Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune Nordland fylke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune Nordland fylke"

Transkript

1 Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune Nordland fylke

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Oppdragsnavn: Øvre Forsland kraftverk konsekvenser for naturmiljø Kunde: HelgelandsKraft AS Øvre Forsland kraftverk konsekvenser for naturmiljø Emneord: Naturmiljø, biologisk mangfold, vannkraft, småkraftverk Sammendrag: Øvre Forsland kraftverk vil utnytte fallet mellom Nedre Dalsvatnet (246 moh), alt. Forslandselva (229 moh) og kraftstasjonen ved Forslandselva 88 moh. Utbyggingsområdet i Forslandsdalen har generelt sett liten verdi for naturmiljø. Bortsett fra ei kraftlinje som går gjennom dalen og reguleringen av Dalvatnet i vest er området urørt. Det biologiske mangfoldet i influensområde er trivielt og består av vidt utbredte arter. Det er flere prioriterte naturtyper vest i prosjektområdet, men disse blir ikke berørt av prosjektet. I Forslandsdalen er det ei bekkekløft i Simaforsen med en fossesprøytsone. Bekkekløfter og fossesprøytsoner er prioriterte naturtyper, men det er lite sannsynlig at Simaforsen har de naturgitte kvaliteter som kreves. Både for utbyggingsalternativ A og B vurderes konsekvensen av tiltakene for naturmiljø som liten til middels negativ. Alternativ A innebærer inngrep lenger inn i dalen enn alt. B, men konsekvensene vurderes ikke som større. Det er foreslått å slippe minstevannføring i elva fra mai til november for å redusere konsekvensene for eventuelle fossesprøytpåvirkede samfunn av moser og lav i Simaforsen. Det er foreslått å slippe betydelig mer vann i vekstsesongen i juli og august. Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Lars Størset Kontrollert av: Gunn Frilund Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Bent Aagaard Lars Størset SWECO GRØNER Olav Tryggvasons gate 24b Postboks 744 Sentrum, 7407 Trondheim Telefon Telefaks Lars Størset Telefon SWECO GRØNER AS Org.nr NO MVA Et selskap i SWECO konsernet

3 INNHOLD 1 INNLEDNING BAKGRUNN BESKRIVELSE AV KRAFTPROSJEKTET FORMÅL METODE PROSJEKTETS INFLUENSOMRÅDE DATAGRUNNLAG, DAGENS SITUASJON I VASSDRAGET KONSEKVENSUTREDNING AVBØTENDE TILTAK OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING LEIROSEN SEKUNDÆRSTASJON TIL DALVATNET DALVATNET OG FORSLANDSDALEN FORSLANDSELVA FRA KOTE 86 TIL INNTAKSOMRÅDENE NEDRE DALSVATNET OPPSUMMERING, OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING OMFANG/PÅVIRKNING OG KONSEKVENSVURDERING ALTERNATIVET LEIROSEN SEKUNDÆRSTASJON TIL DALVATNET DALVATNET OG FORSLANDSDALEN FORSLANDSELVA FRA KOTE 86 TIL INNTAKSOMRÅDENE NEDRE DALSVATNET OPPSUMMERING AV KONSEKVENSGRAD AVBØTENDE TILTAK MINSTEVANNFØRING MILJØVENNLIG TILPASNING AV ANLEGG TERSKLER KILDER OG LITTERATUR MUNTLIGE KILDER LITTERATUR DATABASER OG KARTTJENESTER VEDLEGG VEDLEGG: KART OVER OMRÅDET MED INNTEGNET PROSJEKT 3

4 SAMMENDRAG HelgelandsKraft AS ønsker å bygge Øvre Forsland kraftverk i Leirfjord kommune, Nordland, for å øke egen produksjon av kraft. Prosjektet vil få en effekt på 10,3/9,2 MW og en produksjon på 33,7/28,2 GWh/år. Utredningen tar for seg virkningen av tiltaket for naturmiljø inkl. biologisk mangfold. Metode og datagrunnlag Denne delrapporten følger metodikken for konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven. I tillegg har NVE utarbeidet en egen veileder for konsekvensutredning av vannkraftverk. Et sentralt trekk ved en konsekvensutredning er inndelingen i fire faser: registrering i felt og innsamling av eksisterende data/kunnskap verdivurdering (dagens situasjon) vurdering av omfang/påvirkning konsekvensutredning. En annen grunnleggende ramme er avgrensningen av tema som skal utredes. I denne delutredningen er oppdraget avgrenset til naturmiljø, og utredningsprogrammet som er fastsatt av NVE for dette fagtema. Konsekvensene skal utredes for 0-alternativet og de to hovedalternativene A og B. Influensområde Området som berøres av utbyggingsplanen ligger i Leirfjord kommune i Nordland, ca. 30 km nord for Mosjøen. Inngrepsstedene ligger fra ca. 86 moh ved Dalvatnet til ca. 250 moh ved inntaket i Nedre Dalsvatnet i alt. A. Den berørte elvestrekningen i Forslandselva vil få redusert vannføring. Vannføringen nedenfor kraftstasjonen vil bli minimalt påvirket av en utbygging. Influensområdet er avgrenset til det området hvor det forventes at endringen i vannføring og tekniske inngrep vil påvirke naturmiljø. Dette omfatter fire delområder: Leirosen sekundærstasjon til Dalvatnet. Dalvatnet og Forslandsdalen til og med planlagt kraftstasjon. Forslandselva mellom planlagt kraftstasjon og inntaksområdene. Nedre Dalsvatnet. Områdebeskrivelse og verdivurdering Forslandselva drenerer et stort nedbørfelt rett øst for Leirfjorden. Dalen er delt opp i terrasser. Fra sjøen går elva bratt opp til Dalvatnet 86 moh. Denne strekningen er utnyttet i Forsland I kraftverk. I Dalvatnet er det bygd en betongdam som kan reguleres med inntil 10 m, men som sjelden reguleres med mer enn 1 m. Dalvatnet er lite preget av regulering fordi reguleringssonen sjelden vise, og fordi det er lenge siden dammen ble bygd første gang. I Forslandsdalen er plante- og dyrelivet trivielt, med arter som er vidt utbredt i hele landet. Det biologiske mangfoldet vurderes på bakgrunn av dette som lite til middels verdifullt. Verdien av Forslandsdalen vurderes som liten til middels for naturmiljø og biologisk mangfold. Området mellom Leirosen og Dalvatnet har flere delområder som er karakterisert som prioriterte naturtyper. Verdien av området vurderes som middels til stor for naturmiljø og biologisk mangfold. 4

5 Dalvatnet og Forslandsdalen til og med planlagt kraftstasjon består av den regulerte innsjøen og ei sakterennende elv som snor seg i en brei U-dal. Vegetasjonen her er triviell, men vidt utbredte arter og vanlige vegetasjonstyper. Det er gran som dominerer, og flere steder er det større fattigmyrer. Det er lite sannsynlig at området er leveområde for sjeldne eller truede plante- eller dyrearter. På bakgrunn av dette vurderes verdien av området som liten for naturmiljø og biologisk mangfold. På strekningen fra planlagt kraftstasjon til Nedre Dalsvatnet går Forslandselva i kraftige stryk, og halvveis er det en stor foss, Simaforsen. Ovenfor Simaforsen renner elva sakte fra kulp til kulp. Det er flere store og dype kulper på strekningen. Fossen er nordvendt, og har et konsentrert fall og sprut i fossekulpen. Det er ikke vegetasjon i fossen, og vannføringen varierer mye over året. Det vurderes derfor som lite sannsynlig at fosseområdet er leveområde for sjeldne og fuktkrevende arter av moser og lav. Elvestrekningen ovenfor fossen er leveområde for fossekall. På bakgrunn av dette vurderes verdien av delområdet som middels for naturmiljø og biologisk mangfold. Området rundt Nedre Dalsvatnet ligger på tregrensa for regionen. Det er triviell vegetasjon også her. Den mest interessante vegetasjonen er knyttet til tanger som stikker ut på nordsiden av vatnet. Det er lite sannsynlig at området er leveområde for sjeldne eller truede plante- eller dyrearter. Det ble registrert vanlige ande- og vadefugl ved befaring i området. På bakgrunn av dette vurderes verdien av delområdet som liten for naturmiljø og biologisk mangfold. Totalt sett vurderes verdien av prosjektområdet som liten til middels for naturmiljø. Virkninger og konsekvenser Leirosen sekundærstasjon til Dalvatnet Kaianlegg vest i Dalvatnet og jordkabel delvis i eksisterende vei og delvis i traseen til eksisterende kraftlinje vil påvirke vegetasjonen i ubetydelig til liten grad, og påvirkningen av fugl og pattedyr vurderes som ubetydelig. Omfanget av inngrepene i området vurderes som ubetydelig til liten negativ for naturmiljø. Konsekvensene vurderes som liten til middels negativ. Dalvatnet og Forslandsdalen til og med planlagt kraftstasjon Jordkabel gjennom Dalvatnet, Kaianlegg øst i Dalvatnet og anleggsvei fra Dalvatnet til planlagt kraftstasjon vil påvirke vegetasjonen i dalen i liten grad. Veien vil enkelte steder kreve en del areal, og andre steder kreve drenering av myrer. Den vegetasjonstypen som i størst grad vil påvirkes er granskog. Veien forutsettes bygd på så lite areal som mulig. Kraftstasjonsområdet vil beslaglegge et lite areal innerst i Forslandsdalen, og rørtraseen frem til tunnelpåhugget vil berøre et ca. 20 m bredt belte gjennom skogen. Massedeponiet vil bli lite, og planlegges plassert ved eksisterende ur. Vannføringen i Forslandselva vil bli marginalt påvirket av en utbygging. Omfanget av inngrepene i området vurderes som liten til middels for naturmiljø og biologisk mangfold. Konsekvensene vurderes som liten til middels negativ for naturmiljø. Forslandselva mellom planlagt kraftstasjon og inntaksområdene Vannføringen på denne elvestrekningen vil bli sterkt redusert i store deler av året. Fra mai til november vil det bli sluppet minstevannføring for å avbøte skadene. På strekningen fra planlagt kraftstasjon opp til og med Simaforsen vil sterkt redusert vannføring påvirke 5

6 vegetasjonen i elva. I selve fossen og fossekulpen vil det bli mindre fossesprut. På strekningen ovenfor Simaforsen vil sterkt redusert vannføring i alt. A medføre mindre vanngjennomstrømning i elva. De mange kulpene på strekningen forventes å holde på vannet hele året. I alt. B vil inntaksdammen bli bygd rett ovenfor Simaforsen, og strekningen opp til Nedre Dalsvatnet vil ikke bli berørt. Vegetasjonen langs elva forventes ikke å bli påvirket av utbygging i noen av alternativene. Omfanget av inngrepene i området vurderes som liten til middels negativ for naturmiljø. Konsekvensene vurderes som liten til middels negativ for naturmiljø. Nedre Dalsvatnet Terskelen i utløpet av Nedre Dalsvatnet vil bli ca. 1 m høy, og vannspeilet vil bli noe hevet sammenliknet med dagens gjennomsnittsvannstand. Vannstanden i vatnet varierer imidlertid naturlig med i underkant av 1 m, og den eneste forskjellen blir at denne differansen utnyttes i kraftstasjonen. Vannstanden vil derfor variere noe mer enn i dag, men det vil ikke dannes nye reguleringssoner i vatnet. Konsekvensvurdering oppsummert Anleggsfasen Det vil bli forstyrrelser i Forslandsdalen, og ved Nedre Dalsvatnet/alternativt inntak i Forslandselva i anleggsfasen. Støy knyttet til transport med helikopter, sprenging og annen byggevirksomhet kan skremme fugl og pattedyr vekk fra områdene. I anleggsfasen vil det bli en del inngrep knyttet til bygging av de enkelte anleggsobjektene. Dette gjelder i størst grad rørtraseen fra kraftstasjonen til tunnelpåhugg og massedeponi, og i selve kraftstasjonsområdet. Det vil også bli forstyrrelser knyttet til bygging av vei fra Dalvatnet til kraftstasjonsområdet. Partikler og andre forurensende stoffer fra tunneldrifta forutsettes renset fra prosessvannet før det slippes ut i Forslandselva. Omfanget av en utbygging vurderes som liten til middels negativ i anleggsperioden. Verdien av prosjektområdet for naturmiljø vurderes som liten til middels for naturmiljø. En utbygging vurderes å ha liten til middels negativ konsekvens for naturmiljø i anleggsperioden. Vurderingen er den samme for begge utbyggingsalternativ. Driftsfasen Øvre Forsland kraftverk vil generelt sett påvirke naturmiljø i liten grad. Konsekvensene er størst for elvestrekningen mellom inntaksdammen og kraftstasjonen, der vannføringen i perioder kun vil bli minstevannføring. I tillegg vil vei i Forslandsdalen påvirke vegetasjonen over en strekning på 2,2 km. Konsekvensene i driftsfasen vurderes som liten til middels negativ for naturmiljø. Konsekvensene av en utbygging i anleggs- og driftsfase er oppsummert i tabell

7 Tabell 0.1. Konsekvensene av Øvre Forsland kraftverk for naturmiljø. Delområde Alternativ A Alternativ B Leirosen sekundærstasjon til Dalvatnet liten til middels negativ -(-) Dalvatnet og Forslandsdalen liten til middels negativ - Forslandselva fra kote 86 til inntaksområdene liten til middels negativ -(-) Nedre Dalsvatnet liten negativ - Samlet konsekvens liten til middels negativ -(-) Forslag til avbøtende tiltak Det er forutsatt en minstevannføring på 0,6 m 3 /s i juli og august og 0,2 m 3 /s i april, mai, juni, september og oktober. Tiltaket skal i størst mulig grad tilpasses omgivelsene, og arealbruken skal være så liten og skånsom som mulig. 7

8 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Forslandsvassdraget (vassdragsnr Z) ligger i Leirfjord kommune i Nordland fylke. Hele nedbørfeltet er på 64 km 2, og drenerer fjellområder mellom Toven og Drevja sørøst for Leirfjord. Vassdraget har utløp i Leirfjorden. Nedre del av vassdraget er utnyttet til kraftproduksjon ved bygging av Forsland kraftverk. Det første kraftverket i vassdraget ble bygd i Opprinnelig ble to fall i elva utnyttet i to kraftverk. I 2003 ble det bygd en ny kraftstasjon som utnytter hele fallet fra Dalvatnet til Leirfjorden. Dammen ble ombygd i forbindelse med bygging av det nye kraftverket. HelgelandsKraft AS søker om konsesjon for bygging av et nytt kraftverk i Forslandsvassdraget. Kraftverket vil utnytte vann fra et nedbørfelt på ca. 37 km 2 i et fall på 157, alternativt 140 meter mellom inntaket i Nedre Dalsvatnet eller Forslandselva og kraftstasjonen ved Forslandselva (kote 88). Prosjektet vil få en produksjon på 33,7/28,2 GWh/år i hhv. alt. A og B, og er derfor omfattet av plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Delrapport naturmiljø er en del av konsekvensutredningen for Øvre Forsland kraftverk. 1.2 Beskrivelse av kraftprosjektet Planene for utbygging av Øvre Forsland kraftverk er detaljert beskrevet i utbyggingsplan av mai 2007 (Opland m.fl. 2007). I dette avsnittet er det gjengitt en kortfattet beskrivelse av forhold i konsesjonssøknaden som er relevante for utredning av konsekvenser for naturmiljø. Kart over prosjektområdet er vist i vedlegg Alternativ A, teknisk beskrivelse Alternativ A går ut på å utnytte fallet i Forslandselva mellom Nedre Dalsvatnet på kote 245 og kraftstasjonen i Forslandsdalen på kote 88. Det bygges en terskel med ca. 1 meters høyde i utløpet av Nedre Dalsvatnet (bilde 1.1). Fra inntaksdammen føres vannet i sjakt, tunnel og rør i grøft ned til kraftstasjonen (bilde 1.2). Vannstanden i Nedre Dalsvatnet varierer i dag med opp mot 2 meter mellom tørkeperioder og store flommer. Vannstandslogging viser at det er forholdsvis hyppige variasjoner innenfor ±0,5 meter, og dette tenkes utnyttet ved kjøringen av kraftverket. 8

9 Bilde 1.1. Planlagt terskel i utløpet av Nedre Dalsvatnet. Terskelen er manipulert inn i bildet. Bilde 1.2. Omtrentlig plassering av kraftstasjon ( ) og påhugg til tunnel (O) i Forslandsdalen Alternativ A, anleggsgjennomføring og arealbeslag I Dalvatnet anlegges det et kaianlegg i vestenden ved eksisterende lukehus og et der Forslandselva renner inn i vatnet. Fra kaianlegget anlegges det en 2,2 km lang vei på nordsiden av Forslandselva frem til kraftstasjonsområdet (bilde 1.3). 9

10 Kraften skal transporteres ut i jordkabel som graves ned i vegen. Deretter legges kraftlinja som senket kabel (sjøkabel) gjennom Dalvatnet. Fra vestenden av Dalvatnet legges kraftlinja som jordkabel i grøfta til eksisterende vei og graves deretter ned parallelt med eksisterende 132 kv kraftlinje frem til Leirosen sekundærstasjon (eksisterende trafostasjon i Leirfjord). Massene fra tunneldrifta deponeres ved påhugget i Forslandsdalen. Noe av sprengmassene knuses og benyttes som omfyllingsmasser i rørtraseen. Bilde 1.3. Omtrentlig trase for vei fra kaianlegget øst i Dalvatnet til kraftstasjonsområdet. Det vil bli etablert midlertidige riggområder ved Nedre Dalsvatnet og i kraftstasjonsområdet i Forslandsdalen, Det vil ikke bli framføring av elektrisk kraft til arbeidsstedene, og driften baseres derfor på dieselaggregat. Det vil bli beslaglagt et areal på i overkant av 1 daa på hvert av de stedene det blir riggområder. De berørte arealene vil bli tilbakeført etter utbygging. Utbyggingen vil sannsynligvis ikke kreve opprustning eller ny utbygging av offentlige veier. Eksisterende vei fra Leirfjord til Dalvatnet må oppgraderes noe. Den permanente arealbruken knyttet til alternativ A er beskrevet i tabell

11 Tabell 1.1. Permanent arealbruk ved bygging av Øvre Forsland kraftverk. Øvre Forsland kraftverk, alt. A Daa Inntaksdam med lukehus 0,1 Inntaksbasseng 0,0 Trasé for tilløpsrør (i anleggsperioden) 3,0 Trasé for tilløpsrør (permanent) 0,0 Vei til inntak 0,0 Massetipp* 0,9 Kraftstasjonsområde 0,5 Vei til kraftstasjonen 8,8 Sum areal 13,3 *Avhengig av behov for masser lokalt Alternativ B, teknisk beskrivelse Alternativ B er i stor grad identisk med alternativ A. Forskjellen er at inntaket legges lenger ned i Forslandselva på kote 229 (bilde 1.4). Inntaket vil bli plassert ca. 150 m nord for dammen i en kulp i elva. Deretter vil vannet føres i sprengt sjakt og tunnel ned til kote 125. Deretter blir vannet ledet i nedgravd rør ned til kraftstasjonen på kote 88. Bilde 1.4. Plassering av inntak i Forslandselva, alt. B Alternativ B, anleggsgjennomføring og arealbeslag Det som skiller alternativ B fra alternativ A er plassering av inntaksdam og påhugg, samt trase for nedgravd rør. Det vil bli en noe kortere tunnel i alt. B, og derfor noe mindre sprengmasser. Den permanente arealbruken knyttet til alternativ B er beskrevet i tabell 1.2. Tabell 1.2. Permanent arealbruk ved bygging av Øvre Forsland kraftverk, alt. B. 11

12 Øvre Forsland kraftverk, alt. B Da Inntaksdam med lukehus 0,1 Inntaksbasseng 10,0 Trasé for tilløpsrør (i anleggsperioden) 6,0 Trasé for tilløpsrør (permanent) 0,0 Vei til inntak 0,0 Massetipp* 0,8 Kraftstasjonsområde 0,5 Vei til kraftstasjonen 8,8 Sum areal 26,2 *Avhengig av behov for masser lokalt Vannføringer Vannføringsendringene er grundig beskrevet i hovedrapporten og i kapittel 4 i denne delrapporten. Grunnlagsdata for disse beskrivelsene er gitt i utbyggingsplanen. Det er vurdert ulike størrelser på minstevannføringen. Dette er beskrevet i kap. 5, avbøtende tiltak. Det er ingen regulering i prosjektet, noe som medfører uendret vannføring i Forslandselva nedstrøms kraftstasjonen, med unntak av ved uforutsette stopp i kraftstasjonen. 1.3 Formål Denne delrapporten begrenser seg faglig sett til å vurdere konsekvenser for naturmiljø. Rapporten skal være et vedlegg til konsekvensutredningens hovedrapport. Rapporten beskriver dagens situasjon i vassdraget med hensyn til naturmiljø, vurderer tiltakets omfang/påvirkning og konsekvens og foreslår avbøtende tiltak. 12

13 2 METODE 2.1 Prosjektets influensområde Geografisk er tiltaket avgrenset av inntaksdammenes oppstuvende effekt på vannet i Nedre Dalsvatn, og i nedre del helt ned til Forslandselvas utløp i Dalvatnet. Strekningen i Forslandselva nedstrøms utløpet fra kraftstasjonen blir i utgangspunktet lite påvirket av tiltaket, men er allikevel inkludert i prosjektets influensområde. 2.2 Datagrunnlag, dagens situasjon i vassdraget Vurderingene er basert på egne undersøkelser foretatt i området 13. juni 2006, juni 2006 og august 2006, opplysninger fra Leirfjord kommune, Direktoratet for naturforvaltnings databaser og diverse rapporter og utredninger. Statens vegvesen utarbeidet en konsekvensutredning i 1994 i forbindelse med ny veiforbindelse mellom Mosjøen og Leirosen (Statens vegvesen 1994). Norsk hekkefuglatlas og diverse databaser med opplysninger om karplanter, sopp og kryptogamer er sjekket ut uten av det er funnet registreringer av arter. Undersøkelsen som ble foretatt innebar: Vegetasjonsanalyse i influensområdet. Kartlegging av naturtyper i influensområdet. Kartlegging av rødlistearter i influensområdet. Kartlegging av fugl og pattedyr i influensområdet. Enkle analyser av vannkvalitet. Forslandsvassdraget har bestander av innlandsørret. Det er utarbeidet en egen delrapport for fisk. 2.3 Konsekvensutredning Metodikken for konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven følger diverse veiledere fra Miljøverndepartementet. I tillegg har NVE utarbeidet en egen veileder for vurdering av biologisk mangfold i søknader om småkraftverk. Et sentralt trekk ved en konsekvensutredning er inndelingen i fire faser: registrering i felt og innsamling av eksisterende data/kunnskap verdivurdering (dagens situasjon) vurdering av omfang/påvirkning konsekvensutredning. En annen grunnleggende ramme er avgrensningen av tema som skal utredes. I denne utredningen er oppdraget avgrenset til naturmiljø. Konsekvensene skal utredes for 0-alternativet (dagens situasjon) og de to hovedalternativene A og B. Kravet om utredninger er gitt i utredningsprogram fra NVE: Naturmiljø Utredningen skal gi dokumentasjon av naturverdiene i utredningsområdet. Dette omfatter berggrunnsgeologi, kvartærgeologi, karst og grotter, og viktige lokaliteter for biologisk mangfold, med særlig vekt på naturtyper, fiskebestander, vilt og rødlistearter. 13

14 Eksisterende data skal suppleres med egne undersøkelser i felt. Fugl skal kartlegges i hekketida og undersøkes under trekket vår og høst. Kartlegging av naturtyper skal foregå i vekstsesongen når vegetasjon og interessante arter lar seg identifisere i felt (mai august) og følge gjeldende metode i DNs håndbøker. Kartleggingene skal utføres av personer som kan naturtyper og arter. Utredningen skal få frem konsekvensene av tiltaket på de kartlagte verdiene. Virkningene på naturmiljø av eventuelle massedeponi skal beskrives og vurderes. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Flora og vegetasjon Det skal gis en beskrivelse av flora og vegetasjon langs hele den berørte strekningen av Forslandselva, i rørtraseen, ved tunnelpåhugg/massedeponi, der kaianleggene er planlagt og der anleggsvegen skal gå. For området rundt Nedre Dalsvatnet/Forslandselva som blir direkte berørt av inntaksdam skal det gis en beskrivelse av eksisterende forhold, og arealene skal verdivurderes i forhold til eventuelle rødlistearter og forekommende naturtyper (DN-håndbok 13, 1999). Potensialet for funn av rødlistearter skal også vurderes. Vegetasjonskartleggingen skal følge Fremstad (1997), Vegetasjonstyper i Norge. Ulike vegetasjonstyper vil i ulik grad være avhengig av elva i området. Topografi og løsmasseforhold er viktige faktorer for fordelingen av vegetasjonstyper i et slikt område. Det vil være viktige å kartlegge slike lokale forhold da det kan ha betydning for eventuelle effekter av en utbygging. Vassdragets betydning for de enkelte vegetasjonstyper vil bli vurdert på bakgrunn av kunnskap om typenes sårbarhet for redusert vannføring i elva. Pattedyr Det skal gis en beskrivelse av pattedyrfaunaen i prosjektets influensområde. Beskrivelsen skal baseres på eksisterende kunnskap og intervjuer av grunneiere og andre lokalkjente. Det skal vurderes hvordan pattedyrartene kan bli påvirket av en utbygging Registrering og verdivurdering Den delen som går på registrering og verdivurdering, skal vurdere prosjektområdet med hensyn på naturmiljø slik situasjonen er i dag. Denne delen av utredningen er en nøytral og faktaorientert omtale, som danner grunnlaget for vurderingen av områdets verdi for naturmiljø. I denne saken blir verdivurderingen samtidig en forenklet beskrivelse av alternativ 0. Bakgrunnen for dette er at det forventes å skje små endringer av naturmiljø i influensområdet dersom det ikke bygges kraftverk. Det blir tatt hensyn til influensområdets geografiske utstrekning, og dets betydning i en større sammenheng lokalt og regionalt. Arter og bestander som er lite påvirket har større bevaringsverdi enn bestander som er endret av menneskelig aktivitet. Prosjektområdets verdi for naturmiljø blir angitt på en firedelt skala ubetydelig, liten, middels og stor verdi Omfang av påvirkning og konsekvens Med omfang av påvirkning menes hvordan de fysiske endringene som følger av inngrepet konkret vil påvirke naturmiljø i prosjektområdet. Det gjøres en vurdering av hvor sårbart miljøet er for inngrepet, og det skilles mellom anleggsfase og driftsfase. 14

15 Påvirkning blir gradert etter en firedelt skala: intet, liten, middels og stor. Påvirkningen kan være både positiv og negativ, men for naturmiljø er det sjelden at et tiltak har positive konsekvenser. Konsekvensen blir en funksjon av påvirkning og verdi. Dette gir fem konsekvensklasser: ubetydelig, liten, middels, stor eller meget stor positiv eller negativ konsekvens. Dette er skjematisk vist i figur 2.1. Figur 2.1. Illustrasjon av metode for vurdering av konsekvenser. Konsekvensene blir uttrykt som en funksjon av prosjektområdets verdi og tiltakets omfang. Fra Statens Vegvesen håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). 2.4 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer i denne sammenheng justeringer og endringer av tiltaket med klare fordeler for naturmiljø. Eksempel på avbøtende tiltak er fysiske tiltak i elveløpet, innføring av minstevannføring eller endringer i plassering av inntak, kraftstasjon, massedeponi eller veier. Dersom det foreslås avbøtende tiltak, bør disse være økonomisk balanserte i forhold til nytteverdien. Et avbøtende tiltak vil redusere den negative konsekvensen av inngrepet. Det er en forutsetning at det ved forslag om avbøtende tiltak også vurderes hvor mye den negative konsekvensen av tiltaket blir redusert. 15

16 3 OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING Området som berøres av utbyggingsplanen ligger i Leirfjord kommune i Nordland, drøye 30 km i luftlinje nord for Mosjøen. Inngrepstedene ligger fra ca. 80 til 250 moh. Skoggrensa i området ligger på ca. 250 moh, avhengig av eksposisjon, løsmasseforekomster, tidligere beiteintensitet m.m. Berggrunnen i Forslandsdalen og Forslandsvassdragets nedbørfelt består i hovedsak av granitt (figur 3.1). Figur 3.1. Berggrunn i undersøkelsesområdet (kilde: Grønn: glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein, amfibolitt, rød: granitt, blå: marmor. Undersøkelsesområdet for naturmiljø er delt inn i tre områder, for å gjøre denne rapporten mer oversiktlig: Leirosen sekundærstasjon til Dalvatnet. Dalvatnet og Forslandsdalen til og med planlagt kraftstasjon. Forslandselva mellom planlagt kraftstasjon og inntaksområdene. Området rundt Nedre Dalsvatn. Det er de to siste delområdene som i størst grad vil bli berørt av utbygging. Hvert av områdene kan deles inn i ulike naturtyper og vegetasjonstyper. Avgrensningen av tre av delområdene er vist på kart i figur

17 Dalvatnet og Forslandsdalen Forslandselva Nedre Dalsvatnet Figur 3.2. Avgrensning av delområdene i prosjektområdet. Flyfoto: 3.1 Leirosen sekundærstasjon til Dalvatnet Berggrunn Dette området skiller seg fra resten ved innslag av bløte og kalkrike bergarter mellom Forslandselva og Leirelva. Vegetasjon Landskapet er fragmentert, med variasjon mellom fattig og rik myr, granskog samt høystaudebjørkeskog. I dag går det vei og kraftlinje gjennom dette området. Prioriterte naturtyper I Naturbasen er det merket av tre ulike arealer i dette området som innehar prioriterte naturtyper iht. DNs håndbok 13, 2. utgave 2006 (DN 2006). I tillegg er Leirelva og Ranelvas utløpsoser prioriterte naturtyper. Arealene er avmerket på kart i figur

18 Leirelva og Ranelvas utløp Forslandsvatnet øst Drogsåsen Åstuva Dalvatnet Figur 3.3. Prioriterte naturtyper i området mellom Leirosen sekundærstasjon og Dalvatnet. Kilde: Naturbase, Drogsåsen Dunbjørk er det dominerende treslaget, men det er også stort innslag av osp og rogn i dette området. Vegetasjonen veksler mellom tørre lyngdominerte og fuktige blåtopp- eller høystaudedominerte partier. Høystaudeskoger er artsrike og produktive. Deler av naturtypen danner viktige kontinuitetsmiljøer og ivaretar spesielle leveområder for planter og dyr (Rydgren 1988). Det er et betydelig innslag av mer krevende arter som dvergjamne, taggbregne, tyrihjelm, fjellfrøstjerne, mjødurt, skogstorkenebb, blåknapp, sumphaukskjegg, turt, strandrør, hengeaks, lundrapp, loppestarr, hårstarr, liljekonvall, vanlig nattfiol og rødflangre i dette området. Det går ei høyspentlinje gjennom lokaliteten. Åstuva Denne lokaliteten utgjør et myrområde vest for Åstuva, mellom veien til Dalvatnet og Forslandselva. 18

19 Her er det rikmyrsdrag med innslag av arter som dvergjamne, fjellfrøstjerne, jåblom, vanlig myrklegg, svarttopp, breiull, sveltull, gulstarr og bjønnbrodd. Stedvis er det store partier med takrør. Denne lokaliteten antas å være påvirket av sterkt redusert vannføring i forbindelse med bygging av Forsland kraftverk. Forslandsvatnet øst Denne lokaliteten utgjør en rikmyr øst for Forslandsvatnet. Myra står i kontrast til områdene rundt som er dominert av lyngarter og heigråmose. Det er imidlertid mindre striper som har rikere vegetasjon, lavurt eller høystaudepreget. På lokaliteten vokser det mye skogsnelle og blåtopp. Av mer interessante arter kan følgenede nevnes: dvergjamne, fjellfrøstjerne, svarttopp, fjelltistel, breiull, sveltull, tvebostarr, gulstrarr og tvillingsiv. Ei høyspentlinje krysser myra i vest og en vei passerer inntil myra i sør. Pattedyr og fugl Det er ikke gjennomført kartlegging av pattedyr og fugl i dette området gjennom denne undersøkelsen. Det ble gjort en morsom observasjon i utløpskummen fra Forsland I kraftverk. Dette var sannsynligvis et interessant sted å oppholde seg for fossekall, som ble observert flygende inn og ut av den kraftige strømmen. Samlet verdivurdering Dette delområdet er det mest verdifulle i naturmiljøsammenheng i hele influensområdet for dette prosjektet. Denne miljørapporten har lagt liten vekt på dette området fordi det vil bli svært lite påvirket av en utbygging. Det er ikke kartlagt nye arter i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten. Verdien av området mellom Leirosen sekundærstasjon og Dalvatnet vurderes som middels til stor for naturmiljø. 3.2 Dalvatnet og Forslandsdalen Berggrunn Berggrunnen i dette området består av granitt. Granitt er en sur og tungt nedbrytbar bergart, og avgir små konsentrasjoner av mineraler og kalsium. Det er en god del løsmasser i Forslandsdalen, men elveformen er stabil da den går på fjell over det meste av strekningen. Forslandselva er sakterennende på hele strekningen fra kote 86 til Dalvatnet på kote 81. Vegetasjon Dalvatnet er allerede regulert i forbindelse med eksisterende Forsland kraftverk, som ble satt i drift i Vatnet har vært regulert i mange tiår før dette i forbindelse med eldre kraftverk. I dag praktiseres det en manøvrering som går ut på periodevis senking på ca. 1 m. Det er tillatt å senke vatnet med 10 m. Dagens tilstand har eksistert så lenge at den må kunne betraktes som en ny naturlig situasjon. Inn i Dalvatnet går det flere bekker, som kommer ned i små bekkekløfter. De fleste ligger på sørsiden av vatnet. Det ble ikke gjennomført vegetasjonsanalyse rundt Dalvatnet fordi innsjøen vil bli svært lite berørt av den planlagte utbyggingen. 19

20 Det er plantet gran rundt det meste av Dalvatnet. Innimellom er det bjørk, furu, gråor og rogn i trevegetasjonen. Det er store og små myrer innimellom de tresatte arealene. Det er kun fattigmyr i området. Samme vegetasjon dominerer også langs Forslandselva opp til kote 86. Vegetasjonen består i hovedsak av naturlig granskog, og den eneste i Leirfjord. Innimellom granskogen er det større fattigmyrer. Bilde 3.1 gir en oversikt over området. I elva ble det registrert en del vannplanter som flotgras, elvesnelle, evjesoleie, hesterumpe og tusenblad. Bilde 3.1. Forslandselva i retning vest med Dalvatnet i bildets venstre kant. Prioriterte naturtyper Det er ikke registrert prioriterte naturtyper i dette delområdet. Rødlistearter, fugl og pattedyr I Forslandselva er det tidligere satt ut elvemusling (Margaritifera margaritifera), men få overlevde. Status i dag er ukjent (Dolmen og Kleiven 1997). Elvemusling står på den norske rødlista i kategorien VU-sårbar (Kålås m.fl. 2006). Den sakterennende strekningen av Forslandselva er stedvis svært godt egnet som leveområde for elvemusling, men tidvis svært lave vannføringer i elva kan være årsaken til at den har hatt problemer med å etablere seg (bilde 3.2). En annen utfordring for elvemuslingen, og sannsynligvis årsaken til at den ikke lenger lever i elva, er at vannet er surt og kalkfattig. Elvemusling lever fortrinnsvis i kalkrike klarvannselver. På elvekanten ved Forslandselva ble det sett spor av oter (Lutra lutra). Arten er oppført som VU-sårbar i den norske rødlista. Den er beskyttet ihht. den globale rødlista og står oppført på konvensjonslister over arter som trenger særskilt beskyttelse. I Norge har bestanden av oter stedvis vært voksende de siste ti årene, og arten er nå ganske vanlig langs hele kysten. 20

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart.

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart. Notat Dato: 17.02.2008 Til: Ragnar Grøsfjeld, Statens vegvesen Region Sør. Fra: Leif Simonsen, Naturplan Kopi til: - Emne: Ny avkjøring til Mørjeveien fra E18 Konsekvenser for naturmiljøet. Bakgrunn Statens

Detaljer

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk ca. 18 km øst for Fauske, jf. figur 1. Kraftverket vil utnytte et fall på 180 m og produsere ca. 9,4

Detaljer

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Bamble kommune Del: Kartlegging naturmiljø Dato: 31.08.2012 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Kjell Sverre Rogn (Bamble kommune) Oppdrag nr: 527 475 1. BAKGRUNN

Detaljer

Høringsuttalelse Dagslått kraftverk og Ådalen kraftverk i Brønnøy kommune, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Dagslått kraftverk og Ådalen kraftverk i Brønnøy kommune, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Fauske 28.april 2015 Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Dagslått kraftverk og Ådalen kraftverk

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus

Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold 02.09.2016 Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus Hva gjør BioFokus? Vi en privat stiftelse skal tilrettelegge informasjon om biologisk mangfold

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring

Detaljer

Nord-Salten Kraft AS. Forsanvatn kraftverk Søknad om planendring

Nord-Salten Kraft AS. Forsanvatn kraftverk Søknad om planendring Nord-Salten Kraft AS Forsanvatn kraftverk Søknad om planendring Innhold 1 Bakgrunn og formål... 1 2 Slipp av minstevannføring... 2 3 Inngrep knyttet til slipp av minstevannføring... 3 4 Konsekvenser av

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Forselva kraftverk - Vedlegg 4

Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Problemstilling Fra konsesjonssøknad for Forselva kraftverk I konsesjonssøknaden er fagtemaene mangelfullt beskrevet og verdien er ikke beskrevet for hvert tema. Konsekvensene

Detaljer

Leiråa kraftverk Miljørapport inkludert biologisk mangfold

Leiråa kraftverk Miljørapport inkludert biologisk mangfold Leiråa kraftverk inkludert biologisk mangfold INNHOLD 1 INNLEDNING...4 1.1 BAKGRUNN...4 1.2 PROSJEKTBESKRIVELSE... 4 1.3 HYDROLOGISKE ENDRINGER... 6 1.4 FORMÅL... 7 2 METODE...8 2.1 PROSJEKTETS INFLUENSOMRÅDE...

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Seminar småkraft og konsesjonsbehandling 25.-26. april 2007 Haavard Østhagen, NVE Småkraftverk og virkninger på samfunnet Regjeringen vil:

Detaljer

Norges Småkraftverk AS - Søknad om tillatelse til bygging av Kroken I og Kroken II kraftverk i Luster kommune - NVEs vedtak

Norges Småkraftverk AS - Søknad om tillatelse til bygging av Kroken I og Kroken II kraftverk i Luster kommune - NVEs vedtak Norges Småkraftverk AS Postboks 9 1375 BILLINGSTAD Vår dato: 15.09.2014 Vår ref.: 201206567-4, 201206909-3 Arkiv: 312 Deres dato: 26.09.2012 Deres ref.: Saksbehandler: Erlend Støle Hansen Norges Småkraftverk

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune NVE Konsesjonavdlingen v/ Henrik Langbråten Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune Generelt Det er i henhold til nasjonal og regional politikk

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 352870 14.04.2010

RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 352870 14.04.2010 Fjellkraft AS Jamtjordbekken kraftverk BIOLOGISK MANGFOLD RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 352870 14.04.2010 Oppdragsnavn: Jamtjordbekken kraftverk, Hemnes kommune, Nordland. Utredning av konsekvenser

Detaljer

Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke delutredning landskap SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 3 / 27 568221 31.5.27 Oppdragsnavn: Øvre Forsland kraftverk Kunde:

Detaljer

Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport

Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning 2007 Hovedrapport Hovedrapport Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning HelgelandsKraft AS 2007 3 NVE - Konsesjons-

Detaljer

Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland.

Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 09.04.2013 Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Viser

Detaljer

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE Søknad om planendring August 2017 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO 22. august 2017 Søknad om planendring for bygging av Bergselvi

Detaljer

Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak.

Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-4 Ekstrakt På oppdrag av Notodden kommune har BioFokus foretatt kartlegging

Detaljer

Melding med forslag til utredningsprogram Øvre Forsland Kraftverk

Melding med forslag til utredningsprogram Øvre Forsland Kraftverk Øvre Forsland Kraftverk 2006 Leirfjord kommune NVE - Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Deres ref: Vår ref: Sted/dato: Mosjøen, 28. april 2006 Oversendelse av melding med

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Fagervollan kraftverk II og III i Rana 2 Kort om søker HelgelandsKraft AS er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet

Detaljer

Vedlegg 1 - Vesterelva kraftverk Grane kommune

Vedlegg 1 - Vesterelva kraftverk Grane kommune Vedlegg 1 - Vesterelva kraftverk Grane kommune Bakgrunn Clemens Kraft AS ønsker i samarbeid med grunneiere i området å utnytte kraftpotensialet i Vesterelva og Almdalsforsen. Vesterelva Kraftverk vil utnytte

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Biologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune

Biologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune NOTAT ved Havnevegen 16, Sola kommune Det planlegges en fortetting i et område i Tananger Vest som er disponert til boligformål. Planbeskrivelse hentyder til at det foreligger et ønske om å tilrettelegge

Detaljer

Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport

Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning 27 Hovedrapport Hovedrapport Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning HelgelandsKraft AS 27 3 NVE - Konsesjons- og tilsynsavdelingen

Detaljer

TILLEGGSVURDERINGER 420 KV STORHEIA ORKDAL/TROLLHEIM

TILLEGGSVURDERINGER 420 KV STORHEIA ORKDAL/TROLLHEIM Deres ref.: Vår ref.: Dato: Marius Skjervold 09-168/Hardmoen 16. mars 2010 Til: Marius Skjervold, Statnett Kopi til: Fra: Torgeir Isdahl TILLEGGSVURDERINGER 420 KV STORHEIA ORKDAL/TROLLHEIM utredning av

Detaljer

Vedlegg 2 - Almdalsforsen kraftverk Grane kommune

Vedlegg 2 - Almdalsforsen kraftverk Grane kommune Vedlegg 2 - Almdalsforsen kraftverk Grane kommune Bakgrunn Clemens Kraft AS søker konsesjon for å bygge Almdalsforsen kraftverk i Grane kommune. Søker ønsker å utnytte et fall på 165 m fra inntak i Gluggvasselva

Detaljer

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke. Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark

Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Til: Bever Utvikling AS Fra: Norconsult Dato/Rev: 2015-10-01 Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Det er planlagt å etablere næringspark ved Diseplass

Detaljer

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 603768-01 Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: 24.11.2015 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Harald Kvifte NATURMILJØ INNHOLD Innledning...

Detaljer

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Ingunn Biørnstad OPPRETTET AV. Lars Erik Andersen

OPPDRAGSLEDER. Ingunn Biørnstad OPPRETTET AV. Lars Erik Andersen OPPDRAG Guleslettene vindkraftverk KU OPPDRAGSNUMMER 145196 OPPDRAGSLEDER Ingunn Biørnstad OPPRETTET AV Lars Erik Andersen DATO Konsekvensvurdering av Guleslettene vindkraftverk Oppdatert kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Notat Litra Grus AS Anders Breili

Notat Litra Grus AS Anders Breili Notat Til: Fra: Kopi til: Litra Grus AS Anders Breili Rambøll Norge AS Saknr. Arkivkode Dato 14/4775-4 PLAN 2014p 03.09.2014 NATURMILJØ OG STILLBRUBERGET MASSETAK I forbindelse med søknad om dispensasjon

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hvordan bruker NVE naturmangfoldloven for å sikre naturverdier? Øystein Grundt Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Ny naturmangfoldlov - NVE ønsker velkommen

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no

Detaljer

Tverråa kraftverk Miljørapport inkludert biologisk mangfold

Tverråa kraftverk Miljørapport inkludert biologisk mangfold Tverråa kraftverk inkludert biologisk mangfold INNHOLD 1 INNLEDNING...4 1.1 BAKGRUNN...4 1.2 PROSJEKTBESKRIVELSE... 4 1.3 HYDROLOGISKE ENDRINGER... 6 1.4 FORMÅL... 7 2 METODE...8 2.1 PROSJEKTETS INFLUENSOMRÅDE...

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Mottatte høringsuttalelser I forbindelse med høringsrunden knyttet til behandlingen av konsesjonssøknaden for Salvasskardelva kraftverk er det

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 30.6.2013 Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Vi viser til brev datert 12.3.2014 med

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Snåasen tjïelte/snåsa kommune Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 17/3584 Saksbehandler: Per Gjellan Dato: 14.06.2017 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap 13.06.2017 118/17 Vedlagte dokumenter:

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Norconsult v/ Torgeir

Detaljer

Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Delutredning kulturminner SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 568221-4 / 2006 568221-4 31.05.2007 Oppdragsnavn: Øvre Forsland

Detaljer

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre Vevelstad kommune Arkiv: S01 Arkivsaksnr: 2015/2438-4 Saksbehandler: Bjørnar Aarstrand Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap 16.03.2016 59/2016 Vevelstad kommunestyre 04.05.2016

Detaljer

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav Per G. Ihlen Småkraft - undersøkelser av moser og lav Bakgrunn: Mose- og lavfloraen er sentrale tema

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

STATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon

STATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon 420 kv kraftledning Ørskog Fardal Tileggsutredning for temaet landbruk for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon Utarbeidet av: Juli 2011 FORORD Denne rapporten / notatet er utarbeidet som

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.09.2011 Tid: 17:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Høringsuttalelse - søknad om konsesjon for Tindåga kraftverk i Gildeskål kommune

Høringsuttalelse - søknad om konsesjon for Tindåga kraftverk i Gildeskål kommune Journalpost:16/108257 Saksnummer Utvalg/komite Dato 010/2017 Fylkesrådet 17.01.2017 Høringsuttalelse - søknad om konsesjon for Tindåga kraftverk i Gildeskål kommune Sammendrag Fylkesrådet i Nordland anbefaler

Detaljer

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 26. januar 2012 00 Notat 26.01.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Høring - søknad om bygging av Nylandselva kraftverk - Leirfjord kommune

Høring - søknad om bygging av Nylandselva kraftverk - Leirfjord kommune Journalpost.: 13/20408 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 165/13 Fylkesrådet 25.06.2013 Høring - søknad om bygging av Nylandselva kraftverk - Leirfjord kommune Sammendrag Norges vassdrags-

Detaljer

NOTAT NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD

NOTAT NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD NOTAT Oppdrag Kunde Til Anleggsutredninger Oslo Ol 2022 Anleggsutredning skiskyting (1120932E) Metier AS Jarle Svanæs i Opak AS Fra Lundsbakken, Nils-Ener NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD Dato 2013-01-09

Detaljer

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker 7. juni 2013 Overføring av Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget I 2011 utarbeidet Sweco en rapport for fisk og ferskvannsbiologi, i forbindelse med overføringen av Vossadalsvatnet fra Øystesevassdraget

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Lyse Produksjon AS 5013215 Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Juni 2013 Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

Savåga kraftverk Beiarn kommune

Savåga kraftverk Beiarn kommune Savåga kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for å bygge Savåga kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Savåga har utløp i Beiarelva og ligger ca. 2,5 km vest for Storjord (jf.

Detaljer

Melding med forslag til utredningsprogram Vassenden kraftverk

Melding med forslag til utredningsprogram Vassenden kraftverk Vassenden kraftverk 2006 Leirfjord kommune NVE - Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Deres ref: Vår ref: Sted/dato: Mosjøen, 8. mai 2006 Oversendelse av melding med forslag

Detaljer

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side

Detaljer

Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 568211 12.6.27 Oppdragsnavn: Vassenden kraftverk konsekvenser for fisk Kunde: HelgelandsKraft AS Vassenden

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen Del: Vurdering av reduksjon av massedeponi ved Lønnebakken Dato: 25. juni 2008, rev. 28.juni 2008 Skrevet av: Mette

Detaljer

Galbmejohka historikk

Galbmejohka historikk 1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad

Detaljer

Sørfold kommune Sørfold kommune

Sørfold kommune Sørfold kommune Sørfold kommune Sørfold kommune NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2015/599 Eirik Stendal, 756 85362 01.07.2016 Kommunal behandling Småkraftverk

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo 17.11.2011 Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2

Detaljer