FØREBUING OG ETABLERING AV NYE FRUKTTREFELT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FØREBUING OG ETABLERING AV NYE FRUKTTREFELT"

Transkript

1 FØREBUING OG ETABLERING AV NYE FRUKTTREFELT Oppsummering frå møte med Aad Wisse, AWIKA advies, mandag 11. november 2013 Referent: Jan Meland, Frukt i fokus Nærmare 40 fruktprodusentar var samla på kveldsmøte med den hollandske fruktkonsulenten Aad Wisse frå Awika advies. Gjennom samarbeid dei 10 siste åra, er Aad kjent for mange fruktdyrkarar i distriktet. Her følgjer ei kort oppsummering frå møtet. Fruktdyrking er i stadig utvikling. Nye utfordringar, produkt og kunnskap kjem til og må implementerast i produksjonen. Det er dette som gjer produksjonen interessant! Val av vekseplass/førebuing til planting Ved val av vekseplass må ein ta hensyn til både talet på soltimar, temperatur og orientering av felt. Nord- sør retning på radene gir den beste lysfordelinga i trea og den jamnaste og beste fruktkvaliteten. Unngå søkk i terrenget og «baksølte» felt for å minimalisere frostfare. Det er viktig å ta omsyn til jordarten og kvaliteten på jorda og om feltet skal etablerast på frisk jord eller om det er replanting og fornying av hage. Ta alltid jordprøvar før planting. Ved replanting er det også viktig å ta nematodeprøvar, både frå trerekkjene og frå midten av køyrebana. Fjern aldri trea/røtene medan jorda er våt og unngå å lage hol som vatnet samlar seg i. Dette øydelegg jordstrukturen og skapar ugunstige forhold ved etablering av ny planting. Fliskutting av røtene og tilbakeføring av materialet til jorda er fornuftig, medan det overjordiske må fjernast ut av hagen og ev. brennast eller gravast ned for å redusere smittepress av sjukdommar (eks. frukttrekreft). Bruk lette maskiner og breie dekk (tvillinghjul) viss mogleg for å lette jordtrykket. Aad meiner at det beste er å unngå bruk av glyfosat (Roundup eller tilsvarande) før planting av eit nytt felt. Han anbefalar heller ikkje pløyging av jorda før etablering avdi han meiner at den beste og mest næringsrike jorda i så fall blir snudd og lagt under nivået der dei nye røtene skal utvikle seg. Bruk harv/rotorharv eller fres (horisontal eller vertikal) dersom jorda er kompakt og ev. grubbing for å løyse jorda nedover (40-60 cm) i jordskiktet. Hugs at fresing kan øydelegge strukturen på jorda fullstendig. Difor er 1 køyring med rotorharv, 3 m brei, å foretrekke. Ved grubbing er det viktig at jorda er relativt tørr og det krev ein kraftig traktor for å dra grubben. Legg vekt på at jorda og plantebedet skal vere porøst ved planting. 1

2 Etabler dekkultur for grønngjødsling, forbetring av jordstruktur og reduksjon av nematodenivå i jorda året før planting. Tilfør husdyrgjødsel eller kompost. Dette gir meir biologisk aktivitet, betrar jordstruktur, tilfører næring og skapar ein betre vasshushaldning i jorda. Kveite, havre, rug, honningurt, oljevekstar, ulike kløverartar er eksempel på planter som kan nyttast som forkultur. Tagetes patula (fløyelsblomst) er ein god forkultur i fall problem med jordbuande nematodar. Harv mest mogleg av grønnmassen ned i jorda før planting. Tilfør kalk hausten før planting, men la det alltid gå 3-4 veker mellom kalking og tilføring av organisk- og mineralgjødsel for å unngå uheldig binding av enkelte næringsemne (td. fosfor). Kalk vil normalt òg gi ekstra tilføring av magnesium som er viktig for planteveksten. Gjødsle opp jorda med fosfor (P), kalium (K), magnesium (Mg) og sink (Zn) før planting (grunngjødsling) og tilfør i tillegg fosfor og nitrogen (N) etter planting. Det er alltid ein fordel å dekke planteholet med husdyrgjødsel eller kompost etter planting, men unngå å legge gjødsla heilt inntil stamma (svieffekt). Dryppvatning og gjødselvatning er alltid positivt for å gje ekstra vekst og raskare oppbygging av produksjonsvolum (kronevolum). Val av eple- og pæresort Vel sortar som er attraktive i marknaden, som gir god avling og godt økonomisk resultat. Planlegg sortimentet også med hensyn til spreiing av haustetid og risiko (frost/vekselbering m.m.) Ta omsyn til om det er triploide eller diploide sortar og om feltet er frostusett («rett sort på rett plass»). Ved dyrking av fleire artar, må også dette takast hensyn til ved val av felt. Plantemateriale Bruk velgreina, 2- årige epletre viss mogleg. Dette gir rask oppbygging av trevolum og mindre arbeid med forming/vekstregulering. Grunnstammer er generelt M 9 (sterktveksande og middels sterktveksande sortar; eks. Gravenstein og Aroma) og B 9 (svaktveksande sortar; eks. Discovery og Katja). Ha fokus på at trea skal fylle vekseplassen med produktiv greinmasse raskast mogleg etter planting. Fjern all blomst/kart i planteåret og gjer det samme året etter viss trea veks for dårleg. På Discovery bør ein normalt ikkje ta avling dei første 2-3 åra. Forholdet når det gjeld tremateriale, er det samme for alle fruktartane; bruk velgreina plantemateriale. Til pære er Kvede Adams, Eline eller C dei mest aktuelle. Plantesystem Radavstand på 3,5 meter er nok. Kvifor bruke 4 meter? Ikkje kast bort unødvendig produksjonsareal eller unødvendig køyretid! Ved mindre planteavstand vil trea bli slankare og det er lettare å holde dei slik. Mellom trea i rada tilrår Aad 0,8-0,9 m; litt avhengig av sort 2

3 og om det er eple eller pære, men stort sett kan vi bruke samme plantesystem uavhengig av om det er eple eller pære. Skal alle delar av trea få nok lys, må aldri trea vere høgre enn radavstanden. Dvs. etter skjering vinter/vår, må trea vere 0,5-0,75 m lægre enn avstanden mellom radene. Avlinga tiltek med stigande trehøgd og trea roar veksten om dei får vekse i høgda. Av praktiske (og kvalitetsmessige) årsaker, har det likevel neppe noko for seg å la trea bli høgre enn 3 m etter ferdigskjering. Støttesystem Få på plass støttesystem og vatningsanlegg før planting! Aad er ikkje glad i maskinell planting. Ved planteavstand på 3,5 x 0,9 meter går det med om lag 285 tre/daa, medan det ved avstand på 3,5 x 0,8 meter går med ca. 320 tre/daa. Radavstand på 3,5 m gir vidare 256 rekkeløpemeter pr. daa, kraftige stokkar (3,5-4 m lange og minst 9 cm i diameter/ev. betongstolpar) for kvar 6,4 meter (=max. avstand!, i bratte felt bør tal tre mellom kvar stolpe reduserast med eitt tre; altså avstanden mellom kvar stolpe bør reduserast tilsvarande), rundt tverrtre, 2 jordanker i kvar ende på rekkene, bambus-/lettmetall- eller hardvedstokkar for kvart tre, 2 Stebofix for kvart tre, 2 Baumfix for kvar stolpe og ein skråstilt endestolpe (4,0-4,5 m lang, dvs. 0,5 m lenger enn dei vertikale stolpane, og minst 10 cm i diameter/ev. betongstolpar) i kvar rekkende. Av streng går det med 2-5 gg. antal rekkemeter (avhengig av om det er tverrtresystem eller ikkje) + 10 % til forankring. Bruk eigen streng (dobbel) eller wire påmontert Gripple/ wirestrammar frå skråstilt endestolpe til jordanker for å hindre at heile systemert ramlar saman i fall nokon kjem borti streng/wire. Jordankra skal plasserast minst 2 m frå den skråstilte endestolpen i direkte forlenging i planterada. Streng/wire til jordanker og skråstilt stolpe skal danne beina i ein likebeina trekant for å ha maksimal styrke. For å unngå å køyre ned jordankra er det betre å sette dei skråstilte endestolpane ca. 3 m (3-3,5 gg. avstanden mellom trea i rekka ) inn i rekka og avslutte rekka med ordinære, vertikalstilte stolpar. På den måten plantar ein tre utanfor skråstilt endestolpe og brukar streng utan jordanker mellom skråstilt og vertikalt stilt endestolpe. Skråstilte endestolpar må minst 1 m ned i jorda, medan vertikale stolpar må minst cm ned i jorda. Bruk «Crapal Optimum»- streng med diameter 2,5 mm (brotstyrke N) inne i rekkene og ev. «Crapal Optimum Top50 2,5 mm (brotstyrke på 5700 N) eller Crapal Optimum Top100 2,5 mm (brotstyrke på N) ned til jordankeret (det mest fornuftige er å bruke Top50 eller Top100 til alt!). Ikkje bor hol til strengen i stolpane; bruk Baum-fix. Det går med 2-3 strenglengder + 2 ekstra til tverrtresystemet i kvar rekke. Nederste midtstreng monterast cm over bakken og bambusstokkar monterast 10 cm under denne strengen og max cm over toppstrengen. Toppstrengen monterast cm under toppen av stolpane. Bambusstokkane/hardvedstokkane må kunne støtte trea i tilnærma full høgde og må difor vere minst 2,1-2,40 m lange ved trehøgd på 3,0 m (STS-punkt skal vere cm over enden på bambusstokkane for å lette skjeringsarbeidet). Systemet monterast slik i forhold til dominerande vindretning: vind- bambus- streng- tre. Dette for å hindre gnagskade på tre og avling. Tverrtresystem blir tilrådd til alle sortar med unntak av Discovery. Rubinstep har gitt større avling enn forventa (Aad viste til planting i Sverige som hadde gitt 3,7 tonn/daa 2. året etter planting og ei anna som hadde gitt 5,2 tonn/daa 4. året etter planting) og treng også tverrtre. Sidestrengane i tverrtresystemet monterast ca. 40 cm ut frå stamma på trea i samme høgd som midtstrengen. Bruk metallprofilar (80 cm lange til eple, 100 cm til pære) til tverrtre, tremateriale er ikkje egna. 3

4 Bruk flatt jern med klemme inne i feltet og jern med L- profil på endestolpane. La aldri rekkene bli lengre enn m for å unngå at heile systemet knekker saman. Lag tverrvegar. Hugs òg at avlinga må transporterast ut av feltet utan for store køyreskadar på bakken! Pollentre Aad tilrår å bruke 3 ulike prydeplesortar som pollenkjelde til kvar sort og nytt (for underteikna!) er det at det blir planta 2 pollentre ved sida av kvarandre som kvart tre i rekka. Dette vil redusere plassen (men auke antalet på pollentre) som pollentrea opptek samanlikna med å plante enkelttre som kvart 10. tre. Pollentrea skal plantast forbandt (=diagonalt) i rekkene og det skal leggast vekt på at også pollentrea skal fylle vekseplassen sin for å kunne avgi maksimalt med pollen (podehøgd max. 5 cm over bakken ved planting). Aad understreka at det også til Discovery, er viktig å plante godt med pollentre for å sikre gode avlingar av kvalitetsfrukt. Han peika på at avlingar på 3,5-5,2 tonn/daa burde vere realistisk for denne sorten! Golden Hornet blir ikkje lenger tilrådd som pollensort pga. at han er utsett for «gummiròte» og blodlus. Elles er det sjølvsagt også mogleg å plante ordinære eplesortar som pollentre; anten i rekka eller som heile rekker mellom hovudsorten. Aad viste elles til forsøksresultat (frå Hardanger) med Summerred på B 9 som synte stigande avlingar med aukande tretal pr. daa. Stikkord ved etablering av støttesystem Lag plogfår (sjå td. - bruk gjerne GPS for å få rette rader- sett opp stolpar med tverrtre, monter jordanker, 2-3 strengar og bambus-/hardvedstolpar. Ikkje la det gå lang tid frå oppkøyring av plogfår til planting pga. at jordstrukturen lett blir øydelagd. Vent med sidestrengane på tverrtresystemet til etter planting. Stikkord ved planting Planting i april/mai/juni av barrotstre når jordtemp. >12 C. Hugs å la røtene trekke til seg vatn i timar før planting; bruk stamp eller tilsvarande. Gjødsling etter planting; anten tørrgjødsel for hand etterfulgt av vatning eller gjødselvatning (sjå under). Skjering berre viss nødvendig av svært dominerande kvistar/greiner. I juli/august av potteplanter. Potteklump godt oppfukta før planting. Ingen skjering eller gjødsling på bakken av tre som blir planta på ettersommaren. Plant treet litt på skrå ut frå tonkinstokken. På den måten blir treet ståande i spenn (godt forankra) ved innbinding til stokken utan at treet blir stramma heilt inn til stokken (struping når treet veks til). Discovery, pærer og prydeple skal plantast djupt; podestad 5 cm over bakkenivå. Andre sortar cm over jordyta. Djup planting gir meir vekst og mindre problem med rotanlegg og redusert fare for angrep av frukttrekreft på grunnstamma. For djup planting, kan gi for kraftig og ujamn vekst. Ver generelt meir bekymra for alt for liten 4

5 vekst en for alt for kraftig vekst! Dekk røtene med eit 5-10 cm jordlag etter planting. Gi deretter 3-5 l gjødselvatn pr. tre (reint vatn ved august-planting) for å slemme jorda godt inntil røtene (bruk Gardena dusjhovud eller tilsvarande for å hindre for store dråpar som øydelegg jordstrukturen) og avslutt med eit topplag med organisk materiale (kompost/husdyrmøkk osb.) heilt opp til podeknuten (dette vil uansett synke saman etter kvart). Bladgjødsling i 2-3 omgangar etter planting (ved augustplanting) er bra for å sikre optimal etablering. Ved vårplanting må trea bladgjødslast så snart dei første blada er ute og repeterast gjennom heile vekstsesongen. Bind treet inn til bambusstokken med ein gong etter planting; bruk elastisk ledningsstrømpe i 8- tal og båtmannsknop for å sikre at knuten ikkje glir opp. Ha alltid minst 15 cm avstand frå streng til der du bind treet på plass. Hugs at du kan bruke skrapeskjer (eks. kombimaskin frå Agri-com; sjå både til å fylle jord inntil stammene (for å stimulere vekst) og til å skrape jord vekk frå stammene (for å svekke vekst). Gjentatt skraping/påfylling av jord vil også virke som ugrasbekjempelse gjennom vekstsesongen. Aad viste så bilete frå vellukka og mindre vellukka august- plantingar (sjå ark i vedlagte presentasjon). Flexguard (stammevern) bør påmonterast like etter planting. Bruk cm lange beskyttarar som minst er 11 cm i diameter for å sikre god lufttilgang inntil stamma. Desse vernar også mot glyfosat (bladherbicid generelt) og kan sitte på heile året inntil stamma fyller beskyttaren. Gjødsling Frukttre må ha næring for å kunne utvikle seg og gi god avling! Rett etter planting kan du anten gi gjødsel løyst i vatn (100 g urea g MAP + 0,2 l Humifirst pr. 100 l vatn) og gjenta dette etter 3 veker (3-5 l væske pr. tre). Alternativt kan du gi 50 g fullgjødsel ( ) eller 25 g Opti-KAS (27-0-0) + 50 g Opti- P (0-20-0) pr. tre for hand. Etter dette 50 g kalksalpeter pr. tre kvar 3.dje veke fram til byrjinga av august. Brukar du husdyrgjødsel før/etter planting, eller MAP i gjødselvatnet (sjå over), er det ikkje så viktig å tilføre ekstra P. I så fall er Opti-KAS billegast og gir raskast effekt! Hugs å spre gjødsla; ikkje legg ho i ein haug ved kvart tre (sviskade!) og gi vatn ved behov! Så litt om bruk av hønsegjødsel anten i fast form eller som pilletert (både til økologisk og konvensjopnell produksjon): Hønsegjødsel er generelt rik på P, men har for lite rasktvirkande N. Gjødsla gir god jordstruktur og stimulerar mikrobiologisk aktivitet i jorda. Spreiing av fastgjødsel kan gi sviskade på stamma og resultere i infeksjon av frukttrekreft. Pellets gitt i ein omgang (100 g/tre) er svært aktuelt til svaktveksande tre eller nyplanta tre året etter 5

6 planting og erstattar gjødsling med kalksalpeter gitt i 3-4 omgangar. Problemet kan vere at ved regelmessig bruk og tilføring av store mengder, er veksten i trea vanskeleg å stoppe og kan forårsake kvalitetsproblem. Skjering av nyplanta tre 1-år gamle pisker: Topp dei på cm tidleg vår. Du kan deretter fjerne nokre (2-3) konkurranseskot når dei er ca. 10 cm lange i fall treet veks godt. Skjer dei tilbake på tapp frå 0,5-2 cm. Ikkje fjern sideskot/fjører som utviklar seg langs toppskotet. Viss ikkje veksten er optimal, skal du ikkje fjerne skot eller blad, men la trea vekse i fred! Ved planting av godt greina 2- åringar: Minst mogleg skjering (gir større avling året etter), men dette krev god oppfølging med vatning og gjødsling! Eks. 2 parallelle felt med Aroma hos samme dyrkar i Sverige (vist på ark i presentasjonen til Aad). Begge planta i mai Felt 1 vart skore normalt (fjerna konkurransekvistar og uheldig plasserte greiner), medan felt 2 knapt vart skore. I 2013 gav felt 1 1,68 tonn/daa, medan felt 2 gav 2,47 tonn/daa. Produksjon i 2. og 3. veksesesong er avhengig av veksten i planteåret og året etter som igjen i hovudsak er bestemt av kor dyktig produsenten er og om trea stressar pga. for mange blomsterknoppar. Aad viste elles til fleire skjeringsforsøk gjennomført i 2013 og konkluderte med at tipping (= fjerning av endeknopp) av 1-år gamle basisgreiner i kombinasjon med fjerning av blomsterknoppar/blomstrar gir mindre problem med nakne greiner i Aroma/Ingrid Marie og betre balanse i basisgreinsettet på andre sortar. Lengda på fjørene i basisgreinsettet skal vere planteavstand- 10 cm dividert med 2. Eks. ved 90 cm planteavstand skal fjørene kuttast på 40 cm ((90-10/2)). Dvs. det er ikkje optimalt at sidegreinene er for lange ved planting! Skjering året etter planting Skjering året etter planting gir generelt betre vekstreaksjon, men framleis skal kvistar/greiner skjerast på lange tappar (2-5 cm avhengig av plassering i treet; lengst tappar nede i treet). Kor masse ein skal/kan skjere er avhengig av volumet på treet. Ved svak vekst må blomsterknoppar fjernast; spesielt i toppen av treet for å sikre at treet kjem opp i ønska 6

7 høgd. Hos produktive sortar er det ekstremt viktig å fjerne overskot av blomsternoppar/fruktsporar. Oppbygging av volum for å sikre at trea fyller plassen både i breidda og høgda, skal vere hovudfokus! Til Discovery er truleg det mest fornuftige å fjerne all avling dei første 2-3 vekseåra. Korte inn lengda på basisgreinene viss nødvendig og fjern alltid blomsterknoppar i enden på basisgreinsettet i form av safttrekkingssnitt (= STS). STS vil seie å skjere 1- årig endekvist, eller den kvisten du vel til forlenging av basisgrein eller topp, tilbake på 2-3 sterke, vegetative knoppar; dvs. normalt på 5-7 cm. Dette er ein effektiv måte for å avgrense veksten i treet (halde på tilmålt plass) og for å sikre at veksten ikkje eksploderar elles i treet. Fjern også nokre greiner/kvistar (2-3) fullstendig på tapp for å sikre gode lysforhold og redusere faren for vekselbering. Fjern heilt (= på tapp) eller tipp (= fjern endeknopp) alle 1- årige kvistar utan blomsterknopp (=»non finished shoots») langs midtstamma. Tipping er aktuelt på nærmast horisontale kvistar elles bør dei skjerast på tapp. Tipping kan svekke lengdeveksten, gi bryting av sideknoppar og dermed fleire blomsterknoppar. Tipping kan òg (spesielt seinare i omløpet) gi meir vekst i produktive sortar og på den måten skape betre balanse i treet. Vi er fortsatt på stadiet året etter planting og enno er det for tidleg å vere for konsekvent i vindaugsområdet (= området cm over basisgreinsettet). Det er også ok at trea har 1-3 ekstra basisgreiner dei første åra, elles er regelen 1 basisgrein pr cm avstand mellom trea i rekka, men dette er avhengig av vekst, produktivitet og eventuelle problem hos den enkelte sort. Dersom toppen er over støttesystemet, avgrens veksten med STS. Skjering 3. vekstsesong Åpne vindauga. Fjern 1 (eller 2) basisgrein/-er. Produksjonskapasiteten til trea er fortsatt begrensa. Det er opp til deg å bestemme/vurdere kor mange greiner du vil ha. Start med fornying av produksjonsgreinene (på tapp). Skjering generelt Prøv alltid å vere i forkant av problema. Sjå framover og ikkje fokuser utelukkande på årets avling. Prøv å ha ein visjon med det du driv med! Dette vil gjerne Aad hjelpe til med. 7

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG Avlingsregistrering økologiske eplefelt Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane, Marianne Bøthun Norsk Landbruksrådgiving Hordaland, Liv Lyngstad Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gaute Myren 1 BAKGRUNN

Detaljer

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2

Detaljer

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa Erfaringar frå økologisk dyrking Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa Sortar Eple Aroma Discovery Katja Katinka Rubinstep James Grieve Summerred Ca 60 daa Plommer Opal Reeves Mallard (2017) Ca

Detaljer

SIGNES VOTTAR. strikketeigen.com

SIGNES VOTTAR. strikketeigen.com SIGNES VOTTAR Lusevottar med konststrikka kant, middels damestorleik. Strikkinga kan varierast på mange måtar. I denne oppskrifta er det strikka kile til tommelen for å få god passform. Mønsteret er i

Detaljer

Det er mange måtar ein kan starte eit strikkeinga. Det er om å gjere å finne den beste måten å lage maskar på, til kvart enkelt strikkeprosjekt.

Det er mange måtar ein kan starte eit strikkeinga. Det er om å gjere å finne den beste måten å lage maskar på, til kvart enkelt strikkeprosjekt. Det er mange måtar ein kan starte eit strikkeinga. Det er om å gjere å finne den beste måten å lage maskar på, til kvart enkelt strikkeprosjekt. LEGGJE OPP MED 1 TRÅ. Legg tråden på pinnen med enkle halvstikklykkjer.

Detaljer

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149 Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar, Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden

Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden 0311 ESPEN ASKELADD VIDDA 1 VIDDA 2 0028 OSLO 123456 78910 BYDEL GAMLE OSLO 5. mars 2013 Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden Husbanken har

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Gjødselvanning. Spørsmål og svar

Gjødselvanning. Spørsmål og svar Gjødselvanning Spørsmål og svar Mål Innsikt i hva du gjør Ha oversikt / auke oversikt i gjødsling Du kan beregne gjødselblanding selv Gjødselvanning: Fordeler Etter planting Produksjon Jevn produksjon

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

Å lykkast med økologisk fruktproduksjon

Å lykkast med økologisk fruktproduksjon Å lykkast med økologisk fruktproduksjon Kva skal til for å lykkast med økologisk fruktproduksjon? Registreringar av avling, omsetting og arbeidstid gjev noko informasjon, men like viktig er økodyrkarar

Detaljer

Prosjekt: «Øke omsetning og etterspørsel av norske epler»

Prosjekt: «Øke omsetning og etterspørsel av norske epler» Fastsetjing av haustetidsvindauge i norsk fruktdyrking Endre Bjotveit Prosjekt: «Øke omsetning og etterspørsel av norske epler» Systematisering av arbeidet med haustetidsprognosar Fastsetjing av haustetidsvindauge

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Resultat frå eit lite forsøk med oppfølging av vekst og utvikling av trea. Samt måling av tilvekst av pærekarten og rett haustetid for pæresorten.

Resultat frå eit lite forsøk med oppfølging av vekst og utvikling av trea. Samt måling av tilvekst av pærekarten og rett haustetid for pæresorten. 1 - norskforedla pæresort Frukt Sorter Resultat frå eit lite forsøk med oppfølging av vekst og utvikling av trea. Samt måling av tilvekst av pærekarten og rett haustetid for pæresorten. Forsøksvert: Sort:

Detaljer

Gjødselvatning. pr daa:

Gjødselvatning. pr daa: 1 Gjødselvatning i økologisk eple Frukt Gjødsling Supplering i form av gjødselvatning er mogeleg å bruke i økologisk dyrking, om opphavet til gjødsla er organisk. Gjødselmidlet må være godkjent etter gjødselvareforskrifta.

Detaljer

VEKSTREGULERING HJÅ EPLE, FYSISK OG KJEMISK, ROTSKJÆRING ELLER SPRØYTING. Mekjell Meland og Frank Maas NIBIO Ullensvang Gaute Myren, NLR Viken

VEKSTREGULERING HJÅ EPLE, FYSISK OG KJEMISK, ROTSKJÆRING ELLER SPRØYTING. Mekjell Meland og Frank Maas NIBIO Ullensvang Gaute Myren, NLR Viken VEKSTREGULERING HJÅ EPLE, FYSISK OG KJEMISK, ROTSKJÆRING ELLER SPRØYTING Mekjell Meland og Frank Maas NIBIO Ullensvang Gaute Myren, NLR Viken INNHALD Generelt om vekstregulering hjå epletre Rotskjering

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Øko møte. Innhold beskjæring Basis regler Nyplantet trær Kvalitet STS. Kilde: jeg brukte bilder og materialer fra AWIKA og Fruitconsult

Øko møte. Innhold beskjæring Basis regler Nyplantet trær Kvalitet STS. Kilde: jeg brukte bilder og materialer fra AWIKA og Fruitconsult Øko møte Basisregler beskjæring epler Avling / Vekst Sprøyteteknikk 2018-03-15 Jop Westplate (NLRØ) Basis regler Nyplantet trær Kvalitet Innhold beskjæring Kilde: jeg brukte bilder og materialer fra AWIKA

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter.

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter. KONTSTRIKKING I kontstrikking strikkar ein rute for rute omgangen rundt frå kant til kant i plagget ruterekkje for ruterekkje. Maskane på ei strikka rute blir verande på siste pinne og ein går rett over

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Avling i økologisk epledyrking. v/ Gaute Myren, Liv Lyngstad og Marianne Bøthun

Avling i økologisk epledyrking. v/ Gaute Myren, Liv Lyngstad og Marianne Bøthun Avling i økologisk epledyrking v/ Gaute Myren, Liv Lyngstad og Marianne Bøthun Det er underdeking av norsk økologisk F & B «Omsetningen av økologiske poteter, grønsaker og frukt øker jevnt, og for mange

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet FLORA KOMMUNE Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 17.02.2015 Møtestad: Flora Samfunnshus Møtetid: 12:00 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Taubruer. Leik med tau Utvikla av Friluftsrådet for Ålesund og omland ved Christer Lundberg Nes, fagleiar aktivitet. - 1 -

Taubruer. Leik med tau Utvikla av Friluftsrådet for Ålesund og omland ved Christer Lundberg Nes, fagleiar aktivitet. - 1 - Taubruer Leik med tau Utvikla av Friluftsrådet for Ålesund og omland ved Christer Lundberg Nes, fagleiar aktivitet. - 1 - Forord Dette kompendiet vart skrive då Friluftsrådet for Ålesund og omland vart

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka.

To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka. Gjødselvatning til eple Frukt Gjødsling To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka. PresiEple er eit prosjekt med midlar frå Forskningsrådet.

Detaljer

Intervju med hamnemynde i Stord kommune.

Intervju med hamnemynde i Stord kommune. Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no

Vegvisar til vilbli.no Vegvisar til vilbli.no Kva er vilbli.no? vilbli.no er di hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal du til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra informasjon. På grunnlag

Detaljer

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Grunnlaget for god næringsforsyning i økologisk fruktdyrking God status ved planting Ta omsyn til kva jorda

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 31.08

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 31.08 Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 31.08 01.09 02.10 Røyskattene: Jakob 4 år og hausting av urter 35 rom rom Førskulegruppe Mathea 4 år David 5 år!! 36 05.09 06.09 07.09 Gruppe fotografering 08.09

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

Etablering av ei fruktplanting

Etablering av ei fruktplanting Etablering av ei fruktplanting Økologiske og konvensjonelle metodar Førebuing av jorda Ugraskontroll Plantearbeidet Oppstøttingssystem Vatningsanlegg Innhald 4 5 7 8 10 11 12 14 23 Førebuing av plantefelt

Detaljer

Etablering av ei fruktplanting

Etablering av ei fruktplanting Etablering av ei fruktplanting Økologiske og konvensjonelle metodar Førebuing av jorda Ugraskontroll Plantearbeidet Oppstøttingssystem Vatningsanlegg Publikasjonen er støtta av : Føregangsfylke økologisk

Detaljer

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Klipp hekkar og busker

Klipp hekkar og busker Klipp hekkar og busker Informasjon om stell og pass av vegetasjon mot offentleg veg Tenk trafikktryggleik! Har du tenkt på at gjerdet, hekken og buskene dine kan vere ei dødsfelle for andre? Om bilistar

Detaljer

Nye sortar gjev ny giv i pæredyrkinga. Stein Harald Hjeltnes Graminor avd Njøs

Nye sortar gjev ny giv i pæredyrkinga. Stein Harald Hjeltnes Graminor avd Njøs Nye sortar gjev ny giv i pæredyrkinga Stein Harald Hjeltnes Graminor avd Njøs 1 Celina fakta Utvikla av Graminor, kryssa på Balsgård i 1986, alt frå frø til sort er utført på Njøs Poda opp til forsøk på

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne faldaren inneheld informasjon for pasientar som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Sjå i tillegg faldar med generell informasjon om innlegging eller

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Storskalaforsøket i eple og. Bioforsk Ullensvang

Storskalaforsøket i eple og. Bioforsk Ullensvang Storskalaforsøket i eple og Rubinstepeigenskapar og haustetid Mekjell Meland Bioforsk Ullensvang Gaute Myren Innhald Eplesortimentet i Noreg Den offentlege rettleiingsprøvinga og storskalaforsøk Sorten

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp Vi treng større fokus på rekruttering! Kvifor? Trondheim 30.01.2010 Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp -Leiar i Barne- og ungdomsutvaletwww.bjarnehuseklepp.com Plan for dagen min i Sør-Trøndelag

Detaljer

«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»

«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær» Rapport sorter, dyrkningsteknikk og økonomi «Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær» Side 1 av 7 Sorter: Invicta Kraftig opprett vekst. Kraftige torner. Gule hårete bær. Medium til store bær (6-10

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Magnar Bolstad Sivilingeniør Asplan Viak AS Leikanger Førde Leikanger Bakgrunn: Problematikken med påsleppskrav og gebyr

Detaljer

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Spørjeundersøking blant tilsette i Hordaland fylkeskommune AUD-rapport nr. 6 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag

Detaljer

Haustetilrådingar for Nordfjord 25. september 2017

Haustetilrådingar for Nordfjord 25. september 2017 Haustetilrådingar for Nordfjord 25. september 2017 Måndag 25.09 er det teke ut prøvar av Summerred, Raud Gravenstein og Raud Aroma. Haustetidsvurderingane er gjort i samarbeid med Innvik Fruktlager og

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1008 Matematikk 2T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00. Tittel

MØTEPROTOKOLL. Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00. Tittel Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00 MØTEPROTOKOLL Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/14 14/389 Framlegg til møteplan for Leikanger ungdomsråd våren 2014 2/14

Detaljer