Gravem Bio rådgiving Februar 2004

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gravem Bio rådgiving Februar 2004"

Transkript

1 1 Byttes ut med framside

2 2 FORORD Buskerud fylkeskommune har vedtatt å bygge en videregående skole på Sætre i Hurum. Skolen planlegges etablert som et flerbrukshus av samarbeidspartene Buskerud fylkeskommune og Hurum kommune. I denne forbindelse har Hurum kommune fått i oppgave å vurdere sentrumsnære tomtealternativer. Gravem Bio rådgiving har fått i oppgave av Hurum kommune å gjennomføre en naturfaglige vurdering av fire tomtealternativer. Jeg takker for oppdraget. Jeg vil også rette en takk til Sverre Wittrup og Hans Aamodt (Plan og samfunn, Hurum kommune), Frode Nordang Bye (Selvstendig konsulent), Jostein Engdal (Grytnes ungdomsskole), Steinar Stueflotten (NOF), Erik Garnås, Jorunn Skram Tømborg og Inger Staubo (Fylkesmannens miljøvernavdeling, Buskerud) og Kjell Huseby (SWECO Grøner) for nyttige samtaler og informasjon. Kjell Huseby har i tillegg kontrollert rapporten. Jeg ønsker også å takke alle andre som på en eller annen måte har hjulpet til med gjennomføringen av utredningen. Rapporten er utarbeidet av Finn R. Gravem. Befaring og oppstartsmøte ble gjennomført februar Oppdragsgivers kontaktperson har vært Sverre Wittrup. Sætre 25. februar Finn R. Gravem

3 3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG BESKRIVELSE AV UTBYGGINGSPLANER METODE STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING AV NATURMILJØET I PROSJEKTOMRÅDET Alternativ 2a Øra / Sætrepollen Alternativ 4 Åsveien industriområde Alternativ 6 langs Langsetveien / Grytnesbekken Oppsummering av verdivurderingen for alternativ 8 Sætrebekken / snekkerstua KONSEKVENSVURDERING AVBØTENDE TILTAK INNLEDNING BAKGRUNN FORMÅL OMRÅDEBESKRIVELSE BESKRIVELSE AV UTBYGGINGSPLANENE METODE OG DATAGRUNNLAG KONSEKVENSUTREDNING REGISTRERINGENE Kilder for informasjon Statusbeskrivelse for naturmiljøet VURDERING AV VERDI VURDERING AV OMFANG KONSEKVENSUTREDNING AVBØTENDE TILTAK STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING AV DE ULIKE TOMTEALTERNATIVENE ALTERNATIV 2A ØRA - SÆTREPOLLEN Oppsummering av verdivurderingen for Sætrepollen / Øra ALTERNATIV 4 ÅSVEIEN INDUSTRIFELT Oppsummering av verdivurderingen for Åsveien industrifelt ALTERNATIV 6 LANGS GRYTNESBEKKEN Oppsummering av verdivurderingen for alternativ 6 langs Grytnesbekken ALTERNATIV 8 SÆTREBEKKEN / SNEKKERSTUA Oppsummering av verdivurderingen for alternativ 8 Sætrebekken / snekkerstua OMFANG OG KONSEKVENSVURDERING ALTERNATIV 2A SÆTREPOLLEN / ØRA Omfang Konsekvens ALTERNATIV 4 ÅSVEIEN INDUSTRIFELT Omfang Konsekvens ALTERNATIV 6 LANGS GRYTNESBEKKEN Omfang Konsekvens ALTERNATIV 8 SÆTREBEKKEN Omfang Konsekvens...36

4 4 8. FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK OPPSUMMERING AV KONSEKVENSENE REFERANSER OG LITTERATUR... 39

5 5 1. SAMMENDRAG 1.1 Beskrivelse av utbyggingsplaner I forbindelse av etablering av et flerbrukshus / videregående skole på Hurum er det behov for et areal på minimum da. Fire tomtealternativer er blitt vurdert i forhold til naturmiljø. Tomtealternativene er Øra ved Sætrepollen (2a) som ligger mellom Sætrepollen og Sætre sentrum, Åsveien industrifelt (4), et område langs Grytnesveien og Grytnesbekken (6) og et område på begge sider av Sætrebekken (8). En reguleringsplan vil bli vedtatt for det alternativet som velges. 1.2 Metode Geografisk er tiltaket avgrenset av tomtegrensene. I tillegg defineres et influensområde ut over dette. Influensområdet for flora og vegetasjon er identisk med tomteområdet. For fauna er influensområdet noe større. Dette gjelder spesielt i anleggsfasen. Konsekvensen av inngrepet fastsettes på grunnlag av en faglig vurdering av verdier i det berørte området og tiltakets omfang (påvirkning). Verdivurdering er foretatt med utgangspunkt i en verdisettingsmatrise. Med vurdering av omfang menes hvordan og i hvilken grad naturmiljøet vil bli påvirket av utbyggingen. Konsekvensvurderingen innebærer at naturmiljøets verdi blir sammenstilt med tiltakets omfang for naturmiljøet (jf håndbok 140, Statens vegvesen 1995). Datagrunnlaget bygger på eksisterende, skriftlig materiale, muntlige informanter og en feltbefaring i februar Befaringen gir imidlertid begrenset informasjon, gitt de vinterlige forholdene med snø og is. 1.3 Statusbeskrivelse og verdivurdering av naturmiljøet i prosjektområdet Alternativ 2a Øra ved Sætrepollen Sætrepollen har som helhet liten botanisk verneverdi, mens det indre området lengst mot syd er botanisk viktig og med en lokal verneverdi. Området er foreslått vernet etter plan og bygningsloven. Sætrebekken med tilhørende kantvegetasjon er en nøkkelbiotop. Verdien av flora og vegetasjon for det berørte området vurderes som liten. Sætrepollen har middels verneverdi med hensyn på fauna, spesielt med hensyn på fugl som hovedsakelig benytter området som beitelokalitet. Sætrebekken er viktig gyte- og

6 6 oppvekstområde for sjøørret og anses å ha regional verdi. Verdien av faunaen vurderes som middels Alternativ 4 Åsveien industriområde Åsveien industrifelt har i dag liten botanisk verdi fordi området allerede er opparbeidet for byggevirksomhet. Slingrebekken med tilhørende kantvegetasjon grenser inn til området. Slingrebekken er en nøkkelbiotop. Samlet er verdien av flora og vegetasjon liten. Verdien av faunaen knyttet til Åsveien industrifelt vurderes i dag også som liten Alternativ 6 langs Langsethveien og Grytnesbekken Området er delvis avskoget på grunn av en kryssende kraftlinje. Det finnes imidlertid innslag av edelløvskog som karakteriseres som en nøkkelbiotop og viktig naturtype. Verdien av flora og vegetasjon vurderes samlet som middels liten. Grytnesbekken er viktig gyte- og oppvekstområde for sjøørret og anses å ha regional verdi. Bestanden krever spesiell hensyntaking. Området fungerer som landhabitat for fire amfibiearter, hvorav stor og liten salamander står på den nasjonale rødlista, som henholdsvis sårbar og truet. Stor salamander omfattes dessuten av Bernkonvensjonens liste II. Samlet vurderes derfor verdien av faunaen som stor (jamf. Tabell 1) Oppsummering av verdivurderingen for alternativ 8 Sætrebekken / Snekkerstua Tomtealternativet berører 300 m av Sætrebekken. Naturtypen går under betegnelsen viktig bekkedrag der gråor-heggeskog dominerer. Slik naturtype vurderes også som en nøkkelbiotop. Verdien av flora og vegetasjon vurderes som middels. Sætrebekken er viktig gyte- og oppvekstområde for sjøørret og anses å ha regional verdi. Bestanden karakteriseres som nær truet. Verdien av faunaen vurderes som noe større enn middels.

7 7 1.4 Konsekvensvurdering Oppsummering av konsekvensvurdering for flora og fauna, med forbehold om at det ikke er gjort spesielle biologiske registreringer innenfor de fleste av områdene. Alternativ Verdi Omfang Konsekvens Alternativ 2a Øra ved Sætrepollen (-/0) (--) Alternativ 4 Åsveien industrifelt (-/0) (-/0) Alternativ 6 Langs Grytnesbekken og Langsethveien (--) (--(-)) Alternativ 8 Begge sider av Sætrebekken (--(-)) (--(-)) (++++)=meget stor positiv konsekvens (-)=liten negativ konsekvens (+++)=stor positiv konsekvens (--)=middels negativ konsekvens (++)=middels positiv konsekvens (---)=stor negativ konsekvens (+)=liten positiv konsekvens (----)=meget stor negativ konsekvens (0)=ubetydelig/ingen konsekvens 1.5 Avbøtende tiltak Det anbefales at anleggsarbeidet utføres på en slik måte at varige skader i terrenget om mulig unngås. Dette gjelder spesielt i områder hvor menneskelig aktivitet er liten pr i dag. Det bør forhindres at det kommer tilslammet og forurenset overvann ut i bekkene i anleggsfasen. Når tomtevalget er gjort bør det lages en miljøoppfølgingsplan med mer spesifikke avbøtende tiltak som sikrer minst mulig skade i anleggs- og driftsfasen.

8 8 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Buskerud fylkeskommune har vedtatt å bygge en videregående skole på Sætre i Hurum. Skolen planlegges etablert som et flerbrukshus av samarbeidspartene Buskerud fylkeskommune og Hurum kommune. I denne forbindelse har Hurum kommune igangsatt en vurdering av tomtearealer til denne skolen. Denne rapporten vurder de fire arealene som nå er aktuelle, med hensyn på naturmiljø. Alternativ 2a Øra: som ligger mellom Sætrepollen og Sætre sentrum Alternativ 4 Åsveien industrifelt Alternativ 6 langs Grytnesbekken og Langsethveien: ligger nedenfor Langsethdammen Alternativ 8 område på begge sider av Sætrebekken Tiltaket omfattes ikke av bestemmelsene om konsekvensutredninger i Plan- og bygningsloven. I et møte i naturforvaltningsnemda den ble det imidlertid konkludert med utbygging av flere av de foreslåtte alternativene kunne tenkes å ha uheldige konsekvenser for naturmiljøet. På oppfordring fra naturforvaltningsnemda tok derfor Hurum kommune v/plan og samfunn et initiativ til å få gjennomført en vurdering av mulige negative konsekvenser for naturmiljøet ved utbygging av de fire tomtealternativene. 2.2 Formål Formålet med denne utredningen er å: gi en naturfaglig status av de aktuelle tomtearealene basert på tilgjengelig litteratur og befaring beskrive utredningsområdets verdi for naturmiljøet vurdere omfanget av utbyggingen i utredningsområdet og beskrive eventuelle negative og positive konsekvenser på naturmiljøet

9 9 3. OMRÅDEBESKRIVELSE De aktuelle tomtealternativene ligger alle innefor en radius på ca. 1,5 km i luftlinje fra Sære sentrum i Hurum kommune, Buskerud fylke (figur 1). Hurum kommune har en befolkning på ca innbyggere. Tettstedet Sætre ligger østvendt ved Oslofjorden og har ca innbyggere. Mot vest, der flere av de alternative tomtearealene ligger, er terrenget relativt kupert. Stor deler av Hurumhalvøya har en bergrunn av granitt og syenitt av varierende sammensetning, gjerne mer kjent som Drammensgranitten (Kristiansen og Sollid 1996). Drammensgranitten dominerer også området rundt Sætre. Granitter er harde næringsfattige bergarter, som forvitrer sakte og gir surt jordsmonn (Verneplanutvalget for Oslofjorden 1999). Området rundt Sætre er dessuten preget av et tynt dekke av morenemateriale avsatt i løpet av siste istid (Kristiansen og Sollid 1996). Ved pollen og sydover mot Engene finnes marine avsetninger som leire. Bergrunnen og avsatte løsmasser (kvartærgeologien) gir sammen med klimaet mye av grunnlaget for dannelsen av jordsmonnet. Grunt, surt jordsmonn gir ofte artsfattig og nøysom flora, mens kalkgrunn og marine avsetninger ofte gir grunnlag for større artsrikdom. Nær kysten har skogen på Hurumlandet et atlantisk preg med innslag av blant annet vintereik (Verneplanutvalget for Oslofjorden 1999). Kystmiljøet på Hurum er preget av milde vintrer med lite snø og varme, tørre somre. Oslofjordområdet er et av de mest artsrike områdene i Norge. Særlig strandområdene og øyene har mange særegne biotoper med innslag av sjeldne arter (Knutsen m fl.1997). Vegetasjonen på Hurumhalvøya ligger innenfor den boreonemorale sone (nordlige edelløv- og barskogskogssone (Moen 1998). Sonen danner en overgang mellom de tempererte edelløvskogene og de typiske barskogsområdene. Edelløvskogene med eik, ask, alm, lind, hassel og andre varmekjære arter dominerer i solvendte lier med godt jordsmonn. Bjørke- gråor eller barskoger dominerer resten av landskapet (Fremstad & Moen 2001).

10 10 Figur 1 De ulike tomtearealene plassering i forhold til Sætre sentrum. Arealene er markert med tykke svarte tusjstreker og med tall.

11 11 4. BESKRIVELSE AV UTBYGGINGSPLANENE Utbygningsplanene er nøye beskrevet i Hurum kommunes saksframlegg Tomt for videregående skole i Sætre drøfting av alternativer, utvalgssak 129/03 i møte som også er vedlagt Vista Utredning AS s Tomtevurdering syv alternative tomter for planlagt videregående skole i Sætre, Hurum kommune.

12 12 5. METODE OG DATAGRUNNLAG 5.1 Konsekvensutredning Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre virkningene av tiltak for naturmiljøet. Et sentralt trekk ved utredningen er Registrering av feltdata eller innsamling av foreliggende informasjon verdisetting omfangsutredning konsekvensutredning 5.2 Registreringene og fauna blir omtalt slik situasjonen er kjent i dag innenfor utredningsområdet. Denne delen er en verdinøytral og faktaorientert omtale, som danner grunnlaget for vurdering av verdier og omfang av tiltaket. Registreringene kan deles inn i en overordnet beskrivelse av naturgrunnlaget, registreringer av arter og inndeling av området i naturtyper Kilder til informasjon Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i utredningsområdet baserer seg på skriftlige og muntlige kilder, samt egne befaringer i Se ellers referanselista bakerst i rapporten Statusbeskrivelse for naturmiljøet På bakgrunn av innsamlet informasjon er det gitt en generell omtale av naturmiljøet i utredningsområdet. Det er lagt vekt på arter som er viktige for verdsetting og vurdering av omfang, særlig rødlistearter (Direktoratet for naturforvaltning 1998). I neste omgang er naturtypene i utredningsområdet omtalt, dvs. ulike vegetasjonstyper etter Fremstad (1997). Omtalen av spesielt verdifulle naturtyper, ifølge Direktoratet for naturforvaltning (1999), finnes i kapittel Vurdering av verdi Det faglige grunnlaget for verdivurderingene fremgår av kapittel 6. Skala for verdivurderingene følger Statens vegvesen, Vegdirektoratet (1995) Konsekvensanalyser Del II a, Håndbok nr 140. Der er det gjort en inndeling i hovedkategoriene stor - middels - liten verdi.

13 13 Vurderingene av helhetlige områder blir gjort på denne skalaen, og vist grafisk som vist nedenfor: Kriterier for verdsetting av områder ut fra verdi av naturmiljøet er gitt av Direktoratet for naturforvaltning. Verdsettingen er basert på seks kilder for klassifisering av naturen: Naturtyper (DN håndbok ) Vilt (DN håndbok (revidert i 2000)) Rødlistearter (DN rapport ) Truete vegetasjonstyper (Fremstad & Moen 2001) Ferskvann (DN håndbok ligger på internett) Vernestatus etter Naturvernloven Den kilden som gir grunnlag for høyeste verdi blir avgjørende for arealets samlede verdi. Dette gjelder for enhetlige områder. For større arealer med en sammensatt natur, må det gjøres en skjønnsmessig vurdering av det totale bildet. Kriterier for verdsetting ifølge de tre håndbøkene er oppsummert i tabell 1. I mange tilfelle er grad av tilbakegang og grad av trussel et viktig kriterium, noe som gir nær kobling mellom verdi og sårbarhet for naturmiljøet. Tabell 1: Verdikriterier for enhetlige områder med verdi liten, middels eller stor i utredningsområdet. Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi DN håndbok * DN håndbok DN håndbok Rødlistede arter Truede vegetasjonstyper Lovstatus Naturtyper som får Naturtyper som får verdi verdi Svært viktig Viktig Svært viktige Viktige viltområde viltområde Se detaljert inndeling i håndboka (inndeling for: viktige bestand av ferskvannsfisk, lokaliteter ikke påvirket av utsatt fisk og lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn) Arter i kategoriene "direkte truet", "sårbar" eller "sjelden", eller der det er grunn til å tro at slike finnes Typer i kategoriene "akutt truet" og "sterkt truet" Områder vernet eller foreslått vernet Arter i kategoriene "hensynskrevende" eller "bør overvåkes", eller der det er grunn til å tro slike finnes Typer i kategorien "noe truet" Områder vurdert i verneplansammenheng, men forkasta Naturtyper som får verdi Lokalt viktig Registrerte, lokalt viktige viltområde Arter som står på eventuelle regionale rødlister Typer i kategorien "hensynskrevende" Lokale verneområde (Pbl.) De arealene som ikke blir særskilt verdivurderte, dvs er regnet for å være uten relevans for temaet, omfatter i første rekke: Områder som er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet og normalt med uvanlig lavt mangfold, for eksempel veier og andre asfalterte flater, industriområde og andre sterkt nedbygde areal, så sant det ikke er dokumentert særskilte verdier.

14 Vurdering av omfang Med vurdering av omfang menes hvordan og i hvilken grad naturmiljøet vil bli påvirket av tiltaket. Et inngreps skadeeffekt på naturmiljøet kan skifte mye mellom ulike typer naturmiljø, og direkte inngrep er ikke alltid den mest alvorlige virkningen. Bl.a. kan mulighetene for langsiktig overlevelse for arter bli endret som følge av: Fragmentering av landskapet kan avskjære trekkorridorer slik at gjenværende leveområde stadig blir mindre og blir liggende lenger fra hverandre. Økt miljøstress. For eksempel gjennom dårligere vannkvalitet, mer støv, støy og forurensning m.m. Omfang blir gradert etter en femdelt skala: Stor og middels negativt, lite/ingen, og middels og stort positivt. Nivået viser antatt verdireduksjon av de ulike miljøene. Stor neg. Middels neg. Lite/ingen Middels pos. Stor pos Vesentlige verdireduksjoner gir stort negativt omfang, mindre reduksjon gir middels negativt omfang og ingen endring gir lite/ikke noe omfang. Tiltak som gir positivt omfang for naturmiljø er sjeldent. Riving/sanering av kraftledninger er et eksempel.

15 Konsekvensutredning Konsekvensutredningen innebærer at naturmiljøets verdi blir sammenstilt med tiltakets omfang på naturmiljøet. Denne sammenstillingen er vist i en figur i Håndbok 140 del IIa (Statens vegvesen 1995). Skalaen er her 9-delt: Fra meget stor positiv konsekvens (+4) til meget stor negativ konsekvens (-4). Matrisen innebærer for eksempel at for områder med stor verdi vil et stort negativt omfang gi meget stor negativ konsekvens (-4). For områder av middels verdi vil stort negativt omfang bare gi stor negativ konsekvens (-3), og for områder av liten verdi vil lite/intet omfang gi ubetydelig/ingen konsekvens. 5.6 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer endringer i planene som gir klare fordeler for naturverdiene. Eksempel på slike tiltak kan være sikre å buffersoner mot verdifulle områder for å unngå konflikter i forhold til verdifulle naturmiljø eller arter.

16 16 6. STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING AV DE ULIKE TOMTEALTERNATIVENE Det foreligger ulik grad av dokumentasjon for de fire alternative tomtearealene. Mengden dokumentasjon sier ikke nødvendigvis noe om verdi og konsekvens for de ulike områdene. 6.1 Alternativ 2a Øra ved Sætrepollen Generelt Området har et areal på ca. 16da og er avgrenset av fylkesvei 281 mot vest, Sætrebekken mot nord, Sætrepollen mot øst og syd (figur 2 og 3). Området er delvis asfaltert og dekker i dag en rekke funksjoner som bussterminal, seilerforeningshytte, båtopplagringsplass, storkiosk, renseanlegg, pumpestasjon og parkeringsplass (Sørensen 2003). Store deler av arealet har derved ingen naturmessig verdi. Figur 2. Tomteavgresning av alternativ (2a), Øra ved Sætrepollen.

17 17 Figur 3. Skråfoto av Øra alternativet (2a). Mot nord er det derimot et smalt vegetasjonsbelte med plen, storvokste bjørker og svartor som gir området et parkmessig preg (figur 4). Videre oppover langs Sætrebekken vokser en mer naturlig kantvegetasjon av til dels storvokst svartor, selje og lønn (figur). Denne kantvegetasjonen er viktig for livet i bekken. Utløpet av Sætrebekken er i stor grad påvirket av ulik aktivitet og er omkranset av brygger. Figur 4. Nedre del av Sætrebekken med kantvegetasjon av storvokst bjørk og svartor. Området er også en viktig overvintringsplass for stokkender (Foto Finn R. Gravem).

18 18 Mot øst og syd grenser planområdet mot Sætrepollen. Strandsona mot øst er delvis utfylt fra tidligere aktivitet i området, blant annet sagbruksdrift og islager (S. Wittrup pers. medd.). Mot syd vokser takrørskogen reltivt tett ned mot indre havn (figur 5). Ved indre havn er strandsona kantsatt med stein og det er lagt ut brygger. Figur 5. Den viktigste delen av vegetasjonsområde i tilknytning til Øra (2a) som kan bli berørt ved en eventuell utbygging (Foto Finn R. Gravem). Naturtyper / nøkkelbiotoper / verneområder Sætrepollen er en lokalt viktig naturtype som det er få av i Buskerud. Pollen er karakterisert av grunne områder med mudderbunn, rik vannvegetasjon og er omkranset av en takrørskog. Ut i pollen renner både Sætrebekken, Grytnesbekken og et ferskvannstilsig fra Engene. Dette gjør at vannet i pollen blir relativt brakt. Slike områder anses som nøkkelbiotoper som er svært produktive og viktige for spesielle arter av planter, bunndyr, fisk og fugl (Biologisk mangfold i Buskerud 1997). Hele pollområdet er av Fylkesmannen i Buskerud (2003) karakterisert som viktig beiteområde for andefugl. Indre del av pollen innenfor indre havn ble foreslått vernet i forbindelse med verneplanutvalgets arbeid på 90-tallet. Området ble plassert i vernegruppe 4, det vil si et viktig område som må vernes etter plan- og bygningsloven. (Vernegruppene 1-3 foreslås vernet etter naturvernloven.). I verneplanutvalgets innstilling (DN utredning nr : Vern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkkysten) bes fylkesmannens miljøvernavdeling om å følge opp områdene i innspillsfasen til plansaker og fremme innsigelse for vernegruppene 1-4 når foreslått arealbruk i slike områder ikke harmonerer med bevaring. Sætrebekken kommer fra Mørkvannet og renner gjennom Sætre sentrum og langs planområdet og ut i Sætrepollen. Bekken er regulert av Dyno, som benytter vann fra Mørkvannet i sin produksjon. Sætrebekken har en minstevannføring på 15 l/s (NVE 1999).

19 19 Sætrebekken er et viktig gyte- og oppvekstområde for sjøørret (Næsje 1990, Garnås 1992, Gravem 2003). I dag settes det ikke ut fisk i bekken. Sætrebekken er plassert i kategori 3a (DN s lakseregister), det vil si nær truet. Karakteristikken nær truet har sammenheng med at bekken er regulert og dessuten kan være utsatt for inngrep fordi den ligger i tettbygd strøk. Alle anadrome bestander (det vil si sjøørret, laks og sjørøye) karakteriseres som regionalt viktige (DN 2000). Sætrebekken med tilhørende kantvegetasjon er også å betrakte som en nøkkelbiotop (Biologisk mangfold i Buskerud 1997). Biologiske registreringer Sætrepollen kan karakteriseres som en brakkvannssump der takrør dominerer (Fremstad 1997). I selve pollen er det også tett vannvegetasjon som ålegress som beites av ender, gjess og svaner. Skogsområdet som ligger innerst i pollen ble av Edvardsen m fl. (1990) karakterisert som botanisk viktig og av lokal verneverdi. Skogen ble karakterisert som svartor-strandskog med gråor askeskog innenfor. I 1999 ble det gjort en botanisk registrering av Sætrepollen. Often m fl. (1999) konkluderte med det ble funnet 115 taxa (arter), der høstberberis (Berberis thunbergi), kjempesvingel (Festuca giagantea) og skogbjørnebær (Rubus nessensis) ble trukket fram som interessante funn. Området som helhet fikk statusen liten botanisk verneverdi (Often m fl. 1999). Det er ikke angitt spesifikt hvor i pollen de interessante funnene ble gjort. Fugl Det er heller ikke gjort systematiske registreringer av fugl, men enkeltpersoner har rapportert inn funn til Norsk ornitologisk forening (Stueflotten 2004; Olten m fl. 1999; Løseth 1972) har også rapportert om fugler og gjort en zoologisk vurdering med hensyn på verneverdi. Det er gjort én registrering av fugler som har rødlistestatus, nemlig svartand (Melanitta nigra) høsten Generelt er Sætrepollen en viktig beitelokalitet for andefugler og vadere (Vernplanutvalget 1999). En del andre arter er knyttet til takrør og krattskog. Det er tidligere rapportert om hekkende gravand (Løseth 1972). Løseth konkluderte også med at Sætrepollen var et viktig beiteområde for andefugler sommer og høst. De viktigste funnene som er registrert er: gråhegre (benytter området til næringsinntak og overnattingsplass), knoppsvane, grågås, kanadagås, gravand, svartand, siland, laksand, kvinand, krikkand, rødstilk, gluttsnipe, skogsnipe, strandsnipe, myrsnipe, polarsnipe, vipe, lomvi, alkekonge, hettemåke, rørsanger, myrsanger, jernspurv (observert for ca. 15 år siden (J. Engdal pers. medd.). Om vinteren benyttes området rundt Sætreelva i stor grad av stokkender (figur 4). Olten m fl. (1999) konkluderer med at pollområdet har middels verneverdi for zoologi.

20 20 Andre observasjoner Egne observasjoner viser at sjøørret, sild og torsk benytter området som ernæringsområde. Andre fiskearter forekommer også, og blant annet ble det observert abbor ved indre havn i juni Dette er sannsynligvis fisk som har sluppet seg ned fra Mørkvannet. Om våren forekommer massesverming av mangebørstemark i pollen. Dette er viktig næringsdyr for fisk på denne tiden av året Oppsummering av verdivurderingen for Øra ved Sætrepollen Sætrepollen har som helhet liten botanisk verneverdi, mens det indre området lengst mot syd er botanisk viktig og med en lokal verneverdi. Området er foreslått vernet etter plan og bygningsloven. Sætrebekken med tilhørende kantvegetasjon er en nøkkelbiotop. Samlet er verdien av flora og vegetasjon for det berørte området å anse som liten: Sætrepollen har middels verneverdi med hensyn på zoologi, spesielt for fugl. Sætrebekken er viktig gyte- og oppvekstområde for sjøørret og anses å ha regionalt verdi. Samlet vurderes verdien av fauna som middels: Alternativ 4 Åsveien industrifelt Generelt Tomtealternativet ved Åsveien industrifelt ligger vel én km fra Sætre sentrum i luftlinje (figur 1). Adkomsten til tomteområdet går gjennom dagens etablerte industrifelt. Tomtearealet er begrenset av fylkesvei 165 mot vest, spredt boligfelt mot nord og øst og industrifeltet i sør (figur 6). Området er delvis avskoget, og veier og tomteområder er anlagt (figur 7).

21 21 Figur 6. Tomteavgrensingen av alternativ 4 Åsveien industrifelt. Åsveien industrifelt omfatter et areal på ca. 50 da. En del av arealet er allerede båndlagt av et bygg som er under oppføring (figur 8). Hele området på 50 da. er naturlig nok ikke nødvendig å benytte ved en eventuell utbygging som krever mellom 15 og 20 da. Naturtyper / nøkkelbiotoper / verneområder Den opprinnelige naturtypen er noe vanskelig å fastslå både fordi tresjiktet er fjernet og fordi feltskiktet ligger under snø. Av gjenstående trær og omliggende områder kan vi anta at de opprinnelige dominerende treslagene har vært furu og noe gran, sannsynligvis med innslag av ulike lauvtrær som bjørk, selje, osp og vintereik. I den tilstrand området er i dag har det ingen verneverdi. I nedre del av tomteområdet ligger Slingrebekken. Som de øvrige bekkene er dette en nøkkelbiotop. Tomtearealet går imidlertid ikke helt ned til bekken og kantvegetasjonen synes til en viss grad å være intakt (figur 7). Det er ikke kjent at det er gjort noen registreringer i bekken. Det er ikke usannsynlig at det finnes ørret i bekken. Den kan i tilfelle ha sluppet seg ned fra Lille Stikkvann som har en tett ørretbestand.

22 22 Figur 7. Skråfoto av alternativ 4 Åsveien industrifelt. Figur 8. Foto av en del av alternativ 4 Åsveien industrifelt som viser byggeaktiviteten i området. (Foto Finn R. Gravem).

23 23 Biologiske registreringer Det foreligger ingen kjente biologiske registreringer innenfor tomtearealet Oppsummering av verdivurderingen for Åsveien industrifelt Åsveien industrifelt har i dag liten botanisk verdi. Slingrebekkenbekken med tilhørende kantvegetasjon er en nøkkelbiotop. Samlet er verdien av flora og vegetasjon er liten - middels: Åsveien industrifelt har i dag liten zoologisk verdi Samlet er verdien av zoologi er liten: Alternativ 6 langs Grytnesbekken og Langsethveien Generelt Dette tomtealternativet er på ca. 21 da og ligger vel 1,5 km sydøst fra Sætre sentrum (figur 1). Området er avgrenset av Langsethveien mot syd-sydvest, mot Grytnesbekken i øst og et skogsområde i nord (figur 9). Området er delvis avskoget fordi det passerer en høyspentledning gjennom området (figur 10). Terrenget er relativt skrånende og fra øvre til nedre del av tomta er det en høydeforskjell på ca. 20 m. Rett syd for tomtearealet, på andre siden av Langsethveien, ligger Langsethdammen.

24 24 Figur 9. Tomteavgrensingen av alternativ 6 langs Grytnesbekken og Langsethveien. Figur 10. Skråfoto av alternativ 6 langs Grytnesbekken som også viser beliggenheten til Langsethdammen. Legg også merke til kraftledningen som går i øvre del av tomta.

25 25 Naturtyper / nøkkelbiotoper / verneområder Som det framgår av skråfotoet (figur 10) er tomteområdet særlig i nedre del dekket av til dels storvokst, gammel skog. På befaringen den ble det funnet at storvokst eik, bjørk, gran og selje dominerte. I tillegg fantes innslag av lønn, hassel, hegg, gråor, rogn og osp. Området har med andre ord et stort innslag av elementer som inngår i edeløvskogen (Fremstad 1997). Siden berggrunnen består av granitt og ligger østvendt, må vi anta at dette er en fattig edelløvskog, muligens blåbær eikeskog (Spikkeland og Olsen 1996). Kartlegging av vegetasjonen i feltsjiktet kan klargjøre dette nærmere. Området utmerker seg imidlertid med en bestand av storvokst, gammel eik (figur 11), som karakteriseres som nøkkelbiotoper (Spikkeland og Olsen 1996) og som viktig naturtype (DN håndbok nr ). Figur 11. Det vokser store eiketrær i nedre del av tomteområdet alternativ 6. Grytnesbekken Grytnesbekken grenser til vestsiden av tomtearealet i en lengde av ca. 140 m (figur 9). Bekken kommer fra Hesthagadammen (219 moh) og Svartvann (240 moh), og har en elvestrekning på ca. 6,9 km. Sammen med den omkransende lauvskogen utgjør Grytnesbekken naturtypen viktige bekkedrag (DN håndbok nr ). Bekker er blodårer i landskapet. Verdien ligger både i vannet og i kantsonen langs bekken (figur 12). Viktige bekkedrag inneholder ofte spesielle naturmiljøer som mangler ellers i landskapet. De fungerer dessuten som spredningslokaliteter og vandringsveier for vannlevende organismer som for eksempel amfibier. I og langs viktige bekkedrag er den

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: GE Røyken Terrasse AS Oppdrag: Detaljregulering Spikkestadveien 3-5 Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 4.6.2013 Skrevet av: Heiko Liebel Arkiv: Kvalitetskontr: Rein Midteng,

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

NOTAT OPPDRAGET BEGRENSNINGER PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL

NOTAT OPPDRAGET BEGRENSNINGER PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Skrevet av: Referanse: WS Atkins Int. Ltd Flytting av Spikkestad stasjon, vurdering av konsekvenser for naturmiljøet Biolog Rein Midteng og kvalitetssikret av biolog Oddmund

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Oppdragsgiver Norbetong Rapporttype Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 2 (16) UTVIDELSE AV STOKKAN

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

Vinddalen turvei, Forsand kommune

Vinddalen turvei, Forsand kommune Ecofact rapport 316 Vinddalen turvei, Forsand kommune Konsekvenser for naturmangfold Leif Appelgren & Knut Børge Strøm www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-314-8 Vinddalen turvei, Forsand kommune

Detaljer

Reguleringsplan Eiodalen

Reguleringsplan Eiodalen Ecofact rapport 32 / Norconsult Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-031-4 / Norconsult Ecofact rapport 32 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Mangersnes, R. 2010: Reguleringsplan

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer

Konsekvensutredninger (KU)

Konsekvensutredninger (KU) Konsekvensutredninger (KU) KU-program for vindparken av 14.10.2002 KU-program for nettilknytning av 14.10.2002 KU-program (tilleggskrav) av 25.04.2005 Landskap Landskapstype Tiltakets påvirkning av landskap,

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Ved bruk av dette alternativet bør det etableres nytt fortau langs Øraveien for å lede myke trafikanter fra sentrum til GS-vegen.

Ved bruk av dette alternativet bør det etableres nytt fortau langs Øraveien for å lede myke trafikanter fra sentrum til GS-vegen. NB! Dette dokumentet er kun en analyse fra ekstern konsulent som skisserer forskjellige løsninger for buss og båtopplagg på Øra. Kommunen har i dette området ikke vurdert eller tatt stilling til løsning.

Detaljer

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter 1 Vikan - Konsekvensutredning (Eksempel) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF LNF b) Spredt bolig Ca. 150 daa Per Ottar Beskrivelse: Området er en utvidelse av eksisterende

Detaljer

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE

LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE 2 POENG Referansedata Lok. 72 Prosjekt Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Kommune Kvam Naturtype

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 FNF Hordaland Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM BYGGING AV HJORTEDALSELVA KRAFTVERK I FUSA KOMMUNE Vi viser til brev

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450

Detaljer

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult). Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes

Detaljer

Skjersholmane båthotell

Skjersholmane båthotell Ecofact rapport 397 Skjersholmane båthotell Temarapport naturmangfold Knut Børge Strøm www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-395-7 Skjersholmane båthotell Temarapport naturmangfold Ecofact rapport

Detaljer

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman

Detaljer

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512 Notat Biologisk inventering,vikermyra i Modum Kommune Dato: 24/7 og 5/8-2008 Registrator: Morten Eken, miljøvernansvarlig Modum kommune Bakgrunnen for inventeringen er planlagt utbygging i området. Området

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr:

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Skrevet av: Kvalitetskontr: Balsfjord kommune Konsekvensvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Verdi- og konsekvensvurdering naturmljø/biologisk mangfold Rein

Detaljer

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT WKN notat 2006:2 27. APRIL 2006 Notat 2006: 2 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland

Detaljer

KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus

KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus Ecofact rapport 264 KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus Temarapport naturmiljø Bjarne Oddane www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: KU for nytt avfallssorteringsanlegg på Forus Temarapport naturmiljø

Detaljer

1/1985 2/85 3/85 4/85 5/85 6/85 7/85 8/85 9/85 10/85 11/85 12/85 13/85 14/85 1/1986 2/86 3/86 3b/86 4/86 5/86 6/86 7/86 1a/ 1987 1b/ 87 2/87 3/87

1/1985 2/85 3/85 4/85 5/85 6/85 7/85 8/85 9/85  10/85 11/85 12/85 13/85 14/85 1/1986 2/86 3/86 3b/86 4/86 5/86 6/86 7/86 1a/ 1987 1b/ 87 2/87 3/87 1/1985 Årsmelding miljøvernavd. 2/85 Isesjø - 1983. En vannfaglig vurdering 3/85 Rømsjøen 1983. En vannfaglig vurdering 4/85 Tunevannet - 1984. En vannfaglig vurdering 5/85 Tiltaksrettet overvåking 1984

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

NATURVERNFORBUNDET I OPPEGÅRD (NiO)

NATURVERNFORBUNDET I OPPEGÅRD (NiO) NATURVERNFORBUNDET I OPPEGÅRD (NiO) Postboks 291, 1411 Kolbotn Oppegård kommune Seksjon for samfunnsutvikling Kolbotn 14.november2006 Kommentarer til høringsutkastet for Kommuneplan 2007-2019 Naturvernforbundet

Detaljer

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF1: Utvidelse av Oredalen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens arealdel.

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET PLANLAGT KRAFTSTASJON VED SUPPAM I LEIKANGER KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 13.10.2010 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Seminar småkraft og konsesjonsbehandling 25.-26. april 2007 Haavard Østhagen, NVE Småkraftverk og virkninger på samfunnet Regjeringen vil:

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Områderegulering for Luravika

Områderegulering for Luravika Utvalg for byutvikling 16.02.11 sak 14/11 vedlegg 6 Områderegulering for Luravika Biologiske utredninger med fokus på marine naturtyper 2009 68 Ecofact Aksjeselskap Side 1 FORORD På oppdrag fra Asplan

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk Forum for natur og friluftsliv Agder Skippergata 21 4611 Kristiansand (e-post: agder@fnf-nett.no) Kristiansand, 15.12.14 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo (e-post:

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2013-6 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Norconsult AS gjort en naturfaglig undersøkelse

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

Bildet til venstre viser en liten eksisterende kolle som er et verdifult naturelement i området. Bildet til høyre viser Prestebekken

Bildet til venstre viser en liten eksisterende kolle som er et verdifult naturelement i området. Bildet til høyre viser Prestebekken Eksisterende situasjon grønt Selve Marviksletta består i hovedsak av store bygningsmasser med åpne asfalterte plasser og veier innimellom. Det er få eksisterende grønne områder innenfor planavgrensinga

Detaljer