STRATEGI FOR LANDBRUKSRELATERT NÆRINGSUTVIKLING I NORD-TRØNDELAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRATEGI FOR LANDBRUKSRELATERT NÆRINGSUTVIKLING I NORD-TRØNDELAG 2009-2012"

Transkript

1 STRATEGI FOR LANDBRUKSRELATERT NÆRINGSUTVIKLING I NORD-TRØNDELAG Revidert utgave 2009 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Relevante plandokumenter Målsettinger for landbruksrelatert næringsutvikling i Nord-Trøndelag Gjennomgripende prioriteringer Satsingsområder Matproduksjon Lokal matforedling og spesialproduksjon Økologisk produksjon Husdyrproduksjon Planteproduksjon Skog og trebruk Skog Trebruk Fornybar energi Reiseliv, utmark og opplevelsesnæring Inn på tunet Bygde- og næringsmobilisering Vilkår, tiltaksgrupper og støttenivå Vilkår Generelt om investeringer Investeringer i tradisjonelt landbruk Nye næringer Tiltaksgrupper og støttenivå Bedriftsretta utviklingstiltak Investeringer Andre tiltak Vedlegg: Status og statistikk for landbruket i Nord-Trøndelag...20 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 1

3 1 Sammendrag Landbruks- og matdepartementet har gitt Fylkesmannen ansvar for å koordinere utformingen av en strategi for landbruksrelatert næringsutvikling i sin region, samt koordinere bruken av de fylkesvise Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene). Hovedmålet med strategien er at den skal legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Det er fastsatt fem delmål: Utvikle lønnsom sysselsetting i landbruket og på bygdene Skape kultur og strukturer for næringsutvikling i bygdesamfunnene Utvikle nye arbeidsplasser for kvinner på bygdene Øke verdiskapingen i fylkets landbruksproduksjon Bidra til å ta vare på, utvikle og synliggjøre fellesgoder og miljøkvaliteter som grunnlag for næringsutvikling og bosetting For å nå målsettingene er det fastsatt sju gjennomgripende prioriteringer som legges til grunn for satsingen på landbruksrelatert næringsutvikling i Nord-Trøndelag: 1. Lokal sysselsetting og verdiskaping 2. Kulturlandskap, klima og miljø 3. Kompetanseutvikling 4. Likestilling 5. Ungdom og rekruttering 6. Nyskaping 7. Internasjonalisering Strategien synliggjør seks hovedsatsingsområder for Nord-Trøndelag: Matproduksjon Skog og trebruk Fornybar energi Reiseliv, utmark og opplevelsesnæring Inn på tunet Bygde- og næringsmobilisering Viktige prioriteringer innenfor disse satsingsområdene vil være økologiske produksjoner, melke- og storfeproduksjon, lammekjøttproduksjon, driftsopplegg med god utnytting av husdyrgjødsel og aktiv beitebruk. Tiltaksgrupper og støttenivå for bruk av BU-midler: Etablererstipend Stipendet kan omfatte utviklingsfasen og etableringsfasen. Det kan gis med inntil kr pr person/foretak for begge fasene til sammen. Prosjekter med særlig sysselsettingsvirkning eller lønnsomhetspotensial kan gis med inntil kr pr person/foretak. Stipendbeløpet kan dekke inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag i begge fasene. Investeringer som inngår som en del av støttegrunnlaget for stipendet, trekkes ut og støttes med inntil 25 %. Bedriftsutvikling Bedriftsutvikling kan støttes med tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Kvinner og ungdom under 35 år, kan få inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 2

4 Investeringer det kan gis tilskudd og rentestøtte til investeringer i faste anlegg og i tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter i tradisjonelt landbruk og i nye næringer i tilknytning til landbruket. Den generelle regelen er at tilskudd kan gis pr. landbrukseiendom/driftsenhet med inntil 25 % av godkjent kostnadsoverslag avgrenset til kr Rentestøtte kan gis til lån på inntil kr 2 mill. pr. landbrukseiendom/driftsenhet. Det gis imidlertid bare rentestøtte for lån tilsvarende inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Generasjonsskifte det kan gis tilskudd til landbrukseiendommer som i forbindelse med generasjonsskifte trenger å gjennomføre mindre investeringer for å opprettholde tradisjonell landbruksdrift eller tilleggsnæring. Tilskuddet kan gis til brukere under 35 år, og med inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til kr pr. landbrukseiendom. For kvinnelige brukere kan tilskudd gis med inntil 60 % av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til kr pr. landbrukseiendom. Øvre kostnadsgrense for investeringer det kan gis tilskudd til er kr Innledning I Landbruks- og matdepartementets brev av ble Fylkesmannen tillagt ansvar for å koordinere utformingen av en strategi for landbruksrelatert næringsutvikling i sin region, samt koordinere bruken av de fylkesvise Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene). Målsettingen var å oppnå økt lønnsomhet i den landbruksrelaterte næringsvirksomheten gjennom nyskaping og markedsorientering. Den fylkesvise strategien godkjennes for fire år av gangen av Landbruksog matdepartementet, etter samråd med næringsorganisasjonene. Denne strategien er en revidering av Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling i Nord-Trøndelag Sitat fra St.meld. nr 19 ( ): Bygdeutviklingsmidlene er det sentrale virkemidlet for å fremme lønnsom næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket. Ved prioriteringer og fordeling av midlene blir områder med store utfordringer knyttet til fraflytting, sysselsetting, rekruttering og demografisk utvikling prioritert. Med bakgrunn i føringer fra Landbruks- og Matdepartementet og den regionale strategien for landbruksrelatert næringsutvikling, vil Fylkesmannens landbruksavdeling tildele bedriftsrettede BU-midler til Innovasjon Norge regionalt. Disse midlene, rettet mot etablering og virksomhetsutvikling både i tradisjonelt jordbruk og nye næringer, administreres av Innovasjon Norge. Utviklingsmidler til utrednings- og tilretteleggingstiltak på fylkesnivået administreres av Fylkesmannens landbruksavdeling. Departementet har forutsatt at andelen av midlene som går til bedriftsrettede tiltak ikke skal reduseres i forhold til Det er lagt til grunn at Fylkesmannen forvalter midler til tilretteleggingstiltak på samme måte som i 2004, men at det gjennom strategien også kan tildeles midler til tilretteleggingstiltak til kommunene. Fylkesmannen er ansvarlig for å årlig rapportere til Landbruks- og matdepartementet om fylkets samlede innsats. Rapporten skal være i henhold til de prioriteringer og målsettinger som er lagt i denne strategien. Målformuleringen for bygdeutviklingsmidlene er: Hovedmålet for bygdeutviklingsmidlene er å legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 3

5 St.meld. nr 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon, St.prp.nr. 66 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2004, St.prp. nr. 68 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2006, St.prp. nr. 69 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2008 endringer i statsbudsjettet for 2008 m.m., samt Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling; Ta landet i bruk! er alle viktige dokumenter som er lagt til grunn i utformingen av strategien. Arbeidet med strategien har vært prosjektorganisert, med Landbruksforum som styringsgruppe. Landbruksforum ledes av landbruksdirektøren hos Fylkesmannen og består for øvrig av representanter fra Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Innovasjon Norge Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag Bondelag, Nord- Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Allskog BA, Fylkeslandbruksstyret, Kommunenes Sentralforbund Nord-Trøndelag og Mattilsynet i Trøndelag og Møre- og Romsdal. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Innovasjon Norge Nord-Trøndelag, Allskog BA, Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Nord- Trøndelag Bondelag og Fylkesmannens landbruksavdeling (senere omtalt som Parnerskapet) har stått for utformingen av dokumentet. Utkast til den reviderte strategien har vært på høring til 64 instanser i Nord-Trøndelag, og dette førte til 19 høringsuttalelser. 3 Relevante plandokumenter Partnerskapet legger stor vekt på god sammenheng i virkemiddelbruk og i plansystemet i Nord-Trøndelag. Felles næringspolitikk og ressursforvaltning på regionalt nivå bidrar til samordnet innsats og bedre effekt av virkemiddelbruken. Viktige virkemidler og plansystem som er lagt til grunn for strategien, og som må ses i sammenheng er: Felles fylkesplan for Nord- og Sør-Trøndelag ( ) Regionalt utviklingsprogram (RUP) /Handlingsprogram Tenkeloft trøndersk landbruk Kystskogmeldinga Skognæringa i Trøndelag Reiselivsstrategi for Trøndelag Handlingsplaner for satsingsområder - Handlingsplan for lokal mat i Trøndelag - Handlingsplan for økologisk landbruk i Trøndelag - Handlingsplan for bioenergi for Nord-Trøndelag - Handlingsplan for bær og grønt i Trøndelag - Kornstrategi for Trøndelag - Forstudie næringsutvikling i utmark i Nord-Trøndelag - Handlingsplan kjøtt for Trøndelag. Regionalt miljøprogram (RMP) Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Verdiskapingsprogrammene Fylkesdelplan for Indre Namdal Riksrevisjonens undersøkelse av næringsutvikling i landbruket Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 4

6 4 Målsettinger for landbruksrelatert næringsutvikling i Nord-Trøndelag Hovedmål: Strategien skal legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Delmål 4: Delmål 5: Utvikle lønnsom sysselsetting i landbruket og på bygdene Skape kultur og strukturer for næringsutvikling i bygdesamfunnene Utvikle nye arbeidsplasser for kvinner på bygdene Øke verdiskapingen i fylkets landbruksproduksjon Bidra til å ta vare på, utvikle og synliggjøre fellesgoder og miljøkvaliteter som grunnlag for næringsutvikling og bosetting 5 Gjennomgripende prioriteringer For å nå målsettingene er det fastsatt sju gjennomgripende prioriteringer som legges til grunn for satsingen på landbruksrelatert næringsutvikling i Nord-Trøndelag: 8. Lokal sysselsetting og verdiskaping 9. Kulturlandskap, klima og miljø 10. Kompetanseutvikling 11. Likestilling 12. Ungdom og rekruttering 13. Nyskaping 14. Internasjonalisering Lokal sysselsetting og verdiskaping Et sentralt mål med landbrukspolitikken er å bidra til levende bygder. Mangfold og aktivitet er kjennetegn på bygder som framstår som attraktive og som fremmer bolyst. At landbruket representerer arbeidsplasser og muligheter for både kvinner og menn er en forutsetning. En annen forutsetning er at det også finnes alternative arbeidsplasser i bygda eller i nærheten. Det trengs videre stimulering til næringsutvikling ved å ta i bruk landbrukets ressurser for å utvikle nye tilleggsnæringer og lokal verdiskaping. I Nord-Trøndelag vektlegges følgende: Lokal foredling av landbruksprodukter. Satsinger som tar i bruk stedegne ressurser i opplevelses- og reiselivssammenheng. Prosjekter med grunnlag for lokal sysselsetting og aktivitet. Mobilisering med tanke på nyetableringer. Samarbeidsprosjekter. Kulturlandskap, klima og miljø Tar man utgangspunkt i prognosene som peker på mulige temperaturøkninger, vil dette utvilsomt bety nye utfordringer for landbruket i Norge. Nasjonalt arbeides det med å lage en Stortingsmelding for landbruk og klima. I Nord-Trøndelag arbeider Fylkeskommunen med en Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 5

7 Klima- og energiplan. Landbruket blir en viktig næring når denne skal følges opp. Nord- Trøndelag har en stor landbruksnæring som bidrar med 40 % av utslippene. I tillegg bidrar landbruksnæringen til binding av CO2 gjennom skog- og planteproduksjon, og reduksjon av utslipp av CO2 gjennom å erstatte fossile energikilder med bioenergi fra landbruket. Når det gjelder betydningen av miljø og kulturlandskap vises det også til Regionalt Miljøprogram (RMP). I Nord-Trøndelag vektlegges følgende: Forbedre utnyttelsen av husdyrgjødsla i planteproduksjonen. Dette vil gi redusert bruk av kunstgjødsel og redusert forurensning. God og bærekraftig utnyttelse av skogressursene gjennom hogst og planting. Gjennom skogproduksjon bindes CO2. Bioenergi; utnytte blant annet skogvirke, husdyrgjødsel og halm til energiformål. Aktiv kulturlandskapsskjøtsel. Miljøvennlig beitebruk i inn- og utmark for å bidra til utnytting av lokale ressurser i matproduksjonen. Økologisk matproduksjon. Erosjonshindrende tiltak. Jordvern tar vare på dyrka jorda som grunnlag for lokal og nasjonal matproduksjon. Bruk av miljøvennlige materialer - som trematerialer - ved oppføring av nye bygninger. Kompetanseutvikling Kompetansetiltakene er viktige virkemidler for å nå strategiens målsettinger. Kompetanseoppbygging bør være brukerinitiert, men kan også være initiert fra miljøer som tilbyr kompetanse. Ved sistnevnte kategori stilles det krav til at prosjektet er tilstrekkelig forankret i behov hos de aktuelle målgrupper for prosjektet. Samhandling med nasjonale miljøer for å få kvalitativt og nasjonalt gode utdanningstilbud er viktig. Det vises også til arbeidet med å styrke Grønn Forskning i Midt-Norge. Jordbruksoppgjøret i 2008 avskaffet fondet for etter- og videreutdanning i landbruket (EVLfondet), og overførte ansvaret for etterutdanning for bønder (EB) til de tilretteleggende BUmidlene. I Nord-Trøndelag legges det vekt på å videreføre aktiviteten på tilsvarende nivå innenfor rammene til de tilretteleggende BU-midlene. I Nord-Trøndelag vektlegges følgende: Brukerinitiert kompetanseoppbygging. Kompetanseutvikling og nettverksbygging med nyskaping og økt verdiskaping som siktemål. FOU-prosjekter kan støttes der det er relevant. Det legges vekt på at prosjektet både faglig og økonomisk er støttet av nasjonale miljø. BU-midler prioriteres brukt i en forprosjektfase for å oppnå dette. Likestilling Kvinner og menn har ofte ulik erfaringsbakgrunn, og ulik kompetanse og utdanning. Dette bidrar til større mangfold i forvaltning av lokale ressurser, og et bredere erfaringsgrunnlag for utvikling av lokal ressursutnyttelse, markedsmuligheter, kultur og lokalsamfunn. Kvinners muligheter for arbeid og inntekt er en av de mest sentrale utfordringer vi står overfor når det gjelder framtidig bosettings- og samfunnsmønster i distriktene Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 6

8 I Nord-Trøndelag vektlegges følgende: Tiltak som gir kvinner et godt grunnlag for å etablere ny aktivitet. Etableringsstipend og ved tilskudd til generasjonsskifte kan kvinner støttes med høyere prosentandel av godkjent kostnadsoverslag. Videreføring og videreutvikling av programmessige satsinger. Tiltak som synliggjør og mobiliserer kvinners interesser for bygdeutvikling f.eks. gjennom støtte til lokal nettverksbygging og gjennomføring av kurs. Fellestiltak som følger opp kvinner som har etablert egen virksomhet. Ungdom og rekruttering I arbeidet med utvikling av bygdene i bred forstand, og utvikling av landbruksrelatert verdiskaping, representerer ungdom en viktig ressurs. Ungdom må trekkes inn på viktige samfunnsområder, og de må få mulighet til medansvar. I Nord-Trøndelag vektlegges følgende: Tiltak som styrker ungdoms motivasjon for å gå inn i landbruket og tilknytta næring. Etableringsstipend støtter ungdom med høyere prosentandel av godkjent kostnadsoverslag. Programmessig satsing på tiltak som styrker unge jenters interesser i landbruk, med hensyn til eiendomsrett, beslutnings- og påvirkningsmuligheter. Tiltak av mobiliserende og aktivitetsfremmende karakter som styrker ungdoms forhold til nærmiljøet og deres medvirkning til bygdeutvikling. Tiltak som fremmer entreprenørskap blant ungdom. Nyskaping Nyskaping defineres som nye produkter, nye tjenester, nye produksjonsprosesser, nye markeder eller ny anvendelse og design. I tillegg inngår nye organisasjonsmodeller i definisjonen av nyskaping. Nye virksomheter og bedrifter som etablerer seg med basis i kjente produkter, prosesser og tjenester, er ikke nyskaping etter denne definisjonen. Det er naturlig at denne forståelsen av nyskapingsbegrepet også gjelder ved behandling av BU-saker. En ny tjeneste vil kunne støttes i alle deler av fylket. Det stilles imidlertid krav om at tjenesten skal ha et potensialet for lønnsom utvikling, og terskelen for å komme innenfor kategorien nyskaping bør være relativt høy. Støtte til tradisjonell tjenesteyting vil bare kunne vurderes i spesielt næringssvake strøk, der det ikke er aktuelle konkurrenter i geografisk nærhet. Internasjonalisering Utviklingen mot en friere verdenshandel gjennom forpliktelser i forhold til WTO og EU vil påvirke rammevilkårene for landbruket i årene framover. Innenlands tradisjonell jordbruksproduksjon blir i stadig større grad utsatt for konkurranse fra varer produsert i utlandet og som tilbys til en lavere pris. Samtidig vil det også sette begrensninger for støttenivå og innretting av støtte over statsbudsjettet. Dette setter press på priser og lønnsomheten i den norske jordbrukssektoren. Et høyt kostnadsnivå medfører at norske jordbruksvarer i liten grad vil kunne konkurrere på det internasjonale markedet. Det vil imidlertid kunne være muligheter for lønnsom eksport av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 7

9 spesielle produkter basert på for eksempel småskala matproduksjon. Det vil i tillegg være mulig å utvikle lønnsom reiselivsnæring relatert til landbruket. 6 Satsingsområder Matproduksjon Skog og trebruk Fornybar energi Reiseliv, utmark og opplevelsesnæring Inn på tunet Bygde- og næringsmobilisering 6.1 Matproduksjon Lokal matforedling og spesialproduksjon Tross positiv utvikling de siste årene, er den lokale matnæringa i Trøndelag fortsatt ung, med mange små og relativt nyetablerte matbedrifter. Det finnes imidlertid også en liten gruppe bedrifter som har holdt på i noen år, som har et noe større volum, og som framstår som erfaren og profesjonelle. For å kunne utvikle ei sterk og robust lokal matnæring i Trøndelag er det viktig at det jobbes videre med de utfordringer næringa står ovenfor, både med hensyn til fortsatt mobilisering og jobbing for å styrke etablerte bedrifters konkurransekraft (vekststrategisatsing). I 2006 ble det utarbeidet en handlingsplan for lokal mat i Trøndelag for perioden Planens strategier og tiltak vil være førende for det videre arbeidet framover. Visjon for satsingen er Trønderske smaksgleder for alle. Hovedmålsettingen for matarbeidet i fylket er å utvikle en robust lokal matnæring i Trøndelag. Prioriteringer Bidra til økt mangfold ved etablering av nye matbedrifter. Legge til rette for videre vekst og utvikling hos etablerte matbedrifter. Merkevarebygging og distribusjon. Lokal mat skal være en viktig og naturlig del av opplevelsesnæringa i Trøndelag. Regionale utviklingsprosjekter som satser på nettverksbygging, eksempelvis Trøndersk Matfestival og Bondens marked Trøndelag. Samhandling med Kompetansenav for småskala matproduksjon i Midt-Norge ved Mære landbruksskole og Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Økologisk produksjon Økologisk landbruk er et satsingsområde i norsk landbrukspolitikk. Fylkesmannen i Nord- Trøndelag og Sør-Trøndelag samarbeider om felles økologisk handlingsplan. Utviklingen av økologisk areal har hatt en positiv framgang i begge fylkene, mye på grunn av et oppegående og velfungerende veiledningsapparat, samt god samhandling i hele verdikjeden. Det er økende etterspørsel etter økologiske produkter. Vi ser likevel at for å få til ei videre økning av areal og produksjon, må det settes inn større ressurser opp mot enkelte flaskehalser. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 8

10 Det er en utfordring å øke produksjonen av økologiske grønnsaker. Utfordringene er knyttet til distribusjon, omsetning og dyrkingsteknikk. For kornproduksjon er det en utfordring å få til mer vekstskifte og styrke kompetansen. Undersøkelser viser at mange økologiske melkebruk har god lønnsomhet. For storfekjøtt og lam er det en utfordring å styrke lønnsomheten. Det er viktig å få til samhandling mellom planteprodusenter og husdyrprodusenter for å få til vekstskifte og tilgang på husdyrgjødsel. Hovedmålet i Handlingsplan for økologisk landbruk i Trøndelag er at Trøndelag innen 2010 skal være den ledende regionen i landet på økologisk produksjon, foredling og omsetning. Fylket tildeles en årlig ramme for oppfølging av handlingsplanen. Prioriteringer Økologiske produksjoner er høyt prioritert. Kompetanseheving for å styrke agronomi og lønnsomhet. Tiltak for å fremme distribusjon, omsetning og samarbeid. Bidra til å utvikle økologisk lokal mat Husdyrproduksjon Melkeproduksjonen er bærebjelken i nordtrøndersk husdyrproduksjon og landbruksproduksjon. Melkeproduksjonen er kvoteregulert og markedstilpasset, og det er en arbeidsintensiv driftsform med stabile inntektsmuligheter. Timefortjenesten i produksjonen er imidlertid lavere enn for svin og fjørfe. Utfordringen for melkeproduksjonen er store behov for investeringer i driftsapparat som er tilpasset krav fastlagt med tidsfrister i Forskrift om hold av storfe. Det har foregått en meget sterk strukturrasjonalisering i melkeproduksjonen, og denne utviklingen ser ut til å være akselererende. Strukturendringene har i stor grad skjedd gjennom etablering av samdrifter. I tillegg har det skjedd store kvoteoppkjøp hos enkelte produsenter. Fra 2009 er det åpnet for kvoteleie, og det er grunn til å tro at kvoteleie blir mer attraktivt for enkelte enn det har vært å etablere samdrift. En kan videre forvente at flere samdrifter blir oppløst eller omorganisert, og erstattes av kvoteleiekontrakter. Fra 1997 til 2007 er antall melkebruk redusert med 1021 bruk til På samme tid har kutallet blitt redusert med 5114 kyr. Ytelsen har økt vesentlig per ku, og produksjonsomfanget er opprettholdt på melk, og fordoblet på ammekyr. Viser for øvrig til statistikkvedlegg. Det er en vesentlig underdekning av norskprodusert storfekjøtt i det norske markedet, og dermed rom for betydelig større produksjon. Jordbruksoppgjøret i 2008 har lagt til rette for større satsing på spesialisert storfekjøttproduksjon gjennom regelverksendringer og økning av husdyrtilskuddet i produksjonstillegget. Det forventes at flere melkeprodusenter vil starte med ammekyr i tillegg til melkeproduksjonen, og bedret økonomi i produksjonen vil stimulere nye produsenter til å vurdere driftsformen. Både melkeproduksjon og kjøttproduksjon med ammekyr er produksjoner som er godt tilpasset, og sterkt ønsket, i nordtrøndersk landbruk. Fylket har store beiteressurser og et landskap som trenger aktivt beitebruk for å holde kulturlandskapet i god hevd. Svineproduksjonen er sentral for nordtrøndersk landbruk. Som for melkeproduksjonen har det skjedd en sterk strukturendring de siste 10 år. I 1997 var det 566 bruk med avlspurker mens det i 2007 var 265 bruk med smågrisproduksjon. Purketallet er i samme periode redusert Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 9

11 fra til Det har imidlertid vært en økning i produsert smågris pr årspurke slik at antall slaktegris produsert har gått opp de siste 10 år. I tillegg er det noen produsenter som har meget høy rekrutteringsprosent av purker i besetningen. Noen få produsenter tar bare ett smågriskull fra purka før den slaktes. Disse besetningene kan innenfor regelverket produsere to til tre ganger så mange smågris pr årspurke som besetninger med normal rekrutteringsprosent. Selv i de mest husdyrtette områder i fylket er det fortsatt godt om spredeareal for husdyrgjødsel. Markedsprognosene for svinekjøtt viser et marked i tilnærmet balanse. Fra en problematisk overproduksjon med virkning på økonomien for produsentene i flere omganger i 1990-årene og i perioden , ble det et underskudd av norsk gris i 2007 og Økonomien i svineholdet har vært jevnt solid og god i mange år, selv om avgiftene til markedsregulering har vært høye i perioder. Lammekjøttproduksjonen står fortsatt sterkt i Nord-Trøndelag, på tross av et betydelig rovviltpress i de fleste kommuner. Saueholdet er vesentlig svekket i Indre Namdal og andre områder med mye rovvilt. De siste 10 år har antall bruk med sau gått ned fra godt over 800 til 513 ved siste årsskifte. Søyetallet har gått ned i samme periode, men ikke like sterkt som antall bruk. Det er et underskudd av lammekjøtt i det norske markedet. De to siste jordbruksoppgjørene har prioritert sauhold, og det er optimisme i næringen i områder hvor rovviltpresset er til å leve med. Beitebruk med sau er viktig for kulturlandskapet, både bygdenært og i utmarka. Fjørfeholdet blir mer og mer sentralt i Nord-Trøndelag. Fylket øker sine markedsandeler i det nasjonale markedet. De siste 10 år har eggproduksjonen mer enn doblet seg, og kyllingkjøttproduksjonen er mer enn femdoblet i samme periode. Antall produsenter med verpehøner er i samme periode halvert, mens bruk med slaktekylling viser en vesentlig vekst. Det forventes en produksjon på over 10 millioner slaktekyllinger i Nord-Trøndelag i I 2008 er det norske markedet for egg og fjørfekjøtt i ballanse. Fjørfekjøtt har ikke målpris, men kun en referansepris. Både eggproduksjon og leveranse av fjørfekjøtt er avhengig av kontrakter med varemottaker. Det er bare innen rugeeggproduksjon at arbeidsforbruket vil nærme seg et fullt årsverk, og Nord-Trøndelag har svært få rugeeggprodusenter. Økonomien i fjørfeholdet har vært på et nivå som har gjort investeringer i øket produksjon interessant. Det er imidlertid grunn til å være oppmerksom på at slaktekyllingproduksjonen er fullstendig avhengig av at produksjonen ikke overstiger den nasjonale etterspørselen. Selv et lite overskudd i markedet vil påvirke prisene til produsent vesentlig sterkere enn for vareslag som har målpris i jordbruksoppgjøret. Totalt sett er fjørfeholdet en markedsutsatt produksjon. Jordbruksoppgjøret har avsatt en nasjonal tilskuddramme for investeringer i eggproduksjon. Dette er blant annet gjort for å lette økonomien hos produsenter som må bygge om anleggene innen 2012 i henhold til Forskrift om hold av fjørfe. Nord-Trøndelag vil følge opp sentrale bestemmelser på dette punktet når disse er klare. Prioriteringer Melke- og storfekjøttproduksjon prioriteres høyt. Lammekjøttproduksjon prioriteres høyt, på samme nivå som melke- og storfekjøttproduksjon. Smågrisproduksjon prioriteres, mens ren slaktegrisproduksjon prioriteres ikke. Når det gjelder eggproduksjon prioriteres ombygging grunnet krav i forskriften. Nyetableringer i eggproduksjon prioriteres ikke. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 10

12 Slaktekylling og kalkun prioriteres ikke. Driftsopplegg med god utnytting av husdyrgjødsel (lagerkapasitet på ni måneder prioriteres før de med kortere lagringskapasitet). Driftsopplegg med aktiv beitebruk i inn- og utmark Planteproduksjon I all hovedsak kan en fordele plantedyrkinga i Nord-Trøndelag på to store produksjoner når det gjelder areal: omtrent 2/3 av dyrkajorda brukes til produksjon av grovfôr og ca 1/3 til kornproduksjon. 90 % av kornproduksjonen er bygg. Potetproduksjon foregår på 1,5 % mens produksjon av grønnsaker og bær utgjør ca 0,5 % av samla jordbruksareal i fylket. Potet, bær og grønnsakproduksjonen utgjør en liten del av arealet, men en betydelig del av verdiskapingen og sysselsettingen i planteproduksjonen. En utfordring i grovfôrproduksjonen er å produsere fôr av god kvalitet og holde kostnadene nede for å gi en lønnsom melk- og kjøttproduksjon. Aktuelle moment her er: tid for beiteslipp, slåttetidspunkt, gjødsling og ugrasbekjempelse. Stor treskekapasitet fører til behov for større mottakskapasitet på tørker. Økt satsing på produksjon av matkorn krever også større tørkekapasitet. Høsten 2007 viste at produksjon av korn i Trøndelag er svært sårbar dersom en fortsetter trenden mot få, store entreprenører og med lite tilgang på egnede lokale tørkeanlegg. Potetproduksjonen foregår stort sett på lett jord med liten vannledningsevne. I tørre år kan mangel på vann føre til reduserte avlinger. For å sikre kvalitet og forutsigbar leveranse er det behov for flere og bedre vanningsanlegg. Potetarealet har minket de siste årene til tross for at industribedriften Sundnes på Inderøy ønsker mer potet til sin industriproduksjon. Både bær og grønnsakproduksjonen er konsentrert til enkelte områder i fylket. Strenge krav til effektivisering og kostnadsreduksjoner har bidratt til at antall bruk med produksjon av bær og grønnsaker er redusert, samtidig som brukene med fortsatt produksjon er blitt større. Både bær- og grøntproduksjonen er arbeidsintensive kulturer. Mye av arbeidet må gjøres manuelt, og en er avhengig av mange arbeidere spesielt i innhøstingsperioden. Regler vedrørende avlønning, bo- og sanitærforhold for sesongarbeidere, gjør at det påløper store kostnader. Det stilles strenge kvalitetskrav til denne næringa. Gode produksjonskunnskaper, lager og lagringsmetoder er viktig for kvaliteten. Gode lagervilkår kan bidra til salg av trønderske kvalitetsprodukter også utover våren. Økte strømpriser har gitt økte kostnader for veksthusprodusenter. Dette er kostnader det er vanskelig å ta igjen i pris. Flere viktige ugras og innsektsmidler er trukket fra markedet, dette tvinger næringa til å utvikle og ta i bruk alternative dyrkings og bekjempelsesmetoder. Forbruket av bær og grønt er økende, og forbrukerne ønsker mangfold. Her ligger det muligheter for økt produksjon og produksjon av nye kulturer og kvaliteter. Fylket mangler mottak og foredlingsanlegg for bær. Prioriteringer Bruksutbygging som gir gode løsninger for planteproduksjon. Styrke primærprodusentenes konkurransekraft innen bær- og grøntsektoren. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen 11

STRATEGI FOR LANDBRUKSRELATERT NÆRINGSUTVIKLING I NORD-TRØNDELAG 2009-2012. Revidert utgave for 2012

STRATEGI FOR LANDBRUKSRELATERT NÆRINGSUTVIKLING I NORD-TRØNDELAG 2009-2012. Revidert utgave for 2012 STRATEGI FOR LANDBRUKSRELATERT NÆRINGSUTVIKLING I NORD-TRØNDELAG 2009-2012 Revidert utgave for 2012 21.12.2011 Innholdsliste 1 Sammendrag... 2 2 Innledning... 3 3 Relevante plandokumenter... 4 4 Målsettinger

Detaljer

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016. Landbruksrelatert næringsutvikling. Notat under arbeid!

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016. Landbruksrelatert næringsutvikling. Notat under arbeid! ø Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016 Landbruksrelatert næringsutvikling Notat under arbeid! Innhold Forord Innhold ii 1 Innledning og bakgrunn 1 2 Mål og

Detaljer

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling Side 1 av 5 FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling DATO: FOR-2009-01-28-75 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk avd. PUBLISERT: I 2009 hefte

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag

Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016 Landbruksrelatert næringsutvikling Vedtatt: 2012 Revidert i 2013 med endringer gjeldende fra 01.01.2014 Regionalt næringsprogram Side 0 Forord Landbruket

Detaljer

Regionalt næringsprogram for Nord - Trøndelag

Regionalt næringsprogram for Nord - Trøndelag Regionalt næringsprogram for Nord - Trøndelag 2013-201 6 Landbruksrelatertnæringsutvikling Vedtatt: 2012 Reviderti 2013gjeldendefra 01.01.2014 Reviderti 2014 gjeldendefra 01.01.2015 Regionalt næringsprogram

Detaljer

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Tore Bjørkli Landbruksdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva er ei hytte? Hva er fritid?

Detaljer

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold?

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Regionalt næringsprogram: HANDLINGSPLAN 2013 for landbruksrelatert næringsutvikling

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag

Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016 Landbruksrelatert næringsutvikling Regionalt næringsprogram Side 0 Forord Landbruket i Nord-Trøndelag er en viktig næring, både for enkeltkommuner

Detaljer

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Utkast nr. 1/2014 Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

Handlingsplan 2015. for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus. Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår

Handlingsplan 2015. for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus. Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår Landbruksavdelingen Handlingsplan 2015 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår Nr. 1/2015 2 PARTNERSKAP FOR LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSE OG LANDBRUK Kontaktperson: Jon Olav Veie Kunnskap, er en av de viktigste produksjonsfaktorene i de fleste foretak. Dette gjelder enten man driver vareproduksjon

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

Unge bønder Gargia 8. april 2013

Unge bønder Gargia 8. april 2013 Unge bønder Gargia 8. april 2013 En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Innovasjon Norge Vårt hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

God forvaltning av landbruket

God forvaltning av landbruket God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (

Detaljer

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Ole-Andreas Smette Landbruk i Innovasjon Noreg Oppdrag frå Landbruksdepartementet: Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Fylkenes bruk av bygdeutviklingsmidler

Fylkenes bruk av bygdeutviklingsmidler Fylkenes bruk av bygdeutviklingsmidler 2014 Oslo, 15.03.2015 Innhold OSLO, 15.03.2015INNHOLD... 1 INNLEDNING... 3 POLITISKE RAMMER FOR BUMIDLENE... 3 REGIONALE BYGDEUTVIKLINGSPROGRAM... 3 FORMÅLET MED

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Eierskifte Landbrukshelga 27.01.2013

Eierskifte Landbrukshelga 27.01.2013 Foto: Nils Erik Bjørholt/Terje Rakke/Anders Gjengedal/ Innovasjon Norge Eierskifte Landbrukshelga 27.01.2013 IN Oslo, Akershus og Østfold Ingeborg Knevelsrud Disposisjon Innovasjon Norge Tjenestetyper

Detaljer

Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1

Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Mat i systemet/system for maten? 2 Fylkeskommunens oppgaver: Næringsutvikling. Rekruttering.

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag (RNP)

Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag (RNP) 1 Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag 2013 Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag (RNP) 2 Innhold 1. Bakgrunn for regionalt næringsprogram... 4 2. Nasjonale føringer... 5 2.1 Mål for landbruks

Detaljer

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Prosjektmandat Prosjekt RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune 1 Innhold Bakgrunn 3 Nasjonalt

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Aktuelt fra fylkeskommunen

Aktuelt fra fylkeskommunen Aktuelt fra fylkeskommunen Samling for landbruksforvaltningen i Aust-Agder Arendal 7.november 2013 Hans Fløystad og Torleiv O. Momrak Viser hvordan landbruket i Aust-Agder kan bidra til å nå målsettingene

Detaljer

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark. Vedtatt i styremøte 12.03.

Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark. Vedtatt i styremøte 12.03. Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 12.03.2014 Bygdeutviklingsmidler generelt Til grunn for retningslinjene ligger «Regionalt

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-

Detaljer

Handlingsprogram næring 2015

Handlingsprogram næring 2015 Handlingsprogram næring 2015 Vedtatt i fylkestinget 21. oktober 2014 Innhold: Innledning... side 2 Del 1: Løpende aktiviteter side 3 Del 2: Pågående prosjekter.. side 4 Del 3: Nye prosjekter side 4 3.1

Detaljer

Regionmøte 28. og 29. februar 2012 Næringsstrategien 2012. Sivert Gravem

Regionmøte 28. og 29. februar 2012 Næringsstrategien 2012. Sivert Gravem Regionmøte 28. og 29. februar 2012 Næringsstrategien 2012 Sivert Gravem Policy Innovasjon Norge For landbruksvirksomheten, som er basert på bevilgninger som følger av jordbruksforhandlingene, kan det finansieres

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune

Deanu gielda Tana kommune SØKNADSSKJEMA Primærnæringsfond landbruk Deanu gielda Tana kommune År Etternavn Fornavn Adresse Poststed Tel. Nr. Bruksopplysninger: Gnr: Bnr: Areal dyrket eget leid I alt daa Dyretall Antall Melkekvote

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Næringsutvikling basert på grønne næringer

Næringsutvikling basert på grønne næringer Næringsutvikling basert på grønne næringer Agenda Kort om Innovasjon Norge Idè- og forretningsutviklingsprosessen Finansieringsordninger Formål Innovasjon Norge skal fremme bedriftsog samfunnsøkonomisk

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket KUNNSKAP ER LØNNSOMT Workshop 3 april 2014 Honne hotell og konferansesenter Nasjonalt oppdrag Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket

Detaljer

Strategier for landbruksrelatert næringsutvikling

Strategier for landbruksrelatert næringsutvikling LANDBRUKSAVDELINGEN Strategier for landbruksrelatert næringsutvikling Oppland 2009 www.fylkesmannen.no/oppland 2 Revidert v/møte i Landbruksforum 19.2.2009 Strategier for landbruksrelatert næringsutvikling

Detaljer

Ifølge liste 1. BAKGRUNN 14/1502-1.10.2014. Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 1. BAKGRUNN 14/1502-1.10.2014. Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/1502-1.10.2014 Høringsbrev - forslag til ny forskrift om midler til investering og bedriftsutviking i landbruket Landbruks- og matdepartementet sender med henvisning

Detaljer

Lars Morten Rosmo. Øyvind Mejdell Jakobsen. Prosjektleder, Grønn forskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Lars Morten Rosmo. Øyvind Mejdell Jakobsen. Prosjektleder, Grønn forskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen Prosjektleder, Grønn forskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Lars Morten Rosmo Styreleder, Grønn forskning Leder, Midtnorsk Samarbeidsråd mobilisering og tilrettelegging for forskning

Detaljer

Skognæringa i Trøndelag

Skognæringa i Trøndelag Skognæringa i Trøndelag langsiktig verdiskaping Etableringskonferanse Skognæringsforum Nordland Fauske 9.-10. januar 2013 Skognæringa i Trøndelag Deltakere i Skognæringa i Trøndelag ALLSKOG Norskog SB

Detaljer

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Unge bønder! Uppigard Natadal 20.01.2012

Unge bønder! Uppigard Natadal 20.01.2012 Unge bønder! Uppigard Natadal 20.01.2012 Per Næs Energi&Miljø IKT Innovasjonsklynger Anniken Damm-Larsen Reiseliv FRAM Randi Egge Husby Industri SkatteFUNN OFU/IFU Reidun Løite Myhra Landbruk Kultur&opplevelser

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK ÅRSMELDING 28 LANDBRUK for Tana kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Landbruket i Tana 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby og Berlevåg,

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Program for møtet: Informasjon om nytt prosjekt, v/ Sigbjørn Leidal, Landbruksrådgivinga Hvilke forventninger og ønsker har vi som produsenter

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial.

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial. Stanges fortrinn og utviklingsmuligheter Hamarregionen har mange fortrinn som det er viktig å synliggjøre. Her finner vi trygge oppvekstmiljø, ofte i nærhet til flotte naturområder. Dette gir oss et godt

Detaljer

Jordbruks- og matindustrifylket Østfold - variert produksjon og høy foredling

Jordbruks- og matindustrifylket Østfold - variert produksjon og høy foredling Jordbruks- og matindustrifylket Østfold - variert produksjon og høy foredling Anne Austrem Bunger Chr. Anton Smedshaug Rapport 8 2013 Forfatter Tittel Utgiver Utgiversted Anne Austrem Bunger og Christian

Detaljer

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser Agder Bondelag Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon]

Detaljer

Stategiar og satsingar på landbruksområdet. Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge

Stategiar og satsingar på landbruksområdet. Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge Stategiar og satsingar på landbruksområdet Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge Tema Rollane til Innovasjon Norge Ambisjonsnivå, styring og prioriteringar Landbrukstenester 2014 Policy

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Landbrukstolthet, tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Ca 191 000 landbrukseiendommer i alt Ca

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Øke matproduksjonen og verdiskapinga i Trøndelag

Øke matproduksjonen og verdiskapinga i Trøndelag Øke matproduksjonen og verdiskapinga i Trøndelag Lars Morten Rosmo Leder Sør-Trøndelag Bondelag Hovedstrategi - kompetanse Hovedstrategi - kompetanse Hvorfor Hvorfor øke øke norsk norsk matproduksjon?

Detaljer

Rekrutteringsprosjekt Landbruk

Rekrutteringsprosjekt Landbruk Rekrutteringsprosjekt Landbruk Ryfylke Næringshage Avd. Rennesøy 2012 1 Prosjektbeskrivelse Det skal etableres et kraft og kompetansesenter, en førstelinjetjeneste for ungdom og landbruk, i næringshageavdelingen

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer