Bioforsk Rapport Vol.2. Nr Tilleggsutredning til konsekvensutredning jordbruk, Skutvik hyttefelt, Balsfjord kommune

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol.2. Nr Tilleggsutredning til utredning jordbruk, Skutvik hyttefelt, Balsfjord kommune Jørn Høberg og Svein Morten Eilertsen. Bioforsk Nord Tjøtta

2 Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: Fax: Bioforsk Nord Tjøtta Posboks 34, 8860 Tjøtta Tel.: Fax: Tittel/Title: Tilleggsutredning, jordbruk, Skutvik hyttefelt, Balsfjord kommune Forfatter(e)/Author(s): Jørn Høberg og Svein Morten Eilertsen Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Arkiv nr.archive No.: Lukket Rapport nr./report No.: ISBN: Antall sider/number of Antall vedlegg/number of pages: appendix: 67/ Oppdragsgiver/Employer: Jørgensen plankontor Stikkord: jordbruk, utredning, hyttefelt, Skutvik. Malangen, Balsfjord Keywords Kontaktperson Contact person: Ronald Jørgensen Fagområde: Field of work: Sammendrag: Rapporten er en tilleggsutredning for jordbruk til utredningen vedrørende Skutvik hyttefelt. Summary: Ansvarlig leder/responsible leader Prosjektleder/Project leader Håkon Sund Jørn Høberg

3 Sammendrag Iforbindelse med omregulering av arealer på gnr/bnr 87/1 og 88/8,10 i Balsfjord fra LNF til hyttefelt er det tidligere utført utredninger. Dette er en tilleggsutredning til denne. Det er lite jordbruksaktivitet i reguleringsområdet kun noe streifbeiting med sau. Reguleringsområdet har liten verdi i jordbrukssammenheng men en omregulering har en middels negativ virkning på bakgrunn av økt forstyrrelse for streifdyrene som streifer inn fra influensområdet. Dette gir en liten negativ innenfor reguleringsområdet. Det er stor jordbruksaktivitet i influensområdet. Både storfe, geit og sau beiter i influensområdet (se kart for avgrensing av influensområde). Det kan oppstå en konfliktsituasjon dersom sau trekker ned i hyttefeltet. I dette området vurderes ene av dette som middels negative. Som avbøtende tiltak foreslås det at det settes opp et sperregjerde mot hyttefeltet, slik at sau ikke kan trekke ned i feltet. I tillegg foreslås det at det settes opp plakater med oppfordring til å ha hunder i band og opplysning om menneskelig adferd i beiteområdet. Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).. Side 3

4 Innhold 1. Innledning Metode, avgrensing og datagrunnnlag Statusbeskrivelse (0-alternativet) Verdivurdering Vurdering av effekt og omfang Vurdering av Avbøtende tiltak Innhenting av informasjon Definisjoner Statusbeskrivelse og verdivurdering Jordbruksvirksomhet i reguleringsområdet, 0-alternativet Jordbruksvirksomhet i influensområdet Fremtidig jordbruksvirksomhet Konsekvensvurdering Effekt og omfang av 0-alternativet Effekt og omfang av omregulering på reguleringsområdet Effekt og omfang av omregulering på influensområdet Konsekvenser av omregulering på reguleringsområdet Konsekvenser av omregulering på influensområdet Oppsummering av er for landbruket Forslag til avbøtende tiltak Referanser Skriftlige kilder Personlig meddelelse fra følgende personer Side 4 Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).

5 1. Innledning Et LNF-område beliggende på gnr/bnr 87/1 og 88/8,10 i Skutvik i Malangen i Balsfjord skal omreguleres til hyttefelt. Området er på 1640 dekar. Fylkeslandbruksstyret i Troms har bedt om tilleggsopplysninger til utredning for tema jord- og skogressurser, jamfør Møtebok for Fylkeslandbruksstyret i Troms, sak nr /07. Tilleggsutredningen er ingen ny utredning, men kun et supplement til utarbeidet utredning. Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).. Side 5

6 2. Metode, avgrensing og datagrunnnlag Det er tatt utgangspunkt i standardisert metodikk for utredninger. Klassifisering av verdi, virkning og er er basert på Håndbok 140 (Statens vegvesen 1995) etter følgende trinnvise metode: Statusbeskrivelse, verdisetting, vurdering av effekt og omfang og vurdering av I landbruksutredningene skal det tas utgangspunkt i veileder M-0692 B: Konsekvensutredninger og landbruk, fra Landbruksdepartementet. Følgende momenter fra veilederen skal spesielt vektlegges: Kartlegging av dagens situasjon Konsekvensene av en utbygging for framtidig jordbruk og skogbruk på berørte eiendommer og bygdelag skal belyses, og følgende skal kartlegges og framstilles på kart og i tabellform: Beskrivelse av virkninger De langsiktige virkningene av tiltaket, i forhold til avgang av drivbare ressurser og båndlegging av ressurser, skal beskrives og framstilles i kart og tabeller: Det skal angis hvilke metode som benyttes ved sammenlikning av forskjellige interesser. Videre må det vises i hvilken grad virkningen vil gi seg utslag i driftsmessige er i form av lettere eller tyngre drift og eventuelt endret produksjonsvolum i planområdet. I denne tilleggsutredningen er det kun belyst de tilleggsopplysningene vi er bedt om å levere. 2.1 Statusbeskrivelse (0-alternativet) Statusbeskrivelsen (0-alternativet) er en verdinøytral og faktaorientert omtale av situasjonen innenfor temaet jordbruk. 0-alternativet benyttes som et sammenlikningsgrunnlag ved vurderingen av tiltaket. 2.2 Verdivurdering Det er gitt en selvstendig og subjektiv verdivurdering av områdets verdi i jorbrukssammenheng innenfor reguleringsområdet samt influensområdet. Verdivurderingen er gradert etter følgende femdelte skala: Svært stor verdi, stor verdi, middels stor verdi, liten verdi og ubetydelig/ ingen verdi. 2.3 Vurdering av effekt og omfang Med vurdering av effekt og omfang menes hvordan og i hvilken grad jordbruksvirksomheten i reguledringsområdet vil bli påvirket av tiltaket. Det er gjort en vurdering av hvor stor verdiendringen trolig vil bli. Omfanget graderes etter følgende femdelte skala som viser antatt verdiendring: Stor positiv middels positiv liten/ingen middels negativ - stor negativ. 2.4 Vurdering av I vurderingen av grad for jordbruket blir verdiene sammenstilt med tiltakets effekt og omfang. Denne sammenstillingen er vist i en matrise (Jfr. håndbok 140 del Iia, Statens vegvesen, 1995). Konsekvens er gradert etter en nidelt skala fra meget stor positiv til meget stor negativ (figur 1). Matrisen innebærer for eksempel at for områder med stor verdi vil et stort negativt omfang gi meget stor negativ. Side 6 Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).

7 Tabell 1. Skala som viser graden ++++ Meget stor positiv - Liten negativ +++ Stor positiv -- Middels negativ ++ Middels positiv --- Stor negativ + Ubetydelig positiv ---- Meget stor negativ 0 Ubetydelig/ingen Liten verdi Middels verdi Stor verdi Stor positiv effekt/omfang Middels positivt effekt/omfang Lite/ intet effekt/omfang Middels negativt effekt/omfang Stor negativ effekt/omfang Figur 1. Konsekvensmatrise for lokalt utbyggingsmøster (Statens vegvesen. 1995) 2.5 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer justeringer eller endringer av anlegget, som ofte fordyrer og / eller gjør utbyggingen mindre lønnsom, men gir klare fordeler for jordbruket. Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).. Side 7

8 2.6 Innhenting av informasjon Mesteparten av informasjone er hentet fra utredningen for jordbruk. Det er videre innhentet opplysninger fra landbruksplan for Balsfjord, Landbrukssjefen i Balsfjord kommune, Ytre Malangen beitelag og bønder i området, samt egne kunnskaper om området. 2.7 Definisjoner Influensområde: Areal omkring reguleringsområdet som påvirkes av friluftslivsaktivitet fra reguleringsområdet. Influensområdet er her definert som området fra Mortenshals til Mestervik inkludert utmarksbeitene tilhørende Fjellbygda. Gårdsbruk i drift med beitedyr kan bli berørt av en omregulering til hyttefelt. Se kart utarbeidet av Norut. Side 8 Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).

9 3. Statusbeskrivelse og verdivurdering Dagens jordbruksaktivitet i reguleringsområdet og influensområdet er beskrevet. Verdivurderingen er også beskrevet. 3.1 Jordbruksvirksomhet i reguleringsområdet, 0-alternativet Lars Arne Sand, gnr/bnr 88/8 (en av utbyggerne) driver et sauebruk med 95 vinterforede sauer med lam i året. Sand poengterer at en omregulering av det aktuelle området til hyttefelt ikke vil komme i konflikt med gårdsdrift på gården verken dagens drift eller i fremtiden (Lars Arne Sand, pers. med). Reguleringsområdet er i følge Sand for skrint til beite og han finner det derfor ikke formålstjenlig å benytte området som er lagt ut til regulering eller nærområdene rundt til sauebeite. I utredningen er det oppgitt at dyrene kjøres til beiteområdene. Dette er ikke korrekt, da dyrene jages langs veien til svært gode beiter i Fjellskardalen (Sand, pers. med.). Sand anser det ikke som aktuelt å benytte reguleringsområdet til beiteområde i fremtiden da han har tilgang til rikelig areal med svært gode beiter i fjellskardalen. Reguleringsområdet har følgelig liten verdi i jordbrukssammenheng. Det forekommer imidlertid at dyr streifer inn i reguleringsområdet vår og høst, men dette har lite omfang og reguleringsområdet har liten verdi som beiteområde ( Myreng, pers.med.). I den sørøstlige delen av reguleringsområdet på 87/1. ligger Bon. 18 på 10,8 dekar (Bestandsoversikt for 87/1). Dette er tidligere dyrket areal som ikke er høstet på minst 30 år (Sand, Pers. med.) Arealet er delvis for bratt til moderne maskinell høsting og jordtypen er sand som er av en slik karakter et den ikke lar seg drenere, ved at sanden flyter ut ved graving. Arealet er under gjengroing og har ingen verdi til slåtteareal. Bon. 1 i bestandsoversikt for 88/8,10 er tidligere ryddet beitemark. (Sand, pers med). Området er under gjengroing og har ingen liten om beiteområde i dag. 3.2 Jordbruksvirksomhet i influensområdet Jordbruksaktivitet som kan påvirkes av en omregulering vil i praksis dreie seg om beiting. Opplysninger om beiting i influensområdet er innhentet fra Jens Halvdan Mosli, Balsfjord kommune og presentert i tabell 2. Tabell 2. Husdyrhold i influensområdet. Oversikt over bruk med husdyr i influens området. g.nr Br.nr Års Vinterf. Vinterf. 104 Meistervik Kyr Geit Sau 1 Haugen Atle Skoglund Jan-Inge Slettli Arvid Sum grunnkrets 104 Meistervik Nordby 4 Jakobsen Tormod Myreng Rune Morten Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).. Side 9

10 6 Sand Lars Arne Skogstad Kirsti Sørensen Arnfinn Winje Tore Sum grunnkrets 105 Nordby /107 Malangsmark 10 Bakkejord Ingeborg Karoline Erlandsen Halvard Hansen Marianne Hansen Per Erling Og Audhild Haug Thor Kåre Heimro Leif A Iversen Jon-Ole Johansen Asmund Ingar Mosli Lars Klaus Nilsen Kristian S Nilsen Arnt-Eilif Rognmo Trygve Rognmo Odd-Arne Sand,Bergeton Sørensen Stein Sum grunnkrets 106/107 Malangsmark Sand 25 Reiersen Albert Reinholdtsen Jonny Sand Bjørn Stensland Anita Tollefsen Ivar Sum grunnkrets 108 Sand Bakkeby 30 Buvang Øivind Furumo Arnhild Og Evald Hansen Arnt Erik Myhre Hans Arne Nilsen Asbjørn Sum grunnkrets 109 Bakkeby Vi henviser til kart for plassering av de ulike brukene og deres beiteområder. Tabellen viser at det er relativt mange bruk i drift i influensområdet. Det er både storfe, geit og sau som beiter i influensområdet. Det er ikke aktuelt at øvrige brukere vil benytte beiteområder i eller i nær tilknytning til reguleringsområdet (Sand, pers. med.). Ut fra det store dyretallet og antall bruk innenfor influensområdet vurderes influensområdet å ha stor verdi som beiteområde De fleste av sauebrukene er med i Ytre Malangen beitelag. Beitelaget har til sammen sau og lam på beite i deres beiteområde (se kart) (Nijos, beitekart). Side 10 Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).

11 Det er lite konflikter mellom beitedyr og rovdyr i de indre områdene av Malangshalvøya (Myreng, pers.med.). Det er imidlertid registrert både gaupe og jerv i området. Lenger ut på halvøya øker problemene og laget har samlet en tapsprosent på lam på 9-12% (Stensland, pers.med.) Dette er et rimelig høyt tapstall. 3.3 Fremtidig jordbruksvirksomhet Det foregår en kontinuerlig nedgang i antall driftsenheter i jordbruket nasjonalt. I følge Stortingsmelding nr 19 Om norsk landbruk og matproduksjon (Landbruksdepartementet 1999) har nedgangen i sysselsetting i jordbruket vært på 2,5 % per år. Nedlegging av bruk i influensområdet forventes å være i samme takt som i landet for øvrig. Trenden nasjonalt er at de gjenværende gårdsbruk blir større. Gårder som legges ned leier hovedsakelig ut arealene til andre bruk som dermed får mulighet til å ekspandere. Dette er viktig for mange gjenværende aktive bruk for å kunne opprettholde drifta. Trenden i norsk sauehold har vært en stadig nedgang i antall bruk med sau, men antall sau har holdt seg relativt stabilt gjennom økt produksjon på gjenværende bruk. De to siste årene har imidlertid antall sau gått noe ned på landsbasis. Tabell 3 viser at antall vinterfôra sau har gått ned med 18,5% fra 2004 til 2006 på Malangshalvøya. Følgelig vil det frigjøres beiteområder etter hvert som dyretallet går ned. Det vil dermed ikke være aktuelt å beite i mindre egnede områder dersom denne trenden skal legges til grunn. Tabell 3 viser nedgang i antall sau i tre beiteområder i området. Tabell 3. Endringer i saueholdet i tre beiteområder Endringer i sauholdet % endring Aursfjordhalvøya ,3 Malangshalvøya ,5 Sandøyra-Josefvatn ,3 Ut fra dagens status, fremtidige utsikter for behov for beiteareal, har reguleringsområdet liten verdi for jordbruksinteresser i fremtiden. Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).. Side 11

12 4. Konsekvensvurdering Dagens landbruksaktivitet og -planer er lagt til grunn for vurderingen. Dagens status og utvikling av landbruket i området er basert på faglige utredninger, konkrete planer, retningslinjer og virkemidler som er aktuelle. 4.1 Effekt og omfang av 0-alternativet Dersom området ikke omreguleres og dagens jordbruksdrift framskrives, forventes dagens ubetydelige jordbruksdrift i form av streifbeiting i reguleringsområdet å fortsette. Det forventes imidlertid mer spredt hyttebygging i både utbyggingsområdet og i influensområdet ut fra signaler om økt press på hyttebygging i denne delen av kommunen. Dette vil virke negativt ved at større områder blir berørt av utbygging. Dette vurderes å ha middels negativ effekt på jordbruksinteressene gjennom økt forstyrrelse i beiteområdet. 4.2 Effekt og omfang av omregulering på reguleringsområdet En omregulering til hyttefelt vil medføre stor grad av menneskelig aktivitet i reguleringsområdet, slik at det vil oppstå mye uro for eventuelle beitedyr som trekker ned i hytteområdet. Noen dyr vil imidlertid sannsynligvis derfor trekke høyere opp i beiteområdet, mens andre dyr vil bli forstyrret i beitingeb i hytteområdet. Det kan dermed oppstå konflikter mellom beiteinteresser og hyttefolket. Effekten av hyttefeltet vurderes imidlertid som liten på streifbeitingen i reguleringsområdet. En utbygging vil ha liten negativ effekt på fremtidig jordbruksvirksomhet innenfor reguleringsområdet, mens økt aktivitet vil virke positivt på konfliktsituasjonen rovdyr beitedyr. Det forventes ikke nevneverdig problemer med løshunder innenfor reguleringsområdet, slik at effekten av dette vurderes som liten. 4.3 Effekt og omfang av omregulering på influensområdet Omregulering til hyttefelt vil føre til noe større aktivitet i influensområdet spesielt i tiden etter anleggsfasen. Området er imidlertid ikke spesielt godt egnet til ferdsel tidlig i beitesesongen på grunn av store mengder insekter. Senere i sesongen vil sannsynligvis bærplukkere og jegere vandre mer i området. Økt ferdsel vil imidlertid føre til større grad av rapportering om syk/skadde dyr (Myreng, pers.med.). Dette veier opp for evt negative effekter av økt ferdsel. Effekten av økt ferdsel i beiteområdet vurderes som liten både på dagens beiting og i fremtiden. Menneskelig ferdsel vil kunne gjøre arealet noe mindre egnet for ville dyr. Dette kan bl.a. føre til mindre ferdsel av rovdyr som kan være til skade for beitedyr. Denne effekten vil ha en middels positiv på beitedyr i området ved at rovdyr i større grad vil holde seg borte. Effekten er vanskelig å måle, siden det er et lite problem med rovdyr i denne delen av Malangshalvøya. Menneskelig ferdsel vil medføre noe økt aktivitet også av hundeeiere. Dersom båndtvangen ikke overholdes kan dette være problematisk. Imidlertid forventes at hundeeeierne holder hundene i band, slik at dette ikke har noen effekt. Det har forekommet at dyr er jaget til døde i beiteområdet (Myreng, pers. med), men dette vurderes å være sjeldne tilfeller og generelt et lite problem og effekten av økt fare for løshunder vurderes som liten. Samlet sett vurdereres effekten av utbyggingsplanene på influensområdet som liten. 4.4 Konsekvenser av omregulering på reguleringsområdet Økt ferdsel og forstyrrelse i reguleringsområdet gir en liten negativ for jordbruksinteressene i reguleringsområdet. Forøvrig har ikke en omregulering er for jordbruksinteressene innenfor selve reguleringsområdet. Dette skyldes både at reguleringsområdet Side 12 Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).

13 har liten verdi i jordbrukssammenheng og at det er liten eller ingen effekt for jordbruksinteresser av omregulering til hyttefelt. 4.5 Konsekvenser av omregulering på influensområdet Influensområdet er et svært viktig beiteområde. En omregulering til hyttefelt har ingen er for organisert beitebruk, bortsett fra at økt ferdsel kan gi en middels positiv ved at rovdyr derfor i større grad søker vekk fra beiteområdet. En omregulering av hyttefelt har forøvrig liten for jorbruksinteressene i influensområdet. 4.6 Oppsummering av er for landbruket Tabell 6. Oppsummering av er for jordruket ved omregulering av 87/1 og 88/8,10 i Balsfjord til hyttefelt Lokalitet Areal Arealbruk Konsekvens Organisert beitebruk Utmarksbeite Spred hyttebyggi ng Verdi Reguleringsområde Effekt/ omfang Liten Middels negativ Konsekvens Verdi Liten negativ Utmarksbeite Beiting - - Liten negativ Influensområde Effekt/ omfang Stor Middels negativ Stor Liten Konsekvens Middels negativ Ingen 0-alternativet Streifbeiting Utmarksbeite Beiting Liten Liten Ingen Fremtidig jordbruksvirksomhet Utmarksbeite Beiting Liten Liten Ingen Stor Liten Ingen Konflikt rovdyr - bufé Utmarksbeite Beiting Liten Middels positiv Ingen Stor Middels positiv Middels positiv Konflikt Utmarksbeite Beiting Liten Liten Ingen løshunder i beiteområder Stor Liten Ingen Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).. Side 13

14 5. Forslag til avbøtende tiltak Økt forstyrrelse for beitedyr som streifer ned i reguleringsområdet gir en liten negativ. For å redusere konflikten med økt forstyrrelse i reguleringsområdet, bør det settes opp et sperregjerde ovenfor hyttefeltet i tilknytning til eksisterende sperregjerde for de andre eiendommene i området. Gjerdet bør besørges av de som har gjerdeplikt. Gjerding utover gjerdeplikt må avklares mellom utbyggere, grunneiere og beitelaget. For å redusere konfliknivået mellom bønder og hyttefolk og øvrige som ferdes med hunder i beiteområdene, bør det settes opp plakater ved innfartsstedene som informerer om beiting og hvordan man opptrer i beiteområder, båndtvang m.m. Det bør videre gis informasjon om kontaktpersoner med telefonnr. for at publikum kan kunne gi beskjed om unormale forhold i beiteområdet. Ansvar for dette bør være hos beitelaget. Ut over dette ser vi ikke behov for øvrige avbøtendet tiltak. Side 14 Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).

15 6. Referanser Det er benyttet både skriftlige og muntlige kilder i utarbeidelsen av utredningen. 6.1 Skriftlige kilder Balsfjord kommune Strategisk næringsplan for Balsfjord Landbruksplan 49 sider Fylkeslandbruksstyret i Troms. Møtebok sak nr: /07 Landbruksdepartementet Veileder. Konsekvensutredninger og landbruk. 23 sider Landbruksdepartementet Stortingsmelding nr 19. Om norsk landbruk og matproduksjon sider Miljøverndepartementet. Veileder versjon mai Forskrift om utredninger planlegging etter plan- og bygningsloven.46 sider. Nijos. Hjemmeside, beitekart Statens vegvesen Håndbok-140. Konsekvensanalyser. Balsfjord kommune Landbruksplan. 53 sider 6.2 Personlig meddelelse fra følgende personer Jørgensen,Ronald. Jørgensen plankontor Mosli, Jens Halvdan, Balsfjord kommune, landbrukskontoret Myreng, Rune, Bonde Nordby. Sand, Lars Arne. Bonde Skutvik. Stensland, Eilif Idar, Formann Malangen beitelag, Malangen. Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).. Side 15