Gruvearbeidernes kulturlandskap - Løkkelandskapet i Kongsberg. Vurdering av verneverdi og forslag til hensynssoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gruvearbeidernes kulturlandskap - Løkkelandskapet i Kongsberg. Vurdering av verneverdi og forslag til hensynssoner"

Transkript

1 Vurdering av verneverdi og forslag til hensynssoner Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen september 2013

2 Innhold 1. INNLEDNING Løkkelandskapets historikk Kildegrunnlaget BAKGRUNN FOR RAPPORTEN Landskapet i dag planlagte utbyggingsområder Rapporten BEGREPSBRUK OG KRITERIER FOR VERDIVURDERING Standardkriterier Landskapskriterier Verdivurderingskriterier for nyere tids kulturminner Vurdering av verneverdi for de 16 områdene OMRÅDE 1 KAMPESTAD RAUMYR - SULUSÅSEN OMRÅDE 2 STRETALIA - RØD OMRÅDE 3- LURDALSVEIEN/GAMLEVEIEN OMRÅDE 4 FRYDENBERG/GAMLEVEIEN OMRÅDE 5 NORD FOR LANGEKJENN OMRÅDE 6- FEGATA MELLOM STERTEBAKKE OG LANGEKJENN OMRÅDE 7 GAMLEGRENDÅSEN FRA JENTEBEKKEN TIL STEINMYRLØKKA OMRÅDE 8 - SAGGRENDA OMRÅDE 9 SVARTÅS - RUD OMRÅDE 10 - FELDBEREDERÅSEN OMRÅDE 11 - HÅVET OMRÅDE 12 - MONSEBERGA Side 2 av 70

3 16. OMRÅDE 13- STORÅSEN - FUNKELIA OMRÅDE 14 - ØST FOR TANGENTJERNET FUTENTASS OMRÅDE 15- NORD FOR TANGENTJERNET - KJENNERUDGRENDA OMRÅDE 16 VIBEHAUGEN KONKLUSJON Løkkelandskapet som historieforteller Løkkelandskapet anbefalte virkemidler for vern Planlegging og ivaretakelse av løkkelandskapet KILDEMATERIALE: VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG Løkkelandskapet i november Foto: Inger Karlberg Side 3 av 70

4 1. Innledning Denne rapporten gir en kulturminnefaglig verdivurdering av det bevarte løkkelandskapet rundt Kongsberg by. Det er gjort vurderinger i 16 områder, med verneverdi fra svært høy til middels. Rapporten er satt sammen av to deler; en status over løkkelandskapet slik data framkommer i arkiverte rapporter og en gjennomgang av løkkelandskapet med beskrivelse av geografiske trekk, historikk og de 16 områdenes verneverdier. Arbeidet er i hovedsak igangsatt i forbindelse med Kongsberg kommunes utarbeidelse av ny kommuneplan. Fylkeskommunen har mottatt innspill på utkast til denne rapporten fra Norsk Bergverksmuseum, Lågdalsmuseet og Kongsberg kommune. Det er regionalt kulturminnevern i fylkeskommunen som har tatt initiativ til arbeidet. I oppstarten bidro Ellen Anne Pedersen sterkt ved den kunnskap hun hadde samlet gjennom en årrekke med befatning med løkkelandskapet. Ansvaret for det endelige produktet ligger i Buskerud fylkeskommune, ved Inger Karlberg, Jørn Jensen og Turid Kolstadløkken. Håvard Hoftun har lagd kartene. Denne fagrapporten er våre innspill til kommuneplanarbeidet og bevaring av de verneverdige delene av løkkelandskapet. Vårt formål med rapporten er å bidra til forutsigbarhet og tydeliggjøre de helheter, sammenhenger og kvaliteter vi mener ligger i dette spesielle kulturlandskapet. Vi gjør oppmerksom på at grensedragningen på kartene naturlig nok er på det grove plan og kan derfor ikke benyttes til detaljerte avgrensinger som bør gjøres i felt når det aktualiseres. Områder vurdert til å ha høy eller svært høy verneverdi bør bevares med hensynssoner i kommuneplanen. 1.1 Løkkelandskapets historikk Løkkelandskapet på Kongsberg knytter seg til en over 300 års tradisjon med livberging for befolkningen som sognet til bergverksdriften ved Kongsberg Sølvverk. Sølvfunnet i 1623 førte til grunnleggelsen av Kongsberg. Byen ble etablert under den dansk-norske kronen. Alt personell kom fra Tyskland, siden ble arbeidsstokken hovedsakelig lokal, mens teknologisk spisskompetanse fortsatt ble hentet fra Tyskland. De eldste løkkene kan stamme fra denne tiden. Selve systemet ble således etablert tidlig i gruvebyens historie. En løkke er en del av utmarkslandskapet omkring byen. Den ble privatisert ved inngjerding og rydding. Løkkene var å anse som bruksenheter, ikke boenheter. De var likevel uløselig knyttet til byborgernes hus, hage og dyrehold i byen. Trolig eksisterte løkkene fysisk før de forekom i det skriftlige materialet. I regnskaper oppgis løkkene først med bruksrett og seinere med arverett, som igjen ga mulighet for kjøp og salg. representerer en sjelden landskapstype. Landskapet regnes som unikt i nord-europeisk sammenheng. De representerer en type jordbrukslandskap knyttet til byer med tidlig industriutvikling. Sølvverkets by, både bymiljøet og landskapet omkring, er fremdeles preget av dette. Løkkelandskap generelt omkring byborgernes sentrale bosetning er å anse som rettigheter utenfor selve bykjernen. Dette er en form for videreføring av takmarken fra middelalderen, jamfør slik det var reminisenser fra middelalderbyene i Oslo og Bergen. Imidlertid bemerkes at denne binding mellom løkkene på Kongsberg og en tydelig ressursutnyttelse for byekspansjonen, gjør Kongsberg mer sammenliknbar med gruvebyer som Røros enn til sammenlikning med slike alderdommelige eiendomssystemer i andre byer. Man kan også si at systemet er ekstremt gjennomført i Kongsberg (jamfør Røros), trolig grunnet kraftig regal oppfølging. I Røros ble disse Side 4 av 70

5 jordlappene kalt for "haga'ar" og de lå gjerne tett ved bergstaden og med uthus som kunne bli helt eller delvis sammenbygd med bolighusene. Området Småsetran like utenfor bergstaden har fortsatt en rekke små engstykker med tilhørende bygninger. I Kongsberg sør for Bussedalen ble det tillatt å rydde løkker så tidlig som i Løkkene ble selvbergingsgrunnlaget i de perioder da gruvedriften var ulønnsom. Sølvmangelen førte til stor nød for byborgerne, blant annet i årene fra 1770 til Da ble det åpnet for fri rydding av nye løkker. Rundt byen er det også flere småbruk. Mange av disse kan ha sitt opphav til større løkker, som har blitt opparbeidet til gårdsbruk og dermed også fått fast bosetting. Men det er også eksempler på at små gårdsbruk har blitt kjøpt opp og lagt ut til løkker. Til løkkelandskapet hører synlige spor som steingjerder, fegater, rydningsrøyser, fundamenter etter løer og naturligvis åkerlapper og engstykker. Viktige spor av botanisk og arkeologisk art er også bevart i dette landskapet og da under selve markoverflaten. Kulturminnene er således bevart med verdier både synlig og skjult. Kulturminnene er av historisk, arkeologisk og botanisk interesse. Deler av løkkelandskapet var et levende brukslandskap opp til 1950-/1960-årene. I dag er løkkene bevart hovedsakelig i de midtre og ytre områdene, da byen har vokst inn over det tidligere jordbrukslandskapet. Kulturminnene i løkkelandskapet representerer ulike faser av løkkejordbrukets historie, og det er dermed en stor tidsdybde i dette landskapet. Løkkelandskapet som helhet har svært høy verdi på overordnet nivå både med hensyn til sjeldenhet og kulturhistorisk verdi. 1.2 Kildegrunnlaget Det er landskapet som helhet som primært er viktig å ta vare på. De enkelte delene av landskapet og kulturminnene forteller sine historier som enkeltminner, men skal de store historiske linjene trekkes opp er det viktig å ha det helhetlige landskapet bevart. Enkeltminnene forteller sin historie best i den konteksten de oppstod i. Det er derfor viktig å bevare sammenhengende deler av løkkelandskapet for nettopp å kunne formidle løkkebrukets historie i Kongsberg by. Den viktigste kilden til kunnskap er selvsagt kulturminnene selv og de arkeologiske spor som er bevart i disse, men det er også gode kunnskapskilder om løkkelandskapet i gamle kart og dokumenter. Ved å sette sammen informasjon fra hele kildetilfanget får man et best mulig helhetlig bilde av disse kulturminnene og det kulturmiljøet de hører hjemme i. Primært i bevaringsarbeidet er således å sikre hovedkilden fysisk ved en intakt bevaring på stedet. Ved å bevare kulturminnene, åpner vi imidlertid også for at fremtidige metoder og fagutvikling kan gi en annen kunnskap enn den vi har i dag. Sekundært er det mulig å sikre dataene gjennom dokumentasjon, i de kulturminnene som planlegges fjernet. I dag løses kildesikringen gjennom dokumentasjon som omfatter kartfesting, beskrivelse og foto/tegning. I mange tilfeller utgjør også arkeologiske undersøkelser en del av dokumentasjonsarbeidet. Flere områder som tidligere var åpent jordbrukslandskap er i dag skogbevokst. Dette er ikke tillagt stor vekt i vår verdivurdering, som primært handler om kulturminnene knyttet til dets historiske landskap og ikke til vegetasjonen i dag. Opplevelsesverdien av landskapet er det eneste Side 5 av 70

6 verdikriteriet som berøres direkte der vegetasjonen er endret i forhold til når løkkebruket var aktivt. Imidlertid må vi i dag bygge på det kildegrunnlaget som er tilgjengelig for å kunne velge mellom bevaringsobjektene. Opprinnelig dekket trolig løkkelandskapet 60 km 2, men i dag er ikke mer enn rundt halvparten bevart. Hovedformålet vårt er å bidra til å sikre et representativt utvalg av løkkelandskapets ulike variasjoner for fremtidige generasjoner, slik at også de kan oppleve disse kulturminnene. Løkkelandskap på Kampestad. Foto: Buskerud fylkeskommune v/inger Karlberg Bakgrunn for rapporten 2.1 Landskapet i dag planlagte utbyggingsområder Særegent ved Kongsberg by og byens nære omland er den menneskelige kultiveringen av et så omfattende areal, og den historiske kvalitet som dette gir til innsikt i levekår og dyrkingsmetoder fra 1600-tallet og opp mot vår tid. Tidligere lå løkkene tett på bebyggelsen som da utgjorde en mindre kjerne/sentrum omkring kirken, og løkkene strakk seg ut mot Gruveåsen og innover i skogen på begge sider av Lågen. I dag er løkkene ikke lenger bevart inntil den gamle bykjernen, men finnes hovedsakelig i randsonen til byen. Løkkene har de fleste steder grodd igjen og skogen har vokst til, slik at mange av løkkene ligger nærmest som svake spor i et alderdommelig landskap. Rydningsrøyser, steingjerder og fegater ligger mer eller mindre overgrodd som Side 6 av 70

7 enkeltelementer inntil og på de gjengrodde løkkene. Enkelte steder brukes fegatene som stier, og holdes dermed åpne. Kommunens store behov for utbyggingsareal, utover fortetting i sentrum av byen, betyr press på ubebygde, sentrumsnære områder. Dette vil true løkkelandskapet der dette fortsatt eksisterer med sine mange bevarte kulturspor. 2.2 Rapporten Denne rapporten gir en kulturminnefaglig verdivurdering av det bevarte løkkelandskapet. Den er basert på allerede utarbeidete rapporter og innspill fra museene på Kongsberg, i tillegg til fylkeskommunens egne befaringer og undersøkelser. Beskrivelse og historikk varierer således fra område til område. Bakerst i rapporten finnes henvisninger til aktuelle rapporter som er benyttet for gjennomgangen, og flere av disse har hatt som mål å dokumentere løkkelandskapet. Tidligere undersøkelsesresultater er hentet fra kulturgeografers kunnskapsfelt slik som Stefan Höglins kartlegging av fossilt dyrkingslandskap i 1986, 2009 og 2011 og fra Bengt Windelheds arbeid i Utover dette er det også gjort registreringer som del av nasjonale og fylkeskommunale prosjekter, som rapporter fra Inger Karlberg 1994, Lars Groseth 2005, Ingunn Holm 2006 og Kristoffer Dahle Vi gjør oppmerksom på at det ikke har vært tid til å gjennomgå all litteratur knyttet til området, men det er satt fokus på å oppsummere fra relevante undersøkelser som er foretatt fra 1985 og fram til i dag. 3. Begrepsbruk og kriterier for verdivurdering I vår verdivurdering har vi lagt vekt på at bevaringsområdene til sammen skal gi et representativt utvalg av løkkeområder. Vi baserer vårt utvalg på begrepsdefinisjoner som er vanlig brukt i kulturminneforvaltningen, deretter en tolkning av begrepene inn i det landskapsområdet som er aktuelt og til slutt sammenstilt med de erfaringer som er redegjort for ved tidligere registreringer i løkkelandskapet. 3.1 Standardkriterier Riksantikvaren har utarbeidet definisjoner for ulike begreper benyttet innenfor kulturminnefeltet. Vi har sakset følgende definisjoner og forklaringer som vi mener er til nytte for å forstå løkkelandskapet. Kulturlandskap Kulturlandskap er alt landskap som er påvirket av mennesker. Betegnelsen brukes når det fokuseres på den menneskelige påvirkningen av landskapet, og særlig ofte om jordbrukslandskap. Kulturmiljø Et kulturmiljø er et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan inngå i et kulturmiljø. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, ei setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger. Side 7 av 70

8 Verneverdig kulturminne Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne er et kulturminne som har gjennomgått en kulturminnefaglig vurdering og er identifisert som verneverdig. Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme og brukes om hverandre. De mest verneverdige kulturminnene er av nasjonal verdi. Det er først og fremst disse som fredes etter kulturminneloven. Kulturminner kan også ha regional eller lokal verdi. Normalt vil det være kommunene som sikrer vern av slike kulturminner ved hjelp av plan- og bygningsloven. Skjøtsel Med skjøtsel menes regelmessige vedlikeholdstiltak, for eksempel vegetasjonspleie, for å ivareta et kulturminne og/eller et kulturmiljø. Vedlikehold av eventuelle skilt, stier og ramper inngår også i skjøtselsbegrepet. 3.2 Landskapskriterier Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Den europeiske landskapskonvensjonen trådde i kraft 1. mars 2004 i Norge, som ratifiserte konvensjonen i 2001, året etter vedtaket (Landskapsanalyse 2010:5). Konvensjonen vektlegger et behov for å sikre kvalitet og et mangfold av landskap i Europa som en felles ressurs. Landskapene som fremmes her for bevaring skal ha en verdi som forvaltes, være en ressurs som kan utvikles og gi grunnlag for ny verdiskaping. Vi ser at Kongsbergs løkkelandskap er et viktig kulturlandskap å ivareta. Da er det essensielt først å sikre et godt vern gjennom arealplanlegging. Et landskap er alltid under forandring og noen av disse prosessene skjer raskere enn andre. For eksempel vil gjengroing som følge av opphør av beitebruk, kun forandre landskapets funksjon og karakter dramatisk først i siste fase. Eller sett med arkeologiske øyne, danner dette kun en ny vegetasjonshorisont over de spor som bevares i bakken. I fylkeskommunens arbeid har det vært viktig å hente inn kompetanse fra det kulturgeografiske fagfeltet, som har spesifikk kunnskap for å beskrive hvordan landformer, vann, vegetasjonsdekke, vegetasjonsstruktur, arealbruk og bebyggelse, kulturhistorien i landskapet og andre kulturelle referanser påvirker løkkelandskapet og bidrar til de ulike uttrykksformene. En slik grovkartlegging av landskapet ble utført i 2008 og Kart som viser de sammenstilte resultatene, hovedsakelig markering av steingjerdene, er benyttet som grunnlag for vårt områdekart. 3.3 Verdivurderingskriterier for nyere tids kulturminner Nyere tids kulturminner, det vil si bygninger og anlegg fra tiden etter reformasjonen (år 1537), vurderes etter ulike kriterier. Vi har brukt disse vernekriteriene: 1- Alder/tidsdybde: Omfatter både objektets alder, men også kulturelle spor i landskapet over tid. Når et område inneholder både alderdommelige trekk og spor etter nyere tids bruksformer, så vil vi si at området har en stor tidsdybde. Side 8 av 70

9 2- Autentisitet: Autentisitet brukes om et objekts grad av ekthet og/eller opprinnelighet. Et autentisk kulturminne har gjennomgått få endringer. 3- Representativitet: Et kulturminne som er representativt har f. eks. vært vanlig innenfor et område i en viss tidsperiode. Representativiteten kan omfatte type, utførelse eller bruk. 4- Kildeverdi: Hva objektet kan tilføre av informasjon både i dag og i fremtiden. Et objekt har høy kildeverdi når det er av forskningsinteresse, og gjerne hvis det kan ses i sammenheng med andre kilder; f.eks. vil ei løkke som gjenfinnes på et historisk kart kunne ses i sammenheng med eldre regnskap, skattelister etc. Vi snakker ofte om å sikre en kildeverdi gjennom en utgravning, men grundig dokumentasjon kan også være en metode. Forskningspotensial: her er det viktig at sporene er intakte og velbevarte. De behøver ikke å være synlige, men de må være innholdsrike i forhold til vurdering av ulike typer av vitenskapelige metoder slik at mulighetene for et inngående studium er tilstede. 5- Miljøverdi. De enkelte kulturminnene inngår i et helhetlig landskap og i en tydelig sammenheng uten elementer som forstyrrer helheten i særlig grad. 6- Pedagogisk verdi. Kulturminnene og landskapet har et uttrykk som på en enkel måte kan formidles. Tydelighet og lesbarhet er en vurdering av graden av synlighet av sporene enkeltvis og delvis til sammen, og vår forståelse av objektene slik de fremtrer. 7- Bevaringstilstand har betydning der man sammenlikner løkker av samme type, form, alder etc. For hvert kriterium er det gitt en verdivurdering: høy, middels eller lav verdi. Vurderingene viser hva det er lagt vekt på i en sammenfattet faglig vurdering. Områdene har fått svært høy, høy eller middels verneverdi. Et område som har fått høy verdi på mange av kriteriene, vil stort sett få svært høy verneverdi samlet sett. Det kan forekomme at det er variasjon når det gjelder verdivurderingen innenfor enkelte områder, dette er beskrevet og vist på kart. 3.4 Vurdering av verneverdi for de 16 områdene Vi har vurdert 16 områder. Områdene er avgrenset ved det vi ser som naturlige framtredende kjennetegn i landskapet, slik som terrengformasjoner, vann, vegetasjon, kulturpreg og arealbruk. Nummereringen er ikke i en prioritert rekkefølge, men starter på østsiden i nord, går sørover, deretter over på vestsiden og mot nord. Kampestad. Foto: Buskerud fylkeskommune v/inger Karlberg Side 9 av 70

10 4. Område 1 Kampestad Raumyr - Sulusåsen Side 10 av 70

11 Beskrivelsen av dette området er delvis hentet fra delprosjekt 2009 i fylkeskommunens løkkeprosjekt: Beskrivelse Området er 2,4 km 2. Løkkene i området Kampestad - Raumyr - Sulusåsen danner nordøstre del av løkkelandskapet. Løkkene i delområdet omfatter hele Sulusåsen nord til Fauleplassen. Mot øst går løkkene stedvis over grensen mot Øvre Eiker, men i stor grad følger kommunegrensen gjerdene i løkkesystemet. Grensa er trolig gått opp på 1700-tallet (jf. Bergstadens grenseforretning 1736), og kan da ha fulgt løkkenes ytre grense på dette tidspunkt. Nede i dalen går det et relativt skarpt skille ved grensen mot Fogtbråtan/Spiten i Bevergrenda. Området inneholder mange og varierte synlige spor etter bruk av løkkene over et langt tidsrom, i form av steingjerder, rydningsrøyser, tufter, åkerstykker og ryddete flater. Landskapet inneholder synlige spor fra tidlig løkkebruk fram til 1900-tallet. Grensa mellom løkkelandskapet og utmarka utenfor er markert. Landskapet og løkkene inneholder overraskende elementer, som dype kløfter og brattveggete koller. Steingjerder finnes over hele dette området, men de er stedvis ganske fragmentariske i de mest perifere delene. Inntrykket er at disse løkkene har større flater enn de som ligger nærmest dagens bybebyggelse. Det er også påvist flere fegater i området, gjerne i områder med mindre fruktbar jord. Dette er særlig tydelig på Kampestad, hvor fegata går over bart fjell. I slike områder kan fegatene gjerne være utvidet til å dekke bredere partier. Fegatene er smale der det er dyrkbar jord tett opptil. Fegatene fører ut i utmarka ovenfor de ytterste løkkene. Fegater er også påvist sør for Statsarkivet og langs stien opp til Fauleplass lengre oppe i åssiden. En del ferdselsårer følger også naturlige furer i berget. De fleste sporene etter bebyggelse og dyrking synes å konsentrere seg til sentrale deler av området. De større tuftene har gjerne tørrmur, men kan også vært bygd inn til berget. Nær dagens bybebyggelse finnes det flere spor etter yngre bebyggelse, helst i form av nedraste hytter i sveitserstil eller bygninger med sementpuss eller forskalingsbetong. Det er også påvist spor etter en tømmerbygning med punktvis bæring og teglsteinstak som sannsynligvis er yngre enn løkkebruket. Dette er Fuskeløa, som stod fortsatt på 1960-tallet. Flere steder, særlig omkring Kampestad og flere av de yngre bygningene som er påvist, bærer dyrkingssporene preg av å være yngre enn løkkebruket, men det finnes også eldre dyrkingsflater og rydningsrøyser. Dette er gjerne små flater, avgrenset av en liten terrasse i nedre kant. Bunnvegetasjonen på disse flatene er gjerne preget av gress og konvaller, men stedvis er også lyngvegetasjonen kommet tilbake. Dette er blant annet tilfelle i områdene nord for Kampestad. De eldste røysene er gjerne små og lave, og noe gjengrodde, men det finnes også eksempler på murte røyser. Lengre oppover blir det lengre mellom rydningsrøysene, steingjerdene blir mer gjengrodd og sporene etter bebyggelse og dyrking avtar. Fauleplassen og Klevaplassen representerer unntakene. På Fauleplassen kan en i tillegg til stue og låve, se tuftene etter et stabbur. Omkring bygningene finnes det spor etter jordbruk i form av dyrkingsflater, grøfter og rydningsrøyser. Også på Klevaplassen synes det å være spor etter et yngre og mer intensivt jordbruk. Begge plassene har bevart sine eiendomsgrenser, mens det andre steder er gått opp grenser over de gamle løkkene. Side 11 av 70

12 Løkkene i området lå på gården Dyrmyrs grunn, som omkring 1600 var en plass under Brenne, men ut på 1700-tallet ble det kjøpt til noe grunn fra Rud, som er nabogården i Grosvoldkroken. Antallet løkker under Dyrmyr er ukjent. De beste lå gjerne på flata nede på Raumyr eller i Krakabakken i sørøstre del av Sulusåsen, men disse områdene er i dag utbygd. De løkkene som fremdeles er bevart ligger oppe i åssiden. Her kan vi blant annet nevne Sunzebråten, som er oppkalt etter overskjærmester Sunz på begynnelsen av 1800-tallet, Klevaplassen og Fauleplassen. Klevaplassen var på slutten av 1700-tallet eid av Jens Andersen Kleva. Fauleplassen er også kalt Gramplassen etter Jørgen Hansen Gram som eide den omkring Før dette kan den ha tilhørt Peder Nilsen Stærk og Ole Nilsen Ørn, mens den senere på 1800-tallet ble kjøpt opp av Ole Olsen Fauleplass. Han kjøpte også opp Klevaplassen. Hans datterdatter, Olava Fauleplass, er det knyttet mange tradisjoner til. Hun bodde her fra 1882 til 1919 (Kverna 2002). Løkkene ved Kampestad danner et viktig komplement som kontrast til Håvet og Storåsen, både i uttrykk og i beliggenhet. Det arkeologiske materialet i løkkene kan utfordre de historiske kildene i spørsmålet om når disse løkkene ble etablert og hvordan de ble til. De er et resultat, både av en uformell rydding, og av utstykking av store grunneiere og byens øvrighet. Vurdering av verdi Området har verdi som en mangfoldig og kontrastfull del av løkkelandskapet, både med hensyn til alder, beliggenhet og karakter. Det strekker seg helt fra dagens bybebyggelse til løkkenes ytre avgrensning mot nord og øst. Særlig verdi er knyttet til områdene omkring Kampestad, hvor sporene etter bebyggelse og dyrking har høyest konsentrasjon og kompleksitet. "Terrasseåkrene" som det er en del av, er spesielt verdifulle. Både topografien og det skiftende uttrykket i løkkenes lesbarhet, gjør området sårbart for oppsplitting. Løkkene på Kampestad er de best bevarte (Höglin 2011:4). Dette er landskapshistorisk et svært verdifullt område, og den pedagogiske verdien er stor. Dette er kontrastenes område, ulikt Storåsen eller området omkring Gamleveien, som har et mer ensjiktet synlig preg. Spesielt imponerende er terrasseåkrene i en del av området de står ikke langt tilbake fra Storåsen i byggeteknikk. I løkkene, som tilsynelatende har få synlige spor, kan det være nedlagt et betydelig arbeid i å rydde og kanskje bearbeide arealer til slått. Nærheten til skoler gir disse løkkene også en høy pedagogisk verdi (Höglin ). Kampestad-området representerer løkkelandskapets mange fasetter over et begrenset område, fra de subtile sporene av mose- og lyngkledde åkrer til svært tydelige spor etter løkkedriften. Det har dermed stor tidsdybde. Side 12 av 70

13 Høy Middels Lav Uavklart Alder/tidsdybde Autentisitet Representativitet Kildeverdi/forskningspotensial Miljøverdi Pedagogisk verdi Bevaringstilstand Konklusjon: Vi vurderer området som helhet til å ha svært høy verneverdi. Det er helhetlig og sammenhengende, og inneholder et stort antall løkker med sine karakteristiske kulturelementer som steingjerder og rydningsrøyser. Her er dessuten flere fegater. Reguleringsplanen for Kampestad er vedtatt, slik at deler av området vil bli utbygd, på tross av denne verdivurderingen. Verneverdien for resten av området fastholdes. Her anbefales hensynssone c, med særlig hensyn til landskap og bevaring av kulturmiljø. Det bør ikke kombineres med byggeformål. Det bør lages retningslinjer spesielt tilpasset løkkelandskapet. Løkkelandskapet på Kampestad, foto Buskerud fylkeskommune v/inger Karlberg 2011 Side 13 av 70

14 5. Område 2 Stretalia - Rød Side 14 av 70

15 Beskrivelsen av dette området er hentet fra delprosjekt 2009 i fylkeskommunens løkkeprosjekt. Undersøkelsesområdet strekker seg nordover fra byggefeltet på Hindtåsen, mellom veien til Lurdalen i øst og stigningen opp mot Sulusåsen i vest. Beskrivelse Totalt dekker området 0,25 km 2. Berggrunnen i området består hovedsakelig av gneis. Det meste av området har kun bart fjell eller et tynt løsmassedekke, men omkring Stretalia (8318/1) og Rød (8361/1) er det tynn morenejord Ved gården Rød ligger Rødtjern, og områdene inntil dette er i dag anlagt som hage. Vegetasjonen i området består hovedsakelig av furuskog, med innslag av bjørk og annen løvskog i yngre jordbruksområder. Her er bunnvegetasjonen preget av gress og ormeblad. For øvrig er det mest lyng og blåbærris. Det er også plantet noe gran i området. Det er bevart noen eldre bygninger på Rød, mens det meste av bebyggelsen i Stretalia er nyere (NG). Det er også påvist flere mindre gruver, skjerp og bruddsteinsansamlinger i området, men det er usikkert hvor gamle disse er. Slike gråbergtipper kan dels dateres, slik som Wernerløkken og Hindteløkken skjerp, der den største av disse ble mutet og drevet i 1908 til 19 meters dybde. En eldre drift her er ikke kjent. Løkkebrukets omfang og karakter Løkkene har trolig omfattet hele delområdet, men dette preges i dag av yngre dyrkingsspor knyttet til de to gårdsbrukene. Enkelte av steingjerdene er supplert med ståltråd og har vært funksjonelle langt opp i tid, men det finnes også gjengrodde gjerder av eldre karakter. Det er særlig verdt å legge merke til to fegater som strekker seg på langs av området. Den østre av disse krysser Lurdalsvegen nord for krysset mellom denne og Bomplassvegen. Fegaten er senere benyttet som kjerrevei. Den er da planert, og supplert med en treklopp. Foruten de to gårdsbrukene består området hovedsakelig av større løkker med få spor etter dyrking og bebyggelse. Like ved den østre fegaten og nord for gården Rød ligger det imidlertid en bosetning (8361/1). Her er det påvist flere tufter og dyrkingsspor, men også denne virker ung. Dette støttes av en fortsatt frodig engvegetasjon. Tuftene består av kvadratiske/rektangulære tørrmurer, mens andre er noe mer diffuse. Både denne og de to gårdsbrukene kan ha et opphav som løkke på og 1700-tallet. Historikk Området ligger langs ferdselsåren mellom Kongsberg og Lurdalen, og navnet Stretalia kommer også av dette. Både denne plassen og Rød kan trolig være rester etter eldre løkker, men de er ikke avmerket på kartet fra 1794, da dette kartet ikke går så langt øst. Et tilsvarende kart fra 1796 dekker imidlertid området og viser senere Stretaliplassen som ei løkke, med steingjerde rundt og i enden av fegata opp mot nåværende Stretaliveien. Plassen Rød er mer usikker i 1796, i nærheten er avmerket bygninger, men de tilhører muligens nåværende Steneplassen. Dessuten er det er ei løkke eller et jorde med bygninger lenger nord mot Kjennerudvannet. Rød har vært i samme slekt siden På slutten av 1800-talet ble det åpnet for privat drift innen sølvverkets gamle gruvefelt, og øst og sør for Kjennerudvannet finnes en det en del kobber-, bly og sinkforekomster som fra 1903 tiltrakk seg engelsk kapital. Side 15 av 70

16 Det er mulig noen av gruvene og skjerpene stammer fra denne tiden. Det ble åpnet for privat drift fra Tallrike gruver og skjerp med kobber-bly-sinkforekomster i området ved Kjennerudvannet ble forsøksdrevet tidlig på 1900-tallet, blant annet med engelsk kapital. Noen av disse forekomstene var allerede drevet av Sølvverket i 1770-årene, blant annet de på østsiden av vannet. Med hensyn til Kjennerudvannet sølvgruve, ved nordenden av vannet, er denne kjent allerede fra 1720-årene og ble drevet av Sølvverket i perioder på 1700-tallet. Det skal også være gjort forsøksdrift i området på 1930-tallet, uten særlige resultater. Verdivurdering Området har verdi som en perifer del av løkkelandskapet, med nære sammenhenger til ferdsel, gruvedrift og yngre jordbruk. Særlig verdi er knyttet til de to fegatene. At begge strekker seg fra dagens bybebyggelse på Hindtåsen og går i retning av badeplasser og friluftsområder ved Kjennerudvannet, gjør disse godt egnet for tilrettelegging. Høy Middels Lav Uavklart Alder/tidsdybde Autentisitet Representativitet Kildeverdi/forskningspotensial Miljøverdi Pedagogisk verdi Bevaringstilstand Konklusjon Dette området har etter vår mening middels verneverdi, begrunnet hovedsakelig med at det er en perifer del av løkkelandskapet og preget av nyere småbruk. Løkkelandskapet her vil ha tilstrekkelig vern gjennom generelle bestemmelser i LNF-områdene. Side 16 av 70

17 Registrering av løkkelandskapet på Sulusåsen 2008, trolig fundamenter etter ei løe. Foto Stefan Höglin. Side 17 av 70

18 6. Område 3- Lurdalsveien/Gamleveien Side 18 av 70

19 Beskrivelsen av dette området er i hovedsak hentet fra delprosjekt 2009 i fylkeskommunens løkkeprosjekt. Boligområdet Rødshøgda behandles i sammenheng med rullering av kommuneplan i Dette omfatter nesten hele område 3. Undersøkelsesområdet dekker området mellom Gamleveien i sør, Lurdalsveien i vest, Kjennerud i nord og kommunegrensa i øst. Det er i tillegg gjort korte befaringer inne i Øvre Eiker, omkring Midnatten og Bommeplassen. Beskrivelse Området dekker 0,95 km 2. Berggrunnen i området består av ulike typer gneis, med nord-sørgående fahlbånd. Dette er tykkest i nordre del av området, og videre nordover langs østsiden av Kjennerudvannet. Løsmassedekket er tynt, med mye bart fjell i dagen. I områdene langs Gamleveien og Lurdalsveien, samt ved Bommeplassen i Øvre Eiker er det imidlertid partier med tynn morenejord. Vegetasjonen i området består av furuskog, med noe bjørk i moreneområdene hvor det også er drevet jordbruk i senere tid. Av gårdsbruk i området kan blant annet nevnes Steneplassen (8358/1), Horneløkka, (8357/1), Myra (8354/1), Haugen (8351/1), Bekken (8350/3) og Hillestad (8349/1), samt Midnatten (132/29) og Bomplassen (132/6) i Øvre Eiker. På Steneplassen er det en gammel tømmerbygning fra 1800-tallet som ble påbygd og restaurert i 1991 (NG). For øvrig finnes det noe nyere boligbebyggelse langs Gamleveien. Løkkebrukets omfang og karakter Løkkene har omfattet hele delområdet, og fortsetter videre østover og inn i Øvre Eiker kommune. Enkelte av løkkegjerdene følger imidlertid kommunegrensen. Områdene langs Gamleveien og Lurdalsveien preges i dag av yngre dyrkingsspor, men i de indre områdene finnes flere spor etter eldre tufter, steingjerder og dyrkingsspor. Trolig er det snakk om flere løkker her som senere er slått sammen til småbruk. Blant annet skal gårdsbruket Myra omfatte to løkker; Muggerudvannløkka og Magnusløkka (NG). De fleste av de eldre tuftene og dyrkingssporene ligger gjerne i tilknytning til fegater som går gjennom området. En fegate går opp til Horneløkka, men herfra går det også en fegate mot øst. I tillegg fortsetter den østre fegaten fra delområde 2 østover på sørsiden av Kjennerudvannet i retning mot Midnatten og Bomplassen. Også ved krysset mellom Lurdalsveien og Bomplassveien er det spor etter en plass, men denne virker å være av noe yngre karakter. Historikk Gamleveien, eller Sølvveien, er Norges første egentlige kjørevei. Veien strakte seg til sist fra Kristiania via Bragernes, Hokksund og Vestfossen til Kongsberg. Det siste stykket var opprinnelig en ridevei, men transportbehovet førte nok snart til at også denne ble erstattet av en kjørevei. Også Smedbrua over Fiskumelva i Øvre Eiker kom på 1640-tallet, men den var opprinnelig bygd av tre. Steinbroen ble først bygd i Utover på 1700-tallet ble skjerpingen og driften utvidet til nye områder, og i 1770 ble det gjort funn i Skaragruvene i Øvre Eiker. Vi viser her også til Sølvverkets drift av Kjennerudvannets sølvgruve fra 1720 årene, omtalt under område 2- Stretalia Rød. Senere ble det også gjort mindre forsøk langs fahlbåndene omkring Kjennerudvannet. Side 19 av 70

20 Bebyggelsen langs Gamleveien er trolig kommet etter at veien ble bygd. Områdene med morenejord er godt egnet for tidlig jordbruk, men dette har trolig også vært en viktig forutsetning for veibyggingen. Foruten stad-navnene Hillestad og Fjerdingsstad som trolig er sekundære, er navnene i området unge. Sannsynligvis har disse gårdsbrukene et opphav i løkkebruket. Det er rimelig å se spredningen til dette området i sammenheng med den sentrale beliggenheten langs den gamle ferdselsåren, samt utvidet skjerping og gruvevirksomhet i områder lengre nord. Verdivurdering Området har verdi som en perifer del av løkkelandskapet, med nære sammenhenger til ferdsel, gruvedrift og yngre jordbruk. Særlig verdi er knyttet til en fegate som går på tvers av området, fra sørvest mot nordøst, med tufter og dyrkingsspor i nær tilknytning. Dette området er mindre berørt av yngre jordbruk, og har følgelig stor autentisitetsverdi. Det er imidlertid lite truet. Med hensyn til formidling har et område som Horneløkka høy verdi, med fattbare sammenhenger mellom de ulike kulturminnene på løkka. Området har trolig vært benyttet til slått og beite under Rød, og er følgelig godt skjøttet. Områdene nærmest veiene er for det meste preget av småbruk fra og 1900-tallet, både når det gjelder bebyggelse og bruk av jorda. I utkanten framstår landskapet mer som det tradisjonelle løkkelandskapet, med et stort antall kulturspor. Fordi dette i mindre grad enn mange av de andre områdene er et helhetlig løkkelandskap, blir verneverdien redusert. Alder/tidsdybde Autentisitet Representativitet Kildeverdi/forskningspotensial Miljøverdi Pedagogisk verdi Bevaringstilstand Høy Middels Lav Uavklart Konklusjon Dette området har etter vår mening middels verneverdi, begrunnet hovedsakelig med at det er en perifer del av løkkelandskapet og preget av nyere småbruk. Løkkelandskapet her vil ha tilstrekkelig vern gjennom generelle bestemmelser i LNF-områdene. Side 20 av 70

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 2014-05-21 Dokument nr.: 03 Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 00 Rev. 00 Dato: 21/5-14

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY MANDAL KOMMUNE GNR. 19 OG 20 Rapport

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar

Detaljer

Kongsberg Kommune Verdivurdering av grøntområder og løkkelandskap- Innspill til kommuneplan for Kongsberg Utgave: 1 Dato: 2012-04-25

Kongsberg Kommune Verdivurdering av grøntområder og løkkelandskap- Innspill til kommuneplan for Kongsberg Utgave: 1 Dato: 2012-04-25 Kongsberg Kommune Verdivurdering av grøntområder og løkkelandskap- Innspill til kommuneplan for Kongsberg Utgave: 1 Dato: 2012-04-25 Verdivurdering av grøntområder og løkkelandskap- Innspill til kommuneplan

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL LYNGDAL KOMMUNE Åmland, gnr 22, bnr 7,8,13 Utsikt

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende

Detaljer

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Arkeologisk registrering i vindparken på Lutelandet vår 2009, Fjaler kommune FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Innhold 1. Innledning.. 3 2. Påviste kulturminnelokaliteter. 4 2.1. Lokalitet 27 røys. 5 2.2.

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET Områdekarakter Den aktuelle tomten i Osloveien ligger i et område hvor flere ulike funksjoner og bygningstypologier møtes. Veianlegg setter sitt preg på området, men

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, SUNDBØ

ARKEOLOGISK REGISTRERING, SUNDBØ N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, SUNDBØ MARNARDAL KOMMUNE SUNDBØ GNR. 128, BNR 3 Rapport ved Endre

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER Øye Gnr 114 Bnr Diverse Kvinesdal kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT

Detaljer

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet Behandlet i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013

Detaljer

Hjartdal kommune Løkjestul

Hjartdal kommune Løkjestul TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:

Detaljer

Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen

Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen Plan Vest Bergen Domkirkegaten 3 5017 Bergen Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen Heiane, Åsane bydel, Bergen kommune

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Mars 2014 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 121,

Detaljer

! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

! !# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn ! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt

Detaljer

SKEI OG SKEISNESSET!

SKEI OG SKEISNESSET! Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I NOME KOMMUNE SØVE VIDEREGÅENDE SKOLE GNR. 24, BNR. 1 Figur 1. Bilde av gravhaug. - 1 - RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Grunnlag... 3 2.1 Topografi.... 3 2.2 Kvartærgeologisk kart.... 4 2.3 Berggrunn... 4 2.4 Radon... 4 2.5 Observasjoner på befaring.... 5 3. Blokker langs Midtåsveien.

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Hitra kommune 7240 HITRA Vår saksbehandler: Tore Forbord Tlf. 73 86 64 39 E-post: tore.forbord@stfk.no Postmottak: postmottak@stfk.no Deres ref.: 2008/2315-30 /611

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra TVERRSJØSTALLEN 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer

KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000

KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 2 INNHOLD 1 Sammendrag...4 2 Bakgrunn...4 3 Mål, metoder...4 4 Dokumentasjon av kulturminnemiljø...5 5 Konklusjoner...13

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE

TELEMARK FYLKESKOMMUNE TELEMARK FYLKESKOMMUNE Mest for saksbehandler: Normalt skal rapporter lages via K-2000, dvs. at saksbehandler oppretter rapportdokumentet for feltleder. Feltlederne har ikke egne passord i K-2000, og må

Detaljer

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED DETALJREGULERING FOR SVARTMOEGGA GRUSTAK Kommune Rendalen GNR./BNR. 65/2 F.komm. saks nr. 12/5750 3 Registreringstype Større privat tiltak Tiltakshaver

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

Dokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga

Dokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga Dokument type Analyse Dato 09.09.2013 Rev.8.10.2013 Landskapsanalyse Landskapsanalyse AUSVIGA Revisjon A. 2013/10/08 Dato 2013/09/09 Utført av Hanne Alnæs Kontrollert Mari-Ann Ekern av Godkjent av Hanne

Detaljer

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON KULTURMINNE- DOKUMENTASJON REGULERINGSPLAN FOR GNR 40 BNR 411 M.FL. DYRHAUGEN, FANA BERGEN KOMMUNE Opus Bergen AS 17.03.2015 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for gnr 40 bnr 411 m.fl., Dyrhaugen,

Detaljer

Verdier og utfordringer

Verdier og utfordringer Kulturvern versus naturvern ved nedlagte bergverk Verdier og utfordringer Gruvesamfunnet Jacobsbakken og Sulitjelmafjellene Bjørn Ivar Berg, Norsk Bergverksmuseum. Seminarinnlegg Norsk Vannforening, Forskningsparken

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Ljosland -Farevassknuten Gnr 7 Bnr diverse Åseral kommune Rapport ved Yvonne Olsen

Detaljer

Tokke kommune Hallbjønnsekken

Tokke kommune Hallbjønnsekken TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Hallbjønnsekken GNR. 123, BNR. 7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 123 Bruksnummer:

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Hjartdal kommune Rui/Langetjønn - Tuddal

Hjartdal kommune Rui/Langetjønn - Tuddal TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Rui/Langetjønn - Tuddal GNR. 94 / BR. 2 OG 5 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn: Rui, Langetjønn

Detaljer

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sak: Anmoding fra Sør- Varanger kommune til Fylkeslandbruksstyret om ny behandling/ trekking av innsigelse til reguleringsplanen for gnr. 30 bnr. 9 Steinland i Renøysund, Sør- Varanger kommune Saksnummer

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV

Detaljer

Sør-Varanger kommune Steinland

Sør-Varanger kommune Steinland FINNMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Sør-Varanger kommune Steinland GNR. 30, BNR. 9 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Sør-Varanger Gardsnavn: Steinland Gardsnummer:

Detaljer

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Ortofoto over sentrale deler av planområdet 1: 5000 arkitektbua a/s revisjonsdato 20.03.09 side 1 av 6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Helge Rustad

Detaljer

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 PLANBESKRIVELSE Planens formål: Hensikten med planen er å etablere sentrallekefelt for bydelen Nedre Storhamar, og legge til rette

Detaljer

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde F7 Rydningsrøys Mål: Lengde: 4,5 m, bredde 2,5 m, høyde 40 cm. Rydningsrøys på en bergknaus. Steinene er for det meste nevestore, men det er enkelte større steiner. Det er kun et tynt lag med steiner på

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA NORE OG UVDAL KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Høringsfrist 15.11.2013 Innhold 1. REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA... 2 1.1. Bakgrunn og formål...

Detaljer

Landskap i kommuneplanlegging. Innhold. Hva er landskap? Landskapet er en møteplass. Den europeiske landskapskonvensjonen. Konvensjonen forplikter

Landskap i kommuneplanlegging. Innhold. Hva er landskap? Landskapet er en møteplass. Den europeiske landskapskonvensjonen. Konvensjonen forplikter Landskapet er en møteplass Natur og mennesker og hvordan interaksjonen mellom dem har skapt tydelige steder Landskap i kommuneplanlegging Korleis kan landskapsanalyse medverke til å løfte fram lokale kvalitetar?

Detaljer

Gamle setre på Krokskogen

Gamle setre på Krokskogen Kopiert fra gammel hjemmeside: Gamle setre på Krokskogen Holekalenderen for 1997 har som tema: Gamle setre på Krokskogen. Kalenderen inneholder fotografier av 12 gamle Hole-setre på Krokskogen. Til hvert

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ROSSELANDSVEIEN 46 SONGDALEN KOMMUNE GNR 75 BNR 5,6 Rapport ved:

Detaljer

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune 1 av 5 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Anund Johannes Grini, tlf. +47 35 91 74 20 Se mottakerliste Varsel om oppstart av

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark

Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark GNR. 38, BNR. 5 Kullgrop, ID 127580 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn:

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for St. Mikaels kirkeruin på Rokoberget

Kulturminnebeskrivelse for St. Mikaels kirkeruin på Rokoberget Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for St Mikaels kirkeruin på Rokoberget Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for St Mikaels kirkeruin på Rokoberget Side 2 Beskrivelse Ruinen på Rokoberget er en kirkeruin

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Heidi A Haugene Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein

Detaljer

N 2. Område N 2. Område N 1

N 2. Område N 2. Område N 1 Område N 1 Ridder Flemmings vei, del av Høgdaveien. - Eneboliger, tomannsboliger, firemannsboliger. - Klar bebyggelsesstruktur. Bygningene ligger til dels skråstilt i forhold til vei, til dels parallelt

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet.

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/621 Saksbehandler: Grethe Utvei Organ Møtedato Bygningsrådet 25.08.2015 Kulturutvalget 01.09.2015 Formannsskapet 03.09.2015 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N NAKKESTAD GNR. 27 BNR.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N NAKKESTAD GNR. 27 BNR. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING NAKKESTAD LYNGDAL KOMMUNE GNR. 27 BNR. FLERE Rapport ved: Sikke

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 ØVRE STORWARTZ Kommune: 1640/Røros Gnr/bnr: 141/6 141/6, 141/7 AskeladdenID: 213038 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Rapport ved: Silje Hauge

Rapport ved: Silje Hauge N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, AGNEFEST, HOLMSUNDET, ROSFJORD LYNGDAL KOMMUNE Ill. Utsikt mot

Detaljer

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring SWECO NORGE Skippergata 2 9515 ALTA Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014

Detaljer

Turstier sør for Røverhilleren

Turstier sør for Røverhilleren 2013 Turstier sør for Røverhilleren 01.06.2013 Innledning I Flora kommune er ein så heldige at ein har svært lettilgjengelege friluftsområde med både turvegar og turstiar i nær tilknyting til der folk

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING TINN KOMMUNE SKINNARBU FRØYSTUL-MØSVATN GNR. 130, BNR. 8, 10 OG 15 Ill 1: Oversiktsbilde reguleringsplan område Møsvatn. Foto fra topp

Detaljer

Reguleringsplan Bingeplass 11/2607, Kongsberg kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2014 Reguleringsplan Bingeplass Saksnavn Saksnummer 11/2607 Kommune Gårdsnavn Reguleringsplan Bingeplass

Detaljer

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2).

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2). Oppdal kommune Teknisk etat OPPDAL Trondheim, den 3. desember 2010 STØLTRØA, OPPDAL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED BESTEMMELSER PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planforslaget er innsendt 12.03.2010 av Grimstad

Detaljer

Verneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014

Verneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014 Kulturarvenheten Fylkesmanneni Oppland Postboks987 2626LILLEHAMMER Vårref.: 201302481-20 Lillehammer, 30. september2014 Deresref.: Verneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune

Detaljer

FOLLDAL KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR STREITLIEN HYTTEFELT

FOLLDAL KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR STREITLIEN HYTTEFELT 1 FOLLDAL KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR STREITLIEN HYTTEFELT Planen er datert 17.12.2013 Bestemmelsene er datert 17.12.2013 Plan med bestemmelser er vedtatt av kommunestyret:

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål, metoder... 3 3.1 Mål for dokumentasjonen...

Detaljer

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer.

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Av Håvard Pedersen Andre utgave: 12 september 2013, ajourført 9. des 2013. OBS: alle

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra 5,41 km

Detaljer

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren SAKSNR. 2014/3707 LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE RYGGE KOMMUNE Restene etter gartneriet med sørenden av kollen i bakgrunnen. Mot øst. MORTEN BERTHEUSSEN 2015 1 2 R APPORT

Detaljer

Min. tykkelse (m) Ras nr.

Min. tykkelse (m) Ras nr. Ras nr. 1 Resent 2 Resent 3 Resent Stratigrafisk posisjon Opptreden: linjenr. (start - stopp skuddpunkt) Min. tykkelse (m) Max. tykkelse (m) 0201083 (1-8) 0,8 1,6 0-0,8 0201084 (19-22,5) 0,8 1,6 0-0,8

Detaljer