Verdivurdering av geomorfologiske landskapselementer på Reinsnos.
|
|
- Sidsel Erlandsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Verdivurdering av geomorfologiske landskapselementer på Reinsnos. En metodisk tilnærming til et system for objektiv vurdering av verneverdi for geomorfologiske landskapselementer. Trond Fjellvik Djuve Masteroppgave i naturgeografi 2005 Institutt for Geografi Universitetet i Bergen
2 Forord Høsten 2002 ble jeg tatt opp som Masterstudent ved Institutt for Geografi, Universitetet i Bergen. Gjennom samtaler med veileder og biveileder ble oppgavens hovedtema utformet i samsvar med mine egne interesser og ønsker for aktuelle problemstillinger. Feltarbeidet ble i hovedsak gjennomført sommersesongen 2003, med forundersøkelser høsten Jeg vil rette en spesiell takk til veileder Dr. Scient. Svein Olaf Dahl og biveileder Dr. Scient. Jostein Bakke for konstruktive innspill i alle faser av prosjektet, og for muligheten til å arbeide med en problemstilling tilpasset mine interesser. Videre vil jeg takke medstudenter for faglig og teknisk hjelp, og diskusjoner gjennom arbeidet med oppgaven. Jan R. Sulebak og Michael Edvard Phillips takkes for henholdsvis faglig og datateknisk bistand. Min forlovede og vår datter fortjener takk for tålmodighet og inspirasjon gjennom lange dager i felt og på skolen. Bergen, Trond F. Djuve I
3 Abstract This thesis is about the value of difference, diversity and distinctiveness in abiotic nature, presented in this paper by the concept of Geodiversity, focusing on geomorphological features. The overall aim of the thesis is to provide a helpful tool in geoconservation based on a methodological approach supported by a case study from Reinsnos, which lies within the administrative boundaries of the municipality Odda in the western part of Norway. By combining geomorphology and conservational approaches a system is presented that deals with evaluation of geomorphological features in terms of their scientific value. Geomorphology and the mapping of landform distribution resulted in a detailed quaternary geological map of the study area. Through a strict scientific approach and a clear methodological framework the problem with subjectivity in this kind of research is sought to be kept at a minimum. The geomorphological features are interpreted after their value based on their degree of fulfilment of 13 parameters that measures their value. These parameters focus on measuring landforms in terms of different aspects that measures their scientific value (process, reference area, representativeness, rareness, size and clarity, key area, part of a greater context, condition, vulnerability, research value, pedagogic value, availability and functional value). Through quantification of these parameters (A=40, B=30, C=20 & D=10) an objective system of evaluation is presented and it is possible, through different statistical approaches, to evaluate single features or complex areas according to different aspects of their value. Based on the quantification and value the features are placed in four categories (Category 1-4). The case study presents the value of the area and its individual landforms according to the methodological guidelines given by the thesis. There are a total of 34 registered localities, differing from small features less than one m 2 to large-scale forms consisting of whole valleys or mountains. There are no landforms valued high enough to qualify for category 1, eight landforms in category 2, 19 in category 3 and seven in the last category. The parameters representing the highest valued qualities for the area are availability, condition, pedagogic value and process. The diversity of the area is represented with 21 unique landforms out of a total of 34 localities, representing six major landform features. Glacial landform is the highest represented group with six unique landforms out of a total of 15 localities. The mean total value for the area is 21.1 which places Reinsnos as a category 3 area. This means that the area, according to the system presented, has a high scientific value for a regional understanding of the processes that shaped and are still influencing the landscape, but other landforms and areas in the region better represent the same scientific features. The thesis concludes that the system presented for an objective, quantitative evaluation of geomorphological features in terms of their scientific value is useful and is a contribution to the work of geoconservation, and the objectivity is to a certain extent retained. II
4 Figurer Figur 1 Endringer i villmarkspregede områder i Norge fra 1900 til Figur 2 Grunnleggende begreper for en konseptuel forståelse av geodiversitet med konkrete eksempler Figur 3 Feltområde; Reinsnos, Odda kommune Figur 4 Tenkt utforming av Hordaland før og etter istidene (Hunnes & Anundsen 1985.) Figur 5 Egenskapsverdier lokalitet 1. Gjennomsnittsverdi: 20.8 (stiplet linje) Figur 6 Egenskapsverdier lokalitet 2. Gjennomsnittsverdi: 16.9 (stiplet linje) Figur 7 Egenskapsverdier lokalitet 3. Gjennomsnittsverdi: 17.7 (stiplet linje) Figur 8 Egenskapsverdier lokalitet 4. Gjennomsnittsverdi: 18.5 (stiplet linje) Figur 9 Egenskapsverdier lokalitet 5. Gjennomsnittsverdi: 25.4 (stiplet linje) Figur 10 Egenskapsverdier lokalitet 6. Gjennomsnittsverdi: 23.1 (stiplet linje) Figur 11 Egenskapsverdier lokalitet 7. Gjennomsnittsverdi: 24.6 (stiplet linje) Figur 12 Egenskapsverdier lokalitet 8. Gjennomsnittsverdi: 13.8 (stiplet linje) Figur 13 Egenskapsverdier lokalitet 9. Gjennomsnittsverdi: 27.7 (stiplet linje) Figur 14 Egenskapsverdier lokalitet 10. Gjennomsnittsverdi: 28.5 (stiplet linje) Figur 15 Egenskapsverdier lokalitet 11. Gjennomsnittsverdi: 20 (stiplet linje) Figur 16 Egenskapsverdier lokalitet 12. Gjennomsnittsverdi: 17.7 (stiplet linje) Figur 17 Egenskapsverdier lokalitet 13. Gjennomsnittsverdi: 19.2 (stiplet linje) Figur 18 Egenskapsverdier lokalitet 14. Gjennomsnittsverdi: 30 (stiplet linje) Figur 19 Egenskapsverdier lokalitet 15. Gjennomsnittsverdi: 20.8 (stiplet linje) Figur 20 Egenskapsverdier lokalitet 16. Gjennomsnittsverdi: 22.3 (stiplet linje) Figur 21 Egenskapsverdier lokalitet 17. Gjennomsnittsverdi: 26.2 (stiplet linje) Figur 22 Egenskapsverdier lokalitet 18. Gjennomsnittsverdi: 16.9 (stiplet linje) Figur 23 Egenskapsverdier lokalitet 19. Gjennomsnittsverdi: 14.6 (stiplet linje) Figur 24 Egenskapsverdier lokalitet 20. Gjennomsnittsverdi: 15.4 (stiplet linje) Figur 25 Egenskapsverdier lokalitet 21. Gjennomsnittsverdi: 20.8 (stiplet linje) Figur 26 Egenskapsverdier lokalitet 22. Gjennomsnittsverdi: 14.6 (stiplet linje) Figur 27 Illustrasjon av dalhyller og rester av den paleiske overflaten Figur 28 Egenskapsverdier lokalitet 23. Gjennomsnittsverdi: 21.5 (stiplet linje) Figur 29 Autoktont forvitringsmateriale III
5 Figur 30 Egenskapsverdier lokalitet 24. Gjennomsnittsverdi: 20.8 (stiplet linje) Figur 31 P-form Figur 32 Egenskapsverdier lokalitet 25. Gjennomsnittsverdi: 25.4 (stiplet linje) Figur 33 Egenskapsverdier lokalitet 26. Gjennomsnittsverdi: 14.6 (stiplet linje) Figur 34 Egenskapsverdier lokalitet 27. Gjennomsnittsverdi: 22.3 (stiplet linje) Figur 35 Sidemorene Figur 36 Egenskapsverdier lokalitet 28. Gjennomsnittsverdi: 27.7 (stiplet linje) Figur 37 Egenskapsverdier lokalitet 29. Gjennomsnittsverdi: 27.7 (stiplet linje) Figur 38 Egenskapsverdier lokalitet 30. Gjennomsnittsverdi: 17.7 (stiplet linje) Figur 39 Endemorene sett fra toppen av ryggen mot vest Figur 40 Egenskapsverdier lokalitet 31. Gjennomsnittsverdi: 22.3 (stiplet linje) Figur 41 Egenskapsverdier lokalitet 32. Gjennomsnittsverdi: 20 (stiplet linje) Figur 42 Egenskapsverdier lokalitet 33. Gjennomsnittsverdi: 20.8 (stiplet linje) Figur 43 Egenskapsverdier lokalitet 34. Gjennomsnittsverdi: 22.3 (stiplet linje) Figur 44 Frekvensfordeling av lokaliteter mellom de ulike verdikategoriene, Reinsnos Figur 45 Total verdi for lokaliteter i verdikategori Figur 46 Total verdi for lokaliteter i verdikategori Figur 47 Total verdi for lokaliteter i verdikategori Figur 48 Gjennomsnittsverdier for verdiparametrene, Reinsnos Figur 49 Mangfold internt og mellom de ulike hovedformtypene Tabeller Tabell 1 Status vern i Norge pr Tabell 2: Verdiparametere for bruk i registrering og verdivurdering av kvartærgeologiske og geomorfologiske formtyper IV
6 Forord...I Abstract... II Figurer... III Tabeller...IV Innledning... 1 Valg av tema... 2 Problemstilling Naturvern Historikk Naturvern og geomorfologi Lovverk Historikk Naturvernloven av 19. juni Annet lovverk av betydning for forvaltning Tidligere arbeider med fokus på verneverdi av kvartærgeologiske/geomorfologiske landformer og områder Fylkesvise verneplaner Utredning: Folgefonna Nasjonalpark, kvartærgeologi Fjellenes terrengformer Globale samarbeidsprosjekter Geodiversitet, nytt konsept i tilnærming til vern av abiotisk natur Geodiversitet, en begrepsavklaring Geodiversitet og verdi Eksistensverdi Kulturell verdi Økonomisk verdi Funksjonell verdi Nyttefunksjoner Geosystemfunksjoner Økosystemfunksjoner Forsknings- og undervisningsverdi Aktive prosesser og forskning V
7 Paleomiljøstudier Undervisning og opplæring Metode: Verdivurdering satt i system Verdiparametere Prosess Referanseområde Representativitet Sjeldenhet Størrelse og klarhet Nøkkelområde Del av en større sammenheng Tilstand Sårbarhet Forskningsverdi Undervisning Tilgjengelighet Betydning for tverrfaglig forståelse Kategoriinndeling Verdikategorier Kategori 1 internasjonal verneverdi Kategori 2 nasjonal verneverdi Kategori 3 regional verneverdi Kategori 4 lokal verneverdi Kategori og skala Kvantifisering Verdiparametere og kvantifisering Verdikategorier og kvantifisering Den anvendte bruken av verdiene Oppsummering av system for verdivurdering Fra felt til statistikk Bakgrunnsinformasjon Kvartærgeologisk kartlegging VI
8 4.4.3 Relevante geomorfologiske landskapselementer for verdivurdering Storformer Morenemateriale Glasifluviale avsetninger Fluviale avsetninger Forvitringsmateriale Andre formtyper og landskapselementer Tolkning og verdivurdering av data Verdivurdering i praksis; eksempelstudie fra Reinsnos, Odda kommune Områdebeskrivelse Geomorfologi og kvartærgeologi Kvartærgeologisk kartlegging Datapresentasjon, verdivurdering og diskusjon Oppsummering, Reinsnos Enkeltformer Verdiparameter, mangfold og total verdi for Reinsnos Konklusjon Referanseliste Vedlegg 1) Kvartærgeologisk kart, Reinsnos (1:20 000) 2) Lokalitetskart, Reinsnos 3) Datamateriale fra verdivurdering, Reinsnos VII
9 Innledning Bakgrunnen for denne oppgaven er et ønske om å presentere en metodisk tilnærming til vern av geomorfologiske landskapselementer. Med utgangspunkt i naturvernets historikk på generell basis og det arbeidet som er gjort innenfor geofaglig verdivurdering tidligere rettes fokus mot et behov for en klarere metodisk tilnærming til vern av geomorfologiske landskapselementer. I legitimeringen av behovet for verdivurdering av geomorfologiske landskapselementer presenteres et begrep som de senere årene har fått en stadig sterkere plassering internasjonalt i arbeid med vern av abiotisk natur; geodiversitet. Dette begrepet representerer et omfattende konsept av betydning for verdivurdering og danner det teoretiske grunnlaget for et verdivurderingssystem som presenteres i oppgaven. Begrepet og dets betydning presenteres i kapittel tre. Verdivurderingssystemet og den metodiske tilnærmingen til den praktiske gjennomføringen av verdivurdering presenteres i kapittel fire, og tar utgangspunkt i en økt fokuseringen på naturvern, tidligere arbeider med vern av landskapselementer, geomorfologisk teori og den teoretiske legitimeringen som presenteres gjennom begrepet geodiversitet. Forhold som belyses i denne oppgaven er på hvilken måte en i praksis kan vurdere geomorfologiske landskapselementer objektivt, og i hvor stor grad denne objektiviteten ivaretas gjennom systemet for verdivurdering. Den praktiske delen av oppgaven er en eksempelstudie fra Reinsnos, Odda kommune, hvor grunnlaget for verdivurderingen presenteres gjennom en kvartærgeologisk kartlegging og en registrering av geomorfologiske landskapselementer. I denne delen av oppgaven beskrives, tolkes og verdivurderes de geomorfologiske landskapselementene ut i fra generell geomorfologisk teori og de kriteriene for verdivurdering som presenteres i kapittel fire. Oppgaven avsluttes med en oppsummering av verdivurderingssystemet på bakgrunn av den praktiske gjennomføringen av verdivurderingen fra Reinsnos, hvor systemets positive og negative sider belyses ut i fra eksempelstudiet.
10 Valg av tema Det har gjennom hele den vitenskapshistorien vært konflikter mellom ulike forskningstradisjoner i synet på hva som er vitenskap og på hvilke måter vitenskap skal drives (Haines-Young & Petch 1986; kap.1-3, Rhoads & Thorn 1996). Uten å gå i detalj på de ulike motsetningene som har og fortsatt eksisterer mellom de ulike forskningstradisjonene kan det nevnes på generell basis at antatt anerkjent forskning befester seg med fenomener som er målbare og verifiserbare gjennom observasjon; med andre ord meningsfulle i kraft av sin empiriske basis. Objektivitet, oppnådd gjennom ulike fremgangsmåter alt etter vitenskapsfilosofisk tilhørighet, i det vitenskaplige arbeidet ligger til grunn for disse påstandene. Forskning som beskjeftiger seg med fenomener som ikke oppfyller disse kriteriene har tradisjonelt vært sett på som ikke-vitenskaplig og subjektivt. Dette synet, om enn i mindre grad enn tidligere, deles også i dag av mange innen de etablerte kvantitative forskningsmiljøene. Akseptable metoder ses på som fundamentale for å unngå kritikk ved at de gir retningslinjer for hvordan forskning og feltarbeid skal utføres på en tilfredsstillende måte (Hanssen 1998, s.113). Undersøkelser fremstilles som upersonlige og objektive i den hensikt å fremstå som troverdig vitenskap, og å overbevise mottaker til å akseptere påstander med basis i feltarbeidet (ibid.). Det er med bakgrunn i denne debatten mellom objektivitet og subjektivitet innenfor forskning et behov for en klar metodisk tilnærming i arbeid som beskjeftiger seg med fenomener som er påvirket av subjektive vurderinger, i den grad en kan anta at noen form for forskning er fri for forskerens subjektivitet. Denne oppgaven har et subjektivt preg ved at variabler som skal måle geomorfologiske landskapselementers verdi kvantifiseres, noe som øker behovet for en klar metodisk tilnærming og begrunnelse for de valgene en tar i vurderingene. Ikke ut i fra et mindreverdighetskompleks ovenfor de mer kvantitative vitenskapene, men for å øke validiteten og etterprøvbarheten til metoden og resultatene. Haines-Young & Petch (1986:7) beskriver subjektiviteten på en måte som kan være hensiktsmessig å være bevisst i arbeidet med verdivurdering, og annen forskning for den saks skyld: Explanations arise as a necessary consequence of holding some view or theory about the way in which the world works (...). Things are explained in a certain way because the scientist holds particular ideas about how the world is structured or how it behaves. 2
11 Det metodiske behovet for en gjennomgang av de rutinene som foreligger for verdivurdering av abiotisk natur kommer ikke bare som en konsekvens av den vitenskapsfilosofiske metodedebatten, men også som et resultat av en økt fokusering på vern. Ikke bare av den tradisjonelle biologiske tilnærmingen, men også i økende grad et fokus på vern av abiotisk natur. De siste tiårene har erkjennelsen av behovet for å ta vare på de naturressursene vi har til rådighet antatt internasjonale proporsjoner. Dette behovet vises i mye av det arbeidet som er gjort og gjøres internasjonalt og innenfor mange enkeltland på dette området (Hoppe 1983, Hunnes & Anundsen 1985, Erikstad 1991 & 1994, Bakke et al 2000 m.fl). Det største fokus innenfor vern har vært konsentrert rundt de biologiske ressursene og deres leveområder og kan eksemplifiseres gjennom for eksempel Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (NOU 2004: 28), Brundtlandkommisjonens rapport Vår felles framtid (1987 i NOU 2004:28) og EU kommisjonens 2003 ENVIRONMENT POLICY REVIEW (2004). Et begrep som går igjen i disse arbeidene er Bærekraftig utvikling/bruk som kan defineres som "utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov" (Vår felles framtid 1987 i NOU 2004: 28). Tradisjonelt er lite av dette arbeidet direkte knyttet opp mot bevaring av geologiske og geomorfologiske landskapselementer, med unntak av en indirekte effekt ved at de omfattes som habitat for de biologiske ressursene. Selv om det meste av arbeidet innenfor vern har og har hatt det nevnte fokus er det også flere eksempler på arbeider med vern av den abiotiske delen av naturen (Hoppe 1983, Hunnes & Anundsen 1985, Erikstad 1991 & 1994, Bakke et al 2000 m.fl). Geomorfologisk kartlegging fra så tidlig som perioden 1945 til ut på 1950-tallet fra Sverige fikk betydning for naturvernarbeidet som ble intensivert på 1960-tallet (Hoppe 1983). Av geofaglige verdivurderinger fra Norge kan det nevnes NOU 1983: 42 (Naturfaglige verdier og vassdragsvern) som til tross for en spesifikk tilnærming til vassdrag erkjente de geofaglige verdiene og deres betydning i et helhetlig bilde av nedslagsfeltet. De fylkesvise registreringene (se kapittel 2.1) er det mest omfattende nasjonale arbeidet som særlig behandler geofaglige landformer og landskapselementer med tanke på verdi og vern. I tillegg omfattes geofaglige egenskaper i arbeidet med vern på ulikt nivå som for eksempel landskapsverneområder og nasjonalparker (Direktoratet for Naturforvaltning 2001). I de senere årene er mye av det som gjøres innenfor fagfeltet styrt av samarbeid på tvers av landegrenser (Nordisk Ministerråd 2000) i ulike prosjekter. Metodene og de kriteriene som 3
12 ligger til grunn for disse arbeidene har mange likhetstrekk og det har ikke vært gjort de store forandringene sidene de første verdi- og vernearbeidene. Oppgaven tar utgangspunkt i den metodiske tilnærmingen gjort i tidligere geofaglige arbeider som har beskjeftiget seg med verdier og vern. Som en følge av tiltagende fokuseringen på denne type forskning (Gray 2004, s.4-6) er det behov for et økt fokus på verdivurdering av geomorfologiske landskapselementer og den metodiske tilnærmingen. Fokus i denne oppgaven er å evaluere tidligere arbeider med fokus på verdivurdering av abiotisk natur og videreutvikle et verktøy for verdivurdering av geomorfologiske landformer og områder med tanke på forvaltning og vern. Problemstilling Utvikle et kvantitativt system for verdivurdering av geomorfologiske landskapselementer for objektiv vurdering av verneverdi. 4
13 1 Naturvern Naturvern bygger på opplevelse av, og kunnskap og bevissthet om kvaliteter og egenskaper i naturen. Norsk politikk og lovgivning baserer seg på at naturen har en verdi i seg selv, en egenverdi, som gjør at all natur og alle arter har en rett til å eksistere (Direktoratet for naturforvaltning 2001). Naturen har også en opplevelsesverdi, en verdi for menneskers helse og trivsel, og gjennom friluftsliv en verdi for å skape forståelse for vern av natur. Kvaliteten i urørt natur har en sentral plass i naturvern. Stadig flere områder vurderes vernet og det opprettes stadig flere nasjonalparker. Geofaglige egenskaper er ikke den viktigste grunnen til at områder vernes, men det legges også geofaglige vurderinger til grunn i vurderinger av aktuelle områder, noe rapporten for kvartærgeologien på Folgefonnhalvøya er et eksempel på (Bakke et al. 2000). Vern av områder er ikke problemfritt ettersom det knytter seg ulike bruksinteresser til våre områder, og de som ønsker vern kommer ofte i konflikt med de som til daglig bruker områdene (Hanssen 1998, s.48-49). Det er i de fleste saker som angår vern omfattende interessekonflikter, noe som påvirker utredningsarbeidet. Disse konfliktene knytter seg da gjerne opp mot grensesetting for de vernede områdene og på hvilke måter den aktuelle verneformen vil påvirke den framtidige bruken av området. I arbeidet med Folgefonna nasjonalpark har en de siste årene sett flere slike konflikter hvor vannkraftutbygging ved Eitrheim i Odda, Eikemo og Lundal i Etne kommune er eksempler på dette. 1.1 Historikk Som en kan se av figur 1 er områder uberørt av menneskelig aktivitet i Norge i sterk tilbakegang. Områdevern i Norge har utviklet seg fra vern av isolerte objekter, arter og områder til større arealer og økosystemer. Ansvarsområdet har gått fra å være nasjonalt til å omfatte internasjonale forpliktelser. 5
14 Figur 1 Endringer i villmarkspregede områder i Norge fra 1900 til Villmarkspregede områder ligger mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep. ( Den første naturfredningen i Norge kom i 1911 på Dovrefjell etter Lov om naturfredning av 25. juni Fredning av geologiske forekomster fikk en først fra 1920-tallet og framover (DN:2001). Norges første nasjonalpark var Rondane som ble vernet i Fylkesvise verneplaner ble gjennomført fra 1970-tallet og framover etter Lov om naturvern av 19. juni 1970, og tok for seg naturtypene tematisk gjennom vern av representative områder. Kvartærgeologi var her en av flere naturtyper som ble omfattet av verneplanene. I tabell 1 framstilles en oversikt over vernede områder i Norge pr , og som en kan se er en forholdsvis høy prosentandel av det total landarealet i Norge på en eller annen måte fredet. 6
15 Tabell 1 Status vern i Norge pr (Direktoratet for Naturforvaltning 2001) Antall Areal (km 2 ) (landarealer inkl. ferskvann) % av Norges landareal *) Nasjonalparker Naturreservater Landskapsvernområder Naturminner ) Andre fredningsområder ) Sum *) Fastlandet eksl. Svalbard (verneområder på Svalbard er opprettet i medhold av Svalbardloven av 1925) 1 ) 99 av disse naturminnene er geologiske. I tillegg er ca 190 trær/tregrupper fredet som botaniske naturminner 2 ) Gjelder plante-, fugle- og dyrefredningsområder (med biotopvern). Artsfredning uten biotopvern er innført på enkelte andre lokaliteter. I mange områder vil det være sterke ønsker om dispensasjoner til ulike aktiviteter og inngrep. For lettere å se det overordnede perspektivet i forvaltningen av verneområder har DN skissert opp noen generelle prinsipper som fungerer som retningslinjer. Uten nærmere forklaringer skisseres de mest aktuelle retningslinjene for illustrere noe av hva som ligger til grunn for arbeidet med naturvern. Internasjonale forpliktelser Evighetsperspektivet Naturens egenverdi Føre-var prinsippet Biologisk mangfold Økosystem, ikke bare enkelte arter eller naturtyper. Naturens opplevelsesverdi Referanseområde 1.2 Naturvern og geomorfologi Kvartærgeologi og geomorfologiske former og landskapstrekk er viktige elementer i det 7
16 norske landskapet, og fokus på dette området i et naturvern perspektiv er viktig. I denne sammenheng er det i en utredning fra Norsk institutt for naturforskning (NINA utredning ) satt opp noen hovedpunkter hvor utredningen erkjenner et nasjonalt og internasjonalt ansvar med tanke på kvartærgeologi i Norge. Noen av hovedpunktene fra denne presiseringen er: Ta vare på et representativt utvalg og særlig verdifulle lokaliteter som viser: De ulike stadiene av isavsmelting i Norge. Havnivåforandringer og landhevning etter istiden. Landskapstyper sterkt preget av glasial erosjon og som er særpregede for Norge Innlandsisens avsmelting med avsetninger og former knyttet til den isdirigerte dreneringen, men også ulike subglasiale moreneformer og former av mer usikker dannelse. Stratigrafiske forhold, sedimentsnitt og dateringsmuligheter som er avgjørende for en bedre forståelse av naturhistorien knyttet til istidene. Dagens prosesser i formingen av landskapet både knyttet til breenes, elvenes og havets aktivitet, så vel som til massebevegelse, frost i jord og vindaktivitet. 1.3 Lovverk Som en følge av de interessekonfliktene som kan oppstå vedrørende bruken av våre naturressurser, og for å på en best mulig måte ivareta naturen for fremtidige generasjoner, er det et reelt behov for et lovverk som regulerer bruken av de ulike ressursene. Dette lovverket har utviklet seg i takt med en økte fokuseringen på naturvern Historikk Lov om naturfredning av 25. juli 1910 var den første loven tilpasset naturvern, men loven omhandlet bare fredning av natur og den ble avløst av lov om naturvern av 1. desember Lov om naturvern kom som en respons på ønske om å bevare den natur som brukes, og ikke bare fredning av enkeltområder eller forekomster av vitenskapelige eller historiske grunner. Loven var langt mer omfattende enn tidligere lov. Fredninger kunne nå foretas også av estetiske grunner, og en kunne frede hele områder og ikke bare enkeltforekomster, som åpnet for nasjonalparker og adgang til alminnelig artsfredning. På grunn av en del mangler med det eksisterende lovverket ble det etter henstilling fra Statens naturvernråd og Norges Naturvernforbund bedt om en utredning av et forslag til ny naturvernlov. Den nye loven om 8
17 naturvern ble vedtatt den 19. juni 1970 og gjelder fortsatt, med noen endringer tilført i ettertid Naturvernloven av 19. juni 1970 Naturvernloven av 19. juni 1970 (DN:2001) har også et preg av fredningslov slik som loven av 1954, men den er sterkere presisert og mer detaljert. På den annen side åpner den for å treffe vedtak om vern uten at det skal innebære en streng fredning. Formålsparagraf: Naturen er en nasjonalverdi som må vernes. Naturvern er å disponere naturressursene ut fra hensynet til den nære samhørighet mellom mennesket og naturen, og til at naturens kvalitet skal bevares for fremtiden. Enhver skal vise hensyn og varsomhet i omgang med naturen. Inngrep i naturen bør bare foretas ut fra en langsiktig og allsidig ressursdisponering som tar hensyn til at naturen i fremtiden bevares som grunnlag for menneskenes virksomhet, helse og trivsel. Loven gir hjemmel til å frede/verne sjeldne og truede dyre- og plantearter samt naturområder med regionale, nasjonale og internasjonale verdier i forbindelse med dyre- og planteliv, geologiske forekomster og landskapsbilde. Naturvernloven er delt opp i åtte kapitler. Kapitel 1 inneholder formål og alminnelige bestemmelser i loven; kapitel 2 omhandler vern av spesielle naturområder og forekomster som nasjonalparker, landskapsverneområder, naturreservat og naturminner; kapitel 3 gir særskilte bestemmelser om fredning av planter og dyr som kan fredes over hele landet eller bestemte områder; kapitel 4 omfatter vern av landskapsbilde og naturmiljø og tar for seg bestemmelser om frittstående reklameskilt; kapitel 5 om Statens naturvernråd ble opphevet ved lov 8. juni 1990; kapitel 6 tar for seg saksbehandlingsregler; kapitel 7 omhandler erstatninger og saksbehandlingsreglene og kapitel 8 har forskjellige bestemmelser bl.a. om ferdsel, dispensasjon og straff. Naturvernloven gir hjemmel for opprettelse av ulike former for områdefredning/vern. I forbindelse med opprettelsen av et verneområde blir det fastsatt en forskrift som inneholder 9
18 bestemmelser om bruk og vern av området. Forskriften har som hovedregel et forbud mot alle inngrep som kan skade verneverdien i området. Paragraf 3 tar for seg opprettelse av nasjonalparker hvor hovedformålet er å sikre urørt natur for oss selv og våre etterkommere. Nasjonalparker skiller seg ut ved sin størrelse, ved at de i hovedsak omfatter uberørt villmarksnatur og ved at verneformålet ofte er flersidig; vitenskapelig, estetisk og rekreativt. Landskapet med planter, dyreliv og natur- og kulturminner skal vernes mot utbygging, anlegg, forurensninger og andre inngrep. Landskapsverneområder omfattes av 5 og kjennetegnes ved at de omfatter egenartede eller vakre natur- eller kulturlandskap hvor restriksjonsnivået gjennomgående er lavere enn for de andre verneformene. Landskapsvernområder kan ikke opprettes i strid med reguleringsplan etter plan og bygningsloven. Den strengeste formen for områdevern omfattes av 8 om naturreservat. Formålet med å opprette naturreservater er knyttet til rene naturfaglige forhold og omfatter i hovedsak uberørt eller tilnærmet uberørt natur. Den kan også omfatte en spesiell naturtype og har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk betydning. Et naturreservat kan totalfredes eller fredes for bestemte formål. Uten noen nærmere forklaring bør det nevnes at biotopvern omfattes av 9. Når det ikke er nødvendig eller mulig å frede et større område kan det være aktuelt med punktfredninger. 11 om naturminner fanger opp denne fredningsformen og er formulert på følgende måte: Geologiske, botaniske og zoologiske forekomster som har vitenskapelig eller historisk interesse eller som er særpregede, kan fredes som naturminner. Arealer omkring forekomsten kan fredes sammen med den som naturminne når det anses nødvendig for å verne den. Verneformen er i praksis også blitt anvendt på større områder med geologiske verneverdier. Naturvernloven er aktuell å bruke der det foreligger dokumentasjon på naturkvaliteter som har internasjonal, nasjonal og regional verneverdi. For å sikre lokale verneverdier i tilknytning til naturmiljøet, vil det være aktuelt med bruk av annet lovverk Annet lovverk av betydning for forvaltning Grunnloven 110 b tar for seg alle menneskers rett til et miljø og en natur som sikrer sunnhet 10
19 og hvor produksjonsevnen og mangfoldet bevares. Grunnloven presiserer også viktigheten av at en disponerer ressursene ut i fra et langsiktig perspektiv, kunnskap om naturens tilstand og effektene av planlagte inngrep. Miljøbestemmelsen ble tatt inn i Grunnloven den 19.juni 1992, i denne bestemmelsen gjenkjenner man flere anerkjente miljøprinsipper som har etablert seg gjennom konvensjoner og etterfølgende lovgivning i de senere år. Punktet om langsiktig disponering av naturressursene har også adresse til forvaltningen. Miljøhensyn skal derfor integreres i enhver beslutningsprosess. Prinsippet finner vi blant annet igjen i plan- og bygningsloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven og forurensingsloven. Straffeloven 152 b er en generalklausul mot miljøkriminalitet som ble inntatt i straffeloven i Denne medfører først og fremst en straffeskjerpelse for alvorlig miljøkriminalitet. Den kan også brukes mot alvorlig skadeforvoldelse i verneområder, hvor det er unaturlig å anvende naturvernlovens beskjedne strafferamme. Den sier blant annet: (...)Med fengsel inntil 6 år straffes den som forsettelig eller grovt uaktsomt (...) (2) påfører betydelig skade på et område som er fredet gjennom vedtak etter naturvernloven kapittel II,(...) Ved lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn er Kongen gitt hjemmel til å opprette et naturoppsyn for å ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. Ansvaret er lagt til Direktoratet for naturforvaltning. Statens naturoppsyn skal etter lovens 2 føre kontroll med etterlevelse av reglene i og i medhold av friluftsloven, naturvernloven, motorferdselloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven og - etter nærmere bestemmelse av Miljøverndepartementet- forurensingsloven. Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 skal gi grunnlag for vedtak både om bruk og vern av ressurser og om utbygging. Loven er med dette et sentralt virkemiddel i naturforvaltningen. Den skal sikre at naturforvaltningsinteressene kommer med i planvurderingen. Mange av områdene som har nasjonal og regional verneverdi er sikret eller inngår i verneplanprosesser etter naturvernloven. Andre områder som inneholder slike verdier kan ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. 11
20 2 Tidligere arbeider med fokus på verneverdi av kvartærgeologiske/geomorfologiske landformer og områder Arbeider innenfor samme eller tilsvarende problemstilling åpner opp for muligheten til å lære av tidligere erfaringer, og det er med utgangspunkt i denne muligheten noen av de viktigste undersøkelsene presenteres. Disse tidligere arbeidene danner grunnlaget for det videre arbeidet med en metodisk bearbeiding av et system for objektiv vurdering av geomorfologiske landskapselementer. 2.1 Fylkesvise verneplaner Den første fylkesvise verneplanen ble vedtatt for Finnmark fylke i Verneplanene ble organisert fylkesvis, hvor et stort antall geologer fra 6 høgskole- og universitetsmiljøer har vært involvert. Det er også gjort liknende vernarbeider tidligere (Hoppe 1983), og en kan se likhetstrekk i bruk av kriterier for verdivurdering. Kriterier for utvalg og prioriteringer av områder i de fylkesvise rapporter er beskrevet i Sollid & Sørbel (1981). Objekter og områder som har betydning for å forklare glasialgeologien eller isavsmeltingsforløpet i regional sammenheng er gitt høy prioritet. Det samme gjelder enkeltformer eller system av former som forteller om dannelsesmåte på en instruktiv måte, og som derfor har stor pedagogisk verdi. Videre er det gitt høy prioritet til enkelte velformete objekter som kan stå som typeeksempler for vedkommende formgrupper, eller objekter som på grunn av størrelse eller utforming er så spesielle at de av den grunn har stor interesse Videre blir det lagt vekt på tilgjengelighet og sensitivitet mot ødeleggelse. Hovedkriteriene oppsummeres på følgende måte: Gruppe 1 Restriktivt utvalg av meget interessante områder eller svært velutviklede enkeltformer. De fleste lokalitetene har stor regional betydning og de kan vanskelig erstattes av andre 12
Kan vi sikre en objektiv verdisetting av forvaltningsrelevant natur? Lars Erikstad
Kan vi sikre en objektiv verdisetting av forvaltningsrelevant natur? Lars Erikstad SKOG OG TRE 2018 Hva er verdi? - Det spesielle? Hvorfor synes vi det spesielle er så bra? Hvor langt er vi villig til
DetaljerVeien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse. Foto: Rolv Dahl, NGU
Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Foto: Rolv Dahl, NGU Lov om forvaltning av naturens mangfold (2009-06-19) 1. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og
DetaljerFylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1
Naturmangfoldloven kap V - Områdevern Sted, dato og Direktoratet for Naturforvaltning Kjell Eivind Madsen 1 Verneområder opprettet med hjemmel i NML: Opprettes ved kgl res. Geografisk avgrenset (lages
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal f k I,, /D G
Fylkesmannen i Møre og Romsdal f k I,, /D G u /*," Var dato Var ref. 22.07.2014 2013/6016/KJLY/561 Saksbehandler, innvalgstelelon Deres dato Deres ref. Seniorrådgiver Kjell Lyse. 71258426 Norges vassdrags-og
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder
Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er
DetaljerGeologisk mangfald. Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Seminar om Naturmangfoldsloven FNF Trøndelag, 16. november Foto: Rolv Dahl, NGU
Geologisk mangfald Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Seminar om Naturmangfoldsloven FNF Trøndelag, 16. november 2013 Foto: Rolv Dahl, NGU Kven er NGU? Kva er geologisk mangfald og geologisk arv?
Detaljer1 Naturvern Mot Rondane, Norges første nasjonalpark. Foto: Torbjørn Moen
1 Naturvern Mot Rondane, Norges første nasjonalpark. Foto: Torbjørn Moen 1 Naturvern Norsk politikk og lovgivning baserer seg på at naturen har en verdi i seg selv, en egenverdi, som gjør at all natur
DetaljerLandskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning
Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.
DetaljerUTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4
Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)
DetaljerTrenger vi mer vern i Finnmark? av Roy-Arne Varsi - leder av lokallaget
Trenger vi mer vern i Finnmark? av Roy-Arne Varsi - leder av lokallaget Hva ønsker vi å diskutere og hvorfor? Naturvernforbundet i Ávjovárri ønsker å få fram ulike syn på vern og inviterer til åpent seminar.
DetaljerForslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?
Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Mari Hulleberg 7. Desember 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen
DetaljerGEOPARKNETTVERK I NORGE OG INTERNASJONALT
GEOPARKNETTVERK I NORGE OG INTERNASJONALT En Geopark er et avgrenset, klart definert og sammenhengende område som inneholder geologisk verdifulle steder av betydning. Den geologiske betydningen kan erklæres
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Lopphavet
Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerNaturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,
Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill
DetaljerEvaluering av vernet. Ellen Arneberg Fagsamling Asker mai 2009
Evaluering av vernet Ellen Arneberg Fagsamling Asker mai 2009 fra st.prp.nr 1 (2004-2005) Forankring I medhald av St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold og St.meld. nr 25 (2002-2003) Regjeringens
DetaljerVil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,
Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt
DetaljerVi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken.
Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Christian Brun-Jenssen, 75 53 15 58 29.04.2010 2005/6903 432.3 cbj@fmno.no Deres dato Deres referanse 22.04.2010 10/3478 Fauske
DetaljerNaturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven
: nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og
DetaljerNaturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth
Naturmangfoldloven og verneforskrifter Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth Rettslige rammer for forvaltningen Naturmangfoldloven Verneforskrifter Forvaltningsloven Naturmangfoldloven Kap I Kap II Kap III
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerStrategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014
Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-
DetaljerStrategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014
Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.
DetaljerPland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård
DetaljerProgramområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i feltarbeid i naturbruk - valgfritt programfag
Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i feltarbeid i naturbruk - valgfritt programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i
DetaljerKonsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.
Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerDet må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerNy naturmangfoldlov. Regler og retningslinjer om bærekraftig bruk av natur. Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Svolvær, 3. september 2009.
Ny naturmangfoldlov Regler og retningslinjer om bærekraftig bruk av natur Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Svolvær, 3. september 2009. Foto: Asbjørn Børset Inndelingen av loven En lov bestående
Detaljer1 Naturvern. Mot Rondane, Norges første nasjonalpark. Foto: Torbjørn Moen
1 Naturvern Mot Rondane, Norges første nasjonalpark. Foto: Torbjørn Moen 1 Naturvern Norsk politikk og lovgivning baserer seg på at naturen har en verdi i seg selv, en egenverdi, som gjør at all natur
DetaljerLandskap Begreper og definisjoner. Møte i MD Trond Simensen
Landskap Begreper og definisjoner Møte i MD 24.04.2012 Trond Simensen Behov for begrepsavklaringer Utgangspunktet Naturmangfoldloven fra 2010 1. (lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske,
DetaljerMøteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet
DetaljerMøteinnkalling. Reisa nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post Dato: Tidspunkt: Frist for tilbakemelding er satt til
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 24.05.2018 Tidspunkt: Reisa nasjonalparkstyre Frist for tilbakemelding er satt til 24.05.2018. Saksliste Utvalgssaksnr ST 6/18 Innhold Lukket Arkivsaksnr Behandling
DetaljerNy naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået
Ny naturmangfoldlov Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået Foto: Asbjørn Børset Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Gardermoen, 27. oktober 2009. Status og plan for det videre
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering
DetaljerVEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b
Vedlegg II Tekstinnspill til vedlegg II A, III og IV VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Der det er relevant,
DetaljerSamspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold
Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven
DetaljerOmrådevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel
1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase
DetaljerVeileder i landskapsanalyse ved etablering av vindkraftverk
Veileder i landskapsanalyse ved etablering av vindkraftverk Desember 2012 Veileder i landskapsanalyse Utkast til veilederen Landskapsanalyse - Metode for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging
DetaljerGEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerNORSI Kappe workshop - introduction
NORSI Kappe workshop - introduction Aim of workshop Main aim: Kick-starting the work of the dissertation «kappe» Other aims: Learn from each other Test a modell for an intensive workshop Discussion feedback
DetaljerI presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet
Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen
DetaljerDovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.
Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde
DetaljerHva er en verdifull museumsbygning?
Hva er en verdifull museumsbygning? Pilotprosjekt skolehus i Hedmark fylkesmuseums «Prioritering i bygningssamlingen» Jorunn E. Gunnestad Er dette en verdifull museumsbygning, og hvorfor eller evt hvorfor
DetaljerHva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015
Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim 10. 11. februar 2015 Hva skjer internasjonalt Norsk miljøpolitikk bygger på internasjonale avtaler og konvensjoner
DetaljerUndervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.
Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling
DetaljerHøringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as
Til Norges vassdrags- og energidirektorat P.b. 5091 Majorstua 0301 OSLO 12. august 2010 Høringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as Det vises til melding med forslag til utredningsprogram
DetaljerMETODISK TILNÆRMING PÅ MILJØ OG KULTURMINNER
Vedlegg METODISK TILNÆRMING PÅ MILJØ OG KULTURMINNER Undertemaene naturmiljø, kulturmiljø og landskap danner grunnlaget for det felles temaet miljø og kulturminner som DN og RA har fått ansvaret for i
DetaljerForvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN
Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for
DetaljerSOSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter. Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter Statens Kartverk september 2001 SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse:
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak
Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...
DetaljerSOSI standard - versjon Databeskrivelse : Verneverdige geologiske objekter
SSI standard - versjon 3.0 2-385 Databeskrivelse : Verneverdige geologiske objekter SSI standard - versjon 3.0 2-386 Databeskrivelse : Verneverdige geologiske objekter - Historikk og status Denne side
DetaljerKVALITATIVE METODER I
KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,
DetaljerPlanområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING
DetaljerProgramområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i bruk og vern - valgfritt programfag
Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i bruk og vern - valgfritt programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14.februar 2008 etter delegasjon i brev av 26.
DetaljerNaturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
DetaljerBærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN
Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,
DetaljerSølenseminaret Lokal forvaltning - muligheter eller kun triksing med ord? Karin Wiik, leder av verneområdestyret
Sølenseminaret 2015 Lokal forvaltning - muligheter eller kun triksing med ord? Karin Wiik, leder av verneområdestyret Sølen landskapsvernområde opprettet 18. februar 2011 areal på 456,4 km2 et av Hedmarks
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerLANDSKAPSTEMAET - en utfordring! Innledning Bodø
LANDSKAPSTEMAET - en utfordring! Innledning Bodø 14.05.2007 LANDSKAPSTEMAET - en utfordring! Landskapet utgjør våre sansbare omgivelser som vi samtidig er en del av. Landskapet er i en kontinuerlig endring,
DetaljerSOSI standard - versjon Databeskrivelse : Verneområder og kulturminner
SOSI standard - versjon 2.21 2-283 Databeskrivelse : Verneområder og kulturminner SOSI standard - versjon 2.21 2-284 Databeskrivelse : Verneområder og kulturminner - Historikk og status 1 Historikk og
DetaljerNaturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1
Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL
DetaljerOrd og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.
Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter
DetaljerStyringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen
Velkommen inn Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Skarvan og Roltdalen nasjonalpark (441,4) Stråsjøen Prestøyan naturreservat ( Sylan landskapsvernområde
DetaljerDet mest grunnleggende om naturmangfoldloven
Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Honorata Kaja Gajda FNF Seminar om naturmangfoldloven Stjørdal 16 nov. 2013 Hva er naturmangfoldloven? Naturmangfoldloven er det viktigste rettslige virkemidlet
DetaljerTigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging
Tigerfødsel Kristiansand Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Innslaget oppsummert Det er født 4 tigerunger i Dyreparken i Kristiansand Den sibirske tigeren er utryddingstruet Fødselen er en del av
DetaljerStortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
DetaljerForskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke
Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerBehov for kunnskap om landskapsmessig mangfold
Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold Landskapstyper i Norge - Seminar i Oslo 21. november 2013 Trond Simensen, seksjonssjef arealplanlegging, Trondheim - Kunnskapsgrunnlaget og -behovet - Formålet
DetaljerReguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-1 2 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til regulerings plan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Reguleringsplan
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerKONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET
KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen
DetaljerSaksliste Mail-møte. Saker
Midtre Nordland nasjonalparkstyre Saksliste Mail-møte Utvalg: Arbeidsutvalget E-post oversendt: 10.januar 2012 Saker Sak nr Tittel Arkiv nr 05/2012 Sjunkhatten nasjonalpark søknad om dispensasjon til bruk
DetaljerNaturmangfoldloven en innføring og oversikt. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet 10.10.12 Gardermoen
Naturmangfoldloven en innføring og oversikt 1 Tittel på presentasjon 11. oktober 2012 Avdelingsdirektør Torbjørn Lange 10.10.12 Gardermoen En lov som har fått internasjonal oppmerksomhet Naturmangfoldloven
DetaljerOppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen
Oppstartsmelding økologisk kompensasjon Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Helgelandsmoen, 09.01.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Gjennomgang melding om
DetaljerSjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Viggo Johansen
Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 75 54 79 82 fmnopost@fylkesmannen.no Viggo Johansen Hagebyen 42 8050 TVERLANDET Saksbehandler
DetaljerArtsprosjektet Definisjoner og avgrensninger
Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger Innhold Avgrensninger av areal og aktivitet... 2 Arealer... 2 Encellete og flercellete organismer... 2 Dårlig kjente artsgrupper... 2 Kartlegging... 3 Taksonomisk
DetaljerForholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding
1 Rv. 580 Flyplassvegen, Sykkelstamveg Skeie - Rådal Vurdering av KU-plikt (KU-forskrift 1. juli 2017) Innledning Dette notatet har til hensikt å vurdere om reguleringsplanarbeidet for rv. 580 Flyplassvegen,
DetaljerUTMARK - tidsskrift for utmarksforskning
1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning http://www.utmark.org 1/2007 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Fritidsboliger og villreinens leveområde i Rondane Hans
DetaljerVERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE
VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE Møtedato: 21. januar 2014 Sak 1/2014: Søknad om dispensasjon fra verneforskriften for motorisert transport av materialer til gapahuk - Grøndalen fritidsområde
DetaljerMellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no
Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene
DetaljerDelegert vedtak. Utvalgssak Møtedato. Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 69/19
Postadresse Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Kommunehuset, 4440 Tonstad Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 38 17 62 03 fmavgso@fylkesmannen.no Delegert vedtak Jens Eftestø Knabenvegen
DetaljerClimate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from
Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya
DetaljerSumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen
Sumvirkninger Lars Erikstad og Dagmar Hagen Endra vannføring Kraftstasjon og utløp Lukehus, inntak og dam Rørgate / vannvei Naturmangfoldloven Mål:..naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske
DetaljerVernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Vernet natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 7 Vernet natur Publisert 18.03.2016 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er å
DetaljerAEAM i KU. 1. AEAM-prosessen
AEAM i KU 1. AEAM-prosessen KU er en prosess som ligger i området mellom forskning, forvaltning og politikk, og de fleste KU karakteriseres av knapphet på økonomiske ressurser, tid og kunnskap. Det er
DetaljerMøteinnkalling. Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested: Kågtind, Haltibygget Dato: Tidspunkt: 11:30
Møteinnkalling Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested: Kågtind, Haltibygget Dato: 29.05.2017 Tidspunkt: 11:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 48117248. Vararepresentanter møter etter nærmere
DetaljerForvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk
Forvaltningsplan for verneområdet Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltning av verneområdet Verneområdestyret: Er forvaltningsmyndigheten for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci gitt
DetaljerUtarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard - oppdragsbrev til Sysselmannen på Svalbard
DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 9171 LONGYEARBYEN Deres ref Vår ref Dato 3 JUN 2009 200901602 Utarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard -
DetaljerUtdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)
Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) HENTET FRA: HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/NATUR-
DetaljerBlir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?
Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? ved Arild Vatn, UMB Foredrag på seminaret Kan betaling for økosystemtjenester bevare verdens biologiske mangfold?. Miljøhuset, 26.11., 2013 1. Innledning
DetaljerSumvirkning av tekniske inngrep
Sumvirkning av tekniske inngrep Landskapsvirkninger av flere småkraftverk - eksempel fra Hjørundfjorden (Melby 2012) Morten W. Melby, 13.03.2013 Kjennetegn ved utredningen Tiltaksfokusert, småkraftverk
DetaljerInnspillsmøte om nasjonal ramme for vindkraft på land
Innspillsmøte om nasjonal ramme for vindkraft på land Arrangør: OED Innspill fra: VON Vern om Nordhordlandsfjella Sted: Scandic Hotel Flesland, Bergen 23.05.19 VON Vern om Nordhordlandsfjella Reaksjon
DetaljerBærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06
Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter
DetaljerProsjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde
Prosjektplan Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde 1. Bakgrunn Regjeringen la 26. juni 1992 frem Stortingsmelding nr. 62 (1991-92), Ny landsplan for
DetaljerSignificance et verktøy for å vurdere våre museumssamlinger
Significance et verktøy for å vurdere våre museumssamlinger Grethe Paulsen Vie Konservator Haugalandmuseene Oslo, 06.06.2013 Prioritering av samlingene -støttet av Norsk Kulturråd Bakgrunn Samlingsforvaltningsplan
Detaljer