Norske fiskerier mot 2020 Verdier og strategier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norske fiskerier mot 2020 Verdier og strategier"

Transkript

1 Norske fiskerier mot 2020 Verdier og strategier Endelig sluttrapport for prosjektene En verdivurdering av norske fiskerier mot 2020 og Verdier og strategier for norske fiskerier Skrevet av Ellen-Marie Forsberg og Matthias Kaiser, høst 2000 for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), i samarbeid med Norges Fiskarlag og Norges Forskningsråd. 1. Introduksjon Bakgrunnen for prosjektet Etiske problemstillinger omkring de norske fiskeriene Verdidebatt Etisk scenarioprosess for ikke-etikere Norske fiskerier i dag Trekk ved dagens fiskerier Scenarier for norske fiskerier mot Om grunnrente og innføring av grunnrenteskatt Den etiske scenarioprosessen i større detalj Teoretisk struktur og faktisk prosess Prinsipper og berørte parter i den etiske matrisen Vekting og bruk av matrisen Verdiworkshop Resultater og konklusjoner Resultater fra verdiworkshop Prosjektledelsens bearbeiding av resultatene fra workshopen Evaluering av den etiske scenarioprosessen Prosjektledelsen om etiske verdier og utfordringer i fiskeriene Overordnede konklusjoner Litteratur Appendix: Flåtens sårbarhet i scenariene

2 Detaljert innholdsfortegnelse: 1. Introduksjon Bakgrunnen for prosjektet Etiske problemstillinger omkring de norske fiskeriene Verdidebatt Behov for verdidebatt Hva er verdier? Etisk scenarioprosess for ikke-etikere Usikkerhet angående fremtiden og angående etikk Tre momenter i etisk scenarioprosess Kort om begrensninger i prosjektet og i vurderingene Norske fiskerier i dag Trekk ved dagens fiskerier Internasjonal handel Internasjonale fiskeriavtaler Forvaltning Marin matvareproduksjon Scenarier for norske fiskerier mot Bekymringer for norske fiskerier Drivkrefter og trender Hva er de grunnleggende usikkerheter som fiskeriene står overfor? Hovedbudskap i scenariene Drivkrefter for forandring figurer og tekstversjon av årsaksdiagrammene Om grunnrente og innføring av grunnrenteskatt Om grunnrente Om grunnrenteskatt i prosjektets vurderinger Etiske aspekter ved grunnrenteskatt i de ulike scenariene Den etiske scenarioprosessen i større detalj Teoretisk struktur og faktisk prosess Teoretisk struktur Om dette prosjektets prosess Prinsipper og berørte parter i den etiske matrisen Bakgrunnen for matrisen... 78

3 Valg av prinsipper Tolkning av de grunnleggende prinsippene Tolkning av de berørte parter i de norske fiskeriene Den resulterende etiske matrise Vekting og bruk av matrisen Vekting Bruken av matrisen Vurdering av handlingsalternativ Den overordnede skjønnsvurderingen Verdiworkshop Om deltagende prosesser med berørte parter Resultater og konklusjoner Resultater fra verdiworkshop Matrisen Vektinger Anvendelse av matrisen på de fire scenariene Vurdering av en enkeltbeslutning i de ulike scenariene Prosjektledelsens bearbeiding av resultatene fra workshopen Om gruppearbeidet Sammenfatning og konklusjoner om matrisen og de vektede matriser Sammenfatning og konklusjoner om scenariene Sammenfatning og konklusjoner om etiske sider ved grunnrenteskatt FoU-implikasjoner av disse vurderingene Evaluering av den etiske scenarioprosessen Svakheter og utfordringer ved metoden Enkelte praktiske/metodiske refleksjoner omkring prosessen Enkelte overordnede refleksjoner En revidert prosess? FoU-strategier for bedre etiske vurderinger Avsluttende vurdering om den etiske scenarioprosessen Prosjektledelsen om etiske verdier og utfordringer i fiskeriene Overordnede konklusjoner Litteratur Appendix: Flåtens sårbarhet i scenariene

4 Norske fiskerier mot 2020 Verdier og strategier Forord Dette er sluttrapporten for to prosjekter om etikk i fiskeriene. Forprosjektet En verdivurdering av norske fiskerier mot 2020 ble gjennomført i 1999 og oppfølgingsprosjektet Verdier og strategier i norske fiskerier i Disse prosjektene vil bli behandlet som ett helhetlig prosjekt i denne rapporten. Prosjektene er gjennomført av NENT i samarbeid med Norges Fiskarlag, og er finansiert av Norges Forskningsråd (områdene Bioteknologi og Foredling og Kultur og Samfunn) og med midler over fiskeriavtalen. Rapporten er skrevet med tanke på et allment opplyst og interessert publikum, og for å få en helhetlig forståelse av prosjektet anbefaler vi å lese hele rapporten.. Rapporten har allikevel ulike deler som vil være av spesiell interesse for ulike målgrupper. Kapitel 2 gir en generell oversikt over sentrale trekk ved dagens fiskerinæring. Her finner man også en redegjørelse for de fire fremtidsscenariene som forblir et grunnlag for de etiske diskusjonene videre i rapporten. Videre presenteres eksempelet på beslutning vi vurderte i verdiworkshopens avsluttende fase, nemlig om innføring av grunnrenteskatt. Kapitel 3 beskriver i detalj verdiworkshopmetoden, en metode som kombinerer en teoretisk etisk tilnærming med en prosess der de berørte partene var deltagere i den etiske vurderingen. Denne metoden var en nyvinning i prosjektet, og kan være av spesiell interesse for de involvert i anvendt etikk. Første og siste kapitel er av en mer generell natur. Første kapitel forteller om bakgrunnen for prosjektet. Siste kapitel er en helhetlig oppsummering av prosjektet, en gjennomgang av resultater, og en vurdering av metodens egnethet. Prosjektledelsen ønsker innledningsvis å takke NENT-komiteen, som har fulgt hele prosjektet med verdifulle bidrag. Vi takker spesielt komiteens leder frem til , Inge Johansen, og nåværende leder Bent Natvig, som har tilrettelagt forholdene for effektiv prosjektgjennomføring. Prosjektledelsen ønsker videre å takke alle våre samarbeidspartnere gjennom forprosjektet og oppfølgingsprosjektet. En spesiell takk fortjener avdelingsleder 4

5 Torleif Paasche i Norges Fiskarlag, som har vært vår kontaktperson gjennom forprosjektet og oppfølgingsprosjektet. Videre ønsker vi å takke arbeidsgruppen. Kjernen besto av Torleif Paasche, Øyvind Mårvik (Norges Fiskarlag), Per Gunnar Stoknes (Møreforskning/NENT), Olav Dragesund (prof. emeritus Univ. i Bergen), og Anders Endal (NTNU). Videre har også følgende personer deltatt i gruppene i forskjellige deler av prosessen: Aslak Kristensen (Norges Fiskarlag), Einar Johansen (Norges Fiskarlag), Gerhard Olsen (Norges Fiskarlag), Atle Vartdal (Norges Fiskarlag), Jon Grimstad (Norges Fiskarlag), Heidi Sørensen (konsulent). Vi vil også takke Norges Forskningsråd, spesielt de som har hatt mest med prosjektet å gjøre: Jan-Arne Eilertsen (KS), Jan Dietz (Strategi) og Turid Hiller (BF). Videre vil vi takke Olav Høgetveit, Per Espen Stoknes, Prof. Øyvind Baune og SINTEF Fiskeri og havbruk v/ Svein Aanondsen. En stor takk går til Sigrid Skavlid, Trude Jenssen og Ragnhild Bugge i sekretariatet for de forskningsetiske komiteene. Til sist takker vi deltagerne i de to verdiworkshopene for verdifulle bidrag og utfordrende diskusjoner. Oslo, Ellen-Marie Forsberg og Matthias Kaiser 5

6 1. Introduksjon 1.1. Bakgrunnen for prosjektet. Hvorledes bør fiskeriene i Norge se ut i 2020? Hvilke etiske verdier bør legges til grunn for utviklingen i fiskeriene, og i kystsamfunnene og marin matvareproduksjon generelt? Disse er sentrale spørsmål i prosjektet om etikk i fiskeriene. Målet for prosjektet er å strukturere og stimulere til en debatt om verdier og strategiske valg. Prosjektet tar for seg norske fiskerier, situert i en internasjonal kontekst av klimaavtaler, havrettsavtaler og handelsavtaler, og ser fiskerne ikke bare som produsenter av matvarer og industriråstoffer, men også som deltagende forvaltere av havet som fellesgode for alle mennesker og av kyst og kystkultur. Prosjektet om etiske verdier i fiskeriene skal bidra med en avklaring av verdier som grunnlag for mer verdireflekterte strategiske valg. Det skal avdekke det etiske landskapet, fremvise momenter for debatt, og vise sammenhengene mellom ulike grunnleggende verdier og handlingsvalg. Forskjellige verdier som kan ha ulik betydning for forskjellige interessegrupper er relevante for en slik diskusjon. Som et grunnlag for denne verdidebatten ble det nedsatt en arbeidsgruppe med deltagere bl.a. fra Norges Fiskarlag og fiskeriforskningsmiljøer. Den har sammen med prosjektledelsen, og under ledelse av prosessfasilitator Per Espen Stoknes, utviklet scenarier som illustrerer mulige retninger på samfunnsutviklingen. Scenariene illustrerer ulike teknologiske utviklingssituasjoner, med de miljøføringer de gir, i deres sosiale, politiske og økonomiske kontekst. Disse er videre analysert med tanke på hvilke strategier, handlingsvalg og verdier de representerer. Denne analysen var forberedt av prosjektledelsen, og ble strukturert ved hjelp av en etisk matrise. Den etiske vurderingen ble gjennomført i to større verdiworkshoper for et bredt utvalg av berørte parter i fiskerier. I stedet for å ta utgangspunkt i teoretiske prinsipper og modeller, er det i denne verdivurderingen lagt vekt på nærhet til den konkrete situasjonen og brukbarhet for næringen selv. Dette for å legge til rette for en debatt på ulike nivåer, noe som er i tråd med bl.a. Lokal Agenda 21s prinsipper om demokratiske beslutningsprosesser. Fiskarlagets deltagelse, samt verdifull hjelp fra en rekke andre ressurspersoner, 6

7 sikrer den fiskerifaglige relevansen i prosjektet. To store verdiworkshoper sikret at et bredt utvalg av verdier og perspektiver ble ivaretatt. Prosjektet hadde også en forbindelse til et prosjekt gjennomført ved Institutt for marin prosjektering ved NTNU med tittelen Bærekraftig flåtestruktur analyse av alternativer. 1 Prosjektet er en analyse av forbindelsen mellom rammebetingelser og fartøyutforming, og skal gi grunnlag for bedre planlegging. Forskjellige rammebetingelser ble utarbeidet for de forskjellige scenariene utviklet i verdivurderingsprosjektet, og modellene viste hvordan ulike flåtegrupper kom forskjellig ut med hensyn til økonomisk sårbarhet i hvert enkelt scenario. Det ble sett på hvilke etiske konsekvenser sårbarheten ville ha i de forskjellige scenariene. Prosjektet hadde følgende struktur: Forprosjekt: Periode: Januar 1999 til oktober 1999 Finansiering: Norges Forskningsråd, område for Bioteknologi og foredling, Programmet Teknologiutvikling i fiskerisektoren, samt Norges Fiskarlag. Oppfølgingsprosjekt: Periode: Februar 2000 til oktober 2000 Finansiering: Norges Forskningsråd, Bioteknologi og foredling, samt Kultur og Samfunn (bl.a. Verdinettet). Norges Fiskarlag bidro gjennom midler fra Fiskeriavtalen. Prosjektet er blitt presentert bl.a. på følgende arrangementer: - Concerted action on environmental valuation in Europe (EVE), Trieste, mars The 2 nd Congress for the European Society of Agricultural and Food Ethics (EurSafe), København, august Ref. sluttrapport Modeller for analyse av bærekraftighet i fiskeflåten, Anders Endal, NTNU rapportnr , april

8 1.2. Etiske problemstillinger omkring de norske fiskeriene Trendene i all matvareproduksjon de siste hundre årene har gått i retning av økende industrialisering. Intensiveringen av matvareproduksjonen har ført til en tendens til overutnyttelse av ressursene. Videre har utvinningen av ressursene vært utført med et relativt høyt energiforbruk, med de forurensningskonsekvensene det fører med seg. Nasjonale og internasjonale reguleringer, samt økonomiske krav til mer effektiv energibruk, er med på å motvirke denne tendensen. Ansvaret for en forbedring ligger både på den enkelte aktør, men også på den offentlige forvaltningen. Norsk fiskerinæring representerer en rekke av de etiske dilemmaene og verdikonfliktene som preger samfunnet i dag: - ressursforvaltning - produksjonsformers ulike sosiale konsekvenser - matvareproduksjon - utslippsproblematikk og forurensning - distriktsutvikling - ivaretaking av kulturelle tradisjoner Bare ressursforvaltningen i seg selv rommer mange etiske problemstillinger. Usikkerheten i fiskeriene er kanskje enda høyere enn i andre næringer fordi den omfatter både forekomsten av råstoff og prediksjonen av dette, samt markedssituasjon. Usikkerheten i bestandsprediksjonen tilsier anvendelsen av førevar-prinsippet. Men hvordan skal dette prinsippet forstås og settes ut i livet? Trusselen om allmenningens tragedie 2, der egeninteressen er satt foran hensynet til fellesskapet, nødvendiggjør en overordnet forvaltning basert på prinsippet om bærekraftig utvikling. Men er bærekraftig forvaltning nok? Brundtland-rapporten forstår bærekraftig utvikling innenfor rammene av fortsatt økonomisk vekst, men er dette virkelig forenlig med en god nok forvaltning av ressursene? Er det nødvendigvis slik at ved å kalle noe for grønt, så innebærer det forvaltning på naturens premisser? Hvilke andre oppfatninger av bærekraft kan være aktuelle? 2 Ref. Garrett Hardin and John Baden, Managing the commons, Freeman, 1977, og tidligere: William Foster Lloyd, On the Checks to Population,

9 Samtidig legger en streng forvaltning bånd på menneskets muligheter for fri utfoldelse. Individet blir i en slik situasjon fratatt rettigheter det tidligere hadde krav på. Er overføringen av ansvar fra individer til høyere enheter riktig, eller nødvendig? Tidligere har vi hatt en tradisjon av langsiktig ressursutnyttelse, preget av en trygghet om at ens egne barnebarn skulle fortsette det samme fisket. Er det dermed industrialiseringen, med den fremmedgjøringen til råstoffet den innebærer, som er opphavet til en overutnyttelse av ressursene og dermed til økt statlig inngripen? I disse dager med deregulering på mange områder: vil vi ha alternative muligheter for kontroll av ressursene gjennom bedrifter med sine bedriftsøkonomiske krav til lønnsomhet (forutsatt at de har en langsiktig strategi der de sikrer seg fortsatt råstoff om 2, 5 eller 10 år), eller gjennom fiskerne selv (forutsatt at ikke alle deres andre verdier settes i skyggen av muligheten for kjapp økonomisk gevinst)? Industrialisert produksjon av mat, som ofte innebærer metoder vi er skeptiske til, har gjort forbrukere i den vestlige verden utrygge overfor matvarene de finner i butikken. Norges fiskerier foregår på vill fisk som ikke er blitt produsert med hormoner eller genteknologi. Men burde vi virkelig spise denne naturlige fisken? Burde vi kanskje heller la den ville naturen være mest mulig i fred og heller spise det vi produserer selv? Eller burde vi bare spise slik naturlig mat, slik at vi totalt unngår den industrielle produksjonen? En del fisk går som mel til industriell matvareproduksjon, f.eks til svin, kylling og fiskeoppdrett. Er det riktig at det marine proteinet må gjennom ytterligere ledd i næringskjeden (der mye går tapt for hvert ledd) før det når forbrukeren? Skal torsken eller oppdrettslaksen spise lodda, - eller kan kanskje vi gjøre det? Hvor mye CO2 slippes ut ved en fisketokt til Svalbard? Og hvor mye slippes ut under transporten til foredlingsbedriften i Danmark, før det selges i Tromsø igjen? Hvis vi da ikke snakker om Japan, Brasil eller Spania? Burde fangstflåten organiseres slik at kun de mest energieffektive fartøyene får fiske, - uten hensyn til eventuelle tap av arbeidsplasser eller andre sosiale og kulturelle hensyn? Kan eksporten til andre deler av verden legitimeres ut fra globale matvarebehov, eller er norsk fisk en del av overflodsvarene som fyller opp Europas landeveier? Hvorfor skal asiater spise norsk fisk og vi spise asiatisk ris (hva er galt med potetene vi kan 9

10 dyrke selv?)? Har det norske samfunn eller en norsk fisker ansvar overfor sultende i Afrika? Hva er fiskerinæringens samfunnsansvar? Fiskerinæringen antas å være næringsgrunnlaget for Kyst-Norge. Men er den næringsgrunnlaget for alle i disse distriktene? Hvordan kommer f.eks samene ut i den norske fiskeripolitikken? Har de tradisjonelt like muligheter til å utnytte forvaltningsregimene, eller blir de i praksis skjøvet til side? Hva med kvinner? Har kvinnen like muligheter til å ta del i fiskeriene? Legger fiskerinæringen og myndighetene til rette for kvinnene i distriktsnorge? Bør vi i det hele tatt bry oss om å opprettholde et distriktsnorge? Det koster enormt å opprettholde og utvide en nødvendig infrastruktur i distriktene. Med en konsentrasjon i byene ville man ha samlet tilbudene, slik at man slapp store kostnader til veiutbygging, drift av skoler, osv. I tillegg ville man ha kunnet opprettholde større områder i sin ville tilstand, som nasjonalparker og som fri natur. Fiskeriene forholder seg, på linje med andre næringer, til ulike typer konflikter internt og eksternt. Det som gavner én næring kan gå på bekostning av en annen næring. For eksempel kan vekst i produkter fra fiskerinæringen gå på bekostning av produkter fra landbruket, særlig kjøttvarer i forbrukermarkedet. Og samtidig kan f.eks en nedbygging i fiskeriene frigjøre arbeidskraft til andre næringer. Vekst i næringen kan medføre ensidig press på ressursene, - muligens true deres bærekraft på lengre sikt. En god forvaltning av ressursene er i alles interesse. Det er også slik at produksjon av primære goder bør tilfredsstille andre krav enn de som et marked kan regulere. Dette gjelder for eksempel visse helsekrav til riktig ernæring. I den grad bestemte fiskeproteiner og bestemte fettsyrer danner en avgjørende del i et helseriktig og sykdomsforebyggende kosthold, er det i allmenn interesse at disse varene er tilgjengelige for et bredt publikum. Vi ser at det her fort kan oppstå en verdikonflikt. Andre konflikter berører andre verdier enn individuelle forbrukerpreferanser. Suksess i en næring har også nasjonaløkonomiske konsekvenser. En næring kan bringe en nasjon store eksportinntekter og derved bidra både til arbeidsplasser og annen økonomisk velferd. Stater står i konkurranse med hverandre. Denne konkurransen kan gå på bekostning av stater som er svakere stilt (for eksempel u- 10

11 land), og den kan føre til ekstremt press på ressursene. Regionale eller nasjonale interesser kan komme i konflikt med globale hensyn. 11

12 1.3. Verdidebatt Behov for verdidebatt De innledende spørsmålsstillingene er knyttet til delvis meget sentrale samfunnsmessige verdier som danner bakgrunnen for debatten om fiskeriene. De er alle i utgangspunktet berettiget, men de oppleves forskjellig av forskjellige individer, grupper og interesser, og ikke alle svarene er gitt. I en verdivurdering av norske fiskerier er det ikke nødvendig, og ikke gjennomførbart, å ta stilling til alle disse spørsmålene, men de er viktige å ha i bakhodet. Visse etiske prinsipper, som f.eks rettferdighetsprinsippet, som vi skal komme tilbake til, vil vi kunne forvente skal kunne fungere veiledende når vi skal avveie de ulike verdier på en moralsk forsvarlig måte. Selve behovet for å diskutere verdispørsmål blir stadig mer presserende i en situasjon med akselererende teknologisk utvikling og stadig nye muligheter for utnyttelse av ressursene. Markedet er stadig i endring; den globale konkurransesituasjon er i ferd med å stille stadig nye krav til også Norges fiskerier. Oljens betydning for Norge vil endres i nær fremtid, og fiskeri- og havbruksnæringen er Norges nest største eksportnæring. Fiskeriene vil bli viktigere enn noensinne for Norge, - og da er det viktig å vite hvordan man ønsker å bruke dem og hvilke verdier vi ønsker å legge til grunn for vår fiskeribaserte virksomhet. Næringen selv anerkjenner dette; bl.a. var det et tema under den internasjonale konferansen IIFET 98 i Tromsø. Enkelte etterlyste en større andel av andre typer verdier også i de økonomiske kalkylene. Parzival Copes uttrykte en slik holdning: What I suggest is needed, is the purposeful development of a professional ethic, recognizing that there are widely accepted public policy objectives be they often implicit and unspoken that routinely and explicitly should be taken into account in the analysis and recommendations of policy-relevant assignments. By incorporating a wider range of values, including those related to biological sustainability and to social equity, economic efficiency 12

13 calculations for the fishery could come to reflect social optimization more inclusively, and thereby more realistically. 3 Vi kan forstå en verdidebatt som en anledning til å se både økonomiske verdier, miljøverdier og sosiale verdier i sammenheng, og premisset er at enhver policybeslutning implisitt hviler på verdier fra hele dette feltet, og at overordnede policybeslutninger blir bedre hvis disse verdiene gjøres synlige, diskuteres og kan forsvares. Lønnsomhet er viktig, men det er ikke viktig i seg selv, det er viktig i forhold til de livsvilkårene de bidrar til å skape for samfunnsmedlemmene, - menneskene -, avhengig av de verdiene man velger å satse på. I den foreliggende verdivurdering vil vi ta for oss norske forhold, uten å se bort i fra fiskeriene som del i et internasjonalt nettverk av klimaavtaler, havavtaler og handelsavtaler. Fiskeriaktivitetene vil oppfattes, ikke bare som forutsetning for produksjon av matvarer og industriråstoffer, men også som forvaltning av havet som fellesgode for alle mennesker, og som bærende forutsetning for kystbosetting og kystkultur. I stedet for å ta utgangspunkt i teoretisk prinsipper og modeller, er det i denne verdivurderingen lagt vekt på nærhet til den konkrete situasjonen og på brukbarhet for næringen selv. Målet er å legge til rette for en kontinuerlig debatt på ulike nivåer i næringen og i samfunnet forøvrig. 3 Parzival Copes, The Extended Economics of an Innate Common Use Resource: The Fishery, i Eide and Vassdal (eds) 1998: Proceedings of the 9 th International Conference of the International Institute of Fisheries Economics & Trade, s

14 Hva er verdier? Vi har sett på en del etiske problemstillinger knyttet til fiskeriene. Men hva er egentlig etikk og verdier, og hva er forholdet mellom disse? Etikk er læren om hva som er godt og hvordan man bør handle. Moral er gjerne dommer om menneskers handlinger, og vi er alle ledet av en moral i våre mer avgjørende beslutninger. Etikken på sin side forsøker å gi en begrunnelse for hvorfor noe er godt eller dårlig. Når det gjelder norske fiskerier, er altså etikk noe mer enn fiskernes yrkesetikk eller spørsmålet om hvordan fisken har det. Etikk forsøker å besvare spørsmålet om etter hvilke normer man skal styre samfunnet og sitt eget liv. Disse normene har grunnlag i verdier. Fiskeriene blir forbundet med en rekke verdier. Avisene omtaler så å si hver dag forbindelsen mellom fiskeriene og økonomiske verdier, nasjonaløkonomiske eller personlig økonomiske. Men det finnes også andre verdier enn de økonomiske, f.eks kulturelle, estetiske, sosiale og personlige verdier. Man regner økonomiske goder som å ha verdi ut fra hva de muliggjør, d.v.s at de har instrumentell verdi. Andre goder betraktes som verdi i seg selv, f.eks fred og frihet. Et velstående samfunn eller god personlig økonomi kan muliggjøre trygghet, omsorg og andre goder med egenverdi, men det ligger ingen nødvendighet i dette. Men oppnår man rettferdighet, frihet, omsorg, trygghet eller tilsvarende goder er verdien samtidig realisert. Disse godene kan kalles for etiske verdier. Et marked er en samfunnsmessig organisert byttestruktur der verdien til visse ting reguleres av tilbud og etterspørsel, som regel uttrykt i et pengemessig ekvivalent altså prisen i kroner og øre. Mange ting er del i et marked. Noen av våre primære goder, for eksempel matvarene, inngår i markedet. Andre primære goder, altså goder vi trenger for å leve, er unntatt markedet, for eksempel luft. Det finnes mange dyptpløyende analyser av hvordan markedsverdi fastsettes i praksis og hvilke elementer som bestemmer den. Viktig i vår sammenheng er imidlertid å være klar over (1) at ikke alle viktige verdier bestemmes av et marked, dvs. noen verdier er unntatt markedet (for eksempel frisk luft og naturopplevelser), og (2) markedsverdi til en ting kan gi et forvrengt bilde av den verdien folk flest tildeler denne tingen. 14

15 Mennesker kan altså gi verdier til det som omgir oss. Men helt uavhengig av hvilke verdier vi som enkeltpersoner eller grupper av mennesker gir til fenomener i verden omkring oss, så vil mange påstå at det finnes verdier som så å si er gitt. Visse verdier blir ansett å være helt ukrenkelige, samme hva forskjellige individer tilfeldigvis synes. De synes å ha allmenn gyldighet. Mennesket kan sies å ha en slik iboende verdi. 4 Noen mener at også dyr, eller naturen som sådan, har iboende verdi. Å ha iboende verdi er som å ha noe hellig i seg, det er noe som innebærer en form for spesiell beskyttelse overordnet alle instrumentelle mål. Grunnen til den helt grunnleggende normen om at man ikke skal ta liv, er at hvert menneske oppfattes å ha en verdi som er hevet over regnskapet over hva man kan oppnå ved å ta liv. Normer har altså opphav i våre verdier. Etikken har bl.a. til oppgave å begrepsfeste og beskrive våre ukrenkelige eller hellige verdier. Det synes som om verdier opptrer på forskjellige plan. Noen er overordnede, slik som rettferdighet, fred, og frihet. Andre verdier er mer konkrete, slik som verdien av å ha et postkontor i lokalsamfunnet. Overordnede verdier korresponderer ofte med grunnleggende etiske prinsipper. Et slikt prinsipp kan være rettferdig fordeling av felles goder. De konkrete verdiene kan ofte sees som spesifiseringer av de grunnleggende prinsippene. For enkelte mennesker kan nedleggelse av et lokalt postkontor oppleves nettopp som urettferdig. Opprettholdelsen av lokale postkontor kan dermed være noe av det rettferdighet betyr for folk i utkantnorge. Det kan være uenighet om et postkontor skal nedlegges. Men det er ofte stor enighet om grunnleggende prinsipper. Hvis man ønsker å forhindre en nedlegging, vil man ofte referere til det grunnleggende prinsippet man mener er krenket. Det er allikevel ikke sikkert at alle er villige til å anerkjenne at dette er en sentral spesifisering av prinsippet, at det individuelle tap er stort nok til å utligne godene som realiseres på denne måten, eller at dette partikulære tapet ikke kompenseres tilstrekkelig på andre måter. Hvilke verdier er sentrale når det gjelder Norges fiskerier? Det kan være mange verdier, instrumentelle eller i seg selv, iboende eller attribuerte. Noen kan være distriktspolitiske, andre knyttet til velferd, noen har med livskvalitet å gjøre, mens andre har med samfunnsmessig fordeling å gjøre. Når dette prosjektet er en verdivurdering antyder det at vi må klarlegge hvilke verdier som er sentrale i 4 For en nærmere diskusjon om dette se f.eks Ariansen, Per: Miljøfilosofi. 15

16 spørsmålsstillingene som dreier seg om fiskeriene. Vi må også forsøke å strukturere dem på en måte som er brukbar for næringen selv, og som kan virke klargjørende for en verdidebatt. For dette prosjektet er ikke så mye en teoretisk avklaring av de etiske problemene ved fiskeriene, som et grunnlag for en verdidebatt i næringen selv. Denne debatten er satt i gang gjennom bl.a. to såkalte verdiworkshoper arrangert som del av prosjektet. Det er viktig å understreke at deltagerne i en verdiworkshop, og i enhver verdidebatt, ikke i første rekke er representanter for ulike interesseorganisasjoner eller profesjoner; de er personer med ulike roller og mangfoldige interesser; og de er sammensatte samfunnsborgere. Tiden og engasjementet man har lagt i sitt yrke eller i sin spesifikke interesse skal ikke underslås. Men vi har alle en familie, vi har et hjem vi er glad i, vi har kanskje en følelse av å viderebringe en kontinuitet fra tidligere tider som vi håper kan fortsettes også i de neste generasjonene, vi har områder (kanskje en strekning langs kysten) som vi har spesiell tilknytning til, vi er redd for helsen vår i et samfunn der vi er stadig mer fremmedgjort fra opphavet til matvarene vi kjøper. Alle disse momentene deler de fleste av oss. Man må forvente en vilje til å forstå andres perspektiv i en verdiworkshop. En verdidebatt er viktig for å: - tenke gjennom egne verdistandpunkter - forstå, og lære å anerkjenne, andres verdier - lokalisere eventuelle kilder til uenighet For å gjennomføre en verdidebatt er det nyttig å kjenne noe til etisk beslutningsteori, som nettopp gir grunnlag for en vurdering av verdibaserte valg. Verdier i beslutninger Til tross for at vi som mennesker deler en rekke grunnleggende verdier, vil det alltid oppstå situasjoner av interessekonflikter eller verdikonflikter. Det første vi da undersøker er om konflikten er reell eller om den er skinnkonflikt: Har vi rett og slett misforstått hverandre? Er vi egentlig enige, men bare uttrykker oss forskjellig? For å unngå skinnkonflikter er det viktig å uttrykke seg presist, og evnt. kunne reformulere oppfatningene på andre måter som kan oppklare hva man mener. Hvis 16

17 man da fremdeles er uenige, må man identifisere hva det faktisk er man er uenige om. I etisk beslutningsteori opererer man sterkt forenklet med følgende momenter i en situasjon med valg mellom handlingsalternativer: konsekvens sannsynlighet for at konsekvensen inntreffer verdien av konsekvensen handling konsekvens sannsynlighet verdi konsekvens sannsynlighet verdi Dette skjemaet kan kvantifiseres. 5 Man kan gi verdien en tallverdi (f.eks fra 0 til 10) og så multiplisere denne verdien med en sannsynlighetsfaktor p (en verdi mellom 0 og 1) for konsekvensen. Deretter legger man sammen summene for hver konklusjon. Man velger handlingsalternativet med alt i alt høyest verdi. Hvordan et handlingsalternativs konsekvenser defineres, er ofte avgjørende for oppfatningen om hvilke etiske verdier som står på spill ved et slikt evnt. valg. Ofte er man uenige om hvilke konsekvenser en handling vil kunne få. Uenighet om hvilket handlingsvalg som er etisk riktig å foreta, kan ligge enten i defineringen av sannsynligheten for at en eller flere konsekvenser vil inntreffe eller i hvilke verdier som skal tilskrives mest vekt. I det vi skal velge en handlingsstrategi må vi ta i betraktning og diskutere sannsynligheten for at ulike konsekvenser vil bli utløst/forårsaket, men i en verdidebatt kan denne vurderingen settes litt til side. I en verdidebatt fokuseres det på nettopp verdiene. Det viktige i verdidebatten er å undersøke verdier og hvordan de står i forhold til hverandre. I verdivurderingen nøyer vi oss med å spørre: La oss anta at konsekvensene blir som definert; hvilke grunner har vi så til å ønske dem eller ikke ønske dem?. I en verdidebatt er en av utfordringene å forlate det praktiske planet, særlig fordi det blant deltagerene i 5 Merk at dette er en forenklet fremstilling av etisk beslutningsteori. 17

18 debatten besittes så mye kunnskap om de praktiske forholdene. Det er praktiske handlingsalternativ og konkrete teknologier som vurderes, men i verdidebatten er fokuset på hvordan disse relateres til verdier. I en eventuell påfølgende beslutningssituasjon må også konsekvensenes sannsynlighet undersøkes nærmere. Gjennomføringen av en verdidebatt er til en viss grad avhengig av at man identifiserer et felles verdigrunnlag. De fleste mennesker har et minimum av grunnleggende verdier, og ved å identifisere disse har vi skapt et grunnlag for å snakke sammen. Ved å enes om grunnleggende verdier, forplikter vi oss til å anerkjenne mer spesifiserte verdier som hviler på de grunnleggende. Vi kan være enige eller uenige om spesifikke verdier faktisk refererer til de grunnleggende, men i den grad vi kommer til enighet om at de gjør det, må slike verdikrav respekteres som legitime. Etter å ha gjennomgått de argumentene som kommer opp i debatten og skilt ut de som ikke refererer til verdier man er enige om, vil man finne en rekke argumenter som peker i ulik retning. Man må da foreta en skjønnsmessig vurdering av hvilke verdier som bør vektes tyngre enn andre. Et eksempel kan være at biosfærens velferd står i et motsetningsforhold til en enkelt aktørs rett til å ta beslutninger om sitt liv hvis disse innebærer å fiske ved potensielt skadelige metoder. I dette tilfelle vil det kanskje være rimelig å vekte biosfærens interesser tyngre enn enkeltaktørens, og dermed nå en konklusjon som krenker én verdi til fordel for en annen. 6 En verdivurdering vil dermed innebære å avklare hvilke grunnleggende verdier vi oppfatter som forpliktende, hvilke konkrete verdikrav som er gjeldende i debatten, og vurdere hvordan ulike handlingsalternativer respekterer eller krenker disse kravene. Det er lett å være prinsipielt enige om verdier, men ikke alle verdier kan oppfylles i virkeligheten. Selv om det kan være enighet i en verdidebatt, så er det avgjørende hvordan verdiene kommer til syne i praktisk handling. Det er sjelden vi greier å få til løsninger der ingen blir skadelidende, så også, noe vi tydelig har sett opp gjennom historien, i fiskeriene. Utfordringen er dermed å ta en realistisk debatt der man aksepterer at innførselen av en type teknologi, eller valg av en type 6 Vi kommer tilbake til vekting av interesser. 18

19 scenariostrategi vil ha både heldige og uheldige konsekvenser. I en slik vurdering er det viktig at alle de som er berørt av beslutningen (de berørte partene) får komme til orde, og får ta del i situasjonsbeskrivelsen og i beskrivelsen av deres interesser og verdier. En verdidebatt vil ikke kunne gi anbefalinger før den har inkludert et bredt omfang av berørte interesser. Etiske beslutninger kan sies å bestå av tre faktorer: 1. God informasjon (fakta) 2. Gode (etiske) argumenter 3. Etisk skjønn Skadelidende parters etiske rettigheter Men hva så med de skadelidende parter? Må de bare tåle skaden? Det finnes tre måter å betrakte skadelidende parter og krenkede verdier på: a) Den etiske vurderingen er en helhetsvurdering av situasjonen. Man velger det totalt sett beste handlingsalternativet etter en vurdering som også har inkludert de krenkede verdier. Man har vurdert at de etiske godene som oppnås ved alternativet er viktigere enn skadene som tilfaller enkelte av partene. Så lenge totalsummen av goder er størst for det valgte alternativ er de etiske hensynene ivaretatt. b) I en etisk vurdering velges det handlingsalternativ som totalt sett gir høyest sum av goder. Allikevel kan de skadelidende parter ha legitimt krav på kompensasjon. Et slikt krav er særlig berettiget i situasjoner der de i utgangspunktet er svake eller sårbare, og tradisjonelt har vært forfordelt. Det kan også synes legitimt om de av andre grunner virker å ha spesielle krav på beskyttelse, f.eks om skaden er irreversibel. Det er da rimelig å kreve at kompensasjonen bidrar til å oppheve de negative konsekvensene, og ikke bare er en form for avlat. c) Endelig er det mulig å betrakte enkelte verdier eller berørte parter som ukrenkelig uansett, d.v.s. at en handling som krenker deres verdier er etisk utillatelig. 7 7 Se også

20 1.4 Etisk scenarioprosess for ikke-etikere. Usikkerhet angående fremtiden og angående etikk Dette prosjektet er en etisk vurdering av strategier for norske fiskerier mot Men hvordan kan vi i det hele tatt navigere i et etisk landskap når det er så få landemerker i sikte, og vi ikke har oppdaterte kart? Det som preger tenkningen omkring fiskeriene og samfunnet generelt de neste tyve årene er stor usikkerhet. Antageligvis kan man vite mindre om fremtiden i dag, enn man kunne vite om sin fremtid for hundre år siden, fordi den teknologiske utviklingen går i et svimlende tempo, med påfølgende endringer i samfunnsstruktur. Også politiske og økonomiske faktorer lar seg vanskelig forutsi og bidrar til usikkerheten. Men beslutninger som er viktige, er viktige nettopp fordi de har konsekvenser som strekker seg langt fremover i tid. Hvordan skal vi da klare å gjøre etiske vurderinger av slike beslutninger når beslutningenes fremtidige spillerom er så usikkert? Én strategi som kan brukes for å begrense usikkerhet angående fremtiden er utvikling av scenarier. Dette gjør ikke fremtiden mer sikker, men det viser oss hvor de usikre momentene ligger, hva vi kan regne med som mer sannsynlig, og hvor forskjellige utfall de historiske drivkreftene kan få. På denne måten kan vi male ut fremtidsbilder som kan hjelpe å forberede oss på forskjellige situasjoner. I den etiske scenarioprosessen er det utviklet scenarier for fiskeriene. De skal hjelpe oss å vurdere strategiske beslutninger innenfor en usikker fremtid. Men i dette prosjektet skal vi ikke bare vurdere beslutningers utfall i forskjellige fremtider, vi skal vurdere strategiske beslutningers etiske utfall. Vi opplever tilsvarende usikkerhet omkring hva som er en etisk beslutning. Den greske filosofen Aristoteles hevder at det er tegn på manglende dannelse å stille samme krav til eksakthet i etikken som i naturvitenskapen. Man kan ikke forvente å finne frem til et endegyldig svar i etikken fordi vi vet ikke hva som skulle utgjøre et slikt svar. Er det et svar alle mennesker til alle tider vil kunne enes om? Dette 20

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no Ara Irititja Wikipedia! Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of

Detaljer

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Hilde Wallacher Faitradekonferansen i Sauda, 20.09.2012 Menneskerettigheter som rettesnor Hva er en rettighet? En rettighet er et rettmessig

Detaljer

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 CASES Etikk i Tekna Temahefte 2 Fra Gaza til finans push Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 1 Forord Dette heftet inneholder etikk-cases presentert i Magasinet Tekna i 2009 og 2010. Casene ble utarbeidet

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no INF5011 Wikipedia Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of all human

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

En foresight-analyse. Foresight Havbruk. Samling 1. Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 27.november 2003 CREATE

En foresight-analyse. Foresight Havbruk. Samling 1. Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 27.november 2003 CREATE Foresight Havbruk Samling 1 Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 27.november 2003 Norsk havbruk 2020 Program 10:00 10:15 Velkommen. Presentasjon av arbeidet med stort havbruksprogram i Norges forskningsråd

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

Kant: praktisk filosofi

Kant: praktisk filosofi Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem? Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i

Detaljer

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV Etikk og etisk refleksjon Pernille Næss, avd. HEV Etikk og moral Moral: Personlige (og felles) oppfatninger om hva som er rett og galt Etikk: Systematisk refleksjon over rett og galt System 1: Rask,

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Petroleumsforskning og forskningsetikk

Petroleumsforskning og forskningsetikk Petroleumsforskning og forskningsetikk Forskningsetisk forum 18. september 2014 www.etikkom.no Bakgrunn: Saksgrunnlag: Redegjørelser fra samtlige universiteter, Statoil, Kunnskapsdepartementet og Olje-

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23. mai 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens

Detaljer

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Galina Gaivoronskaia*, info@futuresfood.no Ellinor Helge, ellinor.helge@getmail.no Norwegian foraged food, Craterellus tubaeformis(chanterelle), collected

Detaljer

Nordområdene. Strategiske hovedgrep. Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008

Nordområdene. Strategiske hovedgrep. Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008 Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008 Nordområdene Strategiske hovedgrep v/johan P. Barlindhaug Styreformann North Energy AS Foredraget Hvordan komme oss: Fra:

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Unik og ettertraktet Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004 Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Agenda Mytenes makt Hva er organisasjonsidentitet? Hvordan måle identitetsstyrke? Hvilke

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester KS oppstartkonferanse for pulje 4 Gardermoen, 1. og 2. juni 2010 Tom Eide og Einar Aadland Diakonhjemmet

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige

Detaljer

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Vår ref.: Deres Ref.: 501334-002 gbl Dato: 05.06.2009

Vår ref.: Deres Ref.: 501334-002 gbl Dato: 05.06.2009 Til: Grunde Bruland Wikborg, Rein & Co Postboks 1233 Sentrum 5811 Bergen Kopi til: - Universitetet i Bergen, v/kari Tove Elvbakken & Hilde Hvitsten Bretvin, Universitetsdirektørens kontor, Postboks 7800,

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Dreiebok for elevsamling (ungdomsskoletrinnet) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 3 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Blue Planet AS Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av organisasjoner med felles interesse for oppdrettsindustrien

Detaljer

Etiske. Retningslinjer. For. Ledere

Etiske. Retningslinjer. For. Ledere Etiske Retningslinjer For Ledere Side 1 av 7 Oppgave 1....3 Etiskedilemma...3 Eksempler....3 Forholdmellomvirksomhetogsamfunn:...3 Andredilemmakanknyttestilfølgendemomentliste:...3 Oppgave 2....3 Oppgave

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

LYNGEN KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER

LYNGEN KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER LYNGEN KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER VEDTATT AV LYNGEN KOMMUNESTYRE I SAK 60/13 I MØTE 16.12.13 I tillegg til tidligere vedtatte etiske retningslinjer, avløser dette dokumentet «Reglement for registrering

Detaljer

Etikk og omsorgsteknologi

Etikk og omsorgsteknologi Etikk er en praktisk disiplin. Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Hvordan skape forpliktelse mot våre bør (G. Fløystad) Etikkens kjerne er urettferdigheten og krenkelsene Etikk

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO

Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO Absurd problemstilling? Forskeren skal alltid være objektiv Forskningen skal alltid være verdinøytral MEN, er den det? Og

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Tyatira Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer