Bioforsk Rapport Vol.2. Nr Tilleggsutredning til konsekvensutredning jordbruk, Skutvik hyttefelt, Balsfjord kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bioforsk Rapport Vol.2. Nr.67. 2007. Tilleggsutredning til konsekvensutredning jordbruk, Skutvik hyttefelt, Balsfjord kommune"

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol.2. Nr Tilleggsutredning til utredning jordbruk, Skutvik hyttefelt, Balsfjord kommune Jørn Høberg og Svein Morten Eilertsen. Bioforsk Nord Tjøtta

2 Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: Fax: Bioforsk Nord Tjøtta Posboks 34, 8860 Tjøtta Tel.: Fax: Tittel/Title: Tilleggsutredning, jordbruk, Skutvik hyttefelt, Balsfjord kommune Forfatter(e)/Author(s): Jørn Høberg og Svein Morten Eilertsen Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Arkiv nr.archive No.: Lukket Rapport nr./report No.: ISBN: Antall sider/number of Antall vedlegg/number of pages: appendix: 67/ Oppdragsgiver/Employer: Jørgensen plankontor Stikkord: jordbruk, utredning, hyttefelt, Skutvik. Malangen, Balsfjord Keywords Kontaktperson Contact person: Ronald Jørgensen Fagområde: Field of work: Sammendrag: Rapporten er en tilleggsutredning for jordbruk til utredningen vedrørende Skutvik hyttefelt. Summary: Ansvarlig leder/responsible leader Prosjektleder/Project leader Håkon Sund Jørn Høberg

3 Sammendrag Iforbindelse med omregulering av arealer på gnr/bnr 87/1 og 88/8,10 i Balsfjord fra LNF til hyttefelt er det tidligere utført utredninger. Dette er en tilleggsutredning til denne. Det er lite jordbruksaktivitet i reguleringsområdet kun noe streifbeiting med sau. Reguleringsområdet har liten verdi i jordbrukssammenheng men en omregulering har en middels negativ virkning på bakgrunn av økt forstyrrelse for streifdyrene som streifer inn fra influensområdet. Dette gir en liten negativ innenfor reguleringsområdet. Det er stor jordbruksaktivitet i influensområdet. Både storfe, geit og sau beiter i influensområdet (se kart for avgrensing av influensområde). Det kan oppstå en konfliktsituasjon dersom sau trekker ned i hyttefeltet. I dette området vurderes ene av dette som middels negative. Som avbøtende tiltak foreslås det at det settes opp et sperregjerde mot hyttefeltet, slik at sau ikke kan trekke ned i feltet. I tillegg foreslås det at det settes opp plakater med oppfordring til å ha hunder i band og opplysning om menneskelig adferd i beiteområdet. Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).. Side 3

4 Innhold 1. Innledning Metode, avgrensing og datagrunnnlag Statusbeskrivelse (0-alternativet) Verdivurdering Vurdering av effekt og omfang Vurdering av Avbøtende tiltak Innhenting av informasjon Definisjoner Statusbeskrivelse og verdivurdering Jordbruksvirksomhet i reguleringsområdet, 0-alternativet Jordbruksvirksomhet i influensområdet Fremtidig jordbruksvirksomhet Konsekvensvurdering Effekt og omfang av 0-alternativet Effekt og omfang av omregulering på reguleringsområdet Effekt og omfang av omregulering på influensområdet Konsekvenser av omregulering på reguleringsområdet Konsekvenser av omregulering på influensområdet Oppsummering av er for landbruket Forslag til avbøtende tiltak Referanser Skriftlige kilder Personlig meddelelse fra følgende personer Side 4 Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).

5 1. Innledning Et LNF-område beliggende på gnr/bnr 87/1 og 88/8,10 i Skutvik i Malangen i Balsfjord skal omreguleres til hyttefelt. Området er på 1640 dekar. Fylkeslandbruksstyret i Troms har bedt om tilleggsopplysninger til utredning for tema jord- og skogressurser, jamfør Møtebok for Fylkeslandbruksstyret i Troms, sak nr /07. Tilleggsutredningen er ingen ny utredning, men kun et supplement til utarbeidet utredning. Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).. Side 5

6 2. Metode, avgrensing og datagrunnnlag Det er tatt utgangspunkt i standardisert metodikk for utredninger. Klassifisering av verdi, virkning og er er basert på Håndbok 140 (Statens vegvesen 1995) etter følgende trinnvise metode: Statusbeskrivelse, verdisetting, vurdering av effekt og omfang og vurdering av I landbruksutredningene skal det tas utgangspunkt i veileder M-0692 B: Konsekvensutredninger og landbruk, fra Landbruksdepartementet. Følgende momenter fra veilederen skal spesielt vektlegges: Kartlegging av dagens situasjon Konsekvensene av en utbygging for framtidig jordbruk og skogbruk på berørte eiendommer og bygdelag skal belyses, og følgende skal kartlegges og framstilles på kart og i tabellform: Beskrivelse av virkninger De langsiktige virkningene av tiltaket, i forhold til avgang av drivbare ressurser og båndlegging av ressurser, skal beskrives og framstilles i kart og tabeller: Det skal angis hvilke metode som benyttes ved sammenlikning av forskjellige interesser. Videre må det vises i hvilken grad virkningen vil gi seg utslag i driftsmessige er i form av lettere eller tyngre drift og eventuelt endret produksjonsvolum i planområdet. I denne tilleggsutredningen er det kun belyst de tilleggsopplysningene vi er bedt om å levere. 2.1 Statusbeskrivelse (0-alternativet) Statusbeskrivelsen (0-alternativet) er en verdinøytral og faktaorientert omtale av situasjonen innenfor temaet jordbruk. 0-alternativet benyttes som et sammenlikningsgrunnlag ved vurderingen av tiltaket. 2.2 Verdivurdering Det er gitt en selvstendig og subjektiv verdivurdering av områdets verdi i jorbrukssammenheng innenfor reguleringsområdet samt influensområdet. Verdivurderingen er gradert etter følgende femdelte skala: Svært stor verdi, stor verdi, middels stor verdi, liten verdi og ubetydelig/ ingen verdi. 2.3 Vurdering av effekt og omfang Med vurdering av effekt og omfang menes hvordan og i hvilken grad jordbruksvirksomheten i reguledringsområdet vil bli påvirket av tiltaket. Det er gjort en vurdering av hvor stor verdiendringen trolig vil bli. Omfanget graderes etter følgende femdelte skala som viser antatt verdiendring: Stor positiv middels positiv liten/ingen middels negativ - stor negativ. 2.4 Vurdering av I vurderingen av grad for jordbruket blir verdiene sammenstilt med tiltakets effekt og omfang. Denne sammenstillingen er vist i en matrise (Jfr. håndbok 140 del Iia, Statens vegvesen, 1995). Konsekvens er gradert etter en nidelt skala fra meget stor positiv til meget stor negativ (figur 1). Matrisen innebærer for eksempel at for områder med stor verdi vil et stort negativt omfang gi meget stor negativ. Side 6 Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).

7 Tabell 1. Skala som viser graden ++++ Meget stor positiv - Liten negativ +++ Stor positiv -- Middels negativ ++ Middels positiv --- Stor negativ + Ubetydelig positiv ---- Meget stor negativ 0 Ubetydelig/ingen Liten verdi Middels verdi Stor verdi Stor positiv effekt/omfang Middels positivt effekt/omfang Lite/ intet effekt/omfang Middels negativt effekt/omfang Stor negativ effekt/omfang Figur 1. Konsekvensmatrise for lokalt utbyggingsmøster (Statens vegvesen. 1995) 2.5 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer justeringer eller endringer av anlegget, som ofte fordyrer og / eller gjør utbyggingen mindre lønnsom, men gir klare fordeler for jordbruket. Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).. Side 7

8 2.6 Innhenting av informasjon Mesteparten av informasjone er hentet fra utredningen for jordbruk. Det er videre innhentet opplysninger fra landbruksplan for Balsfjord, Landbrukssjefen i Balsfjord kommune, Ytre Malangen beitelag og bønder i området, samt egne kunnskaper om området. 2.7 Definisjoner Influensområde: Areal omkring reguleringsområdet som påvirkes av friluftslivsaktivitet fra reguleringsområdet. Influensområdet er her definert som området fra Mortenshals til Mestervik inkludert utmarksbeitene tilhørende Fjellbygda. Gårdsbruk i drift med beitedyr kan bli berørt av en omregulering til hyttefelt. Se kart utarbeidet av Norut. Side 8 Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).

9 3. Statusbeskrivelse og verdivurdering Dagens jordbruksaktivitet i reguleringsområdet og influensområdet er beskrevet. Verdivurderingen er også beskrevet. 3.1 Jordbruksvirksomhet i reguleringsområdet, 0-alternativet Lars Arne Sand, gnr/bnr 88/8 (en av utbyggerne) driver et sauebruk med 95 vinterforede sauer med lam i året. Sand poengterer at en omregulering av det aktuelle området til hyttefelt ikke vil komme i konflikt med gårdsdrift på gården verken dagens drift eller i fremtiden (Lars Arne Sand, pers. med). Reguleringsområdet er i følge Sand for skrint til beite og han finner det derfor ikke formålstjenlig å benytte området som er lagt ut til regulering eller nærområdene rundt til sauebeite. I utredningen er det oppgitt at dyrene kjøres til beiteområdene. Dette er ikke korrekt, da dyrene jages langs veien til svært gode beiter i Fjellskardalen (Sand, pers. med.). Sand anser det ikke som aktuelt å benytte reguleringsområdet til beiteområde i fremtiden da han har tilgang til rikelig areal med svært gode beiter i fjellskardalen. Reguleringsområdet har følgelig liten verdi i jordbrukssammenheng. Det forekommer imidlertid at dyr streifer inn i reguleringsområdet vår og høst, men dette har lite omfang og reguleringsområdet har liten verdi som beiteområde ( Myreng, pers.med.). I den sørøstlige delen av reguleringsområdet på 87/1. ligger Bon. 18 på 10,8 dekar (Bestandsoversikt for 87/1). Dette er tidligere dyrket areal som ikke er høstet på minst 30 år (Sand, Pers. med.) Arealet er delvis for bratt til moderne maskinell høsting og jordtypen er sand som er av en slik karakter et den ikke lar seg drenere, ved at sanden flyter ut ved graving. Arealet er under gjengroing og har ingen verdi til slåtteareal. Bon. 1 i bestandsoversikt for 88/8,10 er tidligere ryddet beitemark. (Sand, pers med). Området er under gjengroing og har ingen liten om beiteområde i dag. 3.2 Jordbruksvirksomhet i influensområdet Jordbruksaktivitet som kan påvirkes av en omregulering vil i praksis dreie seg om beiting. Opplysninger om beiting i influensområdet er innhentet fra Jens Halvdan Mosli, Balsfjord kommune og presentert i tabell 2. Tabell 2. Husdyrhold i influensområdet. Oversikt over bruk med husdyr i influens området. g.nr Br.nr Års Vinterf. Vinterf. 104 Meistervik Kyr Geit Sau 1 Haugen Atle Skoglund Jan-Inge Slettli Arvid Sum grunnkrets 104 Meistervik Nordby 4 Jakobsen Tormod Myreng Rune Morten Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).. Side 9

10 6 Sand Lars Arne Skogstad Kirsti Sørensen Arnfinn Winje Tore Sum grunnkrets 105 Nordby /107 Malangsmark 10 Bakkejord Ingeborg Karoline Erlandsen Halvard Hansen Marianne Hansen Per Erling Og Audhild Haug Thor Kåre Heimro Leif A Iversen Jon-Ole Johansen Asmund Ingar Mosli Lars Klaus Nilsen Kristian S Nilsen Arnt-Eilif Rognmo Trygve Rognmo Odd-Arne Sand,Bergeton Sørensen Stein Sum grunnkrets 106/107 Malangsmark Sand 25 Reiersen Albert Reinholdtsen Jonny Sand Bjørn Stensland Anita Tollefsen Ivar Sum grunnkrets 108 Sand Bakkeby 30 Buvang Øivind Furumo Arnhild Og Evald Hansen Arnt Erik Myhre Hans Arne Nilsen Asbjørn Sum grunnkrets 109 Bakkeby Vi henviser til kart for plassering av de ulike brukene og deres beiteområder. Tabellen viser at det er relativt mange bruk i drift i influensområdet. Det er både storfe, geit og sau som beiter i influensområdet. Det er ikke aktuelt at øvrige brukere vil benytte beiteområder i eller i nær tilknytning til reguleringsområdet (Sand, pers. med.). Ut fra det store dyretallet og antall bruk innenfor influensområdet vurderes influensområdet å ha stor verdi som beiteområde De fleste av sauebrukene er med i Ytre Malangen beitelag. Beitelaget har til sammen sau og lam på beite i deres beiteområde (se kart) (Nijos, beitekart). Side 10 Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).

11 Det er lite konflikter mellom beitedyr og rovdyr i de indre områdene av Malangshalvøya (Myreng, pers.med.). Det er imidlertid registrert både gaupe og jerv i området. Lenger ut på halvøya øker problemene og laget har samlet en tapsprosent på lam på 9-12% (Stensland, pers.med.) Dette er et rimelig høyt tapstall. 3.3 Fremtidig jordbruksvirksomhet Det foregår en kontinuerlig nedgang i antall driftsenheter i jordbruket nasjonalt. I følge Stortingsmelding nr 19 Om norsk landbruk og matproduksjon (Landbruksdepartementet 1999) har nedgangen i sysselsetting i jordbruket vært på 2,5 % per år. Nedlegging av bruk i influensområdet forventes å være i samme takt som i landet for øvrig. Trenden nasjonalt er at de gjenværende gårdsbruk blir større. Gårder som legges ned leier hovedsakelig ut arealene til andre bruk som dermed får mulighet til å ekspandere. Dette er viktig for mange gjenværende aktive bruk for å kunne opprettholde drifta. Trenden i norsk sauehold har vært en stadig nedgang i antall bruk med sau, men antall sau har holdt seg relativt stabilt gjennom økt produksjon på gjenværende bruk. De to siste årene har imidlertid antall sau gått noe ned på landsbasis. Tabell 3 viser at antall vinterfôra sau har gått ned med 18,5% fra 2004 til 2006 på Malangshalvøya. Følgelig vil det frigjøres beiteområder etter hvert som dyretallet går ned. Det vil dermed ikke være aktuelt å beite i mindre egnede områder dersom denne trenden skal legges til grunn. Tabell 3 viser nedgang i antall sau i tre beiteområder i området. Tabell 3. Endringer i saueholdet i tre beiteområder Endringer i sauholdet % endring Aursfjordhalvøya ,3 Malangshalvøya ,5 Sandøyra-Josefvatn ,3 Ut fra dagens status, fremtidige utsikter for behov for beiteareal, har reguleringsområdet liten verdi for jordbruksinteresser i fremtiden. Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).. Side 11

12 4. Konsekvensvurdering Dagens landbruksaktivitet og -planer er lagt til grunn for vurderingen. Dagens status og utvikling av landbruket i området er basert på faglige utredninger, konkrete planer, retningslinjer og virkemidler som er aktuelle. 4.1 Effekt og omfang av 0-alternativet Dersom området ikke omreguleres og dagens jordbruksdrift framskrives, forventes dagens ubetydelige jordbruksdrift i form av streifbeiting i reguleringsområdet å fortsette. Det forventes imidlertid mer spredt hyttebygging i både utbyggingsområdet og i influensområdet ut fra signaler om økt press på hyttebygging i denne delen av kommunen. Dette vil virke negativt ved at større områder blir berørt av utbygging. Dette vurderes å ha middels negativ effekt på jordbruksinteressene gjennom økt forstyrrelse i beiteområdet. 4.2 Effekt og omfang av omregulering på reguleringsområdet En omregulering til hyttefelt vil medføre stor grad av menneskelig aktivitet i reguleringsområdet, slik at det vil oppstå mye uro for eventuelle beitedyr som trekker ned i hytteområdet. Noen dyr vil imidlertid sannsynligvis derfor trekke høyere opp i beiteområdet, mens andre dyr vil bli forstyrret i beitingeb i hytteområdet. Det kan dermed oppstå konflikter mellom beiteinteresser og hyttefolket. Effekten av hyttefeltet vurderes imidlertid som liten på streifbeitingen i reguleringsområdet. En utbygging vil ha liten negativ effekt på fremtidig jordbruksvirksomhet innenfor reguleringsområdet, mens økt aktivitet vil virke positivt på konfliktsituasjonen rovdyr beitedyr. Det forventes ikke nevneverdig problemer med løshunder innenfor reguleringsområdet, slik at effekten av dette vurderes som liten. 4.3 Effekt og omfang av omregulering på influensområdet Omregulering til hyttefelt vil føre til noe større aktivitet i influensområdet spesielt i tiden etter anleggsfasen. Området er imidlertid ikke spesielt godt egnet til ferdsel tidlig i beitesesongen på grunn av store mengder insekter. Senere i sesongen vil sannsynligvis bærplukkere og jegere vandre mer i området. Økt ferdsel vil imidlertid føre til større grad av rapportering om syk/skadde dyr (Myreng, pers.med.). Dette veier opp for evt negative effekter av økt ferdsel. Effekten av økt ferdsel i beiteområdet vurderes som liten både på dagens beiting og i fremtiden. Menneskelig ferdsel vil kunne gjøre arealet noe mindre egnet for ville dyr. Dette kan bl.a. føre til mindre ferdsel av rovdyr som kan være til skade for beitedyr. Denne effekten vil ha en middels positiv på beitedyr i området ved at rovdyr i større grad vil holde seg borte. Effekten er vanskelig å måle, siden det er et lite problem med rovdyr i denne delen av Malangshalvøya. Menneskelig ferdsel vil medføre noe økt aktivitet også av hundeeiere. Dersom båndtvangen ikke overholdes kan dette være problematisk. Imidlertid forventes at hundeeeierne holder hundene i band, slik at dette ikke har noen effekt. Det har forekommet at dyr er jaget til døde i beiteområdet (Myreng, pers. med), men dette vurderes å være sjeldne tilfeller og generelt et lite problem og effekten av økt fare for løshunder vurderes som liten. Samlet sett vurdereres effekten av utbyggingsplanene på influensområdet som liten. 4.4 Konsekvenser av omregulering på reguleringsområdet Økt ferdsel og forstyrrelse i reguleringsområdet gir en liten negativ for jordbruksinteressene i reguleringsområdet. Forøvrig har ikke en omregulering er for jordbruksinteressene innenfor selve reguleringsområdet. Dette skyldes både at reguleringsområdet Side 12 Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).

13 har liten verdi i jordbrukssammenheng og at det er liten eller ingen effekt for jordbruksinteresser av omregulering til hyttefelt. 4.5 Konsekvenser av omregulering på influensområdet Influensområdet er et svært viktig beiteområde. En omregulering til hyttefelt har ingen er for organisert beitebruk, bortsett fra at økt ferdsel kan gi en middels positiv ved at rovdyr derfor i større grad søker vekk fra beiteområdet. En omregulering av hyttefelt har forøvrig liten for jorbruksinteressene i influensområdet. 4.6 Oppsummering av er for landbruket Tabell 6. Oppsummering av er for jordruket ved omregulering av 87/1 og 88/8,10 i Balsfjord til hyttefelt Lokalitet Areal Arealbruk Konsekvens Organisert beitebruk Utmarksbeite Spred hyttebyggi ng Verdi Reguleringsområde Effekt/ omfang Liten Middels negativ Konsekvens Verdi Liten negativ Utmarksbeite Beiting - - Liten negativ Influensområde Effekt/ omfang Stor Middels negativ Stor Liten Konsekvens Middels negativ Ingen 0-alternativet Streifbeiting Utmarksbeite Beiting Liten Liten Ingen Fremtidig jordbruksvirksomhet Utmarksbeite Beiting Liten Liten Ingen Stor Liten Ingen Konflikt rovdyr - bufé Utmarksbeite Beiting Liten Middels positiv Ingen Stor Middels positiv Middels positiv Konflikt Utmarksbeite Beiting Liten Liten Ingen løshunder i beiteområder Stor Liten Ingen Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).. Side 13

14 5. Forslag til avbøtende tiltak Økt forstyrrelse for beitedyr som streifer ned i reguleringsområdet gir en liten negativ. For å redusere konflikten med økt forstyrrelse i reguleringsområdet, bør det settes opp et sperregjerde ovenfor hyttefeltet i tilknytning til eksisterende sperregjerde for de andre eiendommene i området. Gjerdet bør besørges av de som har gjerdeplikt. Gjerding utover gjerdeplikt må avklares mellom utbyggere, grunneiere og beitelaget. For å redusere konfliknivået mellom bønder og hyttefolk og øvrige som ferdes med hunder i beiteområdene, bør det settes opp plakater ved innfartsstedene som informerer om beiting og hvordan man opptrer i beiteområder, båndtvang m.m. Det bør videre gis informasjon om kontaktpersoner med telefonnr. for at publikum kan kunne gi beskjed om unormale forhold i beiteområdet. Ansvar for dette bør være hos beitelaget. Ut over dette ser vi ikke behov for øvrige avbøtendet tiltak. Side 14 Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).

15 6. Referanser Det er benyttet både skriftlige og muntlige kilder i utarbeidelsen av utredningen. 6.1 Skriftlige kilder Balsfjord kommune Strategisk næringsplan for Balsfjord Landbruksplan 49 sider Fylkeslandbruksstyret i Troms. Møtebok sak nr: /07 Landbruksdepartementet Veileder. Konsekvensutredninger og landbruk. 23 sider Landbruksdepartementet Stortingsmelding nr 19. Om norsk landbruk og matproduksjon sider Miljøverndepartementet. Veileder versjon mai Forskrift om utredninger planlegging etter plan- og bygningsloven.46 sider. Nijos. Hjemmeside, beitekart Statens vegvesen Håndbok-140. Konsekvensanalyser. Balsfjord kommune Landbruksplan. 53 sider 6.2 Personlig meddelelse fra følgende personer Jørgensen,Ronald. Jørgensen plankontor Mosli, Jens Halvdan, Balsfjord kommune, landbrukskontoret Myreng, Rune, Bonde Nordby. Sand, Lars Arne. Bonde Skutvik. Stensland, Eilif Idar, Formann Malangen beitelag, Malangen. Jørn Høberg. Bioforsk rapport 2(67).. Side 15

Verneplan for Lofotodden Nasjonalpark

Verneplan for Lofotodden Nasjonalpark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. -- 2013 Verneplan for Lofotodden Nasjonalpark Landbruksaktivitet og landbruksinteresser innenfor utredningsområdet for nasjonalparken, konsekvenser ved eventuelt

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

Beiterettigheter og konfliktområder

Beiterettigheter og konfliktområder Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Innherred Samkommune Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Alternativ 2 Jord og skogbruk 2012-05-21 Rev. Dato: 21.05.12 Beskrivelse KU- Tromsdalen Jord og skogbruk Utarbeidet Siri Bø Timestad

Detaljer

Framlagt på møte 29.nov Styresak 81/2016 Saknr. 15/938

Framlagt på møte 29.nov Styresak 81/2016 Saknr. 15/938 Styresak- Klage over avslag Inngjerding av beiteområde i Komagdalen 1. Innledning FeFo avslo den 02.08.16 søknad fra Arnt Støme om tillatelse til inngjerding av beiteareal i Komagdalen. Saken ble behandlet

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Beitebruksplan Leksvik kommune

Beitebruksplan Leksvik kommune Beitebruksplan Leksvik kommune 1 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden 2012-2016 «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SØKNAD DELING AV EIENDOM GNR/BNR 54/1. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026 FRADELING AV KÅRBOLIG - KLAGE PÅ VEDTAK GNR 29 BNR 4 Rådmannens innstilling: Modum kommune opprettholder avslag på Frode

Detaljer

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder Leder i Vestfold Bondelag, Hans Edvard Torp Vi får Norge til å gro! Strukturendringer i Vestfold Strukturendringer

Detaljer

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm),

Detaljer

ØVRE STENBROTTET HYTTEFELT

ØVRE STENBROTTET HYTTEFELT Laila og Johan Midtaune Konsekvensutredning Reguleringsplan for ØVRE STENBROTTET HYTTEFELT Os kommune 2016-05-25 1 Arbeidsmetodikk for konsekvensutredning av tiltak i reguleringsplan Bakgrunn For nye utbyggingsområder

Detaljer

Konsekvenser av ny soneinndeling for sau- og reindriftsnæringa i Nordland

Konsekvenser av ny soneinndeling for sau- og reindriftsnæringa i Nordland Konsekvenser av ny soneinndeling for sau- og reindriftsnæringa i Nordland Inger Hansen Svein Morten Eilertsen Geir Harald Strand Finn Arne Haugen Dødsårsak reinsdyr 2005-2015 Dødsårsak for rein dokumentert

Detaljer

Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk. Fra Søm med utsikt mot Sømskilen

Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk. Fra Søm med utsikt mot Sømskilen Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk Fra Søm med utsikt mot Sømskilen Innhold Sammendrag 3 Innledning og prosess 3 Jordbruk 3 Beiting 5 Tangrett og andre rettigheter 5 Skogbruk 6 Kilder 9 2 Sammendrag

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN

STRATEGISK NÆRINGSPLAN VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 27.05.2004 Klokkeslett: 1200 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

Storfeinngjerding - Åsan

Storfeinngjerding - Åsan Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet

Detaljer

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK ÅRSMELDING 28 LANDBRUK for Tana kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Landbruket i Tana 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby og Berlevåg,

Detaljer

Fagtur i Utmarksrådet - Norsk Sau og Geit august 2012

Fagtur i Utmarksrådet - Norsk Sau og Geit august 2012 1 Møtetid: Lørdag 11. 12. august 2012 Møtested: Sogn og Fjordane Følgende deltok: Tone Våg, Ove Holmås, Karoline Salmila og Kari Anne Kaxrud Wilberg; deltok som sekretær og saksbehandler. Kjetil Granrud

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 12/0507/06_KAKW Deres referanse: 201004648-7/316 Ås, 7.

Detaljer

Konflikt pga. mangelfull planlegging.

Konflikt pga. mangelfull planlegging. Konflikt pga. mangelfull planlegging. Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter Beitebruksplan Vise hva beitebruken

Detaljer

Styringsgruppa per 31.12.12:

Styringsgruppa per 31.12.12: Styringsgruppa per 31.12.12: Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin

Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit 03.10.16 Torfinn Sivertsen og Kristine Altin «Vi ber særlig om innspill på følgende tema: Tydelig soneforvaltning. Prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder

Detaljer

RAPPORT. OPPDRAGSNAVN Oppdragsnr:5014230 Dokumentnummer:1 Side: 1 av 11 SAMMENDRAG

RAPPORT. OPPDRAGSNAVN Oppdragsnr:5014230 Dokumentnummer:1 Side: 1 av 11 SAMMENDRAG Dokumentnummer:1 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

Kommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15

Kommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Kommunedelplan for beitebruk 2014-2026 Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Revidert: 15. mai 2015 Kommunedelplan for beitebruk Sør-Fron, vedtatt 28.04.2015 1 INNLEDNING...

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for eiendommene GNR/BNR 5/53, 5/248, 5/249 og 5/371, beliggende på Valneset i Herøy kommune.

Varsel om oppstart av detaljregulering for eiendommene GNR/BNR 5/53, 5/248, 5/249 og 5/371, beliggende på Valneset i Herøy kommune. Varsel om oppstart av detaljregulering for eiendommene GNR/BNR 5/53, 5/248, 5/249 og 5/371, beliggende på Valneset i Herøy kommune. I henhold til plan og bygningslovens 12-3, 12-8 og 12-14, kunngjøres

Detaljer

Høring om endring av rovviltforskriften felles plattform

Høring om endring av rovviltforskriften felles plattform Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag lokallag STSG Nord-Trøndelag Regional forvaltning og politiske parti i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Rovviltnemnda i region 6 Steinkjer 20.03.2012 Høring om endring av rovviltforskriften

Detaljer

Leka kommune Møteinnkalling

Leka kommune Møteinnkalling Leka kommune Møteinnkalling Formannskap Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 08.09.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Hei hei bygdefolk. HOVEDKOMITEEN MØTER SENEST KL LØRDAG. Hovedansvar boder: Einar Ursfjord Speaker: Lars-Klaus Mosli

Hei hei bygdefolk. HOVEDKOMITEEN MØTER SENEST KL LØRDAG. Hovedansvar boder: Einar Ursfjord Speaker: Lars-Klaus Mosli Hei hei bygdefolk Malangsdagen nærmer seg, og vi håper mange er villige til å stille opp for at vi skal få til dette i år også. Også i år er det samarbeid med Malangshalvøya Ballklubb. Kan du ikke stille

Detaljer

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015

Detaljer

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANSDLING GNR/BNR 16/1 I DØNNA. ROLF OLE FORSLAND Rådmannens innstilling: Med hjemmel

Detaljer

LANDBRUK 132 KV-LEDNING HASLE-RÅDE OG HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ

LANDBRUK 132 KV-LEDNING HASLE-RÅDE OG HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ Deres ref.: Vår ref.: Dato: Trine Ivarsson 11-325 7. september 2011 Til: Hafslund Nett Kopi til: Fra: Kjetil Sandem og Leif Simonsen, Ask Rådgivning LANDBRUK 132 KV-LEDNING HASLE-RÅDE OG HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ

Detaljer

Påføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta

Påføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 8 2011 Påføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta Liv Jorunn Hind, Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls

Detaljer

Fagdag i forbindelse med årsmøte for 2010 i Buskerud Sau og Geit Leder, Jon Sand ønsket velkommen

Fagdag i forbindelse med årsmøte for 2010 i Buskerud Sau og Geit Leder, Jon Sand ønsket velkommen Fagdag i forbindelse med årsmøte for 2010 i Buskerud Sau og Geit Leder, Jon Sand ønsket velkommen Fylkesmann v/marit Surlien Hoen oppsummerte videre beitesesong 2010. Viser til statistikkene i årsmelding

Detaljer

Konsekvensutredning ny nasjonalpark i Bardu

Konsekvensutredning ny nasjonalpark i Bardu Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 5 2006 Konsekvensutredning ny nasjonalpark i Bardu Delutredning landbruk Jørn Høberg Bioforsk Nord Tjøtta Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 15.10.2013 Jordskifteretten 1 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten

Detaljer

Radiobjelleprosjekt. Sør-Trøndelag. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Radiobjelleprosjekt. Sør-Trøndelag. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Radiobjelleprosjekt i Sør-Trøndelag Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Bakgrunn Økende tap i organiserte beitelag Redusert dokumentasjon av tapsårsak

Detaljer

Notat. Til. Stortingets Næringskomité. vedrørende. Meld.St.21 ( ) Ulv i norsk natur

Notat. Til. Stortingets Næringskomité. vedrørende. Meld.St.21 ( ) Ulv i norsk natur Notat Til Stortingets Næringskomité vedrørende Meld.St.21 (2015-2016) Ulv i norsk natur 23.05.2016 INNLEDNING I forbindelse med forslag til Landsplan for rovviltforvaltningen fra Miljøverndepartementet

Detaljer

Rovviltsikre gjerder i Nord-Trøndelag

Rovviltsikre gjerder i Nord-Trøndelag Rovviltsikre gjerder i Nord-Trøndelag Framsida Kristian Wibe, Fylkesmannens landbruksavdeling i Nord-Trøndelag En beskrivelse av situasjonen Ingen ønsker en slik omlegging av saueholdet, men det er nødvendig

Detaljer

STATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon

STATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon 420 kv kraftledning Ørskog Fardal Tileggsutredning for temaet landbruk for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon Utarbeidet av: Juli 2011 FORORD Denne rapporten / notatet er utarbeidet som

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK for Nesseby kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN 1 Landbruket i Nesseby 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 170 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Biogass av restavlinger Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

Mange utfordringar med meir beiting

Mange utfordringar med meir beiting Mange utfordringar med meir beiting Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet i Noreg, der knapt 4% av

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Stortingsvalget 2013. Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Åmund Ystad, juni 2013. KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige

Detaljer

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt 13.-14.januar 2011 Beitebruk i Oppland 25 192 km 2 185 000 innbyggere 26 kommuner fordelt på 6 regioner Stort landbruks/beite- og utmarksfylke 230 000 søyer

Detaljer

Kommentarer til ny erstatningsordning for rovviltskade på husdyr

Kommentarer til ny erstatningsordning for rovviltskade på husdyr WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 iwfinstad@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Postboks

Detaljer

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet

Detaljer

Tillitsverv Navn Poststed

Tillitsverv Navn Poststed 1978 Styreleder Tor Johan Aalstad Våg Styremedlem Kristen Falch Bogøy Styremedlem Sivert Kristiansen Bogøy Styremedlem Ragnar Kildahl Våg Styremedlem Ole Winsnes Bogøy 1.vara Jan Stensland Skutvik 2.vara

Detaljer

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet Planutredninger etter plan- og bygningsloven Tom Hoel, Miljøverndepartementet KU-nytt i planlov av 2008 for alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger

Detaljer

Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse. Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap

Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse. Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse Finn-Arne Haugen, regionleder

Detaljer

er det nødvendig med effektive forebyggende tiltak i prioriterte yngleområder for rovvilt, og spesielt i yngleområdene for bjørn, ulv og gaupe.

er det nødvendig med effektive forebyggende tiltak i prioriterte yngleområder for rovvilt, og spesielt i yngleområdene for bjørn, ulv og gaupe. Jeg er glad for å delta på denne erfaringskonferansen om rovviltsikre gjerder. Alle ønsker vi reduserte tap av sau på beite. Tapsbildet er komplekst, men det er ingen tvil om at det i en del beiteområder

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Ny forvaltningsplan i Nordland utfordringer og ulike interesser. Siv Mossleth, leder i rovviltnemnda i region 7

Ny forvaltningsplan i Nordland utfordringer og ulike interesser. Siv Mossleth, leder i rovviltnemnda i region 7 Ny forvaltningsplan i Nordland utfordringer og ulike interesser Siv Mossleth, leder i rovviltnemnda i region 7 Nordland fylke utgangspunkt Sau Ca 220 000 sau og lam Sentral næring i flere distriktskommuner

Detaljer

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11. Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet Beitekonferansen 11. februar 2012 Landbruks- og matmeldingen Norsk landbruk skal vokse

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk Balsfjord kommune Vår saksbehandler Gudmund Forseth, tlf 77 72 21 26 Saksframlegg Dato Referanse 16.03.2012 2011/947-2951/2012 Arkivkode: 95/1 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet Møtedato

Detaljer

OMREGULERING AV LANDBRUKSVEGER I UTMARK TIL KOMBINERT FORMÅL HYTTEADKOMST OG LANDBRUKSVEG. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 007/06 Formannskapet 26.01.

OMREGULERING AV LANDBRUKSVEGER I UTMARK TIL KOMBINERT FORMÅL HYTTEADKOMST OG LANDBRUKSVEG. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 007/06 Formannskapet 26.01. SORTLAND KOMMUNE Myndighet Arkiv: Q15 Saksmappe: 05/02733-1 Saksbehandler: Karl Peder Haugen Dato: 12.12.2005 OMREGULERING AV LANDBRUKSVEGER I UTMARK TIL KOMBINERT FORMÅL HYTTEADKOMST OG LANDBRUKSVEG Utvalgssaksnr

Detaljer

Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner

Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) 2008 til 2012 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Smil tiltaksplan 2008-2012 1. Innledning

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKSLISTE ARVID M. PEDERSEN - SØKNAD OM DELING AV GNR. 4, BNR. 210

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKSLISTE ARVID M. PEDERSEN - SØKNAD OM DELING AV GNR. 4, BNR. 210 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN OG TEKNISK HOVEDUTVALG Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 03.03.2010 Tid: 18.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Teknisk, næring - og miljø

MØTEPROTOKOLL. Teknisk, næring - og miljø GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEPROTOKOLL Teknisk, næring - og miljø Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 23.11.2012 Tid: 13:00 15:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra

Detaljer

Søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendommen gnr./bnr. - 114/1 og 112/ 5 - Håkon Øglend

Søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendommen gnr./bnr. - 114/1 og 112/ 5 - Håkon Øglend Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 08.06.2012 Arkiv: :GBR-112/5, gbr114/1, FA-V62, TI-&18 Arkivsaksnr.: 12/1265 Journalpostløpenr.: 12/16917 Saksnummer Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling:

Detaljer

Kommunal forskrift om hundehold i Bodø kommune. Nytt forslag.

Kommunal forskrift om hundehold i Bodø kommune. Nytt forslag. Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2013 22614/2013 2010/9914 K44 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/30 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013 Kommunal forskrift om hundehold

Detaljer

Åsane, gnr 182 bnr 11, Kistebakkane Oversendelse av klage på Etat for landbruks vedtak av , avslag på fradeling

Åsane, gnr 182 bnr 11, Kistebakkane Oversendelse av klage på Etat for landbruks vedtak av , avslag på fradeling BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/etat for landbruk Fagnotat Saksnr.: 201106029-33 Emnekode: ESARK-5351 Saksbeh: TRHS Til: Byråd for kultur, næring, idrett og kirke Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU Nedfallskartet: Norge ikke verst - Men ganske ille! 1986: Forenklet kart over de mest utsatte områdene i Norge Jotunheimen

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Strategisk plan for jordvern i Nordland

Strategisk plan for jordvern i Nordland Strategisk plan for jordvern i Nordland 2016-2020 Vedtatt 12.04.2016 Versjon 2016 Om denne planen Stortinget vedtok 08.12.2015 en nasjonal jordvernstrategi. Dette dokumentet bygger videre på denne. Planen

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning November 2012 Austri Vind et samarbeid om å utvikle vindkraft basert på lokale ressurser og lokalt eierskap Austri Vind eies av Eidsiva Vekst,

Detaljer

Vestby kommune. Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for jordbruk og skogbruk

Vestby kommune. Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for jordbruk og skogbruk Vestby kommune Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for jordbruk og skogbruk RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 250131-2 250131 07.07.2008 Kunde: Vestby kommune Sole skog

Detaljer

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner

Detaljer

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld

Detaljer

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Berit Hansen 1, Inger Hansen 1 og Øyvind Trondsen 2 1 Bioforsk Nord, Tjøtta 2 Oslo Hundeskole, avd. Tromsø Tap av søyer og lam (%) Tapsutvikling

Detaljer

Høring - Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging

Høring - Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging Saknr. 13/9969-2 Saksbehandler: Rune Hoff Høring - Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter 1 Vikan - Konsekvensutredning (Eksempel) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF LNF b) Spredt bolig Ca. 150 daa Per Ottar Beskrivelse: Området er en utvidelse av eksisterende

Detaljer

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dialogmøte Sør-Trøndelag Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dagens program 19.00 Velkommen og kort orientering om FKT- prosjektet. Gjennomgang av programmet. Øivind Løken, FKT-prosjektet Orientering

Detaljer

Fylkesrådet gir følgende uttalelse til høringen av endringer i rovviltforskriften:

Fylkesrådet gir følgende uttalelse til høringen av endringer i rovviltforskriften: Saknr. 12/187-4 Ark.nr. K40 &13 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir følgende uttalelse til høringen av endringer

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

AKERSHUS SAU OG GEIT Årsmelding 2006

AKERSHUS SAU OG GEIT Årsmelding 2006 Styret 2006-2007 Johan Persbråten, leder, Persbråten gård, 1340 Skui Tlf: 67 13 60 52 Mobil: 915 77 904 E-post: joludper@online.no Leif Fredheim, nestleder, Årnesvn. 14, 2093 Feiring Mobil: 906 02 663

Detaljer

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Beitebruksplan for Ringsakerfjellet To pågående prosjekter Økt utnyttelse

Detaljer

Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 m.fl. Dato:

Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 m.fl. Dato: Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 m.fl. Dato: 17.02.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

HARSTAD KOMMUNE. Møteinnkalling

HARSTAD KOMMUNE. Møteinnkalling HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Bygdeutvalget Møtedato: 14.08.2015 Møtested: Telefonmøte Tidspunkt: 10:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00 eller epost til postmottak@harstad.kommune.no.

Detaljer

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Bakgrunnsmateriale LOV 2009-06-19 nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold Ot.prp. Nr 52 (2008-2009)

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/2808 ART-VI-KMV 15.04.2010 Arkivkode: 445.23 Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Vi viser

Detaljer

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Oppdal kommune Trollheimen Areal: 2.270 km2 over 70 % er utmark 52% er vernet Dovrefjell Nasjonalpark Første

Detaljer

Høring om endring av rovviltforskriften.

Høring om endring av rovviltforskriften. Løten 16.02.2012 Høring om endring av rovviltforskriften. Stortingsforliket av 16. juni 2011 om endringer i forvaltningen av rovvilt, legger grunnlag for en rekke endringer i forvaltningen av gaupe, jerv,

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 06.01.2016 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Sak behandles på e-post da nytt styre fortsatt ikke er satt. Saken må behandles før neste møte i styret

Detaljer

Delutredning: Ny storflyplass i Rana. Konsekvensutredning for reindrift.

Delutredning: Ny storflyplass i Rana. Konsekvensutredning for reindrift. Bioforsk Rapport Vol.3. 2008 Delutredning: Ny storflyplass i Rana. Konsekvensutredning for reindrift. Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax:

Detaljer