Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo"

Transkript

1 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Budsjettdokument Rapport Plan for virksomheten Budsjettforslag 2007 På grunn av de føringer som er gitt i tildelingsbrev for 2006 har AHO funnet det hensiktsmessig å fravike noe fra den disposisjon av budsjettdokumentet som departementet har anbefalt i sitt rundskriv om forlag til statsbudsjett for AHOs budsjettdokument har følgende inndeling: Strategier Rapport 2005 Plan for virksomheten 2006 Regnskap og budsjett: Regnskap 2005 Budsjett 2006 Budsjettforslag 2007 Satsingsforslag (utenfor rammen) 2007 Strategisk plan for AHO har vært institusjonens viktigste styringsdokument i forrige styreperiode. Fra 2006 har AHO gått over til nytt styringssystem med enhetlig ledelse og har startet arbeidet med strategisk plan Denne vil bli endelig styrebehandlet i juni Det foreligger per i dag altså ikke en endelig vedtatt strategisk plan for denne styreperioden og budsjettdokumentet bygger på følgende formelle dokumenter på institusjonsnivå: Strategisk plan Strategisk plan , prinsipielle problemstillinger (styrebehandlet høsten 2005) Forskningsstrategi Virksomhetsplan 2006 Budsjett 2006 Satsingsforslag utenfor rammen

2 Innhold 1 Strategier Visjon Strategisk plan , resultater Utfordringer Mål Handlingsalternativer Risikovurderinger 8 2 Rapport Introduksjon Generell tilstandsvurdering Kvalitet i utdanningen Forskning og utviklingsarbeid Samarbeid med samfunn og næringsliv Administrasjon, personal, helse, arbeidsmiljø og sikkerhet Bygg og leie Spesielle områder 33 3 Plan for virksomheten AHO skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet AHO skal oppnå resultater i forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet AHO skal være et lærested og en forskningsinstitusjon med evne til å møte behovene i samfunnet AHO skal ha personal- og økonomiforvaltning som sikrer effektiv utnyttelse av ressursene 43 4 Regnskap og budsjett Regnskap Budsjett Budsjettforslag Satsingsforslag

3 Tabellvedlegg 50 1 Studentdata 50 2 Forskningsdata 52 3 Persondata 52 4 Økonomidata 52 Noter AHO 56 5 Arealdata 64 6 Annet 64 3

4 1 Strategier 1. 1 Visjon AHO er en særegen og selvstendig institusjon i den norske universitetsverdenen. Et hovedmål er å utvikle denne institusjonens kvaliteter videre slik at den fortsatt nasjonalt og internasjonalt oppfattes som en eliteinstitusjon. AHO skal være internasjonalt orientert og måle sitt kvalitetsnivå i forhold til ledende kunnskaps- og utdanningsinstitusjoner for arkitektur, urbanisme, landskapsarkitektur og design. AHOs styrke har vært den prosjektorienterte og profesjonsorienterte undervisningen. Det er et strategisk hovedmål å kvalitetssikre og videreutvikle denne undervisningen. Samtidig har AHO et betydelig potensial for å styrkes som forsknings- og utviklingsinstitusjon. AHO tar på seg et spesielt ansvar for å utvikle institusjonen til et ledende norsk senter for forskning og utviklingsarbeid innenfor sine fagfelter. En forutsetning for denne visjonen er at kompetanse- og kunnskapsutvikling kan gjennomføres slik at undervisning og forskning får et fruktbart samspill Strategisk plan , resultater Strategisk plan har i praksis vært AHOs viktigste overordnete styringsdokument i forrige styreperiode. En av grunnene til at planen har fungert såpass godt er at den ved siden av å peke ut overordnete mål og strategier ( Langsiktige hovedlinjer ), også definerer helt konkrete tiltak ( strategier for virksomheten ). Vesentlige tiltak som følger opp strategisk plan og som nå er gjennomført er: - Innføring av enhetlig ledelse ved AHO, med ansatt rektor - Inndeling av AHO i institutter med ansatte instituttledere - Revisjon av AHOs generelle kvalitetssystem - Gjennomføring av kvalitetsreformen, godkjent kvalitetssystem for undervisning - Etablering av Akerselva Innovasjon som nettverkssamarbeid for innovasjon - Etablering av nasjonalt nettverk for utviklingsstudier - Revisjon av AHOs grunnutdanning - Ny diplomprosedyre ved AHO - Etablering av master i industridesign - Etablering av interaksjonsdesign som fagfelt ved AHO - Etablering av landskapsarkitektur som studieretning - Etablering av erfaringsbasert master i arkitekturvern - Utvikling av FoU-strategi for AHO - Reorganisering og styrking av forskerutdanningen - Systematisk arbeid med strategier for internasjonalisering 4

5 1.3 Utfordringer Kvalitetsbegrepet For AHO var det en svært arbeidskrevende oppgave å revidere vårt kvalitetssystem for utdanning, og på denne måten oppnå NOKUT-godkjenning (2004) Generelt sett vil videreføringen av reformarbeidet rette seg mot: - Større fokus på måling av resultater. - Tydeligere krav til dokumentasjon av samfunnsmessig relevans. - Videreutvikling av resultatfinansiering. - En dreining av fokus fra generell kvalitetsheving til styrking av institusjoner som kan vise til excellence innenfor sine felt. Internasjonal og nasjonal konkurranse Excellence måles opp mot internasjonalt og i mindre grad mot nasjonalt fagmiljø. Samtidig vil høyere utdanning i stadig økende grad konkurrere på et internasjonalt marked. Internasjonal studentutveksling og utveksling av lærere/forskere vil øke. Dette vil innebære at hele konkurransesituasjonen AHO driver innenfor, vil bli forsterket. Det er ikke en gitt forutsetning at AHO for alltid vil kunne opprettholde de svært gunstige søkertallene vi har i dag. Attraktiviteten må systematisk holdes ved like. I dag er AHOs internasjonale posisjon innenfor utdanning bedre og tydeligere i arkitektur og urbanisme enn i design. Også nasjonalt sett er konkurransen betydelig hardere innenfor design, med et stort antall utdanningsinstitusjoner som i økende grad konkurrerer med hverandre. Ser vi på konkurranse innenfor forskning i våre fag er bildet mer utydelig. En etablert og relativt velfungerende forskerskole er et konkurransefortrinn for AHO. Institusjonen forvalter etablerte vitenskapelige tradisjoner i de fagene det undervises i, men både den internasjonale og den nasjonale profilen er utydelig. Forskningsstrategien definerer omfattende utfordringer og utviklingsoppgaver innen forskning ved AHO. Krav til kvalitet i ledelse og administrativ profesjonalitet Utviklingstrekkene i sektoren, med større vekt på institusjonenes autonomi koblet med strenge regler for intern og ekstern kontroll, skjerper kravene til ledelse og administrativ profesjonalitet. AHO er innenfor det norske UH-systemet en liten institusjon, og problemstillingene er hvordan vi skal utnytte fordelene ved å være en liten og handlekraftig institusjon, og hvordan vi skal arbeide med ulempene slik at disse blir mindre betydningsfulle. AHO har en rekke fordeler ved å være en liten og selvstendig institusjon: - god ekstern representasjon i organer for sektoren - kort veg til eier og oppdragsgiver - tydelig enhetlig ledelse - oversiktlig - handlekraft, mulighet for å gjøre prioriteringer og gjennomføre raske tilpassninger - korte saksbehandlingsveger internt, kort veg fra produksjon til ledelse - åpne dører 5

6 Dette er kjennetegn som har en nesten uvurderlig verdi i forhold til det å kunne utvikle og profilere institusjonen. Samtidig er ulempene med å drive en liten institusjon også blitt tydelige, for eksempel med stor administrativ belastning målt i forhold til institusjonens størrelse. Institusjonens størrelse og svært begrensete budsjett et problem sett i forhold til at kravene til profesjonalisering, og derfor også i noen grad kravene til spesialisering innen administrative tjenester i UH-systemet, har økt de seinere årene. Dette slår sterkere ut på mindre enn på større institusjoner. Ressurstilgang En av intensjonene i kvalitetsreformen er at UH-institusjonene skal få mer forutsigbare økonomiske rammer å forholde seg til. Reformen har også blitt fulgt opp av økninger i bevilgninger som har tilsvart økninger i studiepoengproduksjon. AHO må utvikle beredskap for å kunne møte krav til mer effektiv ressursutnyttelse uten ressursøkning. Dette må gjøres på prinsipielt sett ulike måter: - Gjennom å sikre og heve kvaliteten på våre resultater i undervisning, FoU og formidling. - Gjennom økt produktivitet. Dette kan skje ved økning av FoU-produksjonen, tildeling av flere doktorgrader per år, og utdanning av flere kandidater med de samme kvaliteter per år uten at ressurstildeling øker. - Gjennom å øke eksterne inntekter. Dette blir trolig også gjennom departementets budsjettsystem en forutsetning for å opprettholde nåværende bevilgning. - Gjennom å øke institusjonens økonomiske handlingsrom. I praksis innebærer dette å legge seg på et nivå for bundne utgifter som er lavere enn i dag. De resultatkravene AHO stiller innebærer at skolen må opprettholde et høyt ressursforbruk i undervisning. Samtidig har profesjonsorienterte utdanninger som de AHO gir, relativt store utstyrsbehov. Mulighetene for å øke handlingsrommet innenfor nåværende økonomiske rammer kan skje gjennom å: - Finansiere en større del av FoU gjennom bidragsprosjekter - Redusere driftskonstnader - Redusere bemanningskostnader Mulighetene for å øke AHOs økonomiske ramme er knyttet til: - Fullfinansiering av eksisterende studentopptak (diskusjon med UFD) - Økning i opptak, studiepoengproduksjon og doktorgradsproduksjon - Økt omsetning på eksterne prosjekter 6

7 1.4 Mål To hovedmål trekkes opp som styrende for det strategiske arbeidet i perioden: - Målet om å videreutvikle AHO som en eliteskole - Målet om at AHO skal være en selvstendig institusjon i det norske universitetssystemet også i 2010 Excellence AHO er vel den av institusjonene innenfor høyere utdanning i Norge som klarest eksplisitt har flagget at vi er, og ønsker å utvikle oss videre som en eliteutdanning. Excellence diskuteres da i forhold til kvalitet på resultater. Dreining av fokus på kvalitetsdiskusjonen er både en gyllen mulighet og en enorm utfordring for AHO. Dersom dette målet skal nås, må det forankres på alle nivåer i vår kultur og være bestemmende for våre strategiske beslutninger. Selvstendighet Vår argumentasjon er at selvstendighet for oss er en forutsetning for å videreutvikle excellence. De viktigste utfordringen i denne sammenhengen er å: - Tydeliggjøre institusjonens profil - Profesjonalisere organisasjonen - Gi institusjonen en mer solid og formelt sett dokumenterbar internasjonal forankring - Arbeide svært bevisst i nasjonale og internasjonale nettverk - Tydeliggjøre institusjonens samfunnsmessige relevans 1.5 Handlingsalternativer Faglige prioriteringer Målene vil kreve sterkere faglige prioriteringer. AHO kan ikke være på et topp internasjonalt nivå innenfor alle de fagfelter som vi arbeider med. De faglige satsingene som gjøres må ses i forhold til de fagtradisjonene som vi er sterke innenfor, den konkurransemessige situasjonen innenfor det enkelte fagfeltet og de potensialene som eksisterer ved AHO og generelt i det norske miljøet. Målene vil også kreve at vi er bevisst på hvilke deler av vår virksomhet som skal dokumentere vår kvalitet. Dette er: - Vår masterutdanning (siste del av utdanningen, 2 eller 21/2 år) - Sammenhengen mellom vår masterutdanning og vår FoU - Spesifiserte deler av forsknings- og utviklingsarbeidet ved AHO (bygging av tematiske fagmiljøer) Nettverksorientering Arbeid i nettverk er den lille institusjonens strategi for å gi små og spisse fagmiljøer større ressurser, inspirasjon/kritikk og handlingsrom. Nettverksorienteringen må ved AHO både gjelde den faglige og den administrative delen av vår virksomhet. 7

8 Internasjonalisering AHO har en sterk tradisjon som en internasjonalt orientert institusjon. Vi er fortsatt en interessant samarbeidspartner innenfor de feltene vi dokumenterer styrke. AHO har også gjennom det siste året arbeidet bevisst for å utvikle det internasjonale kontaktnettet. Utdanning og FoU innen arkitektur, urbanisme, landskapsarkitektur og design er snart uinteressant å diskutere innenfor en nasjonal kontekst. Skal AHO være en internasjonalt konkurransedyktig institusjon, kreves at arbeidet med internasjonalisering gis en helt annen prioritering enn i dag og tilføres ressurser. Profesjonalisering - styrking av AHOs administrative funksjonsdyktighet AHO har innenfor administrative tjenester både et kapasitets- og kvalitetsproblem. Ytterligere profesjonalisering er en forutsetning for at de målene som settes opp i den strategiske planen skal nås. Mulighetene for å styrke funksjonsdyktigheten er knyttet til: - Øking av effektiviteten i administrative tjenester ved AHO gjennom opplæring og omorganisering. - Mer effektiv bruk av faglig/administrative stillinger. - Administrativt samarbeid med andre institusjoner i vår sektor, utvikling av fellestjenester. - Kapasitetsøkning gjennom nye stillinger. Trolig må en benytte seg av alle disse handlingsalternativene. En diskusjon av administrativ organisasjon ved AHO vil bli gjennomført i Risikovurderinger Aktuelle risikovurderinger ved AHO er i hovedsak: - Sektorens finansieringsmodell. - Internasjonal konkurransedyktighet. - Resultater av ressursinnsatsen innen FoU. - Konkurranseevne i ekstern virksomhet. Finansieringsmodellen har AHO innenfor driften ingen innflytelse på. De tre andre kan påvirkes ved en aktiv holdning fra AHO for å motvirke de evt. negative virkningene. Det må settes fokus på disse som viktige elementer i vår strategiske satsning for årene fremover. Innenfor driften av AHO er de store risikofaktorene knyttet til: - Økonomistyring og økonomiadministrasjon. - En del sentrale forvaltningsdoppgaver som grenser mot det juridiske. 8

9 2 Rapport Introduksjon 2005 er et overgangsår i forhold til rapportering til departementet. AHO har valgt å presentere rapport for 2005 etter den mal og disposisjon som departementet la fram høsten Planer for virksomheten i 2006 er derimot lagt fram med den disposisjon som departementet foreslår i budsjettdokumentet. Dette gir en viss fare for gjentagelse og overlapping, men oppfyller etter AHOs oppfatning de nye krav til rapportering på en god måte. 2.2 Generell tilstandsvurdering AHO hadde også i 2005 meget god søkning og er en av institusjonene innenfor høyere utdanning i Norge som har flest søkere per studieplass. AHO har i 2005 gjennomført sine studieprogrammer som planlagt og har hatt en tilfredsstillende gjennomstrømming. Studiepoengsproduksjonen har økt. Det er gjennomført tiltak for å øke gjennomstrømmingen i doktorgradsutdanningen. Dette har gitt gode resultater. Mens arbeidet i 2004 i stor grad var fokusert mot de kravene som ble stilt i kvalitetsreformen, har fokus i 2005 vært: - Resultatkvalitet i utdanning - Institusjonens FoU-produksjon - Sammenhengen mellom masterutdanning og FoU-arbeidet - Internasjonalisering AHOs hovedutfordring er målet om høy internasjonal kvalitet både innenfor utdanning og FoU. I utdanningen har dette ført til en grundig gjennomgang både av grunnundervisning og masterundervisning. Skolen har startet opp tilbud om master i landskapsarkitektur og erfaringsbasert master i arkitekturvern. Samtidig er det lagt stor vekt på tiltak for å øke FoU-aktiviteten og eksternt finansiert virksomhet. Dette er nedfelt i AHOs forskningsstrategi som ble vedtatt av det nye styret i september Skolen har i 2005 administrativt sett hatt fokus på organisasjonsutvikling. En hovedutfordring i administrativ sammenheng har vært kvalitetsheving av institusjonens økonomistyring. Revisjon av rutiner for økonomiforvaltning har hatt høgste prioritet. Nedlegging av den kommersielle virksomheten innen Rapid Prototyping representerer et tilbakeskritt i forhold til samarbeid med samfunns- og næringsliv. Dette er søkt kompensert ved at AHOs arbeid innenfor innovasjon nå i stor grad skjer innenfor Akerselva Innovasjon. RP/RT 9

10 kompetansen videreføres i forskningsprosjekter der både NFR og næringslivet deltar. AHO har et tilfredsstillende lærings- og arbeidsmiljø og lavt sykefravær. 2.3 Kvalitet i utdanningen Elementer i Kvalitetsreformen Kvalitetssystemet har gitt studenter og alle grupper ansatte informasjon om regelverk og rutiner på en mer tilgjengelig måte. Systemet har bidratt til en større grad av bevissthet rundt regelverk og håndtering/saksbehandling for alle grupper tilhørende AHO. AHOs første årsrapport ble utarbeidet i forbindelse med NOKUTs evaluering av kvalitetssystemet i 2004 og var basert på studieåret. I ettertid har en sett at det mer hensiktsmessig å basere årsrapporter på kalenderåret, i samsvar med øvrige rapporteringer og søknader. Vesentlig utvikling av kvalitetssystemet har skjedd ved: - Tiltak for å øke svarprosentene i studentevalueringer (i 2005 ca. 60 %), evalueringer gjort av faglærere og evalueringer av undervisningsopplegg gjennomført av sensorer. - Ny programvare er innført for å forenkle både utfylling og bearbeiding av data. - Komplettering av systemet på punkter der det var mangelfullt - Systemet er gjort bedre kjent i organisasjonen Sensorordninger Sensorordningen ved AHO er nedfelt i forskrift for masterstudiene ved AHO 6-12 og 6-13, samt i retningslinjer for undervisningsutvalget. Begge dokumentene er tilgjengelig på under kvalitetssystemet. AHO har valgt ikke å gjennomføre vesentlige endringer i sensorordningen etter den nye universitetsloven, men fortsetter en utstrakt bruk at eksterne sensorer. Dette innebærer min. to sensorer på all sensurering: - I grunnundervisningen (de tre første årene) består sensorteamet av min. to interne sensorer. - I masterundervisningen er sensorordningen ulik for temakurs (6 sp) og studiokurs (12-24 sp). Temakursene har samme ordning som grunnundervisningen, mens sensorteamet for studiokursene skal bestå av min to sensorer, hvorav min. en skal være ekstern. - For bedømmelse av den avsluttende diplomeksamen benytter AHO tre eksterne sensorer. Alle sensorer ved AHO skal fra 2005 godkjennes av undervisningsutvalget. Eksterne sensorer leverer evalueringsrapport til undervisningsutvalget. Sensorenes evaluering av undervisningen og uttalelse om nivå er et svært viktig verktøy for AHO. AHO har på bakgrunn av de omfattende ordningene med eksterne sensorer som brukes, ikke funnet det nødvendig å gjennomført en ekstern evaluering av sensorordningen i

11 Utdanningsplaner Studenter tatt opp fra og med høsten 2004 har nettbaserte utdanningsplaner gjennom FS. Planen for studieadministrasjonen er at samtlige studenter skal ha nettbaserte utdanningsplaner i løpet av Profesjonsstudiet ved AHO har et relativt fast løp de første 3 år. I de avsluttende masterstudiene skaper den enkelte student sin egen profil gjennom valg av studietilbud og diplomoppgave (masteroppgave). Dette stiller spesielle krav til studieveiledning/utdanningsplaner de siste delene av studiet. Undervisningsutvalget vedtok derfor endring av rutiner og bemanning i studieveiledning høsten Kapasitet og gjennomføring i utdanningen 2005 Endring fra 2004 Studiepoeng 361,7 15,9 Søkertall Opptakstall Registrerte studenter 416,5* 15 Kandidattall *) gjennomsnitt for hele 2005 Spesielt om produksjon av studiepoeng Endringene i opptakstallene framkommer som følger: Arkitektur 1. år 44 (-6) Industridesign 1. år 22 (-3) Landskapsarkitektur 8 (ny linje) Senere i studiet 12 (-6). Til sammen 86 (-7) - Ved opptak senere i studiet er en student tatt opp på særskilt grunnlag fra NTNU. - Søknaden til studiene er gått ned med 179 søkere for 2005, mens det var 47 færre innsendte opptaksprøver i 2005 i forhold til året før. - I 2005 var det ingen studenter som avbrøt studiet på de ordinære masterkursene, mot 4 studenter i Reduksjonen i strykprosenten fra 2004 til 2005 var på 0,7 %. - Økningen i avlagte studiepoeng ligger i hovedsak i kandidattallet. Omlegging av diplomen ga et lavt kandidattall i Etterslepet etter dette, ble som forutsatt, tatt igjen i Omgjøring til studiepoenggivende emner Høsten 2005 startet AHO masterstudium i landskapsarkitektur. Dette studiet har utgagnspunkt i institusjonens egne faglige behov og den kompetansen AHO har utviklet gjennom lengre tid innenfor fagfeltet urbanisme. Studiet vil fokusere på urban landskapsarkitektur, og bygges opp som en blanding av nye og allerede etablerte undervisningstilbud. Det vil også være mulig for arkitektstudenter å ta enkeltstående studiokurs i landskapsarkitektur. Bemanningen i studiet er eksisterende lærerkrefter i instituttet, dels lærerkrefter som er rekruttert spesielt for dette. 11

12 Masterstudiet går over 4 semestre. AHO vil søke om utvidelse av studiet til 5 semestre for å bedre koordineringen med det ordinære arkitektstudiet. Studiet har en egen referansegruppe med bl.a. deltagelse fra Norske landskapsarkitekters forening (NLA). Gjennomstrømning I henhold til utdanningsplaner for studieår skulle det vært avlagt studiepoeng. Disse studentene avla totalt sp, dvs. en reduksjon på 956 sp i forhold til planlagt. En grunn til det gjennomsnittlige tapet av 0,65 studiepoeng er manglende eksamensgjennomføring i teoretiske fag i grunnundervisningen. For å motvirke dette har AHO gjennomført innstramming i forskriftene for oppflytting til masterstudiet. Nye studier/fag og nedlegging av studier/fagtilbud Det nye studiet til master i landskapsarkitektur startet høsten Til dette studiet ble det tatt opp 8 studenter med avlagt bachelorgrad eller tilsvarende fra annen institusjon. En eksternt finansiert erfaringsbasert mastergrad i arkitekturvern - hvor det er tatt opp 12 studenter - ble startet høsten Utvikling av masteren har skjedd i samarbeid med institusjoner med både kompetanse innen feltet og behov for utdanning av egne medarbeidere. Eksempler på dette er Riksantikvaren, Byantikvaren i Oslo og NIKU Internasjonalisering Tabell 1.9 Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogrammet Antall totalt Antall kvinner Institusjonsorganiserte Innreisende Utreisende Innreisende Utreisende program Leonardo da Vinci Socrates/Erasmus Nordplus Øst-Europaprogrammene NUFU (4) NORFA NORAD Bilaterale avtaler Kulturavtaleprogrammer Praksisprogrammer Barentsplus North2North NOVA Kvoteordningen Andre program Delsum Individbaserte avtaler Totalt

13 AHO er i en relativt unik posisjon ved at den internasjonale søkningen er større enn våre egne studenters ønske om utveksling. AHO har som intensjon å øke egen studentutveksling, men vil samtidig peke på at våre studenters trofasthet i forhold til egen institusjon nok har sammenheng med de ressursene vi legger i vår undervisning og den kvaliteten denne undervisningen har. AHO oppfordrer alle studenter til utvekslingsopphold i ett eller to semestre etter grunnundervisningen (3. år). Det har imidlertid vist seg vanskelig å få dette gjennomført, samtidig som studentene ser ut til å foretrekke halvårige utvekslingsopphold framfor to semestre. Det er iverksatt tiltak for å bedre informasjonen ut til studentene via web og arrangementet internasjonal dag. AHOs politikk om å begrense utveksling av egne studenter til masterundervisningen har i praksis redusert antall studenter som reiser ut. Denne politikken vil bli diskutert og eventuelt revidert i Det er ikke inngått noen nye avtaler på studentutveksling i AHO ønsker å redusere antall institusjonsavtaler. Skolen ser det som mer nyttig å knytte forpliktende samarbeid med noen færre institusjoner. Disse avtalene formaliseres i hovedsak på grunnlag av etablert faglige samarbeid mellom vitenskapelig personale og kan i enkelte sammenhenger inngå i allerede etablerte IP-programmer. AHO har fire aktive studenter under NUFU-programmet på PhD-nivå. I tillegg er en student per tiden ikke aktiv på grunn av sykdom. De fire aktive studentene er tatt opp på kvoteprogrammet og er følgelig rapportert under dette. 13

14 Utvekslingsavtaler studieåret 2005/2006 Land Institusjon Web A/ID* Australia University of Newcastle A/ID Belgia Inst. Supèriur d Architecture Saint-Luc de Wallonie A/ID Chile Pontificia Universidad Catolica di Chile A Danmark Det kgl. Danske Kunstakademiets Arkitektskole A/ID Danmarks designskole, København ID Designskolen Kolding ID Arkitektskolen i Aarhus A/ID Estland Eesti Kunstakadeemia,Tallin A/ID Finland Helsinki Tekniska Högskolan-Arkitektavdelningen, A University of Art and design UIAH, Helsinki ID Lahti Polytechnic ID Oulu Universitetet - Arkitektavdelningen A University of Lapland, Faculty of Art and Design ID Tampere Tekniska Universitet A Frankrike Stratè College Designers ID École d Architecture de Paris La Villette A École d Architecture de Paris-Belleville A École Speciale d Architecture, Paris A Hellas Technological Educational Institution of Athens ID Irland University College Dublin A Island Iceland Academy of the Arts, Reykjavik ID Italia Instituto di Architettura di Venezia A Politecnico di Milano A/ID Nederland Technische Universiteit Delft A/ID Portugal Universidade do Porto A Faculdade de Arquitectura da Univ. de Lisboa A/ID Singapore Singapore-National University of Singapore A Spania Escola Superior de Disseny Elisava, Barcelona ID ETSAB, Universidad Politecnica de Catalünya A Universidad Autonoma Barcelona, Escola Massana ID Sverige Kungliga Tekniska Högskolan, KTH, Stockholm A Konstfack, Stockholm ID Högskolan för Konsthantverk och Design, Gøteborg ID Lunds universitet: Lunds Tekniska Högskola, LTH A Umeå Universitetet Designskolan ID Tyskland Universität der Künste Berlin A Universität Essen ID Universität Hannover A Technische Universität München A Bauhaus Weimar A Uganda Makerere University A Østerrike Universität für Angewante Künst, Wien A/ID *) AHO har avtale om 1 til 2 plasser med hvert lærested. (A-arkitektur/ID-industridesign) 14

15 2.3.4 Læringsmiljø Læringsmiljøkvaliteten sikres gjennom studiekvalitetssystemet. Studentenes og lærernes årlige skriftlige evaluering av læringsmiljøet er viktige for kvalitetssikringen. Evalueringen av læringsmiljøet er i hovedsak positiv. Det er utviklet rutiner for oppfølging av evalueringsresultatene. AHO har generelt et meget godt læringsmiljø med tett kontakt mellom student og lærer, døgnåpne lokaler, tegnesaler med god plass, godt utstyrte verksteder, godt bibliotek, egen studentpub m.v. AHO samarbeider med SiO når det gjelder studentvelferd. Siden innflytting i Maridalsveien 29 har arbeidsforholdene på tegnesalene i perioder blitt kritisert. Det er i 2005 lagt ned et betydelig arbeid for å bedre forhold knyttet til ventilasjon, varme og lys. Forholdene er nå i all hovedsak tilfredsstillende, men det er imidlertid fortsatt utfordringer knyttet til å oppnå behaglig temperatur i deler av lokalene ved høg utetemperatur og stor belastning. Ytterligere kvalitetsheving vil imidlertid kreve store investeringer og må derfor planlegges på sikt. Planarbeid er igangsatt. Læringsmiljøet er utformet ut fra prinsippet om universell utforming, og det har kun i enkelte tilfeller vist seg nødvendig å tilrettelegge særskilt for enkelte studenter. I forbindelse med rehabilitering av 3. etasje vest er det lagt betydelig vekt på å unngå ulemper for læringsmiljøet. Til tross for dette medførte byggearbeidene tidvis noe støy i høstsemesteret Samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner AHO tok i 2005 over ledelsen i det norske profesjonsrådet for arkitektur. Profesjonsrådet har viktige oppgaver bl.a. i forbindelse med kanaler for vitenskapelig merittering og klarlegging av prinsipper for merittering av kunstnerisk utviklingsarbeid, verk og kunstnerisk formidling. Men AHO prioriterer først og fremst sitt internasjonale samarbeid. AHO deltar i profesjonsrådet for designutdanningene. Innenfor dette feltet er situasjonen mer åpen og det er etter AHOs oppfatning større behov for diskusjon av samarbeid og oppgave/rollefordeling. Nasjonalt og regionalt utdanningssamarbeid skjer i første rekke gjennom Akerselva Innovasjon (AI) der tre utdanningsinstitusjoner (UiO, KHiO og AHO) deltar sammen med andre nasjonale institusjoner og næringslivspartnere. I regi av AI arbeides det med felles studieopplegg i forbindelse med Master i interaksjonsdesign. AHO har en formalisert samarbeidsavtale med Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Dette innebærer bl.a. betydelig samarbeid i forbindelse med AHOs nye master i landskapsarkitektur. 15

16 2.4 Forskning og utviklingsarbeid Forsknings- og utviklingsaktivitet Antall vitenskapelige publiseringer har gått ned fra Disse svingningene skyldes tilfeldigheter som lett oppstår innenfor en liten rapporteringsenhet. Flere bokprosjekter er i gang med forventet publisering 2006 (seks bøker, hvorav fem engelskspråklige og tre på nivå- 2, samt en lærebok). Det er også flere nivå-2 artikler som er akseptert for publisering i Forskningsvirksomheten registreres i BIBSYS Forskdok. I prosjektdatabasen Forskpro er det for 2005 i alt registrert 60 prosjekter (pågående eller avsluttet i 2005). Prosjektene fordelt på kategorier. Grunnforskning PhDprosjekter Anvendt forskning Faglig utviklingsarbeid Pedagogisk utviklingsarbeid Kunstnerisk utviklingsarbeid AHOs budsjettmodell sikrer tildeling av driftsmidler og undervisningsstillinger avhengig av studentenes undervisningsvalg. På denne måten blir departementets resultatbaserte finansiering reflektert i den interne budsjettfordelingen til undervisning. AHO har ikke utviklet resultatbasert fordeling av midler til FoU. Dette er en oppgave som blir prioritert i 2006 og det foreligger midlertidige ordninger for tildeling av FoU som gjelder for dette året. En har i 2005 lagt økt vekt på kompetanseutvikling knyttet til FoU: - Det ble iverksatt tiltak for kompetanseoppbygging, støtte til søknadsskriving og drift av forskningsprosjekter - Avsatt kr til strategisk satsing som ble tildelt etter konkurranse mellom søknader fra ulike institutter - Tildelt 3 årsverk forskningstermin - Reglementet for forskningstermin er revidert, og det er lagt økt vekt på AHOs FoUbehov, kvalitet, personlig kompetanseoppbygging og redusert vekt på ansiennitet Skolen har generelt sett meget god og internasjonal rekruttering til ledige stillinger. Doktorgradsprogrammet er viktig i rekrutteringssammenheng og en har ved utlysing av nye stipendiatstillinger lagt vesentlig større vekt på dette ved utforming av kriterier for tilsetting av stipendiatene. Ref. pkt Strategiske prioriteringer AHO skal drive FoU innenfor fagfeltene arkitektur, urbanisme, landskapsarkitektur, industridesign og interaksjonsdesign. Skolen må øke og kvalitetsheve sin innsats på FoUområdet og utarbeidet i 2005 en egen forskningsstrategi for perioden Det enkelte institutt har utviklet sin FoU-strategi med basis i AHOs FoU-strategi. Det ble i 2005 avsatt kr i strategiske forskningsmidler. I prioriteringen ble det lagt vekt på å forberede søknader og aktiviteter som kan bringe større forskningsprosjekter til skolen. 16

17 Dette, sammen med andre støttetiltak og initiativ fra AHOs ledelse og instituttledelse, ført til en økning i antall søknader som ble sendt for å oppnå ekstern finansiering. Dette har også gitt resultater. To eksempler på dette er: - AHO (Institutt for industridesign) har fått innvilget midler til forskningsprosjektet Touch hos NFR. Prosjektet har en total ramme på over seks millioner kroner over tre år. - AHO har fått sin første NFR-finansierte postdoc-stilling ved Mari Lending (Institutt for form, teori og historie). En intensjon i arbeidet med forskningsstrategien var også å etablere tydelige fagtematiske satsinger som skal brukes ved ressurstildeling og rekruttering: Grunnforskning - Historisk rettet forskning i arkitektur, urbanisme og industridesign - Arkitektur- og designteori - Byteoretisk forskning Anvendt forskning - Nye forutsetninger for praksis - Byens transformasjon Innovasjon - Research by design - Metoder i innovasjonsorientert produktutvikling - Utvikling av industrielt produserte bygningsdeler Faglige utviklingstema - Interaksjonsdesign - Arkitekturvern - Landskapsarkitektur - Utviklingsstudier habitat Doktorgradsutdanning AHO tildelte fire doktorgrader i Dette innebærer at gjennomstrømningen er tilfredsstillende i forhold til måltallet på 4-5 doktorgrader per år. AHO arbeider for å bedre gjennomstrømningen. Det ble oppnevnt et programstyre for forskerutdanningen som startet sitt arbeid i februar Programstyret har siden den gang arbeidet med utviklingen av en ny studieplan, som vil bli implementert ved neste opptak i september Den nye studieplanen fordrer en helt annen medvirkning fra instituttenes side, og en del av undervisningen vil foregå på instituttnivå. Det forventes at større involvering fra instituttenes side vil føre til mer målrettet opplæring og tettere oppfølging av stipendiater, som igjen forventes å føre til forbedret gjennomstrømning. 17

18 Før neste opptak av doktorgradsstudenter vil også alle forskrifter som gjelder PhD-studiet bli revidert med tanke på å få fjernet eventuelle uklarheter og gjøre doktorandenes plikter og rettigheter mer tydelige for alle involverte parter. De nye stipendiatstillingene er utlyst med utgangspunkt i AHOs tematiske satsingsområder. Dette vil føre til en mindre tematisk spredning blant kandidatene og en styrking av AHOs kjerneområder. AHOs veiledningskapasitet er fortsatt for liten innenfor enkelte av de tematiske satsingsområdene. Det er også fortsatt et behov for utdanning, kvalitetskontroll og oppfølging av veiledere. Tabell 2.1 Nye doktorgradsavtaler, hele Studium (DBH-kategorier) Finansiert over inst. grunnbudsjett Finansiert over Norges forskningsråd Finansiert over andre eksterne kilder Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt AHO har opptak av nye doktorgradsstudenter annet hvert år, nye stipendiater tas opp hvert fjerde år. Det var opptak i 2004, og det ble derfor ikke tatt opp noen nye doktorander i Tabell 2.2 Samtlige doktorgradsavtaler Studium (DBH-kategorier) Finansiert over inst. grunnbudsjett Finansiert over Norges forskningsråd Finansiert over andre eksterne kilder Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt AHO opererte i 2004 et stort antall doktorander, hvorav en del ikke lenger hadde gyldige avtaler. I 2005 ble det foretatt en gjennomgang av listene for å få en mer reell oversikt over institusjonens aktive doktorander. Tabell 2.3 Avlagte doktorgrader, hele 2005 Studium (DBH-kategorier) Finansiert over inst. grunnbudsjett Finansiert over Norges forskningsråd Finansiert over andre eksterne kilder Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Man har i tabellene valgt å ikke dele opp i henhold til DHBs studiumskategorier. AHOs nåværende doktorander har en rekke ulike temaer for sine avhandlinger, innen arkitektur, urbanisme, industridesign, interaksjonsdesign, designdidaktikk og kunstfag. Mange avhandlinger er tverrfaglige. Alle tas likevel opp til ett felles doktorgradsprogram. 18

19 Som nevnt over hadde AHO fire disputaser i 2005, jf. tabellen over. Vi har for øyeblikket en rekke doktorander som er i avslutningsfasen, og det forventes betydelig økning av antall avlagte doktorgrader i Tabellene nedenfor viser gjennomstrømningen i det organiserte doktorprogrammet, for kandidater finansiert over henholdsvis institusjonens grunnbudsjett, Norges forskningsråd og andre eksterne kilder. Tabell 2.4 Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning, studenter finansiert over institusjonens grunnbudsjett, hele Studium (DBHkategorier) Antall avlagte doktorgrader Gjennomsnitt årsverk, brutto Gjennomsnitt årsverk, netto Antall avbrutte Avtaler 5 år eller doktorgradsavtaler eldre Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner 2 1 9,125 8,08 5,57 5, Totalt 2 1 9,125 8, 08 5,57 5, Tabell 2.5 Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning, studenter finansiert over Norges Forskningsråd, hele Studium (DBHkategorier) Antall avlagte doktorgrader Gjennomsnitt årsverk, brutto Gjennomsnitt årsverk, netto Antall avbrutte doktorgradsavtaler Avtaler 5 år eller eldre Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner 1 1 4,67 4,67 3,25 3, Totalt 1 1 4,67 4,67 3,25 3, Tabell 2.6 Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning, studenter finansiert over andre eksterne kilder hele Studium (DBHkategorier) Antall avlagte doktorgrader Gjennomsnitt årsverk, brutto Gjennomsnitt årsverk, netto Antall avbrutte doktorgr.avtaler Avtaler 5 år eller eldre Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Tabell 2.6 står tom. Det understrekes i departementets forklaring til tabellene at kun de personer som AHO selv har arbeidsgiveransvar for skal rapporteres. Derfor er følgende informasjon ikke tatt med i tabellen: - En eksternt finansiert kandidat (sponset av privat bedrift som ikke er arbeidsgiver) har disputert i Hun hadde en gjennomstrømning på brutto og netto 4,83. 19

20 - I forbindelse med den gjennomgang av doktorandavtaler som ble foretatt i 2005, var det 13 eksternt finansierte doktorander (hvorav 8 kvinner) som ikke hadde gyldige avtaler, og som ikke lenger regnes som aktive doktorander. Disse kan dermed kategoriseres som avbrutte avtaler. Det kan ikke utelukkes at en andel av disse likevel kan komme til å disputere i løpet av de nærmeste årene. Dette må i tilfelle ses på som en positiv utvikling og vil bli tatt med i den årlige rapporteringen. - En eksternt finansiert doktorand er aktiv som doktorand, med har en avtale som er eldre enn 5 år. Tabellen nedenfor viser antall årsverk i stipendiatstillinger i Tabell 3.2 Årsverk i stipendiatstillinger Studium (DBH-kategorier) Finansiert over inst. grunnbudsjett Finansiert over Norges forskningsråd Finansiert over andre eksterne kilder Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt Kvinner Totalt AHO har 10 stipendiatstillinger hvorav den siste ble tildelt i budsjettet for 2004 og da med halvårsvirkning. 9 av stillingene ble besatt i 2001, men en av de tilsatte sluttet i Stillingen ble ikke utlyst på nytt, men lønnsmidlene er blitt benyttet til avslutningsstipend for å stimulere gjennomstrømning. AHO vedtok at alle stipendiatstillingene skulle lyses ut samlet i 2005 med tiltredelse i Faglige prioriteringer og satsingsområder skal være bestemmende for rekruttering av stipendiater og i forbindelse med postdoc-stillinger. Ved rekruttering av stipendiater vektlegger AHO følgende: - Samsvar mellom forskningstema og institusjonens/det enkelte institutts faglige satsinger - Søknadens kvalitet - Søkerens faglige kompetanse - Søkeren sett i sammenheng med AHOs langsiktige rekrutteringspolitikk Vitenskapelig utstyr Bortsett fra mindre investeringer i oppbyggingen av et laboratorium for interaksjonsdesign, har AHO i 2005 ikke foretatt spesielle investeringer i vitenskapelig utstyr. Investeringsbehovet er betydelig (ref. satsingsforslag utenfor rammen) særlig innenfor RP/RT sektoren. Aktiviteten innen Rapid Prototyping ble etablert som kommersiell virksomhet for å sikre midler for oppdatering og fornying av maskinpark og software. Virksomheten er nå organisert som et verksted med eget budsjett og med liten grad av inntjening. Det satses nå i hovedsak på produksjon og utvikling i forbindelse med modeller til studenter og egne forskningsprosjekter Vitenskapelige publikasjoner AHO har også i 2005 hatt en aktiv innsats i forhold til arbeidet med vitenskapelig publisering som utføres i regi av Universitets- og høgskolerådet og NSD/DBH. Gjennom profesjonsrådene 20

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Foto: Studentnavn, Timo Arnall prosjekt, institutt og årstall i Faricy regular, 7.5 pkt. Rapport og planer (2006-2007)

Foto: Studentnavn, Timo Arnall prosjekt, institutt og årstall i Faricy regular, 7.5 pkt. Rapport og planer (2006-2007) Foto: Studentnavn, Timo Arnall prosjekt, institutt og årstall i Faricy regular, 7.5 pkt Rapport og planer (2006-2007) Forord Rapport og planer (2006 2007) fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo følger

Detaljer

STRATEGI 2020. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

STRATEGI 2020. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) STRATEGI 2020 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) FORORD... 2 IDENTITET OG FAGPROFIL... 2 LABORATORIUM OG VERKSTED... 4 EKSPERIMENTERENDE OG AKADEMISK... 5 SAMFUNNSENGASJERT OG PROFESJONSORIENTERT...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST 2006-2007 Innledning Internasjonalisering er en av hovedpilarene i Bologna-prosessen, som Norge har forpliktet seg til å følge opp. I Kvalitetsreformen

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 Rapporteringskrav for 2007 Rapporteringskravene for 2007 er lagt ut på DBH sine nettsider: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/rapporteringskrav

Detaljer

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 1 INNLEDNING Hensikten med årsplanen er å løfte frem og fokusere på hva som er viktig for instituttet i 2008, samt å konkretisere planene. Til

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

IMKS STRATEGISKE TILTAK

IMKS STRATEGISKE TILTAK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Handlingsplan for internasjonalisering 2012-2015

Handlingsplan for internasjonalisering 2012-2015 Handlingsplan internasjonalisering 2012-2015 Handlingsplan for internasjonalisering 2012-2015 1 Handlingsplan for internasjonalisering 2012-2015 Internasjonalisering handler om hvordan myndigheter og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon.

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon. Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland Norges forskningsråd 24. mai 2011 Høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010

Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010 Til: Arve Aleksandersen, FA Bente Lindberg Kraabøl 6 58 29.09.2010 2009/14150 Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010 Det juridiske fakultet har blitt bedt om å komme med innspill til

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: S 1/7/15 Møtenr.: 7/215 Møtedato: 9. november 215 Notatdato: 2. november 215 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Studienes kvalitet Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for mat- og medisinsk teknolog AMMT STRATEGISK PLAN

Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for mat- og medisinsk teknolog AMMT STRATEGISK PLAN Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for mat- og medisinsk teknolog AMMT STRATEGISK PLAN 2005-2015 Revidert november 2006 STRATEGISK PLAN FOR AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI, HiST, 2005-2015 Revidert

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er

Detaljer

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Odd Morten Mjøen Dato: 30.10.07 Innledning Hensikten med dette saksframlegget er å drøfte framtidige tiltak ved våre masterstudier i lys av den bekymringsfulle

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Vedlegg: ÅRSPLAN 2010

Vedlegg: ÅRSPLAN 2010 Vedlegg: ÅRSPLAN 2010 Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Årsplanen er utviklet for å være en konkretisering - i form av tiltak - av målene for virksomheten. Vi etablerer et

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020 Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Universitets - og høyskolesektoren i Norge 8 universiteter 8 vitenskapelige høgskoler 2 kunsthøgskoler

Detaljer

1 Misjon, visjon, satsingsområder

1 Misjon, visjon, satsingsområder Forslag til avdelingsstyre 3/2010 Redaksjonen: Per Borgesen, leder Monica Storvik Eivind Røe (student) Thorleif Hjeltnes Kommentarer som skal fjernes i endelig versjon 1 Misjon, visjon, satsingsområder

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

Resultatbasert finansieringssystem. for

Resultatbasert finansieringssystem. for Resultatbasert finansieringssystem for Revidert per november 2007 2 INNHOLD 1. PRINSIPPMODELL...4 2. UNDERVISNINGSTILDELING...4 2.1. RESULTATBASERT UNDERVISNINGSTILDELING... 4 2.1.1. Kategorier... 4 2.1.2.

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 I reglementet for UHRs fagstrategiske enheter, vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre den 17. oktober

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Handlingsplan for

Handlingsplan for Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Årsplan 2010 Juridisk fakultet Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Årsplan Sosialantropologisk institutt 3-årig rullerende årsplan 2012-2014 SAI Vedtatt av instituttstyret 26.03.2012 Årsplan 2012-2014 Sosialantropologisk institutt INNLEDNING Årsplanen er treårig og rullerende og blir revidert årlig. Årsplanen

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR INSTITUTT FOR KULTURSTUDIER OG ORIENTALSKE SPRÅK

ÅRSRAPPORT FOR INSTITUTT FOR KULTURSTUDIER OG ORIENTALSKE SPRÅK ÅRSRAPPORT FOR INSTITUTT FOR KULTURSTUDIER OG ORIENTALSKE SPRÅK 2010 Vedtatt av instituttstyret ved institutt for kulturstudier og orientalske språk 03. feburar 2011 Sak 05/2011 Innledning IKOS handlingsplan

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Endringen innebærer at institusjonene selv skal forklare avvik i studiepoengsrapporteringen ut fra følgende kriterier:

Endringen innebærer at institusjonene selv skal forklare avvik i studiepoengsrapporteringen ut fra følgende kriterier: KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATER 2008 Rapporteringskrav for 2007 Rapporteringskravene for 2007 er lagt ut på DBH sine nettsider: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/rapporteringskrav.

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER

FARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER FARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER Godkjent av instituttstyret 05.06.2008 1 Bakgrunn Styret ved Farmasøytisk institutt besluttet i sitt møte 18.10.2007 å oppnevne en komité som fikk

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet

Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet Stillingsnr Underenhet Overordnet Stillingskategori Fagområde Pst Innplassert HV 1-0 Dekan Leder Fakultetsdirektør fakultetsadministrasjon 100 Arne

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH)

ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH) ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH) 2015 Innledning Årsplanen til Institutt for arkeologi, konservering og historie skal bidra til at overordnede mål nås. De overordnede

Detaljer

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Universitetet i Bergens egenart og verdier Faglig virksomhet fornyes i takt med samfunnsendringer Fornyelsen

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune 01.01.07 31.12.11 1 Bakgrunn for avtalen forankring i partenes strategiske mål 1.1 Trondheim kommune, strategiske mål Trondheim kommune

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

IMKS STRATEGISKE TILTAK

IMKS STRATEGISKE TILTAK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2012-14 Vedtatt av instituttstyret 31.1.2012. Rammer I planen for IMKs strategiske tiltak 2011-13 ble det for første

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 06.11.07

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 06.11.07 Vedlegg 4 A 20/07 Masterstudier, søkning og framtidige tiltak Saken ble opprinnelig lagt fram for ALTs avdelingsstyre 6. november 2007. Saksbehandler var fungerende dekan Odd M. Mjøen. Enkelte tabeller

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at

Detaljer

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier Vedtatt i AS januar 2010 (AS 06-10) Journalnr. 2008/273 Strategiplan 2008 2011 Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier - med resultatmål for 2010 Virksomhetsidé Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR 2004 Vedtatt i instituttstyret 5.02.04 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO ÅRSPLAN FOR ØKONOMISK INSTITUTT 2004 1. FORSKNING OG FORSKERUTDANNING Tiltak

Detaljer

Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer

Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Dag W. Aksnes www.nifustep.no Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater

Detaljer

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Årsplan 2010 Juridisk fakultet Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede

Detaljer

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

Årsmelding for Det samfunnsvitenskapelige fakultet 2012

Årsmelding for Det samfunnsvitenskapelige fakultet 2012 Årsmelding for Det samfunnsvitenskapelige fakultet 2012 Det samfunnsvitenskapelige fakultet består av syv institutter som tilbyr forskningsbasert utdanning på alle nivå innen disiplinene administrasjon

Detaljer

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Årsplan Sosialantropologisk institutt Utkast november 2016 Årsplan 2017-2019 Sosialantropologisk institutt INNLEDNING Årsplanen er treårig og rullerende og blir revidert årlig. Årsplanen er nært knyttet til fakultetets årsplan, samt UiOs årsplan.

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1965 Førstelektor 1959 Førsteamanuensis 1955 Førsteamanuensis 1949 Professor 1967 Førsteamanuensis

Detaljer

År Fullført studium. År Nye reg. stud

År Fullført studium. År Nye reg. stud Vedlegg 6: Navn studieprogram/retning: Satellite Engineering Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 2016: 89 Kommentar Masterprogrammet har følgende tall for studenter som har blitt tatt opp

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer