Kongsberg Kommune Verdivurdering av grøntområder og løkkelandskap- Innspill til kommuneplan for Kongsberg Utgave: 1 Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kongsberg Kommune Verdivurdering av grøntområder og løkkelandskap- Innspill til kommuneplan for Kongsberg Utgave: 1 Dato: 2012-04-25"

Transkript

1 Kongsberg Kommune Verdivurdering av grøntområder og løkkelandskap- Innspill til kommuneplan for Kongsberg Utgave: 1 Dato:

2 Verdivurdering av grøntområder og løkkelandskap- Innspill til kommuneplan for Kongsberg 2 Kongsberg Kommune Asplan Viak AS

3 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kongsberg Kommune Verdivurdering av grøntområder og løkkelandskap- Innspill til kommuneplan for Kongsberg Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: Lagringsnavn Verdivurdering av grøntområder og løkkelandskap- innspill til kommuneplan for Kongsberg Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Verdivurdering av LNF-områder- innspill til kommuneplan (Basert på tilbud ): Verdivurdering av LNF- områder i Kongsberg opp mot utbygging og "bergarbeiderens kulturlandskap". Flesseberg Åse Marit Rudlang Analyse;Landskap;Plan By- og tettstedsutvikling;gis / geografiske analyser;natur og miljø;kulturminne/- miljø;kommuneplanlegging Analyse;Kart og presentasjon Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Åse Marit Flesseberg Sissel Mjølsnes

4 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Kongsberg Kommune for å utarbeide en analyse av verdier i grønne områder rundt Kongsberg by. Ingebjørg Trandum har vært Kongsberg Kommunes kontaktperson for oppdraget. Åse Marit R. Flesseberg har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Kongsberg, Åse Marit R. Flesseberg Oppdragsleder Sissel Mjølsnes Kvalitetssikrer

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1Innledning...5 2Målsetninger...6 3Kriterier...7 4Metodikk...8 5Analysekart grønnstruktur...9 6Analysekart bergarbeiderens jordbrukslandskap Sammenstilling Forslag til områder Forslag til reguleringsformål og retningslinjer Videre arbeid...16

6 1 INNLEDNING I forbindelse med rullering av kommuneplan for Kongsberg, skal det gjøres en vurdering av grønne områder rundt og i byen. Analysen skal finne områder som skal skjøttes som løkker, Områder som skal reguleres med tanke på formidling av løkkelandskapet, områder som ikke skal skjøttes og ikke bygges ut. Ei prosjektgruppe med representanter fra Buskerud Fylkeskommune og Kongsberg kommune har deltatt i arbeidet med råd og vurderinger.

7 2 MÅLSETNINGER Følgende målsetninger og kriterier for verdisettingen. Tema Friluftsliv: Sikre grøntområder nær boligbebyggelse, skole og barnehage, samt korridorer ut til de grønne områdene. Tema bergarbeiderens kulturlandskap: Bevare et spekter av løkker og fegater som formidler bergarbeiderens kulturlandskap i dybde og bredde. Med bevaring menes det at områdene ikke endrer arealstatus eller formål, men legges ut til grøntområder i kommuneplan. Skjøtsel er opp til hver grunneier å sørge for, slik det er i dag. Områder som er i bruk vil da holde seg åpne, mens områder som ikke brukes vil gro igjen. For de fleste av områdene vil bruken består i tur- og friluftsaktivitet, mens løkkedrift, slik det gjøres på Bergeløkka er lite sannsynlig å få til andre steder. Sammenfallende høye verdier for friluftsliv og bergarbeiderens kulturlandskap vil gi størst måloppnåelse.

8 3 KRITERIER LNF: Nærhet til bolig, skole og barnehage Står i kommuneplanen i dag, og bør videreføres. God ferdselsåre/ tilgjengelighet Ferdselsårene fra bebyggelsen og ut i det grønne. Sikre at eksisterende boligområder har gode ferdselsårer ut i det grønne, gjennom nye boligområder. Gode korridorer kan også fungere som en berikelse av turmulighetene meter bredde fungerer godt på Gamlegrendåsen og er det som anbefales i Håndbok 23 fra DN. Turmål Områder som er eller leder fram til viktige turmål rundt byen, eksempelvis Stanga. Identitetsbærer Punkter i det grønne som det er knyttet identitet til og som er en berikelse av Kongsberg, eksempelvis Håvet eller Beckerkjøkkenet. Viktige/tydelige stier De tydelige stiene er stier som er intensivt i bruk. Områder som er mye i bruk tillegges stor verdi. Populære turområder som er mye i bruk vil holdes åpne, som følge av bruken. Bergarbeiderens kulturlandskap: Tidsdybde Fra løkkenes opprettelse på 1600-tallet og fram til i dag. Tverrsnitt av samfunnet Folk fra alle samfunnslag eide løkker. Dette bør gjenspeiles i hva som bevares for ettertiden. Tverrsnitt av bruk Løkkene ble brukt til beite og dyrking av fôr og mat, eller en kombinasjon av dette, alt etter hva grunnforholdene og størrelser tillot. Variasjonen i dette er viktig å bevare. Sammenheng med det historiske Kongsberg Sammenhengen med det historiske Kongsberg bør tillegges vekt, da det var her løkkeeierne bodde. Lesbarhet Hvor tydelig strukturene fremstår i dag, hva er lesbart og forståelig.

9 4 METODIKK Vi tar utgangspunkt i metodikk fra «Håndbok 23 Grønn by» og «Håndbok 25 Kartlegging og verdisetting av friluftslivområder» fra Direktoratet for naturforvaltning, og tilpasser denne til oppgaven, med hovedfokus på overnevnte kriterier. Grunnlagsmateriale arbeidet bygger på: Tema: Grøntstruktur og naturressurser i Kongsberg byområde, Kongsberg kommune Løkkejordbrukets kulturlandskap på Kongsberg- bakgrunnsnotat til kommuneplan, Odd Arne Helleberg Stefan Høglin, Fossilt odlingslandskap i Kongsberg sammenfatning av en rapport från en feltinventering, 2.sept Stefan Høglin, Fossilt odlingslandskap i Kongsberg - sammenfatning av resultat från två inventeringssesonger Stefan Høglin, Lycstrukturen i Kampestad, Kongsberg Rapportering från en kartering, Kartlegging av friluftskorridorer, Kongsberg kommune Kjersti Jorunn Engseth, Løkkene på Bergstaden Kongsberg En undersøkelse av jordeiendomsforhold på Kongsberg Materialet suppleres med lokalkunnskap i vurderingene. Alle vurderinger er gjort basert på foreliggende kunnskap, uten å utføre nye registreringer i felt.

10 5 ANALYSEKART GRØNNSTRUKTUR 5.1 Nærhet til bolig, skole og barnehage Kartene viser at Kongsberg har god dekning av tilgang på grønne områder. Store deler av byen har grønne turområder liggende innen 5 minutters gange fra bolig. Barneskolene ligger ofte med direkte kontakt til grønne områder. Bare Tislegård skole ligger mer enn ti minutter fra grønne områder. Det er boligområdene i sentrum som har dårligst tilgang på grønne områder. Registreringen viser at de grønne områdene har jevnt høy verdi under dette temaet.

11 5.2 God ferdselsåre/god tilgjengelighet Rundt boligområdene er det godt utviklede stisystemer. I kartet har vi markert alle punkter der stisystemene treffer boligområdene. Kartet viser at randsonen av bebyggelsen har god tilgjengelighet til de grønne områdene. Best tilgjengelighet har feltene på Gamlegrendåsen der de grønne korridorene gir direkte kontakt til det grønne i hele området. De sentrale delene av byen har ikke så god kontakt med det grønne. Men kontakten med de grønne arealene langs Lågen blir desto viktigere for byen.

12 Den nye vegen opp til Funkelia har åpnet en ny korridor ut i det grønne for beboerne langs Sandsværmoen, og har bedret tilgjengeligheten til grønne områder. God tilgjengelighet til grønne områder i randsonen rundt hele byen gir jevnt høy verdi for alle områdene.

13 5.3 Turmål Turmålenes verdi er vanskelig å veie opp mot hverandre. Verdien av turmålene i et område er

14 kanskje først og fremst mengden. Et område som inneholder flere turmål, gir større rikhet til et område. I nærturområdene rundt byen er det ganske jevnt med turmål for alle områdene. Dersom man utvider med de litt lengre turene har Knutefjell antagelig noe flere turmål, med dammer, renner, Knutetoppen og Knutehytta.

15

16 5.4 Identitetsbærer Stedsidentitetens verdi måles gjennom hvor kjent et punkt/sted er. Kronene i Håvet, og Korset er eksempler på områder med høy identitetsverdi; de fleste kjenner til dem og historien som er knyttet til dem. I Kongsberg er det Storåsen og gruveåsen som peker seg ut spesielt med mange punkter med høy identitetsverdi. Identitetsverdien knyttet til sølvverksindustrien er lagt under ett punkt kalt Gruveåsen. Om disse punktene var delt ut for hvert enkelt minne ville poenget blitt enda klarere. Vi har bevisst valgt å ikke legge inn punkter som kan gå under kategoriene turmål og identitetsverdi, under begge kategoriene, for å unngå dobbeltvekting.

17

18 5.5 Viktige/ tydelige stier Vi har ikke utført tellinger når vi har vurder hvor mye et område er brukt. Vi har tatt utgangspunkt i nettverket av stier og løyper i kartgrunnlaget fra Kongsberg kommune. Vi mener at arealet nærmest stiene er mest i bruk, dernest arealet utenfor dette. Arealene ellers er i mindre grad i bruk, men er det som gjør det til sammenhengende grønne områder. For å visualisere dette har vi lagt to buffere rundt hver sti, på henholdsvis 25 og 50 meter. Områder med tett nettverk av stier blir da fargelagt som en flate. Disse områdene har fått høyere verdi enn områder der det er langt mellom stiene. I tillegg har vi lagt på fegatene fra feltregistreringene til Buskerud fylkeskommune, for å markere hvilke av stiene som er gamle fegater. Vi vet at det kan finnes stisystemer ut over det som ligger i kommunens kartverk, men antar at de stiene som ligger i kartet er de som er mest tydelige ute i terrenget, og er mest i bruk. Kartet viser at områdene nær bebyggelsen er mest i bruk og har høy verdi, og at arealer lenger vekk fra bebyggelsen er mindre i bruk, og har lavere verdi.

19

20 6 ANALYSEKART BERGARBEIDERENS JORDBRUKSLANDSKAP 6.1 Tidsdybde (Kart «Gamle eiendomsgrenser og gårdsbruk) Områdene som først ble tatt i bruk til løkker var områdene nærmest byen. Disse områdene ble innlemmet i byen etter hvert som byen vokste. Av områdene sør for byen er det lite eller ingenting igjen. Vi ser av gamle flyfoto at Hasbergtjerndalen kan ha blitt brukt på samme måte som løkkene, og nærheten til byen tilsier at dette kan være blant de første områdene som ble tatt i bruk. Hasbergtjerndalen før Korpmoen var også blant områder som tidlig ble bebygget. Nærheten til Storåsen, samt at sølvverket eide grunnen tilsier at også dette området kan ha blitt tatt i bruk tidlig. Løkkeområdene ble utvidet utover 1700-tallet og nådde antagelig sin største utstrekning på slutten av 1700-tallet. I de bebygde delene av byen er deler av løkkestrukturen bevart i form av eiendomsgrenser. Fegatene ligger også i stor grad bevart i dagens gatestruktur. Spesielt på vestsiden, (Bergsbakkene og Håvet) er det synlig hvordan gatene går over til å bli fegater. På slutten av 1700-tallet fikk løkkebrukerne tilbud om å kjøpe løkkene som lå på sølvverkets grunn. Det var nedgangstider i sølvverket og driverne forutså nedleggelsen. Enkelte benyttet sjansen til å samle seg jord og gå over til gårdsdrift. Noen oversikt over omfanget av dette har vi ikke funnet, men vi har tatt for oss Norske Gårdsbruk fra 1948 og registrert alle gårdsnumre der det var gårdsbruk. Avgrensningen viser alle eiendommer med samme gårdsnummer som gården. Faktisk utstrekning er usikker, men gården må ha ligget et sted innenfor avgrensningen. Boken inneholder bare de gårdene som bestilte boken. Det var også mulig å reservere seg mot oppføring, og boken er derfor noe unøyaktig som kilde. Dette kan være grunnen til at f.eks. Kampestad ikke er listet opp. I de østre delene av Kongsberg er alle arealer nær byen bebygget. De arealene som ikke er

21 bebygget er antagelig ikke blant de første områdene som ble ryddet.

22 6.2 Bruk og eiere av løkker Det finnes mye materiale om løkker og eiere i arkiver etter sølvverket. Noe informasjon er også tilgjengelig gjennom skifteprotokoller og folketellinger, men muligheten til å forske på områdene er større på vestsiden av Kongsberg med det rike arkivmaterialet fra sølvverket. Lett tilgang på kilder har begrenset undersøkelsen til områder vest for Lågen, tidligere Sølvverkets grunn. Kilden vi har brukt i denne vurderingen har vært hovedoppgave i historie av Kjersti Jorunn Engseth: «Løkkene på Bergstaden Kongsberg - En undersøkelse av jordeiendomsforhold og utnyttelse » fra I oppgaven har hun brukt løkkefortegnelsene fra 1734, 1757, 1778 og 1797 og gjort undersøkelser på et utvalg av løkkene på sølvverkets grunn. Det er presentert eierne av de utvalgte løkkene og om de var arbeidere A, funksjonærer F (ved sølvverket) eller borgere B (høyerestående utenfor sølvverket). Vi har i kartet markert de utvalgte løkkene med hvilken stand eierne tilhørte for hvert av de fire løkkefortegnelsene. I tillegg er det for 1797 gitt opplysninger om produksjon av fôr til dyr på løkkene. De av løkkene der det produsertes fôr til dyr er det markert i parentes (1K) = en ku, (1G) = 1 geit. Noen løkker er ringet rundt med svart strek. Dette er løkker som etter hvert tilhørte en eier. Hovedoppgaven konkluderer med at utover 1700-tallet ble det ryddet flere nye løkker. Borgere og funksjonærer sikret seg flere av de største løkkene. Men det var også arbeidere som eide store løkker og borgere/funksjonærer som eide små løkker. Det var ikke uvanlig at arbeidere, borgere og funksjonærer eide mer enn en løkke, men borgere og funksjonærer hadde kanskje i større grad hadde mulighet til å samle løkker til ett areal (flere løkker ved siden av hverandre). Oversikten viser at flere av løkkene er over tid eid av folk fra forskjellige samfunnslag. De løkkene der det er opplyst om produksjon av fôr til dyr varierer en del i størrelse. Engseth antar at opplysningene er knyttet til produksjon av fôr til de dyrene folk faktisk hadde, ikke potensialet i hver løkke. På noen av de større kan vi anta at det i tillegg til å sikre fôr til en ku var rom for produksjon av korn/hagevekster. Ved å sikre et område med løkker som varierer i størrelse og grunnforhold skulle man sikre at man bevarer et tverrsnitt av bruk og befolkning. Dette er mulig flere steder innen de vurderte områdene.

23

24 6.3 Tilknytning til det historiske Kongsberg Storåsen På vestsiden ligger den historiske bebyggelsen helt ut i løkkelandskapet, avstanden fra byen til løkkelandskapet er her i ca. 650 meter. Her er kontakten med byen lesbar. Når man går fra byen og ut i løkkelandskapet Storåsen beveger man seg langs de gamle ferdselsårene og fegatene, og blir man klar over det, er også dette synlig i miljøet rundt. Utenfor løkkelandskapet ligger gruveområdene, med sin rike historie. Sammenhengen mellom gruvene, løkkelandskapet og byen finnes bare her Skavanger Her er avstanden til det historiske Kongsberg nesten 2,5 km. Områdene mellom løkkeområdene og det historiske sentrum av byen er bebygget og forandret mye etter krigen og den historiske sammenhengen mellom løkkelandskapet og byen er lite lesbar Svartås Mellom byen og løkkeområdene vest for Svartås ligger jernbanen som en sterk barriere. Avstanden til sentrum er stor og den historiske sammenhengen mellom løkkelandskapet og byen er lite lesbar Gamlegrendåsen Her ligger fegatene som en del av de interne gangvegene, men området er sterkt utbygget på og 90- tallet. Nærmere sentrum er bebyggelsen eldre. Avstanden til vestsiden er over to kilometer. Den historiske sammenhengen mellom løkkelandskapet og byen er ikke lenger lesbar Madsebakken Også dette området er sterkt utbygget etter krigen og frem til i dag. Avstand fra løkkeområdet til vestsiden er over to kilometer. Den historiske sammenhengen mellom løkkelandskapet og byen er lite lesbar Raumyr Raumyr har mye gammel bebyggelse og enkelte av gatene er lesbare som gamle gater. Her er det mulig å se en sammenheng med den gamle bystrukturen og løkkelandskapet. Områdene nærmest skogen er bygget ut på og 1970-tall og har ikke tatt hensyn til de gamle strukturene. Overgangen mellom den gamle byen og løkkelandskapet er noe redusert, men ikke uleselig.

25

26 6.4 Lesbarhet Fegatene er i stor grad lagt der det var godt å bevege seg i terrenget og er mye i bruk som turveier i dag. Disse er dermed blant de tydeligste strukturene i det gamle løkkelandskapet. Nest etter fegatene er steingjerdene ofte de letteste strukturene å oppdage. Steingjerdene hegnet inn løkkene, og var en gang i tiden et sammenhengende nettverk. Rydningsrøyser og åkerreiner er ikke så lett for det utrente øyet å oppdage eller skjønne hva er. Som kilde har vi brukt løkkeregistreringene utført av Buskerud fylkeskommune Kartet viser at det er mange områder rundt byen med mye steingjerder og en del fegater. Det området som peker seg ut med flest fegater er Storåsen. I de grønne områdene nær bebyggelsen er det steingjerder rundt hele byen. Det kan se ut som at løkkene nær bebyggelsen på Sulusåsen og Soråsen er mer finmasket, enn lenger vekk fra bebyggelsen. Stefan Høglin har gjort en overordnet verdivurdering av løkkelandskapet, i rapport «Fossilt odlingslandskap i Kongsberg- Sammanfattning av resultat från två inventeringssesonger» der han framhever Ulsterløkkene vest for Sandsværmoen som et område med uvanlig stor variasjon. Han beskriver også Bergeløkkene som kommunen skjøtter som velhevdede og at de kan nås av allmenheten via en imponerende fegatestruktur. Til slutt skriver han: Sannolikt utgjør de vestre delene av løkkelandskapet, gjennom sin store variasjon, det område som har størst potensial i å vitenskapelig og pedagogisk formidle løkkebrukets framvekst og karakter.

27

28 7 SAMMENSTILLING Kartene nærhet til grønt, mye bruk, historisk bruk og tverrsnitt av eiere viser jevne verdier over hele byen. I sammenstillingen har vi valgt å trekke ut de kartene som i størst grad er differensierte på områder. Sammenstillingen viser et tyngdepunkt av verdier på Storåsen. Ut i fra dette fremgår at om man ønsker å vurdere et større sammenhengende område for regulering til hensynssone bevaring eller et vern mot utbygging er det Storåsen man bør se på.

29

30 8 FORSLAG TIL OMRÅDER Kartet viser foreslåtte områder innenfor hver av kategoriene. Områdene som skal skjøttes som løkker er begrenset til løkkene i Håvet, som eies av kommunen og løkkene på Laagdalsmuseet. Disse løkkene skjøttes som løkker i dag. Vi har valgt å ikke utvide antallet da vi tror at man er avhengig av en viss grad av offentlig tilknytning for å sikre kontinuitet. Eventuelle private initiativ til løkkedrift vil være positivt i kulturvernperspektiv, men er avhengig av enkeltpersoners engasjement og interesse. I nærheten av hver av skolene er det lagt inn et område med formidlingsverdi. Her er det også et kriterie at områdene bør være i gangavstand fra skolen. De skolene som ikke har fått et formidlingsområde nær seg er Kongsgårdsmoen skole og Tislegård ungdomsskole. Grunnen til dette er at det ikke er løkker i nærheten av Kongsgårdsmoen skole og at Tislegård ligger i et område med dårlig kontakt med de grønne områdene rundt byen. I kartet er lagt inn områder der friluftsverdier og verdier tilknyttet løkkelandskapet, kan vike til fordel for utbyggingsinteresser. Dette betyr ikke at områdene blir omdisponert til byggeområder. Framtidig status for disse områdene, avgjøres i forbindelse med arbeidet med kommuneplanens arealdel der alle hensyn skal vurderes opp i mot hverandre. Resterende grønne områder rundt byen blir lagt som områder som ikke skal skjøttes som løkkelandskap. Disse legges som LNF i kommende kommuneplanrevidering. Miljøbestemmelsene i Skogloven sikrer ivaretakelse av løkkelandskapet.

31

32

33 9 FORSLAG TIL REGULERINGSFORMÅL OG RETNINGSLINJER Områdene som skal skjøttes som løkker i Håvet foreslås regulert til hensynssone 550 hensyn landskap. Løkkene på Laagdalsmuseet er tilstrekkelig sikret under formålet offentlig tjenesteyting-museum. Områdene som skal reguleres med tanke på formidling bør reguleres til hensynssone 570 hensyn kulturminner. Fegater skal ivaretas ved alle tiltak. Kun ved helt nødvendige tiltak i forbindelse med hovedveier eller hovedledninger kan disse brytes. Fegatene nyttes som ferdselsårer. Fegatene skal ha en grønnsone i from av friområde (eller fellesareal) på minst 30 meter bredde. Eierskap og driftsansvar for områdene må avklares i reguleringsplan. Steingjerder i område som bygges ut, skal ivaretas i den grad de kan utgjøre formålsgrenser eller tomtegrenser. I LNF områdene skal steingjerder hensynstas ved skogsdrift og repareres ved skader av skogsdrift, jfr. 8 i Skogloven. Når det er behov for å bryte steingjerdene med veier og ledningstraseer, skal steingjerdene gjenoppbygges dersom det er praktisk mulig, eller avsluttes ved at det tørrmures en stabil avslutning. Rydningsrøyser og hustufter i utbyggingsområder bevares i den grad de ikke er til hinder for utvikling av byggeområdet. I LNF områder skal disse hensynstas ved skogsdrift og repareres ved skader av skogsdriften, jfr. 8 i Skogloven. Løkker i byggeområdene legges til lekeplass/friområder i den grad de kan inngå i nødvendig lekeplass/grøntstruktur. Ved fjerning av dyrkingsspor, steingjerder, røyser eller hustufter, skal disse dokumenteres med kartfesting og fotografering i forbindelse med regulering av området. Dokumentasjonen arkiveres i Kongsberg kommune. Ytterligere detaljering av retningslinjene kan skje ved regulering av områdene. Dersom det er behov for nærmere avklaringer, gjøres dette av reguleringsmyndigheten etter samråd med kulturlandskap /kulturminnemyndighetene. Ved regulering av områder med løkker til utbygging bør eventuelle fegater sikres med en bredde på meter. Fegata bør ligge omtrent midt i korridoren. Da vil fegatene fungere som turdrag og grønnkorridor gjennom de utbygde områdene, og sikre bebyggelsen innenfor gode turmuligheter også etter en utbygging. Forbindelser mellom fegater og gatenett i byen søkes sikret/gjennomrettet.

34 10 VIDERE ARBEID Rapport og retningslinjer vil bearbeides videre i samarbeid mellom Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune inn i kommuneplanens arealdel.

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

Vinje kommune Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse

Vinje kommune Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse Detaljregulering for Åmot skule - Planid 20120008 Planbeskrivelse Utgave: 04 Revidert etter endelig vedtak i kommunestyret og klagebehandling, Dato: 2013-12-18 Detaljregulering for Åmot skule - Planid

Detaljer

OPPSTART REGULERING KAMPESTADLIA SØR, KONGSBERG KOMMUNE. PLAN-ID: 415 R. IDÈGRUNNLAG

OPPSTART REGULERING KAMPESTADLIA SØR, KONGSBERG KOMMUNE. PLAN-ID: 415 R. IDÈGRUNNLAG OPPSTART REGULERING KAMPESTADLIA SØR, KONGSBERG KOMMUNE. PLAN-ID: 415 R. IDÈGRUNNLAG Kampestadlia Sør Gnr/Bnr 8300/1MED FLERE Kongsberg kommune Dato, rev.: 11.02.15 Forslagstiller: Funkelia Utvikling AS

Detaljer

Sula kommune Postboks Langevåg Rullering av kommunens arealdel innspill til utbyggingsområde

Sula kommune Postboks Langevåg Rullering av kommunens arealdel innspill til utbyggingsområde Sula kommune Postboks 280 6039 Langevåg 12.10.12 Rullering av kommunens arealdel innspill til utbyggingsområde Hjemmelshavere til Storsteinsmyr, gnr/bnr 109/9 og 109/43, i Langevåg foreslår at større deler

Detaljer

HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad

HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med

Detaljer

Birkenes kommune. Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse. Utgave: 1 Dato:

Birkenes kommune. Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse. Utgave: 1 Dato: Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse Utgave: 1 Dato: 2012-05-23 Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse

Detaljer

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel Virkemidler i Plan og bygningsloven v/spesialrådgiver Tom Hoel Virkemidler Plan- og bygningsloven inneholder en rekke virkemidler som kan ivareta naturmangfoldet De viktigste juridiske virkemidlene er

Detaljer

Vestlund Park AS. VA-rammeplan Vestlund Park. Utgave: 00 Dato:

Vestlund Park AS. VA-rammeplan Vestlund Park. Utgave: 00 Dato: VA-rammeplan Vestlund Park Utgave: 00 Dato: 2012-04-26 VA-rammeplan Vestlund Park 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-rammeplan Vestlund Park Utgave/dato: 00 / 2012-04-26 Arkivreferanse:

Detaljer

FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE

FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE Forespørselssaken er utarbeidet av Kystplan i samarbeid med grunneiere og oppdragsgivere Lillian Christina og Thomas Lund Innholdsfortegnelse

Detaljer

Trøåsen utbyggingsselskap A/S. Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak. Utgave: 01 Dato:

Trøåsen utbyggingsselskap A/S. Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak. Utgave: 01 Dato: Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak Utgave: 01 Dato: 20100122 Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak Utgave/dato:

Detaljer

Stokke Kommune. Planbeskrivelse regulering Brunstad friområde. Utgave: 2 Dato: 22.03.2013 Sist revidert 08.04.13

Stokke Kommune. Planbeskrivelse regulering Brunstad friområde. Utgave: 2 Dato: 22.03.2013 Sist revidert 08.04.13 Stokke Kommune Planbeskrivelse regulering Brunstad friområde Utgave: 2 Dato: 22.03.2013 Sist revidert 08.04.13 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Stokke Kommune Rapporttittel: Planbeskrivelse Brunstad

Detaljer

KULTURMILJØET GJELLEBEKK KU KULTURMINNER. 1.1 Historisk kontekst NOTAT INNHOLD

KULTURMILJØET GJELLEBEKK KU KULTURMINNER. 1.1 Historisk kontekst NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 608859-01 Konsekvensutredning Høyda - Tranby Reguleringsplan Dato: 06.09.2016 Skrevet av: Åse Marit Rudlang Flesseberg Kvalitetskontroll: Ingvild Johnsen Jokstad KU KULTURMINNER

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Styringsgruppa. Arealinteresser Egnethetshensyn Mulig løsning

Styringsgruppa. Arealinteresser Egnethetshensyn Mulig løsning 29.04.13 Rullering av kommuneplanens arealdel for Herad og Nordre Spind Private områdeønsker Politiske rammeavklaringer og administrasjonens vurdering og skisse til mulig løsning Lokalisering av private

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF 13: Boligutbygging Morskogen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF 13: Boligutbygging Morskogen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF 13: Boligutbygging Morskogen Innledning Forslagstillers logo Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

ROM Eiendom AS. Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan. Utgave: 1 Dato: 2013-01-31

ROM Eiendom AS. Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan. Utgave: 1 Dato: 2013-01-31 Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan Utgave: 1 Dato: 2013-01-31 Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan

Detaljer

Time Kommune. Beskrivelse av endringsforslag. Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato]

Time Kommune. Beskrivelse av endringsforslag. Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato] Beskrivelse av endringsforslag Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato] Beskrivelse av endringsforslag 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Beskrivelse av endringsforslag Utgave/dato: 1 / [Revisjonsdato]

Detaljer

Tyrifjorden Brygge AS. Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40. Utgave: 1 Dato: 2014-05-30

Tyrifjorden Brygge AS. Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40. Utgave: 1 Dato: 2014-05-30 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 Utgave: 1 Dato: 2014-05-30 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Skredfarevurdering Utstranda

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

Vi sender her et innspill om spredt boligbebyggelse ved Tranvika (Gnr 120, Bnr 13), som ligger på Strandå, Kjerringøy.

Vi sender her et innspill om spredt boligbebyggelse ved Tranvika (Gnr 120, Bnr 13), som ligger på Strandå, Kjerringøy. Til Bodø kommune Postboks 319 8001 Bodø Attn: Mats Marthinussen Saksnr: 2015/5827 Dato: 22.04.2016 Innspill til kommuneplanens arealdel Vi sender her et innspill om spredt boligbebyggelse ved Tranvika

Detaljer

Grunneier Kjetil Grongstad ønsker å tilrettelegge for boligområde på sin eiendom, gnr. 105 bnr. 4 i Påterudveien.

Grunneier Kjetil Grongstad ønsker å tilrettelegge for boligområde på sin eiendom, gnr. 105 bnr. 4 i Påterudveien. INNSPILL Arealplan Nr: Kjetil Grongstad - Påterudveien Eiendom Bnr.: 15/4 Beskrivelse av område Grunneier Kjetil Grongstad ønsker å tilrettelegge for boligområde på sin eiendom, gnr. 15 bnr. 4 i Påterudveien.

Detaljer

Stier og arealplanlegging

Stier og arealplanlegging Stier og arealplanlegging Seniorrådgiver Kristin Nordli, Planavdelingen, Kommunal- og arealseksjonen Oppdal, 1.-2. desember 2015 3 Plan- og bygningsloven plannivåene Nasjonale forventninger (2015) Statlige

Detaljer

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN Utgave: [Revisjon] Dato: 10. April 2012 VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG, SANDSLIÅSEN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse:

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Boligfortetting i Gjertrudgjellan

PLANBESKRIVELSE. Boligfortetting i Gjertrudgjellan PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN Boligfortetting i Gjertrudgjellan Røros kommune Oversiktskart. Planområdets beliggenhet. Røros kommune teknisk etat, 31.08.12, revidert 14.02.13. Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar

Detaljer

Arild Braut. Suleskard fjellgård - Skredfarevurdering tomt 3 og 4. Utgave: 1 Dato:

Arild Braut. Suleskard fjellgård - Skredfarevurdering tomt 3 og 4. Utgave: 1 Dato: Suleskard fjellgård - Skredfarevurdering tomt 3 og 4 Utgave: 1 Dato: 2014-03-21 Suleskard fjellgård - Skredfarevurdering tomt 3 og 4 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Suleskard fjellgård

Detaljer

Sarunas Paradnikas. Planprogram Fiskecamp Risfjorden i Nordkapp kommune

Sarunas Paradnikas. Planprogram Fiskecamp Risfjorden i Nordkapp kommune Planprogram Fiskecamp Risfjorden i Nordkapp kommune Utgave: 1 Dato: 3.1.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram Utgave/dato: 1/ Filnavn: Planprogram.docx Arkiv ID Oppdrag:

Detaljer

Reguleringsplan 424R Hengsleveien 6 - Boliger Planbeskrivelse. Utgave: 1 Dato: 2013-06-05

Reguleringsplan 424R Hengsleveien 6 - Boliger Planbeskrivelse. Utgave: 1 Dato: 2013-06-05 Reguleringsplan 424R Hengsleveien 6 - Boliger Planbeskrivelse Utgave: 1 Dato: 2013-06-05 Planbeskrivelse 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planbeskrivelse Utgave/dato: 1 / 2013-06-05

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune

Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune Forslag til reguleringsplan Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune Gnr. 10 bnr.1 Reguleringsbestemmelser 15.09.2009 Innhold: Planbeskrivelse side 2 Reguleringsbestemmelser side 4 Utarbeidet av:

Detaljer

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om

Detaljer

Oppstartsmøte - kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Presentasjon av prosjektet

Oppstartsmøte - kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Presentasjon av prosjektet Oppstartsmøte - kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Presentasjon av prosjektet Nasjonal satsing Mål om at flest mulig kommuner i hele landet har kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder

Detaljer

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Side: 1 av 13 BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Bergen, nov. 2007 n:\500\66\5006696\dok\oya0044d rapport1.doc 2007-11-05 Side: 2 av 13 BARNEHAGETOMTER I SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN.

Detaljer

KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER 2012-2013

KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER 2012-2013 Alstahaug kommune KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER 2012-2013 Innhold 1 Bakgrunn:... 2 2 Formål med kartleggingen:... 2 3 Prosjektgjennomføring:... 3 4 Resultat:... 4 5 Høring og videre arbeid:...

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode Dato 12/162-10 PLID 2012 003 01.06.2012 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy

Detaljer

HRK4 Boliger, eiendom 33/1 v/kana

HRK4 Boliger, eiendom 33/1 v/kana Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK4 Boliger, eiendom 33/1 v/kana Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet Behandlet i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag

Detaljer

GRØNNSTRUKTURANALYSE ÅDALSGRENDA KRISTIANSUND KOMMUNE

GRØNNSTRUKTURANALYSE ÅDALSGRENDA KRISTIANSUND KOMMUNE GRØNNSTRUKTURANALYSE ÅDALSGRENDA KRISTIANSUND KOMMUNE ESPEN KJÆRNLI ANGVIK PROSJEKTERING AS FEBRUAR 2014 Grønnstrukturanalyse Ådalsgrenda Kristiansund kommune. 1 INNHOLD 2 INNLEDNING 3 PLANOMRÅDET 3 REKREASJON

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021

Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Egnethetsanalyse for området; oversiden av Utsiktsvegen Holtbergvegen Mai 2009 LAMPE LANDSKAP Oterveien 11, 22 11 Kongsvinger Tlf: 932 28 716, Faks: 62 81 07 71

Detaljer

RAPPORT Revidert Kampestadlia sør Del II- Skjøtselsplan

RAPPORT Revidert Kampestadlia sør Del II- Skjøtselsplan RAPPORT 01.02.2017 Revidert 29.3.2017 99892001- Kampestadlia sør Del II- Skjøtselsplan Ann Katrine Birkeland Sweco Norge AS 1 Innledning Gjennom planarbeidet for Kampestadlia Sør er det registrert en hel

Detaljer

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring. VURDERING AV UTNYTTELSE Detaljregulering for boliger på tun, Sander Østre Ski kommune Bakgrunn Området ble regulert til boliger på reguleringsplan for Sander Østre i 1989. Det er laget et forslag til detaljregulering

Detaljer

Presentasjon av områdetyper

Presentasjon av områdetyper Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet Sept 16 - oppstartsmøter INNLEDNING Tegn på kart Oversiktskart kommunen Hvor er kommunens store

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling?

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling? Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune ser at det kan være ønskelig å legge klare rammer for spredte boliger og fritidsboliger som i kommuneplanens arealdel ligger i LNFområdene. Hensyn som klarhet,

Detaljer

Planbeskrivelse R eguleringsplan for Åskammen

Planbeskrivelse R eguleringsplan for Åskammen Planbeskrivelse R eguleringsplan for Åskammen Plan - ID 24 7 Vedtatt i kommunestyret 16. 03.1 6, sak 34/16 Innhold Innledning... 3 1. Beliggenhet... 3 2. Hensikt... 3 3. Planstatus... 4 Kommuneplan 2015-2027...

Detaljer

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet OMRÅDETYPER Kode Områdetype Kartfigur LR Leke- og rekreasjonsområde Flate NT Nærturterreng Flate

Detaljer

Gruvearbeidernes kulturlandskap - Løkkelandskapet i Kongsberg. Vurdering av verneverdi og forslag til hensynssoner

Gruvearbeidernes kulturlandskap - Løkkelandskapet i Kongsberg. Vurdering av verneverdi og forslag til hensynssoner Vurdering av verneverdi og forslag til hensynssoner Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen september 2013 Innhold 1. INNLEDNING... 4 1.1 Løkkelandskapets historikk... 4 1.2 Kildegrunnlaget... 5 2.

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til

Detaljer

Notat: Endringer og justeringer på kommuneplankartet ved forslag til arealdel til kommuneplan 2013-2029

Notat: Endringer og justeringer på kommuneplankartet ved forslag til arealdel til kommuneplan 2013-2029 Notat: Endringer og justeringer på kommuneplankartet ved forslag til arealdel til kommuneplan 2013-2029 Innhold Om kartutsnittene... 1 Golfbaneområde G5 Slettmoen tilbakeføring til LNF... 2 Næringsområde

Detaljer

DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE

DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE Plannummer: 0467.00 Time Kommune INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Gjeldende planer... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

Friluftskorridorer TILTAK OG UTFORDRINGER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Arnt-Idar Jørstad

Friluftskorridorer TILTAK OG UTFORDRINGER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Arnt-Idar Jørstad Foto: Arnt-Idar Jørstad Friluftskorridorer TILTAK OG UTFORDRINGER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn Friluftsbyen som

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr 25 i Krusebyen. I

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE Plan ID: 1620201401 Utarbeidet av: Innhold FORMÅL... 2 Oppdragsgiver... 2 Hensikt... 2 Beskrivelse av planområdet... 2 Dagens bruk av planområdet...

Detaljer

Tabell over forslagets konsekvenser (KU)

Tabell over forslagets konsekvenser (KU) Tabell over forslagets konsekvenser (KU) Konsekvenser av planforslaget framgår av tabell nedenfor, foruten i planbeskrivelsen generelt. Konsekvensene av KDP for Lade og Leangen er utredet med bakgrunn

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato: 2014-02-19

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

metode og arbeidet politisk prosess tanker til slutt

metode og arbeidet politisk prosess tanker til slutt Hva er hensynssoner? Hensynssoner betyr at det knyttes to slags bestemmelser til et område. Det ene laget er inndelingen i de tradisjonelle arealbruksformålene med bestemmelsersom forteller hvilket formål

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Oppdragsgiver: Oppdrag: 606936-01 Reguleringsplan Åsane sykehjem Dato: 07.04.2017 Skrevet av: Kjersti Møllerup Subba Kvalitetskontroll: Katrine Bjørset Falch VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Arkivsak: 15/3150 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR HAVREVEIEN - GNR 150/155 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Maria Sundby Haugen Arkiv: 611

Detaljer

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel Arealbruksendringer 2.gangs høring

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel Arealbruksendringer 2.gangs høring Høringsforslag Nesodden kommune Rullering kommuneplanens arealdel 2011-2023 Arealbruksendringer 2.gangs høring 30.06.2015 Innhold Innledning... 3 A4-01 Justering av tidligere vedtak... 4 A4-03 Boligbebyggelse

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/ Etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /6

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/ Etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /6 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/ Etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 27.04.2011 Saksnr.:

Detaljer

Saksframlegg. NY REGULERINGSPLAN FOR LIAN OG KYSTADMARKA FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNING OG VALG AV ALTERNATIV Arkivsaksnr.

Saksframlegg. NY REGULERINGSPLAN FOR LIAN OG KYSTADMARKA FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNING OG VALG AV ALTERNATIV Arkivsaksnr. Saksframlegg NY REGULERINGSPLAN FOR LIAN OG KYSTADMARKA FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNING OG VALG AV ALTERNATIV Arkivsaksnr.: 05/4687 Saksbehandler: Ingunn Midtgård Høyvik Forslag til vedtak: Bygningsrådet/det

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 305 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 305 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 305 Arkivsaksnr.: 14/333-12 Dato: 04.05.2015 DEL AV 39/1 - GULLIKSRUD BOLIGGREND REGULERINGSPLAN - FØRSTEGANGSBEHANDLING ::: Sett

Detaljer

Vågan Kommune. Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken - Kabelvåg. Utgave: 1 Dato:

Vågan Kommune. Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken - Kabelvåg. Utgave: 1 Dato: Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken - Kabelvåg Utgave: 1 Dato: 2014-02-17 Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken - Kabelvåg 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken

Detaljer

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON KULTURMINNE- DOKUMENTASJON REGULERINGSPLAN FOR GNR 25 BNR 197 M.FL. ØVRE FYLLINGSVEIEN, FYLLINGSDALEN BERGEN KOMMUNE Opus Bergen AS 06.03.2014 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Dagens situasjon terreng

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE - 3. GANGS BEHANDLING

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE - 3. GANGS BEHANDLING Arkivsak-dok. 14/01081-108 Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Kommuneplanutvalget Kommunestyret KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE - 3. GANGS BEHANDLING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Plankart

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Eramet Norway Kvinesdal Detaljregulering for deponi Fosselandsheia Planid Planprogram. Dato:

Eramet Norway Kvinesdal Detaljregulering for deponi Fosselandsheia Planid Planprogram. Dato: Detaljregulering for deponi Fosselandsheia Planid 10372012002 Planprogram Dato: 2013-01-08 Detaljregulering deponi Fosselandsheia: Planprogram 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kvitsøy kommune Kommuneplan 2010-2022 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Vedtatt: 07.05.2012 1 Generelle bestemmelser ( 11-9) 1.1 Bestemmelsenes avgrensning Bestemmelsene og plankartet gjelder alle

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

Kulturminnevern i Høylandet

Kulturminnevern i Høylandet Hvorfor planer? Havner i en skuff.. Landbrukets kulturlandskap med Åpne landskaprom Biologisk mangfold Fornminner (buplasse, gravhauger, rydningsrøyser ) Gamle bygninger, veger, innretninger.. Plan for

Detaljer

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER Øye Gnr 114 Bnr Diverse Kvinesdal kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

Saksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid

Saksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid Saksframlegg Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid Arkivsak.: 13/35917 Forslag til vedtak: Bygningsrådet vedtar Grønn strek for en trygg fremtid Kommuneplanmelding

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnundersøkelser ved

Detaljer

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Strategi, men også handlingsplan - to sentrale dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

SAKSFREMLEGG SOLE SKOG I OG III - MINDRE ENDRING AV BEBYGGELSESPLAN

SAKSFREMLEGG SOLE SKOG I OG III - MINDRE ENDRING AV BEBYGGELSESPLAN Behandles i: Plan- og miljøutvalget SOLE SKOG I OG III - MINDRE ENDRING AV BEBYGGELSESPLAN Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Søknad om mindre endring 11.8.2014 PLM 2 Oversiktskart bebyggelsesplan 14.10.2014

Detaljer