STRATEGI FOR LANDBRUKSRELATERT NÆRINGSUTVIKLING I NORD-TRØNDELAG

Transkript

1 STRATEGI FOR LANDBRUKSRELATERT NÆRINGSUTVIKLING I NORD-TRØNDELAG Revidert utgave 2009 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Relevante plandokumenter Målsettinger for landbruksrelatert næringsutvikling i Nord-Trøndelag Gjennomgripende prioriteringer Satsingsområder Matproduksjon Lokal matforedling og spesialproduksjon Økologisk produksjon Husdyrproduksjon Planteproduksjon Skog og trebruk Skog Trebruk Fornybar energi Reiseliv, utmark og opplevelsesnæring Inn på tunet Bygde- og næringsmobilisering Vilkår, tiltaksgrupper og støttenivå Vilkår Generelt om investeringer Investeringer i tradisjonelt landbruk Nye næringer Tiltaksgrupper og støttenivå Bedriftsretta utviklingstiltak Investeringer Andre tiltak Vedlegg: Status og statistikk for landbruket i Nord-Trøndelag...20 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 1

3 1 Sammendrag Landbruks- og matdepartementet har gitt Fylkesmannen ansvar for å koordinere utformingen av en strategi for landbruksrelatert næringsutvikling i sin region, samt koordinere bruken av de fylkesvise Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene). Hovedmålet med strategien er at den skal legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Det er fastsatt fem delmål: Utvikle lønnsom sysselsetting i landbruket og på bygdene Skape kultur og strukturer for næringsutvikling i bygdesamfunnene Utvikle nye arbeidsplasser for kvinner på bygdene Øke verdiskapingen i fylkets landbruksproduksjon Bidra til å ta vare på, utvikle og synliggjøre fellesgoder og miljøkvaliteter som grunnlag for næringsutvikling og bosetting For å nå målsettingene er det fastsatt sju gjennomgripende prioriteringer som legges til grunn for satsingen på landbruksrelatert næringsutvikling i Nord-Trøndelag: 1. Lokal sysselsetting og verdiskaping 2. Kulturlandskap, klima og miljø 3. Kompetanseutvikling 4. Likestilling 5. Ungdom og rekruttering 6. Nyskaping 7. Internasjonalisering Strategien synliggjør seks hovedsatsingsområder for Nord-Trøndelag: Matproduksjon Skog og trebruk Fornybar energi Reiseliv, utmark og opplevelsesnæring Inn på tunet Bygde- og næringsmobilisering Viktige prioriteringer innenfor disse satsingsområdene vil være økologiske produksjoner, melke- og storfeproduksjon, lammekjøttproduksjon, driftsopplegg med god utnytting av husdyrgjødsel og aktiv beitebruk. Tiltaksgrupper og støttenivå for bruk av BU-midler: Etablererstipend Stipendet kan omfatte utviklingsfasen og etableringsfasen. Det kan gis med inntil kr pr person/foretak for begge fasene til sammen. Prosjekter med særlig sysselsettingsvirkning eller lønnsomhetspotensial kan gis med inntil kr pr person/foretak. Stipendbeløpet kan dekke inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag i begge fasene. Investeringer som inngår som en del av støttegrunnlaget for stipendet, trekkes ut og støttes med inntil 25 %. Bedriftsutvikling Bedriftsutvikling kan støttes med tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Kvinner og ungdom under 35 år, kan få inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 2

4 Investeringer det kan gis tilskudd og rentestøtte til investeringer i faste anlegg og i tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter i tradisjonelt landbruk og i nye næringer i tilknytning til landbruket. Den generelle regelen er at tilskudd kan gis pr. landbrukseiendom/driftsenhet med inntil 25 % av godkjent kostnadsoverslag avgrenset til kr Rentestøtte kan gis til lån på inntil kr 2 mill. pr. landbrukseiendom/driftsenhet. Det gis imidlertid bare rentestøtte for lån tilsvarende inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Generasjonsskifte det kan gis tilskudd til landbrukseiendommer som i forbindelse med generasjonsskifte trenger å gjennomføre mindre investeringer for å opprettholde tradisjonell landbruksdrift eller tilleggsnæring. Tilskuddet kan gis til brukere under 35 år, og med inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til kr pr. landbrukseiendom. For kvinnelige brukere kan tilskudd gis med inntil 60 % av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til kr pr. landbrukseiendom. Øvre kostnadsgrense for investeringer det kan gis tilskudd til er kr Innledning I Landbruks- og matdepartementets brev av ble Fylkesmannen tillagt ansvar for å koordinere utformingen av en strategi for landbruksrelatert næringsutvikling i sin region, samt koordinere bruken av de fylkesvise Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene). Målsettingen var å oppnå økt lønnsomhet i den landbruksrelaterte næringsvirksomheten gjennom nyskaping og markedsorientering. Den fylkesvise strategien godkjennes for fire år av gangen av Landbruksog matdepartementet, etter samråd med næringsorganisasjonene. Denne strategien er en revidering av Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling i Nord-Trøndelag Sitat fra St.meld. nr 19 ( ): Bygdeutviklingsmidlene er det sentrale virkemidlet for å fremme lønnsom næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket. Ved prioriteringer og fordeling av midlene blir områder med store utfordringer knyttet til fraflytting, sysselsetting, rekruttering og demografisk utvikling prioritert. Med bakgrunn i føringer fra Landbruks- og Matdepartementet og den regionale strategien for landbruksrelatert næringsutvikling, vil Fylkesmannens landbruksavdeling tildele bedriftsrettede BU-midler til Innovasjon Norge regionalt. Disse midlene, rettet mot etablering og virksomhetsutvikling både i tradisjonelt jordbruk og nye næringer, administreres av Innovasjon Norge. Utviklingsmidler til utrednings- og tilretteleggingstiltak på fylkesnivået administreres av Fylkesmannens landbruksavdeling. Departementet har forutsatt at andelen av midlene som går til bedriftsrettede tiltak ikke skal reduseres i forhold til Det er lagt til grunn at Fylkesmannen forvalter midler til tilretteleggingstiltak på samme måte som i 2004, men at det gjennom strategien også kan tildeles midler til tilretteleggingstiltak til kommunene. Fylkesmannen er ansvarlig for å årlig rapportere til Landbruks- og matdepartementet om fylkets samlede innsats. Rapporten skal være i henhold til de prioriteringer og målsettinger som er lagt i denne strategien. Målformuleringen for bygdeutviklingsmidlene er: Hovedmålet for bygdeutviklingsmidlene er å legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 3

5 St.meld. nr 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon, St.prp.nr. 66 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2004, St.prp. nr. 68 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2006, St.prp. nr. 69 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2008 endringer i statsbudsjettet for 2008 m.m., samt Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling; Ta landet i bruk! er alle viktige dokumenter som er lagt til grunn i utformingen av strategien. Arbeidet med strategien har vært prosjektorganisert, med Landbruksforum som styringsgruppe. Landbruksforum ledes av landbruksdirektøren hos Fylkesmannen og består for øvrig av representanter fra Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Innovasjon Norge Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag Bondelag, Nord- Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Allskog BA, Fylkeslandbruksstyret, Kommunenes Sentralforbund Nord-Trøndelag og Mattilsynet i Trøndelag og Møre- og Romsdal. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Innovasjon Norge Nord-Trøndelag, Allskog BA, Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Nord- Trøndelag Bondelag og Fylkesmannens landbruksavdeling (senere omtalt som Parnerskapet) har stått for utformingen av dokumentet. Utkast til den reviderte strategien har vært på høring til 64 instanser i Nord-Trøndelag, og dette førte til 19 høringsuttalelser. 3 Relevante plandokumenter Partnerskapet legger stor vekt på god sammenheng i virkemiddelbruk og i plansystemet i Nord-Trøndelag. Felles næringspolitikk og ressursforvaltning på regionalt nivå bidrar til samordnet innsats og bedre effekt av virkemiddelbruken. Viktige virkemidler og plansystem som er lagt til grunn for strategien, og som må ses i sammenheng er: Felles fylkesplan for Nord- og Sør-Trøndelag ( ) Regionalt utviklingsprogram (RUP) /Handlingsprogram Tenkeloft trøndersk landbruk Kystskogmeldinga Skognæringa i Trøndelag Reiselivsstrategi for Trøndelag Handlingsplaner for satsingsområder - Handlingsplan for lokal mat i Trøndelag - Handlingsplan for økologisk landbruk i Trøndelag - Handlingsplan for bioenergi for Nord-Trøndelag - Handlingsplan for bær og grønt i Trøndelag - Kornstrategi for Trøndelag - Forstudie næringsutvikling i utmark i Nord-Trøndelag - Handlingsplan kjøtt for Trøndelag. Regionalt miljøprogram (RMP) Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Verdiskapingsprogrammene Fylkesdelplan for Indre Namdal Riksrevisjonens undersøkelse av næringsutvikling i landbruket Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 4

6 4 Målsettinger for landbruksrelatert næringsutvikling i Nord-Trøndelag Hovedmål: Strategien skal legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Delmål 4: Delmål 5: Utvikle lønnsom sysselsetting i landbruket og på bygdene Skape kultur og strukturer for næringsutvikling i bygdesamfunnene Utvikle nye arbeidsplasser for kvinner på bygdene Øke verdiskapingen i fylkets landbruksproduksjon Bidra til å ta vare på, utvikle og synliggjøre fellesgoder og miljøkvaliteter som grunnlag for næringsutvikling og bosetting 5 Gjennomgripende prioriteringer For å nå målsettingene er det fastsatt sju gjennomgripende prioriteringer som legges til grunn for satsingen på landbruksrelatert næringsutvikling i Nord-Trøndelag: 8. Lokal sysselsetting og verdiskaping 9. Kulturlandskap, klima og miljø 10. Kompetanseutvikling 11. Likestilling 12. Ungdom og rekruttering 13. Nyskaping 14. Internasjonalisering Lokal sysselsetting og verdiskaping Et sentralt mål med landbrukspolitikken er å bidra til levende bygder. Mangfold og aktivitet er kjennetegn på bygder som framstår som attraktive og som fremmer bolyst. At landbruket representerer arbeidsplasser og muligheter for både kvinner og menn er en forutsetning. En annen forutsetning er at det også finnes alternative arbeidsplasser i bygda eller i nærheten. Det trengs videre stimulering til næringsutvikling ved å ta i bruk landbrukets ressurser for å utvikle nye tilleggsnæringer og lokal verdiskaping. I Nord-Trøndelag vektlegges følgende: Lokal foredling av landbruksprodukter. Satsinger som tar i bruk stedegne ressurser i opplevelses- og reiselivssammenheng. Prosjekter med grunnlag for lokal sysselsetting og aktivitet. Mobilisering med tanke på nyetableringer. Samarbeidsprosjekter. Kulturlandskap, klima og miljø Tar man utgangspunkt i prognosene som peker på mulige temperaturøkninger, vil dette utvilsomt bety nye utfordringer for landbruket i Norge. Nasjonalt arbeides det med å lage en Stortingsmelding for landbruk og klima. I Nord-Trøndelag arbeider Fylkeskommunen med en Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 5

7 Klima- og energiplan. Landbruket blir en viktig næring når denne skal følges opp. Nord- Trøndelag har en stor landbruksnæring som bidrar med 40 % av utslippene. I tillegg bidrar landbruksnæringen til binding av CO2 gjennom skog- og planteproduksjon, og reduksjon av utslipp av CO2 gjennom å erstatte fossile energikilder med bioenergi fra landbruket. Når det gjelder betydningen av miljø og kulturlandskap vises det også til Regionalt Miljøprogram (RMP). I Nord-Trøndelag vektlegges følgende: Forbedre utnyttelsen av husdyrgjødsla i planteproduksjonen. Dette vil gi redusert bruk av kunstgjødsel og redusert forurensning. God og bærekraftig utnyttelse av skogressursene gjennom hogst og planting. Gjennom skogproduksjon bindes CO2. Bioenergi; utnytte blant annet skogvirke, husdyrgjødsel og halm til energiformål. Aktiv kulturlandskapsskjøtsel. Miljøvennlig beitebruk i inn- og utmark for å bidra til utnytting av lokale ressurser i matproduksjonen. Økologisk matproduksjon. Erosjonshindrende tiltak. Jordvern tar vare på dyrka jorda som grunnlag for lokal og nasjonal matproduksjon. Bruk av miljøvennlige materialer - som trematerialer - ved oppføring av nye bygninger. Kompetanseutvikling Kompetansetiltakene er viktige virkemidler for å nå strategiens målsettinger. Kompetanseoppbygging bør være brukerinitiert, men kan også være initiert fra miljøer som tilbyr kompetanse. Ved sistnevnte kategori stilles det krav til at prosjektet er tilstrekkelig forankret i behov hos de aktuelle målgrupper for prosjektet. Samhandling med nasjonale miljøer for å få kvalitativt og nasjonalt gode utdanningstilbud er viktig. Det vises også til arbeidet med å styrke Grønn Forskning i Midt-Norge. Jordbruksoppgjøret i 2008 avskaffet fondet for etter- og videreutdanning i landbruket (EVLfondet), og overførte ansvaret for etterutdanning for bønder (EB) til de tilretteleggende BUmidlene. I Nord-Trøndelag legges det vekt på å videreføre aktiviteten på tilsvarende nivå innenfor rammene til de tilretteleggende BU-midlene. I Nord-Trøndelag vektlegges følgende: Brukerinitiert kompetanseoppbygging. Kompetanseutvikling og nettverksbygging med nyskaping og økt verdiskaping som siktemål. FOU-prosjekter kan støttes der det er relevant. Det legges vekt på at prosjektet både faglig og økonomisk er støttet av nasjonale miljø. BU-midler prioriteres brukt i en forprosjektfase for å oppnå dette. Likestilling Kvinner og menn har ofte ulik erfaringsbakgrunn, og ulik kompetanse og utdanning. Dette bidrar til større mangfold i forvaltning av lokale ressurser, og et bredere erfaringsgrunnlag for utvikling av lokal ressursutnyttelse, markedsmuligheter, kultur og lokalsamfunn. Kvinners muligheter for arbeid og inntekt er en av de mest sentrale utfordringer vi står overfor når det gjelder framtidig bosettings- og samfunnsmønster i distriktene Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 6

8 I Nord-Trøndelag vektlegges følgende: Tiltak som gir kvinner et godt grunnlag for å etablere ny aktivitet. Etableringsstipend og ved tilskudd til generasjonsskifte kan kvinner støttes med høyere prosentandel av godkjent kostnadsoverslag. Videreføring og videreutvikling av programmessige satsinger. Tiltak som synliggjør og mobiliserer kvinners interesser for bygdeutvikling f.eks. gjennom støtte til lokal nettverksbygging og gjennomføring av kurs. Fellestiltak som følger opp kvinner som har etablert egen virksomhet. Ungdom og rekruttering I arbeidet med utvikling av bygdene i bred forstand, og utvikling av landbruksrelatert verdiskaping, representerer ungdom en viktig ressurs. Ungdom må trekkes inn på viktige samfunnsområder, og de må få mulighet til medansvar. I Nord-Trøndelag vektlegges følgende: Tiltak som styrker ungdoms motivasjon for å gå inn i landbruket og tilknytta næring. Etableringsstipend støtter ungdom med høyere prosentandel av godkjent kostnadsoverslag. Programmessig satsing på tiltak som styrker unge jenters interesser i landbruk, med hensyn til eiendomsrett, beslutnings- og påvirkningsmuligheter. Tiltak av mobiliserende og aktivitetsfremmende karakter som styrker ungdoms forhold til nærmiljøet og deres medvirkning til bygdeutvikling. Tiltak som fremmer entreprenørskap blant ungdom. Nyskaping Nyskaping defineres som nye produkter, nye tjenester, nye produksjonsprosesser, nye markeder eller ny anvendelse og design. I tillegg inngår nye organisasjonsmodeller i definisjonen av nyskaping. Nye virksomheter og bedrifter som etablerer seg med basis i kjente produkter, prosesser og tjenester, er ikke nyskaping etter denne definisjonen. Det er naturlig at denne forståelsen av nyskapingsbegrepet også gjelder ved behandling av BU-saker. En ny tjeneste vil kunne støttes i alle deler av fylket. Det stilles imidlertid krav om at tjenesten skal ha et potensialet for lønnsom utvikling, og terskelen for å komme innenfor kategorien nyskaping bør være relativt høy. Støtte til tradisjonell tjenesteyting vil bare kunne vurderes i spesielt næringssvake strøk, der det ikke er aktuelle konkurrenter i geografisk nærhet. Internasjonalisering Utviklingen mot en friere verdenshandel gjennom forpliktelser i forhold til WTO og EU vil påvirke rammevilkårene for landbruket i årene framover. Innenlands tradisjonell jordbruksproduksjon blir i stadig større grad utsatt for konkurranse fra varer produsert i utlandet og som tilbys til en lavere pris. Samtidig vil det også sette begrensninger for støttenivå og innretting av støtte over statsbudsjettet. Dette setter press på priser og lønnsomheten i den norske jordbrukssektoren. Et høyt kostnadsnivå medfører at norske jordbruksvarer i liten grad vil kunne konkurrere på det internasjonale markedet. Det vil imidlertid kunne være muligheter for lønnsom eksport av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 7

9 spesielle produkter basert på for eksempel småskala matproduksjon. Det vil i tillegg være mulig å utvikle lønnsom reiselivsnæring relatert til landbruket. 6 Satsingsområder Matproduksjon Skog og trebruk Fornybar energi Reiseliv, utmark og opplevelsesnæring Inn på tunet Bygde- og næringsmobilisering 6.1 Matproduksjon Lokal matforedling og spesialproduksjon Tross positiv utvikling de siste årene, er den lokale matnæringa i Trøndelag fortsatt ung, med mange små og relativt nyetablerte matbedrifter. Det finnes imidlertid også en liten gruppe bedrifter som har holdt på i noen år, som har et noe større volum, og som framstår som erfaren og profesjonelle. For å kunne utvikle ei sterk og robust lokal matnæring i Trøndelag er det viktig at det jobbes videre med de utfordringer næringa står ovenfor, både med hensyn til fortsatt mobilisering og jobbing for å styrke etablerte bedrifters konkurransekraft (vekststrategisatsing). I 2006 ble det utarbeidet en handlingsplan for lokal mat i Trøndelag for perioden Planens strategier og tiltak vil være førende for det videre arbeidet framover. Visjon for satsingen er Trønderske smaksgleder for alle. Hovedmålsettingen for matarbeidet i fylket er å utvikle en robust lokal matnæring i Trøndelag. Prioriteringer Bidra til økt mangfold ved etablering av nye matbedrifter. Legge til rette for videre vekst og utvikling hos etablerte matbedrifter. Merkevarebygging og distribusjon. Lokal mat skal være en viktig og naturlig del av opplevelsesnæringa i Trøndelag. Regionale utviklingsprosjekter som satser på nettverksbygging, eksempelvis Trøndersk Matfestival og Bondens marked Trøndelag. Samhandling med Kompetansenav for småskala matproduksjon i Midt-Norge ved Mære landbruksskole og Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Økologisk produksjon Økologisk landbruk er et satsingsområde i norsk landbrukspolitikk. Fylkesmannen i Nord- Trøndelag og Sør-Trøndelag samarbeider om felles økologisk handlingsplan. Utviklingen av økologisk areal har hatt en positiv framgang i begge fylkene, mye på grunn av et oppegående og velfungerende veiledningsapparat, samt god samhandling i hele verdikjeden. Det er økende etterspørsel etter økologiske produkter. Vi ser likevel at for å få til ei videre økning av areal og produksjon, må det settes inn større ressurser opp mot enkelte flaskehalser. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 8

10 Det er en utfordring å øke produksjonen av økologiske grønnsaker. Utfordringene er knyttet til distribusjon, omsetning og dyrkingsteknikk. For kornproduksjon er det en utfordring å få til mer vekstskifte og styrke kompetansen. Undersøkelser viser at mange økologiske melkebruk har god lønnsomhet. For storfekjøtt og lam er det en utfordring å styrke lønnsomheten. Det er viktig å få til samhandling mellom planteprodusenter og husdyrprodusenter for å få til vekstskifte og tilgang på husdyrgjødsel. Hovedmålet i Handlingsplan for økologisk landbruk i Trøndelag er at Trøndelag innen 2010 skal være den ledende regionen i landet på økologisk produksjon, foredling og omsetning. Fylket tildeles en årlig ramme for oppfølging av handlingsplanen. Prioriteringer Økologiske produksjoner er høyt prioritert. Kompetanseheving for å styrke agronomi og lønnsomhet. Tiltak for å fremme distribusjon, omsetning og samarbeid. Bidra til å utvikle økologisk lokal mat Husdyrproduksjon Melkeproduksjonen er bærebjelken i nordtrøndersk husdyrproduksjon og landbruksproduksjon. Melkeproduksjonen er kvoteregulert og markedstilpasset, og det er en arbeidsintensiv driftsform med stabile inntektsmuligheter. Timefortjenesten i produksjonen er imidlertid lavere enn for svin og fjørfe. Utfordringen for melkeproduksjonen er store behov for investeringer i driftsapparat som er tilpasset krav fastlagt med tidsfrister i Forskrift om hold av storfe. Det har foregått en meget sterk strukturrasjonalisering i melkeproduksjonen, og denne utviklingen ser ut til å være akselererende. Strukturendringene har i stor grad skjedd gjennom etablering av samdrifter. I tillegg har det skjedd store kvoteoppkjøp hos enkelte produsenter. Fra 2009 er det åpnet for kvoteleie, og det er grunn til å tro at kvoteleie blir mer attraktivt for enkelte enn det har vært å etablere samdrift. En kan videre forvente at flere samdrifter blir oppløst eller omorganisert, og erstattes av kvoteleiekontrakter. Fra 1997 til 2007 er antall melkebruk redusert med 1021 bruk til På samme tid har kutallet blitt redusert med 5114 kyr. Ytelsen har økt vesentlig per ku, og produksjonsomfanget er opprettholdt på melk, og fordoblet på ammekyr. Viser for øvrig til statistikkvedlegg. Det er en vesentlig underdekning av norskprodusert storfekjøtt i det norske markedet, og dermed rom for betydelig større produksjon. Jordbruksoppgjøret i 2008 har lagt til rette for større satsing på spesialisert storfekjøttproduksjon gjennom regelverksendringer og økning av husdyrtilskuddet i produksjonstillegget. Det forventes at flere melkeprodusenter vil starte med ammekyr i tillegg til melkeproduksjonen, og bedret økonomi i produksjonen vil stimulere nye produsenter til å vurdere driftsformen. Både melkeproduksjon og kjøttproduksjon med ammekyr er produksjoner som er godt tilpasset, og sterkt ønsket, i nordtrøndersk landbruk. Fylket har store beiteressurser og et landskap som trenger aktivt beitebruk for å holde kulturlandskapet i god hevd. Svineproduksjonen er sentral for nordtrøndersk landbruk. Som for melkeproduksjonen har det skjedd en sterk strukturendring de siste 10 år. I 1997 var det 566 bruk med avlspurker mens det i 2007 var 265 bruk med smågrisproduksjon. Purketallet er i samme periode redusert Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 9

11 fra til Det har imidlertid vært en økning i produsert smågris pr årspurke slik at antall slaktegris produsert har gått opp de siste 10 år. I tillegg er det noen produsenter som har meget høy rekrutteringsprosent av purker i besetningen. Noen få produsenter tar bare ett smågriskull fra purka før den slaktes. Disse besetningene kan innenfor regelverket produsere to til tre ganger så mange smågris pr årspurke som besetninger med normal rekrutteringsprosent. Selv i de mest husdyrtette områder i fylket er det fortsatt godt om spredeareal for husdyrgjødsel. Markedsprognosene for svinekjøtt viser et marked i tilnærmet balanse. Fra en problematisk overproduksjon med virkning på økonomien for produsentene i flere omganger i 1990-årene og i perioden , ble det et underskudd av norsk gris i 2007 og Økonomien i svineholdet har vært jevnt solid og god i mange år, selv om avgiftene til markedsregulering har vært høye i perioder. Lammekjøttproduksjonen står fortsatt sterkt i Nord-Trøndelag, på tross av et betydelig rovviltpress i de fleste kommuner. Saueholdet er vesentlig svekket i Indre Namdal og andre områder med mye rovvilt. De siste 10 år har antall bruk med sau gått ned fra godt over 800 til 513 ved siste årsskifte. Søyetallet har gått ned i samme periode, men ikke like sterkt som antall bruk. Det er et underskudd av lammekjøtt i det norske markedet. De to siste jordbruksoppgjørene har prioritert sauhold, og det er optimisme i næringen i områder hvor rovviltpresset er til å leve med. Beitebruk med sau er viktig for kulturlandskapet, både bygdenært og i utmarka. Fjørfeholdet blir mer og mer sentralt i Nord-Trøndelag. Fylket øker sine markedsandeler i det nasjonale markedet. De siste 10 år har eggproduksjonen mer enn doblet seg, og kyllingkjøttproduksjonen er mer enn femdoblet i samme periode. Antall produsenter med verpehøner er i samme periode halvert, mens bruk med slaktekylling viser en vesentlig vekst. Det forventes en produksjon på over 10 millioner slaktekyllinger i Nord-Trøndelag i I 2008 er det norske markedet for egg og fjørfekjøtt i ballanse. Fjørfekjøtt har ikke målpris, men kun en referansepris. Både eggproduksjon og leveranse av fjørfekjøtt er avhengig av kontrakter med varemottaker. Det er bare innen rugeeggproduksjon at arbeidsforbruket vil nærme seg et fullt årsverk, og Nord-Trøndelag har svært få rugeeggprodusenter. Økonomien i fjørfeholdet har vært på et nivå som har gjort investeringer i øket produksjon interessant. Det er imidlertid grunn til å være oppmerksom på at slaktekyllingproduksjonen er fullstendig avhengig av at produksjonen ikke overstiger den nasjonale etterspørselen. Selv et lite overskudd i markedet vil påvirke prisene til produsent vesentlig sterkere enn for vareslag som har målpris i jordbruksoppgjøret. Totalt sett er fjørfeholdet en markedsutsatt produksjon. Jordbruksoppgjøret har avsatt en nasjonal tilskuddramme for investeringer i eggproduksjon. Dette er blant annet gjort for å lette økonomien hos produsenter som må bygge om anleggene innen 2012 i henhold til Forskrift om hold av fjørfe. Nord-Trøndelag vil følge opp sentrale bestemmelser på dette punktet når disse er klare. Prioriteringer Melke- og storfekjøttproduksjon prioriteres høyt. Lammekjøttproduksjon prioriteres høyt, på samme nivå som melke- og storfekjøttproduksjon. Smågrisproduksjon prioriteres, mens ren slaktegrisproduksjon prioriteres ikke. Når det gjelder eggproduksjon prioriteres ombygging grunnet krav i forskriften. Nyetableringer i eggproduksjon prioriteres ikke. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 10

12 Slaktekylling og kalkun prioriteres ikke. Driftsopplegg med god utnytting av husdyrgjødsel (lagerkapasitet på ni måneder prioriteres før de med kortere lagringskapasitet). Driftsopplegg med aktiv beitebruk i inn- og utmark Planteproduksjon I all hovedsak kan en fordele plantedyrkinga i Nord-Trøndelag på to store produksjoner når det gjelder areal: omtrent 2/3 av dyrkajorda brukes til produksjon av grovfôr og ca 1/3 til kornproduksjon. 90 % av kornproduksjonen er bygg. Potetproduksjon foregår på 1,5 % mens produksjon av grønnsaker og bær utgjør ca 0,5 % av samla jordbruksareal i fylket. Potet, bær og grønnsakproduksjonen utgjør en liten del av arealet, men en betydelig del av verdiskapingen og sysselsettingen i planteproduksjonen. En utfordring i grovfôrproduksjonen er å produsere fôr av god kvalitet og holde kostnadene nede for å gi en lønnsom melk- og kjøttproduksjon. Aktuelle moment her er: tid for beiteslipp, slåttetidspunkt, gjødsling og ugrasbekjempelse. Stor treskekapasitet fører til behov for større mottakskapasitet på tørker. Økt satsing på produksjon av matkorn krever også større tørkekapasitet. Høsten 2007 viste at produksjon av korn i Trøndelag er svært sårbar dersom en fortsetter trenden mot få, store entreprenører og med lite tilgang på egnede lokale tørkeanlegg. Potetproduksjonen foregår stort sett på lett jord med liten vannledningsevne. I tørre år kan mangel på vann føre til reduserte avlinger. For å sikre kvalitet og forutsigbar leveranse er det behov for flere og bedre vanningsanlegg. Potetarealet har minket de siste årene til tross for at industribedriften Sundnes på Inderøy ønsker mer potet til sin industriproduksjon. Både bær og grønnsakproduksjonen er konsentrert til enkelte områder i fylket. Strenge krav til effektivisering og kostnadsreduksjoner har bidratt til at antall bruk med produksjon av bær og grønnsaker er redusert, samtidig som brukene med fortsatt produksjon er blitt større. Både bær- og grøntproduksjonen er arbeidsintensive kulturer. Mye av arbeidet må gjøres manuelt, og en er avhengig av mange arbeidere spesielt i innhøstingsperioden. Regler vedrørende avlønning, bo- og sanitærforhold for sesongarbeidere, gjør at det påløper store kostnader. Det stilles strenge kvalitetskrav til denne næringa. Gode produksjonskunnskaper, lager og lagringsmetoder er viktig for kvaliteten. Gode lagervilkår kan bidra til salg av trønderske kvalitetsprodukter også utover våren. Økte strømpriser har gitt økte kostnader for veksthusprodusenter. Dette er kostnader det er vanskelig å ta igjen i pris. Flere viktige ugras og innsektsmidler er trukket fra markedet, dette tvinger næringa til å utvikle og ta i bruk alternative dyrkings og bekjempelsesmetoder. Forbruket av bær og grønt er økende, og forbrukerne ønsker mangfold. Her ligger det muligheter for økt produksjon og produksjon av nye kulturer og kvaliteter. Fylket mangler mottak og foredlingsanlegg for bær. Prioriteringer Bruksutbygging som gir gode løsninger for planteproduksjon. Styrke primærprodusentenes konkurransekraft innen bær- og grøntsektoren. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 11