Verdivurdering av geomorfologiske landskapselementer på Reinsnos.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdivurdering av geomorfologiske landskapselementer på Reinsnos."

Transkript

1 Verdivurdering av geomorfologiske landskapselementer på Reinsnos. En metodisk tilnærming til et system for objektiv vurdering av verneverdi for geomorfologiske landskapselementer. Trond Fjellvik Djuve Masteroppgave i naturgeografi 2005 Institutt for Geografi Universitetet i Bergen

2 Forord Høsten 2002 ble jeg tatt opp som Masterstudent ved Institutt for Geografi, Universitetet i Bergen. Gjennom samtaler med veileder og biveileder ble oppgavens hovedtema utformet i samsvar med mine egne interesser og ønsker for aktuelle problemstillinger. Feltarbeidet ble i hovedsak gjennomført sommersesongen 2003, med forundersøkelser høsten Jeg vil rette en spesiell takk til veileder Dr. Scient. Svein Olaf Dahl og biveileder Dr. Scient. Jostein Bakke for konstruktive innspill i alle faser av prosjektet, og for muligheten til å arbeide med en problemstilling tilpasset mine interesser. Videre vil jeg takke medstudenter for faglig og teknisk hjelp, og diskusjoner gjennom arbeidet med oppgaven. Jan R. Sulebak og Michael Edvard Phillips takkes for henholdsvis faglig og datateknisk bistand. Min forlovede og vår datter fortjener takk for tålmodighet og inspirasjon gjennom lange dager i felt og på skolen. Bergen, Trond F. Djuve I

3 Abstract This thesis is about the value of difference, diversity and distinctiveness in abiotic nature, presented in this paper by the concept of Geodiversity, focusing on geomorphological features. The overall aim of the thesis is to provide a helpful tool in geoconservation based on a methodological approach supported by a case study from Reinsnos, which lies within the administrative boundaries of the municipality Odda in the western part of Norway. By combining geomorphology and conservational approaches a system is presented that deals with evaluation of geomorphological features in terms of their scientific value. Geomorphology and the mapping of landform distribution resulted in a detailed quaternary geological map of the study area. Through a strict scientific approach and a clear methodological framework the problem with subjectivity in this kind of research is sought to be kept at a minimum. The geomorphological features are interpreted after their value based on their degree of fulfilment of 13 parameters that measures their value. These parameters focus on measuring landforms in terms of different aspects that measures their scientific value (process, reference area, representativeness, rareness, size and clarity, key area, part of a greater context, condition, vulnerability, research value, pedagogic value, availability and functional value). Through quantification of these parameters (A=40, B=30, C=20 & D=10) an objective system of evaluation is presented and it is possible, through different statistical approaches, to evaluate single features or complex areas according to different aspects of their value. Based on the quantification and value the features are placed in four categories (Category 1-4). The case study presents the value of the area and its individual landforms according to the methodological guidelines given by the thesis. There are a total of 34 registered localities, differing from small features less than one m 2 to large-scale forms consisting of whole valleys or mountains. There are no landforms valued high enough to qualify for category 1, eight landforms in category 2, 19 in category 3 and seven in the last category. The parameters representing the highest valued qualities for the area are availability, condition, pedagogic value and process. The diversity of the area is represented with 21 unique landforms out of a total of 34 localities, representing six major landform features. Glacial landform is the highest represented group with six unique landforms out of a total of 15 localities. The mean total value for the area is 21.1 which places Reinsnos as a category 3 area. This means that the area, according to the system presented, has a high scientific value for a regional understanding of the processes that shaped and are still influencing the landscape, but other landforms and areas in the region better represent the same scientific features. The thesis concludes that the system presented for an objective, quantitative evaluation of geomorphological features in terms of their scientific value is useful and is a contribution to the work of geoconservation, and the objectivity is to a certain extent retained. II

4 Figurer Figur 1 Endringer i villmarkspregede områder i Norge fra 1900 til Figur 2 Grunnleggende begreper for en konseptuel forståelse av geodiversitet med konkrete eksempler Figur 3 Feltområde; Reinsnos, Odda kommune Figur 4 Tenkt utforming av Hordaland før og etter istidene (Hunnes & Anundsen 1985.) Figur 5 Egenskapsverdier lokalitet 1. Gjennomsnittsverdi: 20.8 (stiplet linje) Figur 6 Egenskapsverdier lokalitet 2. Gjennomsnittsverdi: 16.9 (stiplet linje) Figur 7 Egenskapsverdier lokalitet 3. Gjennomsnittsverdi: 17.7 (stiplet linje) Figur 8 Egenskapsverdier lokalitet 4. Gjennomsnittsverdi: 18.5 (stiplet linje) Figur 9 Egenskapsverdier lokalitet 5. Gjennomsnittsverdi: 25.4 (stiplet linje) Figur 10 Egenskapsverdier lokalitet 6. Gjennomsnittsverdi: 23.1 (stiplet linje) Figur 11 Egenskapsverdier lokalitet 7. Gjennomsnittsverdi: 24.6 (stiplet linje) Figur 12 Egenskapsverdier lokalitet 8. Gjennomsnittsverdi: 13.8 (stiplet linje) Figur 13 Egenskapsverdier lokalitet 9. Gjennomsnittsverdi: 27.7 (stiplet linje) Figur 14 Egenskapsverdier lokalitet 10. Gjennomsnittsverdi: 28.5 (stiplet linje) Figur 15 Egenskapsverdier lokalitet 11. Gjennomsnittsverdi: 20 (stiplet linje) Figur 16 Egenskapsverdier lokalitet 12. Gjennomsnittsverdi: 17.7 (stiplet linje) Figur 17 Egenskapsverdier lokalitet 13. Gjennomsnittsverdi: 19.2 (stiplet linje) Figur 18 Egenskapsverdier lokalitet 14. Gjennomsnittsverdi: 30 (stiplet linje) Figur 19 Egenskapsverdier lokalitet 15. Gjennomsnittsverdi: 20.8 (stiplet linje) Figur 20 Egenskapsverdier lokalitet 16. Gjennomsnittsverdi: 22.3 (stiplet linje) Figur 21 Egenskapsverdier lokalitet 17. Gjennomsnittsverdi: 26.2 (stiplet linje) Figur 22 Egenskapsverdier lokalitet 18. Gjennomsnittsverdi: 16.9 (stiplet linje) Figur 23 Egenskapsverdier lokalitet 19. Gjennomsnittsverdi: 14.6 (stiplet linje) Figur 24 Egenskapsverdier lokalitet 20. Gjennomsnittsverdi: 15.4 (stiplet linje) Figur 25 Egenskapsverdier lokalitet 21. Gjennomsnittsverdi: 20.8 (stiplet linje) Figur 26 Egenskapsverdier lokalitet 22. Gjennomsnittsverdi: 14.6 (stiplet linje) Figur 27 Illustrasjon av dalhyller og rester av den paleiske overflaten Figur 28 Egenskapsverdier lokalitet 23. Gjennomsnittsverdi: 21.5 (stiplet linje) Figur 29 Autoktont forvitringsmateriale III

5 Figur 30 Egenskapsverdier lokalitet 24. Gjennomsnittsverdi: 20.8 (stiplet linje) Figur 31 P-form Figur 32 Egenskapsverdier lokalitet 25. Gjennomsnittsverdi: 25.4 (stiplet linje) Figur 33 Egenskapsverdier lokalitet 26. Gjennomsnittsverdi: 14.6 (stiplet linje) Figur 34 Egenskapsverdier lokalitet 27. Gjennomsnittsverdi: 22.3 (stiplet linje) Figur 35 Sidemorene Figur 36 Egenskapsverdier lokalitet 28. Gjennomsnittsverdi: 27.7 (stiplet linje) Figur 37 Egenskapsverdier lokalitet 29. Gjennomsnittsverdi: 27.7 (stiplet linje) Figur 38 Egenskapsverdier lokalitet 30. Gjennomsnittsverdi: 17.7 (stiplet linje) Figur 39 Endemorene sett fra toppen av ryggen mot vest Figur 40 Egenskapsverdier lokalitet 31. Gjennomsnittsverdi: 22.3 (stiplet linje) Figur 41 Egenskapsverdier lokalitet 32. Gjennomsnittsverdi: 20 (stiplet linje) Figur 42 Egenskapsverdier lokalitet 33. Gjennomsnittsverdi: 20.8 (stiplet linje) Figur 43 Egenskapsverdier lokalitet 34. Gjennomsnittsverdi: 22.3 (stiplet linje) Figur 44 Frekvensfordeling av lokaliteter mellom de ulike verdikategoriene, Reinsnos Figur 45 Total verdi for lokaliteter i verdikategori Figur 46 Total verdi for lokaliteter i verdikategori Figur 47 Total verdi for lokaliteter i verdikategori Figur 48 Gjennomsnittsverdier for verdiparametrene, Reinsnos Figur 49 Mangfold internt og mellom de ulike hovedformtypene Tabeller Tabell 1 Status vern i Norge pr Tabell 2: Verdiparametere for bruk i registrering og verdivurdering av kvartærgeologiske og geomorfologiske formtyper IV

6 Forord...I Abstract... II Figurer... III Tabeller...IV Innledning... 1 Valg av tema... 2 Problemstilling Naturvern Historikk Naturvern og geomorfologi Lovverk Historikk Naturvernloven av 19. juni Annet lovverk av betydning for forvaltning Tidligere arbeider med fokus på verneverdi av kvartærgeologiske/geomorfologiske landformer og områder Fylkesvise verneplaner Utredning: Folgefonna Nasjonalpark, kvartærgeologi Fjellenes terrengformer Globale samarbeidsprosjekter Geodiversitet, nytt konsept i tilnærming til vern av abiotisk natur Geodiversitet, en begrepsavklaring Geodiversitet og verdi Eksistensverdi Kulturell verdi Økonomisk verdi Funksjonell verdi Nyttefunksjoner Geosystemfunksjoner Økosystemfunksjoner Forsknings- og undervisningsverdi Aktive prosesser og forskning V

7 Paleomiljøstudier Undervisning og opplæring Metode: Verdivurdering satt i system Verdiparametere Prosess Referanseområde Representativitet Sjeldenhet Størrelse og klarhet Nøkkelområde Del av en større sammenheng Tilstand Sårbarhet Forskningsverdi Undervisning Tilgjengelighet Betydning for tverrfaglig forståelse Kategoriinndeling Verdikategorier Kategori 1 internasjonal verneverdi Kategori 2 nasjonal verneverdi Kategori 3 regional verneverdi Kategori 4 lokal verneverdi Kategori og skala Kvantifisering Verdiparametere og kvantifisering Verdikategorier og kvantifisering Den anvendte bruken av verdiene Oppsummering av system for verdivurdering Fra felt til statistikk Bakgrunnsinformasjon Kvartærgeologisk kartlegging VI

8 4.4.3 Relevante geomorfologiske landskapselementer for verdivurdering Storformer Morenemateriale Glasifluviale avsetninger Fluviale avsetninger Forvitringsmateriale Andre formtyper og landskapselementer Tolkning og verdivurdering av data Verdivurdering i praksis; eksempelstudie fra Reinsnos, Odda kommune Områdebeskrivelse Geomorfologi og kvartærgeologi Kvartærgeologisk kartlegging Datapresentasjon, verdivurdering og diskusjon Oppsummering, Reinsnos Enkeltformer Verdiparameter, mangfold og total verdi for Reinsnos Konklusjon Referanseliste Vedlegg 1) Kvartærgeologisk kart, Reinsnos (1:20 000) 2) Lokalitetskart, Reinsnos 3) Datamateriale fra verdivurdering, Reinsnos VII

9 Innledning Bakgrunnen for denne oppgaven er et ønske om å presentere en metodisk tilnærming til vern av geomorfologiske landskapselementer. Med utgangspunkt i naturvernets historikk på generell basis og det arbeidet som er gjort innenfor geofaglig verdivurdering tidligere rettes fokus mot et behov for en klarere metodisk tilnærming til vern av geomorfologiske landskapselementer. I legitimeringen av behovet for verdivurdering av geomorfologiske landskapselementer presenteres et begrep som de senere årene har fått en stadig sterkere plassering internasjonalt i arbeid med vern av abiotisk natur; geodiversitet. Dette begrepet representerer et omfattende konsept av betydning for verdivurdering og danner det teoretiske grunnlaget for et verdivurderingssystem som presenteres i oppgaven. Begrepet og dets betydning presenteres i kapittel tre. Verdivurderingssystemet og den metodiske tilnærmingen til den praktiske gjennomføringen av verdivurdering presenteres i kapittel fire, og tar utgangspunkt i en økt fokuseringen på naturvern, tidligere arbeider med vern av landskapselementer, geomorfologisk teori og den teoretiske legitimeringen som presenteres gjennom begrepet geodiversitet. Forhold som belyses i denne oppgaven er på hvilken måte en i praksis kan vurdere geomorfologiske landskapselementer objektivt, og i hvor stor grad denne objektiviteten ivaretas gjennom systemet for verdivurdering. Den praktiske delen av oppgaven er en eksempelstudie fra Reinsnos, Odda kommune, hvor grunnlaget for verdivurderingen presenteres gjennom en kvartærgeologisk kartlegging og en registrering av geomorfologiske landskapselementer. I denne delen av oppgaven beskrives, tolkes og verdivurderes de geomorfologiske landskapselementene ut i fra generell geomorfologisk teori og de kriteriene for verdivurdering som presenteres i kapittel fire. Oppgaven avsluttes med en oppsummering av verdivurderingssystemet på bakgrunn av den praktiske gjennomføringen av verdivurderingen fra Reinsnos, hvor systemets positive og negative sider belyses ut i fra eksempelstudiet.

10 Valg av tema Det har gjennom hele den vitenskapshistorien vært konflikter mellom ulike forskningstradisjoner i synet på hva som er vitenskap og på hvilke måter vitenskap skal drives (Haines-Young & Petch 1986; kap.1-3, Rhoads & Thorn 1996). Uten å gå i detalj på de ulike motsetningene som har og fortsatt eksisterer mellom de ulike forskningstradisjonene kan det nevnes på generell basis at antatt anerkjent forskning befester seg med fenomener som er målbare og verifiserbare gjennom observasjon; med andre ord meningsfulle i kraft av sin empiriske basis. Objektivitet, oppnådd gjennom ulike fremgangsmåter alt etter vitenskapsfilosofisk tilhørighet, i det vitenskaplige arbeidet ligger til grunn for disse påstandene. Forskning som beskjeftiger seg med fenomener som ikke oppfyller disse kriteriene har tradisjonelt vært sett på som ikke-vitenskaplig og subjektivt. Dette synet, om enn i mindre grad enn tidligere, deles også i dag av mange innen de etablerte kvantitative forskningsmiljøene. Akseptable metoder ses på som fundamentale for å unngå kritikk ved at de gir retningslinjer for hvordan forskning og feltarbeid skal utføres på en tilfredsstillende måte (Hanssen 1998, s.113). Undersøkelser fremstilles som upersonlige og objektive i den hensikt å fremstå som troverdig vitenskap, og å overbevise mottaker til å akseptere påstander med basis i feltarbeidet (ibid.). Det er med bakgrunn i denne debatten mellom objektivitet og subjektivitet innenfor forskning et behov for en klar metodisk tilnærming i arbeid som beskjeftiger seg med fenomener som er påvirket av subjektive vurderinger, i den grad en kan anta at noen form for forskning er fri for forskerens subjektivitet. Denne oppgaven har et subjektivt preg ved at variabler som skal måle geomorfologiske landskapselementers verdi kvantifiseres, noe som øker behovet for en klar metodisk tilnærming og begrunnelse for de valgene en tar i vurderingene. Ikke ut i fra et mindreverdighetskompleks ovenfor de mer kvantitative vitenskapene, men for å øke validiteten og etterprøvbarheten til metoden og resultatene. Haines-Young & Petch (1986:7) beskriver subjektiviteten på en måte som kan være hensiktsmessig å være bevisst i arbeidet med verdivurdering, og annen forskning for den saks skyld: Explanations arise as a necessary consequence of holding some view or theory about the way in which the world works (...). Things are explained in a certain way because the scientist holds particular ideas about how the world is structured or how it behaves. 2

11 Det metodiske behovet for en gjennomgang av de rutinene som foreligger for verdivurdering av abiotisk natur kommer ikke bare som en konsekvens av den vitenskapsfilosofiske metodedebatten, men også som et resultat av en økt fokusering på vern. Ikke bare av den tradisjonelle biologiske tilnærmingen, men også i økende grad et fokus på vern av abiotisk natur. De siste tiårene har erkjennelsen av behovet for å ta vare på de naturressursene vi har til rådighet antatt internasjonale proporsjoner. Dette behovet vises i mye av det arbeidet som er gjort og gjøres internasjonalt og innenfor mange enkeltland på dette området (Hoppe 1983, Hunnes & Anundsen 1985, Erikstad 1991 & 1994, Bakke et al 2000 m.fl). Det største fokus innenfor vern har vært konsentrert rundt de biologiske ressursene og deres leveområder og kan eksemplifiseres gjennom for eksempel Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (NOU 2004: 28), Brundtlandkommisjonens rapport Vår felles framtid (1987 i NOU 2004:28) og EU kommisjonens 2003 ENVIRONMENT POLICY REVIEW (2004). Et begrep som går igjen i disse arbeidene er Bærekraftig utvikling/bruk som kan defineres som "utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov" (Vår felles framtid 1987 i NOU 2004: 28). Tradisjonelt er lite av dette arbeidet direkte knyttet opp mot bevaring av geologiske og geomorfologiske landskapselementer, med unntak av en indirekte effekt ved at de omfattes som habitat for de biologiske ressursene. Selv om det meste av arbeidet innenfor vern har og har hatt det nevnte fokus er det også flere eksempler på arbeider med vern av den abiotiske delen av naturen (Hoppe 1983, Hunnes & Anundsen 1985, Erikstad 1991 & 1994, Bakke et al 2000 m.fl). Geomorfologisk kartlegging fra så tidlig som perioden 1945 til ut på 1950-tallet fra Sverige fikk betydning for naturvernarbeidet som ble intensivert på 1960-tallet (Hoppe 1983). Av geofaglige verdivurderinger fra Norge kan det nevnes NOU 1983: 42 (Naturfaglige verdier og vassdragsvern) som til tross for en spesifikk tilnærming til vassdrag erkjente de geofaglige verdiene og deres betydning i et helhetlig bilde av nedslagsfeltet. De fylkesvise registreringene (se kapittel 2.1) er det mest omfattende nasjonale arbeidet som særlig behandler geofaglige landformer og landskapselementer med tanke på verdi og vern. I tillegg omfattes geofaglige egenskaper i arbeidet med vern på ulikt nivå som for eksempel landskapsverneområder og nasjonalparker (Direktoratet for Naturforvaltning 2001). I de senere årene er mye av det som gjøres innenfor fagfeltet styrt av samarbeid på tvers av landegrenser (Nordisk Ministerråd 2000) i ulike prosjekter. Metodene og de kriteriene som 3

12 ligger til grunn for disse arbeidene har mange likhetstrekk og det har ikke vært gjort de store forandringene sidene de første verdi- og vernearbeidene. Oppgaven tar utgangspunkt i den metodiske tilnærmingen gjort i tidligere geofaglige arbeider som har beskjeftiget seg med verdier og vern. Som en følge av tiltagende fokuseringen på denne type forskning (Gray 2004, s.4-6) er det behov for et økt fokus på verdivurdering av geomorfologiske landskapselementer og den metodiske tilnærmingen. Fokus i denne oppgaven er å evaluere tidligere arbeider med fokus på verdivurdering av abiotisk natur og videreutvikle et verktøy for verdivurdering av geomorfologiske landformer og områder med tanke på forvaltning og vern. Problemstilling Utvikle et kvantitativt system for verdivurdering av geomorfologiske landskapselementer for objektiv vurdering av verneverdi. 4

13 1 Naturvern Naturvern bygger på opplevelse av, og kunnskap og bevissthet om kvaliteter og egenskaper i naturen. Norsk politikk og lovgivning baserer seg på at naturen har en verdi i seg selv, en egenverdi, som gjør at all natur og alle arter har en rett til å eksistere (Direktoratet for naturforvaltning 2001). Naturen har også en opplevelsesverdi, en verdi for menneskers helse og trivsel, og gjennom friluftsliv en verdi for å skape forståelse for vern av natur. Kvaliteten i urørt natur har en sentral plass i naturvern. Stadig flere områder vurderes vernet og det opprettes stadig flere nasjonalparker. Geofaglige egenskaper er ikke den viktigste grunnen til at områder vernes, men det legges også geofaglige vurderinger til grunn i vurderinger av aktuelle områder, noe rapporten for kvartærgeologien på Folgefonnhalvøya er et eksempel på (Bakke et al. 2000). Vern av områder er ikke problemfritt ettersom det knytter seg ulike bruksinteresser til våre områder, og de som ønsker vern kommer ofte i konflikt med de som til daglig bruker områdene (Hanssen 1998, s.48-49). Det er i de fleste saker som angår vern omfattende interessekonflikter, noe som påvirker utredningsarbeidet. Disse konfliktene knytter seg da gjerne opp mot grensesetting for de vernede områdene og på hvilke måter den aktuelle verneformen vil påvirke den framtidige bruken av området. I arbeidet med Folgefonna nasjonalpark har en de siste årene sett flere slike konflikter hvor vannkraftutbygging ved Eitrheim i Odda, Eikemo og Lundal i Etne kommune er eksempler på dette. 1.1 Historikk Som en kan se av figur 1 er områder uberørt av menneskelig aktivitet i Norge i sterk tilbakegang. Områdevern i Norge har utviklet seg fra vern av isolerte objekter, arter og områder til større arealer og økosystemer. Ansvarsområdet har gått fra å være nasjonalt til å omfatte internasjonale forpliktelser. 5

14 Figur 1 Endringer i villmarkspregede områder i Norge fra 1900 til Villmarkspregede områder ligger mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep. (http://www.dirnat.no/wbch3.exe?p=3235) Den første naturfredningen i Norge kom i 1911 på Dovrefjell etter Lov om naturfredning av 25. juni Fredning av geologiske forekomster fikk en først fra 1920-tallet og framover (DN:2001). Norges første nasjonalpark var Rondane som ble vernet i Fylkesvise verneplaner ble gjennomført fra 1970-tallet og framover etter Lov om naturvern av 19. juni 1970, og tok for seg naturtypene tematisk gjennom vern av representative områder. Kvartærgeologi var her en av flere naturtyper som ble omfattet av verneplanene. I tabell 1 framstilles en oversikt over vernede områder i Norge pr , og som en kan se er en forholdsvis høy prosentandel av det total landarealet i Norge på en eller annen måte fredet. 6

15 Tabell 1 Status vern i Norge pr (Direktoratet for Naturforvaltning 2001) Antall Areal (km 2 ) (landarealer inkl. ferskvann) % av Norges landareal *) Nasjonalparker Naturreservater Landskapsvernområder Naturminner ) Andre fredningsområder ) Sum *) Fastlandet eksl. Svalbard (verneområder på Svalbard er opprettet i medhold av Svalbardloven av 1925) 1 ) 99 av disse naturminnene er geologiske. I tillegg er ca 190 trær/tregrupper fredet som botaniske naturminner 2 ) Gjelder plante-, fugle- og dyrefredningsområder (med biotopvern). Artsfredning uten biotopvern er innført på enkelte andre lokaliteter. I mange områder vil det være sterke ønsker om dispensasjoner til ulike aktiviteter og inngrep. For lettere å se det overordnede perspektivet i forvaltningen av verneområder har DN skissert opp noen generelle prinsipper som fungerer som retningslinjer. Uten nærmere forklaringer skisseres de mest aktuelle retningslinjene for illustrere noe av hva som ligger til grunn for arbeidet med naturvern. Internasjonale forpliktelser Evighetsperspektivet Naturens egenverdi Føre-var prinsippet Biologisk mangfold Økosystem, ikke bare enkelte arter eller naturtyper. Naturens opplevelsesverdi Referanseområde 1.2 Naturvern og geomorfologi Kvartærgeologi og geomorfologiske former og landskapstrekk er viktige elementer i det 7

16 norske landskapet, og fokus på dette området i et naturvern perspektiv er viktig. I denne sammenheng er det i en utredning fra Norsk institutt for naturforskning (NINA utredning ) satt opp noen hovedpunkter hvor utredningen erkjenner et nasjonalt og internasjonalt ansvar med tanke på kvartærgeologi i Norge. Noen av hovedpunktene fra denne presiseringen er: Ta vare på et representativt utvalg og særlig verdifulle lokaliteter som viser: De ulike stadiene av isavsmelting i Norge. Havnivåforandringer og landhevning etter istiden. Landskapstyper sterkt preget av glasial erosjon og som er særpregede for Norge Innlandsisens avsmelting med avsetninger og former knyttet til den isdirigerte dreneringen, men også ulike subglasiale moreneformer og former av mer usikker dannelse. Stratigrafiske forhold, sedimentsnitt og dateringsmuligheter som er avgjørende for en bedre forståelse av naturhistorien knyttet til istidene. Dagens prosesser i formingen av landskapet både knyttet til breenes, elvenes og havets aktivitet, så vel som til massebevegelse, frost i jord og vindaktivitet. 1.3 Lovverk Som en følge av de interessekonfliktene som kan oppstå vedrørende bruken av våre naturressurser, og for å på en best mulig måte ivareta naturen for fremtidige generasjoner, er det et reelt behov for et lovverk som regulerer bruken av de ulike ressursene. Dette lovverket har utviklet seg i takt med en økte fokuseringen på naturvern Historikk Lov om naturfredning av 25. juli 1910 var den første loven tilpasset naturvern, men loven omhandlet bare fredning av natur og den ble avløst av lov om naturvern av 1. desember Lov om naturvern kom som en respons på ønske om å bevare den natur som brukes, og ikke bare fredning av enkeltområder eller forekomster av vitenskapelige eller historiske grunner. Loven var langt mer omfattende enn tidligere lov. Fredninger kunne nå foretas også av estetiske grunner, og en kunne frede hele områder og ikke bare enkeltforekomster, som åpnet for nasjonalparker og adgang til alminnelig artsfredning. På grunn av en del mangler med det eksisterende lovverket ble det etter henstilling fra Statens naturvernråd og Norges Naturvernforbund bedt om en utredning av et forslag til ny naturvernlov. Den nye loven om 8

17 naturvern ble vedtatt den 19. juni 1970 og gjelder fortsatt, med noen endringer tilført i ettertid Naturvernloven av 19. juni 1970 Naturvernloven av 19. juni 1970 (DN:2001) har også et preg av fredningslov slik som loven av 1954, men den er sterkere presisert og mer detaljert. På den annen side åpner den for å treffe vedtak om vern uten at det skal innebære en streng fredning. Formålsparagraf: Naturen er en nasjonalverdi som må vernes. Naturvern er å disponere naturressursene ut fra hensynet til den nære samhørighet mellom mennesket og naturen, og til at naturens kvalitet skal bevares for fremtiden. Enhver skal vise hensyn og varsomhet i omgang med naturen. Inngrep i naturen bør bare foretas ut fra en langsiktig og allsidig ressursdisponering som tar hensyn til at naturen i fremtiden bevares som grunnlag for menneskenes virksomhet, helse og trivsel. Loven gir hjemmel til å frede/verne sjeldne og truede dyre- og plantearter samt naturområder med regionale, nasjonale og internasjonale verdier i forbindelse med dyre- og planteliv, geologiske forekomster og landskapsbilde. Naturvernloven er delt opp i åtte kapitler. Kapitel 1 inneholder formål og alminnelige bestemmelser i loven; kapitel 2 omhandler vern av spesielle naturområder og forekomster som nasjonalparker, landskapsverneområder, naturreservat og naturminner; kapitel 3 gir særskilte bestemmelser om fredning av planter og dyr som kan fredes over hele landet eller bestemte områder; kapitel 4 omfatter vern av landskapsbilde og naturmiljø og tar for seg bestemmelser om frittstående reklameskilt; kapitel 5 om Statens naturvernråd ble opphevet ved lov 8. juni 1990; kapitel 6 tar for seg saksbehandlingsregler; kapitel 7 omhandler erstatninger og saksbehandlingsreglene og kapitel 8 har forskjellige bestemmelser bl.a. om ferdsel, dispensasjon og straff. Naturvernloven gir hjemmel for opprettelse av ulike former for områdefredning/vern. I forbindelse med opprettelsen av et verneområde blir det fastsatt en forskrift som inneholder 9

18 bestemmelser om bruk og vern av området. Forskriften har som hovedregel et forbud mot alle inngrep som kan skade verneverdien i området. Paragraf 3 tar for seg opprettelse av nasjonalparker hvor hovedformålet er å sikre urørt natur for oss selv og våre etterkommere. Nasjonalparker skiller seg ut ved sin størrelse, ved at de i hovedsak omfatter uberørt villmarksnatur og ved at verneformålet ofte er flersidig; vitenskapelig, estetisk og rekreativt. Landskapet med planter, dyreliv og natur- og kulturminner skal vernes mot utbygging, anlegg, forurensninger og andre inngrep. Landskapsverneområder omfattes av 5 og kjennetegnes ved at de omfatter egenartede eller vakre natur- eller kulturlandskap hvor restriksjonsnivået gjennomgående er lavere enn for de andre verneformene. Landskapsvernområder kan ikke opprettes i strid med reguleringsplan etter plan og bygningsloven. Den strengeste formen for områdevern omfattes av 8 om naturreservat. Formålet med å opprette naturreservater er knyttet til rene naturfaglige forhold og omfatter i hovedsak uberørt eller tilnærmet uberørt natur. Den kan også omfatte en spesiell naturtype og har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk betydning. Et naturreservat kan totalfredes eller fredes for bestemte formål. Uten noen nærmere forklaring bør det nevnes at biotopvern omfattes av 9. Når det ikke er nødvendig eller mulig å frede et større område kan det være aktuelt med punktfredninger. 11 om naturminner fanger opp denne fredningsformen og er formulert på følgende måte: Geologiske, botaniske og zoologiske forekomster som har vitenskapelig eller historisk interesse eller som er særpregede, kan fredes som naturminner. Arealer omkring forekomsten kan fredes sammen med den som naturminne når det anses nødvendig for å verne den. Verneformen er i praksis også blitt anvendt på større områder med geologiske verneverdier. Naturvernloven er aktuell å bruke der det foreligger dokumentasjon på naturkvaliteter som har internasjonal, nasjonal og regional verneverdi. For å sikre lokale verneverdier i tilknytning til naturmiljøet, vil det være aktuelt med bruk av annet lovverk Annet lovverk av betydning for forvaltning Grunnloven 110 b tar for seg alle menneskers rett til et miljø og en natur som sikrer sunnhet 10

19 og hvor produksjonsevnen og mangfoldet bevares. Grunnloven presiserer også viktigheten av at en disponerer ressursene ut i fra et langsiktig perspektiv, kunnskap om naturens tilstand og effektene av planlagte inngrep. Miljøbestemmelsen ble tatt inn i Grunnloven den 19.juni 1992, i denne bestemmelsen gjenkjenner man flere anerkjente miljøprinsipper som har etablert seg gjennom konvensjoner og etterfølgende lovgivning i de senere år. Punktet om langsiktig disponering av naturressursene har også adresse til forvaltningen. Miljøhensyn skal derfor integreres i enhver beslutningsprosess. Prinsippet finner vi blant annet igjen i plan- og bygningsloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven og forurensingsloven. Straffeloven 152 b er en generalklausul mot miljøkriminalitet som ble inntatt i straffeloven i Denne medfører først og fremst en straffeskjerpelse for alvorlig miljøkriminalitet. Den kan også brukes mot alvorlig skadeforvoldelse i verneområder, hvor det er unaturlig å anvende naturvernlovens beskjedne strafferamme. Den sier blant annet: (...)Med fengsel inntil 6 år straffes den som forsettelig eller grovt uaktsomt (...) (2) påfører betydelig skade på et område som er fredet gjennom vedtak etter naturvernloven kapittel II,(...) Ved lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn er Kongen gitt hjemmel til å opprette et naturoppsyn for å ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. Ansvaret er lagt til Direktoratet for naturforvaltning. Statens naturoppsyn skal etter lovens 2 føre kontroll med etterlevelse av reglene i og i medhold av friluftsloven, naturvernloven, motorferdselloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven og - etter nærmere bestemmelse av Miljøverndepartementet- forurensingsloven. Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 skal gi grunnlag for vedtak både om bruk og vern av ressurser og om utbygging. Loven er med dette et sentralt virkemiddel i naturforvaltningen. Den skal sikre at naturforvaltningsinteressene kommer med i planvurderingen. Mange av områdene som har nasjonal og regional verneverdi er sikret eller inngår i verneplanprosesser etter naturvernloven. Andre områder som inneholder slike verdier kan ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. 11

20 2 Tidligere arbeider med fokus på verneverdi av kvartærgeologiske/geomorfologiske landformer og områder Arbeider innenfor samme eller tilsvarende problemstilling åpner opp for muligheten til å lære av tidligere erfaringer, og det er med utgangspunkt i denne muligheten noen av de viktigste undersøkelsene presenteres. Disse tidligere arbeidene danner grunnlaget for det videre arbeidet med en metodisk bearbeiding av et system for objektiv vurdering av geomorfologiske landskapselementer. 2.1 Fylkesvise verneplaner Den første fylkesvise verneplanen ble vedtatt for Finnmark fylke i Verneplanene ble organisert fylkesvis, hvor et stort antall geologer fra 6 høgskole- og universitetsmiljøer har vært involvert. Det er også gjort liknende vernarbeider tidligere (Hoppe 1983), og en kan se likhetstrekk i bruk av kriterier for verdivurdering. Kriterier for utvalg og prioriteringer av områder i de fylkesvise rapporter er beskrevet i Sollid & Sørbel (1981). Objekter og områder som har betydning for å forklare glasialgeologien eller isavsmeltingsforløpet i regional sammenheng er gitt høy prioritet. Det samme gjelder enkeltformer eller system av former som forteller om dannelsesmåte på en instruktiv måte, og som derfor har stor pedagogisk verdi. Videre er det gitt høy prioritet til enkelte velformete objekter som kan stå som typeeksempler for vedkommende formgrupper, eller objekter som på grunn av størrelse eller utforming er så spesielle at de av den grunn har stor interesse Videre blir det lagt vekt på tilgjengelighet og sensitivitet mot ødeleggelse. Hovedkriteriene oppsummeres på følgende måte: Gruppe 1 Restriktivt utvalg av meget interessante områder eller svært velutviklede enkeltformer. De fleste lokalitetene har stor regional betydning og de kan vanskelig erstattes av andre 12

Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse. Foto: Rolv Dahl, NGU

Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse. Foto: Rolv Dahl, NGU Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Foto: Rolv Dahl, NGU Lov om forvaltning av naturens mangfold (2009-06-19) 1. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

1 Naturvern. Mot Rondane, Norges første nasjonalpark. Foto: Torbjørn Moen

1 Naturvern. Mot Rondane, Norges første nasjonalpark. Foto: Torbjørn Moen 1 Naturvern Mot Rondane, Norges første nasjonalpark. Foto: Torbjørn Moen 1 Naturvern Norsk politikk og lovgivning baserer seg på at naturen har en verdi i seg selv, en egenverdi, som gjør at all natur

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

SOSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter. Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter

SOSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter. Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter Statens Kartverk september 2001 SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse:

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen

Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen Sumvirkninger Lars Erikstad og Dagmar Hagen Endra vannføring Kraftstasjon og utløp Lukehus, inntak og dam Rørgate / vannvei Naturmangfoldloven Mål:..naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske

Detaljer

Naturmangfoldloven en innføring og oversikt. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet 10.10.12 Gardermoen

Naturmangfoldloven en innføring og oversikt. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet 10.10.12 Gardermoen Naturmangfoldloven en innføring og oversikt 1 Tittel på presentasjon 11. oktober 2012 Avdelingsdirektør Torbjørn Lange 10.10.12 Gardermoen En lov som har fått internasjonal oppmerksomhet Naturmangfoldloven

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre 27-2015 26.10.15

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre 27-2015 26.10.15 HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/5543 Saksbehandler: Trond Erik Buttingsrud Dato: 28.09.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre 27-2015 26.10.15

Detaljer

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling

Detaljer

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i

Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke Direktoratet for naturforvaltning (DN) oversender tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Politiske rammer fra Storting og Regjering Juridiske rammer Svalbardtraktaten Svalbardmiljøloven

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,

Detaljer

hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn?

hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn? østlandsforskning Eastern Norway Research Institute hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn? Terje Skjeggedal Nasjonalparkkommune; hvem, hva, hvorfor og hvordan? Konferanse 17.

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003.

Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003. Aktuelle myndigheter, fylkesmenn, kommuner, grunneiere og andre INFORMASJON Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: /RoA Trondheim 24.03.2003 Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER I NATURMANGFOLDLOVEN OG NATUROPPSYNSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER I NATURMANGFOLDLOVEN OG NATUROPPSYNSLOVEN Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO e-post: oivind.dannevig@md.dep.no Deres ref: 12/5835 Vår ref: mcg Dato: 18. februar 2013 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER

Detaljer

Sumvirkning av tekniske inngrep

Sumvirkning av tekniske inngrep Sumvirkning av tekniske inngrep Landskapsvirkninger av flere småkraftverk - eksempel fra Hjørundfjorden (Melby 2012) Morten W. Melby, 13.03.2013 Kjennetegn ved utredningen Tiltaksfokusert, småkraftverk

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 400 35 630 fmnopost@fylkesmannen.no Leon Pettersen Strømhaugvegen 17 8215 VALNESFJORD

Detaljer

Høringsuttalelse Godfarfoss

Høringsuttalelse Godfarfoss NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua. 0301 Oslo 18. juni 2012 Høringsuttalelse Godfarfoss Naturvernforbundet i Buskerud (NIB) viser til konsesjonssøknad fra Godfarfoss Kraft AS til NVE datert

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning

Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for naturforvaltning DIREKTØR ORGANISASJON AREALFORVALTNING (Arealvern og bruk) ARTSFORVALTNING STATENS NATUROPPSYN (SNO) ØKONOMI NASJONALPARK VILT NASJONALPARK Nord Sør PERSONAL FRILUFTSLIV

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Parkeringsplass ved Gråhaugen fjellstue, Surnadal Dato: 21.08.2014 Tidspunkt: 10:00. Arbeidsutvalget for Trollheimen

Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Parkeringsplass ved Gråhaugen fjellstue, Surnadal Dato: 21.08.2014 Tidspunkt: 10:00. Arbeidsutvalget for Trollheimen Møteinnkalling Arbeidsutvalget for Trollheimen Utvalg: Møtested: Parkeringsplass ved Gråhaugen fjellstue, Surnadal Dato: 21.08.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes til verneområdeforvalter

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER.

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Økland Arkiv: SAKNR Arkivsaksnr.: FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. Innstilling: :::

Detaljer

Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48

Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/3524-02.03.2015 Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING

Detaljer

Skal vi ofre våre siste urørte vassdrag på klimaalteret?

Skal vi ofre våre siste urørte vassdrag på klimaalteret? Skal vi ofre våre siste urørte vassdrag på klimaalteret? Jan Olav Nybo Klimautfordringer Global temperaturøkning på 1 o C siste 100 år Mesteparten av økningen menneskeskapt Regjeringas mål: begrense økningen

Detaljer

Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching

Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching 10 år med earthcaching formål med kveldens treff Feire 10 år med earthcachingmed sosialt samvær Få innsikt om geologien i vårt område og hva den betyr for forming

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3

Detaljer

AEAM i KU. 1. AEAM-prosessen

AEAM i KU. 1. AEAM-prosessen AEAM i KU 1. AEAM-prosessen KU er en prosess som ligger i området mellom forskning, forvaltning og politikk, og de fleste KU karakteriseres av knapphet på økonomiske ressurser, tid og kunnskap. Det er

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 1 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområde... 2 Temakart Barnetråkk... 3 Temakart

Detaljer

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune 1 av 5 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Anund Johannes Grini, tlf. +47 35 91 74 20 Se mottakerliste Varsel om oppstart av

Detaljer

Store verneområder Alle nasjonalparkene. I tillegg store landskapsvernområder der samlet verneareal normalt overstiger 15 km 2.

Store verneområder Alle nasjonalparkene. I tillegg store landskapsvernområder der samlet verneareal normalt overstiger 15 km 2. Retningslinjer for utforming av vernekart Retningslinjer for utforming av vernekart Gjelder for: Miljøverndepartementet (MD), Direktoratet for naturforvaltning (DN) og fylkesmennene (FM) Målsetning: Sikre

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Rammer for forvaltninga av et verneområde: Bestemmelsene i verneforskriften og vernekartet Forvaltningsplanen Instrukser/retningslinjer

Detaljer

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Lampeland Hotell Dato: 29.-30. mars 2012 Tidspunkt: Torsdag kl. 18.00 fredag kl. 12.00 Til stede: Forfall: Kari

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

Generelle kommentarer til høringsforslaget

Generelle kommentarer til høringsforslaget Fylkesmannen i Oslo og Akershus Pb 8111 Dep, 0032 Oslo fmoapostmottak@fylkesmannen.no Oslo, 13.06.2014 Deres ref: 2014/6854-20 M-NA HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL VERN AV ÅTTE OMRÅDER SOM NATURRESERVAT

Detaljer

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Presentasjon, Seminar om sumvirkninger av tekniske inngrep i utmark Oslo, 13.3.13 Ragnar Brevik Vestlandsforsking KU-forskriften,

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 16 tredje og fjerde ledd 16. (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk)

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6026 ARE-VE-KTH 11.06.2009 Arkivkode: Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av

Detaljer

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge Arild Lindgaard Artsdatabanken Naturtyper i Norge Hva er en naturtype? En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Naturtyper i Norge

Detaljer

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? ved Arild Vatn, UMB Foredrag på seminaret Kan betaling for økosystemtjenester bevare verdens biologiske mangfold?. Miljøhuset, 26.11., 2013 1. Innledning

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO

Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO Absurd problemstilling? Forskeren skal alltid være objektiv Forskningen skal alltid være verdinøytral MEN, er den det? Og

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010

Norges vassdrags- og energidirektorat. Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010 Norges vassdrags- og energidirektorat Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010 Bakgrunn Forrige veileder fra 1998 (1/98) Mange vesentlige endringer etter det:

Detaljer

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen 345 VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de

Detaljer

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning http://www.utmark.org 1/2007 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Fritidsboliger og villreinens leveområde i Rondane Hans

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Lordalen landskapsvernområde - Klage på tillatelse om å la den gamle Lordalsbua stå

Lordalen landskapsvernområde - Klage på tillatelse om å la den gamle Lordalsbua stå Lesja fjellstyre 2665 LESJA Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2007/12153 NAT-NP-TRU 07.01.2013 Arkivkode: 423.5/05 Lordalen landskapsvernområde - Klage på tillatelse om å la den gamle

Detaljer

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Møteinnkalling Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 2/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Landskap i kommuneplanlegging. Innhold. Hva er landskap? Landskapet er en møteplass. Den europeiske landskapskonvensjonen. Konvensjonen forplikter

Landskap i kommuneplanlegging. Innhold. Hva er landskap? Landskapet er en møteplass. Den europeiske landskapskonvensjonen. Konvensjonen forplikter Landskapet er en møteplass Natur og mennesker og hvordan interaksjonen mellom dem har skapt tydelige steder Landskap i kommuneplanlegging Korleis kan landskapsanalyse medverke til å løfte fram lokale kvalitetar?

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Trondheim 5. november 2013 Lasse Jalling, avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø, KS Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG PÅ ISLAGTE VASSDRAG

RENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG PÅ ISLAGTE VASSDRAG Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/1009-10 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson RENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer