Infrastruktur for vekst Evaluering av innovasjonssystemet i Buskerud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Infrastruktur for vekst Evaluering av innovasjonssystemet i Buskerud"

Transkript

1 Infrastruktur for vekst Evaluering av innovasjonssystemet i Buskerud

2 Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se for mer informasjon om selskapet Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47) DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax

3 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Infrastruktur for vekst Evaluering av innovasjonssystemet i Buskerud Buskerud fylkeskommune Prosjektperiode: Mars - august 2012 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: André Flatnes André Flatnes og Bjørn Brastad I denne rapporten evalueres de fem innovasjonsselskapene som mottar driftstilskudd fra Buskerud fylkeskommune. I evalueringen vurderes effekten av virkemiddelbruken på innovasjonsselskapene som sådan og videre på bedriftene i selskapenes porteføljer. Rapporten inneholder videre en kartlegging av innovasjonsselskaper som er potensielle mottakere av driftsstøtte fra fylkeskommunen. I tillegg foreslås tildelingskriterier for fylkeskommunale midler til innovasjonsselskaper i Buskerud. Oxford Research AS 3

4 Forord Innovasjonssystemet i Buskerud består blant annet av fem innovasjonsselskaper som mottar driftsstøtte fra fylkeskommunen. Dette er Papirbredden Innovasjon, Driv Inkubator, Hallingdal Næringshage, Buskerud Næringshage og Numedal Næringshage. Selskapene bistår bedrifter i deres etablering og/eller utvikling, fasiliterer gjennomføring av utviklingsprosjekter, etc. Strukturen av innovasjonsselskaper inkludert effekten av virkemiddelbruken på innovasjonsselskapene og bedriftene i selskapenes porteføljer er evaluert av Oxford Research AS. Oxford Research har omfattende erfaring med evalueringer og analyser innen temaer som næringsklynger, forskning og utvikling, innovasjon, regionalutvikling og kompetanseutvikling. Vi har tidligere evaluert SIVA (sammen med NIBR, 2010) og innovasjonssystemene i Nordland (2010) og Trøndelag (2011). Dette har gitt oss et sammenligningsgrunnlag i gjennomføringen av denne evalueringen. Evalueringen har vært gjennomført i perioden fra mars til august Vår tilnærming har vært å benytte kvalitative og kvantitative metoder for å analysere innovasjonsselskapenes innretting og resultater. Arbeidet med evalueringen har vært utført av senioranalytiker André Flatnes (prosjektleder) og senioranalytiker Bjørn Brastad. Administrerende direktør Harald Furre har kvalitetssikret arbeidet. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med Kristin Audestad og Åge Sund i Buskerud fylkeskommune. Vi takker for oppdraget og et godt samarbeid. Vi vil også takke alle som har stilt opp til intervjuer, og alle som har respondert på det utsendte spørreskjemaet. Til sammen er det en lang rekke personer som har bidratt med informasjon og synspunkter som evalueringen bygger på. Kristiansand, august 2012 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Innhold Kapittel 1. Sammendrag...7 Kapittel 2. Bakgrunn og metode Bakgrunnen for evalueringen Konseptuell forståelse Evalueringens formål Evalueringsmetode Rapportens oppbygning Kapittel 3. Beskrivelse av innovasjonsselskapene Papirbredden Innovasjon Driv Inkubator Hallingdal Næringshage Buskerud Næringshage Numedal Næringshage Kongsberg Innovasjon Kongstanken Røyken Næringshage Kapittel 4. Effekten av innovasjonsselskapene på bedrifter Bedriftens relasjon til innovasjonsselskapet Innovasjonsselskapets betydning for bedriftene Innovasjonsselskapets overordnede betydning Endret tjenestetilbud Innovasjonsselskapets innretting og rolle Kapittel 5. Innovasjonsstrukturen og virkemiddelapparatet Karakterisering av selskapene Virkemiddelaktørene Kapittel 6. Vurdering og anbefalinger Evaluators vurdering Innspill til tildelingskriterier Anbefalinger til fylkeskommunens rolleutøvelse Innspill til indikatorsystem Oxford Research AS 5

6 Tabelliste Tabell 1: Informanter fra virkemiddelapparatet Tabell 2: Informanter fra innovasjonsselskapene Tabell 3: Eierstruktur Papirbredden Innovasjon AS Tabell 4: Inntektskilder Papirbredden Innovasjon Tabell 5: Eierstruktur Tabell 6: Inntektskilder Driv Inkubator Tabell 7: Eierstruktur Hallingdal Næringshage Tabell 8: Inntektskilder Hallingdal næringshage Tabell 9: Eierstruktur Buskerud Næringshage Tabell 10: Inntektskilder Buskerud næringshage Tabell 11: Eierstruktur Numedal Næringshage Tabell 12: Inntektskilder Numedal Næringshage Tabell 13: Eierstruktur Kongsberg Innovasjon Tabell 14: Inntektskilder Kongsberg Innovasjon Tabell 15: Eierstruktur Kongstanken AS Tabell 16: Inntektskilder Kongstanken AS Tabell 17: SIVAS eierandel i innovasjonsselskapene Tabell 18: Størrelse på bedriftsporteføljene Tabell 19: Årsverk i innovasjonsselskapene Tabell 20: Totale inntekter per selskap Tabell 21: Driftstilskudd fra SIVA og fylkeskommunen Tabell 22: Driftstilskudd fra Buskerud fylkeskommune Tabell 23: Innovasjonsselskapenes inntektskilder Andel Tabell 24: Innovasjonsselskapenes prosjekter Tabell 25: Bedriftsetableringer Tabell 26: Midler til nærings- og regional utvikling i Buskerud, fordelt på hovedposter Tabell 27: Innovasjonsselskapenes inngripen med SIVA Figurliste Figur 1: Ringer i vannet... 9 Figur 2: Bedriftenes relasjon til innovasjonsselskapet Figur 3: Innovasjonsselskapets betydning for bedriftenes utvikling, aktiviteter og markeder Figur 4: Innovasjonsselskapenes betydning for kompetanse og samarbeid Figur 5: Innovasjonsselskapenes overordnede betydning Figur 6: Endret tjenestetilbud Figur 7: Innovasjonsselskapets innretting Figur 8: Innovasjonsselskapets rolle lokalt Figur 9: SIVAs relasjon til fylkeskommunen Oxford Research AS

7 Kapittel 1. Sammendrag Innovasjonssystemet i Buskerud Innovasjonssystemet i fylket inkluderer ulike selskaper som arbeider med etablering og utvikling av prosjekter og bedrifter, og som i sum utgjør en infrastruktur for næringsutvikling og innovasjon. Selskapene støttes i ulik grad med driftsmidler og prosjektmidler fra Buskerud fylkeskommune og andre virkemiddelaktører, i første rekke SIVA. Evalueringen Formålet med evalueringen er å gi en beskrivelse og vurdering av virkemiddelbruken til innovasjonsselskapene i Buskerud. Effektene vil være på to nivåer; på innovasjonsselskapene selv og på bedriftene tilknyttet innovasjonsselskapene. Evalueringen gir også innspill til seleksjonskriterier og måleindikatorer for innovasjonsselskaper som mottar eller potensielt kan motta støtte fra fylkeskommunen. Evaluators vurdering De offentlige midlene til innovasjonsselskapene innebærer at etablerere og næringsliv får tilgang til utviklingstjenester som gir en merverdi i form av verdiskaping og vekst. Innovasjonsselskapene kan betraktes som verktøy i implementeringen av fylkeskommunens FoUoI-strategi. Midlene kan innrettes på ulike måter. Delvis tildeles midlene som driftstilskudd som setter innovasjonsselskapene i stand til å virke som effektive redskaper for næringsutvikling og delvis anvendes midlene som «forprosjektmidler» som har til hensikt å realisere prosjekter med annen finansiering. Den eksisterende strukturen av innovasjonsselskaper i Buskerud består av ulike typer selskaper lokalisert delvis innenfor og delvis utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Det er Oxford Researchs vurdering at Buskerud har en hensiktsmessig innovasjonsstruktur, uten påtakelige mangler eller overflødige aktører. Fylkeskommunen gir tilskudd til innovasjonsselskapene som i sum utgjør en innovasjonsstruktur. Driftstilskuddene er innrettet mot generelle aktiviteter som bedriftsutvikling og bedriftsinkubasjon. Oxford Researchs vurdering er at virkemiddelbruken har definitive effekter på aktivitetene i innovasjonsselskapene. Finansieringen utgjorde i 2011 en bunnplanke for de fleste selskapene, og en varierende andel av selskapenes totale inntekter. For å opprettholdes er infrastrukturen av inkubatorer og bedriftsutviklingsdelen av næringshager avhengig av offentlige midler. Fjernes denne finansieringen vil trolig enkelte av innovasjonsselskapene måtte avvikles eller i det minste begrense sin virksomhet betydelig. Innovasjonsstrukturens innretning vil høyst sannsynlig endre seg; selskapene blir rene markedsstyrte konsulent- og prosjektorganisasjoner. Et sentralt funn i evalueringen er at innovasjonsselskapene har en positiv effekt på bedriftenes utvikling og resultater. Dette er avgjørende for legitimiteten i anvendelsen av offentlige midler i driften av innovasjonsselskaper. I de regionale innovasjonssystemene har fylkeskommunen fått rollen som bestiller av tjenester fra de øvrige virkemiddelaktørene. Oxford Research oppfatter imidlertid at virkemiddelaktørene er samstemte i at SIVA reelt er den førende aktøren i utviklingen av innovasjonsstrukturen, i kraft av sin kompetanse og spesialiserte innretting. Buskerud fylkeskommune er ikke strategisk styrende på dette feltet. Seleksjonskriterier og anbefalinger Buskerud fylkeskommune støtter innovasjonsselskapene i fylket delvis gjennom tildeling av driftstilskudd og delvis ved tilsagn om prosjektstøtte. Evaluator mener det er et behov for kontinuitet i tildelingene til innovasjonsselskapene, samtidig som det er ønskelig at fylkeskommunen har fleksibilitet til å støtte initiativer som fremkommer, der støtte fra BFK kan gi en merverdi. Behovene for kontinuitet og fleksibilitet bør balanseres. Støtte til innovasjonsselskaper bør avgrenses til selskaper med delvis offentlig eierskap og en substansiell utviklerressurs. Driftstilskuddet bør også følges av forventninger om at det skal utgjøre en merverdi for selskapet. Fylkeskommunen bør dessuten unngå å gi støtte til utvikling av parallelle strukturer. Oxford Research anbefaler at fylkeskommunen er tydelig i sin rolle som innovasjonsselskapenes medspiller innenfor virkemiddelsegmentet. Vi anbefaler videre å vurdere muligheten for etableringen av et nettverk for innovasjonsselskapene i fylket. Oxford Research AS 7

8 Kapittel 2. Bakgrunn og metode I dette kapittelet beskrives bakgrunnen for evalueringen, evalueringens formål og den praktiske metoden benyttet i gjennomføringen av evalueringen. 2.1 Bakgrunnen for evalueringen Fylkeskommunen er den sentrale aktøren i utformingen av den regionale utviklingspolitikken i sitt fylke, med støtte fra virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd. Visjon for FoU og innovasjon i Buskerud Buskerud skal være ledende i Norge innen kunnskapsutvikling og innovasjon, nærings- og tjenesteutvikling som skal fremme høy verdiskaping. Buskerud fylkeskommune (BFK) bidrar med driftsstøtte til flere innovasjonsselskaper. Innovasjonsselskapenes virksomhet utføres på grunnlag av det enkelte selskaps egenformulerte målsetninger, samt fylkeskommunens 1 føringer for tilskudd og SIVAs målsetninger for sine programmer (der dette er aktuelt). Målsetningene tilknyttet de årlige tilskuddene fra BFK er lite konkrete, hvilket gjør det utfordrende å måle effekter av tilskuddene opp mot disse. Innovasjonsaktørene rapporterer ofte på resultater som fremkommer i enkeltprosjekter. Målene i FoU- og innovasjonsstrategien Skape bærekraftig vekst i reiseliv og opplevelsesindustri gjennom unike og attraktive tilbud. Utvikle FoU og innovasjon basert på kompetanse innen systems engineering. Utvikle effektive og unike helseprodukter og helsetjenester. Utvikle ny, bærekraftig næringsvirksomhet innenfor miljø og fornybar energi. Videreutvikle nettverk og arenaer for samhandling og samarbeid om FoU og innovasjon i Buskerud. 1 FoU- og innovasjonsstrategi for Buskerud Med «innovasjonssystem» menes her virksomheter og aktører som har innovasjon som sitt sentrale virkefelt, og som mottar eller vil kunne motta tilskudd fra fylkeskommunen. Evalueringen fokuserer på innovasjonsaktører med driftstilskudd fra BFK i perioden Strukturen av innovasjonsselskaper med fylkeskommunalt driftstilskudd i Buskerud fremgår av boksen under. Innovasjonsselskapene varierer i funksjon, der én eller flere av følgende aktiviteter inngår: Aktørene som mottar driftstilskudd fra Buskerud fylkeskommune: Papirbredden Innovasjon AS Driv Inkubator AS Hallingdal Næringshage Buskerud Næringshage Numedal Næringshage Næringshage Inkubatorvirksomhet Førstelinjetjeneste for kommuner Prosjektarbeid Veiledning/rådgivning Det finnes flere selskaper i Buskerud som driver innovasjons- og utviklingsaktivitet, og som derfor er potensielle mottakere av fylkeskommunale driftsmidler. Også disse selskapene kartlegges i denne rapporten (men evalueres ikke). Innovasjonsaktører som er potensielle tilskuddsmottakere Kongsberg Innovasjon Kongstanken AS Røyken Næringshage 2.2 Konseptuell forståelse I evalueringen av SIVA (2010) introduserte Oxford Research metaforen ringer i vannet om SIVAs bistand til innovasjonsselskapene, og deres bistand til sin respektive portefølje av bedrifter. Metaforen 8 Oxford Research AS

9 spiller på at effekten av den offentlige virkemiddelbruken brer seg utover i flere ledd. Figur 1: Ringer i vannet 2.4 Evalueringsmetode I gjennomføringen av evalueringen har Oxford Research benyttet seg en parallell utnyttelse av kvalitative og kvantitative tilnærminger. Dette innebærer at begge datatyper blir samlet inn og analysert, og dermed supplerer hverandre. De kvantitative dataene gir informasjon om fordelinger og sammenhenger knyttet til de fenomener som undersøkes, og de kvalitative dataene gir informasjon som utdyper og konkretiserer disse fenomenene. Totalt bidrar dette til å sikre reliabilitet og validitet i undersøkelsen Litteraturstudie Evaluator har gjennomgått flere rapporter som beskriver strukturen av innovasjonsselskaper i Norge: Det samme konseptet kan benyttes om fylkeskommunens innsats overfor innovasjonsselskapene. Fylkeskommunen gir tilskudd til innovasjonsselskapene, som utgjør en innovasjonsstruktur (den første ringen). Gjennom denne strukturen gis det videre bistand til bedriftsetableringer og til etablerte bedrifter, til det som er det enkelte innovasjonsselskaps bedriftsportefølje (den andre ringen). Virkningene via den første og den andre ringen har ringvirkninger (den tredje ringen) til resten av samfunnet. Denne evalueringen begrenser seg til effektene av virkemiddelinnsatsen på innovasjonsstrukturen og videre på bedriftsporteføljen. 2.3 Evalueringens formål Buskerud fylkeskommunen ønsker en evaluering av virkemiddelbruken til innovasjonsselskapene i fylket. Evalueringen er inndelt i tre arbeidspakker: Kilde: Oxford Research AS Beskrivelse av reelle og potensielle tilsagnsmottakere blant innovasjonsselskapene i fylket Evaluering av de fire innovasjonsselskapene som i perioden mottok tilskudd fra fylkeskommunen Utarbeidelse av forslag til tildelingskriterier for fylkeskommunale midler til regionalt innovasjonssystem i Buskerud Evaluering av SIVA (NIBR og Oxford Research 2010) Innovasjonsselskap: Infrastruktur eller næringsvirksomhet? (Nordlandsforskning 2011) Evaluering av SIVAs næringshagesatsing (Norut 2008) Følgeevaluering av FoU-inkubatorer med distribuerte løsninger (Nordlandsforskning 2009) Evaluering av innovasjonsselskapene i Trøndelag (Oxford Research 2011) Evaluering av innovasjonsselskapene i Nordland (Oxford Research 2010) Som grunnlag for beskrivelsen av innovasjonsstrukturen i Buskerud og de enkelte innovasjonsselskaper, mottok evaluator relevante dokumenter fra oppdragsgiver og selskapene selv. Følgende dokumenter er gjennomgått av evaluator: FoU- og innovasjonsstrategi for Buskerud Innovasjonsselskapenes årsrapporter 2011 Innovasjonsselskapenes nettsider Saksfremlegg for fylkeskommunens finansiering av innovasjonsselskaper 2012 Tilsagnsbrev fra fylkeskommunen 2011 Andre dokumenter utarbeidet av innovasjonsselskapene som beskriver deres virksomhet Dokumentene utgjorde grunnlaget for utarbeidelsen av intervjuguider og spørreskjema Intervjuer Prosjektteamet innhentet kvalitative data ved å intervjue representanter for virkemiddelaktørene (tabell 1) og lederne for innovasjonsselskapene i Buskerud (tabell 2). Oxford Research AS 9

10 Tabell 1: Informanter fra virkemiddelapparatet Navn Aktør 1 Åge Sund Buskerud fylkeskommune 2 Kristin Audestad Buskerud fylkeskommune 3 Ole Andreas Schärer SIVA 4 Britt Haraldsen Innovasjon Norge 5 Trine Steen Norges forskningsråd 6 Hans-Anton Stubberud VRI Buskerud Kilde: Oxford Research AS Tabell 2: Informanter fra innovasjonsselskapene Navn Aktør 1 Sigrid Hilsen Papirbredden Innovasjon 2 Hege Eiklid Driv Inkubator 3 Jan E Halbjørhus Hallingdal Næringshage Gudmund Brekko 4 Ruth K. Framstad Buskerud Næringshage Tone R. Ranheim 5 Kristin Helgerud Numedal Næringshage 6 Svein-Olav Torø Kongsberg Innovasjon 7 Tore S. Kristoffersen Kongstanken 8 Hilde Thorud Røyken Næringshage Kilde: Oxford Research AS Før intervjuene ble gjennomført ble det utarbeidet intervjuguider. Vi benyttet oss av semi-strukturerte intervjuer, der temaene var fastlagt på forhånd, men der rekkefølgen ble bestemt underveis. På den måten var det mulig for intervjuer å følge informantens fortelling, og likevel sørge for å få den informasjonen som er nødvendig. Innovasjonsselskapene mottok i tillegg per e-post et enkelt skjema for utfylling. I skjemaet ble selskapene bedt om å føre inn data for totale inntekter, inntektskilder, bedrifter i porteføljen og bedriftsetableringer. Alle de åtte innovasjonsselskapene leverte på denne bestillingen Spørreskjema til bedrifter Det ble gjennomført en elektronisk survey rettet mot bedriftene i de fem innovasjonsselskapene som evalueres. Før gjennomføringen av spørreundersøkelsen ble det bestilt respondentlister fra innovasjonsselskapene. Listen skulle angi bedriftene/entreprenørene som har vært lokalisert i eller tilknyttet innovasjonsselskapet i løpet av perioden For hver bedrift/entreprenør ble det bestilt opplysninger om: Navn/bedriftsnavn E-postadresse til kontaktperson Alle de fem selskapene leverte respondentlister til evaluator. Spørreskjemaet ble sendt til totalt 137 mottakere. Av disse responderte 47, hvilket gir en svarprosent på 34,3. Et fåtall av besvarelsene er imidlertid ikke komplette, det vil si at respondenten ikke besvarte samtlige spørsmål. I presentasjonen av dataene fra surveyen har vi holdt utenfor svarene i kategoriene ikke relevant og vet ikke. 2.5 Rapportens oppbygning I kapittel to beskrives bakgrunnen for evalueringen, evalueringens formål og den praktiske metoden benyttet i gjennomføringen av evalueringen. Kapittel tre presenterer en beskrivelse av hvert av de åtte innovasjonsselskapene i Buskerud, som omfattes av denne evalueringen. Beskrivelsene inkluderer blant annet selskapenes målstruktur, bedriftsporteføljen, roller og aktiviteter, inntektskilder, nettverk og resultater. Beskrivelsene bygger primært på informasjon fra selskapenes årsrapporter for 2011, fylkeskommunenes saksutredning for finansiering av selskapene i 2012, selskapenes nettsider og intervjuene med selskapenes daglige ledere. Beskrivelsene er forelagt de daglige lederne for kvalitetssikring. I kapittel fire presenteres data fra spørreundersøkelsen til bedriftene. Dataene beskriver innovasjonsselskapenes betydning for bedriftene som er tilknyttet dem. I kapittelet fem gis en samlet beskrivelse av innovasjonsstrukturen i Buskerud og virkemiddelaktørenes bistand til innovasjonsstrukturen. Videre presenteres evaluators vurdering av virkemiddelbrukens effekt på innovasjonsstrukturen og bedriftene tilknyttet denne, samt Oxford Researchs forslag til tildelingskriterier for fylkeskommunale midler til regionalt innovasjonssystem i Buskerud. 10 Oxford Research AS

11 Kapittel 3. Beskrivelse av innovasjonsselskapene I dette kapittelet gis beskrivelser av de åtte innovasjonsselskapene i Buskerud som omfattes av denne kartleggingen. Beskrivelsene inkluderer blant annet selskapenes målstruktur, bedriftsporteføljen, roller og aktiviteter, inntektskilder, nettverk og resultater. Beskrivelsene bygger primært på informasjon fra selskapenes årsrapporter fra 2011, fylkeskommunenes saksutredning for finansiering av selskapene i 2012, selskapenes nettsider og intervjuene med selskapenes daglige ledere eller annen representant. 3.1 Papirbredden Innovasjon Papirbredden Innovasjon AS (PI) er et uavhengig regionalt innovasjons- og utviklingsselskap. Selskapet er lokalisert i Drammen og har våren 2012 fem ansatte, fordelt på fire og et halvt årsverk. Det geografiske nedslagsfeltet til selskapet var opprinnelig Drammensregionen, men er senere utvidet til å dekke hele Buskerud. PI ble etablert i juni 2006, på bakgrunn av et bredt regionalt initiativ. Selskapet ble stiftet av Papirbredden Eiendom AS, Drammen kommune og Høgskolen i Buskerud. Buskerud fylkeskommune var en av aktørene som var aktive pådrivere for etableringen, men er ikke eier i selskapet. SIVA kom inn som eier i mars 2008, og har hatt styreplass fra dette tidspunkt. Buskerud fylkeskommune bidrar som en viktig finansieringskilde for selskapet. Fylkeskommunen hadde styreplass fra etableringen i 2006 frem til deres styremedlem gikk av med pensjon i Fylkeskommunen har hatt tilgang på styreplass siden den tid, men ikke benyttet den. I april 2012 besluttet fylkeskommunen at den ikke ønsker styreplass lenger fordi den anser at selskapet er kommet i en ordinær og stabil driftsfase. Tanken om et eget innovasjonsselskap materialiserte seg i prosessen med etableringen av kunnskapsparken Papirbredden, som huser utdannelsesinstitusjoner, bibliotek og ulike kunnskapsintensive bedrifter og institusjoner. Revitaliseringen av dette området var del av en omstillingsprosess i kommunen. I løpet av 2008 gikk selskapet fra tre til 16 eiere. Selskapet har eiere fra næringsliv (åtte bedrifter), det offentlige (SIVA og seks kommuner) og kunnskapsaktører (HiBu og BI), og er delfinansiert av Buskerud fylkeskommune (grunnfinansiering) og Drammen kommune (utviklingstilskudd). Det er en målsetning for innovasjonsselskapet å få inn flere kommuner på eiersiden, for å styrke den regionale forankringen. Selskapet har ved sin virksomhet ikke til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte. Papirbredden Innovasjon eier 39 % av Driv Inkubator. Tabell 3: Eierstruktur Papirbredden Innovasjon AS Navn Andel 1 Validus AS 24,43 2 SIVA SF 19,54 3 Drammen kommune 11,92 4 Papirbredden Eiendom AS 9,97 5 Vardar AS 9,77 6 Øvrige 24,37 Kilde: Papirbredden Innovasjon I de første par årene etter etableringen av selskapet var fokus på å bygge opp selskapet, ved å trekke flere aktører inn på eiersiden og ansette personell. Selskapets første leder ble ansatt vinter 2007, og noe tid senere ble det ansatt en kommunikasjonsmedarbeider. Selskapets prosjektledere ble ansatt rundt årsskiftet PI ekspanderte raskt i antall ansatte, som var syv personer i var derfor selskapets første ordinære driftsår med en aktiv prosjektportefølje Målstruktur Papirbredden Innovasjons satsingsområder er basert på regionens behov og muligheter, og er forankret i regionale planer og strategier, ikke minst fylkeskommunenes strategidokumenter. Selskapet kan betraktes som ett av eierne og fylkeskommunens verktøy for å realisere egne strategier. PI har som hovedmålsetting å sikre og skape flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser innen de tematiske feltene helse, kreative næringer og fornybare ressurser (fokus på tre, biomasse og gjenvinning/ombruk). Innsatsen på disse feltene er forankret i fylkeskommunens strategiplaner. Helse er et av satsingsområdene i FoU- og innovasjonsstrategi for Buskerud og er også et satsingsområde in- Oxford Research AS 11

12 nenfor Norges forskningsråds program Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) i Buskerud. Satsingen på kulturnæringene er basert på Strategi og handlingsplan for kulturnæringer i Buskerud. Satsingen innen fornybare ressurser er forankret både i Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen og i FoU- og innovasjonsstrategi for Buskerud Dette siste området er et nytt område for PI som for alvor skal komme i gang i For å realisere formålet, utvikler og leder selskapet innovasjonsprosjekter som befinner seg i grensesnittene mellom næringsliv, det offentlige og akademia (trippel helix), og kobler disse typer aktører. Gjennom økt samspill og samarbeid mellom de tre aktørgruppene, utvikles regional kompetanse som i sin tur gir økt næringsutvikling og tilflytting. Av vedtektene fremgår det at selskapets virksomhet er å være katalysator for kunnskapsbasert utviklingsarbeid og innovasjon i Drammensregionen. Virksomhetsområdet for selskapet ble etter hvert utvidet til å omfatte hele Buskerud, og det er ambisjoner om i økende grad å arbeide i hele det norske markedet. Selskapets virksomhet er rettet mot etablering og videreutvikling av kunnskapsbaserte bedrifter og kommersialisering av kunnskap (næringsrettet innovasjon). Videre skal selskapet utvikle et miljø for samfunnsmessig innovasjon, samt utnytte grenseflatene mellom bedrifts- og samfunnsutvikling. Selskapet skal for å realisere selskapets virksomhet (jf. vedtektene): Arbeide for bred regional forankring, eierskap og samarbeid. Arbeide for å fange opp ideer og nye muligheter og bidra til at det kommer i gang utviklingsprosjekter, forskning, bedriftsetablering og nye undervisningstilbud i samarbeid med aktører både lokalt, regionalt nasjonalt og internasjonalt. Arbeide for at ideer bringes frem til beslutninger (forprosjekter) for gjennomføring av hovedprosjekter, forskningsoppgaver, nye studietilbud med mer og slik at ansvar for og ressurser til gjennomføring er avklart. Utvikle nettverk og samarbeidsrelasjoner med kunnskapsaktører innenfor og utenfor regionen som kan bidra til å styrke og utvikle bedriftene og den regionale kunnskapsbasen. I den grad det er nødvendig for å realisere selskapets virksomhet fremleie areal i tilknytning til Papirbredden. PI hadde en midlertidig strategisk plan for omstillings- og konsolideringsperioden , før en mer langvarig strategi ble etablert for den påfølgende fireårsperioden. I «Strategisk plan for » er følgende målsetninger formulert: Akkumulert 100 nye bærekraftige arbeidsplasser i tilknytning til selskapets prosjekter 50 millioner kroner i friske midler skal hentes inn gjennom selskapet prosjekter Doble omsetningen fra 2011 til 2015 Egenkapital 2,5 millioner kroner i 2015 Strategien er delvis knyttet til resultater (nye arbeidsplasser), delvis til aktiviteter (generere midler) og delvis til soliditeten i eget selskap (omsetning og egenkapital) Prosjektporteføljen i selskapet Under gis en kortfattet beskrivelse av sentrale prosjekter i innovasjonsselskapets prosjektportefølje. Arena Helseinnovasjon Papirbredden Innovasjon initierte og ivaretar prosjektlederrollen og fasilitatorfunksjonen for Arenaprosjektet Arena Helseinnovasjon ( ), et klyngeutviklingsprosjekt som inkluderer bedrifter, offentlige aktører og akademia. Prosjektet har sitt tyngdepunkt i Buskerud. Blant resultatene er etableringen av et Offentlig forsknings- og utviklingsprosjekt (OFU), der Drammen og Ål kommuner er de offentlige partnerne. Satsingen finansieres av Innovasjon Norge (Arena-programmet og IFU/OFU-ordningen), Norges forskningsråd (VRI) og Buskerud fylkeskommune. European Center for Women and Technology (ECWT) ECWR er en europeisk triple helix organisasjon med et 70-talls private aktører, offentlige aktører og akademia. Målsetningen til ECWT er å få flere kvinner inn i IT og teknologibransjer. I Norge har Norges forskningsråd og Buskerud fylkeskommune bidratt med finansiering av utviklingsarbeidet. Papirbredden Innovasjon har ledet utviklingen av senteret fra det ble initiert til det ble etablert som en selvstendig organisasjon. Vitensenter for innovasjon og forskning innen helse og teknologi Prosjektet Vitensenter helse og teknologi er initiert av HiBu, og ble ledet av Papirbredden Innovasjon 12 Oxford Research AS

13 frem til det ble avsluttet i februar En av hovedhensiktene med senteret er å sikre rekruttering til helsefagene. Vitensenteret skal også gi bedriftene i Arena Helseinnovasjon og Driv Inkubator mulighet til å teste ut nye teknologiske løsninger, samt la studenter og forskere delta i testing og utvikling. EU-prosjektledelse - Årsstudium ved HiBu Årsenheten i EU-prosjektledelse ved HiBu er unikt i Norge og det eneste høyskolestudiet som gjennomføres i samarbeid med et av de norske regionkontorene i Brüssel. Papirbredden Innovasjon initierte og har deltatt aktivt i utviklingen av studiets innhold, og holder forelesninger sammen med HiBus egne forelesere. I tillegg til PI og HiBu, er også Osloregionens Europakontor en sentral partner. Studiet gir oversikt over EU-programmene, trening i å forhandle på engelsk, trening i kontraktspråk og innsikt i teori og praksis knyttet til å utarbeide gode søknader om EU-midler, delta i EU-prosjekter eller støtte opp under søknadsarbeidene til andre fagpersoner. Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk (ØKS) I 2008 etablerte prosjektet en næringshage for kulturnæringer på Union Scene i Drammen, og har derfra utviklet seg til å jobbe med tiltak i Buskerud, Vestfold og Telemark. Gjennom ØKS gjennomføres kompetansehevende tiltak (kurs, formell utdannelse i samarbeid med HiBu, etc.) for musikklivet i regionen, samt tiltak knyttet til næringsutvikling og internasjonalisering. Papirbredden Innovasjon initierte etableringen og utviklingen av ØKS og har ledet arbeidet fra ide til en selvstendig organisasjon med egen bærekraftig økonomi. ØKS har statlig, regional og kommunal finansiering Selskapets roller og aktiviteter Papirbredden Innovasjon er primært en organisasjon som initierer og fasiliterer prosjekter som er tilpasset selskapets profil. Prosjektene må befinne seg innenfor områdene helse, kultur eller fornybare ressurser, og involvere aktører fra både næringsliv, akademia og det offentlige. Papirbredden Innovasjon har ikke inkubatorvirksomhet i egen virksomhet, ettersom denne aktiviteten ivaretas av datterselskapet Driv Inkubator AS, som er samlokalisert med PI. PI har valgt ikke å ha førstelinjetjeneste som et aktivitetsfelt, men det er viktig for Driv Inkubator, og dermed også PI, å ha en god dialog med førstelinjetjenesten i fylket i forbindelse med funksjonen som distribuert inkubator. Papirbredden Innovasjon har leietakere og aktivitet på to lokasjoner, som har ulikt fokus. I Papirbredden Kunnskapspark (Grønland 58) er en av rollene å tilrettelegge for kunnskapsbasert næringsvirksomhet knyttet til innovasjon og utvikling. I Kulturhuset Union Scene (Grønland 60) leies det ut lokaler til bedrifter innen kreative næringer. Utleievirksomheten omhandler utleie til både etablerte og nyetablerte bedrifter. PI er i en situasjon der det er mulig å være selektiv når det gjelder hvilke leietakere som aksepteres, slik at miljøene blir dynamiske og det åpnes for synergieffekter mellom leietakerne. Bedriftene i Grønland 60 kan per tid kun karakteriseres som samlokaliserte, og utvikling av dette miljøet som en helhet er en mulighet PI vurderer Innovasjonsselskapets inntektskilder Papirbredden Innovasjon hadde i 2011 inntekter på ca. 6,8 millioner kroner, hvilket er noe lavere enn de to foregående årene. Selskapet har en tredelt finansieringsmodell, bestående av grunnfinansiering, prosjektmidler og leieinntekter. PI mottar grunnfinansiering fra Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune. BFK ga i 2011 tilsagn om tilskudd på inntil ,- kroner til grunnfinansiering innenfor områdene kulturnæringer, helse og fornybare ressurser. Fylkeskommunen har gitt driftsstøtte til PI årlig siden etableringen av selskapet, med unntak av for Midlene blir bevilget fra handlingsprogrammets post FoU og innovasjonsstrategier. Fylkeskommunens intensjon er å være en langvarig støttespiller for selskapet, men bevilgningene gis årlig. Det har vært noe politisk diskusjon om bevilgningen til PI. Bevilgningen er vurdert å ikke bryte med statsstøtteregelverket, men anses å ligge i en gråsone. Drammen kommune bidro med tilskudd på ,- kroner i SIVA bidrar ikke med finansielle midler til Papirbredden Innovasjon. Utover dette kommer inntektene primært fra gjennomføring av prosjekter. Innovasjonsselskapet har to separate leieavtaler med Papirbredden Eiendom, som eies av Drammen kommune og Entra Eiendom AS, for lokaliteter i Grønland 58 og 60. Avtalene er av henholdsvis ti år (til 2017) og fem års (til 2016) varighet. PI fremleier disse kontorplassene (19 plasser i Grønland 58 og 22 plasser i Grønland 60) til virksomheter som er tilpasset den ønskede profilen for bedriftsfelles- Oxford Research AS 13

14 skapene. I utleiepraksisen legges det opp til at PI ikke skal oppnå et vesentlig overskudd fra virksomheten. Tabell 4: Inntektskilder Papirbredden Innovasjon Kilde Beløp Andel Prosjektinntekter ,7 Leieinntekter ,1 Tilskudd fra fylkeskommunen ,7 Tilskudd fra kommuner ,4 Salg av tjenester til bedrifter ,2 Totalt Kilde: Papirbredden Innovasjon PI utvikler og gjennomfører prosjekter i samarbeid med andre aktører og kunder. Arbeidet som gjennomføres i prosjektenes tidligste fase (initieringsfasen), finansieres av lokal og regional offentlig grunnfinansiering. Denne finansieringen gir det regionale innovasjonsselskapet handlingsrom til å gripe fatt i ideer og muligheter som kan videreutvikles til prosjekter som igjen kan realisere regionens politisk definerte målsettinger. Grunnfinansieringen er essensiell for arbeidsformen i PI, men det eksisterte tidligere en mangelfull forståelse av egen forretningsmodell og viktigheten av grunnfinansieringen internt i selskapet. PI drev med underskudd frem til og med På dette tidspunktet var også egenkapitalen gått tapt, hvilket medførte at den politiske tilliten til selskapet var tynnslitt. I 2009 mottok PI ikke grunnfinansiering fra fylkeskommunen, på grunn av usikkerhet i fylkeskommunen omkring regelverket knyttet til slik støtte. I ble det foretatt en opprydning i selskapets økonomi. Det ble vektlagt å forbedre forståelsen for forretningsmodellen blant de ansatte, og det skjedde endringer i ledelsen. Eierne gjennomførte en emisjon i 2010, hvilket bidro til at fylkeskommunen igjen ga grunnfinansiering fra dette året. Det var dette året fokus på å snu økonomien og etablere en mer effektiv drift av selskapet. Blant annet sørget man for å fylle opp lokalene, og sørget dermed for økte inntekter. Mens året 2010 handlet om å redde skuta, ble 2011 et år for å konsolidere driften i selskapet Samspill og nettverk Papirbredden Innovasjon har siden oppstarten vektlagt å ha et bredt sammensatt styre for å inkludere et stort antall aktører. Styret består av representanter for sentrale bedrifter på eiersiden, Høgskolen i Buskerud, kommuner, SIVA og fylkeskommunen. Det betraktes som hensiktsmessig av PI at disse aktørene deltar i og gir innspill til den strategiske innrettingen av selskapet, ettersom det skal være et verktøy for disse aktørtypenes interesser. SIVA deltar i styret som en aktiv eier. PI opplever at samspillet i virkemiddelapparatet i Buskerud generelt er godt, samtidig som aktørene til dels har ulikt tematisk fokus. Helse er ett av satsingsområdene til VRI Buskerud, og dette delprosjektet er koordinert med Arena Helseinnovasjon og helsesatsingen til PI, mens også fylkeskommunen støtter opp om denne sektoren. Samspillet innen helseområdet mellom disse utviklingsaktørene er velfungerende Resultater Papirbredden Innovasjon har skapt konkrete resultater i form av bistand til bedriftsetableringer, økt forskning, nye studier og økte nasjonale og internasjonale bevilgninger til regionens utviklingsarbeid. Særlig på helseområdet, som er det satsingsområdet man har kommet lengst på, kan PI vise til gode resultater. Nest lengst har PI kommet innen satsingsområdet kreative næringer. Satsingsområdet fornybare ressurser er i oppstartsfasen, og på dette feltet er det nødvendig å koordinere innsatsen med andre innovasjonssatsinger som PAN Innovasjon. Det er en god dialog mellom partene innen denne sektoren. Resultatene måles delvis på aktivitet, ved at innovasjonsselskapet har aktivitet innenfor satsingsområdene. Samtidig skal aktiviteten rigges på en måte som skaper arbeidsplasser. PI har blant annet bidratt til etablering av studietilbud ved HiBu, og derigjennom bidratt til kompetansebygging. PI måler antall arbeidsplasser man bidrar til å etablere, og selskapet vurderer selv resultatene som tilfredsstillende. I perioden har PI ledet og deltatt i prosjekter som til sammen har generert i underkant av 50 arbeidsplasser i regionen. Dette inkluderer både nyetablert virksomhet og virksomhet som har flyttet til regionen. I samme periode har PI gjennom prosjekter ledet eller initiert av selskapet innhentet over 35 millioner kroner til næringsutvikling, innovasjon i offentlig sektor og forskning. Disse midlene sikrer fremtidig konkurransekraft i bedriftene. Tallet inkluderer friske midler til regionen fra nasjonale og internasjonale kilder (midler fra BFK eller kommunene i regionen er ikke inkludert). 14 Oxford Research AS

15 Det er nå en god økonomistyring i selskapet, og det er lagt et godt grunnlag for videre drift. PI arbeider bredt og solid i tidlig fase med prosjekter, hvilket har resultert i en god suksessrate i søknader om prosjektfinansiering. PI mottar grunnfinansiering fra fylkeskommunen til den første fasen i prosjektutviklingen, altså fasen før prosjektene har oppnådd egen finansiering. Fylkeskommunen mener det er viktig å ha denne type selskaper/miljøer, med god kontakt til forskningsmiljøene og bedrifter, for å kunne gi hjelp og støtte prosjekter i en tidlig fase. Det er vanskelig å måle resultater av denne type grunnfinansiering. De konkrete resultatene kommer når prosjektene er satt i gang med annen finansiering Videre utvikling Papirbredden Innovasjon er et ungt selskap, og har nylig kommet i mål med en prosess for å konsolidere selskapet. I det videre satses det på å styrke selskapets inngripen i et bredere geografisk nedslagsfelt, slik at den regionale dimensjonen styrkes. Eierne av PI ønsker at selskapet skal vokse, og det er konkrete planer om å styrke staben med prosjektledere innen feltene helse og fornybare ressurser. PI oppfatter at selskapet i sitt mandat har en offentlig rolle, som et verktøy for regional utvikling. Innovasjonsselskapet vil være et redskap for fylkeskommunen, der grunnfinansieringen går til initiering av prosjekter, og ikke til subsidiering av pågående prosjekter. I sin innretting og strategi tilpasser PI seg fylkeskommunens satsingsområder for å kunne motta midler fra fylkeskommunen. PI tar fylkeskommunens beslutning i april 2012 om ikke å sitte i styret til etterretning, og ser frem til å samarbeide med fylkeskommunen gjennom øvrige kanaler. Fylkeskommunen har frem til nå ikke vært styrende på aktivitetsnivå i sin inngripen med PI, som har skjedd gjennom deltakelse i styret og som finansiør. PI ønsker en tydelig kommunikasjon av forventninger til aktivitet og resultater fra fylkeskommunen. Hvorvidt PI kan hente finansiering fra SIVA-programmer er ikke undersøkt av selskapet selv. SIVA mener PI ikke er formelt diskvalifisert fra deltakelse i programmet for Kunnskapsparker, og kan dermed potensielt være en deltaker i dette. 3.2 Driv Inkubator Driv Inkubator er kommersialiseringsenheten til Høgskolen i Buskerud og Papirbredden Innovasjon AS. Driv Inkubator har eksistert siden 2003 som et prosjekt i regi av HiBu, og ble stiftet som eget selskap i Innovasjonsselskapet har i 2012 én person ansatt, som utfører 0,8 årsverk. Driv Inkubator er en distribuert inkubator for Buskerud, hvilket innebærer at inkubatortjenester tilbys bedrifter i hele regionen i samarbeid med regionens innovasjonsaktører og i henhold til regionens satsingsområder. Inkubatoren bidrar til å kommersialisere ideer og skape nye bedrifter, og bidrar særlig med bedriftsutvikling innen helseinnovasjon. Driv Inkubator tilbyr gründere i startfasen hjelp til å bygge opp og videreutvikle egen bedrift, ved å bistå med kunnskap, nettverk og kontortjenester. Tabell 5: Eierstruktur Navn Andel 1 Høgskolen i Buskerud 51 2 Papirbredden Innovasjon AS 39 3 Teknologisk Institutt AS 10 Kilde: Driv Inkubator Innovasjonsselskapet har etablert et team av eksterne rådgiver, som selskapet kjøper rådgivningstjenester fra. De ulike personene i teamet har ulik kompetanse, og det kjøpes i tillegg i noen grad inn ytterligere spisskompetanse (advokat, regnskap/revisjon, etc.) ved behov. Tjenestene tilfaller etablerere med en inkubatoravtale med Driv, og omfatter rådgivning, branding, utvikling av forretningsplan, etc. Inkubatoren etablerer et team av personer rundt den enkelte inkubasjonsbedrift, og gir dem en omfattende verktøykasse for oppbygging av bedriften Målstruktur Driv Inkubator hadde i 2011 en målsetning om til en hver tid å ha avtale med seks inkubatorbedrifter, hvorav det skiftes ut to bedrifter hvert år. I 2011 vurderte innovasjonsselskapet rundt to nye potensielle bedrifter hver måned, hvorav to bedrifter og ett prosjekt ble tatt opp i inkubatoren. For 2012 er målsettingene høyere. Driv Inkubator har følgende målsettinger for 2012: I Drivs portefølje skal det til en hver tid være opp til ti inkubatorbedrifter. Inntil seks bedrifter skal tas opp i inkubatoren per år. Oxford Research AS 15

16 Vekstnettverket skal styrkes; det skal tas opp tre nye bedrifter i nettverket. Rundt 60 % av inkubatorbedriftene skal ha fokus på helseinnovasjon. Rundt 40 % av inkubatorbedriftene skal være i tråd med regionens satsingsområder. Det skal være rundt 40 % andel kvinnelige gründere i Driv til en hver tid. Etablerte strategier for perioden : Styrke og videreutvikle samarbeidet med strategiske samarbeidspartnere (og eiere) Sikre finansiering gjennom tilskudd, salg av inkubatortjenester og salg av aksjer Øke kompetansen ved å delta på SIVAs sertifiseringsprogram Styrke internasjonale kompetanse og nettverk Samarbeidet med FoU-sektoren i regionen skal styrkes Videreutvikle og styrke team av forretningsutviklere og prosjektledere Kvalitetssikre inkubatorprogrammet Videreutvikle nettverket for å øke idétilfang og tilgang på nettverk for bedriftene Synliggjøring av Driv Inkubator og inkubatorbedriftene Videreutvikle inkubatortilbudet knyttet til fri programvare Etablere og styrke inkubatortilbudet i tråd med regionens satsingsområder (mat og natur, etc.) Bedriftsporteføljen i selskapet Driv Inkubator er et av de fremste miljøene i Norge når det gjelder kommersialisering av ideer innen helseinnovasjon, og omkring 60 % av inkubatorbedriftene skal ha fokus på helseinnovasjon. Det skjer en siling av bedrifter som får plass i inkubatoren Driv ved at et inntaksråd godkjenner bedrifter som tas opp. For å bli tatt opp i inkubatoren kreves et nytt produkt, teknologi, metode, prosess eller tjeneste. Driv Inkubator samarbeider tett med Innovasjon Norge, som sitter i inntaksrådet. Antall bedrifter/prosjekter i inkubatoren er per tid ti Selskapets roller og aktiviteter Driv Inkubator tilbyr rådgivningstjenester og bistår i tillegg ved å kjøpe inn kommunikasjonstjenester, IPR, juridisk bistand, etc. Driv Inkubator tilbyr forretningsutviklingstjenester til bedrifter som gjennom en standardisert inntaksprosedyre er blitt definert som inkubatorbedrifter. Driv Inkubator kan også kjøpe spesialiserte tjenester til inkubatorbedriftene. Inkubatoren tilbyr faglig støtte til utvikling og kommersialisering av forretningsidéer økonomisk støtte til innkjøp av spesialiserte tjenester, som juridisk bistand, designutvikling eller markedsundersøkelser hjelp til arbeid med å skaffe kapital formidling av kontorlokaler og fasiliteter i et etablert næringsmiljø Driv er en distribuert inkubator for Buskerud, hvilket innebærer at inkubatortjenester tilbys bedrifter i hele regionen i tråd med regionens satsingsområder og i samarbeid med regionens innovasjonsaktører. Innovasjonsselskapet deltar i nyetablerte bedrifter som strategisk eier med kompetanse, nettverk og kapital. Erverv av eierandeler skjer dels ved innskudd av kontantmidler og dels ved konvertering av fakturerbare timer. Som hovedregel vil Driv Inkubator selge seg ut av selskapene når inkubatoravtalen opphører, eller når det i lys av selskatets utvikling og kapitaltiltak for øvrig anses som hensiktsmessig. I regi av Kvinnovasjon Buskerud har Driv etablert Vekstnettverk for kvinnelige gründere. Hensikten med initiativet er at veletablerte bedrifter gjennom kompetansebygging og erfaringsutveksling skal kunne vokse ytterligere. I tillegg ønsker Driv å lære av hva som skal til for å lykkes med å bli en vekstbedrift, og å overføre denne kunnskapen til gründerbedrifter. Nettverket har fire temasamlinger i året, og i tillegg arrangeres det kurs tilpasset bedriftene i Vekstnettverket, samt spesialtilpasset Mentorordning i regi av Innovasjon Norge. Driv Inkubator har etablert og videreutvikler et nettverk til internasjonale aktører, ettersom disse kan være en viktig markedskanal for inkubasjonsbedriftene. Innovasjonsselskapet er videre involvert i arbeid med inkubatorer på Vest-Balkan, i samarbeid med Utenriksdepartementet. Det anses å finnes et potensial for at Driv kan kjøpe utviklingstjenester fra disse innovasjonsselskapene Innovasjonsselskapets inntektskilder Driv Inkubator hadde i 2011 inntekter på i overkant av 2,1 millioner kroner, hvilket er en økning fra de foregående årene. Innovasjonsselskapet mottar grunnfinansiering fra Buskerud fylkeskommune. Fylkeskommunen ga i 2011 tilsagn om tilskudd på inntil ,- kroner til grunnfinansiering. Midlene blir bevilget fra handl- 16 Oxford Research AS

17 ingsprogrammets post FoU og innovasjonsstrategier. Tilskuddet var ,- kroner høyere enn i I 2012 søkte selskapet fylkeskommunen om ,- kroner, men fylkeskommunen avgjorde å holde støttebeløpet uendret fra foregående år. I tillegg mottar Driv i ,- kroner fra Rådet for Drammensregionen til utvikling av et inkubatortilbud knyttet til mat. Selskapet hadde videre inntekter fra deltakelse i prosjekter. Selskapet er per tid involvert i Kvinnovasjon Buskerud, som har resultert i etablering av Vekstnettverk for kvinnelige gründere. Inkubatoren mottok i ,- kroner for å drive dette nettverket, og finansieringen for dette prosjektet er videreført i Daglig leder i Driv Inkubator sitter i styret i Innovation Centre Banja Luka, og bidrar med kompetanse og nettverk. Driv selger rådgivningstjenester til denne inkubatoren og til en inkubator i Kosovo. Driv Inkubator tar eierandel i bedriftene i inkubatoren. Driv har gått inn på eiersiden i syv bedrifter, og har totalt investert en aksjekapital på ,- kroner. Ingen aksjeposter er til nå realisert, men aksjepostene kan realiseres til markedspris. iglobal- Tracking AS er i 2012 verdsatt til 20 millioner kroner, hvilket innebærer at Driv Inkubators andel har en markedspris på ,- kroner. CareTech AS er i 2012 verdsatt gjennom en fulltegnet emisjon til 14 millioner, hvilket innebærer at eierandelen til Driv Inkubator har en verdi på ,- kroner. Øvrige aksjer er ikke omsatt og det er derfor vanskelig å beregne en verdi på disse. I 2012 er det potensial for å realisere eierandelen i én bedrift. Inkubatoren vektlegger å være sensitiv i forhold til tidspunktet man selger seg ut av bedriftene, for ikke å svekke bedriftenes soliditet. Tabell 6: Inntektskilder Driv Inkubator Kilde Beløp Andel Tilskudd fra SIVA Tilskudd fra fylkeskommunen Prosjektinntekter Annet Totalt Kilde: Driv Inkubator Inkubatoren mottok grunnfinansiering fra SIVA i perioden , gjennom deltakelse i FoU-inkubatorprogrammet. Inkubatoren ble imidlertid ikke tatt opp i SIVAs nye inkubasjonsprogram fra Driv Inkubators søknad tilfredsstilte SIVAs krav til kvalitet, men fikk avslag fordi departementene overstyrte SIVA og prioriterte andre miljøer knyttet til universitet og distrikt; NHD prioriterte universitetsbyene og KRD distriktene. Ingen inkubatormiljøer i Buskerud, Vestfold, Telemark eller Østfold fikk støtte. SIVA oppfordrer eierne av Driv til å videreføre driften for å kunne søke om opptak i SIVAs inkubasjonsprogram fra De økonomiske rammene for inkubatoren er betydelige trangere i 2012 enn i 2011, ettersom finansieringen fra SIVA er falt bort. Midlene fra SIVA gikk nesten uavkortet til inkubasjonsprosesser, mens midlene fra fylkeskommunen gikk til idégenerering, idévurdering, innledende arbeid med bedrifter og annen administrasjon. Som resultat av den betydelige reduksjonen i selskapets inntekter er aktiviteten nedskalert. Selskapets finansielle situasjon er per tid utfordrende, og selskapet har sett seg nødt til å ta betaling fra inkubatorbedriftene fra første rådgivningsdag, i stedet for å få betalt i form av eierandel i inkubatorbedriftene Samspill og nettverk Driv Inkubator samarbeider med regionale aktører i Buskerud fylke for å sikre et inkubatortilbud i tråd med regionens behov. Driv er en distribuert inkubator for Buskerud, men har hovedtyngden av sin virksomhet i Drammensregionen. Inkubatoren har et særlig fokus på helseinnovasjon, som er ett av Buskerud fylkeskommunes strategiske satsingsområder. Dette er det tyngste argumentet for finansiering fra fylkeskommunen. Driv samarbeider med Arena Helseinnovasjon, et tverrfaglig nettverk innen helse og teknologi. Av de ni bedriftene i Arena Helseinnovasjon som har signert konsortieavtale har tre tilknytning til Driv Inkubator. To av bedriftene er i dag del av inkubatoren, mens én forlot inkubatoren i Driv er videre medlem av Arena-prosjektet Oslo MedTech, som fokuserer på medisinsk teknologi og innovasjon, for å sikre tilgang på ideer og kompetanse. Sammen med Nasjonalt kompetansesenter for friprogramvare AS vil Driv Inkubator tilby inkubatortjenester nasjonalt for bedrifter som jobber innen helse og IKT. Driv og kompetansesenteret utlyste i 2011 en pris til den beste helseinnovasjonen med fri programvare. Driv Inkubator ga støtte til vinneren i form av bistand til kommersialisering av ideen. Driv samarbeider med alle innovasjonsmiljøene og etablererrådgivere i Buskerud for å kunne gi et best Oxford Research AS 17

18 mulig tilbud til regionens gründere. Inkubatoren har et formelt samarbeid med Hallingdal Etablerersenter, Etablererkompetanse, Hallingdal Næringshage og Buskerud Næringshage. For tiden jobber Driv med bedrifter på Gol, Kongsberg og Drammen. I tillegg samarbeider Driv med Ringerike Etablerersenter, Kulturinkubatoren på Union Scene i Drammen, Kongsberg Innovasjon og Etablererrådgivningstjenester i Røyken og Hurum. Driv har et formalisert og tett samarbeid med næringshagene gjennom satsingen Kvinnovasjon Buskerud. Sammen arrangeres årlig en to dagers studietur og en konferanse for gründere. I tillegg arbeides det med å formalisere samarbeidet til Fylkesmannen i Buskerud, Rådet for Drammensregionen, næringshagene i fylket og andre regionråd. Innovasjonsselskapet samarbeider med øvrige innovasjonsmiljøer i regionen om å etablere et inkubatortilbud til satsingsområdet natur, mat og reiseliv, som også er blant fylkeskommunens satsingsområder. Det arbeides med en prosjektskisse for en slik inkubator, og det skal etableres en ressursgruppe bestående av relevante bedrifter for utvikling av et matinkubatorkonsept. Satsingen skal bidra til å bygge opp mat og natur som et kompetanseområde innen Driv Inkubator, i tett samarbeid med andre aktører som har kompetanse på feltet. Den videre utviklingen av denne satsingen er avhengig av støtte fra SIVA Resultater I 2011 var åtte bedrifter og ett prosjekt i inkubasjon i Driv Inkubator. De åtte bedriftene hadde totalt 15 ansatte, og to personer var engasjert i det ene prosjektet. To av bedriftene er lokalisert i Hallingdal, og utvikles i samarbeid med Hallingdal Etablerersenter. Driv Inkubator bidro til etablering av fire bedrifter i Innen utgangen av 2010 har inkubatoren i for liten grad fått bedriftene ut av inkubatoren. Dette har endret seg og fra og med 2011 har Driv hatt en sterk utvikling på dette feltet Videre utvikling Driv Inkubator samarbeider med en lang rekke aktører, blant annet for å sikre et stort tilfang av ideer som selskapet kan involvere seg i. Det pågår en prosess med å slå sammen de to høgskolene i Buskerud og Vestfold, og med HiBu som majoritetseier i Driv forventes det at prosessen kan styrke Drivs idétilfang. HiBu har tatt initiativ til prosjektet Vitensenter for innovasjon og forskning innen helse og teknologi. Utviklingsprosjektet ble ledet av Papirbredden Innovasjon. Vitensenteret er etablert og ledes nå av Høgskolen i Buskerud. Vitensenteret vil gi bedriftene i Driv Inkubator, Arena Helseinnovasjon, etc. mulighet til å teste ut nye teknologiske løsninger, og vil være et viktig tilskudd til infrastrukturen som støtter opp under helsesatsingen i Drammen og Buskerud. Fylkeskommunen vurderte i 2012 å følge SIVAs beslutning om ikke å gi fortsatt støtte til inkubatoren, og også å gi økt støtte som følge av søknaden om et høyere beløp. Fylkeskommunen landet imidlertid på å opprettholde støttebeløpet fra det foregående år. Det ble i saksframlegget bemerket at et økt tilskudd til innovasjonsselskapet vil medføre en redusert ramme for «frie» prosjektsøknader. Driv Inkubator opplever å ha sterk politisk støtte i hovedutvalget for regionalutvikling, som har gitt tydelige signaler om at det er ønskelig å støtte inkubatoren finansielt. 3.3 Hallingdal Næringshage Hallingdal Næringshage AS ble etablert høsten 1999 som landets første næringshage, og er lokalisert i DBC-senteret i Gol. Distriktenes Bygg-Consult (DCB) er grunnlaget for miljøet. På det meste var selskapet bemannet med tre og et halvt årsverk. En ny daglig leder ble ansatt i I tillegg leies det inn noe ekstra ressurser, blant annet en ca. 20 % stilling til Kvinnovasjon, samt at styreleder legger ned en del timer i selskapet. Videre har selskapet ansatt en resepsjonist i full stilling. Totalt har næringshagen 2,4 årsverk, jevnt fordelt mellom administrasjon og utviklerfunksjonen. Eierne av næringshagen er SIVA og bedrifter lokalisert i næringshagen. Innovasjonsselskapet er ikke eier i bygget der næringshagen er lokalisert. Et eget eiendomsselskap håndterer utleievirksomheten. Tabell 7: Eierstruktur Hallingdal Næringshage Navn Andel 1 SIVA SF 26,27 2 DBC Arkitektur AS 23,32 3 DBC Odin Hallingdal AS 14,28 4 DBC Bygg AS 6,97 5 Hallingdal Næringshage 4,90 6 Øvrige 24,26 Kilde: Hallingdal Næringshage 18 Oxford Research AS

19 3.3.1 Målstruktur Næringshagen skal bidra til distriktsutvikling, kommunenes næringsarbeid, prosjektledelse innen regionale tiltak, samt med gründerhjelp. Hallingdal Næringshage ønsker å bidra til økt tilflytting til regionen ved å tilrettelegge for både nyetableringer og vekst i eksisterende selskaper. Strukturelt er det en målsetting for innovasjonsselskapet å innta en sterkere regional rolle ved å etablere flere noder i kommuner/steder i Hallingdal. Primært Geilo, men også Hemsedal og Ål, er identifisert som potensielle noder. Sammen med Hallingdal Etablerersenter har innovasjonsselskapet som målsetting å etablere og drive et sterkt og proaktivt første- og andrelinjetilbud som innehar et tilstrekkelig stort fagmiljø og bred fagkunnskap. Næringshagen skal være et kraftfullt verktøy for å understøtte nyetableringer og for utvikling og vekst i etablerte bedrifter (andrelinjetilbud). Hallingdal Næringshage har som mål at det skal være fem prosent vekst årlig i antall personer/årsverk i næringshagen, og at det skal være minst to nystartede selskaper årlig i porteføljen Bedriftsporteføljen i selskapet Hallingdal Næringshage omfatter omlag 40 virksomheter med totalt om lag 80 årsverk. Et byggfaglig rådgivningsmiljø er kjernen i næringshagen, både ved oppstarten og i dag, og dette miljøet er i vekst. Bedriftsporteføljen består videre av bedriftsrådgivere, offentlige aktører (blant andre Mattilsynet), tilbydere av merkantile tjenester (IT, advokater, regnskap og revisjon), etc. Det er en uttalt målsetning at næringshagen skal huse det fremste merkantile miljøet i Hallingdal. Næringshagen omfatter et par bedrifter innen segmentet reiseliv. Det er gjort fremstøt for å øke konsentrasjonen av bedrifter innen dette feltet, men man har per tid ikke lyktes med dette. Næringshagen skulle gjerne hatt muligheten til å være mer selektive i rekrutteringen av bedrifter for å oppnå et mer dynamisk miljø, men opplever begrenset tilfang av bedrifter, spesielt innenfor bransjen reiseliv. I næringshagen er det også lokalisert fire interkommunale selskaper som har som formål å gi bistand til næringslivet i regionen. Utenom innovasjonsselskapet finnes Hallingdal Etablerersenter, Hallingdal Reiseliv og Hallingdal Karrieresenter. Det ble på et tidspunkt arbeidet for en fusjonering av disse selskapene. Næringshagen arbeidet for at selskapene skulle slås sammen, men man lyktes ikke med å komme i mål med denne prosessen. I næringshagen har man erfart at bedriftene opplever en terskel ved ekspansjon fra én-to ansatte til flere. Det har imidlertid vært noen eksempler på bedrifter som har ekspandert betydelig, og som har flyttet ut av næringshagen. Det er et utstrakt samarbeid mellom bedriftene lokalisert i bygget Selskapets roller og aktiviteter Innovasjonsselskapet samarbeider med bedrifter i og utenfor næringshagen og offentlige aktører for å fremme entreprenørskap, kompetanseheving og nyskaping for næringslivet i Hallingdal. Næringshagen tilbyr etablererveiledning og etablererkurs, samt rådgivning og merkantile tjenester til etablerte bedrifter. Enkeltbedrifter er bistått i utarbeidelse av forretningsplan. Innovasjonsselskapets utviklingsfunksjon retter seg særlig mot videreutvikling og vekst for eksisterende bedrifter. Næringshagen bistår bedrifter med nettverksbygging gjennom en mentorordning, og også som del av aktiviteten under Kvinnovasjon-programmet. I samarbeid med HiBu og BI har næringshagen arbeidet for å etablere et desentralisert høgskoletilbud på Gol. På grunn av for liten søknadsmengde til høstsemesteret 2011 ble det besluttet ikke å gå videre med dette prosjektet. Prosjektet har imidlertid avdekket et behov for seminarer og dagsaktuelle kurs, hvilket er et satsningsområde for næringshagen i det nye næringshageprogrammet. BI og HiBu vil bli hovedleverandører på fagsiden i denne satsingen. Et desentralisert tilbud ble etablert på huset som et utfall av prosjektet, men uten høyskolene. Dette via Hallingdal Karrieresenter som har etablert studiesenter.no, et videkonferansebasert tilbud hvor en enkelt student kan følgen normert undervisning. Høsten 2011 var en håndfull studenter tilknyttet dette tilbudet (lærerutdanning). Næringshagen bisto i med rådgivning i etableringen av næringsbygget Veksthuset på Geilo, lokalisert i Hol kommune. Dette prosjektet var sentralt i innovasjonsselskapets virksomhet i denne perioden. Næringsbygget har et særlig tematisk fokus på reiseliv, kulturnæring og mat. Det arbeides videre med dette prosjektet, som betraktes som en potensiell node for næringshagen. Det arbeides også med en potensiell node i Hemsedal, der bedriftsporteføljen Oxford Research AS 19

20 har en mer generell karakter samtidig som det er en viss konsentrasjon av bedrifter innen reiselivsfeltet. Dette arbeidet er imidlertid på et tidlig stadium. En annen mulighet for næringshagen er å rette seg i sterkere grad mot helsemiljøet på Ås Innovasjonsselskapets inntektskilder Buskerud fylkeskommune ga i 2011 tilsagn om tilskudd på ,- kroner til Hallingdal Næringshage. Midlene bevilges av KRD-midler over kapittel 551 post 60/61. Av tilskuddsbeløpet ble ,- kroner utløst. Næringshagen mottok i tillegg ,- kroner i form av andre offentlige tilskudd, inkludert ,- kroner fra Buskerud fylkeskommune til «Studiesenter for Hallingdal». Tabell 8: Inntektskilder Hallingdal næringshage Kilde Beløp Andel Annet Tilskudd fra SIVA Tilskudd fra fylkeskommunen Andre offentlige tilskudd Salg av tjenester til bedrifter Totalt Kilde: Hallingdal næringshage Hallingdal Næringshage mottok ,- kroner fra SIVA i Disse midlene fordelte seg på ,- kroner gjennom næringshageprogrammet og ,- kroner gjennom ordningen med distribuert inkubator. Næringshagen har i tillegg inntekter fra partnerskapsavtaler med kommune og regionråd, samt salg av tjenester til kommuner. Årsinntekten fra denne aktiviteten er omtrent ,- kroner. Næringshagen er et solid selskap, og har hatt overskudd på driften de fleste årene siden oppstarten. Egenkapitalen på to millioner kroner er inntakt. Næringshagen har et separat regnskap for den administrative delen av virksomheten, og har omtrent 1,2 millioner kroner i inntekter fra administrasjon og resepsjon. Bedriftene i næringshagen er pålagt å kjøpe aksjer i selskapet, og betaler også serviceavgift, resepsjonsavgift etc. i forbindelse med leieforholdet. Det er attraktivt å være lokalisert i næringshagen, også på tross av relativt dyre lokaliteter, og det er ikke ledig kapasitet i bygget utover en naturlig utskiftning av leietakere. Med den nye modellen for finansiering av næringshager forventes årlige inntekter på 1,2 millioner kroner, fordelt på 50 % fra SIVA, 25 % fra fylkeskommunen og 25 % fra bedriftene i næringshagen. Grunnfinansieringen til næringshagen er omtrent doblet i forhold til de tre foregående årene Samspill og nettverk Næringshagen er en del av det nasjonale næringshagenettverket til SIVA og er medlem av Næringshagene i Norge. Innovasjonsselskapets samarbeidspartnere inkluderer SIVA, Buskerud fylkeskommune, Regionrådet for Hallingdal, Gol kommune, BI Drammen, HiBu og HallingExpo. Selskapet har ikke hatt inngripen med VRI Buskerud. Næringshagen har et godt samarbeid med Buskerud Næringshage, særlig i forbindelse med et felles prosjekt innenfor satsingen Kvinnovasjon. Innovasjonsselskapet har også samarbeidet noe med Driv Inkubasjon, i forbindelse med et fåtall konkrete bedriftsetableringer. Samarbeidet mellom utviklingsaktørene i fylket oppleves som godt. Samhandlingen er uformell, ettersom det ikke finnes formelle møteplasser for innovasjonsselskapene i Buskerud. Gol kommune deltok i selskapet i tidlig fase som eier og styremedlem. Etter hvert overtok regionrådet plassen i styret, i tråd med vektleggingen av et regionalt fokus for næringshagene. Næringshagen har ikke selv førstelinjetjenesten for kommunen, men denne ivaretas av Hallingdal Etablerersenter, som er lokalisert i næringshagen. Hallingdal Næringshage har en partnerskapsavtale med Gol kommune fra Inngripenen med kommunen har vært liten de to foregående årene, men innovasjonsselskapet har deltatt i arbeidet med utarbeidelse av ny næringsplan for Gol kommune. Den nye partnerskapsavtalen er i ferd med å fylles med innhold, og næringshagen har lansert utførelse av analysearbeid, bistand til utarbeidelse av planer, bistand i nettverksaktivitet mot aktører i Drammen, etc. som mulige oppgaver innovasjonsselskapet kan utføre for kommunen. Hallingdal Næringshage har i tillegg varierende grad av inngripen med de fem øvrige kommunene. Hol og Ål kommuner er kraftkommuner, og har dermed større ressurser allokert til kommunal næringsvirksomhet enn de øvrige kommunene. Gol, Hol og Hemsedal er de kommuner næringshagen har mest samarbeid med per tid Resultater Hallingdal Næringshage har en viktig uformell posisjon i regionen ettersom innovasjonsselskapet har inn- 20 Oxford Research AS

21 gripen med mange aktører og prosesser. Det er utstrakt oppdragsutveksling mellom bedriftene i næringshagen. Hallingdal Etablerersenter er etablert i næringshagen og håndterer bistand til nyetablerere, mens Hallingdal Næringshage fokuserer på utvikling og vekst i eksisterende næringsliv, inkludert det ekspanderende byggrelaterte miljøet i næringshagen. Dette er i samsvar med målsetningene til næringshagens og det nye næringshageprogram om å understøtte utvikling og vekst i eksisterende selskaper. Næringshagen har hatt en stabil vekst i antall årsverk i innovasjonsselskapets portefølje, fra 29 etter etableringen av næringshagen i 1998 til 75 i Antall selskaper lokalisert i næringshagen har i samme periode økt fra 14 til Videre utvikling Selskapets innretting og aktivitet har endret seg i løpet av næringshagens levetid, og er i ferd med å finne sin form som deltaker i SIVAs tredje næringshageprogram. Aktiviteten har i stor grad vært avhengig av selskapets bemanning og inntekter. Det ble foretatt en strategisk revisjon i selskapet våren 2008, samtidig som det skjedde en reduksjon i bemanningen i næringshagen. I mellomperioden fra 2008 til 2012 hadde man først en daglig leder på engasjement og senere en arbeidende styreformann etter dette, frem til ansettelse av ny daglig leder i Tidligere var selskapet involvert i en rekke prosjekter, og vektleggingen av prosjektgenerering og -- gjennomføring var nødvendig for å sikre finansiering og opprettholdelsen av organisasjonen. Samtidig tok prosjektaktiviteten mye tid og ressurser bort fra kjerneoppgaver som bedriftsutvikling. Da ble prosjektfinansieringen tonet ned til fordel for næringshagens leietakere og utvalgte regionale aktiviteter. Næringshagen leverte i forhold til kravene i det forrige næringshageprogrammet, men det nye programmet med oppstart i 2011 krevde en sterkere fokusering på bedriftsutvikling. Næringshagen har vært i en uavklart mellomposisjon de seneste tre-fire årene, der innrettingen av selskapet har vært uavklart i påvente av et eventuelt opptak i SIVAs tredje næringshageprogram. Det var uavklart hvilket geografisk område selskapet skulle dekke, altså om man skulle begrense virksomheten til Gol eller være et regionalt innovasjonsselskap. En annen mulighet som ble vurdert var å omgjøre næringshagen til et privat innovasjonsselskap. I 2011 brukte næringshagen mye tid på søknaden til SIVAs næringshageprogram. Kravene fra SIVA er strenge, både når det gjelder finansiering fra bedrifter og kriterier når det gjelder næringshagens innretting. I tillegg kommer de regionalt definerte kriteriene til Buskerud fylkeskommune. I sum har denne finansieringen og disse kravene i betydelig grad fastsatt innovasjonsselskapets innretting de kommende årene. Hallingdal Næringshage ble tatt opp i det tredje næringshageprogrammet med midlertidig finansiering fra SIVA, i påvente av at kravet til 25 % bedriftsfinansiering ble oppfylt. Næringshagen forventet å oppfylle kravet til bedriftsfinansiering uten store utfordringer innen tidsfristen som ble satt. I juni 2012 ble det bekreftet at Hallingdal Næringshage er tatt opp i det nye 10-årsprogrammet til SIVA. 3.4 Buskerud Næringshage Næringshagen i Kunstnerdalen AS ble stiftet i 2003, etter å ha blitt etablert som prosjekt i Selskapet skiftet i 2011 navn til Buskerud Næringshage AS. Næringshagen er lokalisert i Prestfoss i Sigdal kommune, og skal bistå næringslivet i regionen med vekst, utviklingsoppgaver og nyskaping. Innovasjonsselskapet har to ansatte som utfører 1,5 årsverk. Daglig leder er ansatt i 70 % stilling, og en designer er ansatt i 80 % stilling. Båndene mellom næringshagen og Athene Prosjektledelse AS, som ble gründet av samme person og er samlokalisert, har vært sterke. Næringshagen har hvilt administrativt og likviditetsmessig på Athene, og leder i næringshagen ble tidligere innleid fra Athene. Samarbeidet mellom selskapene var økonomisk gunstig for næringshagen. Fremdeles leier næringshagen inn noe administrative tjenester og tjenester til prosjektledelse (for eksternt finansierte prosjekter) fra Athene. Næringshagen er eid av lokale bedrifter og bedrifter på huset, samt SIVA. Styret er sammensatt av eiere og andre bedrifter fra næringslivet, samt SIVA som eneste offentlig aktør. Oxford Research AS 21

22 Tabell 9: Eierstruktur Buskerud Næringshage Navn Andel 1 Modum, Sigdal og Krødsherad Gjensidige 40 Brannkasse 2 Athene Prosjektledelse AS 29 3 SIVA SF 20 4 Midt Nett Buskerud AS 10 5 Eggedal Prosjektutvikling AS 1 Kilde: Buskerud Næringshage I 2010 ble Numedal Næringshage organisert som en node av Buskerud Næringshage. Buskerud Næringshage eier 20 % av Numedal Næringshage, og har som hovedmiljø ansvaret for noden, blant annet når det gjelder rapportering til Buskerud fylkeskommune og SIVA Målstruktur Næringshagen skal være et verktøy for innovasjon og nyskaping i Midt-Buskerud. Bedrifter i næringshagen skal få en økonomisk merverdi ved å være i miljøet. Målet er fem prosent høyere verdiskaping enn sammenlignbare bedrifter. I juli 2011 ble Buskerud Næringshage kvalifisert i det tiårige, nasjonale næringshageprogrammet til SIVA. Næringshageprogrammets hovedmål er å bidra til økt verdiskaping gjennom å legge til rette for utvikling av attraktive bedrifter og kunnskapsarbeidsplasser i hele landet, med fortrinn i distriktene. I tillegg opererer innovasjonsselskapet med delmål og strategier som nedfelles i handlingsplaner. Næringshagen oppgir følgende målstruktur for perioden : Mål i.h.t det nasjonale næringshageprogrammet: Nyetableringer og vekst Etablering av fem nye bedrifter i perioden Økning i antall ansatte i samarbeidsbedrifter ti personer totalt Økt verdiskaping Øke til 15 målbedrifter i perioden Økonomisk merverdi for bedriftene Den totale kundetilfredshet for bedrifter tilknyttet næringshagemiljøet skal ligge på minimum 75 % som kartlegges gjennom årlige kundetilfredshetsmålinger Internasjonalisering Kompetansebygging og nettverksbygging ut fra bedriftenes reelle og uttrykte behov Nettverksbygging Inngå og formalisere konkret samarbeidskontrakt med Driv Inkubator ut fra målbedrifters behov Kartlegge bedriftenes reelle behov for kobling mot ulike type nettverk Mål for næringshageselskapet: Utarbeide og implementere kommunikasjonsplan mot de ulike målgruppene Utarbeide tjenestepakker som tydeliggjør hva næringshagen kan tilby og bidra med Profilering av utviklingsmiljø Buskerud Næringshage tilrettelegger for følgende tjenester/aktiviteter: Bedriftsrådgivning/veiledning Etablererveiledning Markedskommunikasjon (design/profilering) Nettverkskobling Tilrettelegge bedriftsmiljø Et skapende miljø Kompetansetilbyder Bedriftsporteføljen i selskapet 13 bedrifter er samlokalisert i næringshagen i Sigdal. Både Buskerud Næringshage og Numedal Næringshage har tilknyttede bedrifter med egen målbedriftsavtale. Porteføljen til innovasjonsselskapet besto ved utgangen av 2011 av totalt 33 bedrifter. Buskerud Næringshage har tidligere rettet seg særlig mot bedrifter innenfor segmentet kultur og turisme. I det nye næringshageprogrammet er fokuset rettet mot næringslivet generelt. Næringshagen har med bakgrunn i blant annet denne presiseringen inngått et samarbeid med Sigdal Industriforening og Sigdal Handels- og næringsforening. Det arbeides nå bredt mot bedrifter fra alle næringer Selskapets roller og aktiviteter Som deltaker i SIVAs nye næringshageprogram fra 2011 er innovasjonsselskapet involvert i bedriftsutvikling og etablererveiledning. Innovasjonsselskapet har gjennomgått en markant justering når det gjelder roller og aktiviteter i overgangen fra det andre til det tredje næringshageprogrammet. Fokuset på be- 22 Oxford Research AS

23 driftsutvikling er blitt sterkere parallelt med økte bevilgninger til denne oppgaven. Næringshagen bistår også som koblingsagent og arrangerer møter, seminarer og studieturer. Det gis også bistand til utforming av søknader. Denne aktiviteten var imidlertid mer fremtredende i innovasjonsselskapet tidligere, da næringshagen deltok i det andre næringshageprogrammet. Næringshagen har vært og er fortsatt involvert i en rekke prosjekter, som Kvinnovasjon og etablererveiledning, med egen finansiering. Utviklingsprosjektene har særlig vært knyttet til felt som innovasjonsselskapet har særlig kompetanse innen, som bygdeutvikling, kommunikasjon, profilering og design. Næringshagen var initiativtaker til samarbeidet i Kvinnovasjon Buskerud og er koordinator for de fem miljøene som samarbeider i prosjektet. Gjennom prosjektet, som finansieres av SIVA, tilbys gründere nettverksaktiviteter og kompetansehevende tiltak, i form av kurs og samlinger. Tilbudet er rettet mot bedrifter som har kommet forbi stadiet med etableringen av bedriften. Kvinnovasjon Buskerud har et godt omdømme i Kvinnovasjon-programmet. Prosjektet har etablert et vekstnettverk, som tilbyr nettverksaktiviteter til utvalgte etablerte bedrifter med potensial for vekst. Kvinnovasjon Buskerud initierte også forprosjektet «Bryllupsbygda», et samarbeidsprosjekt for utvikling av et nisjeprodukt innen reiseliv. Dette prosjektet føres videre som et bedriftsnettverk finansiert av Innovasjon Norge. Etablererveiledning som tjeneste ble etablert i Midt- Buskerud på grunn av et tydelig behov synliggjort i Kvinnovasjon. Tre kommuner, Innovasjon Norge og Buskerud fylkeskommune finansierer og deltar i prosjektet, og dette skaper gode nettverk dem imellom. Næringshagen har selv vært proaktiv for å stable på bena en egen etablerertjeneste for Midt-Buskerud, og dette tilbudet hadde sitt første ordinære driftsår i I 2011 ble det bistått 84 etablerere og etablert minst ti bedrifter som hadde mottatt etablererveiledning fra innovasjonsselskapet. I tillegg til egen kompetanse leier Næringshagen inn ekstern kompetanse til håndtering av denne funksjonen, som tilbyr nettverk og møteplasser for etablererne. «Lys i alle glas» er et prosjekt eid av tolv kommuner, der Buskerud Næringshage har vært prosjektansvarlig for Midt-Buskerud. Målet med prosjektet er å medvirke til at minst 100 fraflyttede bruk i Numedal, Hallingdal og Midt-Buskerud får fast bosetting, og at flesteparten av tilflytterne får seg arbeid i regionen eller har med seg sin egen arbeidsplass. Prosjektet ble avsluttet i 2011, men aktivitetsfeltet videreføres gjennom ordningen Bolyst. I 2010 gjennomførte næringshagen ytterligere tre prosjekter, som alle mottok prosjektfinansiering fra Buskerud fylkeskommune. Disse var prosjektene «Strategiarbeid i næringshagen», «Videreutvikling av Flesberg Veksthus» og «Etablering av Numedal Næringshage». Næringshagen hadde før 2011 en større portefølje av eksternt finansierte prosjekter, men har redusert denne aktiviteten som svar på signaler fra SIVA og Nærings- og handelsdepartementet om at en spissing av virksomheten mot arbeid med enkeltbedrifter var ønskelig. For enkelte prosjekter var næringshagen kun søker på vegne av bedrifter, slik at prosjektporteføljen kunne fremstå mer omfattende enn den reelt var. Innovasjonsselskapet har en avtale med Sigdal kommune om bistand i forbindelse med diverse utviklingsoppgaver. Fylkeskommunen og SIVA forventer at næringshager som mottar utviklingstilskudd fra dem har en avtale med vertskommunen, uten at det gis føringer for omfanget av en slik avtale. I perioden hadde næringshagen ytterligere to avtaler med kommuner, og selskapet arbeidet mye mot kommuner i disse årene. Innovasjonsselskapet foretok et strategisk valg for selskapets innretting ved kun å videreføre én av disse tre avtalene. Design har vært og er et kjerneområde for innovasjonsselskapet. Næringshagen arrangerte Designskolen, finansiert av Innovasjon Norge, i tre runder i perioden Deltakere på dette initiativet var bedrifter fra hele fylket, og aktiviteten ga næringshagen omfattende inngripen med bedrifter. Innovasjonsselskapet har nå en ansatt designmedarbeider, som arbeider med utvikling av nettsider, design av logoer, etc. for bedrifter, i tillegg til å håndtere driften av nettsiden sigdal.no. Næringshagen drev frem til april 2011 framleie av lokaler hos Sigdal Nærings- og eiendomsutvikling, som nå selv har overtatt ansvaret for utleiedelen. Denne måten å organisere utleievirksomheten er i tråd med føringer i det tredje næringshageprogrammet. Næringshagen er imidlertid fasilitator for kontorfellesskapet, og håndterer sentralbord, tilrettelegging for møter, internett og IT-bistand, telefon, kopieringsmaskin og renhold. Oxford Research AS 23

24 3.4.4 Innovasjonsselskapets inntektskilder Buskerud fylkeskommune ga i 2011 tilsagn om tilskudd på ,- kroner til Buskerud Næringshage. Midlene bevilges av KRD-midler over kapittel 551 post 60/61. Summen av utviklingsmidler fra fylkeskommunen har variert fra år til år: Næringshagen mottok ,- kroner i 2008, ,- kroner i 2009 og ,- kroner i For 2012 er tilskuddet ,- kroner. Innovasjonsselskapet mottok ,- kroner fra SIVA i Av disse ble ,- kroner bevilget over det andre næringshageprogrammet (våren) og ,- kroner over det tredje næringshageprogrammet (høsten). I tillegg mottok næringshagen ,- kroner som distribuert inkubator. Næringshagen har en utviklingsavtale med Sigdal kommune, pålydende ,- kroner. Buskerud Næringshage hadde i 2011 inntekter på totalt 3,6 millioner kroner, hvilket er en nedgang fra de to foregående år (5,7 millioner kroner i 2010 og 4,1 millioner kroner i 2009). Nedgangen kan i hovedsak tilskrives lavere prosjektinntekter. Tabell 10: Inntektskilder Buskerud næringshage Kilde Beløp Andel Tilskudd fra SIVA ,5 Tilskudd fra fylkeskommunen ,9 Tilskudd fra kommuner ,5 Leieinntekter fra bedrifter ,9 Salg av tjenester til bedrifter ,7 Prosjektinntekter ,5 Totalt Kilde: Buskerud næringshage I tillegg til utviklingsmidler fra kommune, fylkeskommune og SIVA, hadde selskapet leieinntekter, inntekter fra salg av tjenester til bedrifter (serviceavgift, kurs, annonser til kommunens nettside, etc.) og inntekter fra gjennomføring av prosjekter. De to største prosjektene er Kvinnovasjon Buskerud (finansiering fra fylkeskommunen og SIVA) og Etablererveiledning (finansiering fra fylkeskommunen, Innovasjon Norge og tre kommuner). Kvinnovasjon Buskerud mottar i ,- kroner fra SIVA, og Vekstnettverket mottar i tillegg ,- kroner fra Innovasjon Norge. Fylkeskommunen valgte å ikke bidra med finansiering av Kvinnovasjon Buskerud i 2012, men har vært medfinansiør av dette prosjektet tidligere. I det nye næringshageprogrammet halvparten av totalfinansieringen komme fra SIVA, en fjerdedel fra fylkeskommunen og en fjerdedel fra deltakende bedrifter. Denne styrkingen av grunnfinansieringen gir forutsigbarhet og stabilitet, og gjør innovasjonsselskapet mindre avhengig av prosjektgjennomføring Samspill og nettverk Buskerud Næringshage har et betydelig nettverk i Buskerud, og også utover fylket. Innovasjonsselskapet har finansiering fra fylkeskommunen og SIVA, og har samarbeidsavtaler med noden Numedal Næringshagen og med Driv Inkubator. I tillegg til disse to selskapene har næringshagen samarbeid med Hallingdal Næringshage gjennom satsingen Kvinnovasjon. Næringshagens strategi for å være et regionalt innovasjonsselskap, blant annet med etablering av en node i Numedal, reflekteres i navneendringen for selskapet til «Buskerud Næringshage». Næringshagen hadde fra før to veksthus eller avdelinger, lokalisert i Flesberg og Krødsherad. Dette var initiativer som kom «nedenfra», fra bedriftene, mens etableringen av noden i Numedal var et initiativ «ovenfra» i Numedal. SIVA var en pådriver for at Numedal Næringshage ble organisert som en node under Buskerud Næringshage Resultater Innovasjonsselskapet hadde i 2011 betydelig aktivitet i forhold til etablerere. Det ble gjennomført en rekke seminarer og kurs for etablerere. Gjennom ordningen med etablererveiledning ble det gitt bistand til 84 etablerere. Innovasjonsselskapet bisto i 2011 i etableringen av minst ti nye bedrifter. Selskapet har videre hatt betydelig aktivitet i forhold til utvikling av etablerte bedrifter. Det er gjennomført kompetansehevingstiltak i form av kurs og studieturer, og det er arrangert møter og ulike nettverkstiltak. 14 bedrifter er bistått direkte, blant annet med utforming av søknad til ordningen Skatte- FUNN Videre utvikling Året 2011 ble spesielt for innovasjonsselskapet da hovedfokus var å komme med i SIVAs nye næringshageprogram. Finansieringen var uviss frem til beslutningen om opptak i programmet i september, og 24 Oxford Research AS

25 det ble kjørt på sparebluss. Summen av utviklingsmidler gikk ned fra 1,3 til 1 million kroner. Buskerud Næringshage ble i 2011 tatt opp i SIVAs tredje næringshageprogram. I programmet vektlegges det en forsterket satsing på utvikling i allerede etablerte bedrifter, i tillegg til arbeid med etablererveiledning og arbeid med nyetableringer. Næringshagen har justert sitt fokus og sine aktiviteter i takt med føringene som har ligget i de ulike næringshageprogrammene. Føringen i programmet har medført at næringshagen har nedtonet samarbeid med administrasjonen i tilliggende kommuner. Det har også vært en vridning hva gjelder bedriftssegmentene innovasjonsselskapet orienterer seg mot. Mens næringshagen tidligere arbeidet mye med etablererbedrifter innenfor reiseliv og landbruk, retter selskapet seg nå i større grad inn mot mer veletablerte handels- og industribedrifter. Både Buskerud Næringshage og Athene prosjektledelse har tatt grep for å sikre et tydeligere skille mellom selskapene, ettersom man erkjente at distinksjonen mellom de to selskapene tidligere ikke var tydelig nok. Buskerud Næringshage arbeider nå ut fra en avklart situasjon fra selskapet, med stor grad av stabilitet i tilskuddene fra offentlige finansiører og med faste ansatte. Næringshagen er opptatt av forutsigbarhet og langsiktighet i finansieringen fra fylkeskommunen og SIVA. nye bedrifter innen bedriftsutvikling, rådgivning og opplæring. Nore og Uvdal Næringsselskap tok i 2009 et initiativ overfor SIVA for å etablere en næringshage i Nore og Uvdal kommune. Etableringen var del av Næringsselskapets strategi og handlingsplan for I SIVAs styre ble det i desember 2009 besluttet å støtte en næringshageetablering i Nore og Uvdal kommune i nært samarbeid med Buskerud Næringshagen som hovedmiljø. SIVA har i sitt tredje næringshageprogram anvendt en strategi for å etablere næringshager med et hovedmiljø og underliggende noder. Bakgrunnen for strategien er et ønske om å etablere større miljøer med regionale nedslagsfelt. I tillegg har SIVA begrensede personellressurser, og node-strukturen tilrettelegger for at SIVA-personell kan påta seg færre styreplasser. Numedal Næringshage AS eies av Nore og Uvdal Næringsselskap BA, Buskerud Næringshage, Nes Prestegjelds Sparebank og Nore og Uvdal Næringspark AS. SIVA har ikke tatt eierskap i Numedal Næringshage, men ga et tilsagn til Buskerud Næringshage med direkte formål å gå inn på eiersiden i Numedal Næringshage. Tabell 11: Eierstruktur Numedal Næringshage Navn Andel 1 Nore og Uvdal Næringsselskap BA 60 2 Buskerud Næringshage AS 20 3 Nes Prestegjeld Sparebank 10 4 Nore og Uvdal Næringspark AS 10 Kilde: Numedal Næringshage 3.5 Numedal Næringshage Numedal Næringshage (tidligere Nore og Uvdal Utvikling AS) ble etablert i , som en node under Buskerud Næringshage, og er lokalisert i Nore og Uvdal Næringspark i Nore og Uvdal kommune. Buskerud fylkeskommune og SIVA bidrar med finansiering av næringshagen. Kommunen var sentral i etableringen av utviklingsselskapet Nore og Uvdal Næringsselskap i Virksomheten til næringsselskapet er finansiert av kommunen, offentlige etater og næringslivet i kommunen, og drives med et ideelt og ikke økonomisk formål. Næringsselskapet har to primære oppgaver. Det initierer og deltar i samfunnsutvikling i nært samarbeid med kommunen, herunder markedsføring av reisemålet Uvdal, og det bistår eksisterende og Målstruktur Numedal Næringshage har følgende forretningsidé: Næringshagenoden i Nore og Uvdal kommune skal tilby fellesskap, støtte og rådgivning til næringsliv og etablerere i Øvre Numedal, samt initiere og gjennomføre næringsutviklingsprosjekter i nært samarbeid med kommunale og offentlige instanser. Næringshagen vil også rekruttere prosjekter fra andre regioner for etablering i Nore og Uvdal kommune. Næringshagen skal bidra med produksjons- og kontorlokaler for bedrifter, kurs- og møtelokaler og lokale for en bedriftsinkubator. Forventet resultat i 2011: Etablering av tre nye selskaper Rekruttere to gründerbedrifter fra utenfor kommunen Oxford Research AS 25

26 Gründeropplæring og gründerrekruttering vil særlig fokusere på prosjekter med innovasjonshøyde Minst ti bedrifter får en økt vekstrate som følge av deltakelse i næringshagens programmer og kurs Igangsettelse av fellesprosjekt med eksterne aktører Indikatormålene ble nedjustert som følge av manglende personellressurser. Næringshagen har ambisjoner om å innta en regional rolle og dermed ivareta det innovative potensialet i Øvre Numedal og være et samlingspunkt for gründere. Grunnet administrativ kapasitet har man enda ikke realisert denne ambisjonen Bedriftsporteføljen i selskapet Næringshagens bedriftsportefølje er ikke klart definert. Det er ikke rimelig å betrakte samtlige bedrifter samlokalisert med Numedal Næringshage i næringsparken som del av en bedriftsportefølje «innenfor veggene» til næringshagen, ettersom den ikke har inngripen med det store flertallet av disse bedriftene. Næringshagen er i noen grad knyttet til Nore og Uvdal Næringsselskaps medlemsliste, som består av ca. 120 bedrifter i Nore og Uvdal kommune. Bedriftene tilhører alle næringer, blant annet reiseliv, landbruk, bygg og anlegg og industri. Næringshagen hadde fire målbedrifter som fikk spesiell rådgivning og oppfølging i Av disse kan to karakteriseres som nyetableringer og to som vekstbedrifter. I tillegg ble fem andre bedrifter bistått på ulike måter (rådgivning, utforming av søknad, etc.). Sektormessig har næringshagen særlig vært involvert i landbruk og reiseliv, i tillegg til de fire målbedriftene som jobber med plast, møbeldesign og tekniske oppgaver relatert til utmark Selskapets roller og aktiviteter Motivasjonen for å etablere næringshagen var et ønske i kommunen om å ha et profesjonelt miljø for å utvikle eksisterende bedrifter, og for å etablere nye bedrifter og arbeidsplasser i kommunen. Næringshagen skal utgjøre et distribuert tilbud der bedrifter i næringsselskapet og andre bedrifter inviteres til å delta. Lønnsom utvikling av eksisterende bedrifter og nyskaping er sentrale fokusområder. Næringshagen bisto i to bedriftsetableringer i 2010, men ingen i 2011 da den dette året hadde sterkt redusert bemanning. Næringshagen har en næringsutviklingsrolle, og har hovedansvaret for etablererveiledning og målbedrifter (etablering og vekst). Fire bedrifter har inngått målbedriftsavtale med næringshagen, som innebærer rådgivning om bedriftsutvikling. Førstelinjetjenesten for Numedal, som håndteres av Kongstanken AS, har vært koblet på i denne oppgaven. I tillegg har næringshagen påtatt seg ansvaret for kompetansehevingstiltak i form av kurs, seminarer og frokostmøter, med fem til tjue deltakere per møte. Enkelte bedrifter er gitt bistand i forbindelse med utforming av søknader til virkemiddelapparatet, primært Innovasjon Norge. Næringshagen vil i 2012 involvere seg i Kvinnovasjonsnettverket i Buskerud, og bidra til å spre dette tilbudet i Numedal. En bedrift fra Nore og Uvdal og tre fra Kongsberg er med. Selskapet har ingen rolle i VRI Innovasjonsselskapets inntektskilder Buskerud fylkeskommune ga i 2011 tilsagn om tilskudd på ,- kroner til Numedal Næringshage. Midlene bevilges av KRD-midler over kapittel 551 post 60/61. Tabell 12: Inntektskilder Numedal Næringshage Kilde Beløp Andel Tilskudd fra fylkeskommunen Tilskudd fra SIVA Totalt Kilde: Numedal Næringshage Det har i 2011 og 2012 vært et underforbruk av midler i næringshagen, på grunn av manglende personellressurser. I den videre driften må inntektsstrukturen settes opp på en måte som ivaretar kravene i næringshageprogrammet om 25 % finansiering fra bedriftene. I det daglige er næringshagen tett sammenvevd med næringsselskapet. Kommunen bidrar med to millioner kroner årlig til næringsselskapet, men har ingen forpliktelser i næringshagen. Numedal Næringshage AS har håndtert driften av turistkontoret i kommunen og markedsføring av destinasjonen. Til sammen ca kroner genereres fra en vertskapsavtale med kommunen, ca kroner genereres i markedsmidler fra næringen, og i tillegg genereres et mindre beløp fra salg ved turistkontoret. Oppgaven har til nå vært praktisk og teknisk plassert i næringshageselskapet, men 26 Oxford Research AS

27 avgrenset fra næringshagens øvrige virksomhet. Turistkontoret og markedsføringen av destinasjonen vil i 2012 bli overført til næringsselskapet Samspill og nettverk Nore og Uvdal Næringsselskap og Buskerud Næringshage er de viktigste samarbeidspartnerne for næringshagen i det daglige. Synergien mellom de tre selskapene er stor, men arbeidsoppgaver og ansvarsområder er fordelt mellom dem. Næringshagens kontakt med virkemiddelapparatet har i hovedsak gått via Buskerud Næringshage, som også har håndtert all rapportering Videre utvikling Næringshagen medfører muligheten for å delta i et profesjonelt bedriftsutviklingsmiljø i SIVA-nettverket. Dette setter arbeidet med bedriftsutvikling i system og gir økonomiske midler til tiltak for å sikre eksisterende arbeidsplasser og etablere nye som til sammen vil motvirke fraflytting. Næringshagen og næringsselskapet har vært uten fast ansatt daglig leder siden mai Etter dette har funksjonen vært ivaretatt gjennom midlertidige løsninger, først ved at et av styremedlemmene gikk inn i rollen i 40 % stilling og deretter ved at turistsjefen har fylt funksjonen. Våren 2012 har næringshagen vært bemannet med anslagsvis 0,1 årsverk. Situasjonen har medført en noe redusert aktivitet i næringshagen i denne perioden, ved at fokuset har ligget på vedlikehold istedenfor utvikling. Blant aktørene som er involvert i næringsutvikling i Nore og Uvdal kommune er det en erkjennelse av at strukturen av selskaper, aktører og enkeltpersoners roller er noe uklar. Dette ledet til en evaluering av strukturen våren Prosessen frem mot evalueringen dro ut i tid, og kombinert med manglende personellressurser i næringshagen medførte dette at aktiviteten var lav og uavklart. Det arbeides for en klarere rollefordeling mellom aktørene, der næringshagen skal rendyrke sin rolle som bedriftsutvikler. Ny daglig leder i næringsselskapet er ansatt fra august 2012, hvilket vil ha positive effekter også for næringshagen. Det er tenkt at stillingen skal knyttes 50 % til næringshagen og 50 % til næringsselskapet. Ansettelsen vil bety økte personellressurser, samt at en person vil ha hele overblikket over både næringshagen og næringsselskapet, noe som vil styrke begge selskaper. I næringshagen erkjennes det at det er behov for å gjøre tilbudet bedre kjent blant bedriftene og potensielle bedriftsetablerere i kommunen. Det arbeides derfor blant annet med nye nettsider som vil gjøre informasjonen ut til medlemmer og interesserte tydeligere og lettere tilgjengelig. Numedal Næringshage vil i det videre arbeide for å realisere det potensialet som ligger i næringshagekonseptet. 3.6 Kongsberg Innovasjon Kongsberg Innovasjon (KI) ble stiftet i 2002 etter initiativ fra tre ledende bedrifter i regionen; FMC Kongsberg Subsea AS, Kongsberg Gruppen ASA og Kongsberg Automotive ASA. Aktiviteten i selskapet kom i gang i I ble selskapet betydelig styrket, ved at kjerneteamet ble utvidet og ved at eierne styrket sine forpliktelser til medvirkning gjennom formelle avtaler. Selskapet eies av de store bedriftene på Kongsberg, enkelte øvrige bedrifter som Vardar og Statoil og SIVA. Innovasjonsselskapet har to ansatte i full stilling. Eierne har forpliktet seg til å bidra med personellressurser i prosjekter som Kongsberg Innovasjon gjennomfører. Størrelsen på forpliktelsen følger av bedriftenes eierandel i KI, og de største eierne bidrar med i underkant av et årsverk. Bedriftene kan, som blant annet Vardar og Statoil gjør, subsidiært bidra med finansielle midler. I 2011 bidro eierne med omtrent åtte årsverk i KI, og dette forventes å stige til tolv årsverk i Tabell 13: Eierstruktur Kongsberg Innovasjon Navn Andel 1 SIVA SF 17,39 2 Kongsberg Gruppen ASA 13,04 3 Vardar AS 13,04 4 Statoil New Energy AS 13,04 5 Kongsberg Automotive Holding ASA 13,04 6 FMC Kongsberg Holding AS 13,04 7 Volvo Aero Norge AS 4,35 8 Teknologisk Institutt AS 4,35 9 Dresser-Rand AS 4,35 10 Kongsberg Devotek AS 4,35 Kilde: Proff Forvalt Selskapet tilbyr et helhetlig innovasjonssamarbeid i alle faser fra utvikling av forretningskonsept og forretningsidé til produktutvikling, kommersialisering, industrialisering og internasjonalisering. Oxford Research AS 27

28 3.6.1 Målstruktur Målsettingen med selskapet er å stimulere til nyskapning og utvikle innovative nye virksomheter sammen med gründere og andre samarbeidsparter. Dette skal komme i tillegg til den innovative nyskapingen som gjennomføres internt i de etablerte bedriftenes kjernevirksomheter. Visjonen til KI er å være Norges ledende aktør innen industriell nyskaping. Ambisjonen til Kongsberg Innovasjon er å bidra til å skape nye lønnsomme vekstbedrifter som har en samlet årsomsetning på én milliard kroner innen Målsettingen er utarbeidet av eierne, som bidrar med ressurser, kompetanse og nettverk for at KI skal realisere målsettingen Bedriftsporteføljen i selskapet Kongsberg Innovasjon har en tematisk spissing innenfor fornybar energi og energieffektive systemer, og har i tillegg noe aktivitet innen olje/gass Selskapets roller og aktiviteter Kongsberg Innovasjon inngår samarbeid med gründere/team med en unikhet som kan gi varige konkurransefortrinn og hvor KIs kompetanse og nettverk kan ha betydelig merverdi for realisering. KI tilbyr et helhetlig innovasjonssamarbeid i alle faser fra utvikling av forretningskonsept og forretningsidé til produktutvikling, kommersialisering, industrialisering og internasjonalisering. Innovasjonsselskapet kan også i noen tilfeller tilby eksternt innkjøpte tjenester. KI har et bredt tilfang av ideer og nye, men etablerte, selskaper som vurderes å bistå. Ideene kommer i hovedsak utenfra, det vil si fra eksterne gründere og oppstartselskaper. Noen av disse ideene blir rutet fra eierbedriftene via for eksempel Statoils Loopprogram. Relativt få ideer kommer direkte fra eierbedriftene. Valget av hvilke ideer som det arbeides videre med bestemmes ut i fra følgende kriterier: Det må være en identifisert merverdi relatert til kompetansebidrag fra KI/KIs eiere Ideen bør ha et vekstpotensial med en potensiell omsetning på minimum 50 millioner kroner Det bør være internasjonale ambisjoner knyttet til ideen Kongsberg Innovasjon har i perioden vært involvert i følgende prosjekter som har mottatt finansiering fra Buskerud fylkeskommune: Innovasjonsprosesser i Kongsbergbedriftene (2010) Forstudie «Grensesnitt individuell- og kollektiv transport» (2010) Elbil i et totalsystem (2010, forprosjekt) Electric Mobility Norway, klyngeutviklingsprosjekt (2012) Innovasjonsselskapets inntektskilder Kongsberg Innovasjon mottar ingen driftstilskudd fra Buskerud fylkeskommune, men i 2011 kom totalt 37 % av inntektene fra fylkeskommunen, SIVA og andre offentlige aktører. KI har vært i dialog med SIVA om muligheten for deltakelse i industriinkubatorprogrammet. Opptak i programmet har foreløpig ikke blitt en realitet, men det er kommet positive signaler fra SIVA om utsiktene for opptak. KI mottok i ,- kroner fra SIVAs «frie midler». Disse midlene ble tildelt uten betydelige føringer, og ble anvendt til organisatoriske og administrative kostnader. KI har ikke mottatt finansielle midler fra SIVA i 2012, og mottok heller ikke midler fra SIVA i 2009 og Tabell 14: Inntektskilder Kongsberg Innovasjon Kilde Beløp Andel Midler fra SIVA ,6 Midler fra fylkeskommunen ,9 Andre offentlige tilskudd ,5 Leieinntekter fra bedrifter ,6 Salg av tjenester til bedrifter ,4 Totalt Kilde: Kongsberg Innovasjon Inntektene til innovasjonsselskapet har økt betydelig de senere årene, fra 2,5 millioner kroner i 2009 til 14 millioner kroner i Den offentlige finansieringen av selskapet har økt i denne perioden, samtidig som offentlige midlers andel av totalinntektene har sunket markant i perioden, fra 97 % til 37 %. Nedgangen har sammenheng med eierbedriftenes sterkere forpliktelse i KI. KI mottar en betydelig sum prosjektmidler fra Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, etc. Det største beløpet på 3,2 millioner kroner (2011) kommer via NCE-programmet. KI har ansvar for prosjektet «nye bedrifter» som er ett av flere prosjekter i NCE Systems Engineering. Buskerud fylkeskommune har bevilget prosjektmidler til KI, blant annet til prosjektet Electric Mobility. Dette prosjektet videreføres som et Arena-prosjekt, 28 Oxford Research AS

29 som 15 bedrifter og flere FoU-institusjoner står bak. Fylkeskommunen var en støttespiller i søknaden til Arena-programmet, og det er et sterkt ønske i KI om at BFK forplikter seg videre i utviklingen av Arenaprosjektet. Den kompetansen og nytteverdien som Kongsberg Innovasjon tilfører gründerselskapene i porteføljen blir konvertert til eierandeler. Selskapet hadde i 2010 inntekter fra realisering av eierandeler i bedriften Ocean Saver, som innovasjonsselskapet da hadde vært eier i i syv år. Også tidligere har KI solgt seg ut av selskaper man har vært med å utvikle. Per tid har KI eierandeler i fem bedrifter, og det anses ikke som aktuelt å trekke seg ut av noen av disse med det aller første Samspill og nettverk KI har tett samarbeid med forskningsmiljøer, det offentlige virkemiddelapparat og investorer. SIVA er en viktig støttespiller, og bidrar med kompetanse, et omfattende nettverk og som promoterer av KI i ulike sammenhenger. KI har mottatt enkelte initiativer til utviklingsideer via SIVA, men av ulike grunner har ingen av disse blitt videreført Resultater Innovasjonsselskapets økonomiske soliditet er god, og man kan vise til positive resultater de seneste to årene. Frem til 2009 tæret KI på egenkapitalen, mens denne nå i stor grad er bygget opp igjen. Aktivitetsnivået har økt betydelig de senere årene, med en kraftig vekst i porteføljen. Aktiviteten er i samsvar med målstrukturen; KI bidrar til å utvikle vekstbedrifter innenfor næringssegmentet, med internasjonale ambisjoner og stort potensial Videre utvikling Eierbedriftene har gått sammen og etablerert et innovativt team, og forpliktet seg til å bidra med ressurspersoner inn i et åpent innovasjonsmiljø. Selskapet skal fortsette å skape vekst og ny virksomhet, primært innen fornybar energi og energieffektive systemer. KI har et tett samarbeid med myndighetene. Innovasjonsselskapet har vært i dialog med fylkeskommunen for å undersøke muligheten for å motta årlig utviklingsstøtte, men har til nå kun mottatt prosjektstøtte, blant annet til prosjektet Electric Mobility. KI ønsker et tettere samarbeid med fylkeskommunen, innenfor fylkeskommunens satsingsområder «miljø og fornybar energi» og «systems engineering». 3.7 Kongstanken Innovasjonsselskapet Kongstanken AS er et privat utvikling- og rådgivningsselskap med base i Kongsberg. Selskapet har én person ansatt i full stilling. Kongstanken AS ble etablert i 2008 og av Stiftelsen Etablererkompetanse, PK Gruppen AS, Nordea Bank og Sparebank1BV. I april 2011 trakk disse seg ut av selskapet og daglig leder overtok som eneeier. Selskapet er én av leietakerne i Kongsberg Næringshage, som er eid av PK Gruppen AS, og drives etter modell av SIVAs næringshager. Etter omstruktureringen på eiersiden ble utleievirksomheten integrert i PK Gruppen AS sitt administrative system, slik at eier selv besørger utleie av kontorfasilitetene i næringshagen. Tidligere hadde Kongstanken en ekstra ansatt i 80 % stilling som blant annet håndterte administrative saker som utleievirksomheten. Tabell 15: Eierstruktur Kongstanken AS Navn Andel 1 Tore Steinar Kristoffersen 100 Kilde: Proff Forvalt Målstruktur Kongstanken AS skal på kommersielt grunnlag levere prosjektoppdrag og utredninger til offentlig og private oppdragsgivere innen nærings- og samfunnsutvikling i Kongsbergregionen. Strategien er å operere som en kommersiell aktør i markedet av aktører som bistår bedrifter og andre institusjoner i innovasjons- og utviklingsprosesser. Kongstankens kunder er offentlige og private virksomheter lokalisert over hele Østlandet. Selskapet har erfaring fra offentlig utviklingsarbeid både på bestiller- og leverandørsiden. Selskapet leverer kompetanse til prosesser for næringsutvikling, bedriftsutvikling og organisasjonsutvikling, og har erfaring på utvikling av små og mellomstore bedrifter med tyngde innen tjenesteytende næringer og kulturnæring. Utviklingsselskapets rolle er å skape et miljø som utvikler de små- og nyetablerte bedriftene som er Oxford Research AS 29

30 leietakere i Kongstanken. Ambisjon er at "Det skal lønne seg å være leietaker i Kongstanken" Bedriftsporteføljen i selskapet Mens PK Gruppen AS besørger utleievirksomheten i næringshagen, er Kongstanken involvert i rekrutteringen av bedrifter til næringshagen. Samtlige bedrifter i næringshagen er relativt nyetablerte og er homogene i den forstand at de befinner seg innenfor bransjen tjenesteytende næringer eller kulturnæringer. Anslagsvis 80 % av bedriftene i næringshagen er vekstbedrifter, mens 20 % kan karakteriseres som levebrødsbedrifter. Dersom bedrifter vokser til mer enn fire ansatte må de flytte ut av næringshagen. Kongstanken har inngripen med de 16 bedriftene lokalisert i næringshagen, samt om lag 100 bedrifter lokalisert utenfor næringshagen Selskapets roller og aktiviteter Selskapets aktivitet er delt mellom førstelinjetjeneste og prosjektvirksomhet. Innovasjonsselskapet fikk etter anbud oppgaven med å håndtere førstelinjetjenesten for de fire kommunene i Numedalsregionen. Denne aktiviteten utgjorde i 2011 anslagsvis 25 % av selskapets virksomhet, mens prosjektarbeid utgjør de resterende 75 %. Prosjektene akkvireres i markedet, og de fleste kundene er offentlige aktører. I sin virksomhet benytter og formidler Kongstanken kompetansen som finnes blant alle bedriftene lokalisert i næringshagen Innovasjonsselskapets inntektskilder Kongstanken AS hadde i 2011 inntekter på i overkant av 2 millioner kroner. Inntektene har økt betydelig fra de foregående årene. Tabell 16: Inntektskilder Kongstanken AS Kilde Beløp Andel Prosjektinntekter Tilskudd fra fylkeskommunen Salg av tjenester til bedrifter Totalt Kilde: Kongstanken AS Gjennom samarbeidsavtalen mellom Buskerud fylkeskommune og Regionrådet for Kongsbergregionen er Kongstanken tildelt ,- kroner årlig i perioden Midlene er hentet fra budsjettposten «Regionale utviklingsmidler», og er tildelt på grunnlag av søknad med prosjektbeskrivelse. Formålet med bevilgningen er å understøtte et «miljø for utvikling av kompetanseintensive småbedrifter, tilnærmet lik SIVAs modell for næringshager». Midlene var et utviklingstilskudd for oppbygging av Kongstanken, som ikke mottar offentlige tilskudd i Kongstanken har ikke hatt dialog med fylkeskommunen om muligheter for offentlig finansiering etter treårsperioden med utviklingstilskudd. Kongstanken søkte om opptak i SIVAs andre næringshageprogram. Søknaden ble ikke innvilget, ettersom selskapet er lokalisert i et byområde Resultater Kongstanken kan vise til et solid økonomisk resultat for Skillet mellom utviklervirksomheten og utleievirksomheten fungerer godt og betraktes som hensiktsmessig. Målsetningen har vært å øke bedriftsporteføljen i næringshagen til 20 bedrifter, mens antall bedrifter per utgangen av 2011 var 16. Sammensetningen av porteføljen innebærer at bedriftene utgjør et dynamisk miljø. I arbeidet med førstelinjetjenesten er det formulert en målsetning om å bistå i 40 bedriftsetableringer årlig. I 2011 bisto Kongstanken i 20 bedriftsetableringer Videre utvikling Det kan være aktuelt å søke offentlige aktører om grunnfinansiering i fremtiden. Kommunen og fylkeskommunen har til nå kun i begrenset grad benyttet Kongstanken til utvikling av næringslivet i kommunen. 3.8 Røyken Næringshage Røyken Næringshage ble etablert i 2009, etter initiativ fra Røyken kommune. Røyken er en typisk pendlerkommune med høyt utdannede innbyggere, og mange velger å etablere egen bedrift i hjemkommunen med kort geografisk vei til de store markedene. Det ble erfart at det eksisterte et behov for kontorplasser for små bedrifter i kommunen. Grunnideen for etableringen av næringshagen er å samlokalisere virksomheter som driver innen kunnskapsintensive næringer, og på den måten bidra til opprettholdelse og utvikling av bærekraftige bedrifter i kommunen. Røyken Næringshage har kapasitet til å huse 17 små bedrifter, og har per tid 15 leietakere. Bedriftene er i 30 Oxford Research AS

31 all hovedsak veletablerte og solide. Det kan vises til betydelig kommersielt samarbeid mellom bedrifter i næringshagen, inkludert felles prosjekter. Næringshagen er et kommunalt initiativ, som per tid ikke har en egen organisasjon, ansatte eller inntekter. Næringshagebygget eies av Røyken kommune og er lokalisert sentralt i kommunen ved siden av rådhuset. Da kommunens politikere bestemte at det skulle opprettes en næringshage/vekstsenter for småbedrifter, var det naturlig å delegere denne oppgaven til Røyken Næringsråd. Næringsrådet er leietaker i bygget og ivaretar driften av næringshagen, inkludert utleievirksomheten. Det er imidlertid kommunen som fakturerer husleie til leietakerne. Næringsrådet har et nært samarbeid med kommunen, som det mottar årlige driftstilskudd fra og utfører en rekke oppgaver for. Røyken Næringsråd mottar ,- kroner årlig, samt provisjon av leieinntektene fra kommunen for daglig ledelse, drift og utvikling. Næringsrådet er tett integrert i driften av næringshagen. Røyken Næringsråd er organisert som en forening, og har et styre der kommunens ordfører og rådmann er observatører. I styremøtene er «næringshagen» en fast post på agendaen, slik at styret for næringsrådet også fungerer som et slags styre for næringshagen. Kontorene leies ut for to år av gangen, med muligheter for forlengelse. Tilbudet om lokaliteter er primært tiltenkt kunnskapsbaserte næringer. Leiekostnaden er 3000,- kroner per kontor per måned, og prisene skal kun dekke kostnader, ikke gi overskudd, for kommunen. Intensjonen med etableringen av næringshagen var i utgangspunktet å følge SIVAs modell og opprette et innovasjonsselskap. Næringshagen har ikke, før 2012, lyktes med fremstøt mot fylkeskommunen for å få offentlig støtte, og er ikke aktuell for SIVAs næringshageprogram på grunn av geografiske beliggenhet. En enkel organisering har derfor vært påkrevd. Det er utarbeidet en utviklingsstrategi for næringshagen, men uten offentlig finansiering er strategien, som blant annet innebærer etablering av et selvstendig innovasjonsselskap, enda ikke realisert. Næringshagen mottok i ,- kroner fra Buskerud fylkeskommune til kompetansetiltak. Midlene skal gå til etablering av nettverk for bedrifter innenfor segmentet kulturnæring. Inkludert i dette arbeidet er kartlegging av behov blant bedriftene og etablering av møteplasser. Næringshagen samarbeider med Papirbredden Innovasjon om dette prosjektet. Røyken Næringsråd arrangerer i tillegg en rekke kursaktiviteter, seminarer og frokostmøter for både etablerte og nystartede virksomheter. Disse samlingene er åpne for alle bedrifter, i enkelte tilfeller mot en kursavgift. Kursene gjennomføres i noen tilfeller med kursledere hentet fra bedriftene i næringshagen. I tillegg arrangeres samlinger kun for bedriftene i næringshagen. Næringshagen er blitt et veksthus tilpasset behovet i Røyken. Oxford Research AS 31

32 Effekten av innovasjonsselskapene på be- Kapittel 4. drifter I dette kapittelet beskrives innovasjonsselskapenes betydning for bedriftene som er tilknyttet dem. Under presenteres dataene fra spørreundersøkelsen som ble sendt ut til bedriftene i innovasjonsselskapenes bedriftsporteføljer (besvart av 47 av 137 mottakere, det vil si 34,3 %). Spørsmålene i spørreskjemaet kan klassifiseres i følgende bolker: Bedriftens relasjon til innovasjonsselskapet Innovasjonsselskapets betydning for bedriftene Innovasjonsselskapets overordnede betydning Endret tjenestetilbud Innovasjonsselskapets innretting og rolle 4.1 Bedriftens relasjon til innovasjonsselskapet Innovasjonsselskapene tilbyr ulike typer tjenester til bedriftene og entreprenørene som er lokalisert i eller tilknyttet selskapene. Som en del av spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å oppgi om man har eller har hatt en rekke typer relasjoner til innovasjonsselskapet. Svarene på disse spørsmålene fremgår av figur 2. Resultatene viser at bedriftene og entreprenørene først og fremst har et fysisk forhold til innovasjonsselskapet. Som det fremgår av figuren er 52 % av bedriftene leietakere i bygget til innovasjonsselskapet, det vil si at de fysisk er lokalisert i næringshagen, inkubatoren, eller lignende. En del bedrifter mottar rådgivning og tjenester fra innovasjonsselskapet. 21 % av bedriftene kjøper rådgivningstjenester fra selskapet, mens 27 % mottar gratis rådgivning. Bruk av andre tjenester fra innovasjonsselskapet er svært lite utbredt. Kun 4 % av bedriftene og entreprenørene kjøper tjenester som IT- og logistikkbistand, kantinetjenester, etc., fra det. Det er relativt få virksomheter som har en dypere integrasjon med innovasjonsselskapet. 23 % av bedriftene rapporterer at innovasjonsselskapet er representert i bedriftens styre, mens kun 4 % påpeker at innovasjonsselskapet har eierandeler i bedriften. Figur 2: Bedriftenes relasjon til innovasjonsselskapet Kilde: Oxford Research AS 32 Oxford Research AS

33 4.2 Innovasjonsselskapets betydning for bedriftene Bedriftene og entreprenørene ble bedt om å vurdere betydningen det har hatt for deres utvikling, aktiviteter og markeder å være lokalisert i eller tilknyttet innovasjonsselskapet. Svarene fremgår av figur 3. Som det illustreres i figuren er det få bedrifter som mener innovasjonsselskapene har stor betydning for de fleste opplistede variablene, mens flere bedrifter mener selskapet har hatt noe betydning. Dette er ikke overraskende. Selskapenes finansieringsgrunnlag og innretting (kun en varierende andel av ressursene benyttes til bedriftsutvikling) tilsier at det ikke er realistisk at det kan ha stor betydning for et stort antall bedrifter. Dataene bør vurderes på dette grunnlag. Figuren viser at innovasjonsselskapene har hatt størst betydning for bedriftenes tilgang på ulike tjenester (74 % stor eller noe betydning) og nye møteplasser (77 %). Å tilby møteplasser og diverse etterspurte tjenester er kjerneoppgaver for innovasjonsselskaper, og dataene fra bedriftene viser at selskapene leverer resultater på disse områdene. Det er interessant å observere at 69 % av bedriftene mener innovasjonsselskapene har stor eller noe betydning for bedriftens image. Det innebærer at lokalisering i et innovasjonsselskap brukes som et kvalitetsstempel i seg selv og som et mulig markedsføringsverktøy. For innovasjonsselskapene som bedriftsutviklingsorganisasjoner er det positivt å registrere at 10 % av bedriftene gir uttrykk for at selskapet har stor betydning og 56 % at det har noe betydning for bedriftens muligheter for vekst. Selskapene har også vesentlig betydning for bedriftenes overlevelsesmulighet. 26 % påpeker at de har stor betydning for dette, mens 31 % sier de har noe betydning. Disse effektene vurderer Oxford Research som vesentlige. Datamaterialet viser at innovasjonsselskapene også har relativt stor betydning for bedriftene på nøkkelindikatorer som omsetning (46 % stor eller noe betydning), lønnsomhet (45 %) og sysselsetting (39 %), når en tar hensyn til ressursinnsatsen. Dette er alle sentrale parametere med tanke på etablering og utvikling av solide og bærekraftige bedrifter. Innovasjonsselskapenes betydning for bedriftene er minst når det gjelder salg til internasjonale markeder. Dette er ikke overraskende ettersom mange av bedriftene er i en tidlig fase og kun et begrenset antall i selskapenes porteføljer er orientert mot internasjonale markeder. Figur 3: Innovasjonsselskapets betydning for bedriftenes utvikling, aktiviteter og markeder Kilde: Oxford Research AS Oxford Research AS 33

34 Figur 4: Innovasjonsselskapenes betydning for kompetanse og samarbeid Kilde: Oxford Research AS Bedriftene ble bedt om å vurdere betydningen det har hatt for bedriftens samarbeid å være lokalisert i eller tilknyttet innovasjonsselskapet. Svarene fremgår av figur 4. Figuren viser at innovasjonsselskapene har hatt en relativt stor betydning for bedriftenes kompetansetilfang og utvikling. 64 % av bedriftene mener selskapene har hatt stor eller noe betydning for informasjonstilfanget, 45 % at det har hatt betydning for muligheten til intern opplæring i bedriften og 25 % at det har hatt betydning for rekruttering av kompetent arbeidskraft. Innovasjonsselskapene har gjennomgående hatt stor betydning for bedriftenes og entreprenørenes samarbeid med andre aktører. Ser en nærmere på de enkelte aktørene, gir 80 % (stor eller noe betydning) uttrykk for at innovasjonsselskapene har hatt betydning for deres samarbeid med andre bedrifter tilknyttet innovasjonsselskapet. Deretter er betydningen av å være lokalisert i eller tilknyttet innovasjonsselskapet størst for samarbeidet med Innovasjon Norge (56 %), bedrifter utenfor innovasjonsselskapet (54 %), FoU-institusjoner (53 %), andre offentlige institusjoner (46 %), kommunen (43 %) og fylkeskommunen (31 %). 4.3 Innovasjonsselskapets overordnede betydning Offentlig virkemiddelbruk legitimeres gjerne ved å vise til at man ved hjelp av midlene oppnår resultater som ellers ikke ville vært oppnådd, det vil si at midlene har et element av addisjonalitet. For å kartlegge innovasjonsselskapenes addisjonalitet, er bedriftene stilt flere spørsmål om hva de ville gjort dersom de ikke hadde vært tilknyttet et innovasjonsselskap. Bedriftene ble bedt om å vurdere egen bedrifts utvikling i det kontrafaktiske tilfellet der bedriften ikke var lokalisert i eller tilknyttet innovasjonsselskapet. Svarene på addisjonalitetspørsmålene fremgår av figur % av bedriftene gir uttrykk for at egen bedrift ville utviklet seg på akkurat samme måte selv uten tilknytning til innovasjonsselskapet. 26 % mener at bedriften helt sikker ikke ville utviklet seg på samme måte uten tilknytningen til innovasjonsselskapet, det vil si at innovasjonsselskapet har utgjort en forskjell. Dette er tilnærmet samme bilde som ble avdekket i Oxford Research sin evaluering av innovasjonsselskapene i Trøndelag. 34 Oxford Research AS

35 Figur 5: Innovasjonsselskapenes overordnede betydning Kilde: Oxford Research AS Figur 6: Endret tjenestetilbud Kilde: Oxford Research AS Oxford Research AS 35

36 4.4 Endret tjenestetilbud Innovasjonsselskaper har til dels vært betraktet som kun midlertidig finansiert med offentlige midler, og har hatt krav til seg om å bli økonomisk bærekraftige. I praksis betyr dette at selskapene må vurdere å øke prisen på sine tjenester eller å utvide tjenestetilbudet. For å få et innblikk i hvor stor inntektsmulighetene er, ble bedriftene og entreprenørene spurt om i hvilken grad de vil benytte seg av ulike tjenester til økte priser eller til markedspris. Svarene fremgår av figur 6. Figuren viser at 52 % av bedriftene sier at de helt sikkert ikke vil opprettholde leieforholdet om leieprisene økte med 20 %, mens 91 % av dem helt sikkert ikke vil opprettholde leieforholdet om leieprisene fordobles. Dette innebærer at bedriftene er svært sensitive i forhold til leieprisene, og det er vanskelig å øke inntektene på denne måten. Andelen bedrifter som helt sikkert ikke vil betale markedspris for tjenester fra innovasjonsselskapet ligger på 65 % for rådgivningstjenester relatert til markedsføring, 56 % for rådgivningstjenester relatert til forskning og utvikling, 56 % for andre lokale infrastrukturtjenester og 48 % for annen rådgivning/konsulentvirksomhet (regnskap, juridisk bistand, kurs og lignende). Dette er gjennomgående høyere andeler enn hva som var tilfelle i innovasjonsselskapene i Trøndelag, og indikerer at bedriftene og entreprenørene i Buskerud er mer prissensitive. I sum indikerer dataene at det er et lite handlingsrom for økte priser. Dersom en øker prisene, vil det påvirke selskapenes innretting. Økte priser vil primært ramme nye og svake bedrifter, det vil si bedrifter som gjerne anses å være å dra mest nytte av samlokalisering med andre og bistand fra innovasjonsselskapene. 4.5 Innovasjonsselskapets innretting og rolle Innovasjonsselskapene har ulik innretting. Bedriftene ble bedt om å vurdere to påstander om innovasjonsselskapenes virksomhetsområder. Svarene fremgår av figur % av respondentene er enig i at innovasjonsselskapet utelukkende bør arbeide med bistand til etablering/utvikling av bedrifter, mens 24 prosent er uenige i dette. Bedriftene ser svært positivt på regionale utviklingsprosjekter. 77 % understreker at det er nyttig for egen bedrift at innovasjonsselskapet deltar i regionale utviklingsprosjekter. Svarene synes noe motstridende, og indikerer at respondentene ikke opplever at de to aktivitetene står i konflikt med hverandre. Innovasjonsselskapene skal være utviklingsaktører over for både bedriftene og lokalsamfunnene. Bedriftene ble bedt om å vurdere noen påstander om innovasjonsselskapenes rolle lokalt og arbeidet over for bedriftene. Svarene fremgår av figur 8. Figur 7: Innovasjonsselskapets innretting Kilde: Oxford Research AS 36 Oxford Research AS

37 Figur 8: Innovasjonsselskapets rolle lokalt Kilde: Oxford Research AS Resultatene viser at bedriftene generelt er positive til den rollen som innovasjonsselskapene spiller lokalt. Mest enige er bedriftene i at innovasjonsselskapet samarbeider godt med andre lokale næringslivsaktører (86 %), samarbeider godt med lokale myndigheter (85 %) og er godt synlige lokalt (76 %). En rimelig tolkning av dette er selskapene fungerer godt som utviklingsaktører i lokalsamfunnene. Når det gjelder den rollen som innovasjonsselskapene spiller direkte over for bedriftene, er virksomhetene også godt fornøyde. 63 % påpeker at selskapet gir rådgivning/kvalifiserte synspunkter på bedriftens virksomhet, mens 53 % synes de gir virksomheten tilstrekkelig med oppfølging/rådgivning. Dette er svakt lavere enn hva vi fant i evalueringen av innovasjonsselskapene i Trøndelag. Oxford Research AS 37

38 Innovasjonsstrukturen og virkemiddelappa- Kapittel 5. ratet I dette kapittelet gis en beskrivelse av innovasjonsstrukturen i Buskerud og virkemiddelaktørenes bistand til innovasjonsstrukturen. 5.1 Karakterisering av selskapene Innovasjonsselskapene er svært ulike i struktur og innretting. I dette delkapittelet gis en beskrivelse av innovasjonsstrukturen i Buskerud når det gjelder selskapenes Eierskapsstruktur Bedriftsportefølje Bemanning og inntekter Finansiering Bedriftsutvikling Tematisk spesialisering Eierskapsstruktur Private næringsaktører, SIVA og kommuner er eiere av innovasjonsselskapene i regionen. Aktørtypene er inne på eiersiden av de ulike innovasjonsselskapene i varierende grad. I de fleste innovasjonsselskapene har private aktører mer enn halvparten av eierandelene. Unntakene er Driv Inkubator, der Høgskolen i Buskerud eier 51 %, og Røyken Næringshage, som ikke er en selvstendig organisasjon, men snarere en del av Røyken kommunes næringsaktivitet. Kongstanken er fullt og helt privateid. I to tilfeller har et innovasjonsselskap eierandeler i et annet innovasjonsselskap: Papirbredden Innovasjon eier 39 % av Driv Inkubator, og Buskerud Næringshage eier 20 % av Numedal Næringshage SIVA er direkte inne på eiersiden i fire av de åtte innovasjonsselskapene i Buskerud, med eierandeler mellom 17,39 og 26,27 %. Selskapene der SIVA er deleier faller i to kategorier: Relativt store innovasjonsselskaper som ikke deltar i noen av SIVAs programmer (Papirbredden Innovasjon og Kongsberg Innovasjon) og innovasjonsselskaper som deltar i SIVAs næringshageprogram (Hallingdal og Buskerud Næringshager). I tillegg har SIVA indirekte eierskap i Numedal Næringshage, ettersom denne er en node i Buskerud Næringshage. SIVAs eierandel i innovasjonsselskapene fremgår av tabellen under. Tabell 17: SIVAS eierandel i innovasjonsselskapene Eierandel Papirbredden Innovasjon 19,54 Driv Inkubator - Hallingdal Næringshage 26,27 Buskerud Næringshage 20,00 Numedal Næringshage - Kongsberg Innovasjon 17,39 Kongstanken - Røyken Næringshage - Kilde: SIVA Størrelse på bedriftsporteføljen Virkemiddelaktørene har en hypotese om at en viss kritisk masse er påkrevd for å oppnå ønskede resultater. Det er fokus på at miljøene skal være tilstrekkelig store og robuste, både når det gjelder antall bedrifter og antall ansatte, for å kunne fungere stimulerende for de samlokaliserte bedriftene. Antall bedrifter/institusjoner i de ulike innovasjonsselskapene fremgår av tabellen under. Tabell 18: Størrelse på bedriftsporteføljene Antall bedrifter 2011 Papirbredden Innovasjon 22 Driv Inkubator 10 Hallingdal Næringshage 42 Buskerud Næringshage 33 Numedal Næringshage 9 Kongsberg Innovasjon 4 Kongstanken 21 Røyken Næringshage 15 Kilde: Oxford Research AS Bemanning og inntekter Innovasjonsselskapene varierer i størrelse, målt som antall årsverk og totale inntekter for selskapene. De store, prosjektbaserte selskapene Kongsberg Innovasjon og Papirbredden Innovasjon har henholdsvis 4,5 og 6 årsverk (estimert for 2012). Begge selskapene har vokst de seneste par årene, som resultat av suksess i prosjektgenereringen, blant annet i forhold til Arena-programmet. 38 Oxford Research AS

39 Næringshagene Buskerud og Hallingdal har konsolidert sine staber etter opptak i SIVAs tredje næringshageprogram. Hallingdal Næringshage har nå 2,4 årsverk, mens Buskerud Næringshage, inkludert noden i Numedal, har 2 årsverk. Driv Inkubator falt ut av SIVAs inkubatorprogram i 2012, hvilket medfører en betydelig reduksjon i inntektene. Tabellene under viser henholdsvis antall årsverk og totale inntekter for innovasjonsselskapene. Tabell 19: Årsverk i innovasjonsselskapene Antall årsverk 2012 Papirbredden Innovasjon 4,5 Driv Inkubator 0,8 Hallingdal Næringshage 2,4 Buskerud Næringshage 1,5 Numedal Næringshage 0,5 Kongsberg Innovasjon 6 Kongstanken 1 Røyken Næringshage 0 Kilde: Oxford Research AS Tabell 20: Totale inntekter per selskap Totale inntekter 2011 Papirbredden Innovasjon Driv Inkubator Hallingdal Næringshage Buskerud Næringshage Numedal Næringshage Kongsberg Innovasjon Kongstanken Røyken Næringshage 0 Kilde: Oxford Research AS Kongsberg Innovasjon hadde i 2011 inntekter på i underkant av 14 millioner kroner, og er dermed det største innovasjonsselskapet i Buskerud målt etter inntekter. Papirbredden Innovasjon er det nest største selskapet med en inntekt på 6,8 millioner kroner Finansiering Mulige finansieringskilder for innovasjonsselskaper er offentlig støtte prosjektvirksomhet konsulentvirksomhet eiendomsinvesteringer eierskap i bedrifter Tabellen under viser SIVA og fylkeskommunenes tilskudd til innovasjonsselskapene i Tallene inkluderer programmidler fra SIVA, men ikke prosjektmidler i forbindelse med Kvinnovasjon. Tabell 21: Driftstilskudd fra SIVA og fylkeskommunen SIVA BFK Papirbredden Innovasjon Driv Inkubator Hallingdal Næringshage Buskerud Næringshage Numedal Næringshage Kongsberg Innovasjon - - Kongstanken - - Røyken Næringshage - - Sum Kilde: SIVA og BFK SIVA ga i 2011 driftstilskudd på totalt to millioner kroner til innovasjonsselskaper i Buskerud. Midlene var likt fordelt på næringshageprogrammet og inkubatorprogrammet. Totalt fire av de åtte selskapene mottok programmidler fra SIVA i For 2012 er dette tallet redusert til tre, ettersom Driv Inkubator ikke ble tatt opp i det nye inkubatorprogrammet. Fylkeskommunen ga driftstilskudd til næringshagene som støttes av SIVA, og er i tillegg viktige finansiører av Papirbredden Innovasjon og Driv Inkubator. Tabell 22: Driftstilskudd fra Buskerud fylkeskommune Papirbredden Innovasjon Driv Inkubator Hallingdal Næringshage Buskerud næringshage Numedal Næringshage Kongsberg Innovasjon Kongstanken Røyken Næringshage Totalt Kilde: Buskerud fylkeskommune Oxford Research AS 39

40 Midler fra SIVA Midler fra fylkeskommunen Midler fra kommuner Andre offentlige tilskudd Leieinntekter fra bedrifter Salg av tjenester til bedrifter Salg av eierandeler i bedrifter Prosjektgjennomføring Annet Tabell 23: Innovasjonsselskapenes inntektskilder Andel. Papirbredden Innovasjon Driv Inkubator Hallingdal Næringshage Buskerud Næringshage Numedal Næringshage Kongsberg Innovasjon Kongstanken Røyken Næringshage Kilde: Oxford Research AS Tabell 22 viser fylkeskommunens driftstilskudd til innovasjonsselskapene for årene fra 2010 til Tabellen viser at de totale bevilgningene til dette formålet har økt fra 1,9 millioner kroner i 2010 til 2,45 millioner kroner i 2012, en økning på 29 %. Det er de samme fem selskaper som har mottatt driftsmidler alle tre årene. Driftstilskuddet til Papirbredden Innovasjon har vært konstant i perioden, mens Driv Inkubator opplevde en økning i tilskuddet fra 2011 til De tre næringshagene som støttes har fått økt driftstilskuddet betydelig i perioden, hvilket har sammenheng med finansieringsmodellen for SIVAs tredje næringshageprogram. Tabell 23 viser innovasjonsselskapenes inntektskilder i Ingen av selskapene hadde i 2011 inntekter fra salg av eierandeler i bedrifter. Både Kongsberg Innovasjon og Driv Inkubator har imidlertid eierandeler i bedrifter som selskapene har vært med å utvikle, slik at denne typen inntekter potensielt kan realiseres på et senere tidspunkt. Kongsberg Innovasjon hadde så sent som i 2010 inntekter fra salg av eierandeler i en bedrift. Selskapenes inntekter består således av en fordeling av offentlig rammefinansiering og inntekter generert gjennom utøvelse av konkrete oppdrag (konsulentoppdrag og prosjektgjennomføring). Selskapene som i størst grad er avhengige av offentlige driftsmidler er Numedal Næringshage (100 %), Driv Inkubator (73 %) og Hallingdal Næringshage (34 %). Selskapene med den laveste andelen offentlig grunnfinansiering er Kongsberg Innovasjon (5 %), Kongstanken (10 %) og Papirbredden Innovasjon (22 %). Innovasjonsselskapene påtar seg i tillegg ulike prosjekter og oppgaver som direkte genererer inntekter. Dette kan være prosjekter som mottar midler fra ulike virkemiddelordninger, salg av konsulenttjenester til bedrifter, etc. Selskapene som i sterkest grad baserer seg på denne typen genererte inntekter er Kongsberg Innovasjon (95 %), Kongstanken (90 %) og Papirbredden Innovasjon (62 %). Dette er i samsvar med innrettingen til disse innovasjonsselskapene, som er å bedrive utviklingsaktiviteter innenfor en definert tematisk sektor. Tabell 24 viser eksempler på gjennomførte prosjekter støttet finansielt av BFK. Tabell 24: Innovasjonsselskapenes prosjekter Utvalgte prosjekter Papirbredden Innovasjon VRI Helseinnovasjon Driv Inkubator Kvinnovasjon Matinkubator Hallingdal Næringshage Kvinnovasjon Buskerud næringshage Kvinnovasjon Etablererveiledning Strategiarbeid i næringshagen (2010) Videreutvikling av Flesberg Veksthus (2010) Etablering av Numedal Næringshage (2010) Numedal Næringshage Kvinnovasjon Kongsberg Innovasjon Elbil i et totalsystem (2010, forprosjekt) Innovasjonsprosesser i Kongsbergbedriftene (2010) Electric Mobility Norway (2012) Kongstanken Etablerings- og utviklingstilskudd ( ) Etablererveiledning (fra 2011) Røyken Næringshage Kompetansetiltak Kilde: Buskerud fylkeskommune 40 Oxford Research AS

41 Leieinntekter fra bedrifter er en vesentlig inntektskilde kun for Papirbredden Innovasjon, som fikk 16 % av inntekten fra denne kilden. Fremleievirksomheten er ikke tenkt å generere et overskudd for innovasjonsselskapet, men kun gå i balanse. Også Kongsberg Innovasjon og Buskerud Næringshage hadde i 2011 en liten andel av sine inntekter fra utleie av lokaler. Buskerud Næringshage har i 2012 trukket seg ut av fremleievirksomheten, i samsvar med krav i det tredje næringshageprogrammet Bedriftsutvikling Innovasjonsselskapene er i varierende grad involvert i etablering og utvikling av bedrifter, og har i varierende grad en bedriftsportefølje med potensial for utvikling. Papirbredden Innovasjon arbeider i liten grad direkte med bedriftsutvikling, og Røyken Næringshage er ikke rigget med personell og kompetanse for å ivareta en slik funksjon. Ingen av disse selskapene var involvert i bedriftsetableringer i Buskerud Næringshage og Kongstanken bisto i henholdsvis 23 og 16 bedriftsetableringer i 2011, hvilket har sammenheng med innovasjonsselskapenes rolle innen etablererveiledning/førstelinjetjeneste for regionene Midt-Buskerud og Numedal. Også Driv Inkubator, hvis kjernevirksomhet er knyttet til etablering og utvikling av bedrifter, kan vise til bistand til flere bedriftsetableringer. De fleste norske næringshagene har primært vært samlokaliseringer av bedrifter, hvilket var målsetningen i det første næringshageprogrammet til SIVA. I det andre programmet ble innovasjonsselskapet også gitt en bedriftsutviklingsfunksjon, men veksten i bedriftene i porteføljene, samt antall nyetableringer i næringshagene, var likevel liten. Dette skyldes tildels at næringshagene er lokalisert i distriktskommuner, der tilfanget av etablerere og vekstbedrifter er begrenset, slik at næringshagene i hovedsak må ta til takke med de bedriftene som er tilgjengelig for lokalisering. De fleste av disse bedriftene kan betegnes som levebrødsbedrifter, det vil si at de sysselsetter én eller et fåtall personer og ikke har potensial eller ambisjon om vekst. Offentlige etater er også ofte blant leietakerne i næringshager. I det tredje næringshageprogrammet er bedriftsutviklingsfunksjonen til innovasjonsselskapene blitt sterkere, og det bevilges større midler til denne aktiviteten. Næringshagene i Buskerud innretter seg etter denne bestillingen, blant annet ved å være proaktiv i forhold til bedrifter «utenfor veggene», hvilket kan gi ytterligere resultater på dette feltet. Vekstbedrifter utgjør porteføljen i inkubatorer, der man utvikler en ide til en bedrift, og det finnes et tydelig element av kompetanseoverføring og kommersialisering fra innovasjonsselskapet til bedrifter/- entreprenører. Antall bedriftsetableringer det enkelte innovasjonsselskap var involvert i i 2011 fremgår av tabellen under. Tabell 25: Bedriftsetableringer 2011 Etableringer 2011 Papirbredden Innovasjon 0 Driv Inkubator 4 Hallingdal Næringshage 3 Buskerud Næringshage 23 Numedal Næringshage 0 Kongsberg Innovasjon 2 Kongstanken 16 Røyken Næringshage 0 Kilde: Oxford Research AS Tematisk spesialisering Enkelte av innovasjonsselskapene har bedriftsporteføljer som er konsentrert om avgrensede bransjer. Denne avgrensningen foretas på grunnlag av en oppfatning om at samlokalisering eller kobling av bedrifter innen samme bransje medfører en merverdi utover samlokalisering av bedrifter fra ulike bransjer. Driv Inkubator har et særlig fokus på helsebransjen, men arbeider med bedrifter og potensielle bedrifter lokalisert på ulike steder i Buskerud. Mer utbredt er det at innovasjonsselskapene favner bransjemessig bredt. De fleste næringshager, for eksempel, har liten mulighet til å være selektive i sammensetningen av sin bedriftsportefølje, fordi tilfanget av bedrifter potensielle for lokalisering i innovasjonsselskapet er begrenset. Alle næringshagene i Buskerud favner bransjemessig bredt, selv om enkelte bransjer er særlig godt representert i enkelte næringshager. Næringshagenes forsterkede rolle innen bedriftsutvikling innebærer at selskapene må gå bredere ut i rekrutteringen av bedrifter. Enkelte innovasjonsselskaper har ingen spesialisering i bedriftsporteføljen, men har en tematisk spesialisering i sin prosjektportefølje. Papirbredden Innovasjon arbeider innen de tematiske feltene helse, kreative næringer og fornybare ressurser (fokus på tre, biomasse og gjenvinning/ombruk), mens Kongsberg Innovasjon har en tematisk spissing innenfor fornybar energi og energieffektive systemer, og i tillegg har noe aktivitet innen olje/gass. Oxford Research AS 41

42 5.2 Virkemiddelaktørene I dette delkapittelet beskrives og vurderes virkemiddelaktørenes roller, involvering med og oppfølging av innovasjonsselskapene. Buskerud fylkeskommune og de øvrige deltakerne i partnerskapet i fylket utarbeidet i 2009 en FoU- og innovasjonsstrategi (FoUoI-strategi) for fylket for perioden Strategien identifiserer fire strategiske satsingsområder der fylket har regionale fortrinn: Reiseliv og opplevelsesnæringer Helse og omsorg Miljø og energi Systems engineering Strategien er godt forankret blant relevante aktører i fylket, og ligger til grunn for utviklingsarbeidet som støttes av virkemiddelaktørene. De sentrale virkemiddelaktørene for innovasjonsselskapene er SIVA og fylkeskommunene i regionen. I tillegg er programmet Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon (VRI), Innovasjon Norge og Norges forskningsråd i noen grad relevante og i dialog med selskapene. FoUoI-strategien bruker følgende definisjon på regionale innovasjonssystemer: «Regionale innovasjonssystemer omfatter bedrifter, FoU-institusjoner og offentlige utviklingsaktører i et geografisk område.» Konseptet legger vekt på samspill og samhandling mellom disse aktørene. Fylke med to deler Dagens struktur av innovasjonsselskaper i fylket består av selskaper med ulike geografiske nedslagsfelt. Næringshagene har hver for seg et nedslagsfelt begrenset til et fåtall kommuner. Papirbredden Innovasjon, på den annen side, skal dekke hele fylket, og Driv Inkubator dekker også flere geografiske områder. Driv har et distribuert inkubatortilbud, og arbeider blant andre med bedrifter i Hallingdal. Kongsberg Innovasjon har et nasjonalt nedslagsfelt, selv om størstedelen av aktiviteten er knyttet til bedrifter på Kongsberg. De to delene av strukturen faller sammen med fylkets sentrale område og distriktene, og fylkets innovative miljøer og distriktsutfordringer. Selskapene nord og sør i fylket virker i ulike kontekster. I nord finnes næringshagene og i sør finnes virksomhet med høyere innovasjonsinnhold. Det er store forskjeller på nord og sør i fylket, og man kan ikke legge like kriterier til grunn for bevilgninger i de ulike delene av fylket. Innovasjonsselskapene har ulike roller og ulik innretting. Enkelte aktører er innrettet mot førstelinjetjeneste og etablererrådgivning, som næringshagene og spesifikke etableringsveiledere, mens andre aktører leder prosjekter med høyt innovasjonsnivå Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune gir ulike typer tilskudd til flere av innovasjonsaktørene i Buskerud. Fylkeskommunen bistår innovasjonsselskapene finansielt på to måter, ved driftsstøtte og prosjektstøtte. Driftsstøtten er i stor grad en ubundet tildeling som utgjør en grunnfinansiering for mottakerne. Tilskuddet går inn i driften av selskapet, og brukes oftest ikke til konkrete, forhåndsdefinerte oppgaver eller aktiviteter. Anvendelsen av midlene må imidlertid være i henhold til selskapenes definerte målstruktur. Tilskuddsbeløpet for det enkelte selskap har vært relativt stabil fra år til år, men har for flere av selskapene sett en økning i løpet av de senere årene. Selskapene rapporterer tilbake til fylkeskommunen i form av selskapets årsrapport. I de senere årene har BFK i stadig større grad bidratt med driftsstøtte til et utvalg av innovasjonsaktørene. Innrettingen av støtten gjør det vanskelig å måle effekten av eller oppgi konkrete resultater av denne. Prosjektstøtten er bundet til en bestemt aktivitet og er basert på enkeltsøknader fra innovasjonsselskapene. Omfanget av prosjektstøtten som det enkelte selskap har mottatt fra fylkeskommunen har vært svært varierende fra år til år. BFKs budsjett til nærings- og regional utvikling BFK har i 2012 en budsjettpost på 9,4 millioner kroner til næringsutvikling og regional utvikling. Dette er en økning fra 8,45 millioner kroner i Midlene hentes delvis fra fylkeskommunens egne midler og delvis fra KRD over kapittel 551 post 60 («Regionale utviklingsmidler»). Midlene anvendes til støtte til innovasjonsaktivitet og FoU i Buskerud. Tabellen under viser budsjettposten fordelt på hovedposter for årene Det er betydelig kontinuitet i bevilgningene. Fylkeskommunens handlingsrom i anvendelsen av budsjettet er begrenset av ulike føringer knyttet til midlene, og inngåtte avtaler. I utarbeidelsen av budsjettet har forrige års budsjett ligget til grunn og gitt føringer. 42 Oxford Research AS

43 Tabell 26: Midler til nærings- og regional utvikling i Buskerud, fordelt på hovedposter Post Næringshager Papirbredden Innovasjon og Driv Inkubator NCE Systems Engineering Høgskolen i Buskerud Connect Østlandet Prosjektstøtte FoUI VRI Sum Kilde: Buskerud fylkeskommune Innovasjonsselskapene mottar midler fra BFK gjennom tre budsjettposter. Posten «Næringshager», som i 2012 er på totalt ,- kroner, fordeles i sin helhet til de tre næringshagene Hallingdal, Buskerud og Numedal. Midlene er tildelt fylkeskommunen fra KRD, og har anvendelsesområde begrenset til det distriktspolitiske virkeområdet. Posten er fordoblet fra 2010 til 2012, i tråd med innrettingen i SIVAs tredje næringshageprogram, og partnerskapsavtalen mellom Buskerud fylkeskommune og SIVA. Den største posten når det gjelder bevilgninger til innovasjonsselskapene er «FoU- og innovasjonsstrategi», som i 2012 har et budsjett på 6,5 millioner kroner. Dette er en samlepost i budsjettet for nærings- og regional utvikling, og utgjøres av alle delpostene (i tabell 26) med unntak av «Næringshager» og «VRI». Av budsjettposten tildeles i ,4 millioner kroner til Høgskolen i Buskerud og 1,5 millioner kroner til NCE Systems Engineering. Videre går én million kroner til Papirbredden Innovasjon (konstant i perioden), og ,- kroner til Driv Inkubator (økning fra ,- i 2010). BFK var en aktiv pådriver i etableringen av Papirbredden Innovasjon og har opprettholdt grunnfinansiering av selskapet. Fylkeskommunen trakk seg ut av styret i 2012, fordi det ble opplevd at selskapet har oppnådd en betydelig modenhet. Driv Inkubator har mottatt støtte fra BFK siden inkubatoren ble etablert som eget selskap, inkludert i 2012 da SIVAs støtte falt bort. Gjennom posten «Partnerskapsavtaler» er det bevilget midler fra BFK til regionrådene, og noen av disse midlene er videre bevilget til innovasjonsselskaper, blant annet Kongstanken som mottok driftsstøtte over tre år. Fylkeskommunen bevilger i tillegg midler til enkeltprosjekter, som gjerne er prosjekter i tidlig fase. Eksisterende tildelingskriterier og utfordringer Buskerud fylkeskommune gir uttrykk for at det er potensial for en mer strategisk anvendelse av midlene til nærings- og regional utvikling. Fylkeskommunen har tildels hatt en «ad hoc tilnærming» til seleksjon av innovasjonsselskaper som støttes, og det er følgelig potensial for en mer reflektert og tydelig strategi for allokering av ressurser. BFK opplever at egne midler til innovasjonsselskapene tildeles noe tilfeldig, med sterke føringer fra forrige års budsjett. Ettersom tildelingskriteriene er noe uklare og det er betydelig kontinuitet når det gjelder hvilke innovasjonsselskaper som tildeles driftsstøtte, kan dette reise spørsmål om hvorvidt selskapene likebehandles. Kongsberg Innovasjon har likhetstrekk med Papirbredden Innovasjon i den forstand at begge selskaper er prosjektbasert, men kun Papirbredden Innovasjon mottar driftsstøtte fra fylkeskommunen. I april 2012 ble fylkesadministrasjonens saksfremlegg angående bevilgning til næringshager sendt i retur fra hovedutvalget for regionalutvikling, med krav om informasjon om effekt av midlene til næringshager. Det har i fylkeskommunen ikke vært en tydelig og uttalt bevissthet omkring effekter av midler til innovasjonsselskaper. Det ble stilt spørsmål ved hvorfor BFK skal bevilge midler til innovasjonsstrukturen og ved addisjonaliteten av virkemiddelbruken. Et prinsipp (eneste eksisterende tildelingskriterium) fylkeskommunen har fulgt er utelukkende å bistå næringshager innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Røyken (offentlig) og Kongstanken (privat) har dermed falt utenfor denne ordningen. BFK har ikke krav om at vertskommunen skal være involvert i innovasjonsselskapene som støttes av fylkeskommunen. BFK ønsker å ta et sterkere grep om bevilgningene knyttet til innovasjonsselskapene, innenfor det handlingsrommet som eksisterer. BFK står overfor et valg om det skal bevilges fast støtte til enkelte selskaper Oxford Research AS 43

44 over flere år, eller om det i større grad skal bevilges prosjektmidler og dermed gi fylkeskommunen mer fleksibilitet og styringsevne. BFK har vurdert hvorvidt statsstøtteregelverket innebærer begrensinger for valget mellom kontinuerlig, vedvarende driftsstøtte og prosjektbevilgninger, uten å konkludere med at begrensninger foreligger. Det er også et spørsmål om fylkeskommunens midler til næringshager bør ha en distriktspolitisk profil, eller om øvrige næringshager også skal kunne motta støtte. BFK har en bevissthet om at det er uønsket at det oppstår doble strukturer. Dette er aktualisert ved at flere innovasjonsselskaper, som Papirbredden Innovasjon og det nyopprettede selskapet PAN Innovasjon, har fornybar energi som satsingsområde SIVA Ved siden av fylkeskommunen er SIVA den viktigste virkemiddelaktøren når det gjelder infrastrukturen av innovasjonsselskaper. Mens Norges forskningsråd og Innovasjon Norge bistår enkeltbedrifter i innovasjonsselskapenes porteføljer, bistår SIVA selve strukturen og innovasjonsselskapene. SIVA er involvert i innovasjonsselskaper på ulike måter. Enkelte innovasjonsselskaper er «programselskaper», hvilket innebærer at de deltar i ett eller flere av SIVAs programmer. I Buskerud er næringshagene Hallingdal, Buskerud og Numedal programselskaper, mens Driv Inkubator var et programselskap frem til Andre selskaper er «eierselskaper», der SIVA utøver et aktivt eierskap gjennom styrerepresentasjon. I Buskerud er Papirbredden Innovasjon, Kongsberg Innovasjon, Buskerud Næringshage og Hallingdal Næringshage eierselskaper. SIVA er medeier i klyngeprogrammene NCE og Arena, som har Innovasjon Norge som operatør. I Buskerud fasiliteres ett NCE-prosjekt, NCE Systems Engineering (fra 2006), og ett Arena-prosjekt, Arena Electric Mobility Norway (fra 2012), av Kongsberg Innovasjon, mens ett Arena-prosjekt, Arena Helseinnovasjon (fra 2008), fasiliteres av Papirbredden Innovasjon. SIVA har også «interesse-selskaper», som for eksempel bistås med kompetanse, men ikke økonomisk da de gjerne er lokalisert utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Kongstanken AS er et slikt selskap. Tabellen under viser SIVAs inngripen med innovasjonsselskapene i Buskerud. I det videre beskrives SIVAs næringshageprogram, inkubasjonsprogram og Kvinnovasjonssatsing i større detalj. Tabell 27: Innovasjonsselskapenes inngripen med SIVA Programdeltagelse Prosjekter SIVAs eierpost Papirbredden Innovasjon Arena Helseinnovasjon 19,54 Driv Inkubator FoU-inkubator ( ) Kvinnovasjon - Hallingdal Næringshage Næringshage Kvinnovasjon 26,27 Buskerud Næringshage Næringshage Kvinnovasjon 20,00 Numedal Næringshage Næringshage Kvinnovasjon - Kongsberg Innovasjon NCE Systems Engineering 17,39 Arena Electric Mobility Norway Kongstanken - Røyken Næringshage - Kilde: SIVA 44 Oxford Research AS

45 Næringshageprogrammet SIVA forvalter et nasjonalt næringshageprogram for perioden på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet og fylkeskommunene. Dette er det tredje næringshageprogrammet. Programmet er et distriktspolitisk virkemiddel, med innovasjonsselskaper innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, som skal bidra til økt nasjonal verdiskaping. Næringshager skal være pådrivere og tilretteleggere for innovasjon og nyskaping med fokus på videreutvikling av forretningsmiljø, kompetanse, nettverk og profilering. SIVAs programtilskudd skal uavkortet tilgodekomme målbedrifter, det vil si virksomheter eller personer som mottar subsidierte tjenester fra innovasjonsselskapene, uavhengig av fysisk lokalisering og organisatorisk tilknytning. Innovasjonsselskapene tilbyr målbedriftene støtte i form av subsidierte rådgivningstjenester eller kontorhold. Hovedmålene for Næringshageprogrammet Næringshageprogrammet skal bidra til økt verdiskaping gjennom tilrettelegging for utvikling av kunnskapsarbeidsplasser i hele landet. Næringshageprogrammet skal være et virkemiddel for fylkeskommunen og bidra til at fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør styrkes. Næringshagen skal delta aktivt i nettverksarbeid mellom næringshagene som deltar i Næringshageprogrammet gjennom å dele informasjon, kunnskap og erfaringer, herunder ved å delta på de halvårlige ledersamlinger som arrangeres av SIVA. Næringshagen skal tilby tjenester tilpasset Målbedriftenes behov med fokus på: Innovasjon og nyskaping Bedriftsmiljø Nettverk Kompetanse Profilering Internasjonalisering SIVA og fylkeskommunen kan yte finansieringen til næringshagene ved tildeling av tilskudd. Næringshagene har ikke ubetinget krav på tilskudd, og SIVA og fylkeskommunen står således fritt i vurderingen av hvorvidt tilskudd skal gis og størrelsen på dette. Tilskudd fra SIVA er også betinget av Stortingets årlige bevilgninger til næringshageprogrammet, og tilsvarende er tilskudd fra fylkeskommunen betinget av at politiske utvalg i Buskerud fylke gir sin årlige disponering av regionale utviklingsmidler til næringshagene. I det nye programmet skal det bli enklere å miste plassen i programmet. Intensjonen er å ta opp nye innovasjonsselskaper i programmet i årene som kommer, forutsatt bevilgning fra KRD. SIVAs måleindikatorer for næringshager En næringshage er et utviklingsmiljø bestående av målbedrifter og næringshageselskap som er samlokalisert. Eksterne bedrifter kan også være målbedrifter gjennom særskilte avtaler som inngås med Næringshagen. Næringshagen skal tilrettelegge for utvikling og vekst i kunnskapsbedrifter innenfor eksisterende næringsliv og etablering av nye bedrifter i regionen. Målbedriftene skal være i SMB-segmentet (små og mellomstore bedrifter, hvilket per mars 2011 innebærer at de har under 250 ansatte, en årsomsetning under 50 millioner euro, samt en total balanse under 43 millioner euro). Målbedriftene i Næringshagen skal selv dekke minimum 25 % av markedspris på fakturerbare tjenester som leveres fra Næringshagen. Bedriftsmiljø/ fysisk samlokalisering med utviklingsressurs Avtale med tilstrekkelig antall målbedrifter i og utenfor samlokaliseringen Økt verdiskaping gjennom vekst i eksisterende bedrifter og nyetableringer lokalt og regionalt Økonomisk merverdi for tilknyttete bedrifter lokalt og regionalt Bidra til å lette tilgangen til internasjonale markeder fortrinnsvis gjennom eksisterende virkemidler Etablering og videreutvikling av relevante verdiskapende nettverk regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Næringshagen skal organiseres som et aksjeselskap, med en eierstruktur med både private og offentlige eiere, hvorav minimum 51 % av aksjene skal eies av private. SIVA skal ha rett til å utpeke en representant til styret i Næringshagen. Næringshageselskapene skal ha en utviklingsressurs for å kunne arbeide med nyskaping og bedriftsutvikling. Denne skal finansieres gjennom et årlig driftstilskudd fra KRD, fylkeskommunene og bedriftene. Tilskudd ytes på de vilkår som fremgår av tilsagnsbre- Oxford Research AS 45

46 vet. Tilskuddet skal i sin helhet komme målbedriftene til gode. Det er intensjonen at SIVA skal dekke 50 % og fylkeskommunen 25 % av kostnadene til minimum én utviklingsressurs i hver næringshage. Målbedriftene i næringshagen skal selv bidra til finansieringen av næringshagen gjennom å dekke minimum 25 % av markedspris på fakturerte tjenester som leveres fra næringshagen. SIVAs næringshageprogram forutsetter dermed fylkeskommunal bevilgning. SIVA ønsker at det kun eksisterer et begrenset antall næringshager, og at det heller opprettes noder tilknyttet disse. SIVA har tatt til orde for en bonus fra SIVA til næringshager som oppnår å etablere 3-4 noder. Begrepet «avdeling», som blant annet er benyttet av Buskerud Næringshage, betraktes av SIVA som en intern sak i næringshagen, og er ikke noe SIVA forholder seg til. Inkubatorprogrammet Ett nytt inkubatorprogram i regi av SIVA ble etablert i SIVA mottok flere søknader til dette programmet enn man hadde mulighet til å prioritere. Midlene til programmet er delvis bevilget fra KRD og delvis fra NHD, og knyttet til krav om henholdsvis lokalisering innenfor det distriktspolitiske virkeområdet og status som universitetsby. Driv Inkubator oppfylte ingen av disse kravene, og falt derfor ut av programmet. Avgjørelsen var ikke en refleksjon av kvaliteten på inkubatoren. SIVA har satt opp fem grunner til hvorfor inkubasjon er viktig: En større andel av bedriftene som deltar i inkubasjon driver fremdeles etter tre år, sammenliknet med bedrifter som ikke har vært i en inkubator. Øker antall bedriftsetableringer. Større sjanse til å sette ideen ut i livet. Hjelp til å strukturere bedriften og tilgang til etablerte nettverk. Inkubatorer trekker til seg kompetanse og øker sjansene for å beholde høyt utdannet arbeidskraft. SIVA inngripen med inkubatorer kalles nå «inkubasjonssatsingen». Inkubatorer i universitetsbyene er FoU-inkubatorer. Begrepet «distribuert inkubator» anvendes ikke lenger, da alle inkubatorer antas å ha dette trekket. Landbruks- og matdepartementet bidrar med to millioner kroner til satsingen, rettet mot mat- og naturinkubatorer. Industri-inkubatorene er finansiert hovedsakelig av KRD, og har nå, i motsetning til tidligere, et fokus innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. NHD finansierer fem industri-inkubatorer. I næringshagene er SIVA ofte inne på eiersiden, mens man i inkubatorene i varierende grad også er eier. Kvinnovasjon Kvinnovasjon er SIVAs landsdekkende satsing på kvinnelige gründere. Satsingen skal bidra til at flere kvinner starter bedrift, og øke vekstambisjonene blant dem som starter. Kvinnovasjon arrangerer kurs, seminarer og annen kompetanseheving, tilbyr mentorordning, nettverk og hjelper gründere å finne frem i det offentlige når de skal starte og drive bedrift. I Buskerud drives Kvinnovasjon av Buskerud Næringshage, Numedal Næringshage, Hallingdal Næringshage, Ringerike Etablerersenter og Driv Inkubator. Kriteriene for deltakelse i Kvinnovasjon Buskerud: bedrifter og forretningsidéer med vekstpotensial som har potensial til å bli minimum to årsverk innen ett år etter programslutt (innen ) som er villig til å satse på AS som har et mål om å starte bedrift i 2012 som vil tilknytte seg en næringshage eller inkubator, enten som målbedrift eller tilknyttet bedrift 15 gründere er tatt opp i Kvinnovasjon Buskeruds kompetanseprogram Deltakerne får følge et kompetanseprogram med fem moduler som omfatter temaene idé-, produkt- og konseptutvikling, økonomistyring og finansiering, salg og kommunikasjon, jus og strategi for drift og vekst. Deltakerne får også tilbud om mentor mellom samlingene Fylkeskommunen og SIVA I tråd med forvaltningsreformen fikk fylkeskommunene et utvidet ansvar for utforming og gjennomføring av det tredje næringshageprogrammet. Dette innebærer større fleksibilitet for regionale tilpasninger og færre nasjonale føringer. I utvalget av SIVAanlegg eksisterer det nasjonale krav fra SIVA, mens de respektive fylkeskommunene etablerer regionale krav for anleggene i eget fylke. De nasjonale kravene 46 Oxford Research AS

47 er knyttet til størrelse på porteføljen, potensialet for vekst, partnerskapsavtaler om bedriftsfinansiering, etc., mens regionale krav gjerne er knyttet til satsingsområder. Fylkeskommunene og SIVA skal sammen velge ut de næringshagene som skal delta i programmet, og fastsette regionale programmål. Fylkeskommunene var representert i arbeidet med utarbeidelsen av næringshageprogrammet som ble implementert høsten 2011, og BFK var involvert i prosessen med utvelgelse av næringshager til programmet i eget fylke. Fylkeskommunene var imidlertid ikke involvert i utarbeidelsen av inkubatorprogrammet som ble implementert i 2012, og BFK var ikke involvert i seleksjonsprosessen i eget fylke. I dette programmet, som er finansiert delvis av KRD og delvis av NHD, kreves av potensielle deltakere at de enten er lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet eller er lokalisert i en universitetsby. Driv Inkubator falt dermed ut av inkubatorprogrammet. BFK var ikke fornøyd med prosessen knyttet til det nye inkubatorprogrammet. I teorien kan fylkeskommunen anvende ulike verktøy i sin rolle som regional utviklingsaktør. Blant disse er SIVA, med sine næringshager, inkubatorer og «tilknyttede selskaper». SIVA og BFK har samarbeidet tett om oppfølgingen av Papirbredden Innovasjon og Driv Inkubator. Etter henstilling fra BFK gikk SIVA inn på eiersiden i Papirbredden Innovasjon; dette var mulig å gjøre for SIVA fra det tidspunktet Papirbredden Innovasjon ble en eier i Driv Inkubator. Fylkeskommunene har en regional utviklerrolle, og i utøvelsen av denne rollen er det SIVAs ambisjon å være en medspiller og et verktøy for fylkeskommunen. SIVAs relasjon til fylkeskommunen er fremstilt i figuren under. Figur 9: SIVAs relasjon til fylkeskommunen robuste miljøer for innovasjon og nyskaping i hele Buskerud. Samarbeidsområdene i partnerskapsavtalen konkretiseres i en årlig gjennomføringsavtale. Buskerud fylkeskommune har forpliktende avtaler med SIVA angående de selskapene som deltar i SIVAs næringshageprogram. Erfaringsutveksling og utnyttelse av hverandres ressurser er sentralt i samarbeidet. Jamfør partnerskapsavtalen skal det avholdes halvårlige møter mellom Buskerud fylkeskommune og SIVA. Her kan også andre aktuelle samarbeidspartnere delta. Det skal gjennomføres en årlig evalueringssamtale mellom partene hvor samarbeidet og avtalene er tema. Målstruktur for samarbeidet SIVA - BFK Fylkeskommunen og SIVA skal aktivt bidra til å: Lage møteplasser for innovasjons- og nyskapingsmiljøene for å drøfte: behov for nye satsinger i tråd med de til en hver tid gjeldende programmer utviklingen i fellessatsinger som de ulike innovasjonsmiljøene deltar i hvilke tiltak kan og bør en i fellesskap sette i verk for forbedringer Følge opp, videreutvikle og evaluere de eksisterende innovasjonsselskap/-miljøer i regionen som SIVA er involvert i, herunder: næringshager i SIVAs næringshageprogram inkubatorer som er med i SIVAs inkubatorprogrammer eller har eierskap i innovasjonsselskaper som SIVA har eierskap i NCE-miljø Sørge for langsiktig og forutsigbar finansiering i forhold til partnerskapsavtalens samarbeidsområder Informere, følge opp og vurdere nye initiativ og nye miljøer i fylket som kan være aktuelle for partene å engasjere seg i Kilde: SIVA Partnerskapsavtalen mellom fylkeskommunen og SIVA har et langsiktig mål om å bidra til utvikling av Det har vært partnerskapsavtaler mellom SIVA og BFK siden I 2010 og 2011 ble det inngått ettårige partnerskapsavtaler mellom SIVA og BFK, i påvente av en avklaring av fylkeskommunens rolle i det nye næringshageprogrammet. Fylkeskommunen er sammen med KRD programeier og skal i samar- Oxford Research AS 47

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.02.2009 2004/836-3839/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS. AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS VEDR. NÆRINGSARBEID. 24.06.2015. Side 1 av 5 1. BAKGRUNN Hattfjelldal Vekst skal jobbe med forretningsideer i kommunen som har et lokalt, regionalt

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk 2012 2013 Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk sitt formål: ØKS skal være en partipolitisk uavhengig kompetanse- og samarbeidsorganisasjon

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen

Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen «Hva finner en gründer når han leter etter etablerings- og starthjelp?» Utarbeidet for Drammen Næringslivsforening og Drammen kommune Av Mariann

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren LILLEHAMMER KUNNSKAPSPARK AS - GARANTI Vedlegg: 1. Referat fra eiermøte 2. Avtale om nytt selskap 3. Protokoll fra

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeidet med Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud. Høring av planprogram

Varsel om oppstart av arbeidet med Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud. Høring av planprogram UTVIKLINGSAVDELINGEN Se adresseliste Vår dato: 23.08.2013 Vår referanse: 2013/3482-2 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sissel Kleven, tlf. 32 80 86 88 Varsel om oppstart av arbeidet med Regional

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS Saksframlegg Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter

Detaljer

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Saknr. 15/1634-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «HKP Startup» er forenlig

Detaljer

Innovasjonsselskaper i Norge

Innovasjonsselskaper i Norge UTKAST 16.12.10 Innovasjonsselskaper i Norge Kartlegging av aktivitet forslag til forbedringer FINs Årskonferanse 2012 Styreleder Terje Handeland og rådgiver Bjørn Løvlie www.fin.no Innhold 1. Status for

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Egenkapital i etableringsfasen Medlemsmøte i FIN 24.9.2009 Bjørn Løvlie Ny oppstartskapitalordning - bakgrunn Nyetablerte vekstbedrifter opplever normalt en stor

Detaljer

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015 Invitasjon til klyngutviklingskurs Sarpsborg 28-29. april 2015 Bakgrunn Klynger bestående av konkurransedyktige virksomheter og kunnskapsinstitusjoner har vist seg å være en viktig kilde til vekst og velstand,

Detaljer

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital Knoppskyting fra etablert næringsliv Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital NorInnova 2006 Knoppskyting fra etablert næringsliv skal bidra aktivt til 2-3 høyteknologiske bedriftsetableringer

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Organisering - styring

Organisering - styring Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN?

KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN? KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN? STUDÈR EU-prosjektledelse 60 studiepoeng / årsstudium www.hibu.no/oppdragsvirksomhet ATTRAKTIV KOMPETANSE Trenger du kunnskap om EU/EØS og hvordan du søker om EU-prosjekter?

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Handlingsprogram næring 2015

Handlingsprogram næring 2015 Handlingsprogram næring 2015 Vedtatt i fylkestinget 21. oktober 2014 Innhold: Innledning... side 2 Del 1: Løpende aktiviteter side 3 Del 2: Pågående prosjekter.. side 4 Del 3: Nye prosjekter side 4 3.1

Detaljer

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Bakgrunn Ønsker om samlokalisering av miljø fra bransjen Åpning for Node til Tindved kulturhage gjennom det nye næringshageprogrammet.

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

Forretningsplan IndPro AS

Forretningsplan IndPro AS Forretningsplan IndPro AS Plan for videreføring av nyskapings- og utviklingsprogrammet 2002-2007 Orientering til Innherred samkommunestyre 26. oktober 2006 Innhold Bakgrunn Forretningsidé, visjon og mål

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Ingar Vaskinn. Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune. Samarbeid og strategi for vekst og utvikling

Ingar Vaskinn. Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune. Samarbeid og strategi for vekst og utvikling Ingar Vaskinn Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune Samarbeid og strategi for vekst og utvikling Kommunens forretningsidè Kongsberg 40.000 innbyggere Kongsberg med 40 000 innbyggere er en ambisjon som

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling - høring og offentlig ettersyn av planforslag

Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling - høring og offentlig ettersyn av planforslag UTVIKLINGSAVDELINGEN Se adresseliste Vår dato: 18.09.2014 Vår referanse: 2014/3687-2 Vår saksbehandler: Deres dato: «REFDATO» Deres referanse: «REF» Sissel Kleven, tlf. 32 80 86 88 Regional plan for verdiskaping

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING 2015-2020. Ass.utviklingssjef Bente Bjerknes Teamleder næringsutvikling Gørill Elisabeth Trælstad

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING 2015-2020. Ass.utviklingssjef Bente Bjerknes Teamleder næringsutvikling Gørill Elisabeth Trælstad REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING 2015-2020 Ass.utviklingssjef Bente Bjerknes Teamleder næringsutvikling Gørill Elisabeth Trælstad Virkeligheten i Norge per i dag sett utenfra med nordiske

Detaljer

NY NASJONAL INKUBASJONSSATSING

NY NASJONAL INKUBASJONSSATSING tuzla NY NASJONAL INKUBASJONSSATSING 2012-2022 Programbeskrivelse Tittel oslo kristiansand 24.10.13 24.10.13 BAKGRUNN Næringslivet vi skal leve av etter oljen må skapes nå. Nordic Entrepreneurship Monitor

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus Jon Johansen KRD NHD KD (NFR) LMD UD FKD AD Innovasjon Norge Nettverksselskapet SIVA Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Tilskudd og risikokapital til

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN?

KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN? KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN? EU-prosjektledelse 60 studiepoeng / årsstudium www.hibu.no/euprosjektledelse ATTRAKTIV KOMPETANSE Trenger du kunnskap om EU/EØS og hvordan du søker om EU-prosjekter? Begynn

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

Vekst gjennom næringslivssamarbeid

Vekst gjennom næringslivssamarbeid Vekst gjennom næringslivssamarbeid Gøteborg 9. desember 2011 Jan Persson og Mats Kullander Oxford Research A/S Falkoner Allé 20 2000 Frederiksberg C Denmark Oxford Research AB Norrlandsgatan 11 111 43

Detaljer

Strategiplan/Forretningsplan - Hattfjelldal Vekst som kommunens næringsutviklingsselskap.

Strategiplan/Forretningsplan - Hattfjelldal Vekst som kommunens næringsutviklingsselskap. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-033 13/857 14/2361 31.03.2014 Strategiplan/Forretningsplan - Hattfjelldal Vekst som kommunens næringsutviklingsselskap. Utvalg

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Rapport Mobil kulturinkubator

Rapport Mobil kulturinkubator Rapport Mobil kulturinkubator Rapport for Kulturinkubatoren per desember 2007 1. Bakgrunn for prosjektet Sitat fra prosjektsøknad På møte den 10.juni 2004, der representanter fra Cultiva, Kristiansand

Detaljer

Osloregionens Europakontor en døråpner til EU-systemet 15. november 2012. Carina Hundhammer, Assisterende direktør

Osloregionens Europakontor en døråpner til EU-systemet 15. november 2012. Carina Hundhammer, Assisterende direktør Osloregionens Europakontor en døråpner til EU-systemet 15. november 2012 Carina Hundhammer, Assisterende direktør Hva ser vi blant medlemmene våre Benytter seg av samordningsorganer Osloregionens Europakontor

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

På samme lag for lokal næringsutvikling

På samme lag for lokal næringsutvikling På samme lag for lokal næringsutvikling Torill Monstad (HFK), Åse Vaag (FMLA) og Olav Mellgren (IN) Disposisjon Bakgrunn for hvorfor felles satsing på entreprenørskap Utkast til samarbeidsavtale mellom

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

Lars U. Kobro og Gunn Kristin Aasen Leikvoll TF-notat nr. 36 2014 416 408 404 383 346 322 322 314 303 228 207 195 158 154 135 113 73 73 55 20 12 Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2012 Meråker, mai 2012 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og turisme... 4 2.3 Helse og rehabilitering... 5

Detaljer

Handlingsprogram 2014 2017

Handlingsprogram 2014 2017 Handlingsprogram 2014 2017 Vedtatt i styremøte 6. desember 2013 Barn Kunst, kultur og kreativitet Kristiansand kommune har etablert stiftelsen Cultiva med en kapitalbase på 1 500 MNOK. Cultiva vil bidra

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene Saksnr.: 2009/4341 Løpenr. 65740/2011 Klassering: 028 Saksbehandler: Kjersti Garberg Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 15.12.2011 Samarbeidsalliansen Osloregionen

Detaljer

Leksvik Industriell Vekst

Leksvik Industriell Vekst Leksvik Industriell Vekst 2015 Leksvik Industriell Vekst Konsern LIV Holding AS Aksjekapital kr 6 634 000 100 % 100 % LIV Eiendom AS Aksjekapital kr 8 534 000 LIV AS (Leksvik Industriell Vekst AS) Aksjekapital

Detaljer

Høgskolen i Buskerud

Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Buskerud Profil Ringerike: Handelshøyskolen Økonomi og ledelsesutdanninger IT-utdanninger Reiselivssenter Juridiske fag Pedagogisk utdanning Lektorutdanninger Videreutdanningssenter Utvikling

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland Historie og fremtidsvisjoner Forfattere Isabel Halsøy Mojlanen Silje Jakobsen Tonje Strifeldt Kathrine Hauahei Leonore Andreassen Dato 28/10-2013 Forord Intervju som tilnærming

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Suksessfaktorer for Entreprenørskap (intraprenørskap)

Suksessfaktorer for Entreprenørskap (intraprenørskap) Suksessfaktorer for Entreprenørskap (intraprenørskap) Innspill fra AskersHus Næringshage Prosjektleder Bjørn Langvik Lørenskog 4. februar 2016 1 Møterom Arbeidsplassene AskersHus Næringshage 22 plasser:

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

www.ipark.no Ipark Inkubator - En vellykket inkubatorsatsing 6. oktober 2009 Side 1

www.ipark.no Ipark Inkubator - En vellykket inkubatorsatsing 6. oktober 2009 Side 1 Ipark Inkubator - En vellykket inkubatorsatsing Side 1 Ipark Inkubator - En vellykket inkubatorsatsing? Regional forankring Kompetanse inkubasjon Tilgang på faglig kompetanse - forskning Dedikert team

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Gjennomgang av Næringsfondet i Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 11/10 Kommunestyret 25.03.2010 37/09 Kontrollutvalget 03.12.2009

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 29. august 2005 i sak 2005/184. Innklaget: Vitensenteret Innlandet AS

Klagenemndas avgjørelse 29. august 2005 i sak 2005/184. Innklaget: Vitensenteret Innlandet AS Klagenemnda kom til at innklagede var et offentligrettslig organ. Innklagede var kontrollert av andre offentligrettslige organer gjennom valg av styre hos innklagede. Innklagedes virksomhet hadde som formål

Detaljer