen på, er et større løft for etterog videreutdanning av lærere og økt satsing på forskning. 7

8 aktuelt. > Mobbing Lista må ligge høyt Mens en KrF-politiker vil at man oftere bør frata mobbere retten til videregående opplæring for alltid, mener Utdanningsforbundet at lista skal ligge høyt. TeksT: Paal M. Svendsen > KrF-politiker og fylkestingsrepresentant i Møre og Romsdal, Steinar Reiten, mener at personer som har stått bak tilfeller av særdeles grov mobbing, bør miste retten til videregående opplæring for alltid. Opplæringsloven åpner for at fylkeskommunen kan vedta at en elev skal miste retten til videregående opplæring når han eller hun har vist en «framferd som i alvorlig grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når en elev alvorlig forsømmer pliktene sine». Men før dette kan skje, skal man vurdere om det er mulig å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak. Vi står selvsagt overfor en glideskala fra den litt stygge kommentaren til de virkelig styggeste tilfellene som kan gi mobbeofferet store psykiske problem og i sin ytterste konsekvens kan føre til at unge mennesker begår selvmord, sier Reiten til Sunnmørsposten. Han har ingen motforestillinger mot at de aller sterkeste virkemidlene blir tatt i bruk ved slike grove tilfeller av mobbing. På den måten mister elever som driver elever som gjør seg skyldige i svært grov mobbing, bør fratas retten til videregående opplæring for alltid, mener steinar Reiten i krf. Ill. foto: SXC med grov mobbing av medelever retten til videregående utdanning, ikke bare for en kortere periode, men for alltid. Vurdere alle tiltak Det er veldig sterkt det han sier. Jeg registrerer jo likevel at det er åpning for å frata noen retten til videregående opplæring ifølge Opplæringsloven, selv om lista ligger svært høyt og det skal den gjøre, sier Evy Ann Eriksen, Utdanningsforbundets kontaktperson for videregående opplæring. Hun sier til Utdanning at det ikke finnes enkle løsninger på mobbing, og at det er det forebyggende arbeidet som er viktigst. I saker med grov mobbing må det dessuten være tett oppfølging, og det må komme reaksjoner, som at mobberen må bytte skole. Men det er svært viktig at alle andre hjelpe- og refsingstiltak er vurdert og prøvd ut før man fratar en elev retten til å ta videregående opplæring, sier hun. Kan miste for alltid Gudrun Kathle Lægreid i Utdanningsdirektoratet bekrefter overfor Utdanning at en elev i videregående i særlige tilfeller kan bli fratatt retten til videregående utdanning for resten av livet. Det forhindrer derimot ikke personen fra å gå på en privatskole som tilbyr privatistopplæring og gå opp til eksamen som privatist. Man er nemlig ikke fratatt retten til å gå opp til eksamen som privatist. Den retten man har mistet, er til videregående opplæring etter opplæringsloven og dermed få standpunktkarakter, forteller hun. Man mister også retten til å motta videregående opplæring ved private skoler godkjent etter privatskoleloven. Direktoratet kjenner ikke til tilfeller hvor en elev er fratatt denne retten. Dette avgjøres av fylkeskommunene. Vil det være mulig for en elev som har mistet retten til å ta videregående opplæring å søke seg inn på en skole i et annet fylke? Inntak til videregående opplæring skjer gjennom et felles inntakssystem. Gjennom dette systemet vil det fremgå om en elev har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven. Det står likevel den enkelte skoleeier fritt til å ta inn en elev som ikke lenger har slik rett, sier hun. ps@utdanningsnytt.no utdanningsnytt.no Tydeligere mål i den nye læreplanen Mer nasjonal styring, ett konkret sentralt innhold for alle fag og tydeligere kunnskapskrav allerede på tredje trinn er de viktigste endringene når den nye læreplanen for den svenske grunnskolen (Lgr11) trer i kraft neste høst. [ ] Utdanning nedprioritert i bistandspolitikken Norge svikter utdanning i utviklingslandene, hevder høgskolelektor Karen B. Feldberg i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo. Bistandsmidlene til utdanning har gått ned siden [13.10.] Frykter at mobbing underrapporteres Fylkesmannen i Troms vil derfor undersøke hva skolene gjør for å stoppe problemet. Ifølge Elevundersøkelsen utsettes 8 prosent av landets skoleelever ukentlig for mobbing, men utdanningsdirektør i Troms, Ingrid Hernes, frykter at omfanget er enda større. [11.10.] Barnehager med kunstkompetanse Flere barnehager i Bergen er i ferd med å opparbeide seg spisskompetanse på arbeid med kunst og kultur i barnehagen. [07.10.] Mange fullfører vgs i ettertid I Nordland fullfører bare halvparten av elevene videregående skole på normert tid. En rapport fra forskningsinstituttet Norut i Tromsø viser at før de samme ungdommene fyller tretti år, har hele 77 prosent fullført videregående skole. [07.10.] Bygger skole til 360 millioner kroner I går vedtok fylkestinget i Hedmark å bygge ny videregående skole i Nord-Østerdal til 360 millioner kroner. Skolen skal stå ferdig i 2013 og skal ta i mot drøyt 600 elever, melder NRK. [06.10.] 8

9 > PensjonisTer kort frå kloden endringer i skatteordningene gjør at ca. 30 prosent av norske pensjonister må betale mer skatt. Pensjonistene i Utdanningsforbundet vil likevel satse på politisk påtrykk framfor aksjoner. Ill.foto: Inger Stenvoll Urimelig skatteordning Selv om pensjonistene i Utdanningsforbundet mener regjeringens forslag til ny skatteordning er urimelig, vil de ikke snakke om aksjoner. TeksT: Paal M. Svendsen > Det er urimelig at noen som har tjent opp sin pensjon, skal få skjerpede skatteregler for å finansiere skatten til dem som har for lav pensjon, sier Eva Nærby, leder av styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet, til Utdanning. Er ikke det et greit solidaritetsoffer overfor andre pensjonister som har mindre? Jo, det er vel det, men alle som har god råd, skal være med. Det er det prinsipielle med den nye skatteordningen jeg er uenig i. Jeg synes ikke en pensjonistgruppe skal hjelpe en annen. Her må hele samfunnet bidra, sier Nærby. Ifølge de nye reglene får 60 prosent av alderspensjonistene og de med avtalefestet pensjon (AFP) skattelette, 10 prosent får ingen endring mens 30 prosent får skatteskjerpelse, og ifølge DN.no kan både skjerpelser og lettelser beløpe seg til over kroner. Slik jeg forstår det ut fra pressemeldingen fra departementet, skal ikke alt belastes de 30 prosentene, men noe skal også komme fra fellesskapet, sier Nærby. Hva mener dere må signaliseres fra Utdanningsforbundet og/eller Unio i denne saken? Både Unio og Utdanningsforbundet har signalisert i sitt høringssvar at de er uenig i dette, så i forslaget i statsbudsjettet ser det noe bedre ut enn i høringsutkastet som kom i mars. Og det er kanskje takket være forbundet og Unio? Ja, det kan nok hende, men også Norsk Pensjonistforbund skal ha en takk, sier Nærby. Nærby mener ikke dette er en sak som trenger en aksjon eller fakkeltog. Nei, det skal jo tas noen runder på dette, så kanskje forbundet kan gå noen runder med stortingspolitikerne i denne saken. Det har jo vært en unison reaksjon i denne retningen om at det er en urimelig ordning. Dette er skatteskjerpelser som rammer mange pensjonistmedlemmer i Utdanningsforbundet, så politisk press er nok veien å gå, sier Nærby. Hun peker på at dette ikke er første anslaget mot pensjonistene. I trygdeoppgjøret i 2008 gikk store deler av summen til økningen av pensjonen til minstepensjonistene, og igjen var det den gruppen pensjonister med god pensjon som måtte bidra. Dessuten går den nye pensjonsreformen vekk fra et stortingsvedtak fra 2003 om at trygdene skal holdes i takt med lønns- og prisvekst. Men nå ser vi at vår pensjon vil ha en mindreutvikling sammenliknet med resten av samfunnet, sier hun. Se også Eva Nærbys kommentar i «Rett på sak» på side 55. ps@utdanningsnytt.no > storbritannia Godkjenner slør-tvang > Ved tre muslimske jenteskular i Storbritannia må elevane dekkje andletet med slør, anten niqab eller burka. Det nasjonale kontrollorganet for utdanning, Ofsted, har godkjent reglane, skriv avisa Daily Mail. Parlamentsmedlemmet Philip Holobone frå det konservative partiet gjer no framlegg om å forby slike reglar. Ed Hussain, ein av leiarane for den antiekstremistiske tenkjetanken Quilliam, seier at desse skulane sender ut eit farleg signal om at muslimar ikkje vil ta fullt og heilt del i det britiske samfunnet. Han understrekar dessutan at heildekkjande plagg for kvinner ikkje er ein sams tradisjon for alle muslimar. > nepal banka opp for å stanse fusk > Lærarar ved ein skule i Dhading-distriktet i Nepal vart banka opp av elevar og foreldre fordi dei ikkje tillet juks ved ein avsluttande eksamen. Det var då lærarane åtvara mot juks, at dei vart angripne av fleire elevar. Dei som vart bortviste frå eksamenslokalet, ringde foreldra sine, som kom og deltok i angrepet. Rektor og to lærarar vart skadde, skriv The Himalayan Times Online. > romania Protesterte mot lønskutt > Rundt 5000 tilsette i utdanningssektoren i Romania markerte lærarane sin internasjonale dag 5. oktober ved å demonstrere i hovudstaden Bucharest. Dei protesterte mot at regjeringa har kutta lønene for offentleg tilsette med 25 prosent for å betre budsjettbalansen. Ein 34-årig lærar seier til nyhendebyrået Associated Press at månadsløna hennar no er på 1000 lei, tilsvarande i underkant av 1900 kroner. 9

10 aktuell profil!! Hvem: Liu Xiaobo (54) > kinesisk universitetslektor og menneskerettighetsforkjemper. Aktuell med: Skal motta Nobels fredspris i Oslo i 10. desember. fengslet lektor får fredsprisen Årets vinner av Nobels fredspris Liu Xiaobo var blant opprørerne på Den himmelske freds plass i I over 20 år har han kjempet for demokrati og menneskerettigheter i Kina. TeksT: Marianne Ruud foto: Scanpix > Liu er blitt arrestert flere ganger. Da han for to år siden tok initiativ til å formulere en ny grunnlov i Kina, kalt «Charter 08», der over 300 kinesiske intellektuelle krevde demokratiske reformer, var politiet raskt på døren. Manifestet, som var inspirert av Václav Havel og «Charta 77», falt ikke i god jord hos kinesiske myndigheter. De arresterte Liu Xiaobo i desember Ett år senere ble han dømt til 11 års fengsel for å ha «forsøkt å styrte statsmakten». Årets fredsprisvinner er kontroversiell. Da Kinas viseutenriksminister Fu Ying besøkte Norge i juni, advarte hun Nobelkomiteen mot å gi fredsprisen til Liu. Utenriksdepartementet i Kina skriver at han er en kriminell og at tildelingen oppmuntrer til kriminalitet. Kinesiske myndigheter ser på fredsprisen til Liu Xiaobo som en norsk provokasjon og har avlyst planlagte møter med fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen og en operaforestilling med Alexander Rybak. Nå spekuleres det i om tildelingen også vil få konsekvenser for et planlagt møte i desember om en frihandelsavtale mellom Norge og Kina. Liu Xiaobo vokste opp med intellektuelle foreldre i industribyen Changchun, hovedstaden i Jilinprovinsen. Han gjennomførte universitetsstudier i litteratur ved Jilin universitet, og i 1982 tok han magistergradseksamen i litteratur ved Beijings pedagogiske universitet. Her tok han også doktorgraden i litteratur i Han har arbeidet som universitetslektor og har vært gjesteforsker ved flere utenlandske institusjoner, blant annet Østasiatisk Institutt ved Universitetet i Oslo, University of Hawaii og Columbia University. Dommen mot Xiaobo er fordømt av FN, EU og en rekke enkeltland, deriblant Norge. Utenriksdepartementet skrev: «Norge ser alvorlig på begrensningen av ytringsfriheten i Kina og oppfordrer kinesiske myndigheter til snarest å frigi Xiaobo». Diplomater både fra Norge og fra andre land forsøkte å få være til stede under rettssaken, men ble avvist av kinesiske myndigheter. «Det er på tide at en person som er involvert i å fremme menneskerettigheter, mottar Nobels fredspris», uttaler Høyres Jan Tore Sanner. Han er blant dem som nominerte Liu Xiaobo til årets fredspris med følgende begrunnelse: «Lius personlige mot og livslange kamp for enkeltmenneskets rettigheter, overfor et mektig statsapparat, plasserer ham i en stolt rekke av menneskerettighetsforkjempere. Her oppvises selve ånden i Nobels fredspris: Den ukuelige og oppofrende kampen for det som er rett, også i møte med den største motgang.» I 2004 ble Liu Xiaobo tildelt organisasjonen Reporter Uten Grensers pris «Fondation de France Prize» for å ha forsvart pressefriheten. Men mange er kritiske. Henning Kristoffersen, forfatter av boken «Det nye Kina», skriver at tildelingen forstås fra kinesisk side som en innblanding fra Norge i Kinas interne anliggender, noe som trolig gjør mer vondt enn godt med hensyn til raskere demokratiske og politiske reformer i Kina. Gerhard Heiberg, som er medlem i den internasjonale olympiske komiteen, er bekymret for konsekvensene for norsk næringsliv. Da Liu Xiaobo første gang traff sin kone Liu Xia i 1982, var begge gift. Men etter flere års vennskap skilte begge seg og ble kjærester. Da de giftet seg i 1996, inntok de en enkel lunsj med familiene, før Xiaobo måtte tilbake til en kinesisk «omskoleringsleir», skriver The Guardian. Ekteparets samliv består nå av noen korte sjeldne møter overvåket av vakter. Konens livssituasjon har gått inn på Liu Xiaobo, som i retten uttalte: «Min kjærlighet til deg er full av skyldfølelse og anger». Etter at fredsprisen ble annonsert, står vakter foran huset til Liu Xia for å hindre henne i å snakke med pressen. Internettsider og blogger sensureres. Liu Xiaobo er glad for fredsprisen og håper Xia kan motta den i Oslo 10. desember. mr@utdanningsnytt.no «Kinesiske myndigheter ser på fredsprisen til Liu Xiaobo som en norsk provokasjon.» 10

11 Kun ,- Enkeltromstillegg kr ,- Pilegrimsruten til Santiago de Compostela I pilegrimenes fotspor gjennom 1000 års spansk historie 8 dager med skandinavisk reiseleder, avreise 12. april 2011 Dagsprogram: Dag 1 Oslo Bilbao. Dag 2 Bilbao Pamplona. Byrundtur, kirker. Dag 3 Pamplona Burgos. Kirker, vinsmaking og vandring. Dag 4 Burgos León. Burgos-katedralen, kloster, kirker, vandring. Dag 5 León Ponferrada. Santa María de León-katedralen, Hostal San Marcos, Gaudís bispepalass, vandring til Jernkorset. Dag 6 Ponferrada Santiago de Compostela. O Cebreiro-passet, blekksprutspesialitet, vandring. Dag 7 Santiago de Compostela. Byvandring, Santiago-katedralen, pilegrimsmesse og avskjedsmiddag. Dag 8 Santiago de Compostela Porto med portvin, hjemreise til Oslo. Booking og mer informasjon på www. albatros-travel.no/ut eller telefon UTDANNING På denne kulturhistoriske reisen har vi valgt ut noen av de mest interessante reisemålene langs den berømte nordspanske pilegrimsruten, med sine mange historiske kirker og klostre, imponerende katedraler og pittoreske landsbyer. Det er satt av tid til korte vandreetapper langs ruten (3-6 km daglig), der vi kommer i nærkontakt med vinmarker, høysletter og fjellområder. Vi fornemmer den meditative reisen pilegrimer i mer enn tusen år har gjennomført med vandrestokk i hånden på sin slitsomme ferd mot Den Hellige Jakobs grav. Vår reise er imidlertid komfortabel og moderne. Vi tar de lange strekningene med buss, sover på behagelige hoteller og smaker de forskjellige regionenes gode mat og drikke, inkludert vinsmaking i Rioja. Prisen inkluderer: Fly Oslo-Bilbao/Porto-Oslo med Lufthansa Alle lufthavnsskatter og avgifter All nødvendig lokal transport Innkvartering på turistklassehoteller i delt dobbeltrom (enkeltrom mot pristillegg kr ,-) Frokost og middag Norsk/svensk reiseleder Utfluktsprogram med utflukter og inngangspenger Vennligst oppgi annonsekode UTD 15 ved påmelding Albatros Travels åpningstider er mandag - fredag Du kan også gå inn på

12 Fra pepperbøssa Utdrag fra kritikken av førskolelærerutdanninga: «den anvendte forskningen i liten grad blir synlig for studentene» Dronning Maud «Frafallet er høyt.» Agder «Videre brukes vikarlærere i så stort omfang at det kan stilles spørsmål ved reell faglærerkompetanse» Bergen «Utdanningen bør prioriteres høyere ved blant annet ressurstildeling.» Østfold «Med sterk kompetanse på interaktive medier, herunder også produksjon, kan høgskolen ha ubrukte muligheter for samarbeid og utvikling av nye tilbud» Hedmark «En gjennomgang av pensum i pedagogikkfaget viste ellers at det i påfallende liten grad omfattet bøker som er skrevet de senere årene.» Bodø «Med svært få studenter på campus ble det dessuten et lite stimulerende studiemiljø» Finnmark «Få øvingslærere velger å benytte seg av utdanningens videreutdanningstilbud.» Tromsø «Kandidatene fra Samisk høgskole får en annen kompetanse enn kandidatene fra andre førskolelærerutdanninger.» Samisk høgskole «En prioritering av eksterne oppdrag fremfor undervisningsforberedelser kan i enkelte tilfeller forringe kvaliteten på undervisningstilbudet.» Vestfold «Det bør imidlertid straks settes i gang utdanningstilbud i veiledning» Stavanger «Høgskolen i Oslo har utfordringer knyttet til kommunikasjonsflyt, informasjon, medbestemmelse og transparens i faglige beslutninger» Oslo «Mangelen på samfunnsfag vurderes som en svakhet i denne utdanningen» Nesna «Det er utfordringer knyttet til faglig og forskningsmessig kompetanse.» Rudolf Steinerhøgskolen «Utfordringene ved førskolelærerutdanningen knyttes til tre forhold: Forskning, organisering i flere campusmodeller og forholdet mellom teori og praksis» Telemark «Det er nødvendig å ivareta utviklingen av øvingslæreres veiledningskompetanse mer systematisk.» NLA «I dag underviser svært få med førstestillingskompetanse i utdanningen» Nord-Trøndelag «Det må vidare tilretteleggjast for at fagleg tilsette får kunnskap om dagens barnehage.» Stord/Haugesund «Lærarinnsatsen i undervisninga er til dømes ein av dei lågaste blant førskulelærarutdanningane.» Volda «Komiteen registrerer likevel at lærartettleiken har gått ned dei siste åra» Sogn og Fjordane

13 tema. Fra sukkerskåla Utdrag fra rosen av førskolelærerutdanninga: «Viser refleksjon og endringsvilje.» Hedmark «Positivt at studentene involveres.» Nord-Trøndelag Førskolelærerutdanninga er en traust utdanning med erfarne og dedikerte faglærere som i liten grad blir tilgodesett med de ressursene som er nødvendig, heter det i den store evalueringa av førskolelærerutdanninga. Utdanninga har lav status i de fleste institusjoner, er Nokuts konklusjon. «Har lyktes i å skape en utdanning med et stimulerende og trygt læringsmiljø.» NLA Side > «Komiteen vil berømme Dronning Mauds Minne for sin nytenking.» Dronning Mauds minne «Det er god faglig sammenheng i alle utdanningene.» Bergen «En førskolelærerutdanning med gode sider.» Østfold Har også lyktes i å gjøre førskolelærerutdanning til en akademisk utdanning samtidig som den tar vare på profesjonsaspektet.» Tromsø «Utvalget av fordypningsenheter forholder seg på en god måte til utdanningens profil.» Finnmark Har utviklet en svært god evne til å administrere utdanningen.» Nesna «Godt strukturert og ressurseffektiv.» Sogn og Fjordane «En god, veladministrert og velfungerende institusjon.» Vestfold «Opplegget for å knytte praksis til teorien verkar særleg vellykka.» Volda «Undervisningen relateres i stor grad til praksisfeltet.» Oslo «Nærhet mellom teori og praksis blir godt ivaretatt.» Rudolf Steinerhøgskolen «En førskolelærerutdanning som på mange sentrale områder fungerer godt.» Telemark «Styringen av utdanningen er styrket de senere år.» Stavanger «Studentene får en solid kunnskapsbase innenfor samisk kultur og tradisjon.» Samisk Høgskole «En god strategi å konsentrere praksisrettet forskning om noen få barnehager i en oppbyggingsfase.» Agder «To dagars introduksjon til praksis tidleg i studiet er eit positivt tiltak.» Stord/Haugesund

14 tema.førskolelærerutdanning TEKST: Kirsten Ropeid, FOTO: Erik M. Sundt Praksisansvarlig Anne Marise Heiseth og prosjektleder Karin Hognestad hadde ønska seg enda mer kritisk gjennomgang av førskolelærerutdanninga. Studieleder Eidbjørg Sandnes Hansson (til venstre) og studentene Toni Eder, Henriette Oseth og Aina Brandtzæg (med ryggen til) er ikke enige om førskolelærerutdanninga bør bli femårig eller ikke. Ris er ros Å påvise at førskolelærerutdanninga har mangler, er et håndslag til førskolelærerne og deres utdanning, konkluderer lærere og studenter i førskolelærerutdanninga. Fakta. Evaluering av førskolelærerutdanninga > I bilen oppsummerte vi med at evalueringa av førskolelærerutdanninga er ganske tannløs, mumler Anne Marie Heiseth. Hun er praksisansvarlig for førskolelærerutdanning ved Høgskolen i Telemark. I gryninga bilte hun fra Notodden til høgskolens avdeling i Drammen sammen med pedagogikklærer og prosjektleder Karin Hognestad for å diskutere den ferske rapport av førskolelærerutdanninga fra Nokut, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Nå går klokka mot halv ni. Ei diger morgensol har reist seg over Drammenselva og kaster horisontale stråler inn i de gavmilde vinduene i praktbygget Papirbredden. Det er, blant mye anna, ett av de tre stedene der Høgskolen i Telemark underviser førskolelærerstudenter. Studieleder Eidbjørg Sandnes Hansson, første-årsstudentene Aina Brandtzæg og Toni Eder og tredjeårsstudent Henriette Oseth har også møtt tidlig i kantina for å kunne snakke med Utdanning om førskolelærerutdanning før skoledagen begynner. Evalueringa kan leses som en relativt kraftig kritikk av førskolelærerutdanninga, med lite forskningsbasert utdanning og lav prioritering ved høgskolene. Er det fordi dere vil ha enda mer kritikk, at dere kaller den tannløs? spør Utdanning. De andre virker også overraska over Heiseths karakteristikk, men tar raskt poenget: > Evalueringa er utført på oppdrag av Norsk organ for kvalitet i utdanningen, Nokut. Leder av arbeidet har vært Gunhild Hagesæther. 20 institusjoner som tilbyr førskolelærerutdanning er evaluert; tre universitet, tre private og 14 statlige høgskoler. Evalueringa er utført mellom 2008 og Vi trodde evalueringa ville komme med mer konkrete, radikale endringsforslag, som et utvida matematikkfag for eksempel. Vi sto på startstreken for å diskutere og utrede det de måtte komme med av slikt, men nå må de diskusjonene vente til forslaget om ny rammeplan for førskolelærerutdanninga blir lagt fram, sier Eidbjørg Sandnes Hansson. Oppmerksomheten førskolelærerutdanninga får av denne evalueringa er, negative merknader til tross, svært positiv. Derfor ønska vi oss klarere utspill om hvilken retning førskolelærerutdanninga på landsbasis bør ha, sier Karin Hognestad. Sier den ikke tydelig at det er teoridelen som er problemet, ikke praksisdelen? spør Utdanning, men får kjapt svar om at i så fall er ikke studentene enige. Øvingslærerne har altfor ofte ikke den erfaringa i yrket som de skal ha. Da er faren stor for at tilbakemeldingene ikke blir gode nok, sier Henriette Oseth, og Anne Marie Heiseth nikker. Studenttallet har økt sterkt i det siste, og førskolelærerutdanninga er nå den største 14

15 Aina Brandtzæg (i midten) satser på at førskolelærerutdanninga skal bringe henne langt og vil gjerne at det skal være en masterutdanning. utdanninga ved Høgskolen i Telemark. Men praksisfeltet er ikke økt tilsvarende. Det forekommer at vi har praksislærere med bare ett års erfaring i yrket. Praksisbarnehager, der studentene er et ansvar for hele barnehagen, ikke bare for en praksislærer, bøter på noe av dette. Men det bøter ikke på alt, sier hun. Men pedagogikktimene, supplerer Toni Eder. Der diskuteres teoriene høyt og heftig hele tida, det er skikkelig gøy. Diskusjonene fortsetter over i lunsjen. Pedagogikk er det vi snakker om, unntatt mandag og fredag, da kan det hende vi også kommer litt inn på aktiviteter i helga, sier han. I praktiskretta fag, som førskolelærerarbeid, er det å teoribelegge det en gjør den største utfordringa. Alltid, sier Eidbjørg Sandnes Hansson. Evalueringa kan leses slik at Høgskolen i Telemark får relativt hard medfart: Den er en av de dårligste både når det gjelder å være prioritert av ledelsen ved Høgskolen og når det gjelder andel av de ansatte med såkalt førstekompetanse; avansert akademisk kompetanse. Hele yrkeslivet, i 30 år, fra nyutdanna førskolelærer til studieinspektør, har en svært stor del av energien gått med til å slåss for at førskolelæreryrket skal få den statusen det fortjener. Da er det deilig når en rapport slår fast at Høgskolen må likestille ressurser og forskningsmuligheter i førskolelærerutdanninga med den andre utdanninga, sier Hansson. En støtteerklæring, supplerer Karin Hognestad. Likevel ligger det et «men» i lufta. For lærerne er samtidig ganske stolte av det de får til under de rådende forholdene. De strever med sin store studentmasse, fordelt på undervisningsstedene Porsgrunn, Notodden og Drammen, men synes de klarer å tilpasse undervisninga til samfunnsendringer og nye utfordringer. Som eksempel viser de til at undervisninga i småbarnspedagogikk har vært i godt gjenge lenge, at de prøver «Øvingslærerne har altfor ofte ikke den erfaringa i yrket som de skal ha.» Henriette Oseth, student ved førskolelærerutdanninga ved Høgskolen i Telemark ut nye tanker når det gjelder overgang fra barnehage til skole og at den arbeidsplassbaserte utdanninga i Hokksund er ganske så innovativ. Lite dokumentert forsknings- og utviklingsarbeid betyr ikke lite nytenking for undervisninga. Dessuten opplever de tilbakemeldinga fra studentene som god. Skrekkbildet av framtida er en undervisning med høg vitenskapelig faktor og misfornøyde studenter. Det frykter de kan bli resultatet om forsknings- og utviklingsarbeidet ikke er solid knytta opp til praksisen i barnehagen. Ønsket er at våre egne stjerner skal få utfolde seg i større forsknings- og utviklingsprosjekter enn det som har vært vanlig i dag og slik bygge opp formell kompetanse. Jeg er skeptisk til at vi henter inn folk med en forskerkompetanse som ikke har tilknytning til barnehagefeltet, sier Hansson. Evalueringsrapporten går inn for femåring førskolelærerutdanning. Ja eller nei? Ja! Svaret fra Aina Brandtzæg kommer med ettertrykk. Hun ser for seg at førskolelærerutdanninga skal bringe henne langt ut i verden, til utlandet, og vil ha så god bakgrunn som mulig. Toni Eder drar på det: Det bør være mulig å ta mastergrad som førskolelærer, men ikke obligatorisk. Henriette > 15

16 tema.førskolelæreutdanning > Ris er ros Oseth bemerker tørt at hun ikke har lyst til å betale ned studielån for en mastergrad med dagens førskolelærerlønn. Morgendagens barnehager trenger førskolelærere som er faglig svært sterke. Det er et godt argument for femårig utdanning. Men mye må på plass først, ikke minst Henriettes poeng. En viktig start hadde vært å sikre førskolelærere lønn ut fra utdanning, slik lærerne har, sier Karin Hognestad. Men nå har Aina Brandtzæg tromma på bordet lenge. Solstrålene kommer ikke lenger vannrett, men skrått inn de store vinduene. Første undervisningstime er begynt, og Aina skal ha gitarundervisning. Utdanning får følge med på en svært praksisretta del av førskolelærerundervisninga. 23 nybegynnere presser enkle grep ned på gitarhalsen og prøver å få høyrehånda til å holde takten. Ta gitaren med i første praksis. Ungene kommenterer ikke at klangen kunne vært bedre, de synes dere er kjempeflinke, oppfordrer musikklærer Oddbjørn Lunn etter at gruppa er kommet seg gjennom «Se min kjole» på såre, myke fingertupper. Kommer du til barnehagen og stemmer gitaren for meg? spør en, og naturligvis gjør Oddbjørn Lunn det! Utdanning for gårsdagens barnehage Vi utdanner førskolelærere for gårsdagens barnehage. Men vi trenger førskolelærere til dagens og morgendagens barnehagebarn, oppsummerer Gunhild Hagesæther. > Den største overraskelsen evalueringsarbeidet har gitt meg, er hvor lite undervisninga er endra på et kvart århundre. For barnehagene har endringene vært enorme i den samme tida, sier hun. Lederen for komiteen som har utført evalueringa av førskolelærerutdanninga, var fram til 1988 rektor ved Høgskolen Dronning Mauds minne, som utdanner førskolelærere. Nå er hun nylig gått av som professor ved NLA Høgskolen, tidligere Norsk Lærerakademi. Som stikkord for de store endringene i barnehagene nevner hun at barnehagene har gått fra å være et tilbud til en liten del av norskspråklige tre- til seksåringer til at tilnærma alle barn går i barnehagen. Mangfoldet blant barnehagebarna er blitt mye større, både når det gjelder alder, kulturell tilknytning og de mer personlige og private forholda barna bærer med seg til barnehagen. Men førskolelærerutdanninga er fortsatt strekt knytta opp til barnegruppene slik de var for to tiår siden og mer, ifølge Gunhild Hagesæther. Problemet er det teoretiske innholdet, ikke den praktiskretta delen av undervisninga, oppsummerer hun. Av flinke praktikere lærer studentene hvordan de bør handle her og nå. Det er essensiell kunnskap. Men dagens praktikere kan ikke demonstrere for studentene hvordan vi bør endre praksis når forutsetningene endrer seg. For å være i stand til slik endring må førskolelærerne ha en ballast av teoretisk kunnskap fra utdanninga, sier Hagesæther. Hun avviser et syrlig spørsmål om teori kan skape spåmenn før det er stilt. I stedet tar hun et eksempel: Ettåringen har bare begrensa glede av førskolelærerens erfaring med populær skjønnlitteratur for tre- til seksåringer. Men med teoretisk kunnskap om barnelitteratur har førskolelæreren gode forutsetninger for å finne fram til spennende bøker for de minste, sjøl om det meste av erfaringene hennes er knytta til de større barna. Ofte ser vi de første rissene av samfunnsendringer i forskningsrapportene. Derfor må førskolelærerstudentene få kjennskap til dem. Det betyr at undervisninga i betydelig større grad enn i dag må baseres på forskning. Men i forhold til den ambisjonen er det akademiske nivået på de ansatte i førskolelærerutdanninga ikke tilfredsstillende, sier Gunhild Hagesæther. 28 prosent av de ansatte i førskolelærerutdanninga har doktorgrad eller har ved å skrive for eksempel lærebøker fått tilkjent kompetanse på nivå med det. Kravet til høgskolene for å få gi bachelorutdanning, er at tjue prosent av de ansatte har slik kompetanse. Hvordan kan du da kalle nivået i førskolelærerutdanninga lavt? Først og fremst av to grunner. Den ene er at disse personene er skeivt fordelt. Flere høgskoler ligger under kravet om tjue prosent. To, Telemark og Volda, ligger helt nede på ti prosent. Det er svært alvorlig og må føre til omfattende tiltak raskt. Den andre grunnen er at høgskoler med sterke forskningsmiljøer i liten grad knytter dem til grunnutdanninga for førskolelærere. Vestfold er eksempel på en høgskole vi kritiserer for det. Rapporten peker også på at mange høgskoler prioriterer førskolelærerutdanninga kritikkverdig «Den største overraskelsen evalueringsarbeidet har gitt meg, er hvor lite undervisninga er endra på et kvart århundre.» Gunhild Hagesæter, leder for Nokuts evaluering av førskolelærerutdanninga 16

17 Oddbjørn Lunn øver tradisjonelle sangleiker med førsteårsstudentene på førskolelærerutdanninga. lavt. «utdanningen er lavt prioritert ved institusjonen, sett i forhold til andre studietilbud/profesjonsutdanninger. Utdanningen bør prioriteres høyere ved blant annet ressurstildeling», heter det for eksempel om utdanninga i Østfold. Prioriteres førskolelæreutdanninga lavt på grunn av det lave akademiske nivået, eller er den lave prioriteringa årsaken til det? Det blir som med spørsmålet om høna eller egget. Men det er klart at et godt teoretisk miljø forbedrer seg lettere enn et dårlig, og den som først har fått en posisjon, har lettest for å forbedre den, sier Gunhild Hagesæther. Rapporten kan leses slik at høgskolene i Hedmark og Sogn og Fjordane, Universitetet i Tromsø og Høgskolen Dronning Mauds minne får mest skryt og minst kritikk. «framstår som en utdanning med sammenheng og helhet», heter det blant anna om Tromsø, «viser refleksjon og endringsvilje med tanke på egne utfordringer og i forhold til endringer i samfunnet» om Hedmark, «oppdatert kunnskap om barnehagefeltet kjem både utdanninga og barnehagane til gode» om Sogn og Fjordane, og «både faglærernes tidligere erfaring fra barnehage og utdanningens store satsing på praksisnær forskning, er med på å holde undervisningen ved høgskolen relevant i forhold til arbeid i barnehage» om Dronning Maud. Hvis Utdanning utroper disse fire til landets beste, hva sier du da? At hvis dere vil være så gjerrige og bare ha fire på topp, har dere gjort et godt valg. Ved å velge både stor og liten, høgskole og universitet, privat og offentlig, har dere dessuten illustrert en av våre konklusjoner: Slike strukturelle forskjeller behøver ikke være avgjørende for kvaliteten, sier Gunhild Hagesæther. Rotterace om forskning Trenger forskningsbasert utdanning Debatten om kartlegging i barnehagen er et godt eksempel på at utdanninga må stimulere førskolelærerstudentene til å bruke sitt kritiske blikk, sier Elin Bellika. > Sentralstyremedlemmet i Utdanningsforbundet og leder for kontaktutvalget for barnehager meiner kritikken av førskolelærerutdanninga i evalueringsrapporten er viktig som utgangspunkt for forbedring av utdanninga. Er det et reelt behov for å gjøre utdanninga mer forskningsbasert? Ja. En grunn er det reint formelle. Når kravet til en bachelorutdanning er at den skal være forskningsbasert, må førskolelærerutdanninga leve opp til det. Og behovet for forskningsbasert utdanning er reelt. Studentene trenger å få trent sitt kritiske blikk for å kunne være kritiske og kunne ta sjølstendige, gode valg. En sterk teoretisk, forskningsbasert utdanning gir god bakgrunn for det. Dessuten trenger vi forskning for å utvikle yrket. Men det igjen forutsetter forskning nær knytta til praksisfeltet. Utvalget foreslår femårig førskolelærerutdanning. Støtter et samla sentralstyre i Utdanningsforbundet det? Et flertall i sentralstyret støtter målet om at førskolelærerutdanninga skal bli en masterutdanning. Men det er ikke enighet om når. Sjøl ønsker jeg meg en forpliktende plan for hva som må til for at vi skal komme dit, med stikkord som karakterkrav for opptak og ny rammeplan for utdanninga. Vil ikke Utdanningsforbundet ha et spesielt ansvar for å forhandle fram ei lønn som gjør det mulig å betale ned to ekstra år med studielån? Jo, men da må arbeidsgiver også vise at de verdsetter kompetansen, sier Elin Bellika. Mer forskningsbasert førskolelærerutdanning kommer ikke nødvendigvis barnehagebarna til gode, sier sosiolog Ardis Storm-Mathisen ved Statens senter for forbruksforskning. > Storm-Mathisen, som også er utdanna førskolelærer, minner om at universitet- og høgskolesektoren ofte kan framstå som et rotterace, der det å sikre sitt område ansatte med høy forskerkompetanse langt på veg blir et mål i seg sjøl. At personer med doktorgrad holder et kurs i teori og metode, styrker ikke i seg sjøl førskolelærerstudentenes evne til egenrefleksjon, sier hun, før hun fortsetter med et stort men: Hvis det tradisjonelle, praksisorienterte lærerklientellet i førskolelærerutdanninga blir supplert med mer forskerorienterte personer slik at alle viser høy grad av respekt og samarbeidsvilje, da kan det sikkert skje viktige ting. Jeg tror ikke det er mange steder i samfunnet der viljen til refleksjon er så stor som blant barnehageansatte. Jeg tror det kommer av at å arbeide med de minste barna hele tida stiller oss overfor det basale i sjølve livet. Hvis vi fikk et instrument til å foredle denne refleksjonen enda mer hadde det vært svært verdifullt for barna, sier Ardis Storm-Mathisen. 17

18 litt av hvert. Politiske partier får presentere seg på skolene Populært med praktisk fag Kjære Pernille, alt du skal lære og se! En gammel lærer blir sliten bare ved tanken på det! Tenk om jeg kunne overføre noe av min erfaring, så kunne du hviske frøken i øret: Det synes jeg jammen du burde gjøre, så kanskje de andre ville høre. Men da ble du gjerne sett på som raring. Å nei, du må nok erfare alt selv, fra første morgen til siste kveld. > Politiske partier og deres ungdomsorganisasjoner i Akershus gis anledning til å presentere seg på de videregående skolene også utenom de tradisjonelle debattmøtene ved skolevalgene. Det har fylkesutvalget vedtatt. Partiene kan besøke hver skole fire ganger i løpet av ett skoleår. Disse nye retningslinjene gir politiske partier anledning til å presentere sin politikk innenfor noen felles rammer, og det gir en bedre og mer ensartet praksis på alle våre videregående skoler. Dette vil gi et positivt bidrag til samfunnsbevisste og demokratisk aktive ungdommer og stimulere til debatt, sier fylkesordfører Nils Aage Jegstad (H) til Akershus fylkeskommunes nettsider. > Ungdomsskoleelever som har prøvd ut ordningen med å ta praktiske fag basert på yrkesfagene i videregående, er svært godt fornøyde og mener det nye arbeidslivsfaget gir økt trivsel på skolen. I en ny undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet svarer nesten 70 prosent av elevene at arbeidslivsfaget har gjort skolehverdagen bedre. Undersøkelsen viser at vi kan gjøre mye for å motivere elever som synes ungdomstrinnet blir for teoretisk. Dette er et viktig tiltak som kan hindre frafall senere i utdanningsløpet, sier avdelingsdirektør Laila Fossum i Utdanningsdirektoratet. Undersøkelsen viser at arbeidslivsfaget er mest populært blant gutter, og at elevene som velger faget, har noe lavere karaktersnitt enn gjennomsnittet. Arbeidslivsfaget ble innført som en prøveordning på 16 skoler i skoleåret 2009/2010. Elevene på 8. trinn har fått tilbud om å ta praktiske fag som alternativ til fremmedspråk og til fordypning i norsk, engelsk eller samisk. I arbeidslivsfaget har elevene utviklet tjenester og produkter med utgangspunkt i yrkesfaglige utdanningsprogrammer på videregående. Forsøket med arbeidslivsfaget startet i 2009 og går over fire år. Forsøket ble utvidet til å omfatte flere skoler fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet vil vurdere om faget skal bli en fast ordning i god tid før forsøket avsluttes i Tore Hestbråten > farfar og lærer med avtalefestet pensjon Foto: Tore Hestbråten «I bøkene leser vi begjærlig om det som vi ikke legger merke til i det virkelige livet.» Emmanuil German ( ), sovjetisk poet og satiriker 18

19 Merkbart bedre kondis > En ny doktorgradsstudie slår fast at en skoletime med fysisk aktivitet om dagen gir overraskende store utslag på barnas kondisjon og helse. I undersøkelsen fulgte førsteamanuensis Geir Kåre Resaland 125 barn på 4. og 5. trinn. De som trente hver dag, fikk 8 prosent bedre kondis enn de andre. Nå er det bevist hva vi egentlig har visst lenge: Fysisk aktivitet i skolen har en enormt stor betydning for barns helsetilstand og fortjener langt større plass, sier Resaland til Stavanger Aftenblad. I studien er de 125 elevene sammenliknet med 131 jevnaldrende som bare har hatt to timer kroppsøving i uka. To år senere hadde ungene som hadde hatt ekstra fysisk aktivitet bedre helse og mindre risiko for hjerte- og karsykdom. Åtte prosent forskjell på kondisjonen er veldig mye. Vi snakker tross alt om friske 9- og 10-åringer. Studien beviser at vi gjennom skolen kan fremme gode aktivitetsvaner uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet. Læreren fungerer godt som rollemodell for en mer aktiv hverdag for de elevene som ikke møter denne oppfordringen på hjemmebane, sier Resaland. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier hun vil ta med seg den ferske studien i det videre arbeidet med fysisk aktivitet i skolen. Vi skal snart ha en gjennomgang av tiltaket om fysisk aktivitet for klasse som vi satte i gang i fjor. Jeg utelukker ikke at dagens tiltak med 40 minutter ukentlig (fordelt valgfritt på de tre skoleårene) kan komme til å øke, sier kunnskapsministeren. Norge og menneskerettighetene > I 2009 ble Norge valgt inn som medlem av FNs menneskerettighetsråd fram til I heftet «Menneskerettighetenes plass i Norges utenriks- og utviklingspolitikk» gir Utenriksdepartementet en oversikt over de innsatsområdene Norge er involvert i på dette feltet, og de utfordringer Norge møter her. Det står blant annet at det er en overordnet målsetting for regjeringen å fremme en internasjonal rettsorden basert på demokrati og menneskerettigheter. I stater der det skjer grove brudd på menneskerettighetene, er dette med på å svekke disse statenes legitimitet. I Kunnskapsløftet finner vi på vg3 det valgfrie programfaget «Politikk og menneskerettigheter». Det heftet vi her nevner, må være ypperlig tilleggslesing til de læremidlene som ellers brukes i faget. Av William Gunnesdal Kjenner du noen som blir utsatt for sjikane eller andre krenkelser på nett? Slettmeg.no er en gratis råd- og veiledningstjeneste hos Datatilsynet. Kontakt oss hvis du vil vite hvordan du kan gå frem for å få slettet eller endret uønsket informasjon på nett. Jeg er hatet på facebook Se våre nettsider eller ring oss på telefon

20 mitt tips. > I denne spalten formidler Utdanning tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om hvordan kunstfagene kan få en mer sentral plass i undervisningen. Vil gi kunstfagene m Gjennom «Finn ditt talent» og «Kreative partnerskap» har tusenvis av britiske skoleelever deltatt i planlagte kunst- og kulturaktiviteter. Evalueringen viser at satsingen både har vært samfunnsøkonomisk lønnsom og gitt kreative arbeidsplasser. Nå kan ideen spre seg til Norge. TeksT og foto: Marianne Ruud > I England ble et nasjonalt program for kunst og kultur etablert i Professor Anne Bamford ved University of Arts i London har vært med på evalueringen. Fra november til våren 2011 skal Bamford, som er kjent for Unesco-rapporten «Wow-faktoren», besøke skoler og barnehager i Norge for å gjennomføre en kartleggingsundersøkelse. De siste årene har hun gjennomført lignende kartlegginger i Danmark, Nederland, Belgia, Australia, og på Island. En av dem som brenner for å få Bamford til Norge, er lederen for Fellesrådet for kunstfagene i skolen, Nina Vestby. I fjor tok hun initiativ til et møte med Bamford i London. Her deltok tidligere kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell, skuespiller Johannes Joner, og lederen for Nasjonalt råd for kunst og kultur i opplæringen, Ellen Sæthre-McGuirk. Vårt motto er «Kreative barn skaper framtiden,» sier Vestby, som nå vil reise rundt med Bamford. Hun håper de engelske programmene for mer kunst og kultur vil spre seg til Norge. Barn må få ta i bruk kroppen og hele sanseapparatet, ikke bare hjernen, sier hun. Vestby, som selv har bakgrunn som lærer, har Professor Anne Bamford skal fra november i år evaluere kunst- og kulturfagene i norske skoler og barnehager. evaluert arbeidet med «Den kulturelle skolesekken». Hun mener kreative fag må inngå som en naturlig del av hverdagen i skoler og barnehager. Hun vil ha slutt på kortvarige prosjekter som legges ned når tilskuddet tar slutt. Myndighetene må tenke mer helhetlig, sier hun. I England var det professor Ken Robinson som begynte arbeidet med mer bruk av kreative fag i skolen. Han har arbeiderklassebakgrunn og vokste opp i Liverpool. I 1981 tok han doktorgraden på et forskningsprosjekt om bruk av drama og teater i undervisningen. I 1998 ble han rådgiver for den britiske regjeringen, og i 1999 ble «Nasjonalt program for kunst og kultur i skolen» etablert. Arbeidet videreføres nå av organisasjonen «Kreativitet, kultur og utdanning (CCE)». Kvalifisert personale Bamford har tatt for seg kreativitet i forbindelse med innovasjon, innflytelse på samfunnet, mangfold og likeverd. I «Wow-faktoren» belyser hun hvordan elever som trives med kunst og kulturfag, også mestrer teoretiske fag bedre. Men kvalifisert personale og høy kvalitet på undervisningen er en forutsetning for å lykkes. Til å begynne med var det stor skepsis blant lærerne, forteller professor Paul Roberts, som var omviser da den norske delegasjonen besøkte Islington Arts and Media School. Lærerne skjønte ikke hvordan de skulle få plass til fem timer kreativ undervisning hver uke. De var også engstelige for å slippe kunstnerne inn i klasserommet. Men nå har skuldrene senket seg og samarbeidet fungerer, forklarte Roberts. «Finn ditt talent» skulle egentlig pågått til 2011, men på grunn av finanskrisen i England, varslet myndighetene at de nå kutter støtten. Det førte til en storm av protester i media. Paul Collard, administrerende direktør for CCE, sier: Vi er svært skuffet over regjeringens beslutning. Hundretusener av barn og unge over i England har hatt nytte av «Finn ditt talent». Mer enn «kosefag» For engelske myndigheter var ett mål å få ned frafallet. Elever skulle opparbeide seg ferdigheter i kunst- og kulturfagene, ikke bare delta på kortvarige kunst- og kulturopplevelser. Det foregår mye spennende innen kunst- og KReative partnerskap: > «Kreative partnerskap» ble etablert i Målet er å bringe billedkunstnere, forfattere, musikere, arkitekter og andre kreative yrkesutøvere inn i skolen i et samarbeid med lærerne. i 2008 kom «Finn ditt talent», der elever kan velge mellom ti kreative fagområder som de får undervisning i fem timer i uka. «Finn ditt talent» og «Kreative partnerskap» har ført til at elever har mindre fravær, færre dropper ut og de faglige resultatene har bedret seg. en rapport fra pricewaterhousecoopers (pwc), viser at arbeidet med kreativitet også har gitt en økonomisk gevinst på minst 4 milliarder engelske pund, ifølge the Guardian. «Barn må få ta i bruk kroppen og hele sanseapparatet, ikke bare hjernen.» Nina Vestby, leder for Fellesrådet for kunstfagene i skolen kulturfag også i Norge, så det er ikke snakk om å introdusere helt nye revolusjonerende ideer. Men jeg synes det var spennende å se hvordan det er mulig å utvikle fagene og elevenes kreativitet videre, uttalte Bård Vegar Solhjell til Utdanning. Det de nå gjør i England gjennom «Finn ditt talent» og «Kreative partnerskap», er å systematisere arbeidet med kunst og kultur i skolen. Det har jeg stor tro på, la han til. Johannes Joner har allerede engasjert seg i arbeidet med kunstog kulturfag i skolen. Han regisserte for et par 20

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

Utdannings- og forskningskomiteen. Budsjetthøringen statsbudsjett 2018

Utdannings- og forskningskomiteen. Budsjetthøringen statsbudsjett 2018 Utdannings- og forskningskomiteen Budsjetthøringen statsbudsjett 2018 Avansert IKT-kompetanse og IT-sikkerhetskompetanse Det er et stort gap mellom nasjonens samlede avanserte IKT-kompetanse og det behov

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Samtidig så er det jo hverdagen som er det aller viktigste. At det fungerer hver eneste dag i barnehage, skole og høyere utdanning.

Samtidig så er det jo hverdagen som er det aller viktigste. At det fungerer hver eneste dag i barnehage, skole og høyere utdanning. 1 Kjære alle sammen Gratulerer med dagen! Det er som Solveig sa bra at det finnes dager som denne, hvor vi får løftet problemstillinger og gitt fortjent oppmerksomhet til inkludering og tilrettelegging

Detaljer

IKT i skolen Vi må ha en skole der barn og unge føler seg inkludert og får tilgang til tilrettelagt undervisning. Dette gir læring og mestring.

IKT i skolen Vi må ha en skole der barn og unge føler seg inkludert og får tilgang til tilrettelagt undervisning. Dette gir læring og mestring. Kjære alle sammen, I dag markerer vi en viktig dag, FNs internasjonale dag for mennesker med funksjonsnedsettelser. Tema for dagens konferanse er gode skole- og utdanningsløp og overgangen fra skole til

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

Evaluering av førskolelærerutdanningen Noen hovedfunn og anbefalinger

Evaluering av førskolelærerutdanningen Noen hovedfunn og anbefalinger Evaluering av førskolelærerutdanningen 2010. Noen hovedfunn og anbefalinger Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin NOKUT, Avdeling for utredning og analyse 1 KDs oppdragsbrev (14. mars 2008) Mål Oppnå et

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter Vitenskapelige høgskoler Høgskoler UNIS Deres ref Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 Foreløpig tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Institusjonene og deres organisering å ha oppmerksomheten rettet mot førskolelærerutdanningens

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning 52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning søk videreutdanning kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere. Strategien varer frem til

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Det fjerde målet i strategien er at barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. ARTIKKEL SIST ENDRET: 28.03.2017 Realfagsstrategien

Detaljer

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Fagleg karriereveg «Lærerspesialister - invitasjon til å delta i pilotering» Kunnskapsdepartementet inviterar kommunar og fylkeskommunar til å delta

Detaljer

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 Regjeringen satser på lokal velferd Oppvekst, helse, pleie og omsorg Samlede inntekter over 300 mrd. kr Reell inntektsvekst 28,6 mrd. kr fra og med

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

17/17 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret

17/17 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2017/6020-26151/2017 Arkiv: A10 Høring - Endringer i barnehageloven, grunnbemanning, pedagogisk bemanning og overgang fra barnehage til skole og SFO.

Detaljer

Representantforslag 129 S ( )

Representantforslag 129 S ( ) Representantforslag 129 S (2015 2016) fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Geir Sigbjørn Toskedal og Anders Tyvand Dokument 8:129 S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RBJ-14/13326-2 78474/14 22.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 03.09.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

Referat fra utvidet møte i Samordningsutvalget for praksis

Referat fra utvidet møte i Samordningsutvalget for praksis Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Samordningsutvalg for praksis i grunnskolen Referat fra utvidet møte i Samordningsutvalget for praksis Tidspunkt: Tirsdag 25. mars 2014, kl. 9.00 11.30 Sted:

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/794 HØYRING - NASJONAL BESTEMMING OM LÆRARTETTLEIK I GRUNNSKOLEN

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/794 HØYRING - NASJONAL BESTEMMING OM LÆRARTETTLEIK I GRUNNSKOLEN Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 15.12.2011 Sak: 121/11 Resultat: Innstilling m/tillegg vedtatt Arkivsak: 11/794 Tittel: HØYRING - NASJONAL BESTEMMING OM LÆRARTETTLEIK I GRUNNSKOLEN Behandling:

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE

SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode

Detaljer

Først, takk for invitasjonen. Det er bra at dere setter forventninger til lærerutdanningene på dagsorden.

Først, takk for invitasjonen. Det er bra at dere setter forventninger til lærerutdanningene på dagsorden. Taleanledning: 2018 25.04.2018 Nasjonal lærerutdanningskonferanse Først, takk for invitasjonen. Det er bra at dere setter forventninger til lærerutdanningene på dagsorden. Lektorer og lærere har nøkkelposisjoner

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING HØRING- ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOV LÆRERTETTHET PS sak: Utvalg Møtedato 62/11 Komite for liv og lære 07.12.2011 Arkivsak: 11/5070 Saksbehandler:

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Dei nye barnehagelærarstudentane

Dei nye barnehagelærarstudentane Dei nye barnehagelærarstudentane Faglege delseksjon Tom Skauge (HiB) 19.09.2014 Side 1 Disposisjon Samfunnsoppdraget Profesjonen og dens kompetanse Behov, inntak, frafall Studenttilfredshet Tidlig fase

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 VEDLEGG 3 Høgskolen i Telemark RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 STATUS FOR OPPFØLGINGSTILTAK FOR FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLE I

Detaljer

Januarmøtet 2014 Kompetanse, kapasitet og rettssikkerhet Oppvekst. Ingrid Hernes

Januarmøtet 2014 Kompetanse, kapasitet og rettssikkerhet Oppvekst. Ingrid Hernes Januarmøtet 2014 Kompetanse, kapasitet og rettssikkerhet Oppvekst Ingrid Hernes Ansvarsområder oppvekst og utdanning Barnehage Barnehageloven Rammeplan barnehage Grunnopplæring - grunnskole - videregående

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Krav fra oppvekstsektoren. Trondheimsmanifestet 2011

Krav fra oppvekstsektoren. Trondheimsmanifestet 2011 Krav fra oppvekstsektoren Trondheimsmanifestet 2011 Vil ditt parti arbeide for å øke lærertettheten i ordinær undervisning slik at intensjonen i Soria Moria 2- erklæringen oppfylles? Soria-Moria II anslår

Detaljer

Politisk plattform Elevorganisasjonen i Rogaland 2009/2010

Politisk plattform Elevorganisasjonen i Rogaland 2009/2010 Politisk plattform Elevorganisasjonen i Rogaland 2009/2010 1. Innledning 1.1 Elevorganisasjonen i Rogaland (EOR) ønsker gjennom sin politikk å sette krav til bedre tilretteleggelse for opplæring, og at

Detaljer

Høringsuttalelse - tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger

Høringsuttalelse - tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger Kunnskapsdepartementet Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo Telefon 21 02 34 00 Telefaks 21 02 34 01 Besøksadresse Tollbugata 35 Kontingentkonto 8380 08 68621 Bankkonto annet 8380 08 68605 post@forskerforbundet.no

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Noen hovedpunkter fra statssekretærens åpningstale til GLU-konferansen 2014

Noen hovedpunkter fra statssekretærens åpningstale til GLU-konferansen 2014 Foredragsholder: Statssekretær Bjørn Haugstad, Kunnskapsdepartementet Arrangement: GLU-konferansen 2014 Arrangør: Følgegruppen for GLU Dato: 19. mars 2014 kl 13 Sted: Union Scene Drammen Noen hovedpunkter

Detaljer

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen 7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner. Trekker i trådene Av Inger Anne Hovland 03.03.2009 01:02 Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Detaljer

Saksframlegg. PROGRAM FOR KVALITETSUTVIKLING I TRONDHEIMSSKOLEN 2010 Arkivsaksnr.: 10/18803

Saksframlegg. PROGRAM FOR KVALITETSUTVIKLING I TRONDHEIMSSKOLEN 2010 Arkivsaksnr.: 10/18803 Saksframlegg PROGRAM FOR KVALITETSUTVIKLING I TRONDHEIMSSKOLEN 2010 Arkivsaksnr.: 10/18803 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet støtter de prioriteringer som

Detaljer

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

Norsk økonomi går bedre

Norsk økonomi går bedre Norsk økonomi går bedre Oljeprisen er god Kronen styrker seg Arbeidsledigheten er lav og synkende Det er vekst i privat sektor Renten er på vei opp Konsekvens Oljepengebruken og veksten over offentlige

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Kulturskolen I Måsøy.

Kulturskolen I Måsøy. HØRINGSUTTALELSE FRA MÅSØY KOMMUNE: I Kulturløftet II som er regjeringens felles prioriteringer for norsk kulturpolitikk heter det bl.a.: 2. Kulturskole for alle barn som ønsker det Det skal gjennomføres

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Hvor går du, Kommune-Norge?

Hvor går du, Kommune-Norge? Hvor går du, Kommune-Norge? Helge Eide, KS Akershus høstkonferanse 26.10.2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «Der man tidligere har kunnet imøtekomme etterspørsel på flere områder samtidig,

Detaljer

Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet

Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole Kunnskapsdepartementet Våren 2017 fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale

Detaljer

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet.

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet. Bakgrunn Ut fra ønsket om å øke lesehastighet, innholdsforståelse, ordforråd og ikke minst leseglede satte jeg høsten 2008 i gang et leseprosjekt ved Frøysland skole. Prosessmålet var å lese mye over tid

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen Kjære alle sammen Aller først vil jeg starte med å hilse fra kunnskapsministeren. Han skulle gjerne vært her, men hadde dessverre ikke mulighet. Så skal jeg hilse fra statssekretær Thue. Han skulle ha

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Saksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830

Saksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830 Saksframlegg UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar å oversende følgende innspill til regjeringen: Kompetanse for utvikling.

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Ta tak i arbeidet mot mobbing!

Ta tak i arbeidet mot mobbing! Ta tak i arbeidet mot mobbing! Utdanningsforbundet mot mobbing i barnehage og skole Trygghet åpenhet respekt tillit medbestemmelse Økt trivsel og ansvarsfølelse reduserer faren for konflikter og mobbing

Detaljer