Konjunkturrapport. Annerledeslandet? 24. OKTOBER Global utflating, risiko for europeisk bankkrise og ny resesjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konjunkturrapport. Annerledeslandet? 24. OKTOBER 2011. Global utflating, risiko for europeisk bankkrise og ny resesjon"

Transkript

1 24. OKTOBER 2011 Konjunkturrapport Annerledeslandet? Global utflating, risiko for europeisk bankkrise og ny resesjon Norge skjermes av oljen, men bare delvis Uendret nøkkelrente fram til desember neste år

2 Tom side

3 Innhold SAMMENDRAG Nye skyer på horisonten 4 EUROPEISKE STATSFINANSER Europa i krise 5 GLOBAL ØKONOMI Fare for ny nedtur 9 OLJEMARKEDET Litt lavere oljepriser 13 NORSK VEKST Svakere vekstutsikter 16 INFLASJONSUTSIKTER Lav inflasjon framover 21 RENTEUTSIKTER Uendret rente i ett år til 23 VALUTAUTSIKTER Den sterke kronetrenden noe mindre intens 27 Disclaimer 31 Kontaktinformasjon Knut Anton Mork knmo01@handelsbanken.no Kari Due-Andresen kadu01@handelsbanken.no Nils Kristian Knudsen nikn02@handelsbanken.no Daniel Råvik dara04@handelsbanken.no

4 SAMMENDRAG Nye skyer på horisonten Krise i Europa, utflating i USA og inflasjonsbekjempelse i Kina får global vekst til å flate ut. Norsk økonomi klarer seg likevel bra, og nye oljefunn skaper optimisme. Likevel er ikke Norge mer isolert enn at vi må regne med betydelig lavere vekst til neste år. Uendret styringsrente fra Norges Bank fram til desember neste år vil gi hjelp. Imidlertid ser vi en risiko for at det internasjonale bildet skal blir atskillig mørkere. Selv om oljeprisen trolig kan holde seg over $70, må vi da forberede oss på en gjentakelse av resesjonen i Krise i Europa, utflating i USA og inflasjonsbekjempelse i Kina demper global vekst Nye oljefunn gir nye vekstimpulser men ikke nok til at Norge forblir upåvirket av problemene ute Vi ser også risiko for en mer omfattende global krise som kan påvirke Norge om lag som i tross fortsatt god oljepris Eurosamarbeidet vil neppe overleve i dagens form, men krise kan gi aksept for et mer stabilt system I vår forrige rapport for et halvt år siden uttrykte vi optimisme om at gjeninnhentningen etter finanskrisa endelig skulle skyte fart. Imidlertid har nye skyer meldt seg på horisonten. Europas statsfinansielle kriser er blitt akutt og truer bankenes soliditet samtidig som ny resesjon truer. Amerikansk vekst flater ut. I de framvoksende økonomiene fortsetter veksten, men den dempes av inflasjonsbekjempelse. Verden ser altså ikke så lys ut som den gjorde i vår. Her hjemme ser vi imidlertid gode nyheter. Oljeprisen holder seg høy, og sannsynligheten for at den skal falle til bunnivåene fra høsten og vinteren virker liten. Minst like viktig er det at nye, store oljefunn er gjort i Nordsjøen. Riktig nok vil det ta et par år før investeringsarbeidene for alvor kommer i gang. Men siden olje- og gassinvesteringene for tida er den kanskje viktigste vekstmotoren i norsk økonomi, lover dette godt for at vårt land fortsatt skal være relativt skjermet mot uro i verdensøkonomien. Faktisk ser det så langt ut til at produksjonen fra de nye funnene skal bli ganske billig, slik at aktivitetsnivået ikke blir spesielt sårbart for fall i oljeprisen. Dette betyr likevel ikke at norsk økonomi som helhet blir uberørt av problemene ute. Vi venter at den tradisjonelle vareeksporten, særlig til Europa, vil seile i motvind i året som kommer. Tilgangen på kreditt strammes også til etter som problemene i den europeiske finanssektoren sprer seg. Konsum- og investeringsbeslutninger blir påvirket av krisestemningen i landene omkring oss. I sum ser vi derfor for oss en vekst i fastlands-bnp på under 2% for neste år. Deretter ser vi for oss en normalisering tilbake mot 3% vekst, delvis hjulpet av investeringene i forbindelse med de nye oljefunnene. En viss hjelp venter vi fra Norges Bank, som vi tror vil holde sin styringsrente uendret fram til desember neste år. Imidlertid ser vi også en risiko for at det kan gå atskillig verre. Den statsfinansielle krisa i Europa kan ende i uordnet mislighold og bankkrise i full skala, fulgt av lang og dyp resesjon. USA og Kina kan trekkes ned av de europeiske problemene, og betydelige feiltrinn er mulige også der. Vi må derfor understreke den betydelige usikkerheten i dagens globale situasjon. Selv i en slik krisesituasjon har vi tro på at OPEC skal lykkes i å holde oljeprisen på minst $70 per fat. Men god oljepris er ikke nok til å hindre en eventuell global resesjon fra å få betydelige konsekvenser også her til lands. En gjentakelse av resesjonen i virker da sannsynlig. For en slik eventualitet er det ikke minst viktig å holde fokus på bankenes soliditet og tilgang på funding. Her kan myndighetene spille en viktig rolle. Selv uten at situasjonen glir fullstendig ut, virker det lite sannsynlig at eurosamarbeidet kan overleve i dagens form. Politisk oppfattes denne muligheten naturligvis som et nederlag. Vi ser imidlertid i så fall en mulighet for en ny begynnelse. Erfaringene fra både Europa og USA tilsier at et stabilt valutasamarbeid krever en politisk føderasjon, der deltakerstatene oppgir suverenitet. Kanskje en dyp nok krise vil åpne for at en slik løsning kan få politisk aksept også i Europa. Knut Anton Mork, , knmo01@handelsbanken.no oktober, 2011

5 EUROPEISKE STATSFINANSER Europa i krise Den statsfinansielle krisa i Europa går mot et sluttspill som vil dreie seg like mye om å hindre en omfattende bankkrise som å hindre statlig mislighold. Gresk mislighold virker vanskelig å hindre. Selv om vi anser en ordnet løsning som mest sannsynlig, ser vi betydelig risiko for en mer omfattende krise. Underskudd og voksende gjeld gir ikke krise i seg selv Krise oppstår først når markedet mister tilliten Underskudd, gjeld og krise Budsjettunderskudd og statsgjeld er ikke noe problem så lenge økonomien vokser raskere enn gjelda. Da vil nemlig gjeldsgraden, definert som statsgjeld i prosent av BNP, avta over tid. Heller ikke stigende gjeldsgrad behøver å være noe problem dersom kreditorene har tillit til at framtidige løsninger vil finnes. Krise oppstår først når denne tilliten forsvinner. Da vil kreditorene kreve en risikopremie i form av høyere avkastning på statspapirer. USA, Japan og Storbritannia er eksempler på stater som ikke opplever statsfinansielle kriser tross høy og stigende gjeldsgrad. De har derfor tid på seg til å finne balanserte løsninger. 10 års statsrenter og gjeldsgrad i Storbritannia og Spania Kilde: Macrobond Felles valuta gir ekstra sårbarhet for flukt i obligasjonsmarkedet Svært krevende å gjenopprette balanse når tilliten først er tapt Krisene finner vi i dag først og fremst blant eurosonens medlemmer. Dette er neppe tilfeldig. Forskning 1 har blant annet pekt på at eurobaserte investorer som holder obligasjonene til én eurostat lett kan redusere sin risiko ved å svitsje til en annen eurostats obligasjoner. Dersom en pundbasert investor skulle begynne å tvile på sikkerheten i britiske statsobligasjoner, fins derimot ikke noe liknende alternativ fordi investering i for eksempel tyske obligasjoner vil innebære en valutarisiko. Dette kan være en del av forklaringa på at avkastningen på spanske obligasjoner har steget betydelig mens avkastningen på de britiske har falt, og det til tross for at britisk statsgjeld er høyere enn den spanske i prosent av BNP. Rente, vekst og gjeldsbelastning Når tillit først er tapt, er den vanskelig å gjenopprette fordi det da blir desto vanskeligere å holde gjeldsgraden stabil. Om ikke gjelda skal vokse, må budsjettet ha et overskudd før rentebetalinger, kalt primæroverskudd, som tilsvarer rentebetalingene. Hvis vi kaller realrenta r og gjeldgraden b, må altså primæroverskuddet som prosent av BNP, som vi kan kalle p, minst tilsvare rb. Dersom økonomien vokser med vekstrate g, blir kravet litt lettere. Generelt er betingelsen for å holde gjeldsgraden stabil som følger: p b(r g). 1 Paul de Grauwe: Managing a Fragile Eurozone, CESifo Forum 2/2011: oktober,

6 For en stat i krise stiger for det første renta, og for det andre går krisa typisk ut over veksten. Endelig blir byrden tyngre jo høyere gjelda er i utgangspunktet. Politiske ledere sier ofte at de økonomiske fundamentene er gode, at de riktige beslutningene er tatt, og at det bare er spekulasjon i markedet som får ting til å se dramatiske ut. Dette blir dessverre feil fordi markedet er del av fundamentene i og med at det er markedet som avgjør rentebelastningen på nedarvet gjeld. For et land som Italia kan for eksempel en renteøkning på et prosentpoeng være nok til å gjøre hele situasjonen uholdbar. Situasjonen er verst i Hellas Hvor er krisa størst? For Hellas, med negativ vekst, gjeld på 150% av BNP eller mer og skyhøye renter, ser vi raskt at formelen ovenfor i praksis blir umulig å tilfredsstille. Men selv for Italia er den krevende nok. Med ti års realrente omkring 3,5%, vekst høyst 1% og gjeld tilsvarende 120% av BNP, må primæroverskuddet tilsvare 3% av BNP for at situasjonen skal holdes under kontroll. Med stadig voksende pensjonsforpliktelser er dette særdeles utfordrende. Den politiske situasjonen gir dessuten begrenset tillit til framtidige korreksjoner. 10 års statsrentespread mot tyske Bund Kilde: Macrobond men mer alvorlig i Italia og Spania, too large to be rescued Situasjonen er også vanskelig i Spania. Men den nedarvede gjeldsbelastningen er bare halvparten av Italias gjeldsbelastning, og den politiske situasjonen virker en smule ryddigere. Men forholdet mellom stat og regioner gir usikkerhet. Uansett er det viktig å merke seg at både Italia og Spania er langt større økonomier enn noen av de tre som til nå har fått redningspakker. De omtales derfor som både too large to fail og too large to be rescued. Frankrike ligger i et mellomsjikt. Sammen med Tyskland utgjør det ryggraden både i eurosamarbeidet og EU som helhet. Samtidig er statsfinansene anstrengt, bankene usikre og de politiske vindene raskt skiftende. Forberedelser til å håndtere eldrebølgen avbrutt av finanskrise Hvordan gikk det til? Den kommende eldrebølgen har vært kjent lenge; det samme gjelder de statsfinansielle konsekvensene. Det som gjorde problemene akutt, var at finanskrise og resesjon slo til akkurat idet en skulle til å ta opp de langsiktige utfordringene. Da sviktet skatteinngangen samtidig som utgiftene steg til arbeidsledighet og stimulansetiltak, i flere tilfeller også til bergingspakker for bankene. For flere euroland gav dessuten den felles valutaen først en boom på grunn av billig kreditt og ny kredittverdighet. Men boomen drev priser og lønninger oppover og svekket dermed konkurranseevnen, som så igjen bremset veksten fordi devaluering ikke lenger var mulig. Land som Irland og Spania opplevde videre at en betydelig eiendomsboom gav staten kortsiktige inntekter, slik at gjeldssituasjonen så bedre ut enn den faktisk var oktober, 2011

7 Krisa har gjort Europas banker særdeles sårbare Stater og banker Et statlig mislighold vil dra bankene med seg på grunn av bankenes betydelige beholdninger av ulike staters obligasjoner og engasjementer i kriseland. Europeiske banker er spesielt sårbare fordi de, i motsetning til de viktigste amerikanske, ikke har styrket sin kapitaldekning vesentlig siden forrige finanskrise. Funding-markedet er allerede anstrengt. Det er ikke klart hvilke banker som er mest utsatt. Imidlertid er det allerede klart at Dexia trenger hjelp fra allerede anstrengte statskasser i Belgia og Frankrike. Franske banker, med Société Générale i spissen er også under lupen. Heller ikke tyske banker kan anses sikre; for eksempel merker vi oss resultatvarslet fra Deutsche Bank. EFSF viktig verktøy ESBs støttekjøp bare midlertidig løsning Euroobligasjoner innebærer pooling av risiko og implisitte overføringer Merkel og Sarkozy lover enighet om løsning tidlig november Rekapitalisering av bankene blir svært krevende Tysk skepsis til oppgiring av EFSF Bankene bør styrkes med ny kapital Tiltak og forslag Så langt har som kjent EU og IMF gått sammen om redningspakker for Hellas, Portugal og Irland. Deler av pengene har kommet fra EUs midlertidige krisefond EFSF, som nå utvides til 440 milliarder og gis utvidede fullmakter. Dette fondet blir trolig viktigste verktøy framover, både når det gjelder rekapitalisering av bankene og kriselån til medlemsland, inkludert kjøp av obligasjoner i annenhåndsmarkedet. I fjor vår begynte ESB å støttekjøpe kriselandenes obligasjoner. Beslutninger lå langt ute på kanten av ESBs fullmakter. Kjøpene skal steriliseres, hvilket betyr at de ikke skal innebære noen utvidelse av ESBs balanse med nyutstedte penger. Når nå sentralbankens portefølje av slike obligasjoner har vokst til mer enn 8% av totalbalansen for ESB og eurolandenes sentralbanker samlet, er det klart at dette ikke kan fortsette lenge uten at ESB gir etter og utsteder nye penger. Flere har tatt til orde for at eurolandene bør gå sammen om å utstede felles statsobligasjoner, gjerne omtalt som euroobligasjoner. Tanken er da at hver stat skal få adgang til sin del av pengene som kommer inn ved salget av disse obligasjonene. Et slikt system vil innebære en pooling av de ulike lands risiko, slik at rentene kan ventes å tilsvare et gjennomsnitt av de ulike lands statsrenter i dag. Land i krise ville naturligvis tjene på dette, mens de andre vil tape. Ikke overraskende er derfor tyske ledere svært avvisende. Sluttspill Etter møtet mellom Merkel og Sarkozy 9. oktober lovte de to statslederne å komme til enighet om et omfattende løsningsforslag innen G20-toppmøtet november. Forslaget skal inneholde både en omforent plan for rekapitalisering av bankene og en liste av institusjonelle reformer i eurosystemet for å sikre framtidig samordning og disiplin i budsjettarbeidet. Det siste vil kreve traktatendringer, noe som nødvendigvis vil ta tid og medføre betydelig risiko for at noen stater sier nei. Mens tyske myndigheter sies å insistere på at hver stat må ta ansvar for rekapitalisering av sine egne banker, vil de franske gjerne trekke på EFSF til dette formålet. Imidlertid kan begge alternativer vise seg krevende. IMF har anslått bankenes kapitalbehov til 200 mrd. Ut fra erfaringene fra USA i 2008 virker dette konservativt. Risikoen er derfor stor for at lite vil bli igjen av EFSF om en åpner for dette. Dermed vil frykten igjen melde seg for at nye stater, som Italia eller Spania, skal utsettes for nye spekulative angrep i markedet. Dette var nok grunnen til at IMF og USA litt tidligere foreslo å gire opp EFSF til mrd. Giring kunne for eksempel skje ved at de 440 mrd i EFSF brukes som sikkerhet for lån fra ESB, eventuelt for nye lån fra markedet. Tyske ledere har til nå kontant motsatt seg dette, dels for å beskytte ESB mot det de frykter ville bli press for ukontrollert utstedelse av nye penger. Dels er de også, naturlig nok, engstelige for at Tyskland i siste instans vil bli ansvarlig for slike lån, om enn off balance. Imidlertid har tyske ledere til gode å komme opp med et like slagkraftig alternativ. Minst like viktig blir det å sørge for at bedringen i bankenes kapitaldekning oppnås ved tilførsel av ny kapital og ikke ved at bankenes engasjementer skjæres ned. Det siste ville gjøre vondt verre i en økonomi der tilgangen på kreditt allerede er anstrengt. 24. oktober,

8 ESBs nye sjef Mario Draghi kan bli samlende leder Nedskriving av gresk gjeld uunngåelig men må gjøres på ordnet vis Ordnet løsning mest sannsynlig men selv da vil eurosamarbeidet neppe overleve i dagens form Betydelig risiko for dypere krise Folkelig motstand utgjør en betydelig risiko Bare en føderasjon gir valutasamarbeid tilstrekkelig stabilitet Dette kan bli løsningen etter krisa Europa mangler en samlende leder som kan stake ut en felles kurs. Vi ser en viss mulighet for at ESBs nye sjef, Mario Draghi, kan fylle denne rollen når han tiltrer i månedsskiftet oktober november. Hans finansmarkedserfaringer fra fartstid i Goldman Sachs vil komme til stor nytte omkring bankproblemene. Han har også erfaring fra krisehåndtering i Italia under ERM-krisa på begynnelsen av 90-tallet. Det vi håper, er at han kan samle alle relevante parter offentlige og private til samarbeid om en ordnet løsning. Denne må omfatte en betydelig nedskriving av gresk gjeld, noe som allerede omtales i nokså klare ordelag. Som nevnt er det ikke realistisk at nye lån skal gjøre det mulig for Hellas å grave seg ut fra det gjeldsberget som nå tynger landets økonomi. Også på dette punktet har vi forhåpninger om at Draghi kan spille en konstruktiv rolle. Det er blant annet viktig å få samlet de viktigste aktørene i de derivatmarkedene som her er berørt, som markedet for kredittforsikring CDS-er. Uordnet sammenbrudd i dette markedet var en viktig del av problemet etter Lehman-konkursen. To scenarier Som hovedscenario tror vi det mest sannsynlige utfallet vil gå ut på en ordnet løsning på så vel gjeldsproblemene som bankproblemene. En betydelig nedskriving av gresk gjeld vil være del av dette. Under dette scenariet ser vi ikke bort fra nye problemer for andre stater, inkludert Italia og Spania. Heller ikke ser vi bort fra muligheten av at minst én betydelig bank går under. I dette scenariet tror vi imidlertid de mest alvorlige feilene unngås slik at problemene for Europa som helhet blir relativt håndterbare. Likevel venter vi ikke at eurosamarbeidet kan bestå i den form det har i dag. Først og fremst regner vi det som sannsynlig at Hellas vil tre ut for å kunne gjenvinne konkurranseevne. Alternativet er en såkalt indre devaluering, med andre ord deflasjon, av så betydelige proporsjoner at den knapt blir praktisk og politisk gjennomførbar. Imidlertid ser vi også betydelig risiko for full krise i italienske og spanske statsfinanser, kanskje til og med franske, kombinert med total bankkrise over det meste av kontinentet. I et slikt scenario vil eurosamarbeidet undergå langt mer fundamentale forandringer. Dette kan ta så mange ulike former at det blir vanskelig å si hva som måtte bli mest sannsynlig. I ytterste fall kan naturligvis alle gå tilbake til sine nasjonale valutaer. Folkelig motstand kan bli et viktig hinder for en ordnet løsning. Gatedemonstrasjonene mot finanssektoren har kommet på toppen av en lang rekke streiker og protester i ulike europeiske land. De viser alle hvordan avstanden mellom ledere og velgere er i ferd med å utvide seg. Dette lover ikke godt for at framtidige løsninger skal oppleves som legitime. En europeisk føderasjon? Merkel og Sarkozy tar åpenbart sikte på en gradvis tettere integrasjon mellom de ulike eurostatenes finanspolitikk. Imidlertid er vi ikke overbevist om at en slik gradvis prosess vil føre fram. I stedet vil vi hevde at en full politisk føderasjon er nødvendig for å sikre seg mot den iboende ustabiliteten som nå har kommet til syne. Det beste eksemplet på dette er trolig USA, der den felles dollaren garanteres av en felles, føderal statskasse. Grunnlaget til det amerikanske systemet ble lagt da Alexander Hamilton som finansminister på slutten av 1700-tallet insisterte på å samle på føderal hånd delstatenes krigsgjeld fra uavhengighetskrigen, som de hadde problemer med å betjene hver for seg. En tilsvarende løsning for Europa krever at EUs medlemsland ikke bare gir fra seg mer suverenitet, men at de fullstendig oppgir å være suverene stater. Dette blir neppe resultatet av en gradvis prosess. Men det kan kanskje bli neste trekk dersom eurosamarbeidet nå bryter alvorlig sammen. Knut Anton Mork, , knmo01@handelsbanken.no oktober, 2011

9 GLOBAL ØKONOMI Fare for ny nedtur Veksten i USA flater ut, og Europa kan være på vei inn in ny resesjon. Kinesisk vekst fortsetter; men Kina vil neppe klare å gjenta stimulansetiltakene fra Som hovedscenario ser vi for oss fortsatt moderat global vekst, men også et alternativt scenario for en ny global nedtur. Selv om sannsynligheten for dette er begrenset, bekymrer det oss fordi muligheten for politiske mottiltak nå er begrenset. I vår forrige konjunkturrapport fra april skrev vi at gjeninnhentningen etter resesjonen i så ut til å ha fått fotfeste. Nå ser vi tegn på at fotfestet igjen er i ferd med å glippe. Størst er problemene i Europa. Tysk BNP vokste raskt etter dypt fall, men flater nå ut Europa flater ut Tysk økonomi har vakt beundring for sine høye vekstrater. I 2. kvartal dalte imidlertid hastigheten betydelig til 0,2% kv/kv fra 1,4% kvartalet før. Den kraftige gjeninnhentningsveksten hang sammen med at tysk økonomi falt spesielt dypt under resesjonen, slik at det var mye å ta igjen. Faktisk har tysk BNP i 2. kvartal i år ikke helt nådd tilbake til toppnivået før resesjonen. BNP-indekser i resesjon og gjeninnhentning Kilde: Macrobond Andre store europeiske land svakere enn Tyskland Finanspolitikken strammes inn Mild resesjon sannsynlig, men dypere resesjon også mulig For resten av Vest-Europa er bildet stort sett enda svakere. Frankrike hadde nullvekst fra 1. til 2. kvartal, Spansk og italiensk BNP ligger fortsatt 4% 5% under toppnivået fra 2. kvartal 2008; og britisk økonomi har beveget seg sidelengs på omtrent samme nivå siden i fjor sommer. Utflating har også rammet svensk og finsk økonomi, og dansk økonomi lider i tillegg under fortsatt svakhet i boligmarkedet og finanssektoren. Utflatinga innebærer i noen grad en tilbakevending til den svake trendveksten før resesjonen. Byggebransjen, som hadde bidratt betydelig i land som Spania og Storbritannia, ligger dessuten nede for telling. Videre fører de statsfinansielle krisene til betydelig finanspolitisk innstramming i en situasjon der det stikk motsatte kunne ha vært ønskelig. I land i krise skjer dette av nødvendighet; i andre, som i Tyskland og Storbritannia, skjer det av politiske grunner. Endelig skal vi ta med at uroen har rammet kredittmarkedene, slik at tilgangen til kreditt er begrenset tross lav sentralbankerente. På denne bakgrunnen kan utsiktene framover neppe kalles lyse. Innkjøpssjefsindeksene tyder på at eurosonen som helhet allerede har innledet en ny resesjon selv om Tyskland isolert sett kan klare å opprettholde positiv vekst. Med god håndtering av de statsfinansielle problemene bør resesjonen kunne bli mild. Imidlertid er mulighetene for offentlige stimu- 24. oktober,

10 lansetiltak svært begrenset. En større statsfinansiell krise, som det vi i forrige kapittel kalte vårt risikoscenario, vil derfor kunne føre til en dyp og langvarig resesjon. Reparasjon av balanser etter finanskrise demper USAs gjeninnhentning Politisk støy forstyrrer sentiment Finanspolitikken strammes inn også i USA Fortsatt svak vekst sannsynlig, ny resesjon mulig USA på vippen Også i USA har veksten flatet ut etter en allerede svak gjeninnhentning. Svakheten skyldes at både husholdninger og finansinstitusjoner har hatt behov for å bedre sine balanser etter finanskrisa. Derfor har bankene holdt igjen på kredittgiving, særlig til små og mellomstore foretak, mens husholdningene har økt sin sparing. Fordi det er grenser for hvor mye de klarer å spare på kort sikt, tar denne prosessen tid, noe som skaper sårbarhet for nye sjokk. Politisk støy er et slikt sjokk. Den viktigste støyen kom fra Washington omkring gjeldstaket. Det dreide seg ikke om noen gjeldskrise USA hadde, og har fortsatt, overhode ingen problemer med å funde seg i markedet til lave renter. Saken var politisk, men ble kjørt helt til kanten av et stup som kunne ha gitt alvorlige økonomiske konsekvenser om statspapirer faktisk var blitt misligholdt. Uryddigheten i den politiske prosessen var da også hovedårsaken til at S&P nedgraderte amerikansk statsgjeld fra AAA til AA+. Endelig skal vi ta med at den europeiske krisa også rapporteres i amerikanske medier og er med på å vekke angst, som demper både konsum- og investeringslyst. Et annet sjokk er snuoperasjonen i amerikansk finanspolitikk. Allerede for to år siden begynte delstater og lokale myndigheter å stramme inn på sine utgifter fordi inntektene hadde sviktet, noe som undergravde virkningene av Obama-administrasjonens stimulanseprogram. Siden da har kuttene hos delstater og lokale myndigheter tiltatt i styrke, samtidig som føderal politikk har gått fra stimulans til innstramming. Ut fra dette er det vanskelig å spå noe bedre enn svak vekst framover, med betydelig risiko for at veksten skal avløses av fall ned i ny resesjon. Resesjonsfaren ville trolig kunne reduseres vesentlig dersom kongressen vedtok det jobbprogrammet som presidenten nylig la fram, men dette virker ikke sannsynlig. Faktisk ser det nå ut til at kongressen, ved å la være å treffe nye vedtak, heller vil svekke mange husholdningers forbruksevne fra kommende årsskifte idet inneværende års kutt i arbeidstakernes trygdeavgift da vil utløpe, samtidig som mange arbeidsledige vil miste retten til dagpenger. Amerikansk inflasjon og inflasjonsforventninger Kilde: Macrobond Fed går fra kvantiative lettelser Sentralbanken Federal Reserve søker etter nye muligheter til å stimulere ny vekst nå som den risikofrie kortrenta (federal funds rate) allerede i snart tre år har ligget på praktisk talt null. Fra i fjor høst til i sommer utførte banken en omgang med såkalte kvantitative lettelser, det vil si at den kjøpte langsiktige statsobligasjoner med nyutstedte penger. Hensikten var at de som solgte disse obligasjonene, skulle ønske å bruke sine nye likvider til kjøp av oktober, 2011

11 aktiva med høyere avkastning, som aksjer og selskapsobligasjoner og at dette så skulle kutte selskapenes kapitalkostnader. til forsøk på å styre publikums forventninger Operation twist er eksempel på det siste Pengepolitikken vil trolig hjelpe, men ikke mye Imidlertid har Fed latt være å videreføre dette tiltaket av frykt for å undergrave tilliten til langsiktig prisstabilitet. I stedet søker nå sentralbanken å systematisk påvirke publikums forventninger om framtidig rentesetting. Første tiltak i så måte var Feds utsagn i august at de regner det som sannsynlig at forholdene vil tilsi uendret rente fram til midten av Neste tiltak, som kom i september, er en såkalt operation twist. I likhet med kvantitative lettelser innebærer denne kjøp av lange statsobligasjoner. Men i stedet for å utstede nye penger vil Fed nå selge av sin beholdning av korte papirer. Slik søker en å sikre seg mot økte inflasjonsforventninger, som er en risiko når pengemengden økes. Påvirkning av publikums forventninger kommer her inn fordi Fed ville tape penger på disse transaksjonene dersom sentralbanken seinere skulle heve kortrentene vesentlig, noe som ville få lange papirer til å falle i kurs. Selv om sentralbanken i og for seg kunne tåle slike tap, er dette noe som Fed presumptivt ønsker å unngå. Styrkede forventninger om lave kortrenter framover i tid reflekteres da i lavere lange renter i dag. Disse tiltakene vil trolig gi en viss stimulans, men neppe mye. Derfor er det vanskelig å se for seg noen betydelig akselerasjon i amerikansk vekst i overskuelig framtid. Kina fortsetter å vokse og er kanskje litt mindre sårbar overfor problemer i Vest Ingen ny stimulans så lenge inflasjonen holder seg høy og kapasiteten for stimulans er redusert Overoppheting i Kina Situasjonen virker langt sterkere i de framvoksende økonomiene. Advarsler om krise i Kina har ikke slått til. Veksten ser ut til å fortsette i høy takt, om enn noe dempet i forhold til det vi så før den globale resesjonen. Spørsmålet er nå om den solide veksten kan fortsette tross avmatning og mulig resesjon i de avanserte økonomiene. Smittevirkningene fra Vesten viste seg å være betydelige i Den avmatningen i kinesisk eksport som tallene fra september viser, kan tyde på at smittevirkningene allerede har meldt seg. Noen forhold tyder likevel på at Kina kan være noe bedre isolert denne gangen. En viktig del av problemene i 2008 var at finansiering av utenrikshandel ( trade finance ) stanset opp, noe som burde være mulig å unngå nå om ikke Europa blir utsatt for en ny, omfattende bankkrise. Og selv om eksportmarkedene fortsatt er viktige for kinesisk industri, er det direkte vekstbidraget fra nettoeksporten noe mindre nå enn før den globale resesjonen. Endelig utgjør handelen med Europa og Nord-Amerika nå en litt mindre andel av Kinas eksport. Handelen med Latin-Amerika og Afrika har tiltatt; og ikke minst har handelen med resten av Asia økt i omfang. Neste spørsmål er om Kina enda en gang kan kompensere for fall i eksportetterspørselen med å stimulere innenlandsk etterspørsel. Dette er ikke opplagt. For det første er myndighetenes høyeste prioritet i dag å bekjempe inflasjonen og kjøle ned eiendomsmarkedet. Selv om boligprisene har vist tegn på avmatning, er det på ingen måte klart at situasjonen er under kontroll. Generell inflasjon falt en smule fra juli til august; men noen ny stimulansepakke kommer ikke på tale før inflasjonen eventuelt faller vesentlig tilbake. Det gjorde den høsten 2008, men det er ikke opplagt at det samme vil skje igjen fordi det nå er grunn til å frykte at ulike aktører nå har vent seg til inflasjon som en slags normalsituasjon og innretter seg deretter. Det ser vi dels av at dagens inflasjonbølge er den tredje i løpet av ti år og dels av at prisoppgangen på ingen måte lenger er begrenset til matvarer. Om nå inflasjonen likevel skulle falle, vil det bli vanskelig for Kina å gjennomføre et liknende stimulanseprogram som i Det ble i hovedsak finansiert av bankene etter myndighetenes direktiv om å øke utlånene. Programmet var vellykket, men svekket bankenes balanser i en slik grad at forsøk på gjentakelse trolig kunne føre til alvorlige solvensproblemer. 24. oktober,

12 Kina: Inflasjon Kilde: Macrobond Hovedscenario: Noe lavere global vekst Men sårbarhet gir risiko for alternativt scenario med ny, dyp global krise To scenarier I dagens situasjon er det vanskelig å uttrykke veldig optimistiske forventninger til global vekst. IMF nedreviderte nylig sin prognose for global vekst med 0,3 prosentpoeng for inneværende år og med 0,5% for neste år. Basert på positive forventninger om framvoksende økonomier venter de likevel 4% global vekst i begge år. Dette samsvarer godt med det vi ser for oss som et hovedscenario. Imidlertid opplever vi verden som sårbar. Den statsfinansielle krisa i Europa kan ende i uordnet mislighold og/eller bankkrise. Amerikanske husholdninger kan bremse forbruk enda mer om ikke mange flere snart kommer i arbeid; og kinesisk vekst kan bremses både av sviktende utenrikshandel og innenlandsk innstramming mot inflasjon. En ny runde med negativ global vekst er langt fra utenkelig. Selv om vi regner dette som mindre sannsynlig, bekymrer det oss fordi ulike lands myndigheter i dag har langt mindre å stille opp med i form av mottiltak enn for bare tre år siden. Rentene er allerede nær null i de fleste avanserte økonomier; og finanspolitikken er stort sett blokkert, det være seg av gjeldskriser eller politisk motstand. Den siste tids problemer har dessverre også lært oss at kriser ikke alltid fører til samhold eller innovative løsninger. Desto viktigere blir det da for institusjoner som EU, ESB og den amerikanske kongressen å avverge nye sjokk før problemene blir uhåndterlige. Knut Anton Mork, , knmo01@handelsbanken.no oktober, 2011

13 OLJEMARKEDET Litt lavere oljepriser Som hovedscenario venter vi at langsommere global vekst skal gi oljepriser under $100 per fat de neste par åra. Skulle derimot risikoen for ny global resesjon slå til, kan vi se priser nær $70. Imidlertid tror vi OPEC både vil og kan stabilisere markedet på dette nivået selv om vi skulle se en ny global resesjon. Som hovedscenario venter vi oljepris på henholdsvis $90 og $95 i 2012 og 2013 Uro i Midt-Østen og Nord-Afrika gjør det vanskelig for OPEC å akseptere lavere priser Hovedscenario: Noe lavere oljepris I august reviderte vi våre oljeprisestimater fra $105 per fat i både 2012 og 2013 til henholdsvis $90 og $95. Bakgrunnen for dette var den utflatingen i global vekst som vi diskuterte i kapitlet om global økonomi. Samtidig som svakere økonomisk vekst vil redusere oljeforbruket, venter vi at tilbudssiden styrkes. I vårt hovedscenario, der vi antar at en ny global resesjon unngås, venter vi likevel bare en beskjeden nedgang i oljeprisen fordi vi tror OPEC vil lykkes å regulere markedet. Saudi Arabia er trolig motivert for dette fordi uroen i Midt-Østen og Nord-Afrika har økt kongerikets statlige utgifter og dermed hevet det vi antar å være OPECs ønskede prisgulv. Som grafen illustrerer, er etterspørselen etter olje nært korrelert med global BNP. Da vi reviderte våre prisprognoser, anslo det internasjonale energibyrået IEA en vekst i oljeetterspørselen på 1,6 mill fat/dag fra 2011 til Dette ville ha ligget på linje med årene med størst etterspørselsvekst i perioden , med unntak bare for 2004 og 2010, da global BNP-vekst nådde 5%. En øking på 1,6 mill fat/dag ville også være klart høyere enn gjennomsnittet for denne perioden. Derfor venter vi ytterligere nedrevisjon av IEAs estimater. Global vekst i BNP og oljeetterspørsel Global BNPvekst (h.s.) 6% 5% 4% Mb/d Vekst i global oljeetterspørsel (v.s.) 3% 2% 0.0 1% % % Kilde: IEA og IMF Utflating av global BNP-vekst gir svakere oljeetterspørsel Eventuell global resesjon vil senke oljeetterpørselen med 1 mill fat/dag Det nevnte anslaget var imidlertid basert på en antakelse om global BNP-vekst på over 4%. Som nevnt i kapitlet om global økonomi, venter vi en noe tydeligere utflating av veksten. Vi anslår derfor at etterspørselen etter olje vil vokse med om lag 1 mill fat/dag langsommere enn anslått av IEA, med andre ord en vekst på 0,6 mill fat/dag. Ut fra dette venter vi altså et fall i oljeprisen til noe under $100 per fat, men ikke langt under. Alternativscenario: Lavere oljepris, men ingen kollaps Imidlertid ser vi betydelig risiko for en langt svakere utvikling i global økonomi. Et uordnet mislighold av statsgjeld i en større, europeisk stat ville for eksempel kunne gi støtet til en europeisk bankkrise, med betydelig BNP-fall i både Europa og USA som resultat. Selv om de framvoksende økonomiene virker noe mindre sårbare nå enn i 2008, ville deres vekst da 24. oktober,

14 også påvirkes i negativ retning. I et slikt tilfelle kan vi se for oss et fall i global oljeetterspørsel på 1 mill fat/dag. Fallet dempes av at OECD nå står for en mindre del av global etterspørsel Reduserte subsidier kan derimot påskynde etterspørselsfallet Imidlertid stiller vi oss tvilende til at dette skulle resultere i et like stort fall i oljeprisen som i 2008, da prisen falt under $40 per fat. En viktig grunn til dette er at OECD-området, som eventuelt ville fått størst vekstreduksjon i en slik resesjon, står for en lavere del av global oljeetterspørsel enn i Da stod OECD for 55% av global etterspørsel, noe som gjorde at etterspørselen etter olje ble sterkt påvirket av OECDs etterspørselsfall på 2 mill fat/dag fra 2008 til Tross den globale resesjonen steg derimot etterspørselen fra land utenom OECD med 1 mill fat/dag i det samme tidsrommet. Siden den gang har etterspørselen fra land utenfor OECD økt med 3,6 mill fat/dag og utgjør nå om lag 50% av totalen. Siden prisene for raffinerte oljeprodukter, som bensin og diesel, ofte er kraftig subsidierte i land utenom OECD, er etterspørselen der relativt lite påvirket av prisnivået. Lavere økonomisk vekst senker dermed ikke nødvendigvis oljeetterspørselen. Dersom en eventuell ny global resesjon skulle bli langvarig, vil imidlertid videreføring av slike subsidier bli svært anstrengende for offentlige budsjetter. Det kan med andre ord bli kuttet, slik at etterspørselen påvirkes sterkere av fall i BNP-vekst enn i Subsidier for bensin og diesel som present av verdensmarkedsprisen 100% 80% 60% 40% 20% 0% Kilde: IEA Produksjonen øker i Libya og Irak og dessuten fra land utenom OPEC Videre ser vi potensial for at også det globale oljetilbudet skal stige på samme tid. Ferske rapporter tyder på at libysk produksjon kan starte opp igjen raskere enn tidligere antatt. I all hovedsak var libysk produksjon fraværende i august, mens produksjonen nå rapporteres til fat/dag etter at feltet Sarir er startet opp igjen. Videre er feltene Sharara og Elephant vente å gjenoppta produksjonen innen to uker, hvilket vil øke produksjonen med fat/dag til /fat/dag innen utgangen av året. Det eneste oljefeltet som ser ut til å ha lidt store skader er Es-Sider-feltet med produksjonskapasitet på 0,5 mill fat/dag. Slik ser det nå ut til at samlet libysk produksjon vil nå 0,7 1 mill fat/dag i løpet av inneværende år, hvorpå 0,5 mill fat/dag vil legges til i løpet av neste år, slik at full produksjon på 1,6 mill fat/dag vil være på plass innen utgangen av I tillegg kommer Irak, som ventes å øke sin produksjon fra 2,7 mill fat/dag i august til 3 mill fat/dag innen utgangen av året. Oljeproduksjonen utenom OPEC har vært laber i inneværende år. Fra i år til neste år venter vi imidlertid en produksjonsøkning på 1,4 mill fat/dag (medregnet NGL fra OPEC-land). Sett under ett gir disse antakelsene et scenario der global oljeetterspørsel faller med 1 mill fat/dag samtidig som produksjonen utenom OPEC stiger med 1,4 mill fat/dag og produksjonen i henholdsvis Libya og Irak stiger med henholdsvis 1og 0,3 mill fat/dag. Samlet på oktober, 2011

15 virker dette den globale balansen mellom tilbud og etterspørsel med nærmere 4 mill fat/dag. Dette er likevel ikke mer enn det OPEC-kuttet på 4,2 mill fat/dag som vi så i OPECs kuttbehov likevel ikke større enn faktisk kutt i 2009 Oljepris (ICE Brent, 1. pos.) Kilde: Macrobond Saudi Arabia trenger $95 for budsjettbalanse Den gangen ventet OPEC helt til desember før de kuttet produksjonen. Da kuttet endelig kom, stabiliserte det oljeprisen raskt. Denne gangen venter vi at OPEC vil reagere betydelig raskere fordi insentivene er sterkere. På grunn av vårens hendelser i Midt-Østen og Nord- Afrika har utgiftssiden i Saudi Arabias statsbudsjett steget så mye at kongeriket nå er avhengig av en oljepris på $95/fat i 2012 for å gå i balanse. Til sammenlikning var det tilsvarende kravet i 2008 bare $50/fat. Derfor tror vi ikke OPEC vil vente med å kutte produksjonen til prisen har falt under $40 slik som sist og at deres prisgulv vil ligge betydelig høyere denne gangen. OPEC har tidligere kommunisert ønske om et prisnivå mellom $80 og $100 per fat. Selv i et scenario med ny global resesjon har vi derfor problemer med å se et varig fall i oljeprisen under $70/fat. Oljepris som gir balanse (break even) i Saudi Arabias statsbudsjett Kilde: PIRA Daniel Råvik, , dara04@handelsbanken.no 24. oktober,

16 NORSK VEKST Svakere vekstutsikter På grunn av oljen, vil det nok gå betydelig bedre i Norge enn i Europa, USA og deler av Asia. Tyngdekraften vil til slutt trekke den norske økonomien ned, men fallet trenger ikke bli særlig stort og hardt. I vårt hovedscenario ser vi for oss vekst i fastlandsøkonomien på 1,8% neste år og 2,4% i Grunnet oljen vil Norge klare seg relativt bra. Tyngdekraften vil trekke Norge ned, men fallet trenger ikke bli så hardt. Det kan se ut til at den dystre stemningen som hersker i verdensøkonomien ikke enda har funnet veien til Norge. Husholdningene bruker fortsatt penger, eiendomsmarkedet suser av gårde og arbeidsledigheten er lav i et svært stabilt arbeidsmarked. Det virker som om de økonomiske problemene bare rammer våre handelspartnere, men ikke oss. Det kan fort vise se at dette er en kortvarig lykkerus, eller så kan det også hende at de gode tidene fortsetter en stund til, gitt vår store oljerikdom og utsiktene til økte oljeinvesteringer fremover. Tyngdekraften vil til slutt trekke den norske økonomien ned også, men fallet trenger ikke bli særlig stort og hardt. Finanskrisen førte til økonomisk nedgangskonjunktur i Norge, men reduksjonen i økonomisk vekst var mye mildere her enn i Europa og i USA. Gitt at vårt hovedscenario for verdensøkonomien, vil nok dette være tilfellet også denne gangen. BNP-indekser Kilde: Macrobond Oljeflammen har foreløpig holdt oss varme og trygge....men tradisjonell industri sliter Vi venter vekst i fastlandsøkonomien på 1,8% neste år og 2,4% i Oljedrevet vekst Norge er Annerledeslandet. Her oppe kjenner vi knapt de smertene Europa nå lider under. Oljeflammen holder oss varme og trygge. Arbeidsledigheten er lav, og husholdningene viser ikke store tegn til bekymring, i alle fall ikke foreløpig. Men det som stadig blir klarere er todelingen i norsk økonomi. Tradisjonell industri sliter grunnet svakere global etterspørsel, høyere lønnsvekst enn konkurrentene og en sterk krone. Oljeindustrien, derimot, går svært godt. Med de seneste oljefunnene på norsk kontinentalsokkel kan vi revidere opp våre produksjonsestimater for oljesektoren fra år Økt økonomisk vekst i Norge som følge av de nye oljefunnene og dermed økte investeringer og produksjon i oljesektoren og relaterte industrier vil antakelig bli synlig i nasjonalregnskapstallene så tidlig som starten av 2014 eller allerede slutten av Gitt at utviklingen blir som vi tror i vårt hovedscenario for norske husholdninger og bedrifter, ser vi for oss en vekts i fastlandsøkonomien på 1,8% neste år og 2,4% i oktober, 2011

17 Vekstanslag. Årsvekst BNP 0,2 1,5 1,1 2,3 2,6 Fastlands-BNP 2,0 2,6 1,8 2,4 3,0 Kilde: SSB og Handelsbanken Industrien holdes oppe av olje og gass og husholdningsetterspørsel Positiv industri-pmi påvirket av høy vekt av oljerelaterte virksomheter Todelt økonomi Investeringsveksten har ikke vært så høy som vi så for oss i april. Årsaken er hovedsakelig lavere vekst i investeringene i tradisjonell industri, mens oljeindustrien har hatt en investeringsvekst omtrent som ventet. Total eksportvekst har utviklet seg omtrent som vi antok i april, men oljerelatert eksport har vært høyere og tradisjonell eksport har vært lavere. Det er særlig tilvirkningsindustrien som sliter. Etter å ha falt to måneder på rad, tiltok produksjonen i tilvirkningsindustrien kraftig i august, men det månedlige oppsvinget var ikke sterkt nok til å gjeninnhente nivået fra mai. For øyeblikket er trenden i industriproduksjonen negativ. Detaljer fra de ulike sektorene viser at det er særlig bygg/anlegg, verkstedsindustri og matvareforedling som går godt, mens metallindustri, kjemisk industri og trelast- og treforedlingsindustriene går dårligere. Dermed er den økonomiske veksten i Norge altså drevet av olje- og gassaktivitet i tillegg til innenlandsk etterspørsel, mens aktiviteten innenfor annen industri faller. Dette stemmer bra med det globale bildet. Det forklarer også hvordan produksjon i tilvirkningsindustrien kan henge sammen med industri-pmi-målinger over 50, noe som skulle tilsi vekst i industrien. Antakelig har oljerelaterte næringer høy vekt i PMImålingene, og dermed ser det ut som om tilstanden i norsk industri er ganske god selv om detaljene viser et høyst todelt bilde. Framover mot neste år antar vi at tradisjonell industri må kutte i produksjon og investeringer ettersom de møter stadig vanskeligere markedsforhold. Fallende internasjonal etterspørsel sammen med høye lønnskostnader og en sterk krone vil antakelig føre til fallende omsetning, tap av markedsandeler og/eller fallende fortjenestemarginer. Denne antakelsen er også i tråd med Norges Banks rapport fra Regionalt Nettverk for 3.kvartal, som viser at norske bedrifter venter fallende produksjon og fortjeneste i tiden som kommer. Vi venter at fallende etterspørsel hos våre handelspartnere vil lede til negativ vekst i investeringer og eksport i den tradisjonelle industrien neste år og kun svak vekst i Investeringer rettet mot norske husholdninger vil antakelig holde seg greit oppe. Gitt vårt hovedscenario for utvikling i verdensøkonomien, antar vi at oljeindustrien og relaterte industrier fortsatt vil ha positiv investeringsvekst i årene som kommer. Tilvirkningsindustri, indeks PMI industri Kilde: Macrobond Alt i alt ser vi for oss en samlet investeringsvekst for Fastlands-Norge på i underkant av 5% neste år og i underkant av 3% i For eksporten venter vi et fall i veksten neste år grunnet dårlige utsikter for våre handelspartnere. I 2013 antar vi at den globale veksten begyn- 24. oktober,

18 ner å ta seg opp, noe som også vil trekke opp norske investeringer og eksport. Vi antar dermed svakt positiv vekst i eksporten i Vektsanslag. Årsvekst Faste realinvesteringer 8,2 7,6 4,7 2,9 5,6 Eksport -1,8 0,4-3,8 0,9 3,4 Vi antar en mild svekkelse av arbeidsmarkedet neste år med en ledighetsrate på 3,8% Detaljhandelssalget har fortsatt å vokse, og husprisene har fortsatt å akselerere Gitt vårt hovedscenario for Fastlands-Norge, antar vi at arbeidsmarkedet vil svekkes noe til neste år og ser for oss at ledigheten kan stige til 3,8% fra dagens 3,2%. Denne antakelsen er også på linje med rapporten fra Norges Banks regionale nettverk for 3.kvartal, som viser at norske bedrifter venter svakere sysselsettingsvekst framover. Dersom vårt nedsidescenario skulle inntreffe med et fullstendig sammenbrudd i den internasjonale økonomiske veksten, ser vi for oss en nedgangskonjunktur på linje med den som traff norsk økonomi etter finanskrisen. Norsk eksport vil da oppleve store tap, investeringer vil bli lagt på is eller kuttet. Oljeindustrien vil antakelig også merke problemer; men gitt at OPEC klarer å holde oljeprisen på $70 eller over, bør denne delen av økonomien kunne klare seg noe bedre enn i Husholdningene strammer inn Veksten i husholdningenes konsum har vært noe lavere enn vi så for oss i april, men trendveksten i konsumet er fortsatt positiv. Sentimentundersøkelser viser at framtidstroen blant norske husholdninger har falt litt over sommeren, men fortsatt bruker folk penger som om himmelen skulle være fri for skyer. Detaljhandelssalget har fortsatt å vokse, og boligprisveksten har fortsatt å tilta. Detaljomsetning og privat konsum Kilde: Macrobond Press i boligmarkedet mye pga høy befolkingsvekst og for lite nybygging Boligmarkedet i Norge tok seg opp svært raskt etter finanskrisen. Årsveksten i boligpriser nådde neste 10% i september. Den sterke veksten i boligpriser utgjør en stor bekymring for Norges Bank og ville antakelig ha ført til økt styringsrente hadde det ikke vært for de svært dårlige utsiktene for veksten i verdensøkonomien, som veier betydelig tyngre på nedsiden for øyeblikket. Veksten i boligpriser har enda ikke nådd nivåene fra før finanskrisen, men veksten har tiltatt jevnt og trutt siden andre halvdel av En av hovedårsakene til de stigende boligprisene er den høye befolkningsveksten i Norge siden 2004, drevet i stor grad av immigrasjon. Tilbudssiden i boligmarkedet har ikke klart å holde tritt, og det er nå et underskudd på særlig familieboliger oktober, 2011

19 Boligpriser. Årsvekst Kredittvekst til husholdninger Kilde: Macrobond og NEF Kredittveksten vil komme ned og husprisene avta grunnet nye låneregler og fallende sentiment Årlig kredittvekst til norske husholdninger etter finanskrisen har også vært forholdsvis høy, og har steget fra rundt 6% i 2009 til rett over 7% i dag. Dette er lavt sammenliknet med kredittveksten før finanskrisen, men har uansett gjort at gjelden i norske husholdninger nå i snitt er to ganger så høy som disponibel inntekt. Dermed har norske husholdninger en av de høyeste gjeldsbelastningene i Europa. Vi venter at kredittveksten vil avta og at veksten i boligpriser vil komme ned når konsumentene blir stadig mer bekymret og sentimentmålingene faller ned i resesjonsterrirorium, noe vi antar vil skje i Til neste år vil antakelig også de nye reglene foreslått av Finanstilsynet, som innebærer strengere krav til egenkapital og gjeldsgrad, bidra til å dempe kredittveksten. Arbeidsmarkedet (AKU) Konsumenttillit Kilde: Macrobond Vi venter lav, men positiv konsumvekst neste år, gitt et relativt godt arbeidsmarked Selv om vi antar at de voksende problemene i Europa og USA etter hvert vil gjøre norske husholdninger mer bekymret og forsiktige i pengebruken, venter vi fortsatt positiv konsumvekst til neste år, men kun på beskjedne 1,6% årlig rate. I 2013 ser vi for oss at konsumveksten kan ta seg opp igjen og vokse med ca 2,7% på årsbasis. Vårt vekstestimat for privat konsum er basert på antakelsen om at utviklingen i arbeidsmarkedet er relativt god og at sysselsettingen ikke faller veldig mye. Vekstanslag. Årsvekst Privat konsum 3,6 2,7 1,8 2,7 3,6 Kilde: SSB og Handelsbanken Ronald Reagan sa en gang at en resesjon er når naboen din mister jobben sin; en depresjon er når du mister din. Vi antar at den svært svake veksten i USA for amerikanere kan føles som en depresjon, og at nedgangskonjunkturen i Europa snart vil føles som en depresjon 24. oktober,

20 også, i alle fall for den greske befolkningen. I henhold til sentimentundersøkelser er husholdningene både i USA og Europa veldig nedtrykte og tror at verre tider er i vente. Vi tror ikke at det som ligger foran oss av svakere vekst vil føles som noe mer enn en ganske mild resesjon i Norge, ettersom svært få norske jobber vil stå i fare. Vi kan kikke ut av vinduet og se lidelsene i Europa og antakelig bli noe mer nøkterne, men mest sannsynlig vil den økonomiske nedgangen bli svært lite dramatisk her oppe på oljeberget. I vårt nedsidescenario stuper boligmarkedet og husholdningene holder kraftig igjen..men Norges Bank og regjeringen kommer til unnsetning Dersom vårt nedsidescenario skulle bli virkelighet, antar vi at stemningen blant norske husholdninger vil falle som en stein ettersom folk mister jobbene sine og framtidsutsiktene blir høyst usikre. Dette vil, som i tidligere nedgangstider, føre til kutt i forbruk og økt sparing. Boligmarkedet vil stoppe opp og boligpriser vil falle, noe som potensielt kan føre til at mange norske husholdninger sitter med hus som er mindre verdt enn gjelda. I en slik situasjon tror vi at Norges Bank vil gjøre alt de kan for å lette situasjonen for norske husholdninger og bedrifter, og vi kan da antakelig vente oss store kutt i styringsrenten og tiltak for å bedre likviditeten i markedene. Regjeringen vil antakelig også bruke mer av oljepengene for å motvirke noe av fallet i økonomisk aktivitet. I et nedsidescenario av denne typen ser vi det som sannsynlig av det norske arbeidsmarkedet ikke blir like hardt rammet som i mange andre land, fordi tilreisende arbeidere som mister jobben antakelig vil reise hjem og gå ut av den norske arbeidsstyrken. Kari Due-Andresen, , kadu01@handelsbanken.no oktober, 2011

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011 Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016 Makroøkonomiske utsikter Kari Due-Andresen August 2016 Kina: BNP Industriproduksjon 10,0 12,5 15,0 Prosent, 1011 17 18 19 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Macrobond BNP år/år 0,0

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Makrokommentar. November 2016

Makrokommentar. November 2016 Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2019

Makrokommentar. Februar 2019 Makrokommentar Februar 2019 Oppgangen fortsetter Den positive utviklingen i finansmarkedene fortsatte i februar, med god oppgang på mange av verdens børser. Spesielt det kinesiske markedet utmerket seg,

Detaljer

Makrokommentar. November 2018

Makrokommentar. November 2018 Makrokommentar November 2018 Blandete novembermarkeder 2 November var i likhet med oktober en måned med store svingninger i finansmarkedene, og temaene er stadig politisk usikkerhet, handelskrig og svakere

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /5 Konjunkturtendensene Internasjonal økonomi Internasjonalt er det økonomiske vekstbildet fortsatt blandet. Det er fremdeles høy vekst i den amerikanske økonomien.

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010 NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2017

Makrokommentar. Januar 2017 Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Investeringsåret 2011: Status halvveis

Investeringsåret 2011: Status halvveis Investeringsåret 2011: Investeringsåret 2011: Status halvveis HVA SKAL MAN EIE FREM TIL NYTTÅR GODE INVESTERINGER DÅRLIGE INVESTERINGER HIGH-YIELD OBLIGASJONER BANK-AKSJER (SELSKAPS)OBLIGASJONER RÅVARER

Detaljer

Makrokommentar. Desember 2016

Makrokommentar. Desember 2016 Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2016

Makrokommentar. Mars 2016 Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Makrokommentar. August 2016

Makrokommentar. August 2016 Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Makrokommentar. April 2017

Makrokommentar. April 2017 Makrokommentar April 2017 God stemning i finansmarkedene De globale aksjemarkedene hadde i hovedsak en positiv utvikling i april. Gode makroøkonomiske nøkkeltall, samt gode kvartalsresultater fra mange

Detaljer

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2018

Makrokommentar. Juni 2018 Makrokommentar Juni 2018 Handelskrig er hovedtema 2 Handelspolitiske spenninger mellom USA og en rekke andre land er fortsatt et viktig tema, og frykt for handelskrig tynget aksjemarkedene i juni. Spesielt

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2017

Makrokommentar. Februar 2017 Makrokommentar Februar 2017 Positive markeder i februar Aksjer hadde i hovedsak en god utvikling i februar, med oppgang både for utviklede og fremvoksende økonomier. Et unntak var Oslo Børs, som falt 0,4

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2018

Makrokommentar. Juli 2018 Makrokommentar Juli 2018 God sommer også i aksjemarkedet Juli var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og til tross for uro rundt handelskrig og «Brexit» var det oppgang på børsene i USA,

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2018

Makrokommentar. Mai 2018 Makrokommentar Mai 2018 Italiensk uro preget markedene i mai Den politiske uroen i Italia påvirket de europeiske finansmarkedene negativt i mai, og det italienske aksjemarkedet falt hele 9 prosent i løpet

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2019

Makrokommentar. Januar 2019 Makrokommentar Januar 2019 Januaroppgang i 2019 2 Det ble en frisk start på aksjeåret 2019, med god oppgang på børsene verden over. Spesielt var det amerikanske markedet sterkt, med mellom 7 og 10 prosent

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2018

Makrokommentar. Februar 2018 Makrokommentar Februar 2018 Volatilt i finansmarkedene Februar var en måned preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Amerikanske renter fortsatte å stige. Renteoppgang og inflasjonsfrykt var en viktig

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2016

Makrokommentar. Mai 2016 Makrokommentar Mai 2016 Norske aksjer opp i mai 2 Oslo Børs hadde også i mai en positiv utvikling, med en oppgang på 1,8 prosent. Oljeprisen fortsatte opp, og Iå ved utgangen av måneden på rundt 50 USD

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Markedsrapport 2. kvartal 2016

Markedsrapport 2. kvartal 2016 Markedsrapport 2. kvartal 2016 Oppsummering 2. kvartal Sammenlignet med første kvartal så andre kvartal lenge ut til å bli en rolig periode i aksjemarkedet. Det var først i siste del av juni at svingningene

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Makrokommentar. September 2018

Makrokommentar. September 2018 Makrokommentar September 2018 Septemberoppgang på Oslo Børs Oslo Børs hadde en god utvikling i september og steg 3,5 prosent, ikke minst takket være oljeprisen som økte fra 77 til 83 USD pr. fat i løpet

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 27.MARS 2014 Figurer og bakgrunn Norges Banks beslutning Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Minimale endringer i rentebanen Første renteoppgang anslås til sommeren 2015 Veksten i norsk

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2017

Makrokommentar. Juli 2017 Makrokommentar Juli 2017 Flere børsrekorder i juli Oslo Børs var en av børsene som steg mest i juli, med en månedlig oppgang på 4,9 prosent og ny toppnotering ved utgangen av måneden. Høyere oljepris og

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2016

Makrokommentar. Oktober 2016 Makrokommentar Oktober 2016 Blandete markeder i oktober Oslo Børs hadde en god utvikling i oktober, med en oppgang på drøye 2 prosent. Internasjonalt var bildet noe blandet - i Kina og Japan var Shanghai-

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2018

Makrokommentar. Oktober 2018 Makrokommentar Oktober 2018 Rød oktober Oktober var preget av kraftige fall i aksjemarkedene, og normalen denne måneden var en nedgang på mellom 5 og 10 prosent. I flere fremvoksende økonomier falt aksjekursene

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice 2015 ble et godt år for aksjeinvestorer som hadde investert i en veldiversifisert portefølje, både som følge av positiv børsutvikling, og ikke minst

Detaljer

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september.

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Månedsrapport 9/14 Rentemøtet i Norges Bank i fokus Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Ved forrige rentemøte, 19. juni, kommenterte Sentralbanken at

Detaljer

Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart. Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang)

Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart. Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang) Hovedpunkter Oljepris dempes av høy produksjon Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang) Regionen oljenedgangen flater ut (men både

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Veidekkes Konjunkturrapport

Veidekkes Konjunkturrapport Veidekkes Konjunkturrapport 20. september 2010 Rolf Albriktsen Direktør Strategi og Marked www.veidekke.no Disposisjon Viktige observasjoner Internasjonal økonomi Norge Norsk økonomi Bygg og anlegg Sverige

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2019

Makrokommentar. Mars 2019 Makrokommentar Mars 2019 «Brexit» utsettes Etter to måneder med sterk oppgang i aksjemarkedene verden over, var det i mars noe roligere markeder. Noen unntak fra dette var India og Kina, hvor aksjer steg

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2019

Makrokommentar. Juni 2019 Makrokommentar Juni 2019 Markedsoppgang i juni 2 Etter en litt trist mai måned, var det god oppgang i de fleste aksjemarkeder i juni, med USA i førersetet. Oppgangen på de amerikanske børsene var på rundt

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2016

Makrokommentar. Januar 2016 Makrokommentar Januar 2016 Svak åpning på børsåret 2 Det nye året startet med mye turbulens og dårlig stemning i finansmarkedene. Igjen var det uro omkring den økonomiske situasjonen i Kina og fallende

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2018

Makrokommentar. Mars 2018 Makrokommentar Mars 2018 Handelskrig truer finansmarkedene I likhet med februar var mars preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Denne måneden har det vært utviklingen i retning av handelskrig mellom

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Makrokommentar. Desember 2017

Makrokommentar. Desember 2017 Makrokommentar Desember 2017 Aksjer og kryptovaluta opp i desember Det var aksjeoppgang i USA også i desember, og nye toppnoteringer for de amerikanske børsene. Oppgangen var imidlertid mer begrenset enn

Detaljer

Makrokommentar. September 2016

Makrokommentar. September 2016 Makrokommentar September 2016 Markedsuro i september Aksjemarkedene hadde i sum en tilnærmet flat utvikling i september, til tross for perioder med markedsuro. Aktørene i finansmarkedet etterlyser flere

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her. Bergen, 20. november 2014. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.

Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her. Bergen, 20. november 2014. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank. Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her Bergen, 20. november 2014 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her Bergen, 26. oktober

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Makrokommentar. August 2018

Makrokommentar. August 2018 Makrokommentar August 2018 Blandete markeder i august Mens amerikanske aksjer steg i august hadde de europeiske aksjemarkedene en dårlig måned. Spesielt i Italia var det betydelige utslag, og totalindeksen

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Makrokommentar. April 2019

Makrokommentar. April 2019 Makrokommentar April 2019 Nye toppnoteringer i april Det var god stemning i finansmarkedene i april, med nye toppnoteringer på flere av de amerikanske børsene. Både S&P500 og Nasdaq satte nye rekorder

Detaljer

1. Internasjonal økonomi

1. Internasjonal økonomi Konjunkturtendensene Økonomiske analyser 3/. Internasjonal økonomi Internasjonalt er vekstbildet sammensatt. Veksten er fortsatt moderat i de fleste OECD-land. I Europa ser vi en klar tendens til at land

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010 NORCAP Markedsrapport Mai 2010 Utvikling i April Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. April 1,7% 0,7% -1,1% -0,4% 3,3% -1,44% Hittil i år 3,1% 6,4% 2,6% 4,7%

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2018

Makrokommentar. Januar 2018 Makrokommentar Januar 2018 Januaroppgang i år også Aksjemarkeder verden over ga god avkastning i årets første måned, og særlig blant de fremvoksende økonomiene var det flere markeder som gjorde det bra.

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer