Årsplan 2013 Prestenga barnehage

Transkript

1 Et barn har hundre språk Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes om hundre lyster å synge og forstå hundre verdener å oppdage hundre verdener å oppfinne hundre verdener å drømme frem. Ett barn har hundre språk (og dertil hundre hundre hundre) men frarøves nittini. Skolen og kulturen å tenke uten hender å handle uten hodet å lytte men ikke snakke å begripe uten gleden i å henføres og overraskes annet enn til påske og jul. Man ber dem: å bare oppdage den verdenen som allerede fins og av alle hundre frarøver man dem nittini. Man sier til dem: at leken og arbeidet det virkelige og det innbillede vitenskapen og fantasien himmelen og jorden fornuften og drømmene er foreteelser som ikke lenger henger sammen. Man sier dem at det ikke fins hundre Men barnet sier: tvert imot, det er hundre som fins. LORIS MALAGUZZI Årsplan 2013 Prestenga barnehage Askim kommune

2 Årsplan 2013 Innhold DEL 1 RAMMER OG FORUTSETNINGER... 4 OPPSUMMERTE VURDERINGER AV VIRKSOMHETEN LOVER, FORSKRIFTER OG FORUTSETNINGER SOM ER STYRENDE FOR VÅR VIRKSOMHET... 4 LOV OM BARNEHAGER... 5 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER... 6 ØKONOMI... 7 LEAN I ASKIM KOMMUNE... 8 VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE...10 Familiens hus...10 Barneskolene...10 Høgskolen i Østfold...10 Barnehagene i Askim er samlet i virksomheten Askim barnehagen...10 Bedrifter og frivillige organisasjoner...10 Home-start...11 Nafo...11 Foreldreutvalget...11 DEL 2 VÅR PEDAGOGISKE PLATTFORM...12 PRESTENGA BARNEHAGE EN REGGIO EMILIA INSPIRERT BARNEHAGE...12 VOKSNES TILSTEDEVÆRELSE I LEK OG LÆRING...12 Støtte...12 Inspirere...13 Oppmuntre...13 MENNESKESYN OG DANNING...14 PEDAGOGISK DOKUMENTASJON...15 Observasjon-dokumentasjon-pedagogisk dokumentasjon...15 DOKUMENTASJON OG VURDERING AV VÅRT ARBEID...17 DEL 3 FOKUSOMRÅDER

3 LEK...18 SOSIAL KOMPETANSE / DANNING...19 PROSJEKTBASERT ARBEID...19 MEDVIRKNING...21 HVERDAGSAKTIVITETER...21 KOSTHOLD OG HELSE...22 GJENBRUK / KILDESORTERING...23 ROMMET SOM DEN 3. PEDAGOG...23 SPRÅKLIG OG KULTURELLT MANGFOLD...24 IKT I BARNEHAGEN...25 IKT-TRAPP FOR PRESTENGA BARNEHAGE:...27 ARBEIDSMILJØ...28 FAMILIESAMARBEID...29 DEL 4 INFORMASJON...30 Kraftsjelnettverk med fokus på barn med minoritetsbakgrunn...31 Kraftsjelnettverk for barns medvirkning med fokus på lek års kontroll i barnehagen...31 Innertieren 4. De minste barna i barnehagen...32 Prestengas bazar...32 Arrangementer, markeringer og møteplasser...33 Planleggingsdager i Fronter:...34 Kontakt informasjon:

4 DEL 1 RAMMER OG FORUTSETNINGER OPPSUMMERTE VURDERINGER AV VIRKSOMHETEN 2012 Vi takker for den gode innsatsen fra dere foreldre under brukerundersøkelsen Vi fikk inn 98 svar. Oppsummerte tall fra undersøkelsen er lagt ut i foreldrerommet på fronter. Vi bruker tall og tilbakemeldinger fra undersøkelsen inn i hverdagen og refleksjoner for å utvikle vår praksis. Vi er meget godt fornøyde med resultatet og vil etterstrebe med å opprettholde den gode hverdagen for barna deres. Brukerundersøkelsen 2012 er drøftet i foreldreutvalget januar Gjennom foreldresamtaler og den daglige dialogen har vi fått bekreftet at det tilbudet vi gir barna er av god kvalitet. De fleste gir inntrykk av at de er fornøyde. Det er også veldig bra at enkelte kommer med tilbakemelding om ting som kan forbedres, og måter som gjør at det blir et bedre samarbeid. Målet er at alle skal være fornøyde med tilbudet i barnehagen, i enkelte tilfeller kan det være umulig å tilfredsstille de individuelle behov både ut fra faglige og organisatoriske begrunnelser. Ta kontakt med oss for en samtale hvis det er noe dere lurer på. LOVER, FORSKRIFTER OG FORUTSETNINGER SOM ER STYRENDE FOR VÅR VIRKSOMHET Det er en rekke lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer hvilket tilbud vi kan og skal gi barn i vår barnehage. Vi vil forsøke å gi en kort punktvis oversikt over de mest aktuelle rammer og forutsetninger som regulerer virksomheten vår. Når barnehagetilbudet planlegges og organiseres vil vi måtte ta hensyn til blant annet følgende regelverk og retningslinjer: FNs konvensjon om barns rettigheter Lov om barnehager - Stiller krav til innhold, bemanning, tilsyn m.m. - Gir hovedregler for barnehageopptak bl.a. rett til plass og prioriteringer - Nærmere beskrevet senere i årsplanen Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver - Er en forskrift til lov om barnehager - Gir de faglige føringene for innholdet i barnehagen og er grunnlaget for denne årsplanen. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. - Kalles ofte barnas arbeidsmiljølov og regulerer blant annet psykososiale, sikkerhetsmessige og helserelaterte forhold i barnehagen. - Stiller krav til utarbeidelse av intern kontroll systemer på området. - Barnehagen har et sett med rutiner for å ivareta de krav som settes i denne forskriften. Lov om barn og foreldre (barneloven) - Gir blant annet regler om foreldreansvar og samværsrett Arbeidsmiljøloven - Regulerer de ansattes arbeidsforhold Hovedtariffavtale for kommunalt ansatte - Regulerer også de ansattes arbeidsforhold, rettigheter og plikter Forvaltningsloven og offentlighetsloven 4

5 - Gir blant annet regler for taushetsplikt og saksbehandling Askim kommunes overordnede styringsdokumenter - Politiske prioriteringer - Budsjett og økonomi - Overordnet målkart - Kommunedelplaner - Organisasjonsstruktur LOV OM BARNEHAGER Barnehageloven regulerer både organisatoriske og faglige rammer for drift av barnehager. Under gjengis barnehagens formålsparagraf i barnehageloven: 1 Formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. I tillegg til formålsparagrafen stiller barnehageloven blant annet krav til barnehagens innhold, barns og foreldres rett til medvirkning, rett til barnehageplass (ny fra 1. januar 2009), opptaksprosessene, bemanning og taushets- og opplysningsplikt. Kravet til at alle barnehager skal ha en årsplan fastsatt i Samarbeidsutvalget er hjemlet i 2 Innhold. Denne hjemler også at departementet skal fastsette en rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver vi vil komme tilbake til senere i denne planen. Kjernen i barnehagens virksomhet er basert på følgende sitater fra 2 i Lov om barnehager: Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. 5

6 Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. I henhold til FNs barnekonvensjon er det også stilt krav til barns medvirkning i 3: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er hjemlet i Lov om barnehager. Den gir tydelige føringer for barnehagens innhold og oppgaver og hva vi skal vektlegge gjennom et barns barnehage liv. Rammeplanen er i første rekke en konkretisering av 1 og 2 i Lov om barnehager. Vi gjengir ikke planen her, men nøyer oss med å vise hovedtrekkene i planen. Planen er fastsatt av kunnskapsdepartementet 1. mars 2006 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager. Planen ble endret ved forskrift 10.jan 2011 nr. 51. I kapittel 1 tar planen for seg formål, verdigrunnlag og oppgaver. Her utdypes bl.a. formålsparagrafen, barnehagens verdigrunnlag og synet på barn og barndom. Videre utdypes barns rett til medvirkning, samarbeid med barnas hjem og barnehagen som pedagogisk virksomhet. Kapittel 1 tar også for seg viktigheten av det fysiske miljøet i barnehagen, at vi skal ha et inkluderende fellesskap som samtidig har plass til det enkelte barn. Kapittel 2 i rammeplanen tar for seg omsorg, lek og læring. Her er det sentrale temaer som omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse, språklig kompetanse og barnehagen som kulturarena som utdypes. I Prestenga mener vi at vi gjennom årets årsplan legger grunnlaget for at alle disse områdene får en sentral plass i barnehagen gjennom året. Kapittel 3 dreier seg om 7 sentrale fagområder som barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap, ferdigheter og holdninger. I Prestenga barnehage kommer disse fagområdene sjelden til å opptre isolert, men både i hverdagsaktiviteter, prosjekt- og temaarbeid vil vi ha fokus på å gi barna opplevelser som utvikler deres kompetanse innenfor de ulike områdene. Vi vil i refleksjoner og oppsummeringer, gjennom baseposter og dokumentasjoner, tydeliggjøre hvordan og hvilke fagområder vi har jobbet med. Det er viktig i forhold til fagområdene at personalet er bevisst hvilke områder de arbeider med og har kunnskap om arbeidsmetoder som stimulerer barnas kompetanse på de ulike fagområdene. Vi legger mye opp til arbeidsmetoder der barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær danner grunnlag for 6

7 store deler av innholdet i barnehagen. Dette stiller krav til at personalet er flinke til å stimulere barnas nysgjerrighet og læringslyst innenfor alle fagområder gjennom å legge ut spor og aktiviteter som totalt sett inspirerer alle barn på alle områder. Som nevnt foregår det læring innenfor fagområdene gjennom hele dagen i barnehagen. Det er ikke slik at den viktigste læringen skjer mellom kl. 10 og 11 slik man vil tenke ved et mer formidlingspedagogisk syn. Læring skjer i alle typer aktiviteter og samspill og foregår i barnehagen fra vi åpner kl til vi stenger kl Derfor er det vesentlig at de ansatte er bevisst dette gjennom hele sin arbeidsdag. De 7 fagområdene i rammeplanen er: Kommunikasjon, språk og tekst Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Antall, rom og form. Rammeplanen har klare læringsmål innenfor hvert fagområde og stiller også tydelige krav til personalet i forhold til hva som må til for å arbeide i retning av målene. Kapittel 4 i rammeplanen tar for seg planlegging, dokumentasjon og vurdering. Her fokuseres det på planlegging i form av årsplan, dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring og vurdering av barnehagens arbeid. Særlig dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring vil vi komme tilbake til senere i årsplanen. I kapittel 5 stilles det krav til samarbeid med grunnskolen, barnevernstjenesten, helsestasjonen, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og utdanningsinstitusjoner. Vi vil komme tilbake med informasjon om våre samarbeidspartnere senere i denne planen. ØKONOMI Barnehagene i Askim kommune har et rammebudsjett. Det vil si at bystyret vedtar en totalramme for hva Askim barnehagen kan disponere av økonomiske midler i løpet av året. Dette blir så fordelt på de enkelte barnehagene. Det er opp til barnehagen å styre økonomien slik at rammen overholdes og midlene disponeres ut fra de behov man har i den enkelte barnehage. Den desidert største utgiftsposten i barnehager er lønn og sosiale avgifter. Rundt 90 % av totalrammen går til dette. Inntektene kommer først og fremst fra foreldrebetaling. Differansen mellom beregnede inntekter og utgifter er det vi får i nettoramme og er den kommunale andelen av vårt budsjett. Drift av bygninger og renhold ligger utenfor barnehagens budsjett. Den viktigste ressursen vi har i barnehagen er de ansatte. En stabil personalgruppe med god kompetanse som trives på jobb er vesentlig for det tilbudet vi gir barna. Derfor velger vi å prioritere økonomiske midler både til kompetanseheving og trivselsfremmende tiltak for personalet. Økonomiske prioriteringer utover bemanning vil være knyttet til de prioriteringer vi gjør i vår årsplan. Satsningsområder som medfører økte kostnader må synliggjøres i budsjettet og det samme må områder der vi jobber for å redusere våre kostnader. 7

8 LEAN I ASKIM KOMMUNE Askimbarnehagen og Strategienheten har utdannet 10 Lean veiledere i 2012, som Askim kommune kan benytte seg av. Vi har frem til nå jobbet for å etablere Lean i egne enheter. Viser til nettside: Her kan du laste ned Lean i kommunerne pdf, og få rikelig med informasjon i forhold til erfaringer gjort i Danmark på bruk av Lean i kommunene. Lean er en metode i arbeidet for forbedring og medbestemmelse. Metoden har tre mål: 1. Best mulig resultat til kunden /brukeren. 2. Best mulig arbeidsdag for oss som ansatte. 3. Økonomisk gevinst gjennom best mulig utnyttelse av ressursene. Det er ikke snakk om at vi ansatte nødvendigvis skal jobbe fortere, men vi skal jobbe riktigere i hverdagen til det beste for barn, foreldre og ansatte. Vi jobber med jakten på sløsingspunkter for å fjerne disse: jakten på sløsing er først og fremst interessant, fordi det ikke går ut over noen, når vi fjerner sløsingen i en produksjon. Hverken brukeren, medarbeideren eller organisasjonen. Tavlemøter rundt forbedringstavlen: Vi benytter oss av tavlemøter i de ulike enhetene. Tavlen gir medarbeiderne lisens til å komme med forslag, som de enten selv kan innføre eller andre kan innføre. Tavlen hjelper til å få riktig tiltak prioritert. Vi har fastsatt retningslinjer og rolleavklaringer for tavlemøter i de ulike enhetene. En tavle kan se slik ut: IDEKASSE PARKERING PROSJEKTER under arbeid SUKSESS ansvar tid evaluering Prosjekt Quick 4 tiltak evaluert 1 tiltak hits besluttet Forslag Hopp over 30- dagersplan 3 tiltak under implementering 2 tiltak planlagt Vi feirer hver 6 suksess! I IDEKASSEN settes det opp ideer/forslag medarbeiderne ønsker å behandle på tavlemøte. Forslagene blir behandlet, det gis ansvar og tidsfrist for enten å utbedre forslaget eller sette i gang prosesser. Enkelte forslag kan PARKERES midlertidig eller helt utelukkes av, for eksempel, sikkerhets- eller økonomiske grunner. 8

9 Enkelte forslag er quick hits og kan utbedres raskt. Andre ideer må inn i en 30 dagers plan eller det blir større prosjekter som vi må bruke lengre prosesser på. Her kan vi bruke kortlegging for å få oversikt over hva som egentlig er dagens opplevelse/gjøre måte og komme frem til en handlingsplan for forbedring. Under PROSJEKTER synliggjør vi prosessene e i de ulike prosjektene som jobbes med i barnehagen og gjennom forbedringstavlen. Til slutt har vi SUKSESS som er en meget viktig motivasjonsfaktor. Vi feirer når vi lykkes! Her settes alle suksesser som vi har gjennomført gjennom forbedringstavlen. Mål: 9

10 VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE Familiens hus Familiens hus består av Helsestasjonen, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Barnevernstjenesten, fysio- og ergoterapi og psykisk helseteam. De senere årene har disse enhetene lagt større og større vekt på å samarbeide tverrfaglig til beste for barn og unge. Vi har gode erfaringer med dette og ser at saker havner på rett plass tidligere når flere tjenester samarbeider om tilbudet. Vårt samarbeid med Familiens hus skjer i saker rundt enkeltbarn som er knyttet til en eller flere av tjenestene der. I tillegg har vi tverrfaglige møter flere ganger i året der vi kan ta opp saker med representanter fra de ulike tjenestene i Familiens hus, for veiledning og råd.. Dersom vi skal ta opp konkrete saker om enkeltbarn, vil vi alltid innhente samtykke fra de foresatte før saken tas opp. Vi synes det beste er at barnets foresatte er med på møtet. Vi har kontaktpersoner i Familiens hus som kan bistå foresatte som ønsker direkte kontakt med tjenestene der. I henhold til lov om barnehager er vi forpliktet til å gi opplysninger til barnevernstjenesten dersom vi har mistanke om alvorlig omsorgssvikt overfor barna. Barneskolene Barnehagene og skolene i Askim kommune har en felles plan for overgangen barnehage skole, som sikrer en god start for barna på skolene. Vi utveksler erfaringer, arbeidsmetoder og faglig grunnlag mellom de som arbeider med de eldste i barnehagen og de som arbeider med de yngste i skolen. Vi besøker skolene og 1 trinn en gang i året og lærere fra småskolen kommer til barnehagen for hospitering og deling av hverandres hverdager. Høgskolen i Østfold Vi har inngått ny partnerskapsavtale med Høgskolen i Østfold som innebærer at vi i perioden har bundet oss til å være praksisbarnehage for førskolelærerstudenter. Det er flere av våre førskolelærere som er praksislærere, og vi har de siste årene hatt mange studenter i barnehagen. Dette gir oss en mulighet til å holde oss faglig oppdatert og er en berikelse for det faglige miljøet i barnehagen. Barnehagene i Askim er samlet i virksomheten Askim barnehagen Barnehagene i Askim kommune er nå samlet i en virksomhet, Askim barnehagen, med Trond Morgan Kalhagen som virksomhetsleder. Alle barnehagene er enheter med styrer/enhetsleder i den enkelte barnehage. Barnehagene samarbeider om ansettelser, budsjett, felles sikkerhetsrutiner og hovedopptak til barnehageplasser. I tillegg gjennomføres det felles kompetanseutviklingstiltak mellom barnehagene på ulike nivåer. Bedrifter og frivillige organisasjoner Prestenga barnehage ønsker å opprette samarbeid med aktuelle bedrifter og frivillige organisasjoner i forbindelse med prosjekter vi har fokus på i barnegruppene. Barnehagen skal være en del av nærmiljøet og samfunnet, og vi ønsker å knytte til oss ulike samarbeidspartnere når vi ser det vil være med på å utvikle det faglige tilbudet til barna. Vi i Prestenga barnehage vil fortsatt ha et stort fokus på gjenbruk og gjenbruksmateriell i lek og læring 10

11 Home-start Hva er Home-Start Familiekontakten? Home-Start Familiekontakten (HSF) er et familiestøtteprogram hvor frivillige besøker småbarnsfamilier med minst et barn under skolealder, 2-4 timer i uken. Det er familien som selv definerer hva de trenger støtte til i hverdagen. Ideen bak HSF er at familien har behov for en likeverdig person som selv har foreldreerfaring, og som kan dele gleder og sorger med familien. De frivillige (familiekontaktene) må delta på et forberedelseskurs og må levere politiattest før de kan besøke en familie. HSF har siden 2005 fått midler fra Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet til et prosjekt som retter seg mot familier med kronisk syke barn og barn med nedsatt funksjonsevne. I 2011 fikk 243 barn i prosjektets målgruppe støtte og hjelp av en familiekontakt. I 2011 gikk prosjektet over til å bli et fast tilbud. Fra og med januar 2012 får det nasjonale kontoret alle driftsmidler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Vi i barnehagen er behjelpelig med å gi informasjon om tilbudet og hjelpe til med å opprette kontakt hvis ønskelig. Nafo Høsten 2009 inngikk vi en samarbeidskontrakt med NAFO, som står for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. NAFO er et kompetansesenter som vil kunne bistå oss i barnehagen med veiledning i utviklingen av det flerkulturelle pedagogiske arbeidet og utvikling av tospråklig opplæring. Barnehagen forplikter seg til å delta i nettverksarbeid med andre barnehager, gi NAFO s medarbeidere adgang til de ulike pedagogiske arenaene i barnehagene og fungere som besøksbarnehage for kollegaer i andre barnehager. Foreldreutvalget I lov om barnehager 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg, er oppnevnelse og praktisering av foreldreråd og samarbeidsutvalg hjemlet. Foreldreråd og samarbeidsutvalg skal sikre samarbeidet mellom barnas hjem og barnehagen. Foreldrerepresentanter til FAU i Prestenga barnehage velges på foreldremøter i september. Foreldrerådet består av alle foreldrene og det velges vanligvis to eller flere representanter fra hver avdeling/base som danner Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Vi har 2-3 møter som styrer innkaller til i løpet av året, med viktige saker som budsjett, årsplan, medbestemmelse, brukerundersøkelse og hverdags spørsmål. Her tas også opp saker fra foreldregruppa. FAU står for juletrefest og sommerfest for barnehagen og har møter for å planlegge dette. SU har som oppgave å være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. I samarbeidsutvalget for Prestenga barnehage sitter leder for FAU, representant fra fagforbundet, representant fra utdanningsforbundet og styrer i barnehagen. 11

12 DEL 2 VÅR PEDAGOGISKE PLATTFORM PRESTENGA BARNEHAGE EN REGGIO EMILIA INSPIRERT BARNEHAGE Ett barn har 100 språk men berøves 99. Skolen og kulturen skiller hodet fra kroppen og tvinger oss til å tenke uten kropp og handle uten hode. Leken og arbeidet, virkeligheten og fantasien, vitenskapen og fantasteriet, det indre og det ytre gjøres til hverandres motsetninger Loris Malaguzzi Prestenga barnehage er en Reggio Emilia inspirert barnehage. Vårt faglige fokus er inspirert av Reggio Emilia og vi bruker pedagogisk dokumentasjon for å utfordre og utvikle oss i samarbeid voksen-voksen og barn-voksen i hverdagen. Reggio Emilia er en by og kommune i Nord-Italia som er kjent for sin spesielle barnehagefilosofi. Filosofien er grunnlagt av Loris Malaguzzi på 60-tallet og har som sin grunntanke at barn lærer best gjennom å konstruere sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene sine og kompetente, nysgjerrige voksne. En humanistisk livsholdning som bygger på en sterk tro på menneskets muligheter, med respekt for barnet som individ og en overbevisning om at alle barn fødes rike og intelligente med en iboende kraft til å utforske verden er basisen i filosofien. Den pedagogiske virksomheten har Malaguzzi sagt kan oppsummeres med ordene utforskende og delaktig. Den pedagogiske filosofien er dynamisk og innholdet i arbeidet skal ta utgangspunkt i barnas behov og forandres i takt med samfunnets endringer. VOKSNES TILSTEDEVÆRELSE I LEK OG LÆRING I Rammeplanen for barnehage står det ganske tydelig hvordan voksne bør forholde seg til leken: Personalet må være tilgjengelig for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Dette vil også danne grunnlag for å sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. Fokus må være rettet mot leken, med et våkent blikk for hva som foregår. Er det noen som kan trenge hjelp her? Hvordan fungerer det sosiale livet i leken? Hva leker de egentlig? Ødelegger jeg hvis jeg prøver å bli med? Vi ønsker å ha fokus på å støtte, inspirere og oppmuntre barna i lek og læring. Støtte Å være en støtte for barns lek handler om å tilrettelegge for leken. Det å organisere dagen (praktisk) og lekerommene (fysisk) slik at barn får mulighet til å leke blir plattformen. Samtidig 12

13 handler det å være en støtte for barns lek om det å bruke informasjonen man tilegner seg gjennom å være tilgjengelig (se over) til å hjelpe den enkelte. Inspirere Å inspirere barna i deres lek handler først og fremst om å skape et miljø i barnehagen der tanker, undring, ideer og forslag blir tatt på alvor og mottatt med engasjement. Det å inspirere barn krever faktisk ganske mye planlegging og forarbeid, samtidig som det bør være noe spontant over det. Dersom vi klarer å gi barna felles opplevelser som inspirerer til felles lek, har vi gjort mye for å skape et godt sosialt miljø i barnehagen. Oppmuntre Å oppmuntre barna i deres lek handler om alt fra å interessere seg til å hjelpe til rent praktisk. Hvis de trenger noe for å bygge et slott eller de trenger en hammer og noen spiker til et prosjekt, så vil det virke oppmuntrende at vi voksne hjelper dem med dette. Å oppmuntre til barns lek er å interessere seg, å engasjere seg og å formidle dette engasjementet til ungene. Ord fra Jesper Juul (Dansk familieterapeut og forfatter): Barn som blir kritisert, blir enten kritiske eller selvkritiske. Barn som blir oppdratt med vold, blir enten voldelige eller selvdestruktive. Barn som blir behandlet med respekt, svarer med respekt. Barns som behandles med omsorg, oppfører seg omsorgsfullt. Barn som ikke krenkes i sin identitet, krenker ikke andre. Gjennom arbeid med vår egen tilstedeværelse i lek og læring må personalet: Være engasjert og fysisk tilstede med barna i hverdagssituasjonene slik at vi kan fange opp det barna er opptatt av. Lytte til barnas utrykks måter og vise at vi anerkjenner dem. Gi barna mestringsfølelse ut fra det enkelte barns kompetanse. Støtte, inspirere og utfordre barna i egne opplevelser. Gi barna valg ut fra behov og kompetanse. Reflektere og undre seg sammen med barna. Synliggjøre for barna de mulighetene som huset og utemiljø gir til allsidig lek. Invitere til gode samtaler med barn i hverdagen. Legge ut spor ut i fra barnas interesser og opplevelser. Gi rom for undring og være forsker sammen med barna. Gi barna mulighet til å tenke og finne svar/løsninger selv. Gi mange positive tilbakemeldinger slik at barna opplever mestringsfølelse. Verdsette hvert enkelt barns kultur, religion og språk i lek og læring. 13

14 MENNESKESYN OG DANNING I tråd med tenkningen i Reggio Emilia-filosofien og føringer i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, har vi jobbet med hvilket grunnsyn vi har i forhold til mennesker. Synet på barn har endret seg med tiden. Vi ser på barnet som subjekt og at de er med konstruktører av kunnskap, identitet og kultur. Barn ER de skal ikke bare bli. Menneskesynet vårt skal ligge til grunn for all virksomhet i Prestenga barnehage og skal kunne sees gjennom de ansattes tilstedeværelse med barna i lek og læring. Vi velger å kalle det menneskesyn fordi barn skal møtes med samme holdning og respekt som voksne. Her viser vi hovedtrekkene i hva vi legger i de fire hovedbegrepene vi har valgt å ha hovedfokus på (i denne sammenheng knyttet til barna): Vi ser på hvert menneske som sosialt (delaktig) Vi skaper gode muligheter for sosial samhandling og vennskap. Vi veileder barna til gode sosiale relasjoner Vi legger til rette for trygge og varierte leke muligheter Vi ser på hvert menneske som unikt Vi kjenner hvert enkelt barn og dets bakgrunn, interesser og kultur Ingen er like alle barn blir behandlet og møtt ut fra sine forutsetninger og behov. Å behandle alle likt er urettferdig. Alle barn blir møtt med blikk/navn/samtale hver dag. Tett samarbeid med foreldre/foresatte er viktig for å bli kjent med hvert enkelt barn. Vi ser på hvert menneske som kompetent Barnet får mulighet til å bruke sine sterke sider Barnet får lov til å prøve selv ut fra egne forutsetninger. Barnet har best kompetanse på sine egne følelser og meninger Barnet klarer! Barnet finner løsninger selv - dersom de får lov. Vi ser på hvert menneske som utforskende Barnet gis mulighet til å forske på ulike bruksområder og tenkemåter utenom vedtatte sannheter. Vi byr på materialer, omgivelser, rammer og voksne som stimulerer barnas kreativitet og forskningslyst. De voksne i barnehagen forsker sammen med barna og ikke for dem. Barna får tid og rom til å eksperimentere selv innenfor forsvarlige rammer. I arbeidet vil vi ta utgangspunkt i det sosiale, unike, kompetente og utforskende ved hvert menneske. Dette synet på mennesket skal ligge til grunn for vår praksis i barnehagen de ansattes møte med barn, familier og kollegaer. For å kunne utøve vårt menneskesyn kreves det ansatte med en undersøkende og undrende holdning i møtet med det enkelte menneske. Vi voksne må være tilstede i møtet med barna både fysisk og psykisk og lete etter barnas motivasjon for lek og læring. 14

15 PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Et viktig arbeidsverktøy for oss er pedagogisk dokumentasjon. Pedagogisk dokumentasjon er et verktøy for oss i barnehagen til å kunne utvikle oss og være en god pedagogisk virksomhet, som har blikket for barnet. Pedagogisk dokumentasjon hjelper oss med å sette vår praksis og barnas inntrykk og uttrykk i hverdagen i sammenheng med de faglige føringene for barnehagen. Den innebærer en refleksjons- og bevisstgjøringsprosess som skal være med på å utvikle tilbudet til barna videre. Pedagogisk dokumentasjon er et verktøy for å analysere hverdagens prosjekter, sosialiserings- og læringsprosesser for å skape en spennende, forskende og utviklende hverdag for barn og voksne. Pedagogisk dokumentasjon bør relateres til rammeplanen men ikke minst barnehagens fortolkning av denne - vår årsplan og vårt menneskesyn. Aktiv bruk av pedagogisk dokumentasjon innebærer både planlegging, dokumentasjon, vurdering og videreutvikling av det pedagogiske tilbudet i barnehagen. Ut fra erkjennelsen av at barn er kompetente må vi jobbe for å inkludere barnas egne refleksjoner og uttrykk i arbeidet med den pedagogiske dokumentasjonen. Dette vil også være en viktig synliggjøring (dokumentasjon) av hvordan barns medvirkning ivaretas i barnehagen og voksnes tilstedeværelse i forhold til barns opplevelser og lek. Sitater fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet barnehageloven Dokumentasjon kan være et middel for å få frem ulike oppfatninger og å åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til åpen og bred debatt om barnehagens mål, innhold, oppgaver og kvalitet. Vurdering er også viktig for å kunne fornye virksomheten og barnehagen som organisasjon. Observasjon-dokumentasjon-pedagogisk dokumentasjon Observasjon Når vi observerer i barnehagehverdagen gjør vi noe mer enn bare å se. Å observere er en bevisst innsamling av objektive iakttakelser av noe vi ser eller hører. I denne sammenheng kan observasjon være både av aktivitet, samhandling og av et produkt. Et eksempel på produkt kan være et barns ferdige tegning (hva ser vi på barnets tegning i form av detaljer og fargebruk) En observasjon gjengis skriftlig eller muntlig som det man har sett eller hørt uten å ha fortolket det - noe vi ennå ikke har reflektert over. En observasjon avdekker ofte spørsmål og skaper nysgjerrighet på noe vi vil vite mer om. Det vi blir nysgjerrige på i vår observasjon, danner grunnlaget for hvordan vi i neste omgang skal velge ut hva vi ønsker å dokumentere. Dokumentasjon I Prestenga barnehage definerer vi dokumentasjon til å være alt av bilder, video, lydopptak, barnas produkter, nedskrevne observasjoner, rapporter, praksisfortellinger og referater. Dette kan synliggjøre barnehagens innhold, barns uttrykk, interesser eller kompetanse. Dokumentasjon dreier seg altså om noe vi kan se, høre, ta på eller lese og gir en beskrivelse 15

16 eller et bilde av hvordan en situasjon er der og da. Dokumentasjon er en form for informasjon. Noe dokumentasjon er laget kun med tanke på å synliggjøre og informere, mens annen dokumentasjon benyttes videre som grunnlag for pedagogisk dokumentasjon (se under). Alt vi samler av materiale som synliggjør barnehagens virksomhet mener vi er dokumentasjon. Målgruppen for dokumentasjonen vil kunne være ulik og dokumentasjonsform må velges ut fra hvem dokumentasjonen er ment for. Det må alltid legges etiske vurderinger til grunn for hva man dokumenterer og for hvem. Barn bør i størst mulig utstrekning få si sin mening før deres uttrykk presenteres for andre (for eksempel: synes du det er greit at vi henger opp dette bildet av deg eller det sitatet fra hva du har sagt?). Foreldre/foresatte skal alltid gi positivt samtykke til at bilder av deres barn gjøres tilgjengelig på våre nettsider eller kan være i avisen. Personalet må gjøre bevisste valg i forhold til hva man skal fokusere på i dokumentasjonen. Hva ønsker vi å dokumentere? Hva skal den brukes til? Hvem skal den være for? Hvilken dokumentasjonsform er best egnet til det vi ønsker å få fram? Noen få av svært mange eksempler på hva vi kan velge å fokusere på er: - Hvordan barn forholder seg til en type materiale? - Hvordan deler barn kunnskaper og kompetanse? - Hvordan barna forholder seg til hverandre i en bestemt type aktivitet? - Hva barna uttrykker ved bruk av et materiale? - Hvordan et eller flere av rammeplanens fagområder kommer til uttrykk i et prosjekt. - Hvordan menneskesynet vårt kommer til uttrykk i et prosjekt. - Hvordan rommets utforming påvirker barns aktivitet. Pedagogisk dokumentasjon Når en dokumentasjon blir gjenstand for refleksjon basert på barnas tanker og/eller personalets teoretiske og praktiske kompetanse endres den til å bli en pedagogisk dokumentasjon. Hvilke tanker og spørsmål foreldre/foresatte, kollegaer eller besøkende uttrykker når de ser en dokumentasjon kan også være spennende utgangspunkt for faglige refleksjoner. Arbeidet med pedagogisk dokumentasjon er med på å øke forståelsen av og bevisstheten i forhold til barnehagens innhold. Gjennom å belyse en dokumentasjon fra ulike sider og knytte dette opp mot teoretiske og praktiske erfaringer vil vi utvikle barnehagetilbudet videre. En dokumentasjon blir først pedagogisk når den inkluderer faglige refleksjoner. En refleksjon blir ofte best når flere sitter sammen og med sine erfaringer og bakgrunn stiller spørsmål, undrer seg og setter dokumentasjonen i sammenheng med våre planer. Prestenga barnehage ønsker å bruke pedagogisk dokumentasjon som grunnlag for endring og utvikling av en lærende organisasjon. Refleksjon rundt dokumentasjon skjerper blikket for barnet, men inspirerer også barnegruppa til å medvirke og delta aktivt. Det inspirerer den voksne til å se de pedagogiske utfordringene (kreativitet) og mulighetene i barnas aktiviteter og uttrykk. Det skjerper blikket for tilstedeværelse i barnas opplevelser. Pedagogisk dokumentasjon krever at man utøver forsiktighet og er bevisst hva, hvorfor og for hvem man dokumenterer. Man må lære seg å velge fokus i perioder. 16

17 DOKUMENTASJON OG VURDERING AV VÅRT ARBEID For å vurdere og dokumentere vårt arbeid må personalet: Ha jevnlige refleksjoner på base møtet i forhold til praksisfortellinger fra egen hverdag. Bruke baseposten til å synliggjøre arbeidet i forhold til fokusområder, mål, samfunnsmandat og lek.. Velge egnet sted for dokumentasjon i forhold til barn, kollegaer og foreldre Skrive referater fra møter/refleksjonstid. Ha en bok tilgjengelig hvor vi kan skrive ulike sitater/hendelser i hverdagen. Skriftliggjøre samtaler med barn Ha ett godt foreldresamarbeid, med foreldresamtaler. Ha utviklingssamtaler for egen utvikling. Ha samtaler i bringe/hente situasjonen og andre arrangementer. Gjennomføre og evaluere brukerundersøkelse. Synliggjøre innhold og læring i hverdagsaktivitetene og undringen sammen med barna. Bruke pedagogisk dokumentasjon som ett verktøy for utvikling. Ta med barna på refleksjon i etterkant av opplevelser gjennom samtale, spørsmål og la barna få komme med sine reaksjoner på dokumentasjonen. Bruke utstillingsskap, utstillings hyller og galleri for å synliggjøre arbeid i hverdagen. Synliggjøre vår voksenrolle Lage estetiske utstikkinger/installasjoner sammen med barna. Bruke bilder /tekst på hvor ting skal være. 17

18 DEL 3 FOKUSOMRÅDER LEK Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (barnehage loven 2 Barnehagens innhold) Barns lek skal ha en framtredende plass i barnehagen fordi den har egenverdi som en viktig del av barnekulturen. Lek er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i og bærer preg av å være lystbetont. Leken er på lissom og ligger utenfor det vi oppfatter som den virkelige verden. Innholdet i leken styres av deltakerne selv enten det er ene lek eller sosial lek. Barn leker ikke for å lære, men lærer gjennom å leke. Barns evne til å kommunisere styrkes i sosial lek. I tillegg til all kommunikasjon som skjer i selve leken, benyttes ofte meta kommunikasjon i leken. Det vil si at man går ut av selve leken for å samtale om leken, klargjøre rammer og forutsetninger eller enes om retningen videre i leken. Gjennom leken kan barna bearbeide, ufarliggjøre og forklare vanskelige og skremmende ting de ikke forstår. Leken gir også verdifulle sosiale erfaringer. De kan prøve ut regler fra voksenverden, selv lage regler for leken sin, prøve ut ulike roller og lære å innordne seg. Leken er barnas egen arena for utforskning og å bli kjent med egen kompetanse. De voksnes rolle i leken, blir først og fremst å tilrettelegge miljøet og dagen i barnehagen for barnas lek. Når barna ønsker det, eller når vi ser at det er nødvendig å spore ensidig lek over på noe nytt, deltar vi i leken sammen med barna på barnas premisser. Barns lek gir oss gode muligheter til å observere barna, hva de er opptatt av, hvordan de opptrer i samspill med andre, deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det gir oss et sterkere bilde av dem som unike individer og som deltakere i gruppe. Flere av rammeplanens ulike fagområder framtrer i barnets lek. Barna bruker og utvikler sin kompetanse innenfor disse ved å utforske, gå inn i roller, kommunisere og erfare i leken. Med bevisst observasjon og/eller deltakelse i barnas lek vil vi kunne skaffe oss et bilde av hvilke holdninger, ferdigheter og kunnskaper barn har innenfor de ulike fagområdene. Barns lek vil derfor være et godt utgangspunkt for å planlegge de mer tilrettelagte og voksenstyrte aktivitetene i barnehagen ute og inne. Gjennom tilstedeværelse i lek skal barnehagen bidra til at barna: Er skapende i sin kreative lek Opplever voksne som tar barns lek på alvor. Opplever tilstedeværende voksne i leken, som inspirerer, veileder og motiverer. 18

19 SOSIAL KOMPETANSE / DANNING Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet Tidlig erfaring med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter. Dette gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Sosiale ferdigheter krever erfaring med deltakelse i felleskapet. Danning i barnehagen har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet Begrepet danning har kommet inn i barnehagen ved siste revidering av rammeplanen for barnehagen Dette er et gammelt uttrykk som det er blåst nytt liv i. Samfunnet er i stadig forandring og det har blitt lagt merke til at de uskrevne reglene for hvordan vi oppfører oss mot hverandre har forandret seg også. Danning skjer hele livet, og det er det du sitter igjen med etter at du har glemt hva du har lært. Begrepet kan også bety høflighet som kommer fra hjertet. Danning er en personlig prosess som handler om å få et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene, og den er en forutsetning for meningsdannelse og demokrati. Gunnvor Løkken sier om danning i barnehagen at det er ikke bare barna som dannes i barnehagen men også pedagogene i møte med barna. Danning er mer enn oppdragelse, mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg og mer enn sosialisering. Gjennom arbeid med sosiale relasjoner skal barnehagen bidra til at barna: Knytter vennskap. Får veiledning, støtte og oppmuntring i lek og aktivitet Får trygge og varierte muligheter for samspill Får oppleve respekt og toleranse. PROSJEKTBASERT ARBEID Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet. I et prosjektarbeid er fokuset rettet mot barnas aktive deltakelse i framdrift, problemstillinger og læringsmål. De deltar også aktivt i refleksjoner underveis og i etterkant. For å kunne kalles prosjekt, må det bære preg av at man undersøker eller utfører noe sammen. Det kan være en hypotese, noe barna ønsker å lære mer om eller er spesielt interessert i som danner utgangspunktet for prosjekter. Personalets rolle er å være undrende og undersøkende sammen med barna. De kan også, ut fra egne erfaringer og barnas signaler, legge ut spor som fører prosjektet videre. Et spor kan ha form av spørsmål, bilder, turer, materiell, forestillinger som gir barna inspirasjon til å forske, tolke og utvikle sin kompetanse på et område de er opptatt av. Det å ta tak i barns interesse og finne ut hva de ønsker å forske mer på er i samsvar med at vi ser på hvert barn som sosialt, unikt, kompetent og utforskende. Alle er forskjellig og har forskjellige behov. Å jobbe prosjektrettet er med på å gi barn medvirkning på egen hverdag og egen læring i barnehagen slik rammeplanen og FNs barnekonvensjon sier at barn har rett til. 19

20 Prosjektarbeid er en viktig arbeidsmetode innenfor Reggio Emilia filosofien. Dette innebærer at den overordnede pedagogiske tanken er å la barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet vise vei for læring. Framdriften i prosjektene baseres på observasjon av barnas uttrykk (i vid forstand), dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon. Essensen i arbeidet vil alltid være de voksnes tilstedeværelse for barnet og de ansattes evne til å se utviklingen av prosjektene i sammenheng med rammeplanens føringer og vår egen årsplan. Noen vet kanskje hva et barn er, Men ingen vet hva det kan bli. Noen vet kanskje hva en barnehage er, men ingen vet hva den kan bli (Åberg og Taguchi 2006 s. 5) De praktiske konsekvensene av at vi har valgt Reggio Emilia-filosofien som basis for vår pedagogiske virksomhet er først og fremst at de ansatte gjennom hele dagen skal møte barn med en positiv holdning der de ses på som sosiale, unike, kompetente og utforskende individer. Dette innebærer at barnas uttrykk gjennom språk, fakter, tegninger, sanger, lek og mye mer skal være utgangspunktet for aktiviteter og samspill med barna. Barna skal ha medvirkning i sin hverdag og gjennom å vise respekt for det enkelte barns uttrykk skal disse gi bidrag til det pedagogiske innholdet i barnehagen. Vi mener at en prosjektrettet arbeidsmetode vil sikre dette i størst grad. De voksne skal være medspiller i arbeidet, men kan også, ut fra sin kjennskap til barna, bestemme et tema vi skal arbeide med. Om det er igjennom lek, hverdagssituasjonene eller prosjekt. Gjennom arbeid med prosjekt skal barnehagen bidra til at barna: Samarbeider om ulike problemstillinger og utfordringer. Utvikler evne til å tenke og handle kreativt, undrende og med nysgjerrighet. Tar ansvar for å bidra med sine kunnskaper og ferdigheter til fellesskapet. Får tid og rom til å utvikle sine interesseområder. 20

21 MEDVIRKNING Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få muligheten til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Rammeplanen s. 12) Begrepet medvirkning inneholder både elementene medbestemmelse og selvbestemmelse. Medbestemmelse handler om å bestemme sammen med andre og ha innvirkning på egen hverdag. Selvbestemmelse er å bestemme selv og ta egne valg. Medvirkning handler om å bli spurt, bli lyttet til og akseptert som kompetente og intensjonelle. Som voksne må vi la oss påvirke og godta at barna selv kan ha synspunkter på hva de har behov for (Lisbeth Bjerke Barnehagefolk 4/2002). Å arbeide med medvirkning betinger at vi forlater vår vante posisjon som autoriteter på barns og unges oppvekstsvilkår (Marens og Sandgren 1991 s. 11). Barns medvirkning handler først og fremst om at barnas uttrykk (i ulike former) for interesser, meninger og følelser skal tas med i vurderingen når de voksne tar avgjørelser i barnehagen. Barn i Prestenga skal med sine uttrykk for interesser, behov og ønsker være med på å forme innholdet i barnehagen. En viktig del av det å være en del av et gruppefellesskap er også å måtte innordne seg etter gruppens behov, de rammebetingelser som er i barnehagen, inngå kompromisser og la seg lede av andres valg. Vår intensjon er likevel at alle barn skal oppleve at deres uttrykk er med på å vise vei i det pedagogiske arbeidet jevnlig. Gjennom arbeid med barns medvirkning skal barnehagen bidra til at barna: Har tid og rom til lek Medvirker i sin hverdag. Gjør sine egne erfaringer i lek og sosialt samspill. Opplever å bli sett og hørt i hverdag og lek. Opplever å bli tatt på alvor i sine ønsker for medvirkning HVERDAGSAKTIVITETER Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet I barnehagen er det mange aktiviteter som gjentar seg fra dag til dag. Vår visjon er Den gode hverdagen. For at barn og voksne skal få oppleve gode dager må vi legge til rette for og skape gode situasjoner. Det er viktig at barn opplever trygghet, mestring og godt samspill med andre i hverdagsaktivitetene. De hverdagsaktivitetene vi har i barnehagen er: bringe- og hentesituasjonen, måltider, av- og påkledning, stell og hygiene, soving og aktivitet ute og inne. Hverdagsaktivitetene er gode og viktige læringsarenaer hvor vi må ha et bevisst forhold til rammeplanens 7 fagområder i tillegg til medvirkning, sosial kompetanse, omsorg og oppdragelse. I hverdagsaktivitetene skal barna få være medvirkende. Barn må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til enkeltbarnet og hele gruppen. De voksnes holdninger og væremåte i møtet med barna i hverdagsaktivitetene er vesentlig for barnas opplevelse av barnehageoppholdet. 21

22 Gjennom arbeid med hverdagsaktiviteter skal barnehagen bidra til at barna: Får utfordringer og opplever mestring ut fra egne forutsetninger. Tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og erfaringer i samspill med barn og voksne. Opplever spontane voksne Får tid og rom til å mestre i hverdagssituasjoner KOSTHOLD OG HELSE Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet: Vi har buffet på felles kjøkken i 1. etasje tre dager i uken. Vi har en kjøkkenassistent i 40 % stilling mandag, tirsdag og onsdag, som setter klart traller for måltid. Vi spiser brød, pålegg, enkel varm mat, frukt og grønnsaker felles for alle på huset. Noen vil velge å spise med de yngste barna på basene, men de vil få det samme utvalget av mat. En dag i uken vil vi jobbe med mat-grupper. Denne dagen vil det være mat til barna som de selv har lagd på baser eller felles kjøkken. Her vil barna være aktive medspillere i tilrettelegging av måltidene. Det kreves også ved arrangementer ekstra ressurs til arbeid på kjøkkenet og vi bruker ressurs i forhold til innkjøp av mat til barnehagen. Bursdagsmarkeringer i Prestenga innebærer blant annet valg av kappe og krone fra bursdags-skapet, frukt servert på ulike måter, grove vafler ol. Barn som begynner i barnehage som 1 åring spiser ca.3000 måltider i barnehagen. Dette utgjør mer enn halvparten av matinntaket i løpet av en dag. Barn trenger jevn tilførsel av de ulike næringsstoffene for å vokse og utvikle seg. Barn har stort behov i forhold til vekt. Vi ser på barnehagen som en viktig arena for å gi barna gode vaner i forhold til mat og aktivitet. Oppskåret frukt og grønt frister barna mer har vi gjort oss er faringer om. Helsedirektoratet anbefaler 3 porsjoner grønnsaker og 2 porsjoner frukt om dagen det vil si 500gram totalt for barn. Forskning viser at frukt og grønt reduserer fare for kreft, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, overvekt, diabetes, forstoppelse osv. Gjennom arbeid med kosthold og helse skal barnehagen bidra til at barna: Stimulerer sine sanser ved å oppleve ulik smak, lukt, fagre, konsistens og form. Mestrer å forsyne seg og velger variert mat selv. Tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskap når det gjelder kosthold og hygiene. får oppleve mat i fra andre kulturer Legger et godt grunnlag for gode kostvaner som barna tar med seg videre i livet. Er aktive medspillere i tilrettelegging og innhold av måltidene. 22

23 GJENBRUK / KILDESORTERING Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet: Barnehagen har ett eget gjenbruksrom i 1. etasje der barna for forske /leke med ett unikt materiale. Barnehagen har sammen med barna laget et rom hvor man kan hente seg materiale barna kan bruke i forhold til å skape kreative uttrykk. Vi tror gjenbruksmateriell er ett godt bidrag til å utvikle barnas kreative og kunstneriske evne. Gjenbruksrommet skal være innbydende og delikat samt representere et mangfold av materialer. Innkjøpt leke og aktivitetsmateriell har ofte et definert bruksområde som barn kjenner. Gjenbruksmateriale blir svært ofte til noe helt annet enn det opprinnelig var når vi tar det i bruk på nytt. Et yoghurtbeger kan fort bli hatten til en figur, et avlagt vognhjul til et ratt eller kanskje et rør som skal kastes kan bli en fantastisk bilbane. Det er kun fantasien som begrenser oss i forhold til hva gjenbruksmateriale kan brukes til. Fantasi og kreativitet har barn mye av og vi ønsker at barna som går i Prestenga barnehage skal få beholde og utvikle denne videre i stedet for at den hemmes av vedtatte sannheter om hva ting skal brukes til. Miljøfyrtårn: Vi har satt opp to kildesorterings-stasjoner i felles kjøkkenet i 1 og 2 etasje. Barna er veldig flinke til å skylle og sortere materialer som vi sender til gjenbruk. Vi vil at barna skal se at mye av det vi normalt kaster etter bruk kan brukes på nytt, slik som tomme yoghurt bokser, eggekartonger og annen emballasje. Det er en etisk side ved dette også. Vi vil være en motvekt til dagens bruk og kast samfunn og vise barna at søppel også kan ha en verdi. Askim kommune har som en målsetting at alle virksomheter skal bli miljøsertifisert og i Prestenga vil fokuset på gjenbruk være et ledd i dette arbeidet. Barnehagen har utviklet en handlingsplan som går over en 2 års periode innunder arbeidet med ENØK i kommunen. Målet er å bli mer bevisst på energibruken i barnehagen og redusere bruken. Vi har en ENØK ansvarlig i barnehagen som skal være en motivator i forhold til dette arbeidet. Gjennom arbeid med gjenbruk og kildesortering skal barnehagen bidra til at barna: Utvikler engasjement til å bruke gjenbruksmaterialer i lek og kreativt utrykk, både ute og inne i barnehagen. Gjennom prosjekter innhenter gjenbruksmateriell fra nærmiljøet /bedrifter. Er med på å synliggjøre bruk av gjenbruksmateriell i barnehagen Lærer seg å kildesortere og får erfaringer innen ENØK ROMMET SOM DEN 3. PEDAGOG Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet. Rommet, med utstyr og materialer, forteller på sin måte om våre pedagogiske intensjoner. Rommet skaper forutsetninger for handlingene til alle som trer inn. Dette innebærer at de omgivelsene, vi i samarbeid med barna, skaper i barnehagens rom er med på å stimulere barnas lek, læring, undring, sansing og kunnskap. Rommenes estetiske uttrykk gir den som trer inn i rommet inntrykk av hva som er i fokus. Et bevisst forhold til hva vi fyller barnehagens rom med, er viktig for å legge til rette for en kreativ og utviklende barnehage. Et barnehagerom som stimulerer til aktivitet ved å legge ut spor i forhold til det barna er opptatt av, er med på å stimulere deres læring og utvikling. 23