Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune Nordland fylke

Transkript

1 Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune Nordland fylke

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Oppdragsnavn: Øvre Forsland kraftverk konsekvenser for naturmiljø Kunde: HelgelandsKraft AS Øvre Forsland kraftverk konsekvenser for naturmiljø Emneord: Naturmiljø, biologisk mangfold, vannkraft, småkraftverk Sammendrag: Øvre Forsland kraftverk vil utnytte fallet mellom Nedre Dalsvatnet (246 moh), alt. Forslandselva (229 moh) og kraftstasjonen ved Forslandselva 88 moh. Utbyggingsområdet i Forslandsdalen har generelt sett liten verdi for naturmiljø. Bortsett fra ei kraftlinje som går gjennom dalen og reguleringen av Dalvatnet i vest er området urørt. Det biologiske mangfoldet i influensområde er trivielt og består av vidt utbredte arter. Det er flere prioriterte naturtyper vest i prosjektområdet, men disse blir ikke berørt av prosjektet. I Forslandsdalen er det ei bekkekløft i Simaforsen med en fossesprøytsone. Bekkekløfter og fossesprøytsoner er prioriterte naturtyper, men det er lite sannsynlig at Simaforsen har de naturgitte kvaliteter som kreves. Både for utbyggingsalternativ A og B vurderes konsekvensen av tiltakene for naturmiljø som liten til middels negativ. Alternativ A innebærer inngrep lenger inn i dalen enn alt. B, men konsekvensene vurderes ikke som større. Det er foreslått å slippe minstevannføring i elva fra mai til november for å redusere konsekvensene for eventuelle fossesprøytpåvirkede samfunn av moser og lav i Simaforsen. Det er foreslått å slippe betydelig mer vann i vekstsesongen i juli og august. Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Lars Størset Kontrollert av: Gunn Frilund Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Bent Aagaard Lars Størset SWECO GRØNER Olav Tryggvasons gate 24b Postboks 744 Sentrum, 7407 Trondheim Telefon Telefaks Lars Størset Telefon lars.storset@sweco.no SWECO GRØNER AS Org.nr NO MVA Et selskap i SWECO konsernet

3 INNHOLD 1 INNLEDNING BAKGRUNN BESKRIVELSE AV KRAFTPROSJEKTET FORMÅL METODE PROSJEKTETS INFLUENSOMRÅDE DATAGRUNNLAG, DAGENS SITUASJON I VASSDRAGET KONSEKVENSUTREDNING AVBØTENDE TILTAK OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING LEIROSEN SEKUNDÆRSTASJON TIL DALVATNET DALVATNET OG FORSLANDSDALEN FORSLANDSELVA FRA KOTE 86 TIL INNTAKSOMRÅDENE NEDRE DALSVATNET OPPSUMMERING, OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING OMFANG/PÅVIRKNING OG KONSEKVENSVURDERING ALTERNATIVET LEIROSEN SEKUNDÆRSTASJON TIL DALVATNET DALVATNET OG FORSLANDSDALEN FORSLANDSELVA FRA KOTE 86 TIL INNTAKSOMRÅDENE NEDRE DALSVATNET OPPSUMMERING AV KONSEKVENSGRAD AVBØTENDE TILTAK MINSTEVANNFØRING MILJØVENNLIG TILPASNING AV ANLEGG TERSKLER KILDER OG LITTERATUR MUNTLIGE KILDER LITTERATUR DATABASER OG KARTTJENESTER VEDLEGG VEDLEGG: KART OVER OMRÅDET MED INNTEGNET PROSJEKT 3

4 SAMMENDRAG HelgelandsKraft AS ønsker å bygge Øvre Forsland kraftverk i Leirfjord kommune, Nordland, for å øke egen produksjon av kraft. Prosjektet vil få en effekt på 10,3/9,2 MW og en produksjon på 33,7/28,2 GWh/år. Utredningen tar for seg virkningen av tiltaket for naturmiljø inkl. biologisk mangfold. Metode og datagrunnlag Denne delrapporten følger metodikken for konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven. I tillegg har NVE utarbeidet en egen veileder for konsekvensutredning av vannkraftverk. Et sentralt trekk ved en konsekvensutredning er inndelingen i fire faser: registrering i felt og innsamling av eksisterende data/kunnskap verdivurdering (dagens situasjon) vurdering av omfang/påvirkning konsekvensutredning. En annen grunnleggende ramme er avgrensningen av tema som skal utredes. I denne delutredningen er oppdraget avgrenset til naturmiljø, og utredningsprogrammet som er fastsatt av NVE for dette fagtema. Konsekvensene skal utredes for 0-alternativet og de to hovedalternativene A og B. Influensområde Området som berøres av utbyggingsplanen ligger i Leirfjord kommune i Nordland, ca. 30 km nord for Mosjøen. Inngrepsstedene ligger fra ca. 86 moh ved Dalvatnet til ca. 250 moh ved inntaket i Nedre Dalsvatnet i alt. A. Den berørte elvestrekningen i Forslandselva vil få redusert vannføring. Vannføringen nedenfor kraftstasjonen vil bli minimalt påvirket av en utbygging. Influensområdet er avgrenset til det området hvor det forventes at endringen i vannføring og tekniske inngrep vil påvirke naturmiljø. Dette omfatter fire delområder: Leirosen sekundærstasjon til Dalvatnet. Dalvatnet og Forslandsdalen til og med planlagt kraftstasjon. Forslandselva mellom planlagt kraftstasjon og inntaksområdene. Nedre Dalsvatnet. Områdebeskrivelse og verdivurdering Forslandselva drenerer et stort nedbørfelt rett øst for Leirfjorden. Dalen er delt opp i terrasser. Fra sjøen går elva bratt opp til Dalvatnet 86 moh. Denne strekningen er utnyttet i Forsland I kraftverk. I Dalvatnet er det bygd en betongdam som kan reguleres med inntil 10 m, men som sjelden reguleres med mer enn 1 m. Dalvatnet er lite preget av regulering fordi reguleringssonen sjelden vise, og fordi det er lenge siden dammen ble bygd første gang. I Forslandsdalen er plante- og dyrelivet trivielt, med arter som er vidt utbredt i hele landet. Det biologiske mangfoldet vurderes på bakgrunn av dette som lite til middels verdifullt. Verdien av Forslandsdalen vurderes som liten til middels for naturmiljø og biologisk mangfold. Området mellom Leirosen og Dalvatnet har flere delområder som er karakterisert som prioriterte naturtyper. Verdien av området vurderes som middels til stor for naturmiljø og biologisk mangfold. 4

5 Dalvatnet og Forslandsdalen til og med planlagt kraftstasjon består av den regulerte innsjøen og ei sakterennende elv som snor seg i en brei U-dal. Vegetasjonen her er triviell, men vidt utbredte arter og vanlige vegetasjonstyper. Det er gran som dominerer, og flere steder er det større fattigmyrer. Det er lite sannsynlig at området er leveområde for sjeldne eller truede plante- eller dyrearter. På bakgrunn av dette vurderes verdien av området som liten for naturmiljø og biologisk mangfold. På strekningen fra planlagt kraftstasjon til Nedre Dalsvatnet går Forslandselva i kraftige stryk, og halvveis er det en stor foss, Simaforsen. Ovenfor Simaforsen renner elva sakte fra kulp til kulp. Det er flere store og dype kulper på strekningen. Fossen er nordvendt, og har et konsentrert fall og sprut i fossekulpen. Det er ikke vegetasjon i fossen, og vannføringen varierer mye over året. Det vurderes derfor som lite sannsynlig at fosseområdet er leveområde for sjeldne og fuktkrevende arter av moser og lav. Elvestrekningen ovenfor fossen er leveområde for fossekall. På bakgrunn av dette vurderes verdien av delområdet som middels for naturmiljø og biologisk mangfold. Området rundt Nedre Dalsvatnet ligger på tregrensa for regionen. Det er triviell vegetasjon også her. Den mest interessante vegetasjonen er knyttet til tanger som stikker ut på nordsiden av vatnet. Det er lite sannsynlig at området er leveområde for sjeldne eller truede plante- eller dyrearter. Det ble registrert vanlige ande- og vadefugl ved befaring i området. På bakgrunn av dette vurderes verdien av delområdet som liten for naturmiljø og biologisk mangfold. Totalt sett vurderes verdien av prosjektområdet som liten til middels for naturmiljø. Virkninger og konsekvenser Leirosen sekundærstasjon til Dalvatnet Kaianlegg vest i Dalvatnet og jordkabel delvis i eksisterende vei og delvis i traseen til eksisterende kraftlinje vil påvirke vegetasjonen i ubetydelig til liten grad, og påvirkningen av fugl og pattedyr vurderes som ubetydelig. Omfanget av inngrepene i området vurderes som ubetydelig til liten negativ for naturmiljø. Konsekvensene vurderes som liten til middels negativ. Dalvatnet og Forslandsdalen til og med planlagt kraftstasjon Jordkabel gjennom Dalvatnet, Kaianlegg øst i Dalvatnet og anleggsvei fra Dalvatnet til planlagt kraftstasjon vil påvirke vegetasjonen i dalen i liten grad. Veien vil enkelte steder kreve en del areal, og andre steder kreve drenering av myrer. Den vegetasjonstypen som i størst grad vil påvirkes er granskog. Veien forutsettes bygd på så lite areal som mulig. Kraftstasjonsområdet vil beslaglegge et lite areal innerst i Forslandsdalen, og rørtraseen frem til tunnelpåhugget vil berøre et ca. 20 m bredt belte gjennom skogen. Massedeponiet vil bli lite, og planlegges plassert ved eksisterende ur. Vannføringen i Forslandselva vil bli marginalt påvirket av en utbygging. Omfanget av inngrepene i området vurderes som liten til middels for naturmiljø og biologisk mangfold. Konsekvensene vurderes som liten til middels negativ for naturmiljø. Forslandselva mellom planlagt kraftstasjon og inntaksområdene Vannføringen på denne elvestrekningen vil bli sterkt redusert i store deler av året. Fra mai til november vil det bli sluppet minstevannføring for å avbøte skadene. På strekningen fra planlagt kraftstasjon opp til og med Simaforsen vil sterkt redusert vannføring påvirke 5

6 vegetasjonen i elva. I selve fossen og fossekulpen vil det bli mindre fossesprut. På strekningen ovenfor Simaforsen vil sterkt redusert vannføring i alt. A medføre mindre vanngjennomstrømning i elva. De mange kulpene på strekningen forventes å holde på vannet hele året. I alt. B vil inntaksdammen bli bygd rett ovenfor Simaforsen, og strekningen opp til Nedre Dalsvatnet vil ikke bli berørt. Vegetasjonen langs elva forventes ikke å bli påvirket av utbygging i noen av alternativene. Omfanget av inngrepene i området vurderes som liten til middels negativ for naturmiljø. Konsekvensene vurderes som liten til middels negativ for naturmiljø. Nedre Dalsvatnet Terskelen i utløpet av Nedre Dalsvatnet vil bli ca. 1 m høy, og vannspeilet vil bli noe hevet sammenliknet med dagens gjennomsnittsvannstand. Vannstanden i vatnet varierer imidlertid naturlig med i underkant av 1 m, og den eneste forskjellen blir at denne differansen utnyttes i kraftstasjonen. Vannstanden vil derfor variere noe mer enn i dag, men det vil ikke dannes nye reguleringssoner i vatnet. Konsekvensvurdering oppsummert Anleggsfasen Det vil bli forstyrrelser i Forslandsdalen, og ved Nedre Dalsvatnet/alternativt inntak i Forslandselva i anleggsfasen. Støy knyttet til transport med helikopter, sprenging og annen byggevirksomhet kan skremme fugl og pattedyr vekk fra områdene. I anleggsfasen vil det bli en del inngrep knyttet til bygging av de enkelte anleggsobjektene. Dette gjelder i størst grad rørtraseen fra kraftstasjonen til tunnelpåhugg og massedeponi, og i selve kraftstasjonsområdet. Det vil også bli forstyrrelser knyttet til bygging av vei fra Dalvatnet til kraftstasjonsområdet. Partikler og andre forurensende stoffer fra tunneldrifta forutsettes renset fra prosessvannet før det slippes ut i Forslandselva. Omfanget av en utbygging vurderes som liten til middels negativ i anleggsperioden. Verdien av prosjektområdet for naturmiljø vurderes som liten til middels for naturmiljø. En utbygging vurderes å ha liten til middels negativ konsekvens for naturmiljø i anleggsperioden. Vurderingen er den samme for begge utbyggingsalternativ. Driftsfasen Øvre Forsland kraftverk vil generelt sett påvirke naturmiljø i liten grad. Konsekvensene er størst for elvestrekningen mellom inntaksdammen og kraftstasjonen, der vannføringen i perioder kun vil bli minstevannføring. I tillegg vil vei i Forslandsdalen påvirke vegetasjonen over en strekning på 2,2 km. Konsekvensene i driftsfasen vurderes som liten til middels negativ for naturmiljø. Konsekvensene av en utbygging i anleggs- og driftsfase er oppsummert i tabell

7 Tabell 0.1. Konsekvensene av Øvre Forsland kraftverk for naturmiljø. Delområde Alternativ A Alternativ B Leirosen sekundærstasjon til Dalvatnet liten til middels negativ -(-) Dalvatnet og Forslandsdalen liten til middels negativ - Forslandselva fra kote 86 til inntaksområdene liten til middels negativ -(-) Nedre Dalsvatnet liten negativ - Samlet konsekvens liten til middels negativ -(-) Forslag til avbøtende tiltak Det er forutsatt en minstevannføring på 0,6 m 3 /s i juli og august og 0,2 m 3 /s i april, mai, juni, september og oktober. Tiltaket skal i størst mulig grad tilpasses omgivelsene, og arealbruken skal være så liten og skånsom som mulig. 7

8 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Forslandsvassdraget (vassdragsnr Z) ligger i Leirfjord kommune i Nordland fylke. Hele nedbørfeltet er på 64 km 2, og drenerer fjellområder mellom Toven og Drevja sørøst for Leirfjord. Vassdraget har utløp i Leirfjorden. Nedre del av vassdraget er utnyttet til kraftproduksjon ved bygging av Forsland kraftverk. Det første kraftverket i vassdraget ble bygd i Opprinnelig ble to fall i elva utnyttet i to kraftverk. I 2003 ble det bygd en ny kraftstasjon som utnytter hele fallet fra Dalvatnet til Leirfjorden. Dammen ble ombygd i forbindelse med bygging av det nye kraftverket. HelgelandsKraft AS søker om konsesjon for bygging av et nytt kraftverk i Forslandsvassdraget. Kraftverket vil utnytte vann fra et nedbørfelt på ca. 37 km 2 i et fall på 157, alternativt 140 meter mellom inntaket i Nedre Dalsvatnet eller Forslandselva og kraftstasjonen ved Forslandselva (kote 88). Prosjektet vil få en produksjon på 33,7/28,2 GWh/år i hhv. alt. A og B, og er derfor omfattet av plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Delrapport naturmiljø er en del av konsekvensutredningen for Øvre Forsland kraftverk. 1.2 Beskrivelse av kraftprosjektet Planene for utbygging av Øvre Forsland kraftverk er detaljert beskrevet i utbyggingsplan av mai 2007 (Opland m.fl. 2007). I dette avsnittet er det gjengitt en kortfattet beskrivelse av forhold i konsesjonssøknaden som er relevante for utredning av konsekvenser for naturmiljø. Kart over prosjektområdet er vist i vedlegg Alternativ A, teknisk beskrivelse Alternativ A går ut på å utnytte fallet i Forslandselva mellom Nedre Dalsvatnet på kote 245 og kraftstasjonen i Forslandsdalen på kote 88. Det bygges en terskel med ca. 1 meters høyde i utløpet av Nedre Dalsvatnet (bilde 1.1). Fra inntaksdammen føres vannet i sjakt, tunnel og rør i grøft ned til kraftstasjonen (bilde 1.2). Vannstanden i Nedre Dalsvatnet varierer i dag med opp mot 2 meter mellom tørkeperioder og store flommer. Vannstandslogging viser at det er forholdsvis hyppige variasjoner innenfor ±0,5 meter, og dette tenkes utnyttet ved kjøringen av kraftverket. 8

9 Bilde 1.1. Planlagt terskel i utløpet av Nedre Dalsvatnet. Terskelen er manipulert inn i bildet. Bilde 1.2. Omtrentlig plassering av kraftstasjon ( ) og påhugg til tunnel (O) i Forslandsdalen Alternativ A, anleggsgjennomføring og arealbeslag I Dalvatnet anlegges det et kaianlegg i vestenden ved eksisterende lukehus og et der Forslandselva renner inn i vatnet. Fra kaianlegget anlegges det en 2,2 km lang vei på nordsiden av Forslandselva frem til kraftstasjonsområdet (bilde 1.3). 9

10 Kraften skal transporteres ut i jordkabel som graves ned i vegen. Deretter legges kraftlinja som senket kabel (sjøkabel) gjennom Dalvatnet. Fra vestenden av Dalvatnet legges kraftlinja som jordkabel i grøfta til eksisterende vei og graves deretter ned parallelt med eksisterende 132 kv kraftlinje frem til Leirosen sekundærstasjon (eksisterende trafostasjon i Leirfjord). Massene fra tunneldrifta deponeres ved påhugget i Forslandsdalen. Noe av sprengmassene knuses og benyttes som omfyllingsmasser i rørtraseen. Bilde 1.3. Omtrentlig trase for vei fra kaianlegget øst i Dalvatnet til kraftstasjonsområdet. Det vil bli etablert midlertidige riggområder ved Nedre Dalsvatnet og i kraftstasjonsområdet i Forslandsdalen, Det vil ikke bli framføring av elektrisk kraft til arbeidsstedene, og driften baseres derfor på dieselaggregat. Det vil bli beslaglagt et areal på i overkant av 1 daa på hvert av de stedene det blir riggområder. De berørte arealene vil bli tilbakeført etter utbygging. Utbyggingen vil sannsynligvis ikke kreve opprustning eller ny utbygging av offentlige veier. Eksisterende vei fra Leirfjord til Dalvatnet må oppgraderes noe. Den permanente arealbruken knyttet til alternativ A er beskrevet i tabell

11 Tabell 1.1. Permanent arealbruk ved bygging av Øvre Forsland kraftverk. Øvre Forsland kraftverk, alt. A Daa Inntaksdam med lukehus 0,1 Inntaksbasseng 0,0 Trasé for tilløpsrør (i anleggsperioden) 3,0 Trasé for tilløpsrør (permanent) 0,0 Vei til inntak 0,0 Massetipp* 0,9 Kraftstasjonsområde 0,5 Vei til kraftstasjonen 8,8 Sum areal 13,3 *Avhengig av behov for masser lokalt Alternativ B, teknisk beskrivelse Alternativ B er i stor grad identisk med alternativ A. Forskjellen er at inntaket legges lenger ned i Forslandselva på kote 229 (bilde 1.4). Inntaket vil bli plassert ca. 150 m nord for dammen i en kulp i elva. Deretter vil vannet føres i sprengt sjakt og tunnel ned til kote 125. Deretter blir vannet ledet i nedgravd rør ned til kraftstasjonen på kote 88. Bilde 1.4. Plassering av inntak i Forslandselva, alt. B Alternativ B, anleggsgjennomføring og arealbeslag Det som skiller alternativ B fra alternativ A er plassering av inntaksdam og påhugg, samt trase for nedgravd rør. Det vil bli en noe kortere tunnel i alt. B, og derfor noe mindre sprengmasser. Den permanente arealbruken knyttet til alternativ B er beskrevet i tabell 1.2. Tabell 1.2. Permanent arealbruk ved bygging av Øvre Forsland kraftverk, alt. B. 11

12 Øvre Forsland kraftverk, alt. B Da Inntaksdam med lukehus 0,1 Inntaksbasseng 10,0 Trasé for tilløpsrør (i anleggsperioden) 6,0 Trasé for tilløpsrør (permanent) 0,0 Vei til inntak 0,0 Massetipp* 0,8 Kraftstasjonsområde 0,5 Vei til kraftstasjonen 8,8 Sum areal 26,2 *Avhengig av behov for masser lokalt Vannføringer Vannføringsendringene er grundig beskrevet i hovedrapporten og i kapittel 4 i denne delrapporten. Grunnlagsdata for disse beskrivelsene er gitt i utbyggingsplanen. Det er vurdert ulike størrelser på minstevannføringen. Dette er beskrevet i kap. 5, avbøtende tiltak. Det er ingen regulering i prosjektet, noe som medfører uendret vannføring i Forslandselva nedstrøms kraftstasjonen, med unntak av ved uforutsette stopp i kraftstasjonen. 1.3 Formål Denne delrapporten begrenser seg faglig sett til å vurdere konsekvenser for naturmiljø. Rapporten skal være et vedlegg til konsekvensutredningens hovedrapport. Rapporten beskriver dagens situasjon i vassdraget med hensyn til naturmiljø, vurderer tiltakets omfang/påvirkning og konsekvens og foreslår avbøtende tiltak. 12

13 2 METODE 2.1 Prosjektets influensområde Geografisk er tiltaket avgrenset av inntaksdammenes oppstuvende effekt på vannet i Nedre Dalsvatn, og i nedre del helt ned til Forslandselvas utløp i Dalvatnet. Strekningen i Forslandselva nedstrøms utløpet fra kraftstasjonen blir i utgangspunktet lite påvirket av tiltaket, men er allikevel inkludert i prosjektets influensområde. 2.2 Datagrunnlag, dagens situasjon i vassdraget Vurderingene er basert på egne undersøkelser foretatt i området 13. juni 2006, juni 2006 og august 2006, opplysninger fra Leirfjord kommune, Direktoratet for naturforvaltnings databaser og diverse rapporter og utredninger. Statens vegvesen utarbeidet en konsekvensutredning i 1994 i forbindelse med ny veiforbindelse mellom Mosjøen og Leirosen (Statens vegvesen 1994). Norsk hekkefuglatlas og diverse databaser med opplysninger om karplanter, sopp og kryptogamer er sjekket ut uten av det er funnet registreringer av arter. Undersøkelsen som ble foretatt innebar: Vegetasjonsanalyse i influensområdet. Kartlegging av naturtyper i influensområdet. Kartlegging av rødlistearter i influensområdet. Kartlegging av fugl og pattedyr i influensområdet. Enkle analyser av vannkvalitet. Forslandsvassdraget har bestander av innlandsørret. Det er utarbeidet en egen delrapport for fisk. 2.3 Konsekvensutredning Metodikken for konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven følger diverse veiledere fra Miljøverndepartementet. I tillegg har NVE utarbeidet en egen veileder for vurdering av biologisk mangfold i søknader om småkraftverk. Et sentralt trekk ved en konsekvensutredning er inndelingen i fire faser: registrering i felt og innsamling av eksisterende data/kunnskap verdivurdering (dagens situasjon) vurdering av omfang/påvirkning konsekvensutredning. En annen grunnleggende ramme er avgrensningen av tema som skal utredes. I denne utredningen er oppdraget avgrenset til naturmiljø. Konsekvensene skal utredes for 0-alternativet (dagens situasjon) og de to hovedalternativene A og B. Kravet om utredninger er gitt i utredningsprogram fra NVE: Naturmiljø Utredningen skal gi dokumentasjon av naturverdiene i utredningsområdet. Dette omfatter berggrunnsgeologi, kvartærgeologi, karst og grotter, og viktige lokaliteter for biologisk mangfold, med særlig vekt på naturtyper, fiskebestander, vilt og rødlistearter. 13

14 Eksisterende data skal suppleres med egne undersøkelser i felt. Fugl skal kartlegges i hekketida og undersøkes under trekket vår og høst. Kartlegging av naturtyper skal foregå i vekstsesongen når vegetasjon og interessante arter lar seg identifisere i felt (mai august) og følge gjeldende metode i DNs håndbøker. Kartleggingene skal utføres av personer som kan naturtyper og arter. Utredningen skal få frem konsekvensene av tiltaket på de kartlagte verdiene. Virkningene på naturmiljø av eventuelle massedeponi skal beskrives og vurderes. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Flora og vegetasjon Det skal gis en beskrivelse av flora og vegetasjon langs hele den berørte strekningen av Forslandselva, i rørtraseen, ved tunnelpåhugg/massedeponi, der kaianleggene er planlagt og der anleggsvegen skal gå. For området rundt Nedre Dalsvatnet/Forslandselva som blir direkte berørt av inntaksdam skal det gis en beskrivelse av eksisterende forhold, og arealene skal verdivurderes i forhold til eventuelle rødlistearter og forekommende naturtyper (DN-håndbok 13, 1999). Potensialet for funn av rødlistearter skal også vurderes. Vegetasjonskartleggingen skal følge Fremstad (1997), Vegetasjonstyper i Norge. Ulike vegetasjonstyper vil i ulik grad være avhengig av elva i området. Topografi og løsmasseforhold er viktige faktorer for fordelingen av vegetasjonstyper i et slikt område. Det vil være viktige å kartlegge slike lokale forhold da det kan ha betydning for eventuelle effekter av en utbygging. Vassdragets betydning for de enkelte vegetasjonstyper vil bli vurdert på bakgrunn av kunnskap om typenes sårbarhet for redusert vannføring i elva. Pattedyr Det skal gis en beskrivelse av pattedyrfaunaen i prosjektets influensområde. Beskrivelsen skal baseres på eksisterende kunnskap og intervjuer av grunneiere og andre lokalkjente. Det skal vurderes hvordan pattedyrartene kan bli påvirket av en utbygging Registrering og verdivurdering Den delen som går på registrering og verdivurdering, skal vurdere prosjektområdet med hensyn på naturmiljø slik situasjonen er i dag. Denne delen av utredningen er en nøytral og faktaorientert omtale, som danner grunnlaget for vurderingen av områdets verdi for naturmiljø. I denne saken blir verdivurderingen samtidig en forenklet beskrivelse av alternativ 0. Bakgrunnen for dette er at det forventes å skje små endringer av naturmiljø i influensområdet dersom det ikke bygges kraftverk. Det blir tatt hensyn til influensområdets geografiske utstrekning, og dets betydning i en større sammenheng lokalt og regionalt. Arter og bestander som er lite påvirket har større bevaringsverdi enn bestander som er endret av menneskelig aktivitet. Prosjektområdets verdi for naturmiljø blir angitt på en firedelt skala ubetydelig, liten, middels og stor verdi Omfang av påvirkning og konsekvens Med omfang av påvirkning menes hvordan de fysiske endringene som følger av inngrepet konkret vil påvirke naturmiljø i prosjektområdet. Det gjøres en vurdering av hvor sårbart miljøet er for inngrepet, og det skilles mellom anleggsfase og driftsfase. 14

15 Påvirkning blir gradert etter en firedelt skala: intet, liten, middels og stor. Påvirkningen kan være både positiv og negativ, men for naturmiljø er det sjelden at et tiltak har positive konsekvenser. Konsekvensen blir en funksjon av påvirkning og verdi. Dette gir fem konsekvensklasser: ubetydelig, liten, middels, stor eller meget stor positiv eller negativ konsekvens. Dette er skjematisk vist i figur 2.1. Figur 2.1. Illustrasjon av metode for vurdering av konsekvenser. Konsekvensene blir uttrykt som en funksjon av prosjektområdets verdi og tiltakets omfang. Fra Statens Vegvesen håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). 2.4 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer i denne sammenheng justeringer og endringer av tiltaket med klare fordeler for naturmiljø. Eksempel på avbøtende tiltak er fysiske tiltak i elveløpet, innføring av minstevannføring eller endringer i plassering av inntak, kraftstasjon, massedeponi eller veier. Dersom det foreslås avbøtende tiltak, bør disse være økonomisk balanserte i forhold til nytteverdien. Et avbøtende tiltak vil redusere den negative konsekvensen av inngrepet. Det er en forutsetning at det ved forslag om avbøtende tiltak også vurderes hvor mye den negative konsekvensen av tiltaket blir redusert. 15

16 3 OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING Området som berøres av utbyggingsplanen ligger i Leirfjord kommune i Nordland, drøye 30 km i luftlinje nord for Mosjøen. Inngrepstedene ligger fra ca. 80 til 250 moh. Skoggrensa i området ligger på ca. 250 moh, avhengig av eksposisjon, løsmasseforekomster, tidligere beiteintensitet m.m. Berggrunnen i Forslandsdalen og Forslandsvassdragets nedbørfelt består i hovedsak av granitt (figur 3.1). Figur 3.1. Berggrunn i undersøkelsesområdet (kilde: Grønn: glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein, amfibolitt, rød: granitt, blå: marmor. Undersøkelsesområdet for naturmiljø er delt inn i tre områder, for å gjøre denne rapporten mer oversiktlig: Leirosen sekundærstasjon til Dalvatnet. Dalvatnet og Forslandsdalen til og med planlagt kraftstasjon. Forslandselva mellom planlagt kraftstasjon og inntaksområdene. Området rundt Nedre Dalsvatn. Det er de to siste delområdene som i størst grad vil bli berørt av utbygging. Hvert av områdene kan deles inn i ulike naturtyper og vegetasjonstyper. Avgrensningen av tre av delområdene er vist på kart i figur

17 Dalvatnet og Forslandsdalen Forslandselva Nedre Dalsvatnet Figur 3.2. Avgrensning av delområdene i prosjektområdet. Flyfoto: Leirosen sekundærstasjon til Dalvatnet Berggrunn Dette området skiller seg fra resten ved innslag av bløte og kalkrike bergarter mellom Forslandselva og Leirelva. Vegetasjon Landskapet er fragmentert, med variasjon mellom fattig og rik myr, granskog samt høystaudebjørkeskog. I dag går det vei og kraftlinje gjennom dette området. Prioriterte naturtyper I Naturbasen er det merket av tre ulike arealer i dette området som innehar prioriterte naturtyper iht. DNs håndbok 13, 2. utgave 2006 (DN 2006). I tillegg er Leirelva og Ranelvas utløpsoser prioriterte naturtyper. Arealene er avmerket på kart i figur

18 Leirelva og Ranelvas utløp Forslandsvatnet øst Drogsåsen Åstuva Dalvatnet Figur 3.3. Prioriterte naturtyper i området mellom Leirosen sekundærstasjon og Dalvatnet. Kilde: Naturbase, Drogsåsen Dunbjørk er det dominerende treslaget, men det er også stort innslag av osp og rogn i dette området. Vegetasjonen veksler mellom tørre lyngdominerte og fuktige blåtopp- eller høystaudedominerte partier. Høystaudeskoger er artsrike og produktive. Deler av naturtypen danner viktige kontinuitetsmiljøer og ivaretar spesielle leveområder for planter og dyr (Rydgren 1988). Det er et betydelig innslag av mer krevende arter som dvergjamne, taggbregne, tyrihjelm, fjellfrøstjerne, mjødurt, skogstorkenebb, blåknapp, sumphaukskjegg, turt, strandrør, hengeaks, lundrapp, loppestarr, hårstarr, liljekonvall, vanlig nattfiol og rødflangre i dette området. Det går ei høyspentlinje gjennom lokaliteten. Åstuva Denne lokaliteten utgjør et myrområde vest for Åstuva, mellom veien til Dalvatnet og Forslandselva. 18

19 Her er det rikmyrsdrag med innslag av arter som dvergjamne, fjellfrøstjerne, jåblom, vanlig myrklegg, svarttopp, breiull, sveltull, gulstarr og bjønnbrodd. Stedvis er det store partier med takrør. Denne lokaliteten antas å være påvirket av sterkt redusert vannføring i forbindelse med bygging av Forsland kraftverk. Forslandsvatnet øst Denne lokaliteten utgjør en rikmyr øst for Forslandsvatnet. Myra står i kontrast til områdene rundt som er dominert av lyngarter og heigråmose. Det er imidlertid mindre striper som har rikere vegetasjon, lavurt eller høystaudepreget. På lokaliteten vokser det mye skogsnelle og blåtopp. Av mer interessante arter kan følgenede nevnes: dvergjamne, fjellfrøstjerne, svarttopp, fjelltistel, breiull, sveltull, tvebostarr, gulstrarr og tvillingsiv. Ei høyspentlinje krysser myra i vest og en vei passerer inntil myra i sør. Pattedyr og fugl Det er ikke gjennomført kartlegging av pattedyr og fugl i dette området gjennom denne undersøkelsen. Det ble gjort en morsom observasjon i utløpskummen fra Forsland I kraftverk. Dette var sannsynligvis et interessant sted å oppholde seg for fossekall, som ble observert flygende inn og ut av den kraftige strømmen. Samlet verdivurdering Dette delområdet er det mest verdifulle i naturmiljøsammenheng i hele influensområdet for dette prosjektet. Denne miljørapporten har lagt liten vekt på dette området fordi det vil bli svært lite påvirket av en utbygging. Det er ikke kartlagt nye arter i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten. Verdien av området mellom Leirosen sekundærstasjon og Dalvatnet vurderes som middels til stor for naturmiljø. 3.2 Dalvatnet og Forslandsdalen Berggrunn Berggrunnen i dette området består av granitt. Granitt er en sur og tungt nedbrytbar bergart, og avgir små konsentrasjoner av mineraler og kalsium. Det er en god del løsmasser i Forslandsdalen, men elveformen er stabil da den går på fjell over det meste av strekningen. Forslandselva er sakterennende på hele strekningen fra kote 86 til Dalvatnet på kote 81. Vegetasjon Dalvatnet er allerede regulert i forbindelse med eksisterende Forsland kraftverk, som ble satt i drift i Vatnet har vært regulert i mange tiår før dette i forbindelse med eldre kraftverk. I dag praktiseres det en manøvrering som går ut på periodevis senking på ca. 1 m. Det er tillatt å senke vatnet med 10 m. Dagens tilstand har eksistert så lenge at den må kunne betraktes som en ny naturlig situasjon. Inn i Dalvatnet går det flere bekker, som kommer ned i små bekkekløfter. De fleste ligger på sørsiden av vatnet. Det ble ikke gjennomført vegetasjonsanalyse rundt Dalvatnet fordi innsjøen vil bli svært lite berørt av den planlagte utbyggingen. 19

20 Det er plantet gran rundt det meste av Dalvatnet. Innimellom er det bjørk, furu, gråor og rogn i trevegetasjonen. Det er store og små myrer innimellom de tresatte arealene. Det er kun fattigmyr i området. Samme vegetasjon dominerer også langs Forslandselva opp til kote 86. Vegetasjonen består i hovedsak av naturlig granskog, og den eneste i Leirfjord. Innimellom granskogen er det større fattigmyrer. Bilde 3.1 gir en oversikt over området. I elva ble det registrert en del vannplanter som flotgras, elvesnelle, evjesoleie, hesterumpe og tusenblad. Bilde 3.1. Forslandselva i retning vest med Dalvatnet i bildets venstre kant. Prioriterte naturtyper Det er ikke registrert prioriterte naturtyper i dette delområdet. Rødlistearter, fugl og pattedyr I Forslandselva er det tidligere satt ut elvemusling (Margaritifera margaritifera), men få overlevde. Status i dag er ukjent (Dolmen og Kleiven 1997). Elvemusling står på den norske rødlista i kategorien VU-sårbar (Kålås m.fl. 2006). Den sakterennende strekningen av Forslandselva er stedvis svært godt egnet som leveområde for elvemusling, men tidvis svært lave vannføringer i elva kan være årsaken til at den har hatt problemer med å etablere seg (bilde 3.2). En annen utfordring for elvemuslingen, og sannsynligvis årsaken til at den ikke lenger lever i elva, er at vannet er surt og kalkfattig. Elvemusling lever fortrinnsvis i kalkrike klarvannselver. På elvekanten ved Forslandselva ble det sett spor av oter (Lutra lutra). Arten er oppført som VU-sårbar i den norske rødlista. Den er beskyttet ihht. den globale rødlista og står oppført på konvensjonslister over arter som trenger særskilt beskyttelse. I Norge har bestanden av oter stedvis vært voksende de siste ti årene, og arten er nå ganske vanlig langs hele kysten. 20