Døråpneren. Snøhvit. Landsdelssamleren. Krangel om Hurtigruta

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Døråpneren. Snøhvit. Landsdelssamleren. Krangel om Hurtigruta"

Transkript

1 Tor Lægreid, TFDS: En kostbar mann - side 40 Løssalg kr. 40,- NR. 3, 2003 Døråpneren Landsdelssamleren RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ Snøhvit Sjefredaktør Hans Kristian Amundsen, i bladet Nordlys. Mann med visjoner, helst hjemhørende i de øvre luftlag. Nærgående side 5 Krangel om Hurtigruta Snøhvit er ikke bare viktig for Nord-Norge. Prosjektet kan også betraktes som en døråpner for viktige potensielle fremskritt for norsk petroleumsvirksomhet i sin alminnelighet. Se side Samferdselsminister Torild Skogsholm, venstre og finansminister Per- Kristian Foss, Høyre, er ikke enige om hvilke strekninger langs kysten som skal legges ut på anbud når subsidiene til Hurtigruten opphører fra Side 8

2 2 LESERBREV Lettvint av NæringsRapport Av Pål Julius Skogholt, fylkesordførarkandidat for SV i Troms. I Næringsrapport nummer har journalist Finn Bjørn Hansen ein artikkel om SVs kongekrabeforslag som liknar meir på eit lesarinnlegg. Hansen gjer narr av SVs kunnskapar om kapitalisme. I SV kjenner vi kapitalismen og markedsmekanismane godt, dessverre viser Hansen manglande kunnskapar både om kapitalisme og ikkje minst om marknadskunnskap, ein elementær del av kapitalismen. SV har foreslått fritt fiske etter kongekrabbe. Dette vil gje fiskarane som i dag for fisket øydelagt av kongekrabbe i garn og på liner ei kjærkommen ekstrainntekt, og ville kunne bidra til å halde bestanden av kongekrabbe nede. Hansen meiner at dette vil føre til eit alvorleg prisfall. Japan er den viktigaste marknaden for kongekrabbe. I følgje tal frå Eksportutvalet for fisk importerte Japan tonn kongekrabbe i Den norske delen av dette var 136 tonn. Så vidt over fem promille. Viss vi då anslår at eit fritt fiske av kongekrabbe ville tredobla den norske fangsten ville vi kanskje fått ain andel av den japanske marknaden på 1,5% Det er vanskeleg å sjå for seg at denne auken ville ført til ein kollaps av prisen på kongekrabbe slik Hansen antar. Før Hansen sender SVs tillitsvalde på eit kurs i kapitalisme bør han kanskje sjølv be om eit kurs i marknadskunnskap frå redaktøren sin. Pål Juliusen Skogholt, har skrevet dette leserinnlegget til Nærings- Rapport. Vi utfordrer flere å gjøre det samme, uansett hva som måtte menes. Med NæringsRapport når du garantert ledere med kjøpekraft i Nord Norge, hvorav 70,4 % har avgjørende beslutning på investeringer til bedriften. 69 % har husholdningsinntekter på mer enn kroner * MMI-fagpresseundersøkelsen Filter Nord Norge. Spør etter dekningstall til den målgruppen du ønsker å nå frem til med ditt annonsebudskap. Våre annonsekonsulenter kan gi deg dokumenterte dekningstall i antall tusen og i % av bladets lesere for 92 tjenster og produkter. Tilsvar fra Finn Bjørnar Hansen: Pål Julius Skogholt og kapitalismen SVs fylkesordførerkandidat i Troms, Pål Julius Skogholt belærer meg i denne utgave av Næringsrapport om kapitalisme, basert på min kritikk av forslaget om fritt fiske av kongekrabbe. Et fritt fiske vil etter Skogholts oppfatning ikke ha noen prismessig effekt på omsetningen av kongekrabbe, fordi den norske eksporten til Japan utgjør så liten andel av landets totale import av slike produkter. Her sammenligner Skogholt hummer og kanari. Japans konsum av ikke-norsk kongekrabbe er i hovedsak basert på regionale produkter fra landets nærområder som ikke kan sammenlignes verken i eksklusivitet, kvalitet eller prisleie med produktene fra Nord-Norge. Hadde de det ville norsk kongekrabbe ikke eksistert på det japanske marked, eller tror Skogholt at japanerne ville betalt for en transportvei på kilometer dersom produktene var identiske? Derimot vil økt norsk fangst, og dermed økt produkttilgjengelighet på både det japanske og hvilket som helst annet marked rett og slett føre til at både eksklusivitet og prisleie blir svekket. Dersom norsk eksport til det japanske marked tredobles uten prismessige konsekvenser, så er det utmerket, men når SV vil gå fra streng regulering til fritt fiske er Skogholt alt for smålåten når han tror at det kun dreier seg om en eksportøkning fra 136 til 408 tonn. Dersom Pål Julius Skogholt ønsker å lære seg noe om dette bør han unne seg en historisk gjennomgang av produksjon og salg av norsk oppdrettslaks, der vi hadde gylne år, inntil det oppsto en regulær overproduksjon da både norske og utenlandske aktører plutselig produserte mye mer laks enn markedene kunne avta. Resultatet var at prisene stupte. Lakseoppdrett er en forholdsvis ny næring i Norge, men både i Norge og internasjonalt er vi allerede i gang med vår andre strukturelle krise innen næringen på grunn av manglende tilpasning mellom produksjon og etterspørsel. Den første hadde vi på begynnelsen av 1990-tallet. Det kan gå samme veien med kongekrabben som inntektskilde dersom vi er tåpelig nok til å følge så ukvalifiserte og lettvinte råd som SV har fremmet. Derimot skal jeg frafalle et hvert krav om kursing av SVs tillitsvalgte i grunnleggende kapitalisme. Etter å ha lest SVerne, Skogholt og Revolds næringspolitiske program for SV i Nordlys av 22/4 forstår jeg at problemet ligger på helt andre nivåer. Det er alt på ungdomsskoletrinnet en må søke å styrke opplæringen i elementær kapitalisme. KONFERANSE I TROMSØ? BOOKING VELKOMMEN Nord-Norges største og mest fleksible kurs- og konferansehotell Møtefasiliteter for grupper på 2 til 600 personer. Festmiddager og banketter. Måken Restaurant serverer smakfulle retter med ferske råvarer fra Nordkalotten. Relaxavdeling, lobbybar og nattklubb. Kort vei til UiTø, UNN og Breivika Forskningspark. Nær til flyplassen. Stor gratis parkering. Legg ditt neste møte til Scandic Hotel Tromsø! Ring oss for tilbud. Den beste stålhandel i JOHAN VINJE STÅL AS TROMSØ:Tlf fax Håndverkerveien 10 - Skattøra - Postadr Tromsø FAUSKE: Tlf fax Terminalveien - Postadr. Postboks 293, 8201 Fauske Nord-Norge! Vakttlf.: Internett: - Stål til alle formål - Metaller; aluminium - rustfritt - syrefast - Stål i bygg; armering - konstruksjonsstål - VSQ (sveisede bærebjelker)

3 LEDER 3 Hva er bagatellmessig støtte? Regionalisert differensiert arbeidsgiveravgift (RDA) og SkatteFUNN har noe til felles. De er begge viktige virkemidler i distriktspolitikken. Det vil si, RDA vil snart være en saga blott, med få unntak, hvilket betyr at at vårt mest effektive og beste distriktspolitiske virkemiddel forsvinner, etter press fra EU. Dermed blir arbeidsgiveravgiften geografi-nøytral, i likhet med det atskillige mindre virkningsfulle SkatteFUNN, som er en senere regionalpolitisk oppfinnelse, også den geografisk nøytral hva gjelder virkningsområdet. Dette stiller oss overfor noen tankevekkende realiteter: Norsk distriktspolitikk har siden sin første utforming i etterkrigsårene, gjennom etableringen av Nord-Norgeplanen og senere Nord-Norgefondet vært basert på en filosofi om en utjevning av geografiske, klimatisk betingede næringssvakheter og andre ulemper gjennom aktivt bruk av økonomiske virkemidler. Siden 1952 og utover i historien har man fra norsk side prøvd et utall virkemidler for å oppnå en slik utjevning, hvor det overordnede mål var en betydelig stabilitet i befolkningsutviklingen i de ulike landsdelene. Den grunnleggende filosofi for norsk distriktspolitikk har vært å ta hele landet i bruk. I det har skiftende regjeringer langt på vei lyktes. Særlig etter at vi oppdaget vårt mest effektive virkemiddel, nemlig omtalte RDA, som altså vi nå gir på båten etter et overnasjonalt press. Påfallende nok er det Derfor vil vi nå gjerne vite fra regjeringen hva vi kan vente oss i fremtiden? Slik situasjonen er nå vet nordnorske bedriftsledere ikke stort mer enn at RDA skal avvikles, og visstnok erstattes av ordninger ingen kjenner til. eneste nye distriktspolitiske virkemiddel vi er presentert for det senere året også geografi-nøytralt. Vi aner et mønster her, diktert av konfliktene med ESA og EU, der våre viktigste prinsipper knyttet til distriktspolitikk faktisk blir ofret fordi EU-byråkratene mener at geografidifferensierte virkemidler virker konkurranseregulerende. Deres observasjon hva gjelder akkurat dette er korrekt, fordi differensieringen er et villet politisk valg. Fordi de regioner som høster fordelene av disse valg ellers vil være sjanseløse utviklingsmessig på grunn av næringsfattigdom, klima, avstander og dårlig utbygget infrastruktur begrunnet ikke i Per Kristian Foss: Hva er viktigst, EØS-avtalen eller næringslivet i norske distrikter? pengemangel og politisk vrangvilje, men i demografiske og topografiske årsaker. Derfor vil vi nå gjerne vite fra regjeringen hva vi kan vente oss i fremtiden? Slik situasjonen er nå vet nordnorske bedriftsledere ikke stort mer enn at RDA skal avvikles, og visstnok erstattes av ordninger ingen kjenner til. Småbedrifter skal visstnok kunne slippe unna, men det er ikke ett eneste offentlig kontor her nord som er gjort kjent med regelverket for såkalt "bagatellmessig støtte." For store næringer innen blant annet reiseliv, industri, tjenesteytende næringer etc vet ingen i dag noe som helst om mulige kompensasjoner for bortfallet av RDA. Vi får dessverre en krypende følelse av at regjeringen verken har gjort nok i forhandlingene med EU, eller faktisk overhodet har virkemidler som kan erstatte RDA. Dersom de vil hevde det motsatte, så skylder de oss her nord å vise kortene nå. Noe vet vi. Vi vet om fonds for kompetanseoppbygging og vi vet om transportstøtte. Men det hjelper kun et fåtall av bedrifter som havner i faresonen. Om ikke regjeringen kommer opp med noe bedre enn det, så kan konsekvensene av bortfallet av RDA bli rett og Vi har tidligere skrevet at RDA var så viktig for Norge at vi burde være villig til å erstatte EØS med en tradisjonell frihandelsavtale. Det står vi fast på. EØS gir oss faktisk så lite at det ikke bare er mindre enn ingenting. slett katastrofale. Det skal i så fall få blodige politiske konsekvenser for regjeringspartiene. Vi har tidligere skrevet at RDA var så viktig for Norge at vi burde være villig til å erstatte EØS med en tradisjonell frihandelsavtale. Det står vi fast på. EØS gir oss faktisk så lite at det ikke bare er mindre enn ingenting. I Nord- Norge er det faktisk en dramatisk ulempe som kan drepe vesentlige deler av vårt regionale næringsliv. Og hvilken tillit bør vi så ha til at alle steiner er snudd i denne striden med EU? Tør vi minne om at vi faktisk var i ferd med å undertegne en revidert utgave av EØS med elendige betingelser på flere felter innen fiskerisektoren og med en prislapp på tre milliarder kroner, da Polen satte foten ned og sa blankt nei. Det nei vi selvsagt burde ha sagt. Vi har atter en sterk følelse av at vår forhandlingsledelse i Brussel rett og slett manglet kompetanse og at Norges posisjon i realiteten drev for vind og vær under forhandlingene, der vesentlige deler av av det norske prinsippfundamentet for norsk distriktspolitikk ble ofret av diplomater som var mer interessert i å tvinge frem nye medlemsskapsforhandlinger, med et gitt utfall, enn å verne prinsipper som er livsviktige for næringslivet i norske distrikter. Vi føler, og har grunn til å føle oss forrådt av en regjering som ikke en gang prøvde å sette hardt mot hardt i saken om RDA, men som fortsetter å klamre seg til en EØS-avtale som har løpt ut på dato, og som i realiteten har gitt på båten norsk selvstendighet og handlefrihet på et utall områder. INNHOLD NR : Lettvint av NæringsRapport Hva er bagatellmessig støtte? Hurtigrute-anbud lammer regjeringen Tar du ferie i år, Strand? Døråpneren Snøhvit Trygg teknologi Nye gassmarkeder Snøhvit: Mot alle odds Vasker ringvirkninger av snøhvit Skjervøys snøøer fikk Snøhvit-salg Kulturdebatten: Et kulturpolitisk problem Den nordnorske milliarden Tromsø leder radiokampen Erfaren mester Elkem stor i Nord-Norge: Kronår i SkatteFUNN intet gullfunn i nord Mega-smak med Mydland-mat Tove som nyskapningseksempel Itet AS: Frisk av egen medisin Det er futt i megler Ruth Ung på nettet Ung på nettet SND-penger (mars april /33/34/35/36 «Slik ranes fiskerne» Grottebadet AS: Tusenårets brageløfte Nigeria-svindelen: Grådighet er ondets rot Tor Lægreid: Kostbar mann NT-Programmet: Smått, men godt Svein Ludvigsen: Nærmere markedspriser Regionaliseringens velsignelser NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : Markedskonsulenter Dag Danielsen, og Fred Aanesen, Journalister: Finn Bjørnar Hansen, Rolf Zimmermann, Geir Johansen, Torbjørn Johannessen, Arne Eriksen, Knut Ørjasæter Sideproduksjon BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år

4 4 NÆRGÅENDE Universitetet i Nord-Norge Fundamentalisten på Universitetet Mens Irak-krigen fortsatt raste utspant det seg en temmelig selsom debatt i bladet Nordlys. Den ble dratt i gang av Georges Midre, som i sterke ordelag tok avstand fra at to av universitetets ansatte deltok på et møte der representanter for den amerikanske helikopterprodusenten Sikorski også deltok. Bakgrunnen for møtet var planene om innkjøp av nye norske redningshelikoptere. Av Midre blir møtet oppfattet som støtte til det amerikanske angrepet på Irak, og til amerikansk militærindustri, og derfor moralsk forkastelig. I en senere presisering understreker han at rektor ved universitetet burde tatt offentlig avstand fra møtet. Georges Midre er professor i sosiologi og ønsker åpenbart å rendyrke universitetets fagpolitiske profil - for ikke å si moralske profil, ved å ta avstand fra amerikansk krigsindustri. Slik kan også Fredsuniversitetet markere sin holdning til krigen i Irak, mener professor Midre. Nå gjaldt saken et møte med Sikorski, som produserer helikoptre for både militære og sivile formål. Slik er det faktisk for store deler av amerikansk industri. Vi formoder at professoren ønsker å være konsekvent i sine holdninger. Da bør han sjekke sin dataredskap, både maskin- og programvare, for det er knapt noen amerikansk produsent av noen størrelse av begge deler som ikke også har leveranser til det amerikanske forsvaret. Professoren bør også vokte sine reisevaner, for dersom han bruker fly ut i den store verden risikerer han både å bruke Boeing- og Bombardier-produkter, begge med leveranser til det amerikanske forsvaret. I det hele tatt er det på mange felter professoren risikerer å støte på amerikansk produserte produkter fra produsenter som også leverer noe til det amerikanske forsvaret. Dog er det ikke mitt ærend å ta opp alle de frontkollisjoner professor Midre risikerer om han skal hevde sitt standpunkt på en konsekvent måte. Viktigere er faktisk den stigmatisering professoren tar til orde for, der universitetets ledelse oppfordres til å ta avstand fra dette eller hine møte mellom representanter for universitetet og representanter for ett eller annet som universitetsledelsen eller professor Midre misliker. Dette er en holdning som definerer en ganske oppsiktsvekkende autoriteær og sneversynt ideologi som bør være et hvert universitet fremmed. Professor Midre Professor Georges Midre ved Institutt for Sosiologi, Universitetet i Nord-Norge. Vil straffe brudd på politisk korrekte oppfatninger. vil ikke forby slike møter - men offentlig hudflette de universitetsansatte som måtte delta på slike møter gjennom en slags bannbulle fra universitetsledelsen. Hva slags universitetstradisjon er det professor Midre er oppdratt i? Implisitt i professorens tankegang er at universitetsansatte i Tromsø har å opptre politisk korrekt, og dermed ta avstand fra invasjonen av Irak. Anderledes tenkende skal utsettes for regulære sanksjoner fra universitetsledelsen, mener professoren. Nå har rektor Jarle Aabrekke nokså kontant avvist Midre's sanksjonslinje, og bra er det. Dog er det et utvilsomt tankekors at en professor i sosiologi ved et norsk universitet tar til orde for regulære meningsundertrykkende sanksjoner mot andre universitetsansatte i dagsaktuelle konflikter, der professoren både definerer den politiske korrekthet og sanksjonsnivået på brudd på disse. Professoren får dermed en betenkelig likhet med skriftlærde imamer ved islamskolene i byen Qum i Iran, der avvik fra den rette tro kunne få atskillig større konsekvenser for avvikeren enn irettesettelser fra imamen. Dessverre er prinsippet det samme. Skrivebordsløsning fra Bærum Stortingsrepresentant for Ap, tidligere finansminister og fiskeriminister, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har besøkt Finnmark, nærmere bestemt hans kriserammede hjemby, Vardø. Der har han ved selvsyn tatt den pågående fiskerikrise i øyesyn, og funnet et mulig botemiddel. Han vil at lokale grupperinmger skal overta aksjepostene som Staten, gjennom SND Invest eier i West Fish-Aarsæther og Nordic Sea. Aksjepostene er på henholdsvis 27 og 14 posent og gir altså ingen kontroll over disse selskapene. Schjøtt-Pedersen mener likevel at en lokal kontroll av aksjepostene gir større muligheter for kontroll over egne ressurser, og ikke minst over leveringsforpliktelsene. Der kan han jo ha et poeng, men mindretallsposisjoner i sentrale aksjeselskaper løser neppe noe som helst. Dog er organisastoriske endringer og endringer i eierforhold tydeligvis blitt et mantra for Arbeiderpartiet når det gjelder å finne en løsning på krisen i foredlingsindustrien i Finnmark. Da har vi mer sans for Vardøordfører, Hermod Larsens bramfrie analyse av årsakene til krisen, nemlig tretti års fiskeripolitikk under Arbeiderpartiet. Dessverre Stortingsrepresentant Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, på finnmarksbesøk med skrivebordsløsninger fra Bærum? er nok også denne analysen noe grunn. Så lenge norskfanget fisk kan sendes til Kina, og der foredles til produkter med samme teknologi og samme kvalitet som den norsk fiskeindustri kan levere, men til drastisk lavere pris, så har vi et problem som går langt utenfor problemene i vår hjemlige andedam. Sjelden ser vi forskjellen mellom produksjon i henholdsvis høykostland-lavkostland grellere presentert. Der en norsk arbeidstager koster ca 140 NOK pr. time koster en kinesisk 7 NOK pr. time. Hvordan løser du det misforholdet Schjøtten? Finn Bjørnar Hansen Oslo: Paulsenkaia, 0151 Oslo Tlf.: , Fax: Bergen: Lundegårdskaien 28 A, 5837 Bergen Tlf.: , Fax: Bjerkvik: Sletta, 8530 Narvik Tlf.: , Fax: Mosjøen: Havnegata 41, 8663 Mosjøen Tlf.: , Fax: Nordnorsk Byggekontroll AS er en rådgivende ingeniørbedrift i byggebransjen med ca. 20 ansatte, fordelt på kontorer i Tromsø, Alta og Hammerfest. Selskapet ble stiftet i Våre tjenester: Prosjektering Byggeadministrasjon Prosjekt / byggeledelse Byggforvaltning / ENØK Tekniske målinger Taksering FOU Avd. Alta Tlf: Faks: E-post: Web: Avd. Tromsø Tlf: Faks: E-post: Web: Avd. Hammerfest Tlf: Faks: E-post: Web: Betryggende! Narviks stolthet, bladet Fremover står i fare for å miste sitt trykkeri, og å oppleve det forsmedelige at avisen blir trykket på Harstad Tidende Gruppens trykkeri i Harstad, en skam man i Narvik knapt kan bære. Til gjengjeld skal bladet Tromsø trykkes på den planlagte nye A-trykk pressen i Tromsø. Så langt alt greit. Nå er det slik at Fremovers trykkeri, Nor- Trykk i Narvik lenge har hatt kontrakten på trykkingen av Norsk Lysningsblad, som eieren, Næringsdepartementet nå foreslår å omgjøre til en elektronisk tjeneste, styrt av Brønnøysundregistrene. Dersom så skjer er trykkeriet i Narvik fortapt - og trykkingen overføres til Harstad. Får Nor- Trykk fortsatt kontrakt på Lysningsbladet, så stiller saken seg anderledes. Narviks varaordfører, Per Henrik Mørk fra SV har engasjert seg sterkt i problemstillingen. Det gjelder å påvirke Stortinget slik at Lysningsbladet fortsetter i papirutgave, trykket i Narvik. Til dette arbeid har Mørk skaffet seg mektige partifeller i Stortinget som forbundsfeller, SVerne, Geir-Ketil Hansen, Åsa Elvik og Inge Ryan. Det er betryggende. De førti ansatte ved Nor-Trykk kan trolig sove rolig.

5 NÆRGÅENDE 5 Landsdelssamleren Drømme-Petter Sjefredaktør Hans Kristian Amundsen i bladet Nordlys er sikkert en hyggelig mann. Som redaktør har han satt seg et mål i tråd med en visjon han har. Han vil samle Nord- Norge til ett område. Nå vil den observante leser straks kommentere at Nord-Norge er da ett område i dag, og fellesbetegnelse for den norske geografiske region, nord for Nord-Trøndelag grense. Selvsagt, men Amundsens visjon er større og mer vidtfavnende. Han vil ha en region, med en hovedstad, en politisk ledelse, og en visjon. En nordnorsk samling. Intet mindre. Det oppdraget han dermed til dels gir seg selv minner derfor ikke lite om det Harald Halfdanssøn Svarte, også kalt Harald Hårfagre ga selv på 800-tallet og som kulimenerte med hell i Hafrsfjord. Nå er det ikke noe galt med visjoner, de er tvert i mot stimulerende, og definerer langsiktige mål som det alltid er viktig å ha. Nå er ikke Amundsens visjoner av ny dato, eller særlig originale. Gjennom de siste hundre år har det med jevne mellomrom kommet lignende tanker, som alle munnnet ut i hvor forbasket mye bedre tilværelsen ville bli her nord under en, entydig ledelse. Lokalisert ett sted. Gjennom forskjellige innfallsvinkler har han drøftet dette grunnleggende temaet i sin alvis gjennom atdskillige spaltemetre, i lederartikler, reportasjer og kommentarer. I en av de sistnevnte, etter Nord- Norge konferansen i Tromsø i januar sukker han oppgitt og skriver: "Hvorfor makter vi ikke å samle Nord- Norge?" Han kan så spørre. I samme artikkel etterlyser han også den nordnorske politikeren, hvem nå det måtte være. Amundsen har det altså ikke lett, men trøster seg med den unisone oppslutningen om det han kaller den nordnorske ide. Hva dette er, er noe diffust. Også hvor den unisone oppslutningen kommer fra. Undertegnede, som bor i provinsen, langt fra Grønnegata, har verken merket noen unison oppslutning om et samlet Nord-Norge som et eget ideologisk fundament og som en fremtidsvisjon. Derimot har vi gjennom minst 30 år som journalist registrert det ene fremstøt før og det andre etter om nye administrative inndelinger av den nordnorske landsdel, der kun ett antagelig vil tilfredsstille redaktør Amundsen: Nemlig der Finnmark og Nordland nedlegges som administrative enheter, og all makt flyttes til Tromsø, som således blir en slags landsdelshovedstad. Dessverre er denne politiske løsning fullstendig uspiselig for et flertall av de innbyggerne i landsdelen som berøres av en slik vidtrekkende reform i Finnmark og Nordland. De er nemlig ikke ukjent med at det ikke er likegyldig hvor regionalmakten befinner seg. Dette skriver dessverre redaktør Amundsen ingen ting om i sin utmerkede avis, fordi han er så alt for klar over provokasjonsnivået i et slikt forslag. I stedet jamrer han seg over at ikke verden omkring ham ser hvilke goder denne innlysende, og uuttalte sentralisering av makt og meninger i landsdelen vil kunne medføre. Vi foreslår at redaktør Amundsen legger av seg tungsinnet, og finner andre visjoner å kjempe for. For Nord- Norge lar seg ikke redusere til en fremtidsvisjon, som kun involverer Barentsregion, olje, gass og for den saks skyld, fisk. Landsdelens samlede økonomiske og politiiske vitalitet er faktisk knyttet til dens enorme spennvidde, fra korndyrkingen på Sør- Helgeland til russehandelen i Sør- Varanger. Nord-Norge er i areal og befolkningsstruktur alt for stor til å kunne la seg sentralisere, og organisere som større og mindre satelitter rundt Tromsø. Undertegnede har levd en stund, og deltatt på hundrevis av konferanser over hele landsdelen, der blant annet Amundsens visjoner om ett samlet Nord-Norge, og en entydig nordnorsk autoritet og stemme har dukket opp tematisk. Desverre er dette kun mulig innenfor rammen av et autoritært regime, hvor det politiske mangfoldet er fjernet med makt. Amundsen kan umulig være talsmann for et landsdelsregime som ikke er fundert på demokratiske prosesser. Det anser vi som utenkelig. Men se da faller Amundsens visjoner sammen som et korthus. Denne artikkel er derfor produsert for hjelpe Amundsen med å bli kvitt sine tunge sjelekvaler knyttet til visjonene. Gi slipp på dem, for vi ønsker oss ingen gretten misantrop som sjefredaktør i Nordlys. Det er selvsagt en krevende prosess, men om Nordlandsbanken: «Et meget spesielt år» Nordlandsbankens årsrapport for 2002 er nå ferdig og under distribusjon til de som ønsker den. Et temmelig bortkastet dokument, i lys av at bankens en gang mer enn ti tusen eiere nå er redusert til en. Å bla i den 16 sider lange rapporten er derfor en temmelig absurd opplevelse, tatt i betraktning at banken kun for vel et halvt år siden var en selvstendig og børsnotert bank med forankring i Nordland. Nordlandsbankens årsrapport for 2002 er nå ferdig og under distribusjon til de som ønsker den. Et temmelig bortkastet dokument, i lys av at bankens en gang mer enn ti tusen eiere nå er redusert til en. Å bla i den 16 sider lange rapporten er derfor en temmelig absurd opplevelse, tatt i betraktning at banken kun for vel et halvt år siden var en selvstendig og børsnotert bank med forankring i Nordland. Årsrapporten inneholder intet særlig nytt som kan kaste lys over hvorfor banken havnet på stupet og måtte reddes av DnB. Det er synd, for mer enn ti tusen aksjonærer som ble mer eller mindre tvangsutløst av den situasjon banken var kommet i burde hatt krav på en bedre forklaring enn den de har fått. I årsberetningen omtales igjen Finance & Creditskandalen som årsak til markedets sviktende tillit til banken. Det lyder noe merkelig all den stund de bokførte tapene for 2002 er på 1624 millioner kroner. Det er 1174 millioner mer enn Finance & Credit kunne påført banken, og forteller sitt. Derimot forteller årsrapporten at Nordlandsbankens Oslo-avdeling sto for 22,6 prosent av samlede utlån. Det innebærer at mer 5,8 milliarder kroner ble lånt ut i Oslo, deriblant en rekke Sjefredaktør Hans Kristian Amundsen, i bladet Nordlys. Mann med visjoner, helst hjemhørende i de øvre luftlag. man starter med å gi avkall på noen svulstigheter er ikke det så dumt. Forstår vi ham rett kretser mye av Amundsens tanker seg om olje og gass. For mye vil vi muligens mene. For Olje og gass betyr null og niks for de aller fleste av landsdelens innbyggere, fratrukket befolkningen i Hammerfest og tilliggende områder, pluss noen enklaver ved middelstore industribedrifter, oljeverndepoter og lignende installasjoner hist og pist. Med dette som bakteppe blir det temmelig drøyt, mildt sagt, å la landsdelen aspirere til en slags global lederrolle som energileverandør til USA. I sin kommetarartikkel beskriver Amundsen savnet av en "felles arena, politisk, økonomisk og kulturelt." Nei, Gud skje lov. Vi har ikke bare en arena, vi har hundre. Og det er i interaksjonen mellom alle disse at ulike verdier skapes, verdier som er umistelige nettopp på grunn av sitt mangfold og sin spennvidde. Så får heller Amundsen med jevne mellomrom invitere på middager og la konversasjonen bevege seg i de øvre luftlag. De gjør neppe noen skade der. Finn Bjørnar Hansen Administrerende direktør i Nordlandsbanken, Morten Støver. Et spesielt år, trolig også for ham. stor-engasjementer, hvor altså Finance & Credit ruver som det største. Det er tankevekkende, for det er vanskelig å komme utenom at det faktisk var elendig bankhåndverk i Oslo-filialen som faksisk ble ødeleggende for banken, selv om alle større engasjementer også ble håndtert i Bodø og endelig sluttbehandlet av hovedstyret. Årsrapporten innledes med følgende setning: "Året 2002 ble meget spesielt for Nordlandsbanken." Det må betegnes som årets understatement. Et annet sted kan vi lese at banken ikke har vært utsatt for ransforsøk eller hatt arbeidsulykker gjennom året. Neivel. Nylig hadde Petter Thomassen en artikkel i Avisa Nordland. Han spurte om: Hva kan vi lære av NB? Han mener vi trenger et organ som kan bidra når kriser som den i Nordlandsbanken oppstår. Selv om han ikke sier dette direkte, virker det som om han mener det skal være et helt eller delvis offentlig finansiert organ. Større mangel på selvinnsikt skal en lete lenge etter. Det er nettopp Drømme-Petter og hans likemenn som er årsaken til at vi mangler et finansielt sterkt nordnorsk konsern av nasjonal betydning. Dette må være det organet han etterlyser! Et sterkt finansielt konsern kan stille opp i krise situasjoner, men bare hvis konsernets ledelse og styre finner det formålstjenlig. Da må imidlertid Drømme-Petter og hans kolleger ut av styrende organer og slippe til profesjonelle ledere og styremedlemmer i nord-norske bedrifter. Drømme-Petter og kolleger har ødelagt alle initiativ som har kunnet gitt det organet han selv etterlyser. Vi har skrevet om dette flere ganger før, men det kan tydeligvis ikke gjentas ofte nok. Hver gang næringslivet selv har kommet til avtaler som har kunnet gitt et slikt konsern eller organ som nevnt ovenfor, har regionale politikere med talefeil blandet seg inn og torpedert planene. Talefeilen består i av at de sier Nord-Norge når de egentlig mener Bodø, Tromsø eller Narvik. Da går det galt. Vi kan nevne intensjonsavtalen om et tett samarbeid mellom Troms Kraft og Salten Kraftsamband der Drømme-Petter hadde en direkte rolle da den avtalen ble torpedert. Han var mer interessert å dytte på Salten Kraftsamband en brud de øvrige aksjonærene ikke ville ha, Bodø Energi, enn i å få et konsern som ville få hovedsete i Tromsø eller Bodø. Vi kan nevne fusjonen mellom OVDS og TFDS der hans kollega i Troms, Ronald Rindestu, gjorde sitt til at fusjonsavtalen falt. Som politiker skal Drømme- Petter og hans kolleger bidra til å legge forholdene til rette for et ekspansivt og yrende næringsliv. Det er når de blander seg direkte inn gjennom representasjon i styrende organer og store offentlige eierinteresser, det går galt. Plutselig blir postnummer der de selv er hjemmehørende viktigere enn det som er forretningsmessig fornuftig. Det vi kan lære av Nordlandsbanken er ikke at det skal opprettes et organ som er helt eller delvis politiker styrt. Det vi kan lære er tvert om at politikerne må holde fingrene fra fatet. Det er spesielt trist at det akkurat nå på ikke finnes et eller flere finansielt sterke store nord-norske konsern av nasjonal betydning. Fiskenæringen er i krise, oppdrettsnæringen er i krise. Det ville normalt sett gitt gode forretningsmuligheter for noen med en velfylt lommebok. Nå er det i stedet banker som tar kontroll. En lykke for nord-norsk transportnæring Nordlandsbankens fall kan få en positiv virkning på nord-norsk næringsliv. Banken har hatt sentrale Petter Thomassen, politikeren som tenker på organene. eierposisjoner i en rekke nord-norske transportbedrifter. Det har nærmest vært umulig for banken å selge ut disse eierposisjonene selv om banken egentlig ikke har ønsket å være aksjeeier. Slikt eierskap ligger langt utenfor tradisjonell bankvirksomhet. Men et salg ville blitt sett på som en fiendtlig handling fra respektive transportselskapers ledelse. Det ville igjen medført store problemer i det bankmessige forretningsforholdet som også eksisterer mellom transportselskapene og banken. Selskapene har hatt store lån i Nordlandsbanken, innskudd, ansattes kundeforhold osv. Det oppsto dermed en gordisk knute som var vanskelig å løse opp og Nordlandsbanken valgte stort sett å bli sittende på aksjepostene. En krise med andre og nye eiere i banken kan være det som skal til for å løse den gordiske knuten. Nordnorsk transportnæring trenger sårt omstrukturering om ikke de fleste selskapene skal havne i hendene til store internasjonale rutebilselskaper. Det krever imidlertid proaktive ledere som er i stand til å se på situasjonen som nå har oppstått som en mulighet, og ikke et problem som skal bekjempes med lokale politiske Drømme-Pettere på laget. Situasjonen mellom OVDS og Nordlandsbanken er et illustrerende eksempel. OVDS var storaksjonær i nettopp Nordlandsbanken samtidig som banken var storaksjonær i OVDS. Hvis den ene solgte, ville trolig den andre også selge. Faren for at noen med uvennlig hensikter skulle få kontroll med respektive selskaper var stor. Nå vil forhåpentligvis DnB selge aksjeposten i OVDS til noen med industrielle interesser som kan bidra til å få det skakkkjørte rederiet på rett kjøl igjen. For Nord-Norge ville det utvilsomt ha stor verdi om Troms Fylkeskommune samtidig solgte sine aksjer i TFDS og at de to selskapene kunne finne tilbake til forhandlingsbordet. Det ville kunne gi et transportselskap med nord-norsk forankring av nasjonal betydning. Om for eksempel en industriell investor som RCCL får en større eierposisjon i et fusjonert selskap er det neppe noe Nord-Norge bør frykte. Tvert om kan trolig en industriell partner bidra til å utvikle selskapene først må imidlertid Drømme-Petter og hans kolleger lære at de må slutte å blande seg inn når næringslivet finner frem til løsninger de ser på som forretningsmessig fornuftige.

6 6 NÆRGÅENDE Oljefondet på høyrentekonto? Venstresiden i norsk politikk har lenge hatt en slags intern konkurranse om hvordan vår stadig økende oljeformue skal forvaltes.. Nedgangstidene på verdens børser ga selvsagt denne gruppen politiske kannestøpere vann på mølla og et besnærende lettvint poeng når man skulle finne alternativer til de gigantiske tap "spekulantene" hadde påført oss de senere årene. De tapte midlene, på 130 milliarder kroner (?) kunne vært brukt til all verdens investeringer i infrastruktur, næringsutvikling, forskning osv, osv. For ikke å snakke om hvilken kritikk som er rettet mot forvalterne for elendig rådgivning. Vi har til og med sett krav om riksrett på grunn av tapene. Nå kan vi forstå at SPister, SVere og RVere flest har noen vansker med å begripe hvordan så gigantiske midler egentlig skal kunne forvaltes. Det er likevel noe eiendommelig å se at de relaterer investeringer i aksje- obligasjonsog andre markeder til størrelser de har en slags kunnskap om. Som for eksempel sin egen privatøkonomi. Det kan nemlig synes som om kritikerne faktisk i ramme alvor mener at vårt oljefond burde plasseres på høyrentekonto i en eller flere norske banker. Basta. Det er så en nesten mister pusten. Det norske oljefondet var ved inngangen til dette året på 609 milliarder kroner. Spørsmålet er hvordan en slik enorm pengemengde skal kunne forvaltes på en fornuftig måte, og gi en forsvarlig avkastning? Og vi kan garantere at den ikke kan plasseres i norske banker. Kort oppsummert går debatten i Norge om forvaltningen etter tre hovedlinjer: Enkelte vil bruke hemningsløst av pengene i Norge, uten kunnskaper om hvillke ødeleggende effekter dette vil ha på norsk økonomi. Andre vil gi bort masse penger til U-lands prosjekter ut fra ren idealisme, mens de som representerer en realistisk innsikt i Pål Julius Storholt. Valgløfter av det mer grandiose slaget, der penger ikke er noe problem. Som FrP vil SV bruke av oljefondet som jo ellers bare taper penger på elendige utenlandsinvesteringer. problemstillingene forstår at slike kapitalmengder rett og slett må investeres i utlandet. Men i de utland vi kan tenke oss å investere er renten lav. Forrentning i bank er derfor temmelig uaktuelt i de fleste land, fordi vi også må stille krav til sikkerhet. Det samme gjelder faktisk også obligasjoner langt på vei. Dermed gjenstår grovt sagt kun børsene, og de går som kjent opp og ned. La det dog være en trøst at aksjeverdiene i grunnleggende sunne bedrifter som regel gjenvinner sin styrke, det er et spørsmål om tålmodighet, og verdiene forsvinner ikke. Dersom oljefondet eier et par prosent av aksjene i IBM så skal det mye til for at slike giganter går nedenom. Det kritikerne faktisk kritiserer (sannsynligvis uten å forstå det) er at pengeforvalterne ikke tar større risiko og satser kortsiktig på kjappe gevinster. Det er faktisk den eneste virkelig livsfarlige strategien som finnes for oljefondet. Derfor tillater vi oss et spørsmål til Troms SVs fylkesordførerkandidat, som ifølge et innlegg i avisa Nordlys de neste fire årene vil bruke flere ti-talls milliarder til regional utvikling. Mener SV, som FrP at enorme investeringer i infrastruktur og næringsutvikling er problemfritt? Hvordan vil SV forvalte den norske oljeformuen? Finn Bjørnar Hansen Fiskefusk: Storstilt kvotefusk i Russland? Så er det omsider stukket et aldri så lite hull på byllen. Politimester i Murmansk, Vladimir Roblev har opplyst at enkelte russiske fiskebåtrederier trolig har tatt både fire og fem ganger ders lovlige fiskekvoter. Navnestrid?: -What's in a name? Neida, dette handler ikke om noen navnestrid, men snarere om en konsulent med noen sære betraktninger på et møte, og et senere tilsvar fra skuespiller Lars Andreas Larsen, som heller ikke akkurat var særlig opplysende At konsulent Terje Osmundsen vil omdøpe Nord-Norge, for han finner den nåværende betegnelsen belastennde viser vel snarere at den tidligere statssekretæren for Kåre Willoch har falt for klassiske nordnorske myter om syting og subsidier. At han vil sette sin seriøsitet i fare ved å foreslå landsdelen omdøpt til noe som er mindre odiøst beheftet får nå så være. Osmundsens lite rflekterte forslag får en likevel til å gjøre noen refleksjoner over dette med navn, og da er det ikke geografiske betegnelser som opptar oss mest. Navneskifte på geografisk definerte steder er faktisk sjeldne hos oss. De mest spektakulære var forsøkene på å omdøpe Oslo og Trondheim til henholdsvis Christiania og Nidaros. Oslo, som ble grunnlagt i 1050 ble omdøpt til Christiania i 1624, og fikk navnet Oslo tilbake i Et forsøk på å omdøpe Trondheim til Nidaros varte i nøyaktig 15 måneder og seks dager. Den 6. mars 1931 var Trondheims-navnet tilbake. Så lett er det ikke. Nå er det imidlertid ikke bare Fiskeriminister Svein Ludvigsen. Sjokkert over bekreftelsen på noe "alle" har visst. Roblev er en modig mann, for han setter for første gang offisielle russiske ord på noe de fleste innen norsk fiskerforvalning har vært fullstendig klar over i mange år, nemlig at russerne i årrekker har tatt mye større kvanta fisk enn de avtalte kvotene russerne hadde adgang til. Både i det offisielle Norge og Russland har dette temaet vært et av mange tabuer. En arv frasovjet-tiden har vært den eiendommelighet at den årlige russiske sluttrapporten om landets fiskeriaktivitet i Barentshavet alltid var på kiloet identisk med den offisielle kvoten som Sovjet, og senere Russland var tildelt. Når kvotene er på hundretusener av tonn så vet selvsagt "alle" at dette ikke er fysisk mulig. Når derfor fiskeriminister Svein Ludvigsen synes noe sjokkert over politimester Roblevs avsløringer, så må dette sies å være et lett sjokk å bære for departementets embedsverk som har hatt all grunn til å mistenke et gigantisk russisk overfiske i Barentshavet i årtier. Ludvigsens sjokk er derfor å anse som et innenrikspolitisk sjokk ved avsløringen av en praksis vi har mistenkt, og senere kjent til siden fiskeriministeren befant seg i konfirmasjonsalderen. Problemet er og har vært at Norge over hodet ikke har hatt maktmidler som kunne stanse russisk overfiske. I Sovjettiden var russiske fiskerier velordnede og ble administrert gjennom Sevryba, den russiske fiskeriorganisasjonen for "det nordlige basseng." I vanlig russisk forvaltningstradisjon var kontrolletaten en del av selve næringsutøveren, likevel er det faktisk grunn til å tro at overfisket var mindre i Sovjettiden enn i årene etter Sovjets' fall. Faktisk er det også grunn til å tro at problemet har vært økende siden midten av 1990-tallet, fordi russiske rederier fikk et økende antall nye fartøyer utrustet med vestlig teknologi og bygget for vestlig kapital, som skulle forrentes. At rederier dermed tydde til ulovligheter er kanskje ikke så rart, men at fiskefusket bekreftes av offisiell russisk myndighet er faktisk nytt. Og det er grunn til å frykte for at en vesentlig del, løvens part, faktisk er solgt til norske foredlingsbedrifter og senere eksportert herfra, muligens som norskfanget fisk. Konsulent Terje Osmundsen. Vil omdøpe Nord- Norge. På den annen side vil vi ikke omdøpe Osmundsen. Ennå. geografi-navnene som kan være under et visst press. Andre går uten nevneverdig press videre med temmelig frodig fantasi. I den norske statsforvaltningen var det vel Televerket som innledet det store navneskiftet i norsk forvaltnings historie. "Noen" i staten var lut lei av -"verket-" og "vesen-" endelsene i sentrale statlige virksomheter. De mente det ga uheldige assosiasjoner - både mot verk og uvesen. Televerket ble følgelig omdøpt til Telenor - et rimelig logisk navneskifte, rett nok med en høyst omdiskutert logo. Verre gikk det for Telenor og svenske Telia, da de skulle finne et navn på sin etterhvert katastrofalt sammenslåtte installasjonstjeneste. Den ble uten noen offentlig debatt, verken i Norge eller Sverige bramfritt døpt Bravida, uten at noen synes å vite hvor navnet kom fra. Sannsynligvis kom det fra Sverige, i bytte mot at vi fikk administrerende direktør. Om dette var en gunstig byttehandel er usikkert. Men det skulle bli verre. For ikke lenge siden skjedde det ting i Luftfartsverket i Norge, som fikk det nesten poetiske navnet Avinor. Vakkert. I staten kan man når man vil. Derimot gikk det helt galt da trauste Statens Veivesen skulle navngi sin nye baby, anleggstjenesten. Hvem som var fadder til navnet Mesta er visstnok en godt bevart hemmelighet i Samferdselsdepartementet, og vedkommende bør av forståelige grunner skjermes fra omverden, for vedkommende risikerer jo å bli mobboffer hos et flertall av norske standup komikere, og det er ingen spøk. Men så tilbake til Terje Osmundsen. Han har vi møtt, og han er en kjekk kar, ingen tvil om det. Men han heter Osmundsen, uten at dette kan hevdes å være noen belastning for ham. Han assossieres foreløpig med Kåre Willochs regjeringer på 1980-tallet, som de fleste opplevde som positive. Osmundsen trenger derfor ikke skifte navn. Det tror vi heller ikke Nord-Norge behøver, særlig dersom vi fikk ryddet vrangforestillinger knyttet til subsidier og syting fra hjernene til konsulenter som f.eks. Terje Osmundsen.

7 NÆRGÅENDE 7 Overkill! Begrepet "overkill" er knyttet til en grotesk overdrivelse i forhold til å fremme en argumentasjon. Det er dette administrerende direktør i Luftfartstilsynet, Per-Arne Skogstad begår når han i Dagsavisen hevder at flytteplanene til Bodø innebærer at hans 145 ansatte får behov for både prest og krisepsykiatri. Og Skogstad mener at flytting til Bodø i realiteten innebærer oppsigelse av de ansatte. Dette er med respekt å melde det pære tøv. De som velger å prioritere nettverk og nærmiljø i hovedstaden fremfor flytting når jobben flytter må Dyrest i Troms gjerne gjøre det, men det er betyr i realiteten at de sier opp, og det er noe ganske annet. Og hvem trenger vel prest og krisepsykiatri etter å ha prioritert slik? Ingen, skulle vi tro. Det Skogstad kommer med er en hån mot hundretusener av norske arbeidstagere som over år har mistet jobben på atskillig mer brutale måter, uten alternativer, og selvsagt uten hjelp verken fra prest eller psykiatri. Derimot aner det oss at direktør Per- Arne Skogstad selv har behov for hjelp. Hans stadig økende illojalitet mot sin arbeidsgiver, samferdselsminister Toril Skogsholm nærmer seg faretruende en grensen for regulær ulydighet - og da bør hans sjefstid uunngåelig være over. At han også bruker av Luftfartstilsynets ressurser for å kjøpe utredninger om hvor dyrt det blir for Luftfartstilsynets direktør Per-Arne Skogstad, ønsker seg ikke til Bodø, og er neppe velkommen der heller. de reisende å flytte Tilsynet bidrar ytterligere til at han snarest bør få sparken for illojalitet. Finn Bjørnar Hansen Brussel fra 7. mai Nordland fylkeskommune har åpnet eget en-kvinneskontor i Brussel. Kontoret ledes av Anne Berg, og åpningen var storslagen. Ifølge Avisa Nordland ble åpningen forestått av EUambassadør Bjørn T. Grydeland, og bivånet av ca 70 nordmenn med tilhold i EU-hovedstaden, pluss 30 tilreisende fra Nordland, de fleste fylkespolitikereog byråkrarter. Både kontoret og det festlige nærvær på åpningsdagen er utelukkende begrunnet ut fra Nordland fylkeskommunes naturlige generøsitet når det gjelder bruk av skattebetalernes penger. Selve åpningen blir av kontorets leder, Anne Berg, kostnadsmessig anslått til kroner, eller ca 500 kroner pr. kuvert og det omfattende fremmøte fra toppetasjen på fylkesbygget ligger antagelig på noen hundre tusen skulle vi tro. Alt for å kaste glans over et kontor som er temmelig fullstendig bortkastet. Det er bortimot absurd å tro at Anne Berg, eller noen annen enkeltrepresentant for et Nordlandskontor skulle bety noe fra eller til for kunnskap eller innsikt i EU-systemene, som ikke lar seg enkelt skaffe frem på andre måter. Fylkesråd Geir Knutson, Nordland fylkeskommune. Kaster bort penger i Brussel. Og å "selge" Nordland i Brussel er like toskete. For det er tross ikke et turistkontor som skal drives der. Vi ser ikke bort fra at det kan komme noe godt ut av etableringen, men er i villrede om hva det skal være. Men kontoret kan jo bli en fin retrettposisjon for slitne politikere eller toppbyråkrater. Er det noen av dem som leser fransk på fritiden, mon tro? Helsedepartementet føler seg noe alarmert over de enorme variasjonene i driftsutgifter for somatiske helseinstitusjoner her til lands. Tallene er nemlig svært tankevekkende. Bruttokostnaden pr, innbygger ligger nemlig på hele kroner pr. innbygger i Troms, I Finnmark på kroner, og i Nordland på "bare" kroner. Til sammenligning er Akershus billigst i landet med kroner pr. innbygger. Oslo har til gjengjeld bortimot Finnmarksnivå på sine kostnader med De øvrige fylkene ligger mellom disse ytterpunktene. Helsebyråkratene har åpenbare vansker med å forklare disse variasjonene fullt ut, og helseminister Dagfinn Høybråten har bebudet nærmere undersøkelser av fenomenet. Nå må vi anta at tallene for Troms domineres temmelig totalt av Universitetssykehuset i Nord-Norge, som tilsynelatende har vært ekstra oppfinnsomme når det gjelder å holde på pasientene. Og som må ha hatt en voldsom overvekt av svært alvorlige kasus. Nå er tallene korrigert for gjestepasienter, hvilket innebærer at tallene fylkesvis kun skal knyttes til egne innbyggere. Det gjør mysteriet desto større, og direktør Knut Schrøder i Tromsø får trolig noe å forklare Helsedepartementet etterhvert. Det får også de to små sykehusene i Finnmark også, for heller ikke slike tall lar seg så lett forklare. Helseminister Dagfinn Høybraåten, reagerer på merkelige forskjeller i fylkesvise helsekostnader. Hvorfor er kostnaden pr. innbygger 120 prosent større i Troms enn i Akershus? Over grensen for det komiske Fylkestinget i Troms vil ikke være dårligere enn kollegene i Nordland, som nylig åpnet representasjonskontor i EU-hovedstaden, Brussel. Også Troms vil nå ha et slikt kontor. Hva de skal med en slik etablering er mer enn uklart, akkurat som Nordlandskontoret. Men om ikke annet kan det jo bli en hyggelig åpning med spesialretter fra Troms og lokale kunstnere som medvirkende underholdere for et passende snes politikere og byråkrater. Dessuten kan det akkurat som i Nordland bli en hyggelig retrettstilling for en sliten fylkespolitiker. Arbeidsmengden vil nok være overkommelig og resultater av virksomheten lar seg temmelig sikkert ikke måle. Derimot vil det kanskje heve noen øyenbryn i EU-hovedstaden at to små naboregioner i et perifert EØS-land åpner hvert sitt kontor innenfor en overnasjonal struktur som flommer av informasjon, som er fullt tilgjengelig fra hjemlandet. For dem vil det være et mysterium at to så små naboregioner overhodet trenger kontorer i Brussel overhodet er nå en ting, men at de ikke kan enes om ett kontor i fellesskap, er en ganske annen sak.

8 8 TRANSPORT Splid mellom Høyre- og Venstre-statsråder: Hurtigrute-anbud lammer regjeringen Tidlig i april sendte det venstre-styrte Samferdselsdepartementet et utkast til stortingsmelding på intern høring, og mottok kommentarer fra fem høyre-styrte departementer. Dermed var spliden i regjeringen et faktum. Regjeringspartiene tør ikke ta en beslutnimg om hvordan kysttransporten skal settes på anbud. Stortingsmeldingen blir derfor utsatt til høsten, sannsynligvis til etter kommunevalget i september. Men Norge er i tidsnød, fordi ESA har forlangt at anbud skal gjennomføres slik at nye operatører skal være i virksomhet fra Statssekretær Arnfinn Ellingsen (V) i Samferdsesdepartementet opplyser til NæringsRapport at regjeringen rett og slett ikke er beredt til å gå ut med en klar anbefaling i vårsesjonen. Stortingsmeldingen kan bli utsatt på ubestemt tid. Ifølge Ellingsen ønsker Samferdselsdepartementet å gå en ekstra runde for å avklare visse forhold som han ikke vil spesifisere. Ellingsen bekrefter at det ikke har dukket opp nye momenter etter at utredningen fra TØI forelå. Utkast på høringsrunde Etter oppdrag fra Samferdselsdepartementet leverte Transportøkonomisk Institutt (TØI) i februar i år en utredning om hvordan staten kan kjøpe transporttjenester langs kysten på anbud, i stedet for å subsidiere Hurtigruten. Fristen for uttalelser ble satt til slutten av mars, så skulle saken legges fram for Stortinget i form av ei egen melding. Det er ESA, EFTAs kontrollorgan for EØS-avtalen, som har pålagt den norske regjeringen å kjøpe transporttjenester langs kysten på åpne anbud fra Allerede fredag 11. april sendte God avkastning? Valutaplassering med avkastning på 31,75% de siste to år Kontakt Tlf Samferdselsdepartementet et ferdig utkast til stortingsmelding til fem andre departementer for høringsuttalelser. Nærings- og handelsedepartementet hadde sitt svar ferdig 28. april, mens Miljødepartementet avga sin uttalelse 29. april. Fiskeridepartementet sendte sine kommentarer 5. mai, og til slutt forelå Finansdepartementets kommentarer 13. mai. Alle disse departementene har statsråder fra Høyre, mens Samferdselsdepartementet ledes av Torild Skogsholm fra Venstre. Da var det klart at regjeringen var i splid med seg sjøl om hvordan denne saken skulle behandles. Statsrådene Erna Solberg, Ansgar Gabrielsen, Børge Brende, Svein Ludvigsen og Per-Kristian Foss har ikke samme slepphendte holdning til subsider som statsrådene fra Venstre og Kristelig Folkeparti, med Lars Sponheim og Torlid Skogsholm i spissen. Spril: Samferdselsminister Torild Skogsholm, venstre og finansminister Per-Kristian Foss, Høyre, er ikke enige om hvilke strekninger langs kysten som skal legges ut på anbud når subsidiene til Hurtigruten opphører fra Taktikk fra rederiene Et vesentlig problem for TØI var at TFDS og OVDS ikke ville opplyse noe om hvordan de ville organisere trafikken når subsidiene faller bort. Dét skal være en forhandlingssak mellom rederiene og staten når tilskuddene fjernes, fikk TØI til svar fra hurtigruterederiene ifølge TØI-rapporten. Dermed måtte forskerne fra TØI spekulere i hvilke distanser som fullt ut må erstattes med alternativ sjøtransport når hurtigrutesubsidiene fjernes. Det er ikke tale om Hurtigrutens være eller ikke-være. De to rederiene har sjøl uttalt i en brosjyre fra 1999, «Veivalg for Hurtigruten etter 2001», at Hurtigruten kan opprettholdes som lønnsom virksomhet og føres videre uten offentlige tilskudd. Rederiene må bare innrette seg på en tøffere økonomisk hverdag, med litt færre anløp og mindre trafikk vinterstid. I brosjyren fra 1999 lanserte rederiene tre alternativer for ei «kommersiell» hurtigrute, uten subsidier. Rederiene som offer Når rederiene har gjort det til en forhandlingssak hvilket alternativ som skal velges, har regjeringen et ubehangelig politisk problem. Hvis regjeringen på egen hånd velger det billigste og beste alternativet for staten, som Høyre ønsker, kan TFDS og OVDS på tradisjonelt vis i etterkant mobilisere media og befolkningen i Nord- Norge mot regjeringens angivelige «skrivebordsforslag om å nedlegge Hurtigruten». For en sårbar regjering med på forhånd liten oppslutning blant velgerne, kan situasjonen bli svært ubehagelig. TFDS og OVDS vil foretrekke en modell der andre interessenter får størst mulig problemer med å delta i anbudskonkurransen, det vil si kort frist og hele strekningen Bergen Kirkenes på ett anbud. Samferdselsdepartementet må nå bruke tid på å gå en ekstra runde med rederiene. Formålet vil være å få rederiene med på valg av strekning som skal lyses ut på anbud etter at subsidiene må opphøre. En splittet regjering skal forhandle med rederiene, med den fordel det innebærer for OVDS og TFDS. Vil Høyre godta de ekstra kostnadene det vil innebære hvis rederiene insisterer på et alternativ som ikke er billigst for staten, og som favoriserer de operatørene som er i virksomhet i trafikken? Vil ESA godta en anbudsprosedyre som favoriserer den operatøren som i ti-år har drevet trafikken med store statlige subsidier? Fire alternativer Det billigste alternativet i TØIrapporten var i tilfelle rederiene lar Hurtigruten gå hele strekningen Bergen Kirkenes tre ganger pr. uke om vinteren. Da ville alternativ trafikkering med hurtigbåter øvrige ukedager koste 35 millioner kroner for de deler av strekningen som ikke allerede er dekt av hurtigbåt. Denne modellen for «kommersiell» - og lønnsom - drift av Hurtigruten var blant de tre som rederiene framhevet som akseptabel i sin brosjyre fra Dyreste alternativ ville ifølge TØI-rapporten være hvis rederiene velger å la Hurtigruten snu i Tromsø. Da vil oppdeling med hurtigbåter fra Tromsø til Kirkenes koste 88 millioner kroner pr. år. Hvis Hurtigruten skulle snu i Tromsø bare om vinteren, ville alternativ oppdekning koste 44 millioner kroner. Hvis rederiene vil la Hurtigruten snu i Hammerfest hele året, ville alternativ dekning med hurtigbåter Hammerfest Kirkenes koste 59 millioner kroner pr. år. Rederiene OVDS og TFDS mottar i dag til sammen 170 millioner kroner årlig i hurtigrutesubsidier. Som bortskjemte unger De to rederiene var klare til å fusjonere i mai Det var erkjent at selskapene burde gå sammen for å møte framtidig konkurranse. Så eksploderte prosessen i merkelige konflikter som ingen utenforstående forsto noe av. For politikerne på Stortinget var bruddet overraskende og irriterende, siden TFDS og OVDS har mottatt betydelige summer i subsidier og har blitt behandlet særdeles velvillig av den til enhver tid sittende regjering. Etter bruddet så det ut til at de hadde forspilt en historisk sjanse og investorer utenfra kunne overta to nordnorske økonomiske lokomotiver. OVDS har allerede solgt ut et skip, «Richard With», for å berge likviditeten og holde seg flytende, og leier fartøyet tilbake. TFDS må sannsynligvis gjøre et liknende arrangement, etter press fra sin bankforbindelse. Egenkapitalen er for svak. TFDS har gått på børs på en aksjekurs lavere enn tilsvarende kurs i Hos politikerne på Stortinget har de to selskapene mistet betydelig av sin goodwill, men blant befolkningen og media i Nord-Norge er fremdeles Hurtigruten hellig. Det vet ledelsen i TFDS og OVDS, og det gir grunn til alvorlig engstelse i en på forhånd svært sårbar regjering. Av Arne Eriksen

9 TRANSPORT 9 Tar du ferie i år, Strand? For OVDS ble fjoråret et fryktelig år, med havarerte fusjonsforhjandlinger, svikt i driftsresultatene og etterforskning av Økonkrim. Strand Hotel i Bergen, som også taper penger. Igjen er det nye grep som skal tette tapsslukene, får vi vite i årsberetningen. Men det kan ta tid å komme på plussiden. Fergesaken henger fortsatt over selskapet som en mare. Eksterne rapporter antyder at rederiet over år kan ha fått mellom 80 og 100 millioner kroner for mye fra Statens Vegvesen, men vi stiller oss sterkt tvilende om slike beregningsfeil vil kunne utløse noen form for straffeansvar, særlig ettersom reglene for slik støtte langt fra er så krystallklare som mange vil ha det til. Men slike penger må uansett betales tilbake, og det vil svekke fremtidige regnskap for rederiet. OVDS har nok fortsatt en vei å gå før snuoperasjonen er fullført. Finn Bjørnar Hansen I årsberetningen er det ikke lagt skjul på noe av dette, og adm. direktør Tor J. Strand er forbilledlig ryddig og ærlig når han på årsberetningens siste side setter tingene på plass. Det er ikke ofte man ser at næringslivsledere kaller en spade for en spade, men det gjør Strand så det monner. Men han ser også fremover og på den omfattende snuoperasjonen som må til for å få lønnsomhet inn i rederigiganten i Narvik. Fryktelig år: Administrerende dir. Tor J. Strand i OVDS. I gang med snuoperasjonen etter fjoråets annus horribilis. For lønnsomheten er elendig. Rett nok går rederiet med et overskudd på 53 millioner før skatt, men dette resultatet fremkommer etter at avskrivningsperioden for fire av hurtigrutene er forlenget. Det forbedrer resultatet alene med 36,7 millioner kroner. I tillegg ble hurtigruteskipet Richard With solgt og leid tilbake, en operasjon som bedret årsresultatet med ytterligere 140,3 millioner, samlet effekt 177 millioner kroner. Det betyr at uten disse disposisjonene ville årsresultatet havnet på minus 124 millioner kroner, før skatt. Det ville ikke tatt seg pent ut, særlig fordi det foregående årsresultatet heller ikke var noe å rope hurra for, med et minus på 47,5 millioner kroner, før skatt. Nå er det neppe kjernevirksomheten knyttet til hurtigruter, ferjer og hurtigbåter som er OVDS' største hodepine. Derimot er døtrene noe av et problem. Vanskene i Nor- Cargo som OVDS eier med en tredjedel fikk TFDS til å selge seg ut av virksomheten i fjor, og mange undret seg over at OVDS ikke gjorde det samme. OVDS håper likevel at tapene i Nor-Cargo nå er overstått etter at tiltak er iverksatt. Men OVDS eier også Haalogaland Reisebyrå og Ofotens Bilruter, som heller ikke i fjor fikk et tildfredsstillende resultat. Det samme gjelder

10 10 SNØHVIT DØRÅPNEREN SNØHVIT Snøhvit er ikke bare viktig for lokalsamfunnet og landsdelen. Prosjektet kan også betraktes som en døråpner for viktige potensielle fremskritt for norsk petroleumsvirksomhet i sin alminnelighet, på flere områder: Petroleumsskatt, forholdet til fiskeriinteressene, tilgang til nye områder og nye markeder for norsk gass. Skatt, grunnrente og ressursutnyttelse: Finansminister Per-Kristian Foss var med å vedta en spesiell skatteordning for Snøhvit. Da bør han innse at det kan finnes mange flere felt som også rammes av den strenge norske særskatten. (Foto: Statoil.) Oljeindustrien er nå ved starten av en viktig diskusjon med myndighetene om petroleumsskattesystemet. De samme myndighetene har allerede innvilget noe mer liberale skattebetingelser for Snøhvit, og selv understreket at prosjektet i alle fall har god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det finnes det ingen tvil om, til tross for påstander om det motsatte fra personer som tror at alt lavere enn det skyhøye skattenivået som er pålagt petroleumsprosjekter representerer «subsidier». Faktum er imidlertid at Snøhvit betaler vesentlig mer skatt enn dersom det hadde vært underlagt det vanlige landskatteregimet. Når det er tilfelle, kan det ikke foreligge noen skattesubsidier. Tanken bak den høye særskatten i oljebeskatningen er at den skal samle inn det meste av den såkalte grunnrenten til staten. Grunnrente er verdier skapt av naturen selv, og som bare «plukkes opp» av produsenten. Hvis særskatten rammer riktig, ville alle samfunnsøkonomisk lønnsomme felt bli bygget ut, fordi produsenten ville vært fornøyd med bare en liten del av grunnrenten. Det ble imidlertid helt tydelig, også for politikere, at ingen ville bygge ut Snøhvit under dagens skattesystem. Det beviste derfor at særskatten ihvertfall i dette tilfelle tok vekk mer enn grunnrenten. Det blir helt feil med et skattesystem som hindrer utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme felt. Selvsagt må man da lette på skatten slik at de positive verdiene for alle kommer frem. Finansdepartementets økonomer hadde vanskelig for å forstå dette. De tror at de små ekstrafradragene man får i særskatt er nok til å dekke alle kapitalkostnader. Men da overser de en type kapital som forlengst er anerkjent ellers i verden, nemlig kunnskapskapital. Kunnskap er i dag den viktigste kilde til verdiskapning, ikke minst når oljeindustrien skal gå løs på krevende prosjekter. Alt en bedrift har som kan skape verdier er kapital, selv om man ikke kan ta på den. Og all kapital må ha sin avkastning. Snøhvit er et prosjekt der det gjennom mange år er investert tungt med teknologi og annen kunnskap. Uten denne innsatsen ville man ikke en gang kunnet drømme om å bygge ut. Men verdiene av en slik innsats kan man ikke beskatte med 78%. Snøhvit har satt ansikt på det som mange ellers ville trodd var et teoretisk poeng. I virkeligheten er norsk sokkel proppfull av slike prosjekter, men de fleste har ikke fått noe ansikt fordi de er stoppet av særskattesystemet på et alt for tidlig tidspunkt. Det meste av kunnskapen må nemlig vanligvis settes inn før det finnes et prosjekt man kan søke om skattelettelse for. Når skatten stikker avgårde med det meste av forbedringen av et prosjekt, fra det bare finnes som en skygge på et seismisk kart og videre fremover, blir store ressurser liggende uoppdaget eller skrinlagt alt for tidlig. Her ligger forklaringen på forskjellen mellom den langsiktige utviklingsbanen og forvitringsscenariet som OED har vist oss. Store deler av denne forskjellen er ressurser i nordlige områder. Alle politikere som var med på å finne en skatteløsning for Snøhvit må derfor forstå at de av akkurat samme grunn må finne en skatteløsning for hele sokkelen som sikrer at det lønner seg å investere kunnskap og utvikle ny teknologi for å bringe frem mange flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Hans Henrik Ramm. Kart- og oppmålingstjenester - oppmåling - grunnlagsmålinger - passpunktmålinger - bygg- og anleggsstikking - ledingskartlegging - sjømålinger - eiendomsmålinger - husplasseringer - m.m. - kart - plankart - temakart - kart på internett - m.m. MS Geofjord Vi har investert i en 35' målebåt Utrustet med ROV/ miniubåt Nyhet! Vi forhandler GPS-mottakere. Besøk oss i Bjørn Wirkolas vei ALTA Tlf: Faks: E-post: Internett:

11 SNØHVIT 11 Snøhvit er døren til nye områder - og Russland Samarbeidspartner for Snøhvit Leteboring igjen snart: Industrien og regionen bør interessere seg mer for hvordan man snarest mulig kan få en god løsning med russerne om omstridt område. Hvis Snøhvits standard hjelper til med å unngå sterke restriksjoner i Barentshavet, blir det lettere å gå videre østover. (Ill. Statoil.) Ved siden av skatt er mangel på godt leteareal petroleumsnæringens største problem. I de siste årene er det forestillingen om at det er spesielt farlig å drive med olje- og gassvirksomhet i nordlige områder som har begrenset letearealene. Mange av oss mener at denne frykten er ubegrunnet, og at det hadde vært mye bedre om oljeselskapene og fiskerne kunne ordnet opp seg imellom, uten all symbolpolitikken som førte til konsekvensutredningen. Men når den først er igangsatt, er det en betydelig fordel at ihvertfall Snøhvit var kommet på plass som synlig bevis på at det går bra også i disse områdene. Petter Gagama as er en av fylkets største elektrobedrifter med ca. 30 ansatte. Godkjent lærebedrift for automatisering og elektro.vi arbeider innenfor følgende områder: Elektroinstallasjon: Skipselektro - Industri EX anlegg - EIB Automatisering: PLS anlegg - SD anlegg Regulering - styring Svakstrøm: Brannvarsling - ITV - Tyverialarm Datanett - Telefonsentraler Ingeniørtjenester: Rådgivning - Prosjektering DAK Det er likevel viktig at man ikke overvurderer potensialet innenfor akkurat de områdene som konsekvensundersøkelsen omfatter. Mange har fått inntrykk av at oljeindustrien har tatt den midlertidige stengningen, og risikoen for såkalte petroleumsfrie soner, så tungt fordi den hadde ventet uvanlig store rikdommer i de aktuelle delene av Barentshavet. Det er nok å gå for langt. Selv om de første resultatene av det såkalte Barentshavsprosjektet ga grunnlag for en øket optimisme før det ble stanset, ble de åpnede områder ganske godt utforsket i første omgang. Poenget er mer at man har sett risiko for at et strengt regime i Barentshavet kunne danne mønster for ikke-åpnede områder i Norskehavet, herunder Nordland VI, og ikke minst at det kunne stenge for åpning av nye områder lenger nord og øst. Det er viktig å komme videre i Barentshavet, men både næringen og landsdelen bør snarest begynne å interessere seg mer for de nordområdene som aldri har vært åpnet, spesielt det området der vi diskuterer jurisdiksjonen med Russland. Problemet er at det går så sørgelig langsomt med forhandlingene. En årsak til dette er nok at de som forhandler er diplomater som på begge side har som leveregel nr. 1 at man aldri må ha hastverk, da blir man ofte taperen. Men resultatet av det igjen blir gjerne at begge taper, fordi intet skjer. Forhandlinger om en delelinje mellom Norge og Russland er vanskeligere enn det var i Nordsjøen, fordi man vet mer om mulighetene. Streker på et kart betyr derfor noe helt annet enn den tilsvarende arealfordeling, og det blir stor usikkerhet om hvordan verdiene til slutt virkelig blir fordelt. For eksempel: Det var mye flaks at Ekofisk kom på norsk side av delelinjen med Danmark. Hadde man visst at det fantes et Ekofisk på forhånd, ville det kanskje aldri blitt noen delelinje- Det peker i retning av andre typer løsninger, og kanskje andre forhandlere. Soner for felles utnyttelse av petroleum er vanlige ellers i verden. Fordelen er at man kan bygge inn systemer for å «dele pent» også ettersom man utforsker og utvikler. Det ville heller ikke skade å få et skatteregime i området som lå nærmere det russiske. Hvis vi hadde hatt å gjøre med et ingenmannsland mellom eiendommene til to profesjonelle privatpersoner, ville de raskt kommet til en forretningsmessig avtale om felles utnyttelse. Hvordan kan vi få lagt om forhandlingene slik at det kan bli en slik tilnærming fra begge sider? Snøhvit og annen norsk oljeteknologi burde bidra til å gjøre alle slags samarbeidsprosjekter mer attraktive for russerne. Vår fordel er nettopp det høye kunnskapsog teknologinivået, som vil føre til høyere samlet verdiskapning og derved gjøre enhver samarbeidsløsning bedre også for russerne. Og et godt samarbeide om dagens omstridte område vil peke enda lenger frem, mot bedre muligheter for lokale og nasjonale leverandører i russisk petroleumsvirksomhet i sin alminnelighet. En annen sak er at vi ved å stenge på norsk side vil oppleve at amerikanske og andre utenlandske interesser vil se sine interesser mest knyttet til de russiske. Hvorfor skal verden hjelpe Norge til en god deleløsning mot Russland hvis vi ikke akter å få ut ressursene? En energihungrig verden vil nok da tvert imot forsøke å presse Norge til la russerne få brorparten. Slik sett hjelper Snøhvit oss i delelinjeforhandlingene hvis prosjektet hjelper oss i å holde aktiviteten oppe på norsk side. Snøhvit LNG åpner for nye gassmarkeder. Hans Henrik Ramm. SO Vakttelefon: ELFAG - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER S O Med M/S «Gerd Stensen a/s» foretar vi oppfylling av cellespunt med sand på anleggskaien på Melkøya. Gerd Stensen a/s Sjøveien Leknes Tlf Mob

12 12 SNØHVIT Trygg teknologi Mange snakker om motsetninger mellom olje og fisk, men få tenker på at dette også er næringer som har svært mye felles. Begge bruker kompetanse til å finne og skape verdier fra naturressurser. Begge betraktes av dem som ikke forstår bedre som rene lykkejegere som bare forsyner seg fra naturen, og begge har motstandere som går enda lenger og nærmest vil nekte menneskene å bruke naturen. Begge har også viktige interesser knyttet til hva som skjer på havet: Hvordan Norge hevder sin suverenitet, sikkerhet, beredskap og redningssystemer, telekommunikasjonsteknologi osv. Alle vet også at det kan foreligge interessekonflikter: Risikoen for at utslipp skader fiskernes ressursgrunnlag, og mulighetene for at olje- og gassinstallasjonene kommer i veien når fiskerne skal gjøre jobben sin. Men når begge parter er profesjonelle yrkesutøvere og forretningsfolk som interesserer seg for realiteter og ikke symboler, finnes det også grunnlag for å løse konflikter. Hadde f. eks. fiskerne eid områdene der de jobber, ville oljeindustrien naturlig kommet på besøk for å høre hvordan man kunne ordne fysiske og økonomiske forhold slik at alle kunne få maksimal fordel av å samarbeide om å utnytte begge typer ressurser. Selv om det ikke er slik, og myndighetene må inn i bildet, bør dette være rettesnoren. Igjen setter Snøhvit ansikt på løsningen. Snøhvit er et av verdens mest miljøvennlige olje- og gassprosjekter. Med lukkede systemer fysisk tilpasset fiskernes behov representerer Snøhvit praktisk talt ingen risiko for fiskerne. Det viser at prinsipper som null skadelige utslipp og null fysiske konflikter i høyeste grad er realistiske. Begge deler inngår idag også som oljeselskapenes egne forutsetninger for prosjekter i nord. Oppsiden ligger først og fremst i at fiskerne også er borgere i lokalsamfunnene som ser store nytteverdier i den industrielle aktiviteten. Igjen leverer Snøhvit det som skal til: Det meldes at forventningene om lokale ringvirkninger allerede er nådd og at man nå kan sette seg mye sterkere nye mål. Det bekrefter at kreativitet kan føre mye lenger enn planleggere tror på forhånd. Det er viktig at oljeselskapene ser at slik oppside må være del også av Teknologien tar hensyn: Snøhvit-utbyggingen er basert på lukkede systemer og er innrettet for ikke å hindre fiskerne i å gjøre jobben sin. Slik teknologi skaper grunnlag for et godt forhold til fiskerne. (Illustrasjon: Statoil.) fremtidige prosjekter - på en eller annen måte. Når man nå - slik det ser ut - får en mye bedre dialog mellom de to næringene, bør dette føre til at man undersøker om man ikke også har direkte forretningsmessige muligheter å utnytte sammen. Igjen kan det sikkert vise seg at mulighetene ved å bruke kreativitet og fantasi er større enn man kan gjette før man forsøker. Sintef-teknologi: Beskyttelsesstrukturene som skal plasseres over produksjons- og injeksjonsutstyret på Snøhvitfeltet, er testet mot skader fra trål og andre fiskeredskaper. Bunnrammene er konsturert for å bortlede fiskeredskaper som brukes langs havbunnen. Nye gassmarkeder Fortsatt er det oljen som utgjør ryggraden i verdens energimarked. Olje er en vare som fraktes over hele verden, derfor har vi også et globalt oljemarked, dvs at man kan levere hvor som helst til omtrent samme pris. Derfor er det igjen mindre risiko knyttet til å bygge ut oljefelt. Gassen selges mest på regionale markeder, der konkurranseforholdene kan være annerledes. Det betyr at enten kjøper- eller selgersiden kan trekke fordeler av svak konkurranse. For norsk gass har dette i det meste av historien vært en ulempe, fordi gassmarkedet i Europa lenge var monopolisert. Fortsatt er konkurransen langt fra perfekt, og det består en stor usikkerhet i EUs fremtidige skatteregler for gass, særlig så lenge Norge ikke er medlem av EU. Slik vil det være så lenge gass må transporteres i rør. Alternativet er Skaffer Norge erfaring: Snøhvit LNG gir Norge god erfaring med skipstransport av gass. Det er viktig for å forberede en fremtid der gassmarkedet blir globalt og det å være en global gassleverandør kan redusere risikoen ved utbygging av gassfelt. transport med skip, f. eks. ved at gassen gjøres flytende, som ved Snøhvit LNG. Det åpner i prinsippet for langt større markeder. Betydningen av dette idag skal likevel ikke overdrives. Fortsatt er LNG-transport avhengig av et forholdsvis lite antall mottaksanlegg. Konkurransemessig er foreløpig ikke situasjonen så mye bedre enn ved rørledningstransport. Men gassen har lenge vært på sterk marsj fremover og vil i fremtiden overta for olje som verdens viktigste energikilde. Det vil tvinge frem langt mer langtransport med skip, og derfor i det lange løp et gassmarked som ligner mer på oljemarkedet. Snøhvit er Norges første LNGprosjekt. Dermed kommer vi inn i dette markedet i god tid før det «tar av». I første omgang betyr det ikke så mye, men mange mener at utviklingen kan gå raskt. Det er idag planer om nye mottaksanlegg mange steder i verden. Også selve LNG-teknologien er i utvikling, sammen med andre mulige teknologier for skipstransport. Norge skal være gasseksportør mye lenger enn vi er oljeeksportør (forutsatt at vi gjør alt det andre som den langsiktige banen krever!). Det er derfor svært viktig at vi kommer med i den utviklingen som skal gjøre gassmarkedet globalt, både teknologisk og markedsmessig. Går det bra også teknologisk, kan selv mindre gassfelt bli mer attraktive å bygge ut fordi man blir mindre avhengig av rørtransport og de tilhørende markedsbegrensninger. Også slik fungerer Snøhvit som døråpner. Hans Henrik Ramm.

13 SNØHVIT 13 SNØHVIT: MOT ALLE ODDS Utbyggingen av Snøhvit-prosjektet er i full gang, og det er i dag neppe noe som kan stanse det, selv om Bellona fortsatt drømmer om å få stanset prosjektet gjennom prosesser innenfor ESA og EU-systemet. Det er nok en temmelig forfengelig ide, som til syvende og sist kun vil bli en belastning for Bellonas troverdighet. Snøhvit lar seg nemlig ikke stanse, ikke etter å ha overlevd de mest utrolige varianter av miljøpolitisk, og økonomisk motstand siden funnet ble gjort i blokk 7120/6 i Barentshavet i april Blant den mer kuriøse motstanden mot prosjektet er striden om lønnsomheten, og den såkalte subsidieringen av gassfeltet. Politisk ble dette problemet løst gjennom en justering av skattereglene. Denne justeringen førte til at særlig Dagens Næringsliv førte noe som lignet et regulært felttog mot prosjektet, og skaffet tilsynelatende skarp ammunisjon til de mer inkompetente deler av norske medier som hadde andre og lettvintere motiver for å motarbeide dette prosjektet. De har det vært mange av, og ikke bare blant mediene, men også innen akademika. En av Snøhvits faste motstandere har vært samfunnsøkonomen, Carl-Erik Schulz ved Fiskerihøgskolen. Han har argumentert med høye CO2-kostnader i tillegg til den angivelige mangelen på lønnsomhet. Den som førte til en justering av skatteavtalen mellom Statoil og staten. Nå har tydeligvis både Schulz, Dagens Næringsliv, Bellona og sikkert et snes andre Snøhvit-motstandere valgt seg dette prosjektet som et høyst eksklusivt hat-objekt, for eiendommelig nok overser de det faktum at justeringer i skatteavtaler ikke er noe nytt i norsk oljehistorie. Men da lå prosjektene i Nordsjøen. Noen særbehandling som indikerer manglende lønnsomhet er det i hvert fall ikke, derimot er det all grunn til å arrestere en professoral argumentasjon som fastslår en gal påstand som utgangspunkt for et resonnement, og siden repeterer seg selv til det kjedsommelige. Manglende lønnsomhet og særbehandling gjennom skatteregler er også utgangspunktet for Bellona, som i desember i forfjor klaget prosjektet inn for ESA. ESAs avgjørelse var ventet i løpet av våren 2002, men foreligger ennå ikke. Derimot kan vi med temmelig stor sikkerhet "avlive" en tilsynelatende god story i DN fra januar i fjor. Der kan Bellona-leder, Frederic Hauge fortelle avisen om et usedvanlig hyggelig møte mellom Hauge og avtroppende ESA-sjef Knut Almestad og påtroppende ESA-sjef Einar Bull i Oslo i begynnelsen av januar. Ifølge Hauge uttalte de to ESA-lederne seg meget rosende om Bellonas klagesak. Oppriktig talt, DN, - er det en gang fjernt tenkelig at ledere innen et klage- og overvåkningsorgan som ESA overhodet vil kommentere kvaliteten på en klagesak nærmest i en privat samtale med en av klagerne, som så går ut med samtalens innhold i full offentlighet? Neppe. Så dumme er de nok ikke. For var de det ville deres selvsagte integritet være i den ytterste fare. At DN kritikkløst "kjøper" slike partsinnlegg fra Frederic Hauge er kun egnet til å svekke avisens troverdighet. Og hva med nordnorges tyngste akademiske institusjon, Universitetet i Nord-Norge? Det er ikke uten overraskelse at utviklingen av nordnorges største industrielle prosjekt noensinne synes å ha gått Universitetet mer eller mindre hus forbi, med unntak av individuelle ytringer fra enkelte av dets forskere, som har vært motstandere av prosjektet. Unntaket er faktisk Tromsø Museum og de utgravinger det har foretatt på Melkøya. Nå har Universitetet selv tatt selvkritikk og konstatert at "toget har gått" og at UNN nå må lete etter forskningsmessige nisjer - i ettertid. Om UNNs passive rolle kan tilbakeføres til enkelte universitetsmiljøers klart negative holdninger til prosjektet er ikke godt å vite. Men umulig er det ikke. Interressen for å forske på et objekt som kolleger i utgangspunktet har dømt nord og ned er ikke umiddelbart fristende. Og upåvirket av alt dette pågår arbeidet ufortrødent i Hammerfest. Noen industriell bonanza for Nord-Norge er såvisst ikke Snøhvitutbyggingen blitt ennå, men det burde vi heller ikke ha forventninger om. Hammerfest og Vest-Finnmark opplever i alle fall bedre tider, og prosjektet vil også sette en standard for fremtidige prosjekter både hva gjelder teknologi og administrasjon. Forhåpentlig inneholder det også lærdommer for både miljøbevegelse og den politiske venstresiden, som helst så at sjark og hjell var det vi skulle leve av her nord. Finn Bjørnar Hansen

14 14 SNØHVIT Vasker ringvirkninger av Snøhvit Til tross for at Snøhvit direkte ikke ga noen storkontrakt til Skjervøy-firmaet Renholdsservice AS, så er Hammerfest et av de stedene hvor bedriften nå ekspanderer. Skjervøyværingene viser i praksis hvordan en liten distriktsbedrift gradvis kan bygges opp til å bli en betydelig landsdelsaktør. Med Skjervøy-ordføreren i spissen ble det tatt et felles initiativ fra Skjervøy kommune med tanke på å oppnå gode kontrakter i forbindelse med Snøhvit-utbyggingen. Renholdsservice var en av bedriftene som hadde store forhåpninger. I februar i fjor etablerte man kontor i Hammerfest. Så fikk man oppleve det typiske: Til tross for at dette nå er den største renholdsbedriften i landsdelen, med lokalt eierskap, så ble man for små i Snøhvitsammenheng. Vi oppnådde en mindre kontrakt med Statoil i forbindelse med utbygginga, men langt ifra i den skala vi hadde forhåpninger om. Likefullt har vi nå ei avdeling med sju-åtte ansatte i Hammerfest, og vi har nok å gjøre også der. Det følger mange ringvirkninger av utbygginga, og i den forbindelse er det behov for våre tjenester, fastslår daglig leder Peter Johansen i Renholdsservice AS. Starta med fisk I 1984 etablerte Johansen, Thor Henriksen og Roger Isaksen på Skjervøy bedriften. Man så at det var et behov for et firma som kunne rengjøre maskiner, utstyr og lokaler innen fiskeindustrien, og satte igang. Helt til godt ut på tallet utgjorde industrirenhold rundt 90 prosent av bedriftens samlede aktivitet. Etterhvert peila man seg inn på kontorer, forretninger og offentlige bygg. Deretter fulgte også rengjøring i private hjem, og man begynte å utvikle egne programmer for effektiv rengjøring, som også innbefattet levering av rengjøringmidler, -utstyr og maskiner. Ekspansjon -Vi har måttet forholde oss til den negative utviklingen innen fiskeindustrien, og har stadig funnet nye bein å stå på. Nå utgjør industrirenhold rundt 40 prosent av vår samlede virksomhet, opplyser Peter Johansen. Gjennom alle år har Skjervøybedriften kunnet notere seg for vekst i omsetninga. Fjorårsomsetninga var på 23 millioner kroner, mot 20 millioner året før. Overskudd i fjor ble på , mot 1,1 million året før. Johansen forklarer det med betydelige merutgifter som følge av Hammerfest-etableringa. Hovedkontoret ligger på Skjervøy, og man har ei stor avdeling i Tromsø. Denne ble etablert i år 2000, og har nå rundt 40 ansatte. I tillegg til i Hammerfest, så Snøhvit virker: Peter Johansen er daglig leder for Renholdsservice AS; en Skjervøybedrift som stadig ekspanderer. etablerte bedriften også ei ny avdeling på Finnsnes i januar i år. Det er nå rundt 80 ansatte totalt i Renholdsservice AS. Vil være lokaleid -Vi opplever bare stadig større etterspørsel etter våre tjenester, og tror på fortsatt vekst. Tromsømarkedet er selvsagt svært viktig for oss, og vil tilpasser vår aktivitet til de behov som melder seg. Vi har heller ingen planer om å fusjonere, eller å gi slipp på vårt lokale eierskap, sier Peter Johansen. Han er største aksjonær i selskapet med 25 prosent av aksjene. Roger Isaksen har 16,2 prosent, mens Thor Henriksen og bedriften Skjervøyfisk AS har 11,6 prosent hver. Svein Larsen har 10 prosent og resten av aksjene er fordelt på mange små-aksjonærer. Aksjekapitalen er på kroner. Geir Johansen. EIENDOM Til salgs evt. utleie Industrigata 5 og 5A i Hammerfest En av ytterst få private næringseiendommer i Hammerfest er til salgs eller utleie. Eiendommen ligger svært strategisk til med hensyn til Snøhvit-prosjektet på Melkøya, og har et stort utbyggingspotensiale og nærhet til havn. Området er regulert til kontor/industri. Eiendommen er på kvm med kvm bygningsmasse. Bygningsmassen består av adm.bygg (kontor og bolig), utleiebygg, lagerhall, garasje og lagersilo. Prisantydning kr 6 mill. Bud ønskes. For visning eller prospekt ta kontakt med:

15 SNØHVIT 15 Skjervøys sønner fikk Snøhvit-salg Entrepenørfirmaet Einarsens Sønner AS startet i november 2001 med kontraktsarbeide for Statoil i Hammerfest i forbindelse med oppføringen av et byggefelt. Dette var blant de første aktivitetene i byen i forbindelse med Snøhvit-utbyggingen. Denne kontrakten var i størrelsesorden om lag Nok. 5 mill. Da utbyggingen gikk over i det som benevnes Civil 1 fasen, fikk selskapet kontrakt med AFS Phil group, for utleie av maskiner; borerigg, gravemaskiner. Denne kontrakten ble inngått på timebasis. I tillegg har Einarsens Sønner AS utført en del sprengingsarbeide for AFS Phil group. I snitt har selskapet hatt om lag 15 mann beskjeftiget på full til i Hammerfest. Daglig leder Yngvar Einarsen ønsker ikke å si noe om størrelsen på den timebaserte kontrakten med AFS Phil group før Civil 1 er sluttført, men sier at arbeidet og samarbeidet med kontraktøren har gått meget godt og har i tillegg vært meget interessant. Vi har jo vært vant til denne type arbeide, om enn ikke i denne målestokk sier Yngvar Einarsen, som håper at det arbeidet som er utført vil kunne gi et tungt argument for at selskapet skal få være med videre i utbyggingsarbeidet. Einarsens Sønner AS ble dannet av de tre sønnene i Einarsen-familien, Yngvar, Oddgeir og Kurt samt deres far Osvald Einarsen, i 1980 som et rent entreprenørselskap Selskaper er en direkte oppfølging av selskapet Einarsens Mek.Verksted som i sin tid ble stiftet i 1927 av Einar Einarsen, sønnenes bestefar. Den gang var verkstedet rettet inn mot arbeide og reparasjoner av fiskebåter. Osvald Einarsen, brødrenes far, kom sterkt inn i bildet etter siste verdenskrig Hele Skjervøy kommune ble brent i 1944 og befolkningen evakuert. I gjenreisingstiden fra 1945 og utover ble behovet for transport og entrepenørtjenester meget stort da befolkningen i Skjervøy kom tilbake og skulle bygge opp kommunen. Biler og andre maskiner ble anskaffet og familieselskapet drev en allsidig virksomhet. I 1980 overtok de to sønnene og de rendyrket entrepenørvirksomheten og solgte båtverkstedet og andre aktiva som ikke passet inn i den nye bedriftsstrategien. Einarsens Sønner AS har hatt oppdrag som har vært lokalisert langt utover Skjervøy kommune, og har fått positiv omtale for utføringen av sine oppdrag. Selskapet har en egenkapital på Nok. 2,683 mill. Omsetningen i 2002 vil passere Nok. 10 mill. takket være virksomheten i forbindelse med Snøhvit, og daglig leder Yngvar Einarsen beregner en økning i 2003 da han har stor tro på at selskapets engasjement i forbindelse med Snøhvit vil fortsette. Torbjørn Johannesen Snøhvit virker: Einarssens Sønner og daglig leder Yngvar Einarsen forventer å doble omsetningen i 2003, på grunn av Snøhvity-utbyggingen. V i bygger betongtankene på Snøhvit! Illustrasjon: NCC Illustrasjon: Statoil Planlagt framdrift pr. 15. august 2003

16 16 SNØHVIT Den nordnorske milliarden For bedrifter med tilhørighet i Nord-Norge dreier det seg om leveranser for rundt 1 milliard kroner til Snøhvit-prosjektet ifølge en undersøkelse Statoil offentliggjorde nylig. Det er vanskelig å finne ut hvem som har levert for hvilke summer. En gjennomgang av de store kontraktørenes lister over underleverandører gir i alle fall en pekepinn om hvilke bedrifter som er involvert. Den fulle oversikten er imidlertid vanskelig å få. AFS-Pihl group Den største anleggsentreprenøren på øya, AFS-Pihl group, har tatt med seg en lang rekke firmaer i Hammerfest, Alta og landsdelen for øvrig. Hammerfest: Adecco - arbeidskraft Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap - leie av kontorer H. Sjøgren & Sønner - Søppelinnsamling, transport og kranleie Hammerfest Fjordservice - Doffenª med mannskap Hammerfest Maritime Service - Diverse sveiseoppdrag Kræmer & Gjertsen AS - Matvareforsyning Polarbase AS - kontor og lagerområde ServeringsPartner - levering av ferdigmat Sjøgren AS - Mobilkran og trailer Alta: E. Halvorsen Elektro - Diverse elektroarbeider Geo Finnmark - Oppmålinger ISS Norge - Alta - Rengjøring Losvar & Lampe - Rørinstallasjon Paulsen RI AS - Ingeniørtjenester Securitas - Alta - Adgangskontroll på Melkøya Einar Stene AS - Fjellboring Ellers i Finnmark Sjø og Landprodukter AS i Havøysund - sjøtransport av personell med Aurlandsfjord IIª Nordslep AS i Honningsvåg - Leie av slepebåten Amazonª og lekter. Polarpor AS i Båtsfjord - Leverandør av midlertidig flytebrygge Finnmark Maskin og Transport i Lakselv - Steinknuser Resten av Nord-Norge Altima AS, Tromsø - Hjullaster og biler Einarsen & Sønner, Skjervøy - Borerigg, gravemaskiner og knuseverk Kystverket Produksjon, Kabelvåg - Leie av bølgebryterlekter Mobil Havservice AS, Skjervøy - buksering av bølgebryterlekter, sveising Nordnorsk Brønnboring AS, Straumen - Boring og sprengning Pay & Brinck AS, Tromsø - Reparasjon og vedlikehold av maskiner Renholdsservice, Skjervøy - Renhold Gerd Stensen AS, Leknes - Levering av sand og utfylling i sjø. Stålbygg Troms AS, Tromsø - Produksjon av bunnrammer for spuntceller. Tromsø Skipsverft AS, Tromsø - Dokking av muddermaskin, sveising Vianor, Tromsø - Reparering av dekk Linde group Hovedsamarbeidspartner Linde har også hentet inn nordnorske tjenester. Reguleringsplaner og forprosjektering er gjort av Barlindhaug Consult i Tromsø. Andre norske virksomheter som har vært innleid av Linde er Aker Kværner for prosjekteringsarbeid, Multiconsult i Oslo for tilsvarende jobb og Tranberg AS som skal levere varmekabelsystem for rundt 30 millioner kroner. ServeringsPartner Selskapet som drifter Melkøya-hotellet kjøper også en stor del av varene som går med i landsdelen. I Hammerfest leveres brød og bakervarer fra Fin Bakst AS, Hammerfest Fisk leverer fiskeprodukter, Sjøgren Sønner tar seg av avfallshåndteringen og Sjøgren Industrisupply leverer sikkerhetsutstyr. Ellers i Finnmark og landsdelen henter man melkeprodukter fra Tine, kjøttprodukter fra Gilde/Nord- Norges Salgslag, mineralvan fra Mack i Tromsø og tørrvarer fra S-gruppen i Tromsø. Bama i Tromsø leverer frukt og grønt og Bussring Scandia i Tromsø leverer snørydding og transporttjenester. Selskapet handler også internt i ISS-systemet: Renhold fra ISS Norge As -Alta, kaffe etc fra House of coffee i Oslo. NCC NCC står for de store betongarbeidene på lagertankene på Melkøya. Også dette selskapet har knyttet til seg lokale og regionale leverandører. I oversiktene er det ikke oppgitt typen leveranser, men følgende nordnorske firmaer er på leverandøroversikten: AGA - Hammerfest, Byggmakker Bloch AS i Hammerfest, Finnmark Asfalt AS i Lakselv, Galvano AS i Fauske, Jan Opgård i Alta, Kræmer og Gjertsen i Hammerfest, Lekanger VVS AS i Hammerfest, Motek AS i Tromsø, Målsev Betongservice ANS i Tromsø, NetPrint i Hammerfest, Sjøgren Industrisupply i Hammerfest og Tromsø Trævarer i Tromsø. Veidekke/Selmer Skanska Tunnelbyggerne Veidekke/Selmer Skanska har stort sett holdt seg i Finnmark når de skulle hente inn tjenester utenfra. Rørleggertjenester er levert fra Andreassen VVS i Hammerfest, kontorrekvisita fra G. Hagen i Hammerfest. H. Sjøgren & Sønner i Hammerfest har stått for renovasjon, transport- og krantjenester, utleie av lager og Sjøgren Industrisupply har levert verktøy og teknisk rekvisita. Denne typen varer er også hentet fra Løvold Hammerfest. De øvrige nordnorske underleverandørene er fra Alta, Jan Opgård har hatt sprengningsarbeider, utlasting, transport, knusing og planeringsarbeider. Betongleveranser er kommet fra Jaro - Alta, membran, og portaler på Meland og Melkøya er levert av Protan Takservice, også Alta Mye mer Denne oversikten er hentet fra Statoils web-sider for Snøhvitprosjektet. De er langt fra komplette, og heller ikke helt oppdaterte. Forhåpentlig gir de likevel nyttig informasjon om hvilke finnmarksbedrifter som deltar i gigantutbyggingen på Melkøya ved Hammerfest. Vi utfører alt av anleggsarbeid, som: Sprenging Masseflytting Kommunalteknisk arbeid (vei/vann/avløp) Knusing Transport Brøyting Vi takker AFS Pihl Group for oppdraget! Vi utfører borings, transport og grave-arbeider på Melkøya, Civil Skjervøy Tlf Fax Mobil: S E N T R A L G O D K J E N T Tlf.: Fax: Mobil:

17

18 18 SNØHVIT FFR AS- Finnmarks transportleverandør D I N F R E M T I D I G E S A M A R B E I D S P A R T N E R Vi leverer personelltransporten til Snøhvit LNG Project FFR - Nord Europas hurtigbåtspesialist, Vi er Nord Europas mest erfarne hurtigbåtoperatør med tung og bred erfaring. Vi kan management på hurtigbåt, og vil være din samarbeidspartner innen et spekter av områder. FFR moderne tur- og langdistansebusser FFRs busser har høy komfort og standard. Når du leier en av våre busser, leier du også sikkerhet, kunnskap, kvalitet og service. Våre sjåfører har lang erfaring og stor kunnskap om fylket. Hertz Bilutleie Hertz Bilutleie har 5 kontorer i Finnmark, og drives av FFR. Kontorene finner du i Hammerfest, Alta, Lakselv, Vadsø og Kirkenes. Kontakt oss for gode tilbud! Telefon: Telefaks: Altima har inngått avtale med NCC Construction AS om leveranse av hovedmengden av maskin- og utstyrsbehovet til Snøhvit prosjektet. Avtalen innbefatter leveranse av ca. 150 moduler,4tårnkraner, komplett prov. strøm anlegg, person-/ vareheiser for å nevne noe. Alt leveres ferdig transportert, montert og i gangkjørt på Melkøya i henhold til fastlagte fremdriftsplaner. I tillegg er Altima som eneste utleieselskap etablert ute på Melkøya med personell og utstyr for å fortløpende løse maskin- og utstyrsbehovet for vår avtalepartner og andre entreprenører og leverandører til Snøhvit prosjektet. Altima fokuserer i stor grad på totalleveranser til BA næringen gjennom en egen Totalkonsept avdeling. Snøhvit prosjektet er i denne sammenheng et pilotprosjekt i Norge, der vi gjennom et nært samarbeid med kunden fortløpende løser maskin- og utstyrsbehovet. Som totalleverandør oppnår både kunden og Altima fordeler gjennom ett kontaktpunkt, èn avtale som regulerer alle leveranser og priser, samt stort volum og god utnyttelse av maskin-/ utstyrsparken. Ta kontakt om du ønsker en profesjonell partner innen maskin-/ utstyrsutleie og totalløsninger.vi løser ditt behov med et bredt produktspekter, lang erfaring og ikke minst faste forhåndsavtalte priser. Kundesenter: Trondheim, Narvik, Tromsø, Altima er en av Nordens største maskinutleieselskap med en omsetning i 2002 på ca. 1,15 mrd. NOK og ca ansatte fordelt på 59 kundesentra i de nordiske landene, St. Petersburg og Baltikum. Maskinparken består av et basis sortiment på over 700 ulike artikler fordelt innen de fleste utstyrskategorier til BA-næringen, Industrien og Offentlig sektor.

19 BOKMARKEDET 19 Kulturdebatt: Et kulturpolitisk problem Nord-Norge og særlig Nordland fylkeskommune har et kulturpolitisk problem. Problemet er lett synlig og identifiserbart i form av fylkeskommunens kultursjef, Aslaug Vaa. Hun er i den siste tiden kritisert sønder og sammen av en temmelig entydig nordnorsk kulturelite for sin egenrådige håndtering av produktet "Fotefar mot Nord" - en Leca-blokk av en bok på 800 sider med drøvtygging av fragmenter av nordnorsk og nordtrøndersk historie. Faksimile av boka "Fotefar mot Nord." Kritikken mot Vaa tar sitt utgangspunkt i at Vaa initierte og drev frem dette prosjektet, til en kostnad på fire millioner kroner uten overhodet å involvere de miljøer i Nord-Norge og Nord-Trøndelag som kunne produsert det samme, eller helst et atskillig bedre produkt. I stedet havnet millionene i Sør-Norge, ifølge kultursjefen, fordi både forlag, billedredaktør og skribenter der etter Vaa's oppfatning holdt høyere kvalitet enn de lokale kompetansemiljøer i nord. Vaa skal også ha sørget for å inngå kontrakter med leverandørene i sør forut for finansieringen av prosjektet, og svinebandt slik politikerne til å godta hennes valg. Dessverre er dette et modus operandi som Aaslag Vaa har gjort til et kjennemerke på de fleste viktige kulturpolitiske beslutninger i sin tid som kultursjef i Nordland, en tid som nå er overmoden for en avslutning. Fotefar-prosjektets utvikling er langt på vei blåkopier av hennes håndtering av prosjekter som Skulpturlandskap Nordland og Hamsunsenteret i Hamarøy, der hun med et sterkt grep rundt velvillige og viljeløse politikere drev frem et urokkelig kulturpolitisk standpunkt som mer eller mindre påtvang en motvillig befolkning et trettitalls moderne skulpturer, som i Vaa's øyne er skapt av geniale skulptører, og således råder bot på vår ellers skulpturelle fattigdom her nord. Når sant skal sies følger skulpturene samlet sett normalfordelingskurven i ganske forbløffende grad, i den forstand at en tredjedel av dem er gode, en tredjedel komplett likegyldige og en tredjedel elendige. Flere av dem er også kopier av tidligere produserte kunstverk, og er dermed uten den originalitet de hevdes å ha. Dette prosjektet endte med en prislapp på mellom 20 og 30 millioner kroner - det aller meste betalt av det offentlige, i strid med den opprinnelige intensjon, der private sponsorer skulle spille en betydelig rolle. Skulpturene er spredt på 33 forskjellige kommuner, der de verken er blitt severdigheter, samlingspunkter eller reiselivsmessige fyrtårn, slik forhåndsreklamen lovet. Derimot er hver eneste en av skulpturene gitt omhyggelig spalteplass i faktasidene om hver enkelt kommune i "Fotefar mot Nord." Skulpturene sidestilles dermed med kulturelle juveler med en tusenårig legitimitet i den nordlandske befolkning, som eldgamle kirker, gravhauger, bautaer og andre geografiske merkesteiner i fylket. Fotefar-prosjektet er dermed også en reklameplakat for et av Vaa's yndlingsprosjekter, Skulpturlandskap Nordland, og bokens sørnorske forfattere har også fått med seg amerikaneren Steven Holls Hamsun-prosjekt i Hamarøy. Det sistnevnte er også et prosjekt svært få ønsker seg, og som verken er skikkelig finansiert eller driftsmessig planlagt. Dog kan man ha det beste håp om at det aldri blir realisert på grunn av høyst forutsigbare operaoverskridelser i årene fremover. I løpet av Aaslaug Vaa's fartstid som kultursjef i Nordland kan vi altså Frøyatunnelen, Norway WG Tunnel Arch, WG Tunnelhvelv konstatere at hennes største prosjekter har hatt en innretning som ikke har inkludert muligheter og utvikling for nordnorske eller nordlandske kunstnere, men hvor store kulturmidler har vært brukt i utlandet og i Sør-Norge. Dette definerer et kulturpolitisk ståsted som rett og slett er uforenlig med landsdelens samlede kulturpolitikk som naturlig nok skal utvikle selvstendig kunstnerisk og kulturfaglig kompetanse i de fire fylkene dette gjelder. Slik kompetanse får man selvsagt ikke ved at f. eks Tony Cragg får en kvart million for å sette et antall arbeidsledige til å perforere sju steiner som monteres på balustraden på moloen i Bodø havn. En ide han visstnok har anvendt flere steder. Derimot har involveringen av utenlandske og sørnorske kunstnere utvilsomt skapt muligheter for omfattende reisevirksomhet i forbindelse med kontraktskriving, samt naturlig utfoldelse med champagne, kanapeer og konversasjon om moderne kunst. Trolig er dette en ikke liten drivkraft i Aaslaug Vaa's kulturpolitiske program. Andre vil kalle det kulturpolitisk snobberi. Uansett er dette utøvelse av en kulturpolitikk som er stikk i strid med det uttalte politiske ønske om en selvstendig og lokalt forankret kunstog kulturutøvelse, med røtter i eget landskap og i egne tradisjoner og historie. Derfor bør Nordland fylkeskommune nå se på Fotefar-boka som en god grunn til å kvitte seg med Aaslaug Hva er det med denne damen: Fylkeskultursjef Aaslaug Vaa i Nordland. Egenrådig inntil det manierte. Vaa som kultursjef. Hennes egenmektighet kjenner ingen grenser og hun har nå skaffet fylkeskommunene et produkt og et problem. For produktet eier ikke legitimitet i den landsdel det retter seg mot. Tvert i mot tar et flertall av landsdelens kulturarbeidere avstand - ikke nødvendigvis fra produktet, men fra Industrirenhold: Daglig renhold: Temporæreoppdrag: Engros: Vikartjenester: måten det ble skapt på. De fylkeskommunale kulturetatene er faktisk til for innbyggerne som tilstøter dem. Og boka? Den er, som NRKs Per Kristian Olsen skriver, 103 fragmenter og leverer ingen bidrag til ny kunnskap og forståelse om historie og kultur i landsdelen. Finn Bjørnar Hansen - e n r e n i n v e s t e r i n g reke, hvitfisk, sild, lodde, lakse/-fabrikker. kontorer, butikker, kjøpesenter, skoler, barnehager, sykehjem. hovedrengjøring, vinduspuss, gulvvedlikehold, oppskuring/boning, teppe/møbelrens, byggrenhold. Salg av renholdsmidler, papir og rekvisita. Utleie av vikarer for renhold. Hovedkontor Skjervøy: Havnegata 27, Boks 253, 9189 Skjervøy Tlf: Fax: Avdeling Hammerfest: Strandgata 35, Boks 555, 9615 Hammerfest Tlf: Fax: Avdeling Tromsø: Ringveien 200, Boks Tromsø Tlf: Fax: Avdeling Finnsnes: Ringveien 24, Boks 75, 9305 Finnsnes Tlf: Fax: W. Giertsen AS P.O. Box 78 Laksevaag N-5847 Bergen/Norway Telefon Telefax Vi leverer og monterer ca m 2 vannsikring til SNØHVIT tunnelen

20 20 MEDIA Stalltips: Tromsø leder radiokampen P5 til Tromsø: Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland gir trolig Kanal 5 og Tromsø den neste riksdekkende radiokanal-lisensen. Mer kjeft fra P4 på Lillehammer gjør ikke inntrykk lenger. Hun har hørt alt før. P4 brukte opp kruttet ved forrige korsvei, og Silje Stang kan ikke kreve at Valgerd brenner i mer enn ett helvete, ikke to. Forlydender (og slike skal man lytte til) vil ha det til at Kanal 5 i øyeblikket leder når det gjelder etableringen av P5 - vår neste (nesten) riksdekkende radiokanal. Ikke fordi Kanal 5 har skrevet noen vesentlig bedre søknad enn konkurrenten, P4 men fordi den politiske ledelsen i Kulturdepartementet er temmelig enig med sine toppbyråkrater i at det vil bli temmelig absurd å konsentrere begge de kommersielle landsdekkende radiokanalene her til lands i et snevert mediamiljø i Lillehammer. Å gjøre det vil antagelig innebære en konkurransesituasjon som vil gi noen temmelig identiske kanaler, uansett hva som står i søknadsdokumentene. Og det vil skape et uheldig konkurransemiljø om både arbeidskraft og annet i et svært begrenset geografisk område, med enda mer begrensede faglige ressurser. Akkurat det er såpass mye av en hodepine for departementet at det har styrket Tromsøs sjanser til å bli et nytt radiosenter i Norge. Dessuten, hevdes det, fikk kulturminister Valgerd Svarstad Haugland så mye infam og usaklig kjeft ved forrige korsvei, da P4 tapte lisensen i fjor, at en ny runde med kjeft fra den kanten ikke lenger betyr noe særlig for statsråden. Den gjør ikke inntrykk lenger, og Valgerd skal også ha merket seg at hun faktisk vant betydelig politisk sympati og respekt på all kjeften og krumspringene fra en P4-ledelse, som i alle fall rakk å demonstrere en argumentasjonsmessig ukultur før den skiftet stil. Eiergruppene i de to kanalene har visstnok ikke vært noe problem for departementet, men vi kan ane at det muligens ikke føler noe voldsomt ansvar for å vedlikeholde aksjeverdiene til en avdød svensk mediamogul, (Steenbeck, MTG), en norsk mangemillionær, (Røsjø) og et amerikansk bankeid aksjefond, (State Street Bank & Trust), som tilsammen kontrollerer nærmere 60 prosent av P4. De vet godt hvilken risiko de tar, og har råd til det. Det sensitive spørsmålet om arbeidsplasser er heller ikke problematisk ettersom en riksdekkende kanal tross alt etableres i Lillehammer, og løser langt på vei akkurat det problemet. Dermed taper ikke Lillehammer noe som helst, og Tromsø og Nord-Norge får en ny, betydelig mediabedrift med mellom 50 og 100 medarbeidere. Den politiske gevinsten for kulturministeren er derfor betydelig. I tillegg får Valgerd sagt takk for sist til en ledelse og redaksjon i P4 som æresskjelte henne på det groveste, og gikk så langt over alle grenser at de etter hvert produserte massiv sympati for henne. Akkurat det er likevel bare en høyst uoffisiell spin-off effekt av et fullt forsvarlig sett med sterke saklige argumenter som vil få full støtte av de fleste partier på Stortinget, om ikke alle. Å skulle si nei til en etablering i Tromsø til fordel for en dobbeltetablering i Lillehammer virker temmelig absurd. En ganske annen sak er at etter fjorårets begivenheter så har P4 faktisk både få talsmenn som våger å nærme seg departementet, og en betydelig fattigdom hva gjelder argumenter. Det eneste er faktisk at P4 eksisterer, har en organisasjon med erfaring og pengesterke eiere. Derfor leder Tromsø akkurat nå som lokaliseringssted, men i jubelen over akkurat det, så bør man vel knapt glemme at de mest kompetente søkerne til konsesjonen faktisk trakk seg fordi de ikke så hvordan de skulle få stasjonen til å gå rundt økonomisk. Og Kanal 5 har i tillegg også valgt seg en programprofil som er sammensatt av svært mange "smale" programmer, med få kommersielle attraksjoner. Å få konsesjonen til Tromsø er derfor trolig bare den letteste delen av jobben. Den verste blir å få lønnsomhet inn i et ambisiøst, nytt produkt. Finn Bjørnar Hansen

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE Næringslivets Muligheter vs Trusler TROMSØ 3. MAI 2012 RADISSON BLU HOTEL 3 08.30 ı 09.00 Kaffe og registrering. 09.00 ı 09.10 Velkommen til Næringsarena

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 1. Partene i avtalen North Norway European Office (Europakontoret) eies av Nordland, Troms og

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid?

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid? Tove Stangnes: OBS OBS OPS Nye betegnelser og virksomhetsformer flommer på i hele kommune-norge. Felles for alle er at de har fine og lokkende navn, navn som skal få oss til å tenke positivt. Tenk på FRITT

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Å være talerør for fylket

Å være talerør for fylket Å være talerør for fylket Innlegg for Fylkestinget, Molde, 14. november 2007 Jan-Erik Larsen Viktige avklaringer! Hva snakker vi om? Hvem snakker vi til? Hvem er målgruppen(e)? Hva er budskapet? Et talerør

Detaljer

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300222-21 Arkivkode:---/N00 Samferdselsavdelinga Saksbehandler: Ann-Kristin Johnsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 10.12.2014 Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2000/2 Klager: A Innklaget: Fondspartner ASA Postboks 750 Sentrum 0106

Detaljer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Geelmuyden Kiese legger herved ved følgende vedlegg til klagen mot KOMM-medlemmet First House, datert 19. juni, for brudd på KOMMs etiske retningslinjer.

Detaljer

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 V1999-54 24.08.99 Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: De fire bedriftene ASAK AS, A/S Kristiansands

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Vardø Bystyret

MØTEPROTOKOLL. Vardø Bystyret VARDØ KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Vardø Bystyret Møtested: Rådhuset, 3.etg, bystyresalen Møtedato: 05.03.2014 Tid: 18:00-20:00 Til stede på møtet Møtet ble ledet av: Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Terje

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2003/8 Klager: A Innklaget: Norse Securities ASA Postboks 1474 Vika

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling?

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Erfaringer fra fusjonsdiskusjoner fra Høgskolen i Narvik Kjetil Kvalsvik Høgskolen i Narvik Litt om fusjoner En fusjons og/eller alliansebølge

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Fra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner

Fra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner Fra Manhattan til Bremanger Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner Steinar Strøm, Universitetet i Torino, Italia Direkte nedslag, direkte kontakter mellom norske kommuner

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Oppdragsbrev til Innovasjon Norge med oppdrag om å opprette nye landsdekkende såkornfond

Oppdragsbrev til Innovasjon Norge med oppdrag om å opprette nye landsdekkende såkornfond Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201202895-/SIG 02.07.2012 Oppdragsbrev til Innovasjon Norge med oppdrag om å opprette nye landsdekkende såkornfond 1. INNLEDNING Nærings-

Detaljer

STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT

STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT Historikk Nordkraft AS Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet.

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007. UTKAST DTA 20.05.09 kl 0930 Statsråd Dag Terje Andersen Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. mai Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i

Detaljer

Korrupsjonsproblemet. Sigve Soldal Bjorstad Geelmuyden.Kiese as. Norsk Kommunalteknisk Forening, 13.11.06

Korrupsjonsproblemet. Sigve Soldal Bjorstad Geelmuyden.Kiese as. Norsk Kommunalteknisk Forening, 13.11.06 Korrupsjonsproblemet Sigve Soldal Bjorstad Geelmuyden.Kiese as Norsk Kommunalteknisk Forening, 13.11.06 Kort om meg Sigve Soldal Bjorstad Partner og spesialrådgiver i Geelmuyden.Kiese Leder markedsgruppen

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen Trondheim, 17.4.2011 Om Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim representerer de om lag 30 000 studentene på utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner Hovedpoenger En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner En åpen bedriftskultur Aksept for å ta opp bekymringer og reise kritikk Arbeidstakere må vite hvordan

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer.

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer. ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6 Klager: X Innklaget: Orion Securities ASA Postboks 236 Sentrum 0103 Oslo Saken gjelder: Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Etablering av et Grunnlovsutvalg

Etablering av et Grunnlovsutvalg Etablering av et Grunnlovsutvalg Norgespartiet vil sterkt gå inn for å få etablert et offentlig oppnevnt Grunnlovsutvalg som bl.a. skal ha som oppgave å kontrollere at det ikke vedtas lover, som strider

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte Gunn Helen Wågsholm Hurtigvaskeriet ETABERLING Etablert September 1955 Kirkegt, Ålesund sentrum 70m2 Mons Vågsholm En stuert går i land 1,5 årsverk

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innkiagede kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for kjøp av annonsetjenester. Klagenemnda fant at innkiagede hadde brutt kravene til likebehandling ogforutberegnelighet

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Protokoll i sak 720/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14

Protokoll i sak 720/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14 Protokoll i sak 720/2013 for Boligtvistnemnda 02.04.14 Saken gjelder: Reklamasjon på skade på dørkarm ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Det er ikke fremlagt noen kontrakt mellom

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Storsalsvotering på Internett

Storsalsvotering på Internett Storsalsvotering på Internett Ærede Storsal, mitt navn er Berge Schwebs Bjørlo, og jeg er medlem. Mitt ærend her i aften er å orientere om mitt syn på et herværende lovforslag: Å utvide Storsalvotering

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Transport, en viktig del av reiselivet

Transport, en viktig del av reiselivet Transport, en viktig del av reiselivet Samferdselssjef Steinar Sæterdal 18.09..2012 Opplevelsen, en viktig del av reiselivsproduktet Nordland har det meste 25% av Norges kystlinje 18 414 øyer i saltvann

Detaljer

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Gran kommune

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Gran kommune Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Gran kommune 2 HJELP TIL Å TA DE RIKTIGE VALGENE Hvorfor etiske retningslinjer? Etikk i Gran kommune handler om at vi som kommune skal stå for de valgene

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Utviklingen i Nordland Handel med Sverige, Finland og Russland Drivkreftene i Nordland Større investeringer i Nord

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Båtsfjord Barents Base AS

Båtsfjord Barents Base AS Båtsfjord Barents Base AS En ledende leverandør av kai, service og tjenester for aktører i Barentshavet. Våre produkter er utleie av kai og lagringsareal for ethvert behov for aktører som har interesser

Detaljer