Sandøy, Brosviksåta og Dalsbotnfjellet vindkraftverk i Gulen kommune. Uttalelse til søknader med konsekvensutredning.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sandøy, Brosviksåta og Dalsbotnfjellet vindkraftverk i Gulen kommune. Uttalelse til søknader med konsekvensutredning."

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: , /5647 NAK-ES-MLS Arkivkode: 361.6/2 Sandøy, Brosviksåta og Dalsbotnfjellet vindkraftverk i Gulen kommune. Uttalelse til søknader med konsekvensutredning. Vi viser til brev fra NVE datert 3. januar 2012 og til søknader og konsekvensutredninger på NVEs nettsider. SAE Vind søker om konsesjon for Brosviksåta vindkraftverk (35 turbiner á 3 MW) og Dalsbotnfjellet vindkraftverk (50 turbiner á 3 MW). Zephyr AS søker om konsesjon for Sandøy vindkraftverk (25 turbiner á 3 MW). Tiltakene ved Brosviksåta og Dalsbotnfjellet omfatter også en ny 132 kv kraftledning fra vindkraftverkene til eksisterende transformatorstasjon i Frøyset. Det er positivt at anlegg i samme kommune sendes på høring samtidig. Vi forutsetter at dette innebærer at konsesjonsspørsmålet for disse anleggene blir vurdert sammen med de tidligere omsøkte anleggene i nabokommunen Solund, dvs. Ytre Sula og Ulvegreina, jf vårt brev av De tre omsøkte anleggene ligger i et område med mange planlagte vindkraftverk. DN mener det er viktig å se på vindkraftutbyggingen i en større geografisk sammenheng og komme fram til en arrondering som kan gi mest mulig energi med minst mulig miljøkostnader. Dette bør det være rom for, all den tid det er mange flere planlagte anlegg enn det som det er realistisk å bygge. Selv om hvert av de omsøkte anleggene potensielt vil kunne utløse betydelige konflikter med både naturmangfold, landskap og friluftsliv, er de etter DNs oppfatning likevel ikke blant de aller mest konfliktfylte i regionen. Dette er i tråd med de vurderinger som er gjort i Regional plan for vindkraft i Sogn og Fjordane. Når det gjelder trekkende fugl er det på lik linje med de fleste omsøkte vindkraftanlegg store mangler når det gjelder kunnskap. Dette gjelder både trekkenes omfang og karakter, og mulige negative virkninger på trekket av både enkeltanlegg og flere anlegg samlet. DN ber derfor om at det gjøres tilleggsutredninger på høst- og vårtrekket for fugl i alle sakene før beslutning fattes. Dersom det gis konsesjon til ett eller flere av anleggene, ber vi NVE om å stille krav til både forog etterundersøkelser både på hekkende og trekkende fugl, slik at det blir mulig å verifisere de antagelsene som er gjort i konsekvensutredningene. Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonf: Internett: E-post: Saksbehandler: Mari Lise Sjong Telefon:

2 Overordnet vurdering Innenfor en radius på om lag 20 km finner vi i tillegg til Brosviksåta, Dalsbotnfjellet og Sandøy Folkestad (meldt 70 MW), Setenesfjellet (omsøkt 50 MW), Ytre Sula (omsøkt 140 MW) og Ulvegreina (omsøkt 138 MW) vindkraftverk. Til sammen utgjør dette i overkant av 250 turbiner og antatt knapt 2 TWh produsert energi. Det innebærer også store tekniske inngrep og utfordringer i forhold til landskap, friluftsliv, inngrepsfrie områder og naturmangfold i områder som i dag er relativt upåvirket. I tillegg til dette kommer anleggene litt lenger nord i fylket Lutelandet (konsesjonsgitt), omsøkte Bremangerlandet, Hennøy, Okla, Vågsvåg og Guleslettene, samt meldte Folkestad vindkraftverk. DN mener det er viktig å se på vindkraftutbyggingen i en større geografisk sammenheng og komme fram til en arrondering som kan gi mest mulig energi med minst mulig miljøkostnader. Dette bør det være rom for, all den tid det er mange flere planlagte anlegg enn det som det er realistisk å bygge. Det er derfor naturlig å knytte vurderingen av anleggene i Gulen til de planlagte anleggene i nabokommunen Solund. Regional plan for vindkraft Sogn og Fjordane Fylkeskommune vedtok Regional plan for vindkraft i juni I det faglige grunnlaget for fylkesdelplan vindkraft i Sogn og Fjordane, er områdene som er berørt av de planlagte anleggene i Gulen og Solund rangert med et samlet konfliktnivå som følger: Prosjekt Område i Regional plan Samlet konfliktpotensial Tallverdi Brosviksåta Brosviksåta Lite 8 Dalsbotn Storsteinlifjellet Lite 10 Nesfjellet Lite 10 Sandøy Midtbøfjellet Middels 12 Setenesfjellet Setenesfjellet Middels 16 Ulvegreina Ulvegreina Middels 18 Vetefjellet Middels 18 Ytre Sula Sperrefjellet Middels 18 Håfjellet Stort 22 Her går det fram at anleggene i Gulen har et lavere konfliktpotensial enn anleggene i Solund, med Brosviksåta og Ytre Sula som ytterpunkter. Konsekvensutredningene for de omsøkte anleggene i Gulen og Solund synes å bekrefte ytterpunktene i planen dvs. Brosviksåta som det minst konfliktfylte og Ytre Sula som det mest konfliktfylte anlegget. Ut over dette gir konklusjonene i utredningene i den grad de er sammenlignbare ikke et entydig bilde mht relativt konfliktnivå. Det ligger etter vår oppfatning også et betydelig spenn med hensyn til konfliktnivå innenfor karakteren middels negativ. 2

3 Prosjekt Ant. Naturmangfold Friluftsliv Landskap turbiner Brosviksåta 35 Middels negativ (i retning Middels negativ Middels negativ stort) Dalsbotn 50 Stor negativ Middels negativ Middels negativ Sandøy 25 Middels stor negativ Middels negativ Middels negativ Ulvegreina 46 Middels negativ Middels negativ Middels stor negativ* Ytre Sula 39 Middels stor negativ Middels negativ Stor negativ *Noe mer negativ enn middels Kommentarer til konsekvensutredningene og de ulike fagtemaene Naturmangfold Alle anleggene berører hekketerritorier for havørn og funksjonsområder dels hekkeområder for kongeørn. I tillegg berører anleggene enkelte andre arter rovfugl som kan være utsatt i forbindelse med vindkraft: hønsehauk og tårnfalk (Brosviksåta), fjellvåk (Dalsbotnfjellet), vandrefalk (Sandøy). Utslagsgivende for det høye konfliktnivået på Dalsbotnfjellet er hekkende storlom og smålom. Sandøy har et høyt konfliktnivå pga kystlynghei og et mindre område med kystnedbørsmyr, mens konflikten med fugl er ansett som middels negativ. Naturmangfold er dekket av ulike utredere hos Ambio miljørådgivning. Utredningene er ikke laget etter samme mal, og de gir derfor ikke noe entydig grunnlag for sammenligning av konfliktnivået for de tre anleggene. Blant annet er det ulikt hvorvidt planområde og influensområde behandles i ett eller separat. Vi ser også at samme art gis ulik verdi. Eksempelvis gis det i utredningen for Dalsbotn høyere verdi (og dermed mer negativ konsekvens) for både kongeørn (stor mot middels) og havørn (middelsstor mot middels) enn Brosviksåta. For både Dalsbotnfjellet og Sandøy er det indikasjoner på at planområdet er omfattet av territoriet til hubro, og at det ikke er usannsynlig at den hekker i området. Fordi man ikke har kunnet påvise reir eller bestemme planområdets betydning, har man heller ikke tatt hubro med i verdi- og konsekvensvurderingen. Merking av hubro i Snillfjorden har vist at arten bruker store områder bl.a. i forbindelse med næringssøk, og at den derfor vil være sårbar ikke bare knyttet til reirplassen. Hubro har status som sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter 2010, og DN mener at en ut fra en føre-var holdning bør inkludere konfliktpotensialet for hubro i konsekvensutredningen. For Dalsbotnfjellet er det gjennomført feltarbeid juli. For Sandøy er det gjennomført feltarbeid tre dager i juni juli. For Brosviksåta baserer Ambio seg på materiale framskaffet av Ask Rådgivning og supplering av denne. Det går ikke fram om det er gjennomført undersøkelser i felt, med unntak av registreringer av vårtrekket for fugl. For trekkende fugl for øvrig er det ikke gjort undersøkelser for noen av anleggene. Dette er en vesentlig mangel både ved de tre omsøkte anleggene, og også for de aller fleste planlagte vindkraftanleggene langs kysten. Uten sikker kunnskap om omfanget av og karakteristika ved vår- og høsttrekket ved kysten er det umulig både å predikere og verifisere ev. negative virkninger. Vi ber derfor om at det gjennomføres tilleggsutredninger på trekkende fugl. 3

4 Kystlynghei er en truet naturtype og vurderes nå som Utvalgt naturtype, jf. naturmangfoldloven 52. En ev. utbygging vil medføre store inngrep i kystlyngheia på Sandøy. Det er derfor viktig at en ved ev. utbygging i størst mulig grad tar hensyn til verdiene, og særlig unngår områdene med purpurlyng. Tiltak for å skjøtte lyngheien og unngå gjødsling og oppdyrking bør vurderes for å kompensere for de negative virkningene. Området med kystmyr bør også tas spesielt hensyn til. Landskap Landskapsutredningene er utarbeidet av AMBIO (Dalsbotnfjellet) og Rambøll. AMBIOs utredning for Dalsbotnfjellet baserer seg på utkast til ny veileder for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging av vindkraftverk (Clemetsen & Simensen 2010). Utredningen er svært grundig, og det er lett å etterprøve de vurderinger av verdi, omfang og konsekvens som er gjort for de ulike delområdene Denne står i stor kontrast til utredningen for nabofjellet Brosviksåta, som er svært kortfattet, omtaler influensområdet som ett område, og kun gir en samlet karakter for verdi, omfang og konflikt. Her er det umulig å etterprøve om ulike deler av influensområdet har ulik verdi eller er mer eller mindre konfliktfylt. Alle utredningene tar i noen grad utgangspunkt i landskapskartleggingen som er gjort i forbindelse med Regional plan for vindkraft i Sogn og Fjordane. I denne kartleggingen har landskapssammenhengen der alle de tre omsøkte anleggene ligger fått landskapsverdi C Representative/vanlig forekommende landskap. Konfliktpotensialet for landskap i de tre planområdene er i Regional plan for vindkraft satt til lite. I konsekvensutredningene er konfliktnivået for alle anleggene satt til middels negativt. Dette til tross for at konsekvensene for Sognesjøen i utredningen for Dalsbotnfjellet er satt til stor negativ. Vi legger til grunn at konfliktnivået for Sognesjøen er tilsvarende høyt for Brosviksåta, og at den totale konfliktgraden for de to anleggene blir noe høyere enn angitt. Det er ikke stilt krav om at det skal gjøres noen vurdering av samlet påvirkning på landskapet av de omsøkte anleggene, ev. sammen med de øvrige omsøkte anleggene i nærheten. DN mener at det spesielt for Dalsbotnfjellet og Brosviksåta burde ha vært gjort en slik samlet analyse med fokus på innseilingen til Sognefjorden, som kanskje er den mest sårbare og utsatte delen av influensområdet. Inngrepsfrie naturområder Alle tre anleggene berører inngrepsfrie naturområder sone 2, som er den kategorien INON-områder det fremdeles finnes noe særlig av langs kysten av Vestlandet. Områdene på Dalsbotnfjellet og Brosviksåta er relativt store. Alle tre INON-områdene vil i praksis bli borte ved en utbygging. Friluftsliv I regional plan for vindkraft er planområdet for Brosviksåta avmerket som regionalt viktig friluftslivsområde, mens Gulafjorden med Eivindvik sør og sørvest for planområdet er avmerket som av nasjonal verdi. Her er det et godt utbygd sti-nett. På Sandøy overlapper det planlagte anlegget med et mindre område som er angitt med regional verdi. Gulen er en populær hyttekommune, og selv om 4

5 det meste av friluftslivet foregår uten særlig tilrettelegging, er det klart at hvert av anleggene både direkte og indirekte vil ha betydelig negativ virkning for friluftslivet. Ved en utbygging av både Brosviksåta og Dalsbotnfjellet vil mulighetene for friluftsliv i området bli kraftig redusert, da det ikke finnes gode alternativer i nærheten. Også ved realisering av kun ett av anleggene vil mulighetene for friluftsliv i tilnærmet uberørt natur bli mye dårligere. Konklusjon Alle anleggene berører hekketerritorier for havørn og funksjonsområder dels hekkeområder for kongeørn. Dalsbotnfjellet har et høyt konfliktnivå på fugl, med fokus spesielt på hekkende storlom og smålom. Sandøy har et høyt konfliktnivå pga kystlynghei og et mindre område med kystnedbørsmyr, mens konflikten med fugl er ansett som middels negativ. Det er indikasjoner på hubro både ved Dalsbotnfjellet og Sandøy. Anlegget på Brosviksåta berører regionale og nasjonale friluftslivsverdier. Både enkeltvis og samlet vil anleggene bidra til å endre landskapskarakteren i et stort område, herunder påvirke inn- og utseilingen til Sognefjorden i betydelig grad. En utbygging av et eller flere av de omsøkte anleggene vil derfor helt klart innebære til dels betydelig konflikt med miljøverdier. I regional sammenheng legger DN likevel til grunn at de tre omsøkte anleggene ikke er blant de med aller høyest konfliktpotensial. Før det gjøres vedtak ber DN om at det gjennomføres tilleggsutredninger på høst- og vårtrekket for fugl i alle sakene. Dersom det gis konsesjon til ett eller flere av anleggene, ber vi NVE om å stille krav til etterundersøkelser både på hekkende og trekkende fugl, slik at det blir mulig å verifisere de antagelsene som er gjort i konsekvensutredningene. Ettersom temautredningene i KU ikke i seg selv gir et tilstrekkelig grunnlag for etterundersøkelser, forutsetter vi at eventuelle konsesjoner setter krav til at det før utbygging defineres en «baseline» gjennom supplerende utredninger. Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning Elektronisk dokumentert godkjenning, uten underskrift Svein Grotli Skogen e.f. Seksjonssjef Mari Lise Sjong Kopi til: Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 Oslo Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen Leikanger Gulen kommune 5966 Eivindvik 5

6 Margot og Jakob Rutledal, Gulafjordsvegen 2719, 5966 Eivindvik Til kommunepolitikarane i Gulen kommune. Uttale ang. planar om vindkraftutbygging på Dalsbotnfjellet og Brosviksåta. Gulen kommunestyre skal om kort tid gjere uttale til NVE når det gjeld planar om utbygging av vindkraft i kommunen. I: LOKAL SYNFARING: Me vil be om at dei politikarane som her skal gje uttale, føretek ei synfaring i dei områda som er planlagde for ytbygging. Ei eventuell utbygging av vindkraftprosjektka på Dalsbotnfjellet og Brosviksåta vil utan sidestykke vere dei største naturinngrepa som nokon gong er føreteke i Gulen kommune.. Derfor bør det vere sjølvsagt at kommunen stiller til ei synfaring i dei områda som vert omfatta av inngrep. II: 360 GRADER: Bygdelaga Nordgulen, Tveit og Haveland vil - om planane vert bygde ut i fullt monn - verte særs prega av anlegga. Det vil verte synlege vindmøller så godt som heile vegen rundt bygda, og i tillegg vil det kome to store luftspenn. Dette bør vere eit alvorleg tankekors, ikkje minst av di det ikkje har vore framlagt noko samla visualisering eller animasjon over korleis ferdige anlegg vil verte sjåande ut frå bygda. III:VARSELLYS: Luftfartsverket har sagt at dei vil krevje at vindmøller i området blir merka med raude, blinkande lys. Dette har ikkje vore framme tidlegare i diskusjonen, og noko slikt vil gjere til at den visuelle støyen frå anlegga ikkje berre vil avgrense seg til tida det er dagslys. IV:OVERKØYRING AV GRUNNEIGARAR: Dei planlagde prosjekta - og då særleg Dalsbotnfjellet - har vore utvikla utan støtte frå mange av grunneigararane SAE Vind trakk seg ut frå sitt prosjekt på Dalsbotsfjellet då det synte seg at dei ikkje hadde støtte frå mange nok av grunneigarane. Zephyr har handla stikk i strid med det dei sa på det fyrste møtet dei skipa til om planane. Då sa dei at dei ikkje ville utvikle eit prosjekt om dei ikkje hadde eit tydeleg fleirtal av grunneigarane med seg. Sjølv om dei har fått overlevert underskriftsliste der mange av grunneigarane går mot utbygging,har dei ikkje berre fortsett, men faktisk utvida dei opprinnelege planane for utbygging drastisk. Om Dalsbotnfjellet vindpark får grønt lys frå kommunen, vil dette i høgste grad vere eit overtramp mot den lokale sjølvråderetten - noko spesielt dei partia som set dette høgt, lyt merke seg. Det er også å merke at kjernerområdet for utbygginga, ligg i felleseige til Nordgulen og Tveit. Her går eit fleirtal av grunneigarane mot utbygging så langt me kjenner til. V: NATUROMRÅDE: Etter framlagde planar vil alle frie fjellområde rundt busetnaden i Nordgulfjorden bli bygde ut. Kvar ein ferdast i desse fjella, vil ein både sjå og høyre vindmøller. Her vil vere milevis med vegar og kraftliner i tillegg til store planerte anleggsområde rundt kvar vindmølle. Her blir trafostasjon. Naturområdet er ikkje berre ei sak mellom grunneigarar, utbyggjarar, Gulen kommune og NVE. Naturen tilhøyrer alle både nolevande og dei som kjem etter. Blir det gjennomført utbygging, vil det gjere oboteleg skade. Det vil bli altfor stor øydelegging av ein vakker natur. VI: INNTEKTER TIL GULEN KOMMUNE / FRAMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR:: Dei lova skatteinntektene frå anlegga har stadig vore løfta fram som eit argument for utbygging. Når planar om kommunesamanslåing truleg blir gjennomførde innan få år,vil. Gulen kommune kanskje tilhøyre ein monaleg større Nordhordland-kommune, og då vil desse midlane ende opp i Knarvik. Det er nok lite truleg at «gamle» Gulen kommune i så fall vil få noko ekstra av desse skatteinntektene.då vil fastbuande rundt anlegga og «gamle» Gulen kommune sitje att med svarteper. Grunneigarane får sitt same kvar dei bur.

7 Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Sandgata 30 B N-7012 Trondheim e-post: internett: Telefon: (+ 47) Fax: (+ 47) Bankgiro: Org. nr.: NVA Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref. Deres kontaktperson Vår ref. Vår kontaktperson Dato Tale Helen Seldal 2012/ Anne Kolstad Sandøy vindkraftverk konsesjonssøknad SAE Vind - høring Det vises til konsesjonssøknad fra Statkraft Agder Energi Vind DA datert 1. desember 2011 og til fastsatt høringsfrist 12. mars Med utgangspunkt i at vi så sent som den 11. og 12. mars fikk henvendelser med nye og etter vår oppfatning viktige opplysninger om forekomster av sårbar natur i og inntil planområdet, fant vi det ikke mulig å avgi høringssvar uten å inkludere disse opplysningene. Vi ber derfor om at vårt høringssvar aksepteres selv om fristen er overtrådt. Generelt om lokalisering og utredningsprogram Vi merker oss at utredningsprogrammet legges på samme mal som i prinsippet er benyttet uten endringer for de aller fleste av konsesjonssøknadene for vindkraftverk i Norge de siste 15 åra. Dette betyr at myndighetene ser bort fra de rekommandasjoner som ble gitt til den norske regjering gjennom vedtak i Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats, Standing Committee, møte den 26. november 2009, Recommendation No. 144 (2009). Her minner Standing Commettee først om de forpliktelser Norge har påtatt seg ved å slutte seg til Bernkonvensjonen, deretter gis det råd i 10 punkter om hvordan den norske regjering kan forbedre saksprosessen med hensyn til naturverdier under forarbeid og behandling av konsesjonssaker for vindkraftverk i Norge. Krav som spesielt sikrer å oppfylle rekommandasjonens punkter 2., 4., 5., 6. og 10. burde vært implementert i konsekvensutredningsprogrammet for konsesjonssøknader for vindkraftverk. Det er nettopp for tema som berøres i de nevnte punktene at både vår forening og en rekke andre høringsparter i mange tidligere konsesjonssøknader for vindkraft har etterlyst utredningsprogram som målrettet og grundig skaffer et oppdatert og helhetlig kunnskaps- og vurderingsgrunnlag for utredninger og konsesjonsbehandlinger. Vi kan ikke se noen forbedring i utredningsprogrammet for den aktuelle søknaden. I tillegg til de internasjonale råd og forpliktelser har vi også en sektorovergripende nasjonal lov naturmangfoldloven (nml) som skal virke sammen med andre lovverk, f.eks. energiloven og plan- og bygningsloven for beslutninger som angår naturmangfold. Det er nødvendig at prinsippene i nml ( 8-12), som skal sikre kunnskapsbasert forvaltning, diskuteres og at vektinga av disse prinsippene opplyses i utredningene i henhold til nml 7. Vi vil peke på at 8 kunnskapsgrunnlaget og 10 samlet belastning er særlig aktuelle i denne saken. Konsekvenser for biologisk mangfold spesielt for fuglelivet Naturlig nok vil vårt utgangspunkt først og fremst være forekomstene av fugl og et eventuelt vindkraftverks forventede effekt på fuglelivet i og inntil planområdet. Det kan konstateres at omfanget av feltarbeid for hele temaet biologisk mangfold er meget begrenset og omfatter registreringer som strekker seg over 3 dager, fordelt på to turer, begge midtsommers. Som det framgår av rapporten, er dette det viktigste grunnlaget for rapporten om biologisk mangfold. Ut over dette er det innhentet data fra Artskart og Naturbasen, og vist til naturtype- og viltkartlegging fra 2005 og 2006, samt innhentet BirdLife arbeider med fuglevern på global basis NOF representerer BirdLife i Norge

8 opplysninger fra noen få informanter. Det er vanskelig å dra annen konklusjon enn at kunnskapsgrunnlaget fra feltarbeid og refererte kilder må være begrenset, selv om materialet i rapporten av oppdragstaker vurderes samlet sett å være relativt representativt for det som finnes i området. Det tas et visst forbehold for plantekartlegging med bare tre dagers feltarbeid. For fugl er feltarbeid 30. juni og 1. og 14. juli betraktet som en representativ periode for å fange opp hekkende fugl. For forekomster og funksjoner til andre årstider er det kun lagt til grunn andre hånds kilder. Det tas et visst forbehold om at forekomster bl.a. av planter og fugl ikke er fanget opp gjennom datainnhentingen. Det er vanskelig å forstå at vurderingene av grunnlagsmaterialet og kunnskapen om biologisk mangfold i området kan være riktige med så lite tid brukt på målrettet feltarbeid, og som til overmål skal dekke hele spekteret innen fagtemaet. Dette mener vi blir bekreftet i rapporten selv, etter som det opereres med usikkerhet knyttet til tolking av enkeltobservasjoner og vurdering av ubekreftede opplysninger om forekomster som burde være av interesse, men hvor det åpenbart ikke er innhentet dokumentert og oppdatert kunnskap. Dette til tross er det registrert fuglearter som burde vært viet større oppmerksomhet enn det som er gjort i rapporten. Vi vil særlig peke på hekkende havørn (norsk ansvarsart og en art på Appendix IIlista i Bern-konvensjonen som skal tas hensyn til), hubro (sterkt truet), svartstrupe (nær truet) og tornskate (nær truet), et utvalg av arter som hver for seg bør vies spesiell oppmeksomhet i forhold til arealbrukskonflikter og som har miljøkrav som også hver for seg indikerer at planområdet inneholder verdier og naturkvaliteter som for viktige karakterer skiller seg fra det vanlige i regionen. Havørn og hubro har spesielle kvalitetskrav til lokalisering av hekkeplass i denne type landskap, i tillegg til at næringstilgang skal være rikelig, og både svartstrupe og tornskate er arter med meget avgrensete forekomster i denne landsdelen. For svartstrupe gjelder dette landet som helhet, og for tornskate er forekomstene på Vestlandet meget sparsomme, i tillegg til at arten har vært på vikende front også i de delene av landet hvor den tidligere har vært mer vanlig (Østlandet/Sørlandet). Derfor er det overraskende å konstatere at disse to artene er verdivurderte på linje med strandsnipe og bergirisk, som riktig nok begge har vært gjennom en periode med negativ bestandsutvikling og derfor er blitt oppfanget av kriteriene for å komme på norsk rødliste (nær truet), men som begge fremdeles har og har alltid hatt en meget stor geografisk utbredelse på landsbasis. Havørna er ikke verdivurdert, slik den burde vært ut fra at den er en av Norges viktigste ansvarsarter. Det må derfor være berettiget grunn til å stille spørsmål ved den totale verdivurderingen av fuglelivet i området, både ut fra de tross alt sparsomme, men likevel høyst interessante indikasjonene i de observasjonene som er gjort for potensielt hekkende fugl, og når det gjelder bortimot fravær av kunnskap om trekkende og overvintrende fugler. Dette må i neste omgang vurderes opp mot de opplysninger vår forening har fra flere år tilbake, og opplysninger som er innrapportert til foreningen inn mot høringsfristen for konsesjonssøknaden. Summarisk vil vi derfor påpeke: Havørn Rapporten viser til en reirplass innenfor planområdet. Dette er en tradisjonell hekkelokalitet som har vært kjent gjennom årrekker. Reiret ligger ca. 80 m fra nærmeste inntegnede turbinfundament og med ytterligere seks turbiner innen noen få hundre meters avstand i et område som vil være denne lokalitetens markeringsområde for territorieforsvar. Ytterligere fire turbiner er lokalisert i det som er lokalitetens viktigste næringssøksområde langs strandsona. I rapporten er det antydet at ytterligere ett havørnpar har tilhold i/nær planområdet. Det kan bekreftes at så er tilfelle, også her med få hundre meters avstand til de nærmeste turbinene og i det naturlige territoriemarkeringsområdet. Dette gjelder de delene av planområdet som er lettest oversiktlig, men det er sannsynlig at de delene av området som ikke er like godt kartlagt og er mer avsidesliggende, kan ha viktige funksjoner for ytterligere flere havørnpar, som antydet i rapporten. Det er nevnt i rapporten at planområdet synes å ha en viss betydning som overvintringsområde for unge havørner (og kongeørn). Dette i seg selv burde ha vært viet mer oppmerksomhet, og det som helt mangler i vurderingene av områdets betydning for havørn, er det faktum at det foregår en vandring av 2 BirdLife arbeider med fuglevern på global basis NOF representerer BirdLife i Norge

9 i hovedsak yngre havørner mot sør på høst og vinter, en motgående vandring mot nord på vår og sommer. Ringmerkingsfunn viser at det er betydelige antall som deltar i en slik vandring, selv om det ikke foregår som ordinært høst- og vårtrekk. Som typisk seilflyver (gjelder også flere andre rovfuglarter) følger disse vandringene terrengformasjoner som definitivt ikke er ledelinjene langs ytterkysten. I hovedsak følger de høydedrag, rygger og landskap med gunstig termikk i nord/sørretningen, og da først og fremst over indre del av strandflatelandskapet langs kysten, særlig der dette landskapet grenser opp mot høyereliggende terreng på de indre, større øyene, eller der fastlandet når ut mot og danner fall mot de lavere kystområdene. Slike rovfugltrekk er kjent lenger sør på Vestlandet (Rogaland) og lenger nord (Stadtområdet og Mørekysten), men kunnskap mangler i stor grad langs kysten av Hordaland og Sogn og Fjordane. Hubro Under registreringsarbeidet er det vist til funn av ferske spor etter hubro innenfor planområdet, men uten at det åpenbart er undersøkt nærmere med tanke på verifisering av mulig hekking. Landskapet i det aktuelle terrenget burde by på tilfredsstillende reirlokaliteter. Videre er det vist til opplysninger om reirfunn med unger, uten at det knyttes til området med funn av spor Det kan verifiseres at en lokalitet med tilhold av hubro og med indikasjoner på hekking ligger på en annen del av øya, 1,5-2 km fra nærmeste inntegnede turbinfundament. Dette burde indikere at planområdet kan være vesentlig viktigere for denne arten enn det som fremgår av KU-rapporten. Svartstrupe Innenfor planområdet ble det registrert to lokaliteter med svartstrupe. Dette i seg selv må noteres som viktig, etter som året 2011 var et bunnår for arten etter to strenge vintre. Dette er en art som har en meget begrenset utbredelse i Norge og hvor arten av den grunn i kombinasjon med at den er ømfintlig for vinterklima og endringer i vegetasjonstype og derav følgende bestandsproblemer, er plassert på den norske rødlista som nær truet. Den er knyttet til områder innenfor +2 o isotermen for januar og februar, stort sett sammenfallende med utbredelse av purpurlyng i Norge med en lignende toleransegrense for vintertemperaturer. Det er derfor viktig å se dette i sammenheng med KUrapportens omtale av naturtypen kystlynghei med innslag av purpurlyng som en viktig naturtype i store deler av planområdet. Sett i denne sammenheng bør områdets potensiale for nettopp denne arten vurderes betydelig høyere enn tilfellet er i KU-rapporten. Ut over det må det også være et misforhold mellom verdivurderingen av denne arten (sammen med tornskate) og de to andre fugleartene som er nevnt i rapporten, strandsnipe og bergirisk, med samme rødlistekategori som svartstrupe og tornskate (nær truet). Ut fra rødlistekriteriene og de nevnte arters bestandstrender de siste åra, faller de innenfor kriteriene for denne kategorien, men i en verdivurdering i denne sammenheng, må det likevel tas med at begge de to artene har en vid utbredelse i Norge og er ikke spesielt kravstore eller spesialiserte i sine habitatvalg, sammenlignet med svartstrupe (og tornskate). Dette også sett på bakgrunn av at bestandsstørrelsen for svartstrupe i Norge ble i 1994 vurdert til par, alle knyttet til rikere utforming av kystlyngheisonen, mens strandsnipe ble vurdert i størrelsesorden par, spredt over så godt som hele landet fra havnivå til høyfjell, mens bergirisk ble vurdert å ligge mellom og par, fordelt langs hele kysten og i fjellområdene. På denne bakgrunn må det være hevet over tvil at verdivurderingen for svartstrupe i planområdet (middels), gitt samme klassifisering som bergirisk og strandsnipe, må være helt feil. Tornskate Arten har hatt negativ bestandsutvikling i hele sitt utbredelsesområde. I Norge har den tradisjonelt vært knyttet til Østlandsområdene og vestover til Rogaland. På det egentlige Vestlandet har arten vært meget sporadisk. Det er gjort et fåtall hekkefunn, stort sett knyttet til det åpne, heipregede kulturlandskapet i strandflatebremmen langs kysten. Påvisning av fugl med reirmateriale innen planområdet i 2011 indikerer hekking og faller godt sammen med i hvilke naturtyper arten opptrer på Vestlandet. Dette må umiddelbart oppfattes som en kvalitetsindikator for området, både fordi det landskap- og vegetasjonsmessig er tilfredsstillende i et marginalt område for arten, og fordi det samtidig også indikerer et næringsgrunnlag som tilfredsstiller denne artens næringsvalg (store insekter/smådyr som burde vært et eget kunnskapstema for å vurdere biologisk mangfold). Det faktum at dette er registrert i en periode hvor arten har vært inne i en negativ bestandssituasjon, burde forsterke en slik vurdering. Ut fra dette er det åpenbart at verdivurderingen også for denne arten, sammenlignet med de tross alt betydelig mer tallrike og utbredte artene strandsnipe og bergirisk, må være feil. Den bør noteres som en betydelig høyere verdiindikator enn de nevnte artene.

10 I det som er vurdert som øvrig influensområde, og som ut fra de sparsomme krav som stilles i utredningsprogrammet og det som åpenbart har vært mulig å samle av kunnskap gitt rammene for utredningsoppdraget, sier det seg selv at kunnskapsgrunnlaget for vurderinger må være enda mer mangelfullt enn for selve planområdet. Likevel er det også her nevnt forekomster og antatte forekomster av fuglearter som burde vært fulgt opp for å skaffe seg et sikrere vurderingsgrunnlag. Dette gjelder fugler knyttet til lynghei og kulturlandskap (i dagens bestandssituasjon ikke minst vipe), det gjelder vannfugl og det gjelder rovfugl. Det er derfor god grunn til å stille et stort spørsmålstegn ved verdivurdering som havner på den «trygge» benevnelsen «middels» når vurderingsgrunnlaget er mangelfullt. Virkning av vindkraftverk på fugl bruk av erfaringsreferanse For vurdering av mulige effekter av vindkraft på fugl må det være en fullstendig feil måte å tilnærme seg problemstillingene ved å vise til at fordi foreliggende studier av problemene er gjennomført i andre miljøer og over for andre fuglearter enn i Norge, vil overføringsverdien til våre forhold være begrenset. Dette fordi det tross alt over en 25-årsperiode i sum er gjennomført mange studier, mange nok til at et konsulentfirma som påtar seg et slikt utredningsoppdrag der bl.a. tilgjengelig erfaringsmateriale nødvendigvis må være fundamentet for effektvurderinger, må besitte faglig kompetanse til å kunne finne fellesnevnere for hele det materialet som er samlet og presentert innen temaet. Dette må være en helt sentral del av utredningsoppdraget. Uten å være i stand til det, kan det være grunn til å etterlyse forutsetningene for å gjøre en slik utredning i det hele. Når så heller ikke de effektundersøkelsene som er utført her til lands og som av myndighetene er sagt skal danne et best mulig grunnlag for å gi en bedre vurdering av vindkraftutviklingens effekt på norsk natur, har fått særlig stor plass i effektvurderingene, finner vi grunn til å stille spørsmål ved hvordan dette er brukt i konsekvensutredningen. Derfor må vi etterlyse hvordan den relativt omfattende gjennomgang av effektstudier av vindkraft er benyttet inn i utredningen for det omsøkte kraftverket. Det presenteres en oversikt og henvisning til studier gjort over et langt tidsrom og med effektkonklusjoner som varierer fra A til Å, men uten at fellesnevnere, som bl.a. ble påpekt i den føderale, amerikanske oppsummeringen da de første, store vindkraftverkene skulle gjennomgå vurdering av fornyet konsesjon etter 25 år. Det vil nødvendigvis bli begrenset verdi av et stort antall litteraturreferanser hvis ikke dette er benyttet til å identifisere hovedlinjer og fellesnevnere for de vindkraftverk som har vist seg å gi store, negative effekter for naturverdier, versus de som det er vanskelig å påvise målbare, negative effekter. Blant de mange referansene som det er vist til, finner vi all grunn til å sette søkelyset på en som i de seinere åra er benyttet som et viktig grunnlag for å vurdere effektpotensialet for en artsgruppe som i mange studier har vist seg å være særlig utsatt for negative effekter ved vindkraftverk, nemlig Whitfield og Madders utregninger av unnvikelse i forhold til vindturbiner for rovfugl, som er beregnet til minst 98 % og hos de fleste % (avoidance factor). Det må være åpenbart at dette er en vurdering som definitivt ikke kan legges til grunn for rovfugl generelt, så lenge som en rekke rovfuglarter har vist seg å være særlig utsatte for vindkraftkollisjoner (havørn, gribber, glenter). Nyere observasjoner, både fra Smøla (Bird Wind-prosjektet) og fra Middelhavsområdet har konkludert med at havørn og gribber ikke viser noen frykt for roterende vindturbiner, men det synes som de i visse situasjoner og værforhold kan bli direkte tiltrukket av dem, slik at kollisjoner skjer under tilsynelatende ideelle lys- og sikt forhold. Derfor er det nødvendig å være orientert om og være i stand til å sette nyere observasjoner og studier opp mot beregninger og vurderinger i tidligere studier som åpenbart er gjort på sviktende grunnlag. Virkningsomfang Innledningsvis må vi peke på den kortslutning vi mener ligger i at det eneste området på Sandøya som faller innenfor kriteriene «inngrepsfrie naturområder», med en størrelse på 2,16 km 2, i sin helhet vil falle innenfor omsøkt utbyggingsområde og dermed vil bli utradert. Likevel blir virkningsomfanget vurdert som lite/middels negativt ut fra at arealet er vurdert som «lite». Dette satt opp mot den nasjonale målsetningen om at tap av inngrepsfrie naturområder skal opphøre, og at inngrepsfrie naturområder i kystlandskapet allerede er borte over store områder. Dette stor derfor også i kontrast til vurderingene av naturtypeområder, hvor virkningsomfanget helt riktig blir satt til «stort negativt». I denne sammenheng vil vi understreke at nettopp kystlynghei også er en meget viktig naturtype for flere fuglearter med spesielle habitatkrav. 4 BirdLife arbeider med fuglevern på global basis NOF representerer BirdLife i Norge

11 Nettopp derfor savner vi en mer differensiert vurdering av områdets betydning for spurvefugl, hvor virkningsgraden er satt til lite negativt virkningsomfang med utgangspunkt i et kunnskapsgrunnlag som kan sette spørsmålstegn ved, men der spurvefuglartene svartstrupe og tornskate tross alt er konstatert. Litt tilsvarende spørsmålstegn må stilles for vurderingene av virkningsgrad for havørn og hubro, der det blir vurdert som usikkert i hvilken grad havørn vil bli berørt, nettopp med henvisning til mangelfull kunnskap, men der arten tross alt blir vurdert å bli utsatt for et «middels stort negativt virkningsomfang», mens hubro som det også foreligger konkrete registreringer av, men med enda mer usikkerhet og mangler når det gjelder kunnskapsgrunnlaget, er gitt karakteristikken «middel negativt virkningsomfang». Her burde konklusjonen være at det ikke vil være mulig å vurdere dette uten mer målrettet kunnskap, men at det er indikasjoner på at området kan være viktig for arten. Samme konklusjon burde være gitt for trekkende, streifende og overvintrende fugler. Innledningsvis blir vurderingene klassifiserte som «foreløpige». Betyr det at det er meningen å gå gjennom vurderingene på nytt og eventuelt på et bedre kunnskapsgrunnlag enn nå? Og i så fall etter at saken har vært ute til høring? Ut fra referansene til registreringer og kilder er det vanskelig å dra annen konklusjon enn at kunnskapsgrunnlaget for vurdering av områdets betydning for disse funksjonene for fugl er bortimot fraværende. Derfor burde føre-var-prinsippet legges til grunn. Det er tross alt en generell kunnskap at store mengder fugl over et bredt artsspekter trekker langs Vestlandet høst og vår. Det er riktig som påpekt at det er arter og artsgrupper som følger den ytre kystens ledelinje, arter som er knyttet til grenseområdene mellom hav og kyst på en eller annen måte, men det er like utvetydig at det er andre arter som trekker langs og er avhengige av terrengformasjoner over land, og at grensesonen mellom det ytre strandflatelandskapet og stigningen mot fjellformasjoner langs fastlandsområdene kan gi særlig gunstige flyveforhold for en del av disse artene. Det er derfor over måte viktig å kunne bygge vurderingene av omfanget av fugletrekk i de ulike landskapsformasjonene på konkret og dokumentert kunnskap. Derfor finner vi igjen grunn til å hevde at vurderingsgrunnlaget er svært mangelfullt og at vurderingene dermed ikke kan være tilfredsstillende. Den samme vurderingen vil måtte bli gjeldende for det øvrige influensområdet omkring planområdet, der det blir dratt konklusjoner til tross for mange reservasjoner. Som det nødvendigvis vil gå fram av det som er sagt tidligere, må det derfor være klart at etter vår oppfatning må tabell 7.1 med en matrisesammenstilling av konsekvenser for viktige forekomster av biologisk mangfold i influensområdet måtte gjennomgås og revurderes fullstendig, og da på et langt bedre kunnskapsgrunnlag som må være målrettet mot å unngå alle usikkerheter og reservasjoner som er knyttet til mangelfull kunnskap, indikasjoner på funksjoner og betydning som ikke er verifisert, og på en verdivurdering av arter og forekomster innbyrdes som også vekter mot de habitatkrav og sårbarhet for menneskelig aktivitet som gjelder for hver enkelt art. Samlet belastning Det er grunn til å minne om at Sandøya med et areal på vel 30 km 2 og med en lengste lengde på godt og vel 10 km, er berørt med ca. 1/3 av sitt landareal av det som faller innenfor planområdet. Dette er betydelig, både i forhold til at befolkningen og kulturlandskap dekker store deler av de gjenværende områdene på øya. Dette må nødvendigvis tas med i en helhetsvurdering, så vel for fuglelivet som er vår innfallsvinkel til innspill når det gjelder naturverdier, og når det gjelder naturverdier i en helhet. Det er derfor interessant at det først er i vurderingene til forhold til de verdier naturmangfoldloven skal ivareta, at betenkelighetene og det negative virkningsomfanget kommer til uttrykk, om enn lite framhevet. Her dukker det opp vurderinger som står i klar motstrid til konklusjoner tidligere i rapporten, og som der er benyttet videre inn i matriser og sumvurderinger som i hovedsak kamuflerer et mangelfullt kunnskapsgrunnlag og tilsvarende usikkerheter i forhold til effektvurderinger. I dette avsnittet er arter som havørn, hubro, svartstrupe og tornskate gitt en annen og vesentlig sterkere (og etter vår mening riktigere) effektvurdering enn under verdi- og virkningsvurderingene tidligere i utredningsrapporten. Derfor er det vanskelig å skjønne den sikre konklusjonen at det omsøkte kraftverket i store trekk ikke vil gi særlig negative virkninger for artsmangfoldet i de berørte naturtypene. Det er en stor mangel at det ikke legges vekt på sumvirkninger av andre planlagte inngrep i området, ikke engang de andre to vindkraftverkene som planlegges i samme kommune og som er på høring samtidig. Konklusjon: Kunnskapsgrunnlaget for verdi- og effektvurdering av det omsøkte vindkraftverket på Sandøya så langt vi kan se er skremmende mangelfullt og vedheftet store usikkerheter også i forhold til de

12 naturverdier som etter utredningsprogrammet skal vies spesiell oppmerksomhet. Dette til tross er det NOFs oppfatning ut fra de generelle sorteringskrav vi mener burde legges til grunn for lokalisering av vindkraftverk, at konsesjonssøknaden må avvises. Den er lokalisert til den type naturlandskap som erfaringsmessig vil gi konflikter i forhold til fugleliv og øvrige naturverdier, og det er på nytt en lokalisering som beslaglegger naturområder som i dag er mangelvare i vårt land, som i global målestokk, nemlig inngrepsfrie eller områder med sparsomme inngrep i kystnære områder. Dette er områder med sårbar natur i utgangspunktet, og som over tid har blitt utsatt for betydelig nedbygging. Om det likevel skulle være aktuelt å vurdere konsesjon nærmere, må minimumskravet være at det framskaffes et betydelig bedre kunnskapsgrunnlag. Dette må gå målrettet på de punktene der det allerede i utredningsrapporten om biologisk mangfold er reservasjoner og usikkerheter i registreringsmaterialet. Videre er det vår klare oppfatning at rekommandasjonen fra Bernkonvensjonens Standing Committee fra 2009 må implementeres, både for søknaden om Sandøy vindkraftverk, og for konsekvensutredninger og utredningsprogram generelt. Vi tør minne om olje- og energiministerens forsikringer om at selv om det ville bli lagt opp til en raskere og mer effektiv behandling av søknader om vindkraftverk, skulle hensynet til naturverdier sikres gjennom saksprosessen. Vår oppsummering vil derfor være: 1. Konsesjonssøknaden for Sandøy vindkraftverk må avslås ut fra generelle vurderinger av lokaliseringskriteriene for vindkraftverk langs kysten. 2. Dersom det likevel skulle være aktuelt å vurdere søknaden nærmere, må kravet være at det gjennomføres en målrettet kunnskapsinnsamling for vesentlig å forbedre vurderingsgrunnlaget for verdier og virkninger, også vurdert i forhold til andre planlegte inngrep i området. Bernkonvensjonens råd fra partsmøtet 2009 må implementeres. 6 For Norsk Ornitologisk Forening Kjetil Aa. Solbakken, generalsekretær Alv Ottar Folkestad, leder BirdLife arbeider med fuglevern på global basis NOF representerer BirdLife i Norge

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è l DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200703860 09/709 1 L MAR2011, Nord-Norsk Vindkraft AS - Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune - klage Innledning Norges

Detaljer

Olje- og energidepartementet viser til klage i brev av 31. desember 2009.

Olje- og energidepartementet viser til klage i brev av 31. desember 2009. Norsk ornitologisk forening Sandgata 30 B 7012 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 08/06732 09/00620-5 Vestavind Kraft AS - Testområde Stadt - klage Olje- og energidepartementet viser til klage i brev av

Detaljer

Klage på vedtak om konsesjon til etablering av Gilja vindkraftverk, Gjesdal

Klage på vedtak om konsesjon til etablering av Gilja vindkraftverk, Gjesdal Dykkar ref.: Vår dato: 12.08.2013 Vår ref.: 2013/4991 Arkivnr.: 562 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse:

Detaljer

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk Forum for natur og friluftsliv Agder Skippergata 21 4611 Kristiansand (e-post: agder@fnf-nett.no) Kristiansand, 15.12.14 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo (e-post:

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 014 Aktivitet Hovedansvar Medvirkende 014 015 016 1 Rapportere i forhold til regionalt mål om økt produksjon av fornybar energi. Det skal innhentes

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Presentasjon, Seminar om sumvirkninger av tekniske inngrep i utmark Oslo, 13.3.13 Ragnar Brevik Vestlandsforsking KU-forskriften,

Detaljer

Lista, den 16.1.2007. Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO. Att. Norges vassdrags- og energidirektorat

Lista, den 16.1.2007. Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO. Att. Norges vassdrags- og energidirektorat Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO Lista, den 16.1.2007 Att. Norges vassdrags- og energidirektorat Påklaging av Norges vassdrags- og energidirektorats vedtak om å gi Norsk Energi

Detaljer

Regional plan for vindkraft høyringssvar

Regional plan for vindkraft høyringssvar Regional plan for vindkraft høyringssvar Dokumentet inneheld tre hovuddelar. Ein del er utgreiingar for ulike fagtema og ein del gjer greie for konfliktsituasjonen i delområde av fylket. Den tredje delen

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no

Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no Klage på konsesjon til Frøya vindkraftanlegg, Svarthammeren vindkraftanlegg,

Detaljer

Sumvirkning av tekniske inngrep

Sumvirkning av tekniske inngrep Sumvirkning av tekniske inngrep Landskapsvirkninger av flere småkraftverk - eksempel fra Hjørundfjorden (Melby 2012) Morten W. Melby, 13.03.2013 Kjennetegn ved utredningen Tiltaksfokusert, småkraftverk

Detaljer

Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner

Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner Prosjekt GULAFJORDEN - Kommune GULEN Fylke SOGN OG FJORDANE MELDING Utbygger Fred. Olsen Renewables Antall møller 40-60 Planområde

Detaljer

Vindkraft Regionale planer og landskap

Vindkraft Regionale planer og landskap Vindkraft Regionale planer og landskap Ina Rognerud, Selfoss/Island, 8. juni 2012 1 Disposisjon Behandling av vindkraftverk i Norge Status vindkraft i Norge Regionale planer som verktøy Erfaringer så langt

Detaljer

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no NVE Dato: 31.07.2015 nve@nve.no Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Vindkraft. Utredningsprosjekt om lokale og regionale ringvirkninger av vindkraft 2009-2010

Vindkraft. Utredningsprosjekt om lokale og regionale ringvirkninger av vindkraft 2009-2010 Vindkraft Utredningsprosjekt om lokale og regionale ringvirkninger av vindkraft 2009-2010 Kunde: SAE Vind, Zephyr as Oppdraget: Gjennomgang av erfaringer fra etablerte vindkraftverk. Intervjuer med vertskommuner.

Detaljer

Trondheim 06.06.12. Til Trønderenergis aksjonærar

Trondheim 06.06.12. Til Trønderenergis aksjonærar Til Trønderenergis aksjonærar Trondheim 06.06.12 Trønderenergi og nasjonale miljømål og miljøstandardar Vi er uroa over at Trønderenergi i liten grad følgjer nasjonale miljømålsettingar, miljøkrav/ retningsliner

Detaljer

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk

Detaljer

Høring - Ny antennepark og tilhørende infrastruktur i tilknytning til geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard

Høring - Ny antennepark og tilhørende infrastruktur i tilknytning til geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 9171 Longyearbyen Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/00411-37 2011/8164 ARE-ES-KB 09.09.2011 Arkivkode: 871.13 Høring - Ny antennepark og tilhørende

Detaljer

Svåheia vindkraftanlegg

Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindpark Innledning Dalane Vind AS ble etablert våren 2005 og eies av Agder Energi AS og Dalane energi IKS. Agder Energi eies av Statkraft Regional Holding AS og de 30 kommunene

Detaljer

Illustrasjonar til konsekvensutgreiing av vindmøllepark og industriområde Lutelandet, 22.01.09

Illustrasjonar til konsekvensutgreiing av vindmøllepark og industriområde Lutelandet, 22.01.09 4 6 5 Generelt er denne visuelle framstillinga laga i samsvar med retningslinjene for visualisering av vindkraftverk framstilt i rapport frå NVE nr. 05 2007. Kartet viser Lutelandet med nord opp. Det er

Detaljer

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik 90419985 17.04.2013

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik 90419985 17.04.2013 Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Norges vassdrags- og energidirektorat Vestre Rosten 81 7075 Tiller Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS

Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS 1 Innhold 1. Føremål og avgrensing 2. Landskapet langs kysten av Sogn og Fjordane 3. Metode 4. Resultat og

Detaljer

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 FNF Hordaland Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM BYGGING AV HJORTEDALSELVA KRAFTVERK I FUSA KOMMUNE Vi viser til brev

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6026 ARE-VE-KTH 11.06.2009 Arkivkode: Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av

Detaljer

Høringsuttalelse Sjonfjellet vindkraftverk, Nesna og Rana kommuner, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Sjonfjellet vindkraftverk, Nesna og Rana kommuner, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Norges Vassdrags- og Energidirektorat Fauske 26. oktober 2013 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Sjonfjellet vindkraftverk, Nesna

Detaljer

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3 STYRESAK REGIONAL VINDKRAFTPLAN FOR FINNMARK 1. Innledning Finnmark fylkeskommune har utarbeidet utkast til regional vindkraftplan for Finnmark. Planen er nå på høring med høringsfrist 6. august 2012.

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Klage Maurneset vindkraftverk i Nordreisa kommune

Klage Maurneset vindkraftverk i Nordreisa kommune Tromsø, 21.3.2014 Til OED via NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Klage Maurneset vindkraftverk i Nordreisa kommune Naturvernforbundet i Troms viser til Norges vassdrags- og energidirektorat(nve)s konsesjon

Detaljer

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO. Vår dato: 15.01.2016 Vår ref.: 200701062-207, 200700502, 200801169, 201104677.

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO. Vår dato: 15.01.2016 Vår ref.: 200701062-207, 200700502, 200801169, 201104677. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: 15.01.2016 Vår ref.: 200701062-207, 200700502, 200801169, 201104677 Arkiv: 511 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Arne Olsen 22959227/aro@nve.no

Detaljer

Klage på konsesjon gitt til Innvordfjellet vindkraftanlegg i Flatanger og Namdalseid kommuner i Nord- Trøndelag

Klage på konsesjon gitt til Innvordfjellet vindkraftanlegg i Flatanger og Namdalseid kommuner i Nord- Trøndelag Naturvernforbundet i Nord- Trøndelag Pb 132, 7702 Steinkjer E- post: fjellykke@gmail.com NVE Middelthunsgt.29 Pb.5091, Majorstua 0301 Oslo E- post: nve@nve.no Meråker 24.1.2015 Klage på konsesjon gitt

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN.

SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN. Melding om vedtak Stein Erik Watne Hobbesland 4596 EIKEN DYKKAR REF: VÅR REF: SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: DATO: 2012/597-34 Marit Eiken Direkte tlf.: 38 34 91 04 77 og 78 05.05.2015 SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

FRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk 10.03.2016 09:00. Saksliste. Tillegssak.

FRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk 10.03.2016 09:00. Saksliste. Tillegssak. FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk 10.03.2016 09:00 Tillegssak Saksliste Sakliste: Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 49/16 15/143 DISPENSASJONSSØKNAD FOR FRØYA

Detaljer

RAPPORT. Fagtema Naturmiljø. 420 kv Namsos Roan. Tilleggsutredning. Statnett SF

RAPPORT. Fagtema Naturmiljø. 420 kv Namsos Roan. Tilleggsutredning. Statnett SF RAPPORT 420 kv Namsos Roan Statnett SF Tilleggsutredning Fagtema Naturmiljø September 2008 RAPPORT POSTADRESSE: TELEFON: 970 82 742 TELEFAKS: E-POST: askrad@askradgivning.no ASK RÅDGIVNING AS Postboks

Detaljer

FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT

FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT Tidlig høsten 2011: Østfold Fylkeskommune starter arbeidet med planprogram for vindkraft i fylket. April 2012: Fylkesplanen for vindkraft slippes ut for høring. Vestfjella er ikke

Detaljer

Høringsuttalelse Godfarfoss

Høringsuttalelse Godfarfoss NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua. 0301 Oslo 18. juni 2012 Høringsuttalelse Godfarfoss Naturvernforbundet i Buskerud (NIB) viser til konsesjonssøknad fra Godfarfoss Kraft AS til NVE datert

Detaljer

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Fase 2 av skogreisinga? Fase 1 = etablering av ny skog Fase 2 = etablering av infrastruktur i skog Fase 1 av skogreisinga tok brått

Detaljer

Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014

Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandlar: Ine Woldstad Sak - journalpost: 11/1761-14/5912 Plan 1131 - Reguleringssak

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv forum for natur og friluftsliv Nordland Fauske, 29. oktober 2010 Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Uttalelse til melding om utredningsprogram for

Detaljer

Klage på konsesjon til Norsk Vind Skrovheia AS. Skrovheia vindkraftverk i Flekkefjord

Klage på konsesjon til Norsk Vind Skrovheia AS. Skrovheia vindkraftverk i Flekkefjord Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Klage på konsesjon til Norsk Vind Skrovheia AS. Skrovheia vindkraftverk i Flekkefjord Naturvernforbundet er 100

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012 Velkommen til NVEs møte om Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune 12. og 13. september 2012 Møteplan Innledning v/ Arne Olsen, NVE NVEs saksbehandling v/ Hilde Aass, NVE Orientering om

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK

SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK BAKGRUNN OG TILPASSNINGER var tidligere en del av vindkraftprosjektet Ulvarudla som var under konsesjonsbehandling i perioden 2007-2012. I Olje

Detaljer

Hasvik kommune - Søknad om utvidet uttak av vann fra Hasvik vannverk i Hasvik kommune, Finnmark - høring

Hasvik kommune - Søknad om utvidet uttak av vann fra Hasvik vannverk i Hasvik kommune, Finnmark - høring vassdrags- og energidirektorat lanorges N V E Til adresseliste Vår dato: 2 3 SEPT2011 Vår ref.: 201103565-3 ki/frgm Arkiv: 313 Saksbehandler: Deres dato: 01.09.2011 Fredrik Glenne Myhre Deres ref.: 22

Detaljer

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Mo i Rana, 27.08.2015 Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Det vises til NVE s vedtak av 03.07.2015 om å gi Ranakraft AS tillatelse til å bygge Sølvbekken kraftverk. Naturvernforbundet

Detaljer

Utgreiing av miljøtema etter KU-forskrifta. 10.12.14 v/may Britt Jensen

Utgreiing av miljøtema etter KU-forskrifta. 10.12.14 v/may Britt Jensen Utgreiing av miljøtema etter KU-forskrifta 10.12.14 v/may Britt Jensen 1 Dei store miljøutfordringane Klimaendringar Helse- og miljøskadelege kjemikaliar Rettferdig fordeling Tap av jord og andre matog

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

Uttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA

Uttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Oslo, 9.januar 2015 Deres ref.: 201201635-46 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1976 Saksbehandler: Anne-G. Kolstad Uttalelse til

Detaljer

7 vindkraftverk i Rogaland. Bjerkreim, Time, Hå og Gjesdal kommuner. Klager på NVEs konsesjonsvedtak.

7 vindkraftverk i Rogaland. Bjerkreim, Time, Hå og Gjesdal kommuner. Klager på NVEs konsesjonsvedtak. I følge liste DERES REF. VÅR REF. DATO 09/1135-05.07.2012 7 vindkraftverk i Rogaland. Bjerkreim, Time, Hå og Gjesdal kommuner. Klager på NVEs konsesjonsvedtak. Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. KONKLUSJON...

Detaljer

SAK OM 420 KV KRAFTLEDNING ØRSKOG-SOGNDAL TRASÉVALG I BREMANGER KOMMUNE. Jeg viser til tidligere korrespondanse, sist brev herfra 25. september 2012.

SAK OM 420 KV KRAFTLEDNING ØRSKOG-SOGNDAL TRASÉVALG I BREMANGER KOMMUNE. Jeg viser til tidligere korrespondanse, sist brev herfra 25. september 2012. Sivilombudsmannen Besøksadresse Akersgata 8, inngang Tollbugata Postadresse Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 82 85 00 Grønt nummer 800 80 039 Telefaks 22 82 85 11 postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

Det vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014.

Det vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014. Morgendagen er her bkk no ~BKK NVE Avdeling for konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 11495639 Dato: 26.01.2015 Dukabotn kraftverk. BKKs kommentarer til tilleggsfråsegn

Detaljer

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 30.6.2013 Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Vi viser til brev datert 12.3.2014 med

Detaljer

Fråsegn til konsekvensutgreiing for eksportløysingar for olje og gass frå feltet Johan Sverdrup i Nordsjøen

Fråsegn til konsekvensutgreiing for eksportløysingar for olje og gass frå feltet Johan Sverdrup i Nordsjøen Sakshandsamar, innvalstelefon Julie Marie Andersen, 5557 2355355 Vår dato 22.12.2014 Dykkar dato 22.09.2014 Vår referanse 2014/2391 421.1 Dykkar referanse Statoil ASA 4035 STAVANGER Fråsegn til konsekvensutgreiing

Detaljer

22959774-41679196/ olah@nve.no 1

22959774-41679196/ olah@nve.no 1 Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 22.09.2014 Vår ref.: 201403063-9 Arkiv: 617 Deres dato: 29.08.2014 Deres ref.: Saksbehandler: Olav Haaverstad 22959774-41679196/ olah@nve.no 1 Statnett

Detaljer

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Vennesla kommune Postboks 25 4701 Vennesla Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Norges Naturvernforbund ble dannet i 1916. Det er en landsomfattende miljøorganisasjon med ca 19700 medlemmer.

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Se adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/16340 ART-FF-KMJ 04.12.2012 Arkivkode: Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Vår ref. 2013/2355-5. Særutskrift - 137/58 - nytt anlegg/konstruksjon - Herøysundet - Herøysund Båtlag

Vår ref. 2013/2355-5. Særutskrift - 137/58 - nytt anlegg/konstruksjon - Herøysundet - Herøysund Båtlag Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat 3626 ROLLAG Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/708 2010/4370 NAT-VE-TSE 10.07.2012 Arkivkode: 423.0 Forvaltningsplan for

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Breheimen nasjonalparkstyre hadde møte 3.6.2014. I møte vart søknaden handsama.

Breheimen nasjonalparkstyre hadde møte 3.6.2014. I møte vart søknaden handsama. BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Strynefjellet landskapsverneområde Mysubytta landskapsvernområde Høydalen landskapsvernområde Mørkridsdalen landskapsvernområde Vigdalen landskapsvernområde Høyrokampen naturreservat

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Naturmangfoldloven kap II. Tone Lise Alstad Eid og Tonje Faanes Direktoratet for naturforvaltning

Naturmangfoldloven kap II. Tone Lise Alstad Eid og Tonje Faanes Direktoratet for naturforvaltning Naturmangfoldloven kap II Tone Lise Alstad Eid og Tonje Faanes Direktoratet for naturforvaltning Ny naturmangfoldlov- kort om loven Trådte i kraft 1. juli 2009 Felles regler for all natur i Norge Lovens

Detaljer

Fråsegn til offentleg ettersyn av detaljreguleringsplan for Hjorten kro/trafikkstasjon - Kaupanger - Sogndal kommune

Fråsegn til offentleg ettersyn av detaljreguleringsplan for Hjorten kro/trafikkstasjon - Kaupanger - Sogndal kommune posogndal kommune Postboks 153 6851 SOGNDAL Vår dato: 30.09.2014 Vår ref.: 201300913-4 Arkiv: 323 Dykkar dato: 29.08.2014 Dykkar ref.: 13/2997-20 Sakshandsamar: Terje Systad 1 Fråsegn til offentleg ettersyn

Detaljer

Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene

Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene Fylkesmennene Verneområdestyrene via Fylkesmennene Deres ref Vår ref Dato 201201927-/DAN 14.11.2012 Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene Det nye nødnettet Stortinget

Detaljer

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke. Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad

Detaljer

Veidekke AS - melding om endring av utløp i Øvre Kvernhustjørn - Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane - høyring

Veidekke AS - melding om endring av utløp i Øvre Kvernhustjørn - Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane - høyring Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2 6863 LEIKANGER Vår dato: 08.04.2016 Vår ref.: 201600789-2 Arkiv: 311 Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar: Bård Andreas Selstad Ottesen 22 95 95 28 / baso@nve.no

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

2/12 Søknad om motorferdsel på og vedlikehald av vegar i Traudalen Rygg og Grov sameige

2/12 Søknad om motorferdsel på og vedlikehald av vegar i Traudalen Rygg og Grov sameige STYRET FOR NAUSTDAL-GJENGEDAL LANDSKAPSVERNOMRÅDE Håkon Myrvang Ola Tarjei Kroken Oddmund Klakegg SAKSBEHANDLAR: ALF ERIK RØYRVIK ARKIVKODE: 2012/3162-432.2 DATO: 11.07.2012 NAUSTDAL-GJENGEDAL LANDSKAPSVERNOMRÅDE

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 23.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune 29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:

Detaljer

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk Definisjoner Mikrokraftverk

Detaljer

Einar Risnes Norbø 4473 KVINLOG 15.02.2013 einrisne@online.no. Norges- vassdrags og energidirektorat Att: Hilde Aass Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo

Einar Risnes Norbø 4473 KVINLOG 15.02.2013 einrisne@online.no. Norges- vassdrags og energidirektorat Att: Hilde Aass Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo VS: Innspill til høring Buheii Vindpark fra Einar Risnes, NVE Saknr. 201003882 file:///d:/ephorte/pdfdocprocdir/ephorte/155997_fix.html Side 1 av 2 19.02.2013 Fra: Tor Arne Eiken[Tor.Arne.Eiken@kvinesdal.kommune.no]

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15

Detaljer

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre Møteprotokoll Stølsheimen verneområdestyre Utval: Møtestad: Vossestølen Hotell, Voss - Oppheim Dato: 12.11.2014 Tidspunkt: 10:00 13.00 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Hans

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune

Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Vest-Agder fmvapostmottak@fylkesmannen.no 19. februar 2015 Klage Løyve til bruk av utanlandske treslag på eigedomen gnr. 36, bnr. 4 i Sirdal kommune Vi viser til vedtak

Detaljer

Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis. organisasjonene. Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA

Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis. organisasjonene. Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis til organisasjonene Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA Hvem og hva er jeg? Fylkesmannens miljøvernavdeling (mva) 14 medarbeidere

Detaljer

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Sakshandsamar, innvalstelefon Magnus Johan Steinsvåg, 5557 2325 Stein Byrkjeland, 5557 2114 Vår dato 16.09.2015 Dykkar dato Vår referanse 2010/48811 432.0 Dykkar referanse Til grunneigarane Stopp i arbeid

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Bremangerlandet vindkraftverk

Bremangerlandet vindkraftverk 1 Bremangerlandet vindkraftverk Bremangerlandet Vindpark AS 2 Bremangerlandet Vindpark AS Bremangerlandet Vindpark AS er eit prosjektselskap eigd av Vestavind Kraft AS og SFE Produksjon AS. Bremangerlandet

Detaljer

Klage på konsesjonsvedtak gitt 420 kv kraftledning Balsfjord Hammerfest

Klage på konsesjonsvedtak gitt 420 kv kraftledning Balsfjord Hammerfest forum for natur og friluftsliv TROMS Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 Oslo 25. mai 2012 Klage på konsesjonsvedtak gitt 420 kv kraftledning Balsfjord Hammerfest Forum for Natur og Friluftsliv

Detaljer