Punkta under er ei oppsummering av hovudmomenta i diskusjonane på møtet.

Transkript

1 Samandrag Arbeidsmøte Forvaltning av teknisk-industrielle samlingar Norsk Trikotasjemuseum, Salhus mars 2012 Til stades: Kari Amundsen (Akershusmuseet), Torstein Bach (Orkla Industrimuseum), Torunn Kojan Bøe (Norsk Trikotasjemuseum / Museumssenteret i Hordaland), Hanne Dale (Norsk Trikotasjemuseum / Museumssenteret i Hordaland), Kjell Roger Eikeset (Norsk Sagbruksmuseum / Museet Midt), Brita Jordal (Norsk Vasskraft og Industristadmuseum), May Tove Nyrud (Norsk Grafisk Museum / Museum Stavanger), Ann Kristin Ramstrøm (Norsk Trikotasjemuseum / Museumssenteret i Hordaland), Sylvi Sørensen (Sjølingstad Ullvarefabrikk / Vest-Agder Museet), Håkon Tosterud (Klevfos Industrimuseum / Norsk Skogmuseum) 1.0 Felles bakgrunn Mykje av første møtedagen gjekk med til presentasjon av og diskusjon rundt den noverande tilstanda på dei ulike musea. Her er det mykje felles. Mange av musea har registrert foto og andre mindre gjenstandar, men har mykje uregistrert når det gjeld maskiner og tekniskindustrielle gjenstandar. Fleire museum har oversiktslister over maskinparken i Word/Excel, men ikkje registreringar i Primus. Punkta under er ei oppsummering av hovudmomenta i diskusjonane på møtet. 1.1 Dei fleste musea har innsamla materiale/kontekst til maskinene i form av: Intervjumateriale med arbeidarar Foto, dokument (bruksanvisningar, delelister, reklame, osb.) Bedriftsarkiv Film- og fotodokumentasjon Tekniske handbøker, faglitteratur og materiell frå maskinprodusentar. 1.2 Felles utfordringar Felles for dei fleste er behovet for strategiar for å ta vare på handlingsboren kunnskap knytt til maskinene, og utfordringar knytt til å sikre kunnskapen til eldre frivillige og tidlegare arbeidarar. Fleire har også nemnt vanskar med rekruttering til musea sine venneforeiningar, og høg gjennomsnittsalder i desse (då dei i stor grad består av tidlegare arbeidarar). Mykje ikkje-formalisert kunnskap som sit i hovudet og hendene til noverande og tidlegare tilsette.

2 Det er tidkrevjande å systematisk finne fram til informasjon frå bedriftsarkiv, maskinprodusentar, o.a. ved kvar maskinregistrering. Orkla Industrimuseum har blant anna nemnt at dei ikkje har ressursar til å registrere så grundig, og dette er noko vi òg ser tek opp mykje tid ved maskinregistreringar på Norsk Trikotasjemuseum. Balansegang mellom å halde maskinene ved like og å bruke dei opp. Bruke, men ikkje bruke opp. Teknisk kunnskap: Lekfolk kan ha eit nyttig «utanforperspektiv» i forhold til teknisk kyndige, samtidig som dei ikkje nødvendigvis stiller dei rette spørsmåla, dersom dei manglar tilstrekkeleg teknisk kunnskap. Det vart diskutert ein del rundt å ta i bruk ingeniørar, fagfolk som har overblikk over det tekniske, i arbeid med denne typen samlingar. 2.0 Utfordringar / innspel til løysingar 2.1 Gode idear Animasjonar/film som viser funksjonen til maskinene Er dette noko ein kunne gått saman om å lage, noko som industrien som framleis er i drift kanskje har allereie? Nyttig i formidling for å visualisere industrielle prosessar/ flytskjema. På Grafisk Museum har ein prøvd å skaffe midlar til å lage dokumentasjonsfilmar som viser bruk, drift og vedlikehald av maskinene, men har enno ikkje lukkast i å skaffe midlar til det. På Sjølingstad Ullvarefabrikk lagar dei skriftlege maskinmanualar i samband med opplæring/kompetanseoverføring, eit prosjekt støtta av Norsk Håndverksutvikling på Lillehammer. Fokus på grunnleggande betegnelsar, innstillingar og feilsøking. Lage ein registreringsmal for teknisk-industrielle gjenstandar, etter modell av Vei i vellinga. Malen skal definere korleis felta skal brukast, og kan angi ein minstestandard for registrering. Lage autoriserte emneordlister ulike industriområde + industri generelt Kan ei slik liste gå inn i arbeidet Kulturit no gjer med nasjonale autoritetslister for ulike felt? Kan vi få fagmiljøa til å gå saman for å opprette - og nettverk for teknikk og industri til å autorisere - ei slik liste? Norsk/nordisk samarbeid om gjenbruk av informasjon og utveksling av kunnskap. Norsk Trikotasjemuseum og Sjølingstad Ullvarefabrikk har nyleg blitt med i eit nordisk nettverk for tekstilindustrimuseum. Industrien er internasjonal, og det burde vere mogeleg å samarbeide både på norsk og nordisk plan om t.d.: o gjenbruk av informasjon o kartlegging av kunnskap og kompetanse o felles begrepsbruk Primus På møtet vart Primus vart evaluert som verktøy for registrering av teknisk-industrielle gjenstandar, sidan det er verktøyet vi har å arbeide med pr. dags dato.

3 Bakgrunn: Primus er ikkje tilpassa teknisk/industrielle gjenstandar, og slike registreringar er tidkrevjande. Men det er mogeleg å gjennomføre Primusregistrering av denne typen gjenstandar i Primus slik det er i dag, sjølv om ikkje alle felt passar til denne typen gjenstander. Bør vi difor heller fokusere på å definere korleis ein bør bruke dei felta som allereie ligg i Primus i staden for å kreve spesialfelt frå Kulturit? Ev. føreslå mindre endringar?.2.1 Kommentarar til spesifikke felt Maskinene bør registrerast som komplekse objekt, slik at ein kan leggje til delar etter kvart. Kva er hensiktsmessig detaljnivå? Er hendingane i Historikk-feltet hensiktsmessige for våre gjenstandar? Burde t.d. ombygging og reparasjon vere ei «hending»? Det trengst ein kategori for restaurering/reparasjon/vedlikehald under Administrative hendelser. Aller helst skulle ein kunne ha lagt inn lenke til ein aktiv vedlikehaldsjournal under Referanse til filer. Innskrift: Kor mykje tekst skal ein manuelt skrive inn i registreringa? Mange maskiner har fleire små skilt, innskrifter, osb. For tidkrevjande å fylle ut alle felt under Beskrivelse? Konsentrere seg om fritekstfelt i staden for? Er desse felta i like stor grad søkbare i Primus? Det manglar eit naturleg felt til patentnummer Foto er viktig i registrering av denne typen komplekse objekt. Primus manglar mogelegheiter for å detaljbeskrive nærbilete av komplekse maskiner. Manglar relevante relasjonar for denne typen gjenstandar under Relaterte objekter. 2.3 Koplingar til relevante dokument Vi treng gode løysingar for å referere til dokument som kan gje meir informasjon om komplekst maskineri. Dette kan mellom anna vere bruksanvisningar, delelister, teikningar, faglitteratur, intervju, film, osb. Korleis bør ein inkludere slike dokument i registreringane? Dei kan i dag registrerast som undergjenstandar, eller under Referanse: Arkivreferanse (Litteraturreferanse kan òg vere aktuelt). På Norsk Trikotasjemuseum har vi brukt Andre Opplysninger-feltet til å vise til relevante filmopptak, osb. Korleis er mogelegheitene for koplingar mellom Primus og ASTA? Kva skjer på dette området? I dei institusjonane der ein brukar ASTA til å registrere m.a. bedriftsarkiv, vil det kunne vere nyttig å referere til dokument derifrå som kan gje utfyllande informasjon. Kan «Referanse til filer» brukast til å laste opp elektronisk vedlikehaldsjournal, som kan ligge på nett som ein aktiv, oppdaterbar digital journal?

4 2.4 Emneord Autoritetslister/standardisering: Det er ikkje vanskeleg å legge inn emneordlister i Primus, arbeid med dette bør vurderast som del av ei meir standardisert/einskapleg registrering. Akershusmuseet har fått kopiere Jernbanemuseet si emneordliste på jernbaneområdet, og har utfordra Jernbanemuseet til å diskutere emneordlista i jernbanemiljøet som faginstans. Dette bør kunne gjennomførast også for andre industriområde. Lage emneord både for fagpersonar og «vanlege folk». Ta med i vurderinga at det er stor variasjon i fagkunnskapen blant brukarane på Digitalt Museum. Emneord som søkeord, mellomnivå mellom betegnelse og ofte lite søkevennlege Outline-kodar. Faguttrykk, slenguttrykk og fagsjargong er spesifikk for ulike bransjar, men oppbygginga av ei maskin kan vere felles på tvers av industrigreinene. For eksempel har maskinene innan fleire industriar same kraftoverføring. Biblioteka har ei nasjonal emneordliste korleis er denne på industri? Ein bør ta opp emneord innan fagfeltet, få faggrupper som arbeidar ut listene. Dei nasjonale museumsnettverka bør kunne autorisere ei slik liste med emneord på ulike fagområde. Det har til tider vore vanskeleg å finne gode arbeidsoppgåver for nettverka er dette ei god fellesoppgåve? NVIM spelar dette inn til Nettverk for teknikk og industri. 2.5 Verdivurdering Verdivurderinga i Primus er noko fleire har nemnt som lite hensiktsmessig. Mange ynskjer seg eit alternativ som spesifiserer at gjenstanden er i brukt/stilt ut men ikkje kan byttast eller avhendast. Status-feltet: Ynskje om å kunne skilje mellom maskiner som virkar og ikkje virkar, delemaskiner, og maskiner ein køyrer/ikkje køyrer i Primus. I dag finst det ingen alternativ for gjenstandar som er i bruk eller utstilte, og samtidig har høg bevaringsverdi. Status-feltet tek utgangspunkt i ei liste som er anbefalt frå ABM-u, men som kan endrast av brukarar med administrator-konto i Primus. Kulturit anbefalar ikkje at vi endrar, men seier det altså er mogeleg. Viss vi skal gjere endringar her, burde vi i så fall bli einig om eit felles sett med statusar for verdivurdering av teknisk-industrielle gjenstandar. Spørsmål til verdivurdering: Er maskina unik i Norge? For ein viss type industri? Kan den stillast ut? Trengst det mykje ressursar til restaurering før den kan visast for publikum? Verdivurdering er annleis for tekniske gjenstandar. Maskiner som er i bruk vert gjerne haldt betre ved like, dette er diametralt motsett av «vanlege» gjenstandar. Men gjenstanden kan òg ha høg bevaringsverdi sjølv om den ikkje er i bruk. Passe på slitasje, det kan vere vanskeleg å få tak i reservedelar

5 Er det viktigast å bevare gjenstanden eller prosessen (og difor skifte ut delar, o.l.). Når sluttar den å vere «original»? Kva er mest verdifullt og «autentisk»? Kva er oppdraget til museet? 3.0 Vegen vidare Norsk Trikotasjemuseum arbeider med registrering og utkast til registreringsrettleiing innan slutten på prosjektfasen (i haust), og ynskjer gjerne innspel frå andre på registreringspraksis, o.l. Mål: Rettleiing som definerer bruk av ulike felt og reduserer antal val. Spele inn arbeid med emneordlister til fagnettverka. Burde lister vere nordiske, fleirspråklege? Undersøke mogelegheiter for å kople seg på Kulturit sitt arbeid med autoritetslister. Få sett i gang arbeid med lister på emneord før sommar/tidleg haust.