Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 15 Nummer 3 Desember 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 15 Nummer 3 Desember 2011"

Transkript

1 Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 15 Nummer 3 Desember 2011 Les om RØFF: Ledersamling på Merket, friluftslivets gode førstegangs opplevelser, inspirasjon til RØFF e vinteraktiviteter - SIDE 6-14 Intervju med ny landsrådsleder - SIDE 16 Vakt på Veko ekstreme dager - SIDE 18 Kurskalender Midtsiden NVE lanserer skredvarslingstjeneste - SIDE 26 IKAR: Røde Kors får æresmedlem og visepresident - SIDE 30

2 Innhold Vakt på Veko 20 En stor takk! Redningshelter ble hedret 22 På den andre siden 2 Om bidragsytere i dette nummer 2 Leder 3 NM for hjelpekorps 4 RØFF ungdom krever tøffe voksne 6 Friluftslivets gode forstegangsopplevelser 9 RØFF e vinteraktiviteter 12 Et kikk inn i hjelpekorpsets fremtid - intervju med landsrådslederen 16 Kurs og samlinger Skredfareskala 19 På den andre siden Hvor var du? Et spørsmål mange i hjelpekorpset sikkert har stilt både venner, bekjente, familie og selv har blitt spurt om. Siste utgave av Røde Kors-magasinet har mange og svært bra beretninger om ikke minst hjelpekorpset sin innsats 22. juli, og tiden etter. Har du ikke lest det enda? Ta deg tid! Du finner også RK-magasinet på Det er sagt og skrevet mye om terroranslagene 22. juli. Men selv innen den kritiske journalistikken har jeg enda ikke lest eller hørt et eneste spørsmålstegn ved hjelpekorpsets, eller andre frivillige organisasjoners, innsats. De er jo virkelige helter. Uttalelsen kom fra en bekjent, som var i Norge for å dekke saken for dansk riksmedia. Opp i alt dette er det viktig å huske på, at hjelpekorpsere i hele landet, året rundt står opp i situasjoner hvor de har andres liv i sine hender. Hvor var du da skredet gikk?. Hvor var du da ferja brant?. I denne utgaven av Hjelpekorps kan du lese en stille beretning fra etter 22. juli. Bruk av begrenset politiattest i lokale hjelpekorps 23 FACE Nasjonal snøskredvarsling 24 Hvordan si alpin redning på japansk 28 Status ressursgruppe strategi 32 Humanitet i praksis 33 Landsråd for Hjelpekorps 34 Forside (stort): Fra Ekstremsportveko på Voss. Foto Sven Bruun. Små bilder: Nytt landsråd. Foto Arne Kalstadstuen. Utøya. Foto: Sven Bruun. Fra RØFF ledersamling. Foto: Martin Alex Nielsen. Martin Alex Nielsen Status for ressursgruppene er i denne utgaven av Hjelpekorps mindre omfangsrik enn det ble lagt opp til i siste utgave. Med nytt landsråd skal det oppnevnes nye ressursgrupper. Redaksjonen satser på å ha med en kommentar fra de nyoppnevnte ressursgruppene i påskeutgaven av Hjelpekorps. Hele to eksterne bidrag er med i dette Hjelpekorps. Håpet er at dere ute i hjelpekorpsene vil oppleve dette som inspirerende og lærerikt. I denne utgaven kan eksisterende og kommende RØFF-grupper finne inspirasjon til hvordan skape gode førstegangsopplevelser i friluftsliv, samt lese mer om NVE sitt nye tiltak innen skredvarsling. Et viktig innslag i Hjelpekorps er Korpsstafetten. Dessverre utgår den i denne utgaven, men vil komme desto sterkere tilbake i neste utgave som kommer ut rett før påske. Få også med deg kurskalenderen for 2012 kan henges opp på Depotet. Håper innholdet vekker interesse Leder Landsmøtet er over, valg er gjennomført og i dette første nummer av vårt fagblad etter valget følger jeg tradisjonen med å takke for tilliten, og ikke minst for de mange hyggelige hilsenene. Jeg vil ikke kalle det noen programerklæring, men ett forhold som jeg vil arbeide for er en synliggjøring av - med et mål om - økt samhandling mellom alle nivå i Hjelpekorpslinjen. Selv om vår organisasjon i et hierarki definerer ansvar og oppgaver på disse forskjellige nivå, er det først når vi opplever tilhørighet til et samvirkende fellesskap at vi når målene, bl.a. de som er beskrevet i Hjelpekorpsstrategien. Landsrådet, gjennom regionledelsen og distriktsrådene skal være både pådrivere og veiledere, samt i noen grad tilsyn. Det siste berører jeg ikke mer i dette nummer av bladet. Å være pådriver og veileder betyr å legge til rette for at Hjelpekorpsene, det enkelte Hjelpekorpsmedlem settes i stand til å levere det samfunnet forventer av oss. Veilederfunksjonen er den viktigste av disse rollene. I siste liten før deadline måtte denne lederen skrives om da justis- og finanskomiteen kunne meddele FORForganisasjonene at statsbudsjettet for 2012 skal økes med kr. 5 mill. Begrunnelsen er spesielt den rollen disse frivillige organisasjonene har som integrert del av den norske redningstjenesten, noe som gjør denne type frivillighet til noe ekstra verdifullt. I den sammenheng må det kunne fremheves at de frivillige leverer godt, noe som også er anerkjente internasjonalt. Et eksempel på det er nylig utnevning av Nils Faarlund som æresmedlem i IKAR, og valg av Dan Halvorsen som visepresident i samme organ; vi gratulerer. Statsbudsjettet legger også opp til økt aktivitet på omsorgsfeltet, også utført av de frivillige. Dette er positivt, også for oss i Hjelpekorpsene samarbeidet med Omsorg fikk et løft i sommer, noe som skal videreutvikles. Og det fører meg tilbake til Landsmøtet, vår president Sven Mollekleiv sa da og har gjentatt det siden at landsmøtet var historisk, nå opptrer vi som en organisasjon. De tre landsrådene, Ung, Omsorg og Hjelpekorps har tatt utfordringen, og har snakket sammen om mulighetene for å iverksette noen fellestiltak. Her er vi samkjørte, i denne perioden mener vi at støtten gjennom distriktsrådene er noe av det viktigste vi gjør for å oppnå enda bedre lokal aktivitet. Foto: Sven Bruun Jeg forlater ikke sommerens hendelse uten å uttrykke en stor takk for innsatsen, en honnør til alle dere som deltok både under og etter innsatsen, og til alle dere som stilte opp på arrangementer i de berørtes hjemmemiljø. Kvalitetsbegrepet gjentar vi ofte, noe som også utfordrer oss da det betyr krav til kompetanse og systemer. Et av Landsrådets viktigste verktøy i videreutvikling av kompetanse og rutiner er ressursgruppene, som nå etter et Landsmøte skal oppnevnes på nytt (ved årsskiftet.) Et annet forhold som vi ofte tar opp er status mht. rekruttering, og å beholde aktive medlemmer. Satsingsområdet RØFF kan være en god rekrutteringskilde, både til Hjelpekorps og til Ung og Omsorg. Det er motiverende og spennende å observere den glød som legges i arbeidet i de gruppene som nå er i opptarsfasen. Les mer om dette i egne artikler. Bladet du holder i hendene nå er vårt felles fagblad, noe som betyr at det er åpent for innlegg fra deg som medlem. Bruk bladet til å formidle erfaringer, gode historier (hva gjorde at akkurat den aksjonen ble vellykket), men også til meningsutvekslinger. Når dette leses nærmer det seg jul; bruk juledagene sammen med familien, lad opp batteriene og vær forberedt på neste innsats. GOD JUL! Hilsen Om bidragsyterne i dette nummer: Martin Alex Nielsen Trond Augestad og Jannicke Høyem er universitetslektorer/førstelektorstipendiater i friluftsfag ved Norges idrettshøgskole, seksjon for Kroppsøving og pedagogikk Sven Bruun er frivillig informasjonsmedarbeider og aktivt medlem i Oslo Røde Kors Hjelpekorps Esben Eyde er rådgiver i Hjelpekorpsseksjonen og prosjektleder for Røde Kors friluftsliv og førstehjelp Ole Gladsø er leder i landsråd for Røde Kors Hjelpekorps Christian Jaedicker har bistått med den internasjonale skredfareskalaen til NGI Agnar Klungland er journalist i avisen Agder Peter Meyer er rådgiver i førstehjelp i Norges Røde Kors avdeling for Nasjonal beredskap og hjelpekorps Anders Oustorp er aktivt medlem i Oslo Røde Kors Hjelpekorps Så er det muligens ikke tilfeldig at det jeg ser på som min kanskje viktigste oppgave nå basert på observasjon fra sidelinjen før Landsmøtet er støtten til, og samhandlingen med distriktsrådene. Samhandling internt betyr også å være en del av Røde Kors miljøet lokalt. Personlig fikk jeg oppleve det positivt da jeg som nestleder i lokalforeningen på vegne av Røde Kors mottok et større pengebeløp fra en solidaritetsaksjon ved ungdomsskolen i bygda til Afrikas Horn. Ole Gladsø Landsrådsleder 2 HJELPEKORPS

3 NM-2011 NM-2011 Hjelpekorps Her følger resultatlisten fra NM i Hjelpekorps 2011 i Førde. Dermed blir det Oslo som skal representere Norge ved FACE 2012 i Irland. Sett også allerede nå kryss i kalenderen for NM i Foto: Sven Bruun Vinneren av NM for Hjelpekorps 2011 ble Oslo Røde Kors Hjelpekorps. Fra venstre: Alexander Mauring, Olav Dahl, Andreas Müller, Christian Nicolai, Anne Marie Tollehaugen og Fredrik Nordum.. Behandling av pasient i regneværet. En medbrakt paraply er grei å ha for å skjerme pasienten. Laget fra Østfold er i gang med ringløypen i Førde sentrum lørdag morgen. Noen få skyer henger over sentrum som en forsmak for regnværet som kom senere på dagen. Lag nr Lag O-løp Ringløype Poengsum totalt Plassering 6 Oslo 117,0 413,0 530, Hordaland 145,0 377,5 522,5 2 5 Aust-Agder 126,0 393,5 519,5 3 1 Møre og Romsdal 130,0 379,0 509,0 4 9 Østfold 111,5 386,5 498, Nord-Trøndelag 92,5 379,5 472, Sogn og Fjordane 89,5 375,0 464,5 7 7 Rogaland 92,5 361,0 453, Troms 92,0 337,5 429,5 9 4 Vest-Agder 113,5 301,0 414, Oppland 88,0 324,5 412, Sør-Trøndelag 83,5 326,0 409, Vestfold 87,5 306,0 393, Buskerud 85,0 301,0 386, Hedmark 40,0 290,0 330, UWC 100,0 377,5 477,5 17 EM-Norge Deltar ikke 388,0 388,0 Laget fra Grimstad er i aksjon på vannredningsposten, og redder i land en uheldig padler. NM for Hjelpekorps 2012 sett av dato! 4 Her er det en noe medtatt pasient som får hjelp av EM-laget fra Hordaland. Laget fra Oslo prøver å takle en litt gjenstridig pasient. HJELPEKORPS Planleggingen av NM i 2012 er allerede i gang. Arrangementet vil bli avviklet i Stavanger september. Når nettsidene for NM er klare vil det bli sendt ut informasjon via det månedlige infobrev for Hjelpekorps og på Facebook: Kontaktperson for NM 2012 er Siri Rasmussen: 5

4 - RØFF kan bli en viktig rekrutteringsaktivitet. Men det må være unge ledere, ikke sånne som meg, smiler han. Katrine Bendiksen (18) fra Søgne RKH flirer litt når hun forteller at hun syns det begynner å bli en del forgubbing i det lokale korpset. - Så vi vil absolutt bruke RØFF som rekruttering til resten av hjelpekorpset, forteller hun. - Det vil også være en del unge ledere med kunnskap og erfaring. Vi har flere 20-åringer som gjerne vil være med å starte opp RØFF i Søgne. En RØFF-leder er gjerne sporty og ung til sinns, da blir det også mer gøy for de unge. Men det er samtidig bra å ha noen av de eldre i ryggen, slår hun fast. RØFF RØFF ungdom krever tøffe voksne RØFF. Røde Kors Hjelpekorps sin nye satsning for ungdom mellom 13 og 16 år har to hovedelementer og et navn som burde gjøre det klart for enhver hva konseptet innebærer: Røde Kors Friluftsliv og Førstehjelp. Tekst og foto Martin Alex Nielsen Teoriøkt i kano. Man trenger ikke sitte inne for å ha klasseundervisning. - Men dette er ikke et skal, kun et forslag, understreker Esben Eyde. - Det er lokalforeningene som må finne på og eie aktivitetene. Alle innspill må i siste ende komme derfra, hvis RØFF skal bli en suksess. RØFF i nord og i sør Det finns allerede RØFF-grupper flere steder i landet: hjelpekorpsene i Os i Østerdalen og Horten har allerede drevet med RØFF-aktiviteter en stund. Hjelpekorpsene i Arendal og Søgne, Ørsta, Larvik, Grong i Nord-Trøndelag, Melhus i Sør-Trøndelag har startet grupper og flere kommer fortsatt til. Et av diskusjonstemaene under seilduken er hvilke aktiviteter man skal drive med i RØFF: - Den store geografiske spredningen til de lokale Røde Kors-foreningene som kommer til å drive med RØFFaktiviteter vil også avspeile seg i aktivitetene, forteller Eyde. Noe det er enighet om blant deltagerne på samlingen. - Friluftsliv kan drives hele året, men det er stor forskjel på om man drar på vintertur i Finnmark eller på Sørlandet. Omvendt vil RØFF-grupper på Sørlandet kanskje ha mer fokus på vannaktiviteter enn korps i fjelltette områder, forklarer Eyde. Ung eller gammel, lederskap forplikter i følge Grimsson. - Jeg har ledet fritidsaktiviteter og trenet folk i judo i 15 år. Det er mulig at folk ikke kommer på trening. Men jeg MÅ være der. Å være leder krever mye, man kan ikke gjøre noe annet de dagene og det er gøy. Men nu tenker jeg at det er andre sin tur til å gå foran, smiler Grimsson. Scooter er ukult Mange ungdommer tror kanskje de skal ut å kjøre scooter og ATV er. Men slik blir det ikke hvis det står til Grimsson. - Det er mulig det er gammeldags med ski, men RØFF bør ikke satse på scooterkjøring og ATV. Det er så mye annet man kan drive med og fokusere på: sikkerhet ved og på vann, brannskader og bål Grimsson kan nevne mange eksempler på aktiviteter som kombinerer friluftsliv med førstehjelp. Katrine Bendiksen er enig med Grimsson i dette. - Scooter og ATV skal ikke være et trekkplaster. Hvis det er det unge ønsker da er RØFF feil klubb, slår Katrine Bendiksen fast. - Vi tar gjerne med ungdommer på øvelser med scooter og ATV hvis det er aktuelt. Men det blir ikke bærebjelken i aktiviteten. Planen som Søgne RKH hadde laget for høsten inneholder aktiviteter som klatring og rafting. Bendiksen vet at det er aktiviteter som er litt utenfor det hjelpekorpset vanligvis driver med. Regnet trommer gjennom den våte seilduken, som gir le til fire grupper av benker og bord. Rundt 30 hjelpekorpsere i alderen år alle kledd i allværsklær sitter tett sammen med en overstått frokost i magen og en kaffekopp foran seg, mens de konsentrerer seg om å høre det som blir sagt til tross for lyden av regnet. Det er dag 1 på den første ledersamlingen for kommende ledere av Røde Kors RØFF-aktiviteter. Stedet er vikingleiren ved Røde Kors-sentret Merket i Tisleidalen i Valdres. Og i henhold til god RØFF-stil skjer dette utendørs, i telt eller som nå under en presenning. RØFFfornoe? Esben Eyde er rådgiver i Hjelpekorpsseksjonen på hovedkontoret til Røde Kors og er ansvarlig for oppstarten og utviklingen av Røde Kors RØFF. - Røde Kors Friluftsliv og Førstehjelp er plassert under Hjelpekorpset. Målet med RØFF er å gi ungdom i alderen år god kompetanse innen friluftsliv og førstehjelp samt lære dem å trives i naturen hjelpekorpsenes arena for søk og redning, forteller Esben Eyde. - Aktivitetene vil også bidra til at ungdommer holder seg i god fysisk form. Dette er jo nødvendig for å kunne holde ut, når andre trenger hjelp. Som medlem i RØFF vil man selvfølgelig også lære om enheten Røde Kors og om hjelpekorpsets rolle i den norske redningstjenesten, forklarer Eyde. I løpet av en helg skal Esben Eyde informere om rammene for RØFF og instruere og motivere de kommende lederne i hvordan RØFF-aktiviteter over hele landet kan gjennomføres. RØFF for ung, RØFF for gammel Reynir Grimsson (57) har kommet den lange reisen fra Berg RKH på Senja. I dag er det 20 aktive medlemmer i hjelpekorpset. - Jeg har undervist i friluftsliv på videregående skole i ca. 16 år og hatt valgfag i førstehjelp siden Slik sett er det veldig likt mange av de tenkte RØFF-aktiviteter, forteller Grimsson. - Jeg kunne forestille meg å bruke mye av undervisningen min som et bidrag i fremtidige RØFF-aktiviteter. Som en del av valgfaget har vi hatt både helikopterstyrt og bilkrasj, sminkete markører, biler i grøften, skikkelige førstehjelpsøvelser, forteller han. Når man prater med Grimsson får man inntrykk av at han kan ungdom og at han kan hjelpekorps. Han mener dog selv at han ikke er en klassisk RØFF-leder. Kommende RØFF-ledere øver på kameratredning ved kanovelt. Slik går det an å kombinere vannplasking med nyttig redningsøvelser. 6 HJELPEKORPS

5 RØFF - Men de her aktivitetene vil også inneholde en del innslag om førstehjelp i friluftslivet, det er ikke helt irrelevant. Men ellers er dette jo ikke umulig å endre på. Det er jo medlemmene av RØFF som må forme dette videre ut fra hva de har lyst til å drive med, understreker Bendiksen. - I Søgne-korpset har de pratet om å forsøke seg med RØFF ere som aspiranter på vintertjeneste på Borteli, hytta til det lokale hjelpekorpset. Det begynner å bli noe forgubbing i korpset, så vi vil bruke RØFF som rekruttering av nye hjelpekorpsere Katrine Bendiksen (18), Søgne RKH Engasjert besøk - RØFF er vanvittig spennende for hele Røde Korsorganisasjonen, ikke kun hjelpekorpset. Det vil skape noen nyttige aktiviteter for unge. Men det er klart at hjelpekorpset håper på å få noen nye rekrutter ut av det. Landsrådsleder Jahn Petter Berentsen er kommet på besøk og har hele ledersamlingens oppmerksomhet. Han opplever at RØFF møtes med begeistring innenfor Røde Kors-organisasjonen. Han innrømmer gjerne at han som landsrådsleder for hjelpekorpset i begynnelsen ikke ønsket å påta seg oppgaven med RØFF. Men etter hvert innså han at det finns mange friluftsfolk med lederegenskaper som kan gi hjelpekorpset et løft. - Hjelpekorpset tjener på å få inn frisk blod som kan presse oss litt på etablerte sannheter og fysiske krav, mener Berentsen. - Og så må vi huske på at vi er én Røde Kors-familie. Vi skal være eksepsjonelle på omsorg, ungdom, internasjonalt og vi skal være ekstremt gode på Hjelpekorps, flirer Berentsen. - Som jeg har sagt før: vi skal kunne gå ut, når andre går inn. Reynir Grimsson er enig med Jahn Petter Berentsen i flere ting når det gjelder hvor bredt RØFF kan favne. Han ønsker RØFF velkommen som rekrutteringsgrunnlag for hjelpekorpset, men også som et tilbud til andre RK-grupper. - Jeg ser absolutt potensiale i å tilby RØFF-aktiviteter til for eksempel unge på flyktningemottak. Da får man også et internasjonalt aspekt inn i RØFF. Det viser samtidig at RØFF har en egenverdi. Men en naturlig konsekvens er at RØFF er tilknyttet hjelpekorpset. Det er ingen andre Røde Kors-grupper som er like mye ute som hjelpekorpset, understreker Grimsson. Jeg ser potensial i å tilby RØFFaktiviteter til unge på flyktningemottak. Da får man også et internasjonalt aspekt inn i RØFF Reynir Grimson (57), Berg RKH Ut på tur Selv om RØFF-aktiviteter vil være forskjellige rundt i landet, er aktivitetene for denne samlingen like for alle: kanopadling og kameratredning, kasteline, hvordan få en person opp av vannet og til dette trenger man: et stk. person i vannet. Og selvfølgelig, den nødvendige førstehjelpen tilknyttet friluftslivsaktiviteter. Man kommer langt med enkle øvelser og enkle midler. Alle får tildelt et tørkle og en taustump og alle begynner å drive med ulike ting man kan bruke de to hjelpemidlene til: noen lager fatler og trykkbandasjer, bein blir spjelket, et halstørkle kan gi litt ekstra varme, en hvit klut er glimrende til å beskytte mot solen, knuter er viktige hjelpemidler og til dette trenger man bare en taustump. Båresurring er en annen nyttig ting å kunne. Praten går i den store forsamlingen hvor alle hjelper på kryss og på tvers. - Dette kan kanskje virke basalt for mange trente hjelpekorpsere, men det finns ungdom som ikke har vært ute i naturen og ikke kan enkle knuter. De vil kunne oppleve stor mestringsfølelse av slike små ting, mener Esben Eyde. Det er deltagerne på samlingen, og ikke Esben Eyde, som instruerer hver andre i tråd med kommende RØFFaktiviteter. - I RØFF er det ungdommene som skal drive aktivitetene og de voksne lederne skal fungere som fag- og støttepersoner, forklarer Eyde. - Ingen kan alt, men alle kan noe. Slik kan det bli mye bra samarbeid ut av, utdyper han. Siste øvelse denne dagen blir å tenne bål i regnvær. Det sier seg selv at ulike tennvesker ikke er tillatt. Noen har allikevel jukset litt. De har med fyrstikker pakket godt inn i en pose men dette er jo også å være forberedt. Andre har med litt tyrirot. Det skal ikke mange gnister til å få satt fyr på det. Noen prøver seg med tennstål. Alle metoder er utfordrende for veden er uansett klissvåt. Alle får det dog til til slutt. Gjør DU? Det er nasjonal oppstart av Røde Kors Friluftsliv og Førstehjelp i løpet av våren. Tid, sted og program vil bli sendt ut til distriktene og annonsert på Hjelpekorpset tjener på å få frisk blod som kan presse oss litt på etablerte sannheter og fysiske krav forhenværende landsrådsleder Jahn Petter Berentsen Friluftslivets gode førstegangsopplevelser Hva ligger i begrepet en god førstegangsopplevelse? Det handler om et møte mellom et menneske og en hendelse dette mennesket ikke har vært med på tidligere. Begrepet beskriver også opplevelser som vekker nysgjerrighet og kan åpne for interesse og læring. Samtidig er det gøy og gir glede. Tekst: Jannicke Høyem og Trond Augestad Foto: Jannicke Høyem, NIH-arkiv Katrine Bendiksen fra Søgne RKH demonstrerer hvordan få opp folk av vannet. En god førstegangsopplevelse i friluftsliv handler om subjektive opplevelser det enkelte menneske kan få i møte med naturen. En kan ikke oppnå en god opplevelse uten at en ønsker det selv. Førstegangsopplevelser trenger ikke å handle om ferdigheter, de kan også innebære møter med nye mennesker eller opplevelsen av å være leder for en gruppe for første gang. Mestringsfølelse er sentralt i gode førstegangsopplevelser. Gode førstegangsopplevelser gir ofte motivasjon for å lære mer. Gode førstegangsopplevelser En god førstegangsopplevelse innebærer at det er første gang et menneske opplever noe. Det er noe nytt. Dette handler om et møte mellom et menneske og en hendelse dette mennesket ikke har vært med på tidligere. Det er første gang hun opplever hendelsen og erfarer hva den gjør med henne. Se for deg gleden et barn uttrykker første gang hun prøver akebrett i en liten snøbakke. I friluftslivet kan gode førstegangsopplevelser handle om å oppsøke et nytt sted, et nytt naturmiljø, en ukjent aktivitet eller en årstid en har vært lite ute i tidligere. Men det kan også være små nye elementer i en ellers mer kjent situasjon, for eksempel at en erfaren seiler prøver en for henne ny type seil for første gang. For det andre handler gode førstegangsopplevelser om opplevelser. En skiller gjerne mellom opplevelser i seg selv og den erfaringen som dannes når opplevelsen sees i forhold til tidligere erfaringer gjennom tankemessig bearbeiding. Det sies at ingen erfaring av betydning er mulig uten refleksjon. Vi velger å omtale erfaring som en bearbeidet opplevelse. 8 HJELPEKORPS

6 RØFF Vi legger også til ordet god i vårt begrep gode førstegangsopplevelser. Dette gode er subjektivt. Begrepet har dermed en kvalitativ dimensjon og kan kun beskrives av den personen som opplever. Ved en god opplevelse sitter en igjen med en positiv følelse. Det gir glede og skaper kanskje et ønske om gjentakelse. Gode opplevelser kan vekke nysgjerrighet og skape motivasjon for læring. En god førstegangsopplevelse i friluftsliv handler om subjektive opplevelser det enkelte menneske kan få i møte med naturen. En god førstegangsopplevelse beskrives som en hendelse en møter for første gang, der en i etterkant gleder seg over dette. En får en førstehånds erfaring med å lykkes og av å være på høyde med de kravene situasjonen stiller. Etter en god førstegangsopplevelse sitter en igjen med en god følelse. I forlengelse av dette må hendelsen oppleves som meningsfull for den enkelte. Førstegangsopplevelsen vil gjerne også inngi et ønske om å gjenta hendelsen for å få en tilsvarende opplevelse. Vi mener at en god førstegangsopplevelse i friluftsliv kan være en naturopplevelse, men trenger ikke å være det, i og med at betegnelsen naturopplevelser rommer andre elementer som vi ikke vil diskutere her. Imidlertid beskrives både førstegangsopplevelser og naturopplevelser av sin kvalitative karakter. Mestring, trygghet og glede En aktivitet som er ny, innebærer nødvendigvis ukjente elementer. Det at en går inn i noe ukjent, gjør at noen vil grue seg for å møte opplevelsen, hvis en i det hele tatt vet om den i forkant. Dersom en aldri har sovet under åpen himmel, vil en kanskje grue seg. Tilsvarende hvis en aldri har sittet i en kajakk, eller hvis en aldri har fyrt et bål før og er usikker på om en vil mestre situasjonen. Men førstegangsopplevelser trenger ikke handle om ferdigheter, de kan også innebære møte med ukjente mennesker eller opplevelsen av å være leder for en gruppe for første gang. Mestring er sentralt ved gode førstegangsopplevelser. Mestring kan forstås som noe en deltar i, behersker og selv bestemmer. Et eksempel på mestring kan være å finne frem til den hytta som du har sett deg ut på kartet og orientert mot. Mestring er dermed ikke noe en kan gi til andre, selv om en kan bidra for å hjelpe andre til å oppnå mestring. Hver enkelt må finne frem til hva som skal til for å tro på muligheten til å løse en oppgave, ha en viss kontroll over sin egen tilværelse og kunne justere handlinger, følelser og forestillinger i en ønsket retning. Om hytta skal nås, må den som orienterer selv ville det og ha tro på å lykkes. Gjennom mestring vil en løse oppgaver og utvikle kunnskaper, samtidig som en kan styrke og utvikle selvrefleksjon og selvinnsikt. I det øyeblikk hytta er nådd, vil en samtidig bli kjent med sine egne reaksjoner på det å oppleve mestring og sine egne grenser for turer som forutsetter kunnskaper om orientering. Gjennom mestring erstattes usikkerhet med trygghet både i indre og ytre forstand. I friluftslivet er en både opptatt av deltakerens subjektivt opplevde trygghet og av skadeforebygging og sikkerhetstenking i objektiv forstand. Gjennom å mestre den nye situasjonen vil utøveren oppleve trygghet, samtidig som hendelsen objektivt sett har lavere sannsynlighet for skader og uhell. Mestring kan oppleves dersom individets kunnskaper og omgivelsenes krav er balansert mot hverandre. Den enkeltes forutsetninger bør alltid veie tyngre enn omgivelsenes krav, på den måten at en alltid har kunnskaper og ferdigheter som kan legge grunnlag for å håndtere situasjonene en kommer opp i. Situasjonene er skapt av omgivelsene i form av mennesker og natur. Kravene fra omgivelsene og forutsetningene til en friluftslivsutøver kan forandres underveis på en tur. Et eksempel kan være at været forandrer seg, og en tur i solskinn og vindstille vær er annerledes enn en tur i frisk bris og regn. Dersom en er forberedt på disse skiftene, vil en kunne ta høyde for å mestre dem. I naturen finner vi konkrete utfordringer, og vi får direkte tilbakemeldinger på valgte handlinger. Tilbakemeldingen kan for eksempel bestå i å komme frem til hytta eller ikke, å padle trygt i kajakken mot alternativet å velte, eller å få fyr på bålet i motsetning til å sitte og fryse. Mestring er moro! Gode opplevelser gir glede. Å bli kjent med seg selv Førstegangsopplevelser gir anledning til å bli kjent med egne reaksjoner på nye situasjoner. Friluftsliv krever en allsidig og helhetlig kroppslig utfoldelse som kan innebære at en tar i bruk og viser flere sider av seg selv enn hva en pleier i andre situasjoner. En blir sulten og tørst og må takle utfordringer knyttet til behov som vanligvis ellers er dekket. En må bevege seg vekk fra vanlige roller og utvikle former for samspill som situasjonene krever. Dermed kan også ellers skjulte sider hos mennesker kommer til syne. Disse sidene kan det oppleves som skremmende å eksponere for andre. Egne reaksjoner kan også bli forsterket gjennom at en vet at andre ser dem. For eksempel kan en oppleve dette i en seilbåt med en nybegynner som er nervøs for å møte det ukjente, men som gjennom å forsøke å unngå å vise sin nervøsitet, opptrer mer uhensiktsmessig enn vedkommende ville gjort dersom det ikke var andre til stede. I verste fall kan dette være både risikoskapende og selvforsterkende. I beste fall gir det nyttige og verdifulle kunnskaper om en selv og egne reaksjoner. Dette har dermed en sosial dimensjon der mennesket blir påvirket av den sosiale konteksten hun er del av. Kontekst Ethvert menneske blir påvirket av den sosiale og kulturelle konteksten hun opptrer innenfor. Kontekst kan betegnes som den situasjon, tid og sted der en hendelse foregår. Mange hevder at enkeltmenneskets opplevelse av kontekst i tillegg påvirkes av forforståelse, historie, dagsform, humør og syn på verden. Førstegangsopplevelser i friluftsliv vil derfor være knyttet til hvilke erfaringer og vaner en har med seg fra tidligere. Det vil også være av betydning hvilke rammer friluftslivsutøvelsen skjer innenfor. Er det en helgetur med venner, en del av et rehabiliteringsopplegg du deltar i, eller er du ute som ledd i en utdannelse? Rammene vil påvirke opplevelsen. En tur med venner vil ofte ha en flat struktur og være uten uttalte mål. En har valgt gruppen selv og deltar i en kjent sosial sammenheng. En utdanningssituasjon har en også som regel valgt selv, men rammene og graden av egen påvirkning kan variere. Dette kan virke passiverende. Førstegangsopplevelsen vil kunne foregå innenfor alle disse sammenhengene, men hvorvidt opplevelsen blir god, vil være påvirket av ulike ting innen ulike kontekster. Uansett type gruppe er imidlertid fellesnevnerne for gode (førstegangs-) opplevelser involvering og mestring. En kan ikke oppnå en god opplevelse uten at en ønsker det selv. Unik, men likevel en gjentakelse Enhver opplevelse kan sies å være unik og en første gang. Samtidig kan en fremheve viktigheten av gjentagelse. Dersom alle opplevelser er ulike og unike kan de per definisjon ikke gjentas. Det blir en selvmotsigelse. Vi slutte oss til Arne Næss sin påstand om at den 100. turen kan gi en fornyet følsomhet og glede som ikke fanges opp på den 10. turen. Men vi påstår samtidig at opplevelsen knyttet til den første turen har betydning for om det blir en tur nummer 10, eller 100 for den saks skyld. La oss ta et eksempel: Femte gang du setter deg i en kajakk kan være viktigere for mestringsopplevelsen enn første. Dette forutsetter imidlertid at det ble mer enn én kajakktur. Hadde du hatt en uheldig førstegangsopplevelse kajakk, kan det hende at det aldri ble en femte gang. Motivasjon for å lære og for å gjenta en aktivitet kan ofte skapes gjennom gode førstegangsopplevelser. I begrepet en god førstegangsopplevelse ligger en verdsetting av det nære og kjente i naturen. Små, gode opplevelser kan oppleves rett utenfor stuedøra hvis en har sansene åpne for dem. Ved å vektlegge sansing og opplevelser følger økt varhet i situasjonen og dermed også flere muligheter for den enkelte til å oppleve gleder i hverdagen. Tenk så spennende det er å finne en vevkjerring i sandkassen! Oppsummering Gode førstegangsopplevelser kan beskrives som en hendelse som en møter for første gang og der en i etterkant gleder seg over dette møtet. I friluftsliv vil dette ha sammenheng med å erfare natur og turfølge på en positiv måte som gir opplevelsen av å lykkes og skaper glede og et ønske om å gjenta opplevelsen og bygge erfaringer videre. Veien fra opplevelse via refleksjon til erfaring og erkjennelse, fremheves gjerne som sentral innen pedagogikken. Her har vi imidlertid valgt å legge fokus på den umiddelbare spontane opplevelsen, og spesielt opplevelsen av noe første gang du er med på det. Det er ingen motsetning mellom disse. Vi vil heller hevde at gode førstegangsopplevelser gir større sannsynlighet for gjentakelse og dermed erfaringsbygging. I arbeid som ledere for grupper ute, med studenter i friluftslivsfag ved Norges idrettshøgskole, er vi så heldige at vi stadig har gode førstegangsopplevelser i natur, samtidig som vi har mulighet til å legge til rette for og observere andres opplevelser. Disse erfaringene har gitt et empirisk grunnlag for å hevde at vektlegging av gode førstegangsopplevelser i friluftsliv er viktig i arbeid med mennesker ute. Vi vil i neste nummer av Hjelpekorps skrive om hvordan en som leder i friluftsliv kan arbeide med og legge til rette for gode førstegangsopplevelser. Jannicke Høyem og Trond Augestad er universitetslektorer/førstelektorstipendiater i friluftslivsfag, Seksjon for Kroppsøving og Pedagogikk ved Norges idrettshøgskole. Denne teksten bygger på en artikkel i bladet Kroppsøving, nr. 6/2008, s HJELPEKORPS

7 RØFF e vinteraktivteter Skal du starte opp en lokal RØFF-gruppe? Eller trenger du bare å repetere kunnskaper som er relevante for dine HJK-aktiviteter? Hjelpekorps har bedt Esben Eyde, rådgiver i hjelpekorpsseksjonen, om å bidra med noen forslag til vinteraktiviteter som både gir artige opplevelser og nyttig repetisjon for RØFF ere og hjelpekorpsere. Tekst: Martin Alex Nielsen Foto: Røde Kors Vintervask Snøbad er en opplevelse som gir et skikkelig kalt og artig gufs. En ordentlig RØFF- metode er at man får opp kroppstemperaturen først, slik at man er skikkelig varm helst gjennom fysisk aktivitet, ikke ved hjelp av badstue. Er man på tur kan man for eksempel litt før den planlagte pausen gire opp tempoet et par hakk. Når man stanser bretter man ut liggeunderlaget, legger fram tørt ullundertøy og håndkle, kaster alle klærne og bader ganske enkelt i snøen. Å oppleve kontrasten mellom varmt og kaldt, å få på seg tørre og varme klær etterpå gir en følelse av velvære som Et annet aspekt ved øvelsen er å få trent apparatet rundt som skal hjelpe deg med å komme opp av vannet og hvordan sørge for at en person får tilbake varmen i kroppen ved bruk av utstyr en normalt har med seg på tur. Slik sett kan dette gjøres til en skikkelig øvelse. Det sier seg selv at personen som går ut i må være godt sikret med tau, i tillegg må også alt løst utstyr som ikke flyter sikres! Overnatting i snø Graving av flatmarksgrop er en kjerneaktivitet som er viktig å kunne, i motsetning til snøbading som mer er for moro skyld. Det er en viktig ferdighet i hjelpekorpssammenheng og kan enkelt gi en stor følelse av mestring for unge RØFF ere. For folk som aldri har overnattet i snø vil det stå som en sterk opplevelse for de fleste. Første natta i snøen trenger ikke være lenger enn noen meter fra hytta, opplevelsen er der for det. RØFF Esben Eyde er til daglig rådgiver i Hjelpekorpsseksjonen på hovedkontoret til Røde Kors og er ansvarlig for oppstarten og utviklingen av Røde Kors RØFF. Han har bakgrunn fra Forsvaret, og har trener- og friluftslivsutdanning ved Norges Idrettshøgskole. I tillegg har han jobbet som idrettspedagog innen medisinsk rehabilitering, deltidsutdanning i friluftsliv ved Norges Idrettshøgskole, fjellsportkonsulent i DNT og som pedagogisk leder i naturbarnehage. Det interessante ved RØFF er spennet mellom friluftslivsopplevelser og livsnødvendige hjelpekorpskunnskaper, som er nødvendige i felten. Uansett om du er aktiv hjelpekorpser eller skal drive RØFF er det mye som kan være nyttig å kunne. Opplevelser og ferdigheter Når det gjelder RØFF- aktiviteter dreier det seg ikke kun om å øve på ferdigheter. Det er like viktig å tilrettelegge for opplevelser, som blant annet kan foregå gjennom mestring. Det er fint å være ute i naturen og lære seg Kompasset - kan brukes til mer enn bare å finne vei. ferdigheter, men det er viktig også å kunne være ute i naturen og bare være glad i det som en egen aktivitet. Det kan være mange nye RØFF ere som aldri har drevet med friluftsliv. For dem vil det være grunnleggende i all sin enkelhet å lære å være ute og oppleve at de klarer det. Som veileder kan det være viktig å huske på at det ikke alltid skal handle om læringsmål. Hvis man som veileder opplever at man ikke kan lære folk mer, er det fortsatt verdt å komme ut, være ute, og tenke på hvordan man kan skape opplevelser. Hvis man som ungdom ikke er vant med å være ute i det hele tatt, er det ikke sikkert de ser verdien i å være ute i seg selv og vil ha for mye fokus på å være ute for å lære. RØFF bør være like deler læring og opplevelse. Hvis vi klarer å få ungdom til å bli glad i å være ute, gi dem ferdigheter innen førstehjelp og de har hatt det bra i RØFF, da vil de gå ut og bli gode ambassadører for Røde Kors. Rekrutteringen til hjelpekorpset blir en hyggelig bonus. Mørke og kulde og ingen varm hytte. En selvfølge for noen, en helt ny og kanskje ekstrem opplevelse for andre. man ikke trenger å gå på spa for å oppleve. I mer ekstreme tilfeller kan det faktisk være en nødvendighet av hensyn til hygiene å få vasket seg. Men i de fleste RØFFsammenhenger er det opplevelsesaspektet som veier tyngst. Vintervask for viderekommende Hvis man ønsker å gå litt lengre enn bare å vaske seg i snøen, så kan man lage et hull i isen. Øvelsen er ikke primært å vaske seg, men for å praktisere øvelser relatert til det å gå gjennom isen. Det er viktig at isen faktisk er trygg å gå på. Om man går på ski ut i hullet eller hopper direkte i vannet avhenger av formålet med øvelsen. Å gå gjennom isen med ski på beina gjør det vanskeligere å komme seg opp igjen, men det kan være nok så nyttig å ha øvet seg på å komme seg opp av en råk hvis man en dag skulle være så uheldig å falle uti. Gjør man det uten ski og bare med klær (evt. uten klær) er formålet i større grad å oppleve kuldepåvirkningen. Gjør man det med klær vil det være mest mulig likt en realistisk situasjon. Flatmarksgrop er dessuten rask å lage sammenlignet med en snøhule. Det er ikke godt å vite om snøscooteren plutselig bryter sammen midt på vidda. Da er det livsnødvendig å vite hvordan man kan (over)leve i snøen selv under vanskelige forhold. Flatmarksgrop er noe alle hjelpekorpsere burde repetere hver vinter. Også er det noe man kan trene på sammen med barn og unge. Kan man først lage flatmarksgrop til to personer kan neste steg jo være å lage en Finsesattelitt og bruke den som base for flere dager ute. Off piste/on piste dags å slipe av rusten av stålkantene? Skiferdigheter er en annen kjerneaktivitet for hjelpekorpsere. Selvfølgelig vil mange sikkert si. Men det dreier seg faktisk om å ha så gode skiferdigheter at man kan ferdes utenfor oppkjørte løyper med oppakning. Kanskje er det ikke mulig å ta seg frem med scooter i et område på grunn av terrenget, kanskje er det nødvendig å spre seg i et område etter å ha tatt seg inn med annet transportmiddel. Dessuten er det god fysisk trening og kan være veldig gøy å gjøre med barn og unge. Når man går på ski får man masse kunnskap om snøen - kunnskap man ikke så lett får med seg i samme grad gjennom motorisert ferdsel på snøen. Kjører man scooter er det gjerne to typer snø: den som bærer og den som brister. Ferdes man for egen maskin vil man oppleve at det er mer nyansert, noe som kan gi bedre forutsetninger for snøkunnskap og læring om skred. Det er flere måter å bli god til å ferdes på ski. Man kan øve seg ved ganske enkelt å gå på tur gjerne uten for løyper - med oppakning. Å lage et skileikområde er en annen måte. Skileik er faktisk en veldig bra aktivitet for ALLE aldersgrupper. I tillegg til skiferdigheter får man balanse, koordinasjon og utholdenhet som bonus. Selv i Forsvaret brukes skileik som ferdighets- og fysisk trening. Skileik er også en takknemlig aktivitet å holde på med sammen med ungdommer. De har ofte en mer fryktløs innstilling til det å dette i snøen. 12 HJELPEKORPS

8 Fyrstikkesken ikke bare kos Det å kunne tenne bål kan være en livsviktig ferdighet, men stort sett brukes det fordi det skaper stemning. Egentlig bør man trene på å tenne bål hele året, slik at man også kan gjøre det på vinterstid og under andre vanskelige forhold, med ved en finner ute. Selv om veden kan være nok så tør i mars måned krever det fortsatt litt mer enn å tenne bål etter en tørkeperiode, eller med ved en har med hjemmefra. Har man først fyrt opp kan man jo grille ostesmørbrød eller tørke sokkene sine. Ikke kun i forhold til Hjelpekorps, men også i forhold til RØFF-gruppene er det en unnskyldning for å komme seg ut på tur i stedet for å ha innendørs teoriøkter. Se på kart, bruk kartet aktivt, men gjør det ute! Helst hver gang. Ved å drive et aktivt friluftsliv øker man kompetansene sine. Det som er viktig å gjøre med RØFF-grupper er også viktige ting å repetere for hjelpekorpsere. Å være ute er lek og moro, men i en beredskapssituasjon kan det være forskjellen på suksess og fiasko. Husk mobilt bredbånd fra ICE i vinter RØFF Intet som varmer om både hjerte, hender og føtter som et bål. Førstehjelp i situasjonen Når man er ute og holder på med aktiviteter er det en kjensgjerning at ulykker og uhell kan forekomme. Det er også ettertrykkelig bevist at det man øver på blir man god til. Er man ute med grupper er det da en god anledning å trene/repetere førstehjelpsferdighetene. Grip tak i situasjonen(-e), diskuter kort med gruppa potensielle uhell, og øv på situasjonen slik den kunne fortone seg. Her er det selvfølgelig også naturlig å ta med forebygging. I skibakken kan det fort forekomme ankel- eller håndleddsskader, leggbrudd og hodeskader. En pause i skileiken kan derfor være trening på behandling av denne type skader. Og for å utfordre skiferdighetene og fysisk form ytterligere kan en legge inn momenter med transport av skadet på snø. I tillegg til skredproblematikk og trygge veivalg, er andre naturlige utfordringer om vinteren generell nedkjøling og lokale forfrysninger. I RØFF- sammenheng er bekledning tema som bør tas i god tid før kulda setter inn, og som bør følges opp gjennom hele sesongen. Som tidligere nevnt under isbading kan en lage sammensatte øvelser og få trent flere momenter, hvor også et poeng (i hvert fall for RØFF) er å klare seg med det en normalt vil ha med på tur. Tren i trygge omgivelser, med gode sikkerhetsmarginer. Med ønske om en aktiv og innholdsrik vinter! NY KAMPANJE! Hvor går vi høyre eller venstre? Orientering. Kardinaldyden når det gjelder friluftsliv og hjelpekorps, finner du ikke veien, blir du borte. Og skal du søke etter folk som har blitt borte er det et must at du selv vet hvor du er, og hvor du har lett. I løpet av vinteren er det lurt å gå tilbake til områder man kjenner fra barmark. Se hvordan terrenget forandrer seg på vinterstid. Bekker og mindre elver kan ha snødd helt igjen slik at de ikke kan brukes i en orienteringssituasjon. Det som om sommeren ser ut som uskyldige slake skråninger kan plutselig ha store opphopninger med snø, og være bratte helninger med skredfare. Hvordan finne vei når man ikke ser noen verdens ting - en kunst i seg selv. 07 Gruppen Foto: Morten Helgesen, 1/2 pris i et 1/2 år 14 Det forteller litt om kompleksiteten ved å orientere seg om vinteren i forhold til sommeren når fastpunkter og ledelinjer kan forsvinne. For å bli ordentlig kjent i et område bør man tilbake vinterstid. På den måten kan man ha et mål med turen og mange vil helt sikkert bli overrasket over endringene i landskapet. Generelt gjelder det for hjelpekorps at det er viktig å være ute i sitt eget område. Man er ikke opplært i et område ved kun å ha vært der en enkel gang. ICE har overlegen dekning i Norge. Med dekning som omfatter 75% av landarealet er vi enestående i vårt tilbud til de som ferdes ute i Norges vakre natur, enten man er på hytta eller vandrer i fjellet. Med vårt unike modem for trådløst internett kan du gjøre hytta om til en trådløs sone der flere kan koble seg på. Sjekk dekningen der du er ved å sende SMS med kodeord <dekning> til Tjenesten koster 3 kroner. Ring oss på eller bestill på ice.no Kampanjetilbudet gjelder privat og bedrift, AllTID og OFTE abonnement. Ingen etableringsavgift. 12/18 mnd bindingstid.» Ice dekker 91% av norske husstander og 80% av alle hytter 75% av landområdet. «

9 Landsråd Et kikk inn i Hjelpekorpsets framtid Landsmøtet er overstått, tillitsvalgte er fordelt ut i alle kroker av landet. Resultat: en ny gjeng med dedikerte frivillige inkl. ny landsrådsleder, som har ønsket og fått tildelt oppgaven med å drive Norges Røde Kors Hjelpekorps fremover i de neste tre årene. Tekst: Martin Alex Nielsen Foto: Sven Bruun, Arne Kalstadstuen Og fremover blir det. Med eller uten hund, hvis du spør nyvalgt landsrådsleder for landsråd for Røde Kors Hjelpekorps Ole Gladsø. Og hunden? Mer om den senere. Om han ikke har tråkket barneskoene i Hjelpekorpset, så er i hvert fall ungdomstiden blitt brukt flittig på redningsarbeid. Han ble med i hjelpekorpset i Grong i Med bakgrunn som infanterist fra forsvaret var det mye som var overførbart til hjelpekorpset sitt arbeid og han ble instruktør. Så langt har det blitt til 42 år i hjelpekorpset og flere skal det bli. Siden jeg blir pensjonist til nyåret og overflødig på jobben blir det mye tid til landsråds- og hjelpekorpsarbeidet, smiler Ole Gladsø. Utgangspunktet for de neste tre årene i landsrådet blir hjelpekorpsstrategien. Det er ikke slik at den må utføres ordrett. Den må tilpasses til organisasjonen, forteller Ole. Men Hjelpekorps-strategien er vedtatt som strategi for Røde Kors Hjelpekorps. Den er utarbeidet av og fra grassrota og opp. Målet blir å føre visjonene fra strategien ut i livet. Og der er kompetanse et veldig viktig element. Utdanningsplanen for hjelpekorpset gjennom Røde Kors-skolen skal fornyes og dermed tilpasses samfunnet slik det er i dag, fortsetter Ole Gladsø. Hjelpekorpset rolle i samfunnet er noe av det som er landsrådets oppgave å ivareta. Landsrådet er jo rådgiver for landsstyret i Røde Kors innen fagområdene som hjelpekorpsene driver med. Dessuten skal landsrådet jobbe for at de utøvende og ledende i hjelpekorpset har de nødvendige verktøy og rammeregelverk. Landsrådet har som en slik rådgiver også en viktig oppgave i å sørge for at hjelpekorpset tilhører en linje i Røde Kors-organisasjonen. Ole understreker viktigheten av at vi er én og samme organisasjon. Han mener at landsrådets arbeidsområde skal ha en bruksverdi, det skal resultere i noe mer og annet innen den samlede organisasjonen. Andre oppgaver som han ser for seg at landsrådet skal jobbe med blir å støtte opp om satsingen mot ungdom gjennom RØFF. RØFF er et viktig tiltak når det gjelder kompetanseheving og rekruttering til hjelpekorpset. Men det er også en aktivitet som henvender seg til unge, og generelt er det viktig at vi jobber med tiltak som favner hele organisasjonen både omsorg, ungdom og hjelpekorps. På spørsmålet om det er noen spesielle prosjekter han kunne tenke seg å sjøsette svarer Ole bare fordi man er et nytt landsråd kan man ikke endre på alt som er vedtatt i tidligere perioder. Det fagpolitiske arbeidet i landsrådet drives over HJELPEKORPS lang tid, utvikling kan skje over mange perioder. Man kan ikke bare snu 180 grader i hver periode, da kommer man ingen vei, mener Gladsø. Men utover alle de store, overordnede prosjektene så har jeg en ambisjon om at det skal være artig å jobbe i landsrådet, smiler Gladsø. Jeg lurer på om en mann som har vært aktiv hjelpekorpser i mer enn en halv mannsalder kan alle hjelpekorps-disipliner eller om det enda gjenstår å bli bedre på noen områder? Vel, jeg takler absolutt førstehjelp, søksteknikk og er god på kart og kompass. Men jeg har faktisk ikke greit å utnytte gps ens muligheter fullt ut selv om jeg egentlig liker duppditter, smiler Gladsø. Å snakke om store ord som strategier, visjoner i en stor organisasjon som Røde Kors må allikevel gjøre ham litt svett? I begynnelsen både gruet og gledet jeg meg. Men nå gleder jeg meg egentlig bare. Utfordringene som ligger foran er kun av det positive slaget: å opprettholde kvaliteten i hjelpekorpset. Ole er opptatt av å ta vare på de gode historiene om hjelpekorpset. Når man prater om at det er et rekrutteringsproblem i hjelpekorpset da blir det for mye fokus på det negative. La oss i stedet bruke de gode og positive historiene å komme rekrutteringsproblemet til livs. Med de gode historier tenker Ole både på historier fra aksjoner så vel som organisatoriske suksesshistorier. Forgjengeren min, Jahn Petter, utfordret Hjelpekorpset på at vi skulle ha et differensiert hjelpekorps. Det skal han ha honnør for og jeg vil gjerne gjøre hans ord til mine. Vi må se mer nyansert på kompetansen i hjelpekorpset: gjennomføringsevnen til den enkelte personen og den enkelte gruppe må til sammen dekke kravene til et oppdrag. Og så lurer du kanskje fortsatt på det med hunden? Hjemme i Melhus i Sør-Trøndelag går fritiden til Ole Gladsø med til hund og hytte. Jeg er relativ fersk hundeeier. Når jeg er på tur da er hun med. Eller egentlig kan man vel snu det og si at det er hun som får meg ut. Det er en trekkhund, så det går unna når vi er ute på ski, smiler Ole. Det nye landsrådet hadde sitt første landsrådsmøte november. Se en oversikt over landsrådets fremtidige møter i kalenderen for 2012 (midtsiden) Landsråd Røde Kors Hjelpekorps sammen med landsrådene for Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom. 17

10 Kurs, seminar og samlinger 2012 Januar Februar Regionkurs Øst - vinter Tid: februar Sted: Rjukan Veiledersamling skred Tid: februar Sted: Lofoten Etter-søkningsledelse vinter (B-kurs) Tid: mars Sted: Finse Mars Operativ ledelse vinter (Finsekurs): Tid: 25.februar-4.mars Sted: Finse Fagkurs skred Tid: mars Sted: Ørsta Vannredning B Tid: mars Sted: Rongevær (Hordaland) Samling for førstehjelpsansvarlige Tid: mars Sted: Oslo APRIL MAI Vannredning C Tid: mai Sted: Mostranda C-kurs Elv Tid: mai Sted: Sjoa Vannredning B Tid: mai Sted: Sommerleiren til Rogaland RK Regionkurs Øst - sommer Tid: mai Sted: Stavern Vannredning B Tid: mai Sted: Stavern JUNI Samling hjk-kontakter og sekretariat (HJK-konferansen) Tid: 31.mai-1.juni Sted:Oslo-område Sentral Hjelpekorpskonferanse Tid:1.-3. juni Sted: Oslo-område C-kurs Elv Tid: juni Sted: Midt-Norge (sted ikke fastlagt) Vannredning C Tid: juni Sted: Arendal B-kurs Elv Tid: juni Sted: Sjoa JULI C-kurs Elv Tid: juli Sted: Nord-Norge (sted ikke fastlagt) AUGUST B-kurs Elv Tid: aug. Sted: Sjoa Vannredning C Tid: august Sted: Mostranda A-kurs Elv Tid: vil bli annonsert C-kurs Elv Tid: 31. aug.-2. sept. Sted: Vest-Norge (sted ikke fastlagt) A-kurs Sjø Tid: 24.august-2. september Sted: Karmsundet SEPTEMBER NM i Hjelpekorps Tid:7.-9. september Sted: Stavanger Vannredning B Tid: september Sted: Mostranda Vannredning C Tid: september Sted: Mostranda Regionkurs Mjøs - sommer Tid: september Sted: Mjøs-regionen B-kurs Elv Tid: september Sted: Sjoa Operativ ledelse barmark Tid: september Sted: Merket C-kurs Elv Tid: september Sted: Sør-Norge (sted ikke fastlagt) Region Midt har begynt planlegging av regionale kurs for Program vil bli annonsert gjennom diverse kanaler. OKTOBER NOVEMBER DESEMBER Region Mjøs - regionsamling Tid: oktober Sted: (sted ikke fastlagt) IKAR-ettermøte Tid:16. november Sted: Oslo FORF-seminar Tid: november Sted: vil bli annonsert Landsrådsmøter i 2012: februar (søndag m/ressursgr.) april juni september 2. 4.november desember. Innmelding av saker må skje en måned før til sekretariatet. Kontakt: Veiledersamling krevende lende og metodekurs bre: Tid og sted er ikke bestemt. Spørsmål kan rettes til HJKsekretariatet v. For spørsmål vedr. vannredningskurs ta kontakt med de respektive ressurssentrene: Vedr. C-kurs Elv: ressurssenter Sjoa har mulighet for å sende instruktører for å holde C-Kurs Elv. Forespørsel må sendes innen 1 januar A-kurs Sjø er enda ikke avholdt. Dette blir derfor en pilot med deltagere fra hele landet. For mer informasjon kontakt leder for ressursgruppe vann Bjørn Midskog eller Kjell Olav Bjørnerud Oppdatert november med forbehold om endringer. HJELPEKORPS

11 Hjelpekorpset og ekstremsport Vakt på Veko Hjelpekorps rundt i landet deltar på mange forskjellige sanitetsvakter gjennom året. På Voss har de kanskje en av de mer adrenalinfylte. Under Ekstremsportveko konkurreres det både i longboard, elvepadling, rafting, BMX, fallskjerm- og basehopping. Med en større fotballcup uken før, så har hjelpekorpsene rundt Voss derfor noen hektiske uker i juni/juli. Tekst og foto: Sven Bruun og Edd Garvik Jeg har tatt turen over fjellet for å oppleve hva Voss har å by på, utover et flott landskap, vossakorv og smalahove. På korpshuset møter jeg korpsleder og operativ i hjelpekorpset på Voss. De kan vel også sies å være av de mer erfarne hjelpekorpsere i Norge. Arild Himle er nemlig kursleder for Vinter A og B på Finse og Svein Ove Seim er fagleder for Sommer A på Merket. Både Voss cup og Ekstremsportveko krever mye av både mannskaper og utstyr, for mange vaktsteder skal bemannes samtidig. Selv om korpset på Voss er et av de større i Hordaland, med 64 på alarmplanen og 25 aktive medlemmer, får de kjærkommen hjelp av nabokorpsene. Det trengs når det er behov for 24 vakter bare på Vekotorsdagen. 435 vakttimer fordeles på 42 personer og det mest aktive medlemmet dekker opp over 35 timer i løpet av 5 hektiske dager. Vaktene fra hjelpekorpset følger nøye med når deltagerne skal gjennom de skarpeste svingene i longboardløypa. En ekstra utfordring er at mange av vaktene er på dagtid. De fleste øvelsene under Veko skjer midt på dagen, og det betyr at medlemmene må ta fri fra jobben eller avvikle ferie for å delta på vakt. I oppstarten var det én stor arrangementsdag, der medlemmer valgte å ta seg fri eller avspasere kun for den dagen. Men nå er arrangementet spredd over flere dager. Neste år blir det enda flere vakter. Freestyle og landsskytterstevne skal arrangeres og de viser at Voss er en populær plass å arrangere litt større arrangementer. I tillegg til arbeidet med å skaffe finansiering til utstyr, har korpsene hatt fokus på medlemmene, og deres kompetanse. Idrettsskader har vært et av temaene som er aktuelle for denne typen vakter, og en felles temakveld med ambulansen på Voss om traumer og pasientundersøkelse har det også blitt tid til. Skadene varierer veldig En deltager på MTB Downhill blir tatt hånd om. Foto: Edd Garvik. fra år til år, og hos deltagerne er det gjerne flest når nye aktiviteter står på programmet. Det går mest i forstuinger og kutt, men det kan også være vridning av knær, skulder ut av ledd, brudd i kragebein, ledd, ankel, lårbein og rygg. I tillegg til hodeskader og hjernerystelser. Noen multitraumer etter fallskjermhopping har det også vært, for det hender de bommer på målet når de skal lande. Paraglidere som kommer på avveie, kolliderer med biler eller bygninger har også forekommet. Korpset på Voss har ikke egen ambulanse, men det leies inn ambulanse fra sykehuset under en del av konkurransene. Denne bemannes av autoriserte ambulansearbeidere, der flere av dem også er hjelpekorpsere på fritiden. Publikum kan være en utfordring under Veko, når konkurransene skjer ute i naturen. De står og går langs bratte veier, og uten redningsvest langs strie elver. Selv om arrangørene har mest fokus på utøverne, får også publikum hjelp. I hvert fall så lenge konkurransene pågår. På kveldens arrangementer er det ingen sanitetsmannskaper til stede. Med over 3000 publikummere på konsert så er både hjelpekorpsere og ambulansearbeidere litt bekymret, men håper at det går rolig for seg. Både Voss cup og Ekstremsportveko er under stadig utvikling, og det er sanitetstjenesten også. Med flere og flere konkurranser, lange løyper hvor det kan skje ting overalt, er det ikke mulig å være tilstede på alle plasser. Mange av løypene er utenfor vei, så mobile vaktlag med sykkel eller ATV er ikke noen god løsning. Planlegging og utredning rundt hva som kan være formålstjenlig er derfor en viktig del av både arrangørenes og hjelpekorpsets arbeid videre. Samband kan være en utfordring i trange vestlandsdaler. Korpsene har valgt å følge arrangørenes opplegg, og la hver enkelt idrett klare seg mest mulig selv. Sanitetsmannskapene er derfor på arrangørenes samband, og kommuniserer lokalt. Tett samarbeid med sikkerhetsvakter og følgepersonell f.eks under longboard og elvepadling er viktig, og samarbeidet ser ut til å flyte greit. Tidligere hadde korpset egen elveredningsgruppe, men de siste årene har det vært utøverne selv som sørger for sikringen nedover elva med tørrdrakter og tauverk. 1. Deltagerne på Biketrial må ha god balanse. Her følger Arild Himle med på en av postene. 2. Vinneren av kvinneklassen Liv Holmström er dypt konsentrert på vei ned elva. 3. Opplagte hjelpekorps-vagter bemanner en av de nederste svingene i longboardløypa HJELPEKORPS

12 Bruk av begrenset politiattest i lokale hjelpekorps Lokale helter Korpsleder Kjetil André Tufte overrekker blomster til Daniel Enart, som sammen med Kristine Rafoss var med på badeturen og hjalp Daniel Johnsen og Henning Aamot med å ringe 113. Foto: Geir Inge Johnsen Redningshelter ble hedret Røde Kors-ungdommene Henning Aamodt og Daniel Johnsen ble i går kveld hedre for at de reddet livet til Lill Mari Tufte som i sommer var nær ved å drukne i Heksegryta på Åmot i Kvinesdal. Teksten er skrevet av Agnar Klungland og opprinnelig trykt i Agder Flekkefjords tidende 31. august Det som skulle være en koselig badetur en ettermiddag i juli, ble brått forvandlet til en dramatisk opplevelse for de tre ungdommene. I går fikk de to heltene ros og ære for sin vågale innsats som reddet livet til Lill Mari. Ordfører Odd Omland, leder Åse Lill Kimestad i Vest-Agder Røde kors og regionleder Dag Tomas Sagen Johnsen i Røde Kors Sør var sammen med familie og medlemmer i Kvinesdal Røde Kors Hjelpekorps på den enkle, men gripende markeringen i Håpets Hus, Røde Kors-huset på Åmot. DRAMA: Under dramatiske omstendigheter klarte de to guttene å holde hodet kaldt og gjøre det rette. Hvis de ikke hadde utført heltedåden, hadde nok ikke Lill Mari levd i dag. Ungdommenen dro sammen til badeplassen Heksegryta. Lill svømte over til den andre siden der guttene ventet. Hun fikk problemer i den sterke strømmen. Dette oppdaget Henning og forsøkte å dra Lill Marie på land. Han mistet taket og måtte gi slipp på henne. Hun falt ned i den såkalte Heksegryta. SLO HODET: På vei ned fossen slo hun hodet og mistet bevisstheten. Hun ble dratt under. Henning hoppet etter, men fant henne ikke. Daniel stod på fjellsiden og markerte hvor Lill Mari forsvant. Han hoppet ut i vannet og sammen klarte de å dra henne opp av vannet. To venner kontaktet redningssentralen og guttene satte i gang med livreddende førstehjelp. Da ambulansen kom, Regionleder Dag Thomoas Sagen Johannesen takker for innsatsen. Foto: Geir Inge Johnsen var Lill Mari kommet til bevissthet. På sykehuset sa de at hadde det ikke vært for hjerte-lunge-redningen guttene utførte, hadde hun ikke overlevd. TUSEN TAKK! - Det er en ære å være med på denne samlingen. Det er en fantastisk og flott heltedåd dere har gjort! Den livreddende førstehjelpen dere utførte understreker viktigheten av å kunne førstehjelp. Takk til dere begge for den fantastiske innsatsen som vi alle setter pris på, sa ordfører Odd Omland i sin hyldest til redningsguttene. Leder Åse Lill Kimestad i Vest-Agder Røde Kors gledet seg over at de to heltene hadde reddet et menneskes liv. Det gir en god følelse. Det handler om å være medmenneske. Røde Kors vil hjelpe mennesker. Det dere gjorde sier også mye om hvor viktig kunnskap og holdninger er. Slik vil vi ha det i Røde Kors, understreket hun. FØRSTEHJELP: Også regionleder Dag Tomas Sagen Johnsen takket guttene, som fremstår nettopp slik Røde Kors ønsker at medlemmene skal være. Igjen ser vi hvor viktig det er å kunne førstehjelp. Ofte er det mannen i gata som redder liv, ikke ambulansene, påpekte Sagen Johnsen. Han hilste også fra landsleder Jan Petter Berntsen. De to redningsheltene fikk gaver, men Sagen Johnsen nærmest beklaget at Røde Kors ikke har en spesiell gave til slike heltedåder. NYTT KURS: Korpsleder i Kvinesdal Røde Kors Hjelpekorps, Kjetil Andre Tufte, var tydelige rørt i sin takketale til de to kameratene som reddet søsteren fra drukningsdøden. Lokallagsleder Ola Kosberg roste de to heltene og resten av hjelpekorpsmedlemmene som alltid stiller opp med full innsats. Mandag starter nytt livredningskurs. Det blir forhåpentlig fullt! NyhetID=13068 Det har vært tilfelle av lokale hjelpekorps som har lurt på om de må innhente en begrenset politiattest fra medlemmene sine. I Røde Kors sin rutine når det gjelder begrenset politiattest heter det at Lokalforeningen skal ikke gi oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor barn og unge eller mennesker med utviklingshemming til personer som ikke fremviser politiattest eller som har anmerkninger på attesten. Tekst: Martin Alex Nielsen Så lenge hjelpekorpset forholder seg til den regelen, bør alt være ok. Allikevel er det elementer som kan tolkes. Landsstyret vedtok 4. april 2008 at Røde Kors skal kreve begrenset politiattest for ansatte, frivillige og delegater som deltar i aktiviteter i regi av Røde Kors hvor målgruppen er barn, unge og/eller personer med utviklingshemming. Med barn og unge menes personer under 18 år. Formålet er å forhindre at personer som tidligere er dømt for overgrep mot barn, eller er siktet eller tiltalt for slike handlinger å komme i en posisjon der de kan begå nye overgrep. Dette er ikke avhengig hvilken avdeling du tilhører, men av aktiviteten som skal utføres. Det betyr at dette kan være aktuelt for enkelte frivillige i hjelpekorpset. FACE First Aid Convention in Europe Venezia og Jesolo september 2011 FINAL SCORE I tillegg avhenger det av om aktiviteten eller oppgaven vil gi eller sette personen i en posisjon i forhold til barn eller utviklingshemmede som kan innebære at man kommer i et tillits- eller ansvarsforhold. Politiattest for hjelpekorpsere? Hvorvidt man skal forlange begrenset politiattest fra aktive medlemmer i hjelpekorpset avhenger derfor av om det er personer i hjelpekorpset som gjennom sin aktivitet kan komme i en slik posisjon. Gjør de det skal begrenset politiattest fremlegges. Dersom det er merknader på politiattesten skal vedkommende ikke settes til oppgaver som kan innebære et slikt tillitsforhold som er beskrevet. Ansvarlig for innhenting Det er det organisasjonsleddet som er ansvarlig for aktiviteter for barn og unge eller personer med utviklingshemming som har rett til, og ansvar for, å avkreve begrenset politiattest, dvs. enten styret i en lokalforening eller et distriktsstyre. Overordnet sett betyr det at dersom man forholder seg til regelen om ikke å gi oppgaver til personer som ikke fremviser begrenset politiattest eller som har anmerkninger på attesten i tilfelle som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor barn og unge eller mennesker med utviklingshemming, skal ikke dette være noe problem. Les mer om begrenset politiattest på Korsveien: https://www.korsveien.no/stottefunksjoner/roller/ frivillighet/frivillighetsadministrasjon/sider/begrenset-politiattest.aspx ALFA BRAVO CHARLIE DELTA ECHO FOXTROT HOTEL INDIA TOTAL 1 Serbia Serbia Ireland Austria Bosnia Slovenia United Kingdom Armenia Slovakia Netherlands Romania Latvia Germany Norway Macedonia Czech Republic Kyrgyz Republic Poland HJELPEKORPS

13 Nasjonal snøskredvarsling Denne vinteren lanserer Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) snøskredvarsel for 23 skredutsatte områder i Norge. Varslene skal bidra til å forhindre dødsfall og ulykker. Tekst: Birgit Rustad og Erik Due (NVE) Nedbørssensor på Mannen i Møre og Romsdal. Foto: Statens Vegvesen v. Tore Humpstad. Faretegn på skred i snødekket. Foto: Markus Landrø/NVE. Snøskredvarsling Det har i flere år vært påpekt et behov for en landsdekkende snøskredvarsling i Norge. NVE startet vinteren 2010/2011 opp med et pilotprosjekt på snøskredvarsling og varslet to ganger i uken for fem utvalgte områder i Norge. Denne vinteren vil det varsles to ganger i uken for i alt 23 områder. Fra neste vinter tas det sikte på å tilby landsdekkende daglig oppdatert snøskredvarsling. En snøskredvarslingstjeneste vil være et viktig verktøy for hjelpekorpsene før de drar ut på redningsoppdrag i vinterfjellet, forteller NVEs prosjektleder Rune Engeset. Et regionalt varsel vil fungere som et viktig grunnlag for å gjøre egne beslutninger når man ferdes i vinterfjellet. Det regionale varselet blir et viktig grunnlag for å utarbeide lokale varsler og punktvarsler, som for eksempel varsling for et alpinanlegg eller for å vurdere skredfaren for en bestemt fjellside eller dalføre. Dette vil sette krav til brukeren av den regionale varslingstjenesten og basiskunnskap om snøskred er nødvendig for å få mest mulig ut av varslene. Skiløperutløst skred. Foto: Markus Landrø/NVE. Du kan bidra Ved utarbeidelsen av varselet er det viktig at mest mulig informasjon om snødekket og dets stabilitet i varslingsregionen er tilgjengelig. Alle som ferdes i fjellet, der i blant hjelpekorpsets medlemmer, kan melde inn skredobservasjoner. Man kan rapportere inn skredaktivitet, faretegn som drønn og sprekker i snøen, observasjoner gjort på snøens stabilitet og mer enkle snø- og vær observasjoner som eksempelvis nysnømengde og vindtransport. I første omgang må man rapportere via et skjema på internett, men på sikt ønsker vi å utvikle løsninger skreddersydd for mobiltelefoner. Det spesielle med modellen vi har valgt er at de som ser nytteverdien i gode snøskredvarsler kan bidra til å gjøre dem bedre. For eksempel fjellførere, turistdestinasjoner, det lokale hjelpekorps, alpinanlegg eller kommuner kan selv bidra med observasjoner og på den måten få tilbake et bedre skredvarsel for sitt område. Vi håper mange av disse aktørene melder sin interesse og ønsker å engasjere seg i prosjektet, forteller Engeset. Profesjonelle observatører Data og observasjoner gjort ute i felt er særdeles viktige for å kunne sette riktige faregrad for et område. NVE startet allerede opp i fjor med å etablere et fast observatørnettverk. Disse faste observatørene utfører snøobservasjoner i felt på relevante steder for å definere skredfaregraden og snødekkets oppbygging og stabilitet. NVEs hovedobservatørkorps er håndplukket på grunnlag av snøkjennskap, lokalkunnskap og erfaring fra skredvurdering. I tillegg kommer observatører fra viktige sluttbrukere som Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Statens naturoppsyn, kommuner, alpinanlegg- og deg! Ønsker tilbakemelding For at skredvarslingstjenesten skal få høyest mulig nytteverdi for brukerne, er prosjektet avhengig av å få inn tilbakemeldinger på selve varslingstjenesten og ikke minst relevante observasjoner på snødekkets stabilitet. Hvis du ønsker å bidra til utviklingen av en bedre varslingstjeneste kan du kontakte leder for observatørkorpset til snøskredvarslingen, Markus Landrø: Hvordan bruker du som hjelpekorpsmedlem varselet? Det at et regionalt varsel har flere målgrupper og disse har ulike behov og bakgrunn, gjør det relativt utfordrende å bygge opp varselet slik at alle målgrupper får best mulig nytteverdi av tjenesten. Nøkkelen er å lese skredvarselet med utgangspunkt i det du skal gjøre i vinterfjellet - for det er typen aktivitet som legger føringer for hvordan du skal lese og bruke skredvarselet (se faktaboks Aktiviteten avgjør hvordan du leser snøskredvarselet ). Det regionale snøskredvarselet kan fungere som et viktig planleggingsverktøy for hjelpekorpsets medlemmer. Varslingstjenesten gjør at man enkelt kan få et bilde av den generelle skredfaresituasjonen for sitt område, og dermed vurdere å varsle sine medlemmer hvis det skulle bli behov for skjerpet beredskap. Mange hjelpekorpsmedlemmer er også ivrige turfolk og snøskredvarselet er et godt utgangspunkt for å kunne gjøre selvstendige risikovurderinger. Varselet kan fungere som et verktøy i bruken av ulike vurderingsmønster som igjen kan hjelpe deg til å ta de rette vurderingene. Din erfaring og kunnskap i samband med et snøskredvarsel kan bidra til at du unngår farlige forhold. Landrø forteller at skredulykker forårsakes i 90 prosent av tilfellene av offeret selv eller noen i offerets gruppe. Dersom du vet hva du gjør, er det å holde seg i live i skredfarlig terreng først og fremst et spørsmål om valg, ikke tilfeldigheter. Ulykker er et resultat av farlige forhold og farlige handlinger. Økt fokus på snøskred gjennom denne varslingstjeneste vil forhåpentligvis bidra til at flere og flere blir oppmerksom på at det er viktig å tilegne seg nødvendig kunnskap for å kunne gjøre de riktige vurderingene og ferdes trygt i vinterfjellet. Regional varsling har begrensninger De regionale snøskredvarslene dekker større områder som en kommune eller et større fjellområde der det kan være store lokale forskjeller i snøstabilitet, og dermed faregrad. De regionale snøskredvarslene vil hovedsakelig beskrive de generelle forholdene i en region, men i tilfeller med store lokale forskjeller vil det forsøkes å gi en beskrivelse av disse forholdene i tekstdelen av varslet. Varslingstjenesten vil ikke oppgi faregrad for enkeltstående objekter som for eksempel et hus, en vegstrekning eller en bestemt fjellside. Dette vil være definert som lokalvurdering og lokalvarsling, og faller ikke inn under regional varsling. Sammenlignet med et regionalt varsel vil et lokalt snøskredvarsler være basert på detaljert kunnskap om snødekke, terreng og klimatiske forhold, og angi en større detaljgrad på skredfaresituasjonen. Det er viktig at brukerne forstår at den regionale varslingstjenesten kun vil være et viktig utgangspunkt og planleggingsverktøy for å gjøre egne vurderinger. Et visst kunnskapsnivå om snøskred er essensielt for å få mest mulig ut av varslene, forteller Engeset. Det regionale varselet kan også brukes til å utarbeide mer lokale snøskredvarsler for et ønsket område. Ved å supplere det regionale varselet med mer lokale vurderinger kan man få et viktig hjelpemiddel for å redusere sin egen risiko. All data fra varslingstjenesten vil være offentlig og gratis. 24 HJELPEKORPS

14 1: Regional snøskredvarsling Varslene utarbeides i henhold til de fem faregrader i den europeiske fareskalaen hvor fareskalaen beskriver hovedsakelig snødekkets grad av ustabilitet og dermed sannsynligheten for å utløse snøskred ved ulike tilleggsbelastninger. Den gitte faregraden angir også størrelsen på eventuelle skred, samt gir generelle råd om forholdsregler ved ferdsel i terrenget. De regionale varslene vil bestå av en faregrad samt en beskrivelse av spesifikke forhold for den aktuelle skredsituasjonen. Grunnlaget for faregraden og situasjonen generelt vil bli beskrevet i varselet. De regionale varslene utarbeides først ved å kartlegge den aktuelle situasjonen for snødekkets stabilitet, og deretter vurderes utviklingen av snødekkets stabilitet i varslingsperioden, typisk ett døgn fram i tid. Dette gjøres på bak-grunn av værprognoser, hovedsakelig nedbør, vind og temperatur. Snøskredvarslene for vinteren 2011/2012 vil bli utarbeidet to ganger i uken. Det tas sikte på å publisere varslene gjennom beta.yr.no Snøskredvarsling Stabilitetstest på fjellet Mannen i Møre og Romsdal. Foto: Statens Vegvesen v. Tore Humpstad. Fra lokale til regionale varsler De regionale snøskredvarslene utarbeides på bakgrunn av innsamlet informasjon fra enkle og mer avanserte observasjoner gjort i felt av lokale observatører, data fra værstasjoner og avanserte simuleringer med vær- og snømodeller. NVE og prosjektets viktige samarbeidspartnere, både offentlige og private, står bak utarbeidelsen av varslene. Skianlegget i Myrkdalen tilbyr sine besøkende et daglig oppdatert snøskredvarsel for sitt område. Hjelpekorpsmedlem og ansvarlig for skipatruljen i Myrkdalen Fjellheiser AS, Rune Granli Slettemark, startet opp med å levere data til den regionale snøskredvarslingen forrige vinter. Skred er veldig aktuelt i Myrkdalen da vi har mye snø, bratte områder og det at vi har blitt en veldig populær frikjøringsplass. Å kunne tilby gjestene våre et snøskredvarsel vil forhåpentligvis føre til at flere tar viktige forholdsregler ved ferdsel utenfor merkede løyper, sier Slettemark. Slettemark oppholder seg i snøen hver dag gjennom vinteren og får derfor en god oversikt over skredsituasjonen i fjellet. Stabilitetstester på snødekke, observasjoner på nedbørsmengde, vind og temperatur, samt tegn i fjellet som naturlig utløste skred, skred utløst av skiløper, drønn og sprekker er med på å skape et inntrykk av dagens skredfare, og hvordan den vil utvikle seg dersom gjeldene værmelding slår til. Slettemark og hans kolleger i skipatruljen graver også flere snøprofiler for å få en oversikt over svake lag som kan resultere i kollaps av snødekket. Snøprofilene gir et godt lokalt inntrykk av snødekket og profiler tas derfor over hele fjellet på ulike høydenivå og himmelretninger. Stabilitetstester av disse svake lagene er svært viktige i skredfarevurderingen, sier Slettemark Samarbeidet med regional skredvarsling betyr en del ekstraarbeid for oss i form av innrapportering av data, men vi henter mye på å ha en dialog med landets fagfolk innefor snøskred, og ikke minst at vi får diskutert våre lokale utfordringer med å fastsette en faregrad. Slettemark forteller avslutningsvis at han ser fram til fortsatt interessant samarbeid med den regionale skredvarslingstjenesten. Arbeidet Slettemark og hans kollegaer legger ned i å utarbeide lokale varsler og videreformidling av viktig data til den regionale skredvarslingstjenesten er høyt verdsatt i det forbyggende arbeidet med å redusere antall tragiske ulykker i norske vinterfjell. Varslingsområder NVE. 2: Aktiviteten avgjør hvordan du leser snøskredvarselet Norge har liten erfaring med skredvarsling og tidligere har det kun blitt varslet perioder med stor til meget stor snøskredfare. En del av NVE sitt arbeid er å gjøre brukere av et regionalt snøskredvarsel kjent med den europeiske skredfareskalaen, og ikke minst hvordan man tolker et regionalt skredvarsel. En regional snøskredvarslingstjeneste har flere brukergrupper og disse har ulike behov og kompetansebakgrunn, det være seg utøvere av friluftsliv, vegtjenesten, redningstjenesten med flere. Dette gjør det relativt utfordrende å bygge Test av skavl i Myrkdalen. Foto: Rune Slettemark opp varselet slik at alle brukere får best mulig nytteverdi av tjenesten. Nøkkelen til å få mest mulig ut av varselet er å forstå hva slags informasjon man får i tjenesten, og hva som ligger bak utarbeidelsen av selve varselet. NVE poengterer at selv om en regional snøskredvarslingstjeneste er i anmarsj, vil det være svært viktig at de som bruker faregradene tar de rette valgene, at de har gode ferdselsrutiner i vinterfjellet og det rette utstyret for å ivareta sin egen sikkerhet. Nesten 90 prosent av dødsulykkene i alpelandet har skjedd uten at det har vært stor eller meget stor skredfare. Sveitsisk statistikk viser at skredfare 2 og 3 opptrer hyppigst og at det er under disse forholdene flest omkommer. 26 HJELPEKORPS

15 ratnownictwo górskie Med på konferansen er også Albert Lunde. Han er leder for ressursgruppe for skred i Røde Kors Hjelpekorps. Han tok hjelpekorpsprøven i Etter det har han vært tilknyttet ressursgruppe skred siden Dette var også året hvor han deltok på IKAR for første gang. I dag er han medlem i skredkommisjonen i IKAR. Det redningsfaglige nettverket utvikles via IKAR. Og med nettverk utvikles også kunnskapen,forteller Lunde. Albert Lunde utdyper at Røde Kors Hjelpekorps sin kommisjonsmøtene videreformidles til andre aktører innen redningstjenesten i Norge. Slik sett er IKAR svært relevant og har betydning for kvaliteten på den nasjonale redningstjenesten. IKAR er viktig for fjellredning i Norge og på verdensplan, fordi det i høy grad bidrar til god praksis innen fagfeltet. En redningsaksjon er en blanding av nasjonale prosedyrer og denne gode praksisen, forklarer Halvorsen. Albert Lunde utdyper at det som helt konkret skjer på kommisjonenes møter er at ulike situasjoner fra respektive land blir presentert. Noen har kanskje ny statistikk på skred eller bakkeredning. Andre presenterer nye eller fremdriften av eksisterende prosjekter. Samtidig får man knyttet kontakter som kan være behjelpelige i disse prosjektene, forklarer han. Selv har han de siste årene jobbet med et spørreskjema som skal kartlegge suksessfaktorer ved bruk av hund ved skred. IKAR sauvetagealpin Hvordan si alpin redning på japansk Norges Røde Kors Hjelpekorps kan etter den internasjonale fjellredningskommisjonens møte (IKAR) smykke seg med to titler, som vitner om høy kompetanse innen alpin fjellredning. Men først og fremst er IKAR en konferanse med deltagelse av de fremste ekspertene fra hele verden innen alpin redning. Konferansen ble avholdt oktober i Åre i Sverige. Tekst og foto: Martin Alex Nielsen Et konferansehotell i skisportsbygda Åre i Sverige. Et utstoppet bison-hode henger over peisen i lobbyen, interiøret gir assosiasjoner til en Nord-Ameriansk skogshytte blott i mega-size. Tar man seg tid til å se ut et vindu får man gjennom tåka og snødrevet et blikk av Åre-fjellene. Rundt meg er det mye folk flest menn med fleece- eller softshell-jakker påsydd dekorative emblemer som viser at de tilhører en organisasjon. Røde Kors Hjelpekorps ved ressursgruppene skred og krevende lende representerer Norge på den årlige IKARkonferansen - verdens største konferanse om fjellredning og fjellsikkerhet. Leder for den norske IKAR-delagasjonen er Dan Halvorsen. Han har vært tilknyttet Røde Kors siden 1971 blant annet som ressursperson innen fagfeltene skred og krevende lende samt vært med som delegat på IKAR sine konferanser siden I dag er han medlem av IKAR sin luftredningskommisjonen (for helikopterredning). IKAR for nybegynnere IKAR er en samleorganisasjon for redningsorganisasjoner fra hele verden. Det består av et styre og fire ulike kommisjoner: bakkeredning, skred, helikopterredning og en medisinsk kommisjon. Her sitter uten å overdrive de fremste ekspertene innen sine fagfelt fra hele verden, forklarer Halvorsen. Styrets representanter er fra ulike IKAR-land og drives på frivillig basis. Men IKAR er også det som hjemlandet gjør det til, hvis man bruker kunnskapen som blir utviklet på konferansene. Det er ikke en lovgivende organisasjon, men den kan gi anbefalinger. IKAR har blitt viktigere med tiden. Myndigheter ønsker preferanser og i kraft av IKAR sin uavhengighet lytter myndighetene til dem, forklarer Halvorsen. I løpet av konferansedagene vil tema og resultater i de ulike kommisjonene bli diskutert og gjennomgått: Mt. Rainer nasjonal park i USA presenterer sitt ettersøkningsprogram, svensk politi forteller om fjellredning på tvers av grenser, ulykkesrapportering innen helikopterredning, utgraving av skredofre, skredulykker i Canada det siste året, oppdatering på helikopterredning i Nepal. Og dette er bare litt av det som blir gjennomgått. Elektronisk utstyr til reponering. ressursgruppe innen skred fungerer som referanse for resten av den norske redningstjenesten gjennom sin tilknytning til IKAR. Med sin deltagelse på IKAR utfører Røde Kors en viktig dugnadsjobb for resten av den norske redningstjenesten ved å bruke midler på å sende delegater på konferansene og ta med internasjonal kunnskap tilbake. At det er Røde Kors som representerer Norge på IKAR har en historisk forklaring. De deltagende organisasjonene må være nasjonale redningsorganisasjoner og drive forebyggende arbeid. Det er i stor grad Nils Faarlund sin fortjeneste og hans arbeid innen forebygging som gjør at Norge gjennom Røde Kors er representert innen internasjonal fjellredning, forteller Dan Halvorsen. Selv har han deltatt på IKAR siden Ser man på ansiennitet ligger jeg nok på en topp 20, flirer han. Det er ulik status på medlemmene i IKAR: A-, B- og C-medlemmer. A-medlemmene har to stemmer på generalfor-samlingen, som avholdes siste dagen av IKAR-konferans-en. B-medlemmer har 1 stemme, mens C-medlemmene har observatørstatus. Røde Kors sin delegatforsamling har to stemmer. For å være A-medlem må medlemslandet stille med personer i alle kommisjonene. NGI er B-medlem. I gamle dager Den internasjonale fjellredningskommisjonen har eksistert siden Deltagerne var den gang utøvere av fjellredning fra Østerrike, Frankrike, Syd-Tyrol og Sveits. Siden har IKAR vokst til å være en verdensomspennende organisasjon for fjellreddere fra over 30 land i Europa, USA, Asia, Sør-Amerika, Sør-Afrika, Nepal og New Zealand. Norge har hatt delegater med på IKAR siden Hvert år etter IKAR-konferansen holdes det et ettermøte på hovedkontoret til Røde Kors hvor ny kunnskap fra IKAR også nyttig for lommeboka Dan Halvorsen gir et annet eksempel på hvordan IKAR har hatt innflytelse på praksis i Norge: Det er ikke bra at et redningshelikopter plukker opp redningsfolk det ikke har samarbeidet med tidligere. Besetningen i et redningshelikopter bør ha trent sammen. I dag er dette fast prosedyre, forklarer Halvorsen. IKAR har også bidratt til at frekvensen på 457 hz ble standard for alle sender-mottakere (til bruk ved skredredning) uansett produsent. Tidligere brukte ulike produsenter av sender-mottakere forskjellige frekvenser. Produsentene kranglet om hvilken frekvens man skulle velge. Det var på en IKAR-konferanse det ble bestemt at alle sender-mottakere skulle ha samme frekvens. Det betyr at skikjørere ikke trenger å bekymre seg over hvorvidt utstyret deres fungerer sammen. Albert Lunde supplerer: Røde Kors endret sin standard søkemetode i skred til 3-punkts grovsøk. Dette var på bakgrunn av erfaringer fra USA og Canada som ble presentert på IKAR. Metodikken rundt skred har blitt utviklet gjennom IKAR. Kommersielle bedrifter kan være til stede, men kan ikke være medlemmer i IKAR. De inviteres for å vise det nyeste innen utstyr til bruk for fjellredning. Men ved å holde de kommersielle aktørene utenfor, blir IKAR en sikkerhet for forbrukerne, en uavhengig instans som observerer, lytter, vurderer, men som i siste instans gir sine egne anbefalinger. Putt livet ditt i en sekk Og det kommersielle markedet er til stede: i en egen hall er det en permanent ustilling. Her kan man i pausene mellom kommisjonsmøtene se det nyeste innen redningsutstyr: tri-pod er i karbon, bårer, klær, redskap til stabilisering osv. Mye av det ble også demonstrert dagen før konferansen for alvor braker løs. Det nyeste innen sender-mottakere fra både Mammut, BCA, Arva, Pieps blir demonstrert. Hvis du vil se utvalget av topptursekker med airbag finner du det her demonstrert. Med jevne mellomrom hører man lyden av gassflasker som på rekordtid fyller 170 liter luft inn i poser fastgjort til sekken din; da både fyller og flyter du mer og bedre i snøen om 28 HJELPEKORPS

16 IKAR alpine rescue du skulle bli tatt av skred. Også forskningsmiljøet er til stede. Hva isolerer best: en plastpose, et polyesterteppe, bobleplast eller en isolert vindsekk? Og står du på toppen av Aconcagua og har forfrysninger? Ring The UK Frostbite Advise Service. Doktor David Hildebrand fra Storbritannia legger ikke skjul på at forebygging er den beste medisin. Men når skaden først har skjedd, mener han det er for mange leger som for raskt griper til kniven. Dette er feil. Ring i stedet The UK Frostbite Advise Service. Via telefon og digitale bilder har The UK Frostbite Advise Service flere gange reddet lemmer fra å bli skjært av. Samtidig demonstrerer svensk politi redning med helikopter og hund øverst i skianlegget i Åre. Fjellredning på norsk Når man beveger seg rundt på konferansen eller deltar på kommisjonenes møter får man rask inntrykk av at her er det folk som kan fjell og redning helt ut til fingertuppene. En følelse av ærefrykt og inkompetanse sniker seg inn på meg. Hvordan står det til med hjelpekorpsenes kompetanse innen fjellredning? Fagfeltet alpin fjellredning er bra nok dekket i Norge via NARG (norske alpine redningsgrupper red.anm.), mener Albert Lunde. Røde Kors dekker i større grad feltene skred og redning i krevende lende. Men det hadde absolutt vært ønskelig om flere medlemmer av hjelpekorpset skaffet seg kompetanse innen krevende lende via et aktivt friluftsliv, mener Lunde. Hvis hjelpekorpsets medlemmer i større grad kunne ferdes på bre, fote seg i ur og bratte snøbakker ville de kunne hjelpe til under mer krevende aksjoner. NARG trenger ikke å utføre alle aksjoner som er lite gran bratt-ere enn vanlig terreng, når andre enkelt kan gjøre det samme. Men det er selvfølgelig en forutsetning at medlemmene bor i områder der det er aktuelt med et slikt beredskap det er jo et krav hvis de skal kunne stå til rådighet rask. mener Lunde. Endre Grønlund er leder i ressursgruppe for krevende De Øst-Europeiske landene har vært aktive i IKAR. I fjor ble det avholdt i Slovakia. I 2012 og 2013 blir det i Polen og Kroatia. lende i Røde Kors Hjelpekorps og medlem i bakkeredningskommisjonen i IKAR. Han forklarer at slik det er i dag rekrutterer Røde Kors Hjelpekorps kun klatrere til sine få alpine redningsgrupper. Tidligere satt Røde Kors på veldig mye kompetanse innen fjellredning. Men nå har NARG blitt en egen samleorganisasjon uten for Røde Kors. Langfjella alpine redningsgruppe og Nord-Gudbrandsdalen alpine redningsgruppe er to eksempler på lokale fjellredningsgrupper. Det finns dog fortsatt lokale korps som er tilknyttet Røde Kors, forteller Endre Grønlund. For å være med i lokale fjellredningsgrupper er det ikke krav til formell utdannelse eller godkjenning (Nortind, NF o.lign.) bare at man kan klatre. Det grunnleggende tauarbeidet må man også selv ha tilegnet seg. Det blir kun opplært i redningstekniske ting. Endre Grønlund er klar på hva IKAR kan gi en hvis man har kunnskap innen redning: Å ha en grunnleggende viten er også en forutsetning for å få ut noe av IKAR-konferansen. På IKAR møter man andre folk som driver med det samme, man får innblikk i nye metoder, lærer nytt om internasjonalt bakkeberedskap og ettersøkning. IKAR er altdominerende innen bakkeberedskap, det finns ikke noe annet forum som er like stort, forteller han. Skadeforebyggende arbeid Nils Faarlund sa egentlig farvel til IKAR for fire år siden. I år er han særlig invitert for å bli tatt opp som æresmedlem i IKAR. Æresbevisningen har ikke tidligere vært utdelt til delegater fra Norge. Nils forteller at da han ble med på 70-tallet bestod IKAR hovedsakelig av frivillige tindevegledere. Jeg fikk innført at IKAR også skulle drive med forebyggende arbeid, noe som vel har bidratt til at jeg har fått denne æresbevisningen, forteller Nils Faarlund. Dette kan medlem av IKAR-styret bekrefte: Nils Faarlund er en av de delegatene som sannsynligvis har deltatt på flest av IKAR sine konferanser. Dessuten har Faarlund i løpet av sine 34 år som Røde Kors-delegat alpin räddning til IKAR vært en energisk pådriver for det skadeforebyggende arbeidet. Nils Faarlund supplerer: Det var vel nettopp det skadeforebyggende arbeidet som gjorde at jeg ble kastet inn i kommisjonen. Etter ulykkespåsken i Norge i 1967 gikk Røde Kors og Den Norske Turistforening sammen om fjellvettaksjonen. Jeg satt som sekretær i gruppen som jobbet med dette. Som tindevegleder og i driften av Norges høgfjellsskole har jeg også holdt en del kurs om skadeforebyggende arbeid i fjellet, forteller Faarlund. Han mener at redningstjenesten må gå hånd i hånd med det skadeforebyggende arbeidet. I IKAR-sammenheng har han fungert som særlig rådgiver innen skadeforebyggende arbeid. Med årene forsvant de frivillige i større grad fra IKAR og kommisjonen fokuserte mer på de profesjonelle og kommersielle aktørene innen redningstjenesten. På 1980-tallet ble det mindre fokus på det skadeforebyggende. Med et økt fokus på den profesjonaliserte og kommersielle redningstjenesten var det også en økt interesse fra utstyrsprodusenter noe som betydde mer tungt og dyrt utstyr. Nils Faarlund mener at denne utviklingen bidro til å undergrave den frivillige delen av redningstjenesten, som ikke hadde råd til dette utstyret. Av Røde Kors nasjonalforeninger er det etter hvert kun Norge og Bayeren hvor man fortsatt driver med alpin redning på frivillig basis. Mange steder har Røde Kors mistet beredskapen fordi man ikke har klart å finansiere det tunge og dyre utstyret, noe som ofte krever at man har for eksempel helikopter til rådighet. Redningsaksjon for en flis i fingeren Når man prater med Nils Faarlund er det tydelig at det skadeforebyggende arbeidet har en særstilling hos ham. Det forebyggende arbeidet er en del av den helhetlige redningstjenesten. En balansert redningstjeneste bruker hjelpemidler når det er nødvendig. En flis i fingeren krever ikke et helikopter. Derfor er det viktig å opprettholde bakkeberedskapen den kan utrette veldig mye. Faarlund understreker dessuten Norges særstilling på grunn av sin lengde og de korte dagene på vinteren. Til sammen har alpelandene mye færre kvadratmeter fjell enn hele Norge. I alpene bruker man i mye større grad helikopter. Vær og vind kan gjøre dette umulig i Norge, derfor er det svært viktig å opprettholde bakkeberedskapen og dermed tilstrekkelig med lokale hjelpekorps til å ivareta den. Slik sett har tankegangen rundt en helhetlig og balansert redningstjeneste vært Norges bidrag til IKARkommisjonen. Både USA og Canada har mange frivillige innen alpin redningstjeneste og kan ligne veldig på Norges modell, mens man i alpelandene har en utbygd profesjonalisert redningstjeneste. Et kvalifisert bakkeberedskap er økonomisk bra og det er i IKAR-sammeheng i dag fokus på å opprettholde kvalifisert bakkeberedskap samt å videreutvikle viten og kunnskap, forklarer Faarlund. Den internasjonale utvidelsen av IKAR krever også et utvidet innhold på konferansen. Endre Grønlund supplerer: I England, Canada og USA som i Norge har man mange flere ettersøkningsaksjoner og færre taubaserte redningsaksjoner (ca stk. pr. år). I alpelandene der imot har man mye færre ettersøkningsaksjoner, og flere alpine redningsaksjoner. Det har sin naturlige forklaring pga. terrenget i de ulike fjellandene. En naturvennlig redningstjeneste Uansett om man driver redningstjeneste eller friluftsliv er det vanskelig å unngå Nils Faarlund og synspunktene hans. Jeg konfronterer ham med at det er folk som mener han ikke har bidratt med noen ting til redningstjenesten i Norge. Svaret fra Nils Faarlund er en gjennomgang av det han mener er bidragene hans: han ble av landsrådet i Røde Kors invitert til å være rådgiver på bakgrunn av hans engasjement i fjellvettaksjonen i 1967, noe som medførte en opprustning av redningstjenesten i Norge. Han har tilrettelagt og organisert øvingsprogram innen forebyggende arbeid også for redningstjenesten. Han var i mange år leder for det som tidligere het redningstjenesten for breer (nå krevende lende) i Røde Kors. Så hvis jeg ikke har bidratt med noe til den norske redningstjenesten er det ikke historisk korrekt, slår Faarlund fast. Men han innrømmer gjerne at han ikke har deltatt på redningsaksjoner på mange år. Min innsats har vært som tilrettelegger og innen kursvirksomhet, også for aktører innen den norske redningstjenesten. Nils Faarlund mener at naturen er kulturens hjem. Med det forebyggende arbeidet bidrar han, i følge ham selv, ikke kun for å redde mennesker, men også naturen. Når jeg sier at jeg hele tiden har jobbet for en helhetlig og balansert redningstjeneste, da må jeg også tilføye naturvennlig, smiler han. Gjennom å tenke forebygging og ikke alltid måtte sende ut helikopter for å redde, da bidrar man også til en mer naturvennlig redningstjeneste, avslutter han. alpsko spasavanje Englevinger eller airbag - anbefalingen fra flere skredeksperter. 30 HJELPEKORPS

17 IKAR Visepresident Årets IKAR-konferanse fikk en svært hyggelig avslutning for den norske delegasjonen. Leder for årets delegasjon, Dan Halvorsen, ble på årsmøtet valgt til visepresident for styret i IKAR. Det var et kampvalg mot alpelandet Østerrike. -Det er veldig hyggelig og jeg er veldig ydmyk overfor oppgaven, uttalte Dan Halvorsen etter valget. Det er første gang i historien at et land utenfor alpene sitter i styret til IKAR. Dette viser at IKAR er blitt en global organisasjon for all redningstjeneste i hele verden og at Norge blir tatt på alvor i det internasjonale fagmiljøet innen fjellredning. Neste IKAR-konferanse vil bli avholdt i Polen oktober 2012 Mer informasjon om Røde Kors arbeid inne skred, fjellredning og IKAR finner du på: IKAR-ettermøtet ble avholdt fredag 18. november på Røde Kors sitt hovedkontor i Hausmannsgate 7. Status ressursgruppe strategi Tekst: Ole Gladsø RG Strategi (RGS) ble oppnevnt som en ressursgruppe, men har i funksjon vært mer en prosjektgruppe. Gruppens mandat var å utvikle verktøy/hjelpemidler for bruk under utarbeidelse av handlingsplaner. Forankringen i strategien var viktig, og flere virkemidler skulle synliggjøre dette. Samtidig har det vært et overordnet mål at verktøyene som tilbys skal oppleves som naturlige hjelpemidler i den ordinære utarbeidelse av handlingsplaner og ikke bli et ekstra tiltak. Innenfor verktøy/hjelpemidler er utviklet og formidlet en Veileder (Håndbok i strategiarbeid) og en Identifiseringsøvelse grunnlagsanalyse for utarbeidelse av handlingsplaner RGS har vurdert ytterligere to hjelpemidler; en måltavle og en forenklet 360gr lederevaluering. For disse tiltakene er en grovskisse påbegynt, men anbefaler at samkjøres med den øvrige organisasjon for bruk i lederopplæring. En spørrerunde til D-rådene viser at D-rådene og mange korps benytter elementer fra Strategien i utarbeidelse av handlingsplaner. Bruken av hjelpemidlene varierer imidlertid mye. Følgende sitat kan anskueliggjøre dette: Sangaku-kyujo (fv.) Røde Kors-medlem og nå visepresident i IKAR Dan Halvorsen, æresmedlem Nils Faarlund og president Gerold Biner. Bergrettung soccorso alpino Det blir gjerne at handlingsplanen kopieres fra forrige år. De som har benyttet strategien og hjelpemidlene aktivt melder tilbake at den er et meget godt verktøy, og påvirker positivt konkretisering av mål og tiltak, og gir grunnlag for bevisstgjøring av hva som bør vektlegges, prioriteres.. I tillegg til utvikling av hjelpemidler, har RGS gjennomført flere kurshelger med opplæring av strategiveiledere; 2 sentrale samlinger, og flere distriktsvise. Summen av dette er at alle distriktene har opplærte veiledere, noen har også flere da de har lært opp nye internt ved hjelp av de først kursede. Samtidig skjer, som ellers, en avskalling, noen er ikke lenger aktive. Derfor er tilbakemeldingen fra nesten alle D-rådsledere at det er behov for flere/nye veiledere. RGS anbefaler at LR i den kommende perioden vurderer gjennomføring av en slik opplæring. Når dette skrives står vi foran en arbeidsperiode hvor neste års handlingsplaner og budsjetter skal utarbeides. Arbeidsgruppen har observert at det er behov for en bevisstgjøring av viktigheten av slike styringsverktøy, hvor strategiverktøyene kan være ett hjelpemiddel. Arbeidsgruppen oppfordrer alle ledd i linjen til å sette dette på dagsorden. 22. juli Humanitet i praksis I august var vi med på et oppdrag som nok kommer til å prege oss for lang tid, dog i positiv forstand. Røde Kors var bedt om å stille verter til etterlatte og pårørende i forbindelse med minnemarkeringen etter Utøya-tragedien. Tekst: Sven Bruun og Anders Oustorp Foto: Sven Bruun Forespørselen var kommet til Røde Kors fra Helsedirektoratet som organiserte besøket for de etterlatte og pårørende; kan dere stille med verter som skal ledsage hver sin familie ved deres reise til Utøya? Fra Oslo Røde Kors ble det engasjert 8 frivillige (5 fra hjelpekorpset) og alle stilte til innsats, dette etter utvelgelse da alle måtte være 100 % tilstede i 4 dager. Fra resten av Østlandet kom det drøye 70 andre frivillige fra Røde Kors. Torsdagen ble det gjennomført en generalprøve der vi alle ble tatt med ut til Utøya. Vi fikk en omvisning, og gjennomgikk fredagens program. Senere på ettermiddagen tok alle vertene kontakt med «sin» familie og avtalte det praktiske for fredagen. Hver familie ble frakter fra Oslo med buss og over til Utøya med båter og en spesialkonstruert farkost fra Forsvaret. På øya var det vår oppgave å ordne en del av det praktiske og koble familien med KRIPOS. Sammen med dem fulgte vi en og en familie ut til stedet hvor deres kjære var blitt drept. Mange sterke øyeblikk, men vårt bidrag så ut til å bli satt pris på av de etterlatte. Mange var takknemlig for god bistand, spesielt med de praktiske tingene som da kunne være underordnet for dem i denne sammenhengen. For mange familier var det også greit å ha noen å snakke med underveis. Dette i tillegg til alle som var til stede fra det profesjonelle helseapparatet. Lørdagen var det de overlevende som skulle få mulighet til å komme tilbake, og vise sin pårørende Utøya. Vår oppgave ble da å få alle reisende med på bussene som skulle ut til øya, gi dem praktisk informasjon på veien, og være synlig tilstede for dem under oppholdet på øya. Røde Kors høstet mange gode ord om vår innsats og vi som var med kan skrive under på at vi har vært med på noe av det mer givende oppdrag i humanitetens tegn. Helgen ble avsluttet med en oppfølgingssamling for de som var med fra Røde Kors, og minnekonsert i Oslo Spektrum. 32 HJELPEKORPS

18 Landsråd for Røde Korps Hjelpekorps LANDSRÅD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL Leder Ole Gladsø Lundamo Nestleder Lars-Otto Laukvik Rosev 2, 3408 Tranby Regionleder Nord, (Nordland, Troms, Finnmark) Oddvar Betten Nyborg, 9840 Varangerbotn Vara Nord, (Nordland, Troms, Finnmark) Trond Henningsen Vikaveien 7, 9402 Harstad Regionleder Midt, (Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag) Svein-Eric Bolland Landstadveien 17, 7052 Trondheim Vara Midt, (Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag) Odd Arne Rikardsen Øvertun 1, 7860 Skage i Namdalen Regionleder Vest, (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane) Oddbjørn Bratthole 5713 Vossestrand Vara Vest, (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane) Asbjørn Sande Furuvegen 3, 6723 Svelgen D-RÅD HJELPEKORPS Oppdatert 27. mai 2011 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL (Ved endringer husk å melde inn til sekretariatet) Østfold RKH - Jonny Mortensen Vesterheimveien 2, 1712 Grålum Akershus RKH - Jørn S. Bjørnstad Tangen terr. 13A, 1450 Nessoddtangen Oslo RKH - Kai Roger Vatne Vestlandsveien 69D, 0685 Oslo Hedmark RKH - Magnus Kvaal Ringsakerveien 950, 2380 Brumundal Oppland RKH - Håkon Gilberg Moarustua 13, 2647 Sør-Fron Buskerud RKH - Carl Søderstrøm Roald Amundsens vei 18, 1472 Fjellhamar Vestfold RKH - Tom Ivar Samland Roberglia 5, 3123 Tønsberg Telemark RKH - Vegard Slaattedahl Greteslund 9, 3830 Ulefoss Aust-Agder RKH - Siw Kvam (fungerende) Kjennaveien 20, 4818 Færvik Vest-Agder RKH - Øyvind Andersen Høversland, 4720 Hægeland Rogaland RKH - Svein Petter Svendsen Dusaviksvingen 10A, 4028 Stavanger Hordaland RKH - Geir Helleve Pb. 85, 5701 Voss Sogn og Fjordane RKH - Stian Antonsen Pb. 320, 6901 Florø Møre og Romsdal RKH - Arne Brandzæg Fausa Pb. 38, 6039 Langevåg Sør-Trøndelag RKH - Tor Rambraut Lundamo stasjon, 7232 Lundamo Nord-Trøndelag RKH - Ketil Kjerkreit Kjerkreitveien 17, 7790 Malm Nordland RKH - Espen Haugerstuen Pb. 18, 8459 Melbu Troms RKH - Knut J. Nilsen Landhagaveien 20, 9475 Borkenes Finnmark RKH - Gunnar Olsen Strandveien 191 B, 9790 Kjøllefjord Regionleder Syd, (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) Martin Hauge Hellemyr terasse 9, 4628 Kristiansand Vara Syd, (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) Svein Arne Corneliussen Lyngholen 41, 4340 Bryn Ledere i ressursgruppene I forbindelse med valget av nytt landsråd vil det også bli oppnevnt nye ressursgrupper. Ressursgruppene vil bli presentert i kommende infobrev samt her på siden i neste utgave av Hjelpekorps. Regionleder Øst, (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark) Helge Andersen Stockfleths gate 51A, 0461 Oslo Vara Øst, (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark) Kjetil Pettersen Tangkleiv 33, 3731 Skien Regionleder Mjøs, (Oppland, Hedemark) Unni Sletvol Skulhusvegen 48, 2836 Biri Vara Mjøs, (Oppland, Hedemark) Lars Molstad 2380 Brumunddal, E-postlister for hjelpekorps E-postlisten [Hjelpekorps] distribuerer presseklipp og nyheter for alle medlemmer i hjelpekorpsene. Det er rundt 1000 medlemmer som får epost ca en gang i uken. En grei måte å holde seg litt orientert om hva som skjer på hjelpekorps-fronten. Påmelding skjer på: Listen kalt [RKH] sender ut viktig informasjon fra Landsrådet rundt driften av hjelpekorpsene samt det månedlige infobrev for hjelpekorps. Den er organisert pr distrikt og d-råd, korpsledere og andre i ledelsen av alle landets hjelpekorps er medlem her. I tillegg er distriktsansatte med. Påmelding skjer til: HYPERLINK 30 HJELPEKORPS

19 B Returadresse: Røde Kors Postboks 1 Grønland 0133 OSLO God jul og godt nyttår til alle hjelpekorpsere! Bidra til Hjelpekorps? Send inn leserinnlegg, tekst, bilder eller nyheter senest 1. februar! Foto: Olav A. Saltbones Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Utgiver Norges Røde Kors Hjelpekorps Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Telefon E-post: Ansvarlig redaktør Landsrådsleder Ole Gladsø Tlf.: Redaktør Martin Alex Nielsen e-post: Telefon Grafisk formgivning Pro-X as Opplag Signerte innlegg står for forfatterens oppfatning og ikke nødvendigvis det offisielle synet til Norges Røde Kors Hjelpekorps.

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Vi delte RØFF`erne i tre lag, der det var en av RØFF`erne som var lagleder, og de gjennomførte en Ringløype med 6 poster. Vi ga beskjed til dem at

Vi delte RØFF`erne i tre lag, der det var en av RØFF`erne som var lagleder, og de gjennomførte en Ringløype med 6 poster. Vi ga beskjed til dem at Vi i Vestfold Røde Kors Hjelpekorps så at det ble opprettet flere RØFF avdelinger i distriktet vårt. Vi har i dag 4 aktive RØFF avdelinger og det er 3 til som planlegger å starte opp i 2012. Derfor ønsket

Detaljer

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Velkommen til Ledersamling Kjære Røde Korser. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver 3 deltaker er gratis! Det er en stor glede for Distriktsråd Hjelpekorps å kunne ønske

Detaljer

PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo

PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo PROTOKOLL 01/10 Landsrådsmøte 29.- 30. januar 2010 Oslo Tilstede: Jahn Petter Berentsen, landsrådsleder Lars-Otto Laukvik, nestleder (Lørdag) Martin Hauge, medlem/regionleder Syd Unni Sletvold, medlem/regionleder

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Infobrev juli 2008. (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH

Infobrev juli 2008. (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH Infobrev juli 2008 Nr 07/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH

Detaljer

NMLK S sommersamling Dovre 6.-8. juni 2014

NMLK S sommersamling Dovre 6.-8. juni 2014 NMLK S sommersamling Dovre 6.-8. juni 2014 VELKOMMEN! Velkommen! På vegne av NMLK er det en stor glede å ønske alle deltakere VELKOMMEN til årets sommer-samling på Toftemo, Dovre! Sommersamlingen 2014

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Deltagerinformasjon for SurfCamp og SurfCamp Revyskole

Deltagerinformasjon for SurfCamp og SurfCamp Revyskole Deltagerinformasjon for SurfCamp og SurfCamp Revyskole Hei kjære SurfCamp deltager! Håper du nå er klar for SurfCamp på Hvalstrand i sommer! Instruktører og øvrige ansvarlige er godt forberedt, og vil

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps desember 2008

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps desember 2008 15. desember 2008 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps desember 2008 I dette nummeret: Landsrådsleder hilser Invitasjon

Detaljer

- mye mannskap, mange timer

- mye mannskap, mange timer 17. januar 2012 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps januar 2012 Innhold T.O. - Nytt fra sekretariatet Skredfaglige

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps Juni 2011

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps Juni 2011 20. juni 2011 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps Juni 2011 Innhold T.O. - Nytt fra sekretariatet Klar i

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Kroppen fortsetter.. Barna skal lære hvorfor vi feier nasjonaldagen slik vi gjør det

Kroppen fortsetter.. Barna skal lære hvorfor vi feier nasjonaldagen slik vi gjør det TID EMNE MÅL ARBEID JANUAR Årstiden Vinteren Kroppen Lære om anatomi og kroppens funksjoner. Bevisstgjøre barna på forskjeller i naturen. Snakke om ulike kroppsdeler Lære om skjelettet og ulike indre organer

Detaljer

Oslo, 23. februar 2012. Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER HJELPEKORPSENES PÅSKETJENESTE HJELPEKORPSENE D-RÅDENE DISTRIKTSSENTRALENE

Oslo, 23. februar 2012. Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER HJELPEKORPSENES PÅSKETJENESTE HJELPEKORPSENE D-RÅDENE DISTRIKTSSENTRALENE Til Landsråd for hjelpekorps m/ varamedlemmer Alle Røde Kors Distriktskontor Alle Røde Kors Hjelpekorps D-råd Alle Røde Kors Hjelpekorps Medieseksjonen HK Oslo, 23. februar 2012 Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Hindrer og lindrer nød. Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss. Velkommen til kurs!

Hindrer og lindrer nød. Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss. Velkommen til kurs! Hindrer og lindrer nød Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss Velkommen til kurs! Velkommen til kurs! Det er en stor glede for meg på å kunne ønske deg velkommen til pinsekurshelg

Detaljer

Våren 2015. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Våren 2015. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Våren 2015 Litt om hverdagen vår Temaer vi jobber med 2 Så er vi godt i gang med det nye året, på kalenderen står det 2015, det har endelig blitt ordentlig vinter og vi gleder oss til nye eventyr sammen.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

I dette nummeret finner du mer om disse sakene:

I dette nummeret finner du mer om disse sakene: Infobrev mai 2008 Nr 05/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon,, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik Otto.Laukvik(a) (a)redcross.no (a) = @ I dette

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet FINSEKURSET 27. feb. - 6. mars 2016 Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet Norges Røde Kors har gleden av å invitere til et av landets viktigste lederkurs for alle som har, eller kan få et

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps (Vedtatt av Landsråd Røde Kors Hjelpekorps i møte 13.-15. juni 2014) Opp gjennom årene har det oppstått

Detaljer

Skal man få en god fremgang for våre aktive alpinister og skape gode grunnleggende skiferdigheter hos våre nye medlemmer er vi avhengig av et godt trenerkorps. Vår hovedtrener Anders Neteland har sammen

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

Oktober 2013. Ja da er vi kommet godt i gang med høstmåneden, og tilvenningen på Nordlys er

Oktober 2013. Ja da er vi kommet godt i gang med høstmåneden, og tilvenningen på Nordlys er Månedsbrev for Nordlys Oktober 2013 Hei alle sammen Ja da er vi kommet godt i gang med høstmåneden, og tilvenningen på Nordlys er vel overstått så langt. Det er nå begynt 21 barn på basen vår og vi har

Detaljer

ÅRSMØTEINNKALLING. Det innkalles med dette til årsmøte I. Tolga Røde Kors

ÅRSMØTEINNKALLING. Det innkalles med dette til årsmøte I. Tolga Røde Kors ÅRSMØTEINNKALLING Det innkalles med dette til årsmøte I Tolga Røde Kors Tirsdag 3. mars 2015 kl 19.30 I Sætershallen Saksliste Valg av dirigent og referent. 1. Styrets årsberetning for foregående kalenderår.

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 19. juni 2009 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 I dette nummeret: Røde Kors Førstehjelp Ambulanse hva

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

Norgeshus skiskole. www.skiskole.teamnorgeshus.no

Norgeshus skiskole. www.skiskole.teamnorgeshus.no Norgeshus skiskole www.skiskole.teamnorgeshus.no Velkommen til Norgeshus Skiskole Vi i Team Norgeshus setter stor pris på å kunne få spillerom og en hjelpende hånd fra NSF til å vise at også eliteaktivitet

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015

Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015 Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015 Datoer å huske på i desember: Da var enda en måned flydd - 11.12: Lysfest forbi, denne med både vinter, - 15.12: Nissefest vår og høst på en gang. Snøen - 17.12:

Detaljer

FORELDREMØTE. Tranby Speidergruppe 27. oktober 2015

FORELDREMØTE. Tranby Speidergruppe 27. oktober 2015 FORELDREMØTE Tranby Speidergruppe 27. oktober 2015 Agenda Litt om speideren Speiderutrykk Speiderskjorta Godt og varmt Web og facebook Terminliste Pakking Nytt speidersted Mandagsmøtene Bjønnehytta Utstyr

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

UKEBLADET UKE 44 2015

UKEBLADET UKE 44 2015 UKEBLADET UKE 44 2015 Ny spalte i Ukebladet: «Ped lederns hjørne», ved vår pedagogiske leder, Inge Vindorum Inge vil hver uke skrive litt om hva som skjer på skolen, sett fra et pedagogisk perspektiv.

Detaljer

Månedsbrev for desember - Bjørka

Månedsbrev for desember - Bjørka Månedsbrev for desember - Bjørka Så er november snart over og desember står for døren. Det kom ikke så mye snø som mange av oss hadde håpet på men vi har fått akt på akematter noen dager og til og med

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1 Månedsbrev fra Elgtråkket NOVEMBER 2013 VIPS, så var vi i november! Elgtråkket kan se tilbake på oktober med dager i full aktivitet ute i skogen, på tross av ELGJAKTA! Vi pustet lettet ut da vi ikke hørte

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps

Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps Basert på revidert strategi for perioden fra 2012 til 2018. Vedtatt på årsmøte 8. april 2015. Måltall i handlingsplanen er veiledende og skal til

Detaljer

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 1.-5. juni

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 1.-5. juni 2011 Røde Kors Hjelpekorps Region Øst Sommerkursene Kr.H.fartshelgen 1.-5. juni Velkommen til Stavern Sentrale kurs åpent for hele landet å søke: Hovedinstruktørkurs NGF / D-HLRinstruktørkurs Idrettsskade

Detaljer

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å

Detaljer

PROTOKOLL. Nordland Røde Kors Distriktsstyre 23.10 2015. Distriktsråd Røde Kors Hjelpekorps

PROTOKOLL. Nordland Røde Kors Distriktsstyre 23.10 2015. Distriktsråd Røde Kors Hjelpekorps PROTOKOLL Nordland Røde Kors Distriktsstyre 23.10 2015 Sted: Radisson Blu hotell, Bodø, 23. oktober 2015 Distriktsstyret: Ann-Rigmor Lauritsen Jorulf Haugen Terje Dahl Rozina Bein Lars Ruuth Kim Lindstrøm

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en "speed-seksjon".

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en speed-seksjon. Hordalands Cup Runde 3 oppsummering Tekst og foto: Graeme Carter 3. runde i Hordalands Cup ble avviklet 6. sept. 2014 på Kokstad, i regi av Bergen Trial Team med hjelp fra gode venner. Meget vellykket,

Detaljer

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Oddgeir Johansen Vefsn Røde Kors Hjelpekorps, og Erik Hestnes ). Kontroll internt : Frode Sandersen

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Økt bevilgning til redningstjenesten. 5 mill. kroner ekstra til redning

Økt bevilgning til redningstjenesten. 5 mill. kroner ekstra til redning 16. november 2011 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps november 2011 Innhold T.O. - Nytt fra sekretariatet

Detaljer

Avdeling Hammerfest ÅRSMELDING 2006 OPPSUMMERING AKTIVITETSÅRET 2006 Innledning: Aktivitetskomiteen har i 2006 bestått av: Leder: Alf Johnny Eriksen Medlemmer: Jan Erik Karlsen, Yngve Isaksen, Morten Johnsen,

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 Hva vi har gjort i desember Vi har hatt en innholdsrik måned med hyggelig stemning, gode opplevelser og mye innhold. Vi har vært på teater og sett Den vesle

Detaljer

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Hva skjer på Borgen september-november 2015 Hva skjer på Borgen september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR JANUAR OG FEBRUAR 2013 PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR JANUAR OG FEBRUAR 2013 PIRATENE Rudshøgda Kanvas- naturbarnehage Storm&Kuling Piratene STORM&KULING VARSEL FOR JANUAR OG FEBRUAR 2013 PIRATENE FOKUS FOR JANUAR OG FEBRUAR VÆRET o Samtale om og oppleve ulike værtyper o Samtale om ulike

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Forslag 1. Leirskole for barne- og ungdomstrinnet vår og høst 2012

Forslag 1. Leirskole for barne- og ungdomstrinnet vår og høst 2012 Side 1 av 7 Få Leirskoletilbudet tilbake i skolen,og eller Friluftsuke. Vi ønsker at kommunen skal tilbake føre opplegget med Leirskole for elever i 7. klasse. Dette har til nå vært et meget bra tilbud

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

NMLK S sommersamling Dovre 10.-12. juni 2016

NMLK S sommersamling Dovre 10.-12. juni 2016 NMLK S sommersamling Dovre 10.-12. juni 2016 VELKOMMEN! Velkommen! På vegne av NMLK er det en stor glede å ønske alle deltakere VELKOMMEN til årets sommersamling på Toftemo, Dovre! SOMMERSAMLINGEN 2016

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle.

RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle. Bli frivillig BLI FRIVILLIG RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle. Bli med i hjelpekorset og bidra til å redde liv. Sjekk ut RØFF

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011) . ( april 2011) I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 GODT NYTT ÅR! Håper alle har hatt en fredelig og god julefeiring og er klare for hverdagen og et nytt halv-år i barnehagen! VIKTIGE DATOER I JANUAR : 4.1 EMILIE

Detaljer

Periodeplan For Solstrålen

Periodeplan For Solstrålen Periodeplan For Solstrålen September- november 2012 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkommen til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Lea Neema, Christian og Kristian

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

Handlingsplan 2012 2015

Handlingsplan 2012 2015 Handlingsplan 2012 2015 Satsningsområdene for perioden 2012-2015: Redningstjeneste Førstehjelp - Friluftsliv Redningstjeneste Mål Faglig oppdatering av redningsmannskapene i laget vårt Tiltak Oppmuntre

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

PRAKTISKE OPPLYSNINGER SELEGREND BARNEHAGE

PRAKTISKE OPPLYSNINGER SELEGREND BARNEHAGE PRAKTISKE OPPLYSNINGER SELEGREND BARNEHAGE INNHOLDSFORTEGNELSE Informasjon om Selegrend barnehage og personalet Ulike organer Planer og arbeidsredskaper for personalet Primærkontakt/primærgruppen Når barnet

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juli 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juli 2009 16. juli 2009 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juli 2009 I dette nummeret: NM info 2 556 aksjoner første halvår

Detaljer

Mai Måneden har igjen vært proppfull av inntrykk og opplevelser. Vi har hatt fokus på samspillet i natur og 17.mai som kulturarv. Rusken ble avholdt i litt kaldt og vått vær men dugnadsånden blant barna

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

REVIDERT FØRSTEHJELPS -PRØVE! GEODATA NY SAMARBEIDSPARTENER KURSMATERIALE PÅ NETTET??? Infobrev Røde Kors Hjelpekorps september 2012

REVIDERT FØRSTEHJELPS -PRØVE! GEODATA NY SAMARBEIDSPARTENER KURSMATERIALE PÅ NETTET??? Infobrev Røde Kors Hjelpekorps september 2012 20. september 2012 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps september 2012 Innhold T.O. - fra sekretariatet 2

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer