Nøtterøy kommune. Møteinnkalling for Kommuneplanutvalget. Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 12:00

Transkript

1 Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Kommuneplanutvalget Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 12:00 Forfall meldes til politisk sekretariat. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 004/13 Spørsmål og informasjon 005/13 Kommuneplan fastsetting av planprogram 006/13 Kommuneplan fremdriftsplan Roar Jonstang Ordfører Side 1 av2

2 Side 2 av2

3 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/9168 Arkiv: FE- Saksbehandler: May Wenche Kiste, Telefon: Kommuneutvikling Spørsmål og informasjon Utvalg Møtedato Saksnummer Kommuneplanutvalget /13 Spørsmål til spørretimen <skriv inn? her>

4 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/8310 Arkiv: PlanID Saksbehandler: Magnus Campbell, Telefon: Kommuneutvikling Kommuneplan fastsetting av planprogram Utvalg Møtedato Saksnummer Kommuneplanutvalget /13 Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling I henhold til plan- og bygningsloven 11-13, jf 4-1 fastsettes vedlagte planprogram for rullering av kommuneplanen , datert

5 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Forslag til planprogram kommuneplan doc 2. Høringsforslag planprogram.pdf Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Kommuneplanutvalget vedtok i møte oppstart av arbeid med kommuneplanen, arealdelen og samfunnsdelen samlet. Samtidig ble forslag til planprogram lagt ut på høring, med frist for uttalelse 10. mars Innledning Planstrategi for Nøtterøy, vedtatt av kommunestyret , fastslår at kommuneplanens samfunnsdel og arealdel samlet skal revideres i inneværende kommunestyreperiode. Planoppstart ble vedtatt av kommuneplanutvalget og planprogram lagt ut på høring med frist for uttalelse 10. mars, jf pbl første ledd. Planprogrammet er sendt berørte myndigheter, nabokommuner, lag og foreninger, samt kunngjort på kommunens hjemmeside på internett, på facebook og med annonse i Tønsbergs Blad 25. januar Det er innkommet 13 uttalelser, hvorav to fra Den norske kirke (både Nøtterøy kirkelige fellesråd og Tunsberg bispedømmeråd). Uttalelsene i sin helhet følger saken som vedlegg. Under gjengis de i kortversjon med administrasjonens kommentarer. Oppsummering av uttalelser til planprogram for kommuneplan , Nøtterøy kommune. Fylkesmannen i Vestfold Påpeker at samfunnsdelen behandles kort i planprogrammet, og mener fyldigere kunnskapsgrunnlag bør utarbeides. Mener folkehelse må være tema i både samfunns- og arealdel både når det gjelder å redusere risikofaktorer og positive påvirkningsmuligheter. Mener den relativt omfattende økning i befolkning og boligbygging vil stille krav til barnehageog skolekapasitet. Positive til at kommunen ønsker å tilpasse byggegrense mot sjø til det pågående arbeid med kystsoneplan i fylket. Påpeker mulige privatiserings- og infrastrukturkonsekvenser av å bruksendre fritidsboliger til helårsboliger. Støtter kommunens intensjoner for en grønnstrukturanalyse. Fylkesmannen er opptatt av at justering av formålsgrensene mellom LNF- og byggeområder ikke vil innebære reell og betydelig reduksjon av LNF-arealer. Fylkesmannen ser positivt på at Nøtterøy har innledet et samarbeid med Tønsberg kommune om kommuneplanleggingen. Administrasjonens kommentar: Fylkesmannens uttalelse tas med i det videre arbeidet. Kunnskap om folkehelseutfordringer vil være viktig for utarbeidelse av samfunnsdelen. Samfunnsdelen vil basere seg på utredninger av konsekvenser som følge av befolkningsøkning, herunder behov for boliger, arbeidsplasser og skole-, barnehage- og omsorgstilbud. Dette er

6 beskrevet i planprogrammet under Arealdelen befolkningsutvikling og boligbygging (side 5 i høringsutkastet). Justering av formålsgrenser mellom LNF og byggeområder vil være nettopp en justering, og ikke innebære betydelig reduksjon av LNF-arealer, men en tilpasning etter eiendomsgrenser, topografi mv. Dette temaet skiller seg fra behandlingen av nye byggeområder ved at kommunen selv vil ta kontakt med grunneiere i områder der det er aktuelt å justere formålsgrensene i motsetning til ved vurdering av nye byggeområder, der vurderingen skjer etter initiativ fra grunneier/ forslagsstiller. Vestfold fylkeskommune VFK mener kommunen bør foreta en kritisk gjennomgang av tema i kommuneplanen for å sikre en god og gjennomarbeidet sammenheng i hele kommuneplanen. VFK mener hovedtrekkene i arealstrategien er i samsvar med RPBA, men peker på at fortettingsandelen og arealutnyttelsen er noe lavere enn i arealstrategien enn i RPBA. Peker på at det er krevende å endre samfunnet i en mer bærekraftig retning, spesielt på transportsiden. Positive til at kommunen ønsker en gjennomgang av fortettingsmulighetene og at boligutvikling er et prioritert område ved revisjon av kommuneplanen. VFK peker på kommunens høye andel eneboliger og at noen eneboligområder på sikt bør åpnes for utvikling og høyere utnyttelse. VFK fremhever struktur, skala og arkitektur som vesentlige faktorer som bør legges til grunn for en slik utvikling. VFK mener Kaldnes vest har et stort potensiale til å bli en spennende bydel, både som bolig- og næringsområde for både Tønsberg og Nøtterøy kommuner, dersom det utvikles under de riktige forutsetningene. Et prosjekt av slik størrelse krever at kommunene sitter i førersetet for prosess og utvikling i de innledende fasene. Tiltak og etableringer i randsonen til nasjonalparken bør lokaliseres til områder som har bebyggelse og anlegg, i nært samarbeid med regionale myndigheter (fylkestingsvedtak ). VFK ønsker at regionale myndigheter inviteres til dialogmøte når en planskisse foreligger, før den sendes på høring. Kommunen bør utarbeide et kulturminnekart som viser hvilke kulturminner som skal vernes for fremtiden i særlig grad gjelder dette for kulturminner som ikke er fredet etter kulturminneloven. VFK peker spesielt på behovet for et kulturminnekart som kan definere hvor fortetting kan skje og ikke, samt hvor stor grad av fortetting det kan åpnes for. Teie trekkes spesielt fram i denne sammenheng. Administrasjonens kommentar: Fylkeskommunens uttalelse tas med i det videre arbeidet. Når det gjelder kulturminnevern, er det utarbeidet et nytt avsnitt om det i planprogrammet som Rådmannen nå legger fram. Her kommer det fram at det skal ses på bestemmelser til arealdelen som spesifikt omhandler kulturminnevern, herunder bestemmelser til fredete kulturminner og kulturmiljøer. Kommunen forstår fylkeskommunen dithen at det er hagebybebyggelsen på Teie som er i fokus i uttalelsen. Kommunen deler vurderingen om at dette er et område der det finnes bevaringsverdige strukturer og bebyggelse, og vil vurdere en hensynssone i kommuneplanens arealdel. I utformingen av en slik hensynssone med retningslinjer vil det vurderes hvordan dagens bebyggelse, bebyggelsesstruktur og -skala samsvarer med Havebyplanen fra 1921, bevaringsverdien og hvordan eventuelle fortettingsønsker i dette området skal håndteres i fremtiden.

7 Statens vegvesen Anbefaler en differensiering i arealstrategien om hvilke typer næring som kan etableres i de ulike senterkategoriene, og at det differensieres på tetthet i boligområder mellom de ulike senterkategoriene. For at kommunen skal kunne nå ambisiøse mål for befolkningsvekst og boligbygging, bør det tenkes nytt om arealutnyttelse, boligtypologi og parkeringskrav. Dette vil ha vesentlig betydning for hva og hvor mye som kan bygges, da det finnes begrenset areal i kommunen. Vegvesenet påpeker at å planlegge slik at en økt del av befolkningen kan nå sine hverdagsmål med gange- sykkel og kollektivbruk vil kunne redusere biltrafikk, samtidig som økt gange- og sykkelbruk også har en positiv innvirkning på folkehelsen. Adkomstforhold, nærhet til kollektivakser, gang- og sykkelveier er viktige vurderinger når retningslinjer for omgjøring av fritidsbolig til helårsbolig skal vurderes. Administrasjonens kommentar: Statens vegvesens uttalelse tas med i det videre arbeidet. Arealutnyttelse, boligtypologi, parkeringskrav mv er sentrale vurderinger i kommuneplanarbeidet (beskrevet i planprogrammet under fortetting og transformasjon side 8). Differensiering av tetthet ut i fra senterstrukturen må veies mot andre hensyn, som bevaringsverdi for kulturminner, ref fylkeskommunens uttalelser om kulturminnekartlegging. I vurderingen av tetthet vil også sentralitet ift kommunikasjonsårer og målpunkter inngå. Riksantikvaren Fremhever at Nøtterøy kirke med tilhørende middelalderkirkegård er av nasjonal verdi. Det pekes på at store endringer i nærmiljøet til kirken vil være konfliktfylt og må vurderes som tiltak med stor konsekvens, selv om kulturminner ikke blir direkte fysisk berørt. Riksantikvaren foreslår hensynssone i kommuneplanens arealdel for Nøtterøy kirke med omkringliggende middelalderkirkegård, som de mener må inn i kommuneplanens arealdel. Riksantikvaren har også formulert forslag til bestemmelse som kan gjelde hensynssonen. Peker på andre bygninger i Nøtterøy kommune som er eller skal fredes gjennom de statlige landsverneplanene. Administrasjonens kommentar: Riksantikvarens uttalelse tas med videre i arbeidet. Gjeldende kommuneplan har hensynssone rundt kirken slik Riksantikvaren anmoder om. Forslag til bestemmelse vil vurderes i arbeidet med de utfyllende bestemmelsene. Torød vel Ønsker aktiv deltakelse i planprosessen, både for samfunns- og arealdelen. Ønsker befaring og gjennomgang av områder som gjør Torød unikt som bygd, og som velforeningen er opptatt av å ivareta. Viser for øvrig til høringsuttalelse ifbm arealstrategien i Administrasjonens kommentar: Opplegg for medvirkning vil gjennomføres temavis for samfunnsdelen, og kommunen vil stille til møter med de velforeninger som ønsker det. Kommunen tar kontakt med velforeningen for medvirkning. Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling FMF Vestfold mener kulturminnevernet er viet liten plass i planprogrammet.

8 FMF Vestfold ber om at det utarbeides en bevaringsstrategi for kulturminner. Anbefaler å gjennomføre analyser av helheten innen tettstedene Teie og Borgheim med fokus på bevaringsverdige miljøer og gater. Anbefaler et eget temakart for kulturminner og at det tas inn i samfunnsdelen hvilke bygninger som er vedtaksfredet etter kulturminneloven. Administrasjonens kommentar: Kulturminnevernet har fått mer plass i forslaget som nå legges frem. Det henvises til kommentar under fylkeskommunens uttalelse. NVE NVE oppfordrer kommunen til å se de blå strukturene i sammenheng med grønnstrukturen, særlig ved planlegging av nye byggeområder der det kan være overvannsproblematikk. NVE anbefaler at det settes en generell byggegrense på minimum 20 meter fra bekker i tettbygd strøk. NVE mener det ikke må planlegges ny arealbruk i konflikt med etablerte eller planlagte kraftlinjer, trafoanlegg, dammer, rørgater, eller andre anlegg for energiforsyning eller - overføring. NVE forventer større utfordringer med flom og erosjon i små vassdrag, som følge av klimaendringer og mer intens nedbør. Kommunen oppfordres derfor til å kartlegge bekkelukkinger, kulverter og bruer slik at en kan vurdere hvilke områder som vil være utsatt for oversvømmelse dersom disse går tett. Påpeker at kvikkleire er den primære utfordringen når det gjelder skredfare på Nøtterøy. Behov for kartlegging er meldt til NVEs nasjonale kartleggingsplan, men det er ikke fastsatt når dette kan gjennomføres. I tillegg til kvartærgeologisk kart anbefales det at lokal informasjon, eksempelvis som er fremkommet gjennom reguleringsplanprosesser, systematiseres til et temakart. Administrasjonens kommentar: Det er nylig utarbeidet bekkerapporter for flere av bekkene (Borgheimbekken, Tokenesbekken, Hjemsengbekken) i kommunen. Disse legges til grunn for arbeid med overvanns- og flomproblematikk ift konsekvensvurderinger og hensynssoner. Systematisering av kjent kunnskap vil være særlig relevant i eksisterende byggeområder eller ved vurdering av nye byggeområder. Kystverket Ber om at hoved- og bileder av farledssystemet langs norskekysten avmerkes i plankartet. Anbefaler at det planlegges å samle ledninger og kabler i egne traséer i sjøbunnen, for å unngå unødvendig arealbeslag i sjøbunnen. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Hoved- og bileder er merket av i gjeldende arealdel og videreføres i ny kommuneplan. Den norske kirke (Nøtterøy kirkelige fellesråd, Tunsberg bispedømmeråd) Peker på behov for utredning av for areal til fremtidige gravplasser. Planlagt utvidelse sør for Nøtterøy kirkegård er tidligere beregnet til å dekke behovet år fremover i tid. Mener det er naturlig at behov for gravplassareal utredes også for Torød sokn, og peker på tidligere fremsatt ønske om areal nord for Torød kirke, langs Kapellveien.

9 Mener det bør innarbeides tydelige føringer i kommuneplanen for utarbeidelse av reguleringsplaner i de tradisjonelle kirkebyggenes nærhet, slik at kulturminnemessige aspekter ivaretas. Administrasjonens kommentar: Behov for areal til gravplasser ble utredet ved forrige rullering av kommuneplanen i Den gang var konklusjonen at det var tilstrekkelig kapasitet. Behov for gravplasser i Torød sokn er således mer et spørsmål om lokalisering/desentralisering av gravplasser enn nødvendig av kapasitetshensyn. For kirkestedene vises det til kommentar til Riksantikvarens uttalelse. Miljørettet Helsevern Vestfold MHV mener det står lite om folkehelse i planprogrammet. Henviser til lov om folkehelsearbeid som sier at det skal utarbeides mål og strategier for folkehelsearbeidet ut ifra kunnskap om folkehelseutfordringer i kommunen. Savner statusbeskrivelser av nåsituasjon. MHV er positive til en gjennomgang av målstrukturen, men mener at en mer sektorinndelt kommuneplan kan gå på bekostning av den tverrfagligheten som er nødvendig for måloppnåelse innen folkehelsetemaet. MHV mener temakart bør gjøres mer tilgjengelig. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering og videre med i prosessen. Når det gjelder statusbeskrivelser av dagens og fremtidige folkehelseutfordringer, vil dette komme på plass i planprosessen, og folkehelse løftes fram som gjennomgående tema i kommuneplanen. Forsvarsbygg Ingen merknader. Jernbaneverket Tilfreds med at arealutviklingen i kommunen berøres i planprogrammet, og mener det er fornuftig å la fortetting skje langs hovedaksene i kommunen. Mener verdivurdering i konsekvensutredningene også må ta opp i seg overordnede mål for utvikling av transportsystem og arealbruk. Peker på at trasévalg for fremtidig Vestfoldbane kan påvirke Nøtterøy, men at endelige konsekvenser av dette ikke er utredet. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Fiskeridirektoratet Nøtterøy kommune har betydelig sjøareal med kyst- og strandlinje. Anmoder om at det i endelig planprogram tas inn mål om at naturmangfold på marine arealer skal ivaretas på samme måte som for landarealene. Henviser til oppdatert informasjon om viktige gyteområder, fiskefelt og låssettingsplasser på direktoratets digitale kartløsning og ber om at dette tas inn i arealplanen. Administrasjonens kommentar: Fiskeridirektoratets uttalelse tas med i det videre arbeidet.

10 Oslofjordens friluftsråd Understreker sammenhengen mellom forebyggende helsevern, trivsel og livskvalitet på den ene side og fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv på den annen side. OF anbefaler et fortsatt fokus på universell tilrettelegging på ulike områder, blant annet friluftsområder for bevegelseshemmede. Henviser til avgitt uttalelse til verneplanforslag ifbm etablering av nasjonalpark i Vestfold om randsonene til nasjonalparken, der det kan bli behov for tilrettelegging for bedre adkomst til nasjonalparken. OF mener det kan være naturlig å tenke seg informasjonspunkter om nasjonalparken i sentrumsområder og båthavner i Nøtterøy kommune. OF påpeker Veierlands betydning som lokalt og regionalt viktig friluftsområde og turøy, samt registrerte forekomster av rødlistearter og viktige naturtyper på øya. Dersom det skal legges til rette flere boliger/fritidsboliger på øya, er det viktig å kartlegge med tanke på friluftsliv og naturverninteresser. OF påpeker viktigheten av tilstrekkelig med rekreasjonsområder/parker og at havnefronten skal være tilgjengelig i forbindelse med eventuell bytransformasjon av industriområdet Kaldnes vest. Administrasjonens kommentar: Oslofjordens friluftsråds uttalelse tas med i det videre arbeidet. Faktagrunnlag Plan og bygningloven 4-1 Planprogram. Plan- og bygningsloven Utarbeiding av planprogram. Vurderinger Mange av uttalelsene er konkretiseringer av hensyn som må tas i utarbeidelsen av arealdelen og videreføres inn i den prosessen. Når det gjelder samfunnsdelen, henviser planprogrammet at gjeldende samfunnsdel er av nyere dato (vedtatt 2011) og at mye kunnskap vil være relevant å videreføre inn i ny samfunnsdel, ivaretas med nødvendige oppdateringer fra perioden siden kunnskapsgrunnlaget ble utarbeidet. Arbeidet med å restrukturere samfunnsdelen, både ift målstruktur og tematisk inndeling er beskrevet i planprogrammet, og det pågår en prosess i administrasjonen for å komme fem til anbefalt løsning. Endringer i planprogrammet sammenlignet med høringsforslaget er gjort for delen om medvirkning. Det legges opp til en involvering av barn og unge, samt foreningsliv og befolkningen forøvrig i utarbeidelsen av grønnstrukturanalysen. Dette vil gi et godt beslutningsgrunnlag knyttet til fremtidig arealbruk, spesielt i områder som ikke berører dyrka mark. I tillegg er en egen del om kulturminnevern løftet inn i planprogrammet (punkt 6.4). Administrasjonen ser at økt fokus på fortetting gjør det nødvendig å løfte kulturminnevernet inn som et eget utredningstema, og at den delen av Teie som ble regulert som Nøtterø Haveby i 1921 i dette arbeidet fremstår som særlig relevant. Samtidig er ikke kulturmiljøer og verneverdier begrenset til denne delen av kommunen, slik uttalelsene om kulturmiljøet rundt Nøtterøy kirke viser. I planprogrammet er det lagt opp til at konsekvensutredninger skal basere seg på tilhgjengelig kulturminneoversikt, samt grønnstrukturanalysen der landskap er ett av tre tema. Videre prosess Fastsatt planprogram gjør rede for prosess og fremdrift. Gjennom medvirkning og tilgjengelig kunnskap arbeides det nå frem forslag til samfunnsdel og utfyllende bestemmelser med retningslinjer, som vil drøftes med kommuneplanutvalget underveis. Det legges også opp til et møte før sommeren der det politiske nivået i Tønsberg og Nøtterøy kommuner kan komme sammen for å orienteres om plansamarbeidet og diskutere felles utfordringer.

11 Det er satt en veiledende frist til 1. juni 2013 for å komme med innspill til kommuneplanens arealdel, og planprogrammet inneholder en liste over tema som er aktuelle å vurdere ved innspill til nye byggeområder. Arbeidet med å sortere denne typen innspill vil skje umiddelbart etter at denne fristen er utløpt, slik at de kan behandles på høsten. Konklusjon Med bakgrunn i de vurderingene som fremkommer ovenfor, anbefaler Rådmannen at kommuneplanutvalget innstiller overfor kommunestyret at vedlagte planprogram for rullering av kommuneplanen , fastsettes iht. pbl 11-13, jf. 4-1.

12 Kommuneplan Nøtterøy : Forslag til planprogram Nøtterøy kommune - Med vind i seilene! Kommuneplan for Nøtterøy kommune Forslag til planprogram Innhold Innledning...2 Bakgrunn...2 Planprogram...2 Gjeldende kommuneplan Føringer for kommuneplanarbeidet...3 Ny kommuneplan for Nøtterøy i samspill med regionen...4 Samfunnsdelen...4 Arealdelen...5 Befolkningsutvikling og boligbygging...5 Byggegrense mot sjø...8 Fortetting og transformasjon...8 Kaldnes vest...8 Utfyllende bestemmelser og retningslinjer...8 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)...9 KVU Tønsbergregionen...9 Nasjonalpark i Vestfold...9 Teie...9 Borgheim...9 Grønnstrukturanalyse...9 Veierland...9 Formålsgrenser mellom LNF og byggeområder...10 Innspill for arealformålsendringer...10 Konsekvensutredning til arealdelen...10 Organisering av arbeidet...11 Fremdrift...12 Medvirkning

13 Kommuneplan Nøtterøy : Forslag til planprogram Innledning Kommuneplanen behandles etter plan- og bygningsloven kapittel 11 og er kommunens overordnede styringsdokument. Planen består av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel med utfyllende bestemmelser som er juridisk bindende for arealbruken. Hensikten er at grunnlaget for beslutninger som gjelder framtidig utvikling av kommunen skal skje med utgangspunkt i føringer som er resultat av en samordnet avveining der hensyn til den langsiktige miljø- og samfunnsutviklingen er vurdert. Bakgrunn Nøtterøy kommunes planstrategi for inneværende kommunestyreperiode ble vedtatt av kommunestyret og slår fast at kommuneplanen både samfunnsdel og arealdel skal revideres. Tre hovedpunkter er i planstrategien lagt til grunn for denne vurderingen: Målstrukturen i kommuneplanen mål bør gjøres tydeligere og mer målbare, slik at samfunnsdelen blir et tydelig og mer anvendelig i sammenheng med kommunens årlige utfordringsdokument og handlingsplan. Boligbyggereserven i kommuneplanen er ikke tilstrekkelig for å møte veksten kommunen planlegger for. Et bedre samsvar mellom ønsket utbyggingstakt og langsiktig boligreserve er ønskelig. Det er ønskelig at kommuneplanrulleringen sammenfaller i tid med tilsvarende arbeid i nabokommunen Tønsberg, for å kunne se utviklingen i regionen mer i sammenheng og samarbeide om utredningstema. Planprogram Kommuneplanen er en 12-årig plan, med handlingsplan for de 4 første årene i planperioden. I Nøtterøy kommune har handlingsplanen blitt håndtert som en del av det årlige budsjettet med økonomiplan. Revisjon av kommuneplanen er omfattet av forskrift om konsekvensutredning. Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av et fastsatt planprogram. Planprogrammet skal fastsette rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet. Det skal beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert, og antatte problemstillinger som vil bli belyst, herunder utredninger som skal utarbeides. Opplegg for prosess, medvirkning og informasjon skal beskrives. Med utsendelsen av dette forslaget til planprogram til offentlig ettersyn, varsles oppstart av kommuneplanrevisjonen, jf plan- og bygningsloven og Planprogrammet slik det endelig fastsettes etter høringsperioden vil være kommuneplanutvalgets bestilling til kommuneplanrevisjonens innhold og prosess. 2

14 Kommuneplan Nøtterøy : Forslag til planprogram Gjeldende kommuneplan Kommuneplanen for Nøtterøy ble sist revidert og vedtatt Hovedtema var boligpolitikk og befolkningsutvikling, klima og energi, universell utforming og arealer til offentlige formål i et langsiktig perspektiv. Revisjon av utfyllende bestemmelser og retningslinjer til arealdelen og oppdatering ihht ny plan- og bygningslov ble også viet stor oppmerksomhet. Føringer for kommuneplanarbeidet Nasjonale og regionale myndigheter vedtar føringer som har innvirkning på kommuneplanens utforming og innhold. Nedenstående oversikt over føringer er ikke uttømmende, men gir et dekkende bilde av Nasjonale føringer o Nasjonale forventinger til kommunal og regional planlegging o Plan- og bygningsloven o Naturmangfoldsloven o Folkehelseloven o Retningslinjer: Flaum og skredfare i arealplanar (NVE) Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for planlegging av kyst- og sjøområder i Oslofjorden Regionale føringer o Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA), vedtas første halvår 2013 o Regional utviklingsstrategi for Vestfold (videreført inntil RPBA er vedtatt) o KVU for helhetlig transportløsning for Tønsbergregionen (pågående) o Fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold, med ny retningslinje vedtatt av fylkestinget o Regional plan for handel og kjøpesenterutvikling i Vestfold Lokale vedtak og føringer o Kommunal planstrategi o Gjeldende kommuneplan o Budsjett og økonomiplan o Klima- og energiplan o Forvaltningsplan for Ormø-Færder landskapsvernområde (vedtas 2012) o Kystsoneplan for Nøtterøy og Tjøme o Strategisk næringsplan o Hovedplan for avløp o Hovedplan for vann o Trafikksikkerhetsplan o Arealstrategi for Nøtterøy

15 Kommuneplan Nøtterøy : Forslag til planprogram Ny kommuneplan for Nøtterøy i samspill med regionen Ved oppstart av arbeidet med ny kommuneplan for Nøtterøy er det flere forhold som tydeliggjør at Nøtterøy inngår i en større region. Konseptvalgutredning for transportløsninger i Tønsbergregionen, etableringen av nasjonalpark i skjærgården og Regional plan for bærekraftig arealpolitikk er tydelige eksempler på dette. At en av begrunnelsene for å revidere kommuneplanen er å få en samtidighet med tilsvarende prosess i Tønsberg kommune, er nok et eksempel. Nøtterøy kommunes kommuneplan er imidlertid også et viktig styringsdokument for kommunen som tjenesteleverandør. Hovedtema for denne kommuneplanen vil være: Befolkningsutvikling og boligpolitikk, herunder fortettingsstrategier, utbyggingstakt og boligtyper Klima- og energi, med fokus på transport og stasjonær energibruk Samfunnsdel med mål Infrastruktur, herunder overordnet transportløsning Nøtterøy inngår i en større arbeidsmarkedsregion og mange av arbeidstakerne bosatt i Nøtterøy pendler ut, i hovedsak til Tønsberg, men også i betydelig grad til Stokke og Horten kommuner. Det er viktig at nærings- og boligutvikling ses i en regional sammenheng og at tilgjengelige arealer i kommunene innenfor arbeidsmarkedsregionen supplerer hverandre mer enn de konkurrerer med hverandre. Tidspunktet for rullering av Nøtterøys kommuneplan åpner for at prosessen løper parallelt med kommuneplanrevisjonen i nabokommunen Tønsberg. Her vil det være spesielt viktig å føre samtaler med nabokommunen om et potensielt utviklingsområde på begge sider av kommunegrensen på Kaldnes/Ramdal, men det skal også drøftes om det er andre områder som kommunene kan samarbeide bedre på. Det bør også legges opp til at utredningstema som har relevans for begge kommuner kan gjøres parallelt, for å gjøre slike utredninger mindre ressurskrevende. Fremtidige transportløsninger kan også bli viktige samarbeidstema mellom kommunene i kommende kommuneplanperiode, Regionale myndigheter involveres tidlig i kommuneplanarbeidet, ved at det innkalles til møte mellom kommunen og regionale myndigheter i løpet av planprogrammets høringsperiode, jf prosessbeskrivelse for samhandling ved kommuneplanprosesser i Planportal Vestfold. De ulike sektormyndighetene er satt til å ivareta regionale og nasjonale interesser for sine fagfelt, og det er viktig for kommunen å avklare tidlig om det ligger interessemotsetninger mellom lokale og overordnede mål, for å løse disse til det beste for Nøtterøysamfunnet. Samfunnsdelen Samfunnsdelen i gjeldende kommuneplan bygger på oppdatert kunnskap om utviklingen i Nøtterøysamfunnet. Kunnskapen skal ytterligere oppdateres, og baseres på siste tilgjengelig informasjon. Ikke minst vil kunnskapsgrunnlaget som skal utarbeides i forbindelse med kommunens folkehelseplan i 2013 gi ny og relevant informasjon. 4

16 Kommuneplan Nøtterøy : Forslag til planprogram Mål- og strategidelen av gjeldende kommuneplan inneholder 49 mål og 98 strategier, med varierende grad av etterprøvbarhet. En opprydning i målene, eksempelvis ved at de blir færre, men også at de blir mer etterprøvbare, vil være nyttig for kommunens virksomhet for å evaluere i hvilken grad målene er nådd, og for å spisse kommunens innsats mot å nå målene. Gjeldende samfunnsdel er delt inn i temakapitler med mål og strategier som ikke samsvarer med hvordan fagområdene i kommunen er organisert. Det vil vurderes i arbeidet med ny samfunnsdel om den temavise oppbygningen av samfunnsdelen kan omstruktureres slik at den bedre reflekterer kommunens faglige organisering. Dette vil kunne bidra til at samfunnsdelen kan tas mer aktivt i bruk som styringsdokument for de ulike virksomheter og seksjoner innad i kommunen. Sektorovergripende tema som folkehelse og arealforvaltning kan inngå som egne kapitler eller trekkes inn i flere ulike deler av planen. Mål- og strategidelen er langsiktig, nylig revidert og bygger på oppdatert kunnskap om utviklingen i Nøtterøysamfunnet. Dette er i stor grad kunnskap som kan oppdateres med de siste tilgjengelige data. Det skal i henhold til plan- og bygningsloven lages en handlingsdel knyttet opp til mål og strategier, for å sikre gjennomførbarheten av disse. For å styrke kommuneplanens funksjon som styringsdokument for kommunens sektorer, vil det være nødvendig å gjennomgå oppbygningen av samfunnsdelen og strukturene for målene som settes. En mulig endring vil være å restrukturere samfunnsdelen tematisk, slik at det blir enklere for kommunens ulike virksomheter å se hvilke problemstillinger som drøftes i kommuneplanen for fagfeltet virksomheten opererer innenfor, og hvilke målsettinger kommunen har for arbeidet. For å ivareta den langsiktige utviklingen, kan det vurderes å sette opp overordnede samfunnsmål som de ulike resultatorienterte målene strekker seg mot. Arbeidet med å restrukturere målene vil starte med en kritisk gjennomgang av de målene som gjeldende kommuneplan tar for seg, for å vurdere om de fortsatt er relevante, hvilken sektor/virksomhet som ivaretar målene og hvordan de best kan evalueres. Videre vil gjennomgangen vurdere om det finnes økonomi og kapasitet til å realisere målsetningene i planperioden. Arealdelen Befolkningsutvikling og boligbygging Kommuneplanen har som mål at det skal bygges 150 boenheter per år. Kommunens arealstrategi vedtatt av kommunestyret legger opp til en ønsket befolkningsvekst på 1% i året. Målet for boligbygging er beregnet ut i fra en slik ønsket vekst. I kommuneplanutvalgets vedtak om å basere boligbyggingsprogrammet på et mål om en årlig befolkningsvekst på 1%, heter det at utbyggingstakten på 150 boliger per år, skal vurderes ved neste kommuneplanrevisjon. En evaluering av utbyggingstakten må ligge til grunn for mål for utbyggingstakt som settes i kommende kommuneplan. Det bør i kommuneplanen være best mulig samsvar mellom vedtatt utbyggingstakt og byggereserve for å gjøre måloppnåelse realistisk. Befolkningsfremskrivninger skal brukes til å vurdere behov ulike gruppers behov, herunder behov for boliger, omsorgsplasser, næringsliv, skole og barnehage i et langsiktig perspektiv. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk har vært til offentlig ettersyn høsten 2012 og forventes vedtatt i løpet av første halvår Den regionale planen har som ett av 5

17 Kommuneplan Nøtterøy : Forslag til planprogram formålene å avmerke langsiktige utbyggingsgrenser for byer og tettsteder i fylket. Nøtterøy kommune har gitt sin tilslutning til arbeidet, men også uttrykt at kommunen ikke har ønsket langsiktige utbyggingsgrenser nå. Kommuneplanutvalget fikk i sak 17/12 fremlagt en oversikt over hvordan boligreserven i eksisterende kommuneplan kan omarbeides slik at den underordner seg senterstrukturen, og at det på noen områder vurderes mer arealeffektiv utnyttelse enn gjeldende kommuneplan legger opp til. Oversikten viste at boligreserven kan utgjøre om lag 1400 boenheter. I tillegg til dette bygges det hvert år om lag boenheter som fortetting. Noe av boligreserven vurderes som lite gjennomførbar kommende tolvårsperiode, slik at det kan bli behov for å legge ut noen nye byggeområder for bolig i kommende kommuneplan. Planstrategien legger føringer for behandlingen av nye innspill om nye byggeområder for bolig og næring i kommuneplanprosessen gjennom en langsiktig arealstrategi, gjengitt i kursiv under: Langsiktig arealstrategi for Nøtterøy kommune Nøtterøy har som overordnet mål en langsiktig vekst i befolkningen på 1 % pr år frem til Utbyggingstakt i gjeldende kommuneplan på bygging av 150 nye boliger per år legges til grunn for langsiktig overordnet arealstrategi for Nøtterøy Kommune. Beregnet behov for arealer til nye byggeområder ut fra denne strategi er beregnet til ca. 735 da til større nye boligområder (pkt 3a nedenfor) og ca. 315 da til mindre områder (pkt 3b) og 200 da til næringsformål og offentlige formål. Arealstrategien for Nøtterøy skal evalueres i forbindelse med rullering av kommunens kommuneplan hvert fjerde år. Utbyggingsbehovet i kommunen skal i planperioden på 30 år løses innenfor: 1. Tidligere vedtatte utbyggingsfelt i kommuneplan. 2. Fortetting og transformasjon innenfor områder avsatt til bebyggelse og anlegg i kommuneplan med andel ca. 30 % av boligbehovet. 3. Nye utbyggingsområder: A) Større nye utbyggingsområder som i hovedsak skal ligge i tilknytting til hovedfartsveiene med godt kollektivtilbud, gang og sykkelstier og kort vei til handelssentra. I tillegg kan Tømmerholt utvikles til et aktivt bolig- og nærsenter. Byggeområder innenfor disse områdene skal dekke inntil 70 % av nye boliger og vurderes ut fra behov i forbindelse med rullering av kommuneplan hvert fjerde år. B) Det kan tillates mindre nye boligområder i tilknytning til senterstrukturen og en naturlig utvikling av eksisterende boligområde. Lokalisering og størrelse på disse områdene fastsettes i forbindelse med rullering av kommuneplanen. Andelen boliger her skal dekke minimum 30 % av nye byggeområder. C) Gjennomsnittlig arealutnyttelse på 2,33 boliger pr. da er lagt til grunn. Denne utnyttelsen skal ivareta hensynet til bakkenære boliger for barnefamilier og hensynet til bebyggelse i landlige områder. Høyere utnyttelse kan benyttes der det ligger til rette for det. 6

18 Kommuneplan Nøtterøy : Forslag til planprogram Senterstruktur Nye områder for boligvekst skal bidra til å styrke handels- og tjenestetilbudet i eksisterende sentra i Nøtterøy kommunes senterstruktur. Senterstrukturen i Nøtterøy kommune Områdesenter - Teie - Borgheim Lokalsenter - Vestskogen - Skallestad Nærsenter - Føynland - Hjemseng - Torød - Tømmerholt - Køpmannskjær Næringsområder ABC-prinsippet skal legges til grunn for lokalisering av næringsvirksomheter i Nøtterøy kommune. Lofterød skal videreutvikles som et område for arealkrevende og lite besøksintensive næringer. Nøtterøy pukkverk skal utvikles til et område for arealkrevende og lite besøksintensive næringer når steinbruddet er avsluttet. Besøksintensiv næringsvirksomhet (A-virksomheter) skal lokaliseres til kommunens senterstruktur. 7

19 Kommuneplan Nøtterøy : Forslag til planprogram Kaldnes/Ramdal-området skal utvikles i samarbeid med Tønsberg kommune og fungere som lokaliseringsmulighet for større og mindre arbeidsintensive virksomheter. Handel skal foregå i senterområdene i kommunens senterstruktur. Byggegrense mot sjø Nøtterøy kommune deltar i en arbeidsgruppe som skal se på muligheter for tilpassing av Statlige planretningslinjer for strandsonen i Vestfold, med mål om å forenkle og harmonisere praksis i kystkommunene i Vestfold. Konklusjoner fra dette arbeidet vil legge føringer for hvordan byggegrense mot sjø kan settes i kommuneplanens arealdel, slik det er beskrevet i plan- og bygningsloven 1-8. Fortetting og transformasjon En betydelig andel av nybygde boliger i Nøtterøy kommune blir bygd i eksisterende byggeområder, som følge av fortetting. Kommunen har registrert en økt pågang fra tiltakshavere som ønsker en høyere utnyttelse av eksisterende byggeområder enn det som har vært vanlig form for fortetting i kommunen. I dagens kommuneplan opereres det med fire ulike typer områder for fortetting, som angir forskjellig utnyttelse/type bebyggelse, herunder områder med bymessig fortetting, konsentrert bebyggelse, villaområder og områder som ikke bør fortettes. Klarere retningslinjer for de ulike områdene vil bidra til større forutsigbarhet i lokalmiljøene og blant tiltakshavere, ved at kommuneplanen signaliserer hvor ulike former for fortetting er ønskelig, samt hvor det ikke skal fortettes. En videre differensiering av bestemmelser knyttet til parkering, uteopphold og lekearealer per boenhet knyttet til ulike fortettingssoner og bebyggelsestyper er et virkemiddel for å muliggjøre en arealeffektiv fortetting. Sikring av fremtidig bokvalitet gjennom bestemmelser vil være et viktig fokus i et slikt arbeid. Kaldnes vest Industriområdet Kaldnes/Ramdal lengst nordvest i kommunen er et bynært område som vurderes å ha stort potensiale som transformasjonsområde. I tråd med nasjonale og regionale forventninger om en konsentrert by- og tettstedsutvikling vil området vurderes for annen fremtidig arealbruk enn dagens industri. Dette kan være kombinasjonsformål bestående av eksempelvis bolig, tjenesteyting og næring i en bymessig bebyggelse. Foruten de tema som må gjennomgås for alle arealformålsendringer, bør endret arealbruk utredes i forhold til næringsliv/arbeidsplasser og overordnet veisystem/annen infrastruktur. Det er viktig at fremtidig utvikling av området ses i sammenheng med utviklingen nærmere Tønsberg sentrum og at Tønsberg og Nøtterøy kommuner har et nært samarbeid om fremtidig utvikling av området. Utfyllende bestemmelser og retningslinjer Foruten de bestemmelser og retningslinjer beskrevet under avsnittet om fortetting og transformasjon, vil samtlige av gjeldende kommuneplans utfyllende bestemmelser og retningslinjer evalueres. Det vil bli vurdert egne retningslinjer som skal ligge til grunn ved behandling av søknad om bruksendring fra fritidsbolig til bolig. Gjeldende kommuneplan inneholder bestemmelser knyttet til størrelser på fritidsboliger i 100- metersbeltet/strandsonen, som ble møtt med innsigelser fra Fylkesmannen i Vestfold. Vestfold fylkeskommune hadde også innsigelse til deler av den samme bestemmelsen. 8

20 Kommuneplan Nøtterøy : Forslag til planprogram Nøtterøy kommune tok ikke innsigelsene til følge, og saken ligger nå til behandling for endelig avgjørelse hos Miljøverndepartmentet. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Endelig vedtak av RPBA, med de føringer dette gir for kommuneplanleggingen, må innarbeides i arealdelen. Høringsutkastet til RPBA legger blant annet opp til at de viktigste kollektivrutene og regional grønnstruktur skal vises i kommuneplan. Der dette ikke er mulig ihht kartforskriften, må det utarbeides temakart. KVU Tønsbergregionen Konklusjoner fra konseptvalgutredningen for transportsystemet i Tønsbergregionen kan medføre arealformålsendringer på kommuneplannivå. Arbeidet med kommuneplanens arealdel bør ta opp i seg denne prosessen når konklusjonene herfra foreligger. Kommuneplanen må ta stilling til hva løsningene i KVUen betyr for kommunens utvikling. Nasjonalpark i Vestfold Arbeidet med å etablere en nasjonalpark i Vestfold pågår for fullt i Nøtterøy og Tjøme kommuner i 2012/2013. Selve nasjonalparkprosessen foregår uavhengig av kommuneplanrevisjonen. Kommuneplanen må imidlertid ta stilling til hva en slik nasjonalparketablering kan bety for Nøtterøysamfunnet, og om det er ønskelig med endret arealbruk i randsonene til nasjonalparken, eksempelvis for å tilrettelegge for bedre tilgjengelighet til skjærgården. Teie Helhetlige transportløsninger for Tønsbergregionen (jf. Pågående KVU) vil kunne påvirke utviklingen av Teie sentrum. Hovedveisystemet, kollektivløsninger og utvikling av Teie torgområdet vil i kommuneplanprosessen ses i lys av konklusjoner fra KVU-arbeidet. Borgheim Områdesenteret Borgheim domineres av offentlig bebyggelse som kommuneadministrasjonen og skoler. Det pågår områderegulering av Borgheim syd med formål næring/bolig. Samtidig ønsker kommunen å iverksette planlegging av området nordvest for Borgheimkrysset til bolig/næring. I kommuneplanen bør det gjennomføres en analyse av helheten innenfor områdesenteret, med spesiell fokus på intern kommunikasjon og sammenbinding av de ulike områdene. Grønnstrukturanalyse Planstrategien har definert et behov for en grønnstrukturplan, en kartlegging med vekting av rekreasjonsområder i bruk av barn og unge og befolkningen for øvrig. Fra tidligere er det gjennomført en grundig grønnstrukturanalyse der blant annet landskapsverdi er vurdert, samt en barnetråkkanalyse. Veierland Siste kommuneplan medførte lite endringer i arealformål på Veierland, bortsett fra oppdateringer etter ny planlov. Det ligger en urealisert byggereserve på øya, og det er registrert ønsker om endringer i arealformål på en del områder, samtidig som kommunens arealstrategi ikke sier omtaler arealutviklingen på Veierland. Kommunedelplanen fra