1-13. Hvor høyt kan han spille? Side FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN. Årgang 32. Systemtilsyn med barns psykososiale miljø Side 5-8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1-13. Hvor høyt kan han spille? Side 11-13 FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN. Årgang 32. Systemtilsyn med barns psykososiale miljø Side 5-8"

Transkript

1 FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F 1-13 Årgang 32 Hvor høyt kan han spille? Side Systemtilsyn med barns psykososiale miljø Side 5-8 Ny legionellaveileder Side Hvordan bekjempe skadedyr Side et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Foto: Tom Øverlie, NRK P3

2 LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas Redaksjonsgruppe: Svein Kvakland Randi Helland Stråtveit Rune Skatt Line Aasli Moen Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Randi Helland Stråtveit Jærveien Sandnes Telefon: E-post: Hjemmeside: Produksjon/trykk: Birkeland trykkeri AS Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet. Mobbeløftet, tilsyn og skoletrivsel Hvordan fører man formelt tilsyn med om barn blir mobbet? De siste årene har vi stadig hørt skrekkhistorier fra elever som har blitt mobbet gjennom en lang skolehverdag, uten at en gang klasseforstanderen har oppfattet seriøsiteten ii situasjonen. I 2002 lovte daværende statsminister Kjell Magne Bondevik mobbefrie skoler innen to år. Holdningskampanjer ble utformet, og mobbing ble satt på dagsorden for fullt, uten at det ble mobbefritt av den grunn. Heller tvert imot. Mobbingen hadde hatt en økning fra midten av nittitallet, ifølge mobbeforsker og professor Erling Roland ved Universitetet i Stavanger. I våre egne tall viser mobbingen en markert økning fra 1995 og fremover, med en nedgang i den første tiden med regjeringen Bondeviks mobbemanifest, 2002 til Men de siste årene er det mye som tyder på at forekomsten har økt igjen, sa Roland til VG i Mobbing egner seg svært dårlig for øyeblikkstilsyn der man besøker en skole, ser på situasjonen, noterer avvik og gir pålegg. Artikkelen fra Karin Møller og Unni Suther i dette bladet gir en pekepinn på hvordan man kan bruke tilsyn som en del av et helhetlig arbeid mot mobbing. Deres erfaringer fra Hønefoss er interessante, overførbare og kan inspirere til lignende tilsyn ellers i landet. I Ringerike kommune har de forsøkt en tredelt modell med fagmøter, undersøkelser og systemtilsyn, utført over relativt lang tid (to år), med hyppig kontakt og dialog. Målet har ikke vært å finne avvik, men gjensidig læring og dialog. Kanskje er det slike ideer for tilsyn som kan bidra til en bedre skolehverdag for de mange som opplever mobbing på landets skoler. For det er ikke et lite problem vi snakker om: I en undersøkelse gjort av VG i 2011 svarte 46 prosent av landets befolkning at de hadde blitt utsatt for mobbing i barne- eller ungdomsårene. 13 prosent av totalutvalget oppga at de hadde blitt mobbet ofte. Det er bekymringsfullt, og selv om jeg var en av de som smilte overbærende av Bondeviks visjon om mobbefrie skoler, er det kanskje slike hårete mål samfunnet trenger? Fra innholdet: Systemtilsyn med barns psykososiale miljø...side 5 Brennpunkt om skoleforfall...side 9 Lydnivå på utekonserter...side 11 Nytt frå verdslitteraturen...side 14 Legionellaveileder...side 21 Skadedyrbekjempelse...side 26 2

3 Nasjonal Tilsynsdag 1.november 2012: Sjekk av aldersgrense i solstudioene Tekst: Lill Tove Nilsen og Kristin Pettersen, Statens strålevern Resultater fra Tilsynsdagen viser at 8 av 10 solarievirksomheter informerer om 18-årsgrensen. Strålevernet mener at resultatet viser en god oppfyllelse av 18-årskravet. Etter 1. juli 2012 er det ikke tillatt for solarievirksomheter å tilby solarium til personer under 18 år. Aldersgrensen er innført for å redusere solariebruken blant unge og er et viktig virkemiddel for å bidra til å redusere risiko for hudkreft. Fra 1. januar 2014 må alle solarievirksomheter også ha kompetent betjening til å veilede kundene og til å sjekke kundenes alder. På grunn av ulike tidspunkt for innføring av 18-årsgrense og krav om betjening, har Strålevernet i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet kommet frem til en tolkning om at ubetjente solarievirksomheter som et minimum må informere kundene om forbudet på en effektiv måte. Strålevernet har laget en plakat som alle solarievirksomheter kan bruke. I betjente studioer må betjeningen sjekke alderen til kundene. 18-årsgrensen på solarier virker, ifølge Strålevernet. (Foto: Benis Arapovic/ Scanstockphoto.com) Tilsynsdagen Kommunene har ansvar for å føre tilsyn med solarier. På Tilsynsdagen oppfordret Strålevernet alle kommuner til å delta, og vi førte selv tilsyn i noen bydeler i Oslo. Hensikten var å se i hvilken grad kravet om aldersgrense blir overholdt og samtidig markere at det ikke er tilstrekkelig å henge opp informasjon bortgjemt i et hjørne. I betjente studioer skulle kommunene kontrollere om betjeningen sjekket kundenes alder, mens i ubetjente studioer måtte de kontrollere at det var lett forståelig og godt synlig informasjon om 18-årsgrensen, 3

4 for eksempel at de hadde Strålevernets plakat lett synlig. Kravene til solarieeiere er forøvrig utdypet i en veileder (Veileder 3) til strålevernforskriften, tilgjengelig på Strålevernets hjemmeside. De kommuner som hadde gjennomført tilsyn med solarier på et annet tidspunkt enn 1. november ble også bedt om å rapportere resultatene sine. Annonsér i Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til for annonser i tidsskriftet Resultater Frem til 15. november var det kommet inn resultater fra til sammen 130 kommuner og bydeler i Oslo. Litt over halvparten av tilsynene var gjennomført på Tilsynsdagen. Det ble gjennomført over 400 tilsyn, flest i ubetjente virksomheter og litt i overkant av 50 i betjente virksomheter. Tilsynet viste generelt god oppfyllelse av 18-årsgrensen, i og med at 8 av 10 virksomheter enten hadde betjening som sjekket alderen eller hadde godt synlige plakater. Kravet om aldersgrensen er dermed best oppfylt i de betjente virksomhetene. Det er kun der personer under 18 år hindres i å ta solarium. Flest spørsmål knyttet det seg til delvis betjente studioer, dvs. virksomheter der betjening er til stede i deler av åpningstiden eller tilgjengelig i nærliggende/tilstøtende lokaler. Mange av disse hadde godt synlige plakater med aldersgrensen, men betjening kontrollerte alderen til kundene i bare litt over halvparten av virksomhetene. Dersom det er praktisk mulig og uten store ekstra kostnader, kreves det at disse virksomhetene gjennomfører tiltak som hindrer personer under 18 år i å få tilgang til solariene. For eksempel ble det ved tilsyn påvist at mange treningssentre ikke kontrollerte alderen, selv om de kunne innført en ordning med utlevering av nøkkel eller kjøp av solkort kun via betjeningen. At kundene av og til må vente på at betjeningen skal bli tilgjengelig i resepsjonen vil sjelden være et godt argument for ikke å innføre slike løsninger. Konklusjon Strålevernet vil takke alle kommunene for stort engasjement og god oppslutning om Tilsynsdagen. Resultatene viste generelt god oppfyllelse av 18-årskravet. Noe av det gode resultatet kan skyldes at enkelte aviser hadde snappet opp informasjon om Tilsynsdagen via postlistene til kommunene på forhånd og skrevet om det i avisen. Minst en av de større leverandører informerte sine solstudiokunder om tilsynet. Dessverre var informasjonen deres feil på ett punkt, i og med at de presiserte at treningssentre og lignende var å betrakte som ubetjente. Dette blir ett av punktene som må følges opp etter Tilsynsdagen. De gode resultatene fra Tilsynsdagen viser at kravet til aldersgrensen er godt kjent i solariebransjen og at kundene i stor grad blir informert. Fortsatt kan vi ikke si at personer under 18 år er hindret adgang til solariene, i og med at de fleste virksomhetene i dag er ubetjente og mange av de delvis betjente ikke aktivt sjekker kundenes alder. 4

5 Metode for systemtilsyn med barnas psykososiale miljø i skolene i Ringerike kommune Tekst: Karin Møller, kommuneoverlege og Unni Suther, fagansvarlig for miljørettet helsevern Mobbing er en betydelig folkehelseutfordring og langtidseffektene av mobbing tidlig i livet kan bli alvorlige både for mobbere og mobbeofre. Lidelsene er å anses som unødvendige. Kommuneoverlegen og fagansvarlig for miljørettet helsevern i Ringerike kommune ønsket å prøve ut en tredelt modell for tilsyn med barnas psykososiale miljø i skolene. Vi hadde en teori om at forskjellene i elevrapporterte tilfeller av mobbing i skolene kunne ha årsak i skolenes styringssystem. Systemtilsynet omfattet et fagmøte, en spørreundersøkelse ved bruk av Questback-programmet og systemtilsyn på tre skoler. Systemtilsynet avdekket at det var ulike forståelse av begrepet mobbing, uensartet håndtering av mob- Selv om staten engasjerer seg, er det kommunene som har ansvaret for oppfølging av barnas psykososiale miljø. Bildet viser statsminister Jens Stoltenberg under signering av Manifest mot mobbing på Møllergata skole i Oslo. Til høyre elevrådsleder Rim Hjelde Elmofty. (Foto: Statsministerens kontor) 5

6 besaker og manglende implementering av system for kvalitetsstyring. Metoden ga oss økt innsyn i skolenes arbeidsmetoder og virkningen av systemarbeidet gjennom informasjon vi mottok fra rektorer, ansatte, elever og foreldre. Innledning Forskning viser at mobbing utgjør en sterk risikofaktor for akutte og senere psykiske lidelser (Olweus, 1992). Både den som mobbes og den som utsetter andre for mobbing er i risiko for å utvikle sosiale og psykiske vansker. Mobbing påvirker barnas læringsnivå: 90 prosent av mobbede elever opplever et fall i karakterer i skolen (Olweus, 1992). I en av Olweus studier fant man at rundt 60 prosent av guttene som mobbet i 7. til 10. klasse ble dømt for en eller flere kriminelle handlinger før de fylte 24 år (Olweus, 2009). Langtidseffektene av mobbing kan illustreres ved at cirka 50 prosent av voksne pasienter som søker poliklinisk hjelp for psykiske lidelser hadde vært utsatt for mobbing på skolen (Fosse, 2006 i Myklebust et el, 2009). Normalt avtar mobbefrekvensen etter hvert som barna tilegner mer sosialkompetanse, det betyr at langt flere kan oppleve seg mobbet i skolene enn de som skolene og den nasjonale Elevundersøkelsen (5. til 10. trinn) oppdager (Ref.: Vatn, Bjertness og Lien, 2007). Det er kommunen som har det overordnede ansvar for å sikre at barnas psykososiale miljø i skoler og barnehager er tilfredsstillende og oppfyller lovens krav. Det er blant annet bekreftet i en dom fra Høyesterett (Ref.: HR A), der en elev ble tilkjent erstatning fra kommunen etter å ha vært utsatt for mobbing gjennom mange år i skolen. Metode og materialer: Ringerike kommune har en kommuneoverlege i 100 prosents stilling og en fagansvarlig for miljørettet helsevern i 100 prosents stilling. Kommuneoverlegen og fagansvarlig for miljørettet helsevern er tillagt myndighet til å føre tilsyn med barnehager og skoler i henhold til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.. Kommunen har ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene i kommunene, jamfør Folkehelseloven 5. Vi valgte å kombinere kartlegging av påvirkningsfaktoren psykososialt miljø med miljørettet helseverntilsyn i skolene. Kommunepsykologen bistod oss i arbeidet. Ringerike kommune har 18 barne- og ungdomsskoler og cirka 3200 elever i skolepliktig alder fordelt på by- og distriktsskoler. En av barne- og ungdomsskolene er privat. Skolene i Ringerike har i flere år hatt fokus på mobbing og vold. Antallet elevrapporterte tilfeller av mobbing til Elevundersøkelsen for klasse, er imidlertid likt med landsgjennomsnittet. Tallene fra Elevundersøkelsen har vært stabile de siste årene med et snitt på 7-8 prosent på landsbasis. Med et elevtall på cirka 3200 i kommunen innebærer det at cirka 270 elever ikke har det bra i skolene i Ringerike kommune. Resultatene fra Elevundersøkelsen i kommunens skoler varierer mellom 0 og 10 prosent elevrapporterte tilfeller av mobbing. Vi ville undersøke om årsaken til ulike resultater i skolene kunne skyldes svikt i styringssystemene. Vi valgte å prøve ut en tredelt modell for systemtilsyn med et fagmøte i 2010, en questback-undersøkelse i 2011 og tre systemtilsyn i Målet for systemtilsynet var gjensidig læring og kompetanseoppbygging i kommunen med fokus på å redusere antall elever som blir mobbet eller utsatt for vold i skolene. Det er gjort en stor innsats for å hindre mobbing på norske skoler. Men hvor bra har våre barn det på skolen egentlig? (Illustrasjonsfoto: Creatista/YAY Micro) Resultat: Målet med undersøkelsen var å skaffe oversikt over hvilke styringssystemer skolene bruker for å ivareta barnas psykososiale miljø, hvordan styringssystemene fungerer i praksis, hvor godt styringssystemene er kjent blant ansatte, foreldre og elever og hvordan styringssystemet blir videreutviklet. Vår påstand er at det 6

7 I Hønefoss og resten av Ringerike er det gjort et stort, systematisk arbeid for å avdekke om årsaken til ulike resultater i skolene er svikt i styringssystemene. (Foto: Bjørn/Flickr.com) gjennom systematisk og langsiktig arbeid skal være mulig å oppnå klare forbedringer og mobbefrie skoler, men det forutsetter kvalitet i alle ledd og forankring i lover og forskrifter. Fagmøte Ledere i skole og barnehager ble invitert til fagmøtet i 2010 og cirka 35 personer deltok, fra totalt cirka 50 skoler og barnehager i kommunen. Fagmøtet fokuserte på temaene internkontrollsystem og barnas psykiske helse. Kommunens ledelse valgte etter fagmøtet å utvikle et nytt internkontrollsystem i henhold til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. og revidere planene for arbeid med elevenes psykososiale miljø i skolene. Internkontrollsystemet, handlingsplaner og trivselsplan ble ferdigstilt i januar Questback-undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført høsten Alle skolene viste stort engasjement, flere ga uttrykk for at de fant måten å arbeide på som meningsfull og vi fikk utfyllende svar fra alle skolene. Undersøkelsen avdekket at det er en betydelig forskjell mellom skolenes registreringer og elevenes rapportering av mobbeforekomst: Skolene oppdaget kun en liten andel (2,7 prosent) av de elevrapporterte mobbetilfellene. Blant de sakene skolen har registrert er 2/3 meldt av foreldre og det er fattet enkeltvedtak i et mindretall av disse. Dette betyr at skolene i liten grad oppdager mobbing blant elever. Tilbakemeldingene fra de enkelte skolene er omtalt generelt i samlerapporten Barnas psykososiale miljø i skolen, Ringerike kommune, mai Individuelle systemtilsyn: Systemtilsynene ble gjennomført som heldags tilsyn i tre skoler i februar De tre besøkte skolene utgjorde 20 prosent av elevmassen i Ringerike og omfattet alle trinn i grunnskolen. Systemtilsynet ble gjennomført med formål å utdype svarene fra Questback-undersøkelsen og omfattet intervjuer av rektorer, kontaktlærere, FAUleder, SFO-leder (barnetrinnet), inspektør 7

8 (ungdomsskolen) og elevrådsrepresentanter. Elevenes sosiale møteplasser ble befart. Det ble lagt opp til at de intervjuede kunne referere til et selvvalgt case som de fant vanskelig å håndtere, som de opplevde å ha lykkes med eller som hadde ført til videreutvikling av de administrative prosedyrene i skolene. Det er vårt inntrykk at vi ble presentert for de vanskelige cases. Skolene viste stort engasjement i arbeidet med elevenes psykososiale miljø. Resultatene av intervjuene avdekket at skolene ikke har et egnet styringssystem for å ivareta barnas psykososiale miljø i skolen og skolefritidsordningen. Intervjuene avdekket at betydningen av begrepet mobbing ikke var enhetlig forstått i skolen. Skolenes formelle styringssystemer var kjent, men fraværende i de daglige arbeidet. Uensartede og uformelle metoder ble benyttet på trinn-nivåene. Ledelsen hadde ikke innført internkontroll for å sikre at de formelle rutiner ble fulgt. Enkeltvedtak ble i liten eller ingen grad benyttet. Erfaringen med å intervjue foreldre og elever var positivt, det ga oss et inntrykk av effekten av planverket. Vi ønsket å høre hva elevene selv vektla og på spørsmål om hvilke faktorer elevene opplevde påvirket deres psykososiale miljø mest, ble det svart at skolen er lite estetiske, har ikke tilfredsstillende inneklima, har lite stimulerende inne- og utemiljø for aktivitet, har for lite aktivitetstilbud. Både foreldre og elever viste stort engasjement og hadde mange forslag til forbedringer, men nevnte at det var en utfordring å engasjere alle foreldrene. Foreldrerepresentanten og elevrådslederne opplevde å ha god kontakt med skoleledelsen. Foreldrerepresentantene oppga at de var lite involvert i utviklingen av elevenes psykososiale miljø i skolen og ga uttrykk for ønske om mer involvering og kursing av foreldre. Vi erfarte at metoden ga oss nye kunnskaper om skolens virkelighet, vi vet noe mer om hvorfor arbeidet mot mobbing ikke bærer fram. Funnet kan tydelig gjøres! Avvik Det ble på de tre besøkte skolene funnet samme type avvik og ut fra responsen på Questback-undersøkelsen fant vi grunnlag for å anta at alle skolene i kommunen kan ha det samme avviket. Utdyping av avviket: Skolene har ulike planverk og forståelse av sentrale begreper (for eksempel ulik oppfattelse av begrepet mobbing). Planene er mangelfullt implementert i det daglige arbeid og manglende kontroll med at planverket er operasjonalisert, dette vises blant annet ved manglende deteksjon og registrering av mobbesaker. Manglende sikring av arbeidet, for eksempel i form av manglende implementering av elevundersøkelsene og manglende foreldremedvirkning. Mangelfullt systematisk arbeid for kontinuerlig utvikling av tjenesten ut fra oppdagede avvik. Felles for de besøkte skolene er svikt i den delen av styringssystem som omfattes av internkontrollsystemet. Under tilsynet ble det funnet grunnlag for å gjøre flere merknader på hver av de besøkte skolene. Disse omtales i rapporten. Vi anbefalte skolene å øke loggføringen av volds og mobbetilfeller, øke bruken av enkeltvedtak slik at antallet registreringer gjenspeiler resultatene fra egne og nasjonale elevundersøkelser. Videre at skolene bruker disse tallene i det systematiske forbedringsarbeidet og for måling av effektivitet i det systematiske arbeidet med elevenes psykososiale miljø i skolen. Rapportering Det er forfattet en samlerapport og tre individuelle rapporter fra de besøkte skolene i mai Samlerapporten ble sendt til samtlige skoler og er tilgjengelig på nettstedet til Forum for miljø og helse. Rådmannen valgte å framlegge samlerapporten for politisk utvalg, formannskapet og kommunestyret og det ble fattet vedtak om forbedringer av det overordnede systematiske arbeidet med elvenes psykososiale miljø i skolene. Konklusjon: Den tredelte modellen for systematisk tilsyn foranlediget at mye forberedende arbeider, endrings- og utviklingsarbeid samt kunnskapsinnhenting kunne gjøres av begge parter i god tid før systemtilsyn ble gjennomført. Den lange perioden tilsynet varte (2 år), gjorde at tematikken fortløpende kunne bearbeides, modnes og innarbeides i organisasjonen. Normalt ville et slikt systemtilsyn kunne gjennomføres i løpet av tre måneder, hvilket vi nå prøver ut i et tilsvarende systemtilsyn i barnehagene. Plan for oppfølgende tilsyn vil bli innarbeidet etter systemtilsynet i barnehagene. Vi mener at metoden fungerer bra for tilsyn med de myke verdiene i barnehagene og skolene. Det er en styrke for det videre arbeidet at opplysninger gitt i Questbackundersøkelsen vil være aktuell å bruke som utgangspunkt for senere systemtilsyn. Vi har utført et hendelsesbasert systemtilsyn i en skole etter denne modellen i etterkant. Vi opplevde at metoden effektiviserer arbeidet vesentlig, vi får tilgang til mye informasjon som kan brukes over en lengre periode. Vi kommer til å benytte metoden videre for tematiske tilsyn som kan bidra til kartlegging og utredning i folkehelsearbeidet, herunder i miljørettet helsevern. Virksomhetene etterspør vår vurderinger av styringssystemene. Skolene ga uttrykk for at systemtilsynet var en viktig læringsprosess for dem. Bedre involvering av foreldre og elever i skolens styringssystem kan bidra til en forbedret hverdag for elevene dersom deres engasjement brukes konstruktivt. 8

9 Brennpunkt NRK - skoleforfall og miljørettet helsevern Tekst: Sonja M. Skotheim, avdelingsleder Miljørettet helsevern, Bergen kommune NRK ønsket å lage program om kvalitet på norske skoler, og hvordan miljørettet helsevern fungerer. NRK ville undersøke hvordan forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. ble etterlevet og forvaltet. Bakgrunnen for valg av tema var klager og tidligere medieoppslag. NRK undersøkte skoler og forvaltning i Bergen, men nasjonale kartlegginger har flere ganger vist at dette er et nasjonalt problem. NRK satte søkelys på det fysiske miljøet ved skolene i Bergen i sitt program Brennpunkt. (Foto: Fra NRKs nett-tv) NRK arbeidet svært systematisk og grundig over flere måneder, med dypdykk i våre arkiver og flere møter og intervjuer. NRKs produksjon skjedde samtidig som Arbeidstilsynet gjennomførte en nasjonal kampanje omkring det fysiske miljøet for arbeidstakerne i norske skoler. Dette ga et godt grunnlag for å sammenligne arbeidsmåten og virkemidlene til de ulike tilsynsetater. Miljørettet helsevern i Bergen ble innkalt til Arbeidstilsynets møter, befaringer og oppsummeringer. Godt kjent Miljørettet helsevern i Bergen var godt kjent med den dårlige tilstanden ved flere skoler, blant annet fordi over 20 skoler manglet helseverngodkjenning. Denne informasjonen tok Arbeidstilsynet utgangspunkt i. I tillegg var Arbeidstilsynet opptatt av manglende interkontroll ved flere skoler og hos skoleeier. Det viste seg tidlig at Arbeidstilsynet hadde en langt større gjennomslagskraft overfor skoleeier enn Miljørettet helsevern. Gjennom sin sentralt styrte kampanje, og med sine virkemidler som stenging av en hel skole, fikk Arbeidstilsynet skoleeiers, medias og befolkningens oppmerksomhet. Arbeidstilsynet sine funn og konklusjoner var imidlertid i samsvar med Miljørettet helsevern, men likevel var det ulikheter i forholdsmessighetsvurderingen. Et oppsummeringsseminar der også Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Fylkesmannen deltok slo fast at det her ligger ulike syn på dette spørsmålet. Mest 9

10 Rothaugen skole tårner over sjøbodene i Bergen. Flere av skolene i byen er mer staselige utenpå enn inni, avdekket NRK i sitt program. (Illustrasjonsfoto: Ninapina/Flickr.com) tydelig kom dette fram i spørsmål omkring stenging av Landås skole, samt spørsmål omkring forholdsmessighet omkring helsegevinst og ulemper ved stenging i 5 måneder, som medførte at elevene måtte bli busset til andre skoler i Bergensområdet. Satt på dagsorden Kombinasjonen av Brennpunkts program og Arbeidstilsynets tilsynskampanje førte til at skoleforfallet ble satt på politisk dagsorden i Bergen kommune. Politikerne prioriterer nå vedlikehold av sine skoler. Miljørettet helsevern sitt arbeid og konklusjoner ble nå løftet fram og det blir stadig diskutert hvorfor tiltak ikke har vært gjennomført tidligere. Også en systematisk underfinansiering av vedlikehold av skolene i over 10 år ble understreket. Det har blitt gjennomført politiske høringer og opposisjonen har fremmet forslag om mistillit til det sittende byrådet. Uansett ble det umiddelbart politisk enighet om at skolene nå måtte ha første prioritet. Gjenklangen hos politikerne nå er «Det skal ikke stå på penger». Noen konklusjoner: Miljørettet helsevern sitt arbeid har ikke hatt nødvendig gjennonomslagskraft. Virkemidlene har ikke vært tilstrekkelig effektive. Spørsmål om habilitet ved kommunalt eid miljørettet helsevern har blitt reist. Spørsmål om verdien av en ikketidsavgrenset godkjenningsordning ble løftet fram. Dimensjoneringen av Miljørettet helsevern står ikke i forhold til de store oppgavene som følger med tilsynsansvaret og det brede fagfeltet. Vi oppfatter Arbeidstilsynets tilsyn av skoler som svært positivt. Arbeidstilsynet har en langt sterkere sentral oppfølging i forhold til Miljørettet helsevern. Etterlevelse av Arbeidstilsyn-vedtak i kommunen er større enn etterlevelse av MHV-vedtak. Det er svært dyrt for kommunen å ta igjen skoleforfallet det vil uansett innsats ta mange år før skolene oppfyller kravene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Uansett bevillingsvilje skal det utarbeides nye planer, anbud og nok arbeidskraft til å gjennomføre de store etterslepene. Sluttresultatet blir et bedret fysisk skolemiljø for barna, og større forståelse og innsikt i MHV sitt arbeid og rolle som tilsynsmyndighet. 10

11 Håndhevelse av lydnivå ved utendørs musikkarrangementer i Oslo kommune Helene Brandshaug og Ståle Grøthe, Helseetaten Det arrangeres et stort antall konserter, festivaler og lignende i Oslo hvert år. Alt fra mindre konserter i bakgårder, arrangementer basert på frivillig innsats, til store arenakonserter og festivaler over mange dager. De er alle et viktig innslag i vår kulturopplevelse og bidrar til å fremme folkehelse og trivsel i hverdagen. Imidlertid kan dette også påføre helseskade og helsemessig ulempe. Mange beboere i nærområdene berøres ufrivillig og gjentatte ganger av høy lyd fra utendørs arrangementer. For enkelte oppleves dette som støy og medfører risiko for søvnforstyrrelser og helseplager. I tillegg kan ansatte, publikum og frivillige bli utsatt for fare for hørselsskade på arrangementer med for høy lyd på publikumsområdet. Veileder i 2011 I 2011 utgav Helsedirektoratet en veileder til arrangører og kommuner om Musikkanlegg og helse. Denne veilederen skal bidra til å forebygge og redusere helseskade og helseplager for omgivelsene som følge av høyt lydnivå og forebygge hørselsskader for publikum og ansatte ved aktiviteter som konserter, festivaler, treningssentre, diskoteker, restauranter og lignende. Veilederen skal kunne anvendes i kommunenes skjønnsutøvelse i miljørettet helsevernsaker, og bidra til ensartet vurdering av lydforholdene ved bruk av musikkanlegg og annen type forsterket lyd. Veilederen kan også legges til grunn i kommunens arealplanlegging, for eksempel i reguleringsbestemmelser. Lydnivået på store utendørskonserter kan medføre helsefare. (Foto: Flickr.com) I tillegg til forskrift om miljørettet helsevern forvalter Oslo kommune også en Helseetaten Forvaltes av bydelen eller lokal forskrift om begrensning av støy. I Helserådet kan også påby at støykilden støyforskriften er det følgende bestemmelser om bruk av høyttalere: visse klokkeslett, på søn- og helligdager avbrytes om kvelden og natten mellom 6 Faste og mobile høyttalere må ikke og på offentlige høytidsdager. Helserådet brukes utendørs i boligstrøk mellom kl. skal i sin vurdering legge vekt på at støy , på søn- og helligdager og på i boligområder i den vanlige innsovningsfase mellom kl såvidt mulig offentlige høytidsdager, dersom lyden fra høyttalerne fremkaller helseskadelig støy. skal unngås. 8. Når det foreligger helseskadelig Helserådet kan innenfor rammen av støy, kan helserådet påby at støykilden om første og annet ledd fastsette nærmere nødvendig stoppes eller at støyen begrenses til et nivå som etter omstendighetene fra forskjellige typer av støykilder. regler for å begrense skadevirkningene må anses forsvarlig. 11

12 Slike konserter skal meldes til helsetjenesten i Oslo. Bildet er fra Metallicas konsert på Valle Hovin i (Foto: Tom Øverlie, NRK P3/ Flickr.com) Støyforskriften forvaltes av den bydelen der den støyende virksomheten foregår. Berører støyen flere bydeler, f.eks. at støykilden ligger i én bydel mens den støyutsatte bor i en annen, forvaltes den av Helseetaten som en byomfattende sak. I henhold til støyforskriften, har helsetjenesten i Oslo anledning til å stille vilkår ved bruk av musikkanlegg/ høyttaler utendørs. Permanent og midlertidig bruk skal meldes til bydel/helseetaten, dersom det foregår etter klokken eller søn- og helligdager og på offentlige høytidsdager En melding vil som oftest utløse et samtykke til arrangementet eller en tillatelse på gitte vilkår. Vilkår i tillatelsen vil avhenge av arrangementets art og omfang. Eksempler på vilkår: Grenseverdier for publikum og/eller bygninger med støyfølsom bruk gitt i Helsedirektoratets veileder Musikkanlegg og helse skal overholdes At arrangementet er meldt til politiet Det skal foreligge en tillatelse fra grunneier Arrangementer må avsluttes innen klokken Nedrigging (spesielt der avstand til naboer er kort) må være avsluttet innen Begrense antall arrangementer på et sted. Høyttalere skal plasseres slik at belastningen for naboer blir minst mulig. Arrangør skal ha oversikt over lydnivå på publikumsområdet og ved nærmeste boliger. Det skal foreligge et internkontrollsystem som omfatter dette. F. eks i form av forhåndsvurdering av lydnivået Berørte naboer skal informeres om arrangementet Tilgjengelig ørepropper for publikum Legge til rette for et stille område på konsertområdet Arrangør skal forsikre seg om at evt. bruk av pyrotekniske effekter ikke overskrider grenseverdiene for maksimalnivå på publikumsområdet. Dokumentasjon på at en slik vurdering er gjort skal foreligge i internkontrollsystemet. Det skal foreligge prosedyre/plan for søppelhåndtering Tilgang til toaletter med håndvaskemuligheter Tillatelsen er da å anse som et enkeltvedtak med klageadgang. Erfaringer i Oslo I Oslo er støyforskriften godt innarbeidet blant arrangører, samtidig som Politiet rutinemessig stiller krav om at helsemyndigheten varsles. Normalt får helsemyndigheten i Oslo meldinger om arrangementer eller søknader om tillatelse fra arrangører. Den respektive helsemyndighet vurderer hvorvidt det er grunnlag for å stille vilkår til tillatelsen og hvorvidt det er behov for 12

13 oppfølging i form av kontrollmålinger av lydnivået og andre verifikasjoner. Tidligere er hovedsakelig hensynet til naboer vurdert i tillatelsene til arrangementer når det gjelder lydnivå, hensyn som har gitt lite behov for nærmere oppfølging i etterkant. Veilederen Musikkanlegg og helse skal også forebygge og redusere hørselskader for ansatte og publikum. Her er gitt en varslingsgrense for lydnivå der det bør kreves forebyggende og avbøtende tiltak, og det er gitt en absolutt grense. Den absolutte grensen anses å gi lite rom for skjønnsmessig vurdering. I tillegg anses risiko for helseskade og helsemessig ulempe i de fleste tilfeller større for ansatte, frivillige og publikum enn for berørte naboer. Overskridelser i 2012 Under en konsert på Valle Hovin mai 2012 med over publikummere ble det målt lydnivå ved miksebord og med dosimeter midt mellom miksebord og scene. Det ble målt henholdsvis 5 db Lp,Aeq og 15 db Lp,Cpeak overskridelser av absolutt grense i veilederen. Fyrverkeri kan riktignok ha bidratt til peak-verdien her, men det må også regnes som en del av lydbildet ved konsertarrangementer. Disse overskridelsene ble målt blant publikum midt mellom scene og miksebord. Veilederen foreslår å måle i mikseposisjonen eller 1/3 ut i sal. På et stort konsertområde som Valle Hovin er lydnivået vesentlig lavere i mikseposisjon enn midt mellom mikseposisjon og scene. Erfaringsmessig har det vært begrenset behov for å følge opp gitte tillatelser med sanksjoner i ettertid som følge av at vilkår ikke er blitt fulgt. Høyt lydnivå ved bygninger med støyfølsom bruk medfører gjerne restriksjoner for varighet, tider på døgnet og antall arrangementer som er definert på forhånd for det aktuelle konsertstedet. Overskridelser av vedtatt lydnivå på publikumsområdet krever imidlertid oppfølging under arrangementet eller i etterkant. Stadionkonserter samler mange folk. Her et bilde fra Bruce Springsteens konsert i (Foto: Kjetil Ree/Wikimedia Commons) Behov for saksbehandlingsveileder Dette har blant annet synliggjort behov for en saksbehandlingsveileder for helsemyndigheten i Oslo og en informasjon til arrangører og arenaer. Dersom arrangører bryter vilkår stilt i en tillatelse til høyttalerbruk, vil dette kunne få konsekvenser. Bydeler/Helseetaten vil i etterkant be om en redegjørelse/forklaring. Ved en senere tillatelse, kan helsemyndigheten etterspørre mer detaljert dokumentasjon enn det som er normalt. Ved overskridelser av grenseverdier for lydnivå kan man for eksempel be om at det innføres et bedre system for volumkontroll og at arrangører må dokumentere/presisere hvordan de vil legge til rette for støydempende tiltak. Når det er hensiktsmessig i forhold til oppfølging bør det fattes vedtak om retting. Brudd på vilkår kan få konsekvenser for antall arrangementer det gis tillatelse til ved ett arrangementssted og/eller når på kvelden arrangementet må avsluttes. Dersom et arrangement anses som uforsvarlig (mangelfull internkontroll, har gjentatte brudd på vilkår i tillatelsen eller lignende), kan bydel/helseetaten la være å gi tillatelse til bruk av høyttaler utendørs. Dette vil være enkeltvedtak som kan påklages. Andre problemstillinger som har synliggjort behovet for en saksbehandlingsveileder er at de samme naboene berøres av stadig flere arrangementer og arrangementssteder i sentrum. Veilederen skal bidra til å se ulike arenaer i sammenheng og å vurdere totalbelastningen for berørte naboer. Veilederen vil sikre en ensartet saksbehandling i Oslo og tydeliggjøre hvem som er helsemyndighet i aktuelle tilfeller der det kan være tvil om dette. Spesielt i sentrumsbydelene vil lyd fra konsertarrangementer i mange tilfeller være bydelsovergripende. Oppsummering Det er viktig at de anbefalte grenseverdiene for publikumsområder fra Helsedirektoratet legges til grunn over hele landet. I Oslo kommune vil vi prioritere å forebygge og redusere helseskade og helseplager for publikum som følge av lydnivå, og vil derfor følge Helsedirektoratets anbefalte grenseverdier for publikumsområder. Oslo kommune har utarbeidet en saksbehandlingsveileder, slik at det blir mest mulig enhetlig praksis på dette området. 13

14 Nytt frå verdslitteraturen ved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund Solsenger det er farleg det; særleg for unge British Medical Journal har mange gonger tidlegare vore kjelde for oppslaga i denne spalta. I tillegg til at dette bladet kjem ut i papirversjon, er det lett tilgjengeleg også på internett. Internettversjonen publiserer fullstendige tekstar av forskingsartiklane, medan papirversjonen berre gir kortfatta samandrag. I bladet som blei publisert 6. oktober 2012, er det tre artiklar som kan vera av interesse for lesarane av Miljø & helse. Dei handlar om skadelege verknader av solsenger. Vi har trudd ganske lenge at bruk av solsenger aukar sjansen for ulike typar hudkreft. Forfattarane av ein leiarartikkel viser til ei rekkje tidlegare analysar, og konkluderer eintydig med at bruk av solsenger ikkje berre aukar sjansen for føflekkreft (melanom), men også for andre former for hudkreft som basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom (1). Dei er særleg urolege for verknadene som følgjer når ein har starta med bruk av kunstig sol i ung alder. I leiarartikkelen hevdar dei også at dei mogelege positive helseverknadene av kunstig sol, slik som produksjon av D-vitamin, på ingen som helst måte kompenserer for dei skadelege effektane. Den eine av forskingsartiklane er ein metaanalyse om sambandet mellom bruk av solsenger og utvikling av melanom (2). Der påviser dei for det første ei dobling av sjansen for å få melanom dersom ein startar å bruka solseng i ung alder. For det andre viser dei at det er eit dose-responsforhold mellom bruk og skadeverknad, altså aukande risiko med aukande bruk. For det tredje gir dei eit overslag over mengda av melanom som skuldast solsenger. Dei hevdar at nær 3500 tilfelle av melanom i EU/EØS-området årleg kan tilbakeførast til bruk av solsenger. For det fjerde meiner dei at auka risiko gjeld for alle med kvit hudfarge, uavhengig av individuell sensitivitet for solstråler. Den andre forskingsartikkelen studerer sambandet mellom bruk av kunstig sol og utvikling av andre krefttypar enn melanom (3). Hovudfunna der er at folk som nokon gong har brukt solsenger har 67 prosent høgare sjanse for plateepitelkarsinom og 29 prosent høgare sjanse for basalcellekarsinom enn dei som aldri har brukt solsenger. Denne kunnskapen bør vera til inspirasjon for nytten av kontrollarbeidet med solsenger som kommunane er sette til å gjera (4). Forskriftsforbodet mot å la unge under 18 år bruka solsenger, har tydelegvis godt vitskapleg ankerfeste. Litteratur: 1. BMJ 2012;345:e BMJ 2012;345:e BMJ 2012;345:e FOR nr 1380: Forskrift av 29. oktober 2010 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) 36 andre ledd og 54 fjerde ledd. I Norge er det nå 18-årsgrense for å bruke slike. (Foto: Rob Igo/ Flickr.com) 14

15 Konferanse om miljø og helse i Bodø juni 2013 Årskonferanse 2013 Forum for miljø og helse Radisson Blu Hotel Bodø 15

16 Årskonferanse i Bodø, juni 2013, Radisson Blu Hotel Program mandag 3. juni Registrering med kaffe og noe å bite i : Åpning av konferansen. Ordfører i Bodø: Ole Henrik Hjartøy : Betydning av samspill og samarbeid i folkehelsearbeid. Professor Ove Jakobsen, Senter for Økologisk Økonomi og Etikk, Universitetet i Nordland : Lunsj : Ny veileder til Forskrift om oversikt over folkehelsen. Helsedirektoratet : Pause Tema: Støy og akustikk: : Akustikk i oppholdsrom. Akustikkonsulent Yvett Martin, WSP Akustik, Sverige : Pause : Praktisk erfaring med kartlegging av etterklang i barnehager. Rådgiver Geir Tore Aamdal, Miljørettet helsevern, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS : Erfaringer med støydosimeterkartlegginger i barnehager. Verneingeniør Finn Berntsen, Private barnehagers Landsforbund : Befaring og middag: Guidet havsafari til Sørarnøy i Gildeskål via Saltstraumen. Havrettsbord Program tirsdag 4. juni Tema: Skoler og barnehager : Helsefremmende skoler og barnehager og folkehelsearbeid i Nordland. Roar Blom, Seksjonsleder Helsefremmende arbeid, Nordland fylkeskommune : Pause : Årsmøte i Forum for miljø og helse : Pause og utsjekking : Miljø og helse i barnehager og skoler - revidert veiledningsmateriell. Prosjektleder Anne Sofie Lauritsen, Forum for miljø og helse og rådgiver Finn Martinsen, Helsedirektoratet : Utsjekking og lunsj : Barnas psykososiale miljø på skolen tilsyn i Ringerike kommune. Kommuneoverlege Karin Møller og rådgiver miljørettet helsevern Unni Suther, Ringerike kommune : Oppsummering og avslutning. Randi Helland Stråtveit, leder Forum for miljø og helse Med forbehold om endringer i programmet. 16

17 Praktisk informasjon: Sted: Radisson Blu Hotel, Storgata 2, Bodø, Tidspunkt: juni 2013 Påmelding til konferansen skjer elektronisk innen 8. mars og du finner den på under arrangementer. Påmeldingen er bindende. Alle som melder seg på vil få tilsendt giro til oppgitt fakturaadresse. Alle må selv bestille hotellrom se under overnatting lenger ned. Godkjenning: Kurset er søkt godkjent av Den norske legeforening som valgfrie kurs innenfor spesialitetene samfunnsmedisin og allmennmedisin (ca 11 timer) Priser for konferansen: Full deltakelse medlem (inkl møtepakker hotell, befaring og middag) 3200,- Full deltakelse inkl. personlig medlemskap ut ,- Full deltakelse ikke medlem 3500,- Deltakelse en dag, medlem mandag/tirsdag 1800,- Deltakelse en dag, ikke medlem mandag/tirsdag 2000,- Befaring og middag: Guidet havsafari til Sørnarnøy i Gildeskål. På veien stopper vi innom Saltstraumen med verdens sterkeste malstrøm og Sundstraumen hvor det er hekkeplass for ørn. På Karl Ås brygga på Sørarnøy (Gildeskål kommune) serveres havrettsbord. Retur til Bodø ca Påkledning: Vanlig fritidsklær etter været. Vi får utdelt dress, lue, hansker og briller. Arrangør er Stella Polaris som har drevet guidede turer i Bodø området i en årrekke. Blant annet har de faste turer med rib for passasjerer fra Hurtigrutekaia. Overnatting Overnatting: Radisson Blu Hotel Bodø Pris pr. døgn for enkeltrom med frokost er kr. 850 (2. 3. juni) og kr 1245 (3. 4. juni). Bestilling av overnatting ordnes av den enkelte deltaker. Forum for miljø og helse har inngått en avtale med konferansehotellet. Etter 3. april kan det ikke garanteres ledige hotellrom til avtalt pris. Bestilling av overnatting: Bookingkode: FO2013. Bestilles på Skriv inn dato. Trykk på «flere søkealternativer» / «more search options». I feltet» kampanjekode»/ «promotional code» skrives FO2013. Da kommer avtalte priser opp må garanteres med kredittkort. Kontaktinformasjon om konferansen Arrangør av konferansen er Forum for miljø og helse (FMH), Leder Forum for miljø og helse: Randi Helland Stråtveit: / , Medarrangør: Helse- og miljøtilsyn Salten IKS, tlf Påmeldingsfrist er 8. mars 17

18 Bilder fra fjorårets årskonferanse på Fornebu. Bli med til Bodø i år! 18

19 Måling av radon i barnehager og skoler i Sør-Rogaland Tekst: Geir Tore Aamdal, rådgiver, avdeling miljørettet helsevern i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS Målinger og logginger i barnehager og skoler i Sør-Rogaland viser at radonforekomsten reduseres til under tiltaksverdien på 100 Bq/m3 når bygget har et balansert ventilasjonsanlegg. Miljørettet helsevern i Sør-Rogaland er organisert i avdeling miljørettet helsevern og skjenkekontroll i Brannvesenet Sør- Rogaland IKS. Avdelingen utfører tjenester for 17 kommuner med innbyggere, om lag 400 barnehager og 200 skoler. Siden 1990 har det vært lagt til rette for at innbyggerne skulle kunne måle radonforekomsten i egen bolig ved hjelp av sporfilmmålinger. I 2009 ble det startet opp med prosjekter for å kartlegge radonforekomsten i barnehager, skoler og andre offentlige bygg. Dette ble i første omgang gjort med sporfilmmålinger, hvor brikkene hang i rommene i 2-3 måneder før de ble sendt til avlesning. Virksomhetene med høyest verdier ble fulgt opp med timeslogginger, hvor verdiene ble målt time for time over en uke. I Sandnes kommune er det målt 61 barnehager med sporfilm, og prosjekt for skoler er i gang. Resultatene viste at 36 av barnehagene hadde verdier over tiltaksgrensen 100 Bq/m3, den høyeste årsmiddelverdien var 2180 Bq/m3. 15 av barnehagene er fulgt opp med timeslogginger. I Stavanger kommune er det hittil målt 85 barnehager og 42 skoler med sporfilm. 47 av barnehagene og 35 av skolene hadde verdier over tiltaksgrensen på 100 Bq/m3, den høyeste årsmiddelverdien for barnehager var 740 Bq/m3, og for skoler 630 Bq/m3. Prosjektet fortsetter. 10 av barnehagene er fulgt opp med timeslogginger. Det er også gjennomført omfattende program for sporfilmmålinger i de andre kommunene, og enkelte er fulgt opp med timeslogginger. Hittil er det gjort brikkene, etter at virksomhetene er blitt 30 timeslogginger. informert på forhånd. Informasjonsflyten er viktig, både når det gjelder hvorfor målingene foretas, når og hvor det skjer, og at Resultater fra målingene Resultatene fra sporfilmmålingene viser at resultatene kommer til riktige adressater. 62 prosent, det vil si godt over halvparten Byggeier/vedlikeholdsansvarlig bør få en av virksomhetene i Sandnes og Stavanger, kopi av rapporten. Rommenes størrelse har verdier over tiltaksgrensen. Dette kan og utforming, plassering av logger/målebrikke og værforhold har stor betydning forklares med berggrunnen i regionen, og kan muligens også skyldes radonholdig for resultatene. Det er også viktig å være fyllmasse. Imidlertid viser dette et gjennomsnitt av radoninnholdet i bygget over anlegg går på halv drift på kalde dager. oppmerksom på at enkelte ventilasjons- 2-3 måneder, der ventilasjonsanlegget er Erfaringer fra resultatene viser at måleresultatene varierer sterkt fra måling til avskrudd mesteparten av tiden, på kveld, natt og i helgene. Sporfilmmålingene gir måling. Med utgangspunkt i sporfilmmålingen kan vi ikke si hvor raskt radonfore- derfor ikke et reelt bilde av hvor mye radon det er i luften når det er folk i bygget. komsten kommer under grenseverdien, det Resultatene fra timesloggingene viser avhenger av rommet, været med mer. Det alle et sterkt fall i radonkonsentrasjonen vi kan si, på bakgrunn av erfaringene, er at når ventilasjonsanlegget starter opp om dersom bygget har et fungerende balansert morgenen. Hvor raskt det tar før konsentrasjonen kommer under grenseverdien, komme under grenseverdien. Verdiene ventilasjonsanlegg, vil radonforekomsten tar fra 0 til 4 timer. synker raskt når anlegget starter, og stiger saktere når det skrus av. Logging av Et godt, balansert ventilasjonsanlegg er den beste måten å redusere radonkonsentrasjonen i inneluft på. (Foto: buskfyb/flickr.com) Erfaringer fra gjennomføringen Erfaringer fra målingene viser at dette er tidog ressurskrevende arbeid. Radonloggeren har vært kontinuerlig i bruk i vinterhalvårene siden den ble kjøpt inn. Manglende forståelse hos virksomheten kan føre til at målebrikkene plasseres på feil sted eller glemmes bort. Det er derfor å foretrekke at egne folk både setter ut og henter inn timesverdier gir kunnskap om hvor rask effekt ventilasjonen har, slik at det kan gis råd om hvor tidlig anlegget skal startes. En enkel radonlogger er tilstrekkelig for dette. Innspill til retningslinjer for måling av radon Avdelingen ønsker de nye retningslinjene fra Statens Strålevern for måling av radon 19

20 Dette er en av flere typer enheter som kan måle radonkonsentrasjonen i lufta. Felles for alle er at målingene skal gjøres i vinterhalvåret. (Foto: BanksPhotos/Istockphoto.com) i barnehager og skoler velkommen. Vi ser imidlertid at et slikt måle- og tiltaksprogram kan bli omfattende og kostbart. Mange målinger og logginger vil kreve ressurser på bekostning av andre faktorer som kan påvirke helsen. Basert på våre erfaringer mener vi at det kan være tilfredsstillende med færre målinger enn anbefalt, og for en rekke bygg vil et balansert ventilasjonsanlegg være et tilfredsstillende tiltak som allerede er iverksatt. Hensikten med målinger og logginger vil først og fremst være å få kunnskap om når ventilasjonsanlegget skal være i drift. Avdelingen foreslår derfor følgende punkter til gjennomføring av en slik kartlegging: Sporfilmmåling må gjennomføres i alle barnehager og skoler, med 1-2 målinger i hvert bygg eller for hvert ventilasjonsanlegg. Sporfilmmåling skal også gjennomføres etter større ombygginger og etter gjennomførte radontiltak. Videre bør sporfilmmåling gjennomføres med en viss frekvens, spesielt for nye bygg og for bygg med bygningstekniske problemer. Dersom sporfilmmålingen viser overskridelse av grenseverdien på 200 Bq/m3, bør det gjennomføres logging. Byggene med høyest verdier, eller bygg med mangelfull eller problematisk ventilasjon bør logges først. Loggingen utføres i rommet med den høyeste målte årsmiddelverdien. Logging skal resultere i en rapport med anbefalt oppstartstid for ventilasjonsanlegget. Det skal alltid startes opp før åpningstiden. Tiltak i tillegg til å ha balansert ventilasjon vil være aktuelt for bygg med høye verdier. Tiltak som har effekt kan i praksis føre til at ventilasjonsanlegget kan startes senere. For aktuelle bygg med manglende ventilasjon vil andre tiltak være viktige. Ventilasjonsanlegget må kunne styres manuelt dersom det er folk i bygget til andre tider. Ventilasjonsanlegget må ha jevnlig ettersyn, vedlikehold og renhold. Kommunen bør ha en oversikt over radonforekomsten i alle barnehager og skoler, ikke bare de kommunale. 20

Erfaringer med måling av radon i skoler og barnehager i Sør Rogaland

Erfaringer med måling av radon i skoler og barnehager i Sør Rogaland Erfaringer med måling av radon i skoler og barnehager i Sør Rogaland Geir Tore Aamdal rådgiver Avdeling miljørettet helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør Rogaland IKS Målinger fjerner ikke radon.

Detaljer

Fagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler

Fagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler Fagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Kommunepsykolog Ingrid Sønstebø. Ringerike kommune Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler Høyt åfly.

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer. Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer. Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Legionelladagen 2012 Innholdet i presentasjonen: Litt formelt om veiledningen ift forskrifter

Detaljer

Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolene

Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolene Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolene - Regelverket, rundskriv og faglige normer - Anders Smith, seniorrådgiver/lege. Helsedirektoratet Regelverk for skole- (og barnehagemiljø) Folkehelseloven

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Legionella sykehjem prosjekt 2013 prosjekt 2013 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17, 8013 Bodø Tlf. 40 00 77 77 e-post: post@hmts.no Org.nr. 986 504 907 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:98223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Forum for miljø og helse Konferanse om Miljø og helse i Ålesund 23. 24. mai 2011

Forum for miljø og helse Konferanse om Miljø og helse i Ålesund 23. 24. mai 2011 Forum for miljø og helse Konferanse om Miljø og helse i Ålesund 23. 24. mai 2011 Nye retningslinjer konsertstøy Eyjolf Osmundsen, Miljøakustikk AS Helsedirektoratet har i forståelse med Helse-og omsorgsdepartementet

Detaljer

Elevenes psykososiale miljø i skolen

Elevenes psykososiale miljø i skolen Elevenes psykososiale miljø på skolen Samlerapport for systemtilsyn. Forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler 4 og 12. Kommuneoverlegen og fagansvarlig for miljørettet helsevern i Ringerike

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 19/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 Roa barnehage 2740 Roa Att.: Rachel B. Haarberg Kopi: Arne Trøhaugen Elfhild Hansen Kirkenær 06.02.13. Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 1.0 Bakgrunn: Lunner kommune

Detaljer

Årskonferanse 2017 NEMFO Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

Årskonferanse 2017 NEMFO Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid Årskonferanse 2017 NEMFO Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid I samarbeid med Miljøenheten Trondheim kommune 2.-3. mai 2017, Scandic Nidelven Foto: Carl-Erik Eriksson Om konferansen: NEMFO (tidligere

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Forebygging av legionellasmitte en veiledning Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Vannforeningen 5. mai 2008 Innholdet i presentasjonen: Kort om status for veiledningen Oversikt over innholdet Noen

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2014

Legionella sykehjem prosjekt 2014 sykehjem prosjekt 2014 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 1, 013 Bodø Tlf. 40 00 e-post: post@hmts.no Org.nr. 96 504 90 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:9223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Grete Torjusen Tjeltveit rådgiver miljørettet helsevern. gretet@brannsr.no. BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS www.brannsr.no

Grete Torjusen Tjeltveit rådgiver miljørettet helsevern. gretet@brannsr.no. BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS www.brannsr.no Grete Torjusen Tjeltveit rådgiver miljørettet helsevern Brannvesenet Sør-Rogaland IKS gretet@brannsr.no t@b MILJØRETTET HELSEVERN - 17 medlemskommuner - ca 320.000 innbyggere - 10 rådgivere - organisert

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

så sant du ikke kan dokumentere at vekst og spredning av legionellabakterier ikke vil forekomme.

så sant du ikke kan dokumentere at vekst og spredning av legionellabakterier ikke vil forekomme. Legionella Generelt Fagområde Helse HelseMiljø og helse Beskrivelse Eier du en virksomhet som kan spre legionellabakterier, skal du sende melding til kommunen ved oppstart og ved utvidelser eller endringer,

Detaljer

Ringerike kommune Kommuneoverlegen

Ringerike kommune Kommuneoverlegen Ringerike kommune Kommuneoverlegen Ringerike Arbeidsinstitutt Austjord 3517 HØNEFOSS Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 14/1693-4 3478/15 J44 16.02.2015 Delegasjonssak 12/15 MELDING OM DELEGERT

Detaljer

Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø

Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø De aller fleste barn trives og opplever å ha en god

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett Forskrift om miljørettet helsevern har fått et nytt kapittel 3a: Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol, som er gjeldende fra

Detaljer

Vi viser til tilsyn ved Kastellet skole den 13.9.2011 hvor følgende deltok:

Vi viser til tilsyn ved Kastellet skole den 13.9.2011 hvor følgende deltok: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.09.2011 2011/16463 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Marianne Rustad Siljeholm tlf 938 21 781 Kastellet skole Birger Olivers vei 34 1176 OSLO TILSYNSRAPPORT OG VARSEL

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS Dr. scient. Hanne Therese Skiri NorKjemi AS Uavhengig service- og kompetansebedrift To satsningsområder Legionellakontroll Energioptimalisering/vannbehandling

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger

Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger Mette Seyersted, Statens strålevern Radonkonferansen 2013, Oslo, 27.11.2013 Strålevernregelverket og radon Aktuelt regelverk er:

Detaljer

Innkalling til styremøte

Innkalling til styremøte Innkalling til styremøte Til: Kristin Tørum, Astrid Rutherford, Trond Mathiassen, Svein Kvakland, Rune Skatt og Birgitte Henriksen Fra: Randi Helland Stråtveit Tid: Torsdag 17.09.12 kl 09.00 15.30 Sted:

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN

ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Verdal kommune Leksdal skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø... 3

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Regelverk for skole- og barnehagemiljø Folkehelseloven

Detaljer

Barnas psykososiale miljø på skolen

Barnas psykososiale miljø på skolen Barnas psykososiale miljø på skolen Samlerapport for miljørettet helseverns systemtilsyn. Ringerike kommune Kommuneoverlegen og fagansvarlig for miljørettet helsevern i Ringerike kommune har i perioden

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Nord - og Sør-Trøndelag 14. og 15. mai 2014

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Nord - og Sør-Trøndelag 14. og 15. mai 2014 FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Nord - og Sør-Trøndelag 14. og 15. mai 2014 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder HVOR STÅR VI I DAG?

Detaljer

HMS internkontroll etter helselovgivningen

HMS internkontroll etter helselovgivningen HMS internkontroll etter helselovgivningen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv Sonja M. Skotheim Avdelingsleder Miljørettet helsevern Etat for helsetjenester sonja.skotheim@bergen.kommune.no

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal Saksframlegg Arkivnr. B36 Saksnr. 2016/1847-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Utvalg for oppvekst og kultur 13.06.2016 Saksbehandler: Gunn Bergmann Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot

Detaljer

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern LEGIONELLA Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern HVOR FINNES LEGIONELLA? Vanlig forekommende i naturen, i lav konsentrasjon Finnes både i overflatevann og i jordsmonn Aerosoler

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RBJ-14/13326-2 78474/14 22.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 03.09.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

SKJEMA: Melding og tilsyn campingplasser

SKJEMA: Melding og tilsyn campingplasser Skjemaet kan brukes ved kommunalt tilsyn etter «Forskrift om miljørettet helsevern» som hjelpemiddel ved melding til kommunen før oppstart, ved vesentlige utvidelser eller endringer ( 14 forskrift om miljørettet

Detaljer

Miljørettet helsevern, administrativ styringsgruppe.

Miljørettet helsevern, administrativ styringsgruppe. Miljørettet helsevern, administrativ styringsgruppe. 280915 Stillingsbeskrivelse Stillingens profil Stillingen er definert som en "særlig uavhengig stilling". KOL organiserer selv sitt fagsamarbeid med

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

Å høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd

Å høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd Å høyre til Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd Det er så mangt i livet Du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, Er det å høyre til. Jan Magnus Bruheim

Detaljer

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko.

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS har inngått et samarbeid med Radonassistanse AS om radonmålinger i boliger i kommunene Eigersund, Finnøy, Rennesøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund,

Detaljer

Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler!

Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler! Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler! Hvordan kan dette ivaretas gjennom regelverket for miljørettet helsevern? Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Kommune: -10.000 innb. - 80 legebesøk

Detaljer

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Helse og miljøtilsyn Salten IKS,Notveien 17, 8013 Bodø tlf: 40 00 77 77 post@hmts.no www.hmts.no Målsetting

Detaljer

STØYREGELVERKET HVA HVEM HVOR REGELVERK MYNDIGHET ANVENDELSE ET FORSØK PÅ ET OVERSIKTSBILDE. Fylkesmannen i Rogaland v/johan Tore Rødland

STØYREGELVERKET HVA HVEM HVOR REGELVERK MYNDIGHET ANVENDELSE ET FORSØK PÅ ET OVERSIKTSBILDE. Fylkesmannen i Rogaland v/johan Tore Rødland STØYREGELVERKET HVA HVEM HVOR REGELVERK MYNDIGHET ANVENDELSE ET FORSØK PÅ ET OVERSIKTSBILDE Fylkesmannen i Rogaland v/johan Tore Rødland 1 Lover Lover relevant for ulike typer støysaker (myndighet) Plan-

Detaljer

Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013

Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013 Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013 Høringsuttalelse fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) til Helsedirektoratets veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Høringsforslag

Detaljer

Måling av radon i skoler og barnehager

Måling av radon i skoler og barnehager Måling av radon i skoler og barnehager Bård Olsen Forum for miljø og helse Fornebu 8. mai 2012 Radon er lett å måle! Anbefaling: Radonmåling i boliger Langtidsmåling om vinteren: Minst to måneder Sporfilm

Detaljer

Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler

Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler Rundskriv IS-8/2013 Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie

Detaljer

Prosjekt -Legionella sykehjem 2016

Prosjekt -Legionella sykehjem 2016 Prosjekt Legionella sykehjem 2016 1 Forord Helse og miljøtilsyn Salten IKS er et interkommunalt selskap eid av 11 kommuner i Nordland; Bodø, Beiarn, Fauske, Saltdal, Meløy, Gildeskål, Sørfold, Steigen,

Detaljer

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/4589-1 Dato: 23.05.16 Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven nytt kapittel om skolemiljø Sett

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE april 2010 Lokal læreplan MOT MOBBING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vedtatt i Brukerråd 05.05.09 Justert april 2010 Grunnskolelovens 9a-3 Skolen skal

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

MELDING OM DELEGERT VEDTAK- STENGING AV BYGGET MAURTUA VED KOMSA SKOLE

MELDING OM DELEGERT VEDTAK- STENGING AV BYGGET MAURTUA VED KOMSA SKOLE Helse og sosialtjenesten Helseadministrasjon Komsa skole Bossekopveien 119 NO-9511 ALTA Norge Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Sak/Saksb: Dato: 11070/16 J70 16/1333-12/KRTO ALTA 25.05.2016 MELDING OM DELEGERT

Detaljer

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 1 Forord Helse- og miljøtilsyn Salten IKS er et interkommunalt selskap eid av 11 kommuner i Nordland; Bodø, Beiarn, Fauske, Saltdal, Meløy, Gildeskål, Sørfold, Steigen,

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 2/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget bestiller

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Kunnskap og oversikt over lokale forhold i et systematisk miljørettet folkehelsearbeid, hva og hvordan?

Kunnskap og oversikt over lokale forhold i et systematisk miljørettet folkehelsearbeid, hva og hvordan? Kunnskap og oversikt over lokale forhold i et systematisk miljørettet folkehelsearbeid, hva og hvordan? Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Tradisjonelt miljørettet helsevern ...dette er også miljørettet

Detaljer

Miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Miljørettet helsevern i barnehager og skoler Miljørettet helsevern i barnehager og skoler Finn Martinsen, avdeling miljø og helse, Helsedirektoratet, Bergen Helselovgivningen rettet mot barnehager og skoler - Målsetting: - Skape gode og støttende

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Sammen for en trygg og sikker framtid

Sammen for en trygg og sikker framtid Sammen for en trygg og sikker framtid 1 Avdeling miljørettet helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør-Rogaland IKS 9 rådgivere innen MHV 17 kommuner 340 000 innbyggere 400 barnehager 200 skoler Sola

Detaljer

Miljø- og helsedagene 2009

Miljø- og helsedagene 2009 Miljø- og helsedagene 2009 Støy Konflikt ved etablering av asylmottak i rød flystøysone Sonja M. Skotheim avd.leder Miljørettet helsevern Helsevernetaten i sonja.skotheim@bergen.kommune.no Forskrift om

Detaljer

Godkjenning, IK/tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen. Finn Martinsen, Helsedirektoratet

Godkjenning, IK/tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen. Finn Martinsen, Helsedirektoratet Godkjenning, IK/tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen Finn Martinsen, Helsedirektoratet 1 Faser i et systematisk (miljørettet) folkehelsearbeid etter folkehelseloven Prosess, resultat/effekt

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.10.2010 2010/13981 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Conny Bruun tlf 938 95 566 Audnedal Kommune v/ Rådmannen Postboks 68 4525 KONSMO TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Godkjenning av skoler og barnehager

Godkjenning av skoler og barnehager Godkjenning av skoler og barnehager Ragnhild Spigseth seniorrådgiver Rom for oppvekst 2012 Kristiansand Regelverk for skole- og barnehagemiljø Folkehelseloven forskrift om miljørettet helsevern i barnehager

Detaljer

Hvor langt skal vi gå?

Hvor langt skal vi gå? Invitasjon til Landskonferanse friluftsliv Salten, 14.-15. juni 2012 Hvor langt skal vi gå? Program Torsdag 14. juni Torsdag fram til lunsj er felles med Anleggskonferansen 2012 08.00 09.00 Registrering,

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet. FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik

Detaljer

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Plan mot mobbing og antisosial atferd Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.

Detaljer

Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir

Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir-4-2014 I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

Tilsyn med barnehager. i Aurskog-Høland kommune. Lov om barnehager 8 og 16

Tilsyn med barnehager. i Aurskog-Høland kommune. Lov om barnehager 8 og 16 Tilsyn med barnehager i Aurskog-Høland kommune Lov om barnehager 8 og 16 Innhold 1.0 Formål...2 2.0 Sentrale lover, forskrifter og veiledere...2 3.0 Gjennomføring av tilsyn...3 3.1 Informasjon og veiledning...4

Detaljer

Veiledning om godkjenning, internkontroll og tilsyn med miljørettet helsevern i skolen. Finn Martinsen, Helsedirektoratet

Veiledning om godkjenning, internkontroll og tilsyn med miljørettet helsevern i skolen. Finn Martinsen, Helsedirektoratet Veiledning om godkjenning, internkontroll og tilsyn med miljørettet helsevern i skolen Finn Martinsen, Helsedirektoratet 1 Faser i et systematisk (miljørettet) folkehelsearbeid etter folkehelseloven Prosess,

Detaljer

Endringer i barnehageloven

Endringer i barnehageloven Endringer i barnehageloven Alta 13.11.16 Liv Hanne Huru 12 a Rett til plass i barnehage Barn som fyller ett år i september eller oktober Søkt om plass innen frist Plass i løpet av måneden barnet fyller

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer.

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Ski kommune Postboks 3010 1400 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009,

Detaljer

Hvem skal kontaktes for spørsmål innen miljørettet helsevern?

Hvem skal kontaktes for spørsmål innen miljørettet helsevern? Hvem skal kontaktes for spørsmål innen miljørettet helsevern? Finn Martinsen, avdeling lokalt folkehelsearbeid Kompetansebehov og tilbud ift gamle og nye oppgaver Forum for miljø og helse: Årskonferansen

Detaljer

Godkjenning, tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen. Finn Martinsen, Helsedirektoratet

Godkjenning, tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen. Finn Martinsen, Helsedirektoratet Godkjenning, tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen Finn Martinsen, Helsedirektoratet Godkjenning av skoler og kommunenes tilsynspraksis status 2013 Deltagelse Status Oversikt Mangler

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Ringerike kommune Kommuneoverlegen

Ringerike kommune Kommuneoverlegen Ringerike kommune Kommuneoverlegen Tyristrand Skole Brugsjordet 6 3533 TYRISTRAND Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 14/1688-4 1160/15 J44 26.01.2015 Delegasjonssak 3/15 MELDING OM DELEGERT VEDTAK

Detaljer

Legionellaveilederen:

Legionellaveilederen: Legionellaveilederen: Hva er nytt i den nye versjonen av Legionellaveilederen og hva er spesifikt for offshore? Hva sier den om dusjanlegg? Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage oppfølgende målinger Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Schüsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: Jørn Glomnes Forfatter:

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom. Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet

Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom. Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet Helsemyndighetenes bidrag i byggforvaltningen Lovgivningen

Detaljer

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Kommunalteknisk Forening, Kristiansund 21.11.2013 LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Hvilke prøvepunkt velger man? Man bør foreta

Detaljer

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Hva er miljørettet helsevern? Hvorfor behov for å systematisere arbeidsoppgavene? Stor

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 annet ledd,

Detaljer

Ringerike kommune Kommuneoverlegen

Ringerike kommune Kommuneoverlegen Ringerike kommune Kommuneoverlegen Almgrenda Steinerbarnehage Almveien 15 3520 JEVNAKER Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 14/738-7 4003/14 J44 2.12.2014 Rapport fra smitteverntilsyn i barnehagen

Detaljer

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV Søknadsskjema for godkjenning av barnehager og skoler etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 01.12.95, med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.11.82, 4a-1,

Detaljer

Ringerike kommune Kommuneoverlegen

Ringerike kommune Kommuneoverlegen Ringerike kommune Kommuneoverlegen Hallingby skole v/rektor Jan Gudbrand Ohren Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 15/3952-4 15875/15 J44 23.06.2015 Rapport fra systemtilsyn med miljørettet helseverngodkjenningen

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Ringerike kommune Kommuneoverlegen

Ringerike kommune Kommuneoverlegen Ringerike kommune Kommuneoverlegen Sokna Natur- og gårdsbarnehage Ø. Hallkjenrud 3534 SOKNA Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 14/741-6 4513/14 J44 2.12.2014 Rapport fra smitteverntilsyn i barnehagen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyrets møte 17.11.2014, sak 68/14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7 1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra

Detaljer