ORGANISASJONSHANDBOK FOR NORGES BYGDEKVINNELAG. Mjølkerampa EIN AV MANGE MØTEPLASSAR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ORGANISASJONSHANDBOK FOR NORGES BYGDEKVINNELAG. Mjølkerampa EIN AV MANGE MØTEPLASSAR"

Transkript

1 ORGANISASJONSHANDBOK F O R N O R G E S B Y G D E K V I N N E L A G ORGANISASJONSHANDBOK FOR NORGES BYGDEKVINNELAG Mjølkerampa EIN AV MANGE MØTEPLASSAR

2 Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland 0135 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: Heimeside: Gjeve ut: September 2002 Illustrasjonar framside og side 1, 14, 17, 23, 28, 53, 69 og 72: Ragnhild G. Steineger Illustrasjonar side 9, 47, 68 og 80: Lene Kirkegaard Illustrasjon bakside: Eli Tangen Eggum Produksjon:

3 ORGANISASJONSHANDBOK F O R N O R G E S B Y G D E K V I N N E L A G

4

5 Forord Handboka for Norges Bygdekvinnelag (NBK) er laga for tillitsvalde i organisasjonen og spesielt med tanke på lokallaga. Boka tek mellom anna for seg korleis NBK er bygd opp og beskriv ansvarsområde og arbeidsmåtar. Handboka må sjåast saman med anna materiell frå NBK, som til dømes årsmelding, arbeidsplan, strategidokument, brosjyremateriell og rundskriv. Den første handboka i NBK vart gjeve ut i Handboka er godkjent for studiering. Bak i boka finn du det praktiske opplegget for en studiering og spørsmål til diskusjon. Her finst også spørsmål til strategidokumentet som er ein del av studieringopplegget. Få med deg andre i laget, les, diskuter og praktiser kunnskapane i lokallaget ditt! Sjølvsagt kan du også lese handboka som ei vanleg bok. Norges Bygdekvinnelag vil arbeide vidare i tråd med formålsparagrafen, vedtektene og strategidokumentet. Ein vil ta opp nye og aktuelle saker som melder seg og halde fram med arbeidet for merkesaker som organisasjonen er kjent for. Dette vil skje gjennom dei faste utvala, i styret og i sekretariatet i NBK. Likevel er det kvart enkelt lokallag og du som enkeltmedlem som er grunnlaget og den berande krafta i organisasjonen. Det er de som medverkar til å gje organisasjonen liv, vekst og auka handlekraft. Tanken er at handboka skal gje innsikt og kunnskap om organisasjonen, og at ho vil gje inspirasjon, tiltakslyst og engasjement for frivillig arbeid framover. Lykke til med handboka! Oslo, september 2002 Norges Bygdekvinnelag 3

6 Innhald FORORD 3 HISTORIKK Starten Sjølvstendig organisasjon Oppgåvene Arbeidsform Nokre faste utval og fond 13 2 OM NORGES BYGDEKVINNELAG NBK sine mål Generelt Korleis NBK er bygd opp 16 3 KVINNER 17 4 Å STIFTE EIT BONDE- ELLER BYGDEKVINNELAG LOKALLAGA Generelt Styret sine oppgåver Leiaren Nestleiaren Sekretæren Kasseraren Studieleiaren Styremedlemmer Utval/komitéar/nemnder Representasjon og mandat Korleis vere aktive - NBK i farta på bygda 27

7 5.12 Medlemsverving - Rekruttering Protokoll Reglar for protokollføring Sakshandsaming Årsmelding Rekneskap Budsjett Kontingent i NBK Arbeidsplan Arkiv Retningsliner for namnebyte i lokallaga Samanslåing og oppløysing av lag Økonomisk støtte 33 6 FYLKESLAGA Generelt Arbeidsoppgåver Styret sine oppgåver Leiaren Nestleiaren Sekretæren Kasseraren Studieleiaren Styremedlemmer Utval/komitéar/nemnder Representasjon og mandat Medlemsverving - Rekruttering Protokoll Reglar for protokollføring Sakshandsaming Årsmelding Innhald i årsmelding Rekneskap Budsjett Kontingent i NBK Arbeidsplan Arkiv Møte/kurs i regi av fylkeslaga Økonomisk stønad 39 5

8 7 HOVUDORGANISASJONEN Generelt Arbeidsoppgåver Styret sine oppgåver Leiaren Nestleiaren Styremedlemmer NBK sine faste utval Medlemsverving Årsmelding Rekneskap Budsjett Kontingent Arbeidsplan NBK-nytt NBK si heimeside Sekretariatet 44 8 RETNINGSLINER Retningsliner for tildeling av æresteikn og diplom for lands- og fylkesplan (gull- og sølvmerke) Retningsliner for æresteikn på lokalplan (diplom) Retningsliner for utdeling av hustavle med nål på lokal- og fylkesplan Retningsliner for valnemnda i Norges Bygdekvinnelag 45 9 BONDEKVINNENES HJELPEFOND Generelt Korleis støtte Hjelpefondet Kven får støtte frå fondet og korleis MØTE Generelt Årsmøte Styremøte Medlemsmøte Ope eller lukka møte Møte i dei fem faste utvala Programformer Tale 54

9 10.9 Diskusjon og diskusjonsteknikk Tekniske hjelpemiddel Møteleiar og møteleiing VOTERING/VALKOMITÉ/VAL Voteringsuttrykk Voteringsrekkjefølgje Valkomité Val INFORMASJON OG PR Generelt Kontakt med media STUDIEARBEID OG KURS Studiearbeid Kurs STUDIEPLAN OPPGÅVER TIL DISKUSJON Organisasjonshandbok Strategidokument SAMARBEIDANDE ORGANISASJONAR FYLKESLAGA SI STIFTING MILEPÆLAR I NBK SI HISTORIE 81 7

10 1 Historikk 1.1 Starten Det starta i Bondekvinner i Spjelkavik på Sunnmøre slo seg saman og danna det aller første lokallaget av det som skulle bli Norges Bondekvinnelag. Hovudoppgåva var klar. Dei skulle støtte Norsk Landmannsforbund og få bøndene og bygda sin mann, Rasmus Langeland, inn på Tinget. To år etter var målet nådd, men laget hadde alt tatt på seg fleire oppgåver. Dei arrangerte skogplanting, basarar og kokeog bakekurs. Dei samla inn pengar til folkebad og inviterte til bygdefest med foredrag om tannstell og gav tannbørstar til alle skolebarna. Dei arbeidde med bunadspørsmål og arrangerte kurs i plantefarging, spinning og veving. Bakgrunnen for danninga av kvinnelag var ønsket om å få kvinnene med i det økonomiske og kulturelle reisingsarbeidet som bøndene hadde tatt opp etter danninga av Norsk Landmandsforbund i I åra rundt århundreskiftet hadde kvinnene fått lovfesta rett til deltaking i samfunnslivet på fleire område; avgrensa stemmerett og høve til å verte valte til kommunestyret i 1901, allmenn kommunal stemmerett i 1910 og allmenn statsborgerleg stemmerett i Den første kvinna kom på Tinget i Året etter fekk kvinner tilgang til embete unnateke dei geistlege, militære, diplomatiske og statsrådsembete. Ny ekteskapslov i 1888 gjorde den gifte kvinna myndig, og i 1920 vart I Kvinder vere eders Mænd underdanige tatt ut av vigslingsritualet. 8 I åra som kom vart det gjort fleire famlande forsøk på å stifte lokale bondekvinnelag. I 1921 vart Skjeberg Kvinnelag av Norsk Landmandsforbund danna etter eit foredrag av Elias Wiee. Han var ein ivrig forkjempar for å få kvinnene med i bondeorganisasjonen. For å få fart på arbeidet med å få kvinnene med, sette arbeidsutvalet i Norges

11 Bondelag (NB) i 1925 ned den første kvinnelagsnemnda med Olga Bjoner som formann. I forordet til den første handboka i 1929 skreiv statsråd Johan E. Mellbye: Jeg har jo så ofte fremholdt at vi aldri kan tenke oss en bondeorganisasjon med de langsiktige mål for øie uten at bondekvinnene er med i dette arbeidet. Det er jo det særegne og lykkelige ved bondehjemmene, og det som gir disse sin store og nasjonale betydning, at her arbeider far og mor og barn sammen på samme arbeidsplass og mot samme mål. Og derfor vil også en bondeorganisasjon uten kvinnenes hjelp og innsats aldri helt makte sin store oppgave. Historikk Det var stor oppslutning om bondekvinnelagsarbeidet før krigen, og ved krigsutbrotet var 486 lokallag i arbeid. I krigsåra vart arbeidet i bondekvinnelaga lagt ned, samtidig med at Norges Bondelag innstilte si verksemd. Etter krigen vart mange av dei gamle laga raskt organisert på nytt, og nye lag og medlemmer kom til. Det var rik grobotn for organisasjonsarbeid. 1.2 Sjølvstendig organisasjon På møtet i Norges Bondelag sitt landsstyre i Trondheim i 1946 vart det vedteke at Norges Bondekvinnelag skulle vere ein sjølvstendig organisasjon nær knytt til Norges Bondelag. Som ei følgje av dette vart eigne lover for NBK utarbeidd og vedteke på utsendingsmøtet i november Det første representantskapsmøtet etter vedtaket om dei nye lovane vart halde i Bergen i november Seinare har det vorte gjort mindre endringar i vedtektene fleire gongar. På NBK sitt årsmøte i 2002 vart det vedteke å endre namnet til bygdekvinnelag både på hovudorganisasjonen og fylkeslaga. Sambandet til Norges Bondelag og Norges Bygdeungdomslag (NBU) er 9

12 Historikk markert ved gjensidig styrerepresentasjon på alle plan i organisasjonen. Noregs Bygdekvinnelag har fylkeslag i alle fylke utanom Oslo. Sist ute med eige fylkeslag var Finnmark i 1978, etter at det første lokallaget der vart stifta i Talet på medlemmer i NBK er i 2002 ca fordelt på 628 lag. 1.3 Oppgåvene Frå starten var hovudoppgåva til bondekvinnelaga å samle inn pengar til den politiske kampen som Norsk Landmandsforbund dreiv. Men ettersom bøndene lyktest i kampen og fekk 17 representantar på Tinget i 1921, kasta kvinnene seg ut i andre oppgåver. Saker knytt til familie og heim og bondekona sine arbeidstilhøve dominerte. I 1946 vart det sendt ein protest mot proposisjonen som gjaldt Barnetrygden. NBK peika på det urettferdige i at berre lønsmottakarar skulle nyte godt av trygda. Det vart peika på at det måtte vere ei ordning der alle familiar med barn vart tilgodesett, ei barnetrygd som omfatta heile folket. Som kjent vart saka om barnetrygd løyst på ein god måte seinere. NBK tok frå starten av opp bondekona sine arbeidstilhøve. Andelsvaskeri var det aller første. Seinare gjaldt det å få funksjonelle kjøkenløysingar. Alt 7. november 1946 vart rasjonaliseringsutvalet oppnemnt. Arkitekt Ingeborg Krafft var formann inntil ho vart bustadkonsulent i NBK. Det vart blant anna laga fleire typer modellkjøken som vart stilt ut på forskjellige stader i landet. Alle tekniske hjelpemidlar vart stilte ut etter kvart som dei kom på marknaden. Ønskehuset i to modellar, med interiør og eksteriør, gjekk rundt i heile Norge. Boligkonsulenten utarbeidde vidare blant anna kjøkenteikningar som vart selte gjennom NBK, og i tillegg standardteikningar til typehus. Hagearkitekt Karen Reistad (kyrkegardskonsulent) utarbeida eit foredrag som vart illustrert med plansjar om Hagen på landsbygda. Saman med ho vart prosjektet Bedre kirkegårdskultur også utarbeidd. I 1947 tilsette NBK to husstellærarar som reiste rundt i laga med opplysningsforedrag og demonstrasjonar. 10 NBK gjekk sterkt inn for innsamling og registrering av gamle tekstilar.

13 Interessa for å samle og stille ut starta utover i nokre bygder, og den første utstillingen var i Oppland fylke. Verksemda auka år for år, og sommaren 1952 arrangerte Norges Bondekvinnelag ei landsutstilling av gamle tekstilar i Kunstnernes Hus i Oslo under Norges Bondelags landsmøte i hovudstaden. Alle fylka var representerte. Sjølve registreringa av tekstilane gjekk føre seg i samarbeid med Norsk Folkemuseum. Historikk Da Folketrygda kom i 1967, fekk alle rett til sjukepengar, barselspenger og pensjon med inntekt som berekningsgrunnlag. Men for den andre parten i felles næring, som nesten overalt i landbruksnæringa var kvinna, sette skatteloven ei avgrensing. Dette var eit tak på kva den andre parten kunne ta ut i inntekt. Med kamp for rettferd klarte ein i løpet av dei 20 første åra å heve taket frå kr til Endeleg i 1987 kunne bondekvinner på lik line med andre yrkesaktive kvinner ta ut sin del av inntekta og dermed få dette som berekningsgrunnlag for sjukepengar med meir. Det vart brukt mykje tid og krefter på denne saken og den heldt fram i ettertid. Ein prøva å rette opp den uretten bondekvinnene hadde lidd gjennom 20 år ved å gjere krav på pensjonspoeng. På grunn av den gamle skatteloven var bondekvinnene dømt til å bli minstepensjonistar. Mot slutten av 1990-tallet slo retten fast at skattelovas avgjerd om eit tak på den inntekta som den andre ektefellen i felles bedrift kunne tene, var i strid med likestillingsloven. NBK har arbeidd vidare med å få til ei ordning som kunne gje dei som hadde blitt ramma av denne avgjerda i loven høve til å få ei frivillig omfordeling av pensjonsgjevande inntekt frå felles bedrift for perioden Saka ligg pr idag (2002) i Sosialog helsedepartementet som skal fremje forslag om dette. Forslaget om høve til omfordeling er dermed ikkje vedtatt og krev oppfølgjing av NBK. Skulle det verte fatta eit vedtak i positiv retning, er dette ei klar oppreising for dei som vart ramma av skatteavgjerdene tidligare. Midt på 1970-tallet gjekk NBK i bresjen for å gje kvinnene rett til å stemme og stå i produsentregistra i bøndene sine faglege og økonomiske organisasjonar. I 1988 gjorde Produsentregisteret dei nødvendige endringane slik at to namn kunne registrerast på eitt produsentnummer. Bondekvinnene har vore opptekne av bygdene sitt ve og vel heilt frå dei første lokallaga vart stifta. Den landsomfattande kampanjen Bygda vår - ditt ansvar i 1986 gav støtet til bygdeutvikling i organisasjonen. I løpet av eitt år var 400 studieringar i gang. To år seinare fylgde kampanjen Ny giv for bygdeliv i regi av NB og i samarbeid med NBU og NBK. 11

14 Historikk Oss mennesker imellom, eit studieopplegg om mellommenneskelege høve i bygdene, kom i 1995, og i 1999 var studieopplegget Det gode bygdemiljø ferdig. Målet var, er og vil vere å inspirere og medverke til utvikling av levande og attraktive bygdemiljø. Allereie på 1930-talet var bondekvinnelaga engasjert i internasjonalt hjelpearbeid gjennom Finlands-hjelpa og ved medlemsskapet i den største internasjonale kvinneorganisasjonen for bondekvinner og husmødre, ACWW, frå NBK har hatt fleire eigne hjelpeprosjekt. NBK gjekk til dømes i 1986 inn for å støtte et grønsaksprosjekt i Gambia. Prosjektet gjekk ut på at kvinnene sjølv skulle få jord og stå for dyrking og sal. Det var 13 slike prosjekt i Vest-Gambia, og desse omfatta kvinner. NBK støtta to av prosjekta, Bakau og Lamin, med bortimot 700 medlemmer. Målet var blant anna å auke sjansane for sysselsetting og inntekta for kvinnene, auke forbruket av grønsaker og dermed syte for eit meir variert kosthald, vidareutvikle marknadsførings- og omsettingsledd og betre kvaliteten og dermed gjere hotell og restaurantar mindre avhengig av import. I 1993 starta NBK opp eit samarbeid med estiske bondekvinner. Utfordringa her låg i å hjelpe kvinner i tidlegare østblokkland til å byggje opp att organisasjonane sine for på nytt å bli nyttige reiskapar i den demokratiseringsprosessen som gjeng føre seg, slik at også kvinnene skal ha påverknad. Eit år etter oppstart drog medlemmer i NBK til Estland for å halde kurs i organisasjonskunnskap for bondekvinner. Norges Bondekvinnelag bestemte i 1995 å gå inn med midlar i eit samvirkeprosjekt for kvinner i Mellom-Amerika. Støtta frå NBK retta seg spesielt mot Guatemala. Dette prosjektet hadde nesten same type målsetting som samarbeidet med estiske bondekvinner. Gjennom opplæring og ved å fremje kvinner sine interesser, skulle prosjektet motivere kvinnene til å ta på seg tillitsverv og vere med i avgjerdsprosessar i organisasjonane sine. Det siste hjelpearbeidet NBK har engasjert seg i er Senegal-prosjektet. Prosjektsamarbeidet med UNCAS-CF-kvinnenemnd i Senegal starta opp i 1999 og skal vare i fem år. Den sentrale Kvinnenemnda administrerer opplæring av lokale kvinnegrupper og låner dei pengar til tiltak som sikrar eit betre tilvere. NBK sine ønske og mål for prosjektet er at det skal byggje på respekt og at det skal utviklast kulturforståing på begge sider, der utveksling og gjensidige besøk er ein viktig del av programmet. 12

15 1.4 Arbeidsform Alt frå dei første åra av vart det i Norges Bygdekvinnelag sett ned nemnder, styre og utval som fekk sine spesielle oppgåver. Som følgje av utvalsmodellen, ein organisasjonsmodell som vart vedtatt oktober 1989, vert arbeidet sentralt no delt opp i fem faste utval: Internasjonalt utval, kvinnepolitisk utval, landbrukspolitisk utval, miljøutval og profileringsutval. Av permanente utval/fond opp gjennom åra kan ein nemne Kvinnenes Nybrottsfond, Bondekvinnenes Feriefond og Norges Bondekvinnelags Rasjonaliseringsutval. Elles har NBK hatt ei rekke eingongsutval, det vil seie utval som har hatt konkrete oppgåver over ein tidsbestemt periode. Strategiutvalet som arbeidde fram organisasjonsmodellen og styringsgruppa for organisasjonsutviklingsprosessen som vart gjennomført i , er to eksempel på slike eingongsutval. NBK har også hatt fleire fellesutval med Norges Bondelag, Norges Bygdeungdomslag og andre organisasjonar og samanslutningar opp gjennom åra, t.d. Odelsjenter 1990 og Ny giv for bygdeliv. Historikk 1.5 Nokre faste utval og fond Bondekvinnenes Hjelpefond (før Kvinnenes Nybrottsfond) vart oppretta i 1931, og er fortsatt i aktivt arbeid. Formålet med fondet er å hjelpe (opprinneleg bureisarar) medlemmer av Norges Bygdekvinnelag og/eller jordbrukarar som grunna sjukdom, uhell eller ulykke har kome i økonomiske vanskar. Det vart samla inn pengar som vart delt ut igjen etter kvart, og det aller meste av fondet sine inntekter vart (og vert framleis) samla inn av lokallaga. Tidlegare støtta Norsk Hydro Nybrottsfondet sitt arbeid med ei pengegåve tilsvarande 10 tonn fullgjødsel! Når det gjeld søknad og meir informasjon om Bondekvinnenes Hjelpefond, sjå kapittel 9. Bondekvinnenes Feriefond vart oppretta alt i Fondet vart finansiert mellom anna av gåver frå organisasjonar og bedrifter. Alle fylkeslag arrangerte ei tid sine ferieveker. Statstilskotet vart nytta som eit rammebeløp. Resten av ferieopphaldet vart dekka av Bondkvinnenes Feriefond som gav eit beløp pr. deltakar, og resten vart dekka av fylkes- og lokallag. Fleire av fylkes- og lokallaga har seinare oppretta eigne feriekasser med tilskot frå blant anna distriktet sine økonomiske organisasjonar og bonde- bygdekvinnelag. I 1996 vart fondet lagt ned etter at det i fleire år hadde arrangert ferieveker der deltakarane betalte det meste av opp- 13

16 Historikk haldet sjølv. Fleire av fylkeslaga arrangerer no ferieturar for medlemmene til stader i inn- og utland. NBK sitt rasjonaliseringsutval (Utvalet for Hus og Heim frå 1957) vart oppretta blant anna fordi dei første oppgåvene etter frigjeringa var tiltak for å lette husmødrene sine arbeidstilhøve. Ei rekke oppmodingar vart sendt til styresmaktene om å legge inn vatn og elektrisk kraft til heimane på landsbygda. For å få materiale til å kaste lys over arbeidstilhøva i landskjøkenet, vart det utsendt eit spørjeskjema til alle bondekvinnelaga. Over 800 svar kom inn, og svara representerte over heimar. Med grunnlag i dette materialet vart det utarbeida eit mønsterkjøken, Det moderne landskjøken. Fordelinga av vaskemaskinar og symaskinar, så lenge dei var rasjonerte, vart neste oppgåve. Over 500 vaskemaskinar og 500 symaskinar vart fordelte gjennom organisasjonen. Etter namneendringa tok utvalet seg av alle dei sakene som hadde med hus og heim å gjere. I staden for sjølv å utarbeide til dømes kjøken, gjekk ein over til nært samarbeid med dei instansane som hadde dette som spesialfelt, som til dømes Statens Opplysningskontor i Husstell, Norges Standardiseringsforbund og husmorskolane. No kom ramme i heimen inn i arbeidsfeltet, møblering, belysning, val av tekstilar, fargar og så vidare. 14

17 2 Om Norges Bygdekvinnelag 2.1 NBK sine mål NBK sine mål kjem til uttrykk gjennom formålsparagrafen: Laget sitt formål er å samle alle kvinner som føler tilknyting til primærnæringane og bygdemiljøet. Norges Bygdekvinnelag er ein partipolitisk nøytral organisasjon som skal taka i vare bygdefolket sine økonomiske, sosiale og kulturelle interesser og bygge på nasjonal og kristen grunn. 2.2 Generelt Norges Bygdekvinnelag er ein kvinneorganisasjon som arbeider for kvinnene sine og bygdesamfunnet sine interesser. Medlemmene vert rekruttert frå bygdemiljøet, tettstader og byar. Det er med basis i bygdefolket sine økonomiske, sosiale og kulturelle interesser organisasjonen har hovudarbeidsområdet sitt. Men bygdesamfunnet har endra seg mykje sidan NBK vart ein sjølvstendig organisasjon i Færre sysselsette i landbruket har ført til auka avfolking i bygdene. Kravet til effektivisering er stort, og kvinnene er i dag ofte både dobbelt- og trippelarbeidande. Menneskja lever ofte isolert både innanfor familien, som einslege og på arbeidsplassen. Den raske utviklinga i dag krev eit sterkt engasjement av enkeltpersonane i samfunnet. Auka aktivitet i lokalmiljøet må vere eit krav for alle lag. Innanfor våre eigne kommunar bør vi vere med på å bestemme i dei saker som har med nærmiljøet vårt å gjere, det vere seg skolar, vegar, bumiljø, barnehagar, dagheimar, eldreomsorg og kulturtiltak. Dei frivillige organisasjonane har i dag ein naturlig plass mellom offentlege styringsorgan og yrkesretta interesseorganisasjonar. Organisasjonen har ei viktig oppgåve i å skolere kvinner til å påverke det samfunnet vi skal ha i fram- 15

18 Om Norges Bygdekvinnelag tida. NBK samarbeider med andre organisasjonar og instansar i ulike spørsmål som vedkjem kvinnene i samfunnet. Det er i organisasjonane nye folk vert lærte opp til å påverke på framtidas samfunn. Det ideelle framtidsbiletet, slik det er beskrivi i Strategidokument for Norges Bondekvinnelag (2001), inneber at NBK står fram som ein sjølvstendig bygdeorganisasjon og ein synleg kultur- og forbrukarorganisasjon med bakgrunn i primærnæringane. Hovudsatsingsområda ligg innafor kultur, mat, miljø, informasjon og organisasjonsutvikling. Fellesskapstanken er eit av organisasjonen sine føremoner, og miljøet skal inspirere til idéutvikling og nyskaping. Til grunn for alt arbeid i organisasjonen ligg tanken om likeverd og same høve til val for alle utan omsyn til kjønn, etnisk tilknyting, alder og bustad. Organisasjonen er generasjonane sin møteplass. 2.3 Korleis NBK er bygd opp Norges Bygdekvinnelag ein medlemsstyrt organisasjon ca medlemmer Styrande organ 628 lokallag Styret i lokallaget Årsmøtet i lokallaget 18 fylkeslag Styret i fylkeslaget Årsmøtet i fylkeslaget Styret i NBK m/arbeidsutvalg Årsmøtet i NBK Sekretariat 16

19 3 Kvinner Primærnæringane jordbruk, skogbruk, fiske og fangst har tradisjonelt vore basis for sysselsetting og busetting i distrikta. Det har vore brei politisk semje om at landbruket er viktig for å oppretthalde levande bygder. Men dei siste åra er denne haldninga sterkt svekka. Overgangen til eit tollbasert importvern og auka internasjonalisering av handelen gjennom WTO, har blant anna ført til store krav om effektivisering og press på næringa. Årleg (pr. 2002) vert om lag bruk lagt ned, noko som også gjev negative ringverknadar til anna distriktsnæring. Stadig fleire kvinner vert pressa ut av næringa, ofte inn i andre yrke og i verste fall til arbeidsløyse og tvangsflytting. Det er store regionale forskjellar i kvinnesysselsettinga. I svært mange kommunar er derfor kvinneunderskotet ein realitet. Spesielt er det slik i aldersgruppa år. Dette verkar alarmerande med tanke på reproduksjon og oppretthalding av busettinga i distrikta. Utfordringane framover er store. 17

20 Kvinner Tidlegare vart kvinner tradisjonelt rekruttert til landbruket gjennom ekteskap. Garden var for mange både heim og arbeidsplass. I 1970-åra skjedde det ein eksplosjonsarta vekst med omsyn til at i kvinnene tok del i yrkeslivet utanom garden. Mange kvinner gjekk samtidig frå ulønna arbeid til lønna. I dag finn vi distriktskvinnene i deltids- og heiltidsarbeid. Kvinner i dag ynskjer ikkje å tilpasse seg mannen sitt yrke. Den jamne auka av kvinnelege søkjarar til fagskolar, høgskolar og universitet viser at kvinnene utgjer i mange tilfelle over 50% av studentane. Dei ynskjer å ta utdanning for om mogleg å få betre økonomi, sosiale gode, status og høve til å vere med å påverke. Etter avslutta utdanning er det viktig å få ungdommen tilbake til distrikta. Dette betyr at kommunane må leggje til rette slik at det vert attraktivt å flytte tilbake. Ein variert arbeidsmarknad, god infrastruktur og skole- og barnehagetilbod er viktige element i denne samanhengen. Det ser derfor ut til å vere nødvendig: å styrke kvinnesysselsettingen i mange distrikt/kommunar. at det i større grad er høve til å ta utdanning og kompetansegjevande kurs i distrikta. at samfunnet held fram med å motivere og kvalifisere kvinner til å skape eiga verksemd. at barnehage- og omsorgstilboda vert auka. at omsorgslønn for dei som steller sjuke og tungt pleietrengande vert realitet for alle. å styrke den kvinnelege bonden sine høve til eiga inntekt, sosiale gode med meir. Fleire lover har i dei seinare åra gjort sitt til å gje kvinnene i landbruket større formell likestilling, eksempelvis Lov om odelsrett og åsetesrett frå 1974, Likestillingsloven frå 1979 og Skatteloven frå Lov om odelsrett og åsetesrett inneheld reglar som gjev kvinner og menn født etter 1964 lik rett til odel. Frå og med inntektsåret 1987 kunne brukarparet dele inntekta etter faktisk arbeidsinnsats, noko som var ein kvinnepolitisk seier. Inntekta gav med det kvinnene i landbruket rett til sjukepengar, lønn under svangerskap og pensjonspoeng på lik linje med andre kvinner i samfunnet. 18 Den odelsloven vi har i dag opner i prinsippet for at halvparten av bøndene i framtida vil vere kvinner. Men det endelege val av utdanning og yrke bygger i tillegg til eigne interesser også på påverknad frå heim,

21 venner, media, skolar og samfunn. NBK arbeider saman med landbruksorganisasjonane for å skape positive forhold til rekruttering generelt og rundt odelsjenta spesielt slik at ho kan velje fritt. Eitt er sikkert, vi har bruk for jentene i bygde-norge. Det har vore og er framleis eit tankekors at kvinnene og deira interesser for ein stor del manglar representasjon der avgjerder vert teke. Men det vert gjort ein innsats frå landbruksorganisasjonen si side for å få kvinnene med. Kvinner Distriktspolitikken har lenge vore svært mannsdominert, likestillingspolitikken har i stor grad vore sentrumsdominert og kvinneperspektivet har mangla i regionalforskinga. NBK har lenge arbeidd saman med ei rekkje kvinneorganisasjonar for å få fleire kvinner inn i politikken. På Stortinget utgjer kvinnene i dag (2002) 36%, i Regjeringa 42% og i kommunestyra 34%. Dette er ikkje tilstrekkeleg. For å få reell påverknad må kvinnene vere der avgjerder vert teke. Kvinner har til alle tider tilført kulturlivet og samfunnet store ressursar gjennom tradisjonar, opplysningsverksemd, miljø- og omsorgsarbeid. Med ulike erfaringar, utdanning, haldningar og verdiar vil kvinnene av i dag bety mykje for bygdeutviklinga i framtida og gje lokalsamfunnet, næringslivet og politikken ein ny dimensjon. Det vil til sist vere politikarane som avgjer kva slags Noreg vi vil få. Men eitt er sikkert: Som kvinner og enkeltmenneskje må vi slutte å tru at andre skal skape noko for oss. Det er ikkje rom for likesæle. Vi må vere med, engasjere oss, ta utfordringar og ansvar. Vi må derfor påverke til utvikling og vere opne for forandringar, men ikkje gløyme den kulturarven som distriktskvinnene ber med seg. Dette er ein viktig ballast å ta med seg. I distrikta er det enno lang veg fram til likestilling. Ein må arbeide for at kvinnene skal få det dei rettmessig fortener: Eit jobbtilbod i distrikta, eit akseptabelt inntektsnivå og sosiale gode slik som andre. 19

22 4 Å stifte eit bondeeller bygdekvinnelag NBK som organisasjon er ikkje fullt utbygd før alle kvinner i bygdesamfunnet får høve til å bli medlem i eit bonde-/bygdekvinnelag. Ein må derfor stadig arbeide for å stifte nye lag og få fleire medlemmer. Større eller mindre grupper i ei bygd kan gå saman og stifte eit bondeeller bygdekvinnelag. Laget kan vedta normalvedtekter eller avvik frå desse. Formålsparagrafen må vedtakast utan endringar. Avvik frå normalvedtekter og endring av lokallaget sitt namn må oversendast fylkeslaget og må godkjennast av styret i NBK. For å få ein god start er det nødvendig med godt arbeid på førehand. Ta gjerne kontakt med andre lokallag for få hjelp/støtte. Er det grunnlag for å starte eit nytt lag, bør det inviterast til eit førebuande møte. Møtet må gjerast kjent med plakatar, brev, annonser og liknande. Ein representant frå fylkeslaget eller hovudorganisasjonen bør inviterast til møtet for å orientere om organisasjonen. Det bør på førehand vere kontakt med sekretariatet for å få tilsendt materiell, slik som vedtekter, handbøker, arbeidsprogram, informasjon om NBK m.m. 20 Sakliste for møtet kan sjå slik ut: Opning med orientering om formålet med møtet v/ ein av initiativtakarane. Orientering om NBK v/ representant frå fylkeslaget eller hovudorganisasjonen. Høve til spørsmål. Stifting av laget og teikning av medlemmer. Vedtak om namn på laget. Val av tillitsvalte etter vedtektene. Arbeidet framover.

23 Dersom det er vanskeleg å få valt eit styre på det første møtet, kan det veljast eit arbeidsutval som førebur saker til neste møte. Når laget er stifta, må det sendast skriftleg melding til fylkeslaget og hovudorganisasjonen med opplysning om: Namn på laget, stiftingsdato, liste over tillitsvalte og medlemsliste. Eventuelle avvik frå normalvedtekter må sendast til styret i NBK for godkjenning. Nye lag betaler ikkje kontingent til fylkeslaget eller hovudorganisasjonen i stiftingsåret, men ein bør krevje inn kontingent som kan brukast som startkapital i laget. Etter at NBK-kontoret har fått melding om stiftinga av laget, vil nødvendige papir og materiell bli sendt styret og medlemmene. Medlemmene vil også få tilsendt medlemsbladet NBK-nytt. Å stifte eit bonde- eller bygdekvinnelag 21

24 5 Lokallaga 5.1 Generelt Alle som sluttar opp om NBK sin formålsparagraf kan bli medlem i NBK. Medlemmene skal vere organisert i lokallag. Dersom det ikkje er noko lokalt bonde-/bygdekvinnelag: Sjå vedtektene 3a. Medlemmene er den berande krafta i organisasjonen. Organisasjonen er derfor avhengig av sterke og aktive lokallag der medlemmene engasjerer seg. Gjennom aktiv deltaking i lokallaga får medlemmene påverknad i organisasjonen. Samtidig er dei pådrivarar i bygdesamfunnet og arbeider til beste for lokalmiljøet. Oppgåvene vil i første rekke gjelde medlemmene i laget og folk i bygda eller kommunen. Laget tek del i eit landsomfattande kvinnefellesskap. Saker frå fylkes- og hovudorganisasjonen må behandlast grundig i lokallaget. På den måten får medlemmene høve til aktivt å påverke organisasjonen sine synspunkt i viktige saker. Det kan vere enkelte oppgåver frå fylkes- og hovudorganisasjonen som ikkje vil passe like godt i alle lag. Dette må det enkelte lokallag vurdere. NBK sentralt og på fylkesplan har som første oppgåve å gje hjelp og impulsar til arbeidet i lokallaga og vidareføre dei sakene som medlemmene tek opp gjennom lokallaga. Laga arbeider i samsvar med formålsparagrafen og NBK sine normalvedtekter. Vidare er grunnlaget for aktiviteten arbeidsplanar og eventuelle retningsliner som årsmøta har vedtatt. Avvik frå normalvedtekter må godkjennast av styret i NBK. Årsmøtet i lokallaget skal vere avvikla før 1. november. 22 På alle plan i organisasjonen er det gjensidig representasjon i bondelag og bygdeungdomslag. Alle er fullverdige styremedlemmer hos kvarandre med stemmerett.

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

Kap 1 Innleiande fastsettingar

Kap 1 Innleiande fastsettingar Kap 1 Innleiande fastsettingar 1-1 Organisasjon og virkeområde Namnet til klubben er Kvam Hundeklubb, og vert forkorta til KHK. Klubben er sjølvstendig rettssubjekt og er å rekna som eiga juridisk eining.

Detaljer

STORD IDRETTSLAG. STORD IDETTSLAG LOVHEFTE LAGSNAMN 1 FØREMÅL 2 ORGANISATORISK TILKNYTING. Revisjon. 2009

STORD IDRETTSLAG. STORD IDETTSLAG LOVHEFTE LAGSNAMN 1 FØREMÅL 2 ORGANISATORISK TILKNYTING. Revisjon. 2009 Revisjon. 2009 LAGSNAMN Laget sitt fulle namn er Stord Idrettslag (Forkorta til S.I.L) 1 FØREMÅL LOVHEFTE FOR Laget er sjølveigande og firttståande med berre personlege medlemmer. Laget sitt føremål er

Detaljer

ORGANISASJONSHÅNDBOK FOR NORGES BYGDEKVINNELAG. Mjølkerampa EN AV MANGE MØTEPLASSER

ORGANISASJONSHÅNDBOK FOR NORGES BYGDEKVINNELAG. Mjølkerampa EN AV MANGE MØTEPLASSER ORGANISASJONSHÅNDBOK F O R N O R G E S B Y G D E K V I N N E L A G ORGANISASJONSHÅNDBOK FOR NORGES BYGDEKVINNELAG Mjølkerampa EN AV MANGE MØTEPLASSER Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland 0135 OSLO

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Laget har sete i Stranda kommune, og er medlem av Idrettsrådet i kommunen.

Laget har sete i Stranda kommune, og er medlem av Idrettsrådet i kommunen. zec~x S -t. x-_r~ ct_ E c~ x c~ -e. t.1 Stifta den 15. august 1914 Vedteke av årsmøte den~ seinare endringar, seinast av Godteke av Idrettsstyret den 5 I. FOFU IÅL Laget er sjelveigande og frittståande

Detaljer

Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge

Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge Sak L09-15 Vedtektsendringer Vedlegg 1: Vedtekter med forslag til endringer Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge Med endringer vedtatt av landsmøtet på Bjerkem, mars 2014 og forslag til endringer fra

Detaljer

Unios vedtekter. nynorsk utgåve

Unios vedtekter. nynorsk utgåve Unios vedtekter nynorsk utgåve 1 2 Nynorsk versjon er basert på Unios vedtekter, vedtatt av representantskapet 11. desember 2013. 1 2 Namn Namnet på organisasjonen er Unio. Hovudmål Unio er ein partipolitisk

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Etablering og drift av kraftselskap

Etablering og drift av kraftselskap Etablering og drift av kraftselskap Småkraftseminar i Målselv 02.06.2010 Målselv 02.06.2010 1 Vi får Norge til å gro! Kva for selskapstypar er aktuelle? Aksjeselskap er den vanlegaste selskapstypen Nesten

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Foretaket er eit samvirkeforetak og foretaket sitt namn er Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA.

Foretaket er eit samvirkeforetak og foretaket sitt namn er Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA. VEDTEKTER FOR SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG SA 1 Organisasjon Foretaket er eit samvirkeforetak og foretaket sitt namn er Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA. 2 Virkeområde og forretningskontor Foretaket

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Styremøte 9. og 10. februar i Bergen

Styremøte 9. og 10. februar i Bergen Styremøte 9. og 10. februar i Bergen 1/05 Godkjenning av referat frå sist styremøte. Godkjend utan merknader 2/05 Sakliste til årsmøte 2004. Sakslista vart gjennomgått! Det må informerast om middag på

Detaljer

4 Medlemmene som måtte få kjennskap til ulovlig jakt eller fiske har plikt til å melde frå om dette til foreininga sitt styre.

4 Medlemmene som måtte få kjennskap til ulovlig jakt eller fiske har plikt til å melde frå om dette til foreininga sitt styre. Vedtekter Rev. 2: Vedtatt på årsmøte 13.02.2010, erstatter rev. 1, 27.02.2009 1 Foreininga sitt namn er Etne Jeger- og Fiskerforening (EJFF). Foreininga sitt hovudformål er: 2 Å vera ein aktiv interesseorganisasjon

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge

Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge 1 Organisasjonen sitt namn og sete Namnet til organisasjonen er Oikos - Økologisk Norge. Oikos har sete og verneting i Oslo. 2 Føremål Oikos - Økologisk Norge er ein

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Motivasjon, samarbeid, kommunikasjon

Motivasjon, samarbeid, kommunikasjon Motivasjon, samarbeid, kommunikasjon På sitt beste er organisasjoner tilrettelagt slik at de både oppfyller kollektive målsettinger og dekker individuelle behov På sitt verste kan organisasjoner være så

Detaljer

REGLEMENT FOR POLITISKE UTVAL

REGLEMENT FOR POLITISKE UTVAL REGLEMENT FOR POLITISKE UTVAL Vedteke i Kommunestyret Dato : 18.2.2004 Sak : 04/2004 15.11.03 - Reglement for politiske utval 2003 2007 K-sak? - side 1 1. KOMMUNESTYRET OG ANDRE FOLKEVALDE ORGAN SIN RETT

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS) Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/1597-12483/2013 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 04.06.2013 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/13 Ungdommens kommunestyre 11.06.2013 72/13 Kommunestyret 20.06.2013

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra

Detaljer

Vedtekter for Lærdal båteigarlag

Vedtekter for Lærdal båteigarlag Vedtekter for Lærdal båteigarlag Nye,reviderte vedtekter gjeld frå 13. mars 2012. Dei vart vedtekne av årsmøtet 2012 same dato. Desse erstattar vedtektene for Lærdal båteigarlag frå skipingsdatoen 17.

Detaljer

Fylkesårsmøte 7.-8. februar 2009 Ole Bull Akademiet, Voss. Sakshefte 1

Fylkesårsmøte 7.-8. februar 2009 Ole Bull Akademiet, Voss. Sakshefte 1 Fylkesårsmøte 7.-8. februar 2009 Ole Bull Akademiet, Voss Sakshefte 1 Praktisk informasjon om fylkesårsmøte og nominasjonsmøte 2009 Velkommen til mønstring! Velkommen til ordskifte! Velkommen til fest!

Detaljer

Vedtekter for Fusa Kraftlag

Vedtekter for Fusa Kraftlag - 1 - Vedtekter for Fusa Kraftlag Gjeldane frå 01.01.2011 1 Namn Føretaket sitt namn er Fusa Kraftlag SA. 2 Føremål. Fusa Kraftlag SA er eit ålmennyttig samvirke med skiftande medlemstal og kapital. Føremålet

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Per Øyvind Tveiten - leiar, Mari Skeie Ljones nestleiar, Helene M. Bolstad - nestleiar, Jan Heier, Olav Luksengård Mjelva, Tove Leinslie, 1.

Per Øyvind Tveiten - leiar, Mari Skeie Ljones nestleiar, Helene M. Bolstad - nestleiar, Jan Heier, Olav Luksengård Mjelva, Tove Leinslie, 1. Referat Til stades: Per Øyvind Tveiten - leiar, Mari Skeie Ljones nestleiar, Helene M. Bolstad - nestleiar, Jan Heier, Olav Luksengård Mjelva, Tove Leinslie, 1.vara Frå administrasjonen: Linda Dyrnes dagleg

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

LOV FOR BONDEUNGDOMSLAGET I OSLO. (Skipa 15. oktober 1899) (Lova sist endra 18. mars 2015)

LOV FOR BONDEUNGDOMSLAGET I OSLO. (Skipa 15. oktober 1899) (Lova sist endra 18. mars 2015) LOV FOR BONDEUNGDOMSLAGET I OSLO (Skipa 15. oktober 1899) (Lova sist endra 18. mars 2015) 1 LAGSFØREMÅLET Laget vil samla norsklyndt bondeungdom til samvære på heimleg grunn og gjeva landsungdom i hovudstaden

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 12.12.2006 120/06 SILA

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 12.12.2006 120/06 SILA Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 12.12.2006 120/06 SILA Avgjerd av: Kvam heradsstyre Saksh.: Sigrid Laupsa Arkiv: N-016 Objekt: Arkivsaknr

Detaljer

Dok.dato: 27.09.2011 Vår Ref: 2011001929-1 Arkiv: N-025 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE

Dok.dato: 27.09.2011 Vår Ref: 2011001929-1 Arkiv: N-025 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE Dok.dato: 27.09.2011 Vår Ref: 2011001929-1 Arkiv: N-025 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE 1 REGLEMENT FOR SUND KOMMUNESTYRE 1. SAKSFØREBUING TIL KOMMUNESTYRET Administrasjonssjefen skal sjå til at dei saker

Detaljer

Velkommen til årsmøte for KORSSUND DYKKEKLUBB. Dale, 09. februar 2013

Velkommen til årsmøte for KORSSUND DYKKEKLUBB. Dale, 09. februar 2013 Velkommen til årsmøte for KORSSUND DYKKEKLUBB Dale, 09. februar 2013 ÅM 1-2013 ÅM 2-2013 ÅM 3-2013 ÅM 4-2013 ÅM 5-2013 ÅM 6-2013 ÅM 7-2013 ÅM 8-2013 ÅM 9-2013 ÅM 10-2013 ÅM 11-2013 ÅM 12-2013 ÅM 13-2013

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Referat frå årsmøtet i Leikarringen i Bondeungdomslaget i Oslo 25. februar 2014 i Lagsrommet, Rosenkrantz gate 8 kl. 19

Referat frå årsmøtet i Leikarringen i Bondeungdomslaget i Oslo 25. februar 2014 i Lagsrommet, Rosenkrantz gate 8 kl. 19 Referat frå årsmøtet i Leikarringen i Bondeungdomslaget i Oslo 25. februar 2014 i Lagsrommet, Rosenkrantz gate 8 kl. 19 Til stades på møtet: 15, alle med røysterett Sak 1 Opning av møtet 1.1 Godkjenning

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Ove Fekene, Kristin S. Torson, Janne Brøndbo, frå Bygdearkivet: Syver Hjelmen, Berit Marie Sørhøy og Kristofer Eitrheim

Ove Fekene, Kristin S. Torson, Janne Brøndbo, frå Bygdearkivet: Syver Hjelmen, Berit Marie Sørhøy og Kristofer Eitrheim MØTEPROTOKOLL Hovudutval for Livsløp Dato: 26.01.2012 kl. 12:00 Stad: Hemsedal Folkebibliotek Arkivsak: 12/00010 Tilstades: Møtande varamedlemer: Forfall: Andre: Protokollførar: Håvard Venås (KrF), Øyvind

Detaljer

Referat frå årsmøte i Jotunfjell Fjordane EHK, Vågå Hotell 13.februar 2010.

Referat frå årsmøte i Jotunfjell Fjordane EHK, Vågå Hotell 13.februar 2010. Referat frå årsmøte i Jotunfjell Fjordane EHK, Vågå Hotell 13.februar 2010. Sakliste 1. Godkjenning av innkallinga. 2. Godkjenning av sakliste. 3. Val av teljekorps. 4. Val av to personar til å skrive

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H)

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) Kviinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Are Traavik

Detaljer

TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP

TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP Revidert 2009 NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1 MÅLET MED TEVLINGA Denne tevlinga er ny av 2009, og fremstår som en hybrid mellom Dialekttevling, NBU-quiz og Musikktevling altså

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap)

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 64 Departement Barne, likestillings

Detaljer

VEDTEKTER FOR RYSSHOLMEN BÅTEIGARLAG

VEDTEKTER FOR RYSSHOLMEN BÅTEIGARLAG VEDTEKTER FOR RYSSHOLMEN BÅTEIGARLAG 1. LAGETS NAMN. Lagets namn er Ryssholmen båteigarlag. 2. LAGETS FORMÅL. Lagets formål er å bygge og drive ei trygg og god småbåthamn ved Ryssholmen, samt ta vare på

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

RETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL KULTURARBEID I GOL KOMMUNE.

RETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL KULTURARBEID I GOL KOMMUNE. RETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL KULTURARBEID I GOL KOMMUNE. 1. TILSKOTSFORMER. Det kan søkjast om: Tilskot til lokale organisasjonar. Søknadsfrist: innan 30. april Tilskot til regionale organisasjonar. Søknadsfrist:

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE KAP. 1. FIRMA, KONTORKOMMUNE, FORMÅL 1-1 SpareBank 1 Søre Sunnmøre er skipa den 17. september 1853. Vedtektene vart godkjende første gongen ved høieste Resolution

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Vedtekter. For. NBF Sogn & Fjordane

Vedtekter. For. NBF Sogn & Fjordane Vedtekter For NBF Sogn & Fjordane Vedteke og gjort gjeldande av krinsting den 28. april 2002. Endra kretsting 18. april 2004 1 INNHALD 2 Kapittel 1 Basisvedtekter 3 Verkeområde, 1-1 3 Organisering, formål

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Vedtekter for Landbrukstjenester Sør SA

Vedtekter for Landbrukstjenester Sør SA Vedtekter for Landbrukstjenester Sør SA 1 Organisasjon. Landbrukstjenester Sør SA, org. nr. 979 271 603, nedafor kalla laget, er eit andelslag etter samvirkeprinsipp med avgrensa økonomisk ansvar (SA),

Detaljer

Stemnehandboka for NKSF

Stemnehandboka for NKSF Stemnehandboka for NKSF I 2003 vart det bestemt å ha ei rulleringsliste for songarstemne 3 plassar kvart år, eit i Nordfjord, eit i Sunnfjord og eit i Sogn alle kor kan arrangere sjølv om dei er store

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Tysdag 10. mars 2015 kl. 19.00 på Bryne Kro & Hotell

Tysdag 10. mars 2015 kl. 19.00 på Bryne Kro & Hotell JORDVERNFORENINGEN I ROGALAND Velkommen til årsmøte Tysdag 10. mars 2015 kl. 19.00 på Bryne Kro & Hotell (merk tida) Nils Vagstad Forskningsdirektør i Bioforsk på Ås: Lokalt jordvern, sett i eit globalt

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Støtteordningar og søknader

Støtteordningar og søknader Støtteordningar og søknader Dette er eit emne tillitsvalde og medlemer er svært interessert i. Filosofien er enkel: Får vi tak i pengar kan vi skape meir aktivitet. Samtidig skjer det stadig endringar

Detaljer

Referat frå Årsmøte i Flåm Musikklag Laurdag 16.06.07 på Holo Gardstun

Referat frå Årsmøte i Flåm Musikklag Laurdag 16.06.07 på Holo Gardstun Referat frå Årsmøte i Flåm Musikklag Laurdag 16.06.07 på Holo Gardstun Det var 16 medlemmar og 1 støttemedlem tilstades Sak 1 Konstituering a) Godkjenning av innkalling og saksliste Det var ein merknad

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

NIURI EN INTERKULTURELL MØTE-OG KURSPLASS FOR KVINNER I INDRE SOGN.

NIURI EN INTERKULTURELL MØTE-OG KURSPLASS FOR KVINNER I INDRE SOGN. PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID. RAPPORT. SOGNDAL FOLKEHØGSKULE 2003. NIURI EN INTERKULTURELL MØTE-OG KURSPLASS FOR KVINNER I INDRE SOGN. Bakgrunn. Sogndal kommune har i de seinare åra teke i mot mange flyktningar

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer

DATO: 10.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Val av styremedlemmer til styra i helseføretaka - føringar for val av representantar

DATO: 10.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Val av styremedlemmer til styra i helseføretaka - føringar for val av representantar STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 10.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Val av styremedlemmer til styra i helseføretaka - føringar for val av representantar ARKIVSAK:

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 25.05.10 Kl.: 12.00 18.30 Stad: Formannskapssalen Saknr.: 08/10 22/10 MØTELEIAR Amram Hadida (Ap) DESSE MØTTE Odd Martin Myhre (FrP) Ola Malvin Lomheim

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 07.12.11 Kl.: 10.00 14.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 34/11 42/11

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 07.12.11 Kl.: 10.00 14.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 34/11 42/11 kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 07.12.11 Kl.: 10.00 14.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 34/11 42/11 MØTELEIAR Helga Nøtland Auestad (Krf) DESSE MØTTE Gro Rydland (SP) Ove Gjerde (Ap) Johannes

Detaljer

Sakliste: Saknr. Sak 29/13 Godkjenning av innkalling og sakliste

Sakliste: Saknr. Sak 29/13 Godkjenning av innkalling og sakliste Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 10.9.2013 Kl.: 12.00 13.15 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 29/13 35/13 MØTELEIAR Johan Inge Særsten (Frp) DESSE MØTTE Jens Arne Stautland (Krf) Peggy

Detaljer