NR. 2 /2015. RSM Informerer. Transaksjonsstøtte i RSM Side 2. Verdivurdering Side 3-4. Avkastningskrav Side 5. Oppkjøpsanalyse - PPA Side 6-7

Transkript

1 NR. 2 /2015 RSM Informerer Transaksjonsstøtte i RSM Side 2 Verdivurdering Side 3-4 Avkastningskrav Side 5 Oppkjøpsanalyse - PPA Side 6-7

2 Vidar Haugen Vidar er partner i RSM og leder av selskapets tjenestegruppe for Transaksjonsstøtte. Tlf: / mail: eo@rsmi.no Tlf: / mail: eo@rsmi.no Han har bred erfaring innen oppkjøp, fusjoner, fisjoner og restruktureringer. Vidar blir ofte brukt som sakkyndig av børsnoterte selskaper i forbindelse med større transaksjoner. Han har også erfaring fra å lede den finansielle delen av private granskninger. Med sin bakgrunn i finansiell revisjon har Vidar erfaring fra både SMB-markedet og børsnoterte foretak. For sistnevnte dekker dette også noteringsprosessen ved Oslo Børs. Den norske Revisorforening har i flere år benyttet Vidar som foreleser innen regnskap og selskapsrett på DnR Konferansen. Tlf: / mail: vh@rsmi.no Transaksjonsstøtte i RSM TEKST: VIDAR HAUGEN Den finansielle verden blir stadig mer kompleks, med mer detaljerte regelverk og nye måter å strukturere transaksjoner på. Tempoet er gjerne høyt, og tidsvinduet som er tilgjengelig for å gjøre undersøkelser og muligheten til å påvirke pris og vilkår i avtaler begrenset. Dette, kombinert med at ordlyden i avtaler tillegges stadig større vekt, gjør at vi opplever en økende etterspørsel etter tjenester innen oppkjøp, salg og fusjoner og fisjoner. I tråd med økt etterspørsel etter transaksjonsrelaterte tjenester, og som et ledd i RSMs strategi om å være et fullskala kompetansehus innen økonomiske tjenester, rendyrker vi nå en egen tjenestegruppe for transaksjonsstøtte. Tjenestegruppen ledes av statsautorisert revisor og partner Vidar Haugen, og består forøvrig av høyt kvalifiserte ansatte med kompetanse og erfaring innen fagfeltet. Transaksjonsstøtte jobber i små, dedikerte team med god tilgjengelighet og i tett dialog med oppdragsgiver. Sammen med juridisk ekspertise i RSM Advokatfirma, kan vi sette sammen team som støtter oppdragsgivere med verdsettelser, forhandlinger, avtaleverk og finansiell og juridisk gjennomgang av oppkjøpskandidater. Tilsvarende kan vi støtte oppdragsgivere som er i en salgssituasjon. Transaksjonsstøtte jobber også med sakkyndige redegjørelser etter selskapslovgivningen. Vi har gjennom flere år opparbeidet oss en solid ekspertise innen dette feltet, og leverer jevnlig slike tjenester til mange norske børsnoterte foretak. Gjennom RSM-nettverkets medarbeidere i 112 land, har vi tilgang på kompetanse og ytterligere kapasitet. Vi kan derfor sette sammen team på tvers av landegrensene når transaksjonene tilsier dette. Tjenestene som leveres av Transaksjonsstøtte: Finansiell og juridisk bistand ved oppkjøp, salg og annen reorganisering Due Diligence, finansiell og juridisk selskapsgjennomgang, også gjennomgang av salgsselskapet før salgsprosessen (Vendors DD) Verdivurderinger av: - Virksomheter og aksjer - Enkelteiendeler og forpliktelser - Opsjoner og derivater Modellering og analyser PPA, regnskapsmessig allokering av kjøpesum/ anskaffelseskost til eiendeler og forpliktelser Sakkyndige redegjørelser etter selskapslovgivningen 2 RSM Informerer nr. 23/2015

3 Alexander Lambach Alexander er manager i tjenestegruppa for Transaksjonsstøtte. Han er statsautorisert revisor med lang og bred erfaring fra revisjon innenfor eiendom, bygg og anlegg, investeringsselskap, industriselskaper og entreprenørvirksomhet. Utover ordinær revisjon, har Alexander også solid erfaring innen fusjon, fisjon og oppkjøp. Kundeporteføljen omfatter alt fra mindre holdingselskaper til større konsern, med hovedvekt på mellomstore norske selskaper. Alexander er for tiden i ferd med å avslutte autorisert finansanalytikerstudium / Executive MBA i finans. Tlf: / mail: ala@rsmi.no Verdivurdering TEKST: ALEXANDER LAMBACH Verdivurdering benyttes i mange sammenhenger, og på ulike objekt. Det kan være verdivurdering av aksjeselskap, virksomhet, eiendeler og forpliktelser for å nevne noen. Verdivurdering utføres gjerne i forbindelse med større hendelser som for eksempel kjøp og salg av selskap, generasjonsskifter, restrukturering av selskap ved fusjoner og fisjoner, innskudd / innhenting av ny kapital og ved kredittvurdering foretatt av banker. En verdivurdering er ikke en eksakt vitenskap, men har som mål å komme frem til beste estimat på hva uavhengige, informerte parter ville satt som pris på objektet i en transaksjon. Metodene som blir benyttet er avhengig av det underliggende objektet og årsaken til verdivurderingen. Men kort oppsummert er verdien av objektet lik nåverdien av den kontantstrømmen som objektet generer til eieren i fremtiden. Verdivurderingsmetodene som er mest brukt i dag, er alt fra enkle multipler til mer avanserte metoder som tar utgangspunkt i historiske regnskapstall for å kunne si noe om fremtidig inntjening og dermed verdien av virksomheten. Et eksempel på verdivurdering ved bruk av multipler er verdivurdering av eiendom, hvor det tas utgangspunkt i årlige leieinntekter fratrukket vedlikehold. Dette beløp multipliseres med en multippel for å finne verdien. Multiplene bygger gjerne på allment aksepterte forholdstall og tommelfingerregler. Verdivurderingsmetode Kontantstrømbasert til totalkapital Kontantstrømbasert til egenkapitalen Multipler Opsjonsbasert verdivurdering EVA modeller Objekt Prosjekt og selskap med stabil kapitalstruktur Finansinstitusjoner Næringseiendom / sensitivitetsanalyse Vekstselskaper Når man vil finne merverdien utover kravet Substansverdimodeller Selskap hvor enkelteiendeler utgjør i all hovedsak verdien av selskapet (feks eiendomsselskap) RSM RSM Informerer nr. nr. 3/

4 Ser man på de mer avanserte og krevende verdivurderingsmetodene som bygger på historiske regnskapstall har man kontantstrømmetoder. Her tas det utgangspunkt i historiske regnskapstall, gjerne for 5 år, for så å fjerne eventuelle hendelser som er av ekstraordinær karakter og poster som ikke er tilknyttet den daglige driften. EBITDA (driftsresultat før ned og avskrivninger) benyttes videre som et utgangspunkt. Dette for å kunne sammenligne på tvers av regnskapsstandarder, samt at EBITDA ikke er påvirket av selskapets valg av avskrivningssatsen. Etter at EBITDA er justert for nevnte poster, trekkes normalinvesteringer, endring i arbeidskapitalen og skatt ut for å finne den historiske kontantstrømmen til totalkapitalen. Basert på historien utarbeides så forventninger (trender) til fremtiden og disse kontantstrømmene danner grunnlaget for selskapets markedsverdi. De fremtidige kontantstrømmene diskonteres med et avkastningskrav for å finne nåverdien og dermed markedsverdien av selskapet. Denne metoden tar utgangspunkt i totalkapitalen (verdien av gjeld og egenkapital) og driftsrelatert gjeld må trekkes ut for å finne verdien av egenkapital. Tilsvarende metoder for å beregne kontantstrømmen direkte til egenkapitalen er også mye brukt. Andre metoder som benyttes er EVA-modeller (Economic value added),substansverdimodeller og opsjonsbasert verdivurdering. EVA-modeller ser på merverdien selskapet genererer utover aksjonærenes avkastningskrav. Denne merverdien tillegges bokført egenkapital og dette utgjør markedsverdien av egenkapitalen. Substansverdimodeller ser på de bokførte verdiene i selskapet og benytter tilleggsinformasjon og analyser for å justere enkeltposter. Egenkapitalens markedsverdi er restverdien etter alle justeringene. Justering av enkeltpostene vil som regel være beregnet basert på kontantstrømbasert verdivurdering. Opsjonsbasert verdivurdering ser på ulike scenarier (for eksempel suksess / konkurs) og vekter disse. De ulike scenariene beregnes normalt basert på kontantstrømsmetoder. Alle verdivurderingsmetoder skal i prinsippet gi samme verdi på egenkapitalen. Forskjellen ligger i hvordan man kommer frem til denne verdien. Når verdien av selskapet er beregnet vil det være nødvendig å utføre sensitivitetsanalyse på den beregnede verdien. Dette gjøres for å teste hvordan verdien påvirkes av de ulike forutsetningene / estimatene (for eksempel trender, avkastningskrav og normalinvesteringer). Under vises en oppstilling over enkelte forutsetninger / estimater som kan endres og effekten av disse. Ved en verdivurdering ville man beregnet en ny verdi basert på nye forutsetninger / estimater og ikke bare som økning / reduksjon som i tabellen under. Endringene kan kombineres og ved å vekte ulike utfall av forutsetningene / estimatene kan man beregne en minimumsverdi med en gitt sannsynlighet, som for eksempel 95 % sannsynlighet for at verdien av selskapet minimum har en beregnet verdi. Avslutningsvis gjennomføres det ofte en kontroll av beregnet verdi ved å sammenligne ulike multipler (for eksempel verdi / EBIT og verdi / bokført egenkapital) med tilsvarende selskap og eventuelle normer for bransjen. Forutsetning / estimat Økt avkastningskrav Redusert avkastningskrav Økt omsetningsvekst Redusert omsetningsvekst Økt normalinvestering Redusert normalinvestering t Effekt på verdien Redusert verdi Økt verdi Økt verdi Redusert verdi Redusert verdi Økt verdi 4 RSM Informerer nr. 23/2015

5 Avkastningskrav Skal selskaper verdivurderes eller prosjekter vurderes før eventuell igangsetting, benyttes som regel kontantstrømmodeller. Disse modellene viser forventet kontantstrøm i fremtiden og det vil være nødvendig å gjøre justeringer for å finne verdien av dette i dag. Avkastningskravet sier noe om hva som kreves i avkastning av prosjektet for at man skal være villig til å igangsette prosjektet eller hva som kreves av selskapet man skal beregne verdien på. Ved å diskontere de fremtidige kontantstrømmene med et avkastningskrav finner man verdien i dag og kan sammenligne dette med investeringen for prosjektet eller for å beregne verdien av selskapet. Avkastningskravet sier altså noe om hva som kreves i avkastning av selskapet, og tar hensyn til tidsaspektet (kontantstrømmen kommer i fremtiden) og risikoen til selskapet. Et avtkastningskrav vil dermed variere fra selskap til selskap. Risikoen til et selskap vil bestå av to deler, en usystematisk del og en systematisk del. Den bedriftsspesifikke risikoen (usystematisk risiko) er risiko som gjelder spesifikt for dette selskapet, mens markedsrisikoen (systematisk risiko) vil være den risikoen som alle selskaper påvirkes av i større eller mindre grad. Den mest kjente formelen for beregning av avkastningskravet er CAPM (Capital asset pricing model - se figur 1). Denne sier at avkastningskravet vil være avhengig av den risikofrie renten og markedsrisikoen. Den usystematiske risikoen tas ikke hensyn til i formelen da denne forutsettes diversifisert vekk (investeres i flere selskaper for å fjerne den bedriftsspesifikke risikoen), mens den systematiske risikoen vil gi effekt. Hvor mye selskapet er utsatt for den systematiske risikoen vil påvirke avkastningskravet, og jo høyere markedsrisiko selskapet er utsatt for jo høyere vil avkastningskravet være. Ved verdivurdering av mindre likvide (typisk ikke børsnoterte selskaper) vil det ofte kreves en rabatt kalt småbedriftspremie, og denne vil øke det beregnede avkastningskravet basert på CAPM. I verdivurderinger som tar for seg kontantstrømmer til egenkapitalen, kan ikke egenkapital avkastningskravet beregnet med CAPM benyttes. Avkastningskravet i slike verdivurderinger må også ta hensyn til fremmedfinansieringen. En mye brukt modell er WACC (Weighted average cost of capital - se figur 2) som i tillegg til egenkapitalavkastningskravet også tar hensyn til kostnaden av gjeld. Avkastningskrav kan beregnes nominelt eller reelt. Dersom nominelle kontantstrømmer benyttes, må disse diskonteres med nominelt avkastningskrav. CAPM: E (r i) = r f + β * ( E (r m) - r f ) Hvor E (r i) er forventet avkastning, r f er risikofri renter, β er faktor for påvirkningsgraden av den systematiske risikoen og E (rm) er forventet avkastning til markedet. (figur 1) WACC = egenkapital gjeld * r ek + * r g (1 - s) gjeld + egenkapital gjeld + egenkapital Hvor egenkaital og gjeld er angitt i markedsverdier, rek er egenkapitalkostnader, r g er gjeldskostnader ved opptak av ny gjeld og s er skattesatsen. (figur 2) RSM RSM Informerer nr. 3/

6 Erik Olsen Erik er partner og Head of Audit i RSM. Han har lang erfaring med finansiell revisjon, og oppdragene spenner fra smb-markedet til børsnoterte selskaper. Han har bred erfaring fra redegjørelser, due diligence, verdsettelser og salgsprisallokering. Erik blir også brukt både som sakkyndig vitne og sakkyndig meddommer i rettsaker og voldgiftssaker. DnR bruker Erik som foreleser i revisjon, og han har også vært medforfatter i bok om revisjonsmetodikk. Han er styremedlem i DnR, og i tillegg medlem av DnRs Revisjonskomite. Oppkjøpsanalyse (PPA - Purchase Price Allocation) TEKST: ERIK OLSEN Tlf: / mail: eo@rsmi.no Ved kjøp av en virksomhet kan det oppstå behov for å fordele kjøpskostnadene på de enkelte eiendeler og forpliktelser som overtas. Dette gjelder både når det skjer som kjøp av «innmat» og ved kjøp av aksjer. Ved «innmatkjøp», kjøp av eiendeler og forpliktelser som utgjør en virksomhet, vil det alltid måtte gjøres en oppkjøpsanalyse for å kunne allokere kostprisen riktig, både regnskapsmessig og skattemessig. Ved kjøp av aksjer oppstår behovet dersom kjøpet medfører at aksjene inngår i konsolidering i et konsernregnskap. Formålet med allokeringen er å vise de ulike eiendeler og forpliktelser i regnskapet, og gjennom det vise regnskapsbrukerne hva som er ervervet. Dessuten bidrar allokering til en mest mulig korrekt periodisering av forbruket av anskaffelsen i etterfølgende perioder. Ved innmatkjøp er allokering også nødvendig av hensyn til skattemessig behandling. I praksis har differansen mellomkostprisen og de bokførte verdier ofte blitt henført til goodwill. For fast eiendom er det henført verdier til bygg og tomt, eiendom, men for øvrig er trolig mye henført til goodwill. Selskaper som følger IFRS har fulgt kravene i IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger om å oppføre de oppkjøpte eiendeler, rettigheter og forpliktelser til virkelig verdi i den sammenslåtte balansen. God regnskapsskikk, NRS 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap, stiller de samme krav til allokering. Anskaffelseskost skal tilordnes identifiserbare eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, med goodwill som en ufordelt restdifferanse. Goodwill er altså en restpost når alle andre identifiserte eiendeler er tilført sin andel av virkelig verdi. Identifiserbare eiendeler omfatter både finansielle, materielle og immaterielle eiendeler som ikke er goodwill. Forpliktelser omfatter de forpliktelser selskapet har på oppkjøpstidspunktet, men ikke forpliktelser som oppstår som følge av planer bak oppkjøpet. Utgangspunktet for verdimåling er at man benytter observerbare markedspriser der slike finnes. For øvrige eiendeler må verdien estimeres basert på forventet fremtidig kontantstrøm. NRS 17 angir hvordan forskjellige typer eiendeler skal verdsettes. Det er særlig på immaterielle eiendeler det kan være fristende å henføre alt til goodwill. Særlig ved innmatkjøp kan dette gi et feilaktig resultat, fordi goodwill inngår i saldoavskrivningsreglene, mens øvrige immaterielle eiendeler enten avskrives lineært over en bruksperiode, eller kanskje ikke er avskrivbare i det hele tatt, før det er påvist et varig verdifall. Immaterielle eiendeler kan omfatte varemerker, patenter, lisenser, FoU, leierettigheter, programvare, franchise rettigheter, kunderelasjoner og kundekontrakter mm. Det kan være stor forskjell på levetid på de individuelle eiendeler og dermed på en fornuftig avskrivningsperiode. Det er derfor behov for skille ut verdien på forskjellige (vesentlige) immaterielle eiendelene. 6 RSM Informerer nr. 23/2015

7 Det kan være krevende å verdsette de immaterielle eiendelene, men det fritar ikke fra å gjennomføre analysen. Modellene som benyttes for beregningene av verdi er kjente modeller for å diskonterer kontantstrømmer. Utfordringen ligger mest i å fastsette den fremtidige kontantstrømmen til eiendelen som skal verdsettes, f.eks. kunderelasjoner, samt å sette forutsetninger for avkastningskrav som skal benyttes ved neddiskonteringen. Når man skal foreta en analyse av kjøpesummen må det samles inn en del informasjon. Arbeidet med allokeringen av kjøpesummen kan deles inn i delprosesser: Den som skal foreta analysen må skaffe seg tilstrekkelig forståelse for den gjennomførte transaksjonen, herunder forstå begrunnelsen for oppkjøpet, fastsette det regnskapsmessige overtagelsestidspunktet og fastette den regnskapsmessige anskaffelseskosten Deretter må de enkelte eiendeler og forpliktelser som er overtatt identifiseres. De identifiserte eiendeler og forpliktelser allokeres deretter til den kontantstrømgenerende enheten (CGU). Dette er den minste enheten, gruppen eiendeler, som generer kontantstrømmer inn til virksomheten Verdsettelsen av de enkelte eiendeler og forpliktelser gjennomføres basert på observasjoner av markedsverdier og estimering av verdier basert på kontantstrømmer. Her må det også estimeres levetid for de enkelte eiendeler for å etablere riktig fremtidig kontantstrøm for diskontering Det må beregnes utsatt skatt på de beregnede merverdier og beregnes goodwill Til slutt beregnes goodwill som restverdien En allokering av kostpris kan være vanskelig og arbeidskrevende, eller relativt enkel, avhengig av hva som er kjøpt. Hvor detaljert allokeringen skal være og hvor omfattende arbeidet dermed blir, bør avveies mot vesentligheten av de involverte beløp og dermed nytteverdien for regnskapsbrukerne. Ved oppkjøp anbefaler vi at man tidligst mulig begynner å tenke på om det er behov for en allokering av anskaffelseskostnaden, og dersom svaret er ja, igangsetter vurderingene umiddelbart og ikke blir sittende med dette i årsoppgjøret. OSLO Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo Post: Postboks 1312 Vika, 0112 Oslo Telefon: Fax: E-post: firmapost@rsmi.no BERGEN Kanalveien 105 B, 5068 Bergen Post: Postboks 63 Kristianborg, 5822 Bergen Telefon: Fax: E-post: bergen@rsmi.no VOSS Strandavegen 11, 5700 Voss Post: Postboks 136, 5701 Voss Telefon: Fax: E-post: voss@rsmi.no STORD Sæ Stord Telefon: Fax: E-post: stord@rsmi.no HJEMMESIDER REDAKTØRGRUPPEN redaktor@rsmi.no NR. 2 /2015 RSM Informerer Transaksjonsstøtte i RSM Side 2 Verdivurdering Side 3-4 Avkastningskrav Side 5 Oppkjøpsanalyse - PPA Side 6-7 Innholdet i dette nyhetsbrevet er kun en informasjonstjeneste fra RSM, og kan ikke regnes som en erstatning for individuell rådgivning. RSM tar intet ansvar for eventuell mangelfull eller uriktig informasjon i nyhetsbrevet. RSM RSM Informerer nr. 3/