ORGANISASJONSHANDBOK FOR NORGES BYGDEKVINNELAG. Mjølkerampa EIN AV MANGE MØTEPLASSAR

Transkript

1 ORGANISASJONSHANDBOK F O R N O R G E S B Y G D E K V I N N E L A G ORGANISASJONSHANDBOK FOR NORGES BYGDEKVINNELAG Mjølkerampa EIN AV MANGE MØTEPLASSAR

2 Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland 0135 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: Heimeside: Gjeve ut: September 2002 Illustrasjonar framside og side 1, 14, 17, 23, 28, 53, 69 og 72: Ragnhild G. Steineger Illustrasjonar side 9, 47, 68 og 80: Lene Kirkegaard Illustrasjon bakside: Eli Tangen Eggum Produksjon:

3 ORGANISASJONSHANDBOK F O R N O R G E S B Y G D E K V I N N E L A G

4

5 Forord Handboka for Norges Bygdekvinnelag (NBK) er laga for tillitsvalde i organisasjonen og spesielt med tanke på lokallaga. Boka tek mellom anna for seg korleis NBK er bygd opp og beskriv ansvarsområde og arbeidsmåtar. Handboka må sjåast saman med anna materiell frå NBK, som til dømes årsmelding, arbeidsplan, strategidokument, brosjyremateriell og rundskriv. Den første handboka i NBK vart gjeve ut i Handboka er godkjent for studiering. Bak i boka finn du det praktiske opplegget for en studiering og spørsmål til diskusjon. Her finst også spørsmål til strategidokumentet som er ein del av studieringopplegget. Få med deg andre i laget, les, diskuter og praktiser kunnskapane i lokallaget ditt! Sjølvsagt kan du også lese handboka som ei vanleg bok. Norges Bygdekvinnelag vil arbeide vidare i tråd med formålsparagrafen, vedtektene og strategidokumentet. Ein vil ta opp nye og aktuelle saker som melder seg og halde fram med arbeidet for merkesaker som organisasjonen er kjent for. Dette vil skje gjennom dei faste utvala, i styret og i sekretariatet i NBK. Likevel er det kvart enkelt lokallag og du som enkeltmedlem som er grunnlaget og den berande krafta i organisasjonen. Det er de som medverkar til å gje organisasjonen liv, vekst og auka handlekraft. Tanken er at handboka skal gje innsikt og kunnskap om organisasjonen, og at ho vil gje inspirasjon, tiltakslyst og engasjement for frivillig arbeid framover. Lykke til med handboka! Oslo, september 2002 Norges Bygdekvinnelag 3

6 Innhald FORORD 3 HISTORIKK Starten Sjølvstendig organisasjon Oppgåvene Arbeidsform Nokre faste utval og fond 13 2 OM NORGES BYGDEKVINNELAG NBK sine mål Generelt Korleis NBK er bygd opp 16 3 KVINNER 17 4 Å STIFTE EIT BONDE- ELLER BYGDEKVINNELAG LOKALLAGA Generelt Styret sine oppgåver Leiaren Nestleiaren Sekretæren Kasseraren Studieleiaren Styremedlemmer Utval/komitéar/nemnder Representasjon og mandat Korleis vere aktive - NBK i farta på bygda 27

7 5.12 Medlemsverving - Rekruttering Protokoll Reglar for protokollføring Sakshandsaming Årsmelding Rekneskap Budsjett Kontingent i NBK Arbeidsplan Arkiv Retningsliner for namnebyte i lokallaga Samanslåing og oppløysing av lag Økonomisk støtte 33 6 FYLKESLAGA Generelt Arbeidsoppgåver Styret sine oppgåver Leiaren Nestleiaren Sekretæren Kasseraren Studieleiaren Styremedlemmer Utval/komitéar/nemnder Representasjon og mandat Medlemsverving - Rekruttering Protokoll Reglar for protokollføring Sakshandsaming Årsmelding Innhald i årsmelding Rekneskap Budsjett Kontingent i NBK Arbeidsplan Arkiv Møte/kurs i regi av fylkeslaga Økonomisk stønad 39 5

8 7 HOVUDORGANISASJONEN Generelt Arbeidsoppgåver Styret sine oppgåver Leiaren Nestleiaren Styremedlemmer NBK sine faste utval Medlemsverving Årsmelding Rekneskap Budsjett Kontingent Arbeidsplan NBK-nytt NBK si heimeside Sekretariatet 44 8 RETNINGSLINER Retningsliner for tildeling av æresteikn og diplom for lands- og fylkesplan (gull- og sølvmerke) Retningsliner for æresteikn på lokalplan (diplom) Retningsliner for utdeling av hustavle med nål på lokal- og fylkesplan Retningsliner for valnemnda i Norges Bygdekvinnelag 45 9 BONDEKVINNENES HJELPEFOND Generelt Korleis støtte Hjelpefondet Kven får støtte frå fondet og korleis MØTE Generelt Årsmøte Styremøte Medlemsmøte Ope eller lukka møte Møte i dei fem faste utvala Programformer Tale 54

9 10.9 Diskusjon og diskusjonsteknikk Tekniske hjelpemiddel Møteleiar og møteleiing VOTERING/VALKOMITÉ/VAL Voteringsuttrykk Voteringsrekkjefølgje Valkomité Val INFORMASJON OG PR Generelt Kontakt med media STUDIEARBEID OG KURS Studiearbeid Kurs STUDIEPLAN OPPGÅVER TIL DISKUSJON Organisasjonshandbok Strategidokument SAMARBEIDANDE ORGANISASJONAR FYLKESLAGA SI STIFTING MILEPÆLAR I NBK SI HISTORIE 81 7

10 1 Historikk 1.1 Starten Det starta i Bondekvinner i Spjelkavik på Sunnmøre slo seg saman og danna det aller første lokallaget av det som skulle bli Norges Bondekvinnelag. Hovudoppgåva var klar. Dei skulle støtte Norsk Landmannsforbund og få bøndene og bygda sin mann, Rasmus Langeland, inn på Tinget. To år etter var målet nådd, men laget hadde alt tatt på seg fleire oppgåver. Dei arrangerte skogplanting, basarar og kokeog bakekurs. Dei samla inn pengar til folkebad og inviterte til bygdefest med foredrag om tannstell og gav tannbørstar til alle skolebarna. Dei arbeidde med bunadspørsmål og arrangerte kurs i plantefarging, spinning og veving. Bakgrunnen for danninga av kvinnelag var ønsket om å få kvinnene med i det økonomiske og kulturelle reisingsarbeidet som bøndene hadde tatt opp etter danninga av Norsk Landmandsforbund i I åra rundt århundreskiftet hadde kvinnene fått lovfesta rett til deltaking i samfunnslivet på fleire område; avgrensa stemmerett og høve til å verte valte til kommunestyret i 1901, allmenn kommunal stemmerett i 1910 og allmenn statsborgerleg stemmerett i Den første kvinna kom på Tinget i Året etter fekk kvinner tilgang til embete unnateke dei geistlege, militære, diplomatiske og statsrådsembete. Ny ekteskapslov i 1888 gjorde den gifte kvinna myndig, og i 1920 vart I Kvinder vere eders Mænd underdanige tatt ut av vigslingsritualet. 8 I åra som kom vart det gjort fleire famlande forsøk på å stifte lokale bondekvinnelag. I 1921 vart Skjeberg Kvinnelag av Norsk Landmandsforbund danna etter eit foredrag av Elias Wiee. Han var ein ivrig forkjempar for å få kvinnene med i bondeorganisasjonen. For å få fart på arbeidet med å få kvinnene med, sette arbeidsutvalet i Norges

11 Bondelag (NB) i 1925 ned den første kvinnelagsnemnda med Olga Bjoner som formann. I forordet til den første handboka i 1929 skreiv statsråd Johan E. Mellbye: Jeg har jo så ofte fremholdt at vi aldri kan tenke oss en bondeorganisasjon med de langsiktige mål for øie uten at bondekvinnene er med i dette arbeidet. Det er jo det særegne og lykkelige ved bondehjemmene, og det som gir disse sin store og nasjonale betydning, at her arbeider far og mor og barn sammen på samme arbeidsplass og mot samme mål. Og derfor vil også en bondeorganisasjon uten kvinnenes hjelp og innsats aldri helt makte sin store oppgave. Historikk Det var stor oppslutning om bondekvinnelagsarbeidet før krigen, og ved krigsutbrotet var 486 lokallag i arbeid. I krigsåra vart arbeidet i bondekvinnelaga lagt ned, samtidig med at Norges Bondelag innstilte si verksemd. Etter krigen vart mange av dei gamle laga raskt organisert på nytt, og nye lag og medlemmer kom til. Det var rik grobotn for organisasjonsarbeid. 1.2 Sjølvstendig organisasjon På møtet i Norges Bondelag sitt landsstyre i Trondheim i 1946 vart det vedteke at Norges Bondekvinnelag skulle vere ein sjølvstendig organisasjon nær knytt til Norges Bondelag. Som ei følgje av dette vart eigne lover for NBK utarbeidd og vedteke på utsendingsmøtet i november Det første representantskapsmøtet etter vedtaket om dei nye lovane vart halde i Bergen i november Seinare har det vorte gjort mindre endringar i vedtektene fleire gongar. På NBK sitt årsmøte i 2002 vart det vedteke å endre namnet til bygdekvinnelag både på hovudorganisasjonen og fylkeslaga. Sambandet til Norges Bondelag og Norges Bygdeungdomslag (NBU) er 9

12 Historikk markert ved gjensidig styrerepresentasjon på alle plan i organisasjonen. Noregs Bygdekvinnelag har fylkeslag i alle fylke utanom Oslo. Sist ute med eige fylkeslag var Finnmark i 1978, etter at det første lokallaget der vart stifta i Talet på medlemmer i NBK er i 2002 ca fordelt på 628 lag. 1.3 Oppgåvene Frå starten var hovudoppgåva til bondekvinnelaga å samle inn pengar til den politiske kampen som Norsk Landmandsforbund dreiv. Men ettersom bøndene lyktest i kampen og fekk 17 representantar på Tinget i 1921, kasta kvinnene seg ut i andre oppgåver. Saker knytt til familie og heim og bondekona sine arbeidstilhøve dominerte. I 1946 vart det sendt ein protest mot proposisjonen som gjaldt Barnetrygden. NBK peika på det urettferdige i at berre lønsmottakarar skulle nyte godt av trygda. Det vart peika på at det måtte vere ei ordning der alle familiar med barn vart tilgodesett, ei barnetrygd som omfatta heile folket. Som kjent vart saka om barnetrygd løyst på ein god måte seinere. NBK tok frå starten av opp bondekona sine arbeidstilhøve. Andelsvaskeri var det aller første. Seinare gjaldt det å få funksjonelle kjøkenløysingar. Alt 7. november 1946 vart rasjonaliseringsutvalet oppnemnt. Arkitekt Ingeborg Krafft var formann inntil ho vart bustadkonsulent i NBK. Det vart blant anna laga fleire typer modellkjøken som vart stilt ut på forskjellige stader i landet. Alle tekniske hjelpemidlar vart stilte ut etter kvart som dei kom på marknaden. Ønskehuset i to modellar, med interiør og eksteriør, gjekk rundt i heile Norge. Boligkonsulenten utarbeidde vidare blant anna kjøkenteikningar som vart selte gjennom NBK, og i tillegg standardteikningar til typehus. Hagearkitekt Karen Reistad (kyrkegardskonsulent) utarbeida eit foredrag som vart illustrert med plansjar om Hagen på landsbygda. Saman med ho vart prosjektet Bedre kirkegårdskultur også utarbeidd. I 1947 tilsette NBK to husstellærarar som reiste rundt i laga med opplysningsforedrag og demonstrasjonar. 10 NBK gjekk sterkt inn for innsamling og registrering av gamle tekstilar.

13 Interessa for å samle og stille ut starta utover i nokre bygder, og den første utstillingen var i Oppland fylke. Verksemda auka år for år, og sommaren 1952 arrangerte Norges Bondekvinnelag ei landsutstilling av gamle tekstilar i Kunstnernes Hus i Oslo under Norges Bondelags landsmøte i hovudstaden. Alle fylka var representerte. Sjølve registreringa av tekstilane gjekk føre seg i samarbeid med Norsk Folkemuseum. Historikk Da Folketrygda kom i 1967, fekk alle rett til sjukepengar, barselspenger og pensjon med inntekt som berekningsgrunnlag. Men for den andre parten i felles næring, som nesten overalt i landbruksnæringa var kvinna, sette skatteloven ei avgrensing. Dette var eit tak på kva den andre parten kunne ta ut i inntekt. Med kamp for rettferd klarte ein i løpet av dei 20 første åra å heve taket frå kr til Endeleg i 1987 kunne bondekvinner på lik line med andre yrkesaktive kvinner ta ut sin del av inntekta og dermed få dette som berekningsgrunnlag for sjukepengar med meir. Det vart brukt mykje tid og krefter på denne saken og den heldt fram i ettertid. Ein prøva å rette opp den uretten bondekvinnene hadde lidd gjennom 20 år ved å gjere krav på pensjonspoeng. På grunn av den gamle skatteloven var bondekvinnene dømt til å bli minstepensjonistar. Mot slutten av 1990-tallet slo retten fast at skattelovas avgjerd om eit tak på den inntekta som den andre ektefellen i felles bedrift kunne tene, var i strid med likestillingsloven. NBK har arbeidd vidare med å få til ei ordning som kunne gje dei som hadde blitt ramma av denne avgjerda i loven høve til å få ei frivillig omfordeling av pensjonsgjevande inntekt frå felles bedrift for perioden Saka ligg pr idag (2002) i Sosialog helsedepartementet som skal fremje forslag om dette. Forslaget om høve til omfordeling er dermed ikkje vedtatt og krev oppfølgjing av NBK. Skulle det verte fatta eit vedtak i positiv retning, er dette ei klar oppreising for dei som vart ramma av skatteavgjerdene tidligare. Midt på 1970-tallet gjekk NBK i bresjen for å gje kvinnene rett til å stemme og stå i produsentregistra i bøndene sine faglege og økonomiske organisasjonar. I 1988 gjorde Produsentregisteret dei nødvendige endringane slik at to namn kunne registrerast på eitt produsentnummer. Bondekvinnene har vore opptekne av bygdene sitt ve og vel heilt frå dei første lokallaga vart stifta. Den landsomfattande kampanjen Bygda vår - ditt ansvar i 1986 gav støtet til bygdeutvikling i organisasjonen. I løpet av eitt år var 400 studieringar i gang. To år seinare fylgde kampanjen Ny giv for bygdeliv i regi av NB og i samarbeid med NBU og NBK. 11

14 Historikk Oss mennesker imellom, eit studieopplegg om mellommenneskelege høve i bygdene, kom i 1995, og i 1999 var studieopplegget Det gode bygdemiljø ferdig. Målet var, er og vil vere å inspirere og medverke til utvikling av levande og attraktive bygdemiljø. Allereie på 1930-talet var bondekvinnelaga engasjert i internasjonalt hjelpearbeid gjennom Finlands-hjelpa og ved medlemsskapet i den største internasjonale kvinneorganisasjonen for bondekvinner og husmødre, ACWW, frå NBK har hatt fleire eigne hjelpeprosjekt. NBK gjekk til dømes i 1986 inn for å støtte et grønsaksprosjekt i Gambia. Prosjektet gjekk ut på at kvinnene sjølv skulle få jord og stå for dyrking og sal. Det var 13 slike prosjekt i Vest-Gambia, og desse omfatta kvinner. NBK støtta to av prosjekta, Bakau og Lamin, med bortimot 700 medlemmer. Målet var blant anna å auke sjansane for sysselsetting og inntekta for kvinnene, auke forbruket av grønsaker og dermed syte for eit meir variert kosthald, vidareutvikle marknadsførings- og omsettingsledd og betre kvaliteten og dermed gjere hotell og restaurantar mindre avhengig av import. I 1993 starta NBK opp eit samarbeid med estiske bondekvinner. Utfordringa her låg i å hjelpe kvinner i tidlegare østblokkland til å byggje opp att organisasjonane sine for på nytt å bli nyttige reiskapar i den demokratiseringsprosessen som gjeng føre seg, slik at også kvinnene skal ha påverknad. Eit år etter oppstart drog medlemmer i NBK til Estland for å halde kurs i organisasjonskunnskap for bondekvinner. Norges Bondekvinnelag bestemte i 1995 å gå inn med midlar i eit samvirkeprosjekt for kvinner i Mellom-Amerika. Støtta frå NBK retta seg spesielt mot Guatemala. Dette prosjektet hadde nesten same type målsetting som samarbeidet med estiske bondekvinner. Gjennom opplæring og ved å fremje kvinner sine interesser, skulle prosjektet motivere kvinnene til å ta på seg tillitsverv og vere med i avgjerdsprosessar i organisasjonane sine. Det siste hjelpearbeidet NBK har engasjert seg i er Senegal-prosjektet. Prosjektsamarbeidet med UNCAS-CF-kvinnenemnd i Senegal starta opp i 1999 og skal vare i fem år. Den sentrale Kvinnenemnda administrerer opplæring av lokale kvinnegrupper og låner dei pengar til tiltak som sikrar eit betre tilvere. NBK sine ønske og mål for prosjektet er at det skal byggje på respekt og at det skal utviklast kulturforståing på begge sider, der utveksling og gjensidige besøk er ein viktig del av programmet. 12

15 1.4 Arbeidsform Alt frå dei første åra av vart det i Norges Bygdekvinnelag sett ned nemnder, styre og utval som fekk sine spesielle oppgåver. Som følgje av utvalsmodellen, ein organisasjonsmodell som vart vedtatt oktober 1989, vert arbeidet sentralt no delt opp i fem faste utval: Internasjonalt utval, kvinnepolitisk utval, landbrukspolitisk utval, miljøutval og profileringsutval. Av permanente utval/fond opp gjennom åra kan ein nemne Kvinnenes Nybrottsfond, Bondekvinnenes Feriefond og Norges Bondekvinnelags Rasjonaliseringsutval. Elles har NBK hatt ei rekke eingongsutval, det vil seie utval som har hatt konkrete oppgåver over ein tidsbestemt periode. Strategiutvalet som arbeidde fram organisasjonsmodellen og styringsgruppa for organisasjonsutviklingsprosessen som vart gjennomført i , er to eksempel på slike eingongsutval. NBK har også hatt fleire fellesutval med Norges Bondelag, Norges Bygdeungdomslag og andre organisasjonar og samanslutningar opp gjennom åra, t.d. Odelsjenter 1990 og Ny giv for bygdeliv. Historikk 1.5 Nokre faste utval og fond Bondekvinnenes Hjelpefond (før Kvinnenes Nybrottsfond) vart oppretta i 1931, og er fortsatt i aktivt arbeid. Formålet med fondet er å hjelpe (opprinneleg bureisarar) medlemmer av Norges Bygdekvinnelag og/eller jordbrukarar som grunna sjukdom, uhell eller ulykke har kome i økonomiske vanskar. Det vart samla inn pengar som vart delt ut igjen etter kvart, og det aller meste av fondet sine inntekter vart (og vert framleis) samla inn av lokallaga. Tidlegare støtta Norsk Hydro Nybrottsfondet sitt arbeid med ei pengegåve tilsvarande 10 tonn fullgjødsel! Når det gjeld søknad og meir informasjon om Bondekvinnenes Hjelpefond, sjå kapittel 9. Bondekvinnenes Feriefond vart oppretta alt i Fondet vart finansiert mellom anna av gåver frå organisasjonar og bedrifter. Alle fylkeslag arrangerte ei tid sine ferieveker. Statstilskotet vart nytta som eit rammebeløp. Resten av ferieopphaldet vart dekka av Bondkvinnenes Feriefond som gav eit beløp pr. deltakar, og resten vart dekka av fylkes- og lokallag. Fleire av fylkes- og lokallaga har seinare oppretta eigne feriekasser med tilskot frå blant anna distriktet sine økonomiske organisasjonar og bonde- bygdekvinnelag. I 1996 vart fondet lagt ned etter at det i fleire år hadde arrangert ferieveker der deltakarane betalte det meste av opp- 13

16 Historikk haldet sjølv. Fleire av fylkeslaga arrangerer no ferieturar for medlemmene til stader i inn- og utland. NBK sitt rasjonaliseringsutval (Utvalet for Hus og Heim frå 1957) vart oppretta blant anna fordi dei første oppgåvene etter frigjeringa var tiltak for å lette husmødrene sine arbeidstilhøve. Ei rekke oppmodingar vart sendt til styresmaktene om å legge inn vatn og elektrisk kraft til heimane på landsbygda. For å få materiale til å kaste lys over arbeidstilhøva i landskjøkenet, vart det utsendt eit spørjeskjema til alle bondekvinnelaga. Over 800 svar kom inn, og svara representerte over heimar. Med grunnlag i dette materialet vart det utarbeida eit mønsterkjøken, Det moderne landskjøken. Fordelinga av vaskemaskinar og symaskinar, så lenge dei var rasjonerte, vart neste oppgåve. Over 500 vaskemaskinar og 500 symaskinar vart fordelte gjennom organisasjonen. Etter namneendringa tok utvalet seg av alle dei sakene som hadde med hus og heim å gjere. I staden for sjølv å utarbeide til dømes kjøken, gjekk ein over til nært samarbeid med dei instansane som hadde dette som spesialfelt, som til dømes Statens Opplysningskontor i Husstell, Norges Standardiseringsforbund og husmorskolane. No kom ramme i heimen inn i arbeidsfeltet, møblering, belysning, val av tekstilar, fargar og så vidare. 14

17 2 Om Norges Bygdekvinnelag 2.1 NBK sine mål NBK sine mål kjem til uttrykk gjennom formålsparagrafen: Laget sitt formål er å samle alle kvinner som føler tilknyting til primærnæringane og bygdemiljøet. Norges Bygdekvinnelag er ein partipolitisk nøytral organisasjon som skal taka i vare bygdefolket sine økonomiske, sosiale og kulturelle interesser og bygge på nasjonal og kristen grunn. 2.2 Generelt Norges Bygdekvinnelag er ein kvinneorganisasjon som arbeider for kvinnene sine og bygdesamfunnet sine interesser. Medlemmene vert rekruttert frå bygdemiljøet, tettstader og byar. Det er med basis i bygdefolket sine økonomiske, sosiale og kulturelle interesser organisasjonen har hovudarbeidsområdet sitt. Men bygdesamfunnet har endra seg mykje sidan NBK vart ein sjølvstendig organisasjon i Færre sysselsette i landbruket har ført til auka avfolking i bygdene. Kravet til effektivisering er stort, og kvinnene er i dag ofte både dobbelt- og trippelarbeidande. Menneskja lever ofte isolert både innanfor familien, som einslege og på arbeidsplassen. Den raske utviklinga i dag krev eit sterkt engasjement av enkeltpersonane i samfunnet. Auka aktivitet i lokalmiljøet må vere eit krav for alle lag. Innanfor våre eigne kommunar bør vi vere med på å bestemme i dei saker som har med nærmiljøet vårt å gjere, det vere seg skolar, vegar, bumiljø, barnehagar, dagheimar, eldreomsorg og kulturtiltak. Dei frivillige organisasjonane har i dag ein naturlig plass mellom offentlege styringsorgan og yrkesretta interesseorganisasjonar. Organisasjonen har ei viktig oppgåve i å skolere kvinner til å påverke det samfunnet vi skal ha i fram- 15

18 Om Norges Bygdekvinnelag tida. NBK samarbeider med andre organisasjonar og instansar i ulike spørsmål som vedkjem kvinnene i samfunnet. Det er i organisasjonane nye folk vert lærte opp til å påverke på framtidas samfunn. Det ideelle framtidsbiletet, slik det er beskrivi i Strategidokument for Norges Bondekvinnelag (2001), inneber at NBK står fram som ein sjølvstendig bygdeorganisasjon og ein synleg kultur- og forbrukarorganisasjon med bakgrunn i primærnæringane. Hovudsatsingsområda ligg innafor kultur, mat, miljø, informasjon og organisasjonsutvikling. Fellesskapstanken er eit av organisasjonen sine føremoner, og miljøet skal inspirere til idéutvikling og nyskaping. Til grunn for alt arbeid i organisasjonen ligg tanken om likeverd og same høve til val for alle utan omsyn til kjønn, etnisk tilknyting, alder og bustad. Organisasjonen er generasjonane sin møteplass. 2.3 Korleis NBK er bygd opp Norges Bygdekvinnelag ein medlemsstyrt organisasjon ca medlemmer Styrande organ 628 lokallag Styret i lokallaget Årsmøtet i lokallaget 18 fylkeslag Styret i fylkeslaget Årsmøtet i fylkeslaget Styret i NBK m/arbeidsutvalg Årsmøtet i NBK Sekretariat 16

19 3 Kvinner Primærnæringane jordbruk, skogbruk, fiske og fangst har tradisjonelt vore basis for sysselsetting og busetting i distrikta. Det har vore brei politisk semje om at landbruket er viktig for å oppretthalde levande bygder. Men dei siste åra er denne haldninga sterkt svekka. Overgangen til eit tollbasert importvern og auka internasjonalisering av handelen gjennom WTO, har blant anna ført til store krav om effektivisering og press på næringa. Årleg (pr. 2002) vert om lag bruk lagt ned, noko som også gjev negative ringverknadar til anna distriktsnæring. Stadig fleire kvinner vert pressa ut av næringa, ofte inn i andre yrke og i verste fall til arbeidsløyse og tvangsflytting. Det er store regionale forskjellar i kvinnesysselsettinga. I svært mange kommunar er derfor kvinneunderskotet ein realitet. Spesielt er det slik i aldersgruppa år. Dette verkar alarmerande med tanke på reproduksjon og oppretthalding av busettinga i distrikta. Utfordringane framover er store. 17

20 Kvinner Tidlegare vart kvinner tradisjonelt rekruttert til landbruket gjennom ekteskap. Garden var for mange både heim og arbeidsplass. I 1970-åra skjedde det ein eksplosjonsarta vekst med omsyn til at i kvinnene tok del i yrkeslivet utanom garden. Mange kvinner gjekk samtidig frå ulønna arbeid til lønna. I dag finn vi distriktskvinnene i deltids- og heiltidsarbeid. Kvinner i dag ynskjer ikkje å tilpasse seg mannen sitt yrke. Den jamne auka av kvinnelege søkjarar til fagskolar, høgskolar og universitet viser at kvinnene utgjer i mange tilfelle over 50% av studentane. Dei ynskjer å ta utdanning for om mogleg å få betre økonomi, sosiale gode, status og høve til å vere med å påverke. Etter avslutta utdanning er det viktig å få ungdommen tilbake til distrikta. Dette betyr at kommunane må leggje til rette slik at det vert attraktivt å flytte tilbake. Ein variert arbeidsmarknad, god infrastruktur og skole- og barnehagetilbod er viktige element i denne samanhengen. Det ser derfor ut til å vere nødvendig: å styrke kvinnesysselsettingen i mange distrikt/kommunar. at det i større grad er høve til å ta utdanning og kompetansegjevande kurs i distrikta. at samfunnet held fram med å motivere og kvalifisere kvinner til å skape eiga verksemd. at barnehage- og omsorgstilboda vert auka. at omsorgslønn for dei som steller sjuke og tungt pleietrengande vert realitet for alle. å styrke den kvinnelege bonden sine høve til eiga inntekt, sosiale gode med meir. Fleire lover har i dei seinare åra gjort sitt til å gje kvinnene i landbruket større formell likestilling, eksempelvis Lov om odelsrett og åsetesrett frå 1974, Likestillingsloven frå 1979 og Skatteloven frå Lov om odelsrett og åsetesrett inneheld reglar som gjev kvinner og menn født etter 1964 lik rett til odel. Frå og med inntektsåret 1987 kunne brukarparet dele inntekta etter faktisk arbeidsinnsats, noko som var ein kvinnepolitisk seier. Inntekta gav med det kvinnene i landbruket rett til sjukepengar, lønn under svangerskap og pensjonspoeng på lik linje med andre kvinner i samfunnet. 18 Den odelsloven vi har i dag opner i prinsippet for at halvparten av bøndene i framtida vil vere kvinner. Men det endelege val av utdanning og yrke bygger i tillegg til eigne interesser også på påverknad frå heim,

21 venner, media, skolar og samfunn. NBK arbeider saman med landbruksorganisasjonane for å skape positive forhold til rekruttering generelt og rundt odelsjenta spesielt slik at ho kan velje fritt. Eitt er sikkert, vi har bruk for jentene i bygde-norge. Det har vore og er framleis eit tankekors at kvinnene og deira interesser for ein stor del manglar representasjon der avgjerder vert teke. Men det vert gjort ein innsats frå landbruksorganisasjonen si side for å få kvinnene med. Kvinner Distriktspolitikken har lenge vore svært mannsdominert, likestillingspolitikken har i stor grad vore sentrumsdominert og kvinneperspektivet har mangla i regionalforskinga. NBK har lenge arbeidd saman med ei rekkje kvinneorganisasjonar for å få fleire kvinner inn i politikken. På Stortinget utgjer kvinnene i dag (2002) 36%, i Regjeringa 42% og i kommunestyra 34%. Dette er ikkje tilstrekkeleg. For å få reell påverknad må kvinnene vere der avgjerder vert teke. Kvinner har til alle tider tilført kulturlivet og samfunnet store ressursar gjennom tradisjonar, opplysningsverksemd, miljø- og omsorgsarbeid. Med ulike erfaringar, utdanning, haldningar og verdiar vil kvinnene av i dag bety mykje for bygdeutviklinga i framtida og gje lokalsamfunnet, næringslivet og politikken ein ny dimensjon. Det vil til sist vere politikarane som avgjer kva slags Noreg vi vil få. Men eitt er sikkert: Som kvinner og enkeltmenneskje må vi slutte å tru at andre skal skape noko for oss. Det er ikkje rom for likesæle. Vi må vere med, engasjere oss, ta utfordringar og ansvar. Vi må derfor påverke til utvikling og vere opne for forandringar, men ikkje gløyme den kulturarven som distriktskvinnene ber med seg. Dette er ein viktig ballast å ta med seg. I distrikta er det enno lang veg fram til likestilling. Ein må arbeide for at kvinnene skal få det dei rettmessig fortener: Eit jobbtilbod i distrikta, eit akseptabelt inntektsnivå og sosiale gode slik som andre. 19

22 4 Å stifte eit bondeeller bygdekvinnelag NBK som organisasjon er ikkje fullt utbygd før alle kvinner i bygdesamfunnet får høve til å bli medlem i eit bonde-/bygdekvinnelag. Ein må derfor stadig arbeide for å stifte nye lag og få fleire medlemmer. Større eller mindre grupper i ei bygd kan gå saman og stifte eit bondeeller bygdekvinnelag. Laget kan vedta normalvedtekter eller avvik frå desse. Formålsparagrafen må vedtakast utan endringar. Avvik frå normalvedtekter og endring av lokallaget sitt namn må oversendast fylkeslaget og må godkjennast av styret i NBK. For å få ein god start er det nødvendig med godt arbeid på førehand. Ta gjerne kontakt med andre lokallag for få hjelp/støtte. Er det grunnlag for å starte eit nytt lag, bør det inviterast til eit førebuande møte. Møtet må gjerast kjent med plakatar, brev, annonser og liknande. Ein representant frå fylkeslaget eller hovudorganisasjonen bør inviterast til møtet for å orientere om organisasjonen. Det bør på førehand vere kontakt med sekretariatet for å få tilsendt materiell, slik som vedtekter, handbøker, arbeidsprogram, informasjon om NBK m.m. 20 Sakliste for møtet kan sjå slik ut: Opning med orientering om formålet med møtet v/ ein av initiativtakarane. Orientering om NBK v/ representant frå fylkeslaget eller hovudorganisasjonen. Høve til spørsmål. Stifting av laget og teikning av medlemmer. Vedtak om namn på laget. Val av tillitsvalte etter vedtektene. Arbeidet framover.

23 Dersom det er vanskeleg å få valt eit styre på det første møtet, kan det veljast eit arbeidsutval som førebur saker til neste møte. Når laget er stifta, må det sendast skriftleg melding til fylkeslaget og hovudorganisasjonen med opplysning om: Namn på laget, stiftingsdato, liste over tillitsvalte og medlemsliste. Eventuelle avvik frå normalvedtekter må sendast til styret i NBK for godkjenning. Nye lag betaler ikkje kontingent til fylkeslaget eller hovudorganisasjonen i stiftingsåret, men ein bør krevje inn kontingent som kan brukast som startkapital i laget. Etter at NBK-kontoret har fått melding om stiftinga av laget, vil nødvendige papir og materiell bli sendt styret og medlemmene. Medlemmene vil også få tilsendt medlemsbladet NBK-nytt. Å stifte eit bonde- eller bygdekvinnelag 21

24 5 Lokallaga 5.1 Generelt Alle som sluttar opp om NBK sin formålsparagraf kan bli medlem i NBK. Medlemmene skal vere organisert i lokallag. Dersom det ikkje er noko lokalt bonde-/bygdekvinnelag: Sjå vedtektene 3a. Medlemmene er den berande krafta i organisasjonen. Organisasjonen er derfor avhengig av sterke og aktive lokallag der medlemmene engasjerer seg. Gjennom aktiv deltaking i lokallaga får medlemmene påverknad i organisasjonen. Samtidig er dei pådrivarar i bygdesamfunnet og arbeider til beste for lokalmiljøet. Oppgåvene vil i første rekke gjelde medlemmene i laget og folk i bygda eller kommunen. Laget tek del i eit landsomfattande kvinnefellesskap. Saker frå fylkes- og hovudorganisasjonen må behandlast grundig i lokallaget. På den måten får medlemmene høve til aktivt å påverke organisasjonen sine synspunkt i viktige saker. Det kan vere enkelte oppgåver frå fylkes- og hovudorganisasjonen som ikkje vil passe like godt i alle lag. Dette må det enkelte lokallag vurdere. NBK sentralt og på fylkesplan har som første oppgåve å gje hjelp og impulsar til arbeidet i lokallaga og vidareføre dei sakene som medlemmene tek opp gjennom lokallaga. Laga arbeider i samsvar med formålsparagrafen og NBK sine normalvedtekter. Vidare er grunnlaget for aktiviteten arbeidsplanar og eventuelle retningsliner som årsmøta har vedtatt. Avvik frå normalvedtekter må godkjennast av styret i NBK. Årsmøtet i lokallaget skal vere avvikla før 1. november. 22 På alle plan i organisasjonen er det gjensidig representasjon i bondelag og bygdeungdomslag. Alle er fullverdige styremedlemmer hos kvarandre med stemmerett.