Detaljreguleringsplan Planbeskrivelse. Enmoveien Hyttefelt. i Hånesåsen, Røros kommune. PlanID:

Transkript

1 Planområde Enmoveien Detaljreguleringsplan Planbeskrivelse Enmoveien Hyttefelt i Hånesåsen, Røros kommune PlanID: Solvang og Fredheim AS Rådgivende ingeniører Brutippen Os i Ø tlf: fax:

2 1. innledning Bakgrunn Historikk Planstart og medvirkning Innkomne innspill etter varsel om planoppstart Gjeldende planer og retningslinjer Lover og forskrifter Forholdet til overordnet plan PBL 4 2 og konsekvensutredningsforskriften (i kraft ) Området, natur og kulturkvaliteter Kulturminner Friluftsliv Landskap Universell tilgjengelighet Dokumentasjon av dagens situasjon (landskapsvirkning) Generell beskrivelse Vegetasjon: Terreng: Felt 1 Galåen/Engan (vest) Felt 2 Midtpartiet på toppen (nord vest) Felt 3 Bergstaden (nord) FJERNVIRKNING FAKTORER som alene eller i samspill utgjør fjernvirkning Belysning Eksteriør Volumer og BYA Opparbeidelse av uteareal Fargebruk veg Fjernvirkning av eventuelle fremtidig tiltak Forslag til avbøtende tiltak / Konklusjon Universell utforming Samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhetsanalyse, PBL Vurdering av risikofaktorer i området Naturgitte forhold Støy Trafikksikkerhet... 25

3 Forurensing Planforslaget Mål Beskrivelse av planen Avgrensing og areal Forhold til eksisterende bebyggelse Utforming av bygg og landskapshensyn Veger og parkeringsplasser Areal for friluftsområde Renovasjon Regulantens vurdering... 28

4 1. INNLEDNING Reguleringsplanen er utarbeidet av Solvang og Fredheim AS ved Per Simensen og Terje Gjelten Bakken på vegne av Svein Solberg som representerer hytteeierne i Enmoveien Veilag Hensikten med planarbeidet er å vurdere alle fritidseiendommer og areal som sokner til Enmoveien i Hånesåsen helhetlig for å kunne utrede muligheten for økt bebygd areal pr. tomt. Tidligere bestemmelser skal gjennomgås og revideres. En vurdering av landskapsvirkninger med hensyn til visuelt inntrykk fra Røros sentrum vil legges til grunn for endringene. I tillegg skal det reguleres inn atkomstveg til noen eiendommer som mangler dette BAKGRUNN Bakgrunnen for å søke å omregulere området er at ut fra gjeldende bestemmelser om max BYA pr. tomt, som er vesentlig mindre enn hva kommuneplan for Røros åpner for, til stadighet blir søkt om dispensasjon. Reguleringsarbeidet har utgangspunkt i dispensasjonssøknad for oppføring av tilbygg på eiendommen GID 132/1190 som først ble innvilget av Røros kommune Vedtaket ble påklaget av nabo i hyttefeltet ved brev av , og opphevet av Fylkesmannen ved vedtak Fylkesmannen oppfordret til reguleringsendring der en samlet vurdering av området burde ligge til grunn for behandling av spørsmålet om økt BYA pr tomt. Alle tomter er i dag selveide og tomtestørrelsen varierer fra ca til 5400 m 2. Gjennomsnittlig tomtestørrelse er ca. 3 daa HISTORIKK Planområdet berører tre eksisterende disposisjons og bebyggelsesplaner som varierer med tillatt BYA fra 120 m 2 til 250 m 2 pr. tomt. Innenfor disse er det totalt 32 regulerte hyttetomter hvorav 24 tomter er bebygd.

5 Gjeldende bebyggelsesplan for Enmoveien ble godkjent av Røros kommunestyre Bebyggelsesplan for Hånesåsen Situasjonsplan, eksisterende detaljplaner, øvre del av Hånesåsen

6 PLANSTART OG MEDVIRKNING Oppstartsmøte med Røros kommune ble avholdt den Det ble forutsatt dokumentering av fritidsbebyggelsens landskapsvirkning for Røros i planarbeidet. Det ble sendt varslingsbrev den til regionale myndigheter og berørte parter i henhold til liste utarbeidet av Røros Kommune. Planoppstart ble kunngjort ved annonse i Arbeidets Rett Informasjon om planarbeidet er tilgjengeliggjort på INNKOMNE INNSPILL ETTER VARSEL OM PLANOPPSTART. Fylkesmannen i Sør Trøndelag Brev av (referanse 2013/ ) Planområdet ligger innenfor Røros sankelag, FM henstiller om at beiteinteressene ivaretas i det videre planarbeidet. Fylkesmannen påpeker at fortetting og regulering av flere tomter er fordelaktig fremfor økt utnyttelsesgrad på hver enkelt tomt. Dette for bedre å utnytte eksisterende infrastruktur i et såpass sentralt hytteområde. Eventuell utbygging må ikke være til hinder for utfart i turterreng; viktige stier og tråkk må ikke bygges ned. Avstand til vassdrag må også ivaretas. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og i kravene til det enkelte byggetiltak. Kommentar: Planen medfører ingen endring av arealutnyttelse og endrer således ikke beiteinteressene. Fortetting vil kunne motarbeide deler av hensikten med forholdsvis romslige tomter ment for å ivareta god landskapsmessig tilpasning. Regulering av flere tomter innenfor planområdet vil kunne føre til større arealinngrep og konflikt med momentene det advares mot, sammenlignet med moderat økning i M 2 BYA. Planforslaget bevarer store arealer fortsatt uberørt og vil ikke påvirke dette sammenlignet med dagens situasjon. Planen kommer ikke i konflikt med vassdrag. Det tas hensyn til universell utforming i planbeskrivelse og planbestemmelser. Sør Trøndelag fylkeskommune E post av (referanse ) Det påpekes at foreslått BYA på 250 M 2 er høy sammenlignet med omkringliggende hyttefelt. Fylkeskommunen henviser til fokus på overordnet politisk målsetning om redusert ressurs og energiforbruk, både på regionalt og kommunalt nivå. Dette sett i sammenheng med en generell utvikling der ressurs og energibruk blant fritidsbebyggelse er tiltagende. Fylkeskommunen fraråder at utnyttelsesgraden økes. Byggehøyder, volumer, fargebruk og utforming må fastsettes i planbestemmelsene. Kommentar: 250 M 2 BYA er satt som maksimal øvre grense i kommuneplan, og dette skal i planforslaget veies opp mot andre tungtveiende momenter som modererer utnyttelsesgradens størrelsesorden, jf. landskapsinngrep og fjernvirkning mot Bergstaden.

7 Det finnes ingen nasjonale retningslinjer på størrelse på fritidsboliger relatert til energiforbruk. De arealbegrensninger som her vil bli foreslått ligger innenfor det som må anses som normalt for moderne hytteområde. Byggehøyder, volumer, fargebruk og utforming vil bli nøye beskrevet i planbestemmelsene. Reindriftsforvaltningen Sør Trøndelag/Hedmark E post av Planområdet ligger utenfor distriktsgrensa for Femund sijte og vil heller ikke komme i berøring med viktige drivings flytteleier for reindrifta. Reindriftsforvaltningen har ingen merknader til tiltaket. Samediggi Sametinget Brev av (referanse 13/ Ser ikke at området ligger i område som gjør at det er fare for at automatisk fredede samiske kulturminner blir berørt. Minner om varslingsplikten. Toril Aastad Tronshart Mail av Tronshart er eier av hovedteigen som de øverste tomtene er utskilt fra. Hun er således grunneier til friarealet mellom eiendommene 132/746, 132/769 og Enmoveien og ønsker å fortette området med ei ny tomt her. Arealet utgjør ca. 2 dekar og kan således romme ei ny tomt. Arealet er imidlertid viktig som en grønn lomme i området og en ønsker å opprettholde denne funksjon på arealet.

8 2. GJELDENDE PLANER OG RETNINGSLINJER LOVER OG FORSKRIFTER Plan og bygningsloven fastslår at hvis planen medfører vesentlig virkning for miljø, eller samfunn eller vesentlig endring av kommuneplan skal planbeskrivelsen etter forskrift om konsekvensutredning 4 gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkning for miljø og samfunn Forholdet til overordnet plan I gjeldende kommunedelplan for Røros sentrum, arealdelen, er planområdet avsatt som eksisterende byggeområde for fritidsbebyggelse. I tillegg inkluderer reguleringsforslaget deler av et friområde og en stripe LNF område øst i planområdet. For øvrig gjelder kommuneplanens bestemmelser om tillatt bebygd areal på 250 m 2 pr. tomt. Utsnitt fra kommunedelplan for Røros sentrum, arealdelen

9 PBL 4 2 OG KONSEKVENSUTREDNINGSFORSKRIFTEN (I KRAFT ). I oppstartsmøtet med kommunen ble det vurdert at planen ikke får vesentlig innvirkning på miljø og samfunn (PBL 4 2) og derved ikke utløser krav om konsekvensutredning. Det ble forutsatt dokumentering av nåværende og evt. fremtidige landskapsvirkninger ettersom Hånesåsen er et sårbart landskapsområde med nær tilknytning til bergstaden Røros. Planområdet er i hovedsak utbygd og det skal i planbeskrivelsen legges særlig vekt på å vurdere potensielle utfall og virkninger av økt arealbruk på eksisterende fritidsbebyggelse. 3. OMRÅDET, NATUR OG KULTURKVALITETER I henhold til Naturmangfoldloven 8 er aktuelle naturbaser sjekket ut for området (En forutsetter at samme sjekk også ble foretatt ved av opprinnelig plan): Direktoratet for Naturforvaltnings Naturbase: planområdet ligger ca. 1,5 km sør øst for et område med bjørkeskog og høgstauder som klassifiseres som svært viktig. Planforslaget kan ikke sees å komme i konflikt med dette. INON (inngrepsfrie områder): Ingen registreringer i umiddelbar nærhet Artsdatabase: Ingen særskilte vilttrekk. Ingen rødlistede arter registrert i planområdet, men en registrering nord vest og en nord øst for planområdet. AR5: området er registrert som skogsområde. NVE: Planområdet ligger ca. 250 meter vest for verneplan for vassdraget Håelva. Planforslaget kan ikke sees å komme i konflikt med dette. Sidegrense for nedbørsfelt Glomma krysser øvre/østlige del av planområdet. Planområdet ligger innenfor registrert vernskogområde.

10 Planområdet KartutsnittfraSkogogLandskapmedaktuellenaturbaser KULTURMINNER Deterikkeregistrertautomatiskfrededekulturminneobjekterinnenforplanområdet.Planområdet liggerisinhelhetinnenforkulturmiljøsonecirkumferensenforrørosbergstad,kjerneområde verdensarv,ogharderforspesiellehensynåivaretamedtankepåestetikkogvisuellefjernvirkninger settfrarørossentrum.

11 Kartutsnittet viser planområdets beliggenhet i henhold til kulturmiljøsone bergstaden, kjerneområde verdensarv FRILUFTSLIV Det foreligger ingen registrerte friluftsinteresser innenfor planområdet, jf. og det er ikke spesielt tilrettelagt med turveger eller oppkjørte løyper. Området har store friluftsområder og tilgang til oppkjørt skiløype i umiddelbar nærhet. En naturlig konsekvens av hyttefeltutbygging er til dels til privatisering av utmark og innskrenking av fri ferdsel for allmenne interesser. Planområdet bærer preg av romslige tomter og vil ikke være til hinder for fri ferdsel utover det man kan sammenligne med ellers i området LANDSKAP Planområdet ligger ca. 3km sør øst for Røros sentrum, like oppunder Svendsvollseterhøgda. Terrenget er moderat stigende fra bunnen av planområdet og slakere mot toppen. Lia er tett bevokst med bjørkeskog med kratt og kjerr, i avtagende grad jo lengre opp man kommer i høyden. Utsiktsretninger er mot vest og Galåen/Engan og nord øst mot bergstaden Røros. Eksisterende hytter ligger til dels åpent for innsyn fra omkringliggende områder. Planområdet ligger mellom ca m.o.h.

12 UNIVERSELL TILGJENGELIGHET Samtlige tomter har direkte adkomst via bilveg og tilhørende parkering til hver enkelt eiendom. Siden området ligger i ei li med varierende helningsgrad kan de terrengmessige forholdene i deler av hyttefeltet være utfordrende for fremkommeligheten til personer med nedsatt bevegelighet. Det oppfordres til å legge vekt på universell utforming ved opparbeidelse av tomtene. 4. DOKUMENTASJON AV DAGENS SITUASJON (LANDSKAPSVIRKNING) Nord østlig del av planområdet sett fra Røros bak Kvitsanden Generell beskrivelse Hånesåsen danner en bakvegg for bergstaden Røros mot sør, og fritidsbebyggelsen inngår som en del av dette bakteppet. Dagens fritidsbebyggelse i Hånesåsen består av relativt små hytter på forholdsvis store og romslige tomter, hvilket gir en ikke spesielt tett utnyttelse. Dette er et størrelsesforhold som er ønskelig å bevare ut fra et landskapsmessig perspektiv. Planområdet kan i grove trekk deles inn i tre felt eller soner. Kriteriene for denne inndelingen er basert på hvilke omkringliggende lokasjoner delene av hyttefeltet eksponerer seg mot. Terrenget planområdet i Hånesåsen ligger i, er slik at en del vender mot bergstaden i nord, en del ligger noe flatere og usjenert til i midten av planområdet, mens en del vender mot vest og grenda Galåen/Engan. Hyttefeltet ligger i øvre del av Hånesåsen og er av den høyest anliggende fritidsbebyggelsen rundt bergstaden Røros terrengmessig.

13 Tegnforklaring eksponering Grønt: Engan/Galåen i vest Orange: eksponerer både mot vest og nord Lilla: Røros sentrum, nord Temakart som viser synlighet fra forskjellige retninger VEGETASJON: Opp til ca. 760 m.o.h. er det nokså tett løvskog av bjørk med innslag av furu. Einer og vier i mellomsjiktet. Toppsjiktet er mellom 3 til i hovedsak 4 5 meter høy, og skjermer eksisterende bebyggelse stedvis på en tilfredsstillende måte for innsyn. Lengre opp i terrenget, over 760 m.o.h. der helningen avtar, er det etter hvert tynnere og åpnere vegetasjon. Delvis grunnet opparbeidelse av areal rundt fritidsbebyggelse og delvis av naturlige Eksisterende vegetasjon bør bevares så langt som mulig for å gi skjerming mot innsyn. Typisk vegetasjon for området saktevoksende bjørkeskog med innslag av furu. Vier og einekjerr i mellomsjikt.

14 Tynnere og mer åpen vegetasjon i øvre del av planområdet TERRENG: Planområdet ligger i ei li oppunder Svendsvollseterhøgda, og stiger moderat fra bunnen av området, før det til dels flater ut ved kotehøyde 760 i midtre og nordlige del av planområdet. Terrenget kan beskrives som jevnt og slakt, med rolige linjer. Utsnittet viser planområdet med høydekurver

15 Felt 1 Galåen/Engan (vest) Denne delen av planområdet orienterer seg mot vest og grenda Galåen/Engan. Vegetasjonen er nokså tett og stort sett på høyde eller mer i forhold til bebyggelsen. Fritidsbebyggelsen ligger i moderat stigende terreng langs begge sider av Enmoveien som går sør øst oppover i retning mot Svendsvollseterhøgda. Selve Enmoveien er åpen i terrenget og forholdsvis godt synlig på avstand i. Felt 1 vil ikke være synlig sett fra nord og bergstaden. Vurdering: Bebyggelse i Felt 1 vil tåle høyere BYA og større bygningshøyde siden bebyggelsen ligger lavere i høyde med tett vegetasjon. Planområdet, felt 1, sett fra Galåen. Vegen er mest synlig fra denne retningen. Utsikt mot Galåen fra planområdet, felt 1

16 Felt 2 Midtpartiet på toppen (nord vest) Overlapper til dels med felt 1 og 3 hva utsikt til og fra vest og nord angår, men ligger hovedsakelig i det noe slakere partiet i sør vestre del av planområdet. Bebyggelsen kan delvis skimtes fra både Galåen/Engan i vest og fra nord. Vegetasjonen i dette området er tynnere og lavere sammenlignet med felt 1. I tillegg er det avskoget en del i forbindelse med utbygging og opparbeidelse av uteareal rundt fritidsbebyggelsen. Siden feltet ligger mer innpå flata er innsynet begrenset; det er enkelte siktakser mellom feltet og flyplassområdet og Kvitsanden, men ikke direkte til selve bergstaden. Sett fra nord er området mer utsatt for horisonteffekt og det ligger nære skoggrensa. Vurdering: Beliggenhet i terrenget gjør at feltet er stedvis sårbart for større utnyttelse med særlig hensyn til byggehøyde siden graden av vegetasjon er lavere. Høyere bebyggelse vil kunne synes fra bergstaden. Feltet vil med dagens byggehøyde være mest synlig sett fra vest. Det anbefales begrensning av byggehøyde samt maks. BYA pr bygg. Deler av partiet har i dag godkjent max BYA på 250 m2. Sett mot Galåen i vest fra sør østligste tomt i planområdet (felt 2) Sett mot nord vest fra nest sør østligste tomt i planområdet (felt 2). Kvitsanden kan skimtes i bakgrunnen

17 Felt 3 Bergstaden (nord) Denne delen av planområdet heller mot nord nord øst og bergstaden. Synligheten fra bergstaden er tiltagende etter hvor lang man befinner seg østover. Flere av tomtene ligger synlig til i landskapsveggen rundt Røros. Mange av eiendommene, særlig de fem nordligste, har til dels svært god utsikt til bergstaden Ziir og Kvitsanden sentrum generelt. Enkelte av fritidsboligene (GID 132/1188) lengst øst på oversiden av veien tangerer nesten med horisont siden bakenforliggende terreng slakker av i østlig retning og kan gi inntrykk av silhuetteffekt. Enkelte av tomtene på nedsiden av Enmoveien ligger i litt lavere og flatere terreng, og skjermes i større grad av vegetasjon. Vurdering: For fritidseiendommer som pr. i dag er godt synlig fra bergstaden forutsettes det ved eventuell videre utvidelse av byggeareal avbøtende tiltak for å begrense negative visuelle fjernvirkninger. Det vurderes som gjennomførbart å øke BYA pr tomt forutsatt gjort med riktige grep som maks. byggehøyde og størrelse pr. bygg. Vegetasjonen i denne delen av feltet generelt, og særlig i bakkant av de nord østligste tomtene, er svært verdifull som bakgrunn og bør sikres for bevaring. Utsikt mot bergstaden fra nordligste tomt i planområdet, felt 3 Nordligste del av planområdet, sett fra Storstuggu

18 FJERNVIRKNING Planområdet har med sin beliggenhet både utsikt og innsyn til omkringliggende landskap i varierende grad. Eksisterende fritidsbebyggelse er oppført etter gjeldende bestemmelser om farge og materialbruk, volumer og terrengtilpasning. Selve bebyggelsen skiller seg ikke eksplisitt ut, men graden av synlighet på avstand avhenger av samspill og likevekt med omkringliggende faktorer som vegetasjon og terreng. Fire scenarioer for grad av fjernvirkning Avhengig av årstid og lysforhold vil hyttefeltet i varierende grad og på forskjellige grunnlag være synlig for omgivelsene og bergstaden Røros. Dag og kveldstid på sommer og vinterstid danner rammene og ytterpunktene for lyseste og mørkeste forutsetninger for visuelt inntrykk av hyttefeltet på avstand. I sommerhalvåret og under gode lysforhold dagtid, er fargebruk og synlig bygningsmasse og tilhørende elementer med hensyn til volum og høyde i forhold til omkringliggende terreng og vegetasjon vesentlig for det visuelle inntrykket på avstand. Løvskogvegetasjon vil på denne tiden ha optimal skjermingseffekt for begrensning av innsyn og spiller en viktig rolle, både som bakgrunn og skjerm i forkant. Ettersom bebyggelsen ligger såpass høyt i terrenget er bygningshøyde sårbart for silhuetteffekt mot bakgrunnen. Fysiske terrenginngrep som opparbeidet uteareal, plenanleggelse og fjerning eller endring av vegetasjon rundt bebyggelsen, spesielt i skråninger, har stor betydning for visuelt inntrykk på avstand. I de periodene av året med mørkere lysforhold, natt sommerstid og i større utstrekning gjennom vinterhalvåret, vil eventuell belysning og lysbruk om kvelden kunne være godt synlig fra bergstaden og kan anses som en av de faktorene som har størst visuell fjernvirkning. Høst, vinterstid og tidlig på vårparten vil vegetasjon som ellers skjuler mye av bebyggelsen kunne ha redusert skjerming mot innsyn siden løvet er felt FAKTORER SOM ALENE ELLER I SAMSPILL UTGJØR FJERNVIRKNING Belysning Fritidsbebyggelse etter dagens standard vil kunne føre med seg et betydelig antall synlige lyskilder i et ellers naturlig utmarksområde. Dette kan ha innvirkning på inntrykket av landskapsveggen rundt Røros. Det vil være hensiktsmessig å holde omfang av fasadebelysning og utvendige lyskilder innenfor et moderat nivå for å begrense fjernvirkning. Det bør oppfordres til å holde belysning på et minimum når hyttene ikke er i bruk. Dette også med hensyn til både politiske retningslinjer og Røros kommunes langsiktige målsetninger for energibruk er det generelt ønskelig å redusere strømforbruket, jf. klimaplan for Røros kommune.

19 Eksteriør Flaggstangogflaggbrukerelementersomkanstikkesegutmedfarge,kontrastoghøydeogersynlig påavstand.deterikkemyebrukavflaggstengerifeltetpr.idag,menenutstraktbrukvilkunneha fjernvirkningseffekt. Portalerinntileiendommer,hvisutstyrtmedbelysningvilogsåkunneutgjøreetvisueltmoment medtankepåfjernvirkning VolumerogBYA. Fåogstorebygningerpr.tomtmedhøyBYAvilnaturligsynesbedrepåavstandogkanvanskeligere tilpassesilandskapetpåentilfredsstillendemåteivisueltsårbareomgivelser.høydeogetasjerpå byggeravstorvisuellbetydning,ogdetbørikketillateshøyereennenetasjesbebyggelseiområder someksponerersegmotbergstaden. Vedhelleråfordelevolumetavbygningsmassenifleremindreenheterinnensammetomterdet enklereåbesørgegodlandskapstilpasningogpådenmåtenimøtekommebehovetformerbya. Fordelingpåflereenhetervilkunnemedførestørrearealinngrep,menvillikevelikkeværelikesynlig somstoreenkeltvolumer. Detanbefalesåsettemaks.BYAoggesimshøydepr.bygg,underordnetmaks.BYAprtomt. UtsnittetviserdagenssituasjoniHånesåsen Utsnittetviservirkningavillustrertpåbyggitoetasjer

20 Opparbeidelseavuteareal Opparbeidetutomhusareal,ryddingavvegetasjonforsiktoganleggelseavplensamtkunstigeskråningerog fyllingererinngrepsomforstyrrernaturligeterrenglinjer.itilleggtilåfjerneellerreduserenaturligvegetasjon ogdensskjermendeeffekt.spesieltplenogfyllingerskapersynligkontrastvedfargeogbrytermed omgivelsenepåenmåtesomforsterkerinntrykketavarealinngrep.vedåtillatestedegenvegetasjonnærmere huseneistedetforsåingavplenvilbebyggelsenkunneglibedreinniterrenget. Bunnvegetasjonenburdefåvokseoppigjennaturligsammenmedresterendevegetasjonogmaksimale fyllingshøyderbørtasinnibestemmelseneforåbegrensevisuellefjernvirkninger. Utsnittetviserdagenssituasjon Utsnittetviservirkningavillustrertrevegeteringpåutomhusarealogskråninger. Nærutsnitt,illustrerteksempelpåvirkningavrevegeteringpåbildettilhøyre

21 Fargebruk Hyttefeltet er i gjeldende bestemmelser underlagt fargebruk og taktekking i jordfarger og torvtak. Bestemmelsene spesifiserer imidlertid ikke fargebruk på vindskier og vinduer. På eksisterende bebyggelse er nevnte elementer i utstrakt grad hvitmalt, hvilket medfører kontrast og synlighet på avstand. Ved å benytte mer nøytrale jordfarger på eksteriørdetaljer kan fjernvirkning begrenses. Utsnittet viser dagens situasjon Utsnittet viser illustrert eksempel på virkning av annen fargebruk VEG Hvordan atkomstveg legges i terrenget kan ha stor betydning for visuell fjernvirkning. En veg lager en synlig åpning i landskapet og vil synes på lang avstand. Planlegging av veglinje vil ha stor innvirkning på grad av synlighet. For dette tilfellet er veg allerede anlagt, og vil ikke endres. Eksisterende veg er hovedsakelig mest synlig sett fra Galåen/Engan i vest. Enmoveien sett fra Galåen i vest

22 FJERNVIRKNING AV EVENTUELLE FREMTIDIG TILTAK Dagens situasjon sett fra bak Kvitsanden Eksempelsituasjon illustrert med 2 etasjer, revegetering og endring i fargebruk. Sett fra bak Kvitsanden

23 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK / KONKLUSJON Følgende tiltak kan både begrense fjernvirkningseffekt og vil bli innarbeidet i planbestemmelsene: Utnyttelsesgrad for hver tomt defineres ved at bygningsvolumer pr tomt fordeles på mindre enheter fremfor store enkeltbygg. M 2 BYA pr bygg underordnes maks. M 2 BYA pr tomt. Bestemmelser om bygningshøyde avhenger av synlighet, og tillates kun i de deler av feltet som ikke eksponerer mot bergstaden. Ytterligere spesifisering av fargebruk vindskier og vinduer bør være i mørke jordfarger som ikke gir kontrast. Restriksjoner på utomhusarealer legge begrensninger for fjerning av naturlig bunnvegetasjon og anleggelse av plen rundt bebyggelsen. Stedegen vegetasjon bør benyttes i den grad det er mulig. Restriksjoner på flaggbruk. Restriksjoner på lyspunkt og særlig fasadebelysning oppfordre til en grønn profil. Deler av eksisterende hyttefelt i toppen av Hånesåsen, sett fra nord for slagghaugene.

24 5. UNIVERSELL UTFORMING Tilgjengelighet for alle skal i størst mulig grad ivaretas gjennom universell utforming med tanke på fremtidig brukbarhet. Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) gir gjeldende føringer for fritidsbebyggelse. 6. SAMFUNNSSIKKERHET OG RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE, PBL VURDERING AV RISIKOFAKTORER I OMRÅDET Naturgitte forhold Grunnforhold Det foreligger ingen registeringer for ras eller snøskredfare. Det er ikke foretatt grunnundersøkelser, men ut fra en helhetsvurdering av områdets beliggenhet og topografi vurderes det som sikkert i forhold til ras og erosjon. Flom Området har bjørkeskog og tørre myrfloer. Det er flere små bekker i området. Det vurderes til at området generelt ikke er flomutsatt. Ekstremvær Området er ikke spesielt utsatt for ekstremvær eller ekstremnedbør. Radon Det er ikke foretatt målinger av radon i dette området. Området er ikke avsatt til permanent opphold. Lyng /skogbrann Ikke spesielt stor risiko i området. Vegene som er anlagt gjør det lettere for utrykningskjøretøy å komme inn i feltet. Lokalklima Nord og vest vendte hytter vil være mest utsatt for vind fra nord vest som er den vindretning som gir mest uvær i området. Høytliggende hytter vil temperaturmessig ligge gunstig an på vinterstid Støy Planområdet ligger ca. 1 km fra Fv. 30. Nærmeste støykilde er atkomstveienettet for fritidsbebyggelsen i området som ligger fra ca. 30 til flere hundre meter fra eksisterende hytter. Flystøy knyttet til Røros flyplass vil også kunne merkes.

25 Trafikksikkerhet Eksisterende vegnett vil forbli som nå. Ny avkjørsel til eiendommene GID 132/746 og 132/749 vil avhjelpe trafikkavviklingen i feltet med tanke på bedre parkeringsmuligheter. Regulert snulomme i nord østlig del av feltet vil også forenkle ferdsel og sørge for bedre snumuligheter uten å måtte benytte private avkjørsler til fritidseiendommene Forurensing Området er fritt for forurensing. 7. PLANFORSLAGET MÅL Målsettingen for denne reguleringsplan er å sikre en forsvarlig planavklaring for området Enmoveien i Hånesåsen med tanke på utvidelse av øvre tak for arealbruk. Siden planområdet ligger innenfor kulturmiljøsonen til bergstaden Røros kan tiltak føre til store eller usikre virkninger for et sårbart område, og virkningene av eventuell utvidelse må vurderes nøye. Det er viktig å behandle et større område under ett for å klarlegge samlede virkninger av tiltak, og også kunne gjøre mer helhetlige plangrep. Gjennom plankart og bestemmelser for planområdet skal bruken av området holdes innenfor tålelige grenser. Områdets særegenhet og fordel med romslige men forholdsvis lavt utnyttede hyttetomter i delvis tett bjørkeskog ønskes beholdt så langt som mulig BESKRIVELSE AV PLANEN Avgrensing og areal Området som omfattes av reguleringsplanen utgjør ca m 2 og reguleringen omfatter alle fritidseiendommer som sokner til Enmoveien veilag: 132/120; 132/12, 132/747, 132/769, 132/770, 132/1184, 132/1185, 132/1186, 132/1187, 132/1188, 132/1189, 132/1190, 132/1195, 132/1196, 132/1197, 132/1205, 132/1206, 132/1207, 132/1208, 132/1209, 132/1210, 132/1211, 132/1212, 132/1401, 132/1402, 132/1405, 132/1406, 132/1414, 132/1545, 132/1546, 132/1547 og 132/1548.

26 Fritidsbebyggelse:Detregulerestotalt33tomtertilfritidsbebyggelse.24avtomteneeridag bebygd.totaltarealca.96,2daa. BF1=9,7daa,BF2=17,4daa,BF3=14,3daa,BF4=4,7daa,BF5=4,8daa,BF6=16,3daa, BF7=7,2daaogBF8=21,8daa. Tomteneihyttefelteteriutgangspunktetmedhensiktgjortforholdsvisstoreogdelvisunderlagtlav BYAforåsikreromsligplasseringavbebyggelsenoggodlandskapstilpasningmedmindrekontrast mht.visuellefjernvirkninger. Eksisterendefritidseiendommervariereristørrelsefraca.1700til5400m2.Gjennomsnittlig tomtestørrelseerca.3daa. Grøntstruktur:Områderegulerttilfriluftsformålertotaltca.35,9daa. F1=4,2daa,F2=11,3daa,F3=1,2daa,F4=15,8daaogF5=3,4daa. Veg:Reguleringenstadfestereksisterendeprivatveggjennomhyttefeltet.Arealca.4,8daa. Regulertnyadkomsttileiendommene132/769og132/720erpåca.305m2ognysnulommeer ca.80m2. Utsnittavreguleringsplanforslaget

27 Forhold til eksisterende bebyggelse Planen har til hensikt å gjøre minst mulig inngrep for eksisterende fritidseiendommer. Ny plan med bestemmelser vil ha betydning ved utvidelse av eksisterende bebyggelse. To eiendommer med eksisterende bebyggelse får ny adkomstveg Utforming av bygg og landskapshensyn For å opprettholde områdets særpreg er det viktig at ny bebyggelse innordner seg områdets karakter. Dette gjelder særlig bebyggelsesutforming, fargevalg og taktekking. Planbestemmelsene forutsetter at tomtene kan opparbeides med minst mulig terrengbearbeiding, og at dette utføres på en mest mulig skånsom måte. Det skal benyttes mørke farger på bygg og ikke reflekterende taktekkingsmateriale i henhold til planbestemmelsene Veger og parkeringsplasser Nye veger som anlegges til ubebygde selveiertomter tilknyttes Enmoveien. Eksisterende eiendommer har parkering på egen tomt For ubebygde tomter legges det opp til parkering på hver enkelt tomt Areal for friluftsområde Det er store åpne områder for friluftsformål i nærheten av planområdet. Bebyggelsen stenger ikke for allmennhetens tilgjengelighet. Grøntstruktur innenfor planområdet sikres ved regulering til LNFR friluftsformål RENOVASJON Renovasjon utføres av FIAS. Felles søppeldunk som eies av Enmoveien veilag og betjener de 25 hyttene som er medlem der, er plassert på felles parkeringsplass.

28 REGULANTENS VURDERING Regulanten mener planforslaget er i tråd med de føringer som ble lagt i oppstartsmøte med Røros kommune. Fjernvirkning av eksisterende bebyggelse og bestemmelser for videre utbygging er utredet og vurdert. Videre utbygging av området krever ingen større terrenginngrep og kan gjennomføres etter de forutsetninger som er utredet i planen uten å få store konsekvenser for landskapet rundt Røros og dermed negativt påvirke det historiske, visuelle bildet av bergstaden. Energi og ressursbruk. Fritidsbebyggelse og utbygging medfører økt energi og ressursbruk. Dette er momenter som vanskelig kan unngås. Det legges imidlertid ikke opp til overdrevet høy standard på bebyggelsen i området. All byggevirksomhet følger gjeldende lovverk og forskrifter som stiller strenge krav til utførelse. Det er likevel til en viss grad mulig å begrense energibruk med sparetiltak og et bevisst forhold til miljøet. Innspill og merknader fra regionale myndigheter og fra berørte grunneiere er hensyntatt i planen og i planbestemmelsene. Områdeinndeling for 5.1