Vurdering av sårbarhet for havner og havneterminaler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av sårbarhet for havner og havneterminaler"

Transkript

1 Vurdering av sårbarhet for havner og havneterminaler Veiledning 21. februar 2012 Versjon 1.0

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Gjennomføring av sårbarhetsanalysen... 5 Definisjoner... 6 Trinn 1: Kartlegging av objekter, infrastruktur og operasjoner i området... 8 Trinn 2: Verdivurdering Trinn 3: Trusselanalyse Trinn 4: Sårbarhetsanalyse Trinn 5: Skissering av havnens grenser Trinn 6: Utarbeide tiltaksplan Appendiks Appendiks Appendiks Appendiks Appendiks Vurdering av veileder opp mot forskrift Referanser

3 Innledning Denne veiledningen for sårbarhetsvurdering av havner og havneterminaler er utarbeidet i samsvar med forskrift 3. juli 2007 nr. 825 om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv. (heretter havnesikringsforskriften), EU-direktiv 2005/65, SOLAS-konvensjonen kap. XI-2, EU-forordning 725/2004 og ISPS-koden. Dette er i utgangspunktet en veileder for havn, men metoden kan også benyttes for havneterminal i henhold til forordning 725/2004. Sårbarhetsanalysen inngår som ett av elementene i risikostyringen av havner og havneterminaler. Den skal ligge til grunn for implementering av velegnede sikringstiltak med den hensikt å forebygge og hindre terrorhandlinger og andre forsettlige ulovlige handlinger som kan skade havner, havneterminaler eller fartøy som anløper disse. Hovedfokus vil ligge på terrorisme, men eksempler på andre forsettlige ulovlige handlinger kan være sabotasje og spionasje. I tillegg skal sårbarhetsanalysen brukes som beslutningsgrunnlag til å fastsette havnens sikringsgrenser iht. EU-direktiv 2005/65 (heretter omtalt som havnens grenser). Sårbarhetsanalysen vil ligge til grunn for å avgjøre om en havneterminal skal regnes innenfor havnens grenser eller om havneterminalen bør defineres som en selvstendig havn eller et enterminalsanlegg. Formålet med sårbarhetsvurderingen er å identifisere og skissere hvilke havner og havneterminaler som finnes innenfor et tildelt geografisk land- og sjøområde, herunder identifisere sårbare objekt som må sikres. Dette gir grunnlag for definering av havnens sikringsmessige grenser. For havneterminaler som allerede er omfattet av ISPS-koden, skal det tas utgangspunkt i eksisterende sårbarhetsvurderinger når ny vurdering gjøres iht. denne veilederen. Sårbarhetsvurderingen for havner og havneterminaler skal omfatte følgende aktiviteter: Identifisering og evaluering av objekter, operasjoner og infrastruktur som det er viktig å beskytte. Identifisering av mulige trusler mot objekter, operasjoner og infrastruktur, med det formål å fastsette og prioritere sikringstiltak. Identifikasjon, utvelgelse og prioritering av sikringstiltak, og deres effektivitet i forhold til å redusere sårbarheten. Identifisering av svakheter, herunder menneskelige faktorer, i infrastruktur, organisasjon og rutiner. Trusselen mot norske havner, havneterminaler og fartøy som anløper disse kan variere med nasjonale og internasjonale forhold, samt lokale situasjoner som medfører økt trusselnivå. Sårbarhetsanalysen er i utgangspunktet utarbeidet basert på et trusselnivå hvor et minimum av relevante sikringstiltak implementeres. Dette nivået omtales i ISPS-koden som sikringsnivå 1. For å ivareta behovet for å kunne møte en økt trussel må fleksible sikringstiltak vurderes. 3

4 Metoden som presenteres i denne veilederen fokuserer på den gjensidige avhengigheten mellom verdier, trusler og sårbarheter som illustrert i Figur 1.1. Kritiske verdier som objekter, infrastruktur og operasjoner identifiseres, og behovet for beskyttelse vurderes opp mot ulike trusselaktører (gjerningsmenn) med ulike intensjoner og kapasiteter. Verdi Trussel Sårbarhetsvurderingen skal revideres og ajourføres regelmessig, og alltid når det foretas større endringer i havnen/ havneterminalen. Frekvens skal vurderes og angis i sårbarhetsvurderingen. Sårbarhet System for beskyttelse av sårbarhetsvurderingens innhold skal være i samsvar med havnesikringsforskriften 15. Det må vurderes hvilken gradering sårbarhetsvurderingen skal beskyttes i henhold til, hvem som skal ha adgang til sårbarhetsvurderingen og krav til personell med adgang. 4

5 Gjennomføring av sårbarhetsanalysen Sårbarhetsvurderingen er delt i seks trinn som vist i figur 1.2. I tillegg kommer forberedelsesarbeid og dokumentering, eksempelvis fra relevant sikkerhets-/sikringspersonell i havnen/havneterminalen. Arbeidet med sårbarhetsvurderingen bør utføres av en arbeidsgruppe. Avhengig av hvor i prosessen man er kan det være behov for en forskjellig sammensetning av arbeidsgruppen. Aktuelle deltakere kan være sikringsoffiser/pfso i havneterminal, havnesjef, terminalsjef, politi, toll, brukere (speditører, rederier osv.) og HMS-ansvarlig. Underveis i prosessen kan det være hensiktsmessig å være i kontakt med Fylkesmannens beredskapssjef og Kystverket. Havnesikringsmyndighet og RSO må kjenne innholdet i denne veilederen og være i stand til å lede og legge til rette for gjennomføringen. Figur 1.2: De seks trinnene i sårbarhetsvurderingen Kartlegging av havneterminaler, objekter, infrastruktur og operasjoner i det geografisk tildelte land- og sjøområdet. Dette gjelder også for analyse av havneterminaler etter EU-forordning 725/2004. Vurdering og prioritering av objekter, infrastruktur og operasjoner og identifisering av kritiske verdier. Beskrivelse av relevante trusselaktører som kan true objekter, infrastruktur og operasjoner identifiserte som kritiske verdier i Trinn 2. Utarbeidelse av trusselscenarier og evaluering av eksisterende sikringstiltak, med den hensikt å vurdere sårbarheten til kritiske verdier. Fastsettelse av hvilke objekter, infrastruktur, og operasjoner som skal defineres innenfor havnens grenser. For sårbarhetsvurdering av havneterminaler etter EUforordning 725/2004 skal arbeidssteg for havneterminaler gjennomføres. 6 Utarbeide en plan for implementering av nye sikringstiltak. 5

6 Definisjoner Havn (Port): De områder ut over den enkelte terminal som må vurderes sikret på grunnlag av en konkret sårbarhetsvurdering. Dette omfatter tilknyttede sjø- og landområder som har anlegg og utstyr som nyttes til å betjene kommersiell sjøtransport (Havnesikringsforskriften 3 bokstav h). Et bestemt land- og vannområde som har grenser fastsatt av medlemsstaten der havnen ligger, og som inneholder anlegg og utstyr beregnet på tilrettelegging for kommersiell sjøtransport (EU-direktiv 2005/65 artikkel 3.1) Havnesikringsmyndighet: Et overordnet organ som er ansvarlig for at alle oppgaver og forpliktelser knyttet til havner som følger av havnesikringsforskriften overholdes. Havnesikringsmyndigheten er vanligvis eier eller operatør av havnen. Kystverkets regionkontorer kan fastsette hvem som er havnesikringsmyndighet for den enkelte havn. (Havnesikringsforskriften 6 bokstav b) Havnas sikringsplan (Port Security Plan PSP): Plan utviklet for å sikre bruk av relevante sikringstiltak til beskyttelse av havna, fartøy, last, personer, bagasje og forsyninger til fartøy (Havnesikringsforskriften 3 bokstav j). Havnas sårbarhetsvurdering (Port Security Assessment PSA): Vurdering med hensyn til sårbarhet for terrorhandlinger og andre forsettlige ulovlige handlinger mot en havn (Havnesikringsforskriften 3 bokstav k). Havneterminal (Port Facility). Havneterminalen omfatter det arealet hvor det foregår interaksjon mellom fartøy og havn, herunder også verft. Verft er kun unntatt dersom det er tale om nybygging eller ombygginger som tilsier at skipet må sertifiseres på nytt etter oppholdet. I tillegg omfattes ankringsplasser, venteplasser og lignende steder fra hvor det foretas anløp til havn (Havnesikringsforskriften 3 bokstav m). Havneterminalens sikringsplan (Port Facility Security Plan PFSP): Plan utviklet for å sikre bruk av relevante sikringstiltak til beskyttelse av havneterminalen, fartøy, last, personer, bagasje og forsyninger til fartøy (Havnesikringsforskriften 3 bokstav o). Havneterminalens sårbarhetsvurdering (Port Facility Security Assessment - PFSA): Vurdering med hensyn til sårbarhet for terroranslag mot en havneterminal (Havnesikringsforskriften 3 bokstav p). Høyrisikoområde: Områder hvor sårbarhetsanalysen har påpekt at risikoen for en gitt sikringsrelatert hendelse er særlig høy på grunn av en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens av hendelsen. Intensjon: Personers eller organisasjoners vilje og motivasjon til å realisere en trussel (NSM 2011). Kapasitet: De ressurser og den kompetanse som er nødvendig for å realisere en trussel (NSM 2011). 6

7 Objekt/analyseobjekt: Geografiske, tekniske, organisatoriske, miljømessige eller menneskelige faktorer som omfattes av risikovurderingen, herunder eksisterende forebyggende tiltak og beredskap. I veilederen er begrepet objekt brukt om de elementene i havna som kartlegges i henhold til Tabell 1.1. (eksempelvis havneterminal, kai, småbåthavn, molo etc.) Sabotasje: Tilsiktet ødeleggelse, lammelse eller driftsstopp av utstyr, materiell, anlegg eller aktivitet, eller tilsiktet uskadeliggjøring av personer, utført av eller for en fremmed stat, organisasjon eller gruppering (Sikkerhetsloven 3 nr. 4). Spionasje: Innsamling av informasjon ved hjelp av fordekte midler i etterretningsmessig hensikt (Sikkerhetsloven 3 nr. 3). Sikringsnivå 1: Det nivået hvor et minimum av relevante sikringstiltak skal opprettholdes til enhver tid (Havnesikringsforskriften 3 bokstav bb). Sikringsnivå 2: Det nivået hvor relevante tilleggstiltak for sikring skal opprettholdes for en viss tidsperiode på grunn av en midlertidig økt risiko for hendelser som kan true sikkerheten (Havnesikringsforskriften 3 bokstav cc). Sikringsnivå 3: Det nivået hvor ytterligere spesifikke sikringstiltak skal opprettholdes for en begrenset tidsperiode når en hendelse som kan true sikkerheten er umiddelbart forestående eller sannsynlig. (Havnesikringsforskriften 3 bokstav dd). Sårbarhet: Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Terrorhandlinger: ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet for øvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål (Sikkerhetsloven 3 nr. 5). Terrorisme: En ikke-statlig aktørs strategiske bruk av vold - eller trusler om vold - mot sivile eller ikkestridende med den hensikt å spre frykt, skaffe oppmerksomhet om en politisk sak og å påvirke også andre enn de direkte ofrene for anslaget. (Romarheim) 7

8 Trinn 1: Kartlegging av objekter, infrastruktur og operasjoner i området Kystverket tildeler land- og sjøområder til utvalgte havnesikringsmyndigheter. I dette trinnet er målet å kartlegge de objekter, infrastruktur og operasjoner som finnes innenfor det tildelte området, samt sammenhenger som eksisterer mellom havneterminaler og andre objekter innenfor området. For havneterminaler som allerede er omfattet av ISPS-koden, skal eksisterende sårbarhetsvurderinger vurderes opp mot denne veilederens føringer. Ved analyse av havneterminal iht. EU-forordning 725/2004 skal objekter, infrastruktur og operasjoner innenfor terminalen kartlegges. Formål Resultat Å kartlegge objekter, infrastruktur og deres tilhørende operasjoner innenfor det tildelte geografiske land- og sjøområdet, i tillegg til å identifisere sammenhenger mellom havneterminaler og andre objekter innenfor dette området. En kategorisering av objekter, infrastruktur og operasjoner innenfor det tildelte geografiske området. En beskrivelse av objekter og havneterminaler, og tidligere identifiserte trusler, eksisterende sikringstiltak og beredskapsplaner. En beskrivelse av sammenhengen mellom havneterminaler og andre objekter innenfor området. Anvendelse De kartlagte objekter, infrastruktur og operasjoner innenfor området vil i trinn 2 brukes til å identifisere kritiske verdier. Videre vil de danne grunnlaget for sårbarhetsanalysen i trinn 4 og skissering av havnens grenser i trinn 5. 8

9 ARBEIDSSTEG 1. Det tildelte geografiske land- og sjøområdet identifiseres, og relevante kart og skisser fremskaffes. 2. Eksisterende sårbarhetsanalyser og sikringsplaner for havneterminaler fremskaffes, samt andre relevante beredskapsplaner som gjelder for det tildelte området. 3. Havnerelaterte objekter, infrastruktur og operasjoner identifiseres og listes i Tabell 1.2, og kategoriseres i henhold til Tabell 1.1 (Appendiks 1). 4. Beskriv identifiserte objekter med grunnlag i innhentet informasjon. Dette gjøres ved hjelp av Tabell 1.3 (kategori A-C) og Tabell 1.4 (kategori D) i Appendiks 1. Objekter, infrastruktur og operasjoner som faller inn under kategoriene E-J beskrives i tilknytning til relevante havneterminaler og objekter i Tabell 1.3 og 1.4. Ved analyse av havneterminaler etter EUforordning 725 benyttes kun tabell Identifiserte objekter, infrastruktur og operasjoner skisseres i et kart. 6. Identifiser og dokumenter graden av sammenheng mellom terminalen og andre objekter innenfor området ved å se på hvilke fellesressurser de deler i havnen ved hjelp av Tabell 1.5 (Appendiks 1) og kommenter deretter resultatene. Ingen havneterminal kan ekskluderes fra havnen etter denne vurderingen alene. 9

10 Trinn 2: Verdivurdering Et angrep, utført av en trusselaktør, på de objekter, infrastruktur og operasjoner kartlagt i trinn 1, kan ha direkte og indirekte konsekvenser for eier og samfunn. I dette trinnet er formålet å skape en forståelse for hvilke objekter, infrastruktur og operasjoner som har høy verdi og derfor må beskyttes. Verdien vurderes ut fra de konsekvenser et angrep vil ha på materiell, operasjoner, helse, miljø, og omdømme, og rangeres deretter. En verdi som ligger over en bestemt terskelgrense betegnes som en kritisk verdi. Havneterminaler vil alltid sees på som kritiske objekter og skal uavhengig av vurdert verdi være med videre i analysen. Formål Resultat Anvendelse Å vurdere og rangere objekter, infrastruktur og operasjoner som er kartlagt i trinn 1, og tillegge disse en verdi. En rangert liste over verdien av objekter, infrastruktur og operasjoner, og identifikasjon av kritiske verdier. De kritiske verdiene benyttes som grunnlag for analyser i trinn 3 og 4. I trinn 3 brukes de kritiske verdiene til å vurdere trusselaktørens motivasjon til å ramme disse med tilsiktede handlinger. I trinn 4 vurderes eksisterende sikringsstiltak, og om disse er tilstrekkelige for å beskytte kritiske verdier. ARBEIDSSTEG 1. Med utgangspunkt i listen over de kartlagte objekter, infrastrukturer og operasjoner i trinn 1 vurderes verdien av disse ved hjelp av konsekvensmatrisen i Tabell 2.1 i Appendiks 2. Denne gir en oversikt over konsekvenser et angrep kan ha på: Materiell: Direktetap (verdier) knyttet til tap av objektet Operasjoner: Tap knyttet til nedetid i operasjonen Helse: Konsekvenser i form av skade (fysisk eller psykisk) på mennesket 10

11 Miljø: Konsekvenser i form av utslipp eller forurensing Omdømme: Konsekvenser i form av negativt omdømme eller rykte Her vurderes det verste utfallet et angrep kan ha, og eksisterende sikringstiltak tas derfor ikke hensyn til i dette trinnet. Konsekvensen defineres som liten, moderat, stor eller katastrofal med tilhørende verdier 1, 2, 3 og 4. Kroneverdier som representerer verditapet er lagt til for å bistå i vurderingen. 2. Alle objekter, infrastruktur og operasjoner som vurderes listes i Tabell 2.2 (Appendiks 2), og gis en totalscore. Denne beregnes ved å summere enkeltverdiene som er tilordnet ved hjelp av tabell 2.1. Den høyeste enkeltverdien settes i egen kolonne. Objekter, infrastruktur og operasjoner som er viktigst å beskytte bestemmes ved først å rangere etter høyest enkeltverdi og deretter etter høyest score. Dersom høyeste enkeltverdi er over verdien 2 betegnes denne som kritisk. Det bør imidlertid benyttes skjønn i vurderingen, særlig i de tilfeller der det er tvil om konsekvensene innenfor området helse. 11

12 Trinn 3: Trusselanalyse Norske havner, havneterminaler og fartøy som anløper disse skal beskyttes mot terrorhandlinger og andre forsettlige ulovlige handlinger, som eksempelvis sabotasje og spionasje. Hovedfokuset i denne analysen vil ligge på terrorisme, men havnesikringsmyndigheten/terminaleier og RSO må vurdere hvorvidt sabotasje og spionasje er aktuelle problemstillinger for havnen/havneterminalen. Formålet med trusselanalysen er å identifisere intensjonen og kapasiteten til trusselaktører som har en motivasjon til å ramme de kritiske verdiene so m er identifiserte i trinn 2. Formål Resultat Anvendelse Å identifisere og beskrive relevante trusselaktører som kan ramme kritiske verdier identifisert i trinn 2. Beskrivelse av mulige trusselaktørers intensjon og kapasitet. Trusselaktørenes mål og modus operandi danner grunnlaget for utarbeidelse av trusselscenarier i sårbarhetsanalysen i trinn 4. 12

13 ARBEIDSSTEG 1. Informasjon om trusselaktørene samles inn. Eksempler på informasjonskilder som kan benyttes er tidligere sårbarhetsvurderinger fra havneterminaler, lokalt politi, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). 2. Type trusselaktører som har en motivasjon til å ramme de kritiske verdiene identifiseres og bestemmes ut fra hvilke intensjoner aktørene har. Figur 3.1 illustrer fire ulike intensjoner en trusselaktør kan ha: Spionasje: Å samle inn sensitiv/verdifull informasjon Sabotasje: Å skade ved å påføre finansielt tap eller strukturell ødeleggelse Terrorisme: Å skape frykt og uro utover de som blir rammet direkte Tyveri: Å oppnå finansiell gevinst Figur 3.1: Trusselaktørens intensjon (Christiansen et al. 2011) Dette er en forenklet beskrivelse av mulige intensjoner en trusselaktør kan ha. For en mer utfyllende beskrivelse, henvises det til definisjoner. 3. Trusselaktørens intensjon og kapasitet beskrives ved hjelp av Tabell 3.1 i Appendiks 3. I denne tabellen illustreres trusselaktørens intensjoner og kapasiteter i tre nivåer (lav, medium og høy). Det nivået som sees som relevant og som man ønsker å beskytte seg mot velges. I Tabell 3.1 er terrorisme brukt som et eksempel, og liknende beskrivelser må utarbeides ved behov for å beskrive andre typer trusselaktører. 13

14 Trinn 4: Sårbarhetsanalyse I hvilken grad en eller flere trusselaktører vil være i stand til å gjennomføre angrep på kritiske verdier identifisert i trinn 2, vil avhenge av eksisterende sikringstiltak. I sårbarhetsanalysen vil disse vurderes opp mot trusselaktørene identifisert i trinn 3, og i hvilken grad sikringstiltakene er tilstrekkelige for å avskrekke, detektere, forsinke og forhindre trusselaktørene. I trinn 1 ble sammenhengen mellom havneterminaler, objekter, infrastruktur og operasjoner kartlagt. Disse sammenhengene analyseres videre i dette trinnet for å se hvordan interaksjonen mellom disse kan påvirke sårbarheten til den enkelte kritiske verdi. I tillegg må lokal erfaring om andre omliggende objekter og begivenheter tas i betraktning. Tilstedeværelse av cruiseskip, militære fartøyer eller nærliggende arrangementer vil kunne være eksempler på begivenheter som vil kunne påvirke sårbarheten. Formål Resultat Å vurdere sårbarheten til kritiske verdier. Dette inkluderer å evaluere eksisterende sikringstiltak, herunder både tekniske og organisatoriske. En matrise som illustrerer sårbarheten til analyserte objekter, infrastrukturer og operasjoner (kritiske verdier), utarbeidet med bakgrunn i gjennomgåtte scenarier. En oversikt over sammenhenger mellom objekter, infrastruktur og operasjoner, og andre omliggende objekter og begivenheter, som kan påvirke sårbarheten til den enkelte kritiske verdi. Anvendelse De identifiserte sammenhengene mellom objekter, infrastruktur og operasjoner, og andre omliggende objekter og begivenheter som vil ha en betydning for sårbarheten til en kritisk verdi, vil i trinn 5 benyttes til å definere havnens grenser. I trinn 6 vil sårbarhetsanalysen ligge til grunn for tiltaksplanleggingen. 14

15 ARBEIDSSTEG 1. Med utgangspunkt i kartet skissert i trinn 1, merkes de objekter, infrastruktur og operasjoner som i trinn 2 ble identifisert som kritiske, av i kartet. 2. Foruten de havnerelaterte objekter, infrastruktur og operasjoner som ble kartlagt i trinn 1, kan det være andre omliggende objekter og begivenheter som ikke er direkte relatert til havnen, som kan ha en betydning for sårbarheten til de kritiske verdiene. Et eksempel kan være et nærliggende konsertområde. Disse identifiseres og merkes av i kartet. 3. Med utgangspunkt i trinn 3 utarbeides trusselscenarier som beskriver hvordan en eller flere trusselaktører kan ramme kritiske verdier ved å omgå et enkelt eller et sett med sikringstiltak. I Appendiks 4 beskrives ni eksempler på handlinger som kan være aktuelle å beskytte seg mot. Når trusselscenarier utarbeides må sammenhenger mellom objekter, infrastruktur og operasjoner kartlagt i trinn 1 tas i betraktning, i tillegg til andre omliggende objekter og begivenheter identifisert i arbeidssteg 2 over. Kolonne 1: Objektets identitet. Det nummeret som objektet ble gitt i Tab 2.2. Kolonne 2: Kritiske verdi. Den høyeste enkeltverdien som vurderes for objektet i Tab. 2.2 Kolonne 3: Trusselscenariets nummer. Kolonne 4: Aktuelle trusselscenarier for objektet. Det kan være aktuelt å ha flere trusselscenarier for samme objekt. Det er her viktig å tenke på at trusselscenariene skal være reelle for det aktuelle objektet utover eksempler gitt i Appendix 4. Kolonne 5: Sikringsnivå. Her spesifiseres det hvilket sikringsnivå scenariet gjelder for. Kolonne 6: Omliggende objekter og områder. De omliggende objekter og områder som er vurdert som mulige faktorer som kan påvirke sårbarheten til en kritisk verdi ved gjennomføring av det aktuelle trusselscenariet. Kolonne 7: Eksisterende sikringstiltak. Eksisterende sikringstiltak innhentes fra objektbeskrivelsen i Tabell 1.3 (Appendiks 1). Kolonne 8: Nivå på eksisterende sikringstiltak. De eksisterende sikringstiltaks evner til å motstå angrepet beskrevet i et scenario vurderes, og settes til et nivå ved hjelp av Tabell 4.2 i Appendiks 4. Nivået beskrives som: liten, begrenset, god eller meget god. Kolonne 9: Konsekvens av scenariet. Konsekvensene av det aktuelle scenariet vurderes ved hjelp av konsekvensmatrisen i Tabell 2.1 i Appendiks 2. Høyeste enkeltverdi ( 1 4) angis. Kolonne 10: Sårbarhet. Sårbarheten (høy, medium, lav) angis ved hjelp av matrisen i Tabell 4.3. Objektets ID (kolonne 1) og trusselscenariets nummer (kolonne 3) angis i matrisen i ruten der effektivitet (kolonne 8) og konsekvens (kolonne 9) møtes. Eksempelvis vil en kritisk verdi med ID-nummer 1 vurdert i trusselscenario 2 føres som 1(2). Dette gjøres for alle scenarier som er gjennomgått. Den endelige matrisen vil gi en oversikt over sårbarheten til de kritiske verdiene, og svakheter ved eksisterende tekniske og organisatoriske sikringstiltak. Kolonne 11: Behov for nye tiltak. Nye sikringstiltak må utarbeides der sårbarheten ligger over det som defineres som et akseptabelt nivå og viderebehandles i Trinn 6 (Tabell 6.1). 15

16 Trinn 5: Skissering av havnens grenser For å utvikle en helhetlig sikringsplan for havnen er det viktig å definere havnens grenser. Grensene bestemmes på grunnlag av sammenhenger mellom objekter, infrastruktur og operasjoner, og hvordan disse påvirker den totale sårbarheten til havnen. Effektiv sikring av havnen kan oppnås ved å dele havnen i soner. En sone er et fysisk avgrenset område hvor det stilles entydige krav til adgang og opphold. En havns grenser trenger ikke nødvendigvis å følge eiendomsgrensene. Det er heller ikke krav til perimetersikring for havnas grenser, men sikringsplanen må beskrive nødvendige sikringstiltak i henhold til sårbarhetsvurderingen. For havneterminaler som vurderes etter forordning 725/2004 gjelder egne arbeidssteg for å sette sikringsgrenser. Formål Resultat Å fastsette hvilke objekter, infrastruktur og operasjoner som skal ligge innenfor havnens og havneterminalens grenser. Identifiserte havner og havneterminaler med tilhørende objekter, infrastruktur og operasjoner, samt soner skissert i et kart. Fastsettelse av om havneterminaler som faller utenfor havnens grenser bør defineres som egen havn. Anvendelse De skisserte grensene for havner og havneterminaler og tilhørende soner brukes som grunnlag for utarbeidelse av en tiltaksplan i trinn 6. ARBEIDSSTEG FOR A SETTE HAVNENS GRENSER 1. Havnens grenser identifiseres ved å ta utgangspunkt i Tabell 1.5 (Appendiks 1) og 4.1 (Appendiks 4). Dette gjøres ved å inkludere de objekter, infrastruktur og operasjoner som på grunnlag av identifiserte sammenhenger kan påvirke sårbarheten til havnen. 2. Der dette er hensiktsmessig, grupperes objekter, infrastruktur og operasjoner innenfor havnens grenser i soner basert på verdi, sårbarhet og nivå på tilgangskontroll. 16

17 3. Basert på graden av sammenheng (Tabell 1.5), verdien av havneterminalen (Tabell 2.2 i Appendiks 2) og sårbarhetsanalysen (Tabell 4.1) fastsettes det hvilke havneterminaler som bør ligge utenfor havnens grenser og om eksisterende terminalgrenser dekker hele området som må sikres. Hvis sårbarheten til terminalen påvirkes av omliggende områder må det vurderes om havneterminalen skal identifiseres som en egen havn. Enkeltstående havneterminaler med sårbare objekter som ikke har felles infrastruktur og operasjoner med andre havneterminaler kan godkjennes som egen havn. Dersom sårbarhetsvurderingen konkluderer med at havnas grenser er identisk med havneterminalenes grenser, vil EU-Direktivets artikkel 2.4 komme tilanvendelse og EUforordning 725/2004 vil ha forrang. Havneterminalen(e) vil da ikke betegnes som havn(er) etter EU-Direktivet, men fortsatt betegnes som havneterminal(er) iht. EU-forordning Havneterminalens sikringsplan (PFSP) vil da være tilstrekkelig. 4. Havnens grenser skisseres i detaljerte kart som er benyttet under trinn 1 og 4 i analysen. Det presiseres at dette gjelder på land og i sjø. ARBEIDSSTEG FOR Å SETTE HAVNETERMINALENS SIKRINGSGRENSER, ETTER FORORDNING 725/ Basert på verdivurdering i trinn 2, sårbarhetsvurderingen i trinn 4 og terminalens operasjonsmønster settes havneterminalens sikringsgrense og operasjonelle status. 2. Havneterminalens sikringsgrense (ISPS-område) skisseres i detaljert kart som er benyttet under trinn 1 og 4 i analysen. Det presiseres at dette gjelder på land og i sjø. 17

18 Trinn 6: Utarbeide tiltaksplan For å redusere de eventuelle sårbarhetene som identifiseres i trinn 4, må det utarbeides en tiltaksplan. Tiltaksplanen må sørge for at samspillet mellom tekniske og organisatoriske tiltak ivaretas. I tillegg må behovet for å kunne møte en økt trussel ivaretas gjennom planlegging av fleksible sikringstiltak, som tillater rask skalering til høyere sikringsnivå (sikringsnivå 2 og 3). Slike tiltak inkluderer for eksempel økt vakthold og fysiske barrierer. Formål Resultat Anvendelse Utarbeide en plan for implementering av nye sikringstiltak. En plan for implementering av nye sikringstiltak med prioriterte tiltak, kostnadsestimater og ansvar for utførelse. Sårbarhetsanalysen og tiltaksplanen som utarbeides benyttes som grunnlag for å utarbeide en sikringsplan for havn og havneterminal. ARBEIDSSTEG 1. På grunnlag av sårbarheter og svake eksisterende tiltak identifisert, vurderes det i trinn 4 behov for nye sikringstiltak. Forslag til nye sikringstiltak listes i tiltaksplanen i Tabell 6.1 i Appendiks 6. For å adressere konsistensen og helheten av sikringen må alle med eierinteresser, operatører og sikringsansvarlige involveres i denne prosessen. Områder som er viktige å fokusere på i utarbeidelsen av tiltaksplanen er følgende: a. Tiltak for å utarbeide en plan for hvordan prosedyrer og handlinger vil bli eskalert i omfang ved heving av sikringsnivået. b. Tiltak for å utarbeide rutiner for håndtering av velkjente sikringsproblemer, der blant annet spørsmål rundt nøytralisering av en trussel skal adresseres. c. Tiltak for å utarbeide klare ansvarslinjer ved iverksettelse av prosedyrer eller handlinger. d. Tiltakene som utarbeides må sees opp mot alle relevante beredskapsplaner som gjelder for havnen eller havneterminalen. e. Tiltaket som utarbeides må vise til hvilke kommunikasjonssystemer som kreves for å understøtte tiltaket. 18

19 f. Tiltak for å få på plass en oversikt over hvilken informasjon som kan være tilgjengelig for de ulike rollene. g. Tiltak for å identifisere hvilket havnepersonale som skal gjennomgå bakgrunnskontroll og/eller sikkerhetsklareres med bakgrunn i deres adgang til høyrisikoområder. Sikkerhetsklarering iht. sikkerhetsloven gjelder kun for offentlig havner og havneterminaler mens for private anlegg gjelder bakgrunnssjekk i form av f. eks. en politiattest. h. Tiltak for trening og øvelse i samsvar med havnesikringsforskriften Det anbefales at et kostnadsestimat for samtlige tiltak beregnes og føres inn i Tabell Tiltakene listet i tiltaksplanen (Tabell 6.1) prioriteres ved å vurdere tiltakenes evner til å redusere sårbarheten til havner og havneterminaler mot kostnadsestimatet. Hvem som har ansvaret for utførelsen av tiltakene legges til i Tabell

20 Appendiks 1 Tabell 1.1: Oversikt over kategorier i en havn KATEGORI A1 A2 B C D E F G BESKRIVELSE Havneterminaler som er godkjent av Kystverket for å betjene skip i internasjonal fart iht. havnesikringsforskriften 2. Havneterminaler som betjener skip i internasjonal fart, men er ikke godkjent av Kystverket. Terminal for innenlands passasjertrafikk, herunder Hurtigruteterminaler, store havneterminaler for hurtigbåter, viktige fergeleier og kaier med regelmessig turisttrafikk. Kaier som kystfraktefartøyer og fiskefartøyer benytter til lossing/lasting og maritime verksteder som mottar samme type fartøyer for vedlikehold/reparasjon. Dette er kommersiell havnedrift, men kaiene er ikke egnet til fortøyning av større skip. Hurtigbåtkaier for lokal trafikk og fergeleier for lokale fergesamband tilhører også denne kategorien. Sjøområdet, inkludert ankringsplasser og innseilingen Kaiområde / småbåthavn som utelukkende benyttes av lystfartøyer eller sporadisk av småbåter i turisttrafikk eller av mindre fiskefartøyer Strandsone for bolig eller fritidshus med fortøyningsmulighet for mindre fartøyer og områder der det ikke er noe form for havneaktivitet. Herunder større utearealer egnet for å avholde arrangementer. Objekt eller område som er av betydning for sikring av havneaktivitet ved at: 1. det er nærliggende en ISPS-terminal eller annet objekt som krever sikring 2. last som skal om bord i ISPS-skip lagres eller behandles i området. H I J Offentlig Infrastruktur som er tilgjengelig for allmenheten som jernbane, veier, butikker og restauranter. Infrastruktur i havnen som molo og vann- og krafttilførsel. Havnerelaterte operasjoner Tabell 1.2: Kategorisering av objekter, infrastruktur og operasjoner ID OBJEKT / INFRASTRUKTUR / OPERASJON KATEGORI A B C D E F G H I J 20

IMPLEMENTERING AV SOLAS XI-2 OG ISPS-KODEN I NORSKE HAVNER

IMPLEMENTERING AV SOLAS XI-2 OG ISPS-KODEN I NORSKE HAVNER IMPLEMENTERING AV SOLAS XI-2 OG ISPS-KODEN I NORSKE HAVNER Bjørn L Zwilgmeyer Kystdirektoratet Juridisk avdeling FARGIS Seminaret onsdag 17. mars 2004 PORT SECURITY I NORGE Contracting Goverment : Fiskeridepartementet

Detaljer

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE - TRUSSEL- OG SÅRBARHETSVURDERING. OBJEKTSIKKERHET- HVA BETYR DET I PRAKSIS? NBEF Frokostmøte Kristiansand Mandag 13.april

Detaljer

RISIKOVURDERING. Jan Fosse Seksjonssjef Avdeling Sikkerhetsstyring NSM NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

RISIKOVURDERING. Jan Fosse Seksjonssjef Avdeling Sikkerhetsstyring NSM NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET RISIKOVURDERING Jan Fosse Seksjonssjef Avdeling Sikkerhetsstyring NSM SLIDE 2 INNHOLD Risikovurdering og sikkerhetsstyring Verdivurdering Trusselvurdering Valg av scenarier Sårbarhetsvurdering Sammenstilling

Detaljer

Maritim Kurskatalog 2015. Safe4 Risk Solutions AS. Kompetanse. Safe4 Risk Solutions AS

Maritim Kurskatalog 2015. Safe4 Risk Solutions AS. Kompetanse. Safe4 Risk Solutions AS Maritim Kurskatalog 2015 Safe4 Risk Solutions AS Kompetanse Safe4 Risk Solutions AS Org.No 913 296 435 Maridalsveien 300 0872 Oslo Telefon: 958 69 490 www.safe4.com Innhold Kurskalender ISPS kurs 2015...

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

ISPS og havnesikring. Orientering RPAS-seminar Helsfyr 24. april 2014. Avdelingsdirektør Leif Jansen Kystverket Hovedkontoret

ISPS og havnesikring. Orientering RPAS-seminar Helsfyr 24. april 2014. Avdelingsdirektør Leif Jansen Kystverket Hovedkontoret ISPS og havnesikring Orientering RPAS-seminar Helsfyr 24. april 2014 Avdelingsdirektør Leif Jansen Kystverket Hovedkontoret Internasjonale rammer og Norges forpliktelser SOLAS kapittel XI-2 og ISPS-koden

Detaljer

Hvordan beskytte kritisk infrastruktur Yngve Slagnes yngve.slagnes@forsvarsbygg.no 48103052

Hvordan beskytte kritisk infrastruktur Yngve Slagnes yngve.slagnes@forsvarsbygg.no 48103052 FOR ET TRYGGERE NORGE Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg EN DEL AV FORSVARSBYGG FUTURA Hvordan beskytte kritisk infrastruktur Yngve Slagnes yngve.slagnes@forsvarsbygg.no 48103052 Agenda Hva

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

NAVN (BLOKKBOKSTAVER):

NAVN (BLOKKBOKSTAVER): Hjemmel Med hjemmel i 17 og 18 i forskrift om sikring av havneanlegg inngås det sikkerhetsavtale mellom Bergen og Omland havnevesen og: Org.nr.: Person/Virksomhet: Fakturaadresse: Referanse: For Person

Detaljer

Forskrift om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv.

Forskrift om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv. Forskrift om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv. Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 3.juli 2007 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann 11 a, jf. EØS-avtalen

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Sikkerhetsmessig verdivurdering

Sikkerhetsmessig verdivurdering For DECRIS 12 juni 2008 Sikkerhetsmessig verdivurdering Stein Henriksen Stab Navn Navnesen stein.henriksen@nsm.stat.no Avdeling www.nsm.stat.no navn.navnesen@nsm.stat.no www.nsm.stat.no 1 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Detaljer

NS 5831 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE MOT TILSIKTEDE UØNSKEDE HANDLINGER KRAV TIL SIKRINGSRISIKOSTYRING

NS 5831 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE MOT TILSIKTEDE UØNSKEDE HANDLINGER KRAV TIL SIKRINGSRISIKOSTYRING Kristoffer Polak, Standard Norge 2015-04-13 NS 5831 og NS 5832 NS 5831 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE MOT TILSIKTEDE UØNSKEDE HANDLINGER KRAV TIL SIKRINGSRISIKOSTYRING NS 5832 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Havnesikring Håndbok i årvåkenhet

Havnesikring Håndbok i årvåkenhet Havnesikring Håndbok i årvåkenhet Innhold Del 1 - Introduksjon 2 Målsettingen med håndboka 2 Hvordan du bruker håndboka 2 Del 2 - Trusler mot den maritime sikringen 3 Vanlige trusler mot den maritime næringen

Detaljer

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger HMS-forum 2013 Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger Arild A. Danielsen Risk Manager arild.danielsen@fada.no 1 Risikovurdering Det vanlige er at risiko er et uttrykk

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB.

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB. CSM i NSB Morgenmøte om risikovurderinger Oslo, 22. august 2012 En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB. Bakgrunn o A common framework for

Detaljer

FOR ET TRYGGERE NORGE

FOR ET TRYGGERE NORGE FOR ET TRYGGERE NORGE KOMPETANSESENTER FOR SIKRING AV BYGG EN DEL AV FORSVARSBYGG Dagens trusselbilde stiller nye krav til sikring av viktige funksjoner i samfunnet. Det betyr også at kravene øker til

Detaljer

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE DOKUMENTER... 3 VURDERING

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Risikoanalysemetodikk

Risikoanalysemetodikk Risikoanalysemetodikk Mars 2012 Eva Henriksen, eva.henriksen@telemed.no Eva Skipenes, eva.skipenes@telemed.no Sikkerhetsrådgivere NST www.telemed.no/sikkerhet Metodikk for Risikoanalyse Risikovurdering

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon Bergen sentrale havn

Sikkerhetsinformasjon Bergen sentrale havn Sikkerhetsinformasjon Bergen sentrale havn 1 Velkommen! Dette er en obligatorisk gjennomgang for alle som er ansatt i Bergen sentrale havn eller skal ha et personlig adgangskort til havnen. Gjennomgangen

Detaljer

25. Ikrafttredelse... 54

25. Ikrafttredelse... 54 1 Innhold Om veiledningen... 3 Endringslogg... 4 Kapittel 1 Innledende bestemmelser... 5 1. Virkeområde... 5 2. Internasjonale regler om sikring av havneanlegg... 7 3. Definisjoner... 8 Kapittel 2 Generelle

Detaljer

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE Oppdragsgiver Stine Sofie Stiftelse Rapporttype ROS analyse - arealplan ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hensikt... 3

Detaljer

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal?

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet (april 2008) 1 Innledning Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Retningslinjer for scenariobasert trusseldokumentasjon, erfaringer fra praksis

Retningslinjer for scenariobasert trusseldokumentasjon, erfaringer fra praksis Retningslinjer for scenariobasert trusseldokumentasjon, erfaringer fra praksis Ida Hogganvik, PhD student SINTEF/UiO Innhold Hva er scenariobasert risikodokumentasjon? I hvilke sammenhenger brukes det?

Detaljer

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet Nasjonal sikkerhetsmyndighet Veiledning Sist oppdatert: 2006-11-24 Veiledning i Sikkerhetsadministrasjon Grunnlagsdokument for sikkerhet Grunnlagsdokumentet er virksomhetens styringsdokument for den forebyggende

Detaljer

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Nye ISO 14001:2015 Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Virksomhetsledelsens rolle 1 Ledelse og lederskap Skille mellom organisatorisk enhet og prosess Top management Øverste ledelse Leadership

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:.. Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007 Politiets sikkerhetstjeneste utarbeider hvert år en trusselvurdering med beskrivelse av forventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder. Trusselvurderingen som er gradert, bygger på ulike kilder, inkludert

Detaljer

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter Risikovurdering av eiendommer med inattika Dokumentet beskriver

Detaljer

Tilnærminger til risikovurderinger for tilsiktede uønskede handlinger Monica Endregard og Maren Maal

Tilnærminger til risikovurderinger for tilsiktede uønskede handlinger Monica Endregard og Maren Maal Tilnærminger til risikovurderinger for tilsiktede uønskede handlinger Monica Endregard og Maren Maal FFI-forum 16. juni 2015 Oppdrag Vurdere to tilnærminger til risikovurdering som FB bruker Gi en oversikt

Detaljer

Se også veiledning under! Prosjekt/Kontrakt: Godkjent ansvarlig leder: Dato: Nr: Utarbeidet av:

Se også veiledning under! Prosjekt/Kontrakt: Godkjent ansvarlig leder: Dato: Nr: Utarbeidet av: Se også veiledning under! Prosjekt/Kontrakt: Godkjent ansvarlig leder: Dato: Nr: Utarbeidet av: Beskriv oppgaven/gjøremålet: Maskiner, utstyr og materiell: Nødvendige prosedyrer: Beregn/vurder risikoen

Detaljer

Sikkerhetslov og kommuner

Sikkerhetslov og kommuner Sikkerhetslov og kommuner Krav, problem og mulige løsninger Odd Morten Taagvold 12. Juni 2013 Innhold 1. Trusselbilde sett fra nasjonale myndigheter 2. Hva er «Lov om forebyggende sikkerhet» (sikkerhetsloven)?

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse. RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge

Detaljer

NOR/309R0272.00T OJ L 91/09, p. 7-13

NOR/309R0272.00T OJ L 91/09, p. 7-13 NOR/309R0272.00T OJ L 91/09, p. 7-13 COMMISSION REGULATION (EC) No 272/2009 of 2 April 2009 supplementing the common basic standards on civil aviation security laid down in the Annex to Regulation (EC)

Detaljer

Gjennomsøking av kjøretøy og gods i havneanlegget

Gjennomsøking av kjøretøy og gods i havneanlegget Gjennomsøking av kjøretøy og gods i havneanlegget Veiledning havnesikring 1 Versjon 1.0, 18.12.2014 Innhold Del 1 Introduksjon 3 Målsettingen med veilederen 3 Definisjoner 3 Del 2 Regelverk 4 Forskrift

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Fjernet all beskrivelse av sikkerhetsklarering og adgangskontroll. Dette er nå beskrevet i en ny prosedyre L-238

Fjernet all beskrivelse av sikkerhetsklarering og adgangskontroll. Dette er nå beskrevet i en ny prosedyre L-238 Class.: INTERNT PROSEDYRE Yara Porsgrunn L-230 Security i POR Styringshåndbok Godkjent av : Knut Rutlin Utarbeidet av : Karianne Skoe Lindalen, Vidar Jarle Ersnes Document ID : L-230 Revision date: 2015-06-22

Detaljer

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse 06.05.2014

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse 06.05.2014 Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse 06.05.2014 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hensikt... 3 1.3 Metode... 3 1.4 Vurdering av sannsynlighet... 4 1.5 Vurdering

Detaljer

Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv i gjeldende rett.

Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv i gjeldende rett. FORSLAG TIL SIKRINGSBESTEMMELSER I FORM AV ENDRINGER I SIKKERHETSSTYRINGSFORSKRIFTEN (sif) Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv

Detaljer

RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011

RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011 RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011 Disposisjon Hvorfor gjennomføre risikoanalyser? Sentrale begreper i risikoanalyser Gjennomgang av hovedtyper risikoanalyser

Detaljer

Risikovurdering. Utgitt med støtte av: Støttedokument Faktaark nr 7 Versjon: 3.0 Dato: 12.2.2015

Risikovurdering. Utgitt med støtte av: Støttedokument Faktaark nr 7 Versjon: 3.0 Dato: 12.2.2015 Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Risikovurdering Støttedokument Faktaark nr 7 Versjon: 3.0 Dato: 12.2.2015 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe Dette faktaarket

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Ny forskrift - Håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver

Ny forskrift - Håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver Ny forskrift - Håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver Bente Tornsjø 5.november 2014 Innhold Bakgrunn for forordning 98/2013 Nasjonal regulering av utgangsstoffer for eksplosiver Krav om rapportering

Detaljer

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI Toppdokument Felles toppdokument Sikkerhetsloven Grunnlagsdokument for sikkerhet Håndtering av brukerhenvendelser Personopplysningsloven Styringsdokument Policydokument

Detaljer

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1 versjon 0.1 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse.... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr og

Detaljer

Prosjekt Sikkerhet i sykehus

Prosjekt Sikkerhet i sykehus Prosjekt Sikkerhet i sykehus Styremøte, 15.10.15 Øyvind Grimestad Sikkerhetssjef SSHF 48 29 51 30 Dirmøte HSØ 22.08.13 FUNN Gir disse oss et nivå for sikkerhetsarbeid på sykehus? Mandatet Prosjektet utarbeider

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R1078.ame OJ L 320/12, p. 8-13 COMMISSION REGULATION (EU) No 1078/2012 of 16 November 2012 on a common safety method for monitoring to be applied by railway undertakings, infrastructure managers

Detaljer

Etablering av beredskap - fra risikoanalyse til beredskapsledelse - Ivar Konrad Lunde

Etablering av beredskap - fra risikoanalyse til beredskapsledelse - Ivar Konrad Lunde Etablering av beredskap - fra risikoanalyse til beredskapsledelse - Ivar Konrad Lunde Sikkerhetsstyring Beredskapsprosessen Risiko- og sårbarhetsanalyse Beredskapsanalyse Funksjonelle krav og barrierer

Detaljer

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Geodata i kommunens beredskapsarbeid

Geodata i kommunens beredskapsarbeid 2015-11-24 Geodata i kommunens beredskapsarbeid Geodata Jeg vet ingenting om geodata Og det gjør ikke rådmann heller.. Og det er deres utfordring, ikke vår.. Hvordan kan dere bidra og selge inn dere selv

Detaljer

Romsikkerhet - angår det Norge?

Romsikkerhet - angår det Norge? Romsikkerhet - angår det Norge? NSMs sikkerhetskonferanse 2014 Steinar Thomsen Seksjonssjef satelli2navigasjon steinar.thomsen@spacecentre.no Agenda! Hva er romsikkerhet?! Nasjonal ny2everdi av rom! Metodisk

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Vunlering av satinsyntiehet /frekvens for herråelsen i. ^ Lite sannsynlig Mindre Sannsynlig Meget Svært. sannsynlig sannsynlig

Vunlering av satinsyntiehet /frekvens for herråelsen i. ^ Lite sannsynlig Mindre Sannsynlig Meget Svært. sannsynlig sannsynlig * nusb ROS skjema for analysefasen -generell samfunnssikkerhet Analyse av uønsket hendelse AnafYs&objekt{hovedsystem EYt^obJekHsUbsy5tem} Uønsket hendelse Beskrivelse av uønsket hendéfse -, ID a Årsak(er)

Detaljer

NOR/309D0460.00T OJ L 150/09, p. 11-19

NOR/309D0460.00T OJ L 150/09, p. 11-19 NOR/309D0460.00T OJ L 150/09, p. 11-19 Commission Decision of 5 June 2009 on the adoption of a common safety method for assessment of achievement of safety targets, as referred to in Article 6 of Directive

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap Ove Njå 1 Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer

Detaljer

Kontroll med risiko gir gevinst

Kontroll med risiko gir gevinst Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper

Detaljer

Kontroll med risiko gir gevinst

Kontroll med risiko gir gevinst Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

INSTRUKS FOR MARITIME OPERASJONER.

INSTRUKS FOR MARITIME OPERASJONER. INSTRUKS FOR MARITIME OPERASJONER. Innhold 1. NYTTIGE TLF.NR OG E MAIL ADRESSER:... 2 2. FORMÅL... 3 3. DEFINISJONER... 3 4. KART OVER RISAVIKA... 4 5. HELSE, MILJØ, SIKKERHET OG SIKRING inkl. ISPS...

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Avtale mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement

Detaljer

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3. Nasjonal beredskap mot akutt forurensning Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.2011 Hva skal jeg si noe om.. Kystverkets rolle og mandat Ansvar og oppgaver

Detaljer

Rapporteringsskjema for kryptoinstallasjon

Rapporteringsskjema for kryptoinstallasjon Rapporteringsskjema for kryptoinstallasjon Opplysningene i denne rapporten inngår i grunnlaget for NSMs godkjenning av bruk av kryptoutstyr og kryptosystemer, og kryptosikkerheten i den enkelte virksomhet

Detaljer

Lier kom m une. ROS-ANALYSE Forslag til reguleringsplan for Heggtoppen 5-7, gnr/bnr: 29/2. Planforslag til offentlig ettersyn UTVIDET ROS-ANALYSE

Lier kom m une. ROS-ANALYSE Forslag til reguleringsplan for Heggtoppen 5-7, gnr/bnr: 29/2. Planforslag til offentlig ettersyn UTVIDET ROS-ANALYSE Lier kom m une UTVIDET ROS-ANALYSE ROS-ANALYSE Forslag til reguleringsplan for Heggtoppen 5-7, gnr/bnr: 29/2 Planforslag til offentlig ettersyn Utarbeidet av : Forslagsstiller: BGM Arkitekter AS Konsulent:

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell...

Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 1 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr og lokaler... 3 1.4. Krav til planlegging

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015 Bakgrunn NS-EN ISO 14001:2004 sier følgende: «Den øverste ledelsen skal fastsette organisasjonens miljøpolitikk og sikre at miljøpolitikken

Detaljer

Tema for tilsyn 2011

Tema for tilsyn 2011 Funn på tilsyn 2011 11. januar 2012 Johannes Sjo Steinsvåg Seksjon for beredskap Tema for tilsyn 2011 Standard tilsyn: Drift og ggjenoppretting gunder ekstraordinære forhold Risiko- og sårbarhetsanalyser

Detaljer

Risikovurdering ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Risikovurdering ved Høgskolen i Oslo og Akershus Risikovurdering ved Høgskolen i Oslo og Akershus Innledning... 2 Hva skal risikovurderes?... 2 Hvem skal utføre risikovurderingen?... 2 Hvordan skal risikovurderingen gjennomføres?... 3 Oppfølging... 4

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Eksempel på risikovurdering

Eksempel på risikovurdering Eksempel på risikovurdering Nedenfor finner du et eksempel på skjema for risiko og sårbarhetsmetoden (ROS). Det er et godt verktøy for å komme i gang med å kartlegge farer og problemer for få et bilde

Detaljer

Høringsnotat nytt regelverk på securityområdet

Høringsnotat nytt regelverk på securityområdet Publisert på Luftfartstilsynets hjemmeside Vår saksbehandler: Åsa Markhus Telefon direkte: 98261811 Vår dato: 5. mars 2013 Vår referanse: 201300864-2/505/AAM Deres dato: Deres referanse: Høringsnotat nytt

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Varsling av sikringshendelser

Varsling av sikringshendelser NUMMER 2 2014 FRA 11. juni 2014 I dette nummeret PFSO-samlinger i Kystverket Sørøst ROS Trøndelag 2014 Godkjente kursholdere Tett på Anfinn Økland Kystverket la i begynnelsen av juni foreløpig siste hånd

Detaljer

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM, GNR. 57, BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM, GNR. 57, BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE ROS-analyse TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM, GNR. 57, BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE Planid: 634 HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor as Harstad juni 2015 1. Innledning Denne ROS-analysen bygger

Detaljer

Kommunens Internkontroll

Kommunens Internkontroll Kommunens Internkontroll Verktøy for rådmenn Et redskap for å kontrollere kommunens etterlevelse av personopplysningsloven 2012 Innhold Til deg som er rådmann... 4 Hvordan dokumentet er bygd opp... 4 Oppfølging

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 19.08.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Aggregering av risikoanalyser med hensyn til etterlevelse

Aggregering av risikoanalyser med hensyn til etterlevelse Aggregering av risikoanalyser med hensyn til etterlevelse Atle Refsdal Atle.Refsdal@sintef.no 1 Oversikt Problemstilling Eksempler og kravtyper Målsetting og utfordringer Skisse til metode 2 Problemstilling

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission inspections in the field of aviation security KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en pandemi? En

Detaljer

Forord. Norsk Sikkerhetsforening kan i fremtiden utgjøre en viktig premissleverandør ved utforming av regelverk på området. Son, 16.6.

Forord. Norsk Sikkerhetsforening kan i fremtiden utgjøre en viktig premissleverandør ved utforming av regelverk på området. Son, 16.6. Forord Sikkerhet i norsk lovgivning er et stort og fragmentert område. Det er mange aktører på feltet både offentlige myndigheter og private virksomheter. Tilnærmingen til arbeidet med forskrifter synes

Detaljer

Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13

Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13 Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13 Trond Skyseth, sikkerhetsleder, Kartverket Plan for innspill Hensikt Prinsipper for informasjonssikkerhet i ND Hvorfor er sikkerhet viktig

Detaljer