Planprogram for kommunedelplan: Ny bru over Glomma i Sarpsborg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planprogram for kommunedelplan: Ny bru over Glomma i Sarpsborg"

Transkript

1 Planprogram for kommunedelplan: Ny bru over Glomma i Sarpsborg

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Formål med planprogrammet Formål med planarbeidet Planområdet Tidligere behandling Planprosess Framdrift Organisering av planarbeidet Kommunikasjon og medvirkning Rammer og premisser Nasjonale føringer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Universell utforming Meld. St. 26 ( ) Nasjonal Transportplan Andre nasjonale føringer Regionale føringer Fylkesplanen Østfold mot Regional transportplan for Østfold mot Regionalt samarbeid i Nedre Glomma Andre viktige forutsetninger Konseptvalgutredning for transportsystemet i Nedre Glomma regionen Høyhastighetsutredningen Konseptvalgutredning for IC strekningen Oslo Halden Analyse Dobbeltspor jernbane med stasjonslokalisering Sarpsborg Utredninger og rapporter; Vei og bane i Sarpsborg Kommunale planer og mål Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel pågående revisjon Kommunedelplan for sentrum

3 3.4.5 Levekårskartlegging på sonenivå Rapport for hovedvegnett for sykkel Kommunedelplan Klima og energi Framtidens Byer Sarpsborg kommune deltar Kommunedelplan for veg, vann og avløp Vedtatte reguleringsplaner innenfor planområdet Pågående reguleringsplanarbeid Dagens situasjon Planområdet Transportsystemet Trafikkmengder Østre Bydel Kulturminner og kulturmiljøer Alternativer Traséalternativer for bru- og vegløsning over Glomma Alternativ 0: Fv 118 og rv 111: Dagens situasjon (referansealternativet) Alternativ 1: Ny bru over Glomma: Eksisterende trasé Alternativ 2: Ny bru over Glomma: Ny trasé over Hafslundsøy Alternativ 3: Ny bru over Glomma: Ny trasé sør for Sarpsfossen Alternativ 4: Rv 111: Utvidelse i eksisterende trasé Alternativ 5: Rv 111: Omlegging østover fra Gatedalen Jernbane Syklister og gående Andre vurderinger Konsekvensutredning Prosess fram mot konsekvensutredning Byutvikling Samfunnsøkonomisk analyse Investeringskostnader Generelt Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Forholdet til andre planer Risiko og sårbarhet

4 6.6 Miljøoppfølgingsprogram Kommunedelplanens innhold

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Ny bru- og vegløsning over Glomma i Sarpsborg har vært ønsket og utredet gjennom flere 10-år. Gjennom bystyrets prinsippvedtak om å bompengefinansiere en Bypakke Nedre Glomma vil tiltaket kunne realiseres. Ny bru- og vegløsning mellom Dondern og Sarpsborg sentrum er høyt prioritert i Bypakke Nedre Glomma. Arbeidet med kommunedelplan og senere arbeid med reguleringsplan skal sikre nødvendig planavklaring for å kunne realisere ny vegløsning mellom Dondern og Sarpsborg sentrum, inkludert ny bru over Glomma. Planprogram for kommunedelplanen er første ledd i den omfattende planprosessen. Ettersom framtidig dobbeltsporet jernbane og en ny moderne jernbanestasjon også vil være lokalisert i dette området, skal planarbeidet også gjøre nødvendige planavklaringer for å følge opp konseptvalgutredning for InterCity-strekningen Oslo Halden og melding til Stortinget 26 ( ) Nasjonal transportplan Formål med planprogrammet Kommunedelplanen utarbeides etter plan- og bygningsloven, jf. 4 og 11, samt forskrift om konsekvensutredning. Forskriften krever at det som ledd i varsel og kunngjøring av oppstart av planleggingen skal utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn. Etter høringsperioden skal planprogrammet fastsettes i bystyret. Det fastsatte planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelsen av forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning for ny bru- og vegløsning over Glomma i Sarpsborg. Forskrift om konsekvensutredning stiller prosess- og dokumentasjonskrav til planer for utbyggingsformål. Planprogrammet sikrer at man gjør de utredningene som er nødvendig, for å kunne foreta utvelgelse av alternativ for ny(e) bru- og vegløsning(er). Gjennom planprogrammet skal det avklares: Hvilke alternative traséer for bru- og vegløsning mellom Dondern og Sarpsborg sentrum som skal utredes. Kommunedelplanens geografiske avgrensning. Hvilke problemstillinger som er vesentlige for miljø, naturressurser og samfunn (konsevensutredning) og som skal utredes samt detaljeringsgrad på utredningene. Medvirkning. Organisering av planarbeidet. Framdriftsplan. 1.3 Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å finne den bru- og vegløsningen mellom Dondern og Sarpsborg sentrum som er med på å bidra til å nå målene i Bypakke Nedre Glomma. Bypakke Nedre Glomma Glomma har følgende hovedmål: Overføre transport fra bil til gange, sykkel og kollektive transportmidler. 4

6 Fokusere på god og sikker framkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende, og for godstransportene. Fokusere på et sikkert transportsystem. Redusere klimagassutslipp og lokale miljøproblemer. Utvikle et godt tilgjengelig og universelt utformet transportsystem. På bakgrunn av disse målene er det definert 15 etterprøvbare mål, jf. rapport av fra Statens vegvesen, «Bypakke Nedre Glomma». Videre skal planarbeidet se nødvendig sammenheng mellom vegsystemet og jernbanen i dette området. Dette er viktig for å få til ønsket byutvikling i området. Planarbeidet skal derfor gjøre nødvendige planavklaringer for å følge opp konseptvalgutredning for InterCity-strekningen Oslo Halden og melding til Stortinget 26 ( ) Nasjonal transportplan I melding til Stortinget 26 er det signalisert at InterCity-strekningen til Sarpsborg skal bygges ut med dobbeltspor innen utgangen av Planlegging av nytt dobbeltsporet jernbane og nytt stasjonsområde må derfor koordineres med vegplanleggingen for å få de beste helhetlige løsningene. Løsningen for veg- og jernbaneinfrastrukturen i området skal bygge opp under ønsket by- og sentrumsutvikling i Sarpsborg som er hjemlet i kommuneplanen. Det er et mål å fortette i sentrum, både med bolig, sentrumsfunksjoner og næring. Ny kommunedelplan for sentrum legger opp til fortetting i bykjernen i tillegg til fire mindre områder til konsentrert småhusbebyggelse. Det er også fokus på bedre bomiljø for å tiltrekke seg en variert beboermasse. Byens offentlig rom er viktig for et godt bymiljø og det legges opp til variert bruk av byens parker og plasser samt forbedret kobling mellom dem. Planarbeidet omfatter dermed: å avklare og sikre trasé til fv 118 mellom Dondern og Sarpsborg sentrum, inkludert nødvendige kollektivtraséer å avklare og sikre trasé til rv 111 mellom Gatedalen og Dondern, inkludert nødvendige kollektivtraséer å avklare og sikre trasé til fv 109 mellom Sandesund og fv 118/Østre Bydel å sikre nødvendige koblinger mellom fv 118, rv 111 og fv 109 å avklare og sikre arealer til ny dobbeltsporet jernbanetrasé mellom Sarpsborg sentrum og Hafslund å sikre arealer til å utvikle et nytt framtidig kollektivknutepunkt med bl.a. jernbanestasjon, boliger og næringsvirksomhet. å sikre arealer til sikre og effektive traséer for sykkel og gange mellom Dondern og Sarpsborg sentrum 1.4 Planområdet Utgangspunktet for avklaring av planområdet er konseptvalgutredning for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Konseptvalgutredningen peker på at kryssing av Sarpsfossen må avklares gjennom en kommunedelplan og at trasé for rv 111 må inngå i dette planarbeidet. I tillegg vil det være nødvendig å sikre påkoblinger til fv

7 Videre har Sarpsborg bystyre i forbindelse med behandling av konseptvalgutredningen for InterCity strekningen Oslo - Halden pekt på nødvendigheten av å se utviklingen av vegsystemet og jernbanen i dette området i sammenheng. Derfor må planområdet også omfatte arealer for å kunne avklare framtidige arealer til framtidig jernbanetrasé samt ny moderne jernbanestasjon. Kartet nedenfor viser planområdet. 1.5 Tidligere behandling Det vises til følgende tidligere behandlinger: Sarpsborg bystyre : Handlingsplan med planstrategi og årsbudsjett Sarpsborg bystyre : Bypakke Nedre Glomma pågående utredningsarbeid. Sarpsborgs plan- og økonomiutvalg : Stadfesting av planprogrammet for kommuneplanens arealdel Sarpsborg bystyre : Konseptvalgutredning for IC-strekningen Oslo Halden Høringsuttalelse. Sarpsborg bystyre : Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma. Sarpsborg bystyre : Kommuneplanens arealdel Sarpsborg bystyre : Konseptvalgutredning for transportsystemet i Nedre Glomma Sarpsborg kommunes høringsuttalelse. 6

8 2 Planprosess 2.1 Framdrift Utarbeidelse av kommunedelplan, med alternativvurdering, tar erfaringsmessig ca. 2 år. Kommunedelplanen må etterfølges av reguleringsplaner. En reguleringsplanprosess for vegprosjekt hvor overordnede forhold er avklart tar vanligvis ca. 3 år. På grunnlag av erfaringsmessig tidsbehov til planutarbeidelse antydes en tidsplan for planprosessen som vist i figuren nedenfor. Planprogram Kommunedelplan Reguleringsplan Byggeplan/Grunnerverv Byggestart Det understrekes at tidsplanen har en stram framdrift, noe som forutsetter enighet og god progresjon i arbeidet. Både planprogrammet og planforslag kommunedelplan har en lovpålagt høringsperiode på minst 6 uker. For planprogrammet er det satt opp følgende framdrift: Forberedelser/Produksjon Politisk utleggelse av planprogrammet Høring av planprogrammet Åpent møte Oppsummering høring Fastsetting av planprogram 2013 Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt 2.2 Organisering av planarbeidet Sarpsborg kommune vil sammen med eksterne konsulenter har hovedansvaret for å utarbeide kommunedelplan med konsekvensutredning for Ny bru over Glomma i Sarpsborg. Sarpsborg kommune er også planeier og kommunedelplanen er en saksordfører sak der det vil rapporteres til plan- og økonomiutvalget underveis. Planprogrammet for kommunedelplanen utarbeides av Sarpsborg kommune i nært samarbeid med Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen region øst og Jernbaneverket (Ekstern faggruppe). Den eksterne faggruppen vil også ha en sentral rolle i utarbeidelsen av kommunedelplanen med konsekvensutredning, og vil inngå i faggruppen for planarbeidet. Det vil bli etablert en administrativ plangruppe for arbeidet, bestående av Sarpsborg kommune, Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Dette for å sikre forankring av planarbeidet. Sarpsborg kommune leder den administrative plangruppen. 7

9 Regionalt planmøte vil benyttes for å informere og gjøre nødvendige drøftinger med statlige og regionale myndigheter i planarbeidet. I arbeidet med kommunedelplan med konsekvensutredning vil det også være behov for dialog med aktører i Sarpsborgsamfunnet som har én interesse relevant for planarbeidet. Det vil derfor bli etablert en referansegruppe for planarbeidet. Aktuelle aktører i referansegruppen er Sentrumsforeningen, Vekst i Sarpsborg, berørte beboerforeninger, berørte idrettslag, transportnæringen, interesseorganisasjoner m.m. Prinsipper for organisering av planarbeidet er vist i figuren under. PLANEIER Sarpsborg kommune PLANGRUPPE Sarpsborg kommune Østfold fylkeskommune Statens vegvesen Jernbaneverket REFERANSEGRUPPE PLANLEDELSE/ EKSTERN KONSULENT Sarpsborg kommune REGIONALT PLANMØTE FAGGRUPPE Ekstern faggruppe Østfold fylkeskommune Statens vegvesen Jernbaneverket Intern faggruppe 8

10 2.3 Kommunikasjon og medvirkning I arbeidet med kommunedelplan med konsekvensutredning legges det opp til kommunikasjon og medvirkning med berørte aktører. Aktivitetene innenfor kommunikasjon og medvirkning kan oppsummeres som følger: Høring av planprogrammet Planprogrammet vil bli sendt på høring med høringsperiode i juni/juli Høring av planprogrammet vil bli varslet i lokalpressen og på Sarpsborg kommunes nettside. I tillegg vil det bli sendt varsel om høring til offentlige myndigheter, lag og foreninger, interesseorganisasjoner og nabokommuner som kan ha interesse av planprogrammet. Varsel om oppstart av planarbeidet Samtidig med at forslag til planprogram legges ut på høring vil kommunen varsle oppstart av planarbeidet. Det vil i den forbindelse åpnes for innspill til planarbeidet. Åpne møter I høringsfasen av planprogrammet vil det bli avholdt åpent møte. Dette åpne møtet vil avholdes i juni Videre vil det bli avholdt åpent møte når forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn i Alle offentlige møter vil bli annonsert i Sarpsborg Arbeiderblad og på kommunens nettside i forkant. Møter med referansegruppen Det vil bli avholdt møter med den nedsatte referansegruppen i ulike faser av planarbeidet. Særmøter med berørte I tillegg vil det kunne være aktuelt å avholde særmøte(r) med direkte berørte både under utarbeidelse av forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning eller i forbindelse med offentlig ettersyn. Eksempelvis vil dette gjelde Borregaard, Hafslund eiendom og Orkla. Høring av forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning Planforslag med konsekvensutredning vil bli sendt på offentlig ettersyn i Høring av planforslaget vil bli varslet i lokalpressen og på Sarpsborg kommunes nettside. I tillegg vil det bli sendt varsel til offentlige myndigheter, lag og foreninger, interesseorganisasjoner, m.fl. 3 Rammer og premisser 3.1 Nasjonale føringer Aktuelle føringer for planarbeidet er å finne i følgende dokumentene: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. 9

11 3.1.2 Universell utforming Veganlegg og jernbanestasjon skal tilrettelegges etter kravene om Universell Utforming, jf. Diskriminerings og tilgjengelighetslovens 9 og Plan- og bygningslovens 29-3 samt Håndbok 278: Universell Utforming av veger og gater Meld. St. 26 ( ) Nasjonal Transportplan Melding til Stortinget 26 ( ) om Nasjonal transportplan har omtale både av Bypakke Nedre Glomma og utbygging av InterCity-strekningen gjennom Sarpsborg til Halden. For Bypakka heter det at: «Regjeringen har på bakgrunn av KVU/KS1 fastlagt prinsipper for videre utvikling av transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Videre planlegging skal ta utgangspunkt i et konsept som samsvarer med vedtatt bypakke i Fredrikstad og i et konsept som omfatter tiltak i Sarpsborg og Fredrikstad. Dette innebærer satsing på miljøvennlig transport og fokus på formålstjenlig håndtering av kollektivtrafikken. Det skal startes med tiltak som er felles i de to konseptene. Planleggingen skal ses i sammenheng med planene for utviklingen av togtilbudet på Østfoldbanen. Videre planlegging skal ta hensyn til dyrket mark.» Når det gjelder jernbanen heter det at: «IC-tilbudet på strekningen Oslo Halden/Gøteborg er tenkt utviklet trinnvis slik at det i første omgang kan tilbys halvtimesfrekvens på den mest markedstunge delen av strekningen. (.) Neste etappe på Østfoldbanen er sammenhengende dobbeltspor til Sarpsborg innen utgangen av 2026.» Andre nasjonale føringer Blant andre nasjonale føringer som antas å kunne få betydning for arbeidet nevnes: Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Kulturminneloven Vannressursloven Naturvernloven Naturmangfoldsloven Jordloven Viltloven Vegloven Jernbaneloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lov om folkehelsearbeid Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (T-2/08 Om barn og planlegging) Forskrift om konsekvensutredninger 3.2 Regionale føringer Fylkesplanen Østfold mot 2050 Fylkesplan Østfold mot 2050 vedtatt Fylkesplanen omfatter hele Østfold fylke, men har delt fylket opp i 4 regioner med representative strategier for området. Sarpsborg inngår i Nedre Glomma-regionen sammen med Fredrikstad og Hvaler kommuner. Hovedmålene i fylkesplanen er; Levekår og folkehelse 10

12 Verdiskaping Miljø I tillegg har klima og folkehelseutfordringene gjennomgående oppmerksomhet i strategiene som er pekt på innenfor de tre målene. Fylkesplanen presenterer også en arealstrategi basert på areal- og transportprinsippet som gir føringer for hvordan arealene skal utnyttes. Hensikten med arealstrategien er å fysisk legge til rette for å nå målene. For regionen Nedre Glomma pekes det på strategier innenfor hver av de tre målområdene som bygger oppunder effektiv, miljøvennlig og helsefremmende transportløsninger; Målområde Strategi Levekår og folkehelse Utvikle felles strategier og tiltak for å fremme fysisk aktivitet og redusere bilkjøring. Verdiskaping Utvikle en effektiv transportmessig infrastruktur med god kollektivdekning, og komme fram til felles løsninger og helhetlige planer og finansiering av samferdselsløsninger, i felleskap med statlige og regionale etater. Løsningene må også vektlegge kollektivløsninger og miljøperspektivet. Miljø Utvikle gode kollektivtilbud, og et godt nett av sykkel og gangveier. Utarbeide felles strategi for arealdisponering og infrastruktur med tilhørende retningslinjer, for at byområdene skal kunne vokse sammen på en funksjonell måte. Økt satsing på samordnet areal- og transportplanlegging med jordvern, fortetting, transformasjon og byutvikling. Fylkesplanen har også egne temakart og særlig temakart for regionalt verdifulle kulturlandskap og regionalt verdifulle kulturmiljøer er av betydning for dette planarbeidet Regional transportplan for Østfold mot 2050 Planen er vedtatt av Østfold fylkeskommune I planen er transportpakke Nedre Glomma en av hovedprioriteringene på kort sikt. Videre er fylkeskommunale og kommunale tiltak i transportpakker som bidrar til å øke andelen som går, sykler og reiser kollektivt, herunder forbedre framkommeligheten for kollektivtrafikken en hovedprioritering på kort sikt Regionalt samarbeid i Nedre Glomma Samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling I 2011 ble det inngått en 5-årig samarbeidsavtale mellom Østfold fylkeskommune, Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og Statens vegvesen om areal- og transportutviklingen i Nedre Glomma. Hovedmålet er en attraktiv og konkurransedyktig region på en bærekraftig måte, gjennom en målrettet bruk av virkemidler innenfor areal- og transportsektoren. Gjennom samarbeidsavtalen arbeides det bl.a. med å få på plass en 4-årig avtale med Samferdselsdepartementet om belønningsmidler for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. Prosjektet Sykkelbyen Nedre Glomma er også organisert under samarbeidet. Målet med Sykkelbyen Nedre Glomma er å oppnå synlige resultater på sykkelbruken i løpet av en 5-årig avtaleperiode. Det gjennomføres også en regional handelsanalyse samt en regional nærings- og lokaliseringsanalyse i regi av samarbeidet. 11

13 Regionalt arealregnskap Hver av regionene har gjennom fylkesplanen blitt utfordret på å sette en langsiktig utbyggingsgrense frem mot Det skal også tas stilling til utbyggingsrekkefølge ved å presentere hvilke områder som kan benyttes i henholdsvis første, andre og tredje planperiode. Hensikten med dette er å sikre regional arealplanlegging samt å redusere arealforbruket pr. innbygger. For Sarpsborg kommune innebærer det at ved revisjon av kommuneplanens arealdel vil alle nye utbyggingsområder for kommunen fram til 2050 bli synliggjort. Arealpotten på 4,8 km 2 som Sarpsborg har til rådighet fram til 2050 vil gi sterke føringer på det framtidige arealforbruket samt utbyggingsrekkefølge. Mye av den framtidige utviklingen vil måtte skje gjennom fortetting og transformasjon i sentrum og i byområdet. 3.3 Andre viktige forutsetninger Konseptvalgutredning for transportsystemet i Nedre Glomma regionen Konseptvalgutredningen ble lagt fram av Statens vegvesen i Sarpsborg bystyre behandlet utredningen Konseptvalgutredningen har følgende mål for utvikling av transportsystemet i Nedre Glomma: Samfunnsmål: Nedre Glommaregionen skal i år 2030 håndtere transportetterspørselen innen person- og godstransport mer effektivt enn i dag. Med det menes at: Reisetiden for persontransport skal reduseres. Persontransportkapasiteten inn mot og mellom bysentrene skal øke i forhold til forventet befolkningsvekst. Kjøretiden på viktige strekninger for godstransport skal være minst like god som i dag, og forutsigbarheten skal være bedre. Andelen personreiser som foretas med andre transportmidler enn bil skal være økt til et nivå tilsvarende gjennomsnittet for liknende byområder i Norge. Videre er det utarbeidet effektmål som uttrykker ambisjonene i samfunnsmålet. Konseptvalgutredningen anbefaler en bypakke der tiltakene i Sarpsborg er kostnadsberegnet til ca. 3,5 mrd. kr. Ny veg- og bruforbindelse mellom Dondern og Sarpsborg sentrum er gitt prioritet A. Statens vegvesen anbefaler ny 2-felts fv 118 over Hafslundsøy inkludert 2 kollektivfelt mellom Dondern og Hafslund Hovedgård. Videre heter det at når det gjelder trasé for kryssing av Sarpsfossen er det behov for å utrede konsekvenser av alternative traséer mer inngående, enn det som har vært 12

14 mulig gjennom konseptvalgutredningen. Det pekes i tillegg på at ved vurdering av alternative traséer for kryssing av Sarpsfossen må også spørsmålet om trasé for rv 111 mellom E6 og rv 118 ved Hafslund inngå på kommunedelplannivå. Ved behandling av konseptvalgutredningen i Sarpsborg bystyre ble bl.a. følgende påpekt: Samfunnsmål og effektmål bør reflektere de viktigste lokale målsettinger i fht. by- og sentrumsutvikling, i tillegg til samferdsel. Konseptvalgutredningens mål bygger ikke i tilstrekkelig grad opp under en ønsket helhetlig utvikling for kommunen og for Sarpsborg sentrum. Konseptvalgutredningens ambisjoner i fht. næringslivet er for lave, og lavere enn lokale målsettinger. Endelig avklaring av trasé for fv 118 og rv 111, herunder framtidig vegkapasitet for fv 118 avklares gjennom en kommunedelplan. Det forutsettes at ulike traséalternativer vurderes videre, også når det gjelder kryssing av Glomma. Her må kapasitetsbehov ses i lys av målet om endret reisemiddelfordeling Høyhastighetsutredningen Jernbaneverket la fram Høyhastighetsutredningen i I Høyhastighetsutredningen har følgende korridorer for Østfold blitt utredet: Oslo Stockholm Oslo Göteborg. For korridoren Oslo Stockholm vil ingen av traséene berøre Sarpsborg kommune. Når det gjelder strekningen Oslo Göteborg har høyhastighetsutredningen sett på to alternativer mellom Ski og Sarpsborg. Et traséalternativ med maks hastighet 250 km/t som følger dagens trasé via Moss og Fredrikstad og videre til Sarpsborg og Halden. Dette alternativet er identisk med InterCity-alternativet som Jernbaneverket har anbefalt i konseptvalgutredning for IC-strekningen Oslo Halden. Det andre traséalternativet med maks hastighet 330 km/t går på ny bane fra Ski direkte til Sarpsborg på østsiden av Vannsjø. Begge alternativene er identiske fra Sarpsborg til Göteborg. Høyhastighetsutredningen har ikke pekt på hvilke traséer som anbefales. Ved behandling av Høyhastighetsutredningen i Sarpsborg bystyre den vedtok bystyret at Sarpsborg kommune ikke vil anbefale en utbygging av nye høyhastighetstilbud, før eksisterende baner har en tilfredsstillende standard, og nok kapasitet til å møte den forventede etterspørselsveksten både i person- og godstransportmarkedet. 13

15 3.3.3 Konseptvalgutredning for IC strekningen Oslo Halden Konseptvalgutredningen ble lagt fram av Jernbaneverket i Sarpsborg bystyre behandlet utredningen Konseptvalgutredningen anbefaler konseptet som er vist i kartet til høyre. Det innebærer at en framtidig dobbeltsporet jernbane trasé vil gå i dagens jernbanetrasé gjennom Sarpsborg sentrum. Når det gjelder stasjonslokalisering i Sarpsborg vurderer Jernbaneverket eksisterende stasjon som den mest hensiktsmessige av de vurderte alternativene. Ved behandling av konseptvalgutredningen i Sarpsborg bystyre støttet bystyret Jernbaneverket i valg av anbefalt konsept. Bystyret vedtok videre at de ønsket en videre utvikling av eksisterende stasjon. I konseptvalutredningen heter det at det må være sterke byutviklingsmessige grunner for å flytte stasjonen. Bystyret vedtok også at for å sikre ønsket byutvikling blir det viktig med samtidighet i realisering av veg og jernbane over Sarpsfossen samt at jernbanens kryssing av Sarpsfossen må framskyndes og bygges som et eget prosjekt før resten av IC-strekningen Oslo Halden. Jernbaneverket følger nå opp konseptvalgutredningen ved å utarbeide en gjennomføringsplan for ICstrekningen Oslo Halden Analyse Dobbeltspor jernbane med stasjonslokalisering Sarpsborg På oppdrag fra Sarpsborg kommune gjorde Asplan Viak i 2011 en utredning om byutviklingspotensialet i Sarpsborg ved to alternative løsninger for nytt dobbeltspor og tilhørende stasjonslokalisering. Følgende alternativer ble vurdert: 1. Alternativ 1: dobbeltspor tilpasset nåværende trasé gjennom sentrum, og med bruk av eksisterende stasjonsområde. 2. Alternativ 2: dobbeltspor jernbane fra Alvim over søndre deler av Borregaardsjordene med ny stasjon ved Borregaardsjordene. Rapporten inneholder ingen konklusjon eller anbefaling, men presenterer muligheter og utfordringer for de to alternativene som grunnlag for kommunens høringsuttalelse til konseptvalgutredningen for IC-strekningen Oslo Halden. 14

16 Identitet Planprogram for kommunedelplan Ny bru over Glomma i Sarpsborg, Utredninger og rapporter; Vei og bane i Sarpsborg Det har gjennom flere årtier vært et behov for å gjøre noe med trafikkforholdene ved Sarpsfossen. I 1982 la Statens vegvesen, i samarbeid med berørte kommuner, Østfold fylkeskommune og NSB, fram en hovedplan for 4-felts kryssing av Glomma Rv 127/Rv 111 St. Marie gt. Dondern Surfellingen. Planen ble utarbeidet etter reglene i vegloven, og skulle være utgangspunkt for kommunenes planlegging etter bygningsloven (1965-loven). I 1991 vedtok kommunene Tune, Sarpsborg og Skjeberg en kommunedelplan for ny 4-felts vei mellom St. Marie gt. og Raveien/Rådhusveien. Prosjektet forutsatte lokal delfinansiering. Dette var det ikke lokal enighet om, og prosjektet falt. Utover 1990-tallet fikk jernbaneplanleggingen prioritet, og det ble etter hvert klart at vei- og jernbaneplanleggingen i området måtte koordineres. "Fellesprosjektet Ny Sarpsbru" ble så opprettet, og nye traséalternativ ble etablert gjennom en konsekvensutredningsprosess. Denne prosessen ble aldri sluttført. 3.4 Kommunale planer og mål Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnende styringsdokument. Innsatsområdene identitet, levekår, verdiskaping og miljø er presentert med mål og strategier. Alle innsatsområdene tar hensyn til visjonen Sarpsborg der barn og unge lykkes. Gjennom målsettingen om en befolkningsutvikling skal det legges til rette for at befolkningen øker til innbyggere i 2023 eller 1,2% vekst (Statistisk sentralbyrås høye alternativ). Innenfor de ulike innsatsområdene har samfunnsdelen pekt på mange mål og strategier som er relevant for areal- og transportplanleggingen. Slik vil vi ha det Sarpsborg skal oppleves som en kultur-, idretts- og aktivitetsby Sarpsborg skal ha spennende og allsidige jobbmuligheter Slik gjør vi det Tilrettelegge friluftsområdene og synliggjøre kommunens mange vakre innsjøer, Glommavassdraget og kystområdene. Tilrettelegge for etablering av kompetansevirksomheter. Utvikle attraktive nærings-, bolig- og friarealer langs elvebredden. Stimulere til handelsutvikling og etablering av kontorarbeidsplasser og service i sentrum. Sarpsborg sentrum skal være attraktivt og levende Sarpsborg skal være en attraktiv by å bosette seg i for barnefamilier Stimulere til at gårdeiere og næringsdrivende samarbeider om et attraktivt og levende sentrum. Utvikle Sarpsfossen og industrilandskapet som identitetsbærer og attraksjon, samt binde sammen området mellom Hafslund Hovedgård og Borgarssyssel museum. Utvikle nye attraktive boligområder i nærheten av effektivt, trygt og miljøvennlig transportsystem. 15

17 Miljø Levekår Verdiskaping Planprogram for kommunedelplan Ny bru over Glomma i Sarpsborg, Sarpsborg skal ha spennende og allsidig jobbmuligheter Fremme Sarpsborg som attraktivt sted for næringsetablering og bosetting ved å tilby: - egnede og attraktive arealer tilpasset næringslivets behov og sikre næringslivet forutsigbarhet - gode boliger og boområder. Tilrettelegge for utvikling av eksisterende næringsliv og etablering av nye bedrifter, spesielt innen helse- og omsorgstjenester og opplevelser. Stimulere til etablering av arbeidsplasser i sentrum. Utvikle en effektiv og miljøvennlig vare- og persontransport som ivaretar næringslivets behov og styrker bysentrum. Kommunen skal ha en aktiv rolle som pådriver, koordinator og tilrettelegger når det gjelder nærings- og sentrumsutvikling. Sarpsborg skal ha trygge, attraktive og levende boog nærmiljøer Mobilisere ressursene i nærmiljøene. Styrke skolen som møteplass. Utforme bygninger og uteområder slik at de kan brukes av alle (universell utforming). Avsette gode leke- og aktivitetsområder i nærmiljøene som fremmer fysisk aktivitet og sosial kontakt. Sarpsborg skal ha miljøvennlige bo-, transport- og arbeidsforhold Utvikle et trygt transportsystem som gir reell mulighet til å velge mellom bil og kollektivløsninger, sykkel og gange. Arbeide for en dobling av andelen sykkelreiser. Lokalisere miljøvennlige boligområder i nærheten av skole. Lokalisere næringsområder med rett virksomhet på rett sted ut fra transportomfang, tilgjengelighet, kollektivtilbud og besøkshyppighet. Ruste opp og bruke nedslitte og ubenyttede bygge- og næringsområder på nytt. Avklare tras av nytt dobbeltspor jernbane og stasjonslokalisering som bidrar til et attraktivt togtilbud og god byutvikling. Sarpsborg skal sikre seg mot skadevirkninger som følge av klimaendringer Øke kunnskapen og ha nødvendig oversikt over mulige fareområder i kommunen. Legge vekt på forebyggende hensyn i alle plan- og utbyggingssaker. Håndtere lokalt overflatevann i by- og tettstedsområder på en bærekraftig og estetisk måte. 16

18 Sarpsborg skal forvalte naturressursene på en miljøvennlig måte Ivareta naturmangfold og sikre sammenhengende grønnstruktur. Redusere grunn-, støy- og luftforurensning samt sikre god vannkvalitet. En aktiv og miljøvennlig landbruksnæring som tar vare på natur- og landskapskvaliteter. Sikre gode rekreasjonsområder og ta vare på grønne lunger som benyttes til lek, aktivitet, opphold og naturopplevelser. Husholdere med arealene og fortette med kvalitet Kommuneplanens arealdel Gjeldende arealplan ble vedtatt Arbeidet startet i Planen er utarbeidet etter planog bygningsloven (PBL) 1985, og etter forskrift om konsekvensutredninger Planen er basert på et gjennomgående prinsipp om areal- og transportplanlegging der hovedfokuset har vært å bygge byen innover. Det betyr at det skal fortettes i sentrumsområdet fremfor å bygge på nye områder slik at byen spres utover. Rv118/Ny Sarpsbru Det signaliseres følgende i kommuneplanens arealdel : Utvikling av veg og jernbane bør kunne gjennomføres uavhengig av hverandre. Veg- og jernbaneløsning må sees i sammenheng med helhetlig byutvikling. Konflikter med Tarris (middelalderbyen) må unngås. Endelig trasé for fv 118 og rv 111 herunder framtidig vegkapasitet for fv 118 bør avklares nærmere i et planarbeid som bør igangsettes snarlig og sees i sammenheng med framtidig trasé for dobbeltspor for jernbane Kommuneplanens arealdel pågående revisjon Det ble varslet oppstart av rullering av arealplanen februar Ny plan skal ut på høring februar 2014 og vedtas desember samme år. Planen må forholde seg til fylkesplanens føringer og fordele den tildelte arealpotten på 3 planperioder innenfor tidsrommet frem mot Det blir viktig å se på hvordan Sarpsborg skal vokse og det pågår nå et analysearbeid som ser på styrker og svakheter ved 4 ulike utbyggingsretninger: Utbygging med hovedvekt på fortetting og transformasjon Utbygging med vekst mot Kalnes Utbygging med hovedfokus på vern av dyrket mark og rekreasjonsområder Utbygging med hovedfokus på det kompakte byområdet Analysen vil være et av grunnlagene når det skal tas stilling til hvilke planprinsipper som skal ligge til grunn for planarbeidet. Arealplanen må legge til rette for en befolkningsvekst på 1,2 % frem mot Ønsket utviklingen i sentrum legger premissene for hvor stor andel av denne veksten som må tas utenfor sentrum. 17

19 3.4.4 Kommunedelplan for sentrum Kommunedelplan for sentrum er en rullering av gjeldende kommundelplan. Planen var på høring sommeren 2012 og behandles i bystyret mai Planarbeidet har strukket noe ut i tid på grunn av innsigelser fra Fylkesmann i Østfold, Østfold fylkeskommune og Norges vassdrags- og energidirektorat. Ny plan bygger videre på gjeldende plan, men har et større fokus på byens offentlige rom og livet mellom husene. Sarpsborg har et tydelig plangrep med to hovedakser som krysser i byens torg og 290 kvadratiske kvartaler på 60 x 60 meter med 12 meter brede gater. Byens historiske struktur skal opprettholdes og tilbakeføres der det er mulig. Fortetting i sentrum er viktig for en konsentrert byutvikling og planen legger opp til en tydelig fortettingsstrategi hvor det defineres fem avgrensede fortettingsområder. Når vi fortetter blir de grønne områdene og koblingen mellom disse stadig viktigere som rekreative arealer og stille områder. Planen legger også vekt på gjennomføring av tiltak. De tre største tiltakene er opprusting av byens torg (ferdig 2011), opprusting av St.Mariegate gågate og områdeløft og byfornyelse i sentrum øst. Det er også laget en belysningsplan for hele sentrumsplanområdet som delutredning til kommunedelplanen Levekårskartlegging på sonenivå Sarpsborg gjennomførte en levekårskartlegging i Formålet med kartleggingen var å analysere levekår på et lavt geografisk nivå. Gjennom kartleggingen har kommunen fått et bredt bilde av levekårsutfordringene basert på objektive mål om levekår. Kartleggingen identifiserer områder som trenger særlig innsats. Det synes å være større utfordringer i østre deler av sentrum og i noen soner langs Glomma. I disse områdene kan det være særlig aktuelt å gjøre tiltak for å utjevne sosial ulikhet og bedre levekårene Rapport for hovedvegnett for sykkel Hovedvegnett for sykkel i Sarpsborg ble vedtatt av Sarpsborg bystyre Planen synliggjør lokalisering, utforming, omfang og kostnader knyttet til et fullt utbygd og tilrettelagt hovednett for sykkel i Sarpsborg. Til sammen er det lokalisert 21 hovedruter for sykkel i Sarpsborg. Planområdet for kommunedelplanen berører flere av hovedrutene for sykkel. Planen har også satt mål for framtidig sykkelbruk i Sarpsborg. Det heter at på lengre sikt skal antallet reiser på sykkel i Sarpsborg kommune øke til 8 % av alle reiser. Sarpsborg kommune har i dag en sykkelandel på 4 % (Reisevaneundersøkelsen 2009). 18

20 3.4.7 Kommunedelplan Klima og energi Sarpsborg kommune vedtok kommunedelplan Klima og energi den Klima og energiplanen utgjør fundamentet for kommunens strategiske og konkrete arbeid for å bedre bymiljøet og redusere Sarpsborgsamfunnets utslipp av klimagasser. Det er satt et overordnet mål for klima i Sarpsborg: For å bidra til bedre bymiljø og bedre folks helse skal Sarpsborgsamfunnet redusere de direkte utslippene av klimagasser med 50 % innen Transport og areal er ett av fem innsatsområder i planen Framtidens Byer Sarpsborg kommune deltar For å møte klimautfordringene og ta et lokalt ansvar ble Sarpsborg kommune i 2008 med i prosjektet Framtidens byer, et samarbeidsprosjekt mellom staten, næringslivet og 13 større bykommuner i Norge, fram til Samarbeidsprosjektet Framtidens byer skal bidra til å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og bedre bymiljø samt tilpasse seg klimaendringer. Gjennom avtalen forplikter kommunene seg til å utvikle mer effektive virkemidler og prøve ut nye tiltak for å fremme en klimaog miljøvennlig byutvikling bl.a. innenfor innsatsområdene areal og transport samt tilpassing til klimaendringer. Bedre bymiljø er et av satsingsområdene hvor man jobber for bedre byer gjennom bærekraftig utvikling som bidrar til renere luft, triveligere byrom og godt fungerende kretsløp. Fortetting av bysentrum er viktig for å redusere byspredning og bidra til redusert bilbruk Kommunedelplan for veg, vann og avløp Kommunedelplan for veg, vann og avløp er under utarbeidelse. Planen skal samkjøres med arealplanarbeidet og vedtas i Kommunedelplanen skal legge opp til å sikre vannforsyning og avløpskapasitet til de fremtidige utbyggingsområdene i et 100 års perspektiv. Videre skal planen legge vekt på å bedre vann- og avløpsnettet øst - vest over Glomma Vedtatte reguleringsplaner innenfor planområdet Oversikten nedenfor viser hvilke reguleringsplaner som gjelder innenfor planområdet: Nr. Navn Dato Merknader Glengshølen Gjelder foran KPA Sporsløyfe østre/vestre linje Gjelder ikke foran KPA Hafslund kirkegård alt Gjelder ikke foran KPA G/S langs rv Gjelder ikke foran KPA NSB-Baneveien Gjelder ikke foran KPA Bede/Navestad Gjelder ikke foran KPA Nordbergsvingen 24A Gjelder ikke foran KPA Del av Bede (gnr 1046 bnr 80) Gjelder ikke foran KPA Gatedalen Gjelder ikke foran KPA Sandesund Terasse Gjelder ikke foran KDP Sentrum Grotterødløkka m/beskrivelse Gjelder ikke foran KDP Sentrum Trafikkpl.for St.Halvardsplass Gjelder ikke foran KDP Sentrum Torsbekkdalen Gjelder ikke foran KDP Sentrum Nærings-/friområde Kvartal 12-Fritznerbakken Gjelder ikke foran KDP Sentrum Kvartal Gjelder foran KDP Sentrum Kvartal Gjelder ikke foran KDP Sentrum

21 11-70 Kvartal 95 Borgt./Håkonsgt Gjelder ikke foran KDP Sentrum Kvartal Gjelder ikke foran KDP Sentrum Museumskvartalene Gjelder ikke foran KDP Sentrum Pågående reguleringsplanarbeid Følgende reguleringsplan(er) er under arbeid innenfor planområdet: St Mariegate bru, varslet oppstart Dagens situasjon 4.1 Planområdet Plan- og influensområdet berører store deler av de østre delene av Sarpsborg sentrum samt boligområdene på Hafslund på østsiden av Glomma. Den opprinnelige gamle Sarpsborg-by ligger også innenfor planområdet. Nedenfor er det redegjort nærmere for transportsystemet, Østre Bydel samt kulturminnene og kulturmiljøet i plan- og influensområdet Transportsystemet Hovedvegsystemet på østsiden av Glomma i Sarpsborg er: fv 118 fra Halden via Skjeberg og Hafslund og videre til Sarpsborg sentrum. rv 111 fra Rakkestad via Hafslund, E6 og videre til Borg Havn i Fredrikstad. Fv 118 er innfartsåren til Sarpsborg sentrum fra øst. Sarpsbru er en 2-felts bru som også er kollektivtraséen mellom sentrum og Hafslund. Deler av Sarpsbru er i dårlig befatning. Bru ble bygget i Når trafikken over Sarpsbrua kommer inn til sentrum er det følgende valg: Fortsette videre på fv 118 som går gjennom Sarpsborg sentrum og videre vestover i kommunen. Gå over på fv 109 som er hovedvegforbindelsen mellom Sarpsborg og Fredrikstad på vestsiden av Glomma. Gå over på bygatenettet, inkludert innfarten til jernbanestasjonen. Parallelt med Sarpsbrua går jernbanen. Jernbanen på denne strekningen var ferdig i Under jernbanen er det en gang- og sykkelveg som er definert som en hovedsykkelrute mellom østsiden og vestsiden av Glomma. 20

22 4.1.2 Trafikkmengder Trafikkmengder på vegsystemet i plan- og influensområdet er vist på flyfotoet til høyre. Trafikkmengdene er hentet fra tilgjengelige trafikktellinger på Norsk vegdatabank Østre Bydel Opprusting av sentrum øst er et av tre større byutviklingsprosjekter i tiltakslisten i kommunedelplan for sentrum Bydel sentrum øst består av ca. 20 kvartaler i bykjernen, avgrenset av St.Mariegate, Rosenkrantzgate og jernbanen. Dette er en bydel som har stort behov for et områdeløft gjennom transformasjon og byfornyelse, jf. også levekårsrapporten. Området består i dag av blandet bebyggelse av ulik tilstand og har stort fortettingspotensial. Her åpnes det for fortetting til karrèstruktur i fire etasjer med åpne, grønne bakgårder. Det skal i løpet av året startes opp et forprosjekt som ser på utnyttelsen av Pellygata som skal opparbeides som miljøgate med hovedfokus på kollektiv og/eller sykkel og evt. alternative traséer. Det settes også av et helt kvartal til en ny bydelspark på kvartal 88 hvor det siktes på en etappevis opparbeidelse. Det er stort behov for slike byrom i denne delen av byen for å løfte bokvaliteten og områdets omdømme Kulturminner og kulturmiljøer Innenfor planområdet er det store arealer og flere områder som er viktige kulturmiljøer eller har stort potensial for arkeologiske funn. Sarpsborg ble grunnlagt av Olav den Hellige som byen Borg ved fossen Sarpr i Det ble satt en voll rundt byen. I 1702 raste store deler av byen ut i fossen ved et stort leirskred. Det er bare deler av vollen som i dag står igjen, og den er markert med merkesteiner. Et stykke av vollen går ut i elva ved Tarris. Elveområdene rundt Sarpsborg har stort potensial for kultuminner under vann og Norsk maritimt museum anser bevaringsforholdene for treverk å være gode. Området omkring Borgarsyssel museum som var del av middelalderbyen Borg er fredet etter lov om kulturminner og er også med i riksantikvarens NB!register over nasjonale kulturminner i by. Sarpsfossen er viktig for Sarpsborgs historie. Fossen var et av fylkets viktigste knutepunkt og har spilt en viktig rolle for utvikling av industrien på begge sider av fossen og elven. På Sarpsbrua står Borregaardsmonumentet, som i seg selv betraktes som et kulturminne. Hele området som omfatter Hafslund og Borregaards hovedgårder, Sarpsfossen, middelalderbyen Borg og industriarkitekturen på Hafslund og Borregaard utgjør verdifullt kulturmiljø. I dag er fossen, som er Nord-Europas mest vannrike foss, et fantastisk skue som i seg selv er en attraksjonskraft. Tarris, eller Fosters Terrace, har fått sitt navn etter stedets rekkehusbebyggelse med gamle arbeiderboliger, bygget i Boligene er gitt vernegrad 1 i kommunens verneverdivurdering for sentrum. Hafslund Hovedgård ligger innenfor planområdet på østsiden av Glomma, langs fv 118 og 21

23 rv 111. Anlegget er avgrenset av et stolpe- og smijerngjerde både langs fv 118 og rv 111 Hafslund hovedgård er vedtaksfredet. På jordene sør for Hafslundparken ligger en rekke helleristningsfelt fra Bronsealder, som inngår i det helhetlige kulturmiljøet omkring Hafslund Hovedgård. Videre er Vokterboligen ved Hafslund stasjon, i delet mellom østre og vestre linje, fredet og på jordene nord for Hafslund skole er det gjort betydelige funn av Steinalderredskaper. Folkeparken Dondern er et av tolv prioriterte kulturminner i Sarpsborgs kulturminneplan. Borregaard Hovedgård er ikke med i planområdet, men planområdet berører Borregaardsjordene, Borregaard og Glomma som er viktige for det helhetlige kulturmiljøet omkring Hovedgården. 5 Alternativer Hovedhensikten er å avklare trasé for ny bru- og vegløsning over Glomma i Sarpsborg. Samtidig må det sikres påkobling for rv 111 og fv 109. Eventuell omlegging av rv 111 og fv 109 skal også vurderes. Videre skal arealer til trasé for nytt dobbeltsporet jernbane og arealer til nytt moderne stasjonsområde avsettes. Sikre og effektive løsninger for syklister, gående og for kollektivtransporten skal også ivaretas. Transportsystemet i området skal bygge opp under ønsket byutvikling. 5.1 Traséalternativer for bru- og vegløsning over Glomma Det skal vurderes tre nye traséalternativer for ny bru- og vegforbindelse over Glomma i Sarpsborg. Videre skal det vurderes 2 traséalternativer for rv 111. Alternativene er vist i kartet til nedenfor og er nærmere omtalt i kapitlene under. 22

Planprogram for kommunedelplan: Ny bru over Glomma i Sarpsborg

Planprogram for kommunedelplan: Ny bru over Glomma i Sarpsborg Planprogram for kommunedelplan: Ny bru over Glomma i Sarpsborg Utkast 23.05.2013 Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål med planprogrammet... 4 1.3 Formål med planarbeidet... 4 1.4 Planområdet...

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2023 - Planprogram til offentlig ettersyn og varsel om oppstart av planarbeid

Kommuneplanens arealdel 2014-2023 - Planprogram til offentlig ettersyn og varsel om oppstart av planarbeid Arkivsak-dok. 09/02105-52 Saksbehandler Hege Hornnæs Saksgang Møtedato Sak nr. Plan- og økonomiutvalget 02.02.2012 Kommuneplanens arealdel 2014-2023 - Planprogram til offentlig ettersyn og varsel om oppstart

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Forslag til endringer: Planprogram for kommunedelplan: Ny bro over Glomma i Fredrikstad

Forslag til endringer: Planprogram for kommunedelplan: Ny bro over Glomma i Fredrikstad Forslag til endringer: Planprogram for kommunedelplan: Ny bro over Glomma i Fredrikstad Side x, avsnitt y 1. Side 4, 2.2 Formål med planarbeidet 2. Side 5, 3.3 Alternativer 3. Side 6, 3.3.1 Alternativ

Detaljer

KONSEPTUTVIKLING OG MÅLOPPNÅELSE

KONSEPTUTVIKLING OG MÅLOPPNÅELSE KONSEPTUTVIKLING OG MÅLOPPNÅELSE KU OG KDP NY BRU OVER GLOMMA I SARPSBORG FASE 2 OPPDRAGSNUMMER: 10057000 RAPPORT FASE 2 14.03.2014 Sweco Norge AS RAPPORT FASE 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 5 1.1

Detaljer

Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma/Sarpsborg

Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma/Sarpsborg Arkivsak-dok. 12/00339-1 Saksbehandler Laila Vestby Saksgang Møtedato Sak nr. Plan- og økonomiutvalget 02.02.2012 Bystyret 16.02.2012 Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma/Sarpsborg

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 Høring av KVU for kryssing av Oslofjorden Forslag til innstilling: 1. Rygge kommune støtter anbefalingen om å forkaste alternativ

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014 INTERCITY-PROSJEKTET Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014 1. IC-PROSJEKTETS FØRINGER 2. IC-STASJONER I BYOMRÅDER 3. FORPROSJEKT KRYSSING HAMMERDALEN 4. VIDERE PROSESS LARVIK 1. INTERCITY-PROSJEKTETS

Detaljer

InterCity Drammen - Kobbervikdalen

InterCity Drammen - Kobbervikdalen InterCity Drammen - Kobbervikdalen Hvorfor InterCity-satsing? Befolknings- og næringsutvikling: Kraftig vekst, ref. Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognoser moderne jernbane og smart arealutvikling

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet Saksnr.: 2016/6621 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: 65961/2016 Klassering: L12 Saksbehandler: Anna Auganes Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet Forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

FREDRIKSTADKOMMUNE. Møtebok. høringsuttalelse. Formannskapets behandling : innstilling til Bystyret:

FREDRIKSTADKOMMUNE. Møtebok. høringsuttalelse. Formannskapets behandling : innstilling til Bystyret: FREDRIKSTADKOMMUNE Saksnr.: 2010/8890 Dokumentnr.: 17 Løpenr.: 65293/2012 Klassering: 113 Saksbehandler: Trine Huitfeldt Nygaard Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 14.06.2012 101/12

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Hva en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma vil måtte inneholde. Prosesser og aktiviteter fram til en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma

Hva en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma vil måtte inneholde. Prosesser og aktiviteter fram til en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma Hva en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma vil måtte inneholde Prosesser og aktiviteter fram til en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma «Kick-off» for det videre arbeidet med Bypakke Nedre Glomma 7. mai 2012

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Temamøte om tidlige beslutninger NSP/CONCEPT 3. mai 2005 Seksjonsleder Transportanalyse Jan A Martinsen Generelt om tidlige beslutninger

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål... 3 2. Overordnede rammer... 4

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse Vår dato: 05.12.2013 Vår referanse: 2007/9109 Arkivnr.: 421.3 Deres referanse: Saksbehandler: Eli Kristin Nordsiden Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Innvalgstelefon: 32 26 66 80 Kommunedelplan

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Bypakke Tønsberg-regionen. Møte i Samarbeidsgruppa 18. juni 2015 17:00-19:00 Quality hotell Tønsberg (Oseberg)

Bypakke Tønsberg-regionen. Møte i Samarbeidsgruppa 18. juni 2015 17:00-19:00 Quality hotell Tønsberg (Oseberg) Bypakke Tønsberg-regionen Møte i Samarbeidsgruppa 18. juni 2015 17:00-19:00 Quality hotell Tønsberg (Oseberg) 19.06.2015 1. Velkommen Møte i Samarbeidsgruppen 18.06.2015 Dagsorden 1. Velkommen v/fylkesordfører

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Buskerudbysamarbeidets oppgaver Arbeidet med lokalt / regionalt forslag til BBP2 Innledning v/ leder adm. styringsgruppe Runar Hannevold 1. Hva er levert av resultater? 2. Buskerudbypakker i flere stadier 3. Statlig prosess, lokal/regional

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad. Moss tirsdag 28. januar 2014

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad. Moss tirsdag 28. januar 2014 PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad Moss tirsdag 28. januar 2014 1. STATUS IC 2. PLANPROGRAMMET 3. TIDLIGERE ARBEID 4. VEIEN VIDERE 5. BYGGETILTAKET 1. STATUS - IC-prosjektet

Detaljer

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad Orientering for Rygge og Moss kommuner, formannskapene mandag 13. januar 2014 1. STATUS 2. PLANPROGRAMMET 3. TIDLIGERE ARBEID 4.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 10/15. Høring. Konseptvalgutredning for kryssing av Oslofjorden

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 10/15. Høring. Konseptvalgutredning for kryssing av Oslofjorden Osloregionen SAKSFREMLEGG Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 10/15 Saksansvarlig: Øyvind Såtvedt, Sekretariatet for Osloregionen Høring. Konseptvalgutredning for kryssing av Oslofjorden Forslag til

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen 12.04.2016 Fylkesutvalget 14.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen 12.04.2016 Fylkesutvalget 14.04.2016 Saksnr.: 2016/6779 Løpenr.: 36029/2016 Klassering: Saksbehandler: Elin Tangen Skeide Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen 12.04.2016 Fylkesutvalget 14.04.2016 Planprogram

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING N O R D L I G D E L A V L O V U N D I L U R Ø Y K O M M U N E Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forord... 1.1. Forslagsstiller orientering... s.3 1.2. Områdeplan

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer

Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer Knut H. Ramtvedt, Samfunnsplanavdelingen, Østfold fylkeskommune Framtidens byer Framtidens byer er et samarbeid mellom staten, næringslivet

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2009/1789-78 Arkiv: Q12 Dato: 01.12.2014 SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Kari Marte Haugstad Utv.saksnr Utvalg Møtedato 41/14 Fast utvalg

Detaljer

Detaljregulering for Greåkerveien 121 123 i Sarpsborg kommune, planid 0105 22065. Varsel om oppstart av planarbeid.

Detaljregulering for Greåkerveien 121 123 i Sarpsborg kommune, planid 0105 22065. Varsel om oppstart av planarbeid. Navn Adresse Poststed Deres ref Vår ref. 19.08.2014 Detaljregulering for Greåkerveien 121 123 i Sarpsborg kommune, planid 0105 22065. Varsel om oppstart av planarbeid. I medhold av plan- og bygningsloven

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

Samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

Samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 Saksnr.: 2010/8957 Dokumentnr.: 9 Løpenr.: 62029/2011 Klassering: N00 Saksbehandler: Trine Huitfeldt Nygaard Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 09.06.2011 83/11 Bystyret 16.06.2011

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

Knutepunktutvikling Moss

Knutepunktutvikling Moss Knutepunktutvikling Moss Prosjektbeskrivelse for gjennomføring av parallelloppdrag 18.03.2015 Innhold 1 Innledning...2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Områdeavgrensning... 3 1.3 Mål for stasjonsområdet og byutviklingen

Detaljer

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014.

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014. Tingvoll kommune Teknisk avdeling Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Statens Vegvesen Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref 2012/1247-36 Saksbehandle er Roar Moen

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer