Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen"

Transkript

1 Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen

2 Oppdragsgiver: Mosseregionens næringsutvikling AS Kontaktperson i Analyse & Strategi AS: Øyvind Såtvedt Tema: Selskaper: Forfattere: Kvalitetssikring: Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Analyse & Strategi AS Øyvind Såtvedt, Anders Wittrup og Eline Holljen Øyvind Såtvedt Tilgjengelighet: Dato: 31. januar Sider: 63 Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Side 2

3 FORORD Denne analysen er utarbeidet av Analyse & Strategi på oppdrag for Mosseregionens næringsutvikling AS. Rapporten er utarbeidet i perioden fra til Øyvind Såtvedt har vært prosjektleder. Anders Wittrup og Eline Holljen har vært prosjektmedarbeidere. Oslo Analyse & Strategi AS Øyvind Såtvedt Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Side 3

4 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning SWOT-analyse for Mosseregionen Smalt og bredt perspektiv på næringsutvikling Anbefalt avgrensing av omstillingsprosjektet Status for Mosseregionen Beliggenhet Attraktivitet Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Samferdsel, logistikk og transport Befolkning Utdanning Pendling Arbeidsmarkedsintegrasjon Utdanningsnivå på pendlere Sysselsetting og næringsstruktur Tilgjengelige næringsområder Nyetableringer FoU og Innovasjon FoU og Innovasjon i Mosseregionen Internasjonalisering Fremtidige muligheter i Mosseregionen Muligheter som omtales i SWOT-analysen Muligheter innenfor omstillingsprosjektets mandat Næringsklynger Nettverkssamarbeid i Mosseregionen Næringsnettverk Logistikk/Maritim Næringsnettverk Leverandørindustri olje og gass Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Side 4

5 Styrke helse- og omsorgsrelaterte næringer i Mosseregionen Profilering av Mosseregionen Campus Moss/Samarbeid med omkringliggende forsknings- og utdanningsinstitusjoner Industrikompetanse Muligheter som er viktige forutsetninger for å utløse omstillingsarbeidets målsetninger Båt- og sjøturisme Kulturlivet Attraktiv beliggenhet og pris for både næring og tilflyttere Sentrumsutvikling, transformasjon og fortetting Bedre vei-, sjø- jernbane- og luftfartsinfrastruktur Innspill til detaljert handlingsplan Avslutning Vedlegg Vedlegg Hva er en næringsklynge? Porters diamantmodell Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Side 5

6 1 Sammendrag Analyse & Strategi AS har på oppdrag for Mosseregionens næringsutvikling AS(MNU) utført En strategisk næringsutviklingsanalyse for Mosseregionen. Bakgrunnen for prosjektet er bl. a avviklingen av virksomheten ved Peterson Paper Moss A/S, utflytting av Trioving AS og VingCard Elsafe AS fra Moss og en årelang generell nedgang i andelen industriarbeidsplasser i Mosseregionen. Formålet med den strategiske næringsutviklingsanalysen (mulighetsanalyse) er å gi omstillingsgruppen, MNUs styre, politikere, næringslivet og innbyggere en bred oversikt over arbeidsplassbehov og næringsmessige utviklingsmuligheter i Mosseregionen. For å komme frem til hva som er Mosseregionens nåværende styrker og fremtidige muligheter, er det med utgangspunkt i felles kommuneplan for Mosseregionen og tilgjengelig statistikk, avholdt workshop og utarbeidet en SWOT-analyse for Mosseregionen. Resultatene fra SWOT-analysen redegjøres for i to hovedkapitler: Status for Mosseregionen Fremtidige muligheter i Mosseregionen I denne analysen har vi på den ene siden vært opptatt av å få frem et bredt perspektiv på hva som er viktige innsatsområder i et omstillingsarbeid, men samtidig vært tydelige med å avgrense hvilke av disse områdene det er viktig å satse på for å innfri det vi opplever er omstillingsprosjektets mandat: Tilrettelegge for vekst og verdiskaping med hovedfokus på kunnskapsintensive og produserende næringer 1 Gjennom SWOT-analysen, herunder innspill fra workshops og styringsgruppen for prosjektet, studier av relevante planer og dokumenter og analyse av statistikk, har vi kommet frem til at det primært er innenfor Logistikk/Maritim, Leverandørindustri olje og gass og Helse- og omsorgsrelaterte næringer at Mosseregionen har mest og best potensial for næringsutvikling. Dette begrunnes på følgende måte: Geografi Mosseregionen har en særdeles gunstig kommunikasjonsmessig beliggenhet i Oslofjordområdet. Regionen er en integrert del av Osloregionen, og trekker man en sirkel rundt Moss med en radius på 60 km, lever og arbeider mer enn 1,8 millioner mennesker. I tillegg har regionen en strategisk beliggenhet med nærhet til Sverige og transportkorridorene sørover mot kontinentet og Europa. 1 Med kunnskapsintensive næringer legger vi oss på linje med OECD s definisjon: Hvis mer enn 39 prosent av de ansatte har høyere utdanning, er næringen eller bedriften definert som kunnskapsbasert eller kunnskapsintensiv. Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Side 6

7 For utenom god kommunikasjon har Mosseregionen en attraktiv beliggenhet med tanke på nærhet til Oslo og Oslofjorden, samt naturrike og flotte rekreasjonsmuligheter. Infrastruktur Mosseregionen er med sin strategiske beliggenhet i indre Oslofjordtriangelet, herunder: Tverrgående båtforbindelse over Oslofjorden, jernbane, E6 motorvei, Moss havn og Moss Lufthavn Rygge et viktig logistisk knutepunkt som binder Osloregionen sammen med Vestfold, sør- og vestlandet i Vest, Oslo i nord, Sverige og Europa i sør. Dette er definitivt en styrke for Mosseregionen som har stort potensial for utvikling med tanke på utvikling av bedrifter og arbeidsplasser. Næringsstruktur Mosseregionen har hatt en negativ utvikling med flere års nedgang i antall industribedrifter, men industrien sysselsetter fortsatt over 5000 personer i regionen. Flere av de største bedriftene i Mosseregionen opererer innenfor bransjer med gode utsikter for fortsatt vekst og ekspansjon både nasjonalt og internasjonalt. Dette kombinert med en forankret industrikultur, og Mosseregionens iboende kvaliteter med tanke på beliggenhet, attraktive bo- og levevilkår, tilgjengelig næringsareal og godt utbygd infrastruktur, legger til rette for et stort potensial til å utvikle eksisterende og tiltrekke ny næringsvirksomhet til Mosseregionen. Utdanningsmønster Mosseregionen har et noe høyere utdanningsnivå enn Østfold, men har fortsatt en lavere andel med høyere utdanning enn gjennomsnittet for landet. Likevel har Mosseregionen opplevd en markant vekst i andelen av befolkningen med høyskole- og universitetsnivå (kort og lang) med en vekst på henholdsvis 35 og 16 prosent. I tillegg var det i 2011 et arbeidsmarkedsunderskudd på 550 arbeidsplasser for gruppen sysselsatte med universitets- og høgskoleutdanning på 4 år eller mer. Dette betyr at det er kompetanse bosatt i Mosseregionen som ikke blir fullt utnyttet. Det er spesielt innenfor fagfeltet naturvitenskapelig og tekniske fag, samt samfunnsfag og juridiske fag hvor arbeidsmarkedsunderskuddet er stort med henholdsvis 189 og 121 arbeidsplasser. Dette vitner om at Mosseregionen har en potensiell reserve av høyt utdannet arbeidskraft som man kan anta at vil jobbe i regionen istedenfor å pendle hvis forholdene legger til rette for det i form av bl. a flere kunnskapsintensive bedrifter. Den høye andelen innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag er spesielt interessant med tanke på rekruttering til Mosseregionens næringssatsinger innen: Logistikk/Maritim, Leverandørindustri olje og gass og Helse og omsorg. Nasjonale/internasjonale trender og drivkrefter Logistikk/maritim Mosseregionen er en integrert del av Osloregionen. Dette er Europas hurtigst voksende hovedstadsregion mht. befolkningsvekst. Selv om dette på mange måter er veldig positivt medfører det samtidig økt press på offentlige tjenester og infrastruktur. Sistnevnte ikke bare i forhold til persontransport, men også transport av varer og tjenester. Mosseregionen er med sin strategiske beliggenhet i en unik posisjon til å etablere seg som et logistikknav i Osloregionen. Etter Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Side 7

8 hvert som Osloregionen vokser vil etterspørselen etter helhetlige og effektive logistikk- og transportløsninger bare fortsette å øke. Dette er en trend som gitt at forholdene legges til rette, potensielt vil tilkomme Mosseregionen høy vekst i form av både antall bedrifter og innbyggere. Olje og gass Osloregionen er størst i Norge innenfor leverandørindustrien rettet mot olje og gass. Olje og gass er den definitivt største vekstdriveren i norsk økonomi. Det er i tillegg en internasjonal vekstbransje. Forskning viser at det først og fremst er de regionene i Norge som klarer å utvikle denne bransjen som vil dra nytte av den økonomiske veksten denne næringen tilfaller landet vårt. Mosseregionen har per i dag flere bedrifter (bl. a Aker Solutions Subsea) innenfor leverandørindustrien som er både vekstkraftige og lønnsomme. Disse bør kombinert med regionens infrastrukturmessige gunstige beliggenhet være gode «fødselshjelpere» for videreutvikling av denne næringen i regionen. Helse og omsorg I Moss kommune ligger Handicare AS og Etac AS som er Norges ledende leverandører av tekniske hjelpemidler til eldre og funksjonshemmede. Bedriftene er dessuten blant Mosseregionens største arbeidsgivere (se tabell 5). Med tanke på samhandlingsreformen, Moss sykehus (skal utgjøre ca. 20 % av det fremtidige Østfoldsykehuset), byggingen av nytt sykehus på Kalnes, og et generelt økt behov for hjelpemidler innenfor eldreomsorgen som en følge av eldrebølgen, er det et potensial for å utvikle bedrifter, nettverk og tjenester innenfor helse- og omsorgsrelaterte næringer. I tillegg er dette bl. a prioriterte satsinger innenfor MNU (Logistikk/Maritim), Borg innovasjon (Helse og Omsorg), VRI Østfold (VRI Helse) og Regionalt forskningsfond (helse og omsorg/teknologi). Dette betyr ikke at det ikke er andre næringer som er viktige i Mosseregionen, men at det er i forhold til overnevnte det er gjort analyser som tilsier at Østfold og Mosseregionen har særlige fortrinn. Dette er dessuten vekstkraftige og innovative bransjer som er av både nasjonal og internasjonal betydning. For at potensialet innenfor de anbefalte satsingsområdene skal utløses vil vi hevde at følgende suksesskriterier bør oppfylles: Det strategiske samarbeidet mellom det offentlige virkemiddelapparatet og myndigheter, næringslivet og FoU-sektoren i Osloregionen må styrkes og forankres i handlingsplanen for prosjektet. De involverte aktørene i omstillingsarbeidet må ha fokus på at dette er et langsiktig arbeid som strekker seg over flere år. Arbeidet bør særlig ha fokus på: Nettverks- og klyngeutvikling, herunder også profileringsaktiviteter mot gründere, studenter, relevant arbeidskraft og eksisterende samt nytt næringsliv. Omdømmebygging bør ivaretas innenfor de enkelte prosjektaktivitetene i handlingsplanen for prosjektet. Omstillingsprosjektet må sikre god dialog og koordinere satsingsområdene med andre relevante politikkområder som vi være fundamentale for prosjektets måloppnåelse: Samferdsel, Areal- og transportplanlegging, Helse og sosial og Kultur. Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Side 8

9 2 Innledning Analyse & Strategi AS utfører på oppdrag for Mosseregionens næringsutvikling AS(MNU) En strategisk næringsutviklingsanalyse for Mosseregionen. Bakgrunnen for prosjektet er bl. a avviklingen av virksomheten ved Peterson Paper Moss A/S, utflytting av Trioving AS og VingCard Elsafe AS fra Moss og en årelang generell nedgang i andelen industriarbeidsplasser i Mosseregionen. Omstillingsprosjektet skal gjennomføres i perioden Prosjektet finansieres av Kommunalog regionaldepartementet, Østfold fylkeskommune, Rygge-, Moss-, Våler- og Råde kommuner, og Innovasjon Norge (Oslo, Akershus og Østfold). Omstillingsprosjektet har en egen styringsgruppe ledet av daglig leder for MNU. I tillegg har prosjektet ansatt en egen prosjektleder i 100 % stilling. Oppdragsgiver er ordførerne i Mosseregionen. Næringsutviklingsanalysen har to hovedfunksjoner. Analysen skal for det første være et faglig og strategisk grunnlag for prioriteringer og beslutninger for styringsgruppen. I tillegg skal den gi et innspill til detaljert handlingsplan for omstillingsprosjektet. Utviklingsanalysen har hele Mosseregionen som geografisk utgangspunkt. Formålet med den strategiske næringsutviklingsanalysen 2 (mulighetsanalyse) er å gi omstillingsgruppen, MNUs styre, politikere, næringslivet og innbyggere en bred oversikt over arbeidsplassbehov og næringsmessige utviklingsmuligheter i Mosseregionen. Dette inkluderer en analyse av komparative fortrinn for næringsutvikling (arbeidskraft og utdanningsnivå, herunder pendlere, utnyttbar næringskompetanse og teknologi, type bedrifter). I dialog med styringsgruppen for prosjektet har det blitt enighet om at analysens formål best adresseres gjennom en bredt forankret SWOT-analyse for Mosseregionen. For å komme frem til hva som er Mosseregionens nåværende styrker og fremtidige muligheter, er det med utgangspunkt i felles kommuneplan for Mosseregionen og tilgjengelig statistikk, avholdt workshop og utarbeidet en SWOT for Mosseregionen (se figur 1). SWOT-analyse er et effektivt verktøy for å få en rask oversikt over indre og ytre styrker og svakheter i en organisasjon eller i et geografisk avgrenset område. De fire bokstavene «SWOT» representerer forbokstaven i de engelske ordene Strengths (styrker), Weaknesses (svakheter), Opportunities (muligheter) og Threats (trusler). SWOT-analyse gir et godt utgangspunkt for å ta beslutninger, og kan være et nyttig verktøy for å identifisere områder for forbedring. Resultatene fra SWOT-analysen redegjøres for i to hovedkapitler. Det innledes med et Statuskapittel som tar utgangspunkt i Styrker og Svakheter i Mosseregionen. Her redegjøres det for NÅ-situasjonen i Mosseregionen, med utgangspunkt i tilgjengelig statistikk og andre relevante dokumenter. Avslutningskapitlet redegjør for hvilke Fremtidige muligheter regionen står overfor ut i fra et 2 Hentet fra tilbudsinnbydelsen for prosjektet Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Side 9

10 regionalt næringsutviklingsperspektiv. Her redegjøres det for prioriteringen av muligheter i SWOTen. Det er Mosseregionens Muligheter, med utgangspunkt i bakgrunn for prosjektet, som vil være rammen for anbefalinger av innsatsområder, strategier og tiltak i handlingsplanen. Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Side 10

11 2.1 SWOT-analyse for Mosseregionen Som et viktig ledd i prosessen har det blitt utarbeidet en SWOT-analyse for Mosseregionen. SWOTanalysen er et resultat av innspill fra workshop og en faglig analyse med utgangspunkt i tilgjengelig statistikk, relevante dokumenter og innspill fra omstillingsgruppen. SWOTen har to hovedformål. For det første er den et viktig verktøy for å skape forankring og engasjement til det kommende omstillingsprosjektet. I tillegg gir den et viktig overordnet og bredt innspill til hvilke områder som må på plass for å utløse vekst og potensial innenfor Mosseregionens prioriterte næringssatsinger. I den forbindelse er det vanlig å gjøre et skille mellom en smal og en bred tilnærming til næringsutvikling. Figur 1: SWOT-analyse for Mosseregionen Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Side 11

12 2.2 Smalt og bredt perspektiv på næringsutvikling Et steds kvaliteter som et attraktivt sted å investere, etablere bedrifter og skape arbeidsplasser kan knyttes til to litt ulike typer forutsetninger som igjen knytter seg til vilkår for næringsutvikling i hhv. et smalt og et bredt perspektiv. For det første dreier det seg om det man kan kalle og skape et godt klima for næringsvirksomhet og innovasjon. Fokuset er her i stor grad på hva som i direkte forstand er til fordel for bedriftene eller ikke. De tradisjonelle produksjonsbedriftene utgjør en stadig mindre del av næringslivet. Vi har fått en økonomi som i større grad preges av kreativitet og tjenesteyting, der den humane kapital spiller en langt større rolle. Dette påvirker bedrifters mobilitet på viktige måter. Mens de tradisjonelle industribedriftene ofte måtte lokaliseres ut i fra hvor det fantes naturressurser eller andre naturgitte forutsetninger, og hadde store tunge maskiner som gjorde det vanskelig og relokalisere virksomheten, står de kunnskapsintensive bedriftene friere til å flytte etter behov. I tillegg, og dette er enda viktigere, handler det nå først og fremst om hvor man finner de gode hodene de gode menneskeressursene om man vil ikke primært om naturressurser. Det er fortsatt viktig å skape forutsetninger for å tiltrekke seg bedrifter. Men det å tiltrekke seg investeringer og bedrifter handler nå også om å tiltrekke seg personer, som igjen tiltrekker seg bedrifter. Dette har den konsekvens at man også kan snakke om en bred næringspolitikk med et indirekte fokus, der stedskvaliteter som er attraktive for å tiltrekke seg innbyggere også blir en viktig forutsetning. Et godt utdanningssystem, gode og nok barnehageplasser, gode veier, osv. kan i et slikt perspektiv regnes som en del av næringspolitikken. 2.3 Anbefalt avgrensing av omstillingsprosjektet I SWOT-analysen for Mosseregionen kommer det frem en rekke momenter som går inn under den brede næringspolitikken, og som er en forutsetning for å oppfylle mandatet til det kommende omstillingsarbeidet: Tilrettelegge for vekst og verdiskaping med hovedfokus på kunnskapsintensive og produserende næringer 3 En del er allerede konkretisert i SWOT-analysen som er utført og gjengitt i Felles kommuneplan for Mosseregionen. Andre momenter har kommet til i oppdateringen av SWOTen. Disse forutsetningene er viktig, men dekkes primært av andre aktører og politikkområder både i og utenfor Mosseregionen. Vi oppfatter det dit hen at omstillingsarbeidet i Mosseregionen hovedsakelig plasseres inn under det smale perspektivet for næringsutvikling. 3 Med kunnskapsintensive og produserende næringer legger vi oss på linje med OECD s definisjon: Hvis mer enn 39 prosent av de ansatte har høyere utdanning, er næringen eller bedriften definert som kunnskapsbasert eller kunnskapsintensiv. Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Side 12

13 Det understrekes at dette er en strategisk prioritering som vi i tillegg til omstillingsprosjektets mandat, ut i fra et faglig ståsted, vil hevde er de områdene med størst potensial for utvikling og økt verdiskaping i Mosseregionen. Vi vil allikevel i kapitlene som følger omtale hovedfunnene i fra SWOT-analysen, og i kapittel 4 presisere de momentene som anbefales fulgt opp i handlingsplanen for omstillingsarbeidet. Det understrekes at de resterende momentene er viktige tiltak for å understøtte mål og strategier i handlingsplanen, og at det er et viktig suksesskriterium for omstillingsarbeidet at dette følges opp av respektive ansvarlige aktører. Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Side 13

14 3 Status for Mosseregionen I dette kapitlet presenteres en overordnet status for næringslivet i Mosseregionen. Formålet er å gi en beskrivelse av næringslivet i Mosseregionen i dag, basert på offentlig statistikk og annen tilgjengelig informasjon. Vi har valgt å belyse følgende tema som er viktig for næringsutviklingen i en region: Beliggenhet, attraktivitet, omdømme, samferdsel, logistikk, infrastruktur, utdanning, pendling og kompetanse, sysselsetting, nyetableringer, FoU og innovasjon og internasjonalisering. I kartleggingen vil vi fokusere på de fire kommunene i Mosseregionen, Våler, Rygge, Råde og Moss, hver for seg, men også samlet. Statusbeskrivelsen tjener også som utgangspunkt for å vurdere fremtidsutsiktene for næringslivet i Mosseregionen. Vi identifiserer de viktigste drivkreftene for næringsutvikling i regionen, samt ser på hvilke styrker og svakheter Mosseregionen har per i dag. 3.1 Beliggenhet Mosseregionen har en særdeles gunstig kommunikasjonsmessig beliggenhet i Oslofjordområdet. Tverrforbindelsen over fjorden knytter sammen E6 og E18. Jernbane- og sjøtrafikken møtes i Moss havn og at Moss lufthavn Rygge utvikles til en av tre internasjonale flyplasser i Osloregionen. Dette er alle viktige faktorer for å tiltrekke seg både flere innbyggere og ny næringsvirksomhet. For utenom god kommunikasjon har Mosseregionen en attraktiv beliggenhet med tanke på nærhet til Oslo og Oslofjorden, samt naturrike og flotte rekreasjonsmuligheter. Innbyggere og næringsliv i hele Mosseregionen har god tilgjengelighet til arbeids-, utdannings- og opplevelsestilbud i hele Oslofjordområdet. Næringslivet har bedre tilgjengelighet til transport og logistikkløsninger her enn i de fleste andre steder. Attraktivitet Telemarksforskning 4 har utarbeidet en Attraktivitetspyramide for å forstå steders utvikling, vekst eller nedgang. Ideen bak Attraktivitetspyramiden er at steder utvikler seg i henhold til deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Besøk, bosted og bedrifter: 4 K. Vareide & H. N. Storm: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Østfold. 2012: Telemarksforskning. Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Side 14

15 Figur 2: Attraktivitetspyramide Bosted Utvikling Bedrift Basisnæringer Besøk Bedriftsattraktivitet Begrepet bedriftsattraktivitet forsøker å fange opp at mange steder har grodd opp på grunn av at det har vært gunstig å produsere varer og tjenester for salg til andre regioner. Mange steder i Norge har en slik historisk bakgrunn, enten i naturressurser som fisk og landbruksarealer eller tilgang på kraft eller havner. Etter hvert har teknologibaserte tjenester vokst opp til en betydelig næring. Dette er tjenester som ikke er lokale, men som også selges i et nasjonalt eller internasjonalt marked. Bedriftsattraktiviteten måles som andel av arbeidsplassene som er knyttet til næringer som produserer varer og tjenester for et større marked enn det regionale (primærnæringene, industri og teknologiske tjenester, engineering m.v.). Mens naturbaserte næringer, i hovedsak primærnæringene, og industrien har synkende sysselsetting, øker sysselsettingen i de teknologiske tjenestene sterkt. Akershus Vest og Oslo har begge en økning i antall arbeidsplasser i teknologiske tjenester, og oppnår dermed vekst i basisnæringene 5. Alle regionene i Østfold har nedgang i basisnæringene, og det er industrinedgangen som er årsaken til nedgangen. Mosseregionen har en nedgang i sysselsettingen i industrien som tilsvarer tre prosent av samlet sysselsetting, og rangeres på 63. plass blant de 83 regionene i landet. Med nedleggelsen av Peterson Paper AS vil trolig regionen komme enda dårligere ut på denne rankingen for Ingen av regionene i Østfold har vesentlig økning i de teknologiske tjenestene. 5 Basisnæringene defineres av naturbaserte næringer, som fiske, landbruk, havbruk og bergverk, samt industri og teknologiske tjenester som IT, telekom, og engineering. Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Side 15

16 Figur 3: Vekstimpulser fra basisnæringene i regionene på Østlandet i perioden , samt progressivt gjennomsnitt. Vekstimpuls er målt som endring i antall arbeidsplasser i basisnæringene som andel av samlet sysselsetting i regionen. Rang Region Prog. snitt 1 Kongsberg/Numedal -0,1 0,5-2,0-1,3 1,0 4,2 2,9 3,9-0,4 0,1 3,8 1,8 3 Akershus Vest 3,3 3,9 0,1-0,5 0,7 1,0 1,8 1,9-0,5 0,9 0,6 0,8 10 Oslo -0,5 0,3-2,4 0,1 0,5 1,0 0,6 0,7-0,6 0,0 0,7 0,3 24 Drammensregionen -0,6-0,1-0,5 0,2-0,3 0,0 0,5 0,1-0,6-0,2 0,5 0,0 25 Tønsbergregionen 0,0-0,7-1,3 0,1-0,2 0,8 1,0 0,2-0,8-0,4 0,3 0,0 28 Vest-Telemark -1,3 0,3 0,8-0,3 0,6 1,6-0,5 0,5-0,9-0,9 0,2 0,0 29 Midt-Telemark -1,6 0,0-0,3 0,1 1,0 1,1-0,4 0,7-1,7-1,0 0,8 0,0 31 Follo -0,1 0,1 0,0-0,1-0,2 0,1 0,2 0,1-0,1-0,4 0,0 0,0 38 Sandefjord/Larvik 0,0-0,4-0,8 0,6 0,3 0,7 0,1-0,3-1,0-0,3 0,1-0,1 40 Nedre Romerike -0,8 0,1-0,4-0,5 0,1 0,1 0,1 0,3-0,6-0,2-0,1-0,1 42 Halden -0,6 1,1-1,3-1,8-0,2 1,2 1,0-0,6-0,8-0,8 0,4-0,2 43 Øvre Romerike -0,4-0,1 0,2-0,2 2,2 0,1-0,3-0,1-0,6-0,8-0,3-0,2 44 Hadeland -0,9-0,8-0,1-0,3 0,1 0,3 0,6-0,2-1,2-0,1-0,1-0,2 45 Ringerike/Hole -1,3-0,5-1,1-0,3 1,1 1,3 0,2-0,2-1,2-0,7 0,0-0,2 47 Indre Østfold -0,1-0,2-0,1-0,2 0,1 0,2 0,2 0,2-1,1-0,5 0,0-0,2 49 Lillehammerregionen -0,1 0,6-0,3-0,6 0,6-0,3 0,1-0,1-0,6-0,2-0,3-0,2 51 Midt-Gudbrandsdal 0,6-0,5 1,4-0,9-0,2 0,7-0,2 0,6-1,1-0,5-0,4-0,2 53 Midt-Buskerud -1,0-0,6-0,9 0,2 0,7 0,2 0,6-0,2-1,1-0,7-0,3-0,3 57 Hamarregionen -0,2-0,1-0,3-0,6-0,2 0,5-0,2-0,5-0,7-0,5-0,1-0,3 60 Gjøvikregionen -1,1 0,0-1,7-1,1-0,6 1,1 0,7-0,8-1,2-0,5 0,2-0,3 63 Mosseregionen -0,5-0,1-0,2-0,2 0,0 0,0 0,5-0,6-1,9-0,2-0,1-0,4 64 Hallingdal -0,7-0,3-0,6 0,3 0,5 0,3-0,4-0,6-0,8-0,6-0,3-0,4 65 Fjellregionen -1,0 0,6-1,3 0,0 0,1 0,6-0,7 0,0-0,5-1,1-0,5-0,4 66 Nedre Glomma -0,8-0,4-1,1-0,9-0,9 0,2 0,3-0,5-1,2-0,4 0,2-0,4 68 Valdres 0,2 0,8-0,3-1,0-0,3 0,7-0,6-0,5-0,5-1,1-0,1-0,4 69 Grenland -0,7-0,7-2,2-0,4 0,0-0,3-0,5 0,7-1,0-0,8-0,1-0,4 71 Sør Østerdal -0,4-1,1-0,5-0,4-0,6 0,4-0,5 0,3-0,7-0,7-0,8-0,4 76 Glåmdal -1,0-1,2-0,6-0,9 0,2 0,1-0,3 0,2-1,4-1,3 0,0-0,5 80 Øst-Telemark -1,3 0,3-1,1-1,4 0,9 0,5-1,0-0,3-0,7-1,4-0,9-0,6 81 Nord-Gudbrandsdal -1,0 0,6-0,1-0,8-0,6 0,4-1,0-0,2-0,5-1,4-1,0-0,7 Kilde: K. Vareide & H. N. Storm: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Østfold. 2012: Telemarksforskning Besøksattraktivitet Noen steder har stor trafikk av personer som kommer på besøk av ulike årsaker. Slike steder får mange ekstra arbeidsplasser i besøksnæringene. Som besøksnæringer regner vi virksomheter hvor kunden må møte opp personlig. Turisme er en typisk besøksnæring, og er knyttet opp til bransjene overnatting og servering, og i økende grad til underholdning, kultur og aktiviteter. All butikkhandel er også besøksnæringer. I Norge er butikkhandelen den største av besøksnæringene. Ingen av regionene i Østfold er utpregede besøksregioner. Mosseregionen har litt over middels konsentrasjon av besøksnæringer, mens de tre andre regionene i Østfold har lite besøksnæringer. Mosseregionen synes å være et senter for deler av Indre Østfold. Regionene på det sentrale Østlandet har en påfallende svak utvikling i besøksnæringene. Follo har til sammen 0,1 prosent vekst, mens alle de andre regionene har nedgang. Mosseregionen, Halden og Oslo er blant de ti regionene i landet med størst nedgang i besøksnæringene de siste tre årene. Mosseregionen har få overnattingsmuligheter med konferansefasiliteter. Det er stor handelslekkasje til Sverige og mot Oslo. Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Side 16

17 Bostedsattraktivitet Attraktivitetsindeksen er avstanden mellom den faktiske nettoflyttingen til en kommune eller en region, og den forventede nettoflyttingen gitt arbeidsplassveksten. I figur 4 ser man utviklingen av bostedsattraktivitet i perioden Øvre Romerike har vært den mest attraktive regionen i landet i alle periodene som er målt. Halden er tredje mest attraktive region i den siste perioden. I perioden var Halden nest mest attraktive region. Nedre Glomma og Mosseregionen er nummer seks og sju på listen over de mest attraktive regionene i landet. Disse regionene har også vært attraktive i alle periodene. Indre Østfold er rangert som nummer 18 i den siste perioden. Også Indre Østfold har hatt vedvarende positiv attraktivitet som bosted. Den høye bostedsattraktiviteten til Østfold er dermed fordelt mellom alle regionene i fylket. Det ser ikke ut til at avstanden til Oslo har betydning for bostedsattraktiviteten i Østfold. Figur 4: Attraktivitetsindeksen til regionene på Østlandet de ni siste overlappende treårsperiodene Rang Region Øvre Romerike 1,88 1,69 1,13 0,99 1,12 1,07 1,02 1,08 1,15 3 Halden 0,31 0,72 0,82 0,74 0,25 0,45 0,63 0,71 0,65 4 Drammensregionen 0,26 0,28 0,38 0,43 0,68 0,58 0,66 0,57 0,62 6 Nedre Glomma 0,79 0,86 1,00 0,64 0,47 0,41 0,68 0,65 0,53 7 Mosseregionen 0,42 0,48 0,41 0,45 0,44 0,56 0,78 0,51 0,52 8 Follo 0,26 0,27 0,26 0,34 0,35 0,37 0,39 0,38 0,47 12 Oslo 0,93 0,86 0,75 0,58 0,53 0,82 0,72 0,63 0,43 13 Ringerike/Hole 0,22 0,17 0,25 0,57 0,76 0,54 0,43 0,25 0,39 14 Hallingdal -0,69-0,26-0,24-0,21-0,23 0,13 0,19 0,38 0,39 15 Sandefjord/Larvik 0,48 0,37 0,13 0,04 0,08 0,19 0,37 0,41 0,38 17 Akershus Vest -0,28 0,07 0,51 0,19 0,12-0,15 0,20 0,22 0,36 18 Indre Østfold 0,51 0,55 0,42 0,31 0,61 0,25 0,33 0,12 0,36 19 Tønsbergregionen 0,55 0,55 0,67 0,38 0,53 0,48 0,66 0,42 0,35 20 Nedre Romerike 0,53 0,35 0,49 0,62 0,88 0,84 0,66 0,43 0,35 23 Kongsberg/Numedal 0,42 0,28 0,07-0,42-0,63-0,73-0,11 0,12 0,25 24 Glåmdal 0,39 0,26 0,31 0,25 0,76 0,32 0,45 0,20 0,24 26 Hamarregionen 0,22 0,26 0,45 0,43 0,54 0,18 0,23 0,19 0,22 28 Lillehammerregionen -0,08-0,02 0,06 0,25 0,49 0,29 0,58 0,15 0,19 31 Midt-Gudbrandsdal -0,25-0,13-0,13 0,03-0,03-0,17 0,15 0,18 0,13 32 Grenland 0,47 0,34 0,21 0,04 0,05-0,01 0,07 0,14 0,12 34 Sør Østerdal 0,48 0,04 0,11 0,28 0,51 0,08-0,19-0,19 0,09 36 Gjøvikregionen 0,24 0,13 0,19 0,24 0,28 0,39 0,25 0,15 0,08 37 Hadeland 0,35 0,02-0,03-0,06 0,23 0,07 0,20-0,15 0,07 47 Midt-Buskerud 0,20-0,06-0,26-0,22 0,17 0,34 0,17-0,05-0,05 48 Midt-Telemark 0,19-0,11 0,08 0,18 0,42 0,26 0,18-0,06-0,07 Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Side 17

18 50 Øst-Telemark 0,10 0,25 0,16 0,10-0,02 0,08 0,24-0,15-0,09 56 Fjellregionen -0,16-0,28-0,29-0,41-0,19-0,23-0,11-0,28-0,17 59 Valdres -0,24-0,04-0,15 0,00-0,16 0,20-0,01-0,12-0,20 65 Nord-Gudbrandsdal -0,11-0,11-0,11-0,10 0,15 0,24 0,04-0,24-0,34 79 Vest-Telemark 0,03-0,29-0,11-0,58-0,04-0,20-0,06-0,70-0,63 Kilde: K. Vareide & H. N. Storm: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Østfold. 2012: Telemarksforskning 3.2 Omdømme Mosseregionen har ifølge felles kommuneplan for Mosseregionen (2011) et utydelig omdømme. Det er grunn til å hevde at dette utydelige omdømmet får negative konsekvenser for Moss, både når det gjelder å «selge» Mosseregionen som et attraktivt sted for bedrifter å lokalisere seg, og tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft. Mosseregionen har uten tvil en stor utfordring når det kommer til å styrke sitt omdømme. Selv om Mosseregionen har en rekke iboende kvaliteter som (se under «styrker i SWOT for Mosseregionen) burde gjøre det til en attraktiv bo- og næringsregion i Osloregionen, er virkeligheten slik at dette per dags dato underkommunisert og for mange en godt bevart hemmelighet. 3.3 Samferdsel, logistikk og transport Mosseregionen er med sin strategiske beliggenhet i indre Oslofjordtriangelet, herunder: Tverrgående båtforbindelse over Oslofjorden, jernbane, E6 motorvei, Moss havn og Moss Lufthavn Rygge et viktig logistisk knutepunkt som binder Osloregionen sammen med Vestfold, sør- og Vestlandet i Vest, Oslo i nord, Sverige og Europa i sør. Dette er definitivt en styrke for Mosseregionen som har stort potensial for utvikling med tanke på utvikling av bedrifter og arbeidsplasser. Til tross for Mosseregionens styrker på dette området er det et par åpenbare transportmessige utfordringer, og det særlig i tilknytning til Moss sentrum. Lokaliseringen av havneanløpet for båtforbindelsen mellom Moss og Horten kombinert med høy innpendling fra Jeløya til og gjennom Moss, gjør at kapasiteten er sprengt på riksvei 19 som binder førstnevnte sammen med E6. Dette gjelder også FV 120 som er overbelastet av godstransport til Indre Østfold og Akershus. For utenom logistiske utfordringer for vare- og persontransport, er den en miljømessig utfordring for Moss sentrum. I tillegg er overbelastningen av riksvei 19 og dagens lokalisering av Moss stasjon et hinder for utvikling og fortetting av Moss sentrum. I forbindelse med rullering/revisjon av Sentrumsplan for Moss er det satt som en forutsetning at disse utfordringene løses for å utvikle Moss sentrum i tråd med Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. 6 Dessuten er FV 120 lokalisert langs Næringsaksen øst som er områder regulert for næringsvirksomhet øst for Mosseporten senter. Bilbruken i Moss (og Rygge) er omtrent den samme som i tilsvarende byområder i Norge. I Moss er andelen bilfører/ passasjer 65 %, mens gjennomsnittet i seks sammenlignbare byområder er 66 % 7. Ved sammenligning med disse byområdene, har Moss ett prosentpoeng høyere kollektivandel, to prosentpoeng høyere andel til fots, mens andelen som velger sykkel er ett prosentpoeng lavere Drammen, Tønsberg, Grenland Nord-Jæren, Kristiansand, Tromsø (iht. TØI rapport 761/2005) 8 KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Side 18

19 3.4 Befolkning Mosseregionen har opplevd en jevn befolkningsvekst de siste 10 årene hvor regionen har vokst fra å ha i overkant av innbyggere i 2002 til i underkant av innbyggere i I Mosseregionen er det Moss som er den største kommunen med i overkant av innbyggere. Deretter kommer Rygge med rundt innbyggere. Råde og Våler hadde 1. januar 2012 henholdsvis rundt 7000 og 4700 innbyggere. Figur 5: Befolkningsutvikling i Moss, Råde, Rygge, Våler og Mosseregionen, Kilde: Statistisk sentralbyrå Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen Som man kan se i figuren under har veksten spesielt de siste årene for Mosseregionen sett under ett vært høy med årlige vekstrater på rundt 1,5 prosent. Samlet sett har Mosseregionen vokst med 11 prosent i perioden 2002 til I samme periode har Østfold hatt en vekst på 10 prosent. Mosseregionen ligger dermed litt høyere sammenlignet med fylket. Figur 6: Årlig prosentvis endring i befolkningen i Mosseregionen, ,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % 0,6 % 0,3 % Kilde: Statistisk sentralbyrå 0,7 % 0,8 % 1,2 % 1,5 % 1,6 % 1,4 % 1,0 % 1,6 % Prosentvis årlig vekst for Mosseregionen Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Side 19

20 De årlige vekstratene for de fire kommunene varierer nokså mye fra år til år. Rygge har hatt den svakeste veksten med 8,5 prosent for hele perioden. Det er spesielt de siste årene denne veksten har kommet. I 2002 hadde Våler en negativ befolkningsutvikling på 3 prosent, men har deretter vokst med årlige vekstrater på rundt 2 prosent med noen toppunkter. Samlet sett har Våler hatt en positiv utvikling med 14 prosent i perioden 2022 til 2012, som er den sterkeste veksten av kommunene i Mosseregionen. Moss kommune har hatt en nokså jevn vekst med årlige vekstrater rundt 1,5 prosent. Samlet sett har innbyggertallet vokst med 12,5 prosent i Moss kommune mellom 2002 og Figur 7: Årlig prosentvis endring i befolkningen i Moss, Råde, Rygge og Våler, ,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % ,0 % -3,0 % Moss Råde Rygge Våler Kilde: Statistisk sentralbyrå For å kunne gi et bilde av hvilken befolkningsvekst Mosseregionen kan forvente om år har vi brukt Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivninger i middels nasjonal vekst alternativet (MMMM-alternativet). Figuren under viser den fremskrevne veksten for alle kommunene i Mosseregionen, samt for Mosseregionen samlet sett. Det er ventet at Mosseregionen vil vokse fra i overkant av innbyggere i 2012 til i overkant av innbyggere i Dette tilsvarer en vekst på nesten 50 prosent. Strategisk utviklingsanalyse for Mosseregionen Side 20

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Regional analyse 2013 Midt-Telemark

Regional analyse 2013 Midt-Telemark 0 Regional analyse 2013 Midt-Telemark Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 39/2013 Tittel: Regional analyse 2013 Midt-Telemark Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Fylkesanalyser: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog Akershus Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 23. Januar 2013 Lørenskog Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Regional analyse Gjøvikregionen 2013

Regional analyse Gjøvikregionen 2013 ut 0 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Gjøvikregionen 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD

Detaljer

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Knut Vareide Mars 2006 Arbeidsrapport 2006/06 Bakgrunn Denne rapporten er en del av forprosjektet Regionalt næringsutviklingssamarbeid i.

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr august 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 15/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Akershus Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen

Detaljer

Regional analyse for Buskerud 2013

Regional analyse for Buskerud 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse for Buskerud 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Bosted. Besøk. Basis. Regional. Gunstig struktur. Uheldig struktur. Lav attraktivitet Høy attraktivitet

Bosted. Besøk. Basis. Regional. Gunstig struktur. Uheldig struktur. Lav attraktivitet Høy attraktivitet Lav attraktivitet Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Regional Besøk Gunstig struktur Basis 2008-2013 Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter( c): Dato: ISBN: ISSN: Pris: Framsidefoto: Prosjekt:

Detaljer

Regional analyse for Kongsbergregionen 2013

Regional analyse for Kongsbergregionen 2013 0 Regional analyse for Kongsbergregionen 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 41/2013 Tittel: Regional analyse for Kongsbergregionen Undertittel:

Detaljer

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte

Detaljer

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Framtidsutsikter. For Glåmdalen Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Regional analyse Vest- Telemark 2013

Regional analyse Vest- Telemark 2013 0 Regional analyse Vest- Telemark 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 40/2013 Tittel: Undertittel: TF- notat nr.: Forfatter(e): Dato: ISBN: ISSN:

Detaljer

Regional analyse Østfold 2013. Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon

Regional analyse Østfold 2013. Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon Regional analyse Østfold 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 30/2013 Tittel: Regional analyse Østfold 2013 Undertittel: Næringsutvikling, attraktivitet

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Regional analyse Akershus 2013

Regional analyse Akershus 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Akershus 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT Østfold i dag 287 198 innb. 18 kommuner: Fredrikstad 78159 Rømskog 672 227 915 59 283 5 større industri baserte bysamfunn I Ytre bor 78 % i 3 store tettsteder Moss -

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv

Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv 27. januar 2010 1 2 Vårt primære fokus: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Kongsbergregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 36/211 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den syvende rapporten

Detaljer

Regional analyse for Hedmark 2013

Regional analyse for Hedmark 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse for Hedmark 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

Regional analyse Akershus 2013

Regional analyse Akershus 2013 Regional analyse Akershus 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 31/2013 Tittel: Regional analyse Akershus 2013 Undertittel: Næringsutvikling, attraktivitet

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr november 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 23/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Grenland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 42/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland.

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Regional analyse Vest-Telemark 2013

Regional analyse Vest-Telemark 2013 0 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Vest-Telemark 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012 Sakliste 01/2012 Opprop 02/2012 Godkjenning av innkalling og sakliste 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar 04/2012 Næringsutvikling,

Detaljer

Hvorfor setter vi verdiskaping og utekonkurrerende næringer på dagsorden i Partnerskapskonferansen?

Hvorfor setter vi verdiskaping og utekonkurrerende næringer på dagsorden i Partnerskapskonferansen? Hvorfor setter vi verdiskaping og utekonkurrerende næringer på dagsorden i Partnerskapskonferansen? Fylkesrådmann Egil Johansen, Vestfold fylkeskommune Kort fortalt Begrunne valget av tema for konferansen;

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Telemark 2008

Næringsanalyse for Telemark 2008 Næringsanalyse for Telemark 2008 Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 27/2008 Forord I VRI Telemark (VRI er Norges forskningsråd satsing på virkemidler for

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Akershus

Næringsanalyse for Akershus Næringsanalyse for Akershus A Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 8/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den syvende

Detaljer

Næringsanalyse Østfold

Næringsanalyse Østfold Næringsanalyse Østfold Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 21/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 21/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 26/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud.

Detaljer

Næringsanalyse for Øvre Romerike

Næringsanalyse for Øvre Romerike Næringsanalyse for Øvre Romerike Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 21/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Utvikling. Rapporten er laget

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer